Idealister på oppdrag

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Idealister på oppdrag"

Transkript

1 nr løssalg kr 55,- Idealister på oppdrag Hvert år reiser norske polititjenestemenn i utenlandstjeneste. Men får de gjort det de skal? Ny forskning gir et innblikk i deres hverdag. Side 14, 15, 16, 17, 18 og 19

2 2 KOLOFON 102.årgang LEDER Forskning på politiinnsats UTGIVER Politiets Fellesforbund Møllergt Oslo Tlf Fax REDAKTØR Ole Martin Mortvedt Tlf Mobil JOURNALIST Erik Inderhaug Tlf Mobil MARKEDSKONSULENT Ida Follerås Tlf Mobil PRODUKSJON Motorfinger FRISTER Innlevering av stoff til nr sendes på mail til redaksjonen innen ADRESSEFORANDRINGER Politioverbetjent Maren Eline Kleiven presenterer i dette Politiforum deler av sin doktorgrad som tar for seg norsk politi i utenlandstjeneste. Hun har funnet at idealismen fra de som deltar er stor, og at kompetansenivået til norsk politi i utenrikstjeneste holder et høyt nivå. Men hun finner også at norsk politi mangler analysekapasitet, at internasjonal seksjon i Politidirektoratet ikke har tilstrekkelig administrativ hjelp, og at det er for liten kompetanseoverføring mellom erfarne mannskaper som reiser hjem og de nye som kommer. Når Norge bruker så mye som 100 millioner kroner i året på politioperasjoner i andre land, er det relativt sett små ekstra ressurser som skal til for å bruke disse pengene på en langt mer effektiv måte. Det er høyst prisverdig at Kleiven har fått midler fra Utenriksdepartementet for å gjennomføre sin forskning, og det er et forbilledlig engasjement Kleiven her viser. Samtidig illustrerer resultatet hvor viktig det er at politiets innsats blir satt under lupen. Vi skulle gjerne sett at det ble forsket vesentlig mer på hvordan politiets innsats fungerer, ikke minst her hjemme. Vet vi hva som er resultatet av alle de oppnevnte koordinatorene ute i alle politidistriktene? Hva vet vi om effekten av barnehusene, hva vet vi om ja listen kunne bli lang. Vi kunne spurt: Vet noen hva som skjer når politiet sentraliseres bort fra bygdene til større og «mer slagkraftige» enheter opprettes? Det hadde vært utmerket om vi kunne vite litt mer om hva som skjer etter at både politisk og administrativt bestemte tiltak settes ut i livet. Mer enn at penger var spart. Hva har det for eksempel å si for politiets evne til å bekjempe kriminalitet både på lokalt og nasjonalt plan? Her har Politihøgskolen en utfordring. Med et stort antall prosjektoppgaver tilknyttet LOU II og eget mastergradsstudie, må vi tro det var gode muligheter til å gå løs på oppgaver knyttet til forskning på sentrale spørsmål i politiet. Kleivens forskning er et eksempel til etterfølgelse i så måte. Vi håper flere følger i hennes fotspor. FORSIDEFOTO Norsk polititjenestemann i Afghanistan, mars Foto: Svein Holtan/POD Kutt i politibemanning TRYKK Aktietrykkeriet Godkjent opplag: ISSN: I Tyskland og i Storbritannia står samfunnet overfor store kutt i politibemanningen. Også politiet her hjemme gjennomfører nå kutt. Det er en betenkelig regjeringsvilje til å redusere politiinnsatsen i jakten etter å spare penger i stedet for å trappe opp jakten på de kriminelle. De kriminelle kommer til å vise at det blir en kortvarig økonomisk gevinst. PFU er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. Organet som har medlemmer fra presseorganisasjonene og fra allmennheten, behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål (trykt presse, radio, fjernsyn og nettpublikasjoner). PFU, Rådhusgt.17, Postboks 46 Sentrum, NO-0101 Oslo Tel Fax: Epost:

3 INDEX INNHOLD 4 Kutter politijobber 8 Populær ledersamling 20 Som to dråper vann Full fart for Trip Track 34 Politioppbud i Parkveien FASTE SIDER 44 Arne meinar 46 Politijuss 47 Folkestad Din pensjon 50 Politiets verden FRUSTRASJON OG IDEALISME For første gang blir det forsket på norske polititjenestemenn i utenlandstjeneste. I Afghanistan (bildet), Liberia og Serbia oppleves tjenesten som meningsfull men litt frustrerende 51 Purken & PFFU MENER D#2-INNFØRING BØR VENTE Politibetjent Thomas Stærk er pilotbruker av politiets nye IKT-system. Han sier D#2 gir klare forbedringer, men at systemet sliter med barnesykdommer FULL STOPP FOR BILAVTALEN? Seks billeverandører ønsket å bygge de nye politibilene, men hele fem av dem ble avvist. Nå er hele prosessen rundt bilavtalen i fare HVEM FÅR KILLENGREENS KLAFFER? Kun to personer ønsker å etterfølge Ingelin Killengreen. Men hvilke kvalifikasjoner kreves av politi-norges kommende toppleder? USIKRE PÅ FRAMTIDEN Usikkerheten om innføringen av førstelinjeprosjektet gjør at flere ansatte på utlendingsseksjonen i Østfold søker seg ut av etaten, sier Merethe Christin Beck.

4 4 ØKONOMI Storbritannia: politijobber kuttes Politiskolen i London har inntaksstopp og 1000 politijobber ventes å forsvinne i løpet av to år. På landsbasis forsvinner Tekst Camilla Laxton Foto Nottinghamshire Police Da David Camerons koalisjonsregjering høsten 2010 varslet om de tøffeste budsjettinnstrammingene på mange tiår, ble det klart at også politietaten ville rammes hardt. Skyggefinansminister Ed Balls fra opposisjonspartiet Labour, uttalte nylig at minst jobber i politietaten vil bli luket vekk når statens politibudsjett kuttes med 20 prosent av disse stillingene betjenes av politifolk. OPPTAKSSTOPP Som et direkte resultat av nedskjæringene, er det i London innført midlertidig opptaksstopp ved politiskolen. Det betyr at den eneste måten man for tiden kan bli opptatt i hovedstadens Metropolitan Police, er ved å først verve seg som Special. Specials er en forkortelse for «Special Constables», som er frivillige som verver seg til uniformert polititjeneste i minst 16 timer i måneden. Etter et 23 dagers opplæringsprogram, får de samme myndighet og ansvar som en vanlig polititjenestemann. Som en del av et nytt utdanningssystem, er det planer om at Specials etter 18 måneders tjenestetid skal kunne gå over til en fulltids politikarriere, via et konverteringskurs. Det er bekymringsverdig, sier politibetjent Jeremy Laxton, som i disse dager er i ferd med å legge en lang karriere i politiet bak seg. Ved å la meget uerfarne betjenter patruljere gatene, forsøker man å redusere politiregningen kraftig, fortsetter han. KUN EKSTRABEMANNING Laxton forteller at det i flere politidistrikt også er snakk om å innføre en tidligere lite brukt politilov. De kan ikke si oss opp, men i følge «regulation 18A» kan de tvinge oss til å gå av med pensjon etter 30 år i tjeneste. Dermed vil politiet komme til å miste mange politifolk med lang erfaring. Den britiske fagforeningen Met Fed, vokter den nye utviklingen nøye. Vi har hatt Specials i årevis, så ideen om å bruke frivillige politifolk er ikke noe nytt. Dersom Specials brukes som ekstramannskap, synes vi det er helt greit, sier fagforeningens leder, Peter Smyth. Han understreker at de derimot ikke synes det er akseptabelt dersom Specials brukes til å overta jobbene til fulltids polititjenestemenn. De skal kun brukes som ekstrabemanning, ikke i stedet for polititjenestemenn, sier han. KUTTER 1000 Smyth synes heller ikke at det nye rekrutterings systemet som er under planlegging, er ideelt. Vi frykter at det for alvor vil komme til diskriminere mot enkelte grupper, særlig kvinner. Det vil bli vanskelig for kvinner

5 ØKONOMI 5 Danmark: Vår yrkesgruppe er under press Vi har aldri vært stilt overfor tøffere krav. Vår yrkesgruppe er under press, sier Peter Ibsen, politiforbundets leder i Danmark. Tekst Stig Kolstad POLITI LIGHT. Storbritannia kutter antall utdannede politifolk og erstatter dem med «Specials», som har 23 dagers opplæring. SEIER. Politiforbundet vant frem med sine krav for sine danske medlemmer men møtte svært tøffe politikere som argumenterte med finanskrise. med barn og folk med lav inntekt å binde seg til opplæring og praksisperiode uten lønn. Samtidig har vi forståelse for at budsjettene må strammes inn og at alle må bidra til å spare. Smyth forklarer at Londonpolitiet får midler gjennom et komplisert system som består av både statlige og lokale støtte ordninger. Hvor omfattende nedskjæringene vil bli totalt, vil de ikke ha oversikt over før nedskjæringene på lokalt plan blir offentliggjort. Men med omlag fulltidsansatte politibetjenter i Metropolitan Police er Smyth ikke redd for at Specials vil overta jobblandskapet. Vi regner med å miste minst 1000 politi betjenter over de neste par årene. Selv om vi ikke støtter dette, må man være realistisk og innse at det bare var av oss for 10 år siden, så man må prøve å se det i et positivt lys. Etter knalltøffe forhandlinger nylig, er det klart at politifolk fortsatt kan gå av ved fylte 63 år i Danmark. Under forhandlingene med finansministeren, krevde arbeidsgiver at obligatorisk pensjonsalder skulle heves og at arbeidstiden ble utvidet, men Politiforbundet kom seg helskinnet gjennom de svært tøffe forhandlingene. Finansministeren ga politiet mer enn noen hadde forventet eller turte å håpe på. Ministeren hadde finanskrisen, offentlig underskudd og dystre økonomiske utsikter å lene seg på før forhandlingene med statsorganisasjonene tok til. Pensjonsalderen skulle økes til 65 år i perioden , og i 2025 til 66 år, og deretter igjen til 67 år i Den generelle vurderingen var at dersom deler av fagforeningene nektet, ville det være snakk om lovgivning og til slutt tvang fra de folkevalgte. Pensjonsalderen for polititjenestemenn fikk lov til å passere for alle som er ansatt før De kan trekke fra et fradrag på en prosent i pensjon før skatt. Dette tilsvarer om lag 207 kroner i måneden. Alle som ønsker å fortsette i politiet etter fylte 63 år, får muligheten til dette. Fagforeningen har gjennom hele prosessen advart mot endring i pensjonsalderen og ønsket en mer variert alderssammensetning i etaten. Arbeidsgiver har så langt ikke gitt noen svar på hvilke oppgaver som man skal bruke på ansatte i alderen 63, 64 og 65 år. Politiforbundet kunne også notere seg at arbeidsgivers krav om lengre arbeidstid og lavere helgesatser ble lagt vekk.

6 6 ØKONOMI 2011: Politikuttene fortsetter Lensmannskontor stenges i sommer Med et politidistrikt som på ett år har kuttet fem politistillinger, er det langt igjen til å nå målet om to politi per 1000 innbyggere. Tekst og foto Stig Kolstad KUTT. Brit Krokstad og Rune Arstein fra PF Nord-Trøndelag er bekymret for kuttene i sitt distrikt. Det konstaterer PF Nord-Trøndelag og leder Rune Arstein. Sammen med kolleger fra fylket troppet han opp i Stortinget og møtte politikere fra hjemfylket for å informere om politisituasjonen. Vi fikk fem færre politifolk i løpet av 2010, og vi skal ikke forlenge ytterligere tre vikariater i år. Vi synes det er fornuftig å spørre politikerne hva slags politi de ønsker seg, sier Arstein. STRAMT ÅR For mange politidistrikter vil 2011 fortone seg svært vanskelig. Det spares, omorganiseres og flyttes på ansatte og innføres «kreative» løsninger på vaktlistene for å få beredskapen til å gå rundt. I Nord-Trøndelag er et stort trykk på Trondheim Lufthavn Værnes krevende for politiet, som må binde opp mye ressurser til alle charteravgangene. Antall charterfly øker sterkt, og økningen vil på to-tre år øke like mye som de siste 15 år. Bare i sommer er det ventet 90 charterflyhåndteringer. Politiet forstår ikke hvordan de skal klare å bemanne flyplassen samtidig som de skal ha øvrig vakt og beredskap i regionen. Det blir en sentralisert vaktliste, hvor ressursene trekkes inn mot sentrale områder og hvor ytterområdene blir uten synlig politi, konstaterer Arstein. SOMMERSTENGT KONTOR Dette er følgene av stramme driftsbudsjett. Politiet vil ikke klare å løse alt, og det går nå mot sommerstengte lensmannskontor. Det har aldri tidligere skjedd, sier PF-lederen i Nord-Trøndelag. Stjørdal er riktig nok landets største lensmannskontor, og samtlige politistillinger ved kontoret inngår på vaktlisten for å gi publikum en forsvarlig polititjeneste. Kun lensmannen står utenfor listen. Politidistriktet skal spare ni millioner kroner på hus og eiendom, men gevinsten av dette oppnår vi først i 2019, når leieavtalene opphører. Det er gjort en rekke grep internt i distriktet for å få mest mulig polititjeneste ut fra budsjettet, men distriktet går likevel i minus, konstaterer Arstein. Dermed blir det personalkutt. Tre politi betjenter får ikke forlenget sine vikariater i år. Det skal heller ikke ansettes noen. FLERE KUTTER Andre distrikter som har kuttet, eller vil kutte, politistillinger, er: Oslo, som gikk med 100 færre stillinger i 2010 enn året før Asker og Bærum, som har redusert bemanningen med 50 Follo, som skal ned med 14 Agder, som skal ned med cirka 40

7 ØKONOMI 7 Kutter: Tysk politi nedbemanner Fra årtusenskiftet og fram til 2008 ble over 9000 politistillinger i Tyskland inndratt. Fram til 2019 forsvinner like mange. Tekst og foto Terje I. Olsson Hjelp. Politikuttene i Tyskland kan i verste fall gi konsekvenser for politiets beredskap under større demonstrasjoner. Her fra Berlin i Gjennomføringen av politireformen i Tyskland har skapt uro og protester både på politisk hold, i politiets fagforbund og blant befolkningen generelt. Men gjennom føringen av reformen går videre, både på delstatsnivå og på riksplan. På riksplan er det foreslått å slå sammen Bundespolizei og BKA (Bundeskriminalamt) til et samlet rikspoliti. Bundespolizei er det tidligere grensepolitiet som ble omorganisert og fikk nytt navn i De bistår blant annet politiet i de enkelte delstatene når man på lokalt hold ikke greier å håndtere oppgavene alene, og de har ansvar for havner og flyplasser. BKA er et slags Kripos som trer inn og står for etterforskningen i større og alvorlige kriminalsaker over hele landet. De siste ti årene har det pågått en kontinuerlig nedbemanning av politiet i delstatene. I alt er 9256 politistillinger inndratt fra 2000 til 2008, ifølge det tyske politifagforbundet GdP. Det tilsvarer 3,5 prosent av politistyrken. Fagforbundet Gewerkschaft der Polizei har foretatt en spørreundersøkelse i delstatene og kommet til at ytterligere 9000 stillinger vil bli inndratt fram til PROSENT NEDBEMANNING Nedbemanningen vil slå hardest ut i de såkalte «nye» forbundsstatene som utgjør det tidligere DDR. I Brandenburg, Sachsen og Mecklenburg-Vorpommern, er det snakk om nedbemanning på prosent av politistyrken. I delstaten Brandenburg, som omslutter Berlin, skal antall tjenestemenn reduseres fra 8900 i dag til cirka 7000 i I tillegg til nedbemanning skal antall døgnåpne stasjoner reduseres. I Brandenburg skal 15 stasjoner ha døgnåpent fra mot 50 i dag. REDUSERT SIKKERHET Politifagforbundet er meget kritisk til utviklingen, både når det gjelder nedbemanningen av politiet i de enkelte delstatene og sammenslåingen av forbundspolitiet og BKA. GdP-leder Bernhard Witthaut sier at innenministeriet ser ut til å ville presse gjennom en fusjon som «innebærer betydelige forfatningsmessige betenkeligheter og ikke synliggjør noen gevinst i form av økt sikkerhet». Fra fagbevegelsen pekes det på at forbundspolitiet stadig oftere må tre støttende til ved aksjoner i mange delstater. I 2005 var det 89 tilfeller der en delstat ba om assistanse fra forbundspolitiet, mens dette økte til 160 tilfeller i I en tredel av tilfellene, der det lokale delstatspolitiet må be om hjelp fra forbundspolitiet, skyldes det bråk og uro i forbindelse med fotballkamper, men også i forbindelse med politiske demonstrasjoner må delstatene stadig oftere be om hjelp fra forbundspolitiet.

8 8 LEDELSE Populær ledersamling Tekst Ole Mortvedt Illustrasjon Motorfinger Når PF inviterer til kompetansepåfyll for medlemmer med personalansvar, blir det ofte trangt om plassen. bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla blabla bla bla bla bla Dialog. PF s ledersatsing innbyr til dialog og mindre strid mellom ledere og tillitsvalgte. bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla Som en del av PFs satsing på egne medlemmer i lederposisjon, møtes et 30-talls politiledere til erfaringsutveksling og kompetansepåfyll på Ski mai. Der får de selskap av en rekke forskere fra høgskole- og universitetsmiljøet. Temaet har vi kalt «Sentral lederdialog», sier Ove Sem, prosjektleder for PFs ledersatsing. Tidligere var han politistasjonssjef i Trondheim og lensmann i Orkdal. Det blir i liten grad kateterundervisning, men i større grad gjensidig diskusjon hvor deltagerne får bruke sin erfaring i diskusjon med inviterte forskere, forteller Sem. På samlingen vil temaene være sentrert rundt omstilling, lønn og rollen som leder i forhold til tillitsvalgte. På tema omstilling vil vi kjøre to vinklinger med en tilnærming til hvordan ledere opplever dette personlig, og med en tilnærming til hvilke rettigheter man selv har som leder under omstillinger. Her vil Ole Hope, direktør på Handelshøgskolen i Bergen, føre dialogen, reklamerer Sem. Deltagerne skal se nærmere på om politiet er en lærende organisasjon, og statens personaldirektør Siri Røyne og PF-leder Arne Johannessen kjører en dialog med innspill fra deltagerne med synspunkter på utvikling av statens lederplattform. Siste dag av samlingen er viet lønn og lønnsdannelse, og vil gi lederfaglig påfyll - særlig opp mot tolkning av både rollen som tillitsvalgt og som leder under lønnsforhandlinger. Dette vil være spesielt til styrke for de av PFs ledermedlemmer som selv ikke har lært om lønnsforhandlinger i tidligere roller som tillitsvalgt. Etter politikonflikten skal det ikke legges skjul på at forholdet mellom PF og enkelte ledere har blitt stigmatisert. Innholdet på denne samlingen er særlig rettet inn mot dialog og forståelse for rollen både som leder og som tillitsvalgt. Politidirektoratet (POD) er av PF tidligere invitert til et samarbeid for å styrke lederopplæringen, men har senere avvist invitasjonen ut fra at POD selv vil sørge for en satsing på ledelse. POD har i stedet invitert PF inn i referansegruppen for deres ledersatsning. PF har etter dette tilpasset lederprosjektet, tonet ned lederutviklingsdelen, og satt fokus på PFs kjerneverdier og ivaretakelse av lederne som medlemmer Vi har plass til 30 stykker denne gangen. Allerede nå ser vi at vi har for få plasser, og vi vurderer nå om vi skal arrangere noe lignende til høsten også, sier Sem, som er meget fornøyd over responsen og nivået på de som skal delta.

9 BILDESIGN 9 Ja til våpenskjold I en spørreundersøkelse på Politiforum.no, svarer hele 97 prosent at de ønsker å beholde våpenskjoldet som en del av det nye bildesignet. Tekst og fotomontasje Erik Inderhaug Siden avstemningen ble lagt ut i begynnelsen av april, har det kommet inn over 600 stemmer på spørsmålet «Bør våpenskjoldet være en del av det nye bildesignet?». Resultatet er et rungende JA! Hele 97 prosent av stemmene har i skrivende stund tilfalt ja-alternativet, mens to prosent synes bilene ser bedre ut uten våpenskjoldet, og én prosent sier det er det samme om våpenskjoldet er med eller ikke. Mange har reagert på at våpenskjoldet var borte da det nye bildesignet ble presentert tidligere i år, men fungerende politidirektør Vidar Refvik sier til Politiforum at designet absolutt ikke er endelig. Eventuell bruk av våpenskjold er et tema som blir gjenstand for nærmere vurdering og drøfting, sier han. Så gjenstår det å se om Politidirektoratet tar til seg våre leseres klare preferanse - resultatet kan i så fall bli slik som Politiforums bildemontasje viser. MED VÅPENSKJOLD. Slik kan de nye bilene se ut, dersom våpenskjoldet inkluderes i det nye bildesignet. NYHET! DRIVSTOFFRABATT 50 øre fra første liter Esso MasterCard er mer enn gode rabatter på drivstoff. Det er også et fullverdig kredittkort uten årsavgift, som sparer deg for penger. Les mer om alle fordelene på nettsiden vår. Send en SMS med POLITIET og e-postadressen din til 2290 så sender vi deg søknadsskjema. Tilbudet gjelder medlemmer av Politiets Fellesforbund / Drivstoffrabatt er øre/liter på pumpepris drivstoff inkl. moms / Effektiv rente ved en kredittramme på kr er fra 25,34 % til 26,62%

10 10 IKT PARALLELL. Avhørssystemet Indico lar seg ennå ikke kople sammen med D#2 på en hensiktsmessig måte. Resultatet er at de ansatte ved Vansjø lensmannskontor foreløpig kjører parallelle systemer. D#2-innføring bør vente Politiets nye datasystem kan bli veldig bra, men først må det bli mer stabilt, sier politibetjent Thomas Stærk. Tekst og foto Erik Inderhaug Han er ansatt ved Vansjø lensmannskontor i Østfold, som siden 1. desember 2009 har brukt politiets nye datasystem D#2. Systemet med tynnklienter og sentraliserte servere, skal etter planen rulles ut over hele politi-norge i Men etter å ha arbeidet på D#2 i over ett år, mener imidlertid Stærk at POD og PDMT fortsatt må ha litt is i magen. Jeg vil ikke slakte systemet, for mye er bra, men vi må være forsiktige med å innføre dette over hele landet før vi er sikre på at det fungerer, sier han til Politiforum. Erfaringene fra Vansjø lensmannskontor er nemlig delte. Mye ustabilitet gjør at D#2 til tider kan oppleves frustrerende. Systemet låser seg litt for mye. Om dette ligger i tynnklienten eller IKTløsningen, vet jeg ikke, men når det henger, så er det lett at tynnklienten får skylda. Flere er nok frustrerte på dette, sier Stærk, og fortsetter: Det er så enkelt at en ikke har tid til å sitte og plundre med data. Den skal vi bare bruke. Det er også hensikten med å ha et datasystem med sentraliserte servere. Ordningen skal gjøre den digitale hverdagen enklere for politidistriktene, som skal slippe å forholde seg til drifting, oppgradering og problemløsing. Slik fungerer også D#2, når alt går som det skal.

11 Driftskonseptet er den største forbedringen. Jeg tror hovedårsaken er at det ikke er masse enkelt-pcer eller servere lokalt. Bruk og respons oppleves bra. Systemet er kjapt og bra når det er stabilt, understreker Stærk. KLAR FORBEDRING Politibetjenten har selv ingen formell rolle opp mot PDMT, men uttaler seg på grunnlag av at han har en «over middels» interesse for og kompetanse innenfor IKT. Man må regne med problemer med sånne piloter. Når D#2 fungerer, er det raskere og bedre å bruke. Den daglige opplevelsen er bedre, men det er en del utfordringer, sier Stærk. Tynnklientene har blant annet ikke CD- ROM, og installasjon av programvare er ikke mulig. I stedet baserer de seg på et USB-grensesnitt for overføring av data. Det betyr en utstrakt bruk av minnepinner - noe som for så vidt ikke er nytt i politiet. Problemet er ifølge Stærk at det ikke er mulig å benytte seg av krypterte minnepinner på de nye tynnklientene. Jeg har prøvd både hardwarekrypterte og software-krypterte minnepinner, men ingen av dem lar seg kjøre på tynnklienten, sier politibetjenten, som har meldt problemet videre. Å kryptere minnepinnene er uansett viktig, for å sikre at ikke konfidensiell informasjon kommer på avveie, understreker han. PDMT har selv laget retningslinjer for dette, noe som er riktig og fornuftig. Problemet er at tynnklientløsningen foreløpig gjør det umulig å etterleve disse retningslinjene. PARALLELLE SYSTEMER Mangelen på CD-ROM, gir dessuten andre problemer for brukerne. Det skaper litt hodebry. Video på CD fra overvåkingskameraer er vi i utgangspunktet ikke i stand til å spille av. Vi har en ekstern CD-ROM-spiller, men får ikke installert programmet som skal til for å spille av filen. Resultatet er at de ansatte på Vansjø lensmannskontor ser seg nødt til å kjøre parallelle systemer ved siden av tynnklienten - i form av en bærbar PC. Det føles litt tungvint. Jeg tror nok aldri at vi kommer dit hen at vi ikke trenger parallelle systemer, men målsetningen må være at vi i minst mulig grad må jobbe slik, sier Stærk. Implementeringen av avhørssystemet Indico er kanskje den største akilleshælen. Per i dag har vi lyd- og bilde-avhør som blir tatt opp på DVD. Vi setter oss så ned på plassene våre for å renskrive. Nå må vi finne alternative løsninger. Vi kjører videoen på en bærbar PC, eller tar ut råfilen på minnepenn, forklarer Stærk, og fortsetter: Vi finner løsninger på det, men tynnklientene er ikke laget for dette. Multimediahåndtering er problematisk, men det er mulig vi må leve med det. Samtidig: Hvis det blir fokusert på å løse kjerneproblemene med D#2, så blir dette veldig bra. Problemene løses Frittstående PCer er nødvendig for å unngå virus inn i systemet, sier programleder Arnfinn Opdal i Politidirektoratet. Tekst Ole Mortvedt Han viser til man på de nye tynnklientene kan benytte USB-baserte CD-spillere til å spille av overvåkingsopptak politiet jevnlig ser på. Det er ikke laget slik at man lokalt ute i politiet kan installere programmer inn på tynnklienten. Årsaken er at man i det gamle systemet så at lokalt installerte programvarer ga problemer i politiets datasystemer. For å unngå omfattende feilsøkingsoperasjoner er det nå bestemt at all programvare som benyttes i D#2-løsningen skal gjennom en godkjenningsprosedyre. Vi har sett at politiet samlet sett har hatt en meget omfattende programportefølje, og at det i stor grad har vært sammenfall av funksjonalitet. I POD mener vi det er fornuftig å redusere omfanget av programporteføljen. Det er en pågående vurdering av hvilke programvarer som i dag brukes lokalt som skal videreføres i D#2-løsningen, sier Opdal. Han ber brukerne vise stor forsiktighet i forhold til å benytte minnepinner og USB-enheter, og understreker at ukjente databærere kun skal behandles i frittstående PCer som ikke er knyttet til politiets nettverk. Skal man bruke minnepinner og USB-enheter, skal disse på forhånd være godkjent av PDMT. Vi kommer til å ha en fortløpende dialog med PDMT underveis i utrullingen av D#2, sier Opdal. D#2 Forkortelse for «Driftskonsept 2», politiets nye IKT-platform. Innebærer at tradisjonelle PCer erstattes av såkalte «tynnklienter», hvor data lagres på sentrale servere. Skal blant annet gi bedre virusbeskyttelse, større driftssikkerhet og lavere driftsutgifter for politidistriktene. Ble startet opp i 2009, med pilotdrift ved Politihøgskolen og Vansjø lensmannskontor i Østfold, og skal etter planen rulles ut over hele landet i år. Har Indicoløsning PDMT sier utrullingen av D#2 er i rute, og at en løsning for implementering av Indico er på plass. Tekst Erik Inderhaug Anne Ruden-Grinaker i PDMTs kommunikasjonsavdeling, forteller at det oppsto «uforutsette utfordringer» med Indico under prøveperioden. Hensikten med pilotene er nettopp å avdekke slike utfordringer og iverksette korrigerende tiltak. PDMT har nå funnet og testet en løsning for å kunne bruke avhørsutstyret Indico i politiets nye IKTdriftssystem, sier hun til Politiforum. Løsningen er allerede testet ut i Hedmark politidistrikt, med gode erfaringer. Vi er derfor klare for å implementere utstyret i pilotdistriktene Østfold og Hedmark. Oppstartsmøter med flere distrikter vil fortsette utover sommeren og høsten 2011, sier Ruden-Grinaker. IKT 11

12 12 BILAVTALEN Det gikk som det måtte gå. Politibilkravene ødela for en reell konkurranse om ny politibil. Vraket 5 av 6 biltilbud Seks billeverandører leverte anbud på politibiler for de neste fem årene. Fem av dem ble avvist. VW Passat 4Motion står alene igjen. Tekst Stig Kolstad Dermed gikk det som det måtte gå. Det ble ingen konkurranse om prestisjekontrakten rundt fremtidens patruljebilavtale i politiog lensmannsetaten - slik mange fryktet. Enten blir det Passat, eller så må den videre prosessen nå stanse. Politiets Dataog Materielltjeneste (PDMT) sitter igjen med kun én bil på bordet og må ta valget. HVA NÅ? Velger PDMT å gå i forhandlinger om denne bilen, er det fullt mulig etter anbudsreglene, slik PDMT har måttet gjøre med leverandøren av politiets motorsykler. På MC-fronten har det ikke vært interesse for å levere tilbud til politiet, og BMW har lenge vært eneste tilbyder. Nå er det altså Møller som sitter igjen med det eneste tilbudet som kan vurderes. I PDMTs lokaler på Majorstua står man overfor to scenarioer: 1) Gå i forhandlinger og fortsette prosessen, slik at prototypen blir klar til testing og godkjenning, og slik at politietaten kan bestille bilen fra november, som forutsatt. Eller: 2) Stanse prosessen helt, lage nye kravspesifikasjoner og begynne forfra. Hvis så skjer, ryker alle frister. Nå har politidistriktene grunn til å frykte at politibilene blir dyrere enn i dag, sier Trond Simarud, mannen som i dag bygger Passat politibiler for Møller. Politidistriktene har alt bestilt 70 Passater for inneværende år - noe som i disse økonomiske tider er et stort antall. Kanskje innser distriktene at patruljebilene blir dyrere neste år? Simarud har allerede varslet bråk dersom Passat godkjennes under minstekravene. I så fall havner saken i Kofa (Klageorganet for offentlig anskaffelser). KRAVENE ØDELA Kravspesifikasjonene ødela totalt mulighetene for en reell konkurranse på det åpne bilmarkedet. De fem som likevel prøvde seg, strøk én etter én på ulike detaljkrav som ble stilt, detaljkrav som Politiforum avdekket i februar. Bilbransjen fortvilte over kravene til at alle patruljebiler skal ha to batterier, være firehjulstrukket, ha automatgir og oppnå en hastighet fra km/t på 12 sekunder. I tillegg kom strenge krav til sikring av støy rundt all elektronikk et krav om at leverandørene måtte dokumentere at en påbygger av politibiler har alle typegodkjennelsessertifikater. Totalt måtte leverandørene gå gjennom i alt 150 detaljkrav før de sendte inn anbud. De aller fleste kom ganske kort ned på listen før de gikk tilbake til sitt ordinære arbeid, men seks valgte altså å prøve seg. Men uten hell for fem av dem. «FABRIKKBIL» Alt tyder på at Materiellforum, som har utformet kravene til nye patruljebiler og fått gehør for dette i PDMT, har feilberegnet markedet. Forventningene om en «fabrikkbygget» politibil på det norske markedet har alt gått dukken. Det avdekket Politiforum i april, da vi fortalte at Ferno Norden i Horten skal utføre påbygging av all elektronikk og politiutstyr dersom VW Passat blir valgt. Det er en såkalt «grunnbil» som ankommer Norge, før den plukkes fra hverandre og får innmontert alt av polisiært utstyr. Enten om man antok at VW i Tyskland eller Volvo i Göteborg kunne lage en norsk politibil på samlebånd og sende den fiks ferdig til Norge, tok man grundig feil. Til det er det norske politibilmarkedet alt for lite.

13 BILAVTALEN Norsk påbygging. Aktørene håpet på Alene. VW Passat 4Motion, diesel og automat, står igjen alene etter første runde. Konkurrentenes tilbud ble forkastet. fabrikkbiler. Men «fabrikken» blir i så fall i Horten. Kan bli stanset Manglende konkurranse kan føre til at prosessen stanses med hjemmel i Anskaffelses loven 5. Loven pålegger oppdragsiver (PDMT) å sikre konkurranse så langt det er mulig, samt sikre likebehandling. Dette innebærer et forbud mot usaklig diskriminering og forbud mot å skreddersy en kravspesifikasjon som favoriserer en leverandør. En hver potensiell billeverandør vil kunne bringe saken inn for Kofa med påstand om brudd på Anskaffelsesloven, sier advokat Trine Friberg Skaug til Politiforum. Hun har sendt PDMT et brev hvor hun understreker viktigheten av at spillereglene følges til punkt og prikke i den videre prosessen. Skaug representerer Simarud Electronics, som står parat til å bringe bilsaken inn for Klagenemnda for offentlig anskaffelser (Kofa). Manglende konkurranse er, i henhold til Kofa-praksis og rettspraksis, saklig grunn til avlysning. Det vil også være en saklig grunn om man avlyser konkurransen dersom man kommer til at kravspesifikasjonen er usaklig konkurransebegrensende. «Dyrt med flere varianter» Politiet ønsker kun firehjulstrekk og automat på sine patrulje biler fordi det er for kostnadsdrivende med flere varianter. Tekst Stig Kolstad Bilavtalen har vært gjenstand for oppmerksomhet i Stortinget etter at Politiforum avdekket de nye kravene til patruljebiler. Morten Ørsal Johansen (Frp) stilte spørsmål til daværende fungerende justisminister Grete Faremo om årsakene til de strenge kravspesifikasjonene. Svaret fra Faremo var at kravspesifikasjonene som utarbeides i forbindelse med anskaffelsesprosessen av tjenestebiler, er bestemt av Materiellforum. Det er med andre ord brukerne selv som har formet kravene slik de fremsto i anbudet fra PDMT. Kravspesifikasjonene er ikke til hinder for at politibiler kan bygges av en ekstern ombygger i Norge, men dette må skje i regi av den valgte leverandør. I konkurransegrunnlaget kreves det at tilbyder/leverandør må dokumentere de tilbudte løsninger for innmontering og kobling av teknisk polisiært utstyr. Leverandøren skal være ansvarlig for valg av løsningene uavhengig av hvor bilen blir bygd. Jeg legger til grunn at Politidirektoratet ved utformingen av kravspesifikasjonene har foretatt en grundig vurdering av brukernes behov, sikkerhetshensyn og økonomiske vurderinger, svarte Faremo. Ingen kommentar Da Politiforum tar kontakt med PDMT for å spørre om hvordan det går med frem driften i arbeidet med ny bilavtale, får vi følgende svar på e-post: Tekst Ole Mortvedt «PDMT er fortsatt i prosess med å anskaffe ny avtale for politibiler. Vi kommenterer ikke prosessen som pågår. Tildeling av kontrakt vil skje i løpet av høsten 2011.» 13

14 14 INTERNASJONALT OVERLAPPING. Resultatene av undersøkelsen viser at mange av de spurte polititjenestemennene i utenlandstjeneste savner en overlappingsperiode når nye tjenestemenn skal erstatte gamle. På bildet ser vi Svein Wærenskjold under mentorering i Afghanistan i januar i år. Wærenskjold var ikke en del av undersøkelsen. Slik oppleves utenlandstj For første gang blir det forsket på norske polititjenestemenn i internasjonal tjeneste. Der går idealisme og frustrasjon hånd i hånd. Tekst Erik Inderhaug Foto Privat og Roy Hetlelid/Østfold PD «Jeg savner klare retningslinjer for ting. Alle gjør ting på sin egen måte. Det har vært det vanskeligste for meg her nede den mangelen på et skikkelig rammeverk» Norsk polititjenestemann i Liberia, oktober 2009 Siden 1989 har norske polititjenestemenn reist fra venner, familie og hjemland for å bidra til oppbyggingen av politiet i land som Serbia, Afghanistan og Haiti. Bare de siste ti årene har nærmere 1000 menn og kvinner reist utenlands, for å bruke sin kompetanse til kursing og kvalitetsheving av lokalt politi i regi av blant annet FN og EU. Men hvilken innvirkning har den norske politiinnsatsen egentlig hatt? Da politioverbetjent Maren Eline Kleiven i 2007 tok fatt på sin doktorgrad om norsk politi i utenlandstjeneste, fantes det ingen klare svar. Hennes forskning er nemlig den første på feltet.

15 INTERNASJONALT 15 enesten Det var ikke gjort noe særlig vitenskapelig jobb rundt dette med internasjonal polititjeneste. Jeg søkte UD om å få dekket noe av studiene, og det var de veldig interessert i. De finansierer jo disse prosjektene i utlandet, sier Kleiven til Politiforum. Hun tror forskningsresultatene, som vil være endelig klare tidlig neste år, kan gi UD og Politidirektoratet noen råd og anbefalinger om hvordan de kan legge opp arbeidet i framtiden. Kleivens foreløpige konklusjoner viser at det er mye bra men også mange utfordringer ved norsk politis utenlandstjeneste. SNUR ETTER VINDEN «Vi evaluerer den kortsiktige effekten godt, vi hart trent så og så mange polititjenestemenn men ingen spør etter de langvarige resultatene» Norsk polititjenestemann i Serbia, februar 2008 Hvert år bruker Norge rundt 100 millioner kroner på politioperasjoner i andre land. Politiinnsatsen i Afghanistan stjeler nærmere halvparten av denne summen. En del av Norges innbetalinger til FN antas også å gå til dette formålet. Med så store summer i omløp, er det lett at det går politisk prestisje i prosjektene - og resultatene av dem. Kleivens forskning mer enn antyder at det er tilfelle. Hoveddelen av de jeg har snakket med, føler at tjenesten er relativt politisk preget når de er i utlandet. Hvis det blir ytret noe fra høyere opp i systemet, spesielt fra politisk hold, så er det veldig typisk at en snur litt etter vinden fra en dag til en annen, sier hun. Til sammen har Kleiven intervjuet over 80 personer, hvorav over halvparten er norske polititjenestemenn som har vært ute i tjeneste. Mange nevnte at de hadde deltatt på et prosjekt, og så kom folk enten fra Forsvarsdepartementet, UD eller andre steder, og uttrykte ønske om noe annet. Flere opplevde at de ble flyttet fra et prosjekt som de var veldig godt inne i, til å starte opp noe annet, fordi det var politisk ytret. I mange tilfeller handler det også om å prioritere prosjekter som gir konkrete resultater. Hvis man skal ha penger, så er det viktig å ha resultater å vise til. Det er selvfølgelig også Norge opptatt av. Vi kan ikke si at vi har hjulpet én tjenestemann til å bli dyktigere til å etterforske, vi må si at vi har bistått ved politiakademiet og trent så og så mange personer, forklarer Kleiven. TENKER IKKE HELHETLIG «Hovedproblemet (i Afghanistan) på politi siden, er mangel på koordinering. Du har FN + EUPOL + alle de andre bilaterale prosjektene med sine agendaer. FN som har mandatet gjennom Sikkerhetsrådet har ingen innflytelse over andre lands prosjekter» Norsk polititjenestemann i Afghanistan, januar 2010 At utenlandstjenesten er politisk styrt, er noe av det som ligger bak et annet av hennes hovedfunn: Manglende overordnede planer og strategier for oppdragene. Hovedfunnet er at det helt fra topp til bunn er en manko på alt fra strategiplaner til handlingsplaner til funksjonsbeskrivelser. Det er et ganske ad hoc-preg over bransjen, sannsynligvis fordi det er en verden hvor ting endrer seg raskt, og som er relativt politisk, forklarer politioverbetjenten. Samtidig mener hun det er vanskelig å unngå et visst ad hoc-preg, etter hvert som nye kriser oppstår på nye steder i verden. Det ligger i sakens natur at mye er uforutsigbart. Men det tjenestemennene etterlyser, som også er ett av mine funn, er en overordnet strategi, med visse ting som er viktige og en handlingsplan som sier det er visse spor vi skal følge, sier Kleiven, og fortsetter: Hvis vi skal oversette hvordan vi jobber på gaten her i Norge, til å jobbe i en internasjonal hverdag som er helt annerledes, så er vi nødt til å bli flinkere til å ha visse ting som går igjen. For selv om krisene er ulike, så er tjenesten relativt lik. DYKTIGE TJENESTEMENN «Kontinuitet er veldig vanskelig» Norsk polititjenestemann i Liberia, november 2009 Mangelfull planlegging får også andre utslag. Et gjennomgående problem som kom fram under samtalene med polititjenestemennene som hadde vært ute i tjeneste, var at spesialister som ble sendt ut, ble satt til en helt annen tjeneste enn der de har sin spisskompetanse. Det var for eksempel flere tilfeller hvor spesialister innenfor etterforskning ble brukt som instruktører innenfor operativ tjeneste. Samtidig ble folk som har vært instruktører i 20 år satt til å veilede etterforskere på seksuelle overgrep, forklarer Kleiven, og fortsetter: Det skyldes dårlig planlegging, noe som ikke nødvendigvis er Politidirektoratets skyld, men at de i FN-systemet er de for dårlige til å tenke langsiktig. Det handler også om at FN er en diplomatisk organisasjon som må ta hensyn til alle land når de besetter stillinger. Igjen politikk. Kleivens forskning har vist at Norge i all hovedsak sender ut høyt kvalifiserte spesialister, i tråd med det FN, EU og de enkelte landene ønsker. Da oppleves det ekstra frustrerende å bli satt til oppgaver hvor de ikke får utnyttet sine kvalifikasjoner til det fulle.

16 16 INTERNASJONALT I FELTEN. Politioverbetjent Maren Eline Kleiven på besøk i Liberia, som hun besøkte som en del av forskningen på norske polititjenestemenn i utenlandstjeneste. Undersøkelsen baserer seg blant annet på intervjuer av polititjenestemenn i Liberia, Serbia og Afghanistan. Vi sender dyktige tjenestemenn, og det er noe jeg liker. Men systemet er veldig byråkratisk, og særlig EU stresser tjenestemennene veldig med å søke spesifikke stillinger. Så gjør de det, men når de kommer ut er disse stillingene besatt, og så blir de satt til noe helt annet, sier politi overbetjenten. STARTER PÅ «SCRATCH» «Hver eneste gang nye folk ankommer, blir ting gjort på en ny måte. De skulle ha brukt penger på overlappingsperioder for gamle og nye, om så bare for en uke» Norsk polititjenestemann i Liberia, november 2009 Politioverbetjenten har konsentrert forskningen sin om Norges bidrag i Serbia, Afghanistan og Liberia, for å analysere innsatsen som har blitt lagt ned på 2000-tallet. Prosjektene ble valgt fordi Norge har vært til stede der i såpass mange år - henholdsvis siden 2002, 2003 og Afghanistan valgte jeg i tillegg fordi vi er så mange der. Der har det også vært en kraftig økning. Da jeg startet var det ni personer, som raskt ble til 18, og nå er vi oppe i 24. Men tallet skifter stadig. Utskiftningen av mannskaper på de forskjellige oppdragene - hver polititjenestemann tilbringer normalt ett år utenlands - er bakgrunnen for en annen av utfordringene Kleivens forskning har avdekket: Manglende overlapping og opplæring. Politifolkene som reiser ut føler at de får en generell god innføring gjennom FNkurset, men at de i forhold til det spesifikke oppdraget ikke blir godt nok forberedt. Når de kommer ned, føler de at de starter på «scratch», forklarer Kleiven. Hun tror dette kan skyldes flere ting - blant annet at FN og EU ikke ønsker å betale for at en slik overlapping skal finne sted. Men jeg mener man taper masse penger på dette her. Det sies at det koster veldig mye med en uke eller to med overlapping, men hvor mye penger taper man ikke på at hver eneste polititjenestemann eller -kvinne som kommer ned skal bruke to måneder på å sette seg inn i et system og bli kjent med nye mennesker? I stedet for en uke hvor de blir introdusert? spør Kleiven retorisk. Det som skjer både i Afghanistan og Liberia, er at de må hilse på de samme menneskene på nytt, til frustrasjon for de politifolkene og ledelsen som jobber der nede, som stadig vekk må forholde seg til nye mennesker, fortsetter hun. Gjelder dette generelt sett i andre land også? Ja, jeg vil si det. En del av de jeg har snakket med har vært på andre oppdrag, og de følte det samme der, svarer Kleiven. Hun framhever imidlertid fram politioppdraget i Serbia som et unntak. Det serbiske politiet trakk fram kontinuiteten som positiv der. At det er de samme menneskene de treffer, over mange år. De vet hvem de er, og trenger ikke stadig vekk informere dem om kunnskap om hva de driver med. Årsaken er at oppdraget i Serbia er et bilateralt samarbeid som er bygget opp annerledes enn i Liberia og Afghanistan. EKSPERTENE STYRER «I EUPOL finnes det noen sterke personligheter som føler sterkt for prosjektene sine, som de vil ha gjennom. Det stakkars afghanske politiet fikk prosjekter tredd nedover hodene på dem det var ingen koordinering» Norsk polititjenestemann i Afghanistan, juni 2010 Mangelen på handlingsplaner og overordnede strategier gir seg også andre utslag. Ekspertene som er ute på oppdrag blir ofte premissleverandører for hva som skal gjøres, og hvordan. I mange tilfeller er det de som former tjenesten. Fordi det er som det er, så har noen individer veldig mye makt og veldig stor påvirkningskraft. Hvis man går tilbake til historikken, så vil man finne det. I Norge er det noen tjenestemenn som har hatt veldig mye å si.

17 INTERNASJONALT 17 Er det et pluss eller et minus? Jeg synes det er et pluss på en måte, fordi dette er erfarne tjenestemenn som har vært ute før, og som absolutt vet hva de skal gjøre. Sånn sett er det et kjempepluss. De kan veldig mye, og kan ha en sterk påvirkning på misjonen, fordi det er såpass løse rammer, svarer Kleiven. Hun understreker at dette ikke er kritikk mot de personene hun snakker om. De er veldig dyktige, det har jeg lyst til å si. Det er systemet jeg innimellom har litt problemer med. STOR ARBEIDSBELASTNING «Democratic policing er ikke billig! Det er en utfordring med ressurser. De har undervurdert kostnadene så det holder. De har funnet opp denne grandiose a new reform» Utenlandstjeneste Maksimalt én prosent av norske polititjenestemenn kan tjenestegjøre i utlandet. Norge har bidratt til internasjonale politioperasjoner siden Kostnaden i dag er på rundt 100 millioner kroner årlig. I dag har Norge polititjenestemenn utplassert i blant annet Serbia, Haiti, Liberia, Sudan og Afghanistan. Flesteparten som søker seg utenlands er menn. I år er kvinneandelen blant søkerne rundt 30 prosent. Maren Eline Kleivens forskning på norsk politi i utenlandstjeneste, avdekker blant annet utfordringer med manglende handlingsplaner, mangel på helhetlig tenkning og manglende overlapping. Samtidig kommer det fram at tjenesten i stor grad er politisk styrt, og at enkeltpersoner i mange tilfeller har stor innflytelse over prosjektene. Studien skal ferdigstilles rundt årsskiftet, og målet er at den skal kunne brukes til å forbedre utenlandstjenesten i framtiden. Norsk polititjenestemann i Liberia, oktober 2009 Kilde: POD og Maren Eline Kleiven Kleivens siste funn går også på evaluering i etterkant av operasjonene - eller snarere mangelen på den. Det betegnes ikke som noen overraskelse, og årsaken er også klar: Ressursmangel og altfor stor arbeidsbelastning i Politidirektoratet. De er fire ansatte på kontoret, med åtte store operasjoner som de skal følge. Disse fire sitter med alt fra administrasjon til gjennomføring, til å følge opp, til å være de som gir råd til kontingentsjefene ute, til å være de som har kontakten med justisdepartementet og UD. Arbeidsbelastningen blir rett og slett for stor, understreker Kleiven. Hun mener kontoret burde hatt støtte til hjelp med å administrere enklere ting, som reiser og betalinger. De burde også hatt analytikere som satt og jobbet med handlingsplanene for dem. Også i UD. Det er vanvittig arbeidstempo der. De som jobber konkret med politireformasjoner i UD og justisdepartementet, vet jeg er få. Og de er veldig overbelastet med arbeid, sier hun, og fortsetter: Hvis man virkelig ønsker og vil noe, så krever det ressurser. Det gjelder både tjenestemenn og mangel på overlapping. Alle sier det koster penger, ja, men hvis man først skal bruke 100 millioner kroner i året, så burde man kanskje vurdere å ansette flere som kunne både forberede og evaluere i etterkant. en god jobb. Vi så resultater fra jobben vi gjorde det var ekstremt givende» Norsk polititjenestemann i Afghanistan, mars 2010 Kleivens banebrytende forskning er en viktig del av en mastermodul i internasjonale politioperasjoner på Politihøgskolen i Oslo, hvor hun selv har sitt daglige virke som kursleder. Det første kullet eksamineres allerede i vår. Samtidig ønsker politioverbetjenten at hennes doktorgrad skal bidra til at Norges internasjonale bidrag blir enda bedre i framtiden. Håpet er at man kanskje kunne klare å lage en strategiplan eller handlingsplan for hva vi ønsker av norsk politi generelt i utenlandstjeneste. Og at man kanskje kunne åpnet for å få mer analyse inn i Politi direktoratet. Det krever mer ressurser, selvfølgelig, men gjør at man blir flinkere til å gå inn i konflikten og kan bistå mer om hva man skal fokusere på ute på oppdragene, forklarer Kleiven. Samtidig er hun realistisk i forhold til hva hun kan oppnå. Jeg ser de vanvittige utfordringene, og jeg skal ikke komme og si at det finnes noen lettvint løsning på de problemene. Jeg ser at det er masse forklaringer på at ting er som de er. Men at det er noen ting som kanskje kunne vært gjort bedre, det ønsker jeg å få fram. Kanskje kan vi med små midler på enkelte områder bli litt flinkere. Det er noe jeg håper og tror! INGEN LETTVINT LØSNING «Selv om det ikke var noen mål, og vi hadde en relativt ubegrenset tjeneste, så følte jeg at det vi gjorde ga mening og at vi gjorde FÅR OPPLÆRING. Afghanistan er ett av landene hvor flest norske polititjenestemenn oppholder seg. Bildet viser en afghansk kontrollpost langs en landevei i Faryab, hvor politikonstabelen kontrollerer forbipasserende, mens hans overordnede er opptatt med rapportskriving.

18 18 INTERNASJONALT Politiinspektør Kristin Kvigne i Politidirektoratet (POD) sier de fleste polititjenestemenn i utenlandstjeneste er fornøyde. Tekst og foto Ole Mortvedt ALLTID UTFORDRINGER. Politiinspektør Kristin Kvigne i POD sier det alltid vil være utfordringer knyttet til denne typen operasjoner. De fleste er fornøyde Jeg vil understreke at de fleste som har vært ute i fredsbevarende operasjoner har vært fornøyd med både tjenesten og den oppfølgingen de har fått fra Politidirektoratet. Det støttes i tilbakemeldinger vi får på debriefene vi gjennomfører, sier Kvigne, som jobber i PODs Internasjonale seksjon. At mange søker seg ut i ny tjeneste, tar POD som en indikasjon på at de mener at tjenesten er givende og viktig, fortsetter hun. Vår opplevelse er at norske polititjenestemenn og -kvinner snarere blir motivert av å ta initiativ og bidrar med den kompetansen de har inn en fredsoperasjon, enn å la seg frustrere av manglende stillingsinstrukser og byråkrati, sier hun. SJELDEN ET ALTERNATIV Kvigne påpeker at det alltid vil være utfordringer knyttet til denne type operasjoner. Landene som får slik FNbistand er i, eller har nettopp kommet ut av, store konflikter, og ofte er infrastruktur og institusjoner totalt rasert. FN og EU står overfor store koordineringsproblemer i denne type operasjoner, men det finnes sjelden et godt alternativ. Fra vårt ståsted vil en ytterligere fragmentering av innsatsen gjennom en mengde bilaterale operasjoner skape duplisering, lite helhetstenkning og enda større frustrasjoner, mener politiinspektøren. Når det gjelder sammenligningen mellom Serbia og Liberia og andre tilsvarende operasjoner, er denne etter vår oppfatning ikke særlig god. Serbia er i dag et velfungerende samfunn med et godt utdannet politi og god ressurstilgang, de andre landene vi opererer i er derimot på et helt annet nivå, og det vil nødvendigvis oppleves som vanskeligere å arbeide i disse landene, fortsetter Kvigne. POD GIR RÅD Politidirektoratets rolle er i stor grad å sørge for rekruttering og oppfølging av personell til operasjoner drevet av FN og andre organisasjoner. Men vi har en begrenset rolle som premissleverandør. Gjennom politiråden i New York (Odd Berner Malme, journ. anm.) har vi tett kontakt med FN, og vi gir politifaglige råd til UD i forhold til operasjonene. Vi kan alltid ønske oss flere ressurser opp mot analyser i forhold til egne strategier for rekruttering, særlig av kvinner og ledere. Men i en travel hverdag blir dette nedprioritert. Vi mener likevel at de tjenestemenn som i dag er ansvarlige for operasjonene i direktoratet er godt kvalifiserte til å foreta de nødvendige strategiske vurderinger ut fra de premisser som er gitt, sier Kvigne. Til Kleivens funn om frustrasjon hos tjenestemenn i utenlandstjeneste, erkjenner Kvigne at POD kan bli flinkere til å forberede dem på frustrasjoner de vil møte. Mange vil så mye mer enn det som er praktisk mulig å få til, sier Kvigne med et smil. VANSKELIG OVERLAPPING Hun ser behovet for overlapping, men understreker at det er ikke praktisk mulig å gjennomføre når FN roterer hele politifolk årlig. Det er både et logistisk og økonomisk problem å gjennomføre det. I det minste får vi til en overlapp for kontingentsjefene, sier hun. Og det kan nå se ut som om Internasjonal seksjon hos POD skal få mer tid til å håndtere deler av funnene i Kleives doktorgrad. POD er nå i gang med å rekruttere en person til å jobbe med administrative oppgaver. Da skulle det bli mer tid til planlegging.

19 INTERNASJONALT 19 Idealisme foran penger IDEALISTER. Norske polititjenestemenn i utenlandstjeneste reiser i liten grad ut med mål om å tjene mer penger. I stedet er det idealisme og ønske om å utgjøre en forskjell som er motivasjonen. Norske polititjenestemenn i utenlandstjeneste er ansvarsbevisste og har et oppriktig ønske om å hjelpe. Men for få av dem er kvinner. Tekst Erik Inderhaug Foto Svein Holtan/POD Vi ønsker veldig gjerne å rekruttere flere kvinner, men det er et problem, forteller politioverbetjent Maren Eline Kleiven. Utfordringen er at de erfarne og topptrente 30-åringene, som er den mest aktuelle aldersgruppen å sende ut, ofte har både familie og barn. Da har erfaringsmessig kvinnene størst kvaler med å reise utenlands. Spesielt på kvinnesiden får man veldig ofte søknader enten fra 20-åringer som er unge, eller kvinner i slutten av 40-årene, når ungene er blitt så store at det er greit å reise ut. ANSVARSBEVISSTE Handler det om sikkerhet eller at det er en lang periode borte fra familien? En lang periode borte, er min oppfatning. Selvfølgelig handler det om sikkerhet også, men man får jo mulighet til å velge litt hvor man vil reise. Man er mer utsatt i Afghanistan enn i Liberia, for eksempel. Det er likevel mange kvinner som reiser på utenlandstjeneste, understreker Kleiven. Det er mange kvinner som søker, og Norge har en flott, kvinnevennlig hjemreisepolicy med mange hjemreiser. Politidirektoratet er veldig positive til å få inn kvinner. Jeg har lyst til å reise ut i misjon selv etter hvert, men har hatt små barn. Ett år er lenge når de er små, sier hun. Hvilken type personer er det som søker seg til utenlandstjeneste? De er dyktige, selvstendige, og kanskje litt eventyrlystne. Samtidig er de ikke, som man kanskje skulle tro, skjødesløse. Det er mer motsatt, at de er ansvarsbevisste og uredde, svarer Kleiven. VARIERENDE MOTIVER Utenlandsoppholdet innebærer også høyere inntekt i form av FN-tillegg, samt lavere skatt. På grunn av at politilønningene i Norge relativt sett er så høye som de er, utgjør dette imidlertid ingen kjempeforskjell fra tilværelsen i Norge. Er det en fordel at økonomien ikke er et stort insentiv for norske politimenn? Ja. Det blir mer idealistisk. Tjenestemennene jeg har intervjuet, er veldig ærlige på at økonomi er et insentiv, men veldig mange av dem har virkelig et oppriktig ønske om å dra ut, om å forandre på noe, om å gjøre noe ute, svarer Kleiven. Hun forteller at motivene for å reise ut er varierende fra land til land, noe norske polititjenestemenn kan oppleve som en utfordring. Forholdsmessig er nordmenn dårlig betalt. FN gir en standardsum i uka, til alle, og i noen land er det årslønner. Andre land sender derfor ofte folk ut ifra andre motiver. Siden man tjener penger på disse oppdragene, så er det i mange tilfeller lederne som blir sendt. ER AMBASSADØRER Mange norske politimenn i utenlandstjeneste begynner også med idealistisk arbeid etter at de har reist ut, når de ser hvordan forholdene er. Det var et par stykker nede i Liberia som brukte alt ekstra de tjente på madrasser og utstyr til barnehjem. Det viser idealismen, sier politioverbetjenten. Hva er hovedmålsettingen ved å sende politimenn utenlands? Jeg vil si det er ganske delt. Det ene vil jeg si er et oppriktig ønske om å gjøre noe godt. Vi har jo denne Nansen-tradisjonen. Norge har jo et ønske om å være der ute og bidra humanitært, svarer Kleiven, og fortsetter: Samtidig er vi jo dyktige på politisiden i Norge, og det å sende politiet ut, er en god ambassadør for Norge. Og det er ikke så kontroversielt som forsvaret. Politiet gjenspeiler også staten. At vi som en demokratisk stat er der ute og bidrar, det er viktig.

20 20 BIL Originalen. Politiets passater ser slik ut i dag. Kopien. NVC Securitys passater er forbløffende like. Som to dråper vann... Vekterfirmaet NVC Security i Egersund har uniformert sine passater nesten identisk som politiets passater. Uproblematisk, mener daglig leder. Tekst Erik Inderhaug Foto Politiforum og John Anders Hagen Sikkerhetsfirmaet har i dag syv biler, hvorav flere er av merket VW Passat. Uniformeringen på NVC Securitys passater er nærmest identisk med politiets biler. Vi har kjørt rundt i disse bilene i snart ni år uten problemer, og det er heller ingen fra politiet som har kommentert dem. Politiet har jo ikke monopol på å bruke disse fargene på bilen, sier daglig leder og eneeier Johnny Olsen til Politiforum. INTET NEGATIVT Han ser ingen problemer med likheten. Det står ikke «Politi» på bilen, og det går klart fram at dette er vektere, understreker Olsen. Firmaet, med 32 ansatte, har også bestilt to nye passater. De leveres i august, med samme uniformering som dagens biler. Det er lovlig å kjøre i samme bil som politiet, og politiet skal jo dessuten endre fargene på sine biler, sier den daglige lederen. Så dere har ikke fått noen negative tilbake meldinger på at bilene likner politiets? Overhodet ikke. I de distriktene vi kjører rundt i, er folk bare positive. FORVEKSLINGSFARE Kommunikasjonsdirektør Svein Holtan i Politidirektoratet (POD) understreker overfor Politiforum at det ikke er tillatt å fremstille seg som politi. Det skal ikke være noen forvekslingsfare. Her er det en åpenbar forvekslingsfare, sier han. For POD er det viktig at publikum føler seg trygg på at de som fremstår som politi, virkelig er politi. Hvis publikum oppfatter at det kommer en politibil, også er det ikke en politibil, så er det problematisk. Det er vi opptatt av. Her har firmaet åpenbart valgt samme biltype og uniformering som politiet. Dette går helt ned på detaljnivå, påpeker Holtan. Både biltypen, fargevalget, med hvit bil og røde og blå striper i samme dimensjoner som politiet, merkingen av speilet, de blå lysene foran på bilen og lyslisten på toppen av bilene, er nærmest identisk med politiet, sier han videre. JURISTMAT Saken er nå oversendt PODs juridiske avdeling for videre behandling. Hvilke konsekvenser kan dette få for firmaet? Det må våre jurister komme tilbake til etter at utredningen er fullført, svarer Holtan.

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen.

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen. 30 LØFT FRAM PRAKTISK POLITIARBEID SYSTEMATISER ERFARINGSLÆRINGEN VERN OM DEN GODE DIALOGEN VERDSETT ENGASJEMENT OG FØLELSER FORSKERENS FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye

Detaljer

Kriseberedskap og fryktkultur i Romerike politidistrikt. Alexander Gjermundshaug, Elin Svendsen og Karoline Carlsen Romerikes Blad

Kriseberedskap og fryktkultur i Romerike politidistrikt. Alexander Gjermundshaug, Elin Svendsen og Karoline Carlsen Romerikes Blad Kriseberedskap og fryktkultur i Romerike politidistrikt Alexander Gjermundshaug, Elin Svendsen og Karoline Carlsen Romerikes Blad 22. juli-rapporten Avslørte store svakheter i politiet Flere politidistrikt

Detaljer

Hva kan NSF lære av politiet?

Hva kan NSF lære av politiet? Hva kan NSF lære av politiet? Hva kan NSF lære av politiet? Fagernes, 24. Januar 2013 Roar Isaksen Hva av? Læring 22.7 rapporten Erfaringer fra vårt lederprosjekt. 14 000 medlemmer Ca. 1 500 ledere Hvem

Detaljer

Politidirektoratet har sendt prosjektutredningen «Medarbeiderplattform i politiet» på intern høring i politietaten.

Politidirektoratet har sendt prosjektutredningen «Medarbeiderplattform i politiet» på intern høring i politietaten. Politidirektoratet Postboks 8051 Dep 0031 Oslo NORWEGIAN POLICE UNIVERSITY COLLEGE Deres referanse: Vår referanse: Sted, Dato Oslo, 13.03.2014 HØRINGSUTTALELSE VEDR "MEDARBEIDERPLATTFORM I POLITIET» Politidirektoratet

Detaljer

Kultur og ledelse konkrete tiltak

Kultur og ledelse konkrete tiltak Kultur og ledelse konkrete tiltak Nr. Hva står det nå s. Hva bør det stå 1 «Politiet skal være en aktiv og kreativ etat der ledelse preger alle fra topp til bunn» og «Det vil måtte arbeides med å videreutvikle

Detaljer

Miniveiledning om innovative offentlige anskaffelser. Nasjonalt program for leverandørutvikling

Miniveiledning om innovative offentlige anskaffelser. Nasjonalt program for leverandørutvikling Miniveiledning om innovative offentlige anskaffelser Nasjonalt program for leverandørutvikling HVORFOR?» NASJONALE UTFORDRINGER KREVER NYE LØSNINGER Norge står overfor betydelige fremtidige utfordringer.

Detaljer

Januar 2016. Handlingsprogram og strategisk program

Januar 2016. Handlingsprogram og strategisk program Januar 2016 Handlingsprogram og strategisk program 1 2 Innhold Innledning... 4 Visjon... 4 Forbundets virksomhet... 5 PF som organisasjon... 6 Langsiktig plan for perioden 2016-2018... 6 Hovedsatsningsområde:

Detaljer

Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi

Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi Problemstilling: Er det en sammenheng mellom kjønn og hva de velger å gjøre etter videregående? Er det noen hindringer for ønske av utdanning og

Detaljer

Riggrekruttering. PETROMagasinet - UTGAVE 3-2008

Riggrekruttering. PETROMagasinet - UTGAVE 3-2008 TEMA: Riggrekruttering Boreselskapene konkurrerer om å fylle opp nye rigger med folk. Nykommeren Aker Drilling lokker med to nye rigger som er under bygging på Stord (bildet). 28 Foto: Astri Sivertsen

Detaljer

Forskerforbundet: Oppfatninger om arbeidstidsregistrering Delrapport fra medlemsundersøkelse våren 2009

Forskerforbundet: Oppfatninger om arbeidstidsregistrering Delrapport fra medlemsundersøkelse våren 2009 Forskerforbundet: Oppfatninger om arbeidstidsregistrering Delrapport fra medlemsundersøkelse våren 2009 Skriftserien nr 5/2009 INNHOLD: 1. SAMMENDRAG 3 2. BAKGRUNN 4 3. DATAMATERIALET 4 4. TIDSREGISTRERING

Detaljer

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine. A) (Plansje 1a: Logo: Lardal Tverrpolitiske Liste) Som majoriteten av innbyggerne i Lardal, mener vi i Tverrpolitisk Liste at Lardal fortsatt må bestå egen kommune! Som egen kommune har vi: (Plansje 1b

Detaljer

Vår dato: Vårreferanse : 2011/118

Vår dato: Vårreferanse : 2011/118 Vår saksbehandler: Frode Nyhamn Direkte tlf: 23 30 13 07 E-post: fny@udir.no Vår dato: Vårreferanse : 2011/118 SRY-møte8-2011 Dato: 29.11.2011 Sted: Utdanningsdirektoratet, konferanseavdelingen, møterom

Detaljer

Erfaringer fra offentlige anskaffelser

Erfaringer fra offentlige anskaffelser Erfaringer fra offentlige r Oddrun Lyslo Kristiansen og Bjørn Børresen 15.03.2012 20.03.2012 www.a-2.as Om A-2 Oddrun Lyslo Kristiansen, seniorkonsulent, A-2 Bjørn Børresen, seniorkonsulent, A-2 Forretningsområder

Detaljer

PF Studentenes spørreundersøkelse

PF Studentenes spørreundersøkelse 2013 PF Studentenes spørreundersøkelse Undersøkelse foretatt blant politistudenter på Politihøgskolen Oslo, Bodø, Stavern og Kongsvinger i perioden 7-17.nov. 2013 Deltakere: 520 studenter har besvart 2013

Detaljer

Bemanning og rekruttering er mye mer enn å lese CV er

Bemanning og rekruttering er mye mer enn å lese CV er Bemanning og rekruttering er mye mer enn å lese CV er Emerio Norge AS «Vi i Emerio mener at bemanning og rekruttering er mye mer enn å gjennomgå søknader og lese CV er.» En imponerende CV er ikke alt Svært

Detaljer

Personalløpet; innplassering i stilling/kode med annen aldersgrense

Personalløpet; innplassering i stilling/kode med annen aldersgrense Notat Fra Politidirektoratet Dato 17.03.2016 Vår referanse Til Politi- og lensmannsetaten Saksbehandler Telefon Telefaks Kopi til Personalløpet; innplassering i stilling/kode med annen aldersgrense 1.

Detaljer

Handlingsplan for rekruttering

Handlingsplan for rekruttering Forbundet for Ledelse og Teknikk Handlingsplan for rekruttering sammen er JEG sterkere! 2 Rekruttering Forbundet for Ledelse og Teknikk (FLT) har som formål å organisere arbeidstakere og fremme deres lønn-

Detaljer

Inger Skjelsbæk. Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor

Inger Skjelsbæk. Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor Inger Skjelsbæk Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor Stemmer 6 Om forfatteren: Inger Skjelsbæk (f. 1969) er assisterende direktør og seniorforsker ved Institutt for Fredsforskning (PRIO)

Detaljer

strategi for PDMT 2011-2015

strategi for PDMT 2011-2015 strategi for PDMT 2011-2015 Politiets data- og materielltjeneste Postboks 8031 Dep NO-0030 OSLO Besøksadresse Oslo: Sørkedalsveien 27b, 0369 OSLO Besøksadresse Jaren: Rognebakken 8, 2770 JAREN Telefon:

Detaljer

SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN

SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN UNGDOMMMERS ERFARINGER MED HJELPEAPPARATET Psykologene Unni Heltne og Atle Dyregrov Bakgrunn Denne undersøkelsen har hatt som målsetting å undersøke ungdommers erfaringer med

Detaljer

Først skal vi se på deltakelsen i frivilligheten: hvor mange deltar og hvor ofte.

Først skal vi se på deltakelsen i frivilligheten: hvor mange deltar og hvor ofte. 1 Frivillighet Norge har utført to undersøkelser for å få vite mere om den frivillige innsatsen, motivasjonen for å gjøre frivillig innsats og hvilke forventninger organisasjonene selv og publikum har

Detaljer

LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn

LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn Pressemelding mars LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn I den årlige europeiske referansestudien LoveGeist, gjennomført

Detaljer

12/1551 07.10.2013. Framstillingen av sakens bakgrunn bygger på partenes skriftlige redegjørelser til ombudet, med vedlegg.

12/1551 07.10.2013. Framstillingen av sakens bakgrunn bygger på partenes skriftlige redegjørelser til ombudet, med vedlegg. Vår ref.: Dato: 12/1551 07.10.2013 Sammendrag Saksnummer: 12/1551 Lovgrunnlag: Likestillingsloven 3 Dato for uttalelse: 22. mars 2013 Klager mener at manglende jobbforespørsler fra bemanningsselskapet

Detaljer

FORENINGEN MERPOLITI VI VIL HA SYNLIG POLITI! September 2013 - ny tekst, nye bilder! UNGDOM ØNSKER ET SYNLIG OG LOKALT POLITI!

FORENINGEN MERPOLITI VI VIL HA SYNLIG POLITI! September 2013 - ny tekst, nye bilder! UNGDOM ØNSKER ET SYNLIG OG LOKALT POLITI! FORENINGEN MERPOLITI VI VIL HA SYNLIG POLITI! September 2013 - ny tekst, nye bilder! UNGDOM ØNSKER ET SYNLIG OG LOKALT POLITI! Du kan lese mer om Politianalysen på side 6-7 www.merpoliti.no Se også vår

Detaljer

Anskaffelse av nytt Biblioteksystem

Anskaffelse av nytt Biblioteksystem Oppdatert: 2009-10-27 Til: Styremøte 2009-11-02 Saksdokument S-2009/57 Anskaffelse av nytt Biblioteksystem Det vises til vedlagte notat om anskaffelsen. Notatet ble brukt da KD ble orientert på etatsstyringsmøtet

Detaljer

- men en verden av muligheter

- men en verden av muligheter En enkel løsning - men en verden av muligheter Da Telenor i Norge i 2011 vurderte løsninger som kunne bidra til enklere rekruttering falt valget på WebCruiter. Vi ønsket en løsning som skulle sikre enklere

Detaljer

KRÅD og kriminalitetsforebygging. Politirådsseminar 2. og 9. september 2014

KRÅD og kriminalitetsforebygging. Politirådsseminar 2. og 9. september 2014 KRÅD og kriminalitetsforebygging Politirådsseminar 2. og 9. september 2014 Takk for invitasjonen til denne konferansen. Anledningen til å møte nærmere 200 ordførere og politisjefer er viktig for KRÅD.

Detaljer

Anonymisert versjon av uttalelse

Anonymisert versjon av uttalelse Til rette vedkommende Anonymisert versjon av uttalelse Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til henvendelse av 21. mai 2007 fra A. A hevder at B kommune v/etaten handler i strid med likestillingsloven

Detaljer

POLITIET. Haugaland og Sunnhordland politidistrikt. Terrorhendelsene 22072011 - Politiets evalueringsrapport - oppfølging.

POLITIET. Haugaland og Sunnhordland politidistrikt. Terrorhendelsene 22072011 - Politiets evalueringsrapport - oppfølging. ; u POLITIET -)() mum ~; Politidirektoratet Postboks 8051 Dep. 0031 OSLO Deres referanse I cir refiranse 2012/00867 2011/01324-35 011.1 Dato 11.05.2012 Terrorhendelsene 22072011 - Politiets evalueringsrapport

Detaljer

Arbeids og sosialdepartementet

Arbeids og sosialdepartementet YRKESORGANISASJONENES SENTRALFORBUND Arbeids og sosialdepartementet Deres ref.: Vår ref.: Dato: ØK 25 sept. 2014 Høring - midlertidig ansettelse og inn/utleie fra bemanningsforetak YSviser til høring vedrørende

Detaljer

TJENESTEDESIGN. Illustrasjon: SINTEF. Trygge spor

TJENESTEDESIGN. Illustrasjon: SINTEF. Trygge spor TJENESTEDESIGN Illustrasjon: SINTEF Trygge spor Innhold Status i tjenestedesign Innsikter fra personer med demens og pårørende Utkast til tjenestemodell Leveranser Tjenestemodell Åfjord Tjenestemodell

Detaljer

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1 Strategier 2010-2015 StrategieR 2010 2015 1 En spennende reise... Med Skatteetatens nye strategier har vi lagt ut på en spennende reise. Vi har store ambisjoner om at Skatteetaten i løpet av strategiperioden

Detaljer

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live.

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED - basert på en sann historie I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED handler om

Detaljer

Rapport. Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning

Rapport. Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning Rapport Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning 2007 Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning 2007 Innhold Forord.....................................................................................

Detaljer

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon Tre kvalitetstemaer og en undersøkelse Psykologisk kontrakt felles kontrakt/arbeidsallianse og metakommunikasjon som redskap Empati Mestringsfokus 9 konkrete anbefalinger basert på gruppevurderinger av

Detaljer

Departementet vil endre barneloven - Aftenposten. Barneminister Inga Marte Thorkildsen (SV) vil endre barneloven for å styrke barns rettssikkerhet.

Departementet vil endre barneloven - Aftenposten. Barneminister Inga Marte Thorkildsen (SV) vil endre barneloven for å styrke barns rettssikkerhet. Utskrift er sponset av InkClub Departementet vil endre barneloven Barneminister Inga Marte Thorkildsen (SV) vil endre barneloven for å styrke barns rettssikkerhet. Olga Stokke, Stein Erik Kirkebøen Publisert:

Detaljer

Jakten på det perfekte

Jakten på det perfekte Jakten på det perfekte Livet lærer oss at ting sjelden går helt som planlagt. Ikke minst gjelder det for byggeprosjekter med detaljer som endres, tekniske løsninger som må tilpasses og alternative materialer

Detaljer

FEM REGLER FOR TIDSBRUK

FEM REGLER FOR TIDSBRUK FEM REGLER FOR TIDSBRUK http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Mange av oss syns at tiden ikke strekker til. Med det mener vi at vi har et ønske om å få gjort mer enn det vi faktisk får gjort. I

Detaljer

Fra valp til førerhund

Fra valp til førerhund Fra valp til førerhund Førerhundskole siden 1971 Norges Blindeforbund etablerte i 1971 førerhundskole i Vestby (Østfold). Siden 1985 har skolen ligget på Bestum i Oslo. Her trener vi opp inntil 30 førerhunder

Detaljer

Oslo kommune Bydel Østensjø. Plan for rekruttere og beholde pedagogisk personale i barnehagene

Oslo kommune Bydel Østensjø. Plan for rekruttere og beholde pedagogisk personale i barnehagene Oslo kommune Bydel Østensjø Plan for rekruttere og beholde pedagogisk personale i barnehagene 2 Innledning Mange barnehager, både på landsbasis og i Oslo Kommune, mangler pedagogiske ledere som fyller

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Hva mener advokater, aktorer, meddommere, sakkyndige og tolker om Nedre Romerike tingrett?

Hva mener advokater, aktorer, meddommere, sakkyndige og tolker om Nedre Romerike tingrett? Hva mener advokater, aktorer, meddommere, sakkyndige og tolker om Nedre Romerike tingrett? Nedre Romerike tingrett jobber for tiden med et kvalitetsprosjekt kalt Intern og ekstern dialog. Som en del av

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Alta kommune gir følgende høringsuttalelse til politianalysen (NOU 9:2013):

SAKSFREMLEGG. Alta kommune gir følgende høringsuttalelse til politianalysen (NOU 9:2013): SAKSFREMLEGG Saksnr.: 13/6051-1 Arkiv: X31 Sakbeh.: Bjørn-Atle Hansen Sakstittel: ETT POLITI - RUSTET TIL Å MØTE FREMTIDENS UTFORDRINGER HØRINGSUTTALELSE ALTA KOMMUNE Planlagt behandling: Formannskapet

Detaljer

Hverdagslydighet. Her starter en artikkelserie om hverdagslydighet Neste kommer i Wheaten Nytt nr. 3 2009

Hverdagslydighet. Her starter en artikkelserie om hverdagslydighet Neste kommer i Wheaten Nytt nr. 3 2009 Hverdagslydighet Her starter en artikkelserie om hverdagslydighet Neste kommer i Wheaten Nytt nr. 3 2009 Hverdagslydighet handler om å mestre hverdagen. Selv om du ikke skal delta i lydighetskonkurranser,

Detaljer

Society and workplace diversity group

Society and workplace diversity group Rekruttering i flerkulturelle samfunn Professor Gro Mjeldheim Sandal, Universitetet i Bergen Ab-konferansen, Fornebu 08.november 2012 Society and workplace diversity group http://www.uib.no/psyfa/isp/diversity/index.htm

Detaljer

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Innhold 1 Innledning 3 2 Spørreskjemaet 3 3 Resultater fra

Detaljer

REFLEKSJONER ETTER 22. JULI

REFLEKSJONER ETTER 22. JULI REFLEKSJONER ETTER 22. JULI NORGES KOMMUNEREVISORFORBUND ALEXANDRA BECH GJØRV ADVOKAT/KOMMISJONSLEDER Oppdraget 2 Min bakgrunn Jurist Konserndirektør i Hydro HR, HMS, CSR, integritet Linjeleder i Hydro

Detaljer

Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige

Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige Nordisk samarbeid Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge,

Detaljer

Kontrollkomiteens beretning Avgitt til Press 19. ordinære landsmøte

Kontrollkomiteens beretning Avgitt til Press 19. ordinære landsmøte Kontrollkomiteens beretning Avgitt til Press 19. ordinære landsmøte 1 Sammensetning Kontrollkomiteens beretning for perioden 2014/2015 Press landsmøte 2015 Sittende Kontrollkomité har etter vedtektenes

Detaljer

Håndtering av risiko i store omstillings og endringsprosesser. Tor Saglie, direktør NAV interim Risikostyring i staten, lanseringsseminar 7.

Håndtering av risiko i store omstillings og endringsprosesser. Tor Saglie, direktør NAV interim Risikostyring i staten, lanseringsseminar 7. Håndtering av risiko i store omstillings og endringsprosesser Tor Saglie, direktør NAV interim Risikostyring i staten, lanseringsseminar 7. mars Reform krever mot og vilje til å ta risiko Naturlig og nødvendig

Detaljer

Ingeniører stadig mer ettertraktet

Ingeniører stadig mer ettertraktet Adressen til denne artikkelen er: http://forbruker.no/jobbogstudier/jobb/article1623459.ece Annonse Ingeniører stadig mer ettertraktet Mens Sheraz Akhtar har gått arbeidsledig, har suget etter ingeniører

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

3...og hvorfor noen ikke blir det

3...og hvorfor noen ikke blir det 3...og hvorfor noen ikke blir det 3...og hvorfor noen ikke blir det Hva skal til for å få kvinnelige journalister til å søke lederstillinger? Hva motiverer og hva demotiverer? Også denne gangen har vi

Detaljer

Varierende grad av tillit

Varierende grad av tillit Varierende grad av tillit Tillit til virksomheters behandling av personopplysninger Delrapport 2 fra personvernundersøkelsen 2013/2014 Februar 2014 Innhold Innledning og hovedkonklusjoner... 3 Om undersøkelsen...

Detaljer

PFU-SAK NR. 151/15 KLAGER: Lasse Robert Øverlier ADRESSE:

PFU-SAK NR. 151/15 KLAGER: Lasse Robert Øverlier ADRESSE: PFU-SAK NR. 151/15 KLAGER: Lasse Robert Øverlier ADRESSE: 442 Street, 2825 Phnom Penh, Kambodsja fairtrade@caring-hands.no PUBLIKASJON: Oppland Arbeiderblad PUBLISERINGSDATO: 07.05.2015 STOFFOMRÅDE: Diverse

Detaljer

EF Education First. Page 1

EF Education First. Page 1 Tilbakemelding vedrørende høringsnotat Forslag om endringer i forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for 2013-2014 kriterier for godkjenning for utdanningssøtte av utvekslingsorganisasjoner og samarbeidsavtaler

Detaljer

Hammerfest 12. oktober 2011 Hammerfest og Omegn Næringsutvikling AS

Hammerfest 12. oktober 2011 Hammerfest og Omegn Næringsutvikling AS Hege Hansen Postboks 301 9615 Hammerfest Tel: 784 06 236 E-post: hege@honu.no Bakgrunn For å øke andelen av arbeidskraft med høyere utdannelse i Finnmark og heve kompetansenivået og konkurranseevnen til

Detaljer

«Å avslutte LAR eller redusere dosen vesentlig? Jo visst er det mulig!»

«Å avslutte LAR eller redusere dosen vesentlig? Jo visst er det mulig!» «Å avslutte LAR eller redusere dosen vesentlig? Jo visst er det mulig!» Rapport fra intervjuer med pasienter i Tyrili som har avsluttet substitusjonsbehandlingen eller redusert medisindosen vesentlig.

Detaljer

Dilemma. kan delta på de ulike aktivitetene Hvite Due tilbyr.

Dilemma. kan delta på de ulike aktivitetene Hvite Due tilbyr. Ali er ansatt i kommunen. Han har ansvar for utbetaling av økonomisk støtte til brukere med ulik grad av uførhet. En av brukerne han er ansvarlig for, deltar på flere aktiviteter på et aktivitetssenter

Detaljer

13 tips. for å lykkes med. Skype for Business. Her er våre 13 tips for å lykkes med innføring av Skype for Business.

13 tips. for å lykkes med. Skype for Business. Her er våre 13 tips for å lykkes med innføring av Skype for Business. 13 tips for å lykkes med Skype for Business Skype for Business er ikke bare en ny type telefonsentral eller et nytt videosystem. Det er en mulighet for å jobbe sammen på en ny måte. Men det kommer ikke

Detaljer

Kulturdepartementet. Høringsnotat. Forslag om å innføre en ny støtteordning for kvalitetsjournalistikk. Høringsfrist 21.

Kulturdepartementet. Høringsnotat. Forslag om å innføre en ny støtteordning for kvalitetsjournalistikk. Høringsfrist 21. Kulturdepartementet Høringsnotat Forslag om å innføre en ny støtteordning for kvalitetsjournalistikk Høringsfrist 21. november 2013 1 Innledning Store strukturelle endringer har preget mediebransjen de

Detaljer

SpareBank1 høringssvar til forslag om forskrift om universell utforming av IKT-løsninger

SpareBank1 høringssvar til forslag om forskrift om universell utforming av IKT-løsninger SpareBank1 høringssvar til forslag om forskrift om universell utforming av IKT-løsninger SpareBank1 svar på forslag til forskrift om universell utforming av IKT-løsninger. (Forslaget ligger i sin helhet

Detaljer

Denne rapporten utgjør et sammendrag av EPSI Rating sin bankstudie i Norge for 2015. Ta kontakt med EPSI for mer informasjon eller resultater.

Denne rapporten utgjør et sammendrag av EPSI Rating sin bankstudie i Norge for 2015. Ta kontakt med EPSI for mer informasjon eller resultater. Årets kundetilfredshetsmåling av bankbransjen viser at privatkundene i Norge har blitt vesentlig mer tilfreds i løpet av det siste året, og flertallet av bankene kan vise til en fremgang i kundetilfredsheten.

Detaljer

09.11.15 VARSLING. Kristin Konglevoll Fjell Politiets Fellesforbund Hordaland

09.11.15 VARSLING. Kristin Konglevoll Fjell Politiets Fellesforbund Hordaland 09.11.15 VARSLING Kristin Konglevoll Fjell Politiets Fellesforbund Hordaland Politiets Fellesforbund Medlemi UNIO-hovedorganisasjonenfor Universitets-oghøyskoleutdannede. Den største fagforening i politiet

Detaljer

Færre ulykker eller dyr lærdom? Evaluering av Bilist2000

Færre ulykker eller dyr lærdom? Evaluering av Bilist2000 TØI rapport 661/2003 Forfattere: Terje Assum og Aslak Fyhri Oslo 2003, 38 sider Sammendrag: Færre ulykker eller dyr lærdom? Evaluering av Bilist2000 Bakgrunn, oppdrag og metode Bilist2000 er en kampanje

Detaljer

Likestilte arbeidsplasser er triveligere og mer effektive

Likestilte arbeidsplasser er triveligere og mer effektive Pressenotat fra Manpower 7. mars 2011 Likestilte arbeidsplasser er triveligere og mer effektive Når arbeidsgiveren aktivt forsøker å skape likestilte muligheter for kvinner og menn på arbeidsplassen, ser

Detaljer

VA konferansen 2009 Molde 25 juni Kristine Grünert Bærum Kommune

VA konferansen 2009 Molde 25 juni Kristine Grünert Bærum Kommune VA konferansen 2009 Molde 25 juni Kristine Grünert Bærum Kommune Hvorfor lage veiledning Norsk Vann prosjekt 2007 08 Regelverk for off. anskaffelser stiller krav Usikkerhet omkring hvilke krav som bør

Detaljer

Nødnett Status - hva skjedde? Tor Helge Lyngstøl Direktør Direktoratet for nødkommunikasjon

Nødnett Status - hva skjedde? Tor Helge Lyngstøl Direktør Direktoratet for nødkommunikasjon Nødnett Status - hva skjedde? Tor Helge Lyngstøl Direktør Direktoratet for nødkommunikasjon Nødnettet Statlig eiet radionett for kommunikasjon mellom operative enheter i nød- og beredskapsetater : God

Detaljer

Fagpressen. Trender Hva skjer fremover og hva bør vi følge ekstra godt med på? Hva fokuserer mediebyråene på?

Fagpressen. Trender Hva skjer fremover og hva bør vi følge ekstra godt med på? Hva fokuserer mediebyråene på? Fagpressen Trender Hva skjer fremover og hva bør vi følge ekstra godt med på? Hva fokuserer mediebyråene på?... tar mer eller mindre dris@ge skria inn i den digitale virkeligheten. Fagpressedagen Markedsforum

Detaljer

BYGG OG ANLEGG I POLITIET

BYGG OG ANLEGG I POLITIET DESIGN OG PRODUKSJON WITTUSEN & JENSEN POLITIETS DATA- OG MATERIELLTJENESTE Postboks 8031 Dep NO-0030 Oslo Utgitt av FF Kommunikasjon 2013 Telefon: 61 31 80 00 Kundeservice: 61 31 80 80 E-post: post.pdmt@politiet.no

Detaljer

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO:

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: 14 dagers Actionhefte Start i dag! En kickstart for det du ønsker å endre i ditt liv! Gratulerer! Bare ved å åpne dette

Detaljer

INNKJØPSFORUM. Nyhetsbrev nr. 35. 29. september 2014

INNKJØPSFORUM. Nyhetsbrev nr. 35. 29. september 2014 INNKJØPSFORUM Nyhetsbrev nr. 35 29. september 2014 hetsbrev nr. 3 Det faglige hjørnet: Oslo kommune har skjerpet kravet om bruk av lærlinger i kommunens anskaffelseskontrakter. Omfanget av behovet og kontraktens

Detaljer

Utval Utvalssak Møtedato Kommunestyret i Fræna 82/2015 16.11.2015

Utval Utvalssak Møtedato Kommunestyret i Fræna 82/2015 16.11.2015 Fræna kommune Arkiv: X31 Arkivsaksnr: 2015/2722-2 Sakshandsamar: Geir Tore Vestad Saksframlegg Utval Utvalssak Møtedato Kommunestyret i Fræna 82/2015 16.11.2015 Møre og Romsdal Politidistrikt - høring

Detaljer

Anskaffelse av verktøy for virksomhetsstyring ved Politihøgskolen - BAR

Anskaffelse av verktøy for virksomhetsstyring ved Politihøgskolen - BAR Anskaffelse av verktøy for virksomhetsstyring ved Politihøgskolen - BAR Nøkkeltall for PHS Bakgrunn prosjektet og organisering av prosjektet Nødvendige avklaringer Behovsforespørsel Anskaffelse Erfaringer

Detaljer

Saksnotat til Fakultetsstyret ved Det medisinske fakultet

Saksnotat til Fakultetsstyret ved Det medisinske fakultet 1 av 6 Det medisinske fakultet Saksnotat til Fakultetsstyret ved Det medisinske fakultet Til: Fakultetsstyret ved DMF Kopi til: Fra: Dekan Stig A. Slørdahl Signatur: HR-seksjon DMF/Albert Verhagen O-sak

Detaljer

HSH Lederhusets medieguide

HSH Lederhusets medieguide HSH Lederhusets medieguide Det å kunne håndtere media er blitt en viktig rolle for en bedriftsleder både det å utnytte mediene til din for å skape positiv blest rundt din virksomhet, og å unngå å ramle

Detaljer

Karrierejegeren. Historien studentene leste

Karrierejegeren. Historien studentene leste Karrierejegeren Historien studentene leste Toppleder og entreprenør Hanna (Hans) Berg Jacobsen har arbeidet innen næringslivet i inn- og utland de siste 25 årene. Hun (han) har erfaring fra Olje- og energidepartementet,

Detaljer

Internkurs i offentlige anskaffelser okt. 2015

Internkurs i offentlige anskaffelser okt. 2015 Internkurs i offentlige anskaffelser okt. 2015 Anskaffelsesprosessen FORBEREDELSES- FASEN BEHOVSVERIFIKASJON MARKEDSUNDERSØKELSE GJENNOMFØRINGS FASEN KONKURRANSEBETINGELSER KONTRAKTSTILDELING OPPFØLGINGS-

Detaljer

ORSUS PROSJEKTET NAV Sarpsborg

ORSUS PROSJEKTET NAV Sarpsborg ORSUS PROSJEKTET NAV Sarpsborg Bakgrunn Flerkulturelle er overrepresentert når det gjelder ytelser fra NAV og i arbeidsledighetsstatistikken. Uavhengig av eksisterende utfordringer, representerer flerkulturelle

Detaljer

YS idehefte for en god og meningsfull

YS idehefte for en god og meningsfull YS idehefte for en god og meningsfull pensjonisttilværelse Mars 2010 Design: Signus Foto: Istockphoto YS gir deg råd og inspirasjon Foto: Erik Norrud Om få år når de store barnekullene født etter krigen

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 23. oktober 2014 SAK NR 065-2014 VEDLIKEHOLDSAVTALE MELLOM DIPS ASA OG HELSE SØR-ØST RHF

Styret Helse Sør-Øst RHF 23. oktober 2014 SAK NR 065-2014 VEDLIKEHOLDSAVTALE MELLOM DIPS ASA OG HELSE SØR-ØST RHF Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 23. oktober 2014 SAK NR 065-2014 VEDLIKEHOLDSAVTALE MELLOM DIPS ASA OG HELSE SØR-ØST RHF Forslag til vedtak: Styret godkjenner fremforhandlet

Detaljer

NBT. Viser til de siste meldingene om Norsk Bibliotek Transport AS på Biblioteknorge.

NBT. Viser til de siste meldingene om Norsk Bibliotek Transport AS på Biblioteknorge. Til den det måtte angå Oslo, 16. desember 2011 NORSK BIBLIOTEK TRANSPORT AS Viser til de siste meldingene om Norsk Bibliotek Transport AS på Biblioteknorge. Undertegnede ønsker med dette å komme med en

Detaljer

REFLEKSJONER ETTER 22. JULI-KOMMISJONEN ALEXANDRA BECH GJØRV ADVOKAT/KOMMISJONSLEDER

REFLEKSJONER ETTER 22. JULI-KOMMISJONEN ALEXANDRA BECH GJØRV ADVOKAT/KOMMISJONSLEDER REFLEKSJONER ETTER 22. JULI-KOMMISJONEN ALEXANDRA BECH GJØRV ADVOKAT/KOMMISJONSLEDER Oppdraget 2 Min bakgrunn Jurist Konserndirektør i Hydro HR, HMS, CSR, integritet Linjeleder i Hydro og Statoil Styrearbeid

Detaljer

Full kontroll? - Hva er folk bekymret for og har de opplevd å miste kontroll over egne personopplysninger?

Full kontroll? - Hva er folk bekymret for og har de opplevd å miste kontroll over egne personopplysninger? Full kontroll? - Hva er folk bekymret for og har de opplevd å miste kontroll over egne personopplysninger? Delrapport fra personvernundersøkelsen november 2013 Februar 2014 Innhold Hva er du bekymret for?...

Detaljer

Tiltak for å redusere antall midlertidige tilsettinger - høring

Tiltak for å redusere antall midlertidige tilsettinger - høring Kunnskapsdepartementet Postboks 811 Dep 0032 Oslo Deres ref: 201005790-/AT Vår ref: 207.19/NSS 20. februar 2011 Tiltak for å redusere antall midlertidige tilsettinger - høring Innledning Vi viser til brev

Detaljer

Miniveiledning om innovative offentlige anskaffelser. Nasjonalt program for leverandørutvikling

Miniveiledning om innovative offentlige anskaffelser. Nasjonalt program for leverandørutvikling Miniveiledning om innovative offentlige anskaffelser Nasjonalt program for leverandørutvikling HVORFOR?» NASJONALE UTFORDRINGER KREVER NYE LØSNINGER Norge står overfor betydelige fremtidige utfordringer.

Detaljer

Flere kvinner i Forsvaret? Kari Fasting og Trond Svela Sand

Flere kvinner i Forsvaret? Kari Fasting og Trond Svela Sand Flere kvinner i Forsvaret? Kari Fasting og Trond Svela Sand Oppdrag/mandat Hvorfor klarer ikke Norge å få opp kvinneandelen i Forsvaret? Problemstillinger 1. Hva er kvinners opplevelser og erfaringer med

Detaljer

Full kontroll? Hva er folk bekymret for, og har de opplevd å miste kontroll over egne personopplysninger?

Full kontroll? Hva er folk bekymret for, og har de opplevd å miste kontroll over egne personopplysninger? Full kontroll? Hva er folk bekymret for, og har de opplevd å miste kontroll over egne personopplysninger? Delrapport 1 fra personvernundersøkelsen 2013/2014 Februar 2014 Innhold Innledning og hovedkonklusjoner...

Detaljer

Effektiv bruk av frivillige i Juvente Landsmøteforslag fra Juvente Trondheim

Effektiv bruk av frivillige i Juvente Landsmøteforslag fra Juvente Trondheim 1 2 Effektiv bruk av frivillige i Juvente Landsmøteforslag fra Juvente Trondheim 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 Formål Formålet med dette forslaget er å: Gjøre

Detaljer

Innhold... 2. Sammendrag... 3 1.1 Fosterhjemsoppfølging... 5. Vedlegg... 18

Innhold... 2. Sammendrag... 3 1.1 Fosterhjemsoppfølging... 5. Vedlegg... 18 Spørreundersøkelse Innhold... 2 Sammendrag... 3 1.1 Fosterhjemsoppfølging... 5 1.1.1 Innledning... 5 1.1.2 Oppfølging fra barnevernet... 5 1.1.3 Tilsynsførerordningen... 10 Vedlegg... 18 Oppfølging fosterhjem

Detaljer

MEDARBEIDER- SAMTALER

MEDARBEIDER- SAMTALER MEDARBEIDER- SAMTALER I MANDAL KOMMUNE Medarbeidersamtaler i Mandal kommune Side 1 Medarbeidersamtaler skal gjennomføres på alle arbeidsplasser i Mandal kommune. God arbeidsgiverpolitikk er evnen til å

Detaljer

SCENARIO 49,- ET SPILL OM KLÆR OG ARBEIDSLIV

SCENARIO 49,- ET SPILL OM KLÆR OG ARBEIDSLIV OG REIDSLIV FOTO: ILO /. KHEMK Før rollespillet starter, skal klassen deles i 6 grupper som inntar hvert sitt perspektiv. Rollegrupper vil være arbeidstakere, arbeidsgiver, SENRIO myndigheter, forbrukere,

Detaljer

HANDLINGSPROGRAM NORGES POLITILEDERLAG

HANDLINGSPROGRAM NORGES POLITILEDERLAG Stiftet 1893 HANDLINGSPROGRAM 2009 2011 NORGES POLITILEDERLAG Fagorganisasjon for ledere i politi- og lensmannsetaten Representantskapsmøtet den 12.6.09 HANDLINGSPROGRAM FOR PERIODEN 2009 2011 1 Innledning

Detaljer

Telle i kor steg på 120 frå 120

Telle i kor steg på 120 frå 120 Telle i kor steg på 120 frå 120 Erfaringer fra utprøving Erfaringene som er beskrevet i det følgende er gjort med lærere og elever som gjennomfører denne typen aktivitet for første gang. Det var fire erfarne

Detaljer

JURISTkontakt. Jobben kan bli din. hvis du krysser av i riktig boks. Vi viser deg veien til FN! Historien om Baader-Meinhof.

JURISTkontakt. Jobben kan bli din. hvis du krysser av i riktig boks. Vi viser deg veien til FN! Historien om Baader-Meinhof. Magasinet for hele jus-norge NR 6 2006 40. ÅRGANG JURISTkontakt Jobben kan bli din hvis du krysser av i riktig boks Jobbguide Vi viser deg veien til FN! Rettsprosess for 30 år siden Historien om Baader-Meinhof

Detaljer

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015 Innovativ Ungdom Fremtidscamp2015 TjerandAgaSilde MatsFiolLien AnnaGjersøeBuran KarolineJohannessenLitland SiljeKristineLarsen AnetteCelius 15.mars2015 1 Sammendrag Innovasjon Norge har utfordret deltagere

Detaljer

PFU-SAK NR. 297/15 KLAGER:

PFU-SAK NR. 297/15 KLAGER: PFU-SAK NR. 297/15 KLAGER: Politijuristene i Hordaland v/styret ADRESSE: PUBLIKASJON: Juristkontakt PUBLISERINGSDATO: Nr. 6-2015 STOFFOMRÅDE: Forvaltning SJANGER: Nyhetsartikkel SØKERSTIKKORD: Samtidig

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

Faggruppen Stormaskin DATAFORENINGEN OPPSUMMERING AV SPØRREUNDERSØKELSEN FAGGRUPPEN STORMASKIN

Faggruppen Stormaskin DATAFORENINGEN OPPSUMMERING AV SPØRREUNDERSØKELSEN FAGGRUPPEN STORMASKIN Faggruppen Stormaskin DATAFORENINGEN OPPSUMMERING AV SPØRREUNDERSØKELSEN FAGGRUPPEN STORMASKIN Innhold 1. INNLEDNING... 1 1.1 FAGGRUPPEN STORMASKIN... 1 2. OPPSUMMERING... 1 2.1 BAKGRUNN... 2 2.2 AKTIVITETSNIVÅ...

Detaljer

Høring - NOU 2010: 1 Medvirkning og medbestemmelse i arbeidslivet

Høring - NOU 2010: 1 Medvirkning og medbestemmelse i arbeidslivet 20.06.2010 Arbeidsdepartementet Einar Gerhardsens plass 3 0030 Oslo Høring - NOU 2010: 1 Medvirkning og medbestemmelse i arbeidslivet Forum for hovedverneombud i helseforetakene Hovedverneombudene i helseforetakene

Detaljer