EN HJELPENDE HÅND STYRER ENSOMHET ENGASJEMENT SOM MONNER DIN NESTE? NÅR FLASKA RESEPT MOT 6ANNONSE HUSKER DU. Les mer side 10

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "EN HJELPENDE HÅND STYRER ENSOMHET ENGASJEMENT SOM MONNER DIN NESTE? NÅR FLASKA RESEPT MOT 6ANNONSE HUSKER DU. Les mer side 10"

Transkript

1 annonseinnstikk UtGitt av MeDiaPLanet EN HJELPENDE HÅND 1.UTGAVE DESEMBER 2007 ENGASJEMENT SOM MONNER Les mer side 5 RESEPT MOT ENSOMHET Les mer side 10 NÅR FLASKA STYRER Les mer side 17 Les mer side 12 HUSKER DU DIN NESTE? 6ANNONSE CHRISTIAN RELIEF NETW ORK

2 annonseinnstikk FORORD: Bli en del av kraften Blodig alvor Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har fått blod fra en frivillig norsk blodgiver. Hver gang har det reddet livet mitt. Jeg fikk benmarg og stamceller fra en fri og villig amerikaner - som var den eneste av 10 millioner benmargsdonorer i verden som hadde vevstyper noenlunde lik mine! Han reddet livet mitt den dagen han bestemte seg for å donere en liten bit av seg selv. Jeg fikk motivasjon og styrke til å leve videre på et tidspunkt da jeg var psykisk og fysisk nedkjørt. Styrken kom i hovedsak fra kjente og ukjente mennesker som gjorde noe så enkelt som å legge igjen støttende meldinger og elektroniske skulderklapp på nettsiden min. INNHOLD: Forord side 2 Innsats mellom katasrofene side 4 Fordi det hjelper og hjelpe side 5 Når løgnen er livet side 6 AV:BENGT EIDEM På nyttårsaften for nøyaktig tre år siden var jeg lykkelig uvitende om at jeg befant meg i den ytterste livsfare. varte ikke uvitenheten veldig lenge. Fem dager inn i det nye året Dessverre kjentes kroppen min som om den hadde blitt truffet av et arsenal av nyttårsraketter. Dehydrert, næringsfattig og utslitt ble jeg lagt inn på Rikshospitalet. Diagnose: akutt leukemi. Legene ga meg beskjed om at jeg med 95 prosent sannsynlighet ville dø innen seks måneder. Det har nå gått tre år - og jeg lever fortsatt. Hvorfor? På grunn av hjelpende hender. Jeg lever fordi mennesker har valgt å vie små, men viktige deler av sitt liv til frivillig arbeid for andre mennesker. De berget livet mitt Røde Kors la grunnlaget for min videre eksistens allerede den gangen de startet med blodgivning i Norge for 75 år siden. Denne virksomheten er bygget opp rundt frivillighet. Kreftforeningen la grunnlaget for min videre eksistens den gangen de besluttet å donere penger til kreftbehandling og kreftforskning. Det ville ikke skjedd uten de frivilliges bidrag og innsats. Det er enkeltmennesker som deg, som gjennom frivillige bidrag - penger, blod, slit og svette - legger grunnlaget for at jeg og mange andre i dag lever mot alle odds. Innsatsen til slike som deg har betydd forskjellen mellom liv eller død for meg. For atter andre betyr den forskjellen mellom et liv med eller uten kvalitet. Hva kan du gjøre Kraften som frivillig arbeid kan skape er enorm. Bli en del av denne kraften! Bli en del av den, ikke bare for andres del, men også for din egen. Jeg vil omskrive John F. Kennedy slik: Spør ikke bare hva andre kan gjøre for deg, men spør også hva du kan gjøre for andre. Bidrar du til flere hjelpende hender i dag, vil du kunne dra nytte av det imorgen. På denne måten skaper vi et bedre samfunn, for deg og for meg. Bengt Eidem Frivilliget individualismens tid side 8 Resept mot ensom Jul side 10 Veien ut av fattigdom side 11 Julehandel fremfor veldedighet side Økende frivillig innsats side 13 Skaper gode opplevelser side 16 Beskytt barna mot foreldrerus side 17 Hjelpende hender side 17 Et land av barn og gamle side 18 Nyttårsforsett: Livskvalitet side 20 Håpet i Meymaneh side 22 Ny organisasjon veileder bedriftene side 24 Hjelpende hender i minefelt side 26 Samhandling gir hurtig evakuering side 26 MED DAGSAVISENS REKKEVIDDE OG FAGBLADETS FOKUS En hjelpende hånd, 1.utgave - en tittel fra Mediaplanet. Prosjektleder: Henrik Brustad Sjølie, Produksjonsleder: Bjarne Svanfeldt Brokke, Forsidebilde: Dennis Thern/Star Of Hope Tekst: Kirsti Knudsen, Tom Amriati-Løvås, Lene Søgaard Gloslie, Knut Gjermundsen Design: Henrik Herman Ek Repro: Ordbild Trykk: Dagblad-Trykk Mediaplanet er verdensledende innen temaaviser i dags- og kveldspresse. For informasjon kontakt Mediaplanet: Distribueres med Dagbladet, desember 2007 Synspunkter på Mediaplanets temaaviser: En minefri verden er mulig! Bli Har du lyst til å bli folkehjelper? Se TV 2s Artistgalla i morgen kl givertelefon: 07701

3 annonseinnstikk Frivillig innsats for en bedre hverdag I over 110 år har Norske Kvinners Sanitetsforening satt dagsorden og vært en viktig bidragsyter i samfunnet I dag er våre hovedsatsingsområder: Kvinnehelse Pådriver for å bedre kvinners helse gjennom informasjonstiltak, forskning og helsetilbud Beredskap Sanitetsforeningens omsorgsberedskapsgrupper i kommunene bidrar med hus, mat og omsorg i krisesituasjoner Aktuelle prosjekter i 2008 SESAM: Møteplass for språktrening for kvinner med minoritetsbakgrunn Etiopia: Rehabilitering av Etiopias eneste aldershjem og utvikling av en søsterorganisasjon Min Store Dag: Stiftelsen Min Store Dag blir en del av N.K.S. Min Store Dag har som formål å virkeliggjøre drømmer til vanskeligstilte, funksjonshemmede og alvorlig syke barn i Norge i aldersgruppen 3-18 år I dag arbeider nesten 1400 sanitetsforeninger for å skape en bedre hverdag for liten og stor, gjennom helsetilbud og daglig omsorg der du bor. Bli medlem du også! Les mer om oss på Illustrasjoner: Svein Størksen

4 annonseinnstikk Innsats mellom katastrofene En Røde Kors arbeider bærer bokser med medisinsk utstyr som skal hjelpe flomofre i utkanten av Villahermosa, Mexico. 3 november 2007 FOTO: REUTERS/Tomas Bravo Å drive humanitært arbeid er uendelig mye mer enn å fly inn matvarehjelp til sultområder eller å distribuere massevaksine etter naturkatastrofer. Røde Kors arbeider aktivt ved hjelp av sitt verdensomspennende nettverk med å forebygge tap av liv og etablere beredskap ved større katastrofer. De forebyggende tiltakene etableres lokalt, og effekten kunne tydelig sees etter den enorme syklonen Sidr i Bangladesh i slutten av november av: Tom Amriati-Løvås man utrette noe med en humanitær innsats, er det -Skal flere ting som må på plass, sier seksjonsleder Erling Kvernevik i Norges Røde Kors. - For det første må sentrale og lokale myndigheter få eierskap til prosjektet. Dette er absolutt nødvendig for å kunne gjøre en effektiv innsats understreker han. - Hvis vi tar et konkret eksempel som er svært aktuelt, vil innsatsen i Bangladesh vise hvordan tålmodighet og langsiktig planlegging gir stor effekt. Tanken var å begrense tap av liv og lidelser etter oversvømmelser og sykloner. For å oppnå det er det blitt etablert en enkel men svært effektiv varslingstjeneste basert på frivillige, forteller han. - I et land med en så stor andel fattige, kan man ikke satse på avanserte tekniske løsninger, fortsetter Kvernevik. Der vi i Norge ville brukt radio, TV og Internett for å nå ut til befolkningen, må man i Bangladesh bruke jungeltelegrafen. Den består av nærmere frivillige fra Bangladesh Røde Halvmåne, som fysisk beveger seg omkring i de utsatte områdene og varsler om katastrofer som kommer. Røde Kors har deltatt i et omfattende forebyggende program, som blant annet omfatter 2000 sikre bygninger som fungerer som tilfluktsrom for den delen av befolkningen som ikke rekker å evakuere de utsatte områdene. Det geografiske området det gjelder, er preget av store vannveier fra Himalaya som danner et enormt delta som stadig oversvømmes. I tillegg ligger landet midt i syklonbeltet, noe som gjør Bangladesh til et av de mest katastrofeutsatte land i verden. I tidsrommet ble mer enn 75 millioner mennesker rammet av katastrofer i landet, og på ett år blir i gjennomsnitt én million mennesker rammet av naturkatastrofer. En halv million blir hjemløse, og landets elver sluker 9000 hektar dyrket mark. Før og etter katastrofen - I et land som rammes så ofte av naturkatastrofer, kan man heller snakke om periodene mellom katastrofer, sier Kvernevik. - Svært mye av innsatsen, tilnærmet like mye som til katastrofehjelp, blir satt inn på å utvikle områdene før katastrofen inntreffer. Erfaringer viser at katastrofehjelp i seg selv kun har en begrenset virkning, der og da. En tommelfingerregel er at tiltak som koster 1 USD før katastrofen setter inn, vil koste 7 USD å oppnå når katastrofen er et faktum. Derfor er det svært viktig med langsiktige, forebyggende programmer, understreker han. - I Bangladesh arbeides det målrettet med å sikre drikkevannskilder, støtte inntektsskapende tiltak og rehabilitering, tilrettelegge for bedre boligløsninger og bygge opp helsetilbudene, forklarer Kvernevik. Det sier seg selv at der omkring 10 millioner mennesker bor tett på hverandre i et område som jevnlig utsettes for flom, tidevannsbølger, jordskjelv, tørke og sykloner, står den humanitære innsatsen foran enorme utfordringer. Fattigdommen og befolkningstettheten er i seg selv en massiv påkjenning for området, og her settes det også inn store ressurser i det forebyggende arbeidet. I et land der det ikke finnes noe planverk med hensyn til bebyggelse, krever det mye å hindre at de fattigste etablerer seg i områder som garantert blir rammet av neste katastrofe, forklarer Kvernevik. Innsatsen virker - At det forebyggende programmet har effekt, ser vi svært tydelig, sier Kvernevik. - Det inntreffer hyppigere naturkatastrofer, men færre menneskeliv går tapt. Syklonen Sidr er den mest omfattende syklonen som har rammet området siden Da omkom mennesker i en syklon som var på samme størrelse som Sidr. Tallene for Sidr er kommet opp i overkant av 3000 omkomne. Et betydelig antall mennesker er i live i dag takket være tålmodig og grundig forebyggende arbeid. Det er dette skjulte og langsomme arbeidet som også vil redde tusenvis av liv neste gang katastrofen rammer, avslutter Kvernevik. Fra hjelpearbeidet med syklonen Sidr i Bangladesh, der tusenvis av liv ble reddet på grunn av god katastrofeberedskap. Foto: Røde Kors/ICRC FAKTA OM FRIVILLIGHET I NORGE Det finnes lag og foreninger i Norge. 58 % av den voksne befolkningen er aktiv i frivillig arbeid. Dette er verdensrekord i frivillighet! Den frivillige innsatsen tilsvarer årsverk. Frivillige organisasjoner skaffer i gjennomsnitt 2/3 av inntektene gjennom salg, medlemsavgift og gaver. Kun 1/3 kommer fra det offentlige. Frivillighet Norge er et interessepolitisk samarbeidsforum for frivillige organisasjoner og en kompetansebank om frivillighet. Målet er mer og bedre frivillighet. Frivilligheten er limet i samfunnet, bidrar til bedre livskvalitet og skaper liv og røre. Sjekk våre nettsider for informasjon om den store, viktige frivillige innsatsen i Norge!

5 annonseinnstikk 5 Fordi det hjelper å hjelpe Når Kurt Nilsen flyr i ti timer for å besøke fadderbarnet sitt Hubert Deches (10) i Kenya, er det ikke bare den geografiske avstanden som er stor. Forskjellene er skrikende på alle områder, og det er i møtet med denne virkeligheten den norske artisten og Plan-fadderen virkelig får sett hva humanitær bistand kan utrette. AV: TOM AMRIATI-LØVåS er først når du ser den bunnløse fattigdommen -Det som disse menneskene lever i, at du forstår hva det vil si å komme fra et i-land, sier Kurt Nilsen. - Hubert er ti år, og har aldri sett penger, han vet ikke hva det er. Jeg tok med en sånn boks med såpebobler, det hadde de aldri sett maken til, og da jeg tok frem en freesbee, var det flere av barna som ble redde, sier Kurt stille. - For meg er ikke dette morsomme historier, jeg så på barna i landsbyen (Kwa Mungani, journ. anm.) som aldri hadde sett et kjøpt leketøy, og så tenkte jeg på ungene hjemme i Bergen som synes livet går under om de ikke får en olabukse til over tusenlappen. Man blir bare trist av det, ikke for at ungene i Bergen har merkeklær, men for at millioner av barn ikke engang har tre måltider om dagen, sier en alvorlig Kurt. - Jeg tok med en fotball til Hubert, og plutselig var det ikke så store forskjeller på Kenya og Norge; forskjellen ble tydeligere da jeg gav ham en Brann-drakt. For ham var det nesten som en bunad, den var jo helt ren og uten huller, den skulle ikke brukes til å leke i, derimot går en av Kenyas få Brann-supportere til skolen i en plettfri drakt, smiler Kurt. Faren til Hubert døde da Hubert var liten, og da moren hans giftet seg på nytt, fikk ikke gutten følge med, men ble overlatt til bestemoren. - Dette var andre gangen jeg besøkte Hubert, og jeg er glad for at det har skjedd forandringer til det bedre i løpet av de to årene. Boforholdene er blitt litt bedre, og det var fint å bli med Hubert på skolen og se at han blir tatt vare på. For meg er dét det beste beviset på at fadderordningen til Plan fungerer, sier For meg var det et helt naturlig valg å bli fadder, mange vil nok si at det hadde vært bedre å spille inn en plate og gi pengene til Plan isteden, men det ville betydd at pengene ville blitt fordelt på en lang rekke ledd som ikke er involvert i Plans arbeid, sier Kurt. FOTO: ALF BERG han. - For meg var det et helt naturlig valg å bli fadder, mange vil nok si at det hadde vært bedre å spille inn en plate og gi pengene til Plan isteden, men det ville betydd at pengene ville blitt fordelt på en lang rekke ledd som ikke er involvert i Plans arbeid, sier Kurt. - Jeg er fullt klar over hvor privilegert jeg er som er født og oppvokst i Norge, og i tilegg kan tjene mye penger på noe jeg elsker å gjøre. At jeg er i denne situasjonen, betyr også at jeg føler en forpliktelse til å gi noe tilbake, sier Kurt ettertenksomt. Ved å bli fadder hjelper jeg et medmenneske direkte på en måte som også gir ringvirkninger her hjemme. At jeg også kan påvirke andre til å bli faddere, ser jeg på som et privilegium. For meg er det viktigste å engasjere seg. Hvordan man velger å hjelpe, blir opp til hver enkelt. Jeg har funnet min måte - og jeg vet at det gir resultater; det er viktig for meg, sier Kurt oppriktig. - Å bli fadder betyr at jeg er med på et langsiktig arbeid som gir gode resultater både i dag og i årene som kommer. For meg er det viktigere enn å gi enkeltbidrag som jeg ikke kan se gir resultater. Et viktig bidrag - Det er ekstremt viktig for oss at Kurt og de andre idolene stiller opp for de fattigste i verden, sier general- sekretær i Plan Norge Sandro Parmeggiani. I arbeidet med å engasjere unge mennesker kan vi vanskelig overvurdere betydningen av nedslagsfeltet til våre ambassadører. Som ambassadør er Kurt personlig engasjert. Det han sier, kommer fra hjertet, og det betyr selvsagt alt i forhold til troverdigheten han har som fadder og frontfigur for denne ordningen. Vi er svært selektive når det kommer til våre ambassadører, og det er helt essensielt at mennesker som er genuint opptatt av våre verdier i fattigdomsbekjempelsen, får være vårt ansikt utad, sier Parmeggiani. -Det er viktig for oss å engasjere unge mennesker, og artister som Kurt har et stort nedslagsfelt, sier han. - I korthet er strategien for vårt arbeid å løfte hele lokalsamfunn ut av fattigdom ved å iverksette en rekke grunnleggende tiltak. Vi tilrettelegger for skolegang, skaper trygge omgivelser og etablerer mikrofinansiering for å øke inntektsgrunnlaget. Alle prosjektene har klare mål, og resultatene måles ut fra en rekke kriterier. At det vi gjør har effekt, kan vi tydelig se på de prosjektene som fases ut fordi de har klart å nå alle målene. Det er viktig å understreke at Plan forblir engasjert i et lokalsamfunn så lenge det behøves, så det er ingen tidsfaktor her, avslutter Parmeggiani. En av Kenyas få Brann-supportere. FOTO: ALF BERG - Jeg tok med en fotball til Hubert, og plutselig var det ikke så store forskjeller på Kenya og Norge FOTO: ALF BERG

6 annonseinnstikk Når løgnen er livet De har hatt en pause nå. Siden spilleautomatene ble fjernet 1. juli, har mange kommet seg delvis ut av spillehelvetet. Nedgangen på folk i kø til hjelpeapparatet har vært betydelig. Ingvar Johnsen, kommunikasjonssjef i Redningsselskapet. Linda Eng Strand, CSR-ansvarlig i Norsk Tipping. av: Lene Søgaard Gloslie begynner å våkne, de ser hvor mye penger -Folk de har kastet bort, og hvor store problemer de har skapt for familien og for sin økonomi, forteller Karl Tonny Kværnmo, styreleder i Landsorganisasjonen mot spilleavhengighet, LOMS. Samtidig påpeker han at salget av skrapelodd har økt med 30 % i den samme perioden, og at problemet på ingen måte er borte. Barn og unge i faresonen Synnovate MMI presenterte i september sin andre undersøkelse om spillevaner og spilleproblemer. Her fremgikk det at menn og ungdommer under 25 år, er spesielt overrepresentert blant de 8,3 prosent av befolkningen som har spilt nettbaserte pengespill spiller så mye at det går ut over skole og arbeid. - Vi vet at spilleavhengighet blant unge som spiller på nettet, er økende. Det dreier seg ikke nødvendigvis bare om tap av penger, men også om tap av tid. Poker og World of Warcraft er blant de mest populære, forteller Linda Eng Strand, CSR-ansvarlig i Norsk Tipping. - Hvis du som 14-åring vinner i førstegangsspill, er det svært sannsynlig at du fortsetter, sier Kværnmo. Han hevder at spilleselskapene gir deg gevinst første gang du er inne på siden. Etter hvert taper du mer og mer. For å opprettholde spillet er veien til løgn og ulovligheter ikke lang. Internettspill øker Undersøkelsen viser at internettspill og spilleautomater står i en særstilling når det gjelder beløpene problemspillerne satser årlig. Forskjellen er at fra 2005 til 2007 har problemspillernes satsing på internettspill gått klart forbi satsingen på spilleautomater, noe som må ses i sammenheng med at spilleautomatene er fjernet. Nye spilleterminaler Norsk Tipping er fra høsten gitt mandat til å lansere nye spilleterminaler som skal erstatte de gamle spilleautomatene. - Vår nye spilleterminal vil oppleves som noe helt nytt. Alle må bruke spillerkort, og det utbetales ikke gevinst på terminalen, men på konto. Man må før spillet tar til, ta stilling til hvor mye man kan tape, og hvor lenge man kan spille, forteller Strand. Gjennom informasjon og bevisstgjøring håper Norsk Tipping å tilby et spill som ikke fører til spilleavhengighet. Sviktende inntektsgrunnlag for organisasjonene Flere organisasjoner baserte store deler av sin inntjening på inntekter fra spilleautomater, da automatene ble besluttet fjernet. Konsekvensene har vært store for enkelte av dem. - Vår situasjon er litt spesiell, siden det var vår daværende generalsekretær som så faresignalene og tok initiativ til at myndighetene startet prosessen med å avvikle spilleautomatene. Bortfallet av disse inntektene medførte en nødvendig snuoperasjon for organisasjonen, forteller Ingvar Johnsen, kommunikasjonssjef i Redningsselskapet. Redningsselskapet regner med å måtte tære på egenkapitalen også i år, men regnes som friskmeldt, og har stø kurs mot fremtiden. De regner med å være i land neste år, uten å svekke beredskapen. Fokus på hovedområder - Vi ønsker å tjene penger på noen av hovedsatsingsområdene våre, nemlig nemlig service og assistanseberging. Ved å utvide tilbudet til fritidsbåtflåten tilbyr vi trygghet. Barn og unge er også i målgruppen, og Eliasklubben har medlemmer, sier Johansen. Den nye frivilligheten blant folk er nær knyttet til aktivitet. Redningsselskapet har hele 14 frivillige sjøredningskorps, som utgjør 20 % av oppdragene. Det stilles store krav til de frivillige, men Redningsselskapet ser et potensial for å øke denne nye frivilligheten på flere nivåer. Moralsk ansvar Redd Barna baserte en relativt liten andel av sin inntjening, 23 millioner i 2006, på spilleautomater, og har klart å dekke tapet gjennom å øke fadderinntektene. - Vi sa opp hele avtalen da vi skjønte at spilleautomatene skadet folk, noe som igjen skadet barna. For oss ble det et moralsk dilemma, forteller Elisabeth Kjær, kommunikasjonssjef i Redd Barna. Nedgang i omfanget I 2007 kan nordmenn klassifiseres som spilleavhengige. Dessuten står ytterligere i faresonen. Dette er en nedgang på til sammen fra 2005, viser tall fra Synnovate MMI. Med 6-7 pårørende pr. spilleavhengig blir mange hundre tusen nordmenn berørt av spilleavhengighet som samfunnsproblem. Mangelfull eldreomsorg? Alle har rett til nødvendig helsehjelp, men det er store forskjeller i kommunenes tilbud. Opplever du det vanskelig å finne fram i hjelpeapparatet, eller at hjelpen er mangelfull? Demenslinjen gir informasjon om demens, råd om rettigheter og klageadgang. Ring Demenslinjen! Demenslinjen er åpen mandag til fredag fra 9.00 til Å ringe Demenslinjen koster 55 øre og deretter 39 øre per minutt.

7 annonseinnstikk 7 design: dturbine/ari-design Alle barn har rett til... mat, vann, helse og skole... Foto: Elin E. Pettersen Vil du gi barn en bedre framtid? Vinn! Alle nye faddere er med i trekningen av en tur med Ravinala Reiser AS. Kontakt NMS infosenter tlf eller les mer på Der kan du også tegne fadderavtale.

8 annonseinnstikk Frivillighet i individualismens tid Vi er ferdige med basaren og den livslange tilknytningen til en organisasjon. Moderne mennesker er blitt totimers frivillige på aktiviteter som passer inn i deres eget liv, og som oppfattes som meningsfulle. Tilde Therese Laurendz Bornø hadde nettopp mistet bestemoren sin da hun leste om prosjektet og bestemte seg for å bli matvenn for en eldre person. Det ble inngangsporten til et godt og meningsfullt vennskap. Finn Aas (90), på sin side, hadde nettopp mistet sin kone etter 63 års ekteskap, og opplevde både ensomhet og et veldig savn. av: Lene Søgaard Gloslie har skjedd et grunnskifte i samfunnet. Fra å slutte -Det opp om noe fordi man har tro på det, stiller man seg heller spørsmålet: Hva får jeg igjen for dette? En annen type motivasjon som ikke er organisasjonstro, stiller helt nye krav til organisasjonene, sier Håkon Lorentzen, forsker I og dr. philos. i sosiologi ved Institutt for samfunnsforskning. Lorentzen mener utfordringen for de frivillige organisasjonene ligger i å møte disse endrede preferansene. Gjennom å utvikle en bred og mangefasettert aktivitetsmeny vil det kunne være mulig å tiltrekke seg en stor armada av frivillige. Økt tilstrømning av frivillige - En del av den generelle individualismen i samfunnet dreier seg om å realisere det gode liv for en selv. Det å gjøre en meningsfull innsats for fellesskapet er et viktig element her. Så er det også en økende tilstrømning av frivillige, samtidig som vi ser en økende interesse fra myndighetene for å benytte frivillige organisasjoner på helse- og sosialfeltet. Sosial isolasjon og ensomhet er nettverksrelatert, forteller Lorentzen. Motivasjon og markedsføring - Frivillige er ofte ikke langsiktig motiverte. Å rekruttere til styrearbeid og de tunge forpliktelsene, er ikke lett. Mulighetene for å koble til seg folk for å gjennomføre et avgrenset arbeid er derimot store. Utfordringen er å holde dem motiverte. Organisasjonene bør derfor satse på å få en motivator som sørger for å inspirere og motivere de frivillige. Markedsføring er også veldig viktig, mener Lorentzen. Frivillighetsprosjekter I Nasjonalforeningen for folkehelsen har man allerede en stund tatt hensyn til den nye formen for frivillighet blant folk. - Vi er godt i gang med å utvikle ulike frivillighetsprosjekter som skal kunne gjøre det mulig for travle mennesker å gi av sin tid til andre. Ved å gjøre disse prosjektene konkrete og av kort varighet hver gang er det lett å gjøre plass på timeplanen for en innsats for et medmenneske, forteller Randi Kiil, informasjonsleder i Nasjonalforeningen for folkehelsen. Fellesnevneren for disse prosjektene er helse. God helse er knyttet til å ha et nettverk, noe særlig eldre kan ha behov for. - Vi ser det som vår oppgave å lage møteplasser og skape nye nettverk etter hvert som de eksisterende forvitrer. I tillegg til den viktige menneskelige komponenten prøver vi å putte inn fysisk aktivitet. Å gå en tur eller drive litt styrketrening kan legge mye kvalitet til livet, sier Kiil. Matvennprosjektet Et av prosjektene med stor suksess er matvennprosjektet. Dette er ett av flere spennende prosjekter som tar begrenset med tid for den frivillige, men som har potensial i seg til å endre livet til den som mottar hjelpen. Tilde Therese Laurendz Bornø hadde nettopp mistet bestemoren sin da hun leste om prosjektet og bestemte seg for å bli matvenn for en eldre person. Det ble inngangsporten til et godt og meningsfullt vennskap. Finn Aas (90), på sin side, hadde nettopp mistet sin kone etter 63 års ekteskap, og opplevde både ensomhet og et veldig savn. God mat og godt selskap - Vendepunktet kom da legen sa til meg: Kom deg ut, sitt ikke inne og se på veggene! Jeg fulgte det rådet, og fikk tilbud om en matvenn. Nå er vel målet med prosjektet godt selskap under måltidet, slik at man spiser bedre, men selskapet var så interessant at jeg nesten glemte å spise enkelte ganger. Selskapet er jo vel så viktig som maten! Det var rent som å komme til himmelen da jeg ble kjent med Tilde, sier Aas. Matvennen var den nødvendige støtten som skulle til for at Aas skulle ta initiativ til å komme seg ut blant folk igjen. - Jeg har fått en bedre tilværelse nå. Uken er full av aktiviteter. I tillegg går jeg i fjellet og holder formen ved like, sier Aas. - Det er viktig å møte de eldre slik at de får følelsen av at noen ser dem. Mange sitter hjemme og tør ikke gå ut. I en slik situasjon er det stort å slippe andre inn i hjemmet sitt, mener Bornø. - Jeg har vært heldig som traff Tilde. Var jeg yngre, skulle jeg ha fridd til henne, ler Aas.

9 annonseinnstikk

10 10 annonseinnstikk Resept mot ensom jul Julen er tid for samhold og hygge. Men mange enslige gruer seg til en jul i ensomhet. - Mitt råd til ensomme mennesker er å forsøke å engasjere seg med å hjelpe andre, sier psykiater Astrid Nøklebye Heiberg. Fakta: Astrid Nøklebye Heiberg (71), lege og politiker (H). Innvalgt på Stortinget i Første nestleder i Høyre i Spesialist i psykiatri, og professor tilknyttet Psykiatrisk institutt, Universitetet i Oslo. President i Norges Røde Kors og i Det internasjonale forbundet av Røde Kors- og Røde Halvmåneforeninger av: Knut gjermundsen Heiberg sier at den første julen alene er den verste. Mange som mister sin ektefelle, opplever den første julen som vanskelig fordi den ripper opp i gode minner. Det synes jeg folk skal være forberedt på. Det vil finne sin form etter hvert, sier hun. Flere frivillige organisasjoner er dessuten opptatt av å gjøre noe for ensomme. Da tenker jeg på Frelsesarmeen og Røde Kors, som har besøkstjeneste og andre tilbud for enslige, sier hun. En del av livet Mange enslige gruer seg i lang tid før klokkene kimer julen inn. Det kommer an på hvor godt nettverk de har opparbeidet seg. Mitt råd til pårørende er å se til at ingen sitter alene i julen, med mindre de selv ønsker det. Hun påpeker at livssituasjonen er et personlig anliggende der ensomme mennesker må ta sin del av ansvaret. Det har noe å gjøre med hvordan det enkelte menneske forholder seg til andre mennesker. Det er viktig å skaffe seg et nettverk. For noen har Internett gitt en ny mulighet til å få kontakt med andre. Da er man ikke lenger avhengig av naboskap eller annen nærkontakt. Ellers er det et godt råd å forsøke å engasjere seg med å hjelpe andre. Vond sirkel Ensomme mennesker har lett for å gå seg fast i en sirkel, og de blir alene for bestandig. Som medmennesker kan vi tilby oss å hjelpe, men det er den enkeltes valg hva de selv vil gjøre med ensomheten. Hvis man er ensom, kan det være nyttig å gjøre noe annerledes. Noen reiser utenlands eller med hurtigruta, mens andre benytter anledningen til å være sammen på forskjellige samlinger. Det hjelper ofte å skifte fokus fra seg selv og over til andre, sier hun. Vokser fra hverandre Også mennesker som ikke bor alene, kan føle seg ensomme. Det er noe som kalles for ensomhet i tosomheten. Det kan være et ektepar som har levd sammen i mange år, men som har vokst fra hverandre. De har ikke lenger noe felles og gjør kanskje livet surt for hverandre. Det kan være en vond livssituasjon. De lever sammen, men føler seg likevel alene. Ifølge Ensliges Landsforbund bor over mennesker alene her i landet. En tredjedel av hus- Et godt råd til pårørende er å se til at ingen sitter alene i julen, med mindre de selv ønsker det. standene består av én person. Men det er viktig å skjelne mellom det å være alene og det å være ensom. - Hvis det er selvvalgt og man trives best alene, kan høytiden alene være fin. Det er den uønskede ensomheten mange opplever som trist. Kanskje kan man gjøre noe med den? Alle aldersgrupper Heiberg skrev boken Så mye ensomhet for 22 år siden. Den tok for seg ensomhet i alle aldersgrupper. En journalist skrev livshistorier, og jeg kommenterte dem ut fra hvordan en psykiater ville vurdere sammenhengen. Ulike livssituasjoner ble omtalt. Noen hadde mistet sin livsledsager, og ungdom som alltid var utenfor, ble også omtalt i boken, sier hun. H * K REKLAMEBYRÅ Når du betaler med kredittkort, hvorfor ikke bruke et som støtter Røde Kors?... uten at det koster deg noe ekstra! Røde Kors MasterCard er et helt vanlig kredittkort, med en viktig forskjell: DnB NOR gir 1% av all omsetning på kortet til Røde Kors humanitære arbeid. Kortet har alle fordeler du forventer av et moderne kredittkort og enda litt til. Nyhet! Ingen årsavgift! For mer informasjon og søknadsskjema, se eller ring Inntil 45 dagers rentefri betalingsutsettelse. Nominell rente ved bruk av kreditt: 21,60%. Effektiv rente: 23,87%. 1% går til Røde Kors Røde Kors MasterCard utstedt av DnB NOR Bank ASA

11 annonseinnstikk 11 Går veien ut av fattigdommen gjennom reinspikka kapitalisme? En garantigruppe på fem lånesøkere dannes for at de skal garantere for hverandre. Om noe skulle oppstå, må den det gjelder gå til de andre for å finne løsninger. Bildet viser en lånegruppe i Bangladesh. Foto: Strømmestiftelsen Barn og voksne har behov for relevant kunnskapsformidling for å motivere til egenutvikling og utvikling av lokalsamfunn og land. Bildet er fra en voksenopplæring Mali. Foto: Strømmestiftelsen Milde gaver virker ikke. Den fattiges stolthet og verdighet bygges når hun/han tar seg ut av fattigdommen på egen hånd. Mikrofinans gir inngangsbilletten til det kapitalistiske banksystem og til muligheter hun ellers aldri ville fått. av: Lene Søgaard Gloslie fattige gis muligheten til å hjelpe seg selv -Når ut av fattigdommen, bygger det selvtillit. På lang sikt gjør det noe med hele samfunnet, forteller Lars Saaghus, utdanningsrådgiver i Strømmestiftelsen. Mikrofinans mot fattigdom Mikrofinans dreier seg om å yte lån til mennesker som ikke ville fått lån i vanlige banker. Fattige mennesker med to tomme hender, et godt hode og et ønske om å gjøre noe med sin egen situasjon har ingen sikkerhet å stille, og gis dermed ikke muligheter på linje med andre. - Resultatene fra mikrofinansprosjektene har vært så gode at vanlige banker har fått øynene opp for denne finansieringsformen enkelte steder. Siden målet for Strømmestiftelsen er å trekke seg ut så snart det er mulig, er rentene på lånene som ytes, satt nær bankrenten. Levedyktige prosjekter må kunne stå på egne ben og tåle realitetene, forteller Saaghus. I det små - Vi er veldig nøye med valg av partnere og hvem det skal lånes penger til. Når vi går inn i arbeid med en partner, ønsker vi å tenke utfasing ganske raskt. Arbeidet drives gjennom lokale partnerne, og kompetansen blir igjen etter at vi har dratt. I valg av partnere er vi opptatt av at de har verdiene sine i orden. Korrupsjon er det nulltoleranse for, sier Saaghus. Det starter i det små. For å finne ut hvem som er bærekraftige, må de som ønsker lån, først vise at de kan spare over en periode på seks uker. - De klarer det! De kommer og leverer penger, og viser gjennom det at de har evne, vilje og driftighet til å klare seg. Samtidig får de grunnleggende opplæring i forhold til å ta opp et lån. Partnerne driver kurs der de lærer om lån og det å drive egen virksomhet, forteller Saaghus. Garantigruppe En garantigruppe på fem lånesøkere dannes for at de skal garantere for hverandre. Om noe skulle oppstå, må den det gjelder gå til de andre for å finne løsninger. - Innad i denne gruppen besluttes det hvem som har størst behov for å låne penger først. To begynner og låner for eksempel kroner. De andre følger på etter hvert som virksomhetene kommer i gang, sier Saaghus. Eierskap viktig - I samarbeid med partnere er eierskap avgjørende. Om det gjelder mikrofinansprosjekter eller bygging av skoler ber vi om at de finner 20 % lokale ressurser selv, sier Saaghus. Eierskap gir drivkraft og ønske om å lykkes. Når dette er sterkt nok, klarer de å finne finansiering. Potensielle forretningsfolk - Mange mikrofinanskunder har potensial til å bli små bedriftsledere. Dette forsøker vi å utvikle. Gjennom videre kursing og opptak av mer lån åpner det seg flere muligheter, mener Saaghus. Partnerne samles jevnlig for å kurses og oppdateres. De er ofte organisasjoner under oppbygging, og trenger faglig påfyll både for egen del og for å kurse låntagerne. Partnerne kjenner de lokale områdene og ser hvor behovene er. Kvinner oftest mikrofinansiert - De fleste av våre mikrofinansprosjekter er rettet mot kvinner, fordi denne målgruppen mange steder blir sosialt og økonomisk undertrykt, og fordi kvinner oftere forvalter midlene på en måte som kommer hele familien til gode. Dette er idérike mennesker som ikke får hjelp gjennom vanlige banksystemer, fordi de mangler sikkerhet og stabil inntekt, sier Saaghus. Disse kvinnene trenger ikke barmhjertighetsgaver, de trenger muligheter. Og, ikke minst, tro på at iherdig egeninnsats skaper resultater som varer. - Stolthet og selvrespekt kan ikke gis i gave, men kommer som frukter av arbeidet man investerer i sitt eget liv. Og stoltheten og verdigheten hos hvert eneste menneske som klatrer ut av fattigdom, er beviset på at det nytter å hjelpe på denne måten, mener Saaghus. Synergieffekter - Der vi setter i gang med mikrofinans, ser vi gjerne behov for utdanning, og vice versa. Lavt utdanningsnivå henger sammen med fattigdom. Barn og voksne har behov for relevant kunnskapsformidling for å motivere til egenutvikling og utvikling av lokalsamfunn og land. Utdanning er avgjørende for å bedre et menneskes mulighet til selvrealisering og økonomisk vekst, sier Saaghus. Når det bygges opp en skole, følges den landsdekkende læreplanen, om det finnes en. Det er viktig at utviklingen i de lokale prosjektene følger de nasjonale planene i landet. På denne måten bygger man opp om nasjonene også. - Vi tenker på oss som olje i systemet. Vi bruker tid på å fortelle landsbybefolkningen om deres rettigheter, og at de har rett til skole og en lærer der det er aktuelt. Vi ønsker å vise at de gjennom å samhandle i en gruppe lettere kan jobbe seg ut av fattigdommen. Generelle kunnskaper om hva som er lov og ikke, er ikke utbredt. Gjennom å spre slik kunnskap hjelpes folk til å styre livet selv, sier Saaghus. Fysisk fattig, kulturelt fattig Kulturbasert virksomhet kan brukes for å få folk ut av fattigdomstenkningen. Alt det som privatpersoner i sivile samfunn er medlemmer av, finnes i liten grad i fattige land. Gjennom å organisere seg eller lære å vinne og tape på en fotballbane får man lov til å bety noe. Kultur er en viktig nøkkel og et godt middel til å komme ut av fattigdommen. - Det gir stolthet å gjøre noe sammen. Det setter krav til den enkelte. Fattigdomstanken dreier seg om begrensninger, der man hele tiden tenker: Hvordan skal jeg få mat til barna mine i morgen. Den fattige kan ikke velge. Gjennom å løfte blikket kan man skape håp, for derigjennom å kunne gjøre noe med sin situasjon, avslutter Saaghus. Skoleundervisning i Sudan, i skyggen av et tre Foto: Strømmestiftelsen - Stolthet og selvrespekt kan ikke gis i gave, men kommer som frukter av arbeidet man investerer i sitt eget liv. Foto: Strømmestiftelsen

12 12 annonseinnstikk Julehandel fremfor veld Nordmenn bruker over dobbelt så mye penger på julehandelen enn det vi støtter frivillige organisasjoner med gjennom et helt år. Mens vi svir av over 13 milliarder i løpet av én måned på julehandelen, gir vi seks milliarder til frivillige organisasjoner i løpet av 12 måneder, noe som bare tilsvarer litt over 100 kroner i måneden per innbygger. Fakta: Frivillighet Norge ble stiftet i 2005 og er et samarbeidsforum for hele den frivillige sektoren. Gjennom forumet arbeider virksomhetene blant annet for frivillighetens rammebetingelser, og bidrar til å utvikle frivillighetspolitikken i Norge. Forumet ønsker å styrke kunnskapen om frivillighet og drift av frivillig virksomhet og heve bevisstheten om frivillighetens og de frivillige organisasjonenes rolle i samfunnet, i tillegg til å fremme dialog mellom frivillig, offentlig og privat sektor. Til nå er 136 organisasjoner medlemmer. Medlemskap er åpent for alle som driver frivillig virke på ikke-kommersiell/ikkeoffentlig basis i Norge. Av: knut gjermundsen Ifølge Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon (HSH) vil hver nordmann i gjennomsnitt bruke 2860 kroner på julehandelen i desember. Til sammenligning støtter vi frivillige organisasjoner med i underkant av 1300 kroner pr. innbygger i løpet av et helt år, eller en hundrelapp hver i måneden. Likevel er organisasjonen Frivillighet Norge fornøyd med nordmenns giverinnsats. - Vi synes nordmenn er flinke til å gi, men dersom skattefradragsordningen for gaver blir utvidet, tror vi nordmenn vil bli sporet til å gi enda mer. Jeg vil likevel ikke reise noen kritikk og si at folk må slutte å bruke penger på seg selv og heller støtte frivillige organisasjoner, sier daglig leder Birgitte Brekke i Frivillighet Norge. Skattefradrag Frivillighet Norge tar utgangspunkt i skattefradragsordningen når de beregner hvor mye støtte frivillige organisasjoner mottar. - Giverne kan trekke fra gaver inntil kroner til frivillige organisasjoner på inntekten før skatten beregnes. Organisasjonene rapporterer så videre til skattemyndighetene. Ut fra det får vi det nøyaktige tallet på hvor mange gaver som utløser skattefradrag, noe som i fjor utgjorde én og en halv milliard kroner ifølge skattemyndighetene. I tillegg vet vi fra tidligere at bare 25 prosent av de totale gaveinntektene fanges opp av ordningen, noe som betyr at organisasjonene totalt sett mottar seks milliarder pr. år, forklarer kommunikasjonsrådgiver Stian Slotterøy Johnsen i Frivillighet Norge. Vil utvide ordningen I de seks milliardene inngår også gaver fra næringsvirksomhet, men hvor mye det utgjør, har organisasjonen ikke oversikt over. Det de derimot vet, er at givergleden her i landet øker for hvert år. - Givergleden er stor, og nå vil vi at skattefradragsordningen utvides, siden vi ser at den har fungert veldig bra, i og med at omfanget av gaver har økt. Organisasjonene melder tilbake til oss at ordningen er et godt salgsargument, sier Johnsen. Frivillig innsats En stor del av de seks milliardene organisasjonene fikk i gaver i fjor, er faste bidrag. - Uten at jeg har nok bakgrunnstall for hvordan gavene fordeles, tror jeg fadderordningene, hvor man gir et fast beløp hver måned, utgjør en betydelig del, mener han. I tillegg til pengegaver er nordmenn også flinke til å bidra på andre måter. HSH anslår at det vil bli handlet for 45 milliarder kroner i desember, hvorav julehandelen altså utgj - Folk flest er flinke til å støtte opp om lokale idrettslag og kulturaktiviteter, og gir i massevis til bistandsorganisasjoner. Når de også gir til de samme aktivitetene over skatteseddelen, forteller det mye om folks giverglede, sier Brekke. Julehandelsrekord Men til tross for at vi bruker seks milliarder på frivillige organisasjoner, blir dette for lommerusk å regne sammenlignet med hva vi bruker på julehandelen. HSH anslår at det vil bli handlet for 45 milliarder kroner i desember, hvorav julehandelen altså utgjør omtrent 13,4 milliarder kroner. Det er om lag 7,5 prosent mer enn hva det ble handlet for i fjor. - Vi har aldri handlet for mer i ju- len enn det vi kommer til å handle for i desember i år, sier sjeføkonom Lars E. Haartveit i HSH. HSH beregner julehandelen som omsetningen i desember måned minus gjennomsnittet de 11 øvrige månedene i året. Syv prosent mer Ifølge HSH vil altså hver nordmann i gjennomsnitt bruke 2860 kroner på julehandelen i Dette er snaue syv prosent mer enn i fjor, fordi lavere vekst i omsetningen generelt enn i julehandelsomsetningen totalt pr. innbygger skyldes at vi er flere innbyggere i år enn i fjor. - Norsk detaljhandel har hatt en sterk vekst gjennom året, og veksten blir høyere i år enn de fleste har anslått. Et gradvis høyere rentenivå Fransiskushjelpen Frivillige i Fransiskushjelpen får: meningsfulle oppgaver med eldre mennesker og mennesker i sorg etter et dødsfall nye kunnskaper gjennom kveldskurs 8 ganger i året muligheter til å bli kjent med nye mennesker samhold gjennom fellessamlinger og julefest mulighet til å delta på årlig pilegrimsreise til Assisi, Italia Vår visjon er nestekjærlighet over tid i Frans av Assisis ånd. Tjenestene er åpne for alle uansett livssyn. For mer informasjon ring: Spør etter Johanna Lundereng eller Aksel Øhrn.

13 annonseinnstikk 13 edighet Økende frivillig innsats Iført sine karakteristiske gule jakker går mellom 20 og 30 frivillige natteravner hver helg rundt i sentrum av Oslos gater. De er ikke alene, for innsatsen for frivillige organisasjoner i Norge utgjorde over fulltidsårsverk i ør omtrent 13,4 milliarder kroner. Det er om lag 7,5 prosent mer enn hva det ble handlet for i fjor. har hittil påvirket detaljhandelsomsetningen mindre enn antatt. Meget sterk sysselsettingsvekst sammen med høy lønnsvekst bidrar betydelig til veksten i norsk detaljhandel, sier Haartveit. Han legger til at desember er preget av at folk har mer penger mellom hendene på grunn av halv skatt denne måneden. Detaljhandelsvekst HSH venter gjennomgående sterk vekst i de fleste detaljhandelsbransjer i forbindelse med julehandelen 2007, hvor handel med sportsutstyr stikker seg særlig frem med en forventet omsetningsvekst på 14 prosent sammenlignet med julehandelen i Været representerer alltid en viss usikkerhet med hensyn til omsetningsutviklingen i sportsbransjen. Dersom vi får snø i de mest befolkningstette områdene før jul, vil dette ventelig sette en ekstra spiss på julehandelen i sportsbransjen. En snøfattig førjulstid kan medføre at julehandelen i sportsbransjen blir noe lavere enn forventet. Dette vil i sin tur kunne bli motsvart av en noe høyere vekst i øvrige bransjer, sier Haartveit. Flere bransjer, som radio og tv, sport, vin og brennevin, og bøker, opplever at omsetningen i desember fordobles. Gull- og sølvvarer opplever sogar at omsetningen i julemåneden er mer enn tre ganger så høy som ellers i året. Av: knut gjermundsen Med sin tilstedeværelse er natteravnenes oppgave å virke nøytraliserende for vold og skadeverk. - Vi griper ikke fysisk inn i konflikter, men megler verbalt. I Oslo har vi biler som vi kjører folk til legevakten med, eller hjem når de er overstadig beruset. Våre folk går sammen tre personer i hver gruppe og blir godt mottatt av publikum. De fleste synes det er positivt at vi ikke oppfattes som noe reservepoliti, sier daglig leder Lars Norbom i Natteravnene. I Oslo og Akershus er det 40 bydelsgrupper med natteravner som er ute hver helg. I sentrum av Oslo er det 200 frivillige som står på listen for å gjøre en frivillig innsats. - Vi bruker mye resurser på å få tak i folk ved at vi annonserer i aviser, reklamerer på Sporveiene og på fjernsyn. Det er vanskelig å konkurrere med andre frivillige tiltak. Størrelsen på gruppene i Oslo og Akershus er konstant på årsbasis, men tallet er mye større. - Vi kjenner ikke til hvor mange det er i hver gruppe i de andre bydelene, fordi de driver sin egen virksomhet, sier Norbom. Sosialt viktig i frivillighetssentralene I Oslo er det 30 frivillighetssentraler, og alle bydelene har én eller flere frivillighetssentraler der frivillige hjelper mennesker som har behov for bistand. - Noen trenger hjelp for å komme seg til lege, og de som har problemer med å komme seg utendørs, følges. Oppdragene er mange, og noen drar hjem til folk for å snakke med dem som en besøksvenn. Unntaksvis utføres snømåking, med det er det sosiale elementet som er viktig for de frivillige når de er hjemme hos folk. Det handler om korte perioder med bistand til praktiske ting, forklarer rådgiver Ragnar Torgersen i helse- og velferdsetaten i Oslo kommune. Utvikling Frivillig innsats har lenge vært koblet til medlemskap til en organisasjon. - I større grad ser vi nå en frivillig innsats som er fristilt fra medlemskapet. De 265 frivillighetssentralene her i landet er jo typiske for den form for frivillighet, siden de ikke har medlemmer. Tendensen er at tallet på frivillige øker, mens den innsatsen hver enkelt gjør, er mindre enn tidligere, sier forsker Håkon Lorentzen ved Institutt for samfunnsforskning. Over årsverk Innsatsen for frivillige organisasjoner i Norge utgjorde omtrent fulltidsårsverk i Da var det 58 prosent av befolkningen fra 16 til 79 år som deltok minst én gang i året, der halvparten av det frivillige arbeidet utføres på kultur- og fritidsfeltet. Når det gjelder frivillig arbeid for frivillighetssentraler, utgjorde det omtrent 637 fulltidsårsverk i Omtrent 40 prosent av frivillighetssentralene er kommunalt drevet, og 60 prosent var drevet av frivillige organisasjoner i 2006, sier forsker Karl Henrik Sivesind ved Institutt for samfunnsforskning. I Oslo og Akershus er det 40 bydelsgrupper med natteravner som er ute hver helg. I sentrum av Oslo er det 200 frivillige som står på listen for å gjøre en frivillig innsats.

14 14 annonseinnstikk Kjære leser Ett nytt år går mot slutten. Ett år preget av mange naturkatastrofer og konflikter som sterkt berører de menneskene som bor i de rammede områdene. Jordskjelv, flom, tørke og uroligheter i ulike verdenshjørner har preget nyhetene. Røde Kors har vært der for å hjelpe. Det har vært mulig takket være den hjelpen dere gir ved å støtte vårt arbeide. Men også her hjemme er det mange som trenger hjelp; undersøkelser viser at hvert 5. norske barn lever i en situasjon barn bør slippe å oppleve. Det er mange ensomme - og i langt flere aldersgrupper enn man tidligere har trodd. Ny kunnskap avdekker også økte hjelpebehov. Røde Kors prøver å være der for de som trenger oss. For å klare det, er vi avhengig av både økonomisk støtte og frivillige som kan gjøre en jobb. Vi håper du fortsatt vil gi din støtte. Når er det nødvendig å skrive et testamente? Gave i levende live.eller en dødsdisposisjon? Hovedprinsippet i norsk lov er at så lenge du lever, kan du gi bort alt du eier og har om du ønsker det. Hvis du sitter i uskiftet bo kan det være noen begrensninger. Disposisjoner som gjennomføres mens du lever kalles livsdisposisjon. Disse gavene er ikke underlagt noen formregler. Den fordeling av dine eiendeler som skal foretas når du har gått bort, behandles som en dødsdisposisjon. Mange familiefeider og annen arvekrangel kunne vært unngått hvis det var skrevet et testament som forteller hvem som skal arve hva etter deg. Når det skal foretas skifte, hjelper det ikke hva som er sagt eller skrevet, hvis det ikke er nedfelt i et testamente. For at testamentet skal være gyldig er det spesielle krav som gjelder, blant annet med vitner. Det er ikke vanskelig å skrive et testamente, man må bare passe på å få med formalitetene. Hvis du er interessert i å vite mer om dette, kan du bestille vår brosjyre din siste vilje eller gå inn på våre nettsider Der kan du både bestille brosjyren og lese den direkte. Mange ønsker å bidra til en god sak gjennom sitt testamente, gjerne gjennom en humanitær organisasjon. På den måten kan du bidra til kommende generasjoner og din omsorg kan fortsette - når du selv ikke kan gi den lenger. Humanitære organisasjoner som Røde Kors er fritatt for arveavgift og hele gaven kommer derfor formålet til gode. Når bør jeg skrive testamente? Vi får av og til spørsmål om når må jeg skrive testamentet. Det er ingen konkrete grenser for dette, i prinsippet kan du gjøre det så lenge du lever. Vær imidlertid oppmerksom på at det er at krav for at du skal kunne skrive testamente at du er klar og har full dømmekraft. Det er med andre ord ikke nok at du kan si at du vil at Anne skal ha det, og Per skal ha det, du må kunne vurdere ulike alternativer opp mot hverandre og konsekvensene av disse. Anbefalingen er derfor at man skriver testamentet ialllfall - når man har blitt voksen. Vi vet aldri om det inntreffer en ulykke eller vi blir syke, slik at vi ikke lenger er i stand til å skrive et testamente. Har du skrevet et testamentet og du senere skulle ønske å endre på hvem du vil tilgodese, kan du skrive et nytt testamente. I prinsippet skal det nyeste testamentet legges til grunn for skifte- forutsatt at du er testasjonsfør og ikke har disponert ut over dine fullmakter. Hvis du har vært gift eller registrert parter, din makker har gått bort - og du har valgt å sitte i uskiftet bo, er det bare din andel av boet du kan råde over gjennom testament - hvis dere ikke tidligere har skrevet et testamente og blitt enige om noe annet. Pliktdelsarv må uansett tas hensyn til. Oppbevaring av testament sentralt register Det er ingen spesielle regler for oppbevaring av testament og det skal ikke Tinglyses. Men det kan være praktisk å innlevere testamentet til Tingretten for oppbevaring og registrering. Tingrettene har opprettet et register for testamenter som kalles Lovisa. Her blir alle testamenter som er innlevert til Tingrettene registret med navn og fødselsnummer på testator samt at det fremgår i hvilken Tingrett testamentet er oppbevart. Dette forenkler oppgjøret, samt at du sikrer deg mot at testamentet ikke blir funnet. Felles eie da eier jeg halvparten av boet! Nei, det er faktisk ikke sikkert. Ekteskapslovens 59 har regler om skjevdeling. Det betyr at det du brakte med deg inn i ekteskapet, kan du ta med deg ut igjen også ved dødsfall. For at reglene om skjevdeling skal finne sted må eiendelene fortsatt være i behold. Hvis lengstlevende har anledning til og velger å sitte i uskiftet bo, får skjevdelingsreglene ingen konsekvenser hvis det ikke er skrevet en ektepakt eller ett testamente mellom partene som sier noe annet. Normalt vil det være hvis først avdøde hadde særkullsbarn at dette har noen betydning for gjenlevende ektefelle/partner. Årsaken til dette, er at særkullsbarna til først avdøde, har krav på at lengstlevende skifter med disse slik at de får sin fars/mors arv. Hvis du er gift og dere hadde felles barn eller ikke har barn slik at det er slektsarvinger som er de nærmeste arvinger, har lengstlevende rett til å sitte i uskiftet bo med felleseie, men særeie må skiftets. Har lengstlevende rett til og benytter adgangen til å sitte i uskiftet bo og det skal skiftes ved dennes død, skal det begge etterlater seg deles i to like store deler og deles mellom arvingene etter loven. Med mindre det er skrevet et testament som sier noe annet. Da skal det heller ikke tas hensyn til den arven lengstlevende ektefelle ville fått etter først avdøde om det hadde vært skiftet tidligere. LA DIN OMSORG LEVE! Hvis du ønsker at ditt bidrag skal komme noen til gode etter at du har gått bort, kan du gjøre det ved å skrive et testamente. Ved å tilgodese de du ønsker å vise omsorg, vil din omtanke fortsette å leve. Spesielle ønsker du måtte ha, kan nedfelles i ditt testamente og Røde Kors vil sørge for at disse blir ivaretatt. ARVEN Ønsker du å vite mer om hvordan hva som er de viktigste reglene i Din siste vilje gratis fra Røde K

15 annonseinnstikk 15 Hjelpen kommer frem! Røde Kors har vært i felten i mange år og har god kunnskap om hva som nytter. Vi benytter anledningen til å takke alle våre bidragsytere og ønske dere ett riktig godt nytt år! du kan bidra gjennom et testamente eller arveloven kan du bestille brosjyren ors. Brosjyren kan bestilles gratis fra oss. Besøksadresse: Hausmannsgate 7, Oslo Postadresse: Postboks 1 Grønland, 0133 Oslo Telefon:

16 16 annonseinnstikk Skaper gode opplevelser Norge er kåret til verdens beste land å bo i, men huser allikevel mange triste skjebner. Barn og familier som lever under fattigdomsgrensen, opplever at det er et stort gap mellom dem og de andre. Arbeidet ved slumstasjonen er i stor grad knyttet opp mot barn og enslige forsørgere. Da bokostnadene er dyre, er gjerne denne gruppen særlig utsatt. AV: Lene Søgaard Gloslie har nederlag de strever med, et produkt av deres egen -Mange barndom eller en akutt krise som har oppstått i livet. Sykdom og sosiale og økonomiske problemer henger gjerne sammen, forteller Tone Lund Georgsen, kaptein ved Frelsesarmeens slumstasjon i Oslo. Tilbyr nettverk og opplevelser - Nettverket er gjerne det første som ryker når livssituasjonen blir vanskelig. Vi prioriterer derfor det å ha tid til den enkelte bruker. Å bli sett og hørt er noe mange ikke opplever for mye av i hverdagen, sier Georgsen. - Å være ny i et nytt land er vanskelig. Madina Madat (t.v.) er en ressurs for oss her på slumstasjonen, særlig for andre som kommer nye til landet, avslutter Tone Lund Georgsen, kaptein ved Frelsesarmeen slumstasjon i Oslo. Det er ikke bare for klær og mat brukerne oppsøker slumstasjonen. De gode opplevelsene i hverdagen, som teater, turer og aktiviteter for barn og voksne er med på å la mennesker i en vanskelig situasjon ta del i det livet mange av oss tar for gitt. Arbeidet ved slumstasjonen er i stor grad knyttet opp mot barn og enslige forsørgere. Da bokostnadene er dyre, er gjerne denne gruppen særlig utsatt. Men alle som er i en vanskelig livssituasjon, finner veien til slumstasjonen. - Jo mer folk vet om tilbudene våre, jo mer bruker de oss, sier Georgsen. Erstatter familien - Når jeg kommer hit til kvinnekaféen, tenker jeg at kvinnene her er familien min. Her får jeg all den hjelp jeg trenger, og jeg kan dele erfaringer og lære språk og kultur, forteller Madina Madat. Hun flyktet med mann og tre barn fra Afghanistan, og familien har hatt mange tunge stunder uten et nettverk etter at de kom til Oslo. Madina er hjemmeværende med et lite barn og hadde et stort behov for å komme seg ut av hjemmet og treffe andre mennesker. Tilværelsen på flukt hadde skapt en depresjon. Familiens vanskelige situasjon førte henne til slumsta- sjonen, i første omgang for klær og mat. Etter hvert som de ble nærmere kjent, så Georgsen at det var behov for mer hjelp. - Hele familien fikk tilbud om å dra på sommerleir i én uke. Vi har også vært på kino og i teater. Det har vært så stort for oss å få være med på disse tingene, vi hadde aldri opplevd noe slikt før, forteller Madina. For barna har det vært viktig å delta i aktiviteter og derigjennom bygge et nettverk også utenom slumstasjonen. - Å være ny i et nytt land er vanskelig. Madina er en ressurs for oss her på slumstasjonen, særlig for andre som kommer nye til landet, avslutter Georgsen. Ludens Reklamebyrå Foto: Sveinung Bråthen HIKK! ER DU GRAVID DRIKKER DU ALDRI ALENE Drikker du alkohol, får barnet like mye som deg. Ny forskning viser at selv små mengder kan være skadelig, og kanskje føre til at barnet får konsentrasjonsproblemer og lærevansker senere i livet.

17 annonseinnstikk 17 Beskytt barna mot foreldrerus Flere studier viser at barn i rusmisbrukerfamilier har forhøyet risiko for en rekke problemer og symptomer. Merker du at en mor eller far har symptomer på rusmisbruk, bør du ta affære. Av: knut gjermundsen Taushet, hemmeligholdelse og skamfølelse omgir ofte barn som vokser opp i et hjem preget av voksnes rusmiddelmisbruk. Det kan føre til store psykiske problemer hos barnet. - Det kan vise seg allerede når barna er små. Det gjelder blant annet angst, søvnproblemer, adferdsvansker, tristhet, tvangstanker, følelsesmessig labilitet og konsentrasjonsproblemer. Vanskene kan følge barna inn i ungdomsårene. Hos ungdommer og voksne som har vokst opp i en misbrukerfamilie, finner man depresjon, spiseforstyrrelser og psykosomatiske lidelser hyppigere enn hos normalbefolkningen, forklarer fagsjef Frid Hansen på Borgestadklinikken. Beskytt barna Det er imidlertid beskyttelsesfaktorer som kan hindre eller redusere feilutviklingen som barn i en rusfamilie blir utsatt for. - Det som er avgjørende, er i hvilken grad den edrue far eller mor kan kompensere for den av foreldrene som har et rusmisbruk. Om barnet får informasjon og følelsesmessig støtte, og om foreldrene klarer å beskytte barnet mot situasjoner med misbruk. Videre om man lykkes å holde konfliktnivået i familien nede, og om familien klarer å opprettholde regler og rutiner. En annen viktig faktor er om barnet har én eller flere personer utenfor kjernefamilien å støtte seg til, sier Hansen. Russymptomer Synes du at din nærmeste venn eller en i familien er blitt likegyldig til seg selv og andre, bør du være på vakt. - Folk med rusproblemer klarer ikke å holde avtaler, de har nedsatt produktivitet, økt sykefravær, mindre egenomsorg og evne til konsentrasjon, forklarer fagsjef Arvid Strandpå Blå Kors senter i Oslo. Konfronter rusavhengige Forandringen er synlig i startfasen og så lenge vedkommende har fokus på rus som en måte å takle følelseslivet sitt på. - Som medmenneske bør man være ærlig å si at man synes man har sett forandringer hos personen og lurer på hva det kan være. Si at du bekymrer deg for personen og spør om det kan være rus eller andre ting, sier Strand. Fakta: Borgestadklinikken gir døgntilbud til rundt 200 personer og har ruspoliklinikker i Drammen og i Skien. Klinikken består av fire virksomheter som alle er eid av Blå Kors: Borgestadklinikken i Skien, Loland Behandlingssenter i Vennesla og Bragernes Behandlingssenter i Drammen. Alle tre er spesialisthelseinstitusjoner. I tillegg eier de rehabiliteringsinstitusjonen Notodden og Sandefjord ReHaBo. Hjelpende hender I Norge er vi velsignet med mange hjelpende hender og hoder. De fins i humanitære organisasjoner, i velforeningen, i speideren, i det lokale koret og i idrettslaget - for å nevne noen steder. av: Birgitte Brekke Daglig leder, Frivillighet Norge Forskning viser at 58 % av den voksne befolkningen er aktiv i frivillig arbeid. Det er verdensrekord i frivillighet. Frivilligheten skaper unike verdier - verdier som verken det offentlige eller næringslivet klarer å levere. Verdien ligger i arbeidet som utføres. Men like viktig er merverdien som følger av at det er frivillige - og ikke privat eller offentlig ansatte - som står bak. Merverdien skapes i møtet mellom mennesker på en arena som ikke er preget av krav til lønnsomhet eller effektivitet, men hvor enkeltmennesker ser og blir sett. De frivillige fellesskapene gir tilhørighet og sosiale nettverk, bidrar til omsorg og trygghet, utløser kreativitet, er helsebringende, og gir mulighet for deltakelse og innflytelse. Det mest unike med frivillighetens hjelpende hender er den doble effekten. Både de som bidrar med sin innsats og de som blir berørt får en bedre hverdag. Som natteravn er Haldis med på å skape en tryggere by. Samtidig er hun med i en sosial gjeng og opplever nattelivet fra en ny vinkel. Alle vinner på dette. Ufrivillig skaffer de frivillige Birgitte Brekke, daglig leder, Frivillighet Norge hendene også staten store inntekter. Frivillige organisasjoner får ikke på samme måte som næringslivet og det offentlige trekke fra moms på innkjøp. De skaffer dermed staten én milliard i momsinntekter hvert år. Konsekvensene er paradoksale. Musikkorps forteller at inntektene fra årets loppemarked går til å dekke momsen på uniformene. Røde Kors hjelpekorps må legge på moms når de kjøper inn en snøscooter for å hjelpe folk på fjellet. Scooteren blir 25 % dyrere enn den høyfjellshotellet kjøper for å kjøre opp løyper til de samme folkene. De frivillige organisasjonene er lei av forskjellsbehandlingen og krever fullt momsfritak. Politikerne har mulighet til å innfri kravet. Momsfritak vil være et framtidsrettet og fleksibelt tiltak for å ta vare på den unike norske frivillige innsatsen. Politikerne bør ikke spørre om vi har råd, men om vi har råd til å la være! De frivillige organisasjonene er lei av forskjellsbehandlingen og krever fullt momsfritak.

18 18 annonseinnstikk I Malawi gjør ekteparet Sababia og Odella Blackson alt de kan for at barnebarna skal vokse opp sunne og friske. Men hver dag er en stor utfordring. foto: UNICEF Et land av barn og gamle Bestefar Sababia Blackson foto: UNICEF UNICEFs kontantstøtteprogram i Malawi hjelper et land der en hel generasjon er døde på grunn av AIDS og andre sykdommer. Bestemor Odella Blackson foto: UNICEF av: Tom Amriati-Løvås Hovedproblemet vårt er at ingen av oss kan tjene penger. Vi er for gamle til å få jobber nå. Selv om vi fortsatt klarer å holde jorda vår i hevd, går det jo sakte. Utfordringene står i kø i det sentralafrikanske landet Malawi. - En stor del av befolkningen i alderen år er borte, de fleste på grunn av AIDS, sier Roger Mathiesen, ernæringskonsulent for UNI- CEF i Malawi. Snittalderen i landet er på 16 år, og forventet levealder er på ca. 40 år. 6 av 10 barn er foreldreløse, og mange blir tatt hånd om av bestemødre, som i noen tilfeller er alene om å forsørge inntil 10 barn, forklarer han. Med en hel generasjon borte blir det lagt et voldsomt press på dem som er i arbeidsfør alder, og som forsøker å holde landet i gang. Utfordringen med over 1 million foreldreløse er nærmest uløselig, vi ser stygge tilfeller av sult og feilernæring, spesielt blant de fattigste. - Vi snakker egentlig om at basisrettighetene til disse barna ikke er sikret. Hverken, mat, hygiene, gode oppvekstvilkår eller skolegang blir ivaretatt, noe som bare vil forsterke den negative trenden om ikke innsatsen til blant annet kontantstøtteprogrammet til UNICEF lykkes, sier han. I Malawi gjør ekteparet Sababia og Odella Blackson alt de kan for at barnebarna skal vokse opp sunne og friske. Men hver dag er en stor utfordring. - Hovedproblemet vårt er at ingen av oss kan tjene penger. Vi er for gamle til å få jobber nå. Selv om vi fortsatt klarer å holde jorda vår i hevd, går det jo sakte. Alle som er ute etter arbeidskraft, velger de som er 50 år yngre enn oss, forklarer 79- åringen, som har bodd i landsbyen hele livet. - UNICEFs kontantstøtteprogram er blitt et kjærkomment tilskudd i hverdagen. - Det gir oss muligheten til å kjøpe noen av de tingene vi ikke klarer å lage selv, og det gir oss mulighet til å kjøpe mat vi ikke kan dyrke selv, forteller hun kwacha i måneden tilsvarer cirka 120 kroner. Til en hel husholdning er det selvsagt ikke så mye, men med litt sparing finnes det muligheter på lang sikt. En geit koster 3000 kwacha i Malawi. Kostnadseffektiv bistand - Det handler om vekst og utvikling, sier ansvarlig for kontantstøtteprogrammet i Malawi Mayke Huijbregts på en skurrete telefonlinje fra Malawi. - Spørsmålet var hva vi kunne gjøre for å lette hverdagen for familiene som i svært mange tilfeller består av en bestemor og kanskje seks-syv foreldreløse barn. Ved å starte kontantstøtteprogrammet og vise at dette er en svært kostnadseffektiv måte å yte bistand på har vi fått med oss myndighetene nasjonalt og lokalt. Effekten viser seg ved at barna får nok og riktig næring, mangelsykdommer blir redusert, det blir etablert skoler, og de aller fleste barna får mulighet til skolegang, forteller hun. - Vi har to geiter nå, og vi håper å kunne kjøpe en tredje snart. Målet vårt er å ha en liten flokk, så vi kan selge både levende geiter og kjøtt, det vil igjen gi oss penger. Uten den månedlige kontantstøtten ville det vært vanskelig, forteller Odella. - Dette bygger opp lokalsamfunnene fra bunnen av, og det gir de fattigste familiene bedre mulighet til å sende barna på skole. Denne type støtte er både billigere og mer effektiv enn mye av det som er blitt forsøkt før, sier Huijbregts. Pengene blir fordelt etter hver enkelt families behov: Trenger de mat, kjøper de det. Vil de utbedre huset, gjør de det, sier hun. Når de bruker pengene lokalt, er det også med på å skape muligheter for andre. I dag er det to distrikter i Malawi som nyter godt av ordningen, men UNICEF i Malawi håper å utvide prosjektet raskt. I Kenya, hvor programmet startet, er det enda mer utbredt. Sababia og Odella er bare ett eksempel på utallige eldre i Malawi som befinner seg i tilsvarende situasjon, med forsørgeransvar. Ofte er det bare bestemor som er igjen med hele ansvaret. Hiv og Aids har effektivt utryddet store deler av den generasjonen de selv gav liv til. Mange husholdninger i tilsvarende situasjon mottar en fast sum i kontanter hver måned. Det er landsbyboerne selv som avgjør hvem som trenger støtte. - Satsingen videre går både på å utvide programmet til flere distrikter og å fortsette støtten slik at familiene kan begynne å bli selvhjulpne i egen husholdning, sier Huijbregts. Programmet bistår familiene med grunnleggende ting som gjødsel, såkorn og annen starthjelp. Resultatene er tydelige, sier hun, mange familier bygger seg opp til å bli selvhjulpne med mat, og begynner med dyrehold som geiter, griser og høner. Enkelte har også begynt med småforretninger der de produserer barneklær og lignende. For første gang i historien til UNICEF ser vi nå at innsatsen gir et overskudd, sier hun fornøyd. For Odella og Sababia har det gjort hverdagen enklere. De setter sin ære i at samtlige av barna skal gå på skolen. Med litt penger er det blitt lettere. - Forhåpentlig kan det hjelpe oss til å tjene penger på geiter i freemtiden, sier Odella mens hun viser frem åkerflekken deres. På denne tiden av året gror det ingenting før regntiden starter. Den kommer snart, og Sababia og Odella har forberedt seg godt. Nå folder de hendene og ber om at avlingen skal bli god. For bestemor Odella lyver ikke når hun sier: - Vi har så mange munner å mette!

19 annonseinnstikk 19 Foto: Knut Egil Wang Hver sjette person i fattige land har en funksjonsnedsettelse. De fleste funksjonshemmede i utviklingsland får aldri tilgang til grunnleggende rettigheter som skole og helsetjenester. 1,7 milliarder mennesker er smittet av tuberkulose i verden i dag. Hver dag dør 5000 mennesker av sykdommen. De fleste som dør av tuberkulose bor i fattige land. For prisen av en CD-plate kunne disse blitt behandlet. Atlas-alliansen er en stiftelse av organisasjoner av funksjonshemmede og pasienter i Norge som er involvert i internasjonalt bistandsarbeid. Vi bruker egne erfaringer og kompetanse både i kampen mot tuberkulose og for å bedre funksjonshemmedes levekår i fattige land. Ønsker du å støtte arbeidet vårt? Vår giverkonto er Bak Atlas-alliansen står følgende norske organisasjoner: Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon LHL Norges Handikapforbund Norsk Forbund for Utviklingshemmede Norges Blindeforbund Norges Døveforbund Autismeforeningen Ryggmargsbrokk- og hydrocephalusforeningen Norsk Psoriasisforbund Landsforeningen for Trafikkskadde Multippel Sklerose-forbundet i Norge Mental Helse Foreningen Norges døvblinde Norges Diabetesforbund Hørselshemmedes Landsforbund Sintef Helse Stiftelsen Signo. Star of Hope er en nordisk bistandsorganisasjon som arbeider i fire verdensdeler. Organisasjonens mål er å bidra til selvstendighet, bedre levestandard og mer rettferdig ressursfordeling gjennom langsiktig utviklingsbistand og katastrofehjelp. Star of Hope er en politisk- og religiøst uavhengig organisasjon med kontorer i Norge, Sverige, Danmark og Finland. Organisasjonen har et felles servicesenter, felles bistand og en fadderavdeling for alle nasjonale kontor. Star of Hope har 37-års erfaring i feltet og driver 150 prosjekter i 15 land. t viktig fundament i arbeidet til organisasjonen er at innbyggerne selv må være -Emed på å utvikle sitt eget samfunn dette for å sikre at de etter hvert kan stå på egne ben. Målet er å hjelpe dem i gang og kontrollere at pengene blir brukt riktig og effektivt, med rapportering og regnskap til Star of Hope og bevilgende myndigheter. Barna står i sentrum for organisasjonens samarbeid med de grupper i samfunnet som er avgjørende for barns utvikling og fremtid. Et slikt samarbeid skal være med på å sikre at innsatsen får varig verdi i et utviklings- og fremtidsperspektiv. Star of Hope, Norge er medlem i Forum for Barnekonvensjonen, er partner i Global.no og er medlem i Bistandstorget. Se våre internettsider for mer informasjon.

20 20 annonseinnstikk Nyttårsforsett: Livskvalitet Ikke la det gå med løftene, slik som med nyttårsrakettene. Så er den her igjen. Kvelden i året da løftene sitter like løst som champagnekorkene, og fremtiden blinker mulighetsrik foran oss. I 2008 skal drømmer og forsetter realiseres. Dessverre går det ofte med løftene som med nyttårsrakettene. De er i en sørgelig forfatning et par dager ut i januar. av: Lene Søgaard Gloslie Kanskje på tide å glemme alle demoraliserende nyttårsløfter, som ikke bidrar til annet enn å knekke selvtilliten - og sende deg hodekulls ut i januarkulden med en akutt vinterdepresjon? Fra uventet hold kommer nye tanker om alternative nyttårsforsetter, som ikke smaker av selvplaging og mislykkethet. Opplevelser, ikke ting - Bruk mer penger på tjenester og opplevelser istedenfor ting, oppfordrer Håkon Lindahl, miljørådgiver i Grønn hverdag. Å investere i SPA og restaurantbesøk fremfor en ny jakke er gode nyttårsforsetter som samtidig er bra for miljøet, mener han. Den gamle, norske husmannssjelen krymper seg muligens litt her. Det lukter jappetid lang vei av å skulle bruke penger på nytelser fremfor ting. For ikke å snakke om det totale brudd med tradisjonen det ville være å la denne årvisse lutringen, og dertil hørende depresjon, gå oss hus forbi. Et hyggelig restaurantbesøk i januar, istedenfor anger og ruelse? - Miljøvern er ikke nødvendigvis synonymt med redusert livskvalitet. Det er mange små endringer man kan gjøre i hverdagen som derimot kan bidra til å øke livskvaliteten, mener Lindahl. Nettopp gjennom å tenke kvalitet vil man kunne gjøre sin livsførsel mindre miljøbelastende. Begynn på kjøkkenet De fleste av oss ser ikke den umiddelbare sammenhengen mellom klimagasser og småskalaproduksjon av mat på eget kjøkken. Men Lindahl kan fortelle at vi som forbrukere kan bidra mye til reduksjon i klimagassene ved å velge riktig mat, og da først og fremst økologisk mat. - Kjøttproduksjon gir mye klimagassutslipp. Ved å sette litt mer vegetarmat på menyen, og gjennom å velge svin og kylling fremfor storfe og sauekjøtt er du med på å skape bedre resultater i klimaregnskapet. Drøvtyggere spiser mer, og trenger derfor mer fôr. Kraftfôrproduksjonen fører i sin tur til avskoging, sier Lindahl. En ikke fullt så kjent, og dertil skadelig, miljøeffekt av fordøyelsesprosessen hos drøvtyggerne, er metangassen som slippes raust ut, både foran og bak. 21 ganger sterkere enn CO2 er den miljøverstingen. Fisk kommer også godt ut i klimaregnskapet, men sjekk ut for en oversikt over hvor den sunneste fisken finnes. Forurenset fisk er ikke godt for helsen. Kjør bilen riktigere - Bilen er en vesentlig utslippskilde, og her skal det lite til for å skape positive endringer for miljøet. Ved å kjøre jevnt, holde fartsgrensen og ved å kjøre på høyt gir kan du redusere utslippene med %. Sjekk også lufttrykket i dekkene. Feil lufttrykk gir 8-10 % mer utslipp, forteller Lindahl. Bilen vil også holde lenger, noe som jo er veldig positivt både for miljøet og lommeboken. Reis kortere Flyreiser står for en stor andel av det norske klimaregnskapet. Det er verdt å merke seg at kun flyreisene som foretas innenlands er regnet med. Utenlandsturene er ikke kommet med i klimaregnskapet. - Dersom du har fått for vane å dra til sydlige strøk hver vinter, bør du vurdere heller å bruke tilsvarende mye penger på SPA i Norge. Dermed reiser du kortere, men har det like bra, foreslår Lindahl. Som arbeidstager kan du også foreslå videokonferanser som et alternativ til jobbreiser. Ved å redusere den lite lystbetonte reisingen frigjør du mer tid. Øk livskvaliteten - Skaff deg hushjelp før tidsklemma tar deg! Å bruke penger på en hushjelp fremfor på flere ting er miljøvennlig, samtidig som han eller hun vil bidra til å øke livskvaliteten for deg og familien, sier Lindahl. Tjenester som ikke er miljøbelastende, trenger du ikke å ha dårlig samvittighet for. Det er alle tingene vi kjøper, som vi har nok av fra før, som belaster miljøet. Spar penger og energi - Et klokt hode har sagt at den mest miljøvennlige energikilden er energisparing. Både næringslivet og privatpersoner har et stort potensial når det gjelder å spare energi, forteller Lindahl. Det enkleste og billigste tiltaket du kan gjøre, er å senke innetemperaturen. Ved å holde den én grad lavere enn i dag sparer du 5 % energi. Har du mulighet til det, bør du også fyre med ved. Biobrensel gir også CO2 utslipp, men ikke mer enn det som i sin tid var bundet i veden. - Ved kjøp av nye elektriske produkter, se etter energimerkingen. Du bør også bytte til sparepærer, da de er mer energieffektive. Alle lyspærer inneholder for øvrig miljøgifter, sier Lindahl. Kildesortering - Norsk gjenvinning i dag sparer miljøet for belastninger tilsvarende fire millioner tonn klimagassutslipp. Det tilsvarer igjen fire gasskraftverk. Og det er potensial for å spare enda mer, oppfordrer Lindahl. Kildesortering har en reell miljøgevinst. Gjennom å bruke de kildesorteringsmulighetene som finnes bidrar du direkte til et bedre miljø. Verre trenger det ikke å være. La oss enes om et felles nyttårsløfte: I 2008 skal vi resirkulere bedre! 10 tips i hverdagen: Se etter miljømerkede varer, med minst mulig klimagassutslipp i produksjonen. Tenk kvalitet - kjøp noe som varer når du handler nytt. Tenk reparasjon istedenfor å kjøpe nytt. Kjøp brukt. Bytt klær mellom venner. Oppgrader pc-en istedenfor å kjøpe ny. Benytt oppussing til å gjøre radikale endringer i energiforsyningen, gjennom varmepumper, pelletsovner, etc. Benytt muligheter for resirkulering. Spar energi - og samtidig penger. Let etter opplevelser i eget land - reis kortere.

Midlands-fadder. Skap en bedre verden et barn av gangen. Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? Bli sponsor. Organisasjonen.

Midlands-fadder. Skap en bedre verden et barn av gangen. Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? Bli sponsor. Organisasjonen. M I D L A N D S C H I L D R E N H O P E P R O J E C T Midlands-fadder Skap en bedre verden et barn av gangen Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? - 100% av ditt donerte beløp vil gå direkte

Detaljer

Din siste vilje Testamentariske gaver. Arv

Din siste vilje Testamentariske gaver. Arv Din siste vilje Testamentariske gaver Arv Innholdsfortegnelse s.4 Dine ønsker for fremtiden Å skrive et testamente Gaver til en god sak s.7 Arvinger Hvem er mine arvinger? Ektefelle/registrerte partnere

Detaljer

Testamentariske gaver. På vei mot fremtiden

Testamentariske gaver. På vei mot fremtiden Testamentariske gaver På vei mot fremtiden Kjære leser I Norge finnes det i dag ca. 5000 mennesker som mangler en eller flere kroppsdeler som følge av dysmeli (medfødt), sykdom eller ulykke. Mange lever

Detaljer

Kvinner møter kvinner

Kvinner møter kvinner 1 Kvinner møter kvinner I noen land er det vanlig at kvinner "skravler" i bussen med andre, helt ukjente kvinner, på veien hjem. I noen land er det vanlig å prate med en hjemløs kvinne på gata, en som

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

TESTAMENTARISKE. Gaver med omsorg. Sjømannskirken, Postboks 2007 Nordnes, 5817 Bergen www.sjomannskirken.no. Desember 2009 / Selektiv Dialog as

TESTAMENTARISKE. Gaver med omsorg. Sjømannskirken, Postboks 2007 Nordnes, 5817 Bergen www.sjomannskirken.no. Desember 2009 / Selektiv Dialog as Gaver TESTAMENTARISKE Gaver med omsorg Sjømannskirken, Postboks 2007 Nordnes, 5817 Bergen www.sjomannskirken.no Desember 2009 / Selektiv Dialog as Innhold Omsorg fo nordmenn i andet Side 2-3 Side 4-5 Side

Detaljer

Du kan skape fremtidens muligheter

Du kan skape fremtidens muligheter Du kan skape fremtidens muligheter - gi en gave i ditt testament! Med sine røde avisannonser inspirerte pastor Olav Kristian Strømme nordmenn til å støtte misjons- og hjelpearbeid i store deler av den

Detaljer

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO:

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: 14 dagers Actionhefte Start i dag! En kickstart for det du ønsker å endre i ditt liv! Gratulerer! Bare ved å åpne dette

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Frivillig og veldig verdifull. Fylkeskonferansen kultur og idrett, 21. november 2012 Åsne Havnelid

Frivillig og veldig verdifull. Fylkeskonferansen kultur og idrett, 21. november 2012 Åsne Havnelid Frivillig og veldig verdifull Fylkeskonferansen kultur og idrett, 21. november 2012 Åsne Havnelid Agenda Kort om Røde Kors og min bakgrunn Hvorfor frivilligheten er avgjørende for å møte fremtidens helseutfordringer

Detaljer

Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO

Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO Spørreliste nr. 177 VENNSKAP Kjære medarbeider! I den forrige listen vi sendte ut, nr. 176 Utveksling av tjenester

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE En veiledning* fra * basert på revidert utgave: Veiledning fra Angstringen Oslo dat. juni 1993 Dette er en veiledning til

Detaljer

Jeg mistet ikke bare synet. Hele livet mitt falt i grus. Derfor er jeg så glad for at jeg dro til Hurdal... Jan Kåre Rasmussen, 42 år og blind

Jeg mistet ikke bare synet. Hele livet mitt falt i grus. Derfor er jeg så glad for at jeg dro til Hurdal... Jan Kåre Rasmussen, 42 år og blind Et informasjonsblad fra Norges Blindeforbund Nr 4/2005 Jeg mistet ikke bare synet. Hele livet mitt falt i grus. Derfor er jeg så glad for at jeg dro til Hurdal... Jan Kåre Rasmussen, 42 år og blind Mitt

Detaljer

Så hva er affiliate markedsføring?

Så hva er affiliate markedsføring? Så hva er affiliate markedsføring? Affiliate markedsføring er en internettbasert markedsføring hvor Altshop belønner deg for hver kunde som du rekrutterer til Altshop. Vi vil ta godt hånd om dem for deg

Detaljer

EN GUIDE TIL TESTAMENTARISKE GAVER TESTAMENT EN FORSIKRING FOR DEG OG DINE NÆRMESTE. redningsselskapet.no

EN GUIDE TIL TESTAMENTARISKE GAVER TESTAMENT EN FORSIKRING FOR DEG OG DINE NÆRMESTE. redningsselskapet.no EN GUIDE TIL TESTAMENTARISKE GAVER TESTAMENT EN FORSIKRING FOR DEG OG DINE NÆRMESTE redningsselskapet.no 1 Denne brosjyren er ment som en veiledning til deg som går med tanker om å opprette et testament.

Detaljer

MILES2SMILES. I trygge omgivelser kan barna på Miles2Smiles-senteret i Kampala leke og lære mens foreldrene er på jobb. MILES2SMILES RAPPORT 2012

MILES2SMILES. I trygge omgivelser kan barna på Miles2Smiles-senteret i Kampala leke og lære mens foreldrene er på jobb. MILES2SMILES RAPPORT 2012 MILES2SMILES RAPPORT 2012 I trygge omgivelser kan barna på Miles2Smiles-senteret i Kampala leke og lære mens foreldrene er på jobb. PROSJEKTNAVN: Miles2Smiles MÅLGRUPPE: Barn og mødre som jobber på markedene

Detaljer

Minnebok. Minnebok. for barn BOKMÅL

Minnebok. Minnebok. for barn BOKMÅL Minnebok for barn 1 BOKMÅL Minnebok Dette lille heftet er til dere som har mistet noen dere er glad i. Det handler om livet og døden, og en god del om hvordan vi kan kjenne det inni oss når noen dør. Når

Detaljer

JUR111 1 Arve- og familierett

JUR111 1 Arve- og familierett JUR111 1 Arve- og familierett Oppgaver Oppgavetype Vurdering 1 JUR111, generell info Dokument Automatisk poengsum 2 JUR111, oppgave 1 Skriveoppgave Manuell poengsum 3 JUR111, oppgave 2 Skriveoppgave Manuell

Detaljer

Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv?

Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv? Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv? Om du kan ha kjæreste? Om du skal gifte deg? Når du skal gifte deg? Hvem du skal gifte deg med? Sara, 18 år Sara har en kjæreste som foreldrene

Detaljer

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel:

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel: Preken i Fjellhamar kirke 10. januar 2010 1. s. e. Kristi Åpenbaringsdag Kapellan Elisabeth Lund Noe nytt er på gang! Nå er jula over, og vi er i gang med et nytt år. Jesusbarnet har blitt hjertelig mottatt

Detaljer

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Den barmhjertig samaritan har igrunnen fått en slags kjendisstatus. Det er iallfall veldig mange som har hørt om ham.

Detaljer

Frivilligheten ønsker deg velkommen med på laget! Frivillighet Norge 1

Frivilligheten ønsker deg velkommen med på laget! Frivillighet Norge 1 Frivilligheten ønsker deg velkommen med på laget! Frivillighet Norge 1 FRIVILLIGHETEN TRENGER DEG! I Norge finnes det 115 000 frivillige organisasjoner. De holder på med alle tenkelige aktiviteter fra

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Til deg og dine nære Fra Ønskebarn, norsk forening for fertilitet og barnløshet Visste du dette? For de fleste mennesker er det en selvfølge å få barn. Ønsket om barn

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

Eldres deltakelse en verdibasert. prosess

Eldres deltakelse en verdibasert. prosess Eldres deltakelse en verdibasert En del av: prosess Participation and agency when aging in place Satsningsområde Deltakelse; Høgskolen i Sør-Trøndelag Finansiering: Norges Forskningsråd Prosjektorganisering

Detaljer

Demens før pensjonsalder

Demens før pensjonsalder Demens før pensjonsalder Informasjon til deg som har en demenssykdom Demensliv.no Temahefter for deg som har demens 2 1. Hva er demens? 2. Å leve med demens 3. Praktiske råd og hjelpemidler 4. Dine rettigheter

Detaljer

!"##$%&'(&)*+*!,%*-,.*/0$)$'*!,%*-,.*/0$)$'

!##$%&'(&)*+*!,%*-,.*/0$)$'*!,%*-,.*/0$)$' !!"##$%&'(&)*+*!,%*-,.*/0$)$'*!,%*-,.*/0$)$'! 2 I følge Feng Shui fører rot i hjemmet til rot i livet. Derfor kan det være greit å ta en skikkelig opprydning. Jeg lover deg at du etterpå vil føle du har

Detaljer

Når en du er glad i får brystkreft

Når en du er glad i får brystkreft Når en du er glad i får brystkreft Du kan ikke hindre sorgens fugler i å fly over ditt hode, men du kan hindre dem i å bygge rede i ditt hår. våg å snakke om det Når en du er glad i berøres av brystkreft

Detaljer

GIVERGLEDE. «Det er urettferdig å bli mobbet fordi man ser dårlig» Cecilie, 15 år. Informasjon for Norges Blindeforbunds givere NR.

GIVERGLEDE. «Det er urettferdig å bli mobbet fordi man ser dårlig» Cecilie, 15 år. Informasjon for Norges Blindeforbunds givere NR. GIVERGLEDE Informasjon for Norges Blindeforbunds givere NR.5 2004 «Det er urettferdig å bli mobbet fordi man ser dårlig» Cecilie, 15 år I januar 2004 fikk Cecilie en viktig telefon fra Blindeforbundet.

Detaljer

Interkulturelt naboskap Den Europeiske Nabodagen som inkluderende verktøy

Interkulturelt naboskap Den Europeiske Nabodagen som inkluderende verktøy Interkulturelt naboskap Den Europeiske Nabodagen som inkluderende verktøy Anne Line Grimen Bergen Bolig og Byfornyelse KF Hvorfor nabodag? Økende kulturelt mangfold i kommunale boliger; nær halvparten

Detaljer

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO)

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) Reza er 17 (år alder årer). Han bor i Stavanger, men han (før kommer reise) fra Afghanistan. Han (besøk bor - kom) til Norge for to år (siden senere før). Reza går på Johannes

Detaljer

GOLF SOM TERAPI. Et av flere gruppebehandlingstilbud til pasienter med alvorlig og langvarige psykoselidelser på Jæren DPS

GOLF SOM TERAPI. Et av flere gruppebehandlingstilbud til pasienter med alvorlig og langvarige psykoselidelser på Jæren DPS GOLF SOM TERAPI Et av flere gruppebehandlingstilbud til pasienter med alvorlig og langvarige psykoselidelser på Jæren DPS Mål Visjon Golf skal etableres som en fritidsaktivitet også for psykisk syke Hovedmålsetting

Detaljer

snakke Hvordan med barn om ulykker og kriser

snakke Hvordan med barn om ulykker og kriser Senter for Krisepsykologi AS Hvordan snakke med barn om ulykker og kriser I denne brosjyren får du råd om hva du kan si til barn om en krise rammer. Du kan ha nytte av å lese hele brosjyren, ikke bare

Detaljer

Psykologens rolle i palliativ behandling. Stian Tobiassen

Psykologens rolle i palliativ behandling. Stian Tobiassen Psykologens rolle i palliativ behandling Stian Tobiassen Psykolog Radiumhospitalet Styreleder Stine Sofies Stiftelse Hovedtemaer Hvilken rolle har psykologer i palliativ behandling av barn i dag? Hva er

Detaljer

Sjømannskirkens ARBEID

Sjømannskirkens ARBEID Med hjertet på rett sted Nr.1 2013 ARBEID videre! I fjor mottok vi 2-3 henvendelser hver uke på vår Beredskapstelefon + 47 951 19 181 2 Når nordmenn rammes i utlandet Takket være din og andre giveres gode

Detaljer

Sosiale levekår på Svalbard sosialt og aktivt

Sosiale levekår på Svalbard sosialt og aktivt Sosiale levekår på Svalbard sosialt og aktivt Levekår på Svalbard Befolkningen i har gjenomgående færre helseplager enn befolkningen på fastlandet. Kun 1 prosent i vurderer egen helsetilstand som dårlig

Detaljer

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal Ellen Vahr Drømmekraft En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer Gyldendal Til Thea Marie og Kristen Innledning Trust in dreams, for in them is hidden the gate to eternity. Profeten Kahlil

Detaljer

YS idehefte for en god og meningsfull

YS idehefte for en god og meningsfull YS idehefte for en god og meningsfull pensjonisttilværelse Mars 2010 Design: Signus Foto: Istockphoto YS gir deg råd og inspirasjon Foto: Erik Norrud Om få år når de store barnekullene født etter krigen

Detaljer

Frivillighet og velferd roller og samspill. Regional KS-konferanse, Buskerud, 28. januar 2013 Åsne Havnelid

Frivillighet og velferd roller og samspill. Regional KS-konferanse, Buskerud, 28. januar 2013 Åsne Havnelid Frivillighet og velferd roller og samspill Regional KS-konferanse, Buskerud, 28. januar 2013 Åsne Havnelid Agenda Kort om Røde Kors Hvorfor er frivilligheten avgjørende Hva kan Buskerud Røde Kors bidra

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

Minnebok. Minnebok BOKMÅL

Minnebok. Minnebok BOKMÅL Minnebok 1 BOKMÅL Minnebok Dette lille heftet er til dere som har mistet noen dere er glad i. Det handler om livet og døden, og en god del om hvordan vi kan kjenne det inni oss når noen dør. Når vi er

Detaljer

Sjømannskirkens ARBEID

Sjømannskirkens ARBEID nr. 2 2012 Sjømannskirkens ARBEID DIAKONI = nestekjærlighet i praksis DIAKONI = Omsorg sykebesøk Vaffelen åpner hjerter Vaffelen er så mye mer enn bare en vaffel for Sjømannskirken. Den åpner til den gode

Detaljer

KRISTIN OUDMAYER. Du er viktigere enn du tror

KRISTIN OUDMAYER. Du er viktigere enn du tror KRISTIN OUDMAYER Du er viktigere enn du tror HUMANIST FORLAG 2014 HUMANIST FORLAG 2014 Omslag: Lilo design Tilrettelagt for ebok av eboknorden as ISBN: 978-82-828-2091-2 (epub) ISBN: 978-82-82820-8-51

Detaljer

Møteplass for mestring

Møteplass for mestring Møteplass for mestring - kursopplegg for yngre personer med demens Elin J. Lillehovde Fag- og kvalitetsrådgiver Sykehuset Innlandet, Avdeling for alderspsykiatri Demenskonferanse Innlandet 7. februar 2013

Detaljer

Hvordan bistå UNGE ETTERLATTE. etter selvmord. Traumet og sorgen ved selvmord påvirker unge i lang tid

Hvordan bistå UNGE ETTERLATTE. etter selvmord. Traumet og sorgen ved selvmord påvirker unge i lang tid Hvordan bistå UNGE ETTERLATTE etter selvmord Traumet og sorgen ved selvmord påvirker unge i lang tid De unge sliter med psykososiale, eksistensielle og relasjonelle vansker De unge trenger og ønsker støtte

Detaljer

Store ord i Den lille bibel

Store ord i Den lille bibel Store ord i Den lille bibel Preken av sokneprest Knut Grønvik i Lommedalen kirke 4. søndag i fastetiden 2015 Tekst: Johannes 3,11 17 Hvilket bibelvers søkes det mest etter på nettet? Hvilket vers i Bibelen

Detaljer

Dette er Tigergjengen

Dette er Tigergjengen 1 Dette er Tigergjengen Nina Skauge TIGER- GJENGEN 1 Lettlestserie for unge og voksne med utviklingshemming og lærevansker 2 3 Skauge forlag, Bergen, 2015 ISBN 978-82-92518-20-5 Tekst og illustrasjoner,

Detaljer

Pengespill på Internett

Pengespill på Internett Randi Skjerve Marianne Hansen Pengespill på Internett har du kontroll? Jonas, 19 år: «Jeg ser på meg selv som en god pokerspiller. Bedre enn de fleste, faktisk. Jeg vet hva som skal til for å vinne. Det

Detaljer

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

Preken 8. mai 2016. Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15

Preken 8. mai 2016. Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15 Preken 8. mai 2016 Søndag før pinse Kapellan Elisabeth Lund Joh. 16, 12-15 Ennå har jeg mye å si dere, sa Jesus til disiplene. Men dere kan ikke bære det nå. Det er begrensa hvor mye vi mennesker klarer

Detaljer

Ivar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik, 3.10.2013

Ivar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik, 3.10.2013 Ivar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik, 3.10.2013 Kjære alle som her er til stede! Takk for invitasjonen til dette arrangementet,

Detaljer

En gave fra et liv til et annet Testamentariske gaver i Frelsesarmeen

En gave fra et liv til et annet Testamentariske gaver i Frelsesarmeen En gave fra et liv til et annet Testamentariske gaver i Frelsesarmeen Kjære leser Frelsesarmeen har i årenes løp hjulpet mange mennesker, blant annet takket være testamentariske gaver. For mange kan det

Detaljer

Handlingsplan. Skedsmo Røde Kors. Handlingsplanen er bygget på Norges Røde Kors hovedprogram 2011 2014 vedtatt på landsmøte 9.oktober 2011.

Handlingsplan. Skedsmo Røde Kors. Handlingsplanen er bygget på Norges Røde Kors hovedprogram 2011 2014 vedtatt på landsmøte 9.oktober 2011. Handlingsplan Skedsmo Røde Kors 2013 Handlingsplanen er bygget på Norges Røde Kors hovedprogram 2011 2014 vedtatt på landsmøte 9.oktober 2011. 1 Utdrag fra Røde Kors Hovedprogram 2.1 Røde Kors forebygger

Detaljer

Informasjon om arv og testament

Informasjon om arv og testament Informasjon om arv og testament SPØRSMÅL OG SVAR OM ARV OG TESTAMENT 2 Oslo, 20. oktober 2015 Humanitære organisasjoner mottar jevnlig henvendelser fra personer som har spørsmål om arv og det å opprette

Detaljer

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med?

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? Helse sjekk SINN Bli god Å SNAKKE Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? med TEKST OG FOTO: TORGEIR W. SKANCKE På bordet er

Detaljer

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER ET TAKKNEMLIG HJERTE Du som har gitt meg så mye, gi enda en ting: et takknemlig hjerte. Ikke et hjerte som takker når det passer meg; som om din velsignelse

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

SMB magasinet. en attraktiv. arbeidsplass. Ny avtale - Enkel og effektiv levering. Gode resultater - år etter år

SMB magasinet. en attraktiv. arbeidsplass. Ny avtale - Enkel og effektiv levering. Gode resultater - år etter år FORNØYD MEDLEM: «Opplevde å spare både tid og penger da vi ble medlem» side 3 SMB magasinet Nr. 2. 2014, Årgang 10 ISSN 1890-6079 B MB Medlemsblad ASB magasinet or SMB Tjenester for SMB Tjenester AS Nr.

Detaljer

Hjelp oss å få tak over hodet!

Hjelp oss å få tak over hodet! Nr. 3 2010 SJØMANNSKIRKENS arbeid Hjelp oss å få tak over hodet! Ikke bare solskinn! Fakta: I 2004 gikk en drøm i oppfyllelse; vi fikk vår egen kirke her i Torrevieja, etter mange års venting i midlertidige

Detaljer

Hørselsomsorg mellom kommune og frivillige

Hørselsomsorg mellom kommune og frivillige Produksjon: polinor.no Hørselsomsorg mellom kommune og frivillige En miniveileder om samarbeid mellom kommunenes hørsels kontakter og HLFs likemenn HLF Hørselshemmedes Landsforbund Din hørsel - vår sak

Detaljer

Preken juledag 2011 I Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund

Preken juledag 2011 I Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Preken juledag 2011 I Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel: I begynnelsen var Ordet. Ordet var hos Gud, og Ordet var

Detaljer

Årsrapport 2013. Kjære fadder og støttespiller

Årsrapport 2013. Kjære fadder og støttespiller Årsrapport 2013 Kjære fadder og støttespiller Takket være ditt engasjement, og dine bidrag opplever vi 2013 som et særdeles godt år. Vi har oppnådd mye mer på de siste tolv månedene, enn de to foregående

Detaljer

Et liv på startstreken...

Et liv på startstreken... VOL sommerutgave VOL sommerutgave VOL sommerutgave vern om livet m e n n e s keve r d somm e r 2012 Etter 21 dager slår hjertet side 2 HVORFOR VELGER SÅ MANGE Å TA ABORT? side 4 Et liv på startstreken...

Detaljer

TEKST/ MAI-LINN STRAND FOTO/ GRO MIKKELSEN

TEKST/ MAI-LINN STRAND FOTO/ GRO MIKKELSEN Maria Mork (38) har en visjon om å skape en ny trend: at par investerer i forholdet mens de har det godt sammen. Målet er å påvirke samlivsstatistikken til det bedre. TEKST/ MAI-LINN STRAND FOTO/ GRO MIKKELSEN

Detaljer

Sjømannskirkens ARBEID

Sjømannskirkens ARBEID Nr.3 2013 Sjømannskirkens ARBEID Barn i vansker Sjømannskirken er tilstede for barn og unge som opplever vanskelige familieliv Titusenvis av nordmenn lever det gode liv i Spania. De fleste klarer seg veldig

Detaljer

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme?

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Om ungdommer kan ha kjæreste? Om de skal gifte seg? Når de skal gifte seg? Hvem de skal gifte seg med? Familien Sabil Maryams foreldre hører

Detaljer

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett»

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I dag skal vi tale over emnet «Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I tillegg skal vi tale om hvordan du kan ta imot ditt mirakel. Siden vi er i oppstarten av en nytt «menighetsår»

Detaljer

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden Foto: Veer Incorporated Spørsmål om døden Hvilken plass har døden i samfunnet og kulturen vår? Både kulturell og religiøs tilhørighet påvirker våre holdninger til viktige livsbegivenheter, og i alle kulturer

Detaljer

Røde Kors i Norge skal jobbe innenfor disse kjerneområdene i landsmøteperioden

Røde Kors i Norge skal jobbe innenfor disse kjerneområdene i landsmøteperioden Vårt oppdrag er å avdekke, hindre og lindre menneskelig nød og lidelse Mangfold og lokal variasjon er Røde Kors styrke. Det finnes imidlertid noen brede kjerneområder som binder oss sammen over hele landet

Detaljer

Nye muligheter for apotekene Befolkningsundersøkelse Utført for Virke 06.05.14

Nye muligheter for apotekene Befolkningsundersøkelse Utført for Virke 06.05.14 Nye muligheter for apotekene Befolkningsundersøkelse Utført for Virke 06.05.14 Bakgrunnsinformasjon Oppdragsgiver Virke Kontaktperson Sophie C. Maartmann-Moe Hensikt Avdekke befolkningens syn på nye muligheter

Detaljer

Kjære alle Nytt Liv faddere og støttespillere!

Kjære alle Nytt Liv faddere og støttespillere! Kjære alle Nytt Liv faddere og støttespillere! November var en hektisk, men veldig fin, spennende og opplevelsesrik måned. Personlig var nok November den beste måned i dette året for meg - takket være

Detaljer

Filmen EN DAG MED HATI

Filmen EN DAG MED HATI Filmen EN DAG MED HATI Filmen er laget med støtte fra: 1 Relevante kompetansemål Samfunnsfag Samfunnskunnskap: Samtale om variasjoner i familieformer og om relasjoner og oppgaver i familien. Forklare hvilke

Detaljer

GIVERGLEDENR. 2. Informasjon for Norges Blindeforbunds givere. Blindeforbundets sosial- og besøkstjeneste Rykker ut med livreddende hjelp

GIVERGLEDENR. 2. Informasjon for Norges Blindeforbunds givere. Blindeforbundets sosial- og besøkstjeneste Rykker ut med livreddende hjelp GIVERGLEDENR. 2 2004 Informasjon for Norges Blindeforbunds givere Blindeforbundets sosial- og besøkstjeneste Rykker ut med livreddende hjelp Jeg har selv opplevd at synet har sviktet meg. Og vet hvor vanskelig

Detaljer

Tumaini. [håp] Et utdanningsprosjekt. Livet ble ikke som forventet

Tumaini. [håp] Et utdanningsprosjekt. Livet ble ikke som forventet Tumaini [håp] Et utdanningsprosjekt Livet ble ikke som forventet Utdanning til unge Maasai-jenter Vi befinner oss sørøst i Kenya, helt på grensa til Tanzania og i skyggen av det mektige Mount Kilimanjaro.

Detaljer

Veiledning Jeg Du - Vi

Veiledning Jeg Du - Vi Veiledning Jeg Du - Vi De yngste barna i barnehagen må tidlig forholde seg til et stort fellesskap. Små barn viser både interesse og omsorg for hverandre, men sosial kompetanse kommer ikke av seg selv.

Detaljer

Preken 13. s i treenighet. 23. august 2015. Kapellan Elisabeth Lund

Preken 13. s i treenighet. 23. august 2015. Kapellan Elisabeth Lund Preken 13. s i treenighet 23. august 2015 Kapellan Elisabeth Lund Hvem har ansvaret for å gi oss det vi trenger? Hvem har ansvaret for å gi andre det de trenger? Da Jesus gikk her på jorda sammen med disiplene

Detaljer

BÆRUM KOMMUNE. Tilbud for pårørende til personer med demens som bor hjemme. Avlastning. Pårørendeskolen. Samtalegrupper. www.baerum.kommune.

BÆRUM KOMMUNE. Tilbud for pårørende til personer med demens som bor hjemme. Avlastning. Pårørendeskolen. Samtalegrupper. www.baerum.kommune. Tilbud for pårørende til personer med demens som bor hjemme Avlastning Avlastningen gir pårørende fri noen timer per uke www.baerum.kommune.no Pårørendeskolen Kurs for pårørende om demenssykdommer Samtalegrupper

Detaljer

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA THE PRIDE av Alexi Kaye Campbell Scene for mann og kvinne Manus ligger på NSKI sine sider. 1958 I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag.

Detaljer

LØVELOVEN VI ER VENNER.

LØVELOVEN VI ER VENNER. LØVELOVEN KAN DU LØVELOVEN? JEG SKAL VÆRE MEG, MEN GI PLASS TIL ANDRE, SLIK AT DE BLIR SEG. BRY MEG OM EN ANNEN HJELPE HVIS JEG KAN. SLIK BLIR LIVET BEDRE FOR BARN I ALLE LAND. SER DU EN SOM PLAGES? DET

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Andebu 2013

Ungdata-undersøkelsen i Andebu 2013 Ungdata-undersøkelsen i Andebu 213 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 19 Klassetrinn: 8. 1. klasse Antall: 188 Svarfordeling Svarprosent: 86 Ressurser Økonomi, bøker i hjemmet, nære relasjoner og nettverk

Detaljer

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg. Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron

Detaljer

Thomas Enger. Den onde arven. Gyldendal

Thomas Enger. Den onde arven. Gyldendal Thomas Enger Den onde arven Gyldendal Til verdens beste barn Prolog I dag fant jeg ut at jeg er død. Det kom som et sjokk på meg, selv om jeg visste at det kunne skje etter så mange år. Min egen dødsannonse.

Detaljer

GRØNNPOSTEN AUGUST SEPTEMBER 2014

GRØNNPOSTEN AUGUST SEPTEMBER 2014 GRØNNPOSTEN AUGUST SEPTEMBER 2014 Velkommen til et nytt barnehageår hos oss på Grønn! Så var vi i gang med et nytt barnehageår! Kjekt å treffe «gamle» og «nye» barn og foreldre! Det er hele 9 nye barn

Detaljer

skattefradragsordningen for gaver

skattefradragsordningen for gaver Befolkningens holdninger til skattefradragsordningen for gaver til frivillige organisasjoner Juli 2010 2 INNHOLD 1. INNLEDNING... 3 2. OPPSUMMERING AV SENTRALE FUNN... 3 3. KORT OM SKATTEFRADRAGSORDNINGEN...

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Om aviser Kjære Simon!

Om aviser Kjære Simon! t Om aviser Kjære Simon! Aftenposten Morgen - 15.11.2008 - Side: 18 - Seksjon: Simon - Del: 2 Mannen min og jeg sitter hver morgen med avisene og drøfter det som er oppe i tiden. Jeg har i mange år ment

Detaljer

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015 Innovativ Ungdom Fremtidscamp2015 TjerandAgaSilde MatsFiolLien AnnaGjersøeBuran KarolineJohannessenLitland SiljeKristineLarsen AnetteCelius 15.mars2015 1 Sammendrag Innovasjon Norge har utfordret deltagere

Detaljer

Diskursive rom. Tilfellet pengespill. Anita Borch

Diskursive rom. Tilfellet pengespill. Anita Borch Diskursive rom Tilfellet pengespill Spørsmål - Hva er diskursive rom? - Hvordan dannes og opprettholdes de? (domestisering) - Forløp - Tilegnelse - Plassering i tid og rom - Konservering - Kommunikasjon

Detaljer

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog For 10 år siden: kursrekke for alle diagnosene våre over 45 år. jeg hadde ivret for lenge, opplevde det som kurs som

Detaljer

Inger Elise Iversen Daglig leder Kavlifondet 15. November 2013

Inger Elise Iversen Daglig leder Kavlifondet 15. November 2013 Inger Elise Iversen Daglig leder Kavlifondet 15. November 2013 Kavli - en annerledes virksomhet Det som skiller Kavli fra de fleste andre private virksomheter er at Kavli og Q-Meieriene eies av en allmennyttig

Detaljer

Hva er demens? I denne brosjyren kan du lese mer om:

Hva er demens? I denne brosjyren kan du lese mer om: Hva er demens? Glemmer du så mye at hverdagen din er vanskelig? Har du problemer med å huske vanlige ord eller veien til butikken? Dette kan være tegn på demens. I denne brosjyren kan du lese mer om: Hva

Detaljer

TEKSTLESNING 1: Anne Lise: Det står skrevet i Jesaja kapittel 40:

TEKSTLESNING 1: Anne Lise: Det står skrevet i Jesaja kapittel 40: INNGANGSPROSESJON Bære korset: Andreas Bære blomster og sette på alteret pluss tenne lys under forbønnen: Angelica og Stine Marie Bære nattverdsbegeret: André Bære nattverdsbrødet: Ragnhild H Bære nattverdsvinen:

Detaljer

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser.

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser. Preken 4. S etter påske 26. april 2015 Kapellan Elisabeth Lund Gratisuka har blitt en festuke her på Fjellhamar, og vi er veldig glad for alle som har bidratt og alle som har kommet innom. Alt er gratis.

Detaljer

Testamentarisk gave Hvordan opprette et testament

Testamentarisk gave Hvordan opprette et testament Testamentarisk gave Hvordan opprette et testament Din testamentariske gave til LHL gir mennesker et bedre liv Det er med stor ydmykhet og takknemlighet jeg tenker på alle de som tilgodeser LHL med en

Detaljer

Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk

Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk 1 av 7 Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk Basert på Utenriksminister Børge Brendes tale ved Næringslivets konferanse for internasjonalisering og utvikling 16 februar 2016

Detaljer