Grønt, gult og rødt lys for norsk sjømat. Fremtidens bil: Full lading eller tom tank? Vil redde elveslettenes konge. Fremtidsskip til Svalbard

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Grønt, gult og rødt lys for norsk sjømat. Fremtidens bil: Full lading eller tom tank? Vil redde elveslettenes konge. Fremtidsskip til Svalbard"

Transkript

1 U T G I S A V W W F - N O R G E N R 2 / Å R G A N G Grønt, gult og rødt lys for norsk sjømat Fremtidens bil: Full lading eller tom tank? Vil redde elveslettenes konge Fremtidsskip til Svalbard

2 Grønt, gult og rødt lys for norsk sjømat side Fremtidens bil: Full lading eller tom tank? side Vannets magnetiske kraft side Vil redde elveslettenes konge side Fiskeriforvaltningen: God til havs dårlig nær land Norsk fiskeriforvaltning begynner å bli brukbar ute i åpent hav. Men nærmere kysten er den økologiske krisen blitt en permanent tilstand. Taperne er kystfiskerne og naturmangfoldet. Vil fiskeri- og kystminister Helga Pedersen snart ta affære? WWF Norge har nettopp sjekket status for artene i fiskedisken. Her er kortversjonen: Bærekraftig fiske er noe som foregår på storhavet. Jo nærmere land en fiskebestand lever, desto større er sjansen for at den er utsatt for overfiske og skadelige fangstmetoder. Makrell, hyse og sild fra storhavet kan snart selges med internasjonalt miljømerke. Etter god innsats mot ulovlig fiske er torskebestanden i Barentshavet stabil og stor. Men kysttorsken står på myndighetenes rødliste over utrydningstruede arter, sammen med andre kystnære arter som uer, kveite og ål. Derfor har vi satt i gang en sjømatkampanje som skal hjelpe forbrukere og matvarekjeder å styre unna truede fiske- og skalldyrslag slik at presset på disse artene minker. Mange av artene fra storhavet høstes altså bærekraftig, mens mange kystnære er truet. Dette skyldes selvfølgelig ikke at kystfiskerne er for mange eller for grådige, mens den havgående flåten tenker beskjedent og langsiktig. Derimot skyldes det at norske fiskerimyndigheter nesten bare bryr seg om de store bestandene langt til havs og som tilfeldigvis har størst økonomisk verdi. Kysten har de glemt. Elendigheten begynner i fjæra: Tareskogen langs norskekysten med tang, tare og ålegress var en gang verdens mest produktive økosystem. Disse undersjøiske skogene er nå kraftig redusert langs det meste av kysten, med store konsekvenser for fisk, fugl og folk. Forskerne regner med at tapet av tareskog betyr at en næringsproduksjon tilsvarende tonn fisk går tapt - hvert år - bare i Nord-Norge. Det er mer fisk enn hele den norske torskekvoten. Ikke rart det blir lite kystfisk. Særlig ikke når de samme artene også er truet av overfiske, dels med for effektive redskaper som snurrevad og bunntrål. Bunntråling har ødelagt mer enn halvparten av de norske korallrevene nok et viktig oppvekstområde og matfat for de kystnære fiskeartene. Løsningen er forskning, fredning og ansvarlige kvoter akkurat som ute i havet. Tareskogen trenger et eget redningsprogram. Det kommer til å koste, men når det lykkes, kan kystfisket blomstre på nytt. Som statsråd og Ap-nestleder er Helga Pedersen en av landets mektigste kvinner. Vil hun ta initiativet til en status for kystøkologiens bedrøvelige tilstand, og beskrive hvordan den kan reddes før det er for sent? Skipsfarten skal bli renere. Det blir slutt på tung bunkersolje. FOTO: MICHEL GUNTHER/WWF-CANON. Svartfisket kraftig redusert Den betydelige nedgangen i det ulovlige fisket i Barentshavet ble feiret med en markering i regi av WWF på sjømatmessa European Seafood Exposition 23. april. Historisk gjennomslag for renere skipsfart Norge har fått gjennomslag i FNs skipsfartsorganisasjon, IMO, for nye og strenge krav som skal redusere luftforurensningen fra skip. I praksis innebærer de nye reglene at skip innen få år ikke lenger kan gå på den sterkt forurensende tungoljen. Dette får følger for skip på alle hav. Dette er på linje med WWFs krav om å få slutt på bruk av tung bunkersolje på skip. Her blir det en betydelig gevinst både for klimaet og når det gjelder opprydding etter oljesøl, sier Anne Beth Skrede i WWF-Norge. Hun er WWFs delegasjonsleder i IMO. De viktigste punktene i IMOs vedtak er: Svovelutslippene skal ned ved at svovelinnholdet i bunkersolje som blir brukt i Nordsjøen og Østersjøen, reduseres fra 1,5 prosent til 0,1 prosent i Globalt skal svovelinnholdet ned fra 4,5 prosent til 0,5 prosent i Dette kravet kan bli utsatt til 2025 hvis det ikke finnes tilstrekkelig lavsvovelolje. Skip som bygges etter 2011, skal ha prosent lavere NOx-utslipp enn i dag. Skip som bygges etter 2016 skal redusere utslippene med 80 prosent i spesielt sårbare områder. Panorama side 30 Lyspunkter side 3 Fremtidsskip til Svalbard side 26 Pandaklubben side 17 Notiser side 32 ISSN x Ansvarlig utgiver: WWF-Norge Postboks 6784, St. Olavsplass, 0130 Oslo E-post: info@wwf.no Hjemmeside: Telefon: Telefaks: Besøksadresse: Kristian Augustsgt 7A Bankgiro: DnB Ansvarlig redaktør: Tor Traasdahl Redaktør: Tom Schandy Art Director: Fernando del Valle Tellus Foundation Annonser: Eivind Sørlie Tlf.: Administrasjon/fundraising: Generalsekretær: Rasmus Hansson Ass. genr.sekr.: Dag T. Seierstad Adm.sjef: Anette Holen Markedssjef: Eivind Sørlie Kommunikasjonssjef: Tor Traasdahl Fagprogrammene: Utenlandssjef: Andrew Fitzgibbon Leder naturvernavd.: Maren Esmark Kontaktinfo til alle medarbeidere: Rasmus Hansson - generalsekretær Æresmedlemer: H.M. Kong Harald V. Jens P. Raanaas Medlemskap: Støttemedlem kr 395 per år Studentmedlem kr 225 per år Pandamedlem kr 160 per år Spørsmål om medlemskap og gaver: medlem@wwf.no Trykk: Stavanger Offset Papir: Cyclus Print 115 gr (FSC-godkjent) Forsidefoto: Steinbit Foto: Erling Svensen/WWF-Canon. European Seafood Exposition i Brussel er verdens største sjømatmesse. WWF satte fokus på ulovlig fiske og at målrettede tiltak nytter. Anslag viser at overfisket av torsk i Barentshavet er redusert fra tonn i 2005 til tonn i Felles innsats fra flere lands myndigheter, fiskerinæring, miljøorganisasjoner og forbrukere har gitt gode resultater. I tillegg har medias søkelys vært viktig for å skape oppmerksomhet om problemet. Men kampen mot svartfisket fortsetter: WWF-rapporten «Illegal Fishing in Arctic Waters» viser at ulovlig fiske er et minst like stort problem i den russiske Stillehavsregionen, der fisket etter Alaska-pollock er svært viktig. Alaska-pollock fra russisk økonomisk sone i Beringhavet og Okhotskhavet bearbeides i stor grad i Kina og konsumeres globalt. Fiskeslaget finnes også i produkter i norske fiskedisker.. Det foregår mye illegalt fiske i nordområdene, også i den russiske Stillehavsregionen hvor dette bildet er tatt. FOTO: TOM SCHANDY 3

3 Tekst: Ina Toften WWFs mål er at også kommende generasjoner skal kunne spise fisk og skalldyr. FOTO: ARILD JUUL/EKSPORTUTVALGET FOR FISK. Tenk over hva du kjøper: Grønt, gult og rødt lys for norsk sjømat WWF-Norge lanserte i slutten av mars en guide til bærekraftig fisk og skalldyr. Det er første gang norske forbrukere får en så detaljert guide om sjømat. Uer, kysttorsk og kveite er noen av artene som får rødt lys, mens andre, som sei og sild og blåskjell, får grønt. Ønsker hoteller og restauranter med på laget WWF har i et brev til landets største hotellkjeder oppfordret disse til kun å servere bærekraftig sjømat. WWF mener at både hoteller og restauranter, som er kjøpere av store mengder fisk og skalldyr, kan hjelpe forbrukerne ved kun å servere bærekraftige og gjerne miljømerkede fis- M ålet med sjømatguiden vår er å øke fokuset på bærekraftig fisk og skalldyr blant vanlige forbrukere for å redusere etterspørselen etter truede skalldyr- og fiskeslag, sier kampanjeleder Nina Jensen i WWF. I tillegg ønsker vi å gjøre forbrukernes valg så enkelt som mulig. Forbrukerne villige til å endre kjøpevaner I en landsrepresentativ spørreundersøkelse som Visendi AS gjennomførte for WWF i januar, sier åtte av ti voksne nordmenn at de er villige til å endre kjøpevaner. Det vil si at de aktivt ville valgt bort enkelte fiskebutikker eller kjøpe andre typer fisk, hvis de hadde hatt kjennskap til at fisken som ble solgt, var truet. I spørreundersøkelsen sier også sju av ti at de ønsker miljømerket fisk. Over 80 prosent av norske forbrukere ønsker å unngå å kjøpe fisk fra truede bestander. Vi håper at guiden kan være et godt redskap for forbrukerne slik at de velger riktig når de handler, sier Jensen. Spiser mye fisk - vet lite om den Hver nordmann spiser i snitt vel 20 kilo sjømat per år, og i Norge konsumeres det årlig litt over tonn. Til tross for den stadig voksende etterspørselen etter sjømat, vet norske forbrukere lite om hvordan det står til med de ulike fiskebestandene våre. Både for vanlige forbrukere og for profesjonelle innkjøpere er det vrient å finne informasjon om status for en fiskeart eller et sjømatprodukts miljøeffekter. Dette tror vi at sjømatguiden kan være med å rette på, sier Jensen. Guiden gjelder for ett år av gangen Guiden evaluerer 35 arter og gjelder for I guiden kategoriseres ulike arter under Grønt = spis med god samvittighet, gult = still spørsmål og rødt = styr unna! Den er basert på en felles metode som er utviklet i samarbeid med NorthSea Foundation og Marine Conservati-on Society, for å sikre at de samme rådene gis på tvers av landegrenser. Guiden er også kvalitetssikret av Artsdatabanken og Havforskningsinstituttet. Metoden tar utgangspunkt i bestandens status og utvikling, samt i miljøeffektene på havmiljøet av fiskemetodene som benyttes. Med ICA på laget Det er mange bevisste norske forbrukere som er villige til å endre kjøpevanene sine, men de trenger god informasjon for å gjøre de beste valgene, mener Jensen. Alle som handler på ICAs/Rimis butikker finner guiden i butikken. Det ville vært veldig positivt om man i tillegg kunne fått drahjelp fra butikker, restauranter og hoteller, som gjennom å tilby kun bærekraftig fisk og skalldyr, kan ta sin del av et felles samfunnsansvar. Butikkjeden ICA har allerede fjernet noen av «rødt-lys-artene» fra sine fiskedisker. Det er et eksempel til etterfølgelse, sier Nina Jensen. keslag. Vi håper å få til en konstruktiv dialog med bransjen, slik at vi sammen kan sikre våre felles fiske- og skalldyrbestander for fremtiden, sier Jensen. WWF har over flere år gitt ut sjømatguider i en rekke land, og flere steder er det en økende bevissthet innen restaurant- og hotellbransjen. I Nederland har hele handelsstanden forpliktet seg til kun å selge MSC-merket fisk innen MSC (Marine Stewardship Counsil) er et miljømerke som garanterer at produktet kommer fra et bærekraftig fiske. Du kan bidra! Ditt bidrag i kampanjen er å bruke guiden når du handler fisk i butikken eller på restaurant. Jo flere som stiller spørsmål om fisken er «miljøriktig», jo bedre. Forbrukerkraft er en undervurdert måte å utøve makt på bruk den! avslutter Nina Jensen. Fortell gjerne venner og bekjente om at guiden finnes, og at den kan bestilles hos oss. Les mer på hvor du også kan laste ned guiden. Der finner du også økologiske oppskrifter til hver av de grønne artene. 4 5

4 Fisk og skalldyr: Godt, men sårbart F A K T A Nei- og ja-fisk FOTO: WWF-CANON/ERLING SVENSEN) FOTO: DAVID STUART MELVILLE) Breiflabb Breiflabb er en bunnfisk som trives best på bløtbunn, hvor den kan ligge nedgravd i sanden og vente på byttet. Finnes fra fjæra og ned til 1800 meters dyp. Den har stort hode i forhold til resten av kroppen og kan bli inntil to meter lang, men er vanligvis betydelig mindre. Alle bestander er overfisket eller av ukjent størrelse, og landingene er minkende. Pga. stor usikkerhet rundt populasjonsdynamikk, fordeling, gytebestand og fiskedødelighet har det vært vanskelig å foreta en bestandsvurdering. Offisielle fangstleveringer har imidlertid vært synkende siden midten av 1990-tallet. Breiflabben har langsom tilvekst og sen kjønnsmodning, noe som gjør den svært følsom for overfiske. Ettersom kunnskapen om bestanden og fangstene er såpass dårlig, bør breiflabb unngås. Velg heller et alternativ, som steinbit eller sei eller MSC-merket Pollock, til breiflabb-bestanden får bygget seg opp igjen. Scampi Scampi er en norsk samlebetegnelse på tropiske reker som tigerreker og kongereker. Scampi er blant de mest populære sjømatproduktene i verden, og rundt fem millioner tonn konsumeres årlig. Scampi importeres til Norge fra tropiske land, i hovedsak fra Sørøst-Asia (Bangladesh, Vietnam, India, Thailand, Malaysia, Indonesia). En tredjedel av rekene vi spiser kommer fra oppdrettsanlegg, og resten er viltfanget, men begge metoder er forbundet med miljøproblemer. Viltfangede reker fiskes med trål som skader havbunnen, koraller og andre bunnlevende organismer. De har i tillegg ofte høy bifangst av havskilpadder og andre dyr. Scampi-oppdrett anses av mange for å være en av de største truslene mot mangroveskoger og andre sårbare kystmiljøer. Mangroveskogene hogges ned for å gi plass til oppdrettsanleggene, hvilket får alvorlige miljømessige og sosiale konsekvenser. Man regner i dag med at halvparten av verdens mangroveskoger er utryddet på grunn av rekeanlegg. I tillegg blir rekene ofte oppdrettet med masse kunstig gjødsel og pesticider, som forurenser og utpiner miljøet omkring oppdrettsanleggene. Kaldtvannsrekerfra norske farvann er et godt alternativ til scampi! Kveite Kveite er en av de mest langstrakte flyndrefiskene i våre farvann, og hunnen kan bli over tre meter og veie nærmere 300 kilo. På internasjonal rødliste har kveiten status som «sterkt truet». På norsk rødliste har kveite status «nær truet». Vurderingen er basert på norsk fangststatistikk i løpet av de tre siste generasjonene (45 år). Denne viser en reduksjon i fangstene på prosent, noe som blir tolket som en tilsvarende nedgang i bestanden. Nord for Stad har bestanden tatt seg opp de siste årene, mens sør for Stad har bestanden flatet ut på et svært lavt nivå etter Kveite er svært følsom for overfiske ved at den er stedbunden, vokser langsomt og er sent kjønnsmoden. Velg heller oppdrettskveite eller blåkveite! Kysttorsk Torsken er den desidert kjæreste og mest kjente fiskearten i Norge og er lett å kjenne igjen på skjegget under haken. De fleste bestander av torsk er dessverre overfisket. Dette gjelder spesielt torsk fra Østersjøen, Nordsjøen og kysttorsken. Kysttorsk er en bunnfisk som lever på grunt vann langs kysten og vandrer lite. Havforskningsrådet ICES vurderer bestanden til å ha redusert reproduksjonsevne og at den ikke høstes bærekraftig. Gytebestanden er nær det lavest observerte, og rekrutteringen har minket betydelig. ICES anbefaler at det ikke tas fangst av denne bestanden i 2008, og at det settes i verk en gjenoppbyggingsplan som en forutsetning for gjenåpning av fisket. For å unngå all fangst av norsk kysttorsk bør sterke restriksjoner gjelde for de fiskeriene hvor norsk kysttorsk og nordøstarktisk torsk blir fisket i blanding. Ikke kjøp kysttorsk, men velg lovlig fanget torsk fra Barentshavet i stedet! Europeisk ål Ålen tilbringer livet både i ferskvann og saltvann og vandrer til Sargasso-havet for å gyte. Ålen er listet som «kritisk truet på norsk rødliste og er nylig blitt inkludert som en kritisk truet art på den internasjonale rødlisten. I hundrevis av år har norske fiskere hengt torsk til tørk i fiskehjell. Ved å fiske bærekraftig sikrer vi at en eldgammel tradisjon får leve videre lenge. FOTO: KJELL OVE STORVIK/ NORWEGIAN SEAFOOD EXPORT COUNCIL. Ålebestanden har hatt tilbakegang over flere tiår, og det er ingen tegn til bedring av situasjonen. Bestanden er på et historisk lavmål i de fleste områder og er fortsatt synkende. Det er beregnet at rekrutteringen i dag er bare 1-5 prosent av det den var i 1980-årene. Ål fødes og gyter i saltvann, men lever mesteparten av livet sitt i elver og ferskvann. Arten blir sent kjønnsmoden, og det kan ta lang tid å bygge opp igjen bestanden etter årtier med overfiske og ødeleggelse av ålens leveområder. Rødspette Rødspetten er økonomisk sett den viktigste flyndrefisken i Europa. Den lever på sand og leirbunn ned til 200 meters dyp. De fleste bestander av rødspette er i dag overfisket, og dette er særlig et problem i den sydlige delen av Nordsjøen. Fiskepresset på rødspette har de siste årene vært klart høyere enn det Havforskningsrådet ICES anbefaler. Totalkvoten i Nordsjøen for 2007 var anbefalt mindre enn tonn, men totalkvoten ble likevel satt til tonn. Det er usikkerhet rundt bestandens størrelse og status. Fiskeriet har en betydelig mengde utkast, tildels uregistrert. Det er anslått at over halvparten av fangsten dumpes død over bord. Det har store konsekvenser for flere fiskebestander. Rødspettene blir ofte også fanget helt ned til 17 centimeters størrelse før de får gytt. Mye rødspette fanges også med bomtrål, som gir store skader på havbunnen. Dette gir også store bifangster av andre arter, som kastes over bord. Det finnes masse annen god fisk i havet velg en annen! =Spis mer =Still spørsmål =Styr unna Spis med god samvittighet: Spis i vei av de grønne artene! Forvaltningen er god og miljøpåvirkningen liten. Oppskrifter på disse artene finner du på Blåskjell, Kamskjell, Krabbe, Kongekrabbe, Pollock (fra Alaska), Reker, Sei, Sild, Økologisk fisk (oppdrett), Økologisk scampi Blåfinnet tunfisk, Breiflabb, Kveite (viltfanget), Kysttorsk, Norsk hummer, Pigghå og andre haier, Rødspette, Sverdfisk, Scampi/tropiske reker, Torsk (fra Nordsjøen), Uer, Ål Seien er en kraftig og muskuløs torskefisk som forekommer i store deler av Nordatlanteren, og den er en av våre viktigste kommersielle fiskearter. De fleste seibestandene er i god forfatning Still spørsmål: Artene på den gule listen er et forholdsvis godt alternativ, men still spørsmål til din fiskehandler: Er denne lovlig fanget? Hvor kommer fisken fra? Får du ikke svar ikke kjøp. Blåkveite, Hyse/kolje, Laks (oppdrett) Kveite (oppdrett), Makrell, Pangasius/malle, Steinbit, Tilapia, Torsk/Skrei (fra Barentshavet), Torsk (oppdrett), Tunfisk / yellow fin, Sjøkreps, Ørret (oppdrett) og høstes bærekraftig, og det er ikke nevneverdige problemer med bifangst og utkast. Det søkes i tillegg nå om miljøsertifisering av seien gjennom miljømerket MSC. Sei kan derfor spises med god smak i munnen! Økologisk oppdrettsfisk (laks, ørret og torsk) er produsert med strenge miljøkrav og har mindre belastning på naturen rundt og tar mer hensyn til fiskens velferd. Økologisk oppdrettsfisk har mer plass per fisk i merdene enn vanlig oppdrett, og det brukes lite kjemikalier Styr unna: Disse artene er enten overfisket og/eller fanget/oppdrettet på en måte som ødelegger havmiljøet. Det finnes mange andre fiskeslag velg en annen! til rensing av nøtene og til av- lusing. Økologisk fisk kan kun spise fiskefôr som kommer fra bærekraftige kilder, og det er veldig strenge krav til anlegget for å hindre rømming. Tips for kjøp av miljøvennlig fisk Spis fisk med god samvittighet - kjøp grønt! Be om informasjon fra din fiskehandler om hvor fisken Styr unna de røde artene i denne guiden kommer fra, og hvordan den er fisket Prøv noe nytt! Ved å variere innkjøpene i fiskedisken bidrar du til at presset minsker på de Kjøp miljømerket fisk dersom du kan få tak i det, f. eks MSC-merket ( mest populære og overfiskede Kjøp økologisk oppdrettsfisk artene Ikke kjøp fisk som finnes Spør etter lokalt fanget fisk (kortreist fisk), ettersom dette reduserer utslipp og transport fra langveistransportert fisk. Forhåpentligvis er også fisken ferskere! på Artsdatabankens ( rødliste over truede arter. Disse inkluderer blant annet ål, norsk hummer, kveite, lange, kysttorsk, uer, haier og skater. 6 7

5 Tekst : Andreas B. Schei abschei@wwf.no Fremtidens bil: Full lading eller tom tank? I dag er det 800 millioner biler i verden. Dette antallet forventes å bli doblet de neste 25 årene. Hvordan skal vi unngå bokstavelig talt å kjøre kloden vår i senk? En ny rapport fra WWF finner svar i stikkontakten. Men det blir ikke virkelighet uten politikernes hjelp. Chevy Volt er General Motors planlagte plug-in-hybrid, som skal lanseres på markedet i FOTO: GM Den elektriske scooteren Vectrix er et eksempel på tohjuls helelektriske kjøretøy, noe som sannsynligvis vil bli et viktig innslag i bybildet i årene som kommer. FOTO: VECTRIXEUROPE M er enn hvert fjerde av dagens kjøretøyer befinner seg i USA. For 25 år siden var nesten to av fem biler amerikanske, men i fremtiden kommer stadig flere av biler til å kjøre rundt i land som Kina og India, hvor den materielle velstanden utvikler seg eksplosivt. WWFs rapport Plugged in: The End of the Oil Age viser hvordan veien til en bærekraftig transportfremtid ligger i elbiler og elektriske hybrider og hvorfor transportsektoren må legges om radikalt fra dagens totale avhengighet av olje. Olje og transport: et miljøfiendtlig ekteskap Oljesektoren er i betydelig grad drevet av transportsektorens etterspørsel. Dagens 800 millioner kjøretøy legger beslag på om lag halvparten av all olje som produseres i verden. Og i fremtiden vil biler kreve en stadig økende andel av oljeproduksjonen. Samtidig er transportsektoren ytterst avhengig av oljesektoren: 95 prosent av energien i transportsektoren stammer fra olje. Dette er unikt for denne sektoren, som dermed fullstendig mangler den konkurransen mellom ulike energikilder som kjennetegner for eksempel varme- og kraftsektoren. Det er en gjensidig lukrativ avhengighet mellom de to sektorene, sier klima- og energirådgiver Arild Skedsmo i WWF-Norge. Ni av de ti største selskapene i verden lever av å produsere flytende hydrokarbondrivstoff - eller å produsere kjøretøyer som er helt avhengige av dette. Slutten på oljealderen Olje har ikke sin make i menneskehetens historie. Den har egenskaper som gjorde at den på et punkt kunne erobre verden som en svært billig og ekstremt letthåndterlig energikilde. Men oljereservene er begrensede, og tilgangen på nye reserver blir både miljøpolitisk og sikkerhetspolitisk vanskeligere. Plugged in lister fem årsaker til at energilandskapet vil endres dramatisk i nær fremtid: økende etterspørsel, minkende tilførsel, større konsentrasjon av ressurser på få hender, begrenset reservekapasitet og miljøpåvirkninger. Hva gjør vi da? Med andre ord vil andre løsninger tvinge seg frem lenge før oljen tar helt slutt. Løsninger som blir aktuelle, er blant annet metoder for å produsere bensin og diesel fra andre fossile råvarer enn olje. Petroleumsindustrien kan holde fossile løsninger gående lenge ved hjelp av mer og mer forurensende utvinning og metoder. Eksempler på dette er tjæresand og CTL (coal-to-liquid). Utvinning fra tjæresand, som blant andre StatoilHydro er involvert i i Canada, genererer tre ganger så mye utslipp som oljeutvinning, og forårsaker i tillegg enorme lokale miljøødeleggelser, sier Skedsmo. Men produksjon av bensin og diesel fra kull (CTL) er kanskje den mest skremmende metoden. Dette er en ekstremt ressurskrevende og utslippsintensiv prosess. Ser man på hele verdikjeden, vil CO 2 -utslippet per kjørt kilometer være omtrent det dobbelte av hva det er med dagens drivstoff, forklarer Skedsmo. Et av rapportens viktigste poenger er at dette er en fremtid som allerede er her. Dette er skrekkscenarier fra dagens virkelighet: Tjæresand er en av StatoilHydros største satsinger noensinne. CTL-teknologi har historisk sett vært en løsning som har blitt brukt av isolerte regimer i krise og med begrenset oljetilgang, som Nazi- Tyskland, og Sør-Afrika under apartheid. Men nå er denne metoden i full utvikling i Kina, USA, India og Australia. Transportsektorens veivalg Med andre ord vil petroleumsindustrien, som i dag fortsatt produserer flytende hydrokarbondrivstoffer, kunne fortsette å forsyne transportsektoren med bensin og diesel lenge etter at den konvensjonelle oljeutvinningen svinner til en langt høyere klima- og miljøkostnad. Hva er veien ut av denne situasjonen? Plugged in presenterer alternativet: En total omlegging av transportsektoren gjennom å bryte avhengigheten av flytende hydrokarbondrivstoff og gå over til elektrisitet. Elektriske kjøretøyer er ekstremt mye mer energieffektive, og kan typisk kjøre fire ganger så langt på samme energimengde som et kjøretøy med forbrenningsmotor. I en vanlig forbrenningsmotor blir prosent av energien i brenselet brukt til fremdrift, mens elektriske kjøretøyer utnytter inntil 75 prosent. Alt ligger til rette for bruk av fornybart produsert strøm, og etter hvert som elektrisitet blir produsert på en mer og mer bærekraftig og fornybar måte, vil miljøfordelene med elektriske biler bare øke. Elbilen er hundre år gammel En slik overgang kan synes som en industriell og politisk umulighet. Men det samme kunne man ha sagt om mobiltelefoner som allemannseie for 20 år siden. Og elektriske biler og såkalte plug-in-hybrider er tilgjengelig teknologi i dag. Elbiler er allerede i salg, mens plug-in-hybrider vil komme i salg i den nærmeste fremtid (se ramme). Dette er imidlertid ikke ny teknologi og nye ideer: I 1899 og 1900 ble det solgt flere elbiler i USA enn henholdsvis bensinbiler og dampdrevne biler. Etter hvert ble imidlertid elbilen danket ut, blant annet på grunn av at motorveinettet i USA åpnet og fordret biler som kunne kjøre over lengre dis- 8 9

6 tanser av gangen. Hybridtanken er heller ikke ny. I 1901 utviklet Ferdinand Porsche en tidlig hybridbil. Når det gjelder plug-in-hybrider, ble en av dem presentert som konseptbil med navnet XP-883 allerede i 1969 av General Motors. Politikerne sitter med bilnøkkelen Etter hundre år med masseproduksjon av forbrenningsmotorer er ikke elektriske biler eller plug-in-hybrider direkte konkurransedyktige på pris i dag. For å få opp etterspørselen og dermed et produksjonsvolum som gjør at prisene faller, må staten i en periode redusere avgiftene kraftig, slik at forbrukerne får råd til å anskaffe elbil eller plug-in-hybrid. Regjeringen bør nå ta innover seg dette i arbeidet med kommende statsbudsjett, sier Arild Skedsmo. Virkemidlene for å få til forandring er mange: Et politisk vedtak i California tidlig på nittitallet etablerte en ordning for å favorisere elektriske biler. Dette initiativet ble etter hvert utvannet på grunn av stort press fra industrien. Likevel førte det til utvikling av en rekke elektriske kjøretøy på slutten av nittitallet. Forbrukerincentiver er også en svært sentralt virkemiddel. Fjerning av avgifter nevnes ofte, men det kan også gå på infrastruktur. London har for eksempel innført parkeringsplasser kun for elbiler. Her tilbys gratis strøm til oppladning. Dette er en praktisk hjelp, men bidrar også til å bygge oppmerksomhet omkring elbilen som alternativ. Hjulene alene er fire meter høye. Tjæresandutvinning i Canada er en operasjon på en voldsomme skala og med voldsomme miljøkonsekvenser. FOTO: JIRI REZAC/WWF-UK WWFs rapport Plugged in: The End of The Oil Age viser at alternativet til en transportsektor som er helt avhengig av forurensende, klimaskadelige og usikre fossile brensler allerede finnes. FOTO: EZEQUIEL SCAGNETTI Hvor går Norge? Elektrifisering av transportsektoren vil være et vesentlig bidrag til å redusere Norges utslipp av klimagasser. Dersom vel en firedel av den norske privatbilparken, bensinbiler, skiftes ut med elbiler eller plug-in-hybrider, vil det redusere norske CO 2 - utslipp med ca. en million tonn årlig eller ca. 2 prosent. Det er mer enn fjerdedel av det Norge må kutte dagens utslipp med for å oppfylle Kyoto-protokollen. Men i dag finnes det foreløpig ingen retningslinjer for hvordan slike biler skal avgiftsbelegges. Miljøvernminister Erik Solheim har uttalt seg begeistret om plug-in-hybrider, og uttalte følgende til Teknisk Ukeblad etter et møte med Energibedriftenes landsforening: «Plug-in-hybridteknologien gjør det mulig å redusere klimagassutslippene fra transport uten at det kreves store endringer i infrastrukturen. Vi må få omgjort avgiftssystemet slik at vi legger til rette for denne teknologien.» Men vil Kristin følge etter? Elbiler er fritatt for engangsavgift, moms, årsavgift og bompenger. Det samme bør gjelde hybridbiler med batterikapasitet til å kjøre over en viss lengde på strøm. På kort sikt vil dette bety relativt lite og inntektstapet til staten kan dekkes ved en tilsvarende økning i engangsavgiftene på biler med høyt energiforbruk. Jo høyere andel elog hybridbiler som selges, jo høyere blir avgiftspresset på gjenværende kjøretøy, slik at omleggingen akselereres. Når målet om konkurransedyktige el- og hybridbiler er nådd, får politikerne vurdere om de skal la avgiftspendelen svinge tilbake. Det er viktig å komme i gang med avgiftstilpasningen så raskt som mulig. Den norske bilparken har en utskiftningstakt på godt over 15 år. Det vil si at selv om alle biler som ble solgt fra nå av var el eller hybrid, ville det ta mer enn 15 år før alle biler på veiene var elektriske, sier Arild Skedsmo. F A K T A Hva er en plug-in-hybrid? En plug-in-hybrid er en elbil som også har en forbrenningsmotor. Denne motoren lader batteriet istedenfor å drive bilen når batteriene er tomme. Dette vil si at en plugin-hybrid vil tilfredstille de fleste nordmenns krav til rekkevidde. Store deler av en plug-in-hybrids bruk vil sannsynligvis likevel være helelektrisk. Undersøkelser fra Transportøkonomisk institutt viser at en gjennomsnittsreise med bil i Norge er på 12,4 km. Kun en av fem bilreiser er på over 20 km. Det vil si at plug-inhybrid på en norsk gjennomsnittsdag vil holde seg til elektrisk drift. Den første plug-in-hybriden skal være på veien snart. Den kinesiske produsenten BYD skal etter sigende starte produksjon av modellen F6DM i løpet av Bilen skal komme til Europa i løpet av de to neste årene. Plug-in-hybriden skal kunne kjøre 10 mil før hjelpemotoren må starte. Ifølge BYD selv har de i dag elbiler med en rekkevidde på mil. Toyota og General Motors anslår at deres første plug-in-hybrider vil være på markedet i GMs plug-in-hybrider skal kunne kjøre seks og en halv mil før motoren må starte, mens rekkevidden totalt blir på 100 mil. Politiske forutsetninger Avgiftsfritaket for elbiler utvides til å inkludere moms på leasing og fordelsbeskatning på firmabil. Plug-in-hybrider med rekkevidde på mer enn 70 km på strøm må gis fullt avgiftsfritak på linje med elbiler (inkludert engangsavgift, årsavgift, moms og bomavgift). Hybrider med mindre batterikapasitet gis en forholdsvis mindre avgiftsreduksjon (for eksempel 35 km på strøm gir 50% avgiftsreduksjon). Staten, kommunene og offentlige etater bør gå foran og systematisk skifte ut sine bilparker med elbiler eller plug-in-hybrider. Kjøretøy bør få en lignende energimerking og effektivitetskrav som andre energibrukende produkter. Målinger av drivstofføkonomi (som liter per mil) og mål for CO 2 bør erstattes med teknologinøytrale indikatorer, som energi brukt per kilometer. 2 % til WWF-Norge og resten til deg! Kunder i Banco Humanfond tildeler årlig WWF-Norge 2 % av forvaltningskapitalen. Med andre ord, for hver 100-lapp du har i markedsverdi, går 2 kroner til WWF-Norge. Motivasjonen for å spare i fond er selvfølgelig å få god avkastning på sparepengene. Likevel vet vi at mange leter etter et fond som tar høyde for om selskapene benytter barnearbeid, bryter menneskerettighetene og tar miljømessige hensyn. Likedeles investerer ikke fondet i selskap som tjener penger på produksjon av alkohol, tobakk, pornografi eller våpen. Banco Humanfond etiske investeringsprofil bygger på internasjonale avtaler fastsatt av FN og danner grunnlaget for hvilke selskaper fondet kan investere i. Nærmere detaljer om det internasjonale regelverket fastsatt av FN er grundig dokumentert og definert i brosjyren Etiske plasseringsregler for Banco. Brosjyren kan du lese på våre internettside: For mer informasjon om hvordan du kan støtte WWF-Norge, våre etiske kriterier eller hvordan du kan bli kunde, ring vårt kundesenter på telefon eller besøk våre internettsider: Historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning. Fremtidig avkastning vil bl.a. avhenge av markedsutvikling, fondets risiko og provisjoner, samt forvalterens dyktighet. Avkastning kan bli negativ som følge av kurstap. 10

7 Tekst og foto: Tom Schandy Vann trekker til seg fugler og dyr som en magnet. Her kan du få mange naturopplevelser alt fra storelg og hønsehauk som slukker tørsten, til stupende fiskeørner i et kaos av dråper Hønsehauken er ikke ute etter mat i vannet, bare litt avkjøling og noen slurper vann. A lle trenger vann, også en flott hønsehauk som sitter noen meter foran kamuflasjen min. Den hopper rundt i dammen, spruter for å få litt vann over fjærdrakten. Den setter tydeligvis pris på et bad, men er ingen storbader. Etter litt lett spruting over fjærdrakten tar den noen slurper vann og forsvinner inn i skogens dyp. Klar til jakt Når hønsehauken forlater åstedet, dukker småfuglene opp i tur og orden for å bade og kose seg. Først bokfinken, så ei rødstrupe og deretter ei nøtteskrike. Alle setter tydeligvis pris på vannets magnetiske kraft. En avrivning på varme vår- og sommerdager er grunn god nok for et bad, men bading er i tillegg en viktig aktivitet for å holde fjærdrakten ren og velstelt. Hvis du ser nøye på en fugl som bader, vil du se at vanndråpene preller av. Det skyldes at fjærene er arrangert på en slik måte at vannets overflatespenning ikke klarer å trenge inn i fjærenes struktur. I stedet blir vannet liggende som dråper på utsiden, og fuglen forblir tørr og varm. Olje derimot ødelegger denne overflatespenningen, slik at vannet trenger lettere inn. Derfor er oljeutslipp en katastrofe for fugler. diske villmarker. Sett deg ved et myrtjern i dype granskogen en varm sommerdag, og kanskje opplever du at både elg og rådyr kommer for å drikke og spise. En av mine barndoms opplevelser var nattlige turer til et lite, svart myrtjern hvor elgen natt etter natt kom for å slurpe i seg saftige vannplanter. Planter som vokser i vann, inneholder nemlig mye natrium, og salt er noe elgen trenger på varme sommerdager. Slike myrtjern er imidlertid også favorittsteder for mygg og andre blodsugere, så myggolje er et must. Drar du til den unike Rapadalen i Nordre Øyeren naturreservat i Akershus med alle sine kanaler og øyer er et eldorado for alle mulig dyr- og fuglearter. Her trives beveren, og i de fuktige engene ute på øyene beiter elg og rådyr i lyse sommernetter. Amfibiene har gode livsbetingelser, og antall fisker i innsjøen er større enn noe annet sted i landet. Det er påvist 25 ferskvannsarter som alle har sine spesielle nisjer i innsjøen. Og fuglelivet er så rikt at innsjøen har fått status som Ramsarområde, det vil si et våtmarksområde av internasjonal betydning. Mer enn 260 fuglearter er observert, og grunnen er selvsagt det enorme næringstilbudet som dette deltaet har. På mudderflatene som avdekkes ved lavvann, kan det være over smådyr pr. kvadratmeter. Men vann er ikke bare ferskvann. Norges totale strandlinje er på kilometer, og vår kystnatur er i verdensklasse. Ikke minst gjelder det vår unike samling av fuglefjell med blant annet Runde ved Ålesund, Røst i Lofoten og Hornøya ved Vardø. Fuglefjellene består av millioner av fugler som vet å utnytte havets ressurser på ulike måter. Lunder, alker, lomvier, skarv, måker og joer er noen av de artene som setter sitt preg på fuglefjellet. Og over fuglefjellet kretser gjerne mektige havørner. I strand- Nøtteskrike tar seg et bad. Det er viktig å bade for å holde fjærdrakten i orden. Vannets magnetiske kraft Våtmarkas rikdom Jeg har alltid vært tiltrukket av vann og våtmarksområder. Det er ikke uten grunn, for vannet er som en magnet på fugler og dyr. Det er ikke bare ved Afrikas vannhull det er verdt å postere, men også ved små dammer og tjern i våre hjemlige nor

8 Bilder fra toppen: Fiskeørna må flere ganger daglig stupe ned i vannet for å fange fisk. Hver vår trekker paddene til små dammer og tjern i skogen for å pare seg. Tusen vanndråper virvles opp når stokkanda tar sitt daglige bad. Vann og tjern liver opp i landskapet og byr på mange stemningsfulle opplevelser. kanten lever oteren, og ute i havet har vi noen av de beste mulighetene i hele Europa for å observere spekkhogger og spermhval. Dårlig forvaltet Norge forvalter også naturen på Svalbard, som er en arktisk juvel med et utrolig dyre- og fugleliv. Her oppe er nesten alle arter avhengig av havet for sin overlevelse. Isbjørnen jager rundt i drivisen, på evig jakt etter sel, mens alkekongene fyller opp strupeposen med plankton. Å befinne seg under det gigantiske Alkefjellet i Hinlopen med skytteltrafikk av polarlomvier må bare oppleves. Ikke rart at Svalbard har blitt et attraktivt mål for naturinteresserte fra hele verden. Vi er beriket med mye vann og et rikt dyre- og fugleliv, men dessverre har vi ikke alltid vært så flinke til å forvalte våre vann-ressurser. Det er nok å vise til behandlingen av vårt arvesølv, villaksen, som navigerer tilbake til sin barndoms elv, eller vår forvaltning av fiskeriene utenfor Norskekysten. Lundene på Røst har slitt i flere tiår med å skaffe nok mat til ungene, og lomvien står i fare for å forsvinne. I 1965 var det lomvier i Finnmark, i dag er det bare rundt 5000 individer. Og i Hordaland er makrellternebestanden redusert med 90 prosent siden 1980, mens den i Sogn og Fjordane i praksis er utdødd. Situasjonen er også kritisk i Rogaland, og der er i tillegg sildemåkebestanden halvert og fiskemåkebestanden redusert med 80 prosent de siste 15 årene. Dette er alvorlige varsler om at vi ikke forvalter våre vannressurser på bærekraftig vis 14 15

9 As from 2006, ballast water treatment systems will be installed on all new ships. This is six years before new legislation, requiring such treatment systems, enters into force. Chemicals and detergents onboard are environmentally compatible. Emissions of CO2 and NOx drastically reduced. All vessels to have a Green Passport by Since 2001, conversion to vessels that run on low-sulphur oil has reduced SO2 emissions by tonnes. That equals the discharge of SO2 in greater London during the same period. Winner of Lloyd s List Clean Seas Award as well as the Thor Heyerdahl International Maritime Environmental Award in Drivhusgasser forårsaker både flom og tørke. Hvordan kan vi oppnå en bedre balanse? Det begynner å bli åpenbart at klimaet på jorden er i forandring alle de 10 varmeste målte årene gjennom historien har forekommet de siste 15 årene. I enkelte deler av verden opplever befolkningen store flomkatastrofer, mens det i andre områder er tørke og vannmangel store deler av året. Mye av årsaken til disse ekstreme forskjellene kan spores tilbake til utslipp av klimagasser. Yara har utviklet teknologi som kan bidra til å redusere verdens klimagassutslipp med 75 millioner tonn årlig. For å lære mer om Yara og vårt arbeid for å redusere klimagasser, besøk oss på The environmental performance of cars and other vehicles is constantly being improved. At Wallenius Wilhelmsen Logistics, we work hard to make their first journey, from factory to dealer, ever greener. Over the last few years, we have significantly reduced emissions from our vessels, as well as improved fuel efficiency. While the number of units we transport continues to go up, our ambition is to make sure the environmental impact continues to go down. a greener journey Knowledge grows

10 V elkommen til Pandasidene. Endelig er det vår, og alt spirer rundt oss. Men på den andre siden av jorden blir det nå høst. Jeg har akkurat tilbrakt fem uker i en verden så fjern fra den norske som det er mulig å komme. Her har jeg sett de merkeligste dyr; koalabjørn, kenguru, wombat, nebbdyr, skumle slanger, digre edderkopper, australske pelsseler, lekne delfiner - og de vakreste fuglene en kan tenke seg. Visste du at sorte svaner finnes i virkeligheten, eller at latterfuglen faktisk høres ut som et menneske med latterkrampe? Jeg har vært i Australia, dette merkelige landet som også er et kontinent. Grunnen til at dyrene her er så forskjellige fra dem vi kjenner til, er at Australia har vært isolert fra resten av verden i millioner av år. I Australia finnes også noen av de giftigste skapningene på planeten vår; både edderkopper, slanger og maneter som kan drepe et menneske med giften sin. Heldigvis så ikke jeg noen slike da jeg var der, men som du ser på disse sidene, så var det noen som var litt ekle likevel... Edderkoppen var like stor som hånden min, og mauren var en og en halv centimeter lang. Det er stort i forhold til mauren i Norge, som bare blir noen millimeter lange. Har du kanskje også vært i et annet land der du har sett merkelige dyr eller planter? Hvis du har lyst å fortelle oss om det, send meg epost til panda@wwf.no så kommer det på pandasidene på Internett. Dem finner du her: wwf.no/pandaklubben. Hilsen Pandaredaktør Elizabeth Koalaen eukalyptuselskeren fra Australia Visste du at... Koalaen (Phascolarctos cinereus) er et pungdyr. Det betyr at ungene fødes før de er ferdig utviklet og kryper rett oppi morens pung for å utvikle seg ferdig der. Koalaene lever i trær og blir ofte klassifisert som den eneste arten i sin egne familie (Phascolarctidae). Koalaen blir ofte kalt pungbjørn, men egentlig ligner den ikke på en bjørn. Faktisk er den nærmere i slekt med kenguruer enn bjørner. Den har en karakteristisk stor, sort nese, og kroppen har grå pels. Koalaen ser søte og fredelige ut, men den forsvare seg godt med klørne. Brølet fra hannen kan høres på flere kilometers avstand. Den har lange, skarpe klør som gjør at den kan holde seg fast i eukalyptustrærne den lever i. Når en koala blir født klatrer den opp i pungen til mora, og blir der i fem til seks uker. Etter det sitter den på ryggen hennes. Koalaen spiser hovedsakelig eukalyptusblader. De får alt de trenger av næring og fuktighet fra bladene, så de kommer sjelden ned på bakken. Koalaen sover gjerne 18 timer i døgnet! Koalaene er en truet art og er derfor totalfredet. De søte dyrene er truet blant annet fordi mange mennesker ville ha pelsen deres og fordi klimaendringer truer matkildene deres. Koalaen lever kun i statene Queensland og Victoria i Australia. (KILDE: WIKIPEDIA OG WWF) Nebbdyret hører til familien kloakkdyr. Nebbdyret har det spesielle kjennetegnet at det legger egg. Likevel er det pattedyr. Det er fordi mora produserer melk i kjertler og mater ungene på den måten. Ikke noe land har flere arter som er farlige for mennesker, enn Australia. Her finnes både hai, krokodiller, giftige slanger både på land og i sjøen, i tillegg til giftige maneter, edderkopper og fisker. Koalaen drikker bare vann hvis den er alvorlig syk. Til vanlig får den all vesken den trenger gjennom maten sin, eukalyptusblader. 17

11 KOALA FRA AUSTRALIA. Foto: Martin Harvey/WWF-Canon.

12 Slik lever kenguruen K enguruene er en tallrik dyrefamilie og de største av pungdyrene. Kenguruene har lange bakben som blir brukt til å hoppe med; de korte forbena blir brukt til støtte seg på når dyrene gresser. Det finnes 47 (pluss seks utdødde) arter kenguru. Kun tre arter kalles kenguruer i dagligtale, nemlig rød kjempekenguru (Macropus rufus), som kanskje er den mest kjente, og de to typene grå kenguru; østlig grå kenguru (Macropus giganteus) og vestlig grå kenguru (Macropus fuliginosis). Kengurufamilien består av til sammen 11 slekter. De finnes i Australia, på Tasmania, den store øya sør for Australia, samt på Ny- Guinea og øyene rundt der. Kjempekenguruene er største. Hannen kan bli to meter høy. De østlige, grå kenguruene er bare litt mindre. En kenguru kan komme opp i 56 km/t. Kenguruen er avhengig av halen sin når den skal hoppe. Hvis du løfter opp halen til en kenguru, klarer den ikke å rikke seg en centimeter. Det finnes også kenguruer som bor i trær, trekenguruene. De har forbein og bakbein som er omtrent like lange, noe som gjør dem forskjellige fra de andre kenguruene. (KILDE: WIKIPEDIA). 10 Spørsmål ➊ Hva er et pungdyr? ➋ Hva er spesielt med ungene til pungdyrene? ➌ Hvilket er det mest kjente pungdyret? ➍ Hvilken kenguru er den største? ➎ Hvor fort kan en kenguru løpe? ➏ Finnes det kenguruer som bor i trær? ➐ Hvorfor er dyrene i Australia så forskjellige fra alle andre dyr? ➑ Finnes det hai i Australia? Man treffer den østlige grå kenguruen (Macropus giganteus) overalt på østkysten av Australia. Denne oppholdt seg på en golfbane sammen med mange andre kenguruer som trimmet gresset på golfbanen ved å spise det dagen lang. FOTO: WWF-ELIZABETH KJØNØ. Australia har mange giftige slanger, men enda flere som ikke er gitige. Dette er en pytonslange som ikke er giftig. Denne lå og solte seg i veien, så det ikke gikk an å komme forbi. Slanger liker seg i solen. Den varmer opp de vekselvarme kroppene deres. (FOTO: WWF - ELIZABETH KJØNØ) SVAR: ➒ Hvilken farge har koalaen? ➓ Finnes det pattedyr som legger egg? ➊ Et pungdyr har en lomme på magen som ungene bor i til de blir større.➋ De fødes på et tidlig utviklingsstadium og oppholder seg nær morens kropp til den blir mer utviklet. ➌ Kenguru. ➍ Rød kjempekenguru (Macropus rufus). ➎ Opp til 56 kilometer i timen. ➏ Ja, trekenguruer. ➐ Fordi Australia har vært isolert fra resten av verden så lenge. Australia var et eget kontinent allerede mens det vi i dag kjenner som Amerika, Europa, Asia og Afrika hang sammen til ett stort kontinent for hundrevis av millioner år siden. ➑ Ja, både farlige og ufarlige. ➒ Grå. ➓ Ja, to pattedyr; nebbdyr og maurpiggsvin. 20 Husk å besøke pandasidene på nettet også. Der er det mye spennende stoff om alle slags dyr og krypdyr. wwf.no/pandasidene.

13 Tekst: Jon Bjartnes En gang var bukhara-hjorten tallrik og elsket blant folk på elveslettene i Sentral-Asia. Nå er den nesten borte. Nye WWF-prosjekter skal bidra til å berge både hjorten og resten av naturen langs store elver i Kasakhstan og Tadsjikistan. Det er dønn stille når Musahan Zhuzejev åpner porten i det høye nettinggjerdet. To grupper av pattedyr følger hver bevegelse han gjør. Musahan krysser den åpne plassen innenfor gjerdet. Han har en bøtte i hånda. Ved et stort tretrau stanser han og lager noen lyder ut i lufta. Så heller han innholdet i bøtta over i trauet, snur seg og går langsomt tilbake til porten. Stille. Oppe i utkikkstårnet knirker golvet litt når noen flytter vekta fra den ene foten over til den andre. Så skjer det noe inne i innhegningen. Fram fra den tette, tørre, høstfargede skogen kommer ett av Sentral- Asias sjeldneste dyr. På denne tiden av året er bukhara-hjorten perfekt kamuflert. Men alle er synlige når de rører seg. Nå kommer de alle sammen. Kronhjorten først. Så alle hindene, med kalvene fra i vår. Til slutt de unge bukkene. De tar nervøse omveier mot trauet. Det gjelder ikke å erte på seg kronhjorten, sjef over flokken og keiser av et tapt imperium. Offer for bomullseventyr Elveslettene i Sentral-Asia pleide å tilhøre sånne som ham. Bukharahjorten var en gang utbredt langs alle deler av de to store vassdragene i regionen: Amu-Darja og Syr-Darja. Til sammen renner disse elvene gjennom alle de sentralasiatiske landene, før de ender i Aralsjøen, i den grad det er noe igjen av dem. I Sovjet-perioden ble store landbruksområder langs begge disse vassdragene brukt til Vil redde elveslettenes konge VERDENS NATUR - NR Bildet over: Sentral-Asia er en region full av kontraster: Fra snøleopardens leveområder i noen av verdens høyeste fjell, til bølgende sletter og paddeflate stepper med blomstrende valmuer om våren. FOTO: HARTMUT JUNGIUS/WWF-CANON. Bukhara-hjorten kalt «kongens blomst» var nesten utryddet for ti år siden. Nå fødes nye kalver i fangenskap. Siden skal settes ut i det fri. FOTO: WWF-RUSSLAND / NATALIA MARMAZINSKAJA dyrking av bomull og andre vekster som krever mye vann, til og med ris. Intensivt landbruk med kunstig vanning fikk både elvene, Aralsjøen og bukhara-hjortens leveområder til å krympe. For Aralsjøen har dette betydd katastrofe: Den var en gang verdens fjerde største innsjø. Etter førti år med redusert vanntilførsel var den i fjor nede på en tidel av sin opprinnelige størrelse, fordelt på tre adskilte sjøer. To av dem er for salte til at fisk kan leve der. Skogene som forsvant For bukhara-hjorten har bomullseventyret betydd at store deler av leveområdene er forsvunnet. Hjorten er helt avhengig av den spesielle tugaiskogen som vokser langs de store elvene. Tugai-skogen er tett og består av nokså lave løvtrær, blant andre popler, pil- og vierarter, med en nokså ugjennomtrengelig underskog av busker med og uten torner, som for eksempel berberis. Disse skogene får vannet de trenger fra elvene. Nedbøren er liten og man skal ikke langt unna elva før tørre stepper og ørken overtar. Under bomullsboomen ble store områder tugai-skog dyrket opp for bomullsproduksjon. Andre områder ble rammet av tørke fordi et stadig tørstere jordbruk fikk vannstanden i elvene til å synke. For bukhara-hjorten var dette bare ett av problemene; samtidig økte omfanget av illegal jakt. Det samlede resultatet var at bestanden kollapset. Krypskyting På slutten av 1980-tallet var det bare 900 bukhara-hjort i hele Sentral-Asia. I 1991 gikk så Sovjetunionen i oppløsning. Det neste tiåret var preget av økonomiske kriser, politisk uro og i flere områder også væpnede konflikter. Krypskytingen økte. Nesten halvparten av de gjenværende bukhara-hjortene befant seg i ett eneste verneområde, Tigrovaja Balka i Tadsjikistan. VERDENS NATUR - NR

14 F A K T A Tigrovaja Balka Miljø er en sak som berører oss alle Vi samarbeider med WWF om miljøbevisst fiskeri Tigrovaja Balka «tigerens elveslette» ligger sør i Tadsjikistan, helt ned mot grensen til Afghanistan. VERDENS NATUR - NR Syr-Darja er en av to store elver i Sentral-Asia. Nå skal nye WWF-prosjekter bidra til mer bærekraftig bruk av vannet og elvebredden. FOTO: JON BJARTNES. Landet ble rammet av borgerkrig med flyktningestrømmer og matmangel. Da situasjonen normaliserte seg, var det bare åtte hjort igjen i reservatet. I 1999 tok WWFs kontor for Sentral-Asia opptelling over den samlede bestanden av bukhara-hjort, og kom til at det ikke fantes flere enn 350 dyr i hele regionen, spredt rundt i adskilte bestander med lange avstander mellom. Faren for en fullstendig utryddelse var reell. Redningsaksjon Samme år satte WWF, sammen med kasakhstanske myndigheter, i gang en redningsaksjon for bukhara-hjorten. Flere avlsstasjoner ble opprettet. En av dem ligger helt inntil Syr-Darja-elva, utenfor byen Turkestan i Kasakhstan. Det er her Musahan Zhuzejev og kona Gulmaira er «foreldre» for en hjorteflokk som forhåpentligvis skal vokse, slik at stadig nye dyr kan settes ut i det fri. Dyrene er utrolig sky, forklarer Ryspek Baidavletov. Han er spesialist på ville klovdyr ved Kasakhstans Zoologiske Insti-tutt, og fagansvarlig for WWFs arbeid med bukharahjorten i dette største, sentral-asiatiske landet. Vanligvis er bukhara-hjortene svært redde for mennesker. Det er bare Zhuzejev som kan få dem til å føle seg trygge. For noen år siden måtte vi flytte en gruppe dyr fordi vi fryktet at en stor flom ville oversvømme innhegningen deres. Da flyttet Zhuzejev med dem og bodde halvannet år hjemmefra, sammen med flokken, for å holde dem så rolige Tigrovaja Balka er det største verneområdet i Tadsjikistan. Nå skal forvaltningen styrkes ved norsk hjelp. FOTO: JON BJARTNES. som mulig. Dette er ville dyr og det er utrolig stressende for dem å måtte fraktes i bil. Etter episoden med flommen tok det to år før noen av dyra fikk kalver igjen, forteller Ryspek Baidavletov. «Kongens blomst» Historisk har bukhara-hjorten hatt en spesiell status i Sentral-Asia. Før Sovjetperioden var den under spesiell beskyttelse av føydalherrene og ble kalt khangul «kongens blomst». Nå har bestanden igjen begynt å vokse. Siden WWF og myndighetene startet sin redningsaksjon, er antallet bukhara-hjort i det fri omtrent tredoblet. Avlsstasjonen ved Syr-Darja er bare ett av mange WWF-prosjekter i regionen. Med økonomisk støtte fra norske myndigheter, og fortsatt i samarbeid med de lokale myndighetene, skal WWF også arbeide med bærekraftig bruk av naturressurser, opprettelse og forvaltning av verneområder, skoleprosjekter og gi støtte til lokale, frivillige organisasjoner. En lignende innsats er i gang i Tadsjikistan. Tigrovaja Balka er tadsjikenes største verneområde, og består av våtmark og tugai-skoger. Navnet har det fått fordi dette skal ha vært det siste stedet der den turanske tigeren noen gang ble sett. Turan-tigeren var en nordlig underart av tiger, som regnes som utryddet senest på 1970-tallet. Vannet i Tigrovaja Balka hører til Amu-Darja, det sørligste av de to store vassdragene i Sentral-Asia. Langs Amu-Darja er bare ti prosent av den opprinnelige tugai-skogen intakt, sier Olga Pereladova, ansvarlig for WWFs arbeid i Sentral-Asia. Tiår med vassdragsregulering og høyt vannforbruk i landbruket oppstrøms Tigrovaja Balka har gjort at vannstanden også i verneområdene har sunket, med det resultat at kanaler og kroksjøer har grodd igjen. Fra 2007 støtter WWF-Norge arbeidet med å ta vare på Tigrovaja Balka. Arbeidet går blant annet ut på å sørge for at våtmarkene får vann. Sentral-Asia: Kontrastenes land Endeløse stepper. Høye og stupbratte fjell. Brennende sol om sommeren, knirkende iskalde vintre. Ørken. Tundra. Elver og enorme innsjøer. Spektakulære dyrearter som ikke finnes noen andre steder og de største økologiske katastrofene på Jorda. Slik er naturen i Sentral-Asia; de fem tidligere Sovjetrepublikkene som grenser til Europa i vest og Kina i øst: Kasakhstan, Usbekistan, Turkmenistan, Tadsjikistan og Kirgisistan. Fra de solsvidde steppene i Usbekistan og Kasakhstan til fjelltopper på over 7000 meter i Tadsjikistan og Kirgisistan er den naturlige variasjonen enorm. Fellesnevneren er lite nedbør og stor forskjell på årstidene: 80 graders forskjell på sommerog vintertemperaturer er ikke uvanlig. Sovjetisk satsing på kunstig vanning til produksjon av bomull og andre landbruksvarer har redusert vannføringen i regionens to store elver, med det resultat at Aralsjøen har skrumpet inn til en tidel av sin opprinnelige størrelse. Andre økologiske katastrofer i området henger sammen med testing av atomvåpen, biologiske og kjemiske våpen i Sovjetperioden. Finnmark Aker Seafoods Finnmark Aker Seafoods Båtsfjord Aker Seafoods Kjøllefjord Aker Seafoods Mehamn Hammerfest Industrifiske Finnmark Havfiske Skarsvågfisk Tobø Fisk Aker Seafoods ASA, Postboks 1301 Vika, NO-0112 Oslo. Tel: , Fax: Salgskontor: Ålesund, Tel: , Fax: , Nordland Aker Seafoods Melbu Aker Seafoods JM Johansen Nordland Havfiske England Aker Seafoods UK Danmark Thorfisk Grenaa Thorfisk Hvide Sande Thorfisk Thyborøn Thorfisk Hanstholm Thorfisk Bagenkop Thorfisk Hirtshals Aker Seafoods en smak av fremtiden part of the Aker group 24

15 Tekst: Jenny Skagestad Fremtidsskip til Svalbard To norske ungdommer er plukket ut til en internasjonal WWF-reise til Svalbard. I juni får de oppleve klimakrisen på nært hold. Møt Maria og Karl Oskar - fremtidens klimastemmer. VERDENS NATUR - NR R eisen heter «Voyage for the Future» og er en del av WWFs globale arbeid for å få ytterligere oppmerksomhet om vår tids største utfordring, klimaproblemet. Bilde til venstre: I åtte lyse junidøgn skal 18 ungdommer fra Norge, Sverige, Russland Storbritannia, Tyskland, Nederland, USA, Canada og Japan reise langs kysten av Svalbard i et forskningsskip for å oppleve issmelting og dyreliv. FOTO: TOM SCHANDY. Klimakrise først til Arktis Svalbard er valgt som reisemål fordi klimaendringene går raskere i Arktis enn andre steder på jorda. Lufttemperaturen har økt med rundt fem grader de siste 100 årene. Omfanget av havisen er 14 prosent mindre i dag enn på 1970-tallet. Det får store konsekvenser for planteog dyrearter. Ved smelting av permafrosten vil store mengder metan og karbondioksid bli frigjort, noe som igjen vil forsterke den allerede økende globale temperaturen. Dette er bakteppet for at WWF har valgt å sende «framtidens ledere» til Svalbard for å lære om klima. I åtte lyse junidøgn skal 18 ungdommer fra Norge, Sverige, Russland, Storbritannia, Tyskland, Ne-derland, USA, Canada og Japan reise langs kysten av Svalbard i et forskningsskip for å oppleve issmelting og dyreliv. Klimaforskere og naturvernere vil gi dem opplæring i hvordan et varmere klima påvirker folk og natur i Arktis, både ombord i båten og gjennom opplevelser på land. Ungdommene er valgt ut fordi de er spesielt engasjerte og inspirerende, og de blir «WWF Ambassadors of Change». Unge miljøforkjempere I Norge var det rundt 50 ungdommer som søkte på Voyage for the Future. Det ble Karl Oskar Teien fra Sande i Vestfold og Maria Kjær Waag fra Oslo som trakk de lengste stråene. Begge har nettopp rundet 20 år og er over gjennomsnittet engasjert i klimaproblemet. De er spent på å møte de 16 andre ungdommene og reise til Svalbard for å se endringene med egne øyne. Jeg tror det blir sterkt og skremmende å oppleve den raske smeltingen på nært hold, sier Maria. Hun skal begynne på biologistudiet til høsten, og målet hennes er en jobb der hun kan være med å løse de internasjonale miljøproblemene. Karl Oskar Teien skal på spennende ekspedisjon til Svalbard. FOTO: WWF. Maria Kjær Waag ser fram til å lære om klimaproblemene. FOTO: PRIVAT. Karl Oskar ble for alvor engasjert i klimaproblemet da han gikk på Røde Kors internasjonale videregående skole i Fjaler i fjor. Der ble han kjent med ungdommer både fra fattige og rike land. De fortalte hvordan klimaendringene allerede rammet dem eller hvordan de ville bli rammet i fremtiden. Det ga han ideen om å lage en internasjonal ungdomskonferanse om klima. Noen måneder senere gikk det første moderne Ungdommens Gulating av stabelen med imponerende 500 deltakere fra 90 land. I år har han jobbet som frivillig for en miljø- VERDENS NATUR - NR

16 F A K T A Ungdommene vil sikkert bruke mye tid på å speide etter isbjørnen som har blitt selveste symbolet på klimakrisen. FOTO: TOM SCHANDY. Ren luft forurenser Smakebiter fra programmet for Svalbardreisen Voyage for the Future Se hvordan havisen og isbreene på Svalbard smelter, og nye «øyer» oppstår Lære om økonomiske interesser som olje, gass, fiskeri og shipping som alle vil ha en bit av Arktis Se sel og isbjørn i Liefdefjorden, og hvalross og store sjøfuglkolonier i Forlandsundet og i Alkhornet Møte arktisk urbefolkning og lære om hva klimaendringer betyr for dem organisasjon i Argentina. Både Maria og Karl Oskar er glad i å lære bort og inspirere andre gjennom kunnskap. De underviser barneskolebarn i henholdsvis Norge og Peru, og Maria er i tillegg turninstruktør etter mange år som turner og danser. Hvorfor søkte dere på Voyage for the Future? Dette er en mulighet man får bare én gang i livet! Å få oppleve klimaendringene i Arktis sammen med unge fra mange land, vil gi oss alle nye ideer til hvordan vi kan påvirke og inspirere folk til handling for å stoppe klimakrisen, mener Karl Oskar. Maria er enig. Jeg ville lære mer om de sårbare arktiske økosystemene og om hvordan jeg kan bidra til å løse klimaproblemet. WWF-prosjektet gir oss unik kunnskap og muligheten til å samarbeide internasjonalt for at folk flest og politikere skal forstå alvoret, sier hun. Under og over vann De norske Voyage-ungdommene er også begge over gjennomsnittet sporty. Maria har danset profesjonelt i mange år, er turnlærer for unge og spiller volleyball. Hun har også en forkjærlighet for det stille livet under vannflaten. Dykking er perfekt for å studere havets rikdom på nært hold. Det er for eksempel fantastisk å sammenligne økosystemene og det biologiske mangfoldet langs norskekysten og i Rødehavet, sier Maria. Nå er hun redd for at miljøproblemene skal ødelegge livet i havet. Karl Oskar på sin side tilbringer mye av fritiden over havflaten. Han surfer på bølgene både med og uten kite. I tillegg er han glad i å stå fort på ski og også her hjelper kiten han til å utnytte vindkraften maksimalt. Snøfattige vintre kan tvinge han til å finne på nye fritidssysler. Feltreportere Deltakerne på turen vil rapportere om opplevelsene sine daglig gjennom sitt lands medier, med blogger, videodagbøker og lig- nende. I etterkant av turen skal de møte viktige politikere for å formidle klimainntrykk fra Svalbard og legge fram felles krav til klimahandling. Voyage for the Future-prosjektet er en del av WWFs internasjonale kampanje for at den nye internasjonale klimaavtalen som skal erstatte Kyotoavtalen, som utløper i 2012, blir så god som mulig. Etter planen skal avtalen bli ferdig på klimatoppmøtet i København i WWF jobber for å samle alle gode krefter for å skape mest mulig medieblest og politisk press. To av disse kreftene er Maria Kjær Waag og Karl Oskar Teien, «ambassadører for fremtiden». Karl Oskar Teien har jobbet frivillig på barneskole i Peru. Stort Lite Lære om «tipping-points» og feedback-mekanismer som gir raske klimaendringer i Arktis Lære å kommunisere klimaendringer til media og politikere Toppturer med utsikt over Kongsfjorden og Hornsund Se kanten av havisen ved Sørkapp VERDENS NATUR - NR Besøke nedlagt gruve 400 m under bakken og se fossiler av subtropiske pattedyr som levde på Svalbard for flere millioner år siden, da temperaturen på Nordpolen var 10 plussgrader Lær mer om klimaendringene du også: Gå WWFs klimaskole: 28

17 Bedre framtid for indisk neshorn Isbjørnen i krise i Canada Etter århundrer i tilbakegang er nå det indiske neshornet på vei fremover. Nylig ble to neshorn-hanner fraktet tilbake til en nasjonalpark i Assam, lengst øst i India. Tilbakekomsten var et følelsesladet øyeblikk for lokalbefolkningen som mistet sitt siste neshorn for flere år siden på grunn av uroligheter som ødela infrastrukturen og ga krypskyttere frie tøyler i den berømte Manas nasjonalpark. En 55 år gammel kvinne sa det slik: Tilbakekoms-ten av gainda (neshornet) er som en gave til oss. Min sønn er en av de som nå vil overvåke neshornene i Manas. Det er et stort øyeblikk for oss alle. Det var også et stort øyeblikk for WWF India og delstatsmyndighetene i Assam som så på neshorn-flyttingen som en kjempefin start på «Indian Rhino Vision 2020», en ambisiøs plan for å øke bestanden av indianeshornet til Dramatisk isbresmelting i tropene En WWF-ekspedisjon til Rwenzorifjellene i Uganda og DR Kongo dokumenterte nylig at over halvparten av Afrikas største isbre er forsvunnet på 52 år. I slutten av februar i år var en stor internasjonal avstand WWF-ekspedisjon på en lang fottur i fjellmassivet som huser et svært rikt og sjeldent plante- og dyreliv.her finner du også Afrikas høyeste fjelltopp, Mount Margherita (5109 moh). Deltakerne så med egne øyne hvordan isbreen Stanley, den største breen i Rwenzori, renner bort. Etter at toppen første gang ble besteget i 1906, har Stanley-isbreen krympet med mer enn 80 prosent. Varmere og mindre nedbør Breen har gått veldig kraftig tilbake. Fronten på brearmene har trukket seg tilbake med mellom 11 og 30 meter. Med dette tempoet i smeltingen vil den største breen på Rwenzorifjellene være borte om 25 år, sier Svein Erik Hårklau, fagrådgiver i WWF-Norge, stasjonert i Uganda. Hårklau deltok på turen og har tatt flere av bildene. Han forteller at selv kartet fra 1989 var delvis ubrukelig somveiviser mot toppen. Der det før var is, er det nå bare grus og stein, forteller han. Høyere temperatur og mindre nedbør i form av snø er Det indiske neshornet går bedre tider i møte. FOTO: JEFF FOOT/WWF-CANON. årsaken til at de tropiske isbreene smelter. Vi ser av dokumentasjon at det har vært en kraftig akselerasjon i smeltingen de siste 50 årene, sammenlignet med fra 1906 og frem til 1950-tallet, sier Hårklau. Sjelden natur også truet av klima Rwenzori ligger i Albertine Rift, som er det området i Afrika som har flest arter som ikke finnes andre steder, såkalte endemiske arter. Klimaendringene kan derfor bety slutten for disse artene globalt individer innen år 2020, fordelt på sju verneområder i Assam. I 1905 var det bare indiske neshorn igjen, men takket være stor innsats fra indiske naturvernere, som har sikret leveområder og kjempet mot krypskyttere, har bestanden økt til 1800 dyr. Nesten alle disse dyrene finnes i Assam og Kaziranga nasjonalpark. Pobitora Wildlife Sanctuary har derimot den største tettheten av neshorn i verden, mer enn 18 dyr på mindre enn 18 kvadratkilometer neshorn-habitat. Manas nasjonalpark er et Project Tiger-reservat og verdensarvområde under UNESCO, samt et av ni såkalte hotspots for biodiversitet i India. Som en del av det nye prosjektet skal nå infrastrukturen i nasjonalparken forbedres. Denne gangen skal ikke krypskyttere få ta livet av det truede neshornet. De unike og fantastisk artsrike økosystemene i Rwenzorifjellene blir varmet opp av menneskeskapte klimaendringer. Dette fører til at mange dyre- og plantearter trekker oppover fjellsidene og etablerer seg høyere enn før. De høyestvoksende plantene vil ikke ha noe sted å flytte til og de vil dermed trues av utryddelse, sier David Duli, leder i WWF i Uganda. Isbreene på det mektige Rwenzori-fjellet i tropisk Afrika smelter med rekordfart. FOTO: WWF NORGE. Canada, som huser to tredeler av verdens isbjørner, svikter sitt ansvar for å sikre artens overlevelse, uttaler WWF, som ber den kanadiske regjeringen endre kurs umiddelbart.. Bevisene for at mange bestander av isbjørn er i krise på grunn av tap av leveområder, overbeskatning og industriutvikling, begynner nå å bli overveldende, sier Dr. Peter Ewins i WWF-Canada. Hvis den kanadiske regjeringen ikke endrer kurs, kan disse isbjørnbestandene være forsvunnet innen Dette er noen av de viktigste eksemplene: Canadas CO 2 -utslipp fortsetter å øke, og det finnes ennå ingen plan for å følge opp landets Kyoto-forpliktelser. Landet leder an i tjæresandutvinning, som er en av de mest CO 2 -intensive prosessene innen fossil teknologi. Store CO 2 -utslipp bidrar til at isen i Arktis smelter raskere og raskere. Isbjørnjakt i Nunavut og på Grønland har bidratt til en nedgang på 30 prosent i isbjørnbestanden i Baffinbukta de siste 10 årene. Viktige leveområder for isbjørn og hvalarter i Beauforthavet skal selges til olje-og gassinteresser i juni Med god god ressursforvaltning, ville slike sensitive naturområder vært vernet. Forskning viser av et økende antall isbjørn sulter og drar helt til Russland, eller langt inn i landet, på jakt etter mat, sier Ewins. Hvis ingenting gjøres, kan vi vente at rapporter om sultne bjørner kommer til å fortsette å komme, noe som vil øke konfliktnivået mellom bjørner og mennesker. Isbjørnbestanden i Hudsonbukta går nedover, i likhet med mange andre kanadiske bestander. FOTO:MICHEL TERRETTAZ/WWF-CANON. Verdens tigerbestand i utforbakke Tilstanden for den indiske tigeren er mer akutt enn noensinne. De siste rapportene viser at det er færre enn 1400 tigere igjen i India. Krypskyting og krympende leveområder er hovedårsakene til den dramatiske nedgangen. De nyeste beregningene viser at det totalt finnes cirka 3500 tigere i vill tilstand. For å rette omverdenens blikk mot den akutte situasjonen for verdens tigere, samlet WWF-Sverige flere av verdens fremste tigereksperter til et internasjonalt seminar på Kolmården dyrepark den 12. mars. Foruten de 1400 tigrene i India, finnes cirka 150 i Nepal, 100 i Bhutan og 100 i Bangladesh. Sumatratigeren er om mulig enda mer truet enn den indiske, og antallet dyr er nede i ca Av malaysiatiger det er ca. 500 igjen. Det er 100 indokina-tigere igjen i Kambodsja og ca. 400 totalt i Burma, Thailand, Vietnam og Laos. Sibirtigeren har hatt en stabil situasjon de siste årene, og det er ca. 500 igjen i vill tilstand. Kina huser ca innvandrede sibirske tiger. Ulovlig jakt som forer markedet for tradisjonell kinesisk medisin er hovedårsaken til den raske nedgangen i antallet tigre, sier Bivash Pandav, WWFs globale tigerekspert fra Nepal og Sujoy Banerjee, som har ansvaret for WWFs tigerarbeid i India. I mars i år bekreftet Indias regjering nye tall som viser at landets tigerbestand har blitt mer enn halvert fra ca i 2002 til ca i dag. Det er en brøkdel av de tigrene som for hundre år siden levde på det indiske kontinentet. Tross den alvorlige situasjonen er det fortsatt håp om å redde tigeren. Felles globale og lokale anstrengelser for å angripe den omfattende ulovlige hande- len med tigerprodukter og for å sikre tigeren truede leveområder er viktige tiltak. Det finnes få livskraftige bestander igjen i India, og de fleste er isolert fra hverandre og består av et titall dyr. Tigerens leveområder må beskyttes og bindes sammen med vandringskorridorer. Som en siste utvei kan tigere flyttes fra en plass til en annen. Ellers går denne fantastiske dyrearten mot en katastrofe, sier Bivash Pandav. Skogvokterne, som iblant er helt ubevæpnede, trenger bedre utstyr og opplæring i møtet med krypskyttere som arbeider profesjonelt og har moderne våpen, sier Sujoy Banerjee. På det kinesiske markedet kan en død tiger være verdt titusenvis av dollar. I tillegg til det ettertraktede skinnet brukes oppmalte knokler blant annet som potensmiddel i kinesisk medisin. WWF har sammen med nesten all land som huser tiger bidratt til handlingsplaner for å redde tigeren. Et eksempel er prosjektet 'Landscapes of Hope' i India der WWF i samråd med regionale myndigheter har knyttet sammen flere tigerreservat og nasjonalparker. Når reservater opprettes, er det viktig at det skjer med lokalbefolkningens medvirkning. Og når det oppstår konflikter der tigre tar bufe eller dreper mennesker, må det tas på alvor. WWF arbeider med å beskytte husdyr og gi erstatning til bønder som mister dyr på grunn av tigerangrep. Dessuten forsøker man å hjelpe til med å skape alternative arbeidsmuligheter for lokalbefolkningen som har tigeren tett innpå seg. WWF og andre organisasjoner bekoster også forskjellige team som sloss mot krypskytingen og støtter dem med biler og kommunikasjonsutstyr for å effektivisere arbeidet. Antall arresterte krypskyttere har økt de siste årene. FOTO: FREDDY MERCAY/WWF. VERDENS NATUR - NR

18 WWF-Norge og Marine Harvest inngår miljøsamarbeid WWF-Norge og oppdrettselskapet Marine Harvest signerte 23. april samarbeidsomtale med formål å redusere miljøpåvirkningen fra fiskeoppdrett. Miljø er en fellesnevner i alle Marine Harvests aktiviteter. Selskapet ønsker et sterkere fokus på bærekraftig fiskeoppdrett og strenge miljøstandarder. WWF-Norge skal bistå i det videre arbeidet med å redusere miljøbelastningene fra selskapet. Oppdrett av arter som laks og torsk kan ha alvorlig påvirkning på miljøet, og derfor er vi veldig glad for å jobbe med et av verdens ledende havbruksselskap, sier Rasmus Hansson. Marine Harvest skal produsere trygg, sunn og bærekraftig fisk som kan sikre fremtidens industri. Vi har gjennom flere år hatt dialog med WWF med fokus på viktige miljøsaker innenfor oppdrett. Nå har vi formalisert samarbeidet med WWF-Norge for å øke kunnskapen og forståelsen rundt akvakultur, sier konsernsjef Åse Auli Michelet i Marine Harvest. Marine Harvest og WWF-Norge deler følgende mål i denne avtalen: Sikre biologisk mangfold i havet og i ferskvann. Redusere økologisk fotavtrykk og miljøpåvirkning fra Marine Harvests aktiviteter Redusere klimautslipp fra selskapetsproduksjon og annen aktivitet. Her signeres avtalen av konsernsjef Åse Auli Michelet i Marine Harvest og generalsekretær Rasmus Hansson i WWF- Norge under sjømatmessa i Brussel den 23. april i år. FOTO: LISE LANGARD, WWF. Elopak og WWF sammen for klima og skog Emballasjeprodusenten Elopak har inngått samarbeidsavtale med WWF-Norge. Partene har identifisert tre områder for samarbeid: bærekraftig skogforvaltning, klimautslipp og vern av globalt viktige økoregioner. Avtalen innebærer at WWF får økonomisk støtte til sitt naturvernarbeid. Elopak på sin side får en dialogpartner på viktige områder som forvaltning av skog og reduksjon av (klima)utslipp der Elopak har påvirkningmulighet. Elopak er en stor avtager av trevirke, til produksjon av bl.a. melkekartonger, og vår virksomhet er helt avhengig av at skogforvaltningen er bærekraftig på lang sikt, sier Sveinar Kildal, Director Global Environmental Affairs i Elopak. Et samarbeid med næringslivet vil alltid kunne by på utfordringer. WWF ønsker imidlertid dette velkommen, og ser økte muligheter for å løse mange miljø- og klimautfordringer sammen med aktører som Elopak. Denne type samarbeid kan gi gevinster for båden naturen, for Elopak og for WWF, sier generalsekretær Rasmus Hansson i WWF Norge. Bilde: Elopaks Nils Petter Wright og WWFs Rasmus Hansson ble veldig fornøyde med avtalen. FOTO: KBL. WWF. Norsk natur farvel? Dette kommer sannsynligvis til å bli årets viktigste bok på sitt felt. Dette mente miljø- og ut-viklingsminister Erik Solheim under lanseringen av boka «Norsk natur farvel?» nylig. Her er endelig sannheten om raseringen av norsk natur samlet mellom to permer. WWF roser de to forfatterne av boka, Bredo Berntsen og Sigmund Hågvar, for sitt utrolig viktige arbeid. Gjennom flyfoto, bilder, kart og statistikk beskriver de to hvordan norsk natur spises opp, bit for bit. Dagens arealforvaltning har bidratt til nedbygging av naturtyper og verneverdige områder. Villmarkspregede områder, som defineres som arealer mer enn fem kilometer fra vei og andre større inngrep, er redusert med tre firedeler i løpet av de siste hundre år. Bare fem prosent av landarealet i Sør- Norge er nå villmark, og i fylkene Østfold, Vestfold og Akershus er det ikke villmark i det hele tatt. WWF mener boka i bilder, tall og ord viser en skremmende utvikling. Hvis vi fortsetter den samme nedbyggingen av naturen som har vært til nå, har vi rett og slett ikke noe igjen om noen tiår. Varierte vassdrag, store fjellområder, artsrike våtmarker, ekte urskoger, unike kulturlandskap og viktige grøntområder i byene dette er viktige naturtyper som utsettes for et stort press og sakte, men sikkert spises opp. 85 prosent av våre 3800 truede arter er listet som truet fordi vi bruker arealene feil. Hyttebygging i fjellet og i strandsona, omfattende vindmølleplaner, småkraftverk og kraftlinjer på kryss og tvers er noen av de største truslene. Vi er blitt svært gode på å overvåke natur og skrive i store ord om hva som må til for å ta vare på den. Men som forfatterne selv sier om boka: «Fremtidens generasjoner vil nok mye heller foretrekke urørt natur enn en nøyaktig beskrivelse av hvordan den forsvant.» Hvis vi i det hele tatt skal være i nærheten av målet om å stoppe tapet av biologisk mangfold innen 2010, trenger vi en storstilt redningsaksjon for den norske naturarven. Denne boka burde være obligatorisk lesning for alle politikere og naturforvaltere og et godt nok argument til å omsette store ord og visjoner til konkret handling. Vi anbefaler den spesielt for de byråkratene og juristene som nå arbeider med den nye naturmangfoldloven. Av Ingeborg Wessel Finstad iwfinstad@wwf.no Nye medarbeidere VERDENS NATUR - NR Kjærkommen testamentarisk gave fra Kristiansand WWF-Norge mottok i vinter en meget betydelig testamentarisk gave fra Margot Helland-Hansen. Hun var svært glad i dyr, og en av de ytterst få nordmenn som har adoptert en elefantunge Vi er svært takknemlige og ærbødige for denne gaven. Margot hadde i sitt testamente ikke presisert hva midlene skulle gå til, men vi vet at hun hadde et særlig hjerte for Afrikas dyr. Midlene vil være et svært viktig tilskudd i det arbeidet vi gjør for å ta vare på natur og biologisk mangfold både i Afrika og i Norge. Kari Bergwitz-Larsen Oslo-jenta Kari startet i WWF den 1. februar og har som oppgave å skaffe penger fra næringslivet, spesielt partneravtaler. Hun er siviløkonom og har arbeidet med økonomi/ledelse/omstilling bl.a. i Norsk Hydro. Hun har mann, barn og hund og sterk interesse for ski. Kari har jobbet mye som skiinstruktør for barn og sier at forholdet til naturen blir stadig sterkere. Andrew Fitzgibbon Irsk-engelsk økolog fra Afrika startet som ny utenlandssjef i WWF den 1. mars i år. Han har 14 års arbeidserfaring fra Afrika (økologi/matsikkerhet), utdannelse innen naturforvaltning m.m., kone, to barn og hund. Fitzgibbon har beholdt troen på Afrika, spiller fotball og squash. Han leder vår største avdeling, med til sammen ni medarbeidere. VERDENS NATUR - NR

19

20 B-BLAD Retur WWF-Norge Postboks 6784 St. Olavs plass, 0130 Oslo Du finner alltid oppdaterte nyheter om natur og miljø på wwf.no Fotograf: Andreas B. Schei Nyheter på pandashop T-skjorte i økologisk bomull «Hotter than I should be» gir et underfundig blikk på klimakrisen. T-skjorten er i topp kvalitet, produsert etter strenge miljøkrav. Pris kr 195* Norsk natur farvel? Denne rikt illustrerte boka tegner et realistisk bilde av en svinnende norsk naturrikdom. Samtidig viser den at det finnes løsninger for å bevare Norge som Europas grønne hjørne. Norsk natur farvel? Sigmund Hågvar og Bredo Berntsen 276 sider. Illustrert/Heftet Butikkpris kr 369 WWF-pris kr 300* Bestill skjorter, bok og andre produkter på: wwf.no/pandashop * porto/ekspedisjon kr 49 tilkommer. Dette gjelder for hele bestillingen, uansett hvor mange produkter du bestiller.

Hva er bærekraftig utvikling?

Hva er bærekraftig utvikling? Hva er bærekraftig utvikling? Det finnes en plan for fremtiden, for planeten og for alle som bor her. Planen er bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling er å gjøre verden til et bedre sted for alle

Detaljer

Havet som spiskammer bærekraftige valg

Havet som spiskammer bærekraftige valg Erling Svensen / WWF-Canon Høstseminar 2012, NFE & NSE Havet som spiskammer bærekraftige valg Fredrik Myhre rådgiver, fiskeri & havmiljø WWF-Norway 30.11.2012 Robuste løsninger tilspisset KORT OM WWF +100

Detaljer

-og holdninger til selfangst. Marinbiolog Nina Jensen Kystens dag 6. juni 2008

-og holdninger til selfangst. Marinbiolog Nina Jensen Kystens dag 6. juni 2008 WWFs fiskeriarbeid i id -og holdninger til selfangst Marinbiolog Nina Jensen Kystens dag 6. juni 2008 WWF (World Wide Fund for Nature) WWF er en global, politisk uavhengig organisasjon WWF er verdens største

Detaljer

ta ikke alt for god fisk! sea the future defend our oceans today www.greenpeace.no

ta ikke alt for god fisk! sea the future defend our oceans today www.greenpeace.no ta ikke alt for god fisk! sea the future defend our oceans today www.greenpeace.no Havet er ikke uutømmelig. De siste femti årene har det vært en kraftig økning i fisket verdenshavene tømmes som aldri

Detaljer

Det haster for ålen benytt CITES II oppføringen til å stanse fisket

Det haster for ålen benytt CITES II oppføringen til å stanse fisket Kristian Augusts gate 7a Pb 6784 St. Olavs plass 0130 OSLO Norge Tlf:22 03 65 00 Faks: 22 20 06 66 E-post: njensen@wwf.no info@wwf.no www.wwf.no Direktør Janne Sollie Direktoratet for Naturforvaltning

Detaljer

WWFs visjon for oppdrettsnæringen i 2015. Lise Langård & Maren Esmark, WWF Norge

WWFs visjon for oppdrettsnæringen i 2015. Lise Langård & Maren Esmark, WWF Norge WWFs visjon for oppdrettsnæringen i 2015 Lise Langård & Maren Esmark, WWF Norge Vestnorsk havbrukslag julemøte 20 november 2008 Bergen Naturvernorganisasjonen WWF Global organisasjon med 5 millioner medlemmer,

Detaljer

WWFs frivillige oljevern. Nina Jensen Stavanger 6-7. oktober 2007 njensen@wwf.no

WWFs frivillige oljevern. Nina Jensen Stavanger 6-7. oktober 2007 njensen@wwf.no Ren kyst! WWFs frivillige oljevern Nina Jensen Stavanger 6-7. oktober 2007 njensen@wwf.no WWF (World Wide Fund for Nature) Verdens naturfond WWF er en global, politisk uavhengig organisasjon WWF er verdens

Detaljer

Miljøorganisasjonenes arbeid for en bærekraftig sjømatnæring. Maren Esmark & Nina Jensen Sjømatkonferansen, Bergen, 21.

Miljøorganisasjonenes arbeid for en bærekraftig sjømatnæring. Maren Esmark & Nina Jensen Sjømatkonferansen, Bergen, 21. Miljøorganisasjonenes arbeid for en bærekraftig sjømatnæring Maren Esmark & Nina Jensen Sjømatkonferansen, Bergen, 21. oktober 2008 Naturvernorganisasjonen WWF Global organisasjon med 5 millioner medlemmer,

Detaljer

Tekstversjon av foredrag Rudolf, Naturfag 7.trinn 2010 IKT Forlaget

Tekstversjon av foredrag Rudolf, Naturfag 7.trinn 2010 IKT Forlaget SMAKEBITER FRA FJORD OG HAV Tekstversjon av foredrag Rudolf, Naturfag 7.trinn 2010 IKT Forlaget Her kommer en liten sel svømmende, en HAVERT, bare et par uker gammel. Veldig nysgjerrig. Han må studere

Detaljer

Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen.

Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen. av Tonje Dyrdahl Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen. Fakta Vann er livsviktig for alle organismer. Til tross for det blirvassdragene

Detaljer

Torskeforvaltning utfordringer og løsninger. WWF Maren Esmark, Nina Jensen og Inger Naslund

Torskeforvaltning utfordringer og løsninger. WWF Maren Esmark, Nina Jensen og Inger Naslund Torskeforvaltning utfordringer og løsninger WWF Maren Esmark, Nina Jensen og Inger Naslund Stockholm, 16 mai 2008 Naturvernorganisasjonen WWF Bærekraftig sjømat og WWFs guider Norsk fiskeriforvaltning

Detaljer

OLJEFRITT LOFOTEN OG VESTER LEN VI SIER NEI TIL OLJEUTVINNING I SÅRBARE HAVOMRÅDER FOTO: ISTOCK

OLJEFRITT LOFOTEN OG VESTER LEN VI SIER NEI TIL OLJEUTVINNING I SÅRBARE HAVOMRÅDER FOTO: ISTOCK FOTO: ISTOCK OLJEFRITT LOFOTEN OG VESTER LEN VI SIER NEI TIL OLJEUTVINNING I SÅRBARE HAVOMRÅDER BEVAR LOFOTEN! I Lofoten og Vesterålen foregår nå Norges store miljøkamp. Miljøet og de fornybare næringsinteressene

Detaljer

morgendagens krav? WWF- Norge Nina Jensen Midt-Norsk Fiskerikonferanse Kristiansund 8. juni 2008

morgendagens krav? WWF- Norge Nina Jensen Midt-Norsk Fiskerikonferanse Kristiansund 8. juni 2008 Miljømerking motebegrep eller morgendagens krav? WWF- Norge Nina Jensen Midt-Norsk Fiskerikonferanse Kristiansund 8. juni 2008 WWF (World Wide Fund for Nature) Verdens naturfond WWF er en global, politisk

Detaljer

Næringskjeder i havet

Næringskjeder i havet Ved dette besøket på Polaria skal du lære litt om noen av de næringskjedene som finnes i havet. 1. Spørsmål til filmen «SVALBARD ARKTISK VILLMARK» a. Hvor mange unger hadde isbjørnen? b. Hva gjorde hvalrossen?..

Detaljer

Grunnvann. Av: Christer Sund, Sindre S. Bremnes og Arnt Robert Hopen

Grunnvann. Av: Christer Sund, Sindre S. Bremnes og Arnt Robert Hopen Grunnvann Av: Christer Sund, Sindre S. Bremnes og Arnt Robert Hopen Vi har prosjekt om grunnvann. Vi vil skrive om grunnvann fordi det høres interessant tu, og vi ville finne ut hvordan grunnvannssituasjonen

Detaljer

Norge i førersetet på miljøsertifisering

Norge i førersetet på miljøsertifisering Norge i førersetet på miljøsertifisering Nina Jensen WWF- Norge FHL generalforsamling Trondheim 25. mars 2010 WWFs grunnleggende prinsipper Verdensomspennende og politisk uavhengig Bruke best tilgjengelig

Detaljer

Fiskeri. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5

Fiskeri. Innholdsfortegnelse.  Side 1 / 5 Fiskeri Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/fiskeri/ Side 1 / 5 Fiskeri Publisert 1.2.216 av Fiskeridirektoratet og Miljødirektoratet Fiskeri påvirker de marine økosystemene

Detaljer

IKKE KAST SØPPEL I NATUREN!

IKKE KAST SØPPEL I NATUREN! 5., 6. og 7. TRINN Undervisningsmateriell for lærere Uke 4: Forsøpling IKKE KAST SØPPEL I NATUREN! GRUBLESPØRSMÅL: Hva skjer med søppel som havner i havet? Hvorfor er det dumt at søppel havner i naturen?

Detaljer

Den internasjonale sommerskole Universitetet i Oslo

Den internasjonale sommerskole Universitetet i Oslo NB: Husk å skrive kandidatnummer og sidetall på hver side av besvarelsen! (Remember to write your candidate number and page number on every page of the exam.) 2010 Den internasjonale sommerskole ISSN 0120

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

Bruk handlenett. Send e-post. Skru tv-en helt av

Bruk handlenett. Send e-post. Skru tv-en helt av Bruk handlenett Det er greit å ha noe å bære i når man har vært på butikken. Handlenett er det mest miljøvennlige alternativet. Papirposer er laget av trær, plastposer av olje. Dessuten går posene fort

Detaljer

(I originalen hadde vi med et bilde på forsiden.)

(I originalen hadde vi med et bilde på forsiden.) (I originalen hadde vi med et bilde på forsiden.) Forord! I denne oppgaven kunne du lese om vannbehovet i verden. Du får vite om de som dør pga. vannmangel, og om sykdommer som oppstår fordi vannet er

Detaljer

Edderkoppen. Gresshopper

Edderkoppen. Gresshopper Edderkoppen Edderkoppen er et rovdyr. Det vil si at den spiser andre dyr. Mange edderkopper spinner nett som de fanger andre insekter i. Noen edderkopper kan sitte på lur og vente til et smådyr kommer

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Framtiden er elektrisk

Framtiden er elektrisk Framtiden er elektrisk Alt kan drives av elektrisitet. Når en bil, et tog, en vaskemaskin eller en industriprosess drives av elektrisk kraft blir det ingen utslipp av klimagasser forutsatt at strømmen

Detaljer

Lomvi i Norskehavet. Innholdsfortegnelse

Lomvi i Norskehavet. Innholdsfortegnelse Lomvi i Norskehavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Lomvi i Norskehavet Publisert 15.02.2016 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) Tilstanden for den norske lomvibestanden er

Detaljer

Utforming: Utopia Reklamebyrå AS, trykket på resirkulert papir

Utforming: Utopia Reklamebyrå AS, trykket på resirkulert papir Utforming: Utopia Reklamebyrå AS, trykket på resirkulert papir Greenpeace poengberegning for fisk - og skalldyrpolicy Hvert spørsmål er forutsatt med et antall valg. Velg det svaret du synes passer best

Detaljer

Et hav av muligheter, men også begrensninger

Et hav av muligheter, men også begrensninger Et hav av muligheter, men også begrensninger Fredrik Myhre fiskeri- & havmiljørådgiver WWF Verdens naturfond Forvaltning av naturmangfaldet i sjø 7. november 2017 Bergen KORT OM WWF +100 WWF er tilstede

Detaljer

Livets utvikling. på en snor

Livets utvikling. på en snor Livets utvikling på en snor Det første livet Bakterienes tidsalder 3 milliarder år siden Det første livet på jorda var bakterier. De levde i havet. De har levd på jorda i 3 milliarder år. På bildet ser

Detaljer

June,Natalie og Freja

June,Natalie og Freja June,Natalie og Freja Forord: Vi har skrevet om fattigdom og vannmangel. Dette er et stort problem for mange milliarder mennesker nå til dags. Mennesker kjemper og dør for vannet. Folk lider på grunn av

Detaljer

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole?

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole? Kristine og dragen. Kristine er en fem år gammel jente. Hun har en eldre bror som heter Ole. Ole er åtte år og går i andre klasse på Puseby Skole. Kristine og Ole er som regel gode venner. Men av og til

Detaljer

Ren kyst! WWFs frivillige oljevern. Anne Christine Meaas Brønnøysund, 17.september 2010

Ren kyst! WWFs frivillige oljevern. Anne Christine Meaas Brønnøysund, 17.september 2010 Ren kyst! WWFs frivillige oljevern Anne Christine Meaas Brønnøysund, 17.september 2010 acmeaas@wwf.no WWF (World Wide Fund for Nature) WWF er en global, politisk uavhengig organisasjon WWF er verdens største

Detaljer

Kolmule i Norskehavet

Kolmule i Norskehavet Kolmule i Norskehavet Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/norskehavet/miljotilstanden-ifiskebestander/kolmule-ikolmule Side 1 / 5 Kolmule i Norskehavet Publisert 09.03.2016 av

Detaljer

2 Klimautslipp. 2.1 Hva dreier debatten seg om? 2.2 Hva er sakens fakta?

2 Klimautslipp. 2.1 Hva dreier debatten seg om? 2.2 Hva er sakens fakta? 2 Klimautslipp 2.1 Hva dreier debatten seg om? FNs klimapanel mener menneskeskapte klimautslipp er den viktigste årsaken til global oppvarming. Det er derfor bred politisk enighet om at alle former for

Detaljer

Geografi. Grunnskole

Geografi. Grunnskole Geografi Grunnskole Oseania Oseania Problemstilling: Hvordan påvirker de rike landenes overforbruk og forurensning levekårene på øyene i Oseania? Oseania Den minste verdensdelen, Bestående av 14 selvstendige

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Laila Brenden, Liv Anne Slagsvold Vedum og Trond Vidar Vedum. Den store boken om. norsk natur

Laila Brenden, Liv Anne Slagsvold Vedum og Trond Vidar Vedum. Den store boken om. norsk natur Laila Brenden, Liv Anne Slagsvold Vedum og Trond Vidar Vedum Den store boken om norsk natur For lenge, lenge siden Tenk deg en dag for 30 000 år siden. En stor flokk med dyr beiter rolig på en fjellslette.

Detaljer

TRANSPORTSENTRUM AS. Foto: Norsk sjømatråd/tom Haga

TRANSPORTSENTRUM AS. Foto: Norsk sjømatråd/tom Haga Foto: Norsk sjømatråd/tom Haga Best i nord på skalldyr Reker, hummer, kreps - ordene gir vann i munn. Karls Fisk & Skalldyr har alltid et godt utvalg av skalldyr å velge fra. Vi er opptatt av god mat,

Detaljer

Miljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i nordområdene. Erik Olsen, leder av forskningsprogram for olje og fisk

Miljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i nordområdene. Erik Olsen, leder av forskningsprogram for olje og fisk Miljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i nordområdene Erik Olsen, leder av forskningsprogram for olje og fisk A national institute INSTITUTE OF MARINE RESEARCH TROMSØ DEPARTMENT INSTITUTE OF MARINE

Detaljer

BIOS 2 Biologi

BIOS 2 Biologi Figurer kapittel 12: Vårt sårbare naturmiljø Figur s. 398 Områder vernet etter naturmangfoldloven per 31. desember 2011 Ikke vernet 83,3 % Naturreservater 1,7 % Landskapsvernområder 5,4 % Nasjonalparker

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

Vil du at jeg personlig skal hjelpe deg få en listemaskin på lufta, som får kundene til å komme i horder?

Vil du at jeg personlig skal hjelpe deg få en listemaskin på lufta, som får kundene til å komme i horder? Betaler du for mye for leads? Vil du at jeg personlig skal hjelpe deg få en listemaskin på lufta, som får kundene til å komme i horder? Fra: Sten Morten Misund Asphaug Torshov, Oslo Kjære bedrifteier Jeg

Detaljer

Turen. Cook. Island. man jo ofre for en tur til sydhavet. Først skal vi reise fra Trondheim til London. SåS

Turen. Cook. Island. man jo ofre for en tur til sydhavet. Først skal vi reise fra Trondheim til London. SåS Turen Cook Island: Hei! Til påsken p 2007 reiser jeg (Erlend) og familien min til Cook Island. Det er en gruppe øyer som ligger i Osiania.. Jeg tror det tar ca 5 timer med fly fra New Zealand til Cook

Detaljer

KATRINS HISTORIE. Godkjent av: En pedagogisk kampanje av: Finansiert ved en støtte fra Reckitt Benckiser Pharmaceuticals.

KATRINS HISTORIE. Godkjent av: En pedagogisk kampanje av: Finansiert ved en støtte fra Reckitt Benckiser Pharmaceuticals. KATRINS HISTORIE Katrin begynte å bruke heroin da hun var ca. 12 år gammel, men bare sporadisk. Vi hadde ikke nok penger. En stor tragedie i livet hennes førte henne til å bruke mer og mer. Jeg brukte

Detaljer

Krafttak for kysttorsken

Krafttak for kysttorsken Sukkertare trives i friskt, rent og kjølig sjøvann - med gode lysforhold. Foto: Erling Svensen Et unikt samarbeid i Færder og Ytre Hvaler nasjonalparker Torsk består av flere bestander, med ulike tilpasninger

Detaljer

Høringssvar forslag til reguleringstiltak for vern av kysttorsk for 2009

Høringssvar forslag til reguleringstiltak for vern av kysttorsk for 2009 WWF Norge Kristian Augustsgt 7A P.b. 6784 St. Olavs plass 0130 Oslo Norge Tlf: 22 03 65 00 Faks: 22 20 06 66 info@wwf.no www.wwf.no Fiskeridirektoratet Postboks 2009 Nordnes 5817 Bergen Att: Seksjonssjef

Detaljer

4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle. 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver. 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer

4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle. 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver. 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer Planter. Del 1. 1. prestekrage 2. fluesopp 3. kantarell 4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer Planter. Del 1. Nivå 1. Power Point-presentasjon

Detaljer

Fortelling 3 ER DU MIN VENN?

Fortelling 3 ER DU MIN VENN? Fortelling 3 ER DU MIN VENN? En dag sa Sam til klassen at de skulle gå en tur ned til elva neste dag. Det var vår, det var blitt varmere i været, og mange av blomstene var begynt å springe ut. Det er mye

Detaljer

Skoletorget.no Moses KRL Side 1 av 6

Skoletorget.no Moses KRL Side 1 av 6 Side 1 av 6 De ti landeplager Sist oppdatert: 4. januar 2003 Denne teksten egner seg godt til enten gjenfortelling eller opplesning for barna. Læreren bør ha lest gjennom teksten på forhånd slik at den

Detaljer

Miljøstandard for bærekraftig drift - ASC-sertifisering. Lars Andresen, WWF-Norge. 9. Januar 2014

Miljøstandard for bærekraftig drift - ASC-sertifisering. Lars Andresen, WWF-Norge. 9. Januar 2014 Miljøstandard for bærekraftig drift - ASC-sertifisering Lars Andresen, WWF-Norge 9. Januar 2014 Agenda Om WWF Havbruk i dag Næringens veivalg Hvorfor sertifisere Hva er ASC og hvorfor er det viktig Forventninger

Detaljer

Næringskjeder i Arktis

Næringskjeder i Arktis Målet med besøket på Polaria er å bli kjent med økosystem i Arktis, lære om næringskjeder og dets elementer; produsenter, konsumenter (forbrukere) og nedbrytere, beskrive hvordan artene er tilpasset hverandre

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing på norsk 5. trinn Eksempeloppgave. Bokmål

Nasjonale prøver. Lesing på norsk 5. trinn Eksempeloppgave. Bokmål Nasjonale prøver Lesing på norsk 5. trinn Eksempeloppgave okmål Lundefuglnettene av ruce McMillan Hvert år besøker svarte og hvite fugler med orangefarget nebb den islandske øya Heimøy. isse fuglene kalles

Detaljer

En miljøvennlig og bærekraftig fiskerinæring for fremtida

En miljøvennlig og bærekraftig fiskerinæring for fremtida En miljøvennlig og bærekraftig fiskerinæring for fremtida WWF- Norge Maren Esmark Norges kystfiskarlag, Landsmøte Nusfjord 8-9 mai 2008 Naturvernorganisasjonen WWF Ressursforvaltning fra fortida Ressursforvaltning

Detaljer

Dyra på gården. Hva har fire hjul, spiser gress og gir oss melk? En ku på skateboard. Hva slags orkester har kuer? Hornorkester.

Dyra på gården. Hva har fire hjul, spiser gress og gir oss melk? En ku på skateboard. Hva slags orkester har kuer? Hornorkester. Hva har fire hjul, spiser gress og gir oss melk? En ku på skateboard. Dyra på gården En skoleklasse var på besøk på en bondegård og ble vist rundt i fjøset. Når en kalv blir født, forklarte bonden, så

Detaljer

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman Scene for mann og kvinne. Manus ligger på NSKI sine hjemmesider. Dette er historien om foreldrene til Ingmar Bergman. Henrik er en fattig, nyutdannet prest som har forelsket

Detaljer

Fagområder: Kunst, kultur og kreativitet, Natur, miljø og teknikk, Nærmiljø og samfunn, Kropp, helse og bevegelse, Antall, rom og form.

Fagområder: Kunst, kultur og kreativitet, Natur, miljø og teknikk, Nærmiljø og samfunn, Kropp, helse og bevegelse, Antall, rom og form. Hei alle sammen Kom mai du skjønne milde. April er forbi, og det begynner å gå opp for oss hvor fort et år faktisk kan fyke forbi. Det føles ikke så lenge siden vi gjorde oss ferdig med bokprosjektet vårt

Detaljer

Først av alt vil jeg takke for invitasjonen til å komme hit, dernest vil jeg legge til at jeg på langt nær kan presentere alt som

Først av alt vil jeg takke for invitasjonen til å komme hit, dernest vil jeg legge til at jeg på langt nær kan presentere alt som Hovedside 1 Først av alt vil jeg takke for invitasjonen til å komme hit, dernest vil jeg legge til at jeg på langt nær kan presentere alt som Havforskningsinstituttet jobber med på 20 minutter, men jeg

Detaljer

Vannkonkurransen 2005

Vannkonkurransen 2005 Vannkonkurransen 2005 Vann i lokalt og globalt perspektiv - bidrag fra 4. klasse ved Samfundets skole i Egersund Egersund, desember 2005 1 Hei! Vi er 13 elever ved Samfundets skole i Egersund. Vi heter

Detaljer

andsiap DAL r kan du Lære m Landskap iva kart kan fortelle ird vi bruker i geografi

andsiap DAL r kan du Lære m Landskap iva kart kan fortelle ird vi bruker i geografi r kan du Lære DAL iva kart kan fortelle ird vi bruker i geografi m Landskap andsiap - r */ (. 4-4, - Hva ser du på tegningen? Hvordan ser naturen ut der du bor? står på neset og drikker vann? våkne. Et

Detaljer

Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter

Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter Klasseromsferdigheter Ferdighet nr. 1: 1. Se på den som snakker 2. Husk å sitte rolig 3. Tenk på

Detaljer

Energikort. 4. Hva er energi? Energikilder kan deles inn i to grupper: fornybare og ikkefornybare

Energikort. 4. Hva er energi? Energikilder kan deles inn i to grupper: fornybare og ikkefornybare Energikort Energikilder kan deles inn i to grupper: fornybare og ikkefornybare Mål Elevene skal fargelegge bilder av, lese om og klassifisere energikilder. Dere trenger Energikort og energifaktakort (se

Detaljer

Energi og vann. 1 3 år Aktiviteter. 3 5 år Tema og aktiviteter. 5 7 år Diskusjonstemaer. Aktiviteter

Energi og vann. 1 3 år Aktiviteter. 3 5 år Tema og aktiviteter. 5 7 år Diskusjonstemaer. Aktiviteter Energi og vann Varme Vi bruker mye energi for å holde det varmt inne. Ved å senke temperaturen med to grader sparer man en del energi. Redusert innetemperatur gir dessuten et bedre innemiljø. 1 3 år Aktiviteter

Detaljer

Økologisk endring i Porsanger: Hva forteller intervjuene om økologisk endring i fjorden?

Økologisk endring i Porsanger: Hva forteller intervjuene om økologisk endring i fjorden? Norsk institutt for kulturminneforskning Økologisk endring i Porsanger: Hva forteller intervjuene om økologisk endring i fjorden? Fagseminar Fávllis/Senter for samiske studier 21.oktober 2010 Lokal økologisk

Detaljer

BEVEGELSER 1 Gå rolig og besluttsomt mot hylla hvor Se her! Se hvor jeg går.

BEVEGELSER 1 Gå rolig og besluttsomt mot hylla hvor Se her! Se hvor jeg går. SKAPELSEN TIL DENNE LEKSJONEN Tyngdepunkt: Skapelsesdagene (1. Mos. 1,1 2,3) Hellig historie Kjernepresentasjon Om materiellet Plassering: hyllene med hellig historie Elementer: 7 skapelseskort, stativ

Detaljer

Krav om stopp i direktefisket etter rødlistede arter og tiltak for gjenoppbygging av bestandene

Krav om stopp i direktefisket etter rødlistede arter og tiltak for gjenoppbygging av bestandene WWF-Norge Kristian Augusts gate 7a Pb 6784 St. Olavs plass 0130 OSLO Norge Tlf:22 03 65 00 Faks: 22 20 06 66 E-post: njensen@wwf.no info@wwf.no www.wwf.no Fiskeriminister Helga Pedersen Fiskeri- og kystdepartementet

Detaljer

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO)

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) Reza er 17 (år alder årer). Han bor i Stavanger, men han (før kommer reise) fra Afghanistan. Han (besøk bor - kom) til Norge for to år (siden senere før). Reza går på Johannes

Detaljer

Hannametoden en finfin nybegynnermetode for å løse Rubik's kube, en såkalt "layer-by-layer" metode og deretter en metode for viderekommende.

Hannametoden en finfin nybegynnermetode for å løse Rubik's kube, en såkalt layer-by-layer metode og deretter en metode for viderekommende. Hannametoden en finfin nybegynnermetode for å løse Rubik's kube, en såkalt "layer-by-layer" metode og deretter en metode for viderekommende. Olve Maudal (oma@pvv.org) Februar, 2012 Her er notasjonen som

Detaljer

PÅ TUR I LARS HERTERVIGS LANDSKAPSBILDER

PÅ TUR I LARS HERTERVIGS LANDSKAPSBILDER PÅ TUR I LARS HERTERVIGS LANDSKAPSBILDER Mitt yndlingsbilde av Lars Hertervig Oppgavehefte for 1.-4.klasse og 5.-7.klasse Aktiviteter i Lars Hertervig-rommet Løs oppgaver, syng, fortell eventyr og tegn

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

Kolmule i Barentshavet

Kolmule i Barentshavet Kolmule i Barentshavet Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/barentshavet/miljotilstanden-i-barentshavet/fiskebestander/kolmulkolmu Side 1 / 5 Kolmule i Barentshavet Publisert

Detaljer

Månedsbrev fra Rådyrstien September 2014

Månedsbrev fra Rådyrstien September 2014 Månedsbrev fra Rådyrstien September 2014 Da var august måned alt forbi, og den har kommet og gått i en fei. «Gamle» barn og voksne har sakte men sikkert kommet tilbake fra ferie, og det har vært spennende

Detaljer

Mystiske meldinger. Hei, Arve Sjekk mailen din. Mvh Veiviseren

Mystiske meldinger. Hei, Arve Sjekk mailen din. Mvh Veiviseren 1 Mystiske meldinger Arve fisker mobilen opp av lomma. Han har fått en melding. Men han kjenner ikke igjen nummeret som sms-en har kommet fra. «Pussig,» mumler han og åpner meldingen. «Hva er dette for

Detaljer

Vibeke Tandberg. Tempelhof. Roman FORLAGET OKTOBER 2014

Vibeke Tandberg. Tempelhof. Roman FORLAGET OKTOBER 2014 Vibeke Tandberg Tempelhof Roman FORLAGET OKTOBER 2014 Jeg ligger på ryggen i gresset. Det er sol. Jeg ligger under et tre. Jeg kjenner gresset mot armene og kinnene og jeg kjenner enkelte gresstrå mot

Detaljer

Skogforvaltning i Norge

Skogforvaltning i Norge Skogforvaltning i Norge - Biologi og økologiske utfordringer - MIS, Levende Skog og framtida Arnodd Håpnes, WWF Vern og bruk En miljømessig god skogforvaltning krever: - et godt nettverk av verneområder

Detaljer

Forvaltningråd: ICES anbefaler at fiskedødeligheten reduseres kraftig (til under 0.32) tilsvarende en TAC på mindre enn t i 2003.

Forvaltningråd: ICES anbefaler at fiskedødeligheten reduseres kraftig (til under 0.32) tilsvarende en TAC på mindre enn t i 2003. Kolmule Status: Det har vært økende overbeskatning av bestanden de siste årene. Bestanden er nå innenfor sikre biologiske grenser, men høstes på et nivå som ikke er bærekraftig. Gytebestanden ble vurdert

Detaljer

Oversatt: Sverre Breian. SNOWBOUND Scene 11

Oversatt: Sverre Breian. SNOWBOUND Scene 11 Oversatt: Sverre Breian SNOWBOUND Scene 11 AKT II, DEL II Scene 11 Toms hus, desember 2007 Tom og Marie ligger i sofaen. Tom er rastløs. Hva er det? Ingenting. Så ikke gjør det, da. Hva da? Ikke gjør de

Detaljer

Et nytt hav smelter fram: klima og skipsfart i nord. Haugesundkonferansen, 9 februar 2010 Rasmus Hansson, WWF

Et nytt hav smelter fram: klima og skipsfart i nord. Haugesundkonferansen, 9 februar 2010 Rasmus Hansson, WWF Et nytt hav smelter fram: klima og skipsfart i nord Haugesundkonferansen, 9 februar 2010 Rasmus Hansson, WWF Perspektivet Et nytt, tilgjengelig hav Enorme regionale og globale miljøkonsekvenser Mulig omfattende

Detaljer

Den norske fi skefôrprodusenten BioMar blir den første i verden til å ta i bruk et gassdrevet lasteskip.

Den norske fi skefôrprodusenten BioMar blir den første i verden til å ta i bruk et gassdrevet lasteskip. Pressemateriell Den norske fi skefôrprodusenten BioMar blir den første i verden til å ta i bruk et gassdrevet lasteskip. Den vedlagte minnebrikken inneholder 3 pressemeldinger og bilder Stoffet er gjengitt

Detaljer

Presentasjon til norske bedrifter. Earth Hour 2011 26. mars kl 20.30 21.30

Presentasjon til norske bedrifter. Earth Hour 2011 26. mars kl 20.30 21.30 Presentasjon til norske bedrifter Earth Hour 2011 26. mars kl 20.30 21.30 KJÆRE BEDRIFT, 26. MARS 2011 KLOKKEN 20.30 SLUKKER VI LYSET - IGJEN! Lørdag 26. mars 2011 fra klokken 20.30-21.30 slukker mennesker

Detaljer

Kolmule i Barentshavet

Kolmule i Barentshavet Kolmule i Barentshavet Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/barentshavet/miljotilstanden-i-barentshavet/fiskebestander/kolmulkolmu Side 1 / 6 Kolmule i Barentshavet Publisert

Detaljer

Sjøpattedyr. Pattedyrene lever både på land og i havet. De som lever i vann, kaller vi for SJØPATTEDYR.

Sjøpattedyr. Pattedyrene lever både på land og i havet. De som lever i vann, kaller vi for SJØPATTEDYR. Når du er ferdig med besøket på Polaria i dag, skal du ha lært litt mer om de pattedyrene som lever i havet på den delen av jorda som kalles for Arktis. Pattedyrene lever både på land og i havet. De som

Detaljer

Verboppgave til kapittel 1

Verboppgave til kapittel 1 Verboppgave til kapittel 1 1. Hvis jeg (komme) til Norge som 12- åring, (jeg snakke) norsk på en annerledes måte enn hva (jeg gjøre) i dag. 2. Jeg (naturligvis klare seg) på en helt annen måte om jeg (vokse

Detaljer

Fisk i Bynære bekker, vann og elver i Trondheim. Naturlige arter (stedegne) Arter som er satt ut (innført)

Fisk i Bynære bekker, vann og elver i Trondheim. Naturlige arter (stedegne) Arter som er satt ut (innført) Fisk i Bynære bekker, vann og elver i Trondheim Naturlige arter (stedegne) Arter som er satt ut (innført) Lærerkurs- Naturveiledning i vann og vassdrag Hans Mack Berger, TOFA, 20.05.2015 Ørret Ørreten

Detaljer

SARĀÖSTLUND NILSSON ILLUSTRERT AV SAM KLEIN OG FORFATTEREN

SARĀÖSTLUND NILSSON ILLUSTRERT AV SAM KLEIN OG FORFATTEREN SARĀÖSTLUND NILSSON ILLUSTRERT AV SAM KLEIN OG FORFATTEREN HEI, LESER Har du noen gang lurt på hvordan det ville vært å kunne lyse i mørket helt av seg selv? Da mener jeg virkelig å kunne lyse. Uten hjelp

Detaljer

Eventyr og fabler Æsops fabler

Eventyr og fabler Æsops fabler Side 1 av 6 Den gamle mannen og døden Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com

Detaljer

Kjære alle sammen! Tusen takk for invitasjonen til å si noen ord ved åpningen av brukerkonferansen for MAREANO. Jeg setter stor pris på å være her.

Kjære alle sammen! Tusen takk for invitasjonen til å si noen ord ved åpningen av brukerkonferansen for MAREANO. Jeg setter stor pris på å være her. Forventninger til MAREANO Innlegg av Fiskeri- og kystminister Helga Pedersen. Kjære alle sammen! Tusen takk for invitasjonen til å si noen ord ved åpningen av brukerkonferansen for MAREANO. Jeg setter

Detaljer

BYTT POLITIKK, IKKE KLIMA!

BYTT POLITIKK, IKKE KLIMA! BYTT POLITIKK, IKKE KLIMA! B Y T T P O L I T I K K, I K K E K L I M A! 1 Innhold/forord INNHOLD FORORD Innhold/forord Bytt politikk! Slik skaper vi fremtiden - Olje og gass - Fornybar energi - Transport

Detaljer

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ TENK SOM EN MILLIO ONÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Hva kjennetegner millionærer, og hva skiller dem fra andre mennesker? Har millionærer et medfødt talent for tall og penger? Er millionærer

Detaljer

I presentasjonen min, vil jeg diskutere hva vi kan lære av bunndyrundersøkelser. Jeg vil hevde at verdien av bunndyrene er basert på mangfoldet

I presentasjonen min, vil jeg diskutere hva vi kan lære av bunndyrundersøkelser. Jeg vil hevde at verdien av bunndyrene er basert på mangfoldet Jeg er forsker ved NINA og ferskvannsøkolog. Jeg jobber hovedsakelig med problemstillinger knyttet til biologisk mangfold og økologisk funksjon, spesielt når det gjelder bunndyr. Zlatko Petrin 1 I presentasjonen

Detaljer

Nordmenns klimaengasjement Eva Fosby Livgard, TNS Gallup

Nordmenns klimaengasjement Eva Fosby Livgard, TNS Gallup Nordmenns klimaengasjement Eva Fosby Livgard, TNS Gallup BI, 20. oktober 2015 #Klimabarometeret TNS Gallups Klimabarometer Årlig undersøkelse. Kartlegger befolkningens holdninger og interesse for klima

Detaljer

Havets tilstand. Fredrik Myhre Seniorrådgiver, fiskeri- & havmiljø WWF Verdens naturfond. Norges Dykkeforbund. 20. april 2018

Havets tilstand. Fredrik Myhre Seniorrådgiver, fiskeri- & havmiljø WWF Verdens naturfond. Norges Dykkeforbund. 20. april 2018 Havets tilstand Fredrik Myhre Seniorrådgiver, fiskeri- & havmiljø WWF Verdens naturfond Norges Dykkeforbund 20. april 2018 Fredrik Myhre / WWF Verdens naturfond KORT OM WWF +100 WWF er tilstede i over

Detaljer

Hvordan s ikre sikre bærekraftig vekst?

Hvordan s ikre sikre bærekraftig vekst? Hvordan sikre bærekraftig vekst? Aina Valland, direktør miljø Disposisjon Definisjon på bærekraft Vekst i næringen Mål Handling basert på fakta, ikke fete overskrifter kift i media Hvordan sikre bærekraftig

Detaljer

Klimaendringer og «sense of urgency»

Klimaendringer og «sense of urgency» Klimaendringer og «sense of urgency» Kristin Halvorsen, direktør ved CICERO Senter for klimaforskning NCE Maritime CleanTechs årskonferanse, Solstrand Hotel & Bad, Os, 30. november 2018. Målet er maks

Detaljer

Opprinnelsesgarantier og Grønn strøm

Opprinnelsesgarantier og Grønn strøm Opprinnelsesgarantier og Grønn strøm Frokostseminar 28. januar 2011 Arnstein Flaskerud Det finnes innvendinger mot ordningen med opprinnelsesgarantier. Den er imidlertid gjennomprøvd og vi opplever at

Detaljer

Miljøvennlige valg i fiskedisken - en rapport om hvilke produkter du kan ta for god fisk

Miljøvennlige valg i fiskedisken - en rapport om hvilke produkter du kan ta for god fisk Miljøvennlige valg i fiskedisken - en rapport om hvilke produkter du kan ta for god fisk Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 1 Sammendrag... 2 Våre anbefalinger... 3 Villfisk... 4 Forskjellen på

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing 5. trinn Eksempeloppgave 1. Bokmål

Nasjonale prøver. Lesing 5. trinn Eksempeloppgave 1. Bokmål Nasjonale prøver Lesing 5. trinn Eksempeloppgave 1 Bokmål Lundefuglnettene av Bruce McMillan Hvert år besøker svarte og hvite fugler med orangefarget nebb den islandske øya Heimøy. Disse fuglene kalles

Detaljer

I India drikker alle saltvann

I India drikker alle saltvann I India drikker alle saltvann Hva er vann? Først legger man vann i en kopp, så setter man den i fryseren og da blir det til is. Så tar man bitte litt varmt vann oppi og da blir det lunka vann. Sara 5 år

Detaljer

LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn

LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn Pressemelding mars LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn I den årlige europeiske referansestudien LoveGeist, gjennomført

Detaljer

Januar 2010. Lappugle. www.naturvern.no. Trusler. Fakta. Naturvernforbundet krever. Visste du at... lappugla kan høre og fange smågnagere under snøen?

Januar 2010. Lappugle. www.naturvern.no. Trusler. Fakta. Naturvernforbundet krever. Visste du at... lappugla kan høre og fange smågnagere under snøen? Naturkalenderen 0:Layout -0-0 : Side Lappugle jakter etter mus nede i snøen. Foto: Kjell-Erik Moseid/Samfoto Lappugle lappugla kan høre og fange smågnagere under snøen? Utrydningstrussel: sårbar Cirka

Detaljer

Skogbruk og skogvern i Norge. - felles ansvar for felles naturarv. Arnodd Håpnes, WWF

Skogbruk og skogvern i Norge. - felles ansvar for felles naturarv. Arnodd Håpnes, WWF Skogbruk og skogvern i Norge - felles ansvar for felles naturarv Arnodd Håpnes, WWF Bevaring først! Nytt skogvern må baseres på at vi må registrere og kartlegge verneverdiene og bruke prinsippet om bevaring

Detaljer