Foreningen 2 Foreldre

Transkript

1 Diskuter på Vi skaper trygge familieforhold for barn med to hjem Foreningen 2 Foreldre Medlemsblad nr. 4 - Desember Årgang 28 God jul og godt nytt år Skifte etter ugift samliv Side 6 Godt familievern til barns beste Side 10 Med rett til å være til stede Side 12 Forfatter Sølvi Foss forteller Den første julen uten barn Se side 4

2 Leder Innholdsregister Leder: Gi dine innspill til Likeverdig foreldreskap I mai varslet barne-, likestillings- og inkluderingsminister Solveig Horne oppstart av arbeidet med en ny familiemelding. Horne understreket familiens betydning for barns oppvekstvilkår, viktigheten av velfungerende familier, og viktigheten av tiltak for å støtte opp om familien og sikkerhetsnettet når familien svikter. Sentrale temaer i den varslede familiemeldingen vil være blant annet være trygge familier og godt foreldreskap, likestilt foreldreskap, valgfrihet og fleksibilitet, gode oppvekstvilkår. Omsorgssvikt, vold og overgrep og barnefattigdom er også temaer som vil behandles i den kommende familiemeldingen. For F2F som jobber for å skape trygge familieforhold for barn som har to hjem er det gode nyheter at likeverdig foreldreskap igjen blir satt på dagsorden fra regjeringshold. Regjeringen er i «innspillsmodus», og F2F har vært på to innspillsmøter med Solveig Horne i høst. Fokus har bl.a. vært å belyse likeverdig foreldreskap, og hvordan dette kan oppnås. Våre innspill har både rettet seg mot endringer i lovverket og omhandlet familiepolitikk og foreldreskap i en bredere sammenheng, hvor også andre virkemidler enn lovendringer har blitt foreslått for å skape en bedre livssituasjon for barn og foreldre i den reorganiserte familien. Horne virker oppriktig interessert i å høre om de kollektive erfaringene som er samlet opp i brukerorganisasjonene som f.eks. F2F, og hun tar med våre konstruktive innspill inn i det videre arbeidet med familiemeldingen. Regjeringen tar sikte på å legge frem sin stortingsmelding om familiepolitikken våren Statistikken viser at 25% av de som bryter sine samliv nå velger likeverdige løsninger for barna sine. Disse endringene har ikke kommet av seg selv. Rune Harald Rækken Vi tror det har vært viktig at F2F har stått som en bauta for likeverdige omsorgsløsninger for felles barn siden oppstarten av F2F i Vårt tankegods vinner stadig større gjenklang i folket. Nå er det på tide at lovgivningen og praktiseringen av denne blant barnelovsystemets profesjoner følger etter. Det har ikke bestandig vært like lett for F2F å komme i dialog med departementet, men nå har det definitivt åpnet seg et mulighetsvindu slik at vi får komme til orde med våre innspill om hvorfor vi mener likeverdig foreldreskap er en viktig basis uansett foreldrenes innbyrdes relasjon, og hvordan vi kan bevege oss mot likverdig foreldreskap som barnelovens utgangspunkt og norm. Vi ønsker at flest mulig av F2Fs medlemmer sender oss forslag til tiltak - enten det er forslag til lovendringer eller forslag til endringer i praktiseringen av loven - for å forbedre livssituasjonen for barn og foreldre i reorganiserte familier. Om vi kan vise til sterkt engasjement fra medlemsmassen vil det kunne gi sterkere signaler til departementet. Innspill fra de som har følt hvor skoen trykker er alltid viktige. Kjenn din besøkelsestid. Vis ditt engasjement i saken. Gi 15 minutter av din tid og skriv din topp tre liste over foreslåtte tiltak, og send dette til F2F på e-post: post@f2f.no. F2F samler opp de beste forslagene og spiller inn til departementet. God Jul og Godt nyttår! NR Medlemsbladet F2F ÅRGANG 28 UTGIS AV: Foreningen 2 Foreldre ISSN POSTADRESSE: Foreningen 2 Foreldre Postboks Nesoddtangen VEiledning: Mandag-torsdag kl Telefon: Juridisk rådgivning: Mandag-fredag peter.meidell@oslonett.no Kontakt oss: E-post: post@f2f.no Telefon: Hjemmeside: Redaktør: Ketil Petersen Ansvarlig redaktør: Rune Harald Rækken Redaksjonen: Peter Meidell Layout: Ketil Petersen redaksjon@f2f.no Trykk: United Press, 2014, Latvia. Vil du annonsere i medlemsbladet? Be om mediaplan. E-post: redaksjon@f2f.no Opphavsrett til signerte artikler beror hos forfatteren. Usignerte artikler står for redaksjonens regning. Tips oss: E-post: redaksjon@f2f Neste nummer: Mars 2015 Leder Side 2 Den første julen uten barn Side 4 Skifte etter ugift samliv Side 6 F2F-seminar 2014 Side 8 Godt familievern til barns beste Side 10 Med rett til å være til stede Side 12 God dag, mann - økseskaft! Side 14 Produktivitetstap som følge av samlivsbrudd Side 16 Helt på kanten... Vitser og Sudoku Side 20 Kryssordet Side 23 Møt F2F på digitale medier Side 26 F2F svarer på dine spørsmål Side 27 Buskerud: Vakt: Mandag Alle dager: Innhold Den første julen uten barn Side 4 Godt familievern til barns beste Side 10 F2F veiledningstelefon Oslo/Akershus: Vakt: Tirsdag Hordaland: Vakt: Torsdag Rogaland: Vakt Onsdag Leder Foreningen 2 Foreldre 2 F2F medlemsblad nr. 4/2014 F2F medlemsblad nr. 4/2014 3

3 Julefeiringen Julefeiringen Den første julen uten barn: Julefeiringen Kjenner du på julegleden i år? Ser du frem til disse dagene? Blir dette en fin jul for deg? Eller kjenner du kanskje at dette er dager da triste følelser ligger i rommet? Julen er jo som livet ellers, med plass til alt. Hvordan har ditt år vært i år? Tekst: Sølvi Foss Årets siste måned er noe for seg selv. Desember kommer på den mørkeste tiden av året, lastet med adventslys, stjerner og glitter. Det er uker fylt av juleønsker, og spørsmål om hva vi ønsker oss til jul. Men det er ikke alle ønsker som kan oppfylles. Kanskje var det et forhold som gikk i stykker, en trygghet som ble borte, eller savnet av noen vi ikke skal være sammen med. Det er ikke alle som gleder seg til jul! Dette kan være vanskelig å ta inn over seg midt i vår egen førjulslykke. Vissheten om at vi tilhører en familie er viktig, og i julen er familieidyll i fokus. Julen er full av dager hvor det er tid til å være sammen. Vi inspireres og oppmuntres til å planlegge hyggelige aktiviteter, gi hverandre gaver, spise gode middager og ha fokus på våre nærmeste. Men virkelighetens familieliv er ikke alltid like harmonisk. Hvert år er det mange tusen barn og voksne som opplever samlivsbrudd. Det er sterke følelser, uro, konflikter og usikkerhet i mange hjem. For noen ender dette med at de voksne flytter fra hverandre, og en er ikke lenger en sammensveiset enhet som skal feire de store dager sammen. Etter bruddet En familie reorganiseres ved et samlivsbrudd, og barna får nå sin nærmeste familie i to hushold. Etter bruddet vasser barn og voksne likevel videre i forventninger om at julen skal være en deilig familiehøytid, samtidig som de kanskje føler at deres egen familie har gått fullstendig i stykker. Ett hus er blitt til to hjem, og de kjenner på følelsen av at barnet skal sendes som en julepakke mellom de voksne i årene framover. Hvordan blir julen nå? Desember er den rare måneden hvor så mye forsterkes. Det gode blir ekstra godt og det vonde blir ekstra vondt. Vårt forhold til familien blir så synlig i slike dager. Vi voksne forsøker å organisere det nye livet. Vi har dårlig samvittighet fordi vi ikke klarte å holde familien samlet, og nå skal vi håndtere alt det ukjente. Det avtales uker med barn og uker uten barn, og ferier og høytider skal heretter fordeles på best mulig måte. En jul hos mamma, og en jul hos pappa. Fakta Sølvi Foss Forfatter av boken «Lappeteppefamilier hverdagsliv med mine, dine og våre barn» (Gyldendal 2013) Utdannet cand.polit og familieterpeut og jobber som HR/ Informasjonsdirektør. Lever selv i en «Lappeteppefamilie» med 5 mine, dine og våre barn i alderen 5-17 år. Vi tenker jo at en avtale skaper et visst system når alt annet føles kaotisk. Likevel finnes det ikke noe stykke papir som kan beskytte oss mot den smerten vi kjenner når de store dager nærmer seg, og vi ikke skal være sammen med våre egne barn. Julegleden er borte Den som selv har opplevd et samlivsbrudd vet at den aller første julen uten barn gjør ekstra vondt. Julen har jo fram til nå vært en familiehøytid. Mange voksne mener til og med at julen ble noe ekstra spesielt etter at de selv ble foreldre, fordi egne barndomsminner om forventning, spenning og glede ble noe som de fikk gjenoppleve på nytt. Det er en overgang å gå fra å være en familie til å bli alene igjen. En jul uten egne barn blir derfor noe som rører ved følelser dypt inne i oss, og det blir vanskelig å finne glede med jul rett etter et samlivsbrudd. Min første jul uten barn ble en annerledes jul. Mine foreldre og mine brødre inviterte meg til å feire jul sammen med dem, men jeg klarte det ikke. Tanken på å skulle spise julemiddag sammen med store og små slektninger føltes helt uutholdelig. Jeg ville bare juleaften skulle komme - og forsvinne så fort som mulig. Det eneste jeg så frem til var romjulen, hvor min sønn skulle komme til meg tredje juledag. Den første juleaften uten ham feiret jeg derfor sammen med venner. Det ble først en lunsj sammen med en god venn som selv var uten barn denne julen. Selve kvelden tilbrakte jeg sammen med en nær venninne. Hun var i samme situasjon og hadde også gruet seg til akkurat denne kvelden. Vi la bort familietradisjoner, og tok en venninnemiddag. Sølvguttene som sang julen inn, ble erstattet med en god film. Vi la oss tidlig, og begge syntes det var godt å få dagen unnagjort. I ettertid er jeg takknemlig for at ingen presset meg til å feire tradisjonell jul, og det var godt at mine nærmeste forsto at jeg måtte gjøre noe annerledes akkurat dette første året. Tiden er en venn Tiden leger noen sår, og nå mange år senere vet jeg at julaften kan bli fin, både med og uten barn. Den første julen var bare fullstendig ukjent mark. Det er likevel viktig at vi får lov til å være ærlige om at noen høytider er vonde å komme igjennom. Det som likevel aldri er lov, er å gi barnet dårlig samvittighet! Ingen barn skal noen gang føle dårlig samvittighet for at de feirer annenhver jul sammen med henholdsvis mamma og pappa. Barna skal ha det fint, uavhengig av hvem de er hos, og vi skal ikke tynge dem med at vi savner dem når de er i sitt andre hjem. Det er nok savn for barn i brudd; ofte savner de pappa når de er hos mamma, og er de hos pappa er det mamma som savnes. Savnet blir gjerne ekstra sterkt på slike dager. Da er det viktig at vi voksne legger bånd på våre egne såre følelser overfor dem, og at vi gjør vårt beste for å støtte våre barn. I stedet for å si at vi savner barna, kan en heller fokusere på hvor fint det blir når vi ses igjen: «God jul lille venn! Kos deg i julen! Dere får det helt supert, og så gleder jeg meg til vi ses om noen dager.» Hører du stemningen? Å glede seg har et positivt fortegn. Å savne er trist. De triste følelsene bør vi voksne alltid håndtere på egen hånd, og må aldri legge dette over på barna våre. Illustrasjonsfoto Gi og ta Det er ikke alle ønsker som kan oppfylles selv om det er jul. Jeg håper at dere som har gått fra hverandre kan ha barnet i fokus og være fleksible, rause og vise omtanke for hverandre. Husk at dere var to om å skape dette barnet som dere er så glade i. Sammen kan dere fortsatt være gode foreldre for barnet, selv om det har vært et samlivsbrudd. I år er det kanskje den ene av dere som er heldig og har barn på julaften, neste år er rollene byttet om. I fellesskap kan dere likevel gjøre mye for at barnet deres får en fin jul hvert eneste år framover. All lykke til! Tips for julen Planlegg: Snakk tidlig med den andre forelderen om praktisk gjenomføring av julen. Dette skaper trygghet og forutsigbarhet for barna. Bli enige: Snakk med den andre forelderen om gaver. Unngå å utkonkurrere hverandre. Barn trenger ikke dobbelt så mange gaver etter et samlivsbrudd. Unngå dårlig samvittighet hos barna: Fortell barna at du har en fin jul også når barna ikke feirer sammen med deg. Barn skal ikke ha dårlig samvittighet i julen. Gi og ta: Bruk fornuften og tenk barnets beste hele tiden. Det er ikke nødvendig å tviholde på samværsavtaler, eller være rigid for å gjøre det vanskelig for en eks. Begge voksne må forsøke å tenke hva barnet faktisk trenger i julen. Da kan barnet få gode dager sammen med sine nærmeste. Husk at neste år er rollene byttet om, så begge voksne er tjent med å samarbeide. Vær raus og inkluderende: Ingen skal være ensomme i julen. Tenk på tvers av nye og gamle familier når du planlegger julens familiemiddager. Har barnet noen besteforeldre som bør inviteres? Kan du og eksen feire sammen? Ha tålmodighet: Julen kan være en sår tid etter et ferskt samlivsbrudd. Det tar tid å skape gode juletra disjoner. Hvis noe ikke fungerer i år, går det kanskje bedre neste år. 4 F2F medlemsblad nr. 4/2014 F2F medlemsblad nr. 4/2014 5

4 Skifte etter ugift samliv Skifte etter ugift samliv Det økonomiske oppgjøret ved opphør av samboerskap: Skifte etter ugift samliv I dag velger stadig flere å leve sammen uten å inngå ekteskap. Et samliv mellom to mennesker opphører imidlertid alltid, enten opphøret skjer ved samlivsbrudd eller ved død. Når et samliv tar slutt skal verdier fordeles mellom partene. Tekst: Advokat Marie Sølverud Dette kalles et skifte. Mens skifte ved opphør av ekteskap er utførlig lovregulert, både når ekteskapet opphører ved død og ved samlivsbrudd, finnes det ingen tilsvarende lovregulering av oppgjøret når samboere går fra hverandre. I 2009 ble samboere med felles barn gitt en begrenset rett til arv etter hverandre, men ektefeller er fortsatt bedre stilt etter arveloven. I et rettslig perspektiv bør derfor par som ønsker å leve sammen reflektere over hvilke rettsvirkninger de ønsker når samlivets tar slutt. Ekteskapslovens regler for deling gjenspeiler det livsfellesskapet som eksisterer mellom ektefeller. Samboere som ønsker de samme rettighetene må selv sørge for å sikre seg disse, gjennom avtale og testament. Formuesordningen mellom samboere Mens hovedregelen for ektefeller er felleseie, jf. ekteskapsloven 58 etablerer ikke samboerskap noen formuesordning mellom partene. I et rettslig perspektiv betraktes samboere som enslige, med hver sin formue. Samboere kan likevel eie formuesgoder i sameie, men dette gjelder også for ektefeller, og har ikke betydning for formuesordningen. I motsetning til hva ordlyden skulle tilsi innebærer ikke felleseie at ektefeller eier verdiene i fellesskap. Ektefeller kan på samme måte som alle andre eie en gjenstand alene, eller i sameie. Formuesordningen felleseie får først betydning når ekteskapet tar slutt, ved at de verdier som er skapt under ekteskapet i utgangspunktet skal deles likt, etter at det er gjort fradrag for gjeld. Når ekteskapet tar slutt er det derfor ikke nødvendig å ta stilling til hvem av ektefellene som eier hva. Unntaket er verdier av formue som ektefellene tok med seg inn i ekteskapet eller som senere er ervervet ved arv eller gave. Disse har ektefellen rett til å holde utenfor delingen etter ekteskapsloven 59. Mens inngåelse av ekteskap etablerer et gjennomregulert formuesfellesskap mellom partene er altså samboerskap som sådan uregulert. Ved oppløsning av et samboerskap må derfor oppgjøret som hovedregel skje etter eiendomsgrensene. Deling etter eiendomsgrensene betyr at hver samboer beholder sine eiendeler, og sin gjeld. Hovedutfordringen ved skifte etter ugift samliv er derfor ofte å fastslå hvem som er eier av hva. Skifte etter samlivsbrudd Ved fastleggingen av hvem som eier hva er de reelle eierforholdene avgjørende. Det er altså i utgangspunktet ikke avgjørende hvem som har betalt for tingen eller hvem som formelt er registrert som eier. Dersom en eiendel er betalt, anskaffet eller registrert på den ene samboeren må det imidlertid påvises et særskilt stiftelsesgrunnlag for at begge parter skal anses som eier av tingen. Foruten avtale kan slikt stiftelsesgrunnlag være at samboerne har en så sammenfiltret økonomi at det ikke er mulig å fastslå hvem som eier hva. Midler samboere tar med seg inn i samboerskapet kan som den klare hovedregel ikke gå over til å være i sameie mellom partene, uten at partene særskilt avtaler dette. En vanlig problemstilling er at den Illustrasjonsfoto ene parten tar med seg inn i samlivet en helt eller delvis lånefinansiert bolig. Dersom den andre parten gjennom et lengre samliv betaler forbruksutgifter og utfører hus- og omsorgsarbeid kan det oppstå spørsmål om det er oppstått sameie i boligen ved såkalt indirekte bidrag. Tankegangen bak indirekte bidrag som grunnlag for sameie er at innsatsen til den ene samboeren frigjør tid og midler for den andre til å investere, for eksempel i bolig. Dersom det indirekte bidraget er stort nok, og foregår over lang nok tid vil man etter norsk rett anse det som rimelig at partene er blitt sameiere i boligen. Vurderingen er likevel sammensatt, og som den klare hovedregel skal det ikke være kurant å endre eierforhold uten avtale. Det tryggeste er derfor å fastsette eierforholdene gjennom avtale, eller at begge parter formelt registres som eiere. Fra utgangspunktet om deling etter hvem som eier hva, gjelder to unntak: - For det første kan en samboer på visse vilkår ha rett til å overta felles bolig og innbo til skiftetakst etter reglene i husstandsfellesskapsloven. - For det andre kan en samboer i særlige tilfeller tilkjennes vederlag dersom vedkommende har tilført den andre parten en betydelig økonomisk fordel og rimelighetshensyn også tilsier at det tilkjennes vederlag. Muligheten til å overta felles bolig og innbo etter samlivsbrudd gjelder når partene har bodd sammen i minst to år, eller de har, har hatt eller venter barn sammen. I tillegg krever husstandsfellesskapsloven 3 at «sterke grunner» taler for at den ene parten overtar boligen. Kravet om sterke grunner tilsier at det foretas en konkret skjønnsmessig vurdering av partenes interesser og behov. Som veiledende norm har lovgiver lagt til grunn at det bør være en klar overvekt av hensyn som taler for å tilkjenne et husstandsmedlem rett til å overta en bolig som eies av et annet husstandsmedlem. Omsorg for barn er et hensyn som vil veie tungt. Høyesterett har slått fast at det ved oppløsning av samboerskap kan være rom for vederlagskrav basert på alminnelige berikelses- og restitusjonsprinsipper og på rimelighetsbetraktninger (Rt s. 497 og Rt s. 1089). Dette betyr at en samboer som har tilført den andre en betydelig økonomisk fordel kan ha et vederlagskrav mot den andre, men at det må vurderes konkret om et slikt krav er rimelig (Rt s. 1168). Terskelen for når et vederlagskrav er rimelig synes imidlertid å ligge høyt. I mangel på klare kriterier for rimelighetsvurderingen vil det derfor være forbundet stor risiko ved å gå til søksmål med påstand om vederlag. Selv om man skulle vinne frem med et vederlagskrav er det også strenge kriterier for beregningen av vederlagets størrelse. I rettspraksis er det slått fast at en samboer maksimalt kan kreve tilbake det som faktisk er tilført den andre samboeren. I en dom fra 2011 (Rt s. 1168) kunne kvinnen i samboerskapet vise til en betydelig innsats både ute og hjemme i løpet av de seksten årene samlivet varte. I en periode på syv år tjente hun også nær det dobbelte av mannen. Etter samlivet tok slutt hadde mannen opparbeidet seg verdier for om lag 5 millioner kroner, mens kvinnen sto tilbake som ubemidlet. Høyesterett kom til at kvinnens innsats gav grunnlag for et vederlagskrav mot mannen, men ville maksimalt tilkjenne henne et vederlag på kroner. Forholdsmessig utgjorde dette 4 % av den formuen mannen hadde bygget opp under samlivet. Reglene for skifte etter ugift samliv er kompliserte og uklare, og gir utvilsomt grobunn for konflikt. Dersom samboere ikke klarer å komme til enighet er de i tillegg henvist til å reise sivilt søksmål, mens ektefeller har rett til offentlig skifte. For å minimere risikoen for konflikt, og unngå økonomisk- og psykisk belastning ved en eventuell rettssak er det derfor hensiktsmessig at partene inngår en samboeravtale. Samboeravtalen bør fastslå hvem som er eier av hva, og hvordan eierforhold skal fastlegges i fremtiden. Parter som har felles økonomi kan for eksempel avtale at ting som anskaffes til felles bruk under samlivet skal anses å være i sameie. Ved et eventuelt skifte etter samlivsbrudd vil partene da ha rett til en halvpart hver av tingenes verdi. Skifte når samlivet opphører ved den ene partens død I 2008 ble det vedtatt regler for arv og uskifte for samboere med felles barn. Endringene trådte i kraft 1. juli 2009 og arveloven 28b gir nå samboere som har, har hatt eller venter barn sammen rett til en arv på fire ganger folketrygdens grunnbeløp (4G). Grunnbeløpet utgjør per 1. mai 2014 kroner Samboers arv går foran barnas pliktdelsarv, som etter arveloven 29 i utgangspunktet skal utgjøre to tredjedeler av avdødes samlede formue. Gjenlevende ektefelle har ifølge arveloven 6 rett til fjerdeparten av arven når avdøde har livsarvinger. En ektefelles minstearv skal likevel tilsvare minst 4G ved dødsfallet, uten hensyn til livsarvingene. Forskjellen mellom samboere og ektefellers arverett blir derfor først reell når en fjerdepart av arven utgjør mer enn 4G. I stedet for å ta arv etter avdøde kan gjenlevende samboer velge å sitte i uskifte etter arveloven 28c. Uskifte gir den gjenlevende parten rett til å overta førstavdødes formuesgoder, uten å måtte gjøre opp arven med arvingene. Retten til uskifte gjelder likevel ikke overfor avdødes særkullsbarn. For samboere omfatter uskifteretten felles bolig og innbo, samt bil og fritidseiendom med innbo dersom dette tjente til ektefellenes personlige bruk. Samboers uskifterett er noe begrenset i forhold til ektefeller som kan sitte i uskifte med hele felleseie. Når avdøde ektefelle hadde verdier i særeie vil det også beregnes arv til gjenlevende ektefelle av disse. En samboer som velger å sitte i uskifte har derimot ikke rett til arv av verdier som ikke inngår i uskifteboet. En viktig konsekvens av uskifte er at gjenlevende blir personlig ansvarlig for avdødes gjeld. Ved valget mellom arv etter loven og uskifte bør derfor nettoverdien av avdødes eiendeler som inngår i uskifteboet overstige 4G for at uskifte skal lønne seg for gjenlevende. Samboeres rett til arv etter arveloven er fravikelig og samboere står derfor fritt til å innskrenke eller utvide arveretten ved testament. Adgangen til å tilgodese samboer i testament begrenses likevel av barnas pliktdelsarv, som altså skal utgjøre to tredjedeler av arvelaters formue. En innskrenking av arveretten krever at den andre samboeren får kunnskap om dette. For samboere uten felles barn gir loven adgang til å begunstige samboer i testament med inntil 4G, uten hensyn til særkullsbarnas pliktdelsarv. Bestemmelsen har først og fremst interesse for samboere med liten formue, slik at 4G overstiger den frie tredjedelen som testator uansett råder fritt over ved testament. Samboere uten livsarvinger (barn eller barnebarn) kan fritt disponere over hele formuen ved testament. Samboeres rettsstilling er betraktelig styrket gjennom lovendringen i Likevel er ikke samboere og ektefeller likestilt etter arveloven, og samboere bør derfor vurdere om arvelovens regler i tilstrekkelig grad gjenspeiler det livsfellesskapet partene deler. Ønsker partene å sikre hverandre ytterligere kan dette gjøres gjennom testament og gjennom å begunstige hverandre i forsikring. 6 F2F medlemsblad nr. 4/2014 F2F medlemsblad nr. 4/2014 7

5 F2F-seminar 2014 F2F-seminar 2014 F2Fere spiller hverandre gode: F2F-seminar 2014 Årets seminar for tillitsvalgte og ressurspersoner ble avholdt på Radisson Blu Airport Hotell, Gardermoen helgen november. Målet med samlingen var å planlegge fremtiden gjennom å gi og motta kunnskap og inspirasjon for videre utvikling av F2F, for å styrke vår profil og synlighet i det offentlige rom. Det ble en hektisk helg. Tekst: Sølvi Leander Temaer som markedsplanlegging, videreutvikling av veiledningstjenesten og organisasjonsutvikling sto på dagsorden. Vi hadde besøk av to eksterne foredragsholdere som ga oss aha-opplevelser i tur og orden. Skuespiller, daglig leder og partner i For.Andre AS, Mina Saunte, ønsket å gjøre oss bedre i stand til å spille hverandre gode, og hun ble fulgt opp av forretningsmann og eventyrer Bjørn Heidenstrøm. De utfylte hverandre gjennom sine spennende foredrag over temaer som kroppsspråk, presentasjonsteknikk og profilering, markedsplanlegging og om hvordan man faktisk kan oppnå de målene man setter seg. Sentralt var motivasjon, kommunikasjon, inspirasjon og måloppnåelse. Med andre ord en bevisstgjøring for å få ordene og visjonene fra papiret over til praktisk handling. F2F ønsker å utvikle organisasjonen videre og vi ber om innspill fra medlemmer om deres behov og ønsker for hvordan F2F skal være framover og hva F2F bør prioritere. Det ble i løpet av samlingen etablert en prosjektgruppe som skal analysere nåsituasjon og gjennom ulike alternativer for en solid organisasjon tilpasse oss til morgendagens arbeid for å nå foreningen mål. Vi ønsker å ha medlemmene over det ganske land i fokus fordi målet er at livssituasjonen skal bli bedre for barn og voksne i alle reorganiserte familier. F2Fs visjon om å skape trygge familieforhold for barn med 2 hjem ligger som en grunnmur i arbeidet F2F gjør. I mandatet til prosjektgruppen som ser på fremtidig prioritering og organisering for F2F presiseres det også at ulike løsningers styrker og svakheter skal synliggjøres. Prosjektets forslag fremlegges for hovedstyret 1. februar Vi forventer at dette også kan komme opp som sak på landsmøtet I tillegg til faglig jobbing var det også tid for sosialt samvær og hygge. Det er ingen tvil om at det er svært nyttig at både lokale og sentrale tillitsvalgte i F2F møtes fra tid til annen. Det var en svært tilfreds og inspirert gjeng som avsluttet med en bedre lunch før hjemreise søndag. Hvem er F2F? Foreningen 2 Foreldre er en foreldre-barn organisasjon etablert i 1985 og har eksistert i snart 30 år. Foreningens drives på frivillig basis. Vi har cirka 1000 medlemmer tilknyttet en rekke fylkeslag over hele landet, og jobber med å veilede foreldre og barn, besteforeldre og annen familie, bonusforeldre og andre berørte av samlivsbruddet for å finne de beste løsninger i hverdagen etter et samlivsbrudd. F2F skaper trygge familieforhold for barn med to hjem Noe av det vi mener må på plass for at disse barna skal ha en best mulig hverdag er: Likeverdig foreldreskap med felles omsorg må være hovedprinsipp i barneloven Automatisk felles foreldreansvar for alle foreldre En trygde- og stønadsordning som belønner samarbeidende foreldre Likeverdig foreldreskap Dette innebærer at man viderefører den omsorgsform de fleste praktiserer for barna sine når de bor sammen, også hvis foreldrene flytter fra hverandre. Dette betyr at barnet har god og hyppig kontakt med begge foreldrene etter samlivsbruddet og at foreldrene har samme ansvar, rettigheter og plikter i forhold til barnet. Det betyr ikke at barnet må bo nøyaktig 50 % av tiden hos hver av foreldrene. Barnet skal gis rett til to foreldre fra fødselen Alle som blir foreldre, enten de er gift eller ikke, enten de bor sammen eller ikke når barnet blir født, skal automatisk ha felles foreldreansvar. De skal i det minste ha rett til informasjon om barnet fra helsevesen og skole, til å delta i avgjørelsen om barnets navn, tilhørighet til trossamfunn, gi samtykke hvis barnet skal ha pass eller flytte utenlands og delta i andre større beslutninger vedrørende barnet. Begge foreldre skal omtales som likeverdige omsorgspersoner for barna, ikke hovedomsorgs- og samværsforelder. Den økonomiske støtteordningen staten tilbyr enslige forsørgere i form av støtte til barnetilsyn, utvidet barnetrygd, dobbelt småbarnstillegg, skatteklasse 2 osv skal deles mellom foreldrene etter hvor mye de har faktisk omsorg for barnet. I dag er det slik at man mister deler av støtten hvis foreldrene bestemmer seg for at barnet skal være (tilnærmet) like mye hos begge foreldrene. De som har flere barn løser ofte dette med å ha omsorg for ett barn hver, hvilket skaper merarbeid for alle. Noen få foreldre stiller ikke opp for barna sine, og ønsker ikke samvær. Disse «straffes» for dette økonomisk ved at bidraget som fastsettes blir langt høyere enn for dem som har regelmessig og omfattende omsorg for barna sine. På samme måte ønsker vi reelle sanksjonsmuligheter mot de foreldre som motarbeider barnas kontakt med den andre av Forretningsmann og eventyrer Bjørn Heidenstrøm. foreldrene. Alvorlig grad av ubegrunnet samværsboikott bør føre til at vedkommende forelder blir ansett uegnet som omsorgsperson. F2F jobber for likeverdig foreldreskap ved aktivt å delta i den offentlige debatten som vaktbikkje og pådriver. Vi er høringsinstans for styrende myndigheter ved utforming av regelverk og lover som regulerer forholdet mellom barn og deres foreldre, deltar i brukerutvalg, arrangerer seminarer og politikermøter, deltar i aktuelle forskningsprosjekter osv. Hva mener F2F? Alle barn har rett til to foreldre! Foreldrenes samlivsstatus påvirker ikke deres livsviktige funksjon som barnets nærmeste støttespillere. Begge foreldre er like viktige i denne sammenheng. FNs konvensjon om barnets rettigheter understreker barnets rett til å motta omsorg fra -og ha regelmessig kontakt med begge sine foreldre. Ansvaret som foreldre innebærer at man skal skille mellom sine egne behov og barnets behov i samliv og etter eventuelt samlivsbrudd. Altfor mange foreldre glemmer dette når det stormer som verst. Hvordan vil barna ha det? Noe av det barn er aller mest redd for er å miste en av foreldrene sine. Når de blir spurt om hva som er spesielt viktig for dem i en samlivsbruddsituasjon svarer de at de ikke vil miste noen av foreldrene. De vil at foreldrene skal respektere hverandre, ikke snakke stygt om hverandre, og at foreldrene skal ha en klar avtale som sikrer at de får være mye og ofte sammen med begge foreldre. Hvem er egnet som omsorgsperson? Hvem som er den beste omsorgsperson for barnet bestemmes ikke av kjønn, men av personlige egenskaper. I de tilfeller der foreldrene selv ikke blir enige om hvordan omsorgen for barnet skal organiseres så må det gjøres en vurdering av begge foreldre som omsorgspersoner, før det avgjøres hvem av dem barnet skal bo fast hos, eller om barnet skal bo fast hos begge. Dagens barnelov som nærmest krever at foreldrene skal presses inn i ulikeverdige roller overfor egne barn etter samlivsbrudd, øker konfliktnivået mellom foreldrene ved den uheldige posisjoneringen en ofte ser i fasen rett etter samlivsbrudd. Dette skaper vinnere og tapere, der vinneren er den som får hovedomsorgen for barnet og dermed kan ta større avgjørelser om barnets dagligliv alene, vanligvis beholder hjemmet, samt mottar alle de økonomiske støtteordningene fra staten og får bidrag fra en samværsforelder som i verste fall også må ta kostnaden ved å gå til rettssak for å kunne gi barnet den omsorgen det har krav på.. Barna må beskyttes Barn er spesielt sårbare og trenger ekstra vern. Vi mener at straffeloven, og ikke barneloven, skal sikre barn mot vold fra foreldre. Barneloven skal regulere generelle forhold mellom barn og foreldre. Barneloven skal være normativ og si noe om hvordan vi som samfunn forventer at foreldre innretter livet for barna og seg selv etter samlivsbrudd. Barna trenger å få rettsbeskyttet sitt forhold til foreldrene Samværsretten må rettsbeskyttes. I dag kan hovedsomsorgshaver boikotte samvær uten at det får konsekvenser, og på den måten kan de påføre barnet sorg og savn etter en av foreldrene og tap av foreldreressurser og ofte kontakten med en hel familiegren, uten konsekvenser for sine handlinger. Barneloven gir barnet en selvstendig rett til å ha kontakt med begge foreldre, og da må barneloven også ha ordninger som sørger for at dette gjennomføres dersom den ene part saboterer lovens bestemmelser. Hva tilbyr vi? veiledning til medlemmer i spørsmål/saker relatert til jus, økonomi og praktiske forhold hjelp til selvhjelp til foreldre etter samlivsbrudd hjelp til å finne gode løsninger for barna sine også når mor og far ikke er kjærester lenger veiledning til pårørende: besteforeldre, bonusforeldre og andre som berøres av samlivsbruddet oppdatert informasjon gjennom medlemsbladet som inneholder aktuelt stoff relatert til samlivsbrudd og forholdet mellom barn og foreldre tilgang til forskning innsamlet gjennom 30 års virke landsdekkende kontaktnett gjennom fylkeslag med ulike medlemsaktiviteter, eller lokale kontaktpersoner nettside, lukket diskusjonsforum på Facebook, veiledningsvideoer på Youtube, nyheter mm foredrag og kurs for alle som ønsker å lære om aktuelle problemstillinger knyttet til samlivsbrudd, og hvordan takle dette på best mulig måte: familievernkontorer, barnehager, skoler, leger, advokater, familie psykologer, organisasjoner, bedrifter mm. 8 F2F medlemsblad nr. 4/2014 F2F medlemsblad nr. 4/2014 9