FRAMTIDIG CAMPUSLØSNING FOR HIST LOKALISERING AV AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING (ALT) OG AVDELING TRONDHEIM ØKONOMISKE HØGSKOLE (TØH)..

Transkript

1 Contents 1. FRAMTIDIG CAMPUSLØSNING FOR HIST LOKALISERING AV AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING (ALT) OG AVDELING TRONDHEIM ØKONOMISKE HØGSKOLE (TØH) FRAMTIDIG CAMPUSLØSNING - MÅL OG AMBISJONER STRATEGISKE VURDERINGER OVERORDNET PERSPEKTIV Undervisning Forskning Samfunnsoppgaven og samarbeid NY STRATEGISK PLAN Campusløsning i et strategisk perspektiv DAGENS SITUASJON Økonomi CAMPUSLØSNINGER - TIDLIGERE VURDERINGER Avvikling av campusutviklingsprosjektet og KS STATUS I LOKALISERINGSVALG PER I DAG OPPSUMMERING AV HØRINGSUTTALELSENE ALTERNATIV 1 - SAMLOKALISERING I AKSEN ØYA-KALVSKINNET Faglige forhold Økonomiske forhold Studentsosiale forhold Rektors vurdering: Alternativ 1, et samlokalisert HiST ALTERNATIV 2 - LOKALISERING AV HIST PÅ ØYA, KALVSKINNET OG MOHOLT Faglige forhold Økonomiske forhold Studentsosiale forhold Rektors vurdering: Alternativ 2 - Lokalisering av HiST på Øya, Kalvskinnet og Moholt ALTERNATIV 3 - LOKALISERING AV HIST PÅ ØYA, KALVSKINNET OG HESTHAGEN Faglige forhold Økonomiske forhold Studentsosiale forhold Rektors vurdering: Alternativ 3 - Lokalisering av HiST på Øya, Kalvskinnet og Hesthagen: ALTERNATIV 4 - LOKALISERING AV ALT PÅ ROTVOLL OG TØH PÅ MOHOLT Faglige forhold Økonomiske forhold Studentsosiale forhold Rektors vurdering: Alternativ 4 Lokalisering av ALT på Rotvoll og TØH på Moholt STRATEGISKE VURDERINGER OG DRØFTINGER FAGLIGE FORHOLD ØKONOMISKE FORHOLD STUDENTSOSIALE FORHOLD ANDRE INNSPILL OG VURDERINGER AV BETYDNING FOR SAKEN NIFU STEPS ANALYSE MULIGHETSSTUDIE: UTDANNING I ØKONOMI OG LEDELSE I TRONDHEIM STRATEGISK FAGLIG SAMARBEID MED NTNU SAMHANDLING MED NÆRINGSLIV OG OFFENTLIG SEKTOR REKTOR ANBEFALING VISJONER OM EN FRAMTIDIG CAMPUSLØSNING: VIDERE PROSESS:... 29

2 8.1 FORANKRING I LEDELSEN ORGANISASJONSUTVIKLING KULTURBYGGING HELHETLIG CAMPUSPLAN FOR HIST

3 3 1. Framtidig campusløsning for HiST Lokalisering av Avdeling for lærer- og tolkeutdanning (ALT) og Avdeling Trondheim Økonomiske Høgskole (TØH) Høgskolestyret besluttet i styremøtet i mars å gjennomføre en vurdering av faglige, studentsosiale og økonomiske forhold knyttet til framtidig campusløsning for HiST, og spesifikt lokalisering av ALT og TØH. Det ble utarbeidet et høringsgrunnlag og en mal for tilbakemelding til høringsinstansene. Det er lagt vekt på en åpen og involverende prosess, og følgende ble invitert til å høres i saken: Avdelingene, Høgskoleadministrasjonen (HA), Studentparlamentet (SP), Læringsmiljøutvalget (LMU) og tjenestemannsorganisasjonene. Av disse har alle avgitt uttalelse, med unntak av tjenestemannsorganisasjonene der det kun er Forskerforbundet ved ALT (FF-ALT) og ved TØH (FF-TØH) som har avgitt uttalelse. AFT har uttalt seg etter malen og om alternativ 1 og alternativ 2-4 under ett AITeL har avgitt uttalelse etter malen og gitt en vurdering av alle alternativene i samme oppsett AHS har avgitt en generell uttalelse ALT har i en viss grad forholdt seg til malen og uttalt seg om alternativ 1-3 under ett og alternativ 4 (nåstatus) AMMT har avgitt uttalelse etter malen og avgitt uttalelse primært for alt 1 ASP har avgitt en generell uttalelse TØH har avgitt en generell uttalelse, men har kommentert punkter i de ulike alternativene HA har avgitt en generell uttalelse Læringsmiljøutvalget har avgitt en generell uttalelse Studentparlamentet har avgitt uttalelse etter malen og konsentrert sine tilbakemeldinger om Alt 1 og 3 FF ALT har uttalt seg om alt 4 etter malen FF-TØH har avgitt en generell uttalelse Der det er avgitt generelle uttalelser, er disse er forsøkt harmonisert inn i sammenstillingen og oppsummeringen som følger vedlagt. Saken omfatter i tillegg til høringsuttalelsene, en analyse gjennomført av NIFU Step, en rapport fra prosjektet Nordens beste økonomiutdanning, en bok om campusutvikling forfattet av Jens Peter Jacobsen. I tillegg til dette dokumentet, er det utarbeidet en mulighetsstudie som synliggjør ulike løsninger for framtidig campus. Valg av framtidig campusløsning for HiST innebærer et betydelig strategisk valg for styret. I dette dokumentet er derfor det strategiske elementet vektlagt både i et langsiktig og et kortsiktig perspektiv, sammen med ressursmessige analyser. 2. Framtidig campusløsning - Mål og ambisjoner Fra rektors side er det 3 uttrykte mål og ambisjoner for framtidig campusløsning for HiST: 1. Studentene; læringsmiljø, studentsosialt miljø, mulighet for å ivareta studentdemokrati 2. Mer effektiv ressursbruk; skape rom for å omdisponere midler fra infrastruktur til faglige aktiviteter 3. At infrastrukturen skal bidra til å realisere høgskolens mål og ambisjoner

4 4 Underliggende dette ligger bekymringen om HiST sin dårlige økonomi som krever kostnadsreduksjoner og omstilling for å drive i balanse og for å gi rom for faglig utvikling av HiST fremover. Til slutt ligger det en forventning om at en fremtidig campus skal understøtte strategisk plan og at samarbeidet med NTNU, HiNT og andre naturlige samarbeidspartnere skal utvikles videre med ønske om økt samarbeid og arbeidsdeling innen utdanning og forskning i regionen. 3. Strategiske vurderinger 3.1 Overordnet perspektiv Et riktig valg av campusløsninger for HiST er et særdeles viktig valg og en langsiktig investering i og for høgskolen. For HiST er det en selvfølge at studentene og studietilbudet skal og må ivaretas, også gjennom campusutvikling. Samtidig er både faglig utvikling innenfor våre strategiske forskningsområder og samarbeidsmulighetene med våre partnere viktig. På denne måten er campusvalgene fremfor alt et verktøy i et langsiktig organisasjonsutviklingsprosjekt og ikke bare et spørsmål om fysisk beliggenhet. Interne gevinster og utviklingsmuligheter vil bety mye. Vi snakker om løsninger som skal være smarte, gode og kostnadseffektive år fram i tid, løsninger som skal møte framtidas krav til høgere utdanning og som også betyr mye for utvikling av regionen rundt oss. Campusløsningene HiST velger vil være et fortrinn i en tid hvor konkurransen om studenter tiltar og hvor konkurransen om kompetanse og midler til forskning og utvikling er økende. Langsiktig tenkning og gode campusløsninger skal tiltrekke seg studenter, øke mulighetene for forskning og for å få eksterne forskningsmidler, og bidra til å gjøre oss til en mer attraktiv samarbeidspartner. Det er en forutsetning at enhver ny campusløsning skal gi en gevinst og bidra positivt. HiST skal finne løsninger som i et helhetlig perspektiv er minst like gode og helst bedre enn dagens. Vi skal ha campusløsninger som gir bedre forhold for studentene, for de tilsatte, som gir faglige gevinster og som gir forbedret økonomi Undervisning Studenten og studentbehovene har endret seg kraftig de senere år. Studentene er i utgangspunktet mer bevisste både mht studietilbudene og ikke minst til rammene rundt det å studere. Kravene er først og fremst til faglig kvalitet i undervisningen og til underviserne, men også til mulighetene til å shoppe emner. Alt i alt er det blitt større behov for valgfrihet til å skreddersy egen utdanning, både for den klassiske heltidsstudenten og etter- og videreutdanningene. SSBs framskrivninger (Bjørnstad et. al 2008) viser også at det vil være behov for flere kandidater med både kort og lang utdanning fram mot 2025, og det tilsier fleksibilitet i tilbudet. Alt dette stiller større krav til oss som institusjon og til faglig samhandling både internt og med andre. Internt vil også samarbeid om grunnleggende emner før spesialisering og nye sammensatte undervisningstilbud være av de behov studentmassen har. I KDs tilstandsrapport omtales faglig tilnærming, sammensmelting av fagdisipliner og etablering/utvikling av nye disipliner som veien framover. Også eksternt samarbeid vil være viktig og i samme rapport for sektoren antydes det at for eksempel kandidatgjennomstrømning i framtiden kan være byttet ut med fleksibilitetsindikatorer som for eksempel å lede prosjekter i næringslivet (se samfunnsoppdraget).

5 5 Servicetilbudet til studentene både i forkant av og underveis i studiet er et viktig suksesskriterium for å få de dyktige studentene. Både studieveiledning, karriereveiledning og entreprenørskap vil være en del av tilbudet. Økt etterspørsel og behov krever gode resurssmessige løsninger. Her vises også til Trondheim kommunes satsning på Helhetlig studentpolitikk. Mulighetene for å ivareta et sterkt studentdemokrati og studentinvolvering i høgskolens virksomhet er også sentralt. Kravene til de fysiske rammene rundt det å studere er i endring. I denne sammenheng vil ikke minst kravene til tilgjengelighet til alt og alle gjennom gode og framtidsrettede IKT løsninger både på campus og utenfra/utenfor være essensielle. Døgnåpne løsninger og virtuelle campuser kan være en realitet og da er fysisk plassering mindre viktig, også på tvers av landegrenser. I tilstandsrapporten antydes virtuelle campuser over kontinenter som et mulig perspektiv. En økende grad av undervisning vil åpenbart foregå via nett. Samtidig vil de fysiske fasilitetene og tilbudene på campus også være viktige, da alt fra krav til arbeidsplasser (enkeltstående eller i grupper), til sosiale møteplasser, til handel og andre tjenester vil øke (alt på et sted). Herunder også tilbud og nærhet til sosiale tjenester Forskning Forskning er i stadig større grad blitt mer konkurranseutsatt. Midler til forskning må i større grad søkes eksternt, rekruttering av den beste kompetansen er konkurranseutsatt og det stilles store krav til de fysiske rammevilkårene. Kampen om den gode kompetansen for å styrke en tydelig, egen kompetanseprofil er økende. Evnene til og muligheten til å utvikle forskningsmiljøer med spisskompetanse vil være avgjørende, og dette er også campusutvikling. Likedan som for studentene er de beste forskerne opptatt av det faglige nivået og utviklingspotensialet, men vurderer også rammevilkårene som viktig. Forskningstid er dyrebar og man ser at egen suksess er avhengig av mange omkringliggende faktorer. Her ligger alt fra støtteapparatet, vitenskapelig utstyr og de fysiske arealene og omgivelsene. Arealenes funksjonalitet og fleksibilitet for ny forskning og forskningsaktiviteter, vil være et av flere suksesskriterier for å lykkes på et høyt nivå. Likedan som for studentene vil også IKT og egne muligheter for profilering mm være viktig. Med tanke på internt og eksternt forskningssamarbeid vil egnede lokaler og muligheter være et stort fortrinn. I KDs tilstandsrapport omtales som nevnt faglig tilnærming, sammensmelting av fagdisipliner og etablering/utvikling av nye disipliner som veien framover. Rammen rundt dette; laboratoriefasiliteter, kontorplasser, arbeidsrom, møteplasser etc vil påvirke mulighetene for utleie og sambruk, og derigjennom økt belegg og mulighet for samarbeid. Det er et klart mål og et behov for HiST for å øke det interne tverrfaglige forskningssamarbeidet fagområdene i mellom Samfunnsoppgaven og samarbeid Til tross for at mange av Stjernø-utvalgets forslag ikke direkte er fulgt opp, er det flere utviklingstrekk fra utredningen som er viktige. Både av Stjernø-utvalget og i andre utredninger snakkes det om behovet for større slagkraftige nasjonale enheter innenfor høgere utdanning. Dette gjelder både i forhold til å utvikle og gi gode utdanningstilbud og for å skape sterke forskningsmiljø. Statsråd Tora Aasland har i mange sammenhenger også påpekt behovet for sterkere samarbeid institusjonene i mellom, uten å gå til sammenslåing. I sektoren er fusjoner og samling stadig mer aktuelt, faktisk i mange regioner i landet allerede.

6 6 For Høgskolen i Sør Trøndelag er samhandling og samarbeid i regionen et viktig fortinn, og et felt HiST har satt høyt på dagsorden i mange sammenhenger. I KDs tilstandrapport reflekteres det over viktigheten av dette i tida framover, samtidig som institusjonene må opprettholde sin unikhet og kanskje vil vi dyrke vårt særpreg i større grad.. Samtidig skal vi bidra til forskning og utvikling innenfor de viktigste samfunnsområdene der behovene i regionen er. HiST må rettferdiggjøre sin eksistens ved å bidra til å løse regionenes samfunnsbehov. Samarbeid vil også være et suksesskriterium for å øke ressurstilgangen til forskning. HiST trenger regionale aktører som kan bidra med midler, stillinger eller kompetanse. Dette handler om å trekke på hverandres kompetanse, praksisfeltsamarbeid, nyetableringer og studentoppgaver. Og til syvende og sist dreier det seg om hvilken rolle HiST skal ha i regionen. HiST må være en synlig aktør i regionen, både indirekte og rent fysisk. Campusutvikling er også byutvikling i nært samarbeid med andre aktører. Bygningsmessig sett er det også en tydelig målsetning og et krav til HiST, om at vi i framtidens campusløsninger skal tilfredsstille kravene til universell utforming, hvilket vi ikke gjør overalt i dag. I tillegg må nye campusløsninger tilfredsstille kravene til miljømessige krav og retningslinjer, en utfordring som blir mer og mer vektlagt. 3.2 Ny strategisk plan Styret skal i HS-sak 020/09 behandle ny strategisk plan for HiST. Styrets strategiske prioriteringer legger føringer for hva ambisjonsnivået og målsettingene bør være for framtidige campusløsninger, jf NIFU Steps analyse om Effekter av samlokalisering i høyere utdanning. I forslag til ny strategisk plan for HiST, er visjonen: På vei mot universitet Det er foreslått strategiske mål, resultatmål og strategier for gjennomføring for de ulike strategiområdene. Flere av disse har direkte relevans for framtidig campusløsning. Forslag til strategiske resultatmål Utdanning 6 egenakkrediterte mastergrader i Barnevern, Deltakelse og motorisk atferd, Sykepleie, Tegnspråk- og tolkefag, Teknologiledelse, Økonomi og administrasjon. 8 samarbeidsmastere som fellesgrader i Bildediagnostikk, E-læring, Kunnskaps og innovasjonsledelse, Psykisk helsearbeid, Psykosomatisk helse for barn og kvinner, Public Administration, Verdikjede mat, Utdanningsvitenskap Minimum 3 primærsøkere per studieplass. Opprettholde godt læringsmiljø, høy studenttilfredshet og høy gjennomføringsgrad i forhold til avtalt utdanningsplan. Forslag til strategiske resultatmål - Forsknings- og utviklingsarbeid Forskerutdanning: 1 i drift innen økonomisk styring og 1 under etablering i Utdanningsvitenskap, og 2 under oppbygging. Publikasjonspoeng: på nivå med sammenlignbare læresteder.

7 7 NFR - tildelinger: 15 mill Forslag til strategiske resultatmål Samfunn og arbeidsliv Eksterne inntekter: 10% av årlige budsjett, med positivt dekningsbidrag. Et økende antall studentprosjekt innen næringsliv/offentlig sektor. Forslag til strategiske resultatmål - Ressurser Økonomiske rammebetingelser innen 2012 på nivå med øvrige sammenlignbare, statlige høgskoler. Økende medarbeidertilfredshet. Konkurransedyktige arbeidsvilkår. Strategi med relevans for lokalisering: Ha en avdelingsstruktur og en lokalisering som bygger opp under målene om en effektiv organisasjon både på virksomhets- og avdelingsnivå For å bli akkreditert som universitet må høgskolen ha minst 5 mastergradsutdanninger og 4 doktorgradsutdanninger. Av de 6 egenakkrediterte masterne, er 2 allerede etablert (Teknologiledelse, Økonomi og administrasjon). Av de 8 samarbeidsmasterne, er det flere ulike samarbeidspartnere inne og det samarbeides med mange ulike partnere både regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Denne satsingen krever et betydelig utviklingsløp og styring av ressurser inn i arbeidet. I den videre vurderingen må det derfor legges vekt på om en samlokalisert høgskole er en viktig rammebetingelse for at virksomheten skal nå sine mål, eller om rammebetingelsene ved lokalisering av fag mot fag med NTNU bidrar til økt måloppnåelse og universitetsstatus. Det må i dette også vurderes risikoen for at ALT og TØH i framtiden kan komme til å bli en del av NTNU dersom man åpner for at ALT lokaliseres på Dragvoll tett opp til Program for lærerutdanning, og TØH til Hesthagen tett opp til Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse. Dersom risiko og sannsynlighet for dette vurderes til å være svært høy, vil dette kunne føre til at høgskolens strategiske målsettinger vanskeligere kan realiseres. Mer effektiv ressursbruk knyttet til arealutnyttelse samt utvikling i administrative årsverk er en viktig premiss for å evne å skape tilstrekkelig handlingsrom for den betydelige faglige satsingen det legges opp til. Det er satt som forutsetning for TØH på Kalvskinnet at det bevilges friske husleiemidler til prosjektet. Dette innebærer derfor at nye løsninger vil kunne bidra til en forbedret økonomi for høgskolen med mulighet for å omdisponere midler fra infrastruktur til fag. Det henvises til kapittel 5.2 om økonomiske forhold Campusløsning i et strategisk perspektiv Internasjonalt brukes campusutforming som et strategisk virkemiddel for å øke kvaliteten og videreutvikle universitetene. Fysisk utforming har stor betydning for mulighetene for samhandling, for undervisnings- og forskningskvalitet og for høgskolens evne til å tiltrekke seg de beste studentene og den beste arbeidskraften. Planlegging av fysisk infrastruktur må være langsiktig og sikre kostnadseffektivitet, kvalitet og fleksibilitet for endrede behov som ikke kan forutses.

8 8 NIFU Step peker i sin analyse på at strategisk rapporterer samtlige av de 4 lærestedene som undersøkelsen omfatter, at samlokalisering fungerer som et virkemiddel for å oppnå universitetsstatus. Dagens bygningsmasse er spredt, den innfrir i hovedsak ikke kravene til universell utforming og er med få unntak ikke bygd for undervisnings- og forskningsformål. Høgskolens framtidige campusløsning må legge til rette for nye læringsformer, den må bidra positivt til utvikling av en læringskultur og forskning viser generelt at nye bygg gir fornøyde og produktive mennesker, både ansatte og studenter (NIFU Step, Kap 3.1.3). Jens Peter Jacobsen, ved Ministeriet for Videnskab, Teknologi og Udvikling, har skrevet en bok om Campus og studiemiljø fysiske rammer til morgendagens universiteter. Boka har mange interessante betraktninger rundt disse problemstillingene, og anbefales lest av styrets medlemmer. NIFU Step peker gjennomgående på at god forankring i ledelsen samt god kommunikasjon og høy grad av involvering av berørte er helt nødvendig for å lykkes med samlokaliseringen. Det er derfor helt fundamentalt at det planlegges og gjennomføres gode prosesser i det videre arbeidet med lokalisering av høgskolen. 3.3 Dagens situasjon HiST er i dag en profesjonshøgskole med vekt på bachelorutdanninger. Det er god søkning, gjennomgående god gjennomstrømming, men det er et betydelig potensial i forhold til å øke forskningsaktiviteten, synlighet og økonomi. Dagens høgskole er spredt på 6 ulike campuser med 26 ulike leiekontrakter. De kravene som stilles til universell utforming kan med dagens bygningsmasse ikke innfris. Samhandling på tvers i en fragmentert campus er krevende, noe bl.a. AMMT omtaler i sin høring. Vurderingen i det videre arbeid med hvilke rammebetingelser som må være til stede for å lykkes med å styrke høgskolen som profesjonshøgskole og på lang sikt bli etablert som profesjonsuniversitetet i Trondheim, omfatter både økonomi og campusløsninger Økonomi Høgskolen er i en vanskelig økonomisk situasjon, og har per i dag ikke en god nok økonomisk ryggrad til å bære utviklings- og driftskostnadene ift avdelingenes ambisjoner. For å få til dette må flere forhold endres; skjevfordelingen i basis må rettes opp, eksterne samarbeidspartnere må bidra med midler på områder som er viktige for de at høgskolen styrkes faglig innenfor (jf satsing på master- og dr.gradsløp), kostnadene til administrative ressurser må reduseres og det må sikres tilførsel av både utstyrs- og husleiemidler over Statsbudsjettet til nye campusløsninger for HiST. Ut i fra signaler fra statsråd og politisk ledelse virker det som lite sannsynlig at HiST vil få økte bevilgninger som oppretter skjevfordelingen, HiST har i dag husleiekontrakter med gunstig husleie, men er spredt over et stort område og i mange bygg, og en stor del av leieforholdene er lite arealeffektive og ikke bygd for undervisnings- og forskningsformål. Det forventes imidlertid en husleieøkning i eksisterende kontrakter etter hvert som de utløper og opsjonene er tatt ut. Dette gir normalt ikke økt tildeling over statsbudsjettet. Målsettingen i arbeidet med å utvikle nye campusløsninger for HiST har derfor, i et økonomisk perspektiv, vært å finne løsninger som vil bidra til en mer effektiv ressursbruk av

9 9 arealer (økt sambruk), mer arealeffektive bygg, og bygg som krever færre ressurser til drift og administrasjon. 3.4 Campusløsninger - Tidligere vurderinger Gjennom utredningen NTNU 2020/HiST 2020, delte ledelsen ved NTNU og HiST en visjon om et tettere faglig samarbeid fagområde for fagområde, og som det ville legges til rette for gjennom en samlokalisert éncampusløsning for NTNU og HiST (cluster). Våren 2006 valgte styret ved NTNU imidlertid en annen løsning; tocampus for NTNU. I mandatet som rektor ved NTNU fikk av styret i det videre arbeidet med campusutviklingsprosjektet, lå det en klar føring om at prosjektet hadde status som et rent byggeprosjekt og ikke et faglig strategiutviklingsprosjekt. I prosjektarbeidet fra våren 2006 til avviklingen høsten 2008, var det derfor ikke mulig å utvikle og fastsette overordnede faglig-strategiske mål, som kunne ha ført til et enda tettere faglig samarbeid utover det som er initiert vitenskapelig tilsatte imellom. Det eksisterer per i dag ikke en strategisk samarbeidsavtale mellom de to institusjonene, og fusjonsplanene er lagt på is i uoverskuelig framtid. Det foregår imidlertid et betydelig faglig samarbeid mellom HiST og NTNU i dag, i stor grad initiert av enkeltpersoner, og som gjennomføres uavhengig av lokalisering. Hovedtyngden ligger innenfor lærer samt helse- og sosialfagene. HiST har vært aktiv pådriver for økt samarbeid også gjennom ledelsesinitierte prosjekter. Helseklyngen i Trondheim er et eksempel på dette, Nordens beste økonomiutdanning er et annet eksempel (økonomiklyngen). I det sistenevnte arbeidet har man initiert to viktige tiltak for å bedre samarbeidet: 1) Det skal opprette et felles senter med representanter fra næringsliv og HiST/NTNU og man skal i fellesskap utvikle en ledelses MBA. Et opprinnelig forslag om å opprette en felles master ble tatt bort, så langt ønsket ikke miljøene å forplikte seg rundt samarbeid. Hovedbudskapet i arbeidet er at miljøene i seg selv er sterke, at de representerer tre forskjellige områder som må styrkes ytterligere og at man bør utnytte synergieffekter mellom miljøene bedre enn i dag. For HiST er en sterk og internasjonalt akkreditert handelshøgskole en sentral strategi hvor de andre miljøene vil bli en forsterkende element i konkurransen med andre økonomimiljø. I et faglig strategisk perspektiv har målet vært å få en bygningsmasse som totalt sett bedre legger til rette for et godt læringsmiljø med universell utforming, som styrker de studentsosiale forhold, som bidrar til gode arbeidsforhold for de tilsatte og som legger til rette for formelle og uformelle møteplasser som kan bidra til faglige synergier i fag og mellom fag. Tilgjengelighet for høgskolens eksterne samarbeidspartnere og synlighet i bybildet har også vært et førende element. Ressursmessig har det vært stor fokus på å få til en mer effektiv ressursbruk. Etter lange og grundige utredninger, høringer og beslutningsprosesser, falt høgskolestyret i 2006 ned på hvilke lokaliseringsalternativer som skulle utredes gjennom KS 1. (Finansdepartementet stilte krav gjennom kvalitetssikringsregimet KS1, til at det skulle utredes to ulike alternativ i tillegg til 0-alternativet (dagens lokalisering med vedtatte endringer). Høgskolestyret besluttet at følgende alternativer skulle utredes: 1. 0-alternativet 2. Alt 1: samlokalisering av HiST i aksen Øya-Kalvskinnet 3. Alt 2 A: Samlokalisering av HiST i aksen Øya-Elgeseter, uten sambruk med NTNU 4. Alt 2 B: Samlokalisering av HiST i aksen Øya-Elgeseter, med noe sambruk med NTNU 5. Alt 3: Encampus HiST/encampus NTNU clusterlokalisering

10 10 I alternativ 2 B omfattet sambruk med NTNU primært å lokalisere TØH på ledig tomteareal ved REMA 1000, liggende tett opp mot Innovation Village. De fagområdene som var planlagt lokalisert på Elgeseter var: AHS, ALT, AFT, AITeL, TØH og HA. I campusutviklingsprosjektet ble også potensialet for Innovation Village lokalisert i Hesthagen, forutsatt finansiert av eksterne partnere, utredet. Se nærmere omtale om utredningen under Alt Avvikling av campusutviklingsprosjektet og KS1 Kvalitetssikringsregimet KS 1 består av 4 dokumenter (Behovsdokument, Strategidokument, Alternativanalyse og Kravdokument) som til sammen danner grunnlaget for Stortingets behandling av framtidig lokalisering. Styrene ved både NTNU og HiST behandlet i 2008 både Behovs- og strategidokumentet for campus. Da Kunnskapsdepartementet avviklet campusutviklingsprosjektet og KS1, hadde ikke arbeidet med alternativanalysen (samfunnsøkonomiske og prosjektøkonomiske beregninger) kommet så langt at det var godt nok grunnlag for å behandle disse i styrene ved NTNU og HiST. TØH har etterlyst dette i sin høring, men siden framtidig lokalisering langt på vei er valgt for HiST (med unntak av TØH og ALT), er det ikke lenger behov for å sluttføre denne analysen etter de krav som KS1 stiller. 3.5 Status i lokaliseringsvalg per i dag Siden avviklingen av campusutviklingsprosjektet, har Høgskolestyret fattet beslutning om lokalisering av AFT, AITeL, matteknologisk utdanning og HA på Kalvskinnet og AHS på Øya (Alternativ 1), mens ALT og TØH foreløpig er uplassert. Dersom en skulle velge en løsning som innebærer framtidig lokalisering av ALT og TØH på Rotvoll og Moholt, evt Hesthagen, vil dette være en kombinasjon av Alt 1, 2 og 3. (Alt 3 ble avvist av NTNU-styret i 2006, men opprettholdt som et alternativ i KS1.) De beslutningene som nå tas om lokalisering, skjer i et langsiktig perspektiv (15-20 år).

11 11 4. Oppsummering av høringsuttalelsene 4.1 Alternativ 1 - Samlokalisering i aksen Øya-Kalvskinnet Det er kvm tilgjengelig arealer på Kalvskinnet på kort sikt i dag ( E.C.Dahlskvartalet og Trondheim Kino). I tillegg kommer utvidelsesmuligheter dersom Kalvskinnet skole og EC Dahls sykehjem nedlegges. Adolf Øien skole er vedtatt nedlagt i Det er beregnet et arealbehov på kvm på Kalvskinnet for ALT og TØH. Da er nasjonale standarder for arealberegning lagt til grunn. I mulighetsstudien er det er lagt opp til at kantine, bibliotek/læringssenter, bokhandel, studentservice og øvrige velferdstilbud lokaliseres i et felles areal på Kalvskinnet. Det er lagt til grunn samme antall auditorier for TØH som i dag. Potensialet i bruk av kino-saler kommer i tillegg og betinger inngåelse av sambruksavtale med Trondheim Kino AS. En forutsetning for evt sambruk med Trondheim Kino er at salene er tilrettelagt for undervisning og at man infrastruktur- og logistikk-messig tar hensyn til HiST sine funksjonskrav (tilgang og adkomst, frie arealer, tilgang på kveldstid etc). HiST/TØH skal fremstå som en egen og synlig institusjon. Det er åpenbart at det vil være en ressurs for fagmiljøene på Kalvskinnet (og Øya) å ha opp til 16 saler tilgjengelig for undervisning gitt at våre krav er oppfylt Faglige forhold Strategiområdet utdanning Siden flere av høringsinstansene har avgitt enten generelle uttalelser eller uttalt seg om ett eller flere av alternativene samlet, er det i hovedsak mellom alt 1, 3 og 4 man ser noen variasjoner. Av høringsinstansene gir AFT, AMMT, LMU og Studentparlamentet klarest uttrykk for at alternativ 1 er den beste løsningen for HiST innen strategiområdet utdanning. Disse ser et stort potensial for samkjøring av undervisning på tvers av program og avdelinger, øvrige potensielle faglige synergier og mer effektiv ressursbruk. AITeL og ALT ser noen positive effekter ved samlokalisering, som samkjøring av undervisning, utvikle nye fag på tvers og for mer effektiv ressursbruk. Når det gjelder høgskolens synlighet i bybildet, varierer uttalelsene mellom at en samlokalisering har stor betydning (AFT) til ingen betydning (AITeL). AHS og ASP forholder seg nøytral til de ulike alternativene, men ser klare fordeler ved samlokalisering. TØH og FF-ALT er entydig negative til Alt 1. TØH kan vanskelig se noen faglige synergier med høgskolens øvrige fagmiljø, og en lokalisering med resten av HiST vil ikke bidra til faglig styrking verken av TØH eller HiST i siste instans. De er også skeptiske til en lokalisering i bygget som nå utvikles av Trondheim Kino AS. Strategiområdet forsknings- og utviklingsarbeid Både AFT, AHS, AITeL, ALT, AMMT, ASP, HA, LMU og SP støtter en samlokalisert høgskole, men mener at lokalisering har relativt liten betydning for måloppnåelse og synlighet knyttet til FoU.

12 12 Samlokalisering kan ha noe betydning for samhandling internt på tvers av studieprogram og avdelinger. Flere mener imidlertid at det er gir et økt potensial for samkjøring av kurs i vitenskapsteori og metode, samt at det er et potensial for mer effektiv ressursbruk. Studentparlamentet mener Alt 1 gir et stort potensial for økt FoU-aktivitet på tvers av fag, programmer og avdelinger, og at Alt 3 gir et økt potensial for økonomimiljøet. TØH, FF-ALT og FF-TØH er entydige i sin vurdering at Alt 2, 3 eller 4 gir det største potensialet. Strategiområdet samfunnet AFT, AMMTog HA mener at Alt 1 gir et betydelig potensial for forbedret måloppnåelse, synlighet, EVU, innovasjon og regional utvikling på tvers av fag og program samt mer effektiv ressursutnyttelse. SP mener at Alt 1 gir en mer synlig høgskole. ALT mener at Alt 1 gir et potensial for økt EVU på tvers av fag, programmer og avdelinger. AHS og ASP har ikke uttalt seg om strategiområdet samfunnet spesifikt, men har gitt en generell tilråding om en samlokalisert høgskole. AITeL mener at en samlokalisert høgskole gir en antatt fordel for mer effektiv ressursbruk, men at det utover det har marginal effekt. TØH, FF-ALT og FF-TØH mener at Alt 2, 3 eller 4 gir det største potensialet, med unntak av pkt 3.5 der FF-ALT gir uttrykk for at en samlokalisering kan gi økt potensial for innovasjon og regional utvikling på tvers av fag, programmer og avdelinger Økonomiske forhold Strategiområdet Effektiv organisasjon AFT, AHS, ALT, AMMT, ASP og HA gir uttrykk for at det er et potensial for både bedre måloppnåelse og mer effektiv ressursbruk ved Alt 1. AITeL mener at det innenfor områdene bygningers drift, IKT mv og bibliotek/læringssenter kan gi noe besparelse, men at lokalisering ellers ikke har noen betydning. LMU mener at Alt 1 gir et stort potensial for mer effektiv ressursbruk for bibliotek/læringssenter. TØH gir uttrykk for at Alt 1 kan gi noe potensial for mer effektiv ressursbruk, men er redd for at det kan gå utover kvaliteten på tjenestene. Utover dette gir TØH og FF-TØH uttrykk for at Alt 2, 3 eller 4 kan sidestilles mht administrative kostnader, mens Alt 3 er det mest effektive i forhold til bruk av ressurser til bibliotek/læringssenter. FF-ALT gir uttrykk for at lokalisering ikke har særlig betydning og at samlokalisering og spesialisering innen de administrative funksjonene ikke fører til mer effektiv ressursbruk. Økonomiske konsekvenser Arealrammen reduseres fra kvm til ca kvm i Alternativ 1. Det legges opp til sambruk når det gjelder bibliotek/læringssenter og kantine, og de fleste servicetilbudene til studenter og ansatte samles. Den reduserte arealramme på om lag kvm, innebærer en redusert driftskostnad til bygg på 4,4 mill kr. Det er estimert en reduksjon på 21 årsverk i teknisk/administrative stillinger. Forutsetningene som er lagt til grunn i beregningene er: Ett bibliotek/læringssenter og en studentekspedisjon på Øya og ett på Kalvskinnet. Det beregnes 2 årsverk per enhet for å kunne holde disse i operativ drift. Anbefalinger som er framkommet gjennom OPTIMA (eksamen og opptak). Alt 1 gir en reduksjon i antall bibliotek fra 6 til 2. I tillegg er det estimert en reduksjon i årsverk knyttet til studieadministrasjon, personal, bygningers drift og renhold. Med en gjennomsnittlig

13 13 årsverkskostnad inkl sosiale utgifter på ,- kr, gir dette en innsparing på 11,5 mill kr. Totalt gir dette en innsparing på 16 mill kr. Estimert reduksjon i kostnader til lønn og drift Alt 1 Drift Lønn Sum For ALT og bibliotek/læringssenter i E.C.Dahls kvartalet er det forutsatt en arealreduksjon på ca 2700 kvm. Dette gir en forventet innsparing til drift av bygg på i underkant av 1,4 mill kr, mens det er lagt til grunn et redusert behov for teknisk-administrative årsverk på 4 tilknyttet ALTs campus. Totalt for ALT, medfører en lokalisering på Kalvskinnet en estimert innsparing på 2,6 mill kr. Sammenstilling ALT: I dag Alt 1 Endring Forventet arealutvikling ALT (total kostnad) Forventet utvikling i drift av bygg ALT (tot. Kostn.) Forventet utvikling i årsverk Sum ALT For TØH er det forutsatt en arealreduksjon på ca kvm. Dette gir en forventet innsparing til drift av bygg på ca kr, mens det er lagt til grunn et redusert behov for tekniskadministrative årsverk på 3 tilknyttet TØHs campus. Det er forutsatt tildeling av friske husleiemidler over statsbudsjettet. Med en 100% finansiering, innebærer en lokalisering av TØH på Kalvskinnet en innsparing på 2,6 mill kr. Med 75% finansiering innebærer det en kostnadsreduksjon på 1.9 mill kr. Sammenstilling TØH: I dag Alt 1 Endring Forventet arealutvikling TØH Forventet utvikling i drift av bygg TØH Forventet utvikling i årsverk Sum TØH Med 100% husleiekompensasjon for arealene til TØH 2009 Alt 1 100% dekning Endring Husleiekostnader TØH Driftskostnader bygg Lønnskostnader teknisk/administrative årsverk Sum Med 75% husleiekompensasjon for arealene til TØH 2009 Alt 1 75% dekning Endring Husleiekostnader TØH Driftskostnader bygg Lønnskostnader teknisk/administrative årsverk Sum Oppsummert: Det må tas høyde for en husleieøkning for ALT og bibliotek/læringssenter på ca 1 mill kroner, men med forventede reduserte kostnader til drift av bygg og administrative funksjoner gir det en vesentlig høyere gevinst. For TØH er det forutsatt tildeling av husleiemidler over statsbudsjettet, noe som vil gi en innsparing på ca 2,6 mill kr ved 100% finansiering fra KD Studentsosiale forhold AFT, AHS, AITeL (med visse modifikasjoner), AMMT, HA, LMU og SP mener at Alt 1 gir størst potensial, med unntak av noen områder der lokalisering ikke har særlig betydning. ALT

14 14 mener at Alt1 gir størst potensial for idrett/trening, butikker/bokhandel/kiosk, helsetilbud, kulturtilbud og offentlige tjenester, mens Alt 4 er bedre på uteområder og adkomst. FF-ALT mener Alt 4 er best, mens FF-TØH mener at Alt 2, 3 og 4 gir størst potensial Rektors vurdering: Alternativ 1, et samlokalisert HiST Visjon: En byintegrert høgskole på vei mot Universitet Dagens virksomhet: Alternativ 1 vil kunne videreføre dagens aktivitet med minst samme kvalitet som i dag. TØH vil kunne tilby minst like godt læringsmiljø som i dag gjennom tilgang til moderne og funksjonelle undervisningslokaler og grupperom som tilfredsstiller moderne krav. Teknisk sett vil løsningene være mer moderne enn på campus Moholt med ustrakt bruk av IKT som understøtter undervisning. Tilgangen til arbeidsarealer vil være god. Mulighetene for sambruk med kinoen vil øke fleksibiliteten og kapasiteten, også for andre fagmiljø på campus. Lærerutdanningen vil få mulighet til å påvirke utforming av en funksjonell campus og vil ha nærhet til bibliotek/læringssenter, kantine og idrettssenter. Forelesningssaler kan som for alle andre avdelinger tilbys på campus/prinsen ved behov. Det studentsosiale perspektivet inkludert muligheten for å ivareta studentdemokratiet på HiST er best ved valg av Alternativ 1. TØH har i dag et velfungerende system og et studentengasjement som må opprettholdes, men det er et stort potensial for å bedre forholdene ved de andre utdanningene. En samlet campus gir mulighet for involvering og å møtes på en helt annen måte enn i dag. Det bidrar til å bygge identitet. De økonomiske utslagene er store, med en estimert innsparing knyttet til drift av bygg og teknisk/administrative stillinger på nesten 15 mill kr. Leiekostnadene vil øke for TØH på grunn av økt leiekostnad i nybygg, men reduseres pga redusert areal å drifte. For ALT vil arealkostnadene reduseres. Våre faglige ambisjoner og dagens økonomiske situasjon ved HiST, fremtvinger løsninger som gir mer rasjonell drift og som gir rom for faglig utvikling. Alternativ 1 er et tilsvar til dette. Langsiktig perspektiv, innen strategisk planperiode og utover dette: Alternativ 1 gir et betydelig økt potensial for måloppnåelse, mer effektiv ressursbruk og økt mulighet for samhandling på tvers innen strategiområdet utdanning. Lokalisering i forhold til FoU-aktivitet har trolig mindre betydning, med unntak av masterkurs og doktorgradskurs i vitenskapsteori og metode. For strategiområdet samfunnet, er bildet mer variert, men samlokalisering gir et økt potensial for synlighet og for EVU-aktivitet. En byintegrert og levende campus vil bidra positivt for studentsosiale aktiviteter og vil kunne påvirke fremtidig rekruttering. Framtidens campus skal tilfredsstille framtidens studenters krav til både funksjonalitet og til nærhet til det urbane. HiST vil være mer synlig og sentral i bybildet, inkludert muligheten for å synliggjøre en handelsskole. I dag er det mange som ikke vet at våre avdelinger er en del av HiST. Rektor har diskutert campus med rektorkolleger bla ved HiO, HiB og HHB, samt vurdert erfaringene fra NIFU step. Dette er institusjoner som HiST konkurrerer med og som alle er samlokalisert eller er i ferd med å bli det (HiB). De klare rådene er at HiST bør samlokaliseres; erfaringene man har med samlokalisering er positive. Det viktigste argumentet er rasjonell drift og synergier på undervisning, Tverrfaglighet kommer i et langsiktig perspektiv og må skje på faglige premisser. Både HiO og HiB har

15 15 universitetsambisjoner og samarbeider med universitetene i Bergen og Oslo, men har ikke valgt å lokalisere enkelte fagmiljøer inn i Universitetene. Det vil alltid være risiko og usikkerhet forbundet med store campusutviklingsprosjekter, enten man velger den ene eller den andre løsningen. Usikkerheten vil bla være knyttet til langsiktighet, både når det gjelder faglig og mht kostnadsbildet. Dette gjelder imidlertid også i forhold til å velge de lokaliseringer man i dag har. Forøvrig vises det til risikovurderinger i vedtakssaken. Muligheter Det ligger en mulighet for økonomisk oppside for TØH på Kalvskinnet som rektor ønsker å forfølge videre. Stiftelsen den Nordenfjeldske handelshøgskole og aktører i næringslivet vil bli invitert til økonomisk å bidra i å bygge opp under visjonen om en handelshøgskole i Trondheim. Dette kan medføre større arealer eller økt faglig virksomhet, avhengig av miljøets prioriteringer. Det er også gode muligheter til å inkludere private og offentlige virksomheter i randsonen av campus, eller inne på campusområdet. Dette vil øke mangfoldet og kan gi nye muligheter for studenter og ansatte. Det er flere muligheter for ekspansjon på Kalvskinnet for HiST eller andre. Rektor anbefaler dette alternativet.

16 Alternativ 2 - Lokalisering av HiST på Øya, Kalvskinnet og Moholt Faglige forhold Strategiområdet utdanning AITeL ser potensial for et tettere samarbeid både med ALT og TØH, og at både alternativ 1,2 og 3 kan være aktuelle løsninger. ALT ser at for potensialet knyttet til samkjøring av undervisning, vil større effekt ved en samlokalisering med PLU enn en samlokalisering internt i HiST. TØH gir generelt en entydig positiv uttalelse til både Alt 2 og 4 som for dem vil innebære å opprettholde dagens campus på Moholt. Det samme gjør FF-TØH. Utover dette er det ingen av høringsinstansene som har uttalt noe særskilt i forhold til Alt 2. Strategiområdet FoU TØH og FF-TØH gir en entydig positiv respons til Alt 2 og mener at dette sammen med Alt 3 og 4 gir det største potensialet. Utover dette er det ingen entydige signaler fra de øvrige høringsinstansene til Alt 2. Strategiområdet samfunnet TØH og FF-TØH mener at Alt 2, 3 og 4 gir det største potensialet. Utover dette er det ingen særskilte kommentarer Økonomiske forhold Status husleiekontrakt for Jonsvannsveien 82 HiST har siden våren 2008 vært i forhandlinger med utleier Jonsvannsveien 82 AS om inngåelse av en ny leiekontrakt. Jonsvannsveien 82 AS eies av Stiftelsen Den Nordenfjeldske Handelshøyskole. Forhandlingene har vært vanskelige, siden utleier har stilt et ultimatum om en 5-årig kontrakt og ikke har vært villig til å gå pristilbud på 4-årig avtale, 3-årig avtale med opsjon på forlengelse i 1+1 år og 3-årig avtale med opsjon på forlengelse i 2 år. Det har vært avholdt en rekke møter mellom styreleder og daglig leder for Jonsvannsveien 82 AS og ledelsen ved HiST. Det har også vært en utstrakt korrespondanse som følger vedlagt. Siden korrespondansen er en sammenblanding av stiftelsen og dens formål og forhandlinger om leiekontrakt med utleier Jonsvannsveien 82 AS, har ledelsen ved HiST sett seg nødt til å be om en juridisk vurdering av saken. Hvis ønskelig kan det orienteres muntlig om de juridiske vurderingene under behandling av saken. I høringsuttalelsen fra TØH framsettes det en rekke opplysninger om leieforholdet og stiftelsens bidrag utover det som er kontraktsfestet. Leiekontrakten omfatter følgende fakta: Areal Husleie per kvm Husleiekostnad Per Nylander Eiendom A/S, Jonsvannsveien Jonsvannsveien Sum TØH:

17 17 Alle kostnader ifm ombygging og tilpasninger, blir betalt av HiST. De siste to år det investert kr ,- i bl.a. oppgradering av auditoriet, og videre kostnader må påregnes. I nybygg vil det ikke ligge en tilsvarende risiko. Huseier har en tilsatt driftsperson som sammen med driftsleder ved HiST drifter bygget på en utmerket måte. HiST har vært og er positiv til å overta arbeidsgiveransvaret for vedkommende dersom det skulle være aktuelt. Stiftelsen Den nordenfjeldske handelshøgskole til fremme for økonomisk-administrativ utdanning i Trondheim, stiller årlig midler til disposisjon for TØH til faglig utvikling, i tråd med stiftelsens formål. I tillegg til dette stiller Jonsvannsveien 82 AS en etasje til rådighet for TØH der kostnadene dekkes av stiftelsen. Økonomiske konsekvenser Alt 2 gir en redusert arealramme på ca kvm, noe som innebærer en redusert driftskostnad på 1,5 mill kr. Det er estimert en reduksjon på 15 årsverk i teknisk/administrative stillinger, en differanse på 6 fra Alternativ 1. En reduksjon på 15 gir en årlig besparelse på 8,25 mill kr. Totalt estimeres det en innsparing i Alt 2 på 9,750 mill kr Studentsosiale forhold AITeL uttrykker generelt at Alt1 er det beste alternativet, men at når det gjelder butikker, bohandel og kiosk så er også Alt 2 foretrukket. TØH argumenterer for at de har en meget velfungerende campus i dag med et godt studentsosialt miljø. FF-TØH mener at Alt 2,3 eller 4 er det beste alternativet Rektors vurdering: Alternativ 2 - Lokalisering av HiST på Øya, Kalvskinnet og Moholt Det er få av høringsinstansene, utenom TØH selv og FF-TØH som ser et betydelig potensial for Alt 2 innen strategiområdet utdanning. AITeL berører motkreftene i organisasjonen, og mener at det brennende engasjementet som TØH viser for Alt 2, 3 og 4, kan være et argument for disse alternativene. Når det gjelder FoU, er det samme vurdering her som under Alt 1, at lokalisering har mindre betydning med unntak av samkjøring av doktorgradskurs. Bildet i forhold til lokalisering som virkemiddel for økt synlighet, varierer i alle høringsuttalelser og alternativer, men det gis ingen generell tilslutning til Alt 2 utover fra TØH og FF-TØH. Studentene støtter Alt 1, og med noen kommentarer Alt 3 i forhold til det studentsosiale miljøet. De økonomiske analysene viser at det er en viss forskjell mellom alternativene når det gjelder utvikling i kostnadsbildet, i favør av Alt 1. Dette begrunnes i hovedsak med at en ser et større potensial for mer effektiv ressursbruk knyttet til drift av bygg og teknisk/administrative kostnader. Rektor er klar over kvalitetene ved Campus Moholt og det er viktig at disse kvalitetene videreføres i ny campus dersom ett av disse alternativene besluttes. I et faglig og langsiktig perspektiv er ikke Moholt et godt alternativ da det vil ligge isolert fra resten av både HiST og NTNU. Rektor anbefaler derfor primært å flytte TØH til resten av HiST på Kalvskinnet, sekundært å søke en tett integrasjon med NTNU fag mot fag. Rektor anbefaler ikke dette alternativet.

18 Alternativ 3 - Lokalisering av HiST på Øya, Kalvskinnet og Hesthagen Om Innovation Village la en arbeidsgruppe ledet av dekanus Ingvald Strømmen ved fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi ved NTNU frem rapporten fra et forprosjekt for NTNU Innovation Village. I denne rapporten var fokus lagt på samling av ulike støttefunksjoner rundt nyskaping. På møte med NTNU, Sintef og HiST, var det generell tilslutning til rapporten som grunnlag for etablering av Innovation Village. Samtidig ble det vurdert som aktuelt å utvide konseptet til også å inkludere noen forskningsmiljøer, primært SINTEF Teknologi og Samfunn (TS), institutt for industriell økonomi og teknologiledelse (IØT) samt institutt for produksjonsog kvalitetsteknikk (IPK).. En mindre gruppe ble bedt om beskrive en slik bredere samling av aktivitet relatert til innovasjon og næringsutvikling. I den videre fremstilling brukes begrepet Innovation Village om de miljø som ble beskrevet i rapport av 30.01, mens begrepene innovasjonssenteret/samling av innovasjonsmiljøene brukes om det utvidede konsept som også inkluderer TS, IØT og IPK. Gruppen har bestått av: Øystein Moen Asbjørn Rolstadås Ove Gustafsson Birger Elvestad Tor Ulleberg SVT/IØT IVT/IPK HIST/TØH Trondheim kommune SINTEF konsernledelse Mål for arbeidet: Samling av innovasjonsmiljøene er basert på de overordnede strategier for NTNU og SINTEF, samtidig som det representerer en konkret respons på en nylig fremlagt OECDrapport om U&H-sektorens rolle for næringsutvikling. De grunnleggende ambisjoner kan knyttes til to punkter: Gjennom samling av innovasjonsmiljøene vil NTNU og SINTEF ta et mer tydelig ansvar for utvikling av Norge som fremtidsrettet og konkurransedyktig kunnskapsnasjon, med evne til fornyelse og innovasjon både i privat og offentlig sektor Gjennom samling av innovasjonsmiljøene vil NTNU og SINTEF i fellesskap bidra til at kunnskap innen innovasjon, endring og teknologiledelse blir tilgjengelig og kommer til nytte i den norske samfunn Etablering av Innovation Village og samling av nært tilknyttede fagmiljø er et sentralt virkemiddel for NTNU og SINTEFs ambisjoner, der en søker realisering av følgende Skape en synlig internasjonal, nasjonal og regional utviklingsaktør innen innovasjon og nyskaping Skape synergi gjennom samling av miljøer som i dag er fragmentert innen rammen av NTNU og SINTEF, også med sikte på mer effektiv ressursanvendelse Gjøre den aktivitet innen NTNU og SINTEF som arbeider direkte med innovasjon og næringsutvikling mer synlig og tilgjengelig internt og eksternt

19 19 Sikre god forankring og lett tilgjengelighet for eksterne parter til NTNU og SINTEFs fagmiljøer Gjennom mulig lokalisering av TØH i samme område gi bedre mulighet for samarbeid på tvers av institusjonsgrensene. For TØH er følgende beskrevet i rapporten: Trondheim Økonomiske Høgskole er en del av HIST, men gitt tilfredsstillende areal-løsninger og hensiktsmessig utforming av bygningsstruktur kan det være aktuelt å flytte TØH i umiddelbar nærhet av innovasjonssenteret. For deler av TØHs virksomhet er det overlapp med den faglige aktivitet innen NTNU og SINTEF, dvs. at en slik lokalisering kan gi mulighet for synergieffekter og utvidet samspill på tvers av institusjonsgrensene. Vedrørende foreslåtte tiltak arbeidsformer: Det avsettes areal som kan brukes av utvalgte regionale høgskoler. HIST vil ha deler av sin virksomhet i umiddelbar nærhet, mens Høgskolen i Nord-Trøndelag, Høgskolen i Molde og Høgskolen i Ålesund inviteres inn i en prosess med etablering av kontorareal for vitenskapelig tilsatte, stipendiater eller studentgrupper som for kortere perioder kan arbeide innen rammen av innovasjonssenteret. På sikt kan et slikt samarbeid utvides også andre regionale høgskoler. Gjennom dette vil det både være grunnlag for faglig utvikling og samarbeid, inklusive felles eksterne forskningsprosjekter i samarbeid med offentlig sektor og privat næringsliv. Det er som nevnt ikke planlagt areal for TØH i Innovation Village, fordi det i alternativ 2 B var planlagt å lokalisere TØH på nabotomta til Hesthagen, som eies av Rema1000. Dette også for ikke å båndlegge potensielt utbyggingsareal på egen tomt for NTNU. REMA 1000 er avventende til å igangsette byggeaktivitet på tomta i påvente av Trondheim Kommunes miljøpakke som er utsatt til Dersom de igangsetter bygging nå, sier de såkalte rekkefølgebestemmelsene at REMA 1000 må dekke vesentlige kostnader til infrastruktur i nærliggende områder. For REMA 1000 vil derfor et byggeprosjekt nå gi betydelige merkostnader, og avventer derfor trolig kommunens utvikling av området Faglige forhold Strategiområdet utdanning TØH uttaler seg entydig støttende til Alt 3 (Hesthagen) og til alternativ 2 og 4 (Moholt). TØH sier nei til Kalvskinnet og begrunner dette i flere forhold, se over. TØH ser et betydelig potensial for å øke samhandlingen med IØT, både når det gjelder kurs og engelskspråklige tilbud. I dag er det ikke mulig for våre TØH-studenter å ta fag på sivilingeniørutdanningen siden studiene har ulike forkunnskapskrav. Om det åpnes for at enkeltfag kan tas av studenter fra andre institusjoner dersom NTNU innfører en 3+2-ordning i sine siv.ing.- utdanninger vites ikke. Det vises for øvrig til omtale om Nordens beste økonomiutdanning senere i saken. AITeL mener at både Alt 1, 2 og 3 gir et potensial for samkjøring av undervisning på tvers, men at lokalisering ikke har særlig betydning verken for måloppnåelse eller synlighet. Studentparlamentet ønsker en lokalisering av HiST i aksen Øya-Kalvskinnet, forutsatt at dette ikke reduserer studieforholdene i forhold til i dag. Hvis det viser seg at det ikke lar seg gjøre å samle hele HiST i denne aksen, ser Studentparlamentet at aksen Øya-Kalvskinnet- Hesthagen kan være et potensielt alternativ. Utover dette gis det ikke særskilt støtte til Alt 3.

20 20 Strategiområdet FoU Som nevnt under Alt 1 og 2, gir flere uttrykk for at lokalisering har liten betydning for måloppnåelse knyttet til FoU fordi forskning gjerne skjer på andre arenaer, via andre kommunikasjonskanaler, og er både nasjonal og internasjonal. TØH gir mener at Alt 3 vil gi et betydelig potensial for økt forskningssamarbeid, både i det å skaffe eksterne midler og for å tiltrekke seg de beste forskerne. Strategiområdet samfunnet TØH og FF-TØH støtter generelt Alt 3 som et godt alternativ, men har ikke gitt noen særskilt vurdering av strategiområdet samfunnet Økonomiske forhold Planer for lokalisering i Hesthagen - Campusbehov ved NTNU NTNU har i sin campusplan prioritert etableringen av arealer for tverrfaglig virksomhet, innovasjon og nyskaping som nr 4, etter Forbedring av arbeids- og læringsmiljø (omfatter nybygg og restrukturering av arealer for Dragvollfagene, og restrukturering av læringsarealer på Gløshaugen), Magasinbehov for Vitenskapsmuséet og Laboratorieinfrastruktur for teknologi og naturvitenskap. I omtalen av prosjektet, er det tatt høyde for et Innovasjonssenter i Hesthagen i samarbeid med Sintef og andre partnere. Hensikten er å synliggjøre den samlede kompetansen i Trondheim, og styrke samarbeidet for å utvikle idéer, prosesser og teknologiske løsninger og nye bdrifter med basis i forskningsvirksomheten i hele fagbredden ved NTNU og Sintef, Inkubatorvirksomheten for bedrifter i oppstartfasen er en naturlig del av konseptet. Arealer for IØT og støttefunksjoner for hele NTNU innenfor innovasjon og nyskaping, inkludert inkubatorvirksomhet, er tatt med i beregningen. Det er til drøfting om senteret også skal utvikles med flere fagmiljø fra NTNU, f.eks Institutt for produksjons- og kvalitetsteknikk, IPK. I tillegg er det aktuelt å søke ekstern finansiering for et prosjekthotell som kan ha midlertidige lokaler til leie for eksterne og interne aktører. SiT ønsker å etablere et serveringstilbud i Innovasjonssenteret for å skape en arena for studenter, ansatte, partnere og interessenter i nærings- og samfunnsliv. Arealer for NTNUs egen virksomhet er beregnet til kvm og er kostnadsberegnet til 300 mill kr. Det er ikke programmet arealer for TØH i Innovasjonssenteret, og det er heller ikke programmert annet enn arealer for kontorer og grupperom for IØT. Øvrig arealer til auditorier, bibliotek, laboratorier osv er planlagt lokalisert i sambruk med øvrige NTNU-miljø. Det vil trolig innebære at TØH vil ha et større arealbehov i dette alternativet siden sambruk blir minimal. Det er lagt inn 10% sambruksareal med NTNU i dette alternativet. Alternativ 3 gir en reduksjon på kvm fra i dag. Det er lagt inn samme reduksjon i antall administrative årsverk som i Alt 2, som gir en besparelse på 8,25 mill kr. I tillegg er det beregnet en reduksjon i driftskostnader i tilknytning til redusert areal på 1,9 mill kr. Totalt gir dette en estimert innsparing på 10,150 mill kr. Det er forutsatt tildeling over Statsbudsjettet til økte husleiekostnader for TØH i nærheten av Hesthagen.

21 Studentsosiale forhold Studentparlamentet ønsker primært Alt 1, men gir også en støtte til Alt 3, uten at de har kommentert de studentsosiale forhold særskilt under dette alternativet Rektors vurdering: Alternativ 3 - Lokalisering av HiST på Øya, Kalvskinnet og Hesthagen: Dette alternativet er ikke strategisk konsistent ved at man velger en strategisk kobling fag mot fag for TØH mens man for ALT velger en kobling mot resten av HiST. Muligheten på Kalvskinnet blir redusert ved at det vanskeliggjør for et idrettsbygg og man reduserer muligheten for rasjonalisering av administrasjon og teknisk drift. Man kan fortsatt tenke seg et sambruk med Kinoen på bruk av salene til undervisning men fordelen blir ikke like stor som ved Alt. 1. For ALT vil dette være tilsvarende som for Alt 1, men kvaliteten på totalcampus vil bli redusert. Hesthagen er i dag et meget usikkert alternativ mht arealer og økonomi da det er en rekke forhold som må på plass for at dette skal kunne realiseres. Man vil måtte søke tett samarbeid med NTNU om bruk av fellesarealer til undervisning, grupperom, kantine og bibliotek. Det er viktig at dette blir så funksjonelt at kvaliteten fra Campus Moholt ivaretas, men man er her avhengig av et samarbeid med NTNU. Faglig sett er dette et fortrukket alternativ fra TØH og vil kunne forenkle samarbeid innenfor undervisning og forskning. Når det gjelder undervisning så må miljøene jobbe mer med å åpne opp for hverandre, spesielt gjelder det muligheter for at studenter ved TØH kan ta fag ved IØT. Næringslivsrepresentantene i utredningen om Nordens beste.. er positive til en lokalisering av TØH i Hesthagen, bla ut fra at dette er symbolsk for å markere en sterkere satsning på økonomimiljøene i Trondheim. Rektor anbefaler ikke dette alternativet.

22 Alternativ 4 - Lokalisering av ALT på Rotvoll og TØH på Moholt Faglige forhold AFT, AITeL, AHS, AMMT, ASP, HA, LMU og SP omtaler i svært liten grad dette alternativet. TØH, FF-TØH og FF-ALT støtter Alt 4 med samme argumentasjon som omtalt foran med hovedvekt på at Moholt og Rotvoll fungerer utmerket som campus i dag Strategiområdet utdanning ALT er nyansert i sin vurdering, og ser klart potensial for faglig samhandling på tvers ved en samlokalisert høgskole, men ser også noen fordeler ved dagens campus, bl.a. mer effektiv ressursbruk av areal. I tillegg omtales det et potensial for faglig samspill både med AITeL og AFT. TØH ser klare fordeler ved å opprettholde dagens lokalisering, men er også åpen på ulempen ved den fysiske avstanden til de øvrige økonomimiljøene i Trondheim. FF-ALT er entydig positive til å opprettholde dagens campus, det samme gir FF-TØH uttrykk for. Strategiområdet FoU Lokalisering er ikke særlig vesentlig for FoU, men ALT ser fordeler ved å være samlokalisert gjennom mer effektiv ressursbruk av både stillinger og arealer. Strategiområdet samfunnet ALT gir uttrykk for at avdelingen er minst like synlig på Rotvoll som de vil bli på Kalvskinnet. Det ligger imidlertid et potensial i Alt 1 til fordel for Alt 4 år det gjelder EVU-aktivitet Økonomiske forhold Status husleiekontrakter TØH: se Alt 2 ALT: Bygget på Rotvoll eies av Sør-Trøndelag fylkeskommune, men ble høsten 2008 lagt ut for salg på det åpne marked. HiST inngikk i 2008 en ny husleiekontrakt med STFK for 3 år med opsjon på forlengelse i ytterligere 3 år. Økonomi Alt 4 gir en reduksjon i arealrammen på 4200 kvm som skyldes avvikling av leieforholdet på Tunga (matteknologi). Dette gir en lavere driftskostnad på 2,1 mill kr, mens kostnadene til teknisk/administrative årsverk opprettholdes på dagens nivå. Dersom OPTIMAs anbefaling om etablering av felles eksamenskontor og opptakskontor implementeres, vil dette gi en effekt også i dette alternativet, men det er ikke beregnet her. Totalt sett gir dette ingen reduksjon i kostnader for ALT og TØH Studentsosiale forhold Studentparlamentet og LMU omtaler ikke Alt 4 i forhold til de studentsosiale forholdene. TØH, FF-TØH og FF-ALT uttrykker at dagens løsning legger godt til rette for de studentsosiale forholdene Rektors vurdering: Alternativ 4 Lokalisering av ALT på Rotvoll og TØH på Moholt

23 23 Dette alternativet viderefører dagens løsning med de fordeler og ulemper dette har. For den enkelte avdeling kan dette være et alternativ, men i et overordnet HiST perspektiv vil ikke dette fremme visjonen om en sterk, allsidig, helhetlig og rasjonelt drevet høgskole. Ut i fra et langsiktig perspektiv er dette en dårlig løsning da fagmiljøene plasseres i et vakum mellom HiST og NTNU og man vil fortsatt opprettholde spredte campus. Lokalene på Rotvoll er etter rektors mening mindre egnet for å bedrive moderne undervisning og forskning og har begrenset fleksibilitet når det gjelder tilpasning til ny lærerutdanning. Campus Moholt har kjente kvaliteter, men fagmiljøet vil tilsvarende operere i en mellomsone mellom HiST og NTNU. I sum begrenser dette alternativet mulighetene for rasjonalisering av undervisning, drift/administrasjon og dermed muligheten for å flytte ressurser over til faglig virksomhet. Alternativet vil også være begrensende i forhold til en langsiktig utvikling av HiST sine fagmiljøer i forhold til tverrfaglig undervisning og forskning. Rektor anbefaler ikke dette alternativet.

24 24 5. Strategiske vurderinger og drøftinger 5.1 Faglige forhold Av høringsinstansene støtter AFT, AHS, AMMT, ASP, HA, SP og LMU en samlokalisering av høgskolen i aksen Øya-Kalvskinnet. ALT har faglige argumenter for en samlokalisering med PLU på Dragvoll, men argumenterer ikke sterkt for dette i sin høring da det ikke var ett av de alternativene det ble invitert til høring på. Det er en sterkere argumentasjon for en samlokalisering ut i fra det utdanningsmessige perspektivet enn i forhold til FoU, da forskning ofte utføres i samhandling med aktører regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Bildet er nyansert i forhold til om en samlokalisering vil føre til økt synlighet, men flertallet heller i retning av at en samlokalisert høgskole vil styrke høgskolens synlighet i bybildet. TØH, FF- TØH og FF-ALT er i mot Alt 1, ut i fra faglige vurderinger. 5.2 Økonomiske forhold I 2002 ble det gjennomført en endring i organisering av avdelingene ved HiST, og i 2003 ble tilsvarende gjennomført for høgskolens samlede organisasjon. En videre vurdering av avdelingenes organisering står på styrets agenda utover høsten. Gjennom Adm 2003 la man på mange måter til rette for å organisere de administrative funksjonene i en samlokalisert høgskole. Ved Alt 1 vil man få en gevinst ved at bemanningen i skrankefunksjoner både i studentekspedisjoner og bibliotek kan reduseres, og OPTIMA viser også at det er rom for å redusere ressursene ved å organisere knyttet til eksamen og opptak i ett felles kontor. Videre vurderes det dit hen at ressurser knyttet til renhold og bygningers drift kan reduseres ved Alt 1. Når det gjelder økonomi og personal, henger dette vel så mye sammen med avdelingsstrukturen, men en samlokalisert campus forenkler arbeidet med å organisere disse tjenestene mer effektivt enn i dag. I det videre arbeidet bør det vurderes om det kan være hensiktsmessig å kjøpe noen av de administrative tjenestene eksternt, eventuelt se på modeller for samkjøring med NTNU og HiNT. Arealmessig fører Alt1 til den største reduksjonen i kvm, slik at en kompakt campus gir færre kvm å renholde og drifte. Kostnadsmessig gir nybygg en høyere pris per kvm enn eksisterende leienivå, men noen av prosjektene forutsetter tildeling av husleiemidler. Ved lokalisering av TØH på Kalvskinnet eller Hesthagen, må det forutsettes økt tildeling. ALT er forutsatt som et kurantprosjekt. Beregninger viser at Alternativ 1 er det mest fordelaktige alternativet økonomisk sett, men forskjellene er ikke betydelige. Alternativ 2 og 3 er noenlunde på samme nivå, gitt husleiekompensasjon. Alt 4 er den desidert mest kostbare løsningen. Tabellen under viser endring i husleiekostnader fra dagens situasjon for TØH og ALT. For TØH forutsettes det ny finansiering, og usikkerheten er knyttet til om høgskolen gis 75 eller 100% finansiering fra KD. (en differanse på kr ,-) Med 100% kompensasjon, gir ikke A1 og A3 en merkostnad for HiST. Endring i kostnader: areal for TØH og ALT A1 A2 A3 A4 TØH ALT Sum

25 25 Tabellen under viser estimert kostnadsreduksjon for lønn og drift for hele campus samlet for de ulike alternativene. Estimert reduksjon i kostnader til lønn og drift Alt 1 Alt 2 Alt 3 Alt 4 Drift Lønn Sum Anslaget på en reduksjon i antall årsverk er beregnet ut i fra antall bygg, antall bibliotek/læringssenter og gjennom en vurdering knyttet til muligheten for mer effektiv ressursutnyttelse ved de ulike alternativene. Mindre justeringer i årsverksberegningen vil gi relativt store utslag, men dersom det justeres likt gjennom alle de 4 alternativene, opprettholdes forskjellen mellom de ulike alternativene. Dagens status mht leieareal og kostnader knyttet til de totale leieforholdene, er vedlagt bakerst i saksdokumentet. 5.3 Studentsosiale forhold Studentene er entydige i sin vurdering av at Alt 1 vil gi de beste studentsosiale forholdene. Flertallet av høringsinstansene gir uttrykk for det samme. Studentene ønsker en ny og samlet campus, tilrettelagt med felles bibliotek- og læringssenter, med møteplasser der studentene får anledning til å møtes på tvers, til å delta i tverrfaglige prosjekter, med en bygningsmasse som er tilrettelagt for nye læringsformer og som er bynær. 6. Andre innspill og vurderinger av betydning for saken 6.1 NIFU Steps analyse NIFU Step har utarbeidet en rapport om Effekter av samlokalisering i høyere utdanning på oppdrag fra HiST, og tre spørsmål har vært sentrale i deres undersøkelse: Hvilke ambisjoner og mål er det som gjerne knyttes til samlokaliseringer? Hva er eventuelle fellesnevnere og forskjeller i ulike institusjoners ambisjoner? Hvilke faktorer/prosesser kan brukes for positivt å påvirke samlokaliseringsprosessen? Hvilke effekter kan identifiseres i etterkant av samlokaliseringen? I sin vurdering har de vektlagt tre dimensjoner: 1. De argumenterer for at utgangspunktet for en eventuell samlokaliseringsprosess er viktig for utfallet 2. De argumenterer for at samlokalisering er en prosess med mange ulike elementer; fysiske strukturer, organisatoriske, ledelsesmessige og kulturelle forhold, herunder prosesser som kan ha betydning for en samlokaliseringsprosess 3. De argumenterer for at effektbegrepet kan forstås på ulike måter, og at man kan argumentere for at samlokalisering kan ha betydning for faglige synergier, for sosialt samhold og fellesskap, samt i forhold til økonomi og administrativ effektivitet

26 26 Deres antagelse er at disse tre dimensjonene er gjensidig forsterkende, og at fraværet av en eller flere av disse dimensjonene sannsynligvis vil legge begrensninger på effekten av samlokalisering. De oppsummerer følgende i kapittel 6: Ad pkt 1: Om utgangspunktet, ambisjonene, eller hvorfor samlokalisere? De 4 lærestedene har tre uttalte målsettinger som har vært tungtveiende: Konkrete behov for nybygg Administrative stordriftsfordeler Faglige gevinster Ad pkt 2, så bekrefter deres antagelser om at samlokalisering i seg selv er en kompleks prosess. Samlokalisering handler ikke bare om utforming av nye bygg og et nytt campusområde. Vel så viktig er de organisatoriske og ledelsesmessige dimensjonene ved en slik prosess. Ad pkt 3: Samtlige læresteder har positive erfaringer i det å samlokalisere når det gjelder administrative stordriftsfordeler. Positive erfaringer rapporteres også i forhold til sosiale dimensjoner. Når det gjelder faglige gevinster knyttet til samlokalisering, er erfaringene mer blandet. I kapittel 3, pkt 3.1.2, drøftes nærmere om i hvilken grad samlokalisering har betydning for faglige synergier. Alle de 4 lærestedene uttrykker en ambisjon om å oppnå universitetsstatus, men det har kommet relativt lite konkret rent faglig ut av samlokaliseringsprosessen. De peker på at de faglige ambisjonene synes å være lite konkrete, og at det uttrykkes i overordnede strategiske mål (universitetsstatus), samt ønsker om å få til fagetableringer på tvers. I kapittel 4, trekker de fram erfaringer med prosesser knyttet til samlokaliseringsprosessen og hvilke elementer som er viktige for en vellykket prosess: Medvirkning og kommunikasjon Ledelsens betydning Kulturbygging En konklusjon ut i fra NIFU Steps analyse basert på erfaringene ved Universitetet i Agder, Høgskolen i Oslo, Høgskolen i Vestfold og Høgskolen i Bodø, kan være at det er viktig å fastsette tydelige mål og ambisjoner for hvorfor det er viktig å samlokalisere. Dersom man skal lykkes i arbeidet med å få faglige synergier ut av en samlokaliseringsprosess, må det settes konkrete mål på hva som skal oppnås, legges til rette for at det gjennomføres prosesser for å få dette til samt at det avsettes midler til utviklingsarbeidet. Forankring i ledelsen er helt sentralt, og ledelsen må uttrykke en vilje til å få dette til. Videre er medvirkning og kommunikasjon helt essensielt, ikke minst i forhold til de miljø som i utgangspunktet ikke ønsker endring. 6.2 Mulighetsstudie: Utdanning i økonomi og ledelse i Trondheim Mulighetestudie: utdanning i økonomi og ledelse i Trondheim (med arbeidstittel Nordens beste økonomiutdanning) har hatt som mandat: Med utgangspunkt i eksisterende fagmiljøer ved NTNU og HiST skal mulighetsstudien foreslå tiltak for å utvikle Nordens beste utdanningstilbud innen økonomi og ledelse i Trondheim.

27 27 Utvalget har kommet med to hovedanbefalinger: 1. Det skal opprettes et Senter for ledelse og økonomi som et koordinerende og rådgivende organ for de tre enhetenes felles studietilbud (TØH, ISØ og IØT). Senteret skal ha representanter fra næringsliv, HiST og NTNU. 2. Det skal i fellesskap utvikles en MBA i ledelse og økonomi. Et opprinnelig forslag om å opprette en felles master ble tatt bort, så langt ønsket ikke miljøene å forplikte seg rundt samarbeid, men mulighetene skal vurderes videre. Hovedbudskapet i arbeidet er at miljøene i seg selv er sterke, at de representerer tre forskjellige områder som må styrkes ytterligere og at man bør utnytte synergieffekter mellom miljøene bedre enn i dag. For HiST er en sterk og internasjonalt akkreditert handelshøgskole en sentral strategi hvor de andre miljøene vil bli en forsterkende element i konkurransen med andre økonomimiljø. Ledelsen av det nye senteret skal sette ned arbeidsgrupper for å se på tiltak som kan gi synergieffekter og som også skal utrede fremtidig lokalisering av TØH i tilknytning til NTNU/Hesthagen. 6.3 Strategisk faglig samarbeid med NTNU Det strategisk faglige samarbeidet med NTNU fortsetter uavhengig av campusløsning, forskerdrevet og støttet av ledelsen. Eksisterende samarbeid viser at det er vilje/behov mer enn lokalisering som styrer omfang på samarbeidet. Eksempler på dette er: - Senter for helsefremmende forskning. Dette er samarbeid mellom fagmiljøer ved ASP(Øya), AHS(Ranheimsveien) og NTNU Dragvoll. - Samarbeidsmaster innenfor lærerutdanningen; Dette er samarbeid mellom ALT (Rotvoll) og NTNU Dragvoll - Nasjonalt kompetansesenter for skriveopplæring og skriveforskning: Dette er samarbeid mellom miljøer på ALT (Rotvoll) og NTNU Dragvoll - Økonomi: Felles masterutdanninger mellom TØH og HiNT innenfor flere områder, sammen med Copenhagen Business School. Det er altså utdanningsmessig (formaliserte kurs, joint degrees) et mye større samarbeid mellom TØH og HiNT enn mellom TØH og NTNU. Tilsvarende er det begrenset med formalisert utdannings- og forsknings-samarbeid mellom teknologimiljøene ved ALT og NTNU på Gløshaugen på tross av korte avstander og sammenfallende faglige områder. Samarbeidet med NTNU og HiNT+ er i stadig utvikling og flere nye områder er under evaluering, eksempelvis - felles master innenfor mat mellom HiST, HiNT og NTNU (samt Sintef) - felles master innenfor psykisk helse mellom HiST og HiNT - felles utdanningsvitenskapelig master mellom HiST, HiNT og NTNU - samarbeid innenfor lærerutdanningen mellom HiST, HiNT, NTNU og Dronning Maud Rektors vurdering når det gjelder relasjon mellom campus og samarbeid er at den faglige kvaliteten er den viktigste parameteren, men at det vil kunne ha betydning at man har fleksibilitet og kapasitet i forhold til arealer for undervisning, større FoU prosjekter og etablering av forskningssentra. 6.4 Samhandling med næringsliv og offentlig sektor I forslag til strategisk plan er det en målsetting om ytterligere å styrke samhandlingen med næringsliv og offentlig sektor, både gjennom utdanning, FoU og formidling. En samlokalisert,

28 28 lett tilgjengelig og en synlig høgskole med godt profilerte fagmiljø vil kunne påvirke dette i positiv retning. EVU-aktiviteter som tilbys i sentrum, studenter som kan delta på eksterne prosjekter, etablering av randsoneselskaper i tilknytning til våre innovative miljø, vil sammen kunne styrke HiSTs attraktivitet som samarbeidspart. Det er realistisk å anta at en samlokalisert campus bedre vil kunne profesjonalisere EVU virksomheten, tilby fleksible og tilpassede arealer/infrastruktur og oppnå stordriftsfordeler. 7. Rektor anbefaling Visjoner om en framtidig campusløsning: Målsettingen med en ny og samlokalisert høgskole tar utgangspunkt i tre viktige perspektiver:: 1. Studentene; læringsmiljø, studentsosialt miljø, studentmedvirkning 2. Mer effektiv ressursbruk; skape rom for å omdisponere midler fra infrastruktur til faglige aktiviteter 3. At infrastrukturen skal bidra til å realisere høgskolens mål og ambisjoner Å fatte en beslutning om framtidig campusløsning er et langsiktig strategisk valg. Høgskolen har en visjon om å bli et universitet. I ny strategisk plan er det forslag om å utvikle 6 egenakkrediterte mastergradsutdanning og 8 i samarbeid med andre institusjoner. Det er også et mål å utvikle 4 doktorgradsutdanninger. Dette fordrer evne, vilje og økonomiske rammebetingelser til å tenke og handle utviklingsorientert. En ny og fremtidsrettet campus vil kunne bidra til å realisere dette. I Norge ser en som en konsekvens av Stjernøutvalgets arbeid at stadig flere av utdanningsinstitusjonene søker sammen, enten som en partner med mål om å bli et framtidig universitet, eller som nettverkssamarbeid. I Oslo og Akershus arbeides det med en mulig fusjon, prosjektet Innlandsuniversitetet er i ferd med å sluttføre sitt arbeid, i Møre og Romsdal arbeides det i retning av et Møreuniversitet, og man ser fusjoner både i Tromsø og mellom UMB og Veterinærhøgskolen. Både Høgskolen i Oslo og Høgskolen i Bergen har en ambisjon om å oppnå universitetsstatus, og begge arbeider for en samlokalisert høgskole. I dette markedet er det HiST skal operere, og det er derfor viktig, i konkurransen om studentene, de beste hodene og eksterne forskningsmidler, å kunne tilby en infrastruktur som legger til rette for faglig samarbeid, læring og som er en god arbeidsplass både for høgskolens tilsatte og studenter. Studentene er våre viktigste ambassadører, de er framtidens tilsatte både innenfor privat næringsliv, offentlig sektor og innen akademia, og deres stemme bør derfor veie tungt i vurderingen av hva som er den beste campusløsningen for HiST. Det er motstand i deler av organisasjonen i forhold til en samlokalisering. Både ved TØH og Forskerforbundet ved TØH, er det motstand mot å bli samlokalisert med resten av høgskolen da de heller ser faglige fordeler ved å lokaliseres i nærheten av IØT. Som de selv uttrykker det i sin høring: HiST står overfor et omfattende, faglig strategisk veivalg i forbindelse med fremtidig lokalisering av TØH og ALT: 1. Satse på utvikling av faglige synergier internt ved HiST. TØH og ALT lokaliseres til Kalvskinnet. Faglige synergier forsøkes utviklet i samspillet mellom teknologilærerøkonomi (AFT/AITeL, ALT, TØH). 2. Satse på å utvikling av faglige synergier i samspillet mellom HiST og NTNU. TØH og ALT lokaliseres sammen med nært beslektede fagmiljøer ved NTNU, dvs bygge større fagmiljøer innenfor økonomi og lærer.

29 29 Ved ALT har de en pragmatisk tilnærming til problemstillingen, og er nyansert i sin høring til campusløsning. Debatten om clusterløsninger og lokalisering av ALT på Dragvoll var sterkt framme for en del år tilbake, men med de campusplanene NTNU har, har debatten vært lagt død de senere år. ALT ser også noen åpenbare fordeler ved å bli samlokalisert med resten av høgskolen. Forskerforbundet ved ALT er imidlertid sterkt kritisk til denne løsningen og ønsker å opprettholde dagens lokalisering. Det er et sterkt ønske og en ambisjon fra ledelsens side om å styrke høgskolens posisjon som profesjonshøgskole og som den mest foretrukne samarbeidspart både innen offentlig og privat næringsliv. Visjonen er å bli et universitet. Høgskolen går nå inn i en ny, spennende og krevende strategiperiode. Til det trengs det vilje, evne og gode rammebetingelser for å lykkes. De 4 lærestedene som omfattes av NIFU steps analyse, peker alle på at samlokalisering har ført til mer effektiv ressursbruk. For en høgskole under omstilling, er dette spesielt viktig, men uavhengig av dette er det fundamentalt å bruke mest mulig ressurser på faglig virksomhet gjennom rasjonell undervisning, administrasjon og drift. Ut i fra strategiske vurderinger, studentenes ønske om en samlokalisert høgskole, ressursmessige vurderinger,tro på at en ny campus vil bidra positivt både til samhandling med privat og offentlig sektor, og til å framstå som en attraktiv arbeidsplass og studiested, anbefaler rektor en samlokalisert høgskole i aksen Øya-Kalvskinnet. Mulighetsstudiet viser at Kalvskinnet kan tilby mer enn tilstrekkelig areal, har betydelige utvidelsesmuligheter, kan sikre faglig identitet ved at de ulike fagområdene vil ha mulighet til å profilere seg i egne bygg, og kan tilby et bibliotek/læringssenter sentralt på campus med møteplasser og vrimleareal som legger til rette for både formell og uformell kontakt mellom studenter, tilsatte og eksterne. HiST vil med dette etablere en sentral og byintegrert campus som er stor nok til å tilby studenter og ansatte et godt og fleksibelt læringsmiljø og legge til rette for studentsosiale tilbud gjennom idrettsbygg og lokaer for studentaktiviteter. Videre vil vi legge til rette for at private og offentlige aktører kan etablere seg i randsonen av høgskolens virksomhet, eksempelvis tett opp mot TØH eller teknologi.. Det må videre utarbeidesen visjon, mål og handlingsplaner for arbeid med ny campus. Dette kan være en ambisjon om å etablere en campus som gir fleksibilitet til nye læringsmetoder, til å ta i bruk nye IKT-løsninger, til å framstå som attraktiv for morgendagens studenter og tilsatte, og som får samfunns- og næringslivet til å søke til HiST for å finne den kompetansen de har behov for. Det videre arbeidet vil derfor bli like mye et organisatorisk og fagligprosjekt, som et byggeprosjekt. 8. Videre prosess: Etter at høgskolestyret har tatt en beslutning om framtidig campusløsning for ALT og TØH, er det behov for å vurdere hvilke prosesser som bør kjøres og økonomien i tilknytning til det. Rektor vil komme tilbake til styret med en sak om mandat, tidsplan, budsjett og kommunikasjonsplan for det videre arbeidet. Dette omfatter en samlet campusplan for HiST, og hvordan dette utviklingsarbeidet skal håndteres fram mot innflytting og etablering. 8.1 Forankring i ledelsen NIFU Step peker på behovet for en god og sterk forankring i ledelsen for de løsninger som styret vedtar. Ledere på alle nivå må opptre lojalt til styrets beslutning og kommunisere en

30 30 vilje ut i organisasjonen om at dette er samlet sett den beste løsningen for høgskolen. Hvordan dette bør håndteres skal inkluderes i det videre arbeidet. 8.2 Organisasjonsutvikling Styret fastsetter en rekke målsettinger og strategier for neste strategiperiode. Det er i lys av omstillingsbehovet behov for å se på mulige effektiviseringsområder både innen fag og administrasjon. Som flere av høringsinstansene har pekt på i høringen til denne saken, ligger det et potensial for mer effektiv ressursbruk både mellom studieprogram og avdelinger. Det bør derfor gjennomføres OU-prosesser med dette for øyet. Dersom styret ønsker å legge føringer for faglige satsinger av mer tverrfaglig karakter, bør det, slik NIFU Steps rapport viser, arbeides aktivt med dette, både gjennom organisasjonsutvikling og gjennom å gi økonomiske insentiver. OPTIMA bør videreføres i en eller annen form og målene harmoniseres i forhold til den campusløsningen styret faller ned på. I planleggingen av framtidig campus, må det designes prosesser som sikrer god kommunikasjon og forankring gjennom hele organisasjonen, både for tilsatte og studenter. Dette vil i sin tur kunne bidra til å redusere motkreftene i organisasjonen. 8.3 Kulturbygging NIFU Step berører dette i sin rapport. For den videre utviklingen av høgskolen som arbeidsplass og studiested blir det viktig å foredle og videreutvikle den kulturen og identiteten som ligger i det enkelte fag. I tillegg må det arbeides med å finne og utvikle de etiske normer og verdier som bør gjennomsyre hele organisasjonen og som uttrykkes i møtet med den enkelte student og samarbeidspart. Hvordan ønsker vi å framstå utad? Hvordan ønsker vi å framstå innad? Dette kan gjøres gjennom å videreføre lederutviklingsprogrammet for ledere på alle nivå, gjennom personalseminar, faglige- og sosiale sammenkoster mv. Alle disse tre punktene; lederforankring, organisasjonsutvikling og kulturbygging, kommer rektor tilbake til i saken om videre oppfølging av framtidig campusløsning. 8.4 Helhetlig campusplan for HiST Det vil utarbeides en helhetlig campusplan for HiST som omfatter utvikling i arealrammer, husleiekostnader og drifts- og lønnskostnader. Planen må også omfatte de ulike prosjektenes prioritet, tidsplan for gjennomføring og de ulike forutsetninger som er lagt til grunn for finansiering av de ulike prosjektene. Rektor kommer tilbake til dette.

31 31