Kommunedelplan trafikksikkerhet

Transkript

1 Kommunedelplan trafikksikkerhet (Bilde hentet fra Trygg Trafikk sin hjemmeside) Vedtatt i kommunestyret, 22/6 2015, sak 035/15.

2

3 Forord Sør-Fron har prioritert fysiske trafikksikkerhetstiltak gjennom svært mange år. Eksempler er gang- og sykkelveg, veg- og punktbelysning på bussholdeplasser. Tiltakene er gjennomført med egne midler og med støtte fra Oppland Fylkeskommune - med utgangspunkt i prioriteringer i gjeldende trafikksikkerhetsplan. De siste årene er det satt sterkere fokus på holdningsskapende tiltak. Dette mener jeg er helt riktig, da trafikksikkerhet handler veldig mye om egne holdninger, og ikke minst holdninger til andre i trafikken. Med bakgrunn i dette, og med bakgrunn i et sterkt ønske om å sette enda sterkere fokus på trafikksikkerhet, søkte Sør-Fron i 2014 om deltakelse i FTU-Oppland/Trygg Trafikks nye ordning «Trafikksikker kommune». Vi ble opptatt i programmet, og har fått god hjelp i arbeidet med denne planen. Målet er å bli sertifisert som «Trafikksikker kommune» i Sør-Frons nye trafikksikkerhetsplan er bygd på prinsipper og retningslinjer i FTU-Opplands/ Trygg Trafikks «Trafikksikker kommune». - Kriterier/sjekklister skal være innarbeidet i alle kommunenes sektorer barnehage, skole, kultur, helse og vei, m.m. - Trafikksikkerhet skal være innarbeidet i HMS-systemet, som m.a. inneholder regler for reiser og transport i kommunens regi, og ved kjøp av transporttjenester. - Det skal finnes oppdatert oversikt over trafikkulykker og trafikkuhell. - Trafikksikkerhetsplan skal være forankret i fylkets trafikksikkerhetsplan, med rullerings- og rapporteringsrutiner. - Planen ivaretar både holdningsbearbeidende, trafikantrettede, og fysisk tiltak. - Trafikksikkerhetsarbeidet skal være forankret i eget utvalg med ansvar for trafikksikkerhet. I Sør-Fron er dette formannskapet. - Ansvaret for trafikksikkerhetsarbeidet skal være forankret hos ordfører og rådmann. - Lag og foreninger skal påvirkes til å innarbeide regler for trafikksikkerhet. Mye handler om «sunn fornuft» satt i system, og enkle, men effektfulle tiltak refleks i begge lommer, refleksvest, fargerike klær i mørket, sykkelhjelm, ikke mobilbruk i bil uten «handsfreeløsning», m.m. I tillegg til bygging av gode holdninger og fortsatt fysiske trafikksikkerhetstiltak. Takk for innspill og engasjement fra veldig mange, og en spesiell takk til Ivar Ringen i Trygg Trafikk for gode råd og ikke minst engasjement for trafikksikkerhet gjennom mange år. Det viktigste fremover blir gjennomføringen, og at vi stadig setter nye og høyere mål for trafikksikkerhetsarbeidet vårt. Ole Tvete Muriteigen Ordfører i Sør-Fron 1

4 INNHOLDSFORTEGNELSE INNLEDNING... 3 MÅLSETTINGER... 5 ORGANISERING AV TRAFIKKSIKKERHETSARBEIDET I KOMMUNEN... 5 INNSATSOMRÅDER OG ANSVARLIG... 6 ANSVARLIG: BARNEHAGE... 6 ANSVARLIG: SKOLE... 7 ANSVARLIG: FOLKEHELSE... 9 ANSVARLIG: ELDRERÅD ANSVARLIG: FLYKTNINGETJENESTEN ANSVARLIG: FUNKSJONSEVNERÅD ANSVARLIG: KULTURKONSULENTEN ANSVARLIG: UNGDOMSRÅD ANSVARLIG: TEKNISK ANSVARLIG: LANDBRUKSSJEFEN GJENNOMFØRING AV TILTAK KOMMUNENS FEM PRIORITERTE TILTAK PÅ RIKS-/FYLKESVEGNETTET I HANDLINGSPROGRAMMET KOMMUNENS ARBEIDSLISTE PÅ KOMMUNALE VEGER VEDLEGG ULYKKESSTATISTIKK

5 Innledning Sør-Fron kommune har trafikksikkerhetsplan for perioden , vedtatt som kommunedelplan av kommunestyret den 22.februar I 2014 ble Sør-Fron kommune etter initiativ fra ordfører med på et prosjekt med å bli «Trafikksikker kommune». I dette ligger det at trafikksikkerhetsarbeidet i kommunen må utføres etter bestemte retningslinjer og det er krav om tverrsektoriell involvering i arbeidet: Kommunen har fått utbetalt et tilskudd på kr for å starte opp arbeidet med å oppfylle kriteriene for å bli «Trafikksikker kommune». Når kriteriene er oppfylt utbetales ytterligere kr

6 Følgende personer har deltatt i arbeidsgruppa for utarbeidelse av planen: Navn Ole Tvete Muriteigen Jan Reinert Rasmussen Sanna Kaupang Sørum Grete Hølmen Knut Olav Krokbø Anne Margrethe Hallum Heidi Marie Nielsen Tor Berntsen Haakon V. Haave Åge Øverjordet Stilling/Avdeling Ordfører Rådmann Arealplanlegger Arealplanlegger Rektor Midtbygda skole Styrer Harpefoss barnehage Ledende helsesøster Leder Eldrerådet Leder Ungdomsrådet Ingeniør kommunalteknikk 4

7 Målsettinger Målsettingen med trafikksikkerhetsarbeidet i Sør-Fron er at ingen skal bli drept eller alvorlig skadd i trafikken, og alle unger skal ha en sikker skoleveg. For å nå dette målet må vi sette fokus på de problempunktene som vi anser som viktigst for å oppnå dette. Organisering av trafikksikkerhetsarbeidet i kommunen Sør-Fron kommune har ikke et eget trafikksikkerhetsutvalg, så det er formannskapet som behandler slike saker. Det er forutsatt at kommunalteknisk avdeling og avdeling for plan og bygning tar ansvar for de fysiske tiltakene og eventuelle påvirkninger på arealbruk og arealplanarbeid. Skole/barnehage/helse får ansvaret for det holdningsskapende og forebyggende trafikksikkerhetsarbeidet og oppfølgingen av dette. Alle andre som er i kontakt med unger må også bidra til å følge opp dette. Kriterier og sjekklister for «Trafikksikker kommune» skal implementeres og brukes aktivt i kommunens trafikksikkerhetsarbeid. 5

8 Innsatsområder og ansvarlig Dette kapitlet inneholder informasjon om hvordan de ulike bidragsyterne innen trafikksikkerhet i kommunen jobber og planlegger å jobbe fremover, blant annet for å oppfylle kriteriene for trafikksikker kommune. Ansvarlig: Barnehage Med bakgrunn i kriteriene har barnehagene bestemt at de skal jobbe med disse konkrete tiltakene: «Det skal i løpet av første halvår 2015 gjennomføres trafikksikkerhetsopplæring med Trygg trafikk både for personalet i barnehagen og foreldre. Barnehagene bruker Tarkus i forbindelse med enkle trafikkregler for barna. Lære barna riktig oppførsel ved ferdsel i trafikken. Lære barna og foreldre om sikring av barn i bil. 6

9 Alle barna buker refleksvest når de er ute og når de er på tur. Nå skal også de voksne i barnehagen bruke det. Vi stiller krav om sikring til barn som fraktes i buss og drosje. Barnehagene har utarbeidet rutiner for å ivareta sikkerheten og håndtering av uforutsette hendelser og faresituasjoner på turer.» Ansvarlig: Skole Med bakgrunn i kriteriene har skolene bestemt at de skal jobbe med disse konkrete tiltakene: 7

10 Instans: År: Tiltak: Ansvar: Skular Gjennomføre trafikksikkerheitsopplæringa i tråd med lokal handlingsplan og sentral læreplan. Levekår 1.-4.kl. Fokus på trafikksikkerheit i foreldremøte om hausten. Rektor 1.klasse: Lærarar Utdeling og informasjon om bruk av refleksvest. Fokus på trafikk i samfunnsfag. Utdeling og informasjon om sykelhjelm. Praktisering av trafikkreglar når grupper er ute på tur. «Trafikksti» Aldersblanda grupper på tvers mellom 1.-4.klasse. Lærar+ saniteten Lærar Lærar 5.-7.kl. Fokus på trafikksikkerheit i foreldremøte om hausten Rektor 5.klasse: Øving og gjennomføring av sykkelprøva. Informasjon og sykkelsjekk av politi. 6.klasse: Sykkeltur. Fokus på trafikkreglar. 7.klasse: Sykkeltur. Fokus på trafikkreglar. 7.klasse: «Trafikkteljing» årleg teljing saman med trygg trafikk. Lærar Lærar Lærar Lærar Skular Organisert bussordning med sjekk på bruk av belte på buss. Lærar kl. Reflekskampanjar (ein gong pr.år. 10.klasse er på «Trafikksikkerhetssenteret» på Norsk vegmuseum på Øyer kvar haust. Rektor Lærar NB! I tillegg sender Sør-Fron ungdomsskole en lærer på «Trafikalt grunnkurs for lærere i offentlig skoleverk» ved Høgskolen i Nord-Trøndelag våren Dette fører til at ungdomsskolen fra og med høsten 2015 tilbyr valgfaget; «Trafikk», der «Trafikalt grunnkurs» blir en del av faget. 8

11 Ansvarlig: Folkehelse Med bakgrunn i kriteriene har helsesøster bestemt at de skal jobbe med disse konkrete tiltakene: «Vil følge anbefalingene som står i Veileder til forskrift av 3.april 2003; «Kommunenes helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten.» Helsestasjonen 0-5 år: Hjemmebesøk: -Trafikksikkerhetsinformasjon til nybakte foreldre fokus på sikring av barn i bil. Brosjyrer; «Sikring av barn i bil» og «Dyrebar last». 6 mnd, 1år, 2 år og 4 år: Bruk av refleks. Sikring av barn i bil. Brosjyre; «Har du tenkt på alt?» Herunder bruk av hjelm, m.m. Skolestartundersøkelse: Skolevei, Sikring i bil, bruk av refleks. Ungdomsskolen: Helsesøster har individuelle samtaler i 8. klasse. Holdningsskapende arbeid og stimulere ungdom til å tørre å si ifra når de sitter på med noen som kjører for fort. 9

12 Arena på ungdomsskolen: «Helseviku» 9. klasse Verdensdagen for psykisk helse eller «Annerledesdagen». Tar utgangspunkt i «Ungdata» undersøkelsen og MOT Samarbeid med ungdomsklubben: Temakveld om trafikksikkerhet kjøring i ruspåvirket tilstand, ikke sitt på med noen som kjører for fort, burning, snurring, kjøring uten førerkort, unge traktorførere. Jordmor: Veilede om sikring av gravide i bil.» Kommunelegen jobber på denne måten: «Hvem skal ha førerkort? Vegtrafikkloven stiller krav. Kjente risikogrupper: Personer som bruker rusmidler Eldre Personer som bruker trafikkfarlige medisiner Fysisk syke Psykisk syke Verstingene råkjørerne Rutiner: Det fylles ut skjemaet «Helseattest» utarbeidet av Statens Vegvesen ved søknad om førerrett. Det inneholder en Egenerklæring om helsa og legedelen med 10 kravspesifikasjoner. Til slutt Legens konklusjon om vedkommende tilfredsstiller helsekravene for de forskjellige grupper; gruppe 1, 2 og 3. Sist i skjemaet er det mulighet for å tilrå Fylkesmannen om at førerrett blir gitt selv om helsekravene ikke er oppfylt. Når det gjelder de eldre er det særlig den kognitive funksjonen (mental retardasjon, demens) som vurderes i tillegg til de andre helsekravene. Her brukes tester med objektive vurderinger som grunnlag. Det skal også gjøres en vurdering om søkeren har tilstrekkelig førlighet for sikker manøvrering av motorvogn. Ved tvil om helsekrava er oppfylt kan søkeren henvises til spesialisttjenesten for vurdering. 10

13 Dersom helsekrava anses oppfylt, men det er tvil om søkeren allikevel bør få førerrett, kan søkeren via Fylkesmannen henvises til en praktisk kjøretest hos Biltilsynet/Trafikkstasjonen. Når det gjelder personer som bruker rusmidler eller trafikkfarlige medisiner er det konkrete spørsmål om det i helseattesten. Det er i tillegg utgitt en egen tabell med oversikt over medisiner og doser som ikke er forenlig med helsekrava til førerrett og i forhold til dispensasjonspraksis. Personer som er fysisk eller psykisk syke er vanligvis ikke noe stort problem. Det er konkrete regler for fysisk sykdom og krav til helse for de ulike førerkortgrupper. Mange sykdommer krever legeattest fra spesialist. Psykisk syke blir nok mer en vurdering basert på skjønn og i legeattesten må det svares på om søkeren har alvorlig psykisk lidelse som medfører nedsatt dømmekraft, impulskontroll eller atferdsforstyrrelser som kan være farlig i trafikken. De som opptrer uforsvarlig i trafikken har vi liten mulighet til å luke ut hvis de ikke går under gruppen ovenfor (psykisk syke). Det blir nok en politisak i første omgang. I tillegg er vi som leger pålagt i henhold til Helsepersonelloven å sende advarsel til innehaver av førerkort når de helsemessige krav ikke lenger er oppfylt. Kopi skal også sendes til Fylkesmannen sammen med supplerende helseopplysninger og innehaver av førerkortet bes om å levere inn førerkortet til politiet. Vi har eget skjema for en slik advarsel.» Ansvarlig: Eldreråd Få en kjøreskole til å holde kurs etter opplegget 65+ Jobbe aktivt med refleksbruk blant eldre Ansvarlig: Flyktningetjenesten Opplæring i trafikkultur til innvandrere Ansvarlig: Funksjonsevneråd «Funksjonsevnerådet vil via de lag og foreninger som vi er i kontakt med, oppfordre medlemmene til å være aktpågivende i trafikken uansett framkomst. I særlig grad vil vi påpeke nødvendigheten av bruk av synlig refleks, bruk av sykkelhjelm, samt bruk av handsfree ved bilkjøring.» 11

14 Ansvarlig: Kulturkonsulenten Ansvarlig: Ungdomsråd Her beskriver ungdomsrådet hvordan de vil jobbe: «Voksne og ungdommer som er «rollemodeller» må alltid ha gode og fornuftige holdninger til sikkerhet i trafikken. Det er viktig og snakke ofte om det for og påvirke ungdommer til å ta gode valg når det gjelder sikkerhet for seg selv og andre ute i trafikken. I MOT besøkene blir det ofte tatt eksempler fra virkeligheten om det å sitte på med sjåfører som kjører for fort, uten bilbelte og/eller er berust. Det gjør at ungdommer må visualisere og tenke gjennom situasjonen før de plutselig står der. Videreføre temakveld på ungdomsklubben med Trygg Trafikk, 1-2 kvelder i året. Der det blir bla gjennomført en quiz med spørsmål som inneholder fakta om trafikksikkerhet for ungdom, her må det leies inn fagpersoner. På de «vanlige» quiz kveldene våre kan vi legge inn spørsmål som går på sikkerhet i trafikken. Sende ut informasjon til husstander i kommunen med faktaopplysninger fra ung data undersøkelsen, deriblant noen punkter ang ungdommer i trafikken. Ungdomsrådet kan fokusere på trafikksikkerhet under markeringen av verdensdagen på ungdomsskolen høsten Ungdomsrådet går ofte frem som gode forbilder for ungdommer, derfor er det ekstra viktig at medlemmene i rådet ikke legger skjul på sine meninger om hva god oppførsel i trafikken er. For og fremheve overfor ungdommer kan ungdomsrådet for eksempel ha stander i matfri på ungdomsskolen der tema kan være; «Det er ikke flaut å bruke refleks» «Avtal skyss hjem sent på kvelden» «Hva kan skje om du kjører over fartsgrensa» Markedsføre «Trygt hjem». «Trygt hjem» er et tverrkommunalt tilbud for alle ungdommer. Viktig og videreføre dette tilbudet som veldig mange benytter seg av. Enda flere vil bruke dette om det når frem til enda flere.» 12

15 Ansvarlig: Teknisk I tillegg skal teknisk ved arealplanleggerne jobbe med prosjektet «Barnetråkk». Formål: Sikre barn og unges interesser i planleggingen (lovfestet krav: PBL 5-1) ved å la barna registrere skolevei og deres oppfatning av gode og dårlige steder i nærmiljøet. Dette gir kommunen oppdatert lokalkunnskap om barn og unges arealbruk. Se Ansvarlig: Landbrukssjefen Holdningsskapende arbeid mot landbruket angående sikker kjøring. 13

16 Gjennomføring av tiltak Status pr. 1. januar 2015 er at det i kommunens økonomiplan ligger inne samlet kr pr. år i perioden til trafikksikkerhetstiltak og veglys. I tillegg kan det teoretisk oppnås like mye i tilskudd fra Oppland fylkes trafikksikkerhetsutvalg, da det er krav om 50 % egenandel. Både kommunens bevilgninger og tilskuddsbetingelsene vil kunne endres med tiden. Når årsbudsjettet for det kommende året er vedtatt, vil vi fremme en sak for formannskapet, og bestemme hvilke kommunale tiltak som skal gjennomføres det kommende året. I tillegg til kommunens egne vurderinger av behov for evt. strakstiltak, er aktuelle tiltak opplistet i tabellene nedenfor. Ønskede tiltak på riks- og fylkesveger er listet opp i egne tabeller. Til slutt er det laget en tabell med fem tiltak i prioritert rekkefølge som viser de tiltakene Sør-Fron kommune ønsker inn i handlingsprogrammet for riks- og fylkesveger I tillegg eller som et supplement til de tingene hver enkelt enhet har sagt de skal jobbe med under kapitlet; «Innsatsområder og ansvarlig», er det her spesifisert noen tiltak. Trafikksikker kommune Tiltak: Alle enheter skal implementere retningslinjer i samsvar med fylkeskommunens kriterier/sjekklister for «Trafikksikker kommune». Frist: Innen skoleslutt våren 2015 Ansvar: Alle involverte enheter Kostnad: Tidsressurs Kartlegging av trafikkulykker Tiltak: Det skal årlig utarbeides en oversikt over trafikkulykker/uhell i kommunen. Materialet skal inngå som en del av oversikten i kommunens helseforebyggende arbeid. Frist: Innen utgangen av mars hvert år. Ansvar: Kommunalsjef for levekår Kostnad: Tidsressurs 14

17 Sikring av barn i bil Tiltak: Kursing av personell på helsestasjon gjennom Trygg Trafikk angående sikring av barn i bil, slik at de gjennomfører en obligatorisk opplæring av nybakte foreldre angående dette. Frist: I løpet av 2015 Ansvar: Ledende helsesøster/fagkoordinator for helsestasjon og skolehelsetjenesten Kostnad: Tidsressurs + kursavgift «Barnetråkk» Tiltak: Barnetråkk gjør det enkelt å registrere barns skoleveg digitalt, og deres oppfatning av gode og dårlige steder i nærmiljøet. Dette er et viktig hjelpemiddel for planlegging av sikre skoleveger, og det vil gi verdifulle bidrag til all arealplanlegging i kommunen. Frist: Ferdig rapport Innen utgangen av 2016 Ansvar: Arealplanlegger i samarbeid med skolene Kostnad: Tidsressurs «Gåtog» Tiltak: Finne kreative skoleveger, slik at ungene kan samles på en felles plass og gå til skolen sammen med voksne. Frist: I løpet av planperioden Ansvar: Skolene Kostnad: Tidsressurs «Busskur og belysning» Tiltak: Sette opp busskur og/eller lyspunkt der unger venter på skolebussen. Frist: Gjennomføres fortløpende hele perioden i samarbeid med FAU og skoler. Ansvar: Teknisk Kostnad: Anslagsvis kr pr. plass for busskur og lys. Kr for bare lyspunkt. 15

18 Ikke gjennomførte fysiske tiltak på fylkes-/riksvegnettet fra planperioden Gang-/sykkelveger Strekning E6: Harpefoss Vinstra (Også med i forrige plan) Fv.401: Skoril til fv.256 (Også med i forrige plan) Fv.256: Bygdahuset Lidarende - Nustad Fv.401: Wadahl høgfjellshotell/gålåkroa til Gålå hotell E6: Fra Jetlund til Lillehove Fv.319: Falebakken Liene oppvekstsenter Fartsdumper Strekning Fv.319 ved Liene Oppvekstsenter Gatelys Strekning Rudiskjæret Kilevegen (Armaturen bør ta særlig omsyn til miljøet og gardsturismen i området) Fv.319: Liene oppvekstsenter - Falebakken Fv.256: Fra Grind til Nord-Fron grense Fv.401: Fra kryss med fv.256 opp til Vabrua Bjørnstulvegen og Nordre Liavegen E6 kryss Hundorpgeilen E6: Jetlund Lillehove (langs ønsket gangveg) 16

19 Andre tiltak/utbedringer Strekning Fv.319: Breddeutvidelse fra Falebakken til bru Ringebu Gålåvegen og Moarusta: Utbedring av avkjørsler fra E6, flytte avkjørsel mot Gålå lenger sør slik at det blir et firearmet kryss med Moarusta E6: Utviding av 60-sone i begge ender på Harpefoss Gålåvegen: 60-sone forbi Toppastrand Bjørnstulvegen: Utbedring av kritiske punkter mellom Haverstadkrysset og Træetsvingen Fv.401: Krattrydding mellom Skoril og fv.256 Sagabakken: Krattrydding mellom Skoril og fv.256 Fv.401: Utbedring av kryss med fv.256 E6 kryss Fv.403: Rundkjøring E6: Utbedring av siktforhold ved utkjøring fra kommunehuset Fv.319: Bedre skilting om at det er skolebarn ved Liene Oppvekstsenter Fv.319: Markering av fotgjengerovergang nedenfor Liene oppv.s. E6 Eksisvegen: Utbedring av sikt i krysset E6: Forbikjøringsfelt ved avkjøring til Fron Badeland/Kiwi Hundorpgeilen: Utbedring av 2 svinger Øverbygdsvegen: Utbedring av Solesvingen Bergevegen: Stoppskilt ut på Øverbygdsvegen Meierivegen: Bedre markering av gangfelt der gangveg fra Hyttebyen krysser Fv.255: Nedsatt fartsgrense til 60km/t mellom innkjøring til Rytlia og Dyrtjønn hyttefelt Hundorpgeilen: Autovern i øvre del på nordsida av krysset Permanent nedsatt fartsgrense til 60km/t langs hele fv.256 i Sør-Fron 17

20 Registrerte nye ønsker om tiltak på fylkes-/riksvegnettet Tiltak Forlenge 60-sone nordover fra Kiwi Gang- og sykkelveg mellom Harpefoss og Vinstra Punktbelysning i krysset E6/Kilevegen Punktbelysning i krysset E6/Hundorpgeilen Rekkverk i krysset E6/Hundorpgeilen Regulering av Øverbygdsvegen (fv.405) til forkjørsveg. Alternativt at Bergevegen får vikeplikt. Markering av fotgjengerovergang og skilting i krysset mellom Øverbygdsvegen og Stokkjordet. Sikring av gangveg forbi gamle Fossen Handel. Innspill fra Innspill fra innbygger via ordfører Arne Hernæs Innspill fra innbygger via ordfører John Opsahl John Opsahl SFK Eldrerådet SFK 18

21 Kommunens fem prioriterte tiltak på riks-/fylkesvegnettet i handlingsprogrammet Med bakgrunn i tabellen med «ikke gjennomførte tiltak» i planperioden , registrerte nye ønsker og kommunens egne vurderinger, presenteres her i prioritert rekkefølge de fem mest ønskede tiltak i handlingsprogrammet for riks-/fylkesveger Prioritet Tiltak 1 Gang- og sykkelveg fra Lillehove til Jetlund. 2 Gang- og sykkelveg langs fv.256 fra Nustad over Hundorp bru til Lidarende i Lia, og utbedring/omlegging av Hundorpgeilen forbi «Loftet dansestudio». 3 Utbedring av krysset mellom Baksidevegen (fv.256) og Gålåvegen (fv.401) og utvidelse av vegen (evt. gangveg) mellom krysset Baksidevegen/Gålåvegen og krysset Gålåvegen/Vintervegen. 4 Utbedring av jernbanebrua på Harpefoss. 5 Tiltak på fv sone forbi innkjøringen til Espedalen Fjellkirke og Espedalen Sportell. 60-sone mellom innkjøringen ved Dyrtjern hyttefelt og syd for Dalseter Høyfjellshotell. 19

22 Kommunens arbeidsliste på kommunale veger Denne lista blir med som grunnlag når formannskapet hvert år skal prioritere hvilke tiltak som skal utføres i kommunal regi. Ikke gjennomførte tiltak i handlingsplanen fra Gang- og sykkelveg Strekning Dålåstigen: Fra gangveg langs Dålåstigen til busstopp ved E6 Stuguvoll: Fra byggefelt til busstopp E6 Gatelys Strekning Eksisvegen Sønstelivegen Klokkarstranda Ysterivegen Hyttebyvegen (Bygger 600m i 2010) Jotvegen Sørheimsvegen Fv.407: Kommunal gangveg fra Gryttingshaugen til Kjorstad Tveit Smie: Kommunal plass Fryavegen: Fra Forråvegen til gamle Fryavegen Svingen: Arm fra Lidarheimsvegen i Lia Sundgardsvegen: Mot Lia vannverk 20

23 Andre tiltak Strekning Meierivegen - Ysterivegen: Utbedring av sikt i krysset Moarusta Moavegen: Bedre skilting av fartsgrense Moarusta Moavegen: Kjørbar gangveg mellom bør gjøres envegskjørt Hyttebyvegen: Breddeutvidelse og rekkverk Vintervegen: Omlegging forbi Harpefoss Oppvekstsenter, knyttes mot fv.401 ved Anleggsvegen (vurdere i forhold til rundkjøring på ny E6) Liene Oppvekstsenter: Gjennomgang av parkeringsområdet Dalseggvegen: Nytt rekkverk på bru Kvigstadvegen: Forlenge rekkverk ved Kvigstad Morkavegen: Rekkverk ved Jens Haugen Registrerte nye ønsker om tiltak Tiltak Gatelys resten av Hyttebyvegen. Utvide krysset mellom E6 og Moarusta. Rekkverk i utvendig skråning ved Pyntabergvegen. Markere gangfelt der gangveg krysser Moavegen ved nye Kiwi. Innspill fra Innspill fra innbygger via ordfører Moarusta velforening Eldrerådet Eldrerådet 21

24 VEDLEGG Ulykkesstatistikk 22

25 Registreringer og problemanalyse På de neste sidene følger statistikker over trafikkulykker i Sør-Fron kommune i perioden Dette kan oppsummeres slik: Ut ifra disse statistikkene kan vi lese at den «typiske ulykken» i Sør-Fron skjer på E6 ved en møteulykke en lørdag i oktober, der en bilfører mellom 18-20år er oftest rammet. Dette sier oss at holdningsskapende trafikkopplæring blant ungdom er et viktig satsningsområde i trafikksikkerhetsarbeidet i Sør-Fron. 23

26 Hva slags ulykker skjer i kommunen? 24

27 Hvor skjer ulykkene? 25

28 Når skjer ulykkene? 26

29 27

30 Hvem rammes av ulykkene? Kilder: Politiet, Statens vegvesen, Trygg Trafikk, sykehus, forsikringsselskap osv. 28