Malawis maissuksess. Klimatoppmøtet i Poznan. Turisme som utviklingsvei. Vil verdens ledere klare å ta nye skritt for å sikre en god klimaavtale?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Malawis maissuksess. Klimatoppmøtet i Poznan. Turisme som utviklingsvei. Vil verdens ledere klare å ta nye skritt for å sikre en god klimaavtale?"

Transkript

1 u-nytt nr Et magasin fra Utviklingsfondet Klimatoppmøtet i Poznan Vil verdens ledere klare å ta nye skritt for å sikre en god klimaavtale? Malawis maissuksess Turisme som utviklingsvei Kunstgjødsel Unge, kvinnelige gir turistguider gode avlinger, bærer men ikke alle er fornøyde likevel. framtida på ryggen i Nepals fjellheim.

2 Den virkelige krisen Den pågående finanskrisen gir et nytt og interessant perspektiv på hvordan verden er skrudd sammen. I løpet av svært kort tid har regjeringene i USA, i EU-landene, i Norge og andre steder funnet fram enorme beløp for å redde banker og selskaper på randen av konkurs. Finanssektoren, som i hovedsak selv har forårsaket det uføret de har satt både seg selv og hele økonomien i, blir reddet ved hjelp av resolutt handling og massive tiltak. 700 milliarder dollar i USA, 2 milliarder dollar til Island og 500 milliarder euro i Tyskland. Beløpene er enorme, og besluttsomheten og hurtigheten de ble funnet fram med får oss som har arbeidet med verdens fattigdom i en årrekke til å reagere. Krisens omfang og konsekvenser er alvorlige nok, både for Norge og fattige land. Verdens økonomi er nå så sammenvevd at en økonomisk kollaps i de rike landene nødvendigvis vil få negative konsekvenser også i fattige land på grunn av lavere etterspørsel, mindre bistand og immigranter som ikke lenger har råd til å sende penger hjem. Men også på grunn av denne globaliserte økonomien har verden opplevd en annen krise i flere tiår. Fattigdomskrisen er større og omfatter flere mennesker enn dagens børskriser. Den er dessuten mye billigere å løse. For halvparten av det USAs myndigheter la i redningspakken til Wall Street, kunne mesteparten av de fattige landenes utenlandsgjeld vært slettet. For under en tredjedel av Norges garanti på 350 milliarder til bankene, kunne man løst de alvorligste problemene med jorderosjon, avskoging og miljøødeleggelser i utviklingslandene, ifølge et regnestykke Lester Brown fra Earth Policy Institute lanserte i boka «Plan B» før krisen slo til. Bistandsorganisasjoner som Utviklingsfondet driver et evig spill med norske myndigheter for å sikre oss en liten del av statsbudsjettet for å gjøre verden litt bedre. Finanskrisen har åpnet verdens øyne for hvilke muligheter og ressurser norske og vestlige myndigheter faktisk sitter inne med, hvis de først innrømmer at vi står overfor en krise. Vi i Utviklingsfondet har derfor en utfordring i å fortelle både myndigheter og den norske befolkning at det finnes en større krise der ute som vi må løse sammen. Det gode er at fattigdomskrisen faktisk er billigere å gjøre noe med. Med det ønsker vi en god jul! God Jul! Tusen takk for all støtten vi har fått i løpet av dette året. Vi ønsker deg en hyggelig juletid og et veldig godt nytt år. Hilsen oss i Utviklingsfondet På forsiden: En jevn strøm av syklister bringer ved og kull inn til byene i Malawi. Landsbygda er kraftig avskoget. Mazoni Mpinganjira har hogget ned et mangotre, kappet det i biter og lastet det på sykkelen sin. Han håper å tjene 1200 kwacha (50 kroner) på å selge veden i hovedstaden, Lilongwe. Mangel på trær skaper problemer med jorderosjon, flom og mangel på brensel. Samtidig bidrar avskoging til utslipp av klimagasser som forsterker de globale klimaendringene som allerede merkes i Malawi. Foto: Sigurd Jorde Utviklingsfondet er en uavhengig miljø- og utviklingsorganisasjon. Vi er avhengig av bidrag fra enkeltpersoner, organisasjoner og bedrifter for å kunne støtte miljø- og utviklingsprosjekter i Latin-Amerika, Afrika og Asia. Utviklingsfondet, Grensen 9B, 0159 Oslo. Tlf: Kontonummer: U-Nytt trykkes på Cyclus Offset 115g papir, som er 100 prosent resirkulert og ikke klorbleket. Redaksjonen for dette U-Nytt: Hilde Faugli og Sigurd Jorde. Utgivelsen støttes av Norad og Utenriksdepartementet. E-post: internett: 2

3 Anmeldelse: En plan for en bedre verden Man kan lett bli skremt om man går i dybden på miljøproblemene, sammenlikner dem eller lager en liste over de mest alvorlige ressursproblemene menneskeheten står overfor. Lester Brown, direktør for Earth Policy Institute og en av verdens mest kjente miljøvernere, har skrevet en ny utgave av boka «Plan B», hvor han presenterer en grundig, men oversiktlig gjennomgang av de største miljøproblemene i verden: Fra klimaendringer til ødelagt jordsmonn, synkende grunnvann, overfiske og befolkningspress. Plan A er, ifølge Brown, å fortsette som før. Det tåler verken jorda eller menneskeheten. Brown bruker derfor andre del av boka på en Plan B, hvor han løser alle de utfordringene han ramser opp i første del. For en relativt liten pengesum hvert år målt i forhold til for eksempel verdens militære utgifter kan alle de største problemene i verden også løses. Plan B inneholder til og med et eget budsjett for en bedre verden. Plan B gjør deg først skremt, men presenterer så en visjon om at det faktisk er både mulig og billig å løse problemene. Boka går litt fort fram av og til, blir tidvis veldig oppramsende, men gir likevel et svært verdifullt perspektiv på den verden vi lever i. Plan B er oversatt til norsk av Boksmia forlag og selges i kommisjon av Utviklingsfondet. Sigurd Jorde Felles innsats bedre resultater I november gikk avsparket for «Matrett 2009 egen matproduksjon og solidaritet.» Bonde, miljø og utviklingsorganisasjoner har arbeidet for, og skal fortsette samarbeidet for å få tyngde på temaer som er viktige for alle. Vi har dannet et sterkt lag for å sette fokus på viktige landbruksprinsipper omkring matproduksjon, handel med mat og solidaritet. Derfor har vi satt i gang en felles kampanje med utgangspunkt i at alle land må ha rett til å støtte og beskytte matproduksjon til egen befolkning, og med sterkt fokus på solidaritet med fattige bønder i utviklingsland. For fattige bønder i Utviklingsfondets prosjektområder betyr støtte fra norske miljø- og bondeorganisasjoner mye. Det er kjempefint at Norges bondestand og miljøforkjempere viser solidaritet i praksis: Ansatte i Norsk Landbruksamvirke har i et par år hatt en ansatteordning med lønnstrekk som går til Utviklingsfondets prosjekter. Norsk Bonde- og Småbrukarlag har opprettet en lignende ordning for sine ansatte. Gartnerhallen har gjennom «Gartnerhjelpen» bidratt med kroner til prosjektene. Organisasjonene arbeider aktivt for å engasjere sine medlemmer, og mange av dem har blitt faste givere i Utviklingsfondet. Vi ønsker mange flere velkommen. Du kan se mer på Smånytt Nytt om Utviklingsfondet: Mina Mælum Norstrøm er ansatt som organisasjonssekretær i Spire. Hun har studert utviklingsstudier med feltarbeid i Tanzania og vært på solidaritetsbrigade i Nicaragua. Ved siden av jobben i Spire, forsøker hun å gjøre ferdig nettstudier i prosjektledelse. Helle Johnsrud er ansatt som ny praktikant i markedsavdelingen. Hun har bakgrunn fra Westerdahls School of Communications, samt utdanning innen kunst og grafisk design. Tidligere har hun jobbet med markedsføring og kommunikasjon og som assistent i NRK. Sunniva Aas-Hansen er ansatt som administrasjonsmedarbeider i Utviklingsfondet. Hun har en bachelorgrad i kommunikasjon, kultur og media fra Storbritannia. Siden 2006 har hun drevet enkeltpersonforetak med oppdrag innen informasjonsarbeid og foredragsvirksomhet. Camilla Haugsten er ansatt som programkoordinator i Utviklingsfondet. Hun kommer fra stillingen som fagkonsulent for Røde Kors hjelpekorps og har hovedfag i ressursgeografi og landskapsøkologi. Hun har hatt flere tillitsverv og er blant annet styremedlem i Norges Idrettsforbund. Utviklingsfondets Bell Batta Torheim er blitt oppnevnt til Fagrådet for genressurser. Partnerbesøk under 30-årsjubileum I forbindelse med Utviklingsfondets 30-årsjubileum, fikk vi i september besøk av partnere fra mange av våre samarbeidsorganisasjoner rundt i verden. Ved å være sammen en uke her i Oslo fikk partnerne utvekslet kunnskaper og erfaringer som de tok med seg hjem til sine organisasjoner. Samtidig ble nye mulige regionale samarbeid diskutert. Flere av partnerne bidro også under klimaseminaret «More than Rain» og kastet lys på hvordan klimaendringene oppleves der de rammer hardest. Vi er stolte over å ha så mange dyktige partnere. En av Utviklingsfondets tidligere partnere Varun Vidyarthi har gitt ut boken «Development from within». Bokens budskap er at utvikling nedenfra ikke er nok utvikling innenfra er nøkkelen til bærekraftig sosial forandring. Vidyarthi har vært tilknyttet Institute of Development Studies i Sussex og er grunnleggeren av organisasjonen Manavodaya i India, som fokuserer på deltagende utvikling og styrking av lokalbefolkning gjennom selvhjelpsgrupper. Siden senterets åpning i 1985 har det hjulpet mange mennesker i å utvikle sin kompetanse. Boken kan kjøpes gjennom Utviklingsfondet (200kr.).. Husk:... å melde adresseforandring hvis du flytter. 3

4 Poznan - et viktig skritt for et be Klimatoppmøtene er utfordrende, men viktige skritt på veien mot en løsning på klimakrisen. Utviklingsfondet er på FN-toppmøtet i Polen for å sette klimatilpasning på dagsorden. Verden reddes ikke med toppmøter, men uten samlingssteder og forhandlinger blir det heller ingen enighet om noen ny klimaavtale for å redusere verdens klimautslipp. En ny klimaavtale som skal erstatte Kyoto-avtalen, skal etter planen vedtas i København om et år. De første ukene av desember samles verdens ledere i Poznan, Polen, for å drive forhandlingene videre. Mange tusen representanter for miljøorganisasjonene deriblant Utviklingsfondet deltar for å legge press på forhandlerne. Klimamøtet i Poznan er et viktig skritt på vei til København. Viktig beslutninger må tas. Det haster å avklare hva som skal komme ut av en ny avtale neste år, og hvor langt man er kommet i forhandlingene, forteller Gitte Motzfeldt, klimaansvarlig i Utviklingsfondet. Dagens internasjonale regelverk for å begrense klimaendringer består i hovedsak av to avtaler. FNs rammekonvensjon for klimaendringer (UNFCCC) og Kyoto-protokollen som er underlagt denne konvensjonen. Kyotoavtalen forplikter rike land til å redusere utslipp, men avtalens første periode varer bare frem til Målet er at klimatoppmøtet i København 2009 skal komme frem til en ny og mer omfattende avtale for perioden etter Om det skal gjøres endringer i Kyotoprotokollen, krever regelverket at endringene sendes ut til alle medlemsland seks måneder før beslutningen tas, d.v.s. innen juni Større forpliktelser Under klimamøtet på Bali i fjor erkjente man at det trengs en betydelig økt innsats etter Kyotoprotokollens første periode. Dette gjelder først og fremst USA som står utenfor forpliktelse i Kyoto-avtalen, men også de andre rike landene. Samtidig er det også et stort behov for å unngå at utviklingslandenes utslippsvekst fortsetter. Dette gjelder spesielt Kina og India. Det blir stadig tydeligere at vi trenger sterke og raske reduksjoner i verdens klima gassutslipp. Forhandlingene om utslippsreduksjoner går sakte og Poznan må derfor føre til et tydelig taktskifte i forhandlingsviljen, særlig blant rike land, sier Gitte Motzfeldt. Motzfeldt reiser sammen med andre kolleger i Utviklingsfondet for å legge press på norske myndigheter. Klimamøtet er også en viktig samling av miljøorganisasjoner, og Utviklingsfondet skal sammen med våre samarbeidsorganisasjoner legge fram erfaringene med rapporten om klimatilpasning More than rain presentert i forrige U-nytt. Våre samarbeidsorganisasjoner i Sør deltar også for å legge press på sine nasjonale myndigheter 4 Hilde Faugli Transport av kull for salg i Blantyre, Malawi. Bruk av fossile brennstoff som kull bidrar til klimaendringene som merkes godt i fattige land klimatoppmøtet i Poznan i desember, vil et viktig tema være finansieringsmekanismer for tilpasning til klimaendringer for land i Sør. under forhandlingene. Klimakonvensjonen fastsetter en rekke viktige prinsipper for klimaarbeidet, for eksempel at de rike landene har ansvaret for klimaproblemet. Disse må derfor også, i tillegg til klimareduserende tiltak i nord, finansiere klimatilpasningstiltak for spesielt fattige land i Sør og små lavtliggende øystater som er spesielt utsatt for temperaturendringer. En felles visjon i Poznan? Et av hovedtemaene i Poznan blir å forhandle frem en felles visjon for den nye avtalen. Det vil være viktig å få en felles visjon som setter tydelige mål for utslippsreduksjon, og samtidig går inn for en massiv økning av forpliktende finansiering av tilpasning for sårbare utviklingsland. Dette må gå hånd i hånd, ettersom utviklingslandene ikke vil gå med på noen forpliktende utslippsreduserende eller utslippsbegrensende tiltak uten at prinsippet om at forurenser betaler gjør seg gjeldende i praksis. Gode forpliktende finansieringsmekanismer må etableres, helst inn under UNFCCC-paraplyen, og komme i tillegg til de allerede eksisterende bistandsmidlene landene mottar i dag. Dette må til for å bygge tillit i forhandlingene, og her synes Utviklingsfondet Norge bør bidra mer, slik at finansiering av tilpasning ikke hindrer avtaler for utslippsreduksjon. Uten gode utslippsreduserende mål, vil sårbare land og små øystater møte så store utfordringer at mange land neppe vil klare å tilpasse seg, og migrasjon kan bli siste utvei, sier Motzfeldt. På Bali ble det ble nedsatt ulike arbeidsgrupper for forhandlingene om byggesteinene i den nye avtalen, bla. utslippsreduksjon, tilpasning, teknologioverføring og finansiering av utslippsreduserende tiltak og klimatilpasning for land i Sør. Arbeidsgruppene har møttes, og skal møtes en rekke ganger frem mot København toppmøtet Det er stor enighet om at tilpasning til klimatiske endringer for de mest sårbare land må til. Forhandlingene om finansiering av tilpasning og finansiering av utslippsreduserende tiltak har vært gjenstand for noen enkeltstående og gode konkrete forslag, og Motzfeldt håper det kan bli enighet om disse i Poznan. Men det er fremdeles langt igjen for å få på plass de mekanismer som trengs for å sikre både kortsiktig og langsiktig finansiering og handling for tilpasning. Målene om utslippreduksjoner er vanskelig å nå, men vi håper på fremgang i prosessen

5 dre klima Spire med småbønder i fokus Da Spire startet arbeidet med årets kampanje, var 850 millioner mennesker i verden sultrammet. Få uker etter var den internasjonale matkrisen et faktum, og nå, ti måneder senere, har antallet sultrammede steget med mer enn 75 millioner. Ida Tveit, som hadde ansvar for kampanjen den siste tida, forteller her litt om arbeidet: Temaet for Spires kampanje i år var «sult/retten til mat». «Grønn illusjon?» valgte vi som navn for å vise vår skepsis til en gjentakelse av den massive intensiveringen av landbruket som den grønne revolusjonen førte med seg i Asia og Sør-Amerika i 1960-årene. som Malawi. Men det er få andre energikilder folk har tilgang til. På under Poznan-forhandlingene, forteller Motzfeldt. Kan ikke vente på Obama Noe av det viktigste som kan komme ut av toppmøtet i Poznan er et tydelig politisk signal om at det trengs mer fremgang i forhandlingene. Samtidig må vi se en viljeserklæring fra den rike delen av verden som kan bidra til større tillit mellom Nord og Sør, og dermed et bedre forhandlingsklima frem mot toppmøtet i København neste år. Den kanskje mest avgjørende i Poznan kan faktisk være arbeidsplanen for forhandlingene frem mot København. Det er viktig at det avtales tilstrekkelig med møter, slik av det blir et godt resultat i København. Foreløpig ser mange land ut til å vente på at Obamaadministrasjonen skal komme på plass, før de starter forhandlingene for fullt. Men det kan bli et problem for fremdriften i forhandlingene om alle venter på USA. Allerede i Poznan trengs det et tydelig politisk engasjement og løfter fra rike land, dersom man skal ha håp om å få på plass et nytt avtaleverk i København desember 2009, avslutter Gitte Motzfeldt. Vi ønsket å åpne folks øyne for et problem som ikke hører fortiden til, men som eksisterer i aller høyeste grad også i dag. Vi arrangerte stands, skrev debattinnlegg og lagde et informasjonshefte. I tillegg lagde vi en postkortkampanje adressert til miljø- og utviklingsminister Erik Solheim. Tre krav ble spesifisert på postkortene: økte bevilgninger til et landbruk som ikke baserer seg på en grønn revolusjonspakke, men sikrer en bærekraftig matproduksjon også for kommende generasjoner, fri tilgang til såfrø, og mulighet til å bytte og bruke disse som de selv ønsker, økt støtte til bondeorganisasjoner i sør. Kampanjens aksjonsdel ble sparket i gang med Kick-off-fest 22. august. Trettifem gamle og nye spirer fant veien til Årvoll Gård, hvor vi blant annet arrangerte foredrag. I forkant av kick-off hadde vi hatt stands på Blindern og Ås for å verve medlemmer og samle underskrifter til postkortkampanjen. I Bergen hadde lokallaget en «Grønn illusjon?» utstilling og fikk møte kronprinsparet. I slutten av juli startet utvekslingsprogrammet med vår samarbeidsorganisasjon Network for Youth Development i Malawi. Tendai Ngosi og Robert Mbaya ankom og var i Norge frem til slutten av oktober. Vi var så heldige å ha dem her under den mest aktive perioden av kampanjen. I september dro de på foredragsturne rundt om i Norge for å promotere Spire, Utviklingsfondet og «Grønn illusjon?». Da Spire arrangerte u-landsseminar på Blindern om hvorvidt norske bistandspenger bidrar til økt matsikkerhet i Afrika, var Tendai blant paneldeltakerne. Oppslutningen om kampanjen vår var stor på SV-fakultetet, og på stand i forbindelse med u-landsseminaret gikk vi tomme for medbrakte underskriftspostkort. Verdens matvaredag, den 16.oktober, ble markert av Spire med utdeling av økologiske epler og informasjon og sanking av underskrifter på Egertorget. Og nok en gang gikk vi tomme for postkort! Totalt 1187 underskrevne postkort ble overlevert til Erik Solheim utenfor miljøverndepartementet ved avslutning av kampanjen 21.oktober. Samtidig fikk Solheim velge mellom en kurv med boksmais eller en kurv med friske, økologiske grønnsaker. Han valgte den siste! Beste hilsen, Ida Søgnen Tveit 5

6 Subsidiert maissuksess har derfor gjort seg selv til landbruksminister Kritikere mener Malawis ved siden av presidentposten. Subsidieringen av subsidiering av gjødsel ikke er gjødsel gikk på tvers av rådene fra Verdensbanken, presidentens tidligere arbeidsgiver. Ifølge bærekraftig. Det bekymrer ikke regjeringen som nå jobber på viseministeren har imidlertid Verdensbanken spreng for å få billig kunstgjødsel nå skiftet mening etter å ha sett hvilken suksess ordningen har vært. ut til 1,7 millioner fattige småbønder. blant millioner av fattige bønder. Men bondeor- Billig gjødsel har gjort presidenten populær Sigurd Jorde, i Malawi ganisasjoner og uavhengige institusjoner jubler ikke. Rundt femti lastebiler står i kø for å fylle kunstgjødsel like utenfor Malawis hovedstad Lilongwe. Regntiden melder sin ankomst, og regjeringen har startet sitt populære subsidieprogram for kunstgjødsel, som de siste årene har gitt Malawi gode maisavlinger. Malawis viseminister for landbruk, Frank Mwenifumbo, har gitt landbruksdepartementet midlertidig reiseforbud ut av landet. Før alle kuponger og all gjødsel er delt ut til i alt 1,7 millioner fattige husholdninger på landsbygda, får ingen forlate landet. Vi har fått tre år med svært gode avlinger, fordi vi har omfavnet moderne landbruk, det vil si gjødsling. De fleste av våre bønder har ikke hatt tilgang til gjødsel eller forbedrede frø tidligere og har ikke fått så gode avlinger som de kunne fått, fortalte Mwenifumbo til Utviklingsfondet da han i september besøkte Oslo. Både Zimbabwe, Lesotho og Swaziland importerer nå mais fra Malawi som tidligere selv måtte importere, for å få nok til å brødfø sin egen befolkning. Presidentens hjertebarn Subsidieordningen har vært president Bingu wa Mutharikas hjertebarn. 85 prosent av befolkningen lever av landbruk, og presidenten 6 Billig gjødsel har gjort Malawis president populær blant fattige bønder., men lokale bonde- og miljøorganisasjoner ser flere problemer med satsingen på kunstgjødsel. «Myndighetene hører ikke» Det er ikke et bærekraftig program, sier Prince Kapodamgaga, daglig leder for Malawi Farmers Union. Det fungerer godt som et sikkerhetsnett som hjelper fattige bønder ut av en vanskelig situasjon. Men når de har kommet over kneika, trengs gode og bærekraftige utviklingsprogrammer. Dette er en kortsiktig løsning, den er dyr, og den er ikke bærekraftig i lengden, mener Prince Kapodamgaga. Han får støtte fra miljøorganisasjonen Centre for Environmental Policy and Advocacy (CEPA) i Blantyre: Politikerne ønsker stemmer nå. Subsidiene av gjødsel er en viktig politisk sak, men det spiser en stor del av nasjonalbudsjettet, forteller Gracien Banda, daglig leder for CEPA. Han opplever at myndighetene ikke hører på dem, når de påpeker at subsidiene ikke er bærekraftige. Subsidieringen skaper nemlig god stemning på landsbygda, sier Banda. Kunstig og kortvarig glede? CEPA ser flere problemer med satsing på kunstgjødsel: Den internasjonale prisen på gjødsel har doblet seg det siste året, delvis fordi høye oljepriser øker produksjonsprisen. Dessuten trengs gjødsel i produksjonen av biodrivstoff som skal erstatte olje, og driver dermed prisene opp på grunn av økt konkurranse. Enkelte agronomer mener at satsing på gjødsel og mais gjør småbønder sårbare, ettersom produksjonen er avhengig av stabilt og godt regn. Malawis værmønster har blitt stadig mer ustabilt, og uten nok regn er kunstgjødsel ubrukelig. Fattige bønder blir avhengige av en årlig tilførsel av gjødsel, og de blir sårbare overfor politiske og økonomiske endringer. Organisasjonen FAIR Malawi påpeker dessuten at kunstgjødsel på sikt utarmer jorda, og avvenner fattige bønder fra å lage egen og bedre organisk gjødsel. Men med regn i lufta og gjødsel på vei, er det ikke mulig å stanse årets utdeling av gjødsel: Etter hvert som vi nærmer oss valget neste år, vil det bare bli verre, tror Banda. Gir subsidieprogrammet høy avling også i år, har myndighetene likevel en utfordring i å gjøre satsingen bærekraftig og i å hjelpe flertallet av bøndene som ikke er «fattige nok» til å få hjelp. Organisasjonene på sin side må vise at de har bedre og mer bærekraftige løsninger. Utviklingsfondets prosjekter i Malawi støtter ikke jordbruk drevet med kunstgjødsel. Våre partnere driver opplæring i bærekraftig jordbruk som både reduserer fattigdom og sårbarhet, samtidig som miljøet blir ivaretatt.

7 Setter frø i banken Å jobbe sammen med lokalbefolkningen og være med på lokal nyskapning, er noe av det viktigste vi gjør, sier lederen for Utviklingsfondets partnerorganisasjon LI-BIRD i Nepal. Hilde Faugli Med fokus på bærekraftig forvaltning av naturressurser har LI-BIRD (Local Initiatives for Biodiversity, Research and Development) vært en pionér innen utvikling og fremming av deltagende metoder innen forskning og utvikling av jordbruk og bevaring av biologisk mangfold. Minkende mangfold For ti år siden spurte mange «hva er dette med biologisk mangfold?», men nå har man innsett at dette er viktig. Vi er heldige som har holdt på med dette hele tiden og kan fortsette med arbeidet vårt, sier Pratap Shrestha, som leder organisasjonen. LI-BIRD mener det er alarmerende hvordan genetiske ressurser er i ferd med å gå tapt og hvor fort biologisk mangfold forsvinner. Målet til organisasjonen er derfor å sikre levebrødet til marginale og ressursfattige bønder gjennom bærekraftig forvaltning av biologisk mangfold i jordbruket. Biologisk mangfold beskytter bønder mot usikkerhet og påvirkninger fra klimaendringer, forteller Shrestha. Sammen med lokale bønder, jobber LI-BIRD med å forbedre lokale plantesorter og heve kvaliteten på avlingene. Lokale bønder er med på hele prosessen og lokalsamfunnet har en ledende rolle i utforming og gjennomføring av aktiviteter. Vi overfører ikke bare teknisk kunnskap, men gir bøndene mulighet til å gjøre det selv, samtidig som vi jobber med å øke bevissthet rundt hvor viktig biologisk mangfold er, sier Shrestha. Han mener resultatene til nå er både spennende og lovende. Planteforedlingsprogrammet har utviklet frøsorter som er veldig populære blant bønder. Tre sorter er allerede registrert i offisielle registre, og sortene sprer seg blant bønder. Samtidig opprettes også registre over lokale frøsorter og over den lokale kunnskapen om hvordan man skal opprettholde og bevare sortene. Ettersom bøndene blir erkjent som utviklere selv er dette med på å gi grunnlag for eierskap til sortene senere. Ei jente fyller ut et register over lokale frøsorter og biologisk mangfold. Foto: LI-BIRD Mangfold på konto I landsbyen Kachorwa har en lokal frøbank blitt opprettet med støtte av bondegrupper, lokale myndigheter og en sivilsamfunnsorganisasjon. Banken har nå over 60 lokale sorter, blant annet av ris og hirse. Banken drives av lokale bønder og er blitt veldig populær blant bøndene i området. I det formelle systemet er det ikke mulig å kjøpe lokale sorter, og banken øker dermed tilgjengeligheten av disse, spesielt for kvinner og ressursfattige bønder, forteller Shrestha. Målet er å øke antall sorter, øke tilgangen og opprettholde tilgangen til de lokale sortene. Gjennom forbedring av avlinger, økt produksjon og bedre matsikkerhet, håper lederen av LI-BIRD at de kan fortsette å bidra til å forbedre livene til fattige småbønder i tiden framover. Bli medlem Få med klimadokumentaren The 11 th Hour Framtiden i våre hender vil ha forandring til beste for miljøet, verdens fattige og for våre etterkommere. Miljøet og kommende generasjoner blir tapere dersom de som ønsker mest mulig oljeboring og billigere bensin roper høyest. Meld deg inn! For 200 kr er du medlem ut 2009 og får The 11th Hour. Send SMS til 1933, skriv; framtiden (giro sendes).

8 Returadresse: Utviklingsfondet, Grensen 9B, 0159 Oslo Husk å melde adresseforandring. Julekampanjen 2008 Siste innspurt årets julekampanje Årets kanskje viktigste kampanje er rett rundt hjørnet. En julekampanje med god oppslutning er avgjørende for årets innsamlingsresultat og for innsatsen framover. I kampanjen får du et innblikk i et nytt prosjekt i et nytt prosjektland Zambia der spare- og lånegrupper lærer å forvalte smålån og starte små virksomheter. Til tross for finanskrise, boligkrise og kanskje en strammere økonomi og en mer nøktern julefeiring for mange av oss her hjemme, håper vi du vil gi en ekstra julegave som bidrar til å gi trygghet for at flere tusen fattige kan få nye muligheter i Zambia. Her er det snakk om en framtidsrettet investering så fattige blir i stand til å klare seg selv. Bli med på årets julekampanje og vis at du tror på verdier som solidaritet, miljøengasjement og mer rettferdighet. Rachel, fra vårt nye prosjektland Zambia, med sin datter. Utviklingsfondets nærbutikk gaver med mening Alternative julegaver til familie og venner finner du i Utviklingsfondets nærbutikk Der har vi et rikt utvalg med symbolske gaveprodukter som du kan kjøpe til alle du er glad i. Du får et gavebevis med bilde og litt informasjon om hva verdien av gaven blir brukt til enten det er vannkanner, stiklinger, vannpumper, kyllinger eller esler. Hvis du ønsker en mer spesialtilpasset gave, kan du gjerne ta kontakt så finner vi sikkert en løsning sammen. Vannkanner fra vår nærbutikk på nett. Slik kan du støtte Utviklingsfondets arbeid Internett: Du kan gi raskt, enkelt og sikkert på Alt du trenger er et Visa- eller Mastercard-kort. Fast giver: Avtalt beløp blir trukket automatisk den 15. hver måned med avtalegiro. Du bestemmer selv beløpets størrelse. Dette er billig for oss, og enkelt for deg. Presanger: Vi kan vi sende gavekort pålydende den verdien du ønsker gaven skal ha. Vi utarbeider gjerne innbydelser eller informasjon og tilrettelegger for innbetaling av gaver. Bøsseinnsamling: Vi kan utarbeide planer for bøsseinnsamling, eller du kan melde deg som bøssebærer. Minnegaver: Du kan hedre minnet til en slektning eller venn med en gave til Utviklingsfondet i stedet for blomster. Pengene kan betales til konto og merkes Minnegave. Testamentariske gaver: Utviklingsfondet kan formidle juridisk bistand, og er fritatt fra å betale arveavgift. Bedriftsgave: Hvis din bedrift ønsker å støtte Utviklingsfondet og prosjektene våre, har vi flere mulige løsninger. Adopsjon: Vi tilbyr egen ordning for prosjektadopsjon. Alle givere som i løpet av et kalenderår støtter Utviklingsfondet med mellom 500 og kroner, kan få skattefradrag. Beløpet du har gitt trekkes fra inntekten før skatten beregnes. Det betyr at du sparer 28 prosent av det beløpet du har gitt. Personnummer: For at du skal få det fradraget du har rett til, må du være registrert i vårt giverregister med personnummer (11 siffer). Ta kontakt: Send oss gjerne en e-post, et brev, eller ring Vi har mer informasjon om Utviklingsfondet på våre nettsider Du kan også melde det på vårt elektroniske månedlige nyhetsbrev.

Utviklingsfondet sår håp

Utviklingsfondet sår håp Utviklingsfondet sår håp Hvert år produseres det nok mat for å dekke ernæringsbehovet til alle som lever på jorda. Likevel sulter 850 millioner av de 6,3 milliarder menneskene som bor her. Til tross for

Detaljer

Matproduksjon. - Hvor? For hvem? Arvid Solheim. Aksel Nærstad

Matproduksjon. - Hvor? For hvem? Arvid Solheim. Aksel Nærstad Matproduksjon - Hvor? For hvem? Aksel Nærstad Arvid Solheim Global matkrise Voldsom prisøkning på noen matvarer; økt fattigdom for millioner av mennesker. Råvareprisene på mat steg i 2006 med 8%, 24% i

Detaljer

Nok mat til alle og rent vann.

Nok mat til alle og rent vann. Nok mat til alle og rent vann. Eivind Berg, LMD Nok mat til alle global og nasjonale utfordringer. Rent vann nasjonale utfordringer. Viktig deklarasjon og mål om den globale matsikkerhet. Toppmøtet om

Detaljer

Poznan på vei fra Bali mot København. Mona Aarhus Seniorrådgiver

Poznan på vei fra Bali mot København. Mona Aarhus Seniorrådgiver Poznan på vei fra Bali mot København Mona Aarhus Seniorrådgiver Rammene for FNs klimaforhandlinger UNFCCC FNs rammekonvensjon for klimaendringer Kyotoprotokollen 2 Miljøverndepartementet Klimakonvensjonen

Detaljer

Biologisk mangfold sikrer framtiden

Biologisk mangfold sikrer framtiden Biologisk mangfold sikrer framtiden Biologisk mangfold Biologisk mangfold Mange forbinder biologisk mangfold med sjeldne arter i regnskogen, eller dyr som er i ferd med å bli utryddet. Biologisk mangfold,

Detaljer

Utfordringer for klima og matproduksjon i den tredje verden: Småbrukere som en del av klimaløsningen. Aksel Nærstad

Utfordringer for klima og matproduksjon i den tredje verden: Småbrukere som en del av klimaløsningen. Aksel Nærstad Utfordringer for klima og matproduksjon i den tredje verden: Småbrukere som en del av klimaløsningen Aksel Nærstad Klimaproblemene kan ikke isoleres Klimaproblemene er alvorlige veldig alvorlige MEN, de

Detaljer

WWF-Norges posisjoner og krav til 11. partsmøte under Konvensjonen om biologisk mangfold, COP 11

WWF-Norges posisjoner og krav til 11. partsmøte under Konvensjonen om biologisk mangfold, COP 11 WWF-Norge Postboks 6784 St. Olavs plass 0130 Oslo Org.nr.: 952330071MVA Tlf: 22 03 65 00 www@wwf.no www.wwf.no facebook.com/wwfnorge Miljøverndepartementet Birthe Ivars Postboks 8013 Dep 0030 Oslo 3.10.2012

Detaljer

Retten til mat er en menneskerett

Retten til mat er en menneskerett Aksel Nærstad Retten til mat er en menneskerett MEN ca 20 000-30 000 mennesker dør hver dag av sult eller sultrelaterte årsaker, av dem ca 14 000 barn under fem år. 870 millioner sulter 1,5 milliarder

Detaljer

trenger ikke GOD MAT GENMODIFISERING SUNN SKEPSIS TIL GMO

trenger ikke GOD MAT GENMODIFISERING SUNN SKEPSIS TIL GMO GOD MAT trenger ikke GENMODIFISERING SUNN SKEPSIS TIL GMO Vi har ingen genmodifiserte organismer (GMO) til mat og fôr i Norge i dag. Du er med å avgjøre om vi får det i framtida! HVA ER GMO? GMO er en

Detaljer

Vi har satt opp en rekke forslag til foredrag basert på tematikken i Spires aktive arbeid. Samtlige av foredragene kan gjøres kortere eller lengre

Vi har satt opp en rekke forslag til foredrag basert på tematikken i Spires aktive arbeid. Samtlige av foredragene kan gjøres kortere eller lengre Vi har satt opp en rekke forslag til foredrag basert på tematikken i Spires aktive arbeid. Samtlige av foredragene kan gjøres kortere eller lengre ettersom hva slags opplegg skolen ønsker. For eksempel

Detaljer

Informasjon til alle delegasjonene

Informasjon til alle delegasjonene Informasjon til alle delegasjonene Dere har reist til hovedstaden i Den demokratiske republikk Kongo, Kinshasa, for å delta i forhandlinger om vern av Epulu regnskogen i Orientalprovinsen. De siste årene

Detaljer

Klimatoppmøte på Bali Nepal på vei mot fred Bønder og frørettigheter

Klimatoppmøte på Bali Nepal på vei mot fred Bønder og frørettigheter u-nytt nr. 4 2007 Et magasin fra Utviklingsfondet Klimatoppmøte på Bali Nepal på vei mot fred Bønder og frørettigheter Gode såfrø gir sikker matproduksjon For oss i Utviklingsfondet er begrepet «matsikkerhet»

Detaljer

Klimaendring, jordbruk og ernæring. Hallgeir Kismul Senter for internasjonal helse, UiB

Klimaendring, jordbruk og ernæring. Hallgeir Kismul Senter for internasjonal helse, UiB Klimaendring, jordbruk og ernæring Hallgeir Kismul Senter for internasjonal helse, UiB 2012 Utbredelse underernæring Av de 925 millioner underernærte mennesker i verden lever 98% i lavinntektsland Barn

Detaljer

Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen.

Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen. av Tonje Dyrdahl Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen. Fakta Vann er livsviktig for alle organismer. Til tross for det blirvassdragene

Detaljer

Jeg er glad for denne anledningen til å komme hit på NORKLIMA forskerkonferanse.

Jeg er glad for denne anledningen til å komme hit på NORKLIMA forskerkonferanse. Jeg er glad for denne anledningen til å komme hit på NORKLIMA forskerkonferanse. 1 I Arktis smelter isen og de store økosystemene er truet. Vi, som polarnasjon, har vært opptatte av å fortelle dette til

Detaljer

Trygg mat i Norge og i verden - med mat nok til alle.

Trygg mat i Norge og i verden - med mat nok til alle. Trygg mat i Norge og i verden - med mat nok til alle. Jordbruket har økt matproduksjonen mye raskere enn etterspørselen de siste 50 årene, men nå står nye utfordringer i kø: landområder å dyrke på minker,

Detaljer

Presentasjon til norske bedrifter. Earth Hour 2011 26. mars kl 20.30 21.30

Presentasjon til norske bedrifter. Earth Hour 2011 26. mars kl 20.30 21.30 Presentasjon til norske bedrifter Earth Hour 2011 26. mars kl 20.30 21.30 KJÆRE BEDRIFT, 26. MARS 2011 KLOKKEN 20.30 SLUKKER VI LYSET - IGJEN! Lørdag 26. mars 2011 fra klokken 20.30-21.30 slukker mennesker

Detaljer

Utviklingsfondets strategi 2012-2016

Utviklingsfondets strategi 2012-2016 Utviklingsfondets strategi 2012-2016 2 1 Innledning Utviklingsfondet er en uavhengig norsk miljø- og utviklingsorganisasjon. Vår visjon er en bærekraftig og rettferdig verden uten sult og fattigdom. Solidaritet

Detaljer

Klimakvoter. Fleip, fakta eller avlat

Klimakvoter. Fleip, fakta eller avlat Klimakvoter Fleip, fakta eller avlat Kyotoprotokollen Avtale som pålegger Norge å begrense utslippene av klimagasser. Myndighetene skal sørge for at Norge innfrir sin Kyoto-forpliktelse gjennom utslippsreduserende

Detaljer

NORGES POSISJONER COP 18 / CMP 8 KLIMAKONFERANSEN I DOHA, QATAR

NORGES POSISJONER COP 18 / CMP 8 KLIMAKONFERANSEN I DOHA, QATAR NORGES POSISJONER COP 18 / CMP 8 KLIMAKONFERANSEN I DOHA, QATAR 26. november 7. desember 2012 1 Norges posisjoner til COP18 / CMP 8, Klimakonferansen i Doha, Qatar Forhandlingsmøtet i Doha vil starte mandag

Detaljer

Alt materiell er gratis tilgjengelig på www.klimamøte.no det er også her læreren registrerer klassens resultat i etterkant av rollespillet.

Alt materiell er gratis tilgjengelig på www.klimamøte.no det er også her læreren registrerer klassens resultat i etterkant av rollespillet. Lærerveiledning Klimatoppmøte 2013 et rollespill om klima for ungdomstrinnet og Vgs Under FNs klimatoppmøte i Warszawa i november 2013 møtes verdens ledere for å finne en løsning på klimautfordringene.

Detaljer

ofre mer enn absolutt nødvendig

ofre mer enn absolutt nødvendig I den nye boken «Energi, teknologi og klima» gjør 14 av landets fremste eksperter på energi og klima et forsøk på å få debatten inn i et faktabasert spor. - Hvis man ønsker å få på plass en bedre energipolitikk

Detaljer

Landbruk i Sør. tjene penger til husholdsprodukter, klær, bøker eller til å investere i husdyr eller annet som gir mer velstand.

Landbruk i Sør. tjene penger til husholdsprodukter, klær, bøker eller til å investere i husdyr eller annet som gir mer velstand. Landbruk i Sør Landbruk i Sør Det finnes nok ressurser i verden til at alle kan få dekket sine grunnleggende behov. Likevel lever ca. 1 milliard mennesker i ekstrem fattigdom og overlever på 1 dollar dagen.

Detaljer

Norad resultater i kampen mot fattigdom

Norad resultater i kampen mot fattigdom Norad resultater i kampen mot fattigdom 1 Norad - Direktoratet for utviklingssamarbeid VI JOBBER FOR AT NORSK BISTAND SKAL VIRKE BEST MULIG Virker norsk bistand? Får de fattige i utviklingslandene og norske

Detaljer

Våtmarksrestaurering i internasjonale miljøkonvensjoner. Maja Stade Aarønæs, Direktoratet for Naturforvaltning, 15.11.11

Våtmarksrestaurering i internasjonale miljøkonvensjoner. Maja Stade Aarønæs, Direktoratet for Naturforvaltning, 15.11.11 Våtmarksrestaurering i internasjonale miljøkonvensjoner Maja Stade Aarønæs, Direktoratet for Naturforvaltning, 15.11.11 Verdien av verdens våtmarker Våtmarker bidrar med sentrale økosystemtjenester Vannsikkerhet,

Detaljer

Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet

Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet 14.10.15 En kort klimahistorie Klimaproblemene er ikke nye! 1824: Drivhuseffekten beskrives første gang 1896: Kull knyttes til drivhuseffekten

Detaljer

Matkrisa. Klima. Sivilsamfunnet ber FAO støtte en bærekraftig matproduksjon. Hvorfor klimatoppmøtet i København er mer enn bare prat

Matkrisa. Klima. Sivilsamfunnet ber FAO støtte en bærekraftig matproduksjon. Hvorfor klimatoppmøtet i København er mer enn bare prat u-nytt nr. 4 2009 Et magasin fra Utviklingsfondet Klima Hvorfor klimatoppmøtet i København er mer enn bare prat Matkrisa Sivilsamfunnet ber FAO støtte en bærekraftig matproduksjon leder: Til Utviklingsfondets

Detaljer

Hvorfor må eventuelt kretsløpene kortes ned?

Hvorfor må eventuelt kretsløpene kortes ned? Given title: Hvorfor må eventuelt kretsløpene kortes ned? Årsaker Fordeler - Ulemper 1 Enkelte kretsløp kan vi ikke gjøre så mye med 2 Det hydrologiske kretsløpet Den globale oppvarmingen gir: Kortere

Detaljer

EUs klimapolitikk og kvotehandel. Miljøråd, Agnethe Dahl Energigruppe fra Trøndeland 7. mai 2007

EUs klimapolitikk og kvotehandel. Miljøråd, Agnethe Dahl Energigruppe fra Trøndeland 7. mai 2007 EUs klimapolitikk og kvotehandel Miljøråd, Agnethe Dahl Energigruppe fra Trøndeland 7. mai 2007 EUs miljøpolitikk - EU/EØS som premissleverandør for norsk miljøpolitikk EU har utvidet kompetanse på miljø,

Detaljer

Medaljens bakside. Imponert og engasjert. Utviklingsfondets ansatte deler inntrykk fra prosjekter og felt

Medaljens bakside. Imponert og engasjert. Utviklingsfondets ansatte deler inntrykk fra prosjekter og felt u-nytt nr. 4 2010 Et magasin fra Utviklingsfondet Imponert og engasjert Utviklingsfondets ansatte deler inntrykk fra prosjekter og felt Medaljens bakside Brasils jordbruksmirakel har en problematisk bakside

Detaljer

FIAN Norges Handlingsplan 2015

FIAN Norges Handlingsplan 2015 s Handlingsplan 2015 FIANs visjon er en verden uten sult, der hvert menneske kan nyte sine menneskerettigheter i verdighet og særlig retten til å brødfø seg selv. FIANs formål uttrykkes på følgende måte

Detaljer

(I originalen hadde vi med et bilde på forsiden.)

(I originalen hadde vi med et bilde på forsiden.) (I originalen hadde vi med et bilde på forsiden.) Forord! I denne oppgaven kunne du lese om vannbehovet i verden. Du får vite om de som dør pga. vannmangel, og om sykdommer som oppstår fordi vannet er

Detaljer

Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet

Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet 14.10.15 En kort klimahistorie Klimautfordringen er ikke et nytt konsept: 1824: Drivhuseffekten beskrives av den franske fysikeren Joseph

Detaljer

Åpen høring i Stortingets næringskomité

Åpen høring i Stortingets næringskomité Åpen høring i Stortingets næringskomité Landbruks- og matpolitikken. Velkommen til bords (Meld. St. 9 (2011-2012)). Representanter fra Spire, Utviklingsfondets ungdom Mari Gjengedal Siv Maren Sandnæs Leder

Detaljer

Så hva er affiliate markedsføring?

Så hva er affiliate markedsføring? Så hva er affiliate markedsføring? Affiliate markedsføring er en internettbasert markedsføring hvor Altshop belønner deg for hver kunde som du rekrutterer til Altshop. Vi vil ta godt hånd om dem for deg

Detaljer

Hva nå for de internasjonale klimaforhandlingene? Hva kan oppnås i Cancun? Harald Dovland Miljøverndepartementet

Hva nå for de internasjonale klimaforhandlingene? Hva kan oppnås i Cancun? Harald Dovland Miljøverndepartementet Hva nå for de internasjonale klimaforhandlingene? Hva kan oppnås i Cancun? Harald Dovland Miljøverndepartementet BALI ROAD MAP AWG-LCA AWG-KP COP 15 COPENHAGEN, December 2009 COP 16 Mexico City November

Detaljer

Innledning EU er ikke et solidaritetsprosjekt!

Innledning EU er ikke et solidaritetsprosjekt! Solidaritet? 2 Innledning EUer en politisk og økonomisk union bestående av 27 europeiske land. Unionen fører en felles handelspolitikk, og kjemper for de såkalte fire friheter. Disse innebærer at det skal

Detaljer

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober Finn Roar Bruun leder for Naturviterne 5200 medlemmer Klimapolitikk: Intensivert forskning på ulike typer fornybar energi Avfall er en ressurs for

Detaljer

HVA MÅ GJØRES MED KLIMAUTFORDRINGENE?

HVA MÅ GJØRES MED KLIMAUTFORDRINGENE? HVA MÅ GJØRES MED KLIMAUTFORDRINGENE? En rapport fra norske barn laget av Barnas Klimapanel 2015 BARNAS KLIMAPANEL HOVEDKONKLUSJONER Basert på alle innspillene som har kommet inn, så er kravet fra Barnas

Detaljer

Klima og geopolitikk Hvordan endrer klimapolitikken maktbalansen i verden?

Klima og geopolitikk Hvordan endrer klimapolitikken maktbalansen i verden? Klima og geopolitikk Hvordan endrer klimapolitikken maktbalansen i verden? Klimaseminaret 2014, Trondheim Solveig Aamodt CICERO Senter for klimaforskning Oversikt CICERO og CICEP Hvorfor er klima geopolitikk?

Detaljer

Regjeringens arbeid med bærekraftig utvikling Kommuneplankonferansen i Hordaland 25. oktober 2006

Regjeringens arbeid med bærekraftig utvikling Kommuneplankonferansen i Hordaland 25. oktober 2006 Regjeringens arbeid med bærekraftig utvikling Kommuneplankonferansen i Hordaland 5. oktober Knut Thonstad, 1 Regjeringen vil lage en oppdatert nasjonal strategi for bærekraftig utvikling Nasjonal strategi

Detaljer

Styrken i små lån. God jul og godt nytt år! Vi ønsker deg

Styrken i små lån. God jul og godt nytt år! Vi ønsker deg U-NYTT 4 2006 Styrken i små lån Vi er stolte over å gratulere Muhammad Yunus og Grameen Bank med årets fredspris. Millionerav fattige i Bangladesh har kommet ut av fattigdom som følge av små lån. Grameen

Detaljer

Patenter på planter og dyr

Patenter på planter og dyr Patenter på planter og dyr FNI, 17 august 2010 Bell Batta Torheim Rådgiver, Utviklingsfondet 1. Utviklingsfondets tilnærming 2. Patentpraksis i EPO 3. Initiativ i EU 4. Norsk innsats Utviklingsfondets

Detaljer

BLOOM s senter i Chitimbe, 14.-18 februar 2007 BLOOM (Bringing Life to the Orphans of Malawi) By: Lars Bache Nielsen, styremedlem I BLOOM Norge

BLOOM s senter i Chitimbe, 14.-18 februar 2007 BLOOM (Bringing Life to the Orphans of Malawi) By: Lars Bache Nielsen, styremedlem I BLOOM Norge BLOOM s senter i Chitimbe, 14.-18 februar 2007 BLOOM (Bringing Life to the Orphans of Malawi) By: Lars Bache Nielsen, styremedlem I BLOOM Norge Isabels grunnlegger Isabel Maguja Nielsen og mannen hennes

Detaljer

Hvorfor produsere mat i Norge?

Hvorfor produsere mat i Norge? Hvorfor produsere mat i Norge? Hvorfor ikke importere all maten? Mat er basisbehov. Gjennom FN-konvensjonen har hver stat forpliktet seg til å sørge for matsikkerhet for sine innbyggere. Moralsk og etisk

Detaljer

The Hydro way VÅR MÅTE Å DRIVE VIRKSOMHET PÅ ER BASERT PÅ ET SETT MED PRINSIPPER: Formål - grunnen til at vi er til

The Hydro way VÅR MÅTE Å DRIVE VIRKSOMHET PÅ ER BASERT PÅ ET SETT MED PRINSIPPER: Formål - grunnen til at vi er til The Hydro way VÅR MÅTE Å DRIVE VIRKSOMHET PÅ ER BASERT PÅ ET SETT MED PRINSIPPER: Formål - grunnen til at vi er til Talenter - hva vi er virkelig gode til som selskap Verdier - retningsgivende for hvordan

Detaljer

Utfordrende valg i Etiopia. Politisk dragkamp i Nepal. Hva beskriver Etiopia best: Økonomisk utvikling eller demokratiske overtramp?

Utfordrende valg i Etiopia. Politisk dragkamp i Nepal. Hva beskriver Etiopia best: Økonomisk utvikling eller demokratiske overtramp? u-nytt nr. 2 2010 Et magasin fra Utviklingsfondet Politisk dragkamp i Nepal Politisk lammelse i hovedstaden, men landsbygda lever Utfordrende valg i Etiopia Hva beskriver Etiopia best: Økonomisk utvikling

Detaljer

NORAD Direktoratet for utviklingssamarbeid Ruseløkkveien 26 Postboks 8034 Dep. 0030 Oslo Telefon: 22 24 20 30 Telefaks: 22 24 20 31. www.norad.

NORAD Direktoratet for utviklingssamarbeid Ruseløkkveien 26 Postboks 8034 Dep. 0030 Oslo Telefon: 22 24 20 30 Telefaks: 22 24 20 31. www.norad. Foto: Morten Hvaal NORAD Direktoratet for utviklingssamarbeid Ruseløkkveien 26 Postboks 8034 Dep. 0030 Oslo Telefon: 22 24 20 30 Telefaks: 22 24 20 31 www.norad.no NORADs informasjonssenter Telefon: 22

Detaljer

Forhandlinger i klimajungelen

Forhandlinger i klimajungelen Forhandlinger i klimajungelen Klimakrisa omtales gjerne som vår tids største utfordring. De internasjonale forhandlingene om et avtaleverk som kan takle denne krisa, har blitt ekstremt kompliserte. Her

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020 Høringsforslag HVORFOR en klima- og energiplan? Den globale oppvarmingen øker Mer ekstremnedbør på svært kort tid Større flom- og skredfare Infrastruktur utsettes

Detaljer

Lørdag 27. mars 2010 kl. 20.30 21.30 Presentasjon til Bedrifter

Lørdag 27. mars 2010 kl. 20.30 21.30 Presentasjon til Bedrifter Lørdag 27. mars 2010 kl. 20.30 21.30 Presentasjon til Bedrifter www.earthhour.no Vil din bedrift bli en del av verdens største klimakampanje? Lørdag 27. mars 2010 fra klokken 20.30-21.30 slukker folk over

Detaljer

Fra Stockholm til Svalbard. Norsk genressursarbeid i nordisk og internasjonalt perspektiv

Fra Stockholm til Svalbard. Norsk genressursarbeid i nordisk og internasjonalt perspektiv Fra Stockholm til Svalbard Norsk genressursarbeid i nordisk og internasjonalt perspektiv Åpningsseminar Norsk Genressurssenter Hamar 28.11.2006 Per Harald Grue Opptakten 1960-70årene Økende bekymring for

Detaljer

Svensk annonsekampanje for frukt og grønt. Du har bara en kropp! SES Consulting AS

Svensk annonsekampanje for frukt og grønt. Du har bara en kropp! SES Consulting AS Svensk annonsekampanje for frukt og grønt Du har bara en kropp! Skönhet kommer inifrån Den nye tiden fortsetter Vår globale samvittighet Sterk vekst innen helseriktige produkter Vekst for økologiske produkter

Detaljer

Hvordan reguleres landbrukets genetiske ressurser internasjonalt?

Hvordan reguleres landbrukets genetiske ressurser internasjonalt? Hvordan reguleres landbrukets genetiske ressurser internasjonalt? Regine Andersen, seniorforsker Fridtjof Nansens Institutt Matmonopol? Åpent møte om patent på planter og dyr Miljøhuset G9, 25 November

Detaljer

Hva er bærekraftig utvikling?

Hva er bærekraftig utvikling? Hva er bærekraftig utvikling? Det finnes en plan for fremtiden, for planeten og for alle som bor her. Planen er bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling er å gjøre verden til et bedre sted for alle

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 2: Virkninger, tilpasning og sårbarhet

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 2: Virkninger, tilpasning og sårbarhet Foto: Bent Tranberg, Flickr FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 2: Virkninger, tilpasning og sårbarhet Dette faktaarket oppsummerer de viktigste funnene fra den andre delrapporten i FNs klimapanels

Detaljer

8 temaer for godt samspill

8 temaer for godt samspill Program for foreldreveiledning BUF00023 8 temaer for godt samspill Samtalehefte for foreldre og andre voksne program for foreldreveiledning Dette heftet inngår i en serie av materiell i forbindelse med

Detaljer

SAMMEN FOR BARN I MALAWI

SAMMEN FOR BARN I MALAWI SAMMEN FOR BARN I MALAWI Et nasjonalt løft for våre felles budord Å HJELPE DE TRENGENDE OG OPPDRA DE FORELDRELØSE Landssaken 2011-2013 Etter en omfattende beslutningsprosess ble SOS-barnebyer valgt fordi:

Detaljer

Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ

Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ Eid skole, 10 trinn, 27.05.15 Prosjekt Klima, miljø og livsstil 2014-2015 Prosjektets mål Hovedmål Prosjektets hovedmål er å styrke innsikt og respekt for naturens

Detaljer

En plan som sørger for totalvern av skogen: Totalvern betyr at hele området blir strengt regulert. Ingen bruk blir lov for noen.

En plan som sørger for totalvern av skogen: Totalvern betyr at hele området blir strengt regulert. Ingen bruk blir lov for noen. Informasjon til alle delegasjonene Dere har reist til hovedstaden i DR Kongo, Kinshasa, for å delta i forhandlinger om regnskogen i Oriental-provinsen. De siste årene har hogsten tatt seg opp. Store skogområder

Detaljer

Midlands-fadder. Skap en bedre verden et barn av gangen. Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? Bli sponsor. Organisasjonen.

Midlands-fadder. Skap en bedre verden et barn av gangen. Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? Bli sponsor. Organisasjonen. M I D L A N D S C H I L D R E N H O P E P R O J E C T Midlands-fadder Skap en bedre verden et barn av gangen Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? - 100% av ditt donerte beløp vil gå direkte

Detaljer

Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10

Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10 Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10 Butikkbesøk: Cornelias Hus Kremmerånden råder i Cornelias Hus Du må være kremmer for å drive butikk. Det

Detaljer

Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk

Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk 1 av 7 Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk Basert på Utenriksminister Børge Brendes tale ved Næringslivets konferanse for internasjonalisering og utvikling 16 februar 2016

Detaljer

Lykke til! Tips til Miljødagen 2016. Lag en Miljø- og matquiz

Lykke til! Tips til Miljødagen 2016. Lag en Miljø- og matquiz Lag en Miljø- og matquiz Lag en quiz med Miljø og matspørsmål, som dere kan bruke på en stand eller et møte. Eksempler på spørsmål kan være : 1. Hvor mye av maten vi spiser er importert? 2. Hvor mye mat

Detaljer

Innledning. De tre rådene jeg vil ta for meg i denne e boken er: 1. Sett på turboen 2. Bytt jobb 3. Skaff deg flere inntektskilder

Innledning. De tre rådene jeg vil ta for meg i denne e boken er: 1. Sett på turboen 2. Bytt jobb 3. Skaff deg flere inntektskilder TRE RÅD FOR VIDEREKOMNE http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning I denne e boken skal jeg ta for meg tre råd for hvordan man kan komme videre, gitt at man har det grunnleggende på plass. Dette er altså

Detaljer

Naturvernforbundet i Tønsbergdistriktet og Miljøagentene i Tønsbergdistriktet. holder årsmøte. på Tønsberg og Nøtterøy bibliotek

Naturvernforbundet i Tønsbergdistriktet og Miljøagentene i Tønsbergdistriktet. holder årsmøte. på Tønsberg og Nøtterøy bibliotek NATURVERNFORBUNDET I TØNSBERGDISTRIKTET Postboks 73, 3101 Tønsberg http://naturvernforbundet.no/vestfold/tonsbergdistriktet/ Naturvernforbundet i Tønsbergdistriktet og Miljøagentene i Tønsbergdistriktet

Detaljer

Reisebrev nr. 3. 26.02.2012

Reisebrev nr. 3. 26.02.2012 Reisebrev nr. 3. 26.02.2012 Første uka i alle nye prosjekt er alltid spennende, ny organisasjon, nye folk, nytt sted. Alt skal analyseres og det viktigste av alt, vi må finne vår naturlige plass i systemet

Detaljer

Ungdommens Bystyremøte 2016 Fem prioriterte saker

Ungdommens Bystyremøte 2016 Fem prioriterte saker Ungdommens Bystyremøte 2016 Fem prioriterte saker Ungdommens Bystyremøte ble avholdt 3. og 8. mars 2016 i Rådhuset, Oslo Følgende saker ble valgt prioritert og vil bli oversendt bystyret for behandling:

Detaljer

Det er i år 120 år siden 1. mai-dagen ble innstiftet på den internasjonale arbeiderkongressen i Paris i 1889.

Det er i år 120 år siden 1. mai-dagen ble innstiftet på den internasjonale arbeiderkongressen i Paris i 1889. Tale 1. mai 2009, Jens Stoltenberg, må kontrolleres mot framføring. Kamp mot ledighet arbeid til alle Kjære alle sammen! Gratulerer med dagen! Det er i år 120 år siden 1. mai-dagen ble innstiftet på den

Detaljer

Vi er rike, men hvert land vil først sørge for sine ved matmangel

Vi er rike, men hvert land vil først sørge for sine ved matmangel Hvorfor ikke importere all maten? Mat er basisbehov. I følge FN konvensjonen skal alle land sørge for matsikkerhet for sine innbyggere. Moralsk og etisk ansvar. Husk 1 mrd sulter. Klimaendringer i og stor

Detaljer

Ny rapport: More than rain. Utviklingsfondet 30 år. I 30 år har Utviklingsfondet kjempet for miljø, utvikling og en bærekraftig framtid.

Ny rapport: More than rain. Utviklingsfondet 30 år. I 30 år har Utviklingsfondet kjempet for miljø, utvikling og en bærekraftig framtid. u-nytt nr. 3 2008 jubileumsnummer 1978-2008 Et magasin fra Utviklingsfondet Utviklingsfondet 30 år I 30 år har Utviklingsfondet kjempet for miljø, utvikling og en bærekraftig framtid. Ny rapport: More

Detaljer

Notat. Oppfølgingsplan for følgeevalueringen av klima- og skoginitiativet

Notat. Oppfølgingsplan for følgeevalueringen av klima- og skoginitiativet Notat Til: Via: Kopi: Fra: Personalseksjonen Seksjon for klima, global helse og bærekraftig utvikling Seksjon for budsjett og forvaltning Seksjon for etatsstyring, budsjett og forvaltning Seksjon for multilateral

Detaljer

Ungdom & Medier Bønnespalten Ja, jeg vil bli mediepartner i Familie & Medier! NAVN: ADR: POSTNR./STED: TELEFON: E-POST: Kjære deg! Kan du tenke deg å bli fast giver til Familie & Medier? Vi ønsker å

Detaljer

Globale initiativer og bæredygtigt landbrug. Øystein Botillen Feeding the Future Conference 23 rd September 2014

Globale initiativer og bæredygtigt landbrug. Øystein Botillen Feeding the Future Conference 23 rd September 2014 Globale initiativer og bæredygtigt landbrug Øystein Botillen Feeding the Future Conference 23 rd September 2014 Høster erfaringer skalerer opp dialog og samarbeid Lokal deltakelse Tusenårslandsbyer Yara

Detaljer

NYHETSBREV FRA NORGES PELSDYRALSLAG MAI 2014. Hva skjer med pelsdyrnæringen?

NYHETSBREV FRA NORGES PELSDYRALSLAG MAI 2014. Hva skjer med pelsdyrnæringen? NYHETSBREV FRA NORGES PELSDYRALSLAG MAI 2014 Hva skjer med pelsdyrnæringen? JORDBRUKS- FORHANDLINGENE Brudd i jordbruksforhandlingene og et høyt spenningsnivå i norsk landbruk om dagen er spennende også

Detaljer

St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD

St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD ...alle snakker om været... 2 Global middeltemp som følge av drivhuseffekt: + 15 C Uten drivhuseffekt: -19 C

Detaljer

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015 Innovativ Ungdom Fremtidscamp2015 TjerandAgaSilde MatsFiolLien AnnaGjersøeBuran KarolineJohannessenLitland SiljeKristineLarsen AnetteCelius 15.mars2015 1 Sammendrag Innovasjon Norge har utfordret deltagere

Detaljer

Ulovlig, urapportert og uregulert fiske er et alvorlig globalt problem som bidrar til overfiske, skjeve konkurransevilkår og undergraver bærekraftige

Ulovlig, urapportert og uregulert fiske er et alvorlig globalt problem som bidrar til overfiske, skjeve konkurransevilkår og undergraver bærekraftige Naturkriminaliteten har økt voldsomt i omfang, og må håndteres som et spørsmål som handler om global sikkerhet. Naturkriminaliteten er en reell trussel mot utvikling i mange land, og kan føre til at blant

Detaljer

Miljø, forbruk og klima

Miljø, forbruk og klima Miljø, forbruk og klima Fakta og handlingsalternativ Grønt Flagg seminar 12. mars 2013 Signy R. Overbye Miljøstatus Norge Hovedutfordringer Klimaendringene, vår tids største trussel mot miljøet Tap av

Detaljer

Oppgave 1: Levealder. Oppgave 2: Tilgang til rent vann 85 % 61 % 13 % 74 %

Oppgave 1: Levealder. Oppgave 2: Tilgang til rent vann 85 % 61 % 13 % 74 % Reale nøtter Oppgave 1: Levealder Forventet levealder er et mål som ofte brukes for å si noe om hvor godt man har det i et land. I rike land lever man lenger enn i fattige land. Grunnene er kosthold, risikoen

Detaljer

Kampanjeforslag til Spires Stormøte 21. og 22. april 2012:

Kampanjeforslag til Spires Stormøte 21. og 22. april 2012: Kampanjeforslag til Spires Stormøte 21. og 22. april 2012: Matutvalget: Hovedkampanjen: Bistand uten bismak Målsetning: Øke andelen av norsk bistand som går til landbruk med 15%, samt en økt satsning på

Detaljer

Hjelp, jorda er utsatt for overgrep!

Hjelp, jorda er utsatt for overgrep! Lærerveiledning Hjelp, jorda er utsatt for overgrep! Passer for: Antall elever: Varighet: 10. trinn, Vg1 Hel klasse 60 minutter Hjelp, jorda er utsatt for overgrep! er et skoleprogram som tar for seg utfordringene

Detaljer

På flukt fra klimaendringer

På flukt fra klimaendringer På flukt fra klimaendringer På flukt fra klimaendringer I 2010 ble hele 42,3 millioner mennesker drevet på flukt av plutselige naturkatastrofer. 90 % er klimarelaterte. Foto: En død ku ved et utørket vannhull

Detaljer

Det magiske klasserommet klima Lærerveiledning

Det magiske klasserommet klima Lærerveiledning Det magiske klasserommet klima Lærerveiledning www.reddbarna.no/klasserom Innholdsfortegnelse Det magiske klasserommet klima s. 3 Oversikt over Klimarommet s. 4 7 Undervisningsopplegg 1 Bli en klimavinner!

Detaljer

Europeisk miljøpolitikk Henrik H. Eriksen, Miljøråd Hovedutvalg for næring, samferdsel og miljø - Vest-Agder fylkeskommune, 10.

Europeisk miljøpolitikk Henrik H. Eriksen, Miljøråd Hovedutvalg for næring, samferdsel og miljø - Vest-Agder fylkeskommune, 10. Europeisk miljøpolitikk Henrik H. Eriksen, Miljøråd Hovedutvalg for næring, samferdsel og miljø - Vest-Agder fylkeskommune, 10. oktober 2008 EUs miljøpolitikk Utvidet kompetanse på miljø, blir styrket

Detaljer

FNS KLIMAPANEL ANSLÅR AT MELLOM 20 MILLIONER OG 1 MILLIARD MENNESKER ER FORVENTET Å MÅTTE FLYKTE FRA HJEMMENE SINE SOM ET RESULTAT AV KLIMAENDRINGENE

FNS KLIMAPANEL ANSLÅR AT MELLOM 20 MILLIONER OG 1 MILLIARD MENNESKER ER FORVENTET Å MÅTTE FLYKTE FRA HJEMMENE SINE SOM ET RESULTAT AV KLIMAENDRINGENE FNS KLIMAPANEL ANSLÅR AT MELLOM 20 MILLIONER OG 1 MILLIARD MENNESKER ER FORVENTET Å MÅTTE FLYKTE FRA HJEMMENE SINE SOM ET RESULTAT AV KLIMAENDRINGENE INNEN 2050. HVORDAN PLANLEGGER DERE Å TA IMOT DE SOM

Detaljer

Klimaarbeidet. Utfordringer lokalt. Utarbeiding og oppfølging av klima- og energiplan. Signy R. Overbye Miljøvernkonferansen 2014, FMST

Klimaarbeidet. Utfordringer lokalt. Utarbeiding og oppfølging av klima- og energiplan. Signy R. Overbye Miljøvernkonferansen 2014, FMST Klimaarbeidet Utfordringer lokalt Utarbeiding og oppfølging av klima- og energiplan Signy R. Overbye Miljøvernkonferansen 2014, FMST Klima i endring Hvordan blir klimaproblemet forstått? Utfordringer

Detaljer

OLJEFRITT LOFOTEN OG VESTER LEN VI SIER NEI TIL OLJEUTVINNING I SÅRBARE HAVOMRÅDER FOTO: ISTOCK

OLJEFRITT LOFOTEN OG VESTER LEN VI SIER NEI TIL OLJEUTVINNING I SÅRBARE HAVOMRÅDER FOTO: ISTOCK FOTO: ISTOCK OLJEFRITT LOFOTEN OG VESTER LEN VI SIER NEI TIL OLJEUTVINNING I SÅRBARE HAVOMRÅDER BEVAR LOFOTEN! I Lofoten og Vesterålen foregår nå Norges store miljøkamp. Miljøet og de fornybare næringsinteressene

Detaljer

June,Natalie og Freja

June,Natalie og Freja June,Natalie og Freja Forord: Vi har skrevet om fattigdom og vannmangel. Dette er et stort problem for mange milliarder mennesker nå til dags. Mennesker kjemper og dør for vannet. Folk lider på grunn av

Detaljer

et aktivitets- og kommunikasjonskonsept på senteret

et aktivitets- og kommunikasjonskonsept på senteret et aktivitets- og kommunikasjonskonsept på senteret GODT VALG-KONSEPTET - en posisjonering for fremtiden Mål: Visjon: Budskap: Å vri kjøpsatferd i en mer miljøriktig og rettferdig retning Bli en ledende

Detaljer

Utvikling i internasjonale råvaremarkeder

Utvikling i internasjonale råvaremarkeder Utvikling i internasjonale råvaremarkeder Håkon Mageli 18. september 2014, Oslo Militære Samfunds lokaler Agenda 1. Kort om Orkla 2. Utvikling i råvaremarkedene 3. Årsakene 4. Utvikling fremover Nøkkeltall

Detaljer

Klimatilpasning Norge

Klimatilpasning Norge Klimatilpasning Norge Klimatilpasning Norge ble opprettet i mai 2007 og er et ledd i regjeringens satsing på klimatilpasning. Arbeidet koordineres av en gruppe som består av representanter for 13 departementer.

Detaljer

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario:

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Oppgave 1. Strømforbruk: I Trøndelag er det spesielt viktig å redusere strømforbruket i kalde perioder midtvinters,

Detaljer

Hvorfor mat er viktig i sammenheng med miljøhensyn i offentlige anskaffelser

Hvorfor mat er viktig i sammenheng med miljøhensyn i offentlige anskaffelser Hvorfor mat er viktig i sammenheng med miljøhensyn i offentlige anskaffelser Frokostseminar 6. oktober 2014 Emil Mohr, seniorrådgiver i Debio Noen myter Rundt halvparten av fôret til norske husdyr er importert

Detaljer

Heltene. Damalie. Agnes

Heltene. Damalie. Agnes Heltene Vilje til endring Det er kvinnene i Afrika som er bærere av endring. De arbeider med jorda, og tar ansvar for sine barn og barnebarn. Og de arbeider for å bedre kvinners livsvilkår. Mange er enker,

Detaljer

Grunnvann. Av: Christer Sund, Sindre S. Bremnes og Arnt Robert Hopen

Grunnvann. Av: Christer Sund, Sindre S. Bremnes og Arnt Robert Hopen Grunnvann Av: Christer Sund, Sindre S. Bremnes og Arnt Robert Hopen Vi har prosjekt om grunnvann. Vi vil skrive om grunnvann fordi det høres interessant tu, og vi ville finne ut hvordan grunnvannssituasjonen

Detaljer

Solakonferansen 2012. Stein Erik Nodeland Luftfartsdirektør. Luftfartstilsynet T: +47 75 58 50 00 F: +47 75 58 50 05 postmottak@caa.

Solakonferansen 2012. Stein Erik Nodeland Luftfartsdirektør. Luftfartstilsynet T: +47 75 58 50 00 F: +47 75 58 50 05 postmottak@caa. Solakonferansen 2012 Stein Erik Nodeland Luftfartsdirektør Luftfartstilsynet T: +47 75 58 50 00 F: +47 75 58 50 05 postmottak@caa.no Postadresse: Postboks 243 8001 BODØ Besøksadresse: Sjøgata 45-47 8006

Detaljer

Makrokommentar. Oktober 2014

Makrokommentar. Oktober 2014 Makrokommentar Oktober 2014 Turbulent oktober Finansmarkedene hadde en svak utvikling i oktober, og spesielt Oslo Børs falt mye i første del av måneden. Fallet i oljeprisen bidro i stor grad til den norske

Detaljer

Ordliste. Befolkning Den totale summen av antall mennesker som lever på et bestemt område, f.eks. jorda.

Ordliste. Befolkning Den totale summen av antall mennesker som lever på et bestemt område, f.eks. jorda. Ordliste Art Annet ord for type dyr, insekt, fugl eller plante. Artsmangfold Artsmangfold betyr at det finnes mange forskjellige arter. En øy med to fuglearter og en pattedyrart har større artsmangfold

Detaljer