Sak 07 /2019: Budsjettramme 2020 med langtidsbudsjett

Transkript

1 Sak 07 /2019: Budsjettramme 2020 med langtidsbudsjett Vedtak 1. Representantskapet anbefaler planer og ramme for langtidsbudsjett slik det framgår i saksutredningen. 2. Representantskapet godkjenner ordinær, indeksregulert økning i pris pr. elev i tidsrommet Representantskapet anbefaler foreslåtte ekstratilskudd på kr. 280,- pr. elev i 2020, kr. 230, pr. elev i 2021 og kr 100 pr. elev i 2022 slik det framkommer i tabell 7: inntekter NDLA i saksframlegget. Mål og prioritert aktivitet 2020, og i perioden 2021 til 2023 I representantskapsmøtet 17. november 2018 ble det signalisert ønske om å få framlagt langtidsbudsjett for perioden 2021 til 2023 i forbindelse med vedtak om budsjettrammer for Denne perioden faller sammen med perioden for innføringen av Fagfornyelsen i videregående opplæring. Dette er en av de største og mest omfattende endringene i struktur og innhold i videregående opplæring i nyere tid. For NDLA sin del får dette betydning ved at det blir gjennomført læreplanrevisjoner for alle fag i videregående opplæring, og det får innvirkning på hele NDLA sin portefølje av læremidler og læringsressurser. Mål og prioriterte områder NDLAs formål er nedfelt i vedtektenes 2. Formålet er: å utvikle fritt tilgjengelige digitale læringsressurser etter opplæringslovens 3-1, gratis for alle brukere. å videreutvikle innhold og teknologi gjennom aktiv samhandling og deling. All NDLAs planlagte virksomhet og budsjett bygger på de føringer som er gitt i vedtektenes 2. NDLA har gjennom tidligere styrevedtak fastsatt fire målområder som benyttes som struktur i arbeidet frem til foreslått budsjett. Disse er: 1. Økt besøk og trafikk på NDLAs tjenester 2. Forbedret brukertilfredshet og opplevd læringseffekt

2 3. Økt tilgjengelighet for NDLAs innhold og tjenester der elever og lærere ønsker at NDLA skal være 4. Mer kostnadseffektiv og kvalitetssikret produksjon NDLA skal prioritere aktivitet som gir styrke til å nå våre mål over tid. Forslaget til ramme for 2020, og langtidsbudsjett vil sikre at vi de kommende årene vil: Revidere og utvikle nytt innhold i samtlige fag i forbindelsen med Fagfornyelsen 2020 som NDLA tilbyr fritt til sine eiere og samfunnet Sikre høy kvalitet på innhold, og bruk av NDLA-innhold Fortsatt ha høy administrativ soliditet og trygg personalbehandling Gjennomføre etterlevelse av lovverk om opplæring, opphavsrett, universell utforming og GDPR Sikre og vedlikeholde ny stabil teknologisk plattform, og bruker- og læringsopplevelse Gjennomføre prosess for, og utarbeide ny virksomhetsstrategi for NDLA Fagfornyelsen et stort og viktig løft for NDLA I årene vil NDLA møte utfordringer knyttet til Fagfornyelsen Som følge av nye læreplaner i alle fag i videregående opplæring, vil det være behov for revisjon og ny-utvikling av innhold i alle yrkesfag, fellesfag og programfag i studieforberedende studieretning. Denne omfattende omleggingen over en så kort tidsperiode fordrer betydelig økt kapasitet og vil kreve en midlertidig økt ressursbruk. Det vil være mulig å revidere fagporteføljen over en lengre periode, uten tilleggsbevilgninger. Men ved NDLA tilbyr nye og oppdaterte ressurser ved oppstart av fagfornyelsen, slipper skolene å gjøre midlertidige innkjøp av læremidler. Samtidig gir dette skolene og skoleeier et gunstig utgangspunkt for å få økt utnyttelse av NDLA, og bidra til økt skoleutvikling. Noe som også er et mål med Fagfornyelsen. En midlertidig økt innsats, kan dermed vise seg å bli en verdifull investering både på kortere og ikke minst lengre sikt. Fagfornyelsen for Fellesfag Tabell 1 viser oversikt over når Fagfornyelsen slår inn for de ulike fellesfagene, mens tabell 2 viser når de ulike programfagene på studieforberedende skal være ferdig revidert. Tabell 3 viser tidsplanen for yrkesfagene. Som det går fram av de ulike tabellene, vil det være et betydelig trykk for å ferdigstille/revidere fag til skolestart Arbeidet med dette har alt startet, men den største aktiviteten vil bli satt i gang høsten 2019, og den store arbeidsinnsatsen og de store innkjøpene vil bli tatt fra tidlig vinteren/våren

3 Tabell 1: Oversikt over når Fagfornyelsen 2020 slår inn for fellesfag på ndla.no. Læreplan Fag 2020 Fag 2021 Fag2022 Engelsk Engelsk VG1 Engelsk yrkesfag VG1 Historie Historie 1 Historie 2 Kroppsøving Kroppsøving VG1 Kroppsøving VG2 Kroppsøving VG3 Matematikk Matematikk 1T Matematikk 1P Matematikk yrkesfag (1P) Matematikk yrkesfag påbygging Naturfag Naturfag VG1 Naturfag yrkesfag VG1 Naturfag yrkesfag påbygging Norsk Norsk VG1 Studieforb. Norsk VG2 Studieforb. Norsk yrkesfag VG2 Norsk VG3 Studieforb. Norsk yrkesfag påbygging Samfunnsfag Samfunnskunnskap VG1 (Samfunnskunnskap YF VG2) Religion og etikk Religion og etikk Fremmedspråk Tysk I og Tysk II Kinesisk I og Kinesisk II Fagfornyelsen for programfag studieforberdende For programfagene på studieforberedende er situasjonen en annen. Her skal fagene være revidert til skolestart For å klare det, må arbeidet starte høsten 2020, mens innkjøpsbehovet vil komme fra vinteren/våren

4 Planleggingen av arbeidet med fagene viser at personalbehovene slår inn høsten 2019 for fellesfagene, og høsten 2020 for programfagene for studieforberdende. Innkjøpsbehovet kommer tilsvarende et halvt år senere for de respektive fagområdene. Disse behovene er det tatt hensyn til i langtidsbudsjettet. Tabell 2: Oversikt over når Fagfornyelsen 2020 slår inn for programfag for studieforberedende på ndla.no. Læreplan Fag 2020 Fag 2021 Fag2022 Biologi - programfag Biologi 1 Engelsk - programfag Kommunikasjon og kultur - programfag Internasjonal engelsk Engelskspråklig litteratur og kultur Samfunnsfaglig engelsk Kommunikasjon og kultur 1 Kommunikasjon og kultur 2 Kommunikasjon og kultur 3 Markedsføring og ledelse - programfag Markedsføring og ledelse 1 Matematikk for realfag - programfag Matematikk R1 Matematikk R2 Matematikk for samfunnsfag - programfag Matematikk S1 Matematikk S2 Medie- og informasjonskunnskap - programfag Medie- og informasjonskunnskap 1 Medie- og informasjonskunnskap 2 Politikk, individ og samfunn - programfag Sosiologi og sosialantropologi Mediesamfunnet Mediesamfunnet 1 Mediesamfunnet 2 Mediesamfunnet 3 Medieuttrykk Medieuttrykk 1 Medieuttrykk 2 Medieuttrykk 3 4

5 Fagfornyelsen for yrkesprogram Av tabell 3 ser vi at også i yrkesfagene vil det være et stort aktivitetstrykk inn mot skolestart Personalbehov og innkjøpsbehov vil være som for fellesfagene og programfagene for studieforberedende. For yrkesfagene er læreplanarbeidet kommet kortere enn for fellesfagene og programfagene for studieforberdende. Men de vedtatte strukturendringene løfter derimot fram en annen utfordring. Her vil det skje store endringer i fagområdene Design og tradisjonshåndverk, IKT og medieproduksjon, Salg, service og reiseliv og Frisør-, blomster- og interiørdesign. Tabell 3: Oversikt over når Fagfornyelsen 2020 slår inn for yrkesfag på ndla.no. Yrkesprogram / Læreplan Fag 2020 Fag 2021 Fag 2022 Bygg- og anleggsteknikk Bygg- og anleggsteknikk VG1 Elektrofag Elektrofag VG1 (Romteknologi VG3) Helse- og oppvekstfag Helse- og oppvekstfag VG1 Barne- og ungdomsarbeiderfag VG2 Helsearbeiderfag VG2 Naturbruk Naturbruk VG1 Restaurant- og matfag Restaurant- og matfag Vg1 Kokk- og servitørfag VG2 Teknikk- og industriell produksjon Teknikk- og industriell produksjon VG1 Transport og logistikk VG2 (flyttet fra Salg, service ) Design og tradisjonshåndverk (delvis nytt program) Design- og tradisjonshåndverk VG1 (delvis nytt program) IKT og medieproduksjon (nytt program) IKT og medieproduksjon VG1 (nytt program) IKT servicefag VG2 flyttet fra Salg, service ) Salg, service og reiseliv Salg, service og reiseliv VG1 (delvis nytt program) Salg og reiseliv VG2 -- noe nytt? Service og sikkerhet VG2 -Noe nytt? Frisør-, blomsterog interiørdesign (delvis nytt program) Frisør-, blomster- og interiørdesign VG1 (delvis nytt program) 5

6 Under planleggingen av Fagfornyelsen har NDLA tatt høyde for å utvikle læremidler innenfor de VG1-områdene der det er varslet endringer. Det er per i dag ikke klart hvor store disse endringene blir, og hvordan kompetansemålene i fagene blir utformet. NDLA har som forutsetning i planleggingen å gjennomføre revisjon og nyutvikling også i de yrkesprogrammene som er omfattet av store endringer i Vg1. Dersom læreplanene når de blir vedtatt viser at omfanget av endringene blir større enn forutsatt, kan tidsplanen bli endret. I det tilfellet vil det bli gitt melding til styret. Nye krav til universell utforming vil komme alle elevene til gode Norge var tidlig ute og innførte krav om universell utforming på nettsteder. Senere har EU kommet etter og utformet internasjonale krav og standarder. I juni 2017 ble det bestemt at skole- og utdanningssektoren skulle være omfattet av regelverket for universell utforming. Kravene gjelder for alle typer nettløsninger rettet mot foreldre, elever og studenter. Regelendringen gjaldt fra fra 1. januar 2018, med en innføringstid på ett år. I løpet av de neste tre årene vil de norske reglene bli harmonisert med EU sine krav til universell utforming, og i løpet av den tiden må alle læremidler tilfredsstille krav til universell utforming. Disse kravene krever i praksis at NDLA: tilfredsstiller nye standarder for visning av nettsider (WCAG 2.0, deretter WCAG 2.1 m.v.) utformer produksjonssystemet i tråd med standarder, for å produsere nettsider som ivaretar krav til universell utforming (ATAG 2.0) innfører kvalitetsrutiner som sikrer at innholdet er i tråd med krav til universell utforming Elever med kognitive utfordringer har et spesielt behov for universell utforming. De to største gruppene er elever med dysleksi, og elever med bakgrunn fra minoritetspråk. Tilrettelegging for disse elevene i form av mer visuelt innhold, fokus på lesestrategier og før-forståelse, korte tekster, meningsbærende overskrifter, korte punktlister, begreps- og forklaringstjeneste med mer, vil føre til et bedre læringsutbytte og komme alle elever til gode. Arbeidet med universell utforming vil merkes på alle nivåer i NDLA. Gjennom vår nye plattform (teknisk løsning for visning av innhold) er organisasjonen godt utrustet til å møte mange krav, men ny utvikling må til for å møte nye krav, særlig med tanke på teknisk løsning for produksjon av læremidler. Under revisjonen av eksisterende læremidler vil kravene til universell utforming bli innarbeidet der de ikke alt er gjennomført. I tillegg vil det bli gjort et stort oppfølgingsarbeid på ressurser som ikke blir direkte påvirket av Fagfornyelsen. Høy faglig kvalitet og opplevd brukskvalitet må ivaretas og videreutvikles for å sikre utnyttelse og opplevd læringseffekt hos elev og lærer Skal NDLA bli brukt i skolen må det være høy pedagogisk og faglig kvalitet på innholdet. Digitale læremidler er fremdeles relativt nytt i norsk skole, og har vært gjenstand for skepsis blant lærere, og noen elever. For å motarbeide denne skepsisen har NDLA arbeidet målrettet for å skape høy brukskvalitet på læremidlene for både elever og lærere. 6

7 Fra oppstarten har NDLA stilt krav om høy faglig og pedagogisk kvalitet. Rett nok ble det helt i begynnelsen publisert en del ressurser som ikke holdt den ønskede kvaliteten. Men kritikken var særlig rettet mot språklig kvalitet, og da særlig ved innhold på nynorsk. Dette var en kritikk NDLA tok på alvor, og alt i 2009 ble det inngått avtaler med profesjonelle språkaktører for å bistå både med språkvasking og oversetting. Fra da av har NDLA helt konsekvent oppfylt kravet om publisering av læremidler på begge målformer til samme tid, og NDLA har fått ros av både Noregs Mållag og Språkrådet. Kritikken mot kvaliteten på språket, førte også til en skjerping av kvalitetskravene til både faglig- og pedagogisk innhold. Alle fagredaksjoner knyttet kontakter mot fagmiljøer på universiteter og høyskoler med tanke på gjennomgang av innhold for å sikre kvaliteten før publisering. Dette er rutiner som også blir fulgt i dag, spesielt når det gjelder utvikling av læremidler i nye fag. Brukerundersøkelser I 2012 gjennomførte NDLA for første en kvalitativ undersøkelse blant lærere som brukte læringsressurser og læremidler fra NDLA i opplæringen. Rundt 25 lærere fra ulike videregående skoler rundt om i landet ble intervjuet Figur 1: Læremiddelundersøkelsen for KS, Norgesbarometeret, februar 2017 om sin bruk av læremidlene, og det ble gitt gode tilbakemeldinger både om hva som var godt og hva som kunne forbedres, både med hensyn til faglig innhold og pedagogisk tilnærming. Nye kvalitative undersøkelser ble gjennomført både i 2014 og 2016, blant annet med tanke på å få et bilde av hvordan vi hadde klart å forbedre innholdet med bakgrunn innspillene fra brukerundersøkelsen. 7

8 Tilbakemeldingene i undersøkelsene var meget positive, både med hensyn til den totale kvaliteten, og de forbedringene som kunne spores. På oppdrag fra KS gjennomførte Norgesbarometeret i 2017 en undersøkelse blant 6719 lærere fra hele landet en omfattende undersøkelse om både bruk av, og syn på kvaliteten i digitale læremidler. Denne undersøkelsen omfattet alle typer digitale læremidler, både i grunnskolen og videregående skole. Bildet av ordskyen gir en indikasjon på hvordan lærerne vurderte kvaliteten på læremidlene. Bare de spesialiserte læremidlene Salaby og Multi fikk høyere poengsum enn NDLA. Blant totalleverandørene i videregående skole ble NDLA vurdert som best. (NDLA er ikke ansvarlig for særskrivingsfeil i overskriften). Brukertesting og brukskvalitet NDLA mener at god språklig, faglig og pedagogisk kvalitet er verdiløs dersom elever og lærere ikke opplever god brukskvalitet. Fra 2016 har NDLA årlig gjennomført et omfattende program for brukertesting av både innhold og nytt design/funksjonalitet som følge av ny teknisk løsning. Brukertestingen har blitt gjennomført blant både elever og lærere i pilotklasser ved videregående skoler rundt om i landet. Innspillene og tilbakemeldingene fra elever og lærere har gitt viktige bidrag til å øke brukskvaliteten både på NDLAs tekniske plattform, og på innholdet vårt. Gjennom denne satsingen har vi utviklet vår forståelse for hvordan vi bedre kan tilrettelegge innholdet for elever. Vi ser det som avgjørende viktig å videreføre arbeidet med brukertesting for å få mer kunnskap for å sikre at NDLA også gjennom fagfonyelsen utvikler innhold som støtter nye arbeidsmåter og læringsmål. 8

9 Budsjettrammer 2020 og langtidsbudsjett Inngangen til langtidsbudsjettperioden 2020 til 2023 viser at NDLA møter en rekke krav knyttet til eksterne vedtak og regler, eksempelvis Fagfornyelsen, ny struktur i yrkesfagene og nye regler knyttet til universell utforming. I tillegg kommer forventinger fra fylkeskommunene og lærerne i videregåene opplæring om at NDLA skal levere oppdaterte læremidler av høy kvalitet i takt med innføringen av Fagformyelsen. Dette er forventninger alle medarbeiderne i NDLA har et sterkt ønske om å oppfylle. Tabell 4 gir en oppsummering av antall fagområder som må oppdateres til skolestart hvert år fra 2020 til Antall fag med fagkode og rett til eksamen/karakter er vesentlig høyere. Mange av fagene, som for eksempel norsk, gir elevene rett til karakter i flere fag med fagkode. Det samme gjelder for yrkesprogrammene. Hver faginngang på yrkesfag vg1 dekker flere fag/kurs. Totalt har NDLA en portefølge av læremidler som dekker 104 kurs/fag med egen fagkode, og som gir rett til standpunktkarakter eller eksamenskarakter. Tabell 4: Antall fag/kurs som etter planen skal revideres/nyutvikles til skolestart i årene Fagområde* Fellesfag Yrkesprogram Programfag studieforb Tilsammen Innenfor de tre fagområdene fellesfag, yrkesfag og programfag for studieforberedende er det langt flere fag/kurs med egen fagkode, og som gir karakter på vitnemålet. Særlig er dette synlig på yrkesprogram, vg1. Her fra to til fire fag/kurs med egen fagkode. Hvordan dette vil bli fra 2020 er usikkert, da læreplanene ennå ikke er ferdigstilte. Den totale portefølgjen i NDLA er per 1. januar fag/kurs. Alle fagene på ndla.no får nye læreplaner, og alle fag må derfor revideres. Erfaringsmessig koster det gjennomsnittlig 2,5 Mill kr. å revidere et fag. I de fleste fagene er det behov for en full revisjon. Læreplanene for yrkesfaglige fellesfag har mye felles med fellesfag på studieforberedende, og ressursbehovet for disse fagene er derfor noe redusert. I disse fagene legges det derfor til grunn et behov for 1 Mill. kr. til revisjonsarbeidet. For å fullføre planene for langtidsperioden, og for å nå målene trenger NDLA ekstra midler utover de ordinære overføringene fra fylkeskommunene. Ekstra ressursbehov er oppsummert i tabell 5. Tabell 5: Oppsummering av behovet for ekstra midler til kjernevirksomheten i NDLA for gjennomføre Fagfornyelse og universell utforming Til sammen kr kr kr kr

10 Langtidsbudsjett Tabell 6 viser forslag til budsjett for langtidsperioden Budsjettet er satt opp i samsvar med hovedposter som er presentert i budsjettet for Det er mulig at det kan bli gjennomført mindre justeringer av kontoplanen i forbindelse med endelig forslag til budsjett for Det vil i så fall bli gjennomført innenfor vedtatt totalramme for budsjettåret. Tabell 6: Forslag til budsjettrammer 2020 og langtidsbudsjett Vedtatt budsjett Forslag til langtidsbudsjett på hovedpostnivå Kostnadstype hovedområde Administrasjon, styring og teknisk utvikling Administrasjon Styring Teknisk drift og utvikling Sum administrasjon, styring og teknisk utvikling Produksjon, støtte og utvikling Kjerne Utforske Bygge og bedre fag Utvikling nye fag Fagovergripende prosjekter Bruke Råd og støtte (ROS) Sum Produksjon, støtte og utvikling Sum totalt budsjett Tabell 6 viser vedtatt budsjett for 2019, og forslag til langtidsbudsjett for Forslag til budsjett slik det er presentert vil sikre at at NDLA kan nå målene som er gjort rede for lenger framme i denne saksframstillingen. Med utgangspunkt i behovet som ble presentert i tabell 5, viser forslaget til langtidsbudsjett at aktiviteten vil være høyest i 2020, og da er også størst ressursbehov. Behovene vil gradvis avta i 2021 og 2022, og i 2023 er det forventet at budsjettet vil være tilbake på ordinært nivå. Da er det heller ikke lenger budsjettert med ekstraordinære tilskudd. 10

11 Kommentarer til budsjettpostene Administrasjon, styring og teknisk utvikling Under dette budsjettavsnittet er det lagt opp til noe økning i perioden. Det er gjort for å imøtekomme ønske om administrative støttetjenester i forbindelse med økt aktivitet og økte innkjøp i perioden. Posten for teknisk drift og utvikling er holdt konstant for perioden. Det er forventet at kostnadene til drift av tjenestene vil bli redusert. Denne reduksjonen er da tenkt å gå med til å øke disponible midler til utvikling. I løpet av perioden er det forventet at kostnadene til utvikling vil bli rettet mot utvikling av produksjonsmiljøet. Produksjon, støtte og utvikling Totalbudsjettet for Produksjon, støtte og utvikling er foreslått økt med 45 millioner kroner fra 2019 til 2020, fra 44,8 millioner kroner til 89,8 millioner kroner. Hovudaktiviteten i forbindelse med Fagfornyelsen vil ligge innenfor denne delen av budsjettet, og derfor er størsteparten av budsjettøkningen lagt her. Alle underposter innenfor dette hovedområdet er økt i budsjettforsalget, fordi det på alle områder er forventet økt aktivitet. Den største økningen er likevel lagt til Bygge og bedre fag, da det er her hovedtyngden av arbeidet med Fagfornyelsen vil ligge. Utvikling av nye fag ligger også i prinsippet her, og det satt til 0 for årene 2020 til 2022, fordi alle ressurser innenfor denne avdelingen vil bli brukt til Fagfornyelsen. I 2023 er det foreslått midler til utvikling av læremidler i nye fag. Utforskingteamet vil også få forventet økt aktivitet under Fagfornyelsen. Det samme gjelder for Bruke, som vil få hovedansvaret for kvalitetsarbeid og brukertesting av ulike ressurser. I postene for begge disse teamene er det forslag til økte rammer. Råd og støtte vil få store oppgaver knyttet til implementeringen av universell utforming. Forslaget til økte ressurser på denne underposten er tenkt for å greie de oppgavene. Koordineringen av arbeidet i forbindelse med arbeidet rundt universell utforming vil også ligge til dette teamet. Finansiering av langtidsbudsjett Forslaget til finansiering av budsjett 2020 bygger på en videreføring av forutsetningene og prinsippene for inntektsberegning i tidligere budsjetter. For planperioden blir det i tillegg foreslått en tilleggsbevilgning per elev per år som skal dekke de ekstraordinære utgiftene i forbindelse med læreplanrevisjonene og krav i lovverk knyttet til universell utforming. 11

12 Læremiddelmarkedet Basert på tidligere erfaringer, og omfanget av endringene i FF2020, kan en forvente at skoleeiers utgifter til nye læremidler i videregående opplæring vil være et sted mellom 2 og 2,5 milliarder kroner for hele landet i perioden 2020 til 2023, fordelt på lærebøker og lisenser på digitale læremidler. Læremiddelforlagene har muligheter til å investere i dette markedet, og tjene investeringene inn på salg i markedet i etterkant. NDLA disponerer ikke investeringsmidler. Skal NDLA kunne levere læremidler og læringsressurser av høy kvalitet, som kan tas i bruk til rett tid, er vi avhengig av få tildelt utviklingsmidler i forkant innføringen av FF2020. Ved den forrige store læreplanrevisjonen, Kunnskapsløftet i , ble det fra sentrale myndigheter gjennom statsbudsjettet gitt økte rammer til innkjøp av læremidler. Ved innføring av Kunnskapsløftet ble det årlig bevilget ca. 350 millioner kroner til fylkeskommunene til innkjøp av læremidler i perioden for innfasing. Fylkeskommunene, som eiere av NDLA, la den gang til grunn at NDLA skulle disponere 20 prosent av bevilgningene for å utvikle digitale læremidler. Fra 2011 ble øremerkingen av tilskuddet fjernet i Statsbudsjettet, og det ble innarbeidet i fylkeskommunenes rammeoverføringer. Det ble således en del av fylkenes frie midler. I forbindelse med budsjettarbeidet for 2011 ble det gjort vedtak om at fylkene skulle betale kr. 400 pr. elev til NDLA. Det tilsvarte anslagsvis 20% av de totale midlene til læremidler. I budsjett 2014 ble det vedtatt å indeksregulere dette beløpet, og dette prinsippet er lagt til grunn for beregning av senere rammer. I forbindelse med arbeidet med Fagfornyelsen 2020 er det varslet at både fylkeskommunene og kommunene gjennom statsbudsjettet vil få ekstraordinære overføringer til innkjøp av læremidler i forbindelse med inneværende læreplanrevisjon. I Kommuneproposisjonen 2019 ble det fra regjeringen varslet om at de i samarbeid med KS ville innarbeidet kompensasjon til skoleeierne for innkjøp av nye læremidler i forbindelsen med innføringen av Fagfornyelsen. Prop. 88 S ( ) - Kommuneproposisjonen 2019: Kapittel Utskifting av læremidler som følge av fagfornyelsen i skolen Signaler fra NDLAs tidligere styre var at en del av disse midlene kunne overføres til NDLA i forbindelse med den forestående revisjonen. Utfordringen er at disse midlene vil tilfalle skoleeier (fylkeskommune) i etterkant, mens NDLA har behov for ressurser i forkant. Modell for finansiering For 2020 er det for NDLA foreslått at fylkene betaler kr.765,- pr. elev. Beløpet er summen av ordinær indeksregulert elevbetaling, og tilleggsbevilgning per elev knyttet til fagfornyelsen og kravene til universell utforming. For årene 2021 vil elevbetalingen per år være som stipulert i tabell 7. I 2023 er det forventet at det ekstra tilskuddet per elev vil falle bort. Tabell 7 viser inntektene for NDLA i perioden Oversikten er beregnet ut fra forutsetningene som er beskrevet i avsnittet ovenfor, og elevtallet i videregående opplæring 2018/2019. En nærmere drøfting av elevtallene blir gjort i kapittlelet Elevtall Den totale elevbetalingen for hvert år i perioden er summen av den ordinære elevbetalingen per år, og en beregnet tilleggsbetaling per elev for å dekke kostnadene ved innføring av FF2020 og kravene til universell utforming. 12

13 Tabell 7: Inntekter NDLA Indeksreguleringen av den ordinære betalingen for hvert år fra 2020 til 2023 er satt til 2,7 prosent per år. Som tidligere forutsetter vi at dette blir regulert i samsvar med signalene gitt i statsbudsjettet for hvert år. Elevtall Beregning av inntektene til budsjettet 2020, og i langtidsbudsjettperioden, tar utgangspunkt i elevtallene for 2018/2019. I og med at elevtallet er holdt konstant for beregningen, vil usikkerheten rundt inntektsestimatet øke utover i perioden, og være størst i Tabell 8: Elevtall i videregående opplæring skoleåret 2018/2019 Tabell 8 viser elevtall i videregående opplæring i 2018/2019. Denne tabellen viser også hvor mye hvert enkelt fylke skal betale basert på betaling per elev. For budsjettåret 2019 er betaling per elev satt til kr. 472, og i tillegg er vist eksempel på utgifter knyttet til elevbetaling på kr. 765 og kr. 611, som representerer forslagene for henholdvis 2020 og

14 Vi har også valgt å vise elevtallene i private videregående skoler i hvert fylke. Våre bakgrunnstall viser at bruken av NDLAs læremidler og læringsressurser er høy i de private videregående skolene. Tabellen viser at elevtallene i private videregående skoler er nesten like stort som elevtallet i de videregående skolene i Oslo. Dersom både Oslo og de private videregående skolene bidrar til NDLA, vil det være et potensiale for en økning i inntektene på rundt 16 millioner kroner på årsbasis basert på elevpris på 472 kr.. Ved tidligere anledninger har det vært reist spørsmål om de private videregående skolene burde bidra til utviklingen av læremidler hos NDLA. Det er er et spørsmål som eventuelt NDLAs styre og representantskap må ta videre. Samlet vil dette gi et ekstra tilskudd til å gjennomføre revisjonen knyttet til fagfornyelsen, og for å oppfylle kravene knyttet til universell utforming, på ca 101 millioner kroner fordelt på årene 2020 til Etter 2022 forventer vi at de ekstraordinære tilskuddene per elev vil falle bort. Prognose elevtall En prognose basert på elevtallene fra grunnskolen viser at det er potensiale for en svak økning i elevtallet i videregående opplæring i perioden. Vi har likevel valgt å ikke bruke en prognose basert på disse elevtallene for beregning av inntekt. Det har sin bakgrunn i det er usikkerhet rundt blant annet hvor mange som går direkte videre til videregående opplæring, hvor mange som går i private videregående skoler, og hvor mange som kommer inn i videregående opplæring etter et opphold i opplæringen. Tabell 9: Prognose for elevtall i videregående opplæring Tabell 9 viser en prognose for elevtallene i de nye regionene basert på elevtall i grunnskolen 2018/2019. Elevtallene for grunnskolen er hentet fra Statistisk sentralbyrås statistikkbank. 14