BJØRG VIK. Søndag ettermiddag. idsalesorderline=-1 eva nordbye, smedstuvn.2, 2030 Nannestad,

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "BJØRG VIK. Søndag ettermiddag. idsalesorderline=-1 eva nordbye, smedstuvn.2, 2030 Nannestad, bibliotekar@nannestad.vgs."

Transkript

1 BJØRG VIK Søndag ettermiddag

2 J. W. Cappelens Forlag a.s 1963 Utgitt i CUB-serien første gang 1991 Denne utgave 2003 Omslagsdesign: Ingeborg Ousland Omslagsillustrasjon: Johanne Marie Hansen-Krone ISBN Det må ikke kopieres fra denne bok i strid med åndsverkloven eller avtaler om kopiering inngått med KOPINOR, Interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Kopiering i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning,og kan straffes med bøter eller fengsel.

3

4 Til Hans Jørgen

5 En lei historie En riktig lei historie var det. Sørgelig. Men det kunne ikke nektes at den hadde sine underholdende sider. Ikke så å forstå at den var videre morsom, men en viss spenning, et stenk av drama, eller av tragedie ville hun nærmest kalle det. Så ble de grepet også, venninnene, når hun fortalte. Særlig var slutten sørgelig. Og det var såvisst ikke noe skuespilleri med det fru Eliassen tørket vekk fra øyekroken, det var ekte nok. Det begynte altså med at hun kom og ville leie den hybelen, det pene pikeværelset innenfor kjøkkenet, det som ble ledig etter at Berge var ferdig på lærerskolen og fikk stilling og hybel annetsteds. Visst var det nok av dem som svarte på avertissementet, men denne frøken Vogt hun kom formelig stupende opp trappen, straks de hadde snakket sammen i telefonen, det var liksom så fryktelig om å gjøre for henne. Det kunne saktens være hyggelig med en dame i huset igjen, mer selskap for en enslig frue enn disse studerende mannfolkene. Hun hadde jo Mathiesen fra før, farmasøyten, på spisestuen.

6 Og noe var det ved denne piken, noe som fengslet. Skremt og famlende liksom, enda hun var en både pen og flott pike. Noe fugleaktig var det, med de store mørke øynene i det bleke smale ansiktet, skjelte litt gjorde øynene også, men det var visst bare pent. Enkelt kledd, støvfrakk, flate sko og tørkle om hodet. Men en flott pike var hun. Og Johanne Vogt het hun. Ikke noe å si på det. Slikt et støtt og godt navn dette Johanne. Og ikke noe å si på resten heller. Men så var det dette at hun hadde hjemmet sitt i samme byen. Bare det burde gjort henne betenkt. En ung dame med hjemmet sitt så å si rundt hjørnet, og så leie seg inn på et fremmed pikeværelse? Ett eller annet om selvstendighet var det hun hadde sagt. Det er så om å gjøre for meg, sa hun. Vær så snill, sa hun og satte de skrå svarte slukene sine langt inn i fru Eliassen. Er dere blitt uvenner hjemme da, ville fru Eliassen vite. Nei, ikke uvenner, svarte hun og smilte et nydelig lite smil, nei slett ikke uvenner. Og mer fikk hun ikke vite om det. Jaja, så fikk hun hybelen. I begynnelsen gikk det svært godt. Da hadde hun ennå kontorposten sin, og var forlovet på et vis. Ikke med skikkelig glatt ring riktignok, men han sa da alltid «min forlovede frøken Vogt», denne Gregersen.

7 Slik en pen og kjekk ung mann, velkledd og høflig. Aldri ble han over natten heller, slik disse andre kunne finne på. Han var alltid ute av huset før klokken tolv, sant å si gikk han på minuttet seks på. Så var det vel en trikk han skulle ha. Det foregikk saktens sitt i de timene òg, men det gikk da pent og stille for seg, han viste sømmelighet, unge Gregersen. Tok hensyn til andre i huset, tok vare på pikens rykte, gjorde han. Og denslags bør man sette pris på. Hun spiste middagen ute, ellers stelte hun som best det lot seg gjøre på pikeværelset. Og kjøkkenet fikk hun bruke som hun ville. Men det var mest en kanne te hun traktet, eller et speilegg nå og da. Men du verden så hyggelig hun gjorde det på pikeværelset, det hadde aldri vært så pent der. Så hadde jo fru Eliassen helst holdt seg til mannlige losjerende, man kan si hva man vil, men det må kvinnehender til for å skape den lunheten, den nette gode trivselen, til å sette sjarmen på et rom. Få ting hadde hun med seg, men enkle pene saker. Og slike farger hun stelte i stand der inne. De grønnstripete gardinene og det rare tomatfargede divanteppet og de røde filleryene på gulvet, og bittesmå blåtøysduker og småputer slengt som glade fargeklatter omkring - et syn var det. Og alltid avskårne blomster i vasen på det lave boridsalesorderline=-1 eva nordbye, smedstuvn.2, 2030 Nannestad,

8 det. Jo, hun kunne sine ting, hun kunne sine små kvinneligheter, frøken Vogt. Hun festet visittkortet med tegnestift på døren, det var nå sikkert fra konfirmasjonen. Det stod «Johanne Vogt» på den ene siden og «Tusen takk for oppmerksomheten» på den andre, og hun utførte den lille morsomhet å snu kortet når hun gikk ut. Siden mistet hun denne sansen for morsomheter, for hun snudde ikke kortet lenger. Men da var så meget blitt anderledes. I den tiden hun hadde Gregersen, gikk alt bra. Enten var hun ute med ham om kveldene, på kino og teater eller hva det nå var, og det endte gjerne med en avskjedsstund på pikeværelset med en kopp te. Så gikk han. Seks minutter på tolv. Det slo aldri feil. Eller de var på pikeværelset hele kvelden, radioen stod på derinne - noe den aldri gjorde ellers - det ble lite og ingenting å høre av det som ble sagt. Men høyrøstet eller bråkete var de aldri. Hun var gjerne ute på kjøkkenet og smurte litt ostemat til teen de kveldene, og det falt seg slik at fru Eliassen også var på kjøkkenet, kjære, det var nå tross alt hennes kjøkken. Og hun virket liksom så blek og oppspilt, frøken Vogt, riktig glad var hun i hvert fall ikke.

9 Noen kvelder var hun alene. Da satt hun i tusmørket og stirret ut i tomme luften, ganske urørlig. Fru Eliassen hadde banket på hos henne en slik kveld, og da ingen svarte, åpnet hun døren. Der satt hun. Urørlig. Nesten nifst var det. Hun tente et stearinlys og snakket med fru Eliassen, men da hun gikk igjen, gjorde ikke frøkenen det minste tegn til å foreta seg noe ordentligere enn bare å sitte slik. En merkelig pike var hun. Etter noen måneder kom ikke Gregersen lenger. Fru Eliassen kunne ikke riktig huske siste gangen han var der, det måtte ha vært en kveld som andre, noe oppgjør hadde i hvert fall ikke hun hørt. Han simpelthen sluttet med å komme. Og hun? På en måte ble hun litt livligere, muntrere, men det var noe nervøst med den munterheten, noe engstelig. Men det skulle ikke forundre henne, om det ikke nettopp var frøken Johanne selv som hadde bedt ham gå. Hun kunne nok være litt vanskelig av seg, og ganske merkelig som sagt. Nei, det ble ikke stort de snakket sammen, frøken Vogt og hun. Hun hadde så få ord, frøken Vogt. Få og avsluttende. Når hun svarte på noe, selv om det ikke var et ordentlig svar i det hele tatt, var det alltid endelig, det var ingenting å spørre videre om. Hun la en slags stillhet rundt seg, noe utilidsalesorderline=-1 eva nordbye, smedstuvn.2, 2030 Nannestad,

10 nærmelig. Og midt i denne stillheten kunne hun stå og stirre skakt ut i luften og tvinne de tynne hvite hendene. Så begynte hun å være hjemme om formiddagen. Om hun var syk? Neida, hun rumsterte friskt med morgenkaffen på kjøkkenet, og fortalte at hun hadde sluttet på kontoret. Ganske enkelt. Hun skulle ikke arbeide nå da? Nei, ikke med denslags, sa hun. Hun nevnte noe om å studere, noe om et lån. Men sannelig om hun så at det ble studert det aller minste. Jaja, det var heller ikke noe hun hadde med, husleien ble skikkelig betalt den. Hvor pengene kom fra fikk være frøkenens sak, stjålet dem hadde hun neppe. Hun gikk gjerne ut en tur om formiddagen, helst i strålende sol eller i ordentlig øsregn. Og det så aldeles ikke ut som om hun studerte det spor. Ikke veske, ikke så mye som en matpakke, barhodet og mysende ruslet hun bortover gaten og gjennom parken - så aldeles uten klokkeslett. Hun kunne bli borte noen timer, så kom hun ruslende igjen, smånynnet i trappen, og der stod hun med armene fulle av blomster og poser og pakker og melkeflasker. Kvister kom hun også med, og de hadde hun sikkert ikke kjøpt, men simpelthen vært i skogen og plukket. Jo, det var studereri!

11 Om kveldene forsvant hun. Pyntet kunne en ikke akkurat si at hun var, hun var mer pyntet og stilig i Gregersens tid. Men hun brukte denne parfymen sin, denne dempede dyre duften, den kostet nok en god husleie. Sent på natt kom hun hjem, rumsterte, snublet i ting før hun kom i seng, hva nå det skulle bety. Og sov gjorde hun til langt på formiddagen. Hun så slett ikke godt ut, blekere og tynnere i ansiktet, ikke stelte hun ordentlig med det store håret sitt lenger. Pjuskete så hun ut. Tøyet holdt hun heller ikke i skikkelig stand, hun som hadde vært så velstelt og pen. Og ikke hadde hun noen orden på rommet mer, det var lenge mellom hver gang hun lånte bøtte og langkost. En dag kom fru Vogt på besøk, Johannes mor. Pen tykkfallen dame, persianer, skinnveske, gråblå permanent, pent pudret. Kjekk dame. Hun snakket høyt og meget, det var ikke vanskelig å høre hva som ble sagt da. Hun skulle værsågod komme hjem igjen, Johanne, nå fikk det være nok med frihet og fikse idéer, slutte en god kontorpost og stifte gjeld på egenhånd og leve i sus og dus. Og ustanselig ble en Martin nevnt. Det var Martin Gregersen. At du kunne, Johanne, at du kunne være så hjerteløs, og så dum. Ja, han hadde vært hjemme hos dem og beklaget seg, mer enn én

12 gang, gikk rundt og sørget gjorde han, den kjekke gutten. Det var ikke stort Johanne sa, hun snakket alltid så lavt også, men noen enighet kom de ikke til. Fru Vogt smelte døren hardt etter seg og tørret øynene da hun gikk gjennom gangen. Etterpå fortsatte det som før. Fru Eliassen la merke til at nå var det ikke bare melkeflasker frøken Johanne bar hjem, det var også ølflasker. Jaja, det var hennes sak, og øl skulle være både sunt og nærende, og dertil godt å sove på. Men så begynte det. Spetakkelet. Drasset. Verst var det første gangen. Sent på kveld kom hun hjem, men langt fra alene. En hel skokk var de, seks-åtte stykker. Det ble hysjet og skrålt oppover trappen, og inn på pikeværelset bar det med hele hurven. Etter at de hadde tatt av seg skoene i gangen alle sammen og holdt et fryktelig leven mens de gjorde det. Fru Eliassen var aldri så lite lammet, var hun. Ellers ville hun naturligvis ha foretatt seg noe straks og med en gang. For denslags kunne virkelig ikke passere. Men festen var i gang med det samme der inne, dansemusikk, subbing over gulvet, latter og stemmer, og ganske riktig klirr i flasker og glass. Etter en stund roet de seg noe, men de var jo der alle sammen, på det lille rommet. En eller annen hadidsalesorderline=-1 eva nordbye, smedstuvn.2, 2030 Nannestad,

13 de gitar med seg, det ble klimpret og sunget, etterhvert bare rolige litt sørgelige melodier, og til sist var det bare én som sang... det måtte være han med gitaren. En varm fin stemme, og det var virkelig noen nydelige, triste viser han kunne. Langt på natt tok endelig selskapet slutt, det gikk heller ikke lydløst for seg, særlig ikke dette med skoene ute i gangen. En av pikene hvinte og lo ned hele trappen, da fru Eliassen så dem nede på gaten, så hun piken på tynne legger i store tunge herresko, og en av herrene styltet avsted med halve føttene i små høyhælte damesko. Komisk var det kanskje, men sånt leven da. Hun tenkte med angst på sin andre losjerende, farmasøyten, du godeste, hva ville han si? En utmerket leieboer forsåvidt, rolig og pertentlig, men han hadde sine sider, Mathiesen òg. Jeg må be Dem frue, om ikke å rumstere så høylydt på kjøkkenet om aftenen, mitt anstrengende arbeid... hvorpå Mathiesen gjorde en trett bevegelse mot sitt tynne bebrillede hode. Og vennligst frue, ikke glem radiatoren når De tørker støv, jeg tåler ikke lukten av brent støv... Du godeste, hva ville Mathiesen si til dette. Men dette var ennå ikke alt. Ikke før hadde hun pustet lettet ut etter levenet i trappen, så hører hun - gitarklimp. Gitaren var der ennå. Og stemmen. Lavere nå, svært lav, fakidsalesorderline=-1 eva nordbye, smedstuvn.2, 2030 Nannestad,

14 tisk ikke til å høre hvis man ikke lyttet oppmerksomt... men herregud, han var der altså ennå. Og han ble, i flere timer. Han hadde tydeligvis natten for seg og ingen trikk å passe seks minutter på. Det var lys morgen da han gikk. Fru Eliassen hadde ikke hatt blund på øynene og så for sikkerhets skyld etter i vinduet. Jo, det var ham... uten gitar, men det var ham. Hun så ham idet han svingte rundt hjørnet, slik en merkelig bred og loslitt rygg. Noe lutende i skuldrene, avslappet, trygg, og fast og lett i skrittene. Det var noe så kjent, noe så godt ved det... enda hun aldri hadde sett mannen før. Fru Eliassen måtte sette seg ned et øyeblikk og trekke pusten dypt og rolig noen tak. Hun var så lei seg etterpå, frøken Johanne. Undskyldte «opptrinnet» som hun kalte det, hun tilbød seg endatil å flytte. Men fru Eliassen sa så vennlig og oppstrammende hun kunne at det bare ikke måtte gjenta seg. Kjære frøken Johanne, la hun enda til. Det var ikke hennes side å være sterk og hard. Men hun tenkte på den ryggen, da hun snakket oppstrammende, tenkte mer på den enn på kalaset. Ganske riktig, så var det Mathiesen da. Han stod blek og truende over henne samme ettermiddagen: Hva betyr dette,

15 fru Eliassen? Jeg trodde det var et anstendig hus jeg losjerte i, og med mitt anstrengende arbeid... Naturligvis, naturligvis, herr Mathiesen, det skal ikke gjenta seg, De må virkelig undskylde... Som om det var hun som hadde hatt kalas til lyse morgenen! Han skulle sannelig ikke være så kjekk på det, Mathiesen, i denne hybelnødens tid. Etter dette holdt frøkenen seg hjemme noen kvelder. Ganske alene. Det virket som om hun ventet på noen. Av og til kunne det høres svake klimp på gitaren, famlende uvante toner. Hun satt vel i tusmørke da, eller med stearinlyset sitt, og stirret ut i tomme luften. Og tok seg kanskje et glass øl i all enkelhet. Mat stelte hun i hvert fall ikke, det måtte være annet hun levde av. Så begynte hun å gå ut igjen om kveldene, og kom sent hjem, alene. En kveld hun var ute, kom det besøk til henne. Ryggen. Stemmen. Et rolig ansikt, og så den varme stemmen: Om frøken Vogt ikke var hjemme? Nei, dessverre. Nå så. Ja, det var en gitar. Han skulle gjerne hente den. Noe skjedde i fru Eliassen akkurat da. Hun var ikke i stand til å forklare det, men det var som om hun plutselig følte at den gitaren ikke måtte ut av huset, ikke uten gjennom frøken Vogts hender. Det ville være et slags tyveri ellers, falt

16 det henne inn. Selv om han sikkert eide gitaren, denne mannen. Dessverre, løy hun, jeg har ikke nøkkel til frøken Vogts rom. Nå så, sa han. Og gikk igjen, den samme uanfektede svingen rundt hjørnet. Hun var ikke så sen som vanlig den kvelden. Og hadde hun bare kommet litt tidligere, så hadde hun kommet tidsnok, tenkte fru Eliassen, og kjente at hun ønsket svært at frøken Vogt skulle vært hjemme til det besøket. Hun stakk hodet ut i kjøkkenet og fortalte om gjesten. Hun ble enda blekere, frøken Vogt, en mørk glans stod i øynene. Og... og De ga ham vel gitaren da? Nei, det hadde ikke fru Eliassen gjort. Jeg tenkte det fikk bli Deres sak, sa hun. Å... det rykket i den spinkle kroppen, hun tok et skritt frem, som om hun tenkte på å ta fru Eliassen i hånden eller noe i den retning, men ombestemte seg. Å... tusen takk, det var snilt av Dem... Hver eneste kveld satt hun hjemme etter det besøket. Da hadde man sannelig intet å klage på, for maken til lydløs leieboer. Fjorten dager senere, kom han tilbake. Han stod en stund med yttertøyet på, snakket med henne i døren, ville visst ikke inn. Men inn gikk han til slutt likevel, verre var det ikke.

17 Han var ikke som en viss herr Gregersen denne her, han brydde seg ikke med å sette radioen på for å skjerme samtale eller annet. Og det ble snakket lenge og meget. Fru Eliassen hadde aldri hørt frøken Johanne si så meget noen gang. Hva de snakket om? Jovisst er det lydt i slike gamle leiligheter, men en kan da ikke høre alt heller. Men det var en masse rart snakk om musikk og kunst og denslags, høyttravende og vanskelig. Og om andre ting som var enda vanskeligere å begripe, det var liksom så utflytende og ubestemt... det var ansvar og frihet og plikt og moral... og litt sørgelig måtte det visst også være, for det hørtes tydelig at frøken Johanne gråt. Og det hadde hun aldri gjort før, aldri her. Riktig sårt og pent gråt hun, men det gikk da over, og endte med nydelige klimp fra gitaren, og etterpå var det ganske stille alt sammen. Og han gikk ikke. Det ble både morgen og formiddag, og han gikk aldeles ikke. Endelig viste frøken Johanne seg på kjøkkenet, hun kokte kaffe og stelte ganske uforstyrret frokost til to på et brett. Og det mens hun, fru Eliassen, stod og så på. Det var virkelig ganske freidig. Enda hun var ikke slik heller. Hun tenkte vel ikke over det på den måten, fant kanskje ikke noe påfallende i det. Ja, det livet hun hadde ført

18 den siste tiden satte sine spor. Hun svinset omkring på kjøkkenet, med et slags smil i hele ansiktet og nesten som med noe lysende i blekheten. Ikke tvinnet hun fingre heller, men iblant strøk hun hånden gjennom håret og var svært vakker og tankefull. Utpå formiddagen gikk de sammen, hun lo og småsnakket og hadde aldri sett så glad og pen ut. Hun hadde enda laget en lang flette av det svarte håret og snodd den over skulderen og der dasket den så muntert nedover brystet på henne. Og hånd i hånd gikk de, akkurat som barn så de ut. Enda det var svært skammelig det hele, gledet det fru Eliassen å se frøkenen så glad. Den stakkars pene piken. Han kom tilbake senere også, flere ganger. Og aldri eide han forstand på å gå i anstendig tid. Det var lyse morgenen og vel så det, før han svingte rolig og uavvendelig om hjørnet. Men en kveld var siste kvelden. Det var ikke til å misforstå. For maken til snakk og gråt en lang kveld igjennom. Det var hverken pent eller godt med den gråten hennes da, riktig hjerteskjærende var det. Langt om lenge stilnet det, så gikk han, og så ble det ganske uhyggelig stille der inne. Men midt på natten var det, og fru Eliassen kunne ikke godt

19 banke på. Ikke fikk hun blund på øynene, tenkte bare på det stakkars pikebarnet. Tidlig neste morgen var hun oppe, frøken Johanne, slokket og tom i ansiktet, med dype ringer under øynene. Og tidlig gikk hun ut, uten mat eller noe. Borte ble hun i timevis, hele dagen, og kvelden med. Da hun omsider kom, var hun alene, rumsterte og snakket der inne, og så ble det stille igjen. Nei, hun så ikke godt ut. Sykelig blek og riktig tufsete. Og magrere ble hun for hver dag. Fru Eliassen ba henne enda til middag flere ganger, men nei takk, hun hadde spist, ellers tusen takk. Aldri kom hun hjem med disse bugnende posene med matvarer lenger, det var høyden et brød under armen og en pakke margarin, ja, også ølflaskene da. Det tok seg ikke godt ut, nei så sannelig om det gjorde. Og slik som det så ut på rommet hennes. Støvdottene kravlet som dyr omkring, vindusruten var neppe til å se gjennom, og på møblene lå støvet i grått belegg. Fru Eliassen ville gjerne tilbydd seg, men våget ikke. Det var noe annet her, noe vanskeligere og sørgeligere enn alminnelig sjuskeri. Snart måtte vel noe hende, noe godt og gledelig som kunne snu opp ned på frøken Johanne igjen.

20 Jovisst, det begynte å hende ting. Men gode og gledelige kunne man neppe kalle dem. Stadig var hun ute om kveldene, og bare sjelden kom hun alene tilbake. Besøket varte til ut i de små timer, det ble drukket og snakket der inne. Ikke så å forstå at det var slike voldsomme kalaser, det var vel bare et par stykker av dem. Men her foregikk ting, og det i et anstendig hus. Hadde det bare vært den samme kavaleren, så kunne man til en viss grad undskyldt piken. Men neida, de varierte så å si fra kveld til annen. Forferdelig var det, å se hvordan den pene piken gikk i hundene der inne. Så lå hun og sov da, hele formiddagen, var så vidt en snartur etter brødet og margarinpakken, og så satt hun der til det ble kveld. Og det samme om igjen. Mathiesen på spisestuen ble ganske uutholdelig etterhvert, de kunne ikke møtes i leiligheten uten at han beklaget seg. Og fru Eliassen lovet å ta affære, joda, nå skulle det settes en stopper for trafikken... Men hun fikk det aldri til når hun møtte det bleke ansiktet og de mørke øynene som stirret både forbi henne og rett gjennom henne. Det stemte ikke dette, denne uhumskheten om natten med dette pene triste ansiktet. Men naturligvis, hun måtte foreta seg noe snart, om ikke annet så for Mathiesens skyld. Hadde hun nå enda undskyldt seg litt, frøidsalesorderline=-1 eva nordbye, smedstuvn.2, 2030 Nannestad,

21 ken Vogt, men hun var liksom blitt så likegyldig, og meget fjernere enn før, gikk omkring som en skygge. Det var den kvelden hun kom så merkelig tidlig hjem. Fru Eliassen ante straks uråd. Hun var kommet alene også. Men ingenting skjedde. Ikke straks. Det var bare stille, så hadde hun vel lagt seg. Men utpå natten våknet fru Eliassen av noen lyder derinne fra, klynking, stønn. Hun ble liggende en stund for å bli sikker, det var ikke tvil, frøken Johanne lå der inne og var syk. Det var liksom ikke gråt, men slike vonde klynk. Dermed var ikke fru Eliassen sen om å slenge på seg morgenkjolen og lukke seg inn på pikeværelset. Der lå hun, syk og elendig, og blødde så forskrekkelig. Du gode all verden. Fru Eliassen til telefonen og ringte legevakten, og tilbake til pikebarnet igjen. Der prøvde hun å trøste etter fattig evne, så så, dette går nok bra skal De se, frøken Johanne, ligg bare rolig nå, så kommer ambulansen... Men det hjalp ikke, det var som om hun ikke tålte noen gode ord, hun skar i å gråte så fortvilet, så trøstesløst. Og da ambulansen kom, og de la henne på båren, løftet hun såvidt på hodet og stirret nedover seg, og gråt igjen. Jeg ville så gjerne hatt det, gråt

22 hun, jeg ville så gjerne... ikke det engang fikk jeg beholde... Og så ble det borte i gråt og tårer alt sammen. Det var det. Og siden så ikke hun frøken Johanne. Men hun kom seg visst, en slektning av henne var oppom og betalte den siste husleien og sa opp hybelen. Samme ettermiddagen kom han tilbake, i følge med en annen ung mann som fru Eliassen vel skulle dra kjensel på, Gregersen. Martin Gregersen. Og de tok med seg sakene hennes. Joda, fortalte slektningen, det stod bra til med frøken Vogt, hun var vel hjemme fra sykehuset, det vil si hun var på landet og rekreerte, og så skulle hun hjem etterpå, ja, hjem, la han til med vekt på, og sendte fru Eliassen et blikk som hun slett ikke likte. Et kaldt og hårdt blikk var det. Ja, det var altså det. En riktig lei historie som sagt, sørgelig. Også det pene pikebarnet. Og fru Eliassen kunne slett ikke være enig med venninnene sine i at det tross alt endte ganske bra. Hun syntes slutten var noe av det vondeste ved det hele, men det kunne hun ikke forklare nærmere. Ennå husket hun tanken som slo ned i henne da denne Gregersen og slektningen hentet sakene. Hyener, sa det i henne, hvor hun nå i all verden hadde det ifra. Et mørkt og stygt innfall var det, og hun stod og tenkte det flere ganger.

23 Men det våget hun ikke fortelle.

24 Når en pike sier ja Hun hadde vasket håret og satt på den treslitte kjøkkentrappen på baksiden av hotellet og gned håret tørt i den lunkne kveldssolen. De våte tjafsene ble stående som en svær mørk buske om hodet, hun slengte håndkleet vekk og strakte seg på trappen, lukket øynene, la ansiktet mot solen. Det var ganske fint. Å sitte sånn. Nybadet og såpeskurt, saltvann og solbadolje vasket vekk, hun snuste i huden på armen, bare ren kald lukt av såpe. Hun glippet med øynene, glippet mot de smale anklene og føttene i åpne sandaler, senete og brune i huden med lyse striper etter sandalremmene. Hun hadde det deilig. Tomt og fredelig, bare med den lille uroen av gode drømmerier. Jakop. En brå lengsel nappet i henne. Ikke etter ham, men etter noe av det de hadde sammen. Holde hånden hans, kjenne seg liten og passet på, og samtidig kjenne seg tatt i bruk, gitt en betydning. Kysse ham, kysse noen. Gud, som hun lengtet etter det.

25 Det gikk i kjøkkendøren, noen kom ut på trappen. Hun ble sittende med ansiktet lukket i solstrålene. - Hei, sa en stemme. - Hei, sa hun uten å røre på seg. Noen satte seg ved siden av henne på trappen. - Ny frisyre i aften? - Mm. Hun knep øynene fast igjen, hun ville heller sittet alene. Noen forholdt seg taus. Noen. Andreas. På hotellet i samme ærend som henne selv, sommerjobb. Nærværet var ikke påtrengende, men han satt der jo. Brunlugget, blåøyd, alminnelig. Alminneligheten selv. Og røkte nonchalant på en sigarett han ikke inhalerte, han fikk røken i øynene også, hun visste det uten å se det. Et typisk eksempel, strøk det sakte gjennom henne, et typisk eksempel på en som aldri kan bli min elsker. Hun satt uovervinnelig, med vått hår nedover ryggen, med lange brune legger og smale føtter i sandalene, forskanset i gode drømmer, uovervinnelig. --- En annen kveld.

26 Sen august og plutselige høstgufs, og likevel en sommerkveld. Det var ikke kaldere enn at hun kunne gå i skjørt og tynn genser, men det blåste og vinden glattet klærne om henne, og det var deilig å gå sånn med vinden mot kroppen. Det ga en følelse av å opptre, av å ta seg ut på en fin primitiv måte. Hun gikk sammen med Andreas. Det var siste kvelden hans, hun kunne være litt hyggelig mot ham. Han hadde slengt en blå genser over skulderen, hun hadde ikke sett den genseren før, eller kanskje ikke lagt merke til den. Han gikk med hendene i bukselommen, sparket smått etter skjell og stener. - Du er forelsket i deg selv, sa han. - Jaså? Hun kikket på ham, han var opptatt av stenene. - Kanskje, la hun til. - Temmelig sikkert, sa han. - Jeg ser det på deg, jeg har sett mange av samme sort. - Så er det vel fordi jeg ikke har noen andre å være forelsket i. Hun smilte for seg selv. - Slike som er forelsket i seg selv, blir det ikke i andre, sa han, og han smilte ikke.

27 Musikken nådde dem fra danseplassen, den kom i kast med vinden, bruddstykker av en slager som ble slynget ned til dem. Forelsket i meg selv? Jeg har det godt med meg selv, er det også galt? De nærmet seg danseplassen. Kulørte lyspærer og halvvisne bjerkebusker rammet inn gulvet, på den lille scenen hadde en trio skubbet seg sammen. Det var mange på dansegulvet, mest unge, yngre enn dem. De ble stående og se på. Det ble svinget og tråkket, på turnsko og på høyhælte sko, piker i langbukser og piker i blafrende skjørter og gutter i dongery med innbitt likegyldighet i ansiktet. De stod og så på, og delte en slags forakt sammen for det de så. Dette hadde de aldri tilhørt, aldri på denne måten. De sa ingenting. Musikken skiftet fra den hamrende, oppstykkede rytmen til en blues, tung og seig. Mange av parene gikk fra gulvet, klumpet seg rundt det. De som ble tilbake klynget seg til hverandre, og beveget seg sakte som søvngjengere i den seige rytmen.

28 Et av parene gled tett forbi. De var svært unge, piken danset med lukkede øyne og ved munnen hadde hun et litt stramt uttrykk, som om hun prøvde å la være å smile, prøvde å ikke vise hvor godt hun hadde det. Hun kjente en plutselig misunnelse da hun så det. Piken er forelsket, tenkte hun, og vi står her, så kloke, så trygge og tomme utenfor. - Har du lyst til å danse, sa han, - jeg er ikke særlig flink. Hun nikket, glad fordi han hadde følt ønsket hennes. De danset, hun la ikke særlig merke til hvordan, hun merket bare at hun danset. Han var ingen, var noen, en levende kropp i rytme med hennes egen. Det var godt. Musikken snudde igjen til en hard og hakkende rytme, da danset han dårlig og det irriterte henne. Hun ville foreslå at de ventet litt, men da så hun ham. Så hvordan ansiktet knyttet seg i konsentrasjon, hvordan han slet med takten. Det gikk sårt og dulmt gjennom henne, som en slags kvalme. Det var som å måtte ta imot noe en ikke liker, man blir bare lei seg på den andres vegne. Hun brød seg slett ikke om hvordan han danset, de kunne bare ledd av det. Men her danset han med bittert, rasende alvor, hun kjente at det gjoridsalesorderline=-1 eva nordbye, smedstuvn.2, 2030 Nannestad,

29 de henne snill mot ham. Hun tok øynene til seg, hjalp ham i den forvridde rytmen så godt hun kunne. De smilte av dem, noen av de unge rytmebegavelsene som hang rundt dansegulvet. Hun følte seg sammen med ham, sammen om et lite nederlag. Siden gikk de nedover mot stranden. Først da de var et godt stykke fra dansegulvet, oppdaget hun at han ennå holdt hånden hennes. Det var selvfølgelig. Og det var underlig, tenkte hun overrasket. Hun ble forlegen, for første gang sammen med ham, og fant ingen alminnelige ord, ble gående med ham i en taushet som liksom ble tausere og tausere. Hun kjente seg andpusten, og måtte svelge stadig. Hånden var god å holde i, forunderlig bløt i huden, lesehender. Vannet krafset mørkt mot strandkanten, luften slo salt og kjølig om dem. Det var den første kalde kvelden, og den smakte godt etter de lange solhvite dagene. Det var ikke kulde til å fryse i, bare til å svales i. De fant et stykke tørr gressbakke, bak dem raslet vinden i lave tettvokste kratt. Et lunt sted, som et lite sommerkveldens skjød. Hadde hun ikke gått med ham fordi han var en hvemsomhelst? For å fordrive en kveld med å se på andre. Nå var de alene, og hun kjente en forvirret glede ved det. De satt

30 der, og hadde fremdeles ingenting å si hverandre. Tausheten vokste, fylte seg med et innhold, hun visste ikke hva. Men visste det kunne tømmes på et øyeblikk, hvis noen av de gale ordene ble sagt. Og alle ord var plutselig ubrukelige, ødeleggende. Tausheten kunne splintres på sekunder hvis hun sa en eller annen alminnelighet, være hverdagslig i stemmen, late som hun ingenting hadde merket. Men hun ville ikke ødelegge det, hun satt fylt av en sitrende lattermild nysgjerrighet, og kanskje noe mer, kanskje en forventning. Hun hadde hele tiden vært ham overlegen, kunne fått ham om hun ville. Tvers gjennom den energiske likegyldigheten han hadde spilt på hele sommeren, hadde hun visst det. Men hun hadde ikke behøvd å spille sin likegyldighet, den hadde vært ekte nok. Så skulle hun sitte her nå, hjelpeløs i en dum taushet? Hun burde da være mer seiersikker enn noen gang. Hun kunne gjøre alt på en hvilken som helst måte, og hun ville få ham. Hun satt og lekte nervøst med mulighetene, hun kunne ta hånden hans, sånn plutselig, uten å si noe. Eller hun kunne bare si navnet hans. Eller hun kunne slenge ham noen muntre skjellsord i ansiktet, gjøre det lett for ham. Hun kunne også si noe nennsomt og pent om natten og sjøen.

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

LiMBO (28.11.2015) Iver Jensen og Hanna Suni Johansen. (+47) 900 46 367 iver.gunvald@gmail.com www.iverjensen.com

LiMBO (28.11.2015) Iver Jensen og Hanna Suni Johansen. (+47) 900 46 367 iver.gunvald@gmail.com www.iverjensen.com LiMBO (28.11.2015) Av Iver Jensen og Hanna Suni Johansen (+47) 900 46 367 iver.gunvald@gmail.com www.iverjensen.com 1. INT. PASIENTROM, PSYKIATRISK SYKEHUS KVELD (23) står og ser ut av vinduet. I vinduet

Detaljer

Det er her jeg skal være

Det er her jeg skal være Hilde Hylleskaar Det er her jeg skal være Gyldendal 1 Jeg kaster et blikk tvers over rommet mot det store speilet, og ser at jeg ser utrolig glad ut. Jeg holder et champagneglass i hånden. Det bruser og

Detaljer

Liv Mossige. Tyskland

Liv Mossige. Tyskland Liv Mossige Tyskland Ha langmodighet, o Herre, Med oss arme syndens børn! Gi oss tid og far med tål Før du tender vredens bål, Og når hele verden brenner, Rekk imot oss begge hender! (Salme 647, Landstad,

Detaljer

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem.

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem. Int, kjøkken, morgen Vi ser et bilde av et kjøkken. Det står en kaffekopp på bordet. Ved siden av den er en tallerken med en brødskive med brunost. Vi hører en svak tikkelyd som fyller stillheten i rommet.

Detaljer

Jørgen Brekke. kabinett. Kriminalroman

Jørgen Brekke. kabinett. Kriminalroman Jørgen Brekke Doktor Fredrikis kabinett Kriminalroman Til mamma, for det aller meste Djevelen ynder å skjule seg. Første dag 1 Sluttet det her? Det føltes som om det lille, bedervede hjertet hennes slo

Detaljer

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman Du glemmer ikke, men noe klangløst tar bolig i deg. Roland Barthes Jeg ville kaste nøklene om jeg kunne, men jeg kommer alltid tilbake til de låste dørene for å åpne rom etter

Detaljer

Kim Hiorthøy Du kan ikke svikte din beste venn og bli god til å synge samtidig Tekster og Tegninger. Forlaget Oktober

Kim Hiorthøy Du kan ikke svikte din beste venn og bli god til å synge samtidig Tekster og Tegninger. Forlaget Oktober Kim Hiorthøy Du kan ikke svikte din beste venn og bli god til å synge samtidig Tekster og Tegninger Forlaget Oktober En morgen, rett etter frokost, ringte det på. Jeg gikk mot døren for å åpne, men så

Detaljer

Lynne og Anja. Oddvar Godø Elgvin. Telefon: 99637736/37035023 Email: oddvar@elgvin.org

Lynne og Anja. Oddvar Godø Elgvin. Telefon: 99637736/37035023 Email: oddvar@elgvin.org Lynne og Anja Av Oddvar Godø Elgvin Telefon: 99637736/37035023 Email: oddvar@elgvin.org FADE IN EXT, KIRKEGÅRD, MOREN TIL SIN BEGRAVELSE (21), med blondt hår, lite sminke, rundt ansikt og sliten - er tilskuer

Detaljer

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson Kristina Ohlsson Glassbarna Oversatt av Elisabeth Bjørnson Om forfatteren: Kristina Ohlsson (f. 1979) omtales som Sveriges nye barnebokforfatter, og sammenliknes med Maria Gripe. Glassbarna er hennes første

Detaljer

BLUE ROOM SCENE 3. STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. ANTON Hva gjør du?

BLUE ROOM SCENE 3. STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. ANTON Hva gjør du? BLUE ROOM SCENE 3 STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. Hva gjør du? Skriver brev. Ok. Til hvem? Til en mann jeg møtte på dansen/

Detaljer

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA THE PRIDE av Alexi Kaye Campbell Scene for mann og kvinne Manus ligger på NSKI sine sider. 1958 I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag.

Detaljer

VETERANEN. Alexander J. L. Olafsen. Kjellbergveien 16 3213 Sandefjord alexander_olafsen@live.no 406 01 138

VETERANEN. Alexander J. L. Olafsen. Kjellbergveien 16 3213 Sandefjord alexander_olafsen@live.no 406 01 138 VETERANEN By Alexander J. L. Olafsen Copyright (C) 2014 Alexander J. L. Olafsen Kjellbergveien 16 3213 Sandefjord alexander_olafsen@live.no 406 01 138 1 INT. I STUA - DAG (SKUDD AVFYRES) I en stor hvit

Detaljer

Thomas Enger. Den onde arven. Gyldendal

Thomas Enger. Den onde arven. Gyldendal Thomas Enger Den onde arven Gyldendal Til verdens beste barn Prolog I dag fant jeg ut at jeg er død. Det kom som et sjokk på meg, selv om jeg visste at det kunne skje etter så mange år. Min egen dødsannonse.

Detaljer

Anan Singh og Natalie Normann LOFTET

Anan Singh og Natalie Normann LOFTET Anan Singh og Natalie Normann LOFTET Om forfatterne: Natalie Normann og Anan Singh har skrevet flere krimbøker sammen. En faktahest om å skrive historier (2007) var deres første bok for barn og unge og

Detaljer

Tiger i hagen. Fortellinger

Tiger i hagen. Fortellinger ARI BEHN Tiger i hagen Fortellinger Til Nina Ryland, bokhandler i Oslo To godstog møtes Du har ikke noe hjerte Hun bærer det i kofferten Hva er det som sies? Hva er det som ikke sies? Hun tar av seg jakken

Detaljer

Vibeke Tandberg. Tempelhof. Roman FORLAGET OKTOBER 2014

Vibeke Tandberg. Tempelhof. Roman FORLAGET OKTOBER 2014 Vibeke Tandberg Tempelhof Roman FORLAGET OKTOBER 2014 Jeg ligger på ryggen i gresset. Det er sol. Jeg ligger under et tre. Jeg kjenner gresset mot armene og kinnene og jeg kjenner enkelte gresstrå mot

Detaljer

Livet er herlig. Oversatt av Bodil Engen

Livet er herlig. Oversatt av Bodil Engen GUUS KUIJER Livet er herlig Oversatt av Bodil Engen FØRSTE KAPITTEL om krukka i vinduskarmen og hvorfor det gror hår overalt på menn Caro sier at hun har en dagbok hjemme som hun skriver alle hemmelighetene

Detaljer

Bjørn Ingvaldsen. Far din

Bjørn Ingvaldsen. Far din Bjørn Ingvaldsen Far din Far din, sa han. Det sto en svart bil i veien. En helt vanlig bil. Stasjonsvogn. Men den sto midt i veien og sperret all trafikk. Jeg var på vei hjem fra skolen, var sein, hadde

Detaljer

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål!

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål! Jesus som tolvåring i tempelet Lukas 2, 41-52 Alternativ 1: Rollespill/ dramatisering Sted: Nasaret (plakat) og Jerusalem (plakat) Roller: Forteller/ leder Jesus Josef Maria Familie Venner Lærer FORTELLER:

Detaljer

Birger Emanuelsen. For riket er ditt. Fortellinger

Birger Emanuelsen. For riket er ditt. Fortellinger Birger Emanuelsen For riket er ditt Fortellinger Til Karoline I Kjenna på Tromøy gjemmer Nøkken seg. Jeg vet det, for jeg har sett ham. Han er vanskapt og heslig, men felespillet hans er vakkert. Og når

Detaljer

Kristin Ribe Natt, regn

Kristin Ribe Natt, regn Kristin Ribe Natt, regn Elektronisk utgave Forlaget Oktober AS 2012 Første gang utgitt i 2012 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1049-8 Observer din bevissthet

Detaljer

KAPITTEL 1. Mannen på stranden

KAPITTEL 1. Mannen på stranden KAPITTEL 1 Mannen på stranden Cecilia Gaathe hadde aldri sett et dødt menneske. Ikke før nå. De hadde ikke villet la henne se moren da hun døde i fjor. Det var Gamle-Tim som hadde funnet henne i fjæresteinene

Detaljer

MOR. Abdulgafur Dogu. 01.07.2010 Abdulgafur Dogu Mesopotamia Film Tlf: 46236611

MOR. Abdulgafur Dogu. 01.07.2010 Abdulgafur Dogu Mesopotamia Film Tlf: 46236611 MOR Av Abdulgafur Dogu 01.07.2010 Abdulgafur Dogu Mesopotamia Film Tlf: 46236611 1 INT. KJØKKEN/STUA. MORGEN Vi er utenfor huset, gjennom stua vinduet går vi inn. Det er en stue med noen bilder på veggen.

Detaljer

MOR. Abdulgafur Dogu. 01.07.2010 Abdulgafur Dogu Mesopotamia Film Tlf: 46236611

MOR. Abdulgafur Dogu. 01.07.2010 Abdulgafur Dogu Mesopotamia Film Tlf: 46236611 MOR Av Abdulgafur Dogu 01.07.2010 Abdulgafur Dogu Mesopotamia Film Tlf: 46236611 1 INT. KJØKKEN/STUA. DAG Det er en sørgelig betonet stue med noen bilder på veggen. Veggene er nøytrale i fargen, og ellers

Detaljer

Jepp. Han er kald, han her. Rett ut armene hans. Hallo! Er du der? Ja. Sorry. Jeg ble bare Pass på hodet. Har du tak i armen? Ja. Og så beina.

Jepp. Han er kald, han her. Rett ut armene hans. Hallo! Er du der? Ja. Sorry. Jeg ble bare Pass på hodet. Har du tak i armen? Ja. Og så beina. Puls? Nei. Pupiller? Nei Hvordan ser de ut? Jeg vet ikke. Svarte. Er de fiksa? Fiksa? Fiksert. Tømt. Døde. Få se. Jepp. Han er kald, han her. Rett ut armene hans. Hallo! Er du der? Ja. Sorry. Jeg ble bare

Detaljer

Karin Haugane. Oder til Fenn. Sonetter

Karin Haugane. Oder til Fenn. Sonetter Karin Haugane Oder til Fenn Sonetter 1 Slik rosen klamrer seg til tornekvisten Når snøen daler og fyller bladene Roper jeg blindt: Å gå ikke ifra meg Gyng til kvisten står naken og avblåst Synger deg inn,

Detaljer

Hennes ukjente historie

Hennes ukjente historie Hennes ukjente historie 19. oktober 1957 Der sto den. Den lille, svarte, rosemalte boksen. De rosa håndmalte rosene strakk seg over lokket, og dekket hele overflaten. Og i midten av den ene rosen foran,

Detaljer

Med litt redigering av dette utdraget, kan man gjennomføre en utrolig morsom arbeidsscene.

Med litt redigering av dette utdraget, kan man gjennomføre en utrolig morsom arbeidsscene. AMATØRENE Av: Pål Sletaune (IVER) Med litt redigering av dette utdraget, kan man gjennomføre en utrolig morsom arbeidsscene. EXT. GATE UTENFOR/INT. GATEKJØKKEN ETTERMIDDAG En litt forhutlet skikkelse kommer

Detaljer

Hanne Ørstavik Hakk. Entropi

Hanne Ørstavik Hakk. Entropi Hanne Ørstavik Hakk. Entropi 2012 Forlaget Oktober AS, Oslo Første gang utgitt i 1994/1995 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1026-9 Hakk En sel kommer mot

Detaljer

Kalle, Mattis og Søndagsskole-Villy

Kalle, Mattis og Søndagsskole-Villy 1 Kalle, Mattis og Søndagsskole-Villy Det er ikke så lett å forklare hvordan Kalle og Mattis så ut. Du må bare ikke tro det er lett! For ingen av dem stod stille særlig lenge av gangen. Og da er det jo

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Wenche Hoel Røine Illustrert av Anette Grøstad. leseserie Bokmål. m j ø s o r m e n. Norsk for barnetrinnet

Wenche Hoel Røine Illustrert av Anette Grøstad. leseserie Bokmål. m j ø s o r m e n. Norsk for barnetrinnet Wenche Hoel Røine Illustrert av Anette Grøstad leseserie Bokmål m j ø s o r m e n og andre uhyrer Norsk for barnetrinnet 15790_Mjosormen_M_BM.indd 1 16-11-07 13:32:48 Mjøsa er Norges største innsjø. Den

Detaljer

Charlie og sjokoladefabrikken

Charlie og sjokoladefabrikken Roald Dahl Charlie og sjokoladefabrikken Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Oddmund Ljone Det er fem barn i denne boken: AUGUSTUS GLOOP en grådig gutt VERUCA SALT en pike som forkjæles av sine foreldre

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

JESPER NICOLAJ CHRISTIANSEN RONIN 1 SVERDET ILLUSTRERT AV NIELS BACH OVERSATT AV VIGDIS BJØRKØY

JESPER NICOLAJ CHRISTIANSEN RONIN 1 SVERDET ILLUSTRERT AV NIELS BACH OVERSATT AV VIGDIS BJØRKØY JESPER NICOLAJ CHRISTIANSEN RONIN 1 SVERDET ILLUSTRERT AV NIELS BACH OVERSATT AV VIGDIS BJØRKØY Front Forlag AS, 2011 Originaltittel: Ronin 1: Sværdet Copyright tekst 2010 Jesper Christiansen og Forlaget

Detaljer

Den som er bak speilet. Knut Ørke

Den som er bak speilet. Knut Ørke Den som er bak speilet av Knut Ørke 1 INT. FESTHUS NETT Folk danser rundt i et rom fullt av lys og mumlende musikk. Alt er uklart og beveger seg sakte. Ut fra ingenting høres et SKRIK fra ei jente. TITTEL:

Detaljer

Stig Dagermann: Å DREPE ET BARN

Stig Dagermann: Å DREPE ET BARN Stig Dagermann: Å DREPE ET BARN Det er en lett dag og solen står på skrå over sletten. Snart vil klokkene ringe, for det er søndag. Mellom et par rugåkrer har to unge funnet en sti som de aldri før har

Detaljer

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone Tor Fretheim Kjære Miss Nina Simone FAMILIEN De trodde det ikke. De klarte ikke å forstå at det var sant. Ingen hadde noen gang kunnet tenke seg at noe slikt skulle skje. Sånt hender andre steder. Det

Detaljer

S. J. BOLTON. Nå ser du meg. Oversatt av Pål F. Breivik

S. J. BOLTON. Nå ser du meg. Oversatt av Pål F. Breivik S. J. BOLTON Nå ser du meg Oversatt av Pål F. Breivik Til Andrew, som leser bøkene mine først; og til Hal, som ikke kan vente på å få komme i gang. Prolog For elleve år siden Blader, gjørme og gress virker

Detaljer

«Ja, når du blir litt større kan du hjelpe meg,» sa faren. «Men vær forsiktig, for knivene og sylene mine er svært skarpe. Du kunne komme til å

«Ja, når du blir litt større kan du hjelpe meg,» sa faren. «Men vær forsiktig, for knivene og sylene mine er svært skarpe. Du kunne komme til å Ulykken i verkstedet En liten fransk gutt som het Louis, fikk en lekehest til treårsdagen sin. Hesten var skåret ut i tykt lær og var en gave fra faren. Selv om den var liten og smal, kunne den stå. Ett

Detaljer

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Forfatteromtale: Torun Lian (født i 1956) er forfatter, dramatiker og filmregissør og har mottatt en lang rekke norske og utenlandske priser for

Detaljer

Benedicte Meyer Kroneberg. Hvis noen ser meg nå

Benedicte Meyer Kroneberg. Hvis noen ser meg nå Benedicte Meyer Kroneberg Hvis noen ser meg nå I Etter treningen står de og grer håret og speiler seg i hvert sitt speil, grer med høyre hånd begge to, i takt som de pleier. Det er en lek. Hvis noen kommer

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

Karin Fossum. Jeg kan se i mørket. roman

Karin Fossum. Jeg kan se i mørket. roman Karin Fossum Jeg kan se i mørket roman CAPPELEN DAMM AS 2011 ISBN 978-82-02-34986-8 ISBN 978-82-525-7775-4 (Bokklubben) 1. utgave, 1. opplag 2011 Omslagsdesign: Juve Design Sats: Type-it AS Trykk og innbinding:

Detaljer

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER.

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. MANUSET LIGGER UTE PÅ NSKI SINE HJEMMESIDER, MEN KAN OGSÅ FÅES KJØPT PÅ ADLIBRIS.COM Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet. Hun kjenner knapt Rose

Detaljer

LÆR MEG ALT. vis meg rundt, på nye steder og ta dine erfaringer med før meg dit du vet der é glede for denne skogen hører andre té

LÆR MEG ALT. vis meg rundt, på nye steder og ta dine erfaringer med før meg dit du vet der é glede for denne skogen hører andre té LÆR MEG ALT vis meg rundt, på nye steder og ta dine erfaringer med før meg dit du vet der é glede for denne skogen hører andre té vekk meg opp før signalet kommer og legg en plan over kor vi ska gå fyll

Detaljer

Magne Helander. Historien om Ylva og meg. Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug

Magne Helander. Historien om Ylva og meg. Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug Magne Helander ENGLEPAPPA Historien om Ylva og meg Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug 2014 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Trine + Kim designstudio Omslagfoto: Bjørg Hexeberg Layout: akzidenz as Dag

Detaljer

Mor Så hva vil du gjøre? Du kan ikke oppdra en unge med den mannen. Jeg mener, se på deg. Se på hva han har gjort mot deg.

Mor Så hva vil du gjøre? Du kan ikke oppdra en unge med den mannen. Jeg mener, se på deg. Se på hva han har gjort mot deg. Stue, morgen ROBERT, mann i slutten av tjueårene, lener seg mot vinduskarmen og ser utover gata. Han virker svett og sliten, han studerer et par med barnevogn som går forbi under han. Han stryker knoklene

Detaljer

INNESTENGT / UTESTENGT. Oda Jenssen. Inspirert av diktet "Sinnets fengsel" av Eva Lis Evertsen

INNESTENGT / UTESTENGT. Oda Jenssen. Inspirert av diktet Sinnets fengsel av Eva Lis Evertsen INNESTENGT / UTESTENGT By Oda Jenssen Inspirert av diktet "Sinnets fengsel" av Eva Lis Evertsen Oda Jenssen 93294925 odajenssen@gmail.com 1 EXT. RIKMANNSBOLIG - KVELD HVITT HUS OG HAGE, I VINDUENE ER LYSENE

Detaljer

Alle henvendelser om rettigheter til denne bok stiles til: Front Forlag AS www.frontforlag.no. Tilrettelagt for ebok av eboknorden as

Alle henvendelser om rettigheter til denne bok stiles til: Front Forlag AS www.frontforlag.no. Tilrettelagt for ebok av eboknorden as Front Forlag AS, 2013 Originaltittel: Ronin 4: Kloen Copyright tekst 2013 Jesper Christiansen og Forlaget Carlsen Copyright illustrasjoner 2013 Niels Bach og Forlaget Carlsen Lansert i 2013 av Forlaget

Detaljer

Barry Lyga. Game. Oversatt av Fartein Døvle Jonassen. Gyldendal

Barry Lyga. Game. Oversatt av Fartein Døvle Jonassen. Gyldendal Barry Lyga Game Oversatt av Fartein Døvle Jonassen Gyldendal Til Kathy. Endelig. Del én 3 spillere, 2 lag Kapittel 1 Hun hadde skreket, men hun hadde ikke grått. Det var det han kom til å huske, tenkte

Detaljer

Kristin Lind Utid Noveller

Kristin Lind Utid Noveller Kristin Lind Utid Noveller Utid En kvinne fester halsbåndet på hunden sin, tar på seg sandaler og går ut av bygningen der hun bor. Det er en park rett over gaten. Det er dit hun skal. Hun går gjennom en

Detaljer

Mari Lindbäck. Kom hjem

Mari Lindbäck. Kom hjem Mari Lindbäck Kom hjem DEL 1 Katten min er borte. Det er en sånn katt folk legger merke til. Den rødlige pelsen, trekantansiktet, den lyse snuta, de grønne smaragdøya. Den er nydelig. Silkemyk å ta på.

Detaljer

ret ned. Skjærene som skvatrer og skriker grytidlig om morgenen så vi ikke får sove, allerede i fire-femtiden, når lyset begynner å komme, starter de

ret ned. Skjærene som skvatrer og skriker grytidlig om morgenen så vi ikke får sove, allerede i fire-femtiden, når lyset begynner å komme, starter de SLIK VI SOVE SKAL Han setter den gamle trestigen mot stammen på asketreet, forsikrer seg flere ganger om at den står støtt, så begynner han å klatre. Trinn for trinn opp den malingflekkete stigen. Jeg

Detaljer

H. C. Andersen: Keiserens nye klær

H. C. Andersen: Keiserens nye klær H. C. Andersen: Keiserens nye klær For mange år siden levde det en keiser som var så veldig glad i pene, nye klær at han brukte alle pengene sine for å pynte seg. Han brydde seg ikke om soldatene sine,

Detaljer

Roald Dahl. Oversatt av Tor Edvin Dahl. Illustrert av Quentin Blake

Roald Dahl. Oversatt av Tor Edvin Dahl. Illustrert av Quentin Blake Roald Dahl SVK Oversatt av Tor Edvin Dahl Illustrert av Quentin Blake Hovedpersonene i denne boken er: MENNESKER: DRONNINGEN AV ENGLAND MARY, DRONNINGENS TJENESTEPIKE MR TIBBS, SLOTTETS HOVMESTER SJEFEN

Detaljer

Hvem av de andre? To av ungene snorket, de lå stille på stolraden og sov. Den tredje lå lent utover tre stoler, med et

Hvem av de andre? To av ungene snorket, de lå stille på stolraden og sov. Den tredje lå lent utover tre stoler, med et Hvem av de andre? Hun hørte suset fra mennesker da hun gikk inn døren. Hørte det svake sukket fra dørene som lukket seg bak henne. Visste at hun måtte gå, gå bort til de andre menneskene, stille seg i

Detaljer

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole?

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole? Kristine og dragen. Kristine er en fem år gammel jente. Hun har en eldre bror som heter Ole. Ole er åtte år og går i andre klasse på Puseby Skole. Kristine og Ole er som regel gode venner. Men av og til

Detaljer

Håkon Øvreås. Brune. Illustrert av Øyvind Torseter

Håkon Øvreås. Brune. Illustrert av Øyvind Torseter Håkon Øvreås Brune Illustrert av Øyvind Torseter Den dagen bestefaren døde, måtte Rune være hos tante Ranveig hele dagen mens moren og faren var på sykehuset. Huset til tante Ranveig luktet leverpostei.

Detaljer

Siobhán Parkinson. Noe usynlig. Oversatt av Gry Wastvedt

Siobhán Parkinson. Noe usynlig. Oversatt av Gry Wastvedt Siobhán Parkinson Noe usynlig Oversatt av Gry Wastvedt En Tusenfryd følger Solen blidt Og når hans gyldne gang er slutt Sitter han sky ved hans føtter Han våkner og finner blomsten der Hvorfor Røver er

Detaljer

Helene Guåker. Juksemaker

Helene Guåker. Juksemaker Helene Guåker Juksemaker Copyright Vigmostad & Bjørke AS 2015 Tilrettelagt for e-bok: John Grieg AS, Bergen Forsidedesign og illustrasjon: Kord AS ISBN: 978-82-419-1204-7 ISBN: 978-82-419-1203-0 (trykt)

Detaljer

Hanne Ørstavik 48 rue Defacqz

Hanne Ørstavik 48 rue Defacqz Hanne Ørstavik 48 rue Defacqz HVEM ER DET SOM SNAKKER? Jeg vet ikke. Jeg ser huset, noen av rommene. Fortauet, gaten utenfor. Figurene som kommer til syne. Det er alt. 48 rue Defacqz? Ja, det er huset.

Detaljer

Widar Aspeli. Sort enke. Mustangen. Gyldendal

Widar Aspeli. Sort enke. Mustangen. Gyldendal Widar Aspeli Sort enke Mustangen Gyldendal Vi vet aldri når eventyret kommer til livet vårt, men den dagen det er der, må vi gripe det. Tormod Haugen Knipe Nora krøllet seg sammen i senga. Pakket seg inn

Detaljer

Av en født forbryters dagbok

Av en født forbryters dagbok Johan Borgen: Av en født forbryters dagbok Bestefar er en stokk. Han bor på loftet og banker i gulvet når jeg har sovet og er våt fordi jeg har tisset på meg, og når jeg skal sove og jeg er tørr fordi

Detaljer

Tulugaq synes det er kjedelig å pugge bokstavene på tavlen. han heller ut av vinduet og reiser hit og dit i tankene.

Tulugaq synes det er kjedelig å pugge bokstavene på tavlen. han heller ut av vinduet og reiser hit og dit i tankene. Reiselyst Tulugaq synes det er kjedelig å pugge bokstavene på tavlen. Det er ikke bare av og til. Det er faktisk hver dag! Derfor kikker han heller ut av vinduet og reiser hit og dit i tankene. På null-komma-niks

Detaljer

HANS OG GRETE. Dramatisert av Merete M. Stuedal og Lisa Smith Walaas. Musikk av Lisa Smith Walaas

HANS OG GRETE. Dramatisert av Merete M. Stuedal og Lisa Smith Walaas. Musikk av Lisa Smith Walaas HANS OG GRETE Dramatisert av Merete M. Stuedal og Lisa Smith Walaas Musikk av Lisa Smith Walaas ROLLER Storesøster Storebror Hans Hans 2 Grete Grete 2 Heksa Urd And A And Reas And Ikken And Ers Ravner

Detaljer

Michelle Gagnon. Ingen er alene. Oversatt av Rune R. Moen. Gyldendal

Michelle Gagnon. Ingen er alene. Oversatt av Rune R. Moen. Gyldendal Michelle Gagnon Ingen er alene Oversatt av Rune R. Moen Gyldendal Til Esme og Taegan Himmelen ble vakrere, med stjernespekket krumning i et purpurfarget sentrum. Hun hadde funnet en gud, et fremtidig våpen.

Detaljer

Åsa Larsson & Ingela Korsell

Åsa Larsson & Ingela Korsell Åsa Larsson & Ingela Korsell 4 Trollharen Illustrert av Henrik Jonsson Oversatt av Jørn Roeim MNO Gyldendal KAPITTEL 1 Urolige drømmer Alarmen til Viggo piper klokka to om natten. Han blir lys våken med

Detaljer

Dette er Tigergjengen

Dette er Tigergjengen 1 Dette er Tigergjengen Nina Skauge TIGER- GJENGEN 1 Lettlestserie for unge og voksne med utviklingshemming og lærevansker 2 3 Skauge forlag, Bergen, 2015 ISBN 978-82-92518-20-5 Tekst og illustrasjoner,

Detaljer

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER ET TAKKNEMLIG HJERTE Du som har gitt meg så mye, gi enda en ting: et takknemlig hjerte. Ikke et hjerte som takker når det passer meg; som om din velsignelse

Detaljer

Kvinner møter kvinner

Kvinner møter kvinner 1 Kvinner møter kvinner I noen land er det vanlig at kvinner "skravler" i bussen med andre, helt ukjente kvinner, på veien hjem. I noen land er det vanlig å prate med en hjemløs kvinne på gata, en som

Detaljer

mennesker leser og drikker kaffe

mennesker leser og drikker kaffe Agnès Martin-Lugand Lykkelige mennesker leser og drikker kaffe Oversatt av Maya Veel Westberg Til Guillaume og Simon-Aderaw, mitt liv Vi regner med at han vil komme seg igjen etter en viss tid, og vi anser

Detaljer

misunnelig diskokuler innimellom

misunnelig diskokuler innimellom Kapittel 5 Trond og Trine hadde virkelig gjort en god jobb med å lage et stilig diskotek. De hadde fått tak i diskokuler til å ha i taket. Dansegulvet var passe stort med bord rundt hvor de kunne sitte

Detaljer

B Grammatikkoppgaver Gjør grammatikkoppgavene som du har fått på egne ark: om uregelmessige verb, om preposisjoner og om adjektivbøyning.

B Grammatikkoppgaver Gjør grammatikkoppgavene som du har fått på egne ark: om uregelmessige verb, om preposisjoner og om adjektivbøyning. OPPGAVER MELLOM SAMLINGENE i november og desember: Mellom samlingene på høgskolen skal du jobbe med noen oppgaver. Snakk med veilederen din om oppgavene og be om hjelp hvis du har spørsmål. 1. Kommunikasjon

Detaljer

LEIKRIT: ONNUR ÚTGÁVA PASSASJEREN SAKARIS STÓRÁ INT. SYKEHUS -KVELD (PROLOG)

LEIKRIT: ONNUR ÚTGÁVA PASSASJEREN SAKARIS STÓRÁ INT. SYKEHUS -KVELD (PROLOG) LEIKRIT: ONNUR ÚTGÁVA PASSASJEREN SAKARIS STÓRÁ INT. SYKEHUS -KVELD (PROLOG) Vage silouetter av et syke-team. Projecteres på en skillevegg. Stemmene til personalet samt lyden av en EKG indikerer at det

Detaljer

Runar Mykletun Repetisjonsøvelse. Roman

Runar Mykletun Repetisjonsøvelse. Roman Runar Mykletun Repetisjonsøvelse Roman Om forfatteren: Runar Mykletun (f. 1980) jobber til daglig i Cappelens antikvariat. Repetisjonsøvelse er hans debutroman. Niklas R. Lello Om boken: 19 år gammel tar

Detaljer

Linnéa Myhre. Evig søndag. Roman

Linnéa Myhre. Evig søndag. Roman Linnéa Myhre Evig søndag Roman En tilfeldig søndag Det var bare ved et uhell at jeg gikk med på å oppsøke en psykiater. På nyåret hadde jeg begynt å gå lange strekninger utendørs, uten å vite verken hvor

Detaljer

GUTTEN SOM HATET DESEMBER PROLOG. Den siste kvelden i november samlet de nye innbyggerne seg i den nedlagte fabrikken ved

GUTTEN SOM HATET DESEMBER PROLOG. Den siste kvelden i november samlet de nye innbyggerne seg i den nedlagte fabrikken ved GUTTEN SOM HATET DESEMBER PROLOG Den siste kvelden i november samlet de nye innbyggerne seg i den nedlagte fabrikken ved elva. De kom fra alle kanter, snek seg inn dørene med minutters mellomrom, gjorde

Detaljer

Mina kjenner et lite sug i magen nesten før hun åpner øynene. Hun har gledet seg så lenge til denne dagen!

Mina kjenner et lite sug i magen nesten før hun åpner øynene. Hun har gledet seg så lenge til denne dagen! Mina kjenner et lite sug i magen nesten før hun åpner øynene. Hun har gledet seg så lenge til denne dagen! 17. mai er annerledes enn alle andre dager. En stor bursdag der alle er invitert, tenker Mina,

Detaljer

Runo Isaksen Noen har endelig funnet meg. Roman

Runo Isaksen Noen har endelig funnet meg. Roman Runo Isaksen Noen har endelig funnet meg Roman Om forfatteren: Runo Isaksen (f. 1968) er oppvokst i Lyngen (Troms) og Stavanger, nå bosatt ved Bergen. Han har tidligere utgitt fem romaner: Åpen bok (1997),

Detaljer

Leser du meg så lett?

Leser du meg så lett? Leser du meg så lett? Skrevet av: zion den sep 27, 2016 Tagget i: Sex, naken, erotikk Følelsen kom krypende. Jeg fikk frysning og kjente gåsehuden flytte seg over hele kroppen. Jeg følte at blikket hans

Detaljer

/Lyte/ Roman KRISTIN RIBE FORLAGET OKTOBER 2015

/Lyte/ Roman KRISTIN RIBE FORLAGET OKTOBER 2015 /Lyte/ Roman KRISTIN RIBE FORLAGET OKTOBER 2015 Dette siste lange så lenge: /Men jeg vil jo ikke dette men jeg vil jo ikke dette men jeg vil jo ikke dette./ Åpner lyset. Åpner gardinene, lyset. Øynene

Detaljer

Jostein Gaarder. Froskeslottet

Jostein Gaarder. Froskeslottet Jostein Gaarder Froskeslottet 1988, 2011 H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard), Oslo www.aschehoug.no Tilrettelagt for ebok av Book Partner Media, København 2011 ISBN 978-82-03-25364-5 Bibliotekutgave - kun

Detaljer

MAMMA MØ HUSKER. Sett opp tilhørende bilde på flanellograf tavlen når du leser et understreket ord.

MAMMA MØ HUSKER. Sett opp tilhørende bilde på flanellograf tavlen når du leser et understreket ord. MAMMA MØ HUSKER Bilde 1: Det var en varm sommerdag. Solen skinte, fuglene kvitret og fluene surret. I hagen gikk kuene og beitet. Utenom Mamma Mø. Mamma Mø sneik seg bort og hoppet over gjerdet. Hun tok

Detaljer

Ingunn Aamodt. Marg & Bein

Ingunn Aamodt. Marg & Bein Ingunn Aamodt Dukken Marg & Bein Utgitt i serien: Dødelig blitz - Arne Svingen Grusom spådom - Ingunn Aamodt Dødens glassøye - Jon Ewo Kannibalen - Ingunn Aamodt Mannen fra graven - Jon Ewo Den aller ondeste

Detaljer

HUNDEVAKTEN. Et filmmanus på 32 scener av: Alexander Vestnes. Alle rettigheter til manuset tilhører: Alexander Vestnes

HUNDEVAKTEN. Et filmmanus på 32 scener av: Alexander Vestnes. Alle rettigheter til manuset tilhører: Alexander Vestnes HUNDEVAKTEN Et filmmanus på 32 scener av: Alexander Vestnes Alle rettigheter til manuset tilhører: Alexander Vestnes FADE IN. INT. SCENE 1. BAD -- DAG MONICA og NILS står foran speilet og pynter seg med

Detaljer

ROBERT Frank? Frank! Det er meg. Å. Heisann! Er Frank inne? HANNE Det er ikke noen Frank her. ROBERT Han sa han skulle være hjemme.

ROBERT Frank? Frank! Det er meg. Å. Heisann! Er Frank inne? HANNE Det er ikke noen Frank her. ROBERT Han sa han skulle være hjemme. VEPSEN Av: William Mastrosimone En tilsynelatende uskyldig misforståelse utvikler seg til et psykologisk spill mellom Hanne og inntrengeren Robert, som ender i et stygt voldtekstforsøk. Hanne er i leiligheten

Detaljer

Originaltittel: Digital Fortress 1998, Dan Brown 2005, Bazar Forlag AS Jernbanetorget 4 A 0154 Oslo. Oversatt av Peter A. Lorenzen

Originaltittel: Digital Fortress 1998, Dan Brown 2005, Bazar Forlag AS Jernbanetorget 4 A 0154 Oslo. Oversatt av Peter A. Lorenzen Originaltittel: Digital Fortress 1998, Dan Brown 2005, Bazar Forlag AS Jernbanetorget 4 A 0154 Oslo Oversatt av Peter A. Lorenzen Omslagsdesign: Bazar Forlag Materialet i denne utgivelsen er omfattet av

Detaljer

LINE BERG Skrottene Noveller

LINE BERG Skrottene Noveller LINE BERG Skrottene Noveller Til mor og far Til Jan Erik, Johanne og Kristian I begynnelsen Du sitter på felleskjøkkenet og ser ned i en bolle med nudler. Det er tidlig ettermiddag og stille i studenthuset,

Detaljer

Innledning: Elsket. Dette er en hemmelighet fordi veldig få av oss er klar over det, og enda færre klarer å tro at det er sant.

Innledning: Elsket. Dette er en hemmelighet fordi veldig få av oss er klar over det, og enda færre klarer å tro at det er sant. Forord Å lese Elsket er som å prate med en morsom og veldig klok bestevenn. En som sier det som det er, som heier på deg, som peker på Gud for deg, og som kan le godt i løpet av praten. Ønsker du å forstå

Detaljer

Åsa Larsson & Ingela Korsell. Utburden. Illustrert av Henrik Jonsson. Oversatt av Jørn Roeim MNO. Gyldendal

Åsa Larsson & Ingela Korsell. Utburden. Illustrert av Henrik Jonsson. Oversatt av Jørn Roeim MNO. Gyldendal Åsa Larsson & Ingela Korsell 3 Utburden Illustrert av Henrik Jonsson Oversatt av Jørn Roeim MNO Gyldendal KAPITTEL 1 Jeg blir farligere enn du skjønner Estrid legger øret mot ytterdøra og lytter. Løshunden

Detaljer

Erlend Loe. Tatt av Kvinnen

Erlend Loe. Tatt av Kvinnen Erlend Loe Tatt av Kvinnen Erlend Loe Tatt av Kvinnen første del 1) Det var på den tiden hun begynte å komme oftere. Om kvelden, like før jeg skulle legge meg. Hun satte seg ned og pratet. Alltid om hvor

Detaljer

huset over broen written by Anders Pettersen

huset over broen written by Anders Pettersen huset over broen written by Anders Pettersen EXT. HUSET OVER BROEN - MORNING En mann filmet fra lårene og ned går opp en trapp og inn i et gammelt hus. Huset har en skummel atmosfære EXT. BROEN - MORNING

Detaljer

I meitemarkens verden

I meitemarkens verden I meitemarkens verden Kapittel 6 Flerspråklig naturfag Illustrasjon Svetlana Voronkova, Tekst, Jorun Gulbrandsen Kapittel 1. Samir får noe i hodet. Nå skal du få høre noe rart. Det er ei fortelling om

Detaljer

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl Roald Dahl Heksene Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Tor Edvin Dahl Kapittel 1 Et forord om hekser I eventyrene har heksene alltid tåpelige, svarte hatter og svarte kapper og rir på kosteskaft. Men

Detaljer

OM HØSTEN KARL OVE KNAUSGÅRD. Med bilder av Vanessa Baird FORLAGET OKTOBER

OM HØSTEN KARL OVE KNAUSGÅRD. Med bilder av Vanessa Baird FORLAGET OKTOBER OM HØSTEN KARL OVE KNAUSGÅRD Med bilder av Vanessa Baird FORLAGET OKTOBER Brev til en ufødt datter 28. AUGUST SEPTEMBER Epler Veps Plastposer Solen Tenner Niser Bensin Frosker Kirker Piss Rammer Skumring

Detaljer

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to.

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. PÅ DIN SIDE AV TIDEN v5.0 SC1 INT KINO (29) og (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. hvisker i øret til Pål Vil du gifte deg med meg? Hva? trekker

Detaljer