Grønt, gult og rødt lys for norsk sjømat. Fremtidens bil: Full lading eller tom tank? Vil redde elveslettenes konge. Fremtidsskip til Svalbard

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Grønt, gult og rødt lys for norsk sjømat. Fremtidens bil: Full lading eller tom tank? Vil redde elveslettenes konge. Fremtidsskip til Svalbard"

Transkript

1 U T G I S A V W W F - N O R G E N R 2 / Å R G A N G Grønt, gult og rødt lys for norsk sjømat Fremtidens bil: Full lading eller tom tank? Vil redde elveslettenes konge Fremtidsskip til Svalbard

2 Grønt, gult og rødt lys for norsk sjømat side Fremtidens bil: Full lading eller tom tank? side Vannets magnetiske kraft side Vil redde elveslettenes konge side Fiskeriforvaltningen: God til havs dårlig nær land Norsk fiskeriforvaltning begynner å bli brukbar ute i åpent hav. Men nærmere kysten er den økologiske krisen blitt en permanent tilstand. Taperne er kystfiskerne og naturmangfoldet. Vil fiskeri- og kystminister Helga Pedersen snart ta affære? WWF Norge har nettopp sjekket status for artene i fiskedisken. Her er kortversjonen: Bærekraftig fiske er noe som foregår på storhavet. Jo nærmere land en fiskebestand lever, desto større er sjansen for at den er utsatt for overfiske og skadelige fangstmetoder. Makrell, hyse og sild fra storhavet kan snart selges med internasjonalt miljømerke. Etter god innsats mot ulovlig fiske er torskebestanden i Barentshavet stabil og stor. Men kysttorsken står på myndighetenes rødliste over utrydningstruede arter, sammen med andre kystnære arter som uer, kveite og ål. Derfor har vi satt i gang en sjømatkampanje som skal hjelpe forbrukere og matvarekjeder å styre unna truede fiske- og skalldyrslag slik at presset på disse artene minker. Mange av artene fra storhavet høstes altså bærekraftig, mens mange kystnære er truet. Dette skyldes selvfølgelig ikke at kystfiskerne er for mange eller for grådige, mens den havgående flåten tenker beskjedent og langsiktig. Derimot skyldes det at norske fiskerimyndigheter nesten bare bryr seg om de store bestandene langt til havs og som tilfeldigvis har størst økonomisk verdi. Kysten har de glemt. Elendigheten begynner i fjæra: Tareskogen langs norskekysten med tang, tare og ålegress var en gang verdens mest produktive økosystem. Disse undersjøiske skogene er nå kraftig redusert langs det meste av kysten, med store konsekvenser for fisk, fugl og folk. Forskerne regner med at tapet av tareskog betyr at en næringsproduksjon tilsvarende tonn fisk går tapt - hvert år - bare i Nord-Norge. Det er mer fisk enn hele den norske torskekvoten. Ikke rart det blir lite kystfisk. Særlig ikke når de samme artene også er truet av overfiske, dels med for effektive redskaper som snurrevad og bunntrål. Bunntråling har ødelagt mer enn halvparten av de norske korallrevene nok et viktig oppvekstområde og matfat for de kystnære fiskeartene. Løsningen er forskning, fredning og ansvarlige kvoter akkurat som ute i havet. Tareskogen trenger et eget redningsprogram. Det kommer til å koste, men når det lykkes, kan kystfisket blomstre på nytt. Som statsråd og Ap-nestleder er Helga Pedersen en av landets mektigste kvinner. Vil hun ta initiativet til en status for kystøkologiens bedrøvelige tilstand, og beskrive hvordan den kan reddes før det er for sent? Skipsfarten skal bli renere. Det blir slutt på tung bunkersolje. FOTO: MICHEL GUNTHER/WWF-CANON. Svartfisket kraftig redusert Den betydelige nedgangen i det ulovlige fisket i Barentshavet ble feiret med en markering i regi av WWF på sjømatmessa European Seafood Exposition 23. april. Historisk gjennomslag for renere skipsfart Norge har fått gjennomslag i FNs skipsfartsorganisasjon, IMO, for nye og strenge krav som skal redusere luftforurensningen fra skip. I praksis innebærer de nye reglene at skip innen få år ikke lenger kan gå på den sterkt forurensende tungoljen. Dette får følger for skip på alle hav. Dette er på linje med WWFs krav om å få slutt på bruk av tung bunkersolje på skip. Her blir det en betydelig gevinst både for klimaet og når det gjelder opprydding etter oljesøl, sier Anne Beth Skrede i WWF-Norge. Hun er WWFs delegasjonsleder i IMO. De viktigste punktene i IMOs vedtak er: Svovelutslippene skal ned ved at svovelinnholdet i bunkersolje som blir brukt i Nordsjøen og Østersjøen, reduseres fra 1,5 prosent til 0,1 prosent i Globalt skal svovelinnholdet ned fra 4,5 prosent til 0,5 prosent i Dette kravet kan bli utsatt til 2025 hvis det ikke finnes tilstrekkelig lavsvovelolje. Skip som bygges etter 2011, skal ha prosent lavere NOx-utslipp enn i dag. Skip som bygges etter 2016 skal redusere utslippene med 80 prosent i spesielt sårbare områder. Panorama side 30 Lyspunkter side 3 Fremtidsskip til Svalbard side 26 Pandaklubben side 17 Notiser side 32 ISSN x Ansvarlig utgiver: WWF-Norge Postboks 6784, St. Olavsplass, 0130 Oslo E-post: Hjemmeside: Telefon: Telefaks: Besøksadresse: Kristian Augustsgt 7A Bankgiro: DnB Ansvarlig redaktør: Tor Traasdahl Redaktør: Tom Schandy Art Director: Fernando del Valle Tellus Foundation Annonser: Eivind Sørlie Tlf.: Administrasjon/fundraising: Generalsekretær: Rasmus Hansson Ass. genr.sekr.: Dag T. Seierstad Adm.sjef: Anette Holen Markedssjef: Eivind Sørlie Kommunikasjonssjef: Tor Traasdahl Fagprogrammene: Utenlandssjef: Andrew Fitzgibbon Leder naturvernavd.: Maren Esmark Kontaktinfo til alle medarbeidere: Rasmus Hansson - generalsekretær Æresmedlemer: H.M. Kong Harald V. Jens P. Raanaas Medlemskap: Støttemedlem kr 395 per år Studentmedlem kr 225 per år Pandamedlem kr 160 per år Spørsmål om medlemskap og gaver: Trykk: Stavanger Offset Papir: Cyclus Print 115 gr (FSC-godkjent) Forsidefoto: Steinbit Foto: Erling Svensen/WWF-Canon. European Seafood Exposition i Brussel er verdens største sjømatmesse. WWF satte fokus på ulovlig fiske og at målrettede tiltak nytter. Anslag viser at overfisket av torsk i Barentshavet er redusert fra tonn i 2005 til tonn i Felles innsats fra flere lands myndigheter, fiskerinæring, miljøorganisasjoner og forbrukere har gitt gode resultater. I tillegg har medias søkelys vært viktig for å skape oppmerksomhet om problemet. Men kampen mot svartfisket fortsetter: WWF-rapporten «Illegal Fishing in Arctic Waters» viser at ulovlig fiske er et minst like stort problem i den russiske Stillehavsregionen, der fisket etter Alaska-pollock er svært viktig. Alaska-pollock fra russisk økonomisk sone i Beringhavet og Okhotskhavet bearbeides i stor grad i Kina og konsumeres globalt. Fiskeslaget finnes også i produkter i norske fiskedisker.. Det foregår mye illegalt fiske i nordområdene, også i den russiske Stillehavsregionen hvor dette bildet er tatt. FOTO: TOM SCHANDY 3

3 Tekst: Ina Toften WWFs mål er at også kommende generasjoner skal kunne spise fisk og skalldyr. FOTO: ARILD JUUL/EKSPORTUTVALGET FOR FISK. Tenk over hva du kjøper: Grønt, gult og rødt lys for norsk sjømat WWF-Norge lanserte i slutten av mars en guide til bærekraftig fisk og skalldyr. Det er første gang norske forbrukere får en så detaljert guide om sjømat. Uer, kysttorsk og kveite er noen av artene som får rødt lys, mens andre, som sei og sild og blåskjell, får grønt. Ønsker hoteller og restauranter med på laget WWF har i et brev til landets største hotellkjeder oppfordret disse til kun å servere bærekraftig sjømat. WWF mener at både hoteller og restauranter, som er kjøpere av store mengder fisk og skalldyr, kan hjelpe forbrukerne ved kun å servere bærekraftige og gjerne miljømerkede fis- M ålet med sjømatguiden vår er å øke fokuset på bærekraftig fisk og skalldyr blant vanlige forbrukere for å redusere etterspørselen etter truede skalldyr- og fiskeslag, sier kampanjeleder Nina Jensen i WWF. I tillegg ønsker vi å gjøre forbrukernes valg så enkelt som mulig. Forbrukerne villige til å endre kjøpevaner I en landsrepresentativ spørreundersøkelse som Visendi AS gjennomførte for WWF i januar, sier åtte av ti voksne nordmenn at de er villige til å endre kjøpevaner. Det vil si at de aktivt ville valgt bort enkelte fiskebutikker eller kjøpe andre typer fisk, hvis de hadde hatt kjennskap til at fisken som ble solgt, var truet. I spørreundersøkelsen sier også sju av ti at de ønsker miljømerket fisk. Over 80 prosent av norske forbrukere ønsker å unngå å kjøpe fisk fra truede bestander. Vi håper at guiden kan være et godt redskap for forbrukerne slik at de velger riktig når de handler, sier Jensen. Spiser mye fisk - vet lite om den Hver nordmann spiser i snitt vel 20 kilo sjømat per år, og i Norge konsumeres det årlig litt over tonn. Til tross for den stadig voksende etterspørselen etter sjømat, vet norske forbrukere lite om hvordan det står til med de ulike fiskebestandene våre. Både for vanlige forbrukere og for profesjonelle innkjøpere er det vrient å finne informasjon om status for en fiskeart eller et sjømatprodukts miljøeffekter. Dette tror vi at sjømatguiden kan være med å rette på, sier Jensen. Guiden gjelder for ett år av gangen Guiden evaluerer 35 arter og gjelder for I guiden kategoriseres ulike arter under Grønt = spis med god samvittighet, gult = still spørsmål og rødt = styr unna! Den er basert på en felles metode som er utviklet i samarbeid med NorthSea Foundation og Marine Conservati-on Society, for å sikre at de samme rådene gis på tvers av landegrenser. Guiden er også kvalitetssikret av Artsdatabanken og Havforskningsinstituttet. Metoden tar utgangspunkt i bestandens status og utvikling, samt i miljøeffektene på havmiljøet av fiskemetodene som benyttes. Med ICA på laget Det er mange bevisste norske forbrukere som er villige til å endre kjøpevanene sine, men de trenger god informasjon for å gjøre de beste valgene, mener Jensen. Alle som handler på ICAs/Rimis butikker finner guiden i butikken. Det ville vært veldig positivt om man i tillegg kunne fått drahjelp fra butikker, restauranter og hoteller, som gjennom å tilby kun bærekraftig fisk og skalldyr, kan ta sin del av et felles samfunnsansvar. Butikkjeden ICA har allerede fjernet noen av «rødt-lys-artene» fra sine fiskedisker. Det er et eksempel til etterfølgelse, sier Nina Jensen. keslag. Vi håper å få til en konstruktiv dialog med bransjen, slik at vi sammen kan sikre våre felles fiske- og skalldyrbestander for fremtiden, sier Jensen. WWF har over flere år gitt ut sjømatguider i en rekke land, og flere steder er det en økende bevissthet innen restaurant- og hotellbransjen. I Nederland har hele handelsstanden forpliktet seg til kun å selge MSC-merket fisk innen MSC (Marine Stewardship Counsil) er et miljømerke som garanterer at produktet kommer fra et bærekraftig fiske. Du kan bidra! Ditt bidrag i kampanjen er å bruke guiden når du handler fisk i butikken eller på restaurant. Jo flere som stiller spørsmål om fisken er «miljøriktig», jo bedre. Forbrukerkraft er en undervurdert måte å utøve makt på bruk den! avslutter Nina Jensen. Fortell gjerne venner og bekjente om at guiden finnes, og at den kan bestilles hos oss. Les mer på hvor du også kan laste ned guiden. Der finner du også økologiske oppskrifter til hver av de grønne artene. 4 5

4 Fisk og skalldyr: Godt, men sårbart F A K T A Nei- og ja-fisk FOTO: WWF-CANON/ERLING SVENSEN) FOTO: DAVID STUART MELVILLE) Breiflabb Breiflabb er en bunnfisk som trives best på bløtbunn, hvor den kan ligge nedgravd i sanden og vente på byttet. Finnes fra fjæra og ned til 1800 meters dyp. Den har stort hode i forhold til resten av kroppen og kan bli inntil to meter lang, men er vanligvis betydelig mindre. Alle bestander er overfisket eller av ukjent størrelse, og landingene er minkende. Pga. stor usikkerhet rundt populasjonsdynamikk, fordeling, gytebestand og fiskedødelighet har det vært vanskelig å foreta en bestandsvurdering. Offisielle fangstleveringer har imidlertid vært synkende siden midten av 1990-tallet. Breiflabben har langsom tilvekst og sen kjønnsmodning, noe som gjør den svært følsom for overfiske. Ettersom kunnskapen om bestanden og fangstene er såpass dårlig, bør breiflabb unngås. Velg heller et alternativ, som steinbit eller sei eller MSC-merket Pollock, til breiflabb-bestanden får bygget seg opp igjen. Scampi Scampi er en norsk samlebetegnelse på tropiske reker som tigerreker og kongereker. Scampi er blant de mest populære sjømatproduktene i verden, og rundt fem millioner tonn konsumeres årlig. Scampi importeres til Norge fra tropiske land, i hovedsak fra Sørøst-Asia (Bangladesh, Vietnam, India, Thailand, Malaysia, Indonesia). En tredjedel av rekene vi spiser kommer fra oppdrettsanlegg, og resten er viltfanget, men begge metoder er forbundet med miljøproblemer. Viltfangede reker fiskes med trål som skader havbunnen, koraller og andre bunnlevende organismer. De har i tillegg ofte høy bifangst av havskilpadder og andre dyr. Scampi-oppdrett anses av mange for å være en av de største truslene mot mangroveskoger og andre sårbare kystmiljøer. Mangroveskogene hogges ned for å gi plass til oppdrettsanleggene, hvilket får alvorlige miljømessige og sosiale konsekvenser. Man regner i dag med at halvparten av verdens mangroveskoger er utryddet på grunn av rekeanlegg. I tillegg blir rekene ofte oppdrettet med masse kunstig gjødsel og pesticider, som forurenser og utpiner miljøet omkring oppdrettsanleggene. Kaldtvannsrekerfra norske farvann er et godt alternativ til scampi! Kveite Kveite er en av de mest langstrakte flyndrefiskene i våre farvann, og hunnen kan bli over tre meter og veie nærmere 300 kilo. På internasjonal rødliste har kveiten status som «sterkt truet». På norsk rødliste har kveite status «nær truet». Vurderingen er basert på norsk fangststatistikk i løpet av de tre siste generasjonene (45 år). Denne viser en reduksjon i fangstene på prosent, noe som blir tolket som en tilsvarende nedgang i bestanden. Nord for Stad har bestanden tatt seg opp de siste årene, mens sør for Stad har bestanden flatet ut på et svært lavt nivå etter Kveite er svært følsom for overfiske ved at den er stedbunden, vokser langsomt og er sent kjønnsmoden. Velg heller oppdrettskveite eller blåkveite! Kysttorsk Torsken er den desidert kjæreste og mest kjente fiskearten i Norge og er lett å kjenne igjen på skjegget under haken. De fleste bestander av torsk er dessverre overfisket. Dette gjelder spesielt torsk fra Østersjøen, Nordsjøen og kysttorsken. Kysttorsk er en bunnfisk som lever på grunt vann langs kysten og vandrer lite. Havforskningsrådet ICES vurderer bestanden til å ha redusert reproduksjonsevne og at den ikke høstes bærekraftig. Gytebestanden er nær det lavest observerte, og rekrutteringen har minket betydelig. ICES anbefaler at det ikke tas fangst av denne bestanden i 2008, og at det settes i verk en gjenoppbyggingsplan som en forutsetning for gjenåpning av fisket. For å unngå all fangst av norsk kysttorsk bør sterke restriksjoner gjelde for de fiskeriene hvor norsk kysttorsk og nordøstarktisk torsk blir fisket i blanding. Ikke kjøp kysttorsk, men velg lovlig fanget torsk fra Barentshavet i stedet! Europeisk ål Ålen tilbringer livet både i ferskvann og saltvann og vandrer til Sargasso-havet for å gyte. Ålen er listet som «kritisk truet på norsk rødliste og er nylig blitt inkludert som en kritisk truet art på den internasjonale rødlisten. I hundrevis av år har norske fiskere hengt torsk til tørk i fiskehjell. Ved å fiske bærekraftig sikrer vi at en eldgammel tradisjon får leve videre lenge. FOTO: KJELL OVE STORVIK/ NORWEGIAN SEAFOOD EXPORT COUNCIL. Ålebestanden har hatt tilbakegang over flere tiår, og det er ingen tegn til bedring av situasjonen. Bestanden er på et historisk lavmål i de fleste områder og er fortsatt synkende. Det er beregnet at rekrutteringen i dag er bare 1-5 prosent av det den var i 1980-årene. Ål fødes og gyter i saltvann, men lever mesteparten av livet sitt i elver og ferskvann. Arten blir sent kjønnsmoden, og det kan ta lang tid å bygge opp igjen bestanden etter årtier med overfiske og ødeleggelse av ålens leveområder. Rødspette Rødspetten er økonomisk sett den viktigste flyndrefisken i Europa. Den lever på sand og leirbunn ned til 200 meters dyp. De fleste bestander av rødspette er i dag overfisket, og dette er særlig et problem i den sydlige delen av Nordsjøen. Fiskepresset på rødspette har de siste årene vært klart høyere enn det Havforskningsrådet ICES anbefaler. Totalkvoten i Nordsjøen for 2007 var anbefalt mindre enn tonn, men totalkvoten ble likevel satt til tonn. Det er usikkerhet rundt bestandens størrelse og status. Fiskeriet har en betydelig mengde utkast, tildels uregistrert. Det er anslått at over halvparten av fangsten dumpes død over bord. Det har store konsekvenser for flere fiskebestander. Rødspettene blir ofte også fanget helt ned til 17 centimeters størrelse før de får gytt. Mye rødspette fanges også med bomtrål, som gir store skader på havbunnen. Dette gir også store bifangster av andre arter, som kastes over bord. Det finnes masse annen god fisk i havet velg en annen! =Spis mer =Still spørsmål =Styr unna Spis med god samvittighet: Spis i vei av de grønne artene! Forvaltningen er god og miljøpåvirkningen liten. Oppskrifter på disse artene finner du på Blåskjell, Kamskjell, Krabbe, Kongekrabbe, Pollock (fra Alaska), Reker, Sei, Sild, Økologisk fisk (oppdrett), Økologisk scampi Blåfinnet tunfisk, Breiflabb, Kveite (viltfanget), Kysttorsk, Norsk hummer, Pigghå og andre haier, Rødspette, Sverdfisk, Scampi/tropiske reker, Torsk (fra Nordsjøen), Uer, Ål Seien er en kraftig og muskuløs torskefisk som forekommer i store deler av Nordatlanteren, og den er en av våre viktigste kommersielle fiskearter. De fleste seibestandene er i god forfatning Still spørsmål: Artene på den gule listen er et forholdsvis godt alternativ, men still spørsmål til din fiskehandler: Er denne lovlig fanget? Hvor kommer fisken fra? Får du ikke svar ikke kjøp. Blåkveite, Hyse/kolje, Laks (oppdrett) Kveite (oppdrett), Makrell, Pangasius/malle, Steinbit, Tilapia, Torsk/Skrei (fra Barentshavet), Torsk (oppdrett), Tunfisk / yellow fin, Sjøkreps, Ørret (oppdrett) og høstes bærekraftig, og det er ikke nevneverdige problemer med bifangst og utkast. Det søkes i tillegg nå om miljøsertifisering av seien gjennom miljømerket MSC. Sei kan derfor spises med god smak i munnen! Økologisk oppdrettsfisk (laks, ørret og torsk) er produsert med strenge miljøkrav og har mindre belastning på naturen rundt og tar mer hensyn til fiskens velferd. Økologisk oppdrettsfisk har mer plass per fisk i merdene enn vanlig oppdrett, og det brukes lite kjemikalier Styr unna: Disse artene er enten overfisket og/eller fanget/oppdrettet på en måte som ødelegger havmiljøet. Det finnes mange andre fiskeslag velg en annen! til rensing av nøtene og til av- lusing. Økologisk fisk kan kun spise fiskefôr som kommer fra bærekraftige kilder, og det er veldig strenge krav til anlegget for å hindre rømming. Tips for kjøp av miljøvennlig fisk Spis fisk med god samvittighet - kjøp grønt! Be om informasjon fra din fiskehandler om hvor fisken Styr unna de røde artene i denne guiden kommer fra, og hvordan den er fisket Prøv noe nytt! Ved å variere innkjøpene i fiskedisken bidrar du til at presset minsker på de Kjøp miljømerket fisk dersom du kan få tak i det, f. eks MSC-merket (www.msc.org) mest populære og overfiskede Kjøp økologisk oppdrettsfisk artene Ikke kjøp fisk som finnes Spør etter lokalt fanget fisk (kortreist fisk), ettersom dette reduserer utslipp og transport fra langveistransportert fisk. Forhåpentligvis er også fisken ferskere! på Artsdatabankens (www.artsdatabanken.no) rødliste over truede arter. Disse inkluderer blant annet ål, norsk hummer, kveite, lange, kysttorsk, uer, haier og skater. 6 7

5 Tekst : Andreas B. Schei Fremtidens bil: Full lading eller tom tank? I dag er det 800 millioner biler i verden. Dette antallet forventes å bli doblet de neste 25 årene. Hvordan skal vi unngå bokstavelig talt å kjøre kloden vår i senk? En ny rapport fra WWF finner svar i stikkontakten. Men det blir ikke virkelighet uten politikernes hjelp. Chevy Volt er General Motors planlagte plug-in-hybrid, som skal lanseres på markedet i FOTO: GM Den elektriske scooteren Vectrix er et eksempel på tohjuls helelektriske kjøretøy, noe som sannsynligvis vil bli et viktig innslag i bybildet i årene som kommer. FOTO: VECTRIXEUROPE M er enn hvert fjerde av dagens kjøretøyer befinner seg i USA. For 25 år siden var nesten to av fem biler amerikanske, men i fremtiden kommer stadig flere av biler til å kjøre rundt i land som Kina og India, hvor den materielle velstanden utvikler seg eksplosivt. WWFs rapport Plugged in: The End of the Oil Age viser hvordan veien til en bærekraftig transportfremtid ligger i elbiler og elektriske hybrider og hvorfor transportsektoren må legges om radikalt fra dagens totale avhengighet av olje. Olje og transport: et miljøfiendtlig ekteskap Oljesektoren er i betydelig grad drevet av transportsektorens etterspørsel. Dagens 800 millioner kjøretøy legger beslag på om lag halvparten av all olje som produseres i verden. Og i fremtiden vil biler kreve en stadig økende andel av oljeproduksjonen. Samtidig er transportsektoren ytterst avhengig av oljesektoren: 95 prosent av energien i transportsektoren stammer fra olje. Dette er unikt for denne sektoren, som dermed fullstendig mangler den konkurransen mellom ulike energikilder som kjennetegner for eksempel varme- og kraftsektoren. Det er en gjensidig lukrativ avhengighet mellom de to sektorene, sier klima- og energirådgiver Arild Skedsmo i WWF-Norge. Ni av de ti største selskapene i verden lever av å produsere flytende hydrokarbondrivstoff - eller å produsere kjøretøyer som er helt avhengige av dette. Slutten på oljealderen Olje har ikke sin make i menneskehetens historie. Den har egenskaper som gjorde at den på et punkt kunne erobre verden som en svært billig og ekstremt letthåndterlig energikilde. Men oljereservene er begrensede, og tilgangen på nye reserver blir både miljøpolitisk og sikkerhetspolitisk vanskeligere. Plugged in lister fem årsaker til at energilandskapet vil endres dramatisk i nær fremtid: økende etterspørsel, minkende tilførsel, større konsentrasjon av ressurser på få hender, begrenset reservekapasitet og miljøpåvirkninger. Hva gjør vi da? Med andre ord vil andre løsninger tvinge seg frem lenge før oljen tar helt slutt. Løsninger som blir aktuelle, er blant annet metoder for å produsere bensin og diesel fra andre fossile råvarer enn olje. Petroleumsindustrien kan holde fossile løsninger gående lenge ved hjelp av mer og mer forurensende utvinning og metoder. Eksempler på dette er tjæresand og CTL (coal-to-liquid). Utvinning fra tjæresand, som blant andre StatoilHydro er involvert i i Canada, genererer tre ganger så mye utslipp som oljeutvinning, og forårsaker i tillegg enorme lokale miljøødeleggelser, sier Skedsmo. Men produksjon av bensin og diesel fra kull (CTL) er kanskje den mest skremmende metoden. Dette er en ekstremt ressurskrevende og utslippsintensiv prosess. Ser man på hele verdikjeden, vil CO 2 -utslippet per kjørt kilometer være omtrent det dobbelte av hva det er med dagens drivstoff, forklarer Skedsmo. Et av rapportens viktigste poenger er at dette er en fremtid som allerede er her. Dette er skrekkscenarier fra dagens virkelighet: Tjæresand er en av StatoilHydros største satsinger noensinne. CTL-teknologi har historisk sett vært en løsning som har blitt brukt av isolerte regimer i krise og med begrenset oljetilgang, som Nazi- Tyskland, og Sør-Afrika under apartheid. Men nå er denne metoden i full utvikling i Kina, USA, India og Australia. Transportsektorens veivalg Med andre ord vil petroleumsindustrien, som i dag fortsatt produserer flytende hydrokarbondrivstoffer, kunne fortsette å forsyne transportsektoren med bensin og diesel lenge etter at den konvensjonelle oljeutvinningen svinner til en langt høyere klima- og miljøkostnad. Hva er veien ut av denne situasjonen? Plugged in presenterer alternativet: En total omlegging av transportsektoren gjennom å bryte avhengigheten av flytende hydrokarbondrivstoff og gå over til elektrisitet. Elektriske kjøretøyer er ekstremt mye mer energieffektive, og kan typisk kjøre fire ganger så langt på samme energimengde som et kjøretøy med forbrenningsmotor. I en vanlig forbrenningsmotor blir prosent av energien i brenselet brukt til fremdrift, mens elektriske kjøretøyer utnytter inntil 75 prosent. Alt ligger til rette for bruk av fornybart produsert strøm, og etter hvert som elektrisitet blir produsert på en mer og mer bærekraftig og fornybar måte, vil miljøfordelene med elektriske biler bare øke. Elbilen er hundre år gammel En slik overgang kan synes som en industriell og politisk umulighet. Men det samme kunne man ha sagt om mobiltelefoner som allemannseie for 20 år siden. Og elektriske biler og såkalte plug-in-hybrider er tilgjengelig teknologi i dag. Elbiler er allerede i salg, mens plug-in-hybrider vil komme i salg i den nærmeste fremtid (se ramme). Dette er imidlertid ikke ny teknologi og nye ideer: I 1899 og 1900 ble det solgt flere elbiler i USA enn henholdsvis bensinbiler og dampdrevne biler. Etter hvert ble imidlertid elbilen danket ut, blant annet på grunn av at motorveinettet i USA åpnet og fordret biler som kunne kjøre over lengre dis- 8 9

6 tanser av gangen. Hybridtanken er heller ikke ny. I 1901 utviklet Ferdinand Porsche en tidlig hybridbil. Når det gjelder plug-in-hybrider, ble en av dem presentert som konseptbil med navnet XP-883 allerede i 1969 av General Motors. Politikerne sitter med bilnøkkelen Etter hundre år med masseproduksjon av forbrenningsmotorer er ikke elektriske biler eller plug-in-hybrider direkte konkurransedyktige på pris i dag. For å få opp etterspørselen og dermed et produksjonsvolum som gjør at prisene faller, må staten i en periode redusere avgiftene kraftig, slik at forbrukerne får råd til å anskaffe elbil eller plug-in-hybrid. Regjeringen bør nå ta innover seg dette i arbeidet med kommende statsbudsjett, sier Arild Skedsmo. Virkemidlene for å få til forandring er mange: Et politisk vedtak i California tidlig på nittitallet etablerte en ordning for å favorisere elektriske biler. Dette initiativet ble etter hvert utvannet på grunn av stort press fra industrien. Likevel førte det til utvikling av en rekke elektriske kjøretøy på slutten av nittitallet. Forbrukerincentiver er også en svært sentralt virkemiddel. Fjerning av avgifter nevnes ofte, men det kan også gå på infrastruktur. London har for eksempel innført parkeringsplasser kun for elbiler. Her tilbys gratis strøm til oppladning. Dette er en praktisk hjelp, men bidrar også til å bygge oppmerksomhet omkring elbilen som alternativ. Hjulene alene er fire meter høye. Tjæresandutvinning i Canada er en operasjon på en voldsomme skala og med voldsomme miljøkonsekvenser. FOTO: JIRI REZAC/WWF-UK WWFs rapport Plugged in: The End of The Oil Age viser at alternativet til en transportsektor som er helt avhengig av forurensende, klimaskadelige og usikre fossile brensler allerede finnes. FOTO: EZEQUIEL SCAGNETTI Hvor går Norge? Elektrifisering av transportsektoren vil være et vesentlig bidrag til å redusere Norges utslipp av klimagasser. Dersom vel en firedel av den norske privatbilparken, bensinbiler, skiftes ut med elbiler eller plug-in-hybrider, vil det redusere norske CO 2 - utslipp med ca. en million tonn årlig eller ca. 2 prosent. Det er mer enn fjerdedel av det Norge må kutte dagens utslipp med for å oppfylle Kyoto-protokollen. Men i dag finnes det foreløpig ingen retningslinjer for hvordan slike biler skal avgiftsbelegges. Miljøvernminister Erik Solheim har uttalt seg begeistret om plug-in-hybrider, og uttalte følgende til Teknisk Ukeblad etter et møte med Energibedriftenes landsforening: «Plug-in-hybridteknologien gjør det mulig å redusere klimagassutslippene fra transport uten at det kreves store endringer i infrastrukturen. Vi må få omgjort avgiftssystemet slik at vi legger til rette for denne teknologien.» Men vil Kristin følge etter? Elbiler er fritatt for engangsavgift, moms, årsavgift og bompenger. Det samme bør gjelde hybridbiler med batterikapasitet til å kjøre over en viss lengde på strøm. På kort sikt vil dette bety relativt lite og inntektstapet til staten kan dekkes ved en tilsvarende økning i engangsavgiftene på biler med høyt energiforbruk. Jo høyere andel elog hybridbiler som selges, jo høyere blir avgiftspresset på gjenværende kjøretøy, slik at omleggingen akselereres. Når målet om konkurransedyktige el- og hybridbiler er nådd, får politikerne vurdere om de skal la avgiftspendelen svinge tilbake. Det er viktig å komme i gang med avgiftstilpasningen så raskt som mulig. Den norske bilparken har en utskiftningstakt på godt over 15 år. Det vil si at selv om alle biler som ble solgt fra nå av var el eller hybrid, ville det ta mer enn 15 år før alle biler på veiene var elektriske, sier Arild Skedsmo. F A K T A Hva er en plug-in-hybrid? En plug-in-hybrid er en elbil som også har en forbrenningsmotor. Denne motoren lader batteriet istedenfor å drive bilen når batteriene er tomme. Dette vil si at en plugin-hybrid vil tilfredstille de fleste nordmenns krav til rekkevidde. Store deler av en plug-in-hybrids bruk vil sannsynligvis likevel være helelektrisk. Undersøkelser fra Transportøkonomisk institutt viser at en gjennomsnittsreise med bil i Norge er på 12,4 km. Kun en av fem bilreiser er på over 20 km. Det vil si at plug-inhybrid på en norsk gjennomsnittsdag vil holde seg til elektrisk drift. Den første plug-in-hybriden skal være på veien snart. Den kinesiske produsenten BYD skal etter sigende starte produksjon av modellen F6DM i løpet av Bilen skal komme til Europa i løpet av de to neste årene. Plug-in-hybriden skal kunne kjøre 10 mil før hjelpemotoren må starte. Ifølge BYD selv har de i dag elbiler med en rekkevidde på mil. Toyota og General Motors anslår at deres første plug-in-hybrider vil være på markedet i GMs plug-in-hybrider skal kunne kjøre seks og en halv mil før motoren må starte, mens rekkevidden totalt blir på 100 mil. Politiske forutsetninger Avgiftsfritaket for elbiler utvides til å inkludere moms på leasing og fordelsbeskatning på firmabil. Plug-in-hybrider med rekkevidde på mer enn 70 km på strøm må gis fullt avgiftsfritak på linje med elbiler (inkludert engangsavgift, årsavgift, moms og bomavgift). Hybrider med mindre batterikapasitet gis en forholdsvis mindre avgiftsreduksjon (for eksempel 35 km på strøm gir 50% avgiftsreduksjon). Staten, kommunene og offentlige etater bør gå foran og systematisk skifte ut sine bilparker med elbiler eller plug-in-hybrider. Kjøretøy bør få en lignende energimerking og effektivitetskrav som andre energibrukende produkter. Målinger av drivstofføkonomi (som liter per mil) og mål for CO 2 bør erstattes med teknologinøytrale indikatorer, som energi brukt per kilometer. 2 % til WWF-Norge og resten til deg! Kunder i Banco Humanfond tildeler årlig WWF-Norge 2 % av forvaltningskapitalen. Med andre ord, for hver 100-lapp du har i markedsverdi, går 2 kroner til WWF-Norge. Motivasjonen for å spare i fond er selvfølgelig å få god avkastning på sparepengene. Likevel vet vi at mange leter etter et fond som tar høyde for om selskapene benytter barnearbeid, bryter menneskerettighetene og tar miljømessige hensyn. Likedeles investerer ikke fondet i selskap som tjener penger på produksjon av alkohol, tobakk, pornografi eller våpen. Banco Humanfond etiske investeringsprofil bygger på internasjonale avtaler fastsatt av FN og danner grunnlaget for hvilke selskaper fondet kan investere i. Nærmere detaljer om det internasjonale regelverket fastsatt av FN er grundig dokumentert og definert i brosjyren Etiske plasseringsregler for Banco. Brosjyren kan du lese på våre internettside: For mer informasjon om hvordan du kan støtte WWF-Norge, våre etiske kriterier eller hvordan du kan bli kunde, ring vårt kundesenter på telefon eller besøk våre internettsider: Historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning. Fremtidig avkastning vil bl.a. avhenge av markedsutvikling, fondets risiko og provisjoner, samt forvalterens dyktighet. Avkastning kan bli negativ som følge av kurstap. 10

7 Tekst og foto: Tom Schandy Vann trekker til seg fugler og dyr som en magnet. Her kan du få mange naturopplevelser alt fra storelg og hønsehauk som slukker tørsten, til stupende fiskeørner i et kaos av dråper Hønsehauken er ikke ute etter mat i vannet, bare litt avkjøling og noen slurper vann. A lle trenger vann, også en flott hønsehauk som sitter noen meter foran kamuflasjen min. Den hopper rundt i dammen, spruter for å få litt vann over fjærdrakten. Den setter tydeligvis pris på et bad, men er ingen storbader. Etter litt lett spruting over fjærdrakten tar den noen slurper vann og forsvinner inn i skogens dyp. Klar til jakt Når hønsehauken forlater åstedet, dukker småfuglene opp i tur og orden for å bade og kose seg. Først bokfinken, så ei rødstrupe og deretter ei nøtteskrike. Alle setter tydeligvis pris på vannets magnetiske kraft. En avrivning på varme vår- og sommerdager er grunn god nok for et bad, men bading er i tillegg en viktig aktivitet for å holde fjærdrakten ren og velstelt. Hvis du ser nøye på en fugl som bader, vil du se at vanndråpene preller av. Det skyldes at fjærene er arrangert på en slik måte at vannets overflatespenning ikke klarer å trenge inn i fjærenes struktur. I stedet blir vannet liggende som dråper på utsiden, og fuglen forblir tørr og varm. Olje derimot ødelegger denne overflatespenningen, slik at vannet trenger lettere inn. Derfor er oljeutslipp en katastrofe for fugler. diske villmarker. Sett deg ved et myrtjern i dype granskogen en varm sommerdag, og kanskje opplever du at både elg og rådyr kommer for å drikke og spise. En av mine barndoms opplevelser var nattlige turer til et lite, svart myrtjern hvor elgen natt etter natt kom for å slurpe i seg saftige vannplanter. Planter som vokser i vann, inneholder nemlig mye natrium, og salt er noe elgen trenger på varme sommerdager. Slike myrtjern er imidlertid også favorittsteder for mygg og andre blodsugere, så myggolje er et must. Drar du til den unike Rapadalen i Nordre Øyeren naturreservat i Akershus med alle sine kanaler og øyer er et eldorado for alle mulig dyr- og fuglearter. Her trives beveren, og i de fuktige engene ute på øyene beiter elg og rådyr i lyse sommernetter. Amfibiene har gode livsbetingelser, og antall fisker i innsjøen er større enn noe annet sted i landet. Det er påvist 25 ferskvannsarter som alle har sine spesielle nisjer i innsjøen. Og fuglelivet er så rikt at innsjøen har fått status som Ramsarområde, det vil si et våtmarksområde av internasjonal betydning. Mer enn 260 fuglearter er observert, og grunnen er selvsagt det enorme næringstilbudet som dette deltaet har. På mudderflatene som avdekkes ved lavvann, kan det være over smådyr pr. kvadratmeter. Men vann er ikke bare ferskvann. Norges totale strandlinje er på kilometer, og vår kystnatur er i verdensklasse. Ikke minst gjelder det vår unike samling av fuglefjell med blant annet Runde ved Ålesund, Røst i Lofoten og Hornøya ved Vardø. Fuglefjellene består av millioner av fugler som vet å utnytte havets ressurser på ulike måter. Lunder, alker, lomvier, skarv, måker og joer er noen av de artene som setter sitt preg på fuglefjellet. Og over fuglefjellet kretser gjerne mektige havørner. I strand- Nøtteskrike tar seg et bad. Det er viktig å bade for å holde fjærdrakten i orden. Vannets magnetiske kraft Våtmarkas rikdom Jeg har alltid vært tiltrukket av vann og våtmarksområder. Det er ikke uten grunn, for vannet er som en magnet på fugler og dyr. Det er ikke bare ved Afrikas vannhull det er verdt å postere, men også ved små dammer og tjern i våre hjemlige nor

8 Bilder fra toppen: Fiskeørna må flere ganger daglig stupe ned i vannet for å fange fisk. Hver vår trekker paddene til små dammer og tjern i skogen for å pare seg. Tusen vanndråper virvles opp når stokkanda tar sitt daglige bad. Vann og tjern liver opp i landskapet og byr på mange stemningsfulle opplevelser. kanten lever oteren, og ute i havet har vi noen av de beste mulighetene i hele Europa for å observere spekkhogger og spermhval. Dårlig forvaltet Norge forvalter også naturen på Svalbard, som er en arktisk juvel med et utrolig dyre- og fugleliv. Her oppe er nesten alle arter avhengig av havet for sin overlevelse. Isbjørnen jager rundt i drivisen, på evig jakt etter sel, mens alkekongene fyller opp strupeposen med plankton. Å befinne seg under det gigantiske Alkefjellet i Hinlopen med skytteltrafikk av polarlomvier må bare oppleves. Ikke rart at Svalbard har blitt et attraktivt mål for naturinteresserte fra hele verden. Vi er beriket med mye vann og et rikt dyre- og fugleliv, men dessverre har vi ikke alltid vært så flinke til å forvalte våre vann-ressurser. Det er nok å vise til behandlingen av vårt arvesølv, villaksen, som navigerer tilbake til sin barndoms elv, eller vår forvaltning av fiskeriene utenfor Norskekysten. Lundene på Røst har slitt i flere tiår med å skaffe nok mat til ungene, og lomvien står i fare for å forsvinne. I 1965 var det lomvier i Finnmark, i dag er det bare rundt 5000 individer. Og i Hordaland er makrellternebestanden redusert med 90 prosent siden 1980, mens den i Sogn og Fjordane i praksis er utdødd. Situasjonen er også kritisk i Rogaland, og der er i tillegg sildemåkebestanden halvert og fiskemåkebestanden redusert med 80 prosent de siste 15 årene. Dette er alvorlige varsler om at vi ikke forvalter våre vannressurser på bærekraftig vis 14 15

9 As from 2006, ballast water treatment systems will be installed on all new ships. This is six years before new legislation, requiring such treatment systems, enters into force. Chemicals and detergents onboard are environmentally compatible. Emissions of CO2 and NOx drastically reduced. All vessels to have a Green Passport by Since 2001, conversion to vessels that run on low-sulphur oil has reduced SO2 emissions by tonnes. That equals the discharge of SO2 in greater London during the same period. Winner of Lloyd s List Clean Seas Award as well as the Thor Heyerdahl International Maritime Environmental Award in Drivhusgasser forårsaker både flom og tørke. Hvordan kan vi oppnå en bedre balanse? Det begynner å bli åpenbart at klimaet på jorden er i forandring alle de 10 varmeste målte årene gjennom historien har forekommet de siste 15 årene. I enkelte deler av verden opplever befolkningen store flomkatastrofer, mens det i andre områder er tørke og vannmangel store deler av året. Mye av årsaken til disse ekstreme forskjellene kan spores tilbake til utslipp av klimagasser. Yara har utviklet teknologi som kan bidra til å redusere verdens klimagassutslipp med 75 millioner tonn årlig. For å lære mer om Yara og vårt arbeid for å redusere klimagasser, besøk oss på The environmental performance of cars and other vehicles is constantly being improved. At Wallenius Wilhelmsen Logistics, we work hard to make their first journey, from factory to dealer, ever greener. Over the last few years, we have significantly reduced emissions from our vessels, as well as improved fuel efficiency. While the number of units we transport continues to go up, our ambition is to make sure the environmental impact continues to go down. a greener journey Knowledge grows

10 V elkommen til Pandasidene. Endelig er det vår, og alt spirer rundt oss. Men på den andre siden av jorden blir det nå høst. Jeg har akkurat tilbrakt fem uker i en verden så fjern fra den norske som det er mulig å komme. Her har jeg sett de merkeligste dyr; koalabjørn, kenguru, wombat, nebbdyr, skumle slanger, digre edderkopper, australske pelsseler, lekne delfiner - og de vakreste fuglene en kan tenke seg. Visste du at sorte svaner finnes i virkeligheten, eller at latterfuglen faktisk høres ut som et menneske med latterkrampe? Jeg har vært i Australia, dette merkelige landet som også er et kontinent. Grunnen til at dyrene her er så forskjellige fra dem vi kjenner til, er at Australia har vært isolert fra resten av verden i millioner av år. I Australia finnes også noen av de giftigste skapningene på planeten vår; både edderkopper, slanger og maneter som kan drepe et menneske med giften sin. Heldigvis så ikke jeg noen slike da jeg var der, men som du ser på disse sidene, så var det noen som var litt ekle likevel... Edderkoppen var like stor som hånden min, og mauren var en og en halv centimeter lang. Det er stort i forhold til mauren i Norge, som bare blir noen millimeter lange. Har du kanskje også vært i et annet land der du har sett merkelige dyr eller planter? Hvis du har lyst å fortelle oss om det, send meg epost til så kommer det på pandasidene på Internett. Dem finner du her: wwf.no/pandaklubben. Hilsen Pandaredaktør Elizabeth Koalaen eukalyptuselskeren fra Australia Visste du at... Koalaen (Phascolarctos cinereus) er et pungdyr. Det betyr at ungene fødes før de er ferdig utviklet og kryper rett oppi morens pung for å utvikle seg ferdig der. Koalaene lever i trær og blir ofte klassifisert som den eneste arten i sin egne familie (Phascolarctidae). Koalaen blir ofte kalt pungbjørn, men egentlig ligner den ikke på en bjørn. Faktisk er den nærmere i slekt med kenguruer enn bjørner. Den har en karakteristisk stor, sort nese, og kroppen har grå pels. Koalaen ser søte og fredelige ut, men den forsvare seg godt med klørne. Brølet fra hannen kan høres på flere kilometers avstand. Den har lange, skarpe klør som gjør at den kan holde seg fast i eukalyptustrærne den lever i. Når en koala blir født klatrer den opp i pungen til mora, og blir der i fem til seks uker. Etter det sitter den på ryggen hennes. Koalaen spiser hovedsakelig eukalyptusblader. De får alt de trenger av næring og fuktighet fra bladene, så de kommer sjelden ned på bakken. Koalaen sover gjerne 18 timer i døgnet! Koalaene er en truet art og er derfor totalfredet. De søte dyrene er truet blant annet fordi mange mennesker ville ha pelsen deres og fordi klimaendringer truer matkildene deres. Koalaen lever kun i statene Queensland og Victoria i Australia. (KILDE: WIKIPEDIA OG WWF) Nebbdyret hører til familien kloakkdyr. Nebbdyret har det spesielle kjennetegnet at det legger egg. Likevel er det pattedyr. Det er fordi mora produserer melk i kjertler og mater ungene på den måten. Ikke noe land har flere arter som er farlige for mennesker, enn Australia. Her finnes både hai, krokodiller, giftige slanger både på land og i sjøen, i tillegg til giftige maneter, edderkopper og fisker. Koalaen drikker bare vann hvis den er alvorlig syk. Til vanlig får den all vesken den trenger gjennom maten sin, eukalyptusblader. 17

11 KOALA FRA AUSTRALIA. Foto: Martin Harvey/WWF-Canon.

12 Slik lever kenguruen K enguruene er en tallrik dyrefamilie og de største av pungdyrene. Kenguruene har lange bakben som blir brukt til å hoppe med; de korte forbena blir brukt til støtte seg på når dyrene gresser. Det finnes 47 (pluss seks utdødde) arter kenguru. Kun tre arter kalles kenguruer i dagligtale, nemlig rød kjempekenguru (Macropus rufus), som kanskje er den mest kjente, og de to typene grå kenguru; østlig grå kenguru (Macropus giganteus) og vestlig grå kenguru (Macropus fuliginosis). Kengurufamilien består av til sammen 11 slekter. De finnes i Australia, på Tasmania, den store øya sør for Australia, samt på Ny- Guinea og øyene rundt der. Kjempekenguruene er største. Hannen kan bli to meter høy. De østlige, grå kenguruene er bare litt mindre. En kenguru kan komme opp i 56 km/t. Kenguruen er avhengig av halen sin når den skal hoppe. Hvis du løfter opp halen til en kenguru, klarer den ikke å rikke seg en centimeter. Det finnes også kenguruer som bor i trær, trekenguruene. De har forbein og bakbein som er omtrent like lange, noe som gjør dem forskjellige fra de andre kenguruene. (KILDE: WIKIPEDIA). 10 Spørsmål ➊ Hva er et pungdyr? ➋ Hva er spesielt med ungene til pungdyrene? ➌ Hvilket er det mest kjente pungdyret? ➍ Hvilken kenguru er den største? ➎ Hvor fort kan en kenguru løpe? ➏ Finnes det kenguruer som bor i trær? ➐ Hvorfor er dyrene i Australia så forskjellige fra alle andre dyr? ➑ Finnes det hai i Australia? Man treffer den østlige grå kenguruen (Macropus giganteus) overalt på østkysten av Australia. Denne oppholdt seg på en golfbane sammen med mange andre kenguruer som trimmet gresset på golfbanen ved å spise det dagen lang. FOTO: WWF-ELIZABETH KJØNØ. Australia har mange giftige slanger, men enda flere som ikke er gitige. Dette er en pytonslange som ikke er giftig. Denne lå og solte seg i veien, så det ikke gikk an å komme forbi. Slanger liker seg i solen. Den varmer opp de vekselvarme kroppene deres. (FOTO: WWF - ELIZABETH KJØNØ) SVAR: ➒ Hvilken farge har koalaen? ➓ Finnes det pattedyr som legger egg? ➊ Et pungdyr har en lomme på magen som ungene bor i til de blir større.➋ De fødes på et tidlig utviklingsstadium og oppholder seg nær morens kropp til den blir mer utviklet. ➌ Kenguru. ➍ Rød kjempekenguru (Macropus rufus). ➎ Opp til 56 kilometer i timen. ➏ Ja, trekenguruer. ➐ Fordi Australia har vært isolert fra resten av verden så lenge. Australia var et eget kontinent allerede mens det vi i dag kjenner som Amerika, Europa, Asia og Afrika hang sammen til ett stort kontinent for hundrevis av millioner år siden. ➑ Ja, både farlige og ufarlige. ➒ Grå. ➓ Ja, to pattedyr; nebbdyr og maurpiggsvin. 20 Husk å besøke pandasidene på nettet også. Der er det mye spennende stoff om alle slags dyr og krypdyr. wwf.no/pandasidene.

13 Tekst: Jon Bjartnes En gang var bukhara-hjorten tallrik og elsket blant folk på elveslettene i Sentral-Asia. Nå er den nesten borte. Nye WWF-prosjekter skal bidra til å berge både hjorten og resten av naturen langs store elver i Kasakhstan og Tadsjikistan. Det er dønn stille når Musahan Zhuzejev åpner porten i det høye nettinggjerdet. To grupper av pattedyr følger hver bevegelse han gjør. Musahan krysser den åpne plassen innenfor gjerdet. Han har en bøtte i hånda. Ved et stort tretrau stanser han og lager noen lyder ut i lufta. Så heller han innholdet i bøtta over i trauet, snur seg og går langsomt tilbake til porten. Stille. Oppe i utkikkstårnet knirker golvet litt når noen flytter vekta fra den ene foten over til den andre. Så skjer det noe inne i innhegningen. Fram fra den tette, tørre, høstfargede skogen kommer ett av Sentral- Asias sjeldneste dyr. På denne tiden av året er bukhara-hjorten perfekt kamuflert. Men alle er synlige når de rører seg. Nå kommer de alle sammen. Kronhjorten først. Så alle hindene, med kalvene fra i vår. Til slutt de unge bukkene. De tar nervøse omveier mot trauet. Det gjelder ikke å erte på seg kronhjorten, sjef over flokken og keiser av et tapt imperium. Offer for bomullseventyr Elveslettene i Sentral-Asia pleide å tilhøre sånne som ham. Bukharahjorten var en gang utbredt langs alle deler av de to store vassdragene i regionen: Amu-Darja og Syr-Darja. Til sammen renner disse elvene gjennom alle de sentralasiatiske landene, før de ender i Aralsjøen, i den grad det er noe igjen av dem. I Sovjet-perioden ble store landbruksområder langs begge disse vassdragene brukt til Vil redde elveslettenes konge VERDENS NATUR - NR Bildet over: Sentral-Asia er en region full av kontraster: Fra snøleopardens leveområder i noen av verdens høyeste fjell, til bølgende sletter og paddeflate stepper med blomstrende valmuer om våren. FOTO: HARTMUT JUNGIUS/WWF-CANON. Bukhara-hjorten kalt «kongens blomst» var nesten utryddet for ti år siden. Nå fødes nye kalver i fangenskap. Siden skal settes ut i det fri. FOTO: WWF-RUSSLAND / NATALIA MARMAZINSKAJA dyrking av bomull og andre vekster som krever mye vann, til og med ris. Intensivt landbruk med kunstig vanning fikk både elvene, Aralsjøen og bukhara-hjortens leveområder til å krympe. For Aralsjøen har dette betydd katastrofe: Den var en gang verdens fjerde største innsjø. Etter førti år med redusert vanntilførsel var den i fjor nede på en tidel av sin opprinnelige størrelse, fordelt på tre adskilte sjøer. To av dem er for salte til at fisk kan leve der. Skogene som forsvant For bukhara-hjorten har bomullseventyret betydd at store deler av leveområdene er forsvunnet. Hjorten er helt avhengig av den spesielle tugaiskogen som vokser langs de store elvene. Tugai-skogen er tett og består av nokså lave løvtrær, blant andre popler, pil- og vierarter, med en nokså ugjennomtrengelig underskog av busker med og uten torner, som for eksempel berberis. Disse skogene får vannet de trenger fra elvene. Nedbøren er liten og man skal ikke langt unna elva før tørre stepper og ørken overtar. Under bomullsboomen ble store områder tugai-skog dyrket opp for bomullsproduksjon. Andre områder ble rammet av tørke fordi et stadig tørstere jordbruk fikk vannstanden i elvene til å synke. For bukhara-hjorten var dette bare ett av problemene; samtidig økte omfanget av illegal jakt. Det samlede resultatet var at bestanden kollapset. Krypskyting På slutten av 1980-tallet var det bare 900 bukhara-hjort i hele Sentral-Asia. I 1991 gikk så Sovjetunionen i oppløsning. Det neste tiåret var preget av økonomiske kriser, politisk uro og i flere områder også væpnede konflikter. Krypskytingen økte. Nesten halvparten av de gjenværende bukhara-hjortene befant seg i ett eneste verneområde, Tigrovaja Balka i Tadsjikistan. VERDENS NATUR - NR

14 F A K T A Tigrovaja Balka Miljø er en sak som berører oss alle Vi samarbeider med WWF om miljøbevisst fiskeri Tigrovaja Balka «tigerens elveslette» ligger sør i Tadsjikistan, helt ned mot grensen til Afghanistan. VERDENS NATUR - NR Syr-Darja er en av to store elver i Sentral-Asia. Nå skal nye WWF-prosjekter bidra til mer bærekraftig bruk av vannet og elvebredden. FOTO: JON BJARTNES. Landet ble rammet av borgerkrig med flyktningestrømmer og matmangel. Da situasjonen normaliserte seg, var det bare åtte hjort igjen i reservatet. I 1999 tok WWFs kontor for Sentral-Asia opptelling over den samlede bestanden av bukhara-hjort, og kom til at det ikke fantes flere enn 350 dyr i hele regionen, spredt rundt i adskilte bestander med lange avstander mellom. Faren for en fullstendig utryddelse var reell. Redningsaksjon Samme år satte WWF, sammen med kasakhstanske myndigheter, i gang en redningsaksjon for bukhara-hjorten. Flere avlsstasjoner ble opprettet. En av dem ligger helt inntil Syr-Darja-elva, utenfor byen Turkestan i Kasakhstan. Det er her Musahan Zhuzejev og kona Gulmaira er «foreldre» for en hjorteflokk som forhåpentligvis skal vokse, slik at stadig nye dyr kan settes ut i det fri. Dyrene er utrolig sky, forklarer Ryspek Baidavletov. Han er spesialist på ville klovdyr ved Kasakhstans Zoologiske Insti-tutt, og fagansvarlig for WWFs arbeid med bukharahjorten i dette største, sentral-asiatiske landet. Vanligvis er bukhara-hjortene svært redde for mennesker. Det er bare Zhuzejev som kan få dem til å føle seg trygge. For noen år siden måtte vi flytte en gruppe dyr fordi vi fryktet at en stor flom ville oversvømme innhegningen deres. Da flyttet Zhuzejev med dem og bodde halvannet år hjemmefra, sammen med flokken, for å holde dem så rolige Tigrovaja Balka er det største verneområdet i Tadsjikistan. Nå skal forvaltningen styrkes ved norsk hjelp. FOTO: JON BJARTNES. som mulig. Dette er ville dyr og det er utrolig stressende for dem å måtte fraktes i bil. Etter episoden med flommen tok det to år før noen av dyra fikk kalver igjen, forteller Ryspek Baidavletov. «Kongens blomst» Historisk har bukhara-hjorten hatt en spesiell status i Sentral-Asia. Før Sovjetperioden var den under spesiell beskyttelse av føydalherrene og ble kalt khangul «kongens blomst». Nå har bestanden igjen begynt å vokse. Siden WWF og myndighetene startet sin redningsaksjon, er antallet bukhara-hjort i det fri omtrent tredoblet. Avlsstasjonen ved Syr-Darja er bare ett av mange WWF-prosjekter i regionen. Med økonomisk støtte fra norske myndigheter, og fortsatt i samarbeid med de lokale myndighetene, skal WWF også arbeide med bærekraftig bruk av naturressurser, opprettelse og forvaltning av verneområder, skoleprosjekter og gi støtte til lokale, frivillige organisasjoner. En lignende innsats er i gang i Tadsjikistan. Tigrovaja Balka er tadsjikenes største verneområde, og består av våtmark og tugai-skoger. Navnet har det fått fordi dette skal ha vært det siste stedet der den turanske tigeren noen gang ble sett. Turan-tigeren var en nordlig underart av tiger, som regnes som utryddet senest på 1970-tallet. Vannet i Tigrovaja Balka hører til Amu-Darja, det sørligste av de to store vassdragene i Sentral-Asia. Langs Amu-Darja er bare ti prosent av den opprinnelige tugai-skogen intakt, sier Olga Pereladova, ansvarlig for WWFs arbeid i Sentral-Asia. Tiår med vassdragsregulering og høyt vannforbruk i landbruket oppstrøms Tigrovaja Balka har gjort at vannstanden også i verneområdene har sunket, med det resultat at kanaler og kroksjøer har grodd igjen. Fra 2007 støtter WWF-Norge arbeidet med å ta vare på Tigrovaja Balka. Arbeidet går blant annet ut på å sørge for at våtmarkene får vann. Sentral-Asia: Kontrastenes land Endeløse stepper. Høye og stupbratte fjell. Brennende sol om sommeren, knirkende iskalde vintre. Ørken. Tundra. Elver og enorme innsjøer. Spektakulære dyrearter som ikke finnes noen andre steder og de største økologiske katastrofene på Jorda. Slik er naturen i Sentral-Asia; de fem tidligere Sovjetrepublikkene som grenser til Europa i vest og Kina i øst: Kasakhstan, Usbekistan, Turkmenistan, Tadsjikistan og Kirgisistan. Fra de solsvidde steppene i Usbekistan og Kasakhstan til fjelltopper på over 7000 meter i Tadsjikistan og Kirgisistan er den naturlige variasjonen enorm. Fellesnevneren er lite nedbør og stor forskjell på årstidene: 80 graders forskjell på sommerog vintertemperaturer er ikke uvanlig. Sovjetisk satsing på kunstig vanning til produksjon av bomull og andre landbruksvarer har redusert vannføringen i regionens to store elver, med det resultat at Aralsjøen har skrumpet inn til en tidel av sin opprinnelige størrelse. Andre økologiske katastrofer i området henger sammen med testing av atomvåpen, biologiske og kjemiske våpen i Sovjetperioden. Finnmark Aker Seafoods Finnmark Aker Seafoods Båtsfjord Aker Seafoods Kjøllefjord Aker Seafoods Mehamn Hammerfest Industrifiske Finnmark Havfiske Skarsvågfisk Tobø Fisk Aker Seafoods ASA, Postboks 1301 Vika, NO-0112 Oslo. Tel: , Fax: Salgskontor: Ålesund, Tel: , Fax: , Nordland Aker Seafoods Melbu Aker Seafoods JM Johansen Nordland Havfiske England Aker Seafoods UK Danmark Thorfisk Grenaa Thorfisk Hvide Sande Thorfisk Thyborøn Thorfisk Hanstholm Thorfisk Bagenkop Thorfisk Hirtshals Aker Seafoods en smak av fremtiden part of the Aker group 24

15 Tekst: Jenny Skagestad Fremtidsskip til Svalbard To norske ungdommer er plukket ut til en internasjonal WWF-reise til Svalbard. I juni får de oppleve klimakrisen på nært hold. Møt Maria og Karl Oskar - fremtidens klimastemmer. VERDENS NATUR - NR R eisen heter «Voyage for the Future» og er en del av WWFs globale arbeid for å få ytterligere oppmerksomhet om vår tids største utfordring, klimaproblemet. Bilde til venstre: I åtte lyse junidøgn skal 18 ungdommer fra Norge, Sverige, Russland Storbritannia, Tyskland, Nederland, USA, Canada og Japan reise langs kysten av Svalbard i et forskningsskip for å oppleve issmelting og dyreliv. FOTO: TOM SCHANDY. Klimakrise først til Arktis Svalbard er valgt som reisemål fordi klimaendringene går raskere i Arktis enn andre steder på jorda. Lufttemperaturen har økt med rundt fem grader de siste 100 årene. Omfanget av havisen er 14 prosent mindre i dag enn på 1970-tallet. Det får store konsekvenser for planteog dyrearter. Ved smelting av permafrosten vil store mengder metan og karbondioksid bli frigjort, noe som igjen vil forsterke den allerede økende globale temperaturen. Dette er bakteppet for at WWF har valgt å sende «framtidens ledere» til Svalbard for å lære om klima. I åtte lyse junidøgn skal 18 ungdommer fra Norge, Sverige, Russland, Storbritannia, Tyskland, Ne-derland, USA, Canada og Japan reise langs kysten av Svalbard i et forskningsskip for å oppleve issmelting og dyreliv. Klimaforskere og naturvernere vil gi dem opplæring i hvordan et varmere klima påvirker folk og natur i Arktis, både ombord i båten og gjennom opplevelser på land. Ungdommene er valgt ut fordi de er spesielt engasjerte og inspirerende, og de blir «WWF Ambassadors of Change». Unge miljøforkjempere I Norge var det rundt 50 ungdommer som søkte på Voyage for the Future. Det ble Karl Oskar Teien fra Sande i Vestfold og Maria Kjær Waag fra Oslo som trakk de lengste stråene. Begge har nettopp rundet 20 år og er over gjennomsnittet engasjert i klimaproblemet. De er spent på å møte de 16 andre ungdommene og reise til Svalbard for å se endringene med egne øyne. Jeg tror det blir sterkt og skremmende å oppleve den raske smeltingen på nært hold, sier Maria. Hun skal begynne på biologistudiet til høsten, og målet hennes er en jobb der hun kan være med å løse de internasjonale miljøproblemene. Karl Oskar Teien skal på spennende ekspedisjon til Svalbard. FOTO: WWF. Maria Kjær Waag ser fram til å lære om klimaproblemene. FOTO: PRIVAT. Karl Oskar ble for alvor engasjert i klimaproblemet da han gikk på Røde Kors internasjonale videregående skole i Fjaler i fjor. Der ble han kjent med ungdommer både fra fattige og rike land. De fortalte hvordan klimaendringene allerede rammet dem eller hvordan de ville bli rammet i fremtiden. Det ga han ideen om å lage en internasjonal ungdomskonferanse om klima. Noen måneder senere gikk det første moderne Ungdommens Gulating av stabelen med imponerende 500 deltakere fra 90 land. I år har han jobbet som frivillig for en miljø- VERDENS NATUR - NR

16 F A K T A Ungdommene vil sikkert bruke mye tid på å speide etter isbjørnen som har blitt selveste symbolet på klimakrisen. FOTO: TOM SCHANDY. Ren luft forurenser Smakebiter fra programmet for Svalbardreisen Voyage for the Future Se hvordan havisen og isbreene på Svalbard smelter, og nye «øyer» oppstår Lære om økonomiske interesser som olje, gass, fiskeri og shipping som alle vil ha en bit av Arktis Se sel og isbjørn i Liefdefjorden, og hvalross og store sjøfuglkolonier i Forlandsundet og i Alkhornet Møte arktisk urbefolkning og lære om hva klimaendringer betyr for dem organisasjon i Argentina. Både Maria og Karl Oskar er glad i å lære bort og inspirere andre gjennom kunnskap. De underviser barneskolebarn i henholdsvis Norge og Peru, og Maria er i tillegg turninstruktør etter mange år som turner og danser. Hvorfor søkte dere på Voyage for the Future? Dette er en mulighet man får bare én gang i livet! Å få oppleve klimaendringene i Arktis sammen med unge fra mange land, vil gi oss alle nye ideer til hvordan vi kan påvirke og inspirere folk til handling for å stoppe klimakrisen, mener Karl Oskar. Maria er enig. Jeg ville lære mer om de sårbare arktiske økosystemene og om hvordan jeg kan bidra til å løse klimaproblemet. WWF-prosjektet gir oss unik kunnskap og muligheten til å samarbeide internasjonalt for at folk flest og politikere skal forstå alvoret, sier hun. Under og over vann De norske Voyage-ungdommene er også begge over gjennomsnittet sporty. Maria har danset profesjonelt i mange år, er turnlærer for unge og spiller volleyball. Hun har også en forkjærlighet for det stille livet under vannflaten. Dykking er perfekt for å studere havets rikdom på nært hold. Det er for eksempel fantastisk å sammenligne økosystemene og det biologiske mangfoldet langs norskekysten og i Rødehavet, sier Maria. Nå er hun redd for at miljøproblemene skal ødelegge livet i havet. Karl Oskar på sin side tilbringer mye av fritiden over havflaten. Han surfer på bølgene både med og uten kite. I tillegg er han glad i å stå fort på ski og også her hjelper kiten han til å utnytte vindkraften maksimalt. Snøfattige vintre kan tvinge han til å finne på nye fritidssysler. Feltreportere Deltakerne på turen vil rapportere om opplevelsene sine daglig gjennom sitt lands medier, med blogger, videodagbøker og lig- nende. I etterkant av turen skal de møte viktige politikere for å formidle klimainntrykk fra Svalbard og legge fram felles krav til klimahandling. Voyage for the Future-prosjektet er en del av WWFs internasjonale kampanje for at den nye internasjonale klimaavtalen som skal erstatte Kyotoavtalen, som utløper i 2012, blir så god som mulig. Etter planen skal avtalen bli ferdig på klimatoppmøtet i København i WWF jobber for å samle alle gode krefter for å skape mest mulig medieblest og politisk press. To av disse kreftene er Maria Kjær Waag og Karl Oskar Teien, «ambassadører for fremtiden». Karl Oskar Teien har jobbet frivillig på barneskole i Peru. Stort Lite Lære om «tipping-points» og feedback-mekanismer som gir raske klimaendringer i Arktis Lære å kommunisere klimaendringer til media og politikere Toppturer med utsikt over Kongsfjorden og Hornsund Se kanten av havisen ved Sørkapp VERDENS NATUR - NR Besøke nedlagt gruve 400 m under bakken og se fossiler av subtropiske pattedyr som levde på Svalbard for flere millioner år siden, da temperaturen på Nordpolen var 10 plussgrader Lær mer om klimaendringene du også: Gå WWFs klimaskole: 28

17 Bedre framtid for indisk neshorn Isbjørnen i krise i Canada Etter århundrer i tilbakegang er nå det indiske neshornet på vei fremover. Nylig ble to neshorn-hanner fraktet tilbake til en nasjonalpark i Assam, lengst øst i India. Tilbakekomsten var et følelsesladet øyeblikk for lokalbefolkningen som mistet sitt siste neshorn for flere år siden på grunn av uroligheter som ødela infrastrukturen og ga krypskyttere frie tøyler i den berømte Manas nasjonalpark. En 55 år gammel kvinne sa det slik: Tilbakekoms-ten av gainda (neshornet) er som en gave til oss. Min sønn er en av de som nå vil overvåke neshornene i Manas. Det er et stort øyeblikk for oss alle. Det var også et stort øyeblikk for WWF India og delstatsmyndighetene i Assam som så på neshorn-flyttingen som en kjempefin start på «Indian Rhino Vision 2020», en ambisiøs plan for å øke bestanden av indianeshornet til Dramatisk isbresmelting i tropene En WWF-ekspedisjon til Rwenzorifjellene i Uganda og DR Kongo dokumenterte nylig at over halvparten av Afrikas største isbre er forsvunnet på 52 år. I slutten av februar i år var en stor internasjonal avstand WWF-ekspedisjon på en lang fottur i fjellmassivet som huser et svært rikt og sjeldent plante- og dyreliv.her finner du også Afrikas høyeste fjelltopp, Mount Margherita (5109 moh). Deltakerne så med egne øyne hvordan isbreen Stanley, den største breen i Rwenzori, renner bort. Etter at toppen første gang ble besteget i 1906, har Stanley-isbreen krympet med mer enn 80 prosent. Varmere og mindre nedbør Breen har gått veldig kraftig tilbake. Fronten på brearmene har trukket seg tilbake med mellom 11 og 30 meter. Med dette tempoet i smeltingen vil den største breen på Rwenzorifjellene være borte om 25 år, sier Svein Erik Hårklau, fagrådgiver i WWF-Norge, stasjonert i Uganda. Hårklau deltok på turen og har tatt flere av bildene. Han forteller at selv kartet fra 1989 var delvis ubrukelig somveiviser mot toppen. Der det før var is, er det nå bare grus og stein, forteller han. Høyere temperatur og mindre nedbør i form av snø er Det indiske neshornet går bedre tider i møte. FOTO: JEFF FOOT/WWF-CANON. årsaken til at de tropiske isbreene smelter. Vi ser av dokumentasjon at det har vært en kraftig akselerasjon i smeltingen de siste 50 årene, sammenlignet med fra 1906 og frem til 1950-tallet, sier Hårklau. Sjelden natur også truet av klima Rwenzori ligger i Albertine Rift, som er det området i Afrika som har flest arter som ikke finnes andre steder, såkalte endemiske arter. Klimaendringene kan derfor bety slutten for disse artene globalt individer innen år 2020, fordelt på sju verneområder i Assam. I 1905 var det bare indiske neshorn igjen, men takket være stor innsats fra indiske naturvernere, som har sikret leveområder og kjempet mot krypskyttere, har bestanden økt til 1800 dyr. Nesten alle disse dyrene finnes i Assam og Kaziranga nasjonalpark. Pobitora Wildlife Sanctuary har derimot den største tettheten av neshorn i verden, mer enn 18 dyr på mindre enn 18 kvadratkilometer neshorn-habitat. Manas nasjonalpark er et Project Tiger-reservat og verdensarvområde under UNESCO, samt et av ni såkalte hotspots for biodiversitet i India. Som en del av det nye prosjektet skal nå infrastrukturen i nasjonalparken forbedres. Denne gangen skal ikke krypskyttere få ta livet av det truede neshornet. De unike og fantastisk artsrike økosystemene i Rwenzorifjellene blir varmet opp av menneskeskapte klimaendringer. Dette fører til at mange dyre- og plantearter trekker oppover fjellsidene og etablerer seg høyere enn før. De høyestvoksende plantene vil ikke ha noe sted å flytte til og de vil dermed trues av utryddelse, sier David Duli, leder i WWF i Uganda. Isbreene på det mektige Rwenzori-fjellet i tropisk Afrika smelter med rekordfart. FOTO: WWF NORGE. Canada, som huser to tredeler av verdens isbjørner, svikter sitt ansvar for å sikre artens overlevelse, uttaler WWF, som ber den kanadiske regjeringen endre kurs umiddelbart.. Bevisene for at mange bestander av isbjørn er i krise på grunn av tap av leveområder, overbeskatning og industriutvikling, begynner nå å bli overveldende, sier Dr. Peter Ewins i WWF-Canada. Hvis den kanadiske regjeringen ikke endrer kurs, kan disse isbjørnbestandene være forsvunnet innen Dette er noen av de viktigste eksemplene: Canadas CO 2 -utslipp fortsetter å øke, og det finnes ennå ingen plan for å følge opp landets Kyoto-forpliktelser. Landet leder an i tjæresandutvinning, som er en av de mest CO 2 -intensive prosessene innen fossil teknologi. Store CO 2 -utslipp bidrar til at isen i Arktis smelter raskere og raskere. Isbjørnjakt i Nunavut og på Grønland har bidratt til en nedgang på 30 prosent i isbjørnbestanden i Baffinbukta de siste 10 årene. Viktige leveområder for isbjørn og hvalarter i Beauforthavet skal selges til olje-og gassinteresser i juni Med god god ressursforvaltning, ville slike sensitive naturområder vært vernet. Forskning viser av et økende antall isbjørn sulter og drar helt til Russland, eller langt inn i landet, på jakt etter mat, sier Ewins. Hvis ingenting gjøres, kan vi vente at rapporter om sultne bjørner kommer til å fortsette å komme, noe som vil øke konfliktnivået mellom bjørner og mennesker. Isbjørnbestanden i Hudsonbukta går nedover, i likhet med mange andre kanadiske bestander. FOTO:MICHEL TERRETTAZ/WWF-CANON. Verdens tigerbestand i utforbakke Tilstanden for den indiske tigeren er mer akutt enn noensinne. De siste rapportene viser at det er færre enn 1400 tigere igjen i India. Krypskyting og krympende leveområder er hovedårsakene til den dramatiske nedgangen. De nyeste beregningene viser at det totalt finnes cirka 3500 tigere i vill tilstand. For å rette omverdenens blikk mot den akutte situasjonen for verdens tigere, samlet WWF-Sverige flere av verdens fremste tigereksperter til et internasjonalt seminar på Kolmården dyrepark den 12. mars. Foruten de 1400 tigrene i India, finnes cirka 150 i Nepal, 100 i Bhutan og 100 i Bangladesh. Sumatratigeren er om mulig enda mer truet enn den indiske, og antallet dyr er nede i ca Av malaysiatiger det er ca. 500 igjen. Det er 100 indokina-tigere igjen i Kambodsja og ca. 400 totalt i Burma, Thailand, Vietnam og Laos. Sibirtigeren har hatt en stabil situasjon de siste årene, og det er ca. 500 igjen i vill tilstand. Kina huser ca innvandrede sibirske tiger. Ulovlig jakt som forer markedet for tradisjonell kinesisk medisin er hovedårsaken til den raske nedgangen i antallet tigre, sier Bivash Pandav, WWFs globale tigerekspert fra Nepal og Sujoy Banerjee, som har ansvaret for WWFs tigerarbeid i India. I mars i år bekreftet Indias regjering nye tall som viser at landets tigerbestand har blitt mer enn halvert fra ca i 2002 til ca i dag. Det er en brøkdel av de tigrene som for hundre år siden levde på det indiske kontinentet. Tross den alvorlige situasjonen er det fortsatt håp om å redde tigeren. Felles globale og lokale anstrengelser for å angripe den omfattende ulovlige hande- len med tigerprodukter og for å sikre tigeren truede leveområder er viktige tiltak. Det finnes få livskraftige bestander igjen i India, og de fleste er isolert fra hverandre og består av et titall dyr. Tigerens leveområder må beskyttes og bindes sammen med vandringskorridorer. Som en siste utvei kan tigere flyttes fra en plass til en annen. Ellers går denne fantastiske dyrearten mot en katastrofe, sier Bivash Pandav. Skogvokterne, som iblant er helt ubevæpnede, trenger bedre utstyr og opplæring i møtet med krypskyttere som arbeider profesjonelt og har moderne våpen, sier Sujoy Banerjee. På det kinesiske markedet kan en død tiger være verdt titusenvis av dollar. I tillegg til det ettertraktede skinnet brukes oppmalte knokler blant annet som potensmiddel i kinesisk medisin. WWF har sammen med nesten all land som huser tiger bidratt til handlingsplaner for å redde tigeren. Et eksempel er prosjektet 'Landscapes of Hope' i India der WWF i samråd med regionale myndigheter har knyttet sammen flere tigerreservat og nasjonalparker. Når reservater opprettes, er det viktig at det skjer med lokalbefolkningens medvirkning. Og når det oppstår konflikter der tigre tar bufe eller dreper mennesker, må det tas på alvor. WWF arbeider med å beskytte husdyr og gi erstatning til bønder som mister dyr på grunn av tigerangrep. Dessuten forsøker man å hjelpe til med å skape alternative arbeidsmuligheter for lokalbefolkningen som har tigeren tett innpå seg. WWF og andre organisasjoner bekoster også forskjellige team som sloss mot krypskytingen og støtter dem med biler og kommunikasjonsutstyr for å effektivisere arbeidet. Antall arresterte krypskyttere har økt de siste årene. FOTO: FREDDY MERCAY/WWF. VERDENS NATUR - NR

18 WWF-Norge og Marine Harvest inngår miljøsamarbeid WWF-Norge og oppdrettselskapet Marine Harvest signerte 23. april samarbeidsomtale med formål å redusere miljøpåvirkningen fra fiskeoppdrett. Miljø er en fellesnevner i alle Marine Harvests aktiviteter. Selskapet ønsker et sterkere fokus på bærekraftig fiskeoppdrett og strenge miljøstandarder. WWF-Norge skal bistå i det videre arbeidet med å redusere miljøbelastningene fra selskapet. Oppdrett av arter som laks og torsk kan ha alvorlig påvirkning på miljøet, og derfor er vi veldig glad for å jobbe med et av verdens ledende havbruksselskap, sier Rasmus Hansson. Marine Harvest skal produsere trygg, sunn og bærekraftig fisk som kan sikre fremtidens industri. Vi har gjennom flere år hatt dialog med WWF med fokus på viktige miljøsaker innenfor oppdrett. Nå har vi formalisert samarbeidet med WWF-Norge for å øke kunnskapen og forståelsen rundt akvakultur, sier konsernsjef Åse Auli Michelet i Marine Harvest. Marine Harvest og WWF-Norge deler følgende mål i denne avtalen: Sikre biologisk mangfold i havet og i ferskvann. Redusere økologisk fotavtrykk og miljøpåvirkning fra Marine Harvests aktiviteter Redusere klimautslipp fra selskapetsproduksjon og annen aktivitet. Her signeres avtalen av konsernsjef Åse Auli Michelet i Marine Harvest og generalsekretær Rasmus Hansson i WWF- Norge under sjømatmessa i Brussel den 23. april i år. FOTO: LISE LANGARD, WWF. Elopak og WWF sammen for klima og skog Emballasjeprodusenten Elopak har inngått samarbeidsavtale med WWF-Norge. Partene har identifisert tre områder for samarbeid: bærekraftig skogforvaltning, klimautslipp og vern av globalt viktige økoregioner. Avtalen innebærer at WWF får økonomisk støtte til sitt naturvernarbeid. Elopak på sin side får en dialogpartner på viktige områder som forvaltning av skog og reduksjon av (klima)utslipp der Elopak har påvirkningmulighet. Elopak er en stor avtager av trevirke, til produksjon av bl.a. melkekartonger, og vår virksomhet er helt avhengig av at skogforvaltningen er bærekraftig på lang sikt, sier Sveinar Kildal, Director Global Environmental Affairs i Elopak. Et samarbeid med næringslivet vil alltid kunne by på utfordringer. WWF ønsker imidlertid dette velkommen, og ser økte muligheter for å løse mange miljø- og klimautfordringer sammen med aktører som Elopak. Denne type samarbeid kan gi gevinster for båden naturen, for Elopak og for WWF, sier generalsekretær Rasmus Hansson i WWF Norge. Bilde: Elopaks Nils Petter Wright og WWFs Rasmus Hansson ble veldig fornøyde med avtalen. FOTO: KBL. WWF. Norsk natur farvel? Dette kommer sannsynligvis til å bli årets viktigste bok på sitt felt. Dette mente miljø- og ut-viklingsminister Erik Solheim under lanseringen av boka «Norsk natur farvel?» nylig. Her er endelig sannheten om raseringen av norsk natur samlet mellom to permer. WWF roser de to forfatterne av boka, Bredo Berntsen og Sigmund Hågvar, for sitt utrolig viktige arbeid. Gjennom flyfoto, bilder, kart og statistikk beskriver de to hvordan norsk natur spises opp, bit for bit. Dagens arealforvaltning har bidratt til nedbygging av naturtyper og verneverdige områder. Villmarkspregede områder, som defineres som arealer mer enn fem kilometer fra vei og andre større inngrep, er redusert med tre firedeler i løpet av de siste hundre år. Bare fem prosent av landarealet i Sør- Norge er nå villmark, og i fylkene Østfold, Vestfold og Akershus er det ikke villmark i det hele tatt. WWF mener boka i bilder, tall og ord viser en skremmende utvikling. Hvis vi fortsetter den samme nedbyggingen av naturen som har vært til nå, har vi rett og slett ikke noe igjen om noen tiår. Varierte vassdrag, store fjellområder, artsrike våtmarker, ekte urskoger, unike kulturlandskap og viktige grøntområder i byene dette er viktige naturtyper som utsettes for et stort press og sakte, men sikkert spises opp. 85 prosent av våre 3800 truede arter er listet som truet fordi vi bruker arealene feil. Hyttebygging i fjellet og i strandsona, omfattende vindmølleplaner, småkraftverk og kraftlinjer på kryss og tvers er noen av de største truslene. Vi er blitt svært gode på å overvåke natur og skrive i store ord om hva som må til for å ta vare på den. Men som forfatterne selv sier om boka: «Fremtidens generasjoner vil nok mye heller foretrekke urørt natur enn en nøyaktig beskrivelse av hvordan den forsvant.» Hvis vi i det hele tatt skal være i nærheten av målet om å stoppe tapet av biologisk mangfold innen 2010, trenger vi en storstilt redningsaksjon for den norske naturarven. Denne boka burde være obligatorisk lesning for alle politikere og naturforvaltere og et godt nok argument til å omsette store ord og visjoner til konkret handling. Vi anbefaler den spesielt for de byråkratene og juristene som nå arbeider med den nye naturmangfoldloven. Av Ingeborg Wessel Finstad Nye medarbeidere VERDENS NATUR - NR Kjærkommen testamentarisk gave fra Kristiansand WWF-Norge mottok i vinter en meget betydelig testamentarisk gave fra Margot Helland-Hansen. Hun var svært glad i dyr, og en av de ytterst få nordmenn som har adoptert en elefantunge Vi er svært takknemlige og ærbødige for denne gaven. Margot hadde i sitt testamente ikke presisert hva midlene skulle gå til, men vi vet at hun hadde et særlig hjerte for Afrikas dyr. Midlene vil være et svært viktig tilskudd i det arbeidet vi gjør for å ta vare på natur og biologisk mangfold både i Afrika og i Norge. Kari Bergwitz-Larsen Oslo-jenta Kari startet i WWF den 1. februar og har som oppgave å skaffe penger fra næringslivet, spesielt partneravtaler. Hun er siviløkonom og har arbeidet med økonomi/ledelse/omstilling bl.a. i Norsk Hydro. Hun har mann, barn og hund og sterk interesse for ski. Kari har jobbet mye som skiinstruktør for barn og sier at forholdet til naturen blir stadig sterkere. Andrew Fitzgibbon Irsk-engelsk økolog fra Afrika startet som ny utenlandssjef i WWF den 1. mars i år. Han har 14 års arbeidserfaring fra Afrika (økologi/matsikkerhet), utdannelse innen naturforvaltning m.m., kone, to barn og hund. Fitzgibbon har beholdt troen på Afrika, spiller fotball og squash. Han leder vår største avdeling, med til sammen ni medarbeidere. VERDENS NATUR - NR

19

20 B-BLAD Retur WWF-Norge Postboks 6784 St. Olavs plass, 0130 Oslo Du finner alltid oppdaterte nyheter om natur og miljø på wwf.no Fotograf: Andreas B. Schei Nyheter på pandashop T-skjorte i økologisk bomull «Hotter than I should be» gir et underfundig blikk på klimakrisen. T-skjorten er i topp kvalitet, produsert etter strenge miljøkrav. Pris kr 195* Norsk natur farvel? Denne rikt illustrerte boka tegner et realistisk bilde av en svinnende norsk naturrikdom. Samtidig viser den at det finnes løsninger for å bevare Norge som Europas grønne hjørne. Norsk natur farvel? Sigmund Hågvar og Bredo Berntsen 276 sider. Illustrert/Heftet Butikkpris kr 369 WWF-pris kr 300* Bestill skjorter, bok og andre produkter på: wwf.no/pandashop * porto/ekspedisjon kr 49 tilkommer. Dette gjelder for hele bestillingen, uansett hvor mange produkter du bestiller.

Havet som spiskammer bærekraftige valg

Havet som spiskammer bærekraftige valg Erling Svensen / WWF-Canon Høstseminar 2012, NFE & NSE Havet som spiskammer bærekraftige valg Fredrik Myhre rådgiver, fiskeri & havmiljø WWF-Norway 30.11.2012 Robuste løsninger tilspisset KORT OM WWF +100

Detaljer

ta ikke alt for god fisk! sea the future defend our oceans today www.greenpeace.no

ta ikke alt for god fisk! sea the future defend our oceans today www.greenpeace.no ta ikke alt for god fisk! sea the future defend our oceans today www.greenpeace.no Havet er ikke uutømmelig. De siste femti årene har det vært en kraftig økning i fisket verdenshavene tømmes som aldri

Detaljer

WWFs visjon for oppdrettsnæringen i 2015. Lise Langård & Maren Esmark, WWF Norge

WWFs visjon for oppdrettsnæringen i 2015. Lise Langård & Maren Esmark, WWF Norge WWFs visjon for oppdrettsnæringen i 2015 Lise Langård & Maren Esmark, WWF Norge Vestnorsk havbrukslag julemøte 20 november 2008 Bergen Naturvernorganisasjonen WWF Global organisasjon med 5 millioner medlemmer,

Detaljer

Hva er bærekraftig utvikling?

Hva er bærekraftig utvikling? Hva er bærekraftig utvikling? Det finnes en plan for fremtiden, for planeten og for alle som bor her. Planen er bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling er å gjøre verden til et bedre sted for alle

Detaljer

Miljøorganisasjonenes arbeid for en bærekraftig sjømatnæring. Maren Esmark & Nina Jensen Sjømatkonferansen, Bergen, 21.

Miljøorganisasjonenes arbeid for en bærekraftig sjømatnæring. Maren Esmark & Nina Jensen Sjømatkonferansen, Bergen, 21. Miljøorganisasjonenes arbeid for en bærekraftig sjømatnæring Maren Esmark & Nina Jensen Sjømatkonferansen, Bergen, 21. oktober 2008 Naturvernorganisasjonen WWF Global organisasjon med 5 millioner medlemmer,

Detaljer

OLJEFRITT LOFOTEN OG VESTER LEN VI SIER NEI TIL OLJEUTVINNING I SÅRBARE HAVOMRÅDER FOTO: ISTOCK

OLJEFRITT LOFOTEN OG VESTER LEN VI SIER NEI TIL OLJEUTVINNING I SÅRBARE HAVOMRÅDER FOTO: ISTOCK FOTO: ISTOCK OLJEFRITT LOFOTEN OG VESTER LEN VI SIER NEI TIL OLJEUTVINNING I SÅRBARE HAVOMRÅDER BEVAR LOFOTEN! I Lofoten og Vesterålen foregår nå Norges store miljøkamp. Miljøet og de fornybare næringsinteressene

Detaljer

morgendagens krav? WWF- Norge Nina Jensen Midt-Norsk Fiskerikonferanse Kristiansund 8. juni 2008

morgendagens krav? WWF- Norge Nina Jensen Midt-Norsk Fiskerikonferanse Kristiansund 8. juni 2008 Miljømerking motebegrep eller morgendagens krav? WWF- Norge Nina Jensen Midt-Norsk Fiskerikonferanse Kristiansund 8. juni 2008 WWF (World Wide Fund for Nature) Verdens naturfond WWF er en global, politisk

Detaljer

2 Klimautslipp. 2.1 Hva dreier debatten seg om? 2.2 Hva er sakens fakta?

2 Klimautslipp. 2.1 Hva dreier debatten seg om? 2.2 Hva er sakens fakta? 2 Klimautslipp 2.1 Hva dreier debatten seg om? FNs klimapanel mener menneskeskapte klimautslipp er den viktigste årsaken til global oppvarming. Det er derfor bred politisk enighet om at alle former for

Detaljer

WWFs frivillige oljevern. Nina Jensen Stavanger 6-7. oktober 2007 njensen@wwf.no

WWFs frivillige oljevern. Nina Jensen Stavanger 6-7. oktober 2007 njensen@wwf.no Ren kyst! WWFs frivillige oljevern Nina Jensen Stavanger 6-7. oktober 2007 njensen@wwf.no WWF (World Wide Fund for Nature) Verdens naturfond WWF er en global, politisk uavhengig organisasjon WWF er verdens

Detaljer

Høringssvar forslag til reguleringstiltak for vern av kysttorsk for 2009

Høringssvar forslag til reguleringstiltak for vern av kysttorsk for 2009 WWF Norge Kristian Augustsgt 7A P.b. 6784 St. Olavs plass 0130 Oslo Norge Tlf: 22 03 65 00 Faks: 22 20 06 66 info@wwf.no www.wwf.no Fiskeridirektoratet Postboks 2009 Nordnes 5817 Bergen Att: Seksjonssjef

Detaljer

Norge i førersetet på miljøsertifisering

Norge i førersetet på miljøsertifisering Norge i førersetet på miljøsertifisering Nina Jensen WWF- Norge FHL generalforsamling Trondheim 25. mars 2010 WWFs grunnleggende prinsipper Verdensomspennende og politisk uavhengig Bruke best tilgjengelig

Detaljer

Næringskjeder i havet

Næringskjeder i havet Ved dette besøket på Polaria skal du lære litt om noen av de næringskjedene som finnes i havet. 1. Spørsmål til filmen «SVALBARD ARKTISK VILLMARK» a. Hvor mange unger hadde isbjørnen? b. Hva gjorde hvalrossen?..

Detaljer

Grunnvann. Av: Christer Sund, Sindre S. Bremnes og Arnt Robert Hopen

Grunnvann. Av: Christer Sund, Sindre S. Bremnes og Arnt Robert Hopen Grunnvann Av: Christer Sund, Sindre S. Bremnes og Arnt Robert Hopen Vi har prosjekt om grunnvann. Vi vil skrive om grunnvann fordi det høres interessant tu, og vi ville finne ut hvordan grunnvannssituasjonen

Detaljer

4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle. 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver. 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer

4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle. 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver. 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer Planter. Del 1. 1. prestekrage 2. fluesopp 3. kantarell 4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer Planter. Del 1. Nivå 1. Power Point-presentasjon

Detaljer

Edderkoppen. Gresshopper

Edderkoppen. Gresshopper Edderkoppen Edderkoppen er et rovdyr. Det vil si at den spiser andre dyr. Mange edderkopper spinner nett som de fanger andre insekter i. Noen edderkopper kan sitte på lur og vente til et smådyr kommer

Detaljer

(I originalen hadde vi med et bilde på forsiden.)

(I originalen hadde vi med et bilde på forsiden.) (I originalen hadde vi med et bilde på forsiden.) Forord! I denne oppgaven kunne du lese om vannbehovet i verden. Du får vite om de som dør pga. vannmangel, og om sykdommer som oppstår fordi vannet er

Detaljer

Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen.

Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen. av Tonje Dyrdahl Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen. Fakta Vann er livsviktig for alle organismer. Til tross for det blirvassdragene

Detaljer

Miljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i nordområdene. Erik Olsen, leder av forskningsprogram for olje og fisk

Miljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i nordområdene. Erik Olsen, leder av forskningsprogram for olje og fisk Miljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i nordområdene Erik Olsen, leder av forskningsprogram for olje og fisk A national institute INSTITUTE OF MARINE RESEARCH TROMSØ DEPARTMENT INSTITUTE OF MARINE

Detaljer

TORSK OG BLANDET BUNNFISKE I NORDSJØEN

TORSK OG BLANDET BUNNFISKE I NORDSJØEN TORSK OG BLANDET BUNNFISKE I NORDSJØEN Torsk på vei mot utryddelse Torskebestanden i Atlanterhavet har vært under et enormt press i årtier. Det best kjente tilfellet av en kollaps av en torskebestand er

Detaljer

Januar 2010. Lappugle. www.naturvern.no. Trusler. Fakta. Naturvernforbundet krever. Visste du at... lappugla kan høre og fange smågnagere under snøen?

Januar 2010. Lappugle. www.naturvern.no. Trusler. Fakta. Naturvernforbundet krever. Visste du at... lappugla kan høre og fange smågnagere under snøen? Naturkalenderen 0:Layout -0-0 : Side Lappugle jakter etter mus nede i snøen. Foto: Kjell-Erik Moseid/Samfoto Lappugle lappugla kan høre og fange smågnagere under snøen? Utrydningstrussel: sårbar Cirka

Detaljer

Miljøstandard for bærekraftig drift - ASC-sertifisering. Lars Andresen, WWF-Norge. 9. Januar 2014

Miljøstandard for bærekraftig drift - ASC-sertifisering. Lars Andresen, WWF-Norge. 9. Januar 2014 Miljøstandard for bærekraftig drift - ASC-sertifisering Lars Andresen, WWF-Norge 9. Januar 2014 Agenda Om WWF Havbruk i dag Næringens veivalg Hvorfor sertifisere Hva er ASC og hvorfor er det viktig Forventninger

Detaljer

Utforming: Utopia Reklamebyrå AS, trykket på resirkulert papir

Utforming: Utopia Reklamebyrå AS, trykket på resirkulert papir Utforming: Utopia Reklamebyrå AS, trykket på resirkulert papir Greenpeace poengberegning for fisk - og skalldyrpolicy Hvert spørsmål er forutsatt med et antall valg. Velg det svaret du synes passer best

Detaljer

Primærnæringene er jordbruk, skogbruk, fedrift og fiske. 40% av verdens befolkning arbeider i jordbruket. En stor andel av befolkningen i uland

Primærnæringene er jordbruk, skogbruk, fedrift og fiske. 40% av verdens befolkning arbeider i jordbruket. En stor andel av befolkningen i uland JORDBRUKET Primærnæringene er jordbruk, skogbruk, fedrift og fiske. 40% av verdens befolkning arbeider i jordbruket. En stor andel av befolkningen i uland arbeider i jordbruket, En liten del av befolkningen

Detaljer

Først av alt vil jeg takke for invitasjonen til å komme hit, dernest vil jeg legge til at jeg på langt nær kan presentere alt som

Først av alt vil jeg takke for invitasjonen til å komme hit, dernest vil jeg legge til at jeg på langt nær kan presentere alt som Hovedside 1 Først av alt vil jeg takke for invitasjonen til å komme hit, dernest vil jeg legge til at jeg på langt nær kan presentere alt som Havforskningsinstituttet jobber med på 20 minutter, men jeg

Detaljer

Et nytt hav smelter fram: klima og skipsfart i nord. Haugesundkonferansen, 9 februar 2010 Rasmus Hansson, WWF

Et nytt hav smelter fram: klima og skipsfart i nord. Haugesundkonferansen, 9 februar 2010 Rasmus Hansson, WWF Et nytt hav smelter fram: klima og skipsfart i nord Haugesundkonferansen, 9 februar 2010 Rasmus Hansson, WWF Perspektivet Et nytt, tilgjengelig hav Enorme regionale og globale miljøkonsekvenser Mulig omfattende

Detaljer

Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett

Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett www.regjeringen.no/fkd Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett Jeg har fortsatt tro på at torskeoppdrett vil bli en viktig del av verdiskapinga langs kysten.

Detaljer

Tekstversjon av foredrag Rudolf, Naturfag 7.trinn 2010 IKT Forlaget

Tekstversjon av foredrag Rudolf, Naturfag 7.trinn 2010 IKT Forlaget SMAKEBITER FRA FJORD OG HAV Tekstversjon av foredrag Rudolf, Naturfag 7.trinn 2010 IKT Forlaget Her kommer en liten sel svømmende, en HAVERT, bare et par uker gammel. Veldig nysgjerrig. Han må studere

Detaljer

FEMTILEKEN. Hva betyr dette symbolet?

FEMTILEKEN. Hva betyr dette symbolet? Fasit: 1. Miljøvennlig 2. Rettferdig handel 3. Økologisk produkt 4. Gjenbruk 5. 3) elektrisk avfall 6. 3) kylling 7. klare seg selv 8. Herre, din jord Speidersang nr. 43 9. Colaboks 10. 4) Vann fra bekken

Detaljer

Norconsult AS Apotekergaten 14, NO-3187 Horten Pb. 110, NO-3191 Horten Tel: +47 33 02 04 10 Fax: +47 33 02 04 11

Norconsult AS Apotekergaten 14, NO-3187 Horten Pb. 110, NO-3191 Horten Tel: +47 33 02 04 10 Fax: +47 33 02 04 11 Til: Fra: Geir Lenes Elisabeth Lundsør og Gunn Lise Haugestøl Dato: 2015-01-19 Områderegulering - Kommunedelplan for Tømmerneset. Delutredning 7.6 Laksefisk og marin fisk. Utredningen Tema Naturmiljø i

Detaljer

Fisk i Bynære bekker, vann og elver i Trondheim. Naturlige arter (stedegne) Arter som er satt ut (innført)

Fisk i Bynære bekker, vann og elver i Trondheim. Naturlige arter (stedegne) Arter som er satt ut (innført) Fisk i Bynære bekker, vann og elver i Trondheim Naturlige arter (stedegne) Arter som er satt ut (innført) Lærerkurs- Naturveiledning i vann og vassdrag Hans Mack Berger, TOFA, 20.05.2015 Ørret Ørreten

Detaljer

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario:

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Oppgave 1. Strømforbruk: I Trøndelag er det spesielt viktig å redusere strømforbruket i kalde perioder midtvinters,

Detaljer

Økologisk endring i Porsanger: Hva forteller intervjuene om økologisk endring i fjorden?

Økologisk endring i Porsanger: Hva forteller intervjuene om økologisk endring i fjorden? Norsk institutt for kulturminneforskning Økologisk endring i Porsanger: Hva forteller intervjuene om økologisk endring i fjorden? Fagseminar Fávllis/Senter for samiske studier 21.oktober 2010 Lokal økologisk

Detaljer

Næringskjeder i Arktis

Næringskjeder i Arktis Målet med besøket på Polaria er å bli kjent med økosystem i Arktis, lære om næringskjeder og dets elementer; produsenter, konsumenter (forbrukere) og nedbrytere, beskrive hvordan artene er tilpasset hverandre

Detaljer

Den norske fi skefôrprodusenten BioMar blir den første i verden til å ta i bruk et gassdrevet lasteskip.

Den norske fi skefôrprodusenten BioMar blir den første i verden til å ta i bruk et gassdrevet lasteskip. Pressemateriell Den norske fi skefôrprodusenten BioMar blir den første i verden til å ta i bruk et gassdrevet lasteskip. Den vedlagte minnebrikken inneholder 3 pressemeldinger og bilder Stoffet er gjengitt

Detaljer

Lohner Porsche ca 1899 modell Verdens første Hybrid

Lohner Porsche ca 1899 modell Verdens første Hybrid Lohner Porsche ca 1899 modell Verdens første Hybrid T-Ford masseproduksjon Forbrenningsmotor enorm teknisk fremgang Billig Bensin/Olje Ny teknologi må være teknisk bedre enn den gamle, billigere å lage,

Detaljer

Framtiden er elektrisk

Framtiden er elektrisk Framtiden er elektrisk Alt kan drives av elektrisitet. Når en bil, et tog, en vaskemaskin eller en industriprosess drives av elektrisk kraft blir det ingen utslipp av klimagasser forutsatt at strømmen

Detaljer

TRANSPORTSENTRUM AS. Foto: Norsk sjømatråd/tom Haga

TRANSPORTSENTRUM AS. Foto: Norsk sjømatråd/tom Haga Foto: Norsk sjømatråd/tom Haga Best i nord på skalldyr Reker, hummer, kreps - ordene gir vann i munn. Karls Fisk & Skalldyr har alltid et godt utvalg av skalldyr å velge fra. Vi er opptatt av god mat,

Detaljer

Informasjon til alle delegasjonene

Informasjon til alle delegasjonene Informasjon til alle delegasjonene Dere har reist til hovedstaden i Den demokratiske republikk Kongo, Kinshasa, for å delta i forhandlinger om vern av Epulu regnskogen i Orientalprovinsen. De siste årene

Detaljer

Skolepresentasjon om marin forsøpling: Manus til PowerPoint/pdf

Skolepresentasjon om marin forsøpling: Manus til PowerPoint/pdf Skolepresentasjon om marin forsøpling: Manus til PowerPoint/pdf [1] Drømmen om rene strender [2] Tenk deg at du skal på en utflukt til en lokal strand. Du har gledet deg lenge til sol, frisk sjøluft og

Detaljer

Jan Dietz: Grønn revolusjon? Perspektiver på Geirangerfjorden og norsk reiseliv i 2030. Grøn Fjord 2020, 23. januar 2014

Jan Dietz: Grønn revolusjon? Perspektiver på Geirangerfjorden og norsk reiseliv i 2030. Grøn Fjord 2020, 23. januar 2014 Jan Dietz: Grønn revolusjon? Perspektiver på Geirangerfjorden og norsk reiseliv i 2030 Grøn Fjord 2020, 23. januar 2014 Reiserute Litt om endring og uforutsigbarhet Et blikk inn i fremtiden Muligheter

Detaljer

Mareano-data som grunnlag for havforvaltning

Mareano-data som grunnlag for havforvaltning Siri Hals Butenschøn, styringsgruppen for Mareano Mareanos brukerkonferanse 1. november 2013 Bærekraftig bruk av havet Norge har et 7 ganger større havområde enn landområde Stor fiskerinasjon verdens nest

Detaljer

June,Natalie og Freja

June,Natalie og Freja June,Natalie og Freja Forord: Vi har skrevet om fattigdom og vannmangel. Dette er et stort problem for mange milliarder mennesker nå til dags. Mennesker kjemper og dør for vannet. Folk lider på grunn av

Detaljer

det er forskjell pålaks

det er forskjell pålaks laks_foldernr1 25.05.01 13:52 Side 1 det er forskjell pålaks - Siden 1989 har over 11 millioner oppdrettslaks rømt fra norske anlegg. laks_foldernr1 25.05.01 13:52 Side 2 Villaksen har tilpasset seg elven

Detaljer

Spørsmål og svar om fiskefôr til norsk lakseoppdrett

Spørsmål og svar om fiskefôr til norsk lakseoppdrett Spørsmål og svar om fiskefôr til norsk lakseoppdrett 1. Hvor kommer oppdrettslaksen i butikkene fra? SVAR: Det aller meste av oppdrettslaks som selges i handelen er norsk, men det selges også laks som

Detaljer

Naturmangfold trusler og muligheter

Naturmangfold trusler og muligheter Naturmangfold trusler og muligheter Arnodd Håpnes Norges Naturvernforbund Trondheim 18.09. 2010 - Tapet av biologisk mangfold skulle stanses innen 2010 (Johannesburg og Stortinget). - Og hva skjer i Nagoya

Detaljer

ASC et stempel for bærekraft - kan sertifisering bidra til bærekraftig havbruk? Lars Andresen, WWF

ASC et stempel for bærekraft - kan sertifisering bidra til bærekraftig havbruk? Lars Andresen, WWF ASC et stempel for bærekraft - kan sertifisering bidra til bærekraftig havbruk? Lars Andresen, WWF WWFs formål WWF arbeider for å Verne mangfoldet av arter og økosystemer Sikre bærekraftig bruk av fornybare

Detaljer

Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016))

Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016)) Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016)) Sammendrag Hvorfor en stortingsmelding om naturmangfold? Naturen er selve livsgrunnlaget vårt. Mangfoldet

Detaljer

Pressemelding Norges Råfisklag, elektronisk post: firmapost@rafisklaget.no

Pressemelding Norges Råfisklag, elektronisk post: firmapost@rafisklaget.no Pressemelding Norges Råfisklag, elektronisk post: firmapost@rafisklaget.no Underlagstall for teksten i denne pressemeldingen og andre aktuelle tall for 2011 følger under overskriften Hovedtall på side

Detaljer

Det blir fisket opp 100 millioner tonn fisk hvert år fra verdenshavene. 5% av maten som folk spiser er fiskemat. Fisk dekker 10 % av verdens

Det blir fisket opp 100 millioner tonn fisk hvert år fra verdenshavene. 5% av maten som folk spiser er fiskemat. Fisk dekker 10 % av verdens FISKERI Det blir fisket opp 100 millioner tonn fisk hvert år fra verdenshavene. 5% av maten som folk spiser er fiskemat. Fisk dekker 10 % av verdens proteinbehov. I Asia spises det mye fisk. Fiskemarkedet

Detaljer

Veikart for elektrifisering av veitransport Transport og nasjonale klimamål

Veikart for elektrifisering av veitransport Transport og nasjonale klimamål Veikart for elektrifisering av veitransport Transport og nasjonale klimamål EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Einar Wilhelmsen Rådgiver, EBL Næringspolitisk verksted 06.11.08 Agenda

Detaljer

Fjorder i endring. klimaeffekter på miljø og økologi. Mari S. Myksvoll,

Fjorder i endring. klimaeffekter på miljø og økologi. Mari S. Myksvoll, Fjorder i endring klimaeffekter på miljø og økologi Mari S. Myksvoll, Ingrid A. Johnsen, Tone Falkenhaug, Lars Asplin, Einar Dahl, Svein Sundby, Kjell Nedreaas, Otte Bjelland og Bjørn Olav Kvamme Klimaforum,

Detaljer

Klimaendringenes effekter på havet. [tütäw _ÉxÇz

Klimaendringenes effekter på havet. [tütäw _ÉxÇz Klimaendringenes effekter på havet [tütäw _ÉxÇz Hva jeg skal snakke om Klimavariasjoner Litt om økosystemet Hvordan virker klimaet på økosystemet? Hvordan blir fremtiden? Havforsuring Havstrømmer i nord

Detaljer

Bruk handlenett. Send e-post. Skru tv-en helt av

Bruk handlenett. Send e-post. Skru tv-en helt av Bruk handlenett Det er greit å ha noe å bære i når man har vært på butikken. Handlenett er det mest miljøvennlige alternativet. Papirposer er laget av trær, plastposer av olje. Dessuten går posene fort

Detaljer

PETTER PADDE OG NEDBRYTERNE

PETTER PADDE OG NEDBRYTERNE PETTER PADDE OG NEDBRYTERNE Du trenger: Saks Lim Tykt printerpapir Kontaktpapir eller lamineringsmaskin og laminat Tynn, hvit hyssing Teip Blomsterpinner En boks med tørre bønner, eller tørre erter Du

Detaljer

Vann verdens største utfordring? Jostein Svegården og Nils-Otto Kitterød

Vann verdens største utfordring? Jostein Svegården og Nils-Otto Kitterød Vann verdens største utfordring? Jostein Svegården og Nils-Otto Kitterød Innledning! I hele verden møter mennesker utfordringer som har å gjøre med vann.! Vann berører de fleste sider av samfunnet: Politikk,

Detaljer

Energikort. 4. Hva er energi? Energikilder kan deles inn i to grupper: fornybare og ikkefornybare

Energikort. 4. Hva er energi? Energikilder kan deles inn i to grupper: fornybare og ikkefornybare Energikort Energikilder kan deles inn i to grupper: fornybare og ikkefornybare Mål Elevene skal fargelegge bilder av, lese om og klassifisere energikilder. Dere trenger Energikort og energifaktakort (se

Detaljer

Mot en ladbar framtid? Om elbil i den norske kommunale bilflåten

Mot en ladbar framtid? Om elbil i den norske kommunale bilflåten Mot en ladbar framtid? Om elbil i den norske kommunale bilflåten Helene Egeland Grønn bil konferanse, Gardermoen 22. mai 2012 1 Struktur for presentasjonen Om prosjektet E-car og om delstudien om den kommunale

Detaljer

Kunnskap og holdning til miljøet

Kunnskap og holdning til miljøet Kunnskap og holdning til miljøet Hvorfor er det viktig å ta vare på miljøet? Klimagassutslipp og andre menneskelige aktiviteter er en kilde til klimaendringer med påfølgende ekstremvær. Dette er et stort

Detaljer

Lykke til! Tips til Miljødagen 2016. Lag en Miljø- og matquiz

Lykke til! Tips til Miljødagen 2016. Lag en Miljø- og matquiz Lag en Miljø- og matquiz Lag en quiz med Miljø og matspørsmål, som dere kan bruke på en stand eller et møte. Eksempler på spørsmål kan være : 1. Hvor mye av maten vi spiser er importert? 2. Hvor mye mat

Detaljer

Marin forsøpling. Pål Inge Hals

Marin forsøpling. Pål Inge Hals Marin forsøpling Pål Inge Hals Samarbeidsprosjekt Vurdering av kunnskapsstatus Økologiske effekter Sosioøkonomiske effekter Omfanget av forsøpling i norske farvann Mikropartikler Kilder og transportveier

Detaljer

Torskefiskkonferansen 2014 Bestandssituasjonen 2015

Torskefiskkonferansen 2014 Bestandssituasjonen 2015 Torskefiskkonferansen 2014 Bestandssituasjonen 2015 Knut Korsbrekke Torskefisker (Gadiformes) brosmefamilien lysingfamilien dyphavstorsker skolestfamilien skjellbrosmefamilien torskefamilien og flere familier

Detaljer

Et nytt haveventyr i Norge

Et nytt haveventyr i Norge Askvoll 5. november 2013 Et nytt haveventyr i Norge Mulighetene ligger i havet! Forskningssjef Ulf Winther SINTEF Fiskeri og havbruk AS Teknologi for et bedre samfunn 1 Verdiskaping basert på produktive

Detaljer

Sjøfugl i åpent hav Per Fauchald, Eirik Grønningsæter og Stuart Murray

Sjøfugl i åpent hav Per Fauchald, Eirik Grønningsæter og Stuart Murray Sjøfugl i åpent hav Per Fauchald, Eirik Grønningsæter og Stuart Murray Sjøfugl er en lett synlig del av de marine økosystemene. For å lære mer om sjøfuglenes leveområder, og hva som skjer med sjøfuglene

Detaljer

Elektrifisering av veitransport Plugg inn biler

Elektrifisering av veitransport Plugg inn biler Elektrifisering av veitransport Plugg inn biler EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Einar Wilhelmsen Rådgiver, EBL Teknaseminar 30.10 Agenda Kort om energi og klimagassutslipp Kort om

Detaljer

Hvilke prinsipper forvalter vi bestandene etter i dag? Ingolf Røttingen Representantskapsmøte i Fiskebåtredernes forbund Bergen 04.02.

Hvilke prinsipper forvalter vi bestandene etter i dag? Ingolf Røttingen Representantskapsmøte i Fiskebåtredernes forbund Bergen 04.02. Hvilke prinsipper forvalter vi bestandene etter i dag? Ingolf Røttingen Representantskapsmøte i Fiskebåtredernes forbund Bergen 04.02.2010 Prinsipper som tas opp i dette foredraget: Bærekraftighet/Føre-var

Detaljer

Naturindeks - kunnskap og politikk

Naturindeks - kunnskap og politikk Foto: Ingeborg Wessel Finstad, WWF-Norge Naturindeks - kunnskap og politikk Rasmus Hansson Ingeborg W Finstad WWF-Norge 23.9.2010 - et tilbakeblikk Idé utviklet av WWF Basert på internasjonal WWF rapport

Detaljer

Ved er en av de eldste formene for bioenergi. Ved hogges fortsatt i skogen og blir brent for å gi varme rundt om i verden.

Ved er en av de eldste formene for bioenergi. Ved hogges fortsatt i skogen og blir brent for å gi varme rundt om i verden. Fordeler med solenergi Solenergien i seg selv er gratis. Sola skinner alltid, så tilførselen av solenergi vil alltid være til stede og fornybar. Å bruke solenergi medfører ingen forurensning. Solenergi

Detaljer

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl Roald Dahl Heksene Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Tor Edvin Dahl Kapittel 1 Et forord om hekser I eventyrene har heksene alltid tåpelige, svarte hatter og svarte kapper og rir på kosteskaft. Men

Detaljer

Presentasjon til norske bedrifter. Earth Hour 2011 26. mars kl 20.30 21.30

Presentasjon til norske bedrifter. Earth Hour 2011 26. mars kl 20.30 21.30 Presentasjon til norske bedrifter Earth Hour 2011 26. mars kl 20.30 21.30 KJÆRE BEDRIFT, 26. MARS 2011 KLOKKEN 20.30 SLUKKER VI LYSET - IGJEN! Lørdag 26. mars 2011 fra klokken 20.30-21.30 slukker mennesker

Detaljer

Liv Mossige. Tyskland

Liv Mossige. Tyskland Liv Mossige Tyskland Ha langmodighet, o Herre, Med oss arme syndens børn! Gi oss tid og far med tål Før du tender vredens bål, Og når hele verden brenner, Rekk imot oss begge hender! (Salme 647, Landstad,

Detaljer

«Energiewende vil få betydning for Norge og norske rammebe8ngelser.»

«Energiewende vil få betydning for Norge og norske rammebe8ngelser.» «Energiewende vil få betydning for Norge og norske rammebe8ngelser.» Energirikekonferansen i Haugesund 2014 Leif Sande, Forbundsleder 60.000 medlemmer LOs Gerde største forbund Ver8kal organisasjon 3.100

Detaljer

Økologisk scampi. Egil N. Austbø AS Fagerdalen 6 5039 Bergen Tlf: 55 53 88 70 Fax: 55 53 88 71 www.austbo.no kjetil@austbo.no

Økologisk scampi. Egil N. Austbø AS Fagerdalen 6 5039 Bergen Tlf: 55 53 88 70 Fax: 55 53 88 71 www.austbo.no kjetil@austbo.no Økologisk scampi Egil N. Austbø AS Fagerdalen 6 5039 Bergen Tlf: 55 53 88 70 Fax: 55 53 88 71 www.austbo.no kjetil@austbo.no 1 Økologisk scampi Hvem er vi? Egil N. Austbø AS ble stiftet i 1979 og er et

Detaljer

Transport og miljø. Erling Holden, Kristin Linnerud og Holger Schlaupitz

Transport og miljø. Erling Holden, Kristin Linnerud og Holger Schlaupitz Transport og miljø Erling Holden, Kristin Linnerud og Holger Schlaupitz Å reise har vært viktig for menneskene helt siden de forlot Afrika for vel en million år siden. De har reist fra fattigdom eller

Detaljer

Klimaendringer tar knekken på tropisk is: 30 millioner mennesker trues av bresmelting i Andesfjellene

Klimaendringer tar knekken på tropisk is: 30 millioner mennesker trues av bresmelting i Andesfjellene Faktanotat fra WWF-Norge, februar 2009 Klimaendringer tar knekken på tropisk is: 30 millioner mennesker trues av bresmelting i Andesfjellene 1 Mange har fått med seg at smeltende isbreer kan være tegn

Detaljer

HR konferansen 2008 Klima for utvikling. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

HR konferansen 2008 Klima for utvikling. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon HR konferansen 2008 Klima for utvikling EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.direktør, EBL HR konferansen, 5.2.2008 Ny giv for rekrutteringsarbeidet til bransjen Ny

Detaljer

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober Finn Roar Bruun leder for Naturviterne 5200 medlemmer Klimapolitikk: Intensivert forskning på ulike typer fornybar energi Avfall er en ressurs for

Detaljer

Lofoten - for torsk og torskefiskerier men ikke for olje?

Lofoten - for torsk og torskefiskerier men ikke for olje? Symposium, 27 august, Longyearbyen Lofoten - for torsk og torskefiskerier men ikke for olje? Ole Arve Misund (UNIS, HI) Spawning grounds for cod, herring, haddock, and saithe off the Lofoten Vesterålen

Detaljer

Skogvern til leie. - Muligheter i en stagnert prosess. Arnodd Håpnes WWF

Skogvern til leie. - Muligheter i en stagnert prosess. Arnodd Håpnes WWF Skogvern til leie - Muligheter i en stagnert prosess Arnodd Håpnes WWF Spørreundersøkelse i 12 europeiske land (WWF, februar-mars 2003): - 86 prosent av nordmenn mener skogvern er viktig eller meget viktig.

Detaljer

Kari Kolbjørnsen Bjerke. Kartlegging 2. Bokmål

Kari Kolbjørnsen Bjerke. Kartlegging 2. Bokmål Kari Kolbjørnsen Bjerke Kartlegging 2 Bokmål Del 1 Advarsel Mamma skrur opp lyden. «Velkommen til løveparken. I parken bor det én hannløve og tretten hunnløver. Løver er farlige dyr» Stemmen fra høyttaleren

Detaljer

Forvaltningsplanen for kongekrabbe er økologisk uforsvarlig og i strid med internasjonale forpliktelser

Forvaltningsplanen for kongekrabbe er økologisk uforsvarlig og i strid med internasjonale forpliktelser WWF-Norge Kristian Augustsgt. 7A P.b. 6784 St.Olavs plass 0130 Oslo Norge Tlf: 22 03 65 00 Faks: 22 20 06 66 info@wwf.no www.wwf.no 15.04.02 Fiskeridepartementet Postboks 8118 Dep, 0030 Oslo Forvaltningsplanen

Detaljer

How to stay cool.. Klima for miljø Globale utfordringer lokalt ansvar. WWF vil ha løsninger World Wide Fund for Nature/ Verdens naturfond

How to stay cool.. Klima for miljø Globale utfordringer lokalt ansvar. WWF vil ha løsninger World Wide Fund for Nature/ Verdens naturfond How to stay cool.. Klima for miljø Globale utfordringer lokalt ansvar Miljøledelse 09 3.11.2009 Rasmus Hansson, WWF WWF vil ha løsninger World Wide Fund for Nature/ Verdens naturfond verdens største uavhengige

Detaljer

Nærings- og fiskeridepartementet Oslo, 12. februar 2016

Nærings- og fiskeridepartementet Oslo, 12. februar 2016 Nærings- og fiskeridepartementet Oslo, 12. februar 2016 Høringsuttalelse fra Natur og Ungdom til forslag om hevet kvotetak i kystflåten over 11 meter Oppsummering Natur og Ungdom mener det ikke bør åpnes

Detaljer

Fra defensiv til offensiv holdning til bærekraft

Fra defensiv til offensiv holdning til bærekraft Fra defensiv til offensiv holdning til bærekraft Manifestasjon 2010 Cato Lyngøy 4 milliarder svært sunne porsjoner Laks tilfører næringsstoffer som er viktige i en balansert diett Lett fordøyelige proteiner

Detaljer

HAVFORSKNINGSINSTITUTTET I NORD

HAVFORSKNINGSINSTITUTTET I NORD HAVFORSKNINGSINSTITUTTET I NORD Lang erfaring i nord Flere tiår med forskning i nord Fiskebestandene og økosystemet i Barentshavet har hatt førsteprioritet for virksomheten ved Havforskningsinstituttet

Detaljer

visste du AT som produseres i verden i dag blir kastet

visste du AT som produseres i verden i dag blir kastet visste du AT 1/3 av all mat som produseres i verden i dag blir kastet verdens miljøverndag Verdens Miljøverndag blir årlig markert den 5. juni verden rundt. Dagen ble etablert etter FNs miljøvernkonferanse

Detaljer

Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop.

Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop. Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop. Biotoper er avgrensede geografiske områder som gir muligheter

Detaljer

Årsplan i naturfag for 7.trinn 2013/2014

Årsplan i naturfag for 7.trinn 2013/2014 Årsplan i naturfag for 7.trinn 2013/2014 Uke Kompetansemål Delmål Arbeidsmåter Vurdering 34-41 Undersøke og beskrive blomsterplanter. Undersøke og diskuter noen faktorer som kan påvirke vekst hos planter.

Detaljer

Det kommer en dag i morgen også. Hva er bærekraft? Hva kan vi sammen gjøre for å skape morgendagens bærekraftige kjøkken allerede i dag?

Det kommer en dag i morgen også. Hva er bærekraft? Hva kan vi sammen gjøre for å skape morgendagens bærekraftige kjøkken allerede i dag? Det kommer en dag i morgen også Hva er bærekraft? Hva kan vi sammen gjøre for å skape morgendagens bærekraftige kjøkken allerede i dag? Hva innebærer bærekraft? Den enkleste måten å forstå begrepet bærekraft

Detaljer

I presentasjonen min, vil jeg diskutere hva vi kan lære av bunndyrundersøkelser. Jeg vil hevde at verdien av bunndyrene er basert på mangfoldet

I presentasjonen min, vil jeg diskutere hva vi kan lære av bunndyrundersøkelser. Jeg vil hevde at verdien av bunndyrene er basert på mangfoldet Jeg er forsker ved NINA og ferskvannsøkolog. Jeg jobber hovedsakelig med problemstillinger knyttet til biologisk mangfold og økologisk funksjon, spesielt når det gjelder bunndyr. Zlatko Petrin 1 I presentasjonen

Detaljer

andsiap DAL r kan du Lære m Landskap iva kart kan fortelle ird vi bruker i geografi

andsiap DAL r kan du Lære m Landskap iva kart kan fortelle ird vi bruker i geografi r kan du Lære DAL iva kart kan fortelle ird vi bruker i geografi m Landskap andsiap - r */ (. 4-4, - Hva ser du på tegningen? Hvordan ser naturen ut der du bor? står på neset og drikker vann? våkne. Et

Detaljer

Mathias Produkter. En oversikt over våres produkter

Mathias Produkter. En oversikt over våres produkter athias Produkter En oversikt over våres produkter athias King Crab (Paralithodes camtschaticus) er et rent og sunt produkt som blir fanget i nordområdene av Norge og Russland. Krabbene lever av bunndyr

Detaljer

Numedalslågen et regulert laksevassdrag i Norge med en godt bevart hemmelighet

Numedalslågen et regulert laksevassdrag i Norge med en godt bevart hemmelighet Numedalslågen et regulert laksevassdrag i Norge med en godt bevart hemmelighet Kjell Sandaas¹, Bjørn Mejdell Larsen²& Jørn Enerud³ ¹Naturfaglige konsulenttjenester ²NINA ³Fisk og miljøundersøkelser Nordisk

Detaljer

Norge, havet og sjømaten - Nasjonale fortrinn i en global økonomi. Bent Dreyer Nofima

Norge, havet og sjømaten - Nasjonale fortrinn i en global økonomi. Bent Dreyer Nofima Norge, havet og sjømaten - Nasjonale fortrinn i en global økonomi Bent Dreyer Nofima Innhold Naturgitte fortrinn og ulemper Status Utfordringer Mange og til dels motstridende mål Mål Bærekraft (max. volum)

Detaljer

Åkerriksa er en kritisk truet fugleart

Åkerriksa er en kritisk truet fugleart Åkerriksa er en kritisk truet fugleart DET KAN VI GJØRE NOE MED NÅ! Fylkesmannen i Rogaland Åkerriksa er lysebrun og spraglete med brune og grå striper på hodet. Fuglens karakteristiske sang lyder som

Detaljer

Hvem er Folkeaksjonen? Stiftet januar 2009 Partipolitisk nøytral Ad hoc Nasjonal Grasrotorganisasjon 18 lokallag over hele landet 4000 medlemmer

Hvem er Folkeaksjonen? Stiftet januar 2009 Partipolitisk nøytral Ad hoc Nasjonal Grasrotorganisasjon 18 lokallag over hele landet 4000 medlemmer Gaute Wahl Hvem er Folkeaksjonen? Stiftet januar 2009 Partipolitisk nøytral Ad hoc Nasjonal Grasrotorganisasjon 18 lokallag over hele landet 4000 medlemmer Vårt mål Å hindre at de verdifulle og sårbare

Detaljer

Bilavgiftene fra kjøp til bruk

Bilavgiftene fra kjøp til bruk Bilavgiftene fra kjøp til bruk BILs forslag til en mer trafikksikker og miljøvennlig bilpolitikk At forurenser skal betale for sine utslipp, er riktig og viktig. Dessverre er ikke det norske bilavgiftssystemet

Detaljer

ofre mer enn absolutt nødvendig

ofre mer enn absolutt nødvendig I den nye boken «Energi, teknologi og klima» gjør 14 av landets fremste eksperter på energi og klima et forsøk på å få debatten inn i et faktabasert spor. - Hvis man ønsker å få på plass en bedre energipolitikk

Detaljer

Fiskeridirektoratet, Utviklingsseksjonen v/ Dagfinn Lilleng 2.3.2011 Innspill til Sysselmannens arbeid med forvaltningsplaner for verneområdene

Fiskeridirektoratet, Utviklingsseksjonen v/ Dagfinn Lilleng 2.3.2011 Innspill til Sysselmannens arbeid med forvaltningsplaner for verneområdene Fiskeridirektoratet, Utviklingsseksjonen v/ Dagfinn Lilleng 2.3.2011 Innspill til Sysselmannens arbeid med forvaltningsplaner for verneområdene Fisket ved Svalbard i dag og videre frem i tid Kartet under

Detaljer

Imiddelalderen var landbruksområdene

Imiddelalderen var landbruksområdene Barentshavet et globalt spiskammer Knut Sunnanå Verdens økende befolkning har behov for mat. Fisk fra havet dekker store deler av dette behovet. Langs verdens kyster tas det hver dag fisk som enkelt blir

Detaljer

VEIEN VIDERE KAPITTEL 12. Tore Nepstad, Morten Smelror og Knut Chr. Gjerstad

VEIEN VIDERE KAPITTEL 12. Tore Nepstad, Morten Smelror og Knut Chr. Gjerstad Crestock KAPITTEL 12 VEIEN VIDERE Tore Nepstad, Morten Smelror og Knut Chr. Gjerstad Fra den forsiktige oppstarten i 2005, har MAREANO-programmet gjennomført en detaljert kartlegging og framskaffet helt

Detaljer