Vern av Statskog SF sin grunn. Område i Sogn og Fjordane fylke Luster allmenning

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Vern av Statskog SF sin grunn. Område i Sogn og Fjordane fylke Luster allmenning"

Transkript

1 Vern av Statskog SF sin grunn. Område i Sogn og Fjordane fylke Luster allmenning Utkast til verneplan Rapport nr ISBN ISSN

2 FYLKESMANNEN I SOGN OG FJORDANE Fylkesmannen er Regjeringa og staten sin fremste representant i fylket, og har ansvar for at Stortinget og Regjeringa sine vedtak, mål og retningsliner vert følgde opp. Fylkesmannen skal fremje fylket sine interesser, og ta initiativ både lokalt og overfor sentrale styringsorgan. Fylkesmannen i Sogn og Fjordane har oppgåver innan helse-, sosial- og familiesektoren, miljøvern, landbruk, bygdeutvikling, rettstryggleik, utdanning, oppvekst og sivil beredskap. Statens helsetilsyn i Sogn og Fjordane sin funksjon når det gjeld tilsyn med helsetenesta og helsepersonell er også lagt til embetet. Fylkesmannsembetet har om lag 110 tilsette, og er organisert slik: HER FINN DU OSS: Tinghus III, Skrivarvegen 3, Leikanger Telefon Telefaks Postadresse: Skrivarvegen 3, 6863 Leikanger Landbruksavdelinga: Hafstadgården, Hafstadvegen 48, Førde Telefon: Telefaks Postadresse: Postboks 14, 6801 Førde E-post: Internett: Framsidefoto: Indre Fureneset sett frå fjorden. Granskogen som vart freda i 1914 som Skogateigen naturreservat er synleg like under fjellet Haugmelen. Foto: Geir Gaarder. 2

3 Tittel: Vern av Statskog SF sin grunn. Område i Sogn og Fjordane fylke. Utkast til verneplan. Utgjevar: Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Antall sider: 28 Rapport ISSN ISBN Dato: Februar 2005 Emneord: Skog Naturforvaltning Naturvern TE Keywords: Coniferous forest Nature management Nature Conservation Ekstrakt: Målet med verneplanen er at vern av skogareal som Statskog SF eig skal bidra til å auke andelen med skog verna etter naturvernlova i Norge og slik sikre eit representativt utval av dei typiske og sjeldne/truga elementa i norsk skogsnatur for ettertida. Vern av skog på Statskog SF sin grunn er difor ein viktig del av arbeidet med å sikre det biologiske mangfaldet. Av 3062 artar på den norske raudlista er nær halvparten knytte til skog. Stortinget har gått inn for at Statskog SF sine areal skal brukast aktivt for å auke skogvernet i Norge. Frå før er litt over 1 % av det produktive skogarealet i Norge freda. Det er ei målsetjing å auke dette i samsvar med dei tilrådingane som er gjeve i samband med evalueringa av skogvernet i Norge. Vern av skog på Statskog SF sin grunn vert vurdert i fleire fylke i Norge. I Sogn og Fjordane gjeld det i denne fasen berre eitt område, nemleg Luster allmenning, som med dette vert sendt på høyring. Abstract: The goal with the conservation plan is to protect a representative selection of the typical as well as the rare/threatened elements of Norwegian forest ecosystems. The conservation plan for crown forests, i.e. those owned by Statskog SF, is an important part of the process of protecting the biological diversity. Of 3062 species on the Norwegian red list, nearly half are associated with forests. The parliament has decided that Statskog SF s land is to be considered for forest protection. Of the productive forest in Norway 1 % is protected. It is a goal to increase this in accordance with the recommendations given in the evaluation of forest protection in Norway. Protection of forests on Statskog SF s land is proposed in several counties in Norway. This particular proposal represents the only locality in Sogn og Fjordane county, namely Luster allmenning. 3

4 Forord Vern av område med skog har dei siste 15 åra vore prioritert i verneplanarbeidet i Norge. Grunnlaget for arbeidet har vore St.meld. nr. 68 ( ) Vern av norsk natur, St.meld. nr 46 ( ) Miljø og utvikling, St.meld. nr 40 ( ) Opptrapping av skogvernet fram mot år 2000 og St. meld. nr 25 ( ) Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand. Føremålet med denne verneplanen er at vern av skogareal som Statskog SF eig skal bidra til å auke andelen med skog verna etter naturvernlova i Norge og slik sikre eit representativt utval av dei typiske og sjeldne/truga elementa i norsk skogsnatur for ettertida. Verneplanen er knytt til Statskog SF sin grunn. Både rein statsgrunn og område i statsallmenningar inngår i verneplanen. Direktoratet for Naturforvaltning og Statskog SF inngjekk i 2004 ein samarbeidsavtale om vern av skog. Det framgår klart av denne avtalen at Statskog SF i dette arbeidet har rolla som grunneigar, og at det er Direktoratet for Naturforvaltning som representerer miljøvernstyresmakta. Statskog SF si deltaking i prosessen må sjåast i lys av dette. Direktoratet for naturforvaltning har ansvaret for å gjennomføre verneplanen etter dei vedtekne retningslinene. Fylkesmannen har ansvaret for gjennomføringa på fylkesnivå. Med bakgrunn i kjende verneverdige område, eldre naturfaglege registreringar, skogbruksplanar, nøkkelbiotopregistreringar, lokalkunnskap, tips frå miljøvernorganisasjonar og andre, er det avgrensa område der det er gjennomført naturfaglege registreringar. I 2004 vart det prioritert å gjennomføre registreringar i Sør-Norge, men i tillegg er det teke med nokre få prioriterte område i Sør-Trøndelag og i Nordland. Registreringane i 2004 er gjennomførte av NINA, Siste Sjanse og Miljøfaglig utredning. Det er aktuelt å kartleggje fleire område som er venta å innehalde verneverdiar. Kvart fylke utarbeider ein delplan, som vert send på lokal høring. Direktoratet for naturforvaltning samanfattar dei ulike delplanane og sender verneplan for Statskog SF sin grunn på sentral høyring. I denne rapporten vert verneplan for Statskog SF sin grunn fremja, i tråd med Stortinget si handsaming av St. meld. nr 25 ( ) Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand. Rapporten er ein delplan og presenterer område i Sogn og Fjordane fylke, noko som vil seie berre eitt område, nemleg Luster vestre statsallmenning. Andre statskogområde i fylket vil verte vurderte for ein neste verneplanrunde. Fylkesmannen har hatt ei synfaring med allmenningsstyret sommaren 2004, og to møte hausten 2004 og januar 2005 med kommune, fjellstyre og allmenningsstyre, der Statskog var med berre på det siste. Denne kontakten har gjeve nyttige opplysningar i arbeidet. Då det aldri har vore grensegang mellom statsallmenningen og granneeigedomane, må dette skje før eit eventuelt vern vert vedteke. februar 2005, Nils Erling Yndesdal, fylkesmiljøvernsjef 4

5 Innhold 1. Innleiing Skogvern i Norge EVALUERINGA, OMFANG OG DEFINERTE MANGLAR ST. MELD. NR 25 ( ), REGJERINGENS MILJØVERNPOLITIKK OG RIKETS MILJØTILSTAND VERNEFØREMÅL OG VERNEMOTIV Vern av skog på statleg grunn OMFANGET I DAG ANNA VERN PÅ STATSSKOG, JF. NASJONALPARKPLANEN Utvida skogvern BAKGRUNN FOR VERNEPLANEN KVA FOR SKOGTYPAR VERT FANGA OPP AV VERNEPLANEN Kva vernet inneber FORSKRIFTER OG RESTRIKSJONSNIVÅ MED KOMMENTARAR ØKONOMISK ERSTATNING RETTSHAVARAR PÅ STATSGRUNN Verneplan for skog på Statskog SF sin grunn HEIMEL FOR VERN VERNEPROSESSEN REGISTRERINGAR OMFANGET OMRÅDEOVERSIKT Omtale av einskildområde Forklaring av ord og uttrykk Litteraturliste

6 Samandrag Vern av skog er ein viktig del av arbeidet med å sikre det biologiske mangfaldet i Norge. I nasjonale målsetjingar og internasjonale avtalar har Norge forplikta seg til å iverksetje tiltak for vern, restaurering og bærekraftig bruk av dette mangfaldet. Vern av skog er eitt av verkemidla for å sikre det biologiske mangfaldet i skog. Ca 1 prosent av det produktive skogarealet er til no verna. I tillegg til slikt vern må naudsynte omsyn innarbeidast i forvaltinga av andre areal. Ved handsaminga av St.meld. nr 25 ( ) la Stortinget opp til ei styrking av skogvernet. Vern skal prioriterast i samsvar med tilrådingane i den faglige evalueringa. Stortingsmeldinga legg også opp til at Statskog SF sine areal og annan offentleg grunn skal vurderast for å auke andelen verna skog. Direktoratet for naturforvaltning (DN) leier arbeidet med verneplanen. Fylkesmannen har ansvaret for kontakten med partane, utarbeidinga av verneforslag og for gjennomføring av dei lokale høyringane. I førekant av denne høyringsprosessen har Miljøverndepartementet, Landbruks- og matdepartementet og Direktoratet for Naturforvalting hatt møte med sentrale organisasjonar. Fylkesmannen i Sogn og Fjordane har hatt ansvaret for den lokale prosessen. Det har vore halde 2 møte og ei synfaring. Verneplanen gjeld Statskog SF sin grunn, og femnar om både rein statsgrunn og statsallmenning. Delplanen for Sogn og Fjordane fylke har berre eitt område, nemleg Luster allmenning i Luster, med eit areal på daa (dette arealtalet må temmeleg sikkert korrigerast når ein får nærare avklart grensene for statsallmenningen). Ein omfattande høyringsprosess med lokal og sentral høyring vil gje alle aktuelle partar høve til å fremje synspunkta sine på utkastet til vern av Statskog SF sin grunn. Alle fråsegner vil verte lagde ved saka og følgje med heilt til slutthandsaminga i Regjeringa, som fattar det endelege vernevedtaket. Det er utarbeidd eiga fredingsforskrift tilpassa verneframlegget Luster allmenning, og som vil inngå som del av høyringsdokumenta. Høyringa vil danne grunnlag for eventuelle endringar i dei einskilde forskriftene. I naturreservata vil heile økosystemet verte freda, dvs. alle plantar, sopp og dyr og dei økologiske prosessane i området (nedbryting, vindfelling, insektangrep m.m.). Alle inngrep i området vil i utgangspunktet vere forbodne (nye tekniske inngrep, skogsdrift, dyrking, grøfting, motorferdsel m.m.). Jakt, fiske og sanking av bær og matsopp vil framleis vere tillate. Husdyr- og reinbeite vil framleis vere tillate. I dei ulike reservatframlegga vil det verte gjort lokale tilpassingar, og framlegget for Luster allmenning vil difor kunne avvike noko frå andre framlegg i andre fylke. Ved freding av naturreservat vil eigarar og bruksrettshavarar ha krav på erstatning. Erstatninga skal fastsetjast etter reglene i vederlagslova, slik det er gjort greie for i naturvernlova.. 6

7 1. Innleiing Ein skog er så mykje meir enn tre. Skogen er ikkje berre heim for plantar og dyr, det er dei som er skogen. (Åke Aronsson). Skogane våre dannar økosystem med ein enorm variasjonsrikdom som er under stadig utvikling. Trea er berre ein liten del som er avhengig av resten av systemet for å finne levevilkår. Skog dekkjer ca 37 % ( km 2 ) av totalarealet i Norge. Det meste av skogane våre er ein del av den nordlege (boreale) barskogsona som strekkjer seg gjennom dei skandinaviske landa og dei nordlege delane av Russland og Nord-Amerika. Nord for denne sona ligg den trelause tundraen og i sør ligg ein blandingsskog av bar og lauv som går over i ren lauvskog. Sidan menneska etablerte seg i Norge etter istida har skogane i ulik grad vore utnytta. I byrjinga var skogane viktige jaktområde, og dei gav brensel. Etter kvart vart samfunnet meir utbygd og etter a vi fekk ein meir effektiv sagbruksindustri skaut utnyttinga av skogen fart. På byrjinga av 1900-tallet var det store diskusjonar om situasjonen i norske skogar. Bakgrunnen var at store delar av dei norske skogane var sterkt gjennomhogde. I mange av skogane var det berre att småvyrke av dårleg kvalitet. Frå 1930-talet fekk vi utviklinga av bestandsskogbruket der målet har vore å auke skogproduksjonen. Dette har ein klart, og årleg er det ein tilvekst i norske skogar på ca 22 mill. m 3. Det er truleg fleire hundre år sidan det har stått så stort volum i norske skogar. Store delar av denne skogen er like fullt einsjikta kulturskog som gjev dårlege levevilkår for ei rekkje arter. Som følgje av den harde utnyttinga dei siste hundreåra, har vi i dag svært lite urskog, og i begrensa grad naturskog. Skog er levestad for ei rekkje sjeldne artar, og av 3062 raudlisteartar i Norge er nær halvparten knytte til skog. Under føresetnad at det gjennom ordinært skogbruk vert teke omsyn til viktige område, tilrår Evaluering av skogvernet i Norge (Fremstad et.al 2002) at minimum 4,6 % av det produktive skogarealet i Norge vert verna. I dag er litt over 1 % verna. Gjennom St. meld. nr 25 ( ) er vern av skog vurdert, og Stortingsmeldinga legg opp til at frivillig vern og vern av statsgrunn skal være viktige strategiar for vern av skog i tida framover. I denne verneplanen er ei rekkje område på Statskog SF sin grunn på landsbasis vurdert i høve til vernekvalitetar. Dette inkluderer både rein statsgrunn og statsallmenning. 2. Skogvern i Norge Gjennom handsaminga av St. meld nr. 68 ( ) om Vern av norsk natur, St. meld. nr. 46 ( ) om Miljø og utvikling og St. prp. nr. 1 ( ) slutta Stortinget seg til gjennomføringa av Landsplan for vern av barskog. Gjennom den verneplanen vart til slutt 415 km 2 produktiv skog verna. 7

8 13. desember 2002 vart den siste delplanen av verneplanen for barskog fase II vedteken og med den var ca 1% av den produktive skogen i Norge freda. Dette vedtaket markerte sluttføringa av barskogvernet som Stortinget vedtok i Føremålet med verneplanen har vore å frede eit representativt utval av både det typiske og det sjeldne/truga i den norske barskognaturen. Då Stortinget i juni 2002 handsama St.meld. nr 42 ( ) Biologisk mangfold, vart spørsmålet om auka skogvern sterkt vektlagt. Stortinget slutta seg gjennom handsaminga av denne meldinga til Regjeringa si satsing på styrkt skogvern og la vekt på at det i det vidare vernearbeidet er viktig å redusere konfliktnivået, samstundes som naturfaglege kriterium for vern etter naturvernlova vert oppretthaldne. I vart det utført ei evaluering av det vedtekne skogvernet av NINA og SKOGFORSK på oppdrag frå Miljøverndepartementet og Landbruksdepartementet. I resultata frå denne evalueringa ligg det ei tilråding om å auke verneomfanget til minst 4,6 % av det produktive skogarealet i landet. Evalueringa peikar også på kva for skogtypar som særleg bør prioriterast for vern. Stortinget gav i november 2003 si tilslutning til St. meld nr 25. ( ) Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand. I denne meldinga går Regjeringa inn for å styrkje skogvernet og prioritere vern av skogtypar i samsvar med tilrådingane frå den faglege evalueringa. Ved handsaming av Innst. S. nr.150 ( ) gjekk fleirtalet i Stortingets inn for at Statskog SF sine areal skal brukast aktivt for å auke skogvernet i Norge. St. meld. nr 25 ( ) slår også fast at regjeringa vil gjennomføre nye konkrete vurderingar av skogareala til Statskog SF og Opplysningsvesenets fond for å identifisere aktuelle verneområde. I møte 23. april 2002 vedtok styret i Statskog SF å stille areal til rådvelde for vern. Blant anna på bakgrunn av dette vedtaket er det utarbeidd ein samarbeidsavtale mellom Direktoratet for naturforvaltning og Statskog SF datert I ei pressemelding gjekk miljøvernminister Knut Arild Hareide og landbruksminister Lars Sponheim inn for ei kraftig opptrapping av skogvernet i Norge. Dei ønskte ein forsterka innsats m.o.t. vern av skog på statlege areal og ei rask framdrift i arbeidet. På denne bakgrunnen og på grunnlag av dei naturfaglege registreringane i 2004 har Direktoratet for naturforvaltning gjeve Fylkesmannen i Sogn og Fjordane i oppdrag å utarbeide verneforslag for prioriterte skogområde på Statskog SF sin grunn. I Sogn og Fjordane vil det i denne vernerunden seie berre eitt område, nemleg Luster vestre statsallmenning, til vanleg omtalt som Luster allmenning. 2.1 Evalueringa, omfang og definerte manglar På oppdrag frå Miljøverndepartementet og Landbruksdepartementet vart NINA og Skogforsk i 2001 bedne om å evaluere vernet av skog i Norge (NINA Fagrapport 54). Dei sentrale konklusjonane frå evalueringa er: Større sammenhengande skogområde, og ei rekkje truga, sjeldne og andre spesielle skogtypar er mangelfullt dekte med vern pr. i dag. Miljøtiltak i skogbruket er eit viktig verkemiddel for å ta vare på artsmangfaldet. 8

9 Skogområde som ikkje er økonomisk drivverdige i dag omfattar betydelege areal, ikkje minst på Vestlandet og i Nord-Norge. Ut frå overordna mål for vern av skog i Norge er trongen for vern av skog rekna til minst ca. 4,6 prosent av produktivt skogareal, inkl. allereie vedtekne verneområde. Dette tilsvarar ein samla vernetrong på ca. 3360km 2 produktiv skog. Vidare vern av skog bør på kort sikt særleg prioritere vern av attverende, nokolunde intakte og sammenhengande store skogområde, spesielt område med eit skogareal på meir enn km 2, i tillegg til attverande, intakte område av kystbarskog og rikare skogtypar som edellauvskog, kalkskog, lågurtskog, høgstaudeskog og rik sumpskog, og attverande større førekomstar av gammalskog under naturlig dynamikk. Dessutan må det prioriterast å verne store og viktige førekomstar av raudlisteartar. Samla sett må det etterstrevast å få ein god balanse i fordelinga av verna skog, inklusive store område. 2.2 St. meld. nr 25 ( ), Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand. Stortingsmeldinga oppsummerer tilstand og status og presenterer Regjeringa sin politikk for å møte utfordringane framover. Det framgår av meldinga at Regjeringa vil: styrkje skogvernet. prioritere vern av skogtypar i samsvar med tilrådingane frå den faglege evalueringa. iverksetje ein fagleg gjennomgang for å klarleggje kva for tidligare registrerte verneverdige område som framleis har intakte verneverdiar som tilseier at vern bør vurderast. Vurdere aktuelle førebyggjande tiltak for å forhindre at verneverdiane vert reduserte i påvente av endeleg verneavklaring. på kort sikt avgrense nye kartleggingar til skogtypar som er spesielt viktige for å ta vare på det biologiske mangfaldet eller som Norge har eit særleg internasjonalt ansvar for. leggje opp til aktiv medverknad frå skogeigarane sine organisasjonar i arbeidet for å finne fram til område som kan vere aktuelle for vern («frivillig vern»). gjennomføre nye konkrete vurderingar av skogareala til Statskog og Opplysningsvesenets fond for å identifisere aktuelle verneområde. vidareføre ei makebyteordning med sikte på bruk av staten sine skogar, skogar som Opplysningsvesenets fond eig, og ved kjøp av private skogareal til makebyte. vidareføre høvet til at eigarar av skog som vert verna skal kunne velje å selje arealet til staten. vidareføre ei vederlagsordning for skog som vert bandlagd i verneprosessen. 2.3 Verneføremål og vernemotiv Føremålet med denne verneplanen er at vern av skogareal som Statskog SF eig skal bidra til å auke andelen med skog verna etter naturvernlova i Norge og slik sikre eit representativt utval av dei typiske og sjeldne/truga elementa i norsk skogsnatur for ettertida. Norge har ei målsetjing om å stanse tapet av biologisk mangfald innan Av 3062 raudlisteartar er nær halvparten knytte til skog. Vern av skogområde som er viktige for å ta vare på biologisk mangfald vil difor vere et viktig verkemiddel for å nå målsetjinga. 9

10 Naturskog er genbankar Mange artar knytte til urørte skogsmiljø kan ha økonomisk nytteverdi som vi ikkje kjenner i dag. Eit viktig område er naturlege fiendar av skadegjerande organismar. Spesielt følsame artar kan få funksjon som «indikatorar» på miljøendringar som elles er vanskelege å måle. Avlsarbeidet med skogstre er avhengig av det råmaterialet som ligg i mangfaldet av naturgjevne genotypar. Vern om gena er eit tema som gjeld heile floraen og faunaen. Naturskog er referanseområde Økosystema i naturen er under stadig større påverknad frå menneskeskapte ureiningar og inngrep. For å kunne måle verknadene av skogbruket av i dag, på flora, fauna, vasskvalitet m.m., treng ein representative område med urørt eller lite påverka skog som samanlikningsgrunnlag. Naturovervaking vil bli eit svært viktig arbeidsfelt i tida framover. For å kunne kartleggje følgjene av klimaendringane, og for kontinuerleg miljøovervaking av t.d. sur nedbør og langtransporterte og lokale ureiningar, er naturskogar svært nyttige. Naturskog er «økologiske laboratorium» for forsking og undervisning. Mange grunnforskingsoppgåver er knytte til urørt skog, særleg innanfor økologien. Studium av korleis system veks og utviklar seg, og med fokus på energistraumane, nærings- og stofftransporten, har ein sentral verdi for overvakinga av av miljøet. Dyre- og planteartar, medrekna mange som er sjeldsynte, kan studerast under naturgjevne tilhøve. Grunnforsking kring den naturlege vegetasjons- og suksesjonsdynamikken i skog, medrekna naturleg forynging og vitalitet, og økologien til skade- og nytteorganismane, vil vere av stor praktisk nytte. Naturskog inneheld sjeldsynte og truga plante- og dyreartar Naturskogane er artsrike på plantar og dyr. Mange av artane er sjeldsynte, fordi dei er knytte til sjølve urskogstilstanden. Urskogsrestar kan også vere viktige funksjonsområde for artar som streifar over større område, t.d. hekkeplass for rovfugl eller hiområde for store rovdyr. Vern av skog er eit viktig bidrag til å ta vare på artsrikdomen i skog. Naturskog gjev verdifull naturoppleving Naturskogane gjev ein spesiell naturoppleving, med element av tidløyse og villmark. Her når trea sine største dimensjonar, og vi veit at skogbiletet er forma gjennom naturen sine egne prosessar. Vi vil få eit innblikk i eit skogsmiljø som ein gong var vanleg i Norge. Gjennom vern gjev vi også framtidige generasjonar høvet til å oppleve og studere urørt skog. Naturskog er ein del av naturarven vår Naturskog er naturhistoriske dokument, som høyrer til den felles naturarven vår. På lik line med kulturarven er naturarven ein viktig del av vår nasjonale identitet. Naturskog med innslag av myrområde inneheld m.a. lagra informasjon om skogen si innvandring og historie ved pollen som er konservert i dei ulike djupnelaga i myrane. Naturskog har ein eigenverdi Det er i dag aukande forståing for at lite påverka natur, med tilhøyrande fauna og flora, har ein eigenverdi, og at slik natur bør takast vare på sjølv når det ikkje knyter seg direkte økonomiske nytteverdiar til den. 10

11 Internasjonale miljøkrav. Miljøkrava til skogbruket har vorte større, og det er større etterspurnad etter dokumentasjon på at skogprodukta kjem frå eit berekraftig skogbruk. Miljøspørsmål verkar i aukande grad inn på handel med skogprodukt, og eit tilfredsstillande verneomfang har verdi i konkurransesamanheng. 3. Vern av skog på statleg grunn 3.1 Omfanget i dag I Norge er litt over 1 % av det produktive skogarealet verna. Overslag syner at minst 1/3 av det verna produktive skogarealet ligg på statsgrunn. Det offentlrge (stat/fylke/kommune) eig 12 % av det produktive skogarealet. I høve til eigardelen sin i norske skogar har altså det offentlege ein relativt stor del av det verna arealet. 3.2 Anna vern på statsskog, jf. Nasjonalparkplanen I St. meld. nr. 62 ( ) Ny landsplan for nasjonalparker og andre større verneområde i Norge Nasjonalparkplanen, er det føreslege å opprette 31 nye nasjonalparkar, der 12 av desse er utviding av eksisterande parkar. Desse framlegga vil også innehalde noko produktiv skog. I evalueringa av skogvernet (Fremstad et.al. 2002) og i Stortingsmelding nr 25 ( ) vert det presisert trongen for store samanhengande skogområde. Slike område mogleggjer naturleg skogdynamikk på ulik skala og gjev grunnlag for sterke populasjonar av truga og sårbare artar, inkludert arealkrevjande artar. Det finst eit fåtal slike attverande område med eldre skog, og desse er generelt sterkt utsette for fragmentering på grunn av menneskelege inngrep. I denne samanhengen kan skogareal nær nasjonalparkar og andre større verneområde vere viktige. I St.meld. nr 25. er det lagt vekt på at gjennomføringa av nasjonalparkplanen bør bidra til å dekkje viktige manglar som er identifiserte ved evalueringa av skogvernet. 4. Utvida skogvern Evalueringa av skogvernet i Norge konkluderer med at vidare vern av skog på kort sikt særleg bør prioritere vern av attverande, nokolunde intakte og samanhengande store skogområde, spesielt område med eit skogareal på meir enn km 2, og også attverande, intakte område av kystbarskog og rikare skogtypar som edellauvskog, kalkskog, lågurtskog, høgstaudeskog og rik sumpskog, og attverande større førekomstar av gammalskog under naturleg dynamikk. Dessutan må det prioriterast å verne store og viktige førekomstar av raudlisteartar. Samla sett må det etterstrevast å få ein god balanse i fordelinga av verna skog, inklusive store område. Ut frå ulike mål med vernet vert trongen for vern av skog rekna til minst 4,6 prosent av produktivt skogareal, inkl. allereie vedteke verna skog. Dette tilsvarar ein samla trong for vern på ca km 2 produktiv skog. 11

12 4.1 Bakgrunn for verneplanen Regjeringa ønskjer auka bruk av offentleg eigde skogområde til vern og makebyte (St. meld. nr 25 ( )). I brev datert 20. mars 2002 til næringskomiteen i Stortinget, vedlegg til Innst S nr 150 ( ), uttrykkjer landbruksministeren forventingar om at Statskog SF skal spele ei viktig rolle i samband med auka barskogvern i Norge. I brev av til landbruksminister Lars Sponheim gjev styret i Statskog SF uttrykk for at dei ønskjer å bidra til utvida vern av barskog i Norge. I brev datert frå Landbruksdepartementet til Miljøverndepartementet bad landbruksministeren om at vernestyresmaktene tek kontakt med Statskog SF for å klarleggje kva for areal som er aktuelle for vern. På denne bakgrunnen vart det starta opp eit arbeid med å kartleggje kva for område som var aktuelle for vern. I startfasen var kartlegginga avgrensa til skogbruksøkonomiske nullområde. I møte mellom Statskog SF, Landbruksdepartementet og DN og MD den vart kartlegginga utvida til å gjelde all skog på statsgrunn. På bakgrunn av dette møtet vart det også utarbeidd ein samarbeidsavtale mellom Statskog SF og Direktoratet for naturforvaltning. Føremålet med avtalen er å sikre ein rasjonell gjennomføring av verneprosessar der Statskog SF er involvert. 4.2 Kva for skogtypar vert fanga opp av verneplanen Statskog SF sine areal er i stor grad knytte til høgareliggjande, lågproduktive område. Av den grunn vil det særleg vere større relativt urørte område og/eller område med gammalskog under naturleg dynamikk som kan dekkjast opp av eit vern på Statskog SF sine areal. Til ein viss grad kan ein likevel også fange opp andre typar. I verneframlegget for Sogn og Fjordane (Luster allmenning) er det berre svak representasjon av rikare skogtypar, og produktiviteten er gjennomgåande låg. Variasjonen i topografi og eksponering er dårleg. Skogen er heller ikkje spesielt grov eller kontinuitetsprega. Området ligg dessutan i den klimaregionen som er sterkast representert med verna skogområde i fylket. Samstundes er det eit velarrondert skogområde med god spennvidd frå fjøre til fjell, utan vegar eller større tekniske inngrep. Det har god førekomst av typiske, men sårbare og arealkrevjande, naturskogsfugleartar som kvitryggspett og hønsehauk, i tillegg til meir regionalt sjeldsynte innslag. Sørboreal sone utgjer ein stor del av verneframlegget, og det sørboreale skogarealet er kanskje større enn i noko naturreservat i fylket. Verneframlegget oppfyller i seg sjølv ikkje kriteriet for store område, men støyter til annan naturskog, og ligg på ei av dei få strekningane der Sognefjorden er veglaus på begge sider. For nokre av dei arealkrevjande fugleartane er det mogleg at området også fungerer som del av eit større naturskogområde på tvers av fjordarmane. Denne høyringa gjeld ca 10 km 2. Produktiv skog utgjer om lag halvparten. Av dei 10 km 2. kan ein rekne at sørboreal sone utgjer ca 4 km 2, mellomboreal ca 3 km 2, og nordboreal og lågalpin samanlagt ca 3 km 2. 12

13 5. Kva vernet inneber Ved vern av skog som naturreservat vert det lagt vekt på å verne heile økosystemet og dei naturlege, økologiske prosessane. Verneføremålet i dei føreslegne reservata byggjer på at det skal skje ei naturleg utvikling dvs. at dei naturlege, økologiske prosessane skal kunne føregå uhindra. Eit vern vil få konsekvensar for utnyttinga og bruken av området. Alle tiltak som kan føre til endringar av naturmiljøet vil vere forbodne. Dette tyder at ulike aktivitetar som skogsdrift, skogskjøtsel, nydyrking o.likn vil vere forbode. Ein del tiltak vil vere søknadspliktige. I fellesskap kan ein ofte finne løysingar som gjer at tiltaket ikkje kjem i konflikt med verneføremålet og dermed kan tillatast gjennomført. For nokre av dei søknadspliktige tiltaka kan det gjevast fleirårige løyve. Vanleg ferdsel og jakt, fiske og bærplukking kan føregå som før. 5.1 Forskrifter og restriksjonsnivå med kommentarar. Tilhøve i det einskilde området, og fråsegner i samband med lokal og sentral høyring, kan føre til at det vert gjort tilpasningar av fredingsforskrifta. Det er difor av stor verdi at høyrings- instansane kjem med merknader til forskrifta sett i lys av tilhøva i det einskilde verneområdet. Eventuelle justeringar av fredingsforskrifta må deretter vurderast opp mot omsynet til verneføremålet i kvart einskilt tilfelle. Generell kommentar til verneforskriftene: Kommentarane under gjeld generelt for heile denne verneplanen, og kan på nokre punkt vere mindre aktuelle for Luster allmenning. Inngrep I reservata er det lagt opp til at ulike tiltak som kan endre naturmiljøet er forbodne. Dette omfattar anlegg av ulike slag (mellombelse eller faste) men også tiltak som drenering, kalking og gjødsling. Eitt unntak for inngrep gjeld oppsetjing av mellombelse, mobile (det vil seie berbare) jakttårn. I dei fleste områda kan slike setjast opp til mellomels bruk i samband med storviltjakt. Med mellombels bruk meiner ein at jakttårnet ikkje kan stå oppe i meir enn ein jaktsesong, eller ut over jaktsesongen. Vedlikehald av anlegg som er i bruk på fredingstidspunktet er tillate. Med anlegg skal ein forstå hytter, seterbygningar, vegar o.likn. Nybygging er ikkje tillate, heller ikkje i tilknyting til eksisterande hytter og anlegg. I område med energi- og kraftanlegg vil vedlikehald av slike verte omtalte særskilt. Fylkesmannen vil i kvart einskilt tilfelle vurdere kva for traktorvegar og eventuelt stiar som skal kunne haldast ved like. For at traktorvegar skal kunne haldast ved like, må dei ha eit lovleg bruksføremål (ut over transport av felt storvilt). Traktorvegar er normalt bygde som driftsvegar i samband med skogsdrift; i verneområda vil det ikkje vere tillate med skogsdrift og trongen for å vedlikehalde traktorvegar fell då bort. Der traktorvegane går gjennom verneområda til bakanforliggjande skog kan det være naudsynt med vedlikehald av slike veganlegg. 13

14 Reglane i plan- og bygningslova gjeld i tillegg til desse reglane, men gjev ikkje rom for løyve som går ut over reglane i verneforskrifta. Plantelivet Det er lagt opp til ei generell freding av planteliv og sopp, men det er gjort unntak for plukking av bær og matsopp. Generelt vil det vere eit hogstforbod innanfor lokalitetane. Det vil likevel kunne opnast for vedhogst til eige bruk i tilknyting til eksisterande hytter. Dette må då skje i samråd med forvaltingsstyresmakta etter ein nærare avtale. Beiting vil være tillate, men Direktoratet for naturforvaltning kan av omsyn til fredingsføremålet ved forskrift regulere beitetrykket i heile eller delar av området. Dyrelivet Det er lagt opp til ei generell dyrelivsfreding. Det er likevel opna for jakt etter reglane i viltlova, og fiske etter lov om laks og innlandsfisk m.v. Ferdsel Ferdsel til fots og på ski er tillate. Ut frå ei generell vurdering av faren for uroing og slitasje på markvegetasjonen, er riding, bruk av hest og kjerre, og bruk av sykkel utanom eksisterende veger, forbode i dei fleste av områda i verneplanen. Bruk av naturreservatet til idrettsarrangement eller andre større arrangement vil være forbode. Nokre få telt eller ein skuleklasse er ikkje vurdert som større arrangement. Det kan gjevast løyve til avgrensa bruk av reservatet i undervisningssamanheng. Døme på brukarar vil her vere lag og foreiningar, universitet, skular eller andre institusjonar. Då det kan vere diskutabelt kvar grensa går for større arrangement, vil det i praksis vere fornuftig å ta kontakt med forvaltingsstyresmakta føreåt. Dersom det i ettertid viser seg at tillaten ferdsel er i strid med verneføremålet, kan Direktoratet for naturforvaltning av omsyn til verneføremålet, ved forskrift forby eller regulere ferdsla i heile eller delar av reservatet. Utarbeiding og eventuell innføring av ei slik forskrift følgjer reglane i forvaltingslova. Motorferdsel I utgangspunktet er all motorisert ferdsel på land og på vatn forbode. I nokre reservat kan det vere aktuelt med tilpassingar, dette gjeld i høve til vedlikehald av anlegg og transport av felt hjortevilt på eksisterande traktorvegar. I reine skogområde med liten fare for køyreskadar, er det aktuelt med eit generelt unntak for bruk av lett terrenggåande køyretøy for uttransport av felt hjortevilt. Lov om motorferdsel gjeld i tillegg til desse reglane, men gjev ikkje rom for løyve som går ut over reglane i verneforskrifta. Det kan vere tilfelle der det også må innhentast løyve etter lov om motorferdsel. Fredingsforskriftene endrar ikkje retten som grunneigarar har til å nekte/regulere motorferdsel på eigen grunn. Skjøtsel og forvaltingsplanar Fredingsføremålet siktar mot å ta vare på alt naturleg dyre- og planteliv i områda. (I samsvar med innarbeidd praksis reknar ein då også sopp med til plantelivet sjølv om biologane 14

15 ikkje lenger reknar dei som plantar). Områda skal sikrast ei «naturleg utvikling» utan inngrep. Skjøtsel vil difor berre i unntaka vere aktuelt for å oppfylle verneføremålet. I nokre av områda er det plantefelt. Desse kan det vere ønskjeleg å fjerne. Framande treslag bør fjernast raskt, då desse kan ha uheldig påverknad på det naturlege plantelivet ein ønskjer å frede. I område der delar er grøfta, kan det vere aktuelt å fylle att grøftene. Retningslinene som vert trekte opp i ein forvaltingsplan må liggje innanfor rammene av fredingsforskrifta. Forvalting av område inneber også at det kan leggjast til rette for ei kanalisert ferdsel slik at området ikkje vert uroa eller slite ned. Etter eit eventuelt vedtak om freding av område som er føreslege i denne verneplanen, vil grensene for området verte merkte i marka med standardiserte grensemerke og skilt. Det kan også verte sett opp informasjonstavler om gjeldande verneforskrifter og avgrensing av området. Det vil verte oppretta oppsynsordningar for alle verneområde. Informasjon om plante- og dyreliv i områda vil vere ei form for forvaltingstiltak. Generelle unntaksreglar Unntak for "vitskaplege undersøkingar" gjeld forskingsaktivitet som held ein viss kvalitet, og som bidreg til kunnskap av verdi for miljøforvaltinga og samfunnet utan å føre til uakseptable inngrep i verneområdet. Arbeid av "vesentleg verdi for samfunnet" gjeld berre tiltak som er av nasjonal verdi å få gjennomført. Unntaket for "andre særlege tilfeller" er ein sikkerheitsventil for tilfelle der det er snakk om så små inngrep, eller tiltak som er så viktige for søkjaren at det overskuggar dei negative verknadene for verneføremålet. Inngrepet eller tiltaket må ikkje vere i strid med verneføremålet. Forvaltingsmynde Fylkesmannen har tradisjonelt vore tillagt forvaltingsansvaret for verneområde i Norge. Direktoratet for naturforvaltning er delegert mynde frå Miljøverndepartementet til å fastsetje kven som skal være forvaltingsstyresmakt for område verna etter naturvernlova. 5.2 Økonomisk erstatning I 1985 vart det gjeve nye reglar for erstatning ved oppretting av naturreservat og naturminne. Etter desse reglane har eigarar og andre rettshavarar i eigedom som vert freda som naturreservat krav på erstatning for økonomisk tap som er ei følgje av vernevedtaket (naturvernlova 20 første ledd). 20. Eiere av og rettighetshavere i eiendom som blir fredet etter 8, 9 og 11 har i samsvar med reglene i annet og tredje ledd krav på erstatning av staten for økonomisk tap som er en følge av vedtaket. Erstatningen fastsettes i samsvar med reglene i lov 6. april 1984 nr. 17 om vederlag ved oreigning av fast eiendom. Ved anvendelsen av nevnte lov 10 er det tidspunktet for fredningen som skal legges til grunn. Blir det ved erstatningens utmåling tatt hensyn til påregnelige fremtidige bruksendringer, skal det ved erstatningsfastsettingen ses bort fra offentlige tilskudd som i tilfelle gis til bruksomleggingen. 15

16 Erstatninga skal etter naturvernlova 20 andre ledd fastsetjast i samsvar med reglane i vederlagslova. Etter 20a i naturvernlova skal krav om erstatning setjast fram skriftleg for fylkesmannen innan eitt år etter at vedtaket vart kunngjort. 5.3 Rettshavarar på statsgrunn Forvaltinga på statsgrunn er samansett. Ein stor del av statsgrunnen i Norge vert forvalta heilt og fullt av Statskog SF. I Sør og Midt-Norge er det like fullt ca km 2 med statsallmenning. I desse områda er forvaltinga delt mellom fleire organ og oppgåvefordelinga er som følgjer: Statskog SF Statskog er grunneigar og avgjer generelt det som gjeld grunndisponeringar. Det skal takast særlege omsyn til bruksrettane. Statskog SF forvaltar vyrkesrettar i samråd med allmenningsstyret. Fjellstyret. Fjellstyret administrerer bruksrettar etter fjellova. I fjellova 3 er oppgåvene til fjellstyret omtalt: Fjellstyret skal administrere bruken og utnyttinga av rettar og lunnende i statsallmenningen så langt ikkje anna er fastsett i eller i medhald av lov. Det skal arbeide for å sikre at allmenningen vert brukt på ein måte som fremjar næringslivet i bygda og tek vare på naturvern- og friluftsinteressene. Blant saksområda fjellstyret har ansvar for er: forvalting av jakt, fangst, fiske, beite, setring, tilrettelegging for friluftsliv og støtte til lokal næringsutvikling. Allmenningsstyret. Allmenningsstyret vert valt av og blant landbrukseigedomane som har vyrkesrett i den aktuelle statsallmenningen. Oppgåva til styret er å forvalte vyrkesretten i samråd med Statskog SF. Statsallmenningar kan i grove trekk delast i tre typar basert på vyrkesrett og vyrkesproduksjon: Overskotsallmenningar Dette er allmenningar der tilveksten er større enn det vyrkesrettshavarane har bruk for. Overskotet tilfell Statskog SF. Underskotsallmenningar Dette er allmenningar der tilveksten er mindre enn det vyrkesrettshavarane har bruk for. Alt vyrke går då til landbrukseigedomane med vyrkesrett. Allmenningar utan vyrkesrett I nokre allmenningar er det ikkje vyrkesrett og alt vyrke tilfell Statskog SF. 6. Verneplan for skog på Statskog SF sin grunn. 6.1 Heimel for vern. Vern av spesielle område eller førekomstar skjer i medhald av lov om naturvern av I lova er det gjeve heimel for oppretting av ulike kategoriar verneområde. Vedtak 16

17 om oppretting av naturreservat vert gjort av Kongen i statsråd etter naturvernlova 8 som lyder slik: Område som har urørt, eller tilnærmet urørt natur eller utgjør spesiell naturtype og som har særskilt vitenskapelig eller pedagogisk betydning eller som skiller seg ut ved sin egenart, kan fredes som naturreservat. Et område kan totalfredes eller fredes for bestemte formål som skogreservat, myrreservat, fuglereservat eller liknende. Vernekategorien naturreservat vil bli brukt for område i verneplanen for skog på statsgrunn. Naturreservat er det strengaste vernet etter naturvernlova. 6.2 Verneprosessen. Det er Direktoratet for naturforvaltning som har ansvaret for gjennomføringa av verneplanarbeidet, men det er fylkesmannen som utarbeider og fremjar fredingsframlegga for sitt fylke. Verneplanprosessen kan delast inn i fleire fasar: (FM = Fylkesmannen, DN = Direktoratet for naturforvaltning, MD = Miljøverndepartementet) Registreringsfase. 1. DN får innspel fra FM, Statskog SF, miljøvernorganisasjonar og andre om skogområde som bør undersøkjast nærare. For nokre område finst det tidlegare registreringar. 2. DN engasjerer fagpersonar som gjennomfører kartlegging i dei aktuelle områda. 3. Dei registrerte områda vert skildra og verdiane vurderte. Melding om oppstart. FM melder oppstart på dei områda som er aktuelle å vurdere for vern. Rettshavarar og andre vert oppfordra til å gje tilbakemelding om bruksinteresser og annan aktuell informasjon om områda. Føermålet med oppstartmeldinga er å få oversikt over verdiar og interesser i dei aktuelle områda. Utarbeiding av verneframlegg. Med bakgrunn i dei tilbakemeldingane som er mottekne etter oppstartmeldinga og dei naturfaglege registreringane, utarbeider FM eitt verneframlegg for kvart einskilt område. DN samlar skildringane frå Fylkesmennene og lagar eit utkast til verneplan i rapportform. Høyringar. Fylkesmannen sender fredingsframlegget for sitt fylke ut på lokal høring. DN samlar verneframlegga for alle fylka og sender eit samla framlegg på sentral høyring. I denne prosessen er det felles lokal og sentral høyring som føregår samtidig, men med forskyvd frist for sentral høyring. Tilråding. I etterkant av den lokale høyringa justerer FM verneframlegga og oversender dei til DN med si tilråding. DN oppsummerer alle kommentarane frå fylkesmennene og frå sentral høyring og gjev si tilråding til MD. 17

18 Vernevedtak. MD går gjennom tilrådinga frå DN og legg fram endeleg framlegg til verneplan. Vernevedtak vert gjort i form av Kongeleg resolusjon i statsråd. 6.3 Registreringar For ein del område er det tidlegare føreteke registreringar. Like fullt var det trong for oppdatert kunnskap etter ny metodikk, slik at desse områda vart registrerte saman med andre område der det ikkje låg føre tilfredsstillande registreringar. Registreringane er gjort av NINAgruppa ved NINA, Siste Sjanse og Miljøfaglig utredning. Førebels rapport vart lagt fram og sluttrapport skal liggje føre 1. mai. 6.4 Omfanget I følgjande fylke er det gjort registreringer i 2004 i samband med verneplan for Statskog SF sin grunn: Hedmark, Oppland, Aust-Agder, Telemark, Buskerud, Sør-Trøndelag, Nord- Trøndelag, Nordland, Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane. Samla registrert areal er ca daa.; i tillegg er nokre område synfarne for å vurdere om dei er aktuelle for nærare registreringar. I Sogn og Fjordane fylke er det i denne verneplanrunden registrert berre 1 område, på ca , og dette er det same som med dette vert sendt på høyring. 18

19 # # a) 6.5 Områdeoversikt Fig. Verneframlegget Luster allmenning i høve til vegetasjons-seksjonane i Sogn og Fjordane. Basert på utsnitt av kart frå Moen (1998). Tabell. Områdeoversikt. For Sogn og Fjordane er denne identisk med oversikt over område med totalareal over 10 km 2. Lokalitet nr Lokalitet Kommune Verneverdi M.o.h Totalareal (dekar) Sone Luster allmenning Luster ** SB-LA # a) Merknad: Arealet av statsallmenningen er i følgje digitalt N50-kart dekar, men i følgje papirutgåva av N50 frå 1988 er arealet ca dekar. Til noko anna er avgjort baserer verneframlegget seg på den største kombinasjonen av dei ulike kartkjeldene. Arealet vil såleis truleg verte endra etter ein nærare grensegang som er naudsynt for å avgjere den korrekte grensa for Luster vestre statsallmenning. 19

20 7. Omtale av einskildområde LOKALITET: Luster allmenning KOMMUNE: Luster FYLKE: Sogn og Fjordane KARTBLAD M711: 1417 II, 1417 III UTM-KOORDINATAR: 32VMN VERNEKATEGORI: Spesialområde ** AREAL: a dekar HØGD OVER HAVET: m GJELD EIGEDOMAR: 216/1 OMRÅDESKILDRING: Området er ei relativt einsarta, austvend fjordli som stort sett er skogdekt. Flate parti manglar. Berggrunnen er dominert av anorthositt, som gjev nøysam vegetasjon nesten utan basekrevjande artar. SKOGSTRUKTUR/PÅVERKNAD: Furuskogen er relativt einsaldra, og dei fleste av trea er truleg yngre enn 150 år og komne opp etter harde gjennom- eller flatehogstar for kring 100 år sidan. Dette er eit skogbilete typisk for dei furukledde skogliene i Indre Sogn. Fråvær av både grove læger og gamle, grove stubbar indikerer at hogstpåverknaden strekkjer seg lang tid attende. For lauvskogen er kontinuitet vanskelegare å vurdere, men ein kan merkje seg at tydeleg samanbrotsfase knapt finst. Det er nokre spor etter hogst for nokre få tiår sidan, og plantefelt av gran nede ved fjorden. Det er lite preg av husdyrbeiting. VERNEINTERESSER: Skogen er dominert av furu, men med innslag av ein god del boreale lauvtre, og litt edellauvskog med lind og hassel. Området femnar også om Skogateigen naturreservat (***), freda i 1914, som er ein interessant førekomst med urskogprega gran på om lag 50 daa kring 600 moh. Denne granførekomsten har truleg kome naturleg, og ser ut til å spreie seg sakte, og strekkjer seg truleg i dag utanfor det som er verna etter naturvernlova. Ei utviding av Skogateigen naturreservat er difor svært ønskjeleg. Luster Allmenning har med dette ein særskild pedagogisk og vitskapleg verdi som studieområde for korleis naturleg granskog tilpassar seg på Vestlandet og korleis den naturlege spreiinga føregår i fråvær av menneskelege inngrep. Landskapsøkologisk er området interessant ved å utgjere ei samanhengande fjordli frå fjøre til fjellskog eller fjell, utan moderne tekniske inngrep. Dette er av dei svært få stadene der Sognefjorden er veglaus på begge sider. Kvitryggspett, ein raudlisteart med livskraftig bestand på Vestlandet, er vanleg i området. I området er også observert regionalt sjeldsynte, skogslevande fugleartar som sporveugle og duetrast. Sør i området er den direkte truga soppen prestejordstjerne funnen. Det store omfanget av skog innanfor sørboreal sone, som elles er systematisk underrepresentert i eksisterande verneområde, er ein klar verdi for området, og er truleg ein viktig grunn til den interessante fuglefaunaen og anna biologisk mangfald. Verneframlegget femnar om inngrepsfrie naturområde (INON) sone 2 og 1 (dvs. areal som ligg høvesvis 1-3 km og 3-5 km frå inngrep). 20

Forskrift om supplerende vern for Oslofjorden, delplan Oslo og Akershus Dronningberget naturreservat i Oslo kommune, Oslo fylke

Forskrift om supplerende vern for Oslofjorden, delplan Oslo og Akershus Dronningberget naturreservat i Oslo kommune, Oslo fylke Vedlegg 2 Forskrift om supplerende vern for Oslofjorden, delplan Oslo og Akershus Dronningberget naturreservat i Oslo kommune, Oslo fylke Fastsatt ved kongelig resolusjon med hjemmel i lov 19. juni 2009

Detaljer

Forskrift om vern av Mardalen naturreservat, Nesset kommune, Møre og Romsdal Dato FOR-2014-12-12-1625

Forskrift om vern av Mardalen naturreservat, Nesset kommune, Møre og Romsdal Dato FOR-2014-12-12-1625 Forskrift om vern av Mardalen naturreservat, Nesset kommune, Møre og Romsdal Dato FOR-2014-12-12-1625 Publisert II 2014 hefte 5 Ikrafttredelse 12.12.2014 Sist endret Endrer Gjelder for Hjemmel FOR-2003-06-27-838

Detaljer

Forskrift om vern av Stølsheimen landskapsvernområde, Høyanger og Vik kommunar, Sogn og Fjordane, Modalen, Vaksdal og Voss kommunar, Hordaland.

Forskrift om vern av Stølsheimen landskapsvernområde, Høyanger og Vik kommunar, Sogn og Fjordane, Modalen, Vaksdal og Voss kommunar, Hordaland. FOR 1990-12-21 nr 1087: Forskrift om vern av Stølsheimen landskapsvernområde, Høyanger og Vik kommunar, Sogn og Fjordane, Modalen, Vaksdal og Voss kommunar, Hordaland. DATO: FOR-1990-12-21-1087 KATEGORI:

Detaljer

Dispensasjon til oppsett av gjerde og beiting m.m. på gnr/bnr 5/1,7 i Linemyra naturreservat, Time kommune.

Dispensasjon til oppsett av gjerde og beiting m.m. på gnr/bnr 5/1,7 i Linemyra naturreservat, Time kommune. Dykkar ref.: «REF» Vår dato: 06.02.2014 Vår ref.: 2014/1051 Arkivnr.: 432.4 Oddmund Hognestad 4346 Bryne Postadresse: Postboks 59 Sentrum, 4001 Stavanger Besøksadresse: Lagårdsveien 44, Stavanger T: 51

Detaljer

Vern av skog på Statskog SFs grunn på Helgeland, Nordland fylke

Vern av skog på Statskog SFs grunn på Helgeland, Nordland fylke Vern av skog på Statskog SFs grunn på Helgeland, Nordland fylke Høringsutkast til verneplan Rapport 2008-6 Rapport Nr. 2008-6 Tittel: Forslag om fredning av 28 skogområder på Statskog SFs grunn på Helgeland,

Detaljer

Vedlegg 1. miljødepartementet.

Vedlegg 1. miljødepartementet. Vedlegg 1 Forskrift om vern av Blåfjell naturreservat, Asker og Røyken kommuner, Akershus og Buskerud Fastsatt ved kongelig resolusjon 20. mars 2015 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning

Detaljer

Forskrift om vern av Knipetjennåsen naturreservat, Krødsherad kommune, Buskerud

Forskrift om vern av Knipetjennåsen naturreservat, Krødsherad kommune, Buskerud Vedlegg 29 Forskrift om vern av Knipetjennåsen naturreservat, Krødsherad kommune, Buskerud Fastsatt ved kongelig resolusjon 11. desember 2015 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr.100 om forvaltning av naturens

Detaljer

Forskrift om vern av Lillomarka naturreservat, Oslo og Nittedal kommuner, Oslo og Akershus Dato FOR-2015-03-20-235

Forskrift om vern av Lillomarka naturreservat, Oslo og Nittedal kommuner, Oslo og Akershus Dato FOR-2015-03-20-235 Forskrift om vern av Lillomarka naturreservat, Oslo og Nittedal kommuner, Oslo og Akershus Dato FOR-2015-03-20-235 Publisert II 2015 hefte 1 Ikrafttredelse 20.03.2015 Sist endret Endrer Gjelder for Hjemmel

Detaljer

Vern av Folgefonna nasjonalpark i Etne, Kvinnherad, Jondal, Ullensvang og Odda kommunar i Hordaland fylke

Vern av Folgefonna nasjonalpark i Etne, Kvinnherad, Jondal, Ullensvang og Odda kommunar i Hordaland fylke Vern av Folgefonna nasjonalpark i Etne, Kvinnherad, Jondal, Ullensvang og Odda kommunar i Hordaland fylke Fastsett ved kgl. res. med heimel i lov 19. juni 1970 nr. 63 om naturvern 3, jf. 4 og 21, 22 og

Detaljer

Forskrift om supplerende vern for sjøfugl i Oslofjorden Geitungsholmen naturreservat i Røyken kommune, Buskerud fylke

Forskrift om supplerende vern for sjøfugl i Oslofjorden Geitungsholmen naturreservat i Røyken kommune, Buskerud fylke Forskrift om supplerende vern for sjøfugl i Oslofjorden Geitungsholmen naturreservat i Røyken kommune, Buskerud fylke Fastsatt ved kongelig resolusjon av. i medhold av lov av 19. juni 1970 nr. 63 om naturvern

Detaljer

Forskrift om vern av Blåfjell naturreservat, Asker og Røyken kommuner, Akershus og Buskerud FOR-2015-03-20-232

Forskrift om vern av Blåfjell naturreservat, Asker og Røyken kommuner, Akershus og Buskerud FOR-2015-03-20-232 Forskrift om vern av Blåfjell naturreservat, Asker og Røyken kommuner, Akershus og Buskerud Dato FOR-2015-03-20-232 Publisert II 2015 hefte 1 Ikrafttredelse 20.03.2015 Sist endret Endrer Gjelder for Hjemmel

Detaljer

Forskrift om supplerende vern for sjøfugl i Oslofjorden Bueskjær biotopvernområde i Horten kommune, Vestfold fylke

Forskrift om supplerende vern for sjøfugl i Oslofjorden Bueskjær biotopvernområde i Horten kommune, Vestfold fylke Forskrift om supplerende vern for sjøfugl i Oslofjorden Bueskjær biotopvernområde i Horten kommune, Vestfold fylke Fastsatt ved kongelig resolusjon av.. i medhold av lov av 29. mai 1981 nr. 38 om viltet

Detaljer

FORSKRIFT OM FREDNING AV BJERKADALEN NATURRESERVAT I HEMNES KOMMUNE, NORDLAND FYLKE

FORSKRIFT OM FREDNING AV BJERKADALEN NATURRESERVAT I HEMNES KOMMUNE, NORDLAND FYLKE Vedlegg 1 FORSKRIFT OM FREDNING AV BJERKADALEN NATURRESERVAT I HEMNES KOMMUNE, NORDLAND FYLKE Fastsatt ved kongelig resolusjon 25.2.2011 i medhold av lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens

Detaljer

Melding om oppstart av frivillig skogvern på Skarvatun i Kvinnherad

Melding om oppstart av frivillig skogvern på Skarvatun i Kvinnherad Sakshandsamar, innvalstelefon Magnus Johan Steinsvåg, 5557 2325 Vår dato 23.03.2015 Dykkar dato Vår referanse 2010/48811 432.0 Dykkar referanse Sjå adresseliste Melding om oppstart av frivillig skogvern

Detaljer

Naustdal-Gjengedal landskapsvernområde avgjerd i sak om klage på avslag på søknad om dispensasjon for bygging av småkraftverk

Naustdal-Gjengedal landskapsvernområde avgjerd i sak om klage på avslag på søknad om dispensasjon for bygging av småkraftverk Sjå adressatar Deres ref. Vår ref. Dato 12/3814-2 10.12.2012 Naustdal-Gjengedal landskapsvernområde avgjerd i sak om klage på avslag på søknad om dispensasjon for bygging av småkraftverk Vi viser til vedtak

Detaljer

Forskrift om vern av Nærøyfjorden landskapsvernområde, Aurland, Vik og Voss kommuner, Sogn og Fjordane og Hordaland.

Forskrift om vern av Nærøyfjorden landskapsvernområde, Aurland, Vik og Voss kommuner, Sogn og Fjordane og Hordaland. Forskrift om vern av Nærøyfjorden landskapsvernområde, Aurland, Vik og Voss kommuner, Sogn og Fjordane og Hordaland. DATO: FOR-2002-11-08-1280 KATEGORI: MV (Miljøvern/vilt) PUBLISERT: II 2002 hefte 7 IKRAFTTREDELSE:

Detaljer

Vedtekter for nasjonalparkstyret for Jostedalsbreen nasjonalpark i Sogn og Fjordane fylke

Vedtekter for nasjonalparkstyret for Jostedalsbreen nasjonalpark i Sogn og Fjordane fylke Vedtekter for nasjonalparkstyret for Jostedalsbreen nasjonalpark i Sogn og Fjordane fylke Departementet har med heimel i naturmangfaldlova 62 anna ledd og tredje punktum, jf kongeleg resolusjon av 4. juni

Detaljer

Erfaringar frå arbeidet med forvaltingsplan for Reinheimen

Erfaringar frå arbeidet med forvaltingsplan for Reinheimen Erfaringar frå arbeidet med forvaltingsplan for Reinheimen Reinheimen verneverdiar og bruk Verneplanprosess Forvaltingsplan I Forvaltingsplan II Oppsummering Kristiansand 23.11.12 Trond Stensby Reinheimen

Detaljer

1.Formål. Vidare er formålet med vernet å ta vare på:

1.Formål. Vidare er formålet med vernet å ta vare på: Forskrift om Utladalen landskapsvernområde, Luster og Årdal kommunar, Sogn og Fjordane Dato FOR-2014-11-14-1399 Publisert II 2014 hefte 5 Ikrafttredelse 14.11.2014 Sist endret Endrer FOR-1980-12-05-2 Gjelder

Detaljer

Møteprotokoll. Utval: Jostedalsbreen nasjonalparkstyre - arbeidsutvalet (AU) Møtestad: E-postmøte Dato: 30.04.2015 Tidspunkt: 09:00

Møteprotokoll. Utval: Jostedalsbreen nasjonalparkstyre - arbeidsutvalet (AU) Møtestad: E-postmøte Dato: 30.04.2015 Tidspunkt: 09:00 Møteprotokoll Utval: Jostedalsbreen nasjonalparkstyre - arbeidsutvalet (AU) Møtestad: E-postmøte Dato: 30.04.2015 Tidspunkt: 09:00 Følgjande faste medlemmer møtte: Funksjon Ivar Kvalen Leiar Sven Flo Nestleiar

Detaljer

Viser til søknad om utplassering av båt, oversending frå Lom fjellstyre ved deira sak 6/2014.

Viser til søknad om utplassering av båt, oversending frå Lom fjellstyre ved deira sak 6/2014. NASJONALPARKSTYRET FOR JOTUNHEIMEN OG UTLADALEN Lom fjellstyre SAKSBEHANDLAR: KARI SVEEN ARKIVKODE: 2014/2381 - DATO: 10.04.2014 JOTUNHEIMEN NASJONALPARK - DISPENSASJON - UTPLASSERING AV BÅT OG OPPBEVARINGSKASSE

Detaljer

2/12 Søknad om motorferdsel på og vedlikehald av vegar i Traudalen Rygg og Grov sameige

2/12 Søknad om motorferdsel på og vedlikehald av vegar i Traudalen Rygg og Grov sameige STYRET FOR NAUSTDAL-GJENGEDAL LANDSKAPSVERNOMRÅDE Håkon Myrvang Ola Tarjei Kroken Oddmund Klakegg SAKSBEHANDLAR: ALF ERIK RØYRVIK ARKIVKODE: 2012/3162-432.2 DATO: 11.07.2012 NAUSTDAL-GJENGEDAL LANDSKAPSVERNOMRÅDE

Detaljer

Forskrift om vern av Gaulosen naturreservat, Trondheim og Melhus kommuner, Sør-Trøndelag 1. 2. 3.

Forskrift om vern av Gaulosen naturreservat, Trondheim og Melhus kommuner, Sør-Trøndelag 1. 2. 3. Vedlegg 1 Forskrift om vern av Gaulosen naturreservat, Trondheim og Melhus kommuner, Sør-Trøndelag Fastsatt ved kongelig resolusjon 17. juni 2016 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr.100 om forvaltning av

Detaljer

Møteinnkalling. Nærøyfjorden verneområdestyre - AU

Møteinnkalling. Nærøyfjorden verneområdestyre - AU Møteinnkalling Nærøyfjorden verneområdestyre - AU Utval: Møtestad: Aurland Fjordsenter, e-post Dato: 20.03.2015 Tidspunkt: 09:00 Eventuelt forfall må meldast snarast på tlf. 99499753 eller e-post fmsfano@fylksmannen.no.

Detaljer

Eresfjord og Vistdal Statsallmenning

Eresfjord og Vistdal Statsallmenning Eresfjord og Vistdal Statsallmenning Nesset Fjellstyre Nesset Fjellstyre administrerer bruksretter og herligheter (lunnende) i Eresfjord og Vistdal Statsallmenning (EVS). Statskog SF er hjemmelshaver og

Detaljer

ÅLFOTBREEN VERNEOMRÅDESTYRE

ÅLFOTBREEN VERNEOMRÅDESTYRE ÅLFOTBREEN VERNEOMRÅDESTYRE Sogn og Fjordane Energi AS Bukta 6823 Sandane SAKSBEHANDLAR: ALF ERIK RØYRVIK ARKIVKODE: 2015/817-432.2 DATO: 24.04.2015 ÅLFOTBREEN LANDSKAPSVERNOMRÅDE LØYVE TIL LANDING - SNØSCOOTER

Detaljer

Møteinnkalling. Stølsheimen verneområdestyre - AU

Møteinnkalling. Stølsheimen verneområdestyre - AU Møteinnkalling Stølsheimen verneområdestyre - AU Utval: Møtestad: Fjordsenteret, Aurland Dato: 30.09.2014 Tidspunkt: 11:00 Eventuelt forfall må meldast snarast på tlf. 99499753 eller e-post fmsfano@fylkesmannen.no.

Detaljer

6. Hva vernet innebærer

6. Hva vernet innebærer 6. Hva vernet innebærer Ved utarbeidelsen av verneplanen for barskog legges det vekt på at det er hele økosystemet og de økologiske prosessene som skal vernes. Verneformålet i de foreslåtte reservatene

Detaljer

Møteinnkalling. Utval : Jostedalsbreen nasjonalparksty re - AU Møtesta d: Telefonmøte Dato: 02.05.2013 Tidspunkt : 10:00

Møteinnkalling. Utval : Jostedalsbreen nasjonalparksty re - AU Møtesta d: Telefonmøte Dato: 02.05.2013 Tidspunkt : 10:00 Møteinnkalling Utval : Jostedalsbreen nasjonalparksty re - AU Møtesta d: Telefonmøte Dato: 02.05.2013 Tidspunkt : 10:00 Eventuelt forfall må meldast snarast. Vararepresentantar møter etter nærare beskjed.

Detaljer

Vedlegg 1 Forskrift om supplerende vern for Oslofjorden, delplan Oslo og Akershus Viernbukta naturreservat i Asker kommune, Akershus fylke

Vedlegg 1 Forskrift om supplerende vern for Oslofjorden, delplan Oslo og Akershus Viernbukta naturreservat i Asker kommune, Akershus fylke Vedlegg 1 Forskrift om supplerende vern for Oslofjorden, delplan Oslo og Akershus Viernbukta naturreservat i Asker kommune, Akershus fylke Fastsatt ved kongelig resolusjon 27. juni 2008 med hjemmel i lov

Detaljer

----------------------------------------------------------------------------------------------------------------

---------------------------------------------------------------------------------------------------------------- Sakshandsamar, innvalstelefon Magnus Johan Steinsvåg, 5557 2325 Stein Byrkjeland, 5557 2114 Vår dato 16.09.2015 Dykkar dato Vår referanse 2010/48811 432.0 Dykkar referanse Til grunneigarane Stopp i arbeid

Detaljer

Møteinnkalling. Stølsheimen verneområdestyre - AU

Møteinnkalling. Stølsheimen verneområdestyre - AU Møteinnkalling Stølsheimen verneområdestyre - AU Utval: Møtestad: E-post, Fjordsenteret Aurland Dato: 09.11.2015 Tidspunkt: 12:00 Eventuelt forfall må meldast snarast på tlf. 99499753 eller e-post fmsfano@fylkesmannen.no.

Detaljer

Direktoratet for naturforvaltnings tilrådning for vern av skog på Statskog SFs og Opplysningsvesenets fonds grunn i Nordland fylke - 2009

Direktoratet for naturforvaltnings tilrådning for vern av skog på Statskog SFs og Opplysningsvesenets fonds grunn i Nordland fylke - 2009 Miljøverndepartementet Postboks 8013 Dep 0030 Oslo Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): Dato: 2009/6026 ARE-VE-KTH 11.06.2009 Arkivkode: Direktoratet for naturforvaltnings tilrådning for vern av

Detaljer

Møteinnkalling. Nasjonalparkstyret for Jotunheimen og Utladalen. Utvalg: Møtested: E-post Dato: 25.03.2015 Tidspunkt:

Møteinnkalling. Nasjonalparkstyret for Jotunheimen og Utladalen. Utvalg: Møtested: E-post Dato: 25.03.2015 Tidspunkt: Møteinnkalling Utvalg: Møtested: E-post Dato: 25.03.2015 Tidspunkt: Nasjonalparkstyret for Jotunheimen og Utladalen E-postbehandling av hastesak. Ber om rask tilbakemelding per e-post. Magnus Snøtun Side1

Detaljer

FORVALTINGSPLAN FOR FLOTANESET NATURRESERVAT HESTABOTN NATURRESERVAT. Modalen kommune, Hordaland Naturkvalitetar, bevaringsmål og forvaltingstiltak

FORVALTINGSPLAN FOR FLOTANESET NATURRESERVAT HESTABOTN NATURRESERVAT. Modalen kommune, Hordaland Naturkvalitetar, bevaringsmål og forvaltingstiltak FORVALTINGSPLAN FOR FLOTANESET NATURRESERVAT HESTABOTN NATURRESERVAT Modalen kommune, Hordaland Naturkvalitetar, bevaringsmål og forvaltingstiltak MVA rapport 9 / 2013 FORVALTNINGSPLAN FOR FLOTANESET

Detaljer

Protokoll frå møte i Ottadalen Villreinnemnd

Protokoll frå møte i Ottadalen Villreinnemnd Protokoll frå møte i Ottadalen Villreinnemnd Møtedato : Sendt medlemmane for uttale. Møtestad : Møtetid : Frist for merknader 15. september 2010 Sakliste: 14/10 Breheimen nasjonalpark Luster austre statsallmenning

Detaljer

Møteprotokoll. Ålfotbreen verneområdestyre. Følgjande faste medlemmar møtte: Namn Funksjon Representerer Ola Tarjei Kroken Bengt Solheim-Olsen Medlem

Møteprotokoll. Ålfotbreen verneområdestyre. Følgjande faste medlemmar møtte: Namn Funksjon Representerer Ola Tarjei Kroken Bengt Solheim-Olsen Medlem Møteprotokoll Ålfotbreen verneområdestyre Utval: Møtestad: Quality Hotel, Florø Dato: 23.11.2015 Tidspunkt: 10:30 12:30 Følgjande faste medlemmar møtte: Namn Funksjon Representerer Ola Tarjei Kroken Medlem

Detaljer

TRENG DU VAREOPPTELJING I SKOGEN DIN?

TRENG DU VAREOPPTELJING I SKOGEN DIN? TRENG DU VAREOPPTELJING I SKOGEN DIN? Du kan no få oversyn over kva for ressursar og verdiar du har i skogen din. Okt-13 Kva er ein skogbruksplan? Ein skogbruksplan inneheld areal-, miljø- og ressursoversikt

Detaljer

Endringar i plan- og bygningslova (plandelen) frå 1. januar 2015

Endringar i plan- og bygningslova (plandelen) frå 1. januar 2015 BREV MED NYHENDE 06/02/2015 Endringar i plan- og bygningslova (plandelen) frå 1. januar 2015 Av advokat Anders Elling Petersen Johansen Bakgrunn Regjeringa har, etter eiga utsegn, ei målsetjing om å gjere

Detaljer

Klage løyve til å plante sitkagran Øksnevad vid. Skule

Klage løyve til å plante sitkagran Øksnevad vid. Skule Miljødirektoratet v/fylkesmannen i Rogaland fmropost@fylkesmannen.no 19. desember 2014 Klage løyve til å plante sitkagran Øksnevad vid. Skule Vi viser til vedtak gjort av Fylkesmannen i Rogaland 17.11.2014,

Detaljer

Høyringsuttale - Tolking i offentleg sektor - eit spørsmål om rettstryggleik og likeverd

Høyringsuttale - Tolking i offentleg sektor - eit spørsmål om rettstryggleik og likeverd Servicetorgsjefen Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet postmottak@bld.dep.no Dykkar ref. Vår ref. Saksh. tlf. Dato 2014/2792-2652/2015 Unni Rygg - 55097155 05.02.2015 Høyringsuttale - Tolking

Detaljer

Unngå inngrep i viktige naturområde og ivareta viktige, økologiske funksjonar.

Unngå inngrep i viktige naturområde og ivareta viktige, økologiske funksjonar. Biologisk mangfald Mål Unngå inngrep i viktige naturområde og ivareta viktige, økologiske funksjonar. Status Jernbaneverket arbeider kontinuerleg med å handtere konfliktar mellom biologisk mangfald og

Detaljer

Møteprotokoll. Jostedalsbreen nasjonalparkstyre - AU. Følgjande faste medlemmar møtte: Namn Funksjon Representerer

Møteprotokoll. Jostedalsbreen nasjonalparkstyre - AU. Følgjande faste medlemmar møtte: Namn Funksjon Representerer Møteprotokoll Utval: Møtestad: Telefonmøte Dato: 11.04.2013 Tidspunkt: 10:30 Jostedalsbreen nasjonalparkstyre - AU Følgjande faste medlemmar møtte: Namn Funksjon Representerer Ivar Kvalen Leikar Sven Flo

Detaljer

I dette dokumentet har vi samla underlag for å underbyggja kvifor akkurat Grytdalen bør bli til landets einaste verneområde med totalvern.

I dette dokumentet har vi samla underlag for å underbyggja kvifor akkurat Grytdalen bør bli til landets einaste verneområde med totalvern. Totalfreding av Grytdalen verneområde Naturvernforbundet avd Orklaregionen, Naturvernforbundet i Sør Trøndelag og Grytdalens venner arbeider for totalfreding av Grytdalen verneområde. I dette ligg at ein

Detaljer

Klage Løyve til bruk av lutzgran på eigedomen gnr. 13, bnr. 1 i Lødingen kommune

Klage Løyve til bruk av lutzgran på eigedomen gnr. 13, bnr. 1 i Lødingen kommune Miljødirektoratet v/fylkesmannen i Nordland fmnopost@fylkesmannen.no 24. mai 2016 Klage Løyve til bruk av lutzgran på eigedomen gnr. 13, bnr. 1 i Lødingen kommune Vi viser til vedtak i sak 2016/2718 den

Detaljer

Møteinnkalling. Breheimen nasjonalparkstyre. Utvalg: Møtested: Fossberg Hotell, Fossbergom, Lom. Dato: 13.09.2012.

Møteinnkalling. Breheimen nasjonalparkstyre. Utvalg: Møtested: Fossberg Hotell, Fossbergom, Lom. Dato: 13.09.2012. 1 Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Breheimen nasjonalparkstyre Fossberg Hotell, Fossbergom, Lom Dato: 13.09.2012 Tidspunkt: 08:30 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 97737221. Vararepresentanter

Detaljer

1.Formål. Vidare er formålet med vernet å ta vare på:

1.Formål. Vidare er formålet med vernet å ta vare på: Forskrift om Jotunheimen nasjonalpark, Lom, Vågå, Vang, Luster og Årdal kommunar, Oppland og Sogn og Fjordane Dato FOR-2014-11-14-1398 Publisert II 2014 hefte 5 Ikrafttredelse 14.11.2014 Sist endret Endrer

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Arne Ingjald Lerum Arkiv: MTR 176/4 Arkivsaksnr.: 09/2508

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Arne Ingjald Lerum Arkiv: MTR 176/4 Arkivsaksnr.: 09/2508 1 SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Arne Ingjald Lerum Arkiv: MTR 176/4 Arkivsaksnr.: 09/2508 Eirik N. Walaker, eigar av gnr. 176, bnr. 4, i Solvorn. Klage frå advokat Johannes Hauge over avslag på søknad om

Detaljer

1 AVGRENSNING. Landskapsvernområdet berører følgende gnr./bnr. i Tydal kommune: 168/1, 169/1, 169/2, 169/3, 182/1, 189/3, 189/7 og 190/6.

1 AVGRENSNING. Landskapsvernområdet berører følgende gnr./bnr. i Tydal kommune: 168/1, 169/1, 169/2, 169/3, 182/1, 189/3, 189/7 og 190/6. Vedlegg 1 Forskrift om vern av Sylan landskapsvernområde i Tydal kommune i Sør- Trøndelag fylke Fastsatt ved kongelig resolusjon 11. april 2008 med hjemmel i lov 19.juni 1970 nr. 63 om naturvern 5, jf

Detaljer

Fra Miljøverndepartementet har en fått opplyst at det ved kgl. res. av 3.4.87 ble opprettet 70 sjøfuglreservater i Hordaland.

Fra Miljøverndepartementet har en fått opplyst at det ved kgl. res. av 3.4.87 ble opprettet 70 sjøfuglreservater i Hordaland. MELDNG FRA Bergen, 20.5.1987 EE/VJ OPPRETTELSEN AV SJØFUGLRESERVATER HORDALAND. Fra Miljøverndepartementet har en fått opplyst at det ved kgl. res. av 3.4.87 ble opprettet 70 sjøfuglreservater i Hordaland.

Detaljer

FORSKRIFT OM VERN AV ROHKUNBORRI NASJONALPARK I BARDU KOMMUNE I TROMS FYLKE

FORSKRIFT OM VERN AV ROHKUNBORRI NASJONALPARK I BARDU KOMMUNE I TROMS FYLKE FORSKRIFT OM VERN AV ROHKUNBORRI NASJONALPARK I BARDU KOMMUNE I TROMS FYLKE Fastsatt ved kongelig resolusjon av...med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven)

Detaljer

ETNE KOMMUNE SAKSUTGREIING

ETNE KOMMUNE SAKSUTGREIING ETNE KOMMUNE SAKSUTGREIING Utval Møtedato Saknr Saksh. Komite Natur 17.03.2005 046/05 IVK Komite Natur 25.08.2005 098/05 OIV Kommunestyre 06.09.2005 049/05 OIV Sakshandsamar: Odd Inge Vestbø Arkiv: Reg-086

Detaljer

«Lause kulturminner i nasjonalparkane»

«Lause kulturminner i nasjonalparkane» «Lause kulturminner i nasjonalparkane» - Verneforskrifter - Forvaltningsplaner - Naturmangfaldlova - Sakshandsaming Nasjonalparkforvaltere Kristine Sørlie, Reinheimen & Carl S. Bjurstedt, Dovrefjell Nasjonalparkstyra

Detaljer

Melding om vedtak. Høyring-Forslag til forvaltingsplan for verneområda i Setesdal Vesthei, Ryfylkeheiane og Frafjordheiane.

Melding om vedtak. Høyring-Forslag til forvaltingsplan for verneområda i Setesdal Vesthei, Ryfylkeheiane og Frafjordheiane. Bykle kommune Rådmannsstaben Setesdal Vesthei-Ryfylkeheiane Setesdalsmuseet 4748RYSSTAD Melding om vedtak Vår ref: Sakshandsamar: Arkivkode: Dato: 2009/147-122 Sigrid Bjørgum, 37938500 026 30.10.2014 Høyring-Forslag

Detaljer

Utdrag kart frå fylkesdelplan små vasskraftverk for delområde Masfjorden

Utdrag kart frå fylkesdelplan små vasskraftverk for delområde Masfjorden Utdrag kart frå fylkesdelplan små vasskraftverk for delområde Masfjorden Kraftverk eksisterande, planar og potensial Biologisk mangfald Sårbart høgfjell Utdrag kart frå fylkesdelplan små vasskraftverk

Detaljer

FRÅSEGN MALME OG RØSHOL KRAFTVERK I FRÆNA KOMMUNE

FRÅSEGN MALME OG RØSHOL KRAFTVERK I FRÆNA KOMMUNE Side 1 Tingvoll, 21. september 2013 NVE FRÅSEGN MALME OG RØSHOL KRAFTVERK I FRÆNA KOMMUNE Naturvernforbundet har gått langs elva på den planlagde utbyggingsstrekninga 15.9.2013. Vi har ikkje gått traseen

Detaljer

Forskrift om vern av Guslia naturreservat i Grong kommune i Nord-Trøndelag fylke

Forskrift om vern av Guslia naturreservat i Grong kommune i Nord-Trøndelag fylke Vedlegg 1 Forskrift om vern av Guslia naturreservat i Grong kommune i Nord-Trøndelag fylke Fastsatt ved kongelig resolusjon 25. januar 2013 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens

Detaljer

Vedtak i klagesak som gjeld dispensasjon frå reguleringsplan for deling av hyttetomt frå gbnr. 54/34 i Sogndal kommune

Vedtak i klagesak som gjeld dispensasjon frå reguleringsplan for deling av hyttetomt frå gbnr. 54/34 i Sogndal kommune Sakshandsamar: Signe Rauboti Vår dato Vår referanse Telefon: 57643188 10.10.2014 2014/2531-423.1 E-post: fmsfsra@fylkesmannen.no Dykkar dato Dykkar referanse 26.05.2014 Tone Kristin Urheim Fæsteråsen 182

Detaljer

Melding om vedtak F-sak 14/30

Melding om vedtak F-sak 14/30 Sirdal kommune Sirdal kommune Saksbehandler Melding om vedtak F-sak 14/30 DERES REF: VÅR REF: SAKSBEHANDLER: ARKIVKODE: DATO: 2951/2014-2013/145 Marit Auset K01 28.02.2014 SÆRUTSKRIFT - FORSLAG TIL NY

Detaljer

Lønnsundersøkinga for 2014

Lønnsundersøkinga for 2014 Lønnsundersøkinga for 2014 Sidan 2009 har NFFs forhandlingsseksjon utført ei årleg lønnsundersøking blant medlemane i dei største tariffområda for fysioterapeutar. Resultata av undersøkinga per desember

Detaljer

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE»

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» «ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» FYLKESREVISJONEN Møre og Romsdal fylkeskommune RAPPORT, FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT NR. 4-2000 INNHALDSREGISTER 1. INNLEIING I 2. FORMÅL 1 3. METODE OG DATAGRUNNLAG

Detaljer

RETNINGSLINER FOR GRUNNRETTAR TIL HØGSPENTANLEGG I KVINNHERAD ENERGI AS (KE) SITT FORSYNINGSOMRÅDE.

RETNINGSLINER FOR GRUNNRETTAR TIL HØGSPENTANLEGG I KVINNHERAD ENERGI AS (KE) SITT FORSYNINGSOMRÅDE. RETNINGSLINER FOR GRUNNRETTAR TIL HØGSPENTANLEGG I KVINNHERAD ENERGI AS (KE) SITT FORSYNINGSOMRÅDE. Vedtekne av styret i Kvinnherad Energi AS, 17.10.2005, sak: 19/05. HØGSPENTLUFTKABEL 1. KE SINE RETTAR

Detaljer

Reglar for servering av alkohol i fylkeskommunale bygg, leigebygg og utleigebygg

Reglar for servering av alkohol i fylkeskommunale bygg, leigebygg og utleigebygg Reglar for servering av alkohol i fylkeskommunale bygg, leigebygg og utleigebygg Framlegg til vedtak frå fylkesrådmannen: 1. Følgjande reglar skal gjelde for servering av alkohol i fylkeskommunale bygg,

Detaljer

FRÅSEGN - REGULERINGSPLAN VORLANDSVÅGEN, BØMLO KOMMUNE.

FRÅSEGN - REGULERINGSPLAN VORLANDSVÅGEN, BØMLO KOMMUNE. HORDALAND FYLKESKOMMUNE Regionalavdelinga Planseksjonen Arkivsak 201204244-14 Arkivnr. 714 Saksh. Nordmark, Per, Slinning, Tore, Ekerhovd, Per Morten Saksgang Møtedato Kultur- og ressursutvalet 05.03.2013

Detaljer

Breheimen nasjonalparkstyre hadde møte 3.6.2014. I møte vart søknaden handsama.

Breheimen nasjonalparkstyre hadde møte 3.6.2014. I møte vart søknaden handsama. BREHEIMEN NASJONALPARKSTYRE Strynefjellet landskapsverneområde Mysubytta landskapsvernområde Høydalen landskapsvernområde Mørkridsdalen landskapsvernområde Vigdalen landskapsvernområde Høyrokampen naturreservat

Detaljer

Erstatningsreglene ved områdevern etter naturmangfoldloven. Seljord, 20. september 2010 Adv. Christian Reusch

Erstatningsreglene ved områdevern etter naturmangfoldloven. Seljord, 20. september 2010 Adv. Christian Reusch Erstatningsreglene ved områdevern etter naturmangfoldloven Seljord, 20. september 2010 Adv. Christian Reusch 1 Naturmangfoldloven Vedtatt som lov 100/2009, den 19. juni 2009 Trådte i kraft 1. juli 2009

Detaljer

Kommetarar til merknader til forslag til forvaltningsplan og føresegner til områdefreding av Stødleterrassen

Kommetarar til merknader til forslag til forvaltningsplan og føresegner til områdefreding av Stødleterrassen Kommetarar til merknader til forslag til forvaltningsplan og føresegner til områdefreding av Stødleterrassen Det er kome inn fleire merknader til føresegnene i fredingssaka. I sjølve vernesaka er reglane

Detaljer

Klage Løyve til bruk av utanlandske treslag på eigedomen gnr. 36, bnr. 4 i Sirdal kommune

Klage Løyve til bruk av utanlandske treslag på eigedomen gnr. 36, bnr. 4 i Sirdal kommune Miljødirektoratet v/fylkesmannen i Vest-Agder fmvapostmottak@fylkesmannen.no 19. februar 2015 Klage Løyve til bruk av utanlandske treslag på eigedomen gnr. 36, bnr. 4 i Sirdal kommune Vi viser til vedtak

Detaljer

FOR 2006-06-07 nr 593: Forskrift om berekraftig skogbruk.

FOR 2006-06-07 nr 593: Forskrift om berekraftig skogbruk. Page 1 of 6 FOR 2006-06-07 nr 593: Forskrift om berekraftig skogbruk. DATO: FOR-2006-06-07-593 DEPARTEMENT: LMD (Landbruks- og matdepartementet) AVD/DIR: Avd. for skog- og ressurspolitikk PUBLISERT: I

Detaljer

MØTEBOK. Desse møtte: Halvor Fehn, Jarle Nordjordet, Tor Aage Dale, Marit Jordtveit

MØTEBOK. Desse møtte: Halvor Fehn, Jarle Nordjordet, Tor Aage Dale, Marit Jordtveit MØTEBOK Tidspunkt: Måndag 4 november 2013 kl 1800 Stad: Rauland Kraftforsyningslag Desse møtte: Halvor Fehn, Jarle Nordjordet, Tor Aage Dale, Marit Jordtveit Meldt forfall: Dorthe Huitfeldt Andre til stades

Detaljer

Forskrift om seter og tilleggsjord m.m. i statsallmenning.

Forskrift om seter og tilleggsjord m.m. i statsallmenning. Landbruks- og matdepartementet Forskrift om seter og tilleggsjord m.m. i statsallmenning. Fastsett ved kgl.res. av 22. juni 1984 med heimel i lov av 6. juni 1975 nr. 31 om utnytting av rettar og lunnende

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR LUTELANDET ENERGIPARK

REGULERINGSPLAN FOR LUTELANDET ENERGIPARK REGULERINGSPLAN FOR LUTELANDET ENERGIPARK Vedteken i kommunestyret 25.10.11, sak K 87/11. FØRESEGNER 1 GENERELT 1.1 Desse føresegnene gjeld for området innanfor plangrensa på plankartet. Utbygging av området

Detaljer

IA-funksjonsvurdering. Ei samtale om arbeid kva er mogleg?

IA-funksjonsvurdering. Ei samtale om arbeid kva er mogleg? IA-funksjonsvurdering Ei samtale om arbeid kva er mogleg? // IA - Funksjonsvurdering Ei samtale om arbeid kva er mogleg? Målet med eit inkluderande arbeidsliv (IA) er å gje plass til alle som kan og vil

Detaljer

Områdefreding Stødleterrassen

Områdefreding Stødleterrassen Områdefreding Stødleterrassen Deler av gardane Stødle, Sørheim, Austrheim i Etne kommune, Hordaland fylke Kart med avgrensing Forslag til vedtekter 2 Grunnlag for forslag til fredning...3 Geografisk avgrensing

Detaljer

SØKNAD OM TILSKOT TIL FREDA KULTURMINNE I PRIVAT EIGE, KULTURMILJØ OG KULTURLANDSKAP (Kap. 1429 post 71)

SØKNAD OM TILSKOT TIL FREDA KULTURMINNE I PRIVAT EIGE, KULTURMILJØ OG KULTURLANDSKAP (Kap. 1429 post 71) Side 1 av 5 SØKNAD OM TILSKOT TIL FREDA KULTURMINNE I PRIVAT EIGE, KULTURMILJØ OG KULTURLANDSKAP (Kap. 1429 post 71) SØKNADSFRIST: 15. NOVEMBER 2015 Søknad sendast til: Sogn og Fjordane fylkeskommune Kulturavdelinga

Detaljer

2 Generelt om tiltaket: Namn på tiltaket:... Kommune:..Fylke: Søknadsskjema A-09 Tilskotsmidlar over Miljøverndepartementet sitt budsjett

2 Generelt om tiltaket: Namn på tiltaket:... Kommune:..Fylke: Søknadsskjema A-09 Tilskotsmidlar over Miljøverndepartementet sitt budsjett Søknadsskjema A-09 Tilskotsmidlar over Miljøverndepartementet sitt budsjett Tilskot til tiltak innan: naturforvalting, vilt-, fiske- og friluftslivsformål 1 Søkjar Namn/Adresse: Postnr.:. Poststed: Org.nummer:...

Detaljer

Møteinnkalling for Utval for næring og teknikk

Møteinnkalling for Utval for næring og teknikk Hjartdal kommune 3692 Sauland Møteinnkalling for Utval for næring og teknikk Møtedato: 05.10.2010 Møtestad: Formannskapssalen, kommunehuset Møtetid: Kl. 17:00 Utvalsmedlemene blir med dette kalla inn til

Detaljer

Kvam herad. Søknad om løyve til tiltak på gnr. 136 bnr. 7, Dysvik. Flytebryggjer. Søknad om disp. frå LNF-føremålet og pbl. 17-2

Kvam herad. Søknad om løyve til tiltak på gnr. 136 bnr. 7, Dysvik. Flytebryggjer. Søknad om disp. frå LNF-føremålet og pbl. 17-2 Kvam herad Sakspapir SAKSGANG Styre, utval, komite m.m. Møtedato Saksnr Sakshands. Kvam formannskap 30.11.2004 237/04 RUVI Kvam formannskap 15.02.2005 036/05 RUVI Kvam formannskap 15.03.2005 048/05 RUVI

Detaljer

OVERORDNA STRATEGI FOR HJORTEFORVALTINGA

OVERORDNA STRATEGI FOR HJORTEFORVALTINGA OVERORDNA STRATEGI FOR HJORTEFORVALTINGA I BALESTRAND 2011-2013 Ei nasjonal omlegging av forvaltning av vilt- og fiskeressursane har pågått dei siste åra. Den langsiktige målsettinga er at innan 2006 skal

Detaljer

Tilrådingen omfatter ca 105 km 2 ny tt verneareal, hvorav ca 43,7 km 2 er produktiv skog.

Tilrådingen omfatter ca 105 km 2 ny tt verneareal, hvorav ca 43,7 km 2 er produktiv skog. Miljøverndepartementet Postboks 8013 Dep 0030 Oslo Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): Dato: 2011/5915 ARE - VE - AT 16.05.2011 Arkivkode: Dire k toratet for naturforvaltnings 2011 tilråding om

Detaljer

Regionalt bygdeutviklingsprogram i Rogaland 2013

Regionalt bygdeutviklingsprogram i Rogaland 2013 Regionalt bygdeutviklingsprogram i Rogaland 2013 Rogaland skognæringsforum 1 1. Innleiing Arbeidet med Regionalt bygdeutviklingsprogram er forankra i Meld. St. 9 (2011-2012) Landbruks- og matpolitikken.

Detaljer

SAMLA SAKSFRAMSTILLING

SAMLA SAKSFRAMSTILLING Side 1 SAMLA SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 09/1467-19413/09 Saksbeh.: Jofrid Fagnastøl Arkivkode: PLAN soneinndeling Saksnr.: Utval Møtedato 109/09 Formannskap/ plan og økonomi 05.11.2009 SAMLA SAK - DETALJREGULERINGSPLAN

Detaljer

Høyringsfråsegn: Søknad om løyve til bygging av Marka kraftverk i Førde kommune.

Høyringsfråsegn: Søknad om løyve til bygging av Marka kraftverk i Førde kommune. Førde, 24.02.2015 NVE Konsesjonsavdelinga Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO Høyringsfråsegn: Søknad om løyve til bygging av Marka kraftverk i Førde kommune. Vi viser til NVE sitt høyringsbrev av 19.11.2014

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Arne Abrahamsen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 10/881 VURDERING AV INTERKOMMUNALT SAMARBEID OM BARNEVERN

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Arne Abrahamsen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 10/881 VURDERING AV INTERKOMMUNALT SAMARBEID OM BARNEVERN SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Arne Abrahamsen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 10/881 VURDERING AV INTERKOMMUNALT SAMARBEID OM BARNEVERN Vedlegg: Bakgrunn: Lovheimel: Samarbeidsavtale om felles barnevernteneste

Detaljer

Arbeidsutvalet for nasjonalparkstyret har behandla saka ved e-post i dag, og gjort slik vedtak:

Arbeidsutvalet for nasjonalparkstyret har behandla saka ved e-post i dag, og gjort slik vedtak: NASJONALPARKSTYRET FOR JOTUNHEIMEN OG UTLADALEN Norsk Luftambulanse v/ Ole Anders Listad SAKSBEHANDLAR: KARI SVEEN ARKIVKODE: 2015/3839 - DATO: 08.06.2015 JOTUNHEIMEN NASJONALPARK - DISPENSASJON - MOTORFERDSEL

Detaljer

Utvidelse av Ormtjernkampen nasjonalpark Møter Valdres 27.-28. oktober 2009. Innhold. Prosess Verdier Høringsforslaget Muligheter Spørsmål og innspill

Utvidelse av Ormtjernkampen nasjonalpark Møter Valdres 27.-28. oktober 2009. Innhold. Prosess Verdier Høringsforslaget Muligheter Spørsmål og innspill Utvidelse av Ormtjernkampen nasjonalpark Møter Valdres 27.-28. oktober 2009 Innhold Prosess Verdier Høringsforslaget Muligheter Spørsmål og innspill 1 Bakgrunn og prosess Nasjonalparkmeldinga 1993 Oppdrag

Detaljer

Kopi til: Fylkesmannen i Oppland Miljødirektoratet Skjåk kommune Administrativ faggruppe NASJONALPARKSTYRET FOR REINHEIMEN

Kopi til: Fylkesmannen i Oppland Miljødirektoratet Skjåk kommune Administrativ faggruppe NASJONALPARKSTYRET FOR REINHEIMEN NASJONALPARKSTYRET FOR REINHEIMEN Tafjorden Reindalen landskapsvernområde Trollstigen landskapsvernområde Romsdalen landskapsvernområde Lordalen landskapsvernområde Finndalen landskapsvernområde Ottadalen

Detaljer

FORSKRIFT OM GRADAR Fastsett av styret ved KHiB den 25.06.03 med heimel i Uhl. 46.2. 1

FORSKRIFT OM GRADAR Fastsett av styret ved KHiB den 25.06.03 med heimel i Uhl. 46.2. 1 1 FORSKRIFT OM GRADAR Fastsett av styret ved KHiB den 25.06.03 med heimel i Uhl. 46.2. 1 1. OMFANG Denne forskrifta gjeld for dei studieprogramma som institusjonen vedtek å opprette. 2. DEFINISJONAR 2.1.

Detaljer

TEMAPLAN. Hovudplan for skogsvegar i Luster kommune

TEMAPLAN. Hovudplan for skogsvegar i Luster kommune TEMAPLAN Hovudplan for skogsvegar i Luster kommune Skogforvaltninga i Luster mars 2013 HOVUDPLAN SKOGSVEGAR I LUSTER KOMMUNE I 2010 vart det teke initiativ frå Fylkesmannen si landbruksavdeling - skog

Detaljer

Fylkesmannen i Hordaland, Utdanningsavdelinga. Omtale av og kravspesifikasjon til evaluering av prosjektet: NETTSTØTTA LÆRING INNANFOR KRIMINALOMSORGA

Fylkesmannen i Hordaland, Utdanningsavdelinga. Omtale av og kravspesifikasjon til evaluering av prosjektet: NETTSTØTTA LÆRING INNANFOR KRIMINALOMSORGA Fylkesmannen i Hordaland, Utdanningsavdelinga Omtale av og kravspesifikasjon til evaluering av prosjektet: NETTSTØTTA LÆRING INNANFOR KRIMINALOMSORGA Evaluering 0207 1 Kort omtale av prosjektet; Nettstøtta

Detaljer

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT Språkrådet Landssamanslutninga av nynorskkommunar Nynorsk kultursentrum 17. mars 2011 Undersøking om målbruken i nynorskkommunar er eit samarbeid mellom

Detaljer

Skjåk kommune Plan, samfunn og miljø

Skjåk kommune Plan, samfunn og miljø Skjåk kommune Plan, samfunn og miljø Glommens og Laagens Brukseierforening Postboks 1209 2605 LILLEHAMMER Delegert vedtak 117/10 Vår ref Dykkar ref: Saksbehandlar Dato 2009/1071/89/N08 Bjørn Dalen 29.11.2010

Detaljer

Regulering av laksefiske i vassdrag og sjø i Sogn og Fjordane 2011 Innspel til Direktoratet for naturforvaltning

Regulering av laksefiske i vassdrag og sjø i Sogn og Fjordane 2011 Innspel til Direktoratet for naturforvaltning Sakshandsamar: Martine Bjørnhaug Vår dato Vår referanse Telefon: 57655151 29.11.2010 2010/2186-443.2 E-post: mab@fmsf.no Dykkar dato Dykkar referanse Direktoratet for naturforvaltning Postboks 5672 Sluppen

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

Tilstandsvurdering av «Gamle Essoen»

Tilstandsvurdering av «Gamle Essoen» Tilstandsvurdering av «Gamle Essoen» - Og skisser til mogeleg opprusting Status Bygget er eit eldre bygg bygd midt på 1960-talet. Bygget framstår i hovudtrekk slik det var bygd. Det er gjort nokre endringar

Detaljer

Rapport 2007:02. Fiskeundersøking i Årsetelva, Ørsta kommune Miljøanalyser, rapport 2007:02 ISBN 978-82-92907-01-6

Rapport 2007:02. Fiskeundersøking i Årsetelva, Ørsta kommune Miljøanalyser, rapport 2007:02 ISBN 978-82-92907-01-6 miljøanalyser Rapport 2007:02, Ørsta kommune Miljøanalyser, rapport 2007:02 ISBN 978-82-92907-01-6 miljøanalyser R a p p o r t 2 0 0 7 : 0 2 Utførande institusjon: Miljøanalyser Leira 6590 Tustna Kontaktpersonar:

Detaljer

Reguleringsføresegnene gjeld for området synt med grenseline på reguleringskart.

Reguleringsføresegnene gjeld for området synt med grenseline på reguleringskart. Fjell Kommune Privat forslag til reguleringsplan TONA SØR GNR/BNR del av 41/ 1 og 41/20, 41/136 FØRESEGNER 1 Allment Reguleringsføresegnene gjeld for området synt med grenseline på reguleringskart. Det

Detaljer

Tilsynsutvalet i Hordaland Møteprotokoll

Tilsynsutvalet i Hordaland Møteprotokoll Tilsynsutvalet i Hordaland Møteprotokoll Møtedato: 12.06.2012 Møtetid: Kl. 15:45 19:00 Møtestad: Heradshuset i Kinsarvik Saksnr.: 008/12-019/12 Forfall meldt frå følgjande medl. Håkon Sandal Linda H. Jondahl

Detaljer