Fjellbygdene sin plass i stortingsmeldinga om landbruk og mat
|
|
- Arnfinn Aronsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Fjellbygdene sin plass i stortingsmeldinga om landbruk og mat Samandrag: Notatet viser at tilhøva for landbruket og tilknytta næringar i fjellbygdene er så spesielle at dei bør omhandlast særskilt, slik St.meld, nr 25 om distrikts- og regionalpolitikken gjorde vedrørande fjellbygdene. Norge bør i sin landbrukspolitikk leggje sterkare vekt på kriterium som høgd over havet, topografiske og klimatiske forhold slik EU har gjort. Landbrukspolitikken fram til i dag synes ikkje å ha fanga opp driftstilhøva i fjellbygdene, sidan driftsoverskottet pr familie er % lågare enn elles i landet. På grunn av folketalsauke i Norge og globale utviklingstrekk når det gjeld matproduksjonen må landbruksproduksjonen i Norge aukast. Målet om at 20 % av norsk mat skal vera merkevarer med lokalt særpreg og 15 % økologisk gjev store moglegheiter for fjellbygdene, men også store utfordringar å få realisert. Norden og Norge seglar opp på grunn av sine råvarer til å kunne bli det nye matområdet i Europa. Fjellbygdene vil i denne samanhengen kunne spela ei viktig rolle. Marginale jordbruksareal er i ferd med å gå ut av drift, ikkje minst i stølsområda. Det blir ei stor utfordring for landbruket. Fjellbygdene har store verneområde som representerer stor moglegheiter innan grøn turisme for landbruket og reiselivet generelt dersom det blir lagt til rette for det. Tilskottspolitikken må bli klarare på kva som er produksjonsfremjande og produksjonsnøytrale verkemiddel. For fjellbygdene som produserer så store fellesverdiar for samfunnet, bør det bli større verkemiddel i grøn boks. Det bør bli ein politikk for mangesysleriet og det multifunksjonell landbruket. Arealforvaltninga i Norge er så komplisert at den hindrar berekraftig landbruksdrift. Landbruket må omstille seg framover og då blir forskingsbasert kunnskap viktig. Tiltak forvaltninga rettar mot bedrifter er ofte lite koordinert og kopla mot behovet for forsking. Det må gjevast insitament som fører til større samarbeid mellom næringsliv, forvaltning og forsking. Å få samordna fjellbygdtiltaka er vanskeleg sidan fjellbygdene er spreidd over fleire fylke. Det bør stimulerast til ei ny form for rådgjevingsteneste som kan bidra til å nå målet om 20 % lokalmatproduksjon. Den landbruksstyrte rådgjevingstenesta engasjerer seg lite i det, då det blir sett på som konkurranse til samvirke. Vaksenopplæring blir viktig, særleg i samband med generasjonsskifte, sidan få bønder har landbruksutdanning. Som erstatning for landbruksskulane som er nedlagte er det viktig for distrikta at det blir stimulert til desentraliserte høgskoletilbod med relevans for landbruksnæringa. 1: Innleiing Landbruks- og matdepartementet har bede om innspel til ny stortingsmelding. St.melding nr 25 ( ) om distrikts og regionalpolitikken hadde eit eige avsnitt om fjellbygdene, og det meiner vi før følgjast opp i stortingsmeldinga om landbruket. Bioforsk Aust vil i dette notatet prøve å synleggjera kvifor. Vi legg elles til grunn at landbruket ikkje berre blir omtala som matprodusent, men at det også blir lagt vekt på det multifunksjonelle og berekraftige landbruket, det vil seia landbruket sin totale rolle i samfunnet. I innleiinga vil vi trekkje fram det Terje Riis-Johansen uttala i forordet til strategidokumentet Ta landet i bruk En strategi for næringsutvikling i landbruket må ta utgangspunkt i, og forsterke de ulike kvalitetene norsk landbruk representerer. Dette er for eksempel et aktivt småskalalandbruk over hele landet, matproduksjon langt mot nord og høyt til fjells, lokale mattradisjoner og matkultur, et vakkert kulturlandskap og store utmarksarealer. Det gir næringen konkurransefortrinn som det må bygges videre på. Strategidokumentet hadde også eit eige avsnitt med overskrifta: Næringsutvikling, innovasjon og forsking må sjåast i samanheng, som vi meiner også må prege landbruksmeldinga. Som innspel til den nye landbrukspolitikken viser vi også til regjeringa sin nasjonale reiselivsstrategi i rapport frå Nærings- og handelsdepartementet, publisert : Visjonen for reiselivet er å samarbeide om å skape helhetlige opplevelseseprodukter som inkluderer kultur, mat, historie, natur og aktiviteter i tillegg til transport og overnatting. Vidare: at koplinga mat og reiseliv er et satsingsområde i verdiskapingsprogrammet for matproduksjonen.
2 2. Fjellpolitikk eller fjellbygdpolitikk Fjellkommune og fjellbygd er ulike omgrep. I følgje ein EU-rapport utgjer fjellkommunane i Norge 91,8 % av landarealet (Nordregio-rapport 2004). Fjellkommunar er her kommunar der meir enn 50 % av arealet er definert som fjell (kriterium er høgd over havet, topografiske og klimatiske forhold). Kriteria i Nordregio-rapporten vil vera nyttig å sjå nærare på, for høgd over havet, topografiske og klimatiske forhold bør også vektleggast i Norge. Målet med rapporten var å utvikle kriterium for fjellområde i EU, Norge og Sveits for å kunne utvikle ein meir målretta og presis fjellpolitikk Det stor skilnad på å drive jordbruk i ulike høgdelag. Eit forskingsprosjekt gjennomført frå viste at turrstoffavlinga ved høyslått i snitt var 1 kg 550 moh., 700 kg 0 moh. og 400 kg 1300 m.o.h. (NLVF, 1982). Bioforsk, tidlegare Planteforsk, laga ei utgreiing om landbruket i fjellbygdene der ein trekte grenser for landbruk i høgareliggjande strok (Skarstad 2002). Her var det lagt mest vekt på busetnad ei viss høgd over havet, identitet, og at landbruk og reiseliv spela ein viktig næringsmessig rolle. I næringsamanheng er trygg lokal identitet ein føresetnad for sterke bygder (Teigen 2002) og europeiske forskingsrapportar viser at bygder med sterkast lokal identitet har størst nyskaping og sterkast økonomi (Lønning 2002). Det finns ein felles fjellbygdidentitet i alle fall innanfor det tradisjonelle bondesamfunnet (Forberg 2002) Bioforsk definerte 52 kommunar i Sør-Trøndelag, Hedmark, Oppland, Buskerud, Telemark, Aust-Agder og Vest-Agder til å vera fjellbygder (Skarstad 2002). Ein tok då ikkje med fjellbygdene langs svenskegrensa i Nord-Trøndelag og Nord-Norge. Dei 52 kommunane dekkjer 21 % av totalarealet i landet. Her bur det personar og ingen kommune har over 7000 innbyggjarar. Folktalet går ned med om lag 3 % pr. tiår og berre 14 av kommunane hadde då hatt folketalsvekst. Eit særtrekk ved næringsstrukturen er at landbruk og reiseliv er dei dominerande næringane. I følgje stortingsmelding nr 25 ( ) om distrikts- og regionalpolitikken har ingen landsdel i Norge så stor del av befolkninga sysselsette i landbruk og reiseliv som fjellbygdene. 3. Kva skil landbruket i fjellbygdene frå landbruket elles i landet Ei utgreiing Bioforsk gjorde i samband med at framtida for Bioforsk Aust Løken var til vurdering, inneheld ein del nøkkeltal (Skarstad 2007). Tala byggjer på statistikk frå produksjonstilskott-søknadene i jordbruket (Statens landbruksforvaltning). Dei 52 kommunane som er omtala har: 15 % av mjølkekyrne, 18 % av sauene og 17 % av mjølkegeitene i landet 12 % av jordbruksarealet og 17 % av grovfôrarealet i landet daa blir hausta og køyrd heim frå fjellet til vinterfôr. Det tilsvarar 80 % av arealet i landet som tilskottsordninga omfattar Av 1300 stølar i drift med mjølkeproduksjon ligg 85 % i dei definerte fjellbygdkommunane. Norge har eit nasjonalt ansvar for å oppretthalde stølsdrifta både som livsform, driftsform og som del av vår kulturarv Ikkje noko anna område i Norge har så mykje utmarksbeiting Særtrekk ved fjellbygdene elles er at: Beita innmarksareal over fast busetnad (700-0 m.o.h.) er mykje større enn det som blir hausta til vinterfôr. Ei vurdering Bioforsk Løken har gjort er at jordbruksarealet over fast busetnad er nesten like stort som jordbruksarealet i Troms og Finnmark. Jordbruksarealet i fjellbygdene er truleg brattare enn elles i landet. (Svar finn ein i søknadsstatistikken, jord brattare enn 20 %, frå før miljøtilskotta var overført til fylka). Jordbruksareala er svært oppstykka og dårleg arrondert. Ei undersøking FMLA i Oppland utførte i 1997 i Vestre Slidre og Øyer viste at desse kommunane i snitt hadde 8,2 skifte pr bruk og at 30 % av arealet låg meir enn 5 km frå tunet. Med meir leigejord har dette forverra seg etter Landsdelen har store verneområde. I Oppland er snart 30 % av arealet verna. Grunnen er klimaet og veksevilkåra. Delar av områda er prega av tidlegare og noverande landbruksdrift. Heilskapeleg forvaltning i fjellbygdene er vanskeleg fordi dei strekkjer seg over mange fylke. Eitt døme er tilskott til stølsdrift. Tilskottet i Nord-Trøndelag er dobbelt så stort som i Oppland. Skulle stølsfylket Oppland gje like mykje, ville alle miljømidlane gå til stølsdrift. Nordregio-rapporten som er omtala, slår fast at fjellområda er viktige for vassforsyning og vasskraft, biologisk og kulturelt mangfald, rekreasjon og turisme basert på natur- og kulturverdiar. Rapporten konkluderer med at ein bør oppmuntre og støtte opp om det multifunksjonelle landbruket i fjellområda og dei produksjonssystem i heile verdikjeda som gir landbruksprodukta tilleggsverdiar. Ein må oppmuntre mangesysleriet og finne god balanse mellom utvikling og det å ta vare på.
3 Driftstilhøva som er skissert gjev også utslag på driftsøkonomien. Driftsoverskott pr. familie i jordbruket i kroner for utvalde landsdelar i kroner og i % av landsgjennomsnittet. (Driftsgranskingane i jordbruket, NILF) Bruksstorleik 1992 % 2000 % 2003 % 2008 % Andre bygder på Austlandet 50 - daa daa daa daa 500 Alle bruk i snitt Alle bruk i driftsgranskingane 50 - daa 200 daa daa daa 500 Alle bruk i snitt Andre bygder på Austlandet omfattar i stor grad fjellbygdene. Tala skal ikkje tolkast for langt, men dei tyder på at gardbrukarane i fjellbygdene tener % mindre enn tilsvarande bruk elles i landet. Gardbrukarane i Nord-Norge, som fjellbonden ofte samanliknar seg med, tener om lag 10 % meir enn snittet for landet. Dette kan bety at jordbrukspolitikken ikkje har klart å ta nok omsyn til driftstilhøva i fjelljordbruket. 4. Matproduksjon Vi tar her ikkje opp spørsmål som berre vedkjem fjellbygdene, sjølv om vi fokuserer spesielt på dei. Vi tar også i liten grad opp utfordringane for matproduksjonen i Norge, sjølv om landbruket i fjellbygdene også er mest avhengig av ein god nasjonal landbrukspolitikk. Ei viktig spore for norsk landbruk som vi likevel vil trekkje fram er at det synes gå i retning av underskot på mat i verda. Årsaka er klimaendringar, folketalsvekst og endra matvanar hjå store folkegrupper. Ei slik utvikling vil føre til høgare prisar på verdsmarknaden og krev auka fokus på norsk sjølvforsyning. Med ein venta folketalsvekst i Norge på 20 % synes det vera behov for å auke matproduksjonen framover. Ein annan drivar er at folk i dei rike landa i større og større grad etterspør mat med spesielle kvalitetar (helse, dyrevelferd smak, bærekraftige produksjonssystem) matvarer vi er trygge på, mat med lokalt særpreg som ein kan knyte historier til. (Bioforsk Fokus nr ). Her har fjellbygdene store moglegheiter og mykje å tilby storsamfunnet. Norge har eit mål om at 20 % av norsk mat skal vera produkt/merkevarer med lokalt særpreg, og 15 % skal vera økologisk. Å nå desse måla blir ei utfordring. Bioforsk vil trekkje fram kva direktør Eivind Hålien i Fagforum for Mat og Drikke og Matens hus Stavanger uttala på eit seminar som Norsk Fjellmatsenter arrangerte i Hemsedal januar 2010: Tidlegare var Frankrike det store matlandet i Europa, i dag er det Spania, men Norden seglar opp til å bli det. Mellom anna gjekk dei seks første plassane under VM i kokkekamp til Norden. Råvarene spelar her ei viktig rolle, og råvarer/matplanter som veks i yttergrensane for sine leveområde har kvalitets-/smaksfortrinn. Dette er interessante utsegner frå kokkehald, som krev ytterlegare dokumentasjon gjennom forsking, og for fjellbygdene og Norge som ligg i klimagrensa for ein rekke landbruksvekstar gjev dette perspektiv. I dette perspektivet talar ein og om terroireffektar slik ein til dømes kjenner det frå ost og vinproduksjonen i Europa. Under fjellmatseminaret i Hemsedal kom det elles fram at den største utfordringa for lokale matprodusentar ikkje er å lage produkt ein oppnår meirpris for. Det er heller ikkje vanskeleg å få seld varene, men problemet er distribusjonen. Det vil seia å få produkta fram til kundane. Store ressursar går med til det. Bør distribusjonsnettverket til samvirkeorganisasjonane få ei rolle her? 5. Arealbruk og opplevingar Eit hovudmål i Alstadheimutvalet si innstilling , var å sikre at landbruksareala i Norge vart haldne i hevd med tanke på matberedskap. Staten har lukkast godt med det, mellom anna gjennom innføring av arealtilskott. No har strukturrasjonaliseringa i husdyrhaldet og effektiviseringa derimot kome så langt at marginale jordbruksareal går ut av drift, sjølv om jordbruksstatistikken i liten grad har fanga opp det. Ein ser det ikkje minst i fjellbygdene i stølsområda. Det blir ei landbrukspolitisk utfordring å halde jordbruksareala i drift både innmarka og utmarksbeita. Vi har omtala stølsdrifta og at fjellbygdene nyttar utmarksbeite i langt større grad enn elles i landet. Vi har òg omtala verneområda i fjellbygdene. Delar av dei verna områda er kulturlandskap påverka av landbruksdrift gjennom mange hundre
4 år. Det gjeld ikkje berre til beite, men også til skog- og utmarksbruk elles (utmarkslått, mosetaking, skog og kratt til brensel og gjerdemateriell, neverflekking, ris, beit og lauving, jarn, kol og tjørebrenning). (Skarstad mfl. 2008). Vernekvalitetane er no sterkt truga av klimaendringar og endra landbruksdrift. For å ivareta livsformer, driftsformer og utmarkskvalitetar må framtidig landbruksdrift sikrast fordi stølslandskapet og fjellområda er viktige rekreasjonsområde både for fastbuande og tilreisande. Tilskottspolitikken må bli klarare på kva som er produksjonsnøytrale og produksjonsfremjande verkemiddel og kva som bidreg til at landbruket sikrar miljø og fellesverdiar for samfunnet (verkemiddel i grøn boks ). Det er eit spørsmål om arealtilskotta også bør bli meir målretta å gje insitament til mellom anna å fremje biologisk mangfald. For fjellbygdene er det viktig at det blir ein politikk for mangesysleriet og det multifunksjonelle landbruket. Den 21. november i 2008 var det eit oppslag i Nationen om at EU kuttar landbruksstøtta til dei største bruka, og at pengane i staden skal gå til å utvikle den europeiske landsbygda. Det var likeeins uttala at EU vil avvikle sitt mjølkekvotesystem i Stortingsmeldinga bør også fokusere på næringsverksemd knytte til utmarksressursane og dei natur- og kulturlandskapsverdiar som gardbrukarane eig og forvaltar. Det gjeld i første rekke skog-, jakt- og fiskeressursane, men vi vil også trekkje fram opplevingsverdiane. Gardane i Norge, ikkje minst i fjellbygdene, har store naturrikdomar innan flora, fauna, kulturminne og geologi. Grøn, berekraftig og kunnskapsbasert turisme har eit stort potensiale i distrikts-norge. Dessutan har gardane ofte ei interessant gardshistorie om liv og levesett opp gjennom tidene. Gardane er berarar av handverkstradisjonar, folkemusikk, kunst og kultur. Dette er verdiar som landbruket i liten grad har nytta som inntektsgrunnlag for garden, verdiar som turisten er interessert i, og som gjennom formidling styrker sjølvkjensla til bonden. 5. Sektortenking samarbeid På eit tankesmieseminar Bioforsk Øst Løken arrangerte hausten 2008, der statssekretær Ola T. Heggem også deltok, var temaet sektortenking eller samarbeid oppe. I referatet frå tankesmieseminaret står det: Fjellpolitikk handlar i stor grad om heilskapstenking, multifunksjonalitet og berekraftig næringsutvikling. Det trengs ein politikk som stimulerer til samarbeid mellom næringsliv, forvaltning og FoU. I dag har vi eit lovverk knytt til arealbruk som fører til at gründerar og andre som vil etablere ny verksemd må gå i skytteltrafikk mellom ulike forvaltningsorgan for å koma i gang. Vi kan nemne ulike lovverk som bygningsloven, skogloven, fjelloven, naturvernloven, motorferdselsloven, kulturminneloven, ureiningsloven. Desse lovane blir forvalta av ulike instansar på kommune-, region- og fylkesnivå og av ulike direktorat. Ikkje minst fylkesmannen i Oppland, Kristin Hille Valla, målbar slike synspunkt. 6. Kompetanse Omstilling i landbruket blir også viktig framover, og dermed forskingsbasert kunnskap. Matproduksjon og arealbruk er satsingsområde i Forskingsrådet, og innføring av regionale forskingsfond og VRI- program er verkemiddel som styrker regional forsking. Problemet er ofte at næringslivet, med mange små gardsbruk og reiselivsbedrifter har vanskar med reise tilstrekkeleg kapital til å oppnå brukarstyrte prosjekt eller prosjekt med brukarmedverknad. Dessutan er landbruket ofte avventande til å nytte midlar til nye satsingsområde. Skattefunn er også ei positiv ordning, men etablerarar har ofte lite nytte av det, sidan dei første åra gjev lite å skatte av. Tiltak som forvaltninga rettar mot bedrifter er ofte lite koordinert og kopla opp mot behovet for forsking. Det blir løyvd næringsmidlar til fylka som fylka konkurrerer om å bli flinkast til å bruke, fordi det ofte er det staten måler fylka på. Det bør gjevast insitament som fører til meir samarbeid mellom fjellfylka, forvaltninga og forskinga, slik at ein ikkje brukar pengar for å finna opp eller punktere same hjulet fleire gong. Dette er spesielt viktig for fjellbygdene som ligg spreidd over mange fylke. Vi har drøfta målet om at 20 % av maten skal vera lokalprodusert og 15 % økologisk. Forskings- og utviklingsarbeid er i denne samanhengen sentralt, men det er også grunn til å peike på rådgjevingstenesta sin rolle. I dag er det knapt nokon offentleg rådgjevingsteneste i Norge. Ein har stort sett berre ei offentleg forvaltning som tar seg av forskrifter og økonomiske verkemiddel. Den gardbrukarstyrte rådgjevingstenesta vil i liten grad engasjere seg i å nå dei nye landbrukspolitiske måla. Denne påstand er vanskeleg å dokumentere, men det er inntrykket etter deltaking på diverse møter. Det synes som småskala matproduksjon blir oppfatta som ein konkurrent til samvirke. Derimot har dei fleste fjellbygdene organisasjonar som satsar på tradisjonsmat/lokal merkemat (Valdres Natur og Kulturpark, Hallingkost, Nasjonalparkriket, Rørosmat, osv). Ei nyskaping her er Norsk Fjellmatsenter på Geilo, som har mål om å bli ein nasjonal møteplass for fjellmat i grensesnittet mellom landbruk og reiseliv for å styrke Norge som fjellmatnasjon. Bioforsk meiner desse organisasjonane bør få betre rammevilkår, slik at dei også kan ta på seg rådgjevingsoppdrag på området og bli ein katalysatorar mellom forsking, forvaltning og lokalprodusent.
5 Skal gardbrukarar satse på guiding og grøn turisme trengs det kompetanse. Skal verneområda i Norge utvikle seg i retning av det som er vanleg mange stader i verda, blir turismeguiding eit viktig område framover. Det er frå landbruket si side viktig å få fram kva den nye naturmangfaldloven kan og bør gje av moglegheiter. Det er viktig at turistguidene ervervar seg naturkunnskap og ser samanhengar mellom driftsformer og det biologiske mangfaldet i kulturlandskapet. Høgskulane kan gje opplæring i turismeguiding og entreprenørskap ute i distrikta, mellom anna høgskolen i Hedmark. Men for å få til det må regionane ut med pengar for å dekke meirkostnadene som ei desentralisert høgskuleutdanning fører med seg. Vaksenopplæring i landbruket blir viktig, og som erstatning for landbruksskular som er nedlagde, må desentralisert høgskoletilbod på relevante område for landbruket bli ei prioritert oppgåve. Innunder dette må landbruksutdanning i samband med generasjonsskifte finne ei løysing. Det er ein realitet at svært få som overtek gardsbruk har landbruksutdanning. Det får som konsekvens at det gardeigaren kan lite om blir nedprioritert til fordel for utdanninga dei elles har. Når det gjeld utdanning innan landbruk og tilknytta område kan Bioforsk med sin desentraliserte struktur også spele ei viktig rolle dersom tilhøva blir lagt til rette for det. Bioforsk Aust, Løken, den Håkon Johs. Skarstad Litteratur: Bioforsk Fokus, Vol.5. nr : Bioforsk utgreiing 2007: Berekraftig landbruk utfordringer, muligheter og kunnskapsbehov Utfordringar I fjellbygdene. Løken sin status og framtidige rolle. Det kgl. Selskap for Norges Vel 2001: Norske stølslandskap et nøkkelområde for stølsdrift i Europa Forberg, S. 2002: KRD. St.meld. nr 21 ( ) KRD. St.meld. nr. 25 ( ) Finst det ein fjellbygdidentitet. Fjellbygdkonferansen i Lom 18. januar Hjarte for heile landet om distrikts- og regionalpolitikken. Om distrikts- og regionalpolitikken LMD sin strategi for næringsutvikling Ta landet i bruk!. Lønning, D. 2002: Nordregio, januar 2004: Sterk lokal identitet skaper sterke bygder, Dag og Tid 3. mars Analysis of mountain areas in EU member states, acceding and other European countries. Final report. Norges Landbruksvitenskapelige forskinigsråd 1982: Produksjonsgrunnlaget i fjelltrakter. Sluttrapport, nr 424 Norsk Fjellmatsenter: Prospekt frå ide til nasjonal stiftelse. Norsk Institutt for landbruksøkonomisk forsking (NILF): Rekneskapsresultat frå driftsgranskingane. Nærings- og handelsdepartementet: Regjeringa sin nasjonale reiselivsstrategi, publisert Skarstad, H. J. 2002: Skarstad, H.J. 2007: Landbruk og landbrukstilknytta næringar Næringsutvikling i høgareliggjande strøk, Grønn forskning 33/2002. Utfordringar i fjellbygdene, Løken sin status og framtidige rolle. Skarstad, H. J., K. Daugstad, T. Lunnan og H. Sickel 2008: Vilkår og tiltak for å oppretthalde stølsdrift i og utanfor verneområde. Statens Landbruksforvaltning: Landbruksstatistikk frå søknadene om produksjonstilskott i jordbruket Teigen, H. 2002: Trygg lokal identitet en føresetnad for levende sterke bygder. Workshop 17/4 arrangert av Fjellregionsamarbeidet i forbindelse med fjellenes år 2002
Høyring - Regionalt bygdeutviklingsprogram for Sogn og Fjordane
Side 1av 5 Saksbehandlar: Karoline Bjerkeset Avdeling: Næringsavdelinga Sak nr.: 12/8363-3 Høyring - Regionalt bygdeutviklingsprogram for Sogn og Fjordane 2013-2016 Fylkesdirektøren for næring rår hovudutvalet
DetaljerUTTALE TIL HØYRINGSDOKUMENT NORSK FJELLPOLITIKK 2009
SAK 05-09 UTTALE TIL HØYRINGSDOKUMENT NORSK FJELLPOLITIKK 2009 Saksopplysningar Bakgrunn Fjellregionsamarbeidet er ein samarbeidsorganisasjon mellom dei fem fylkeskommunane Oppland, Hedmark, Buskerud,
DetaljerVestlandet ein stor matprodusent
Vestlandet ein stor matprodusent Halvparten av sjømatproduksjonen i Norge skjer på Vestlandet Hordaland Vestlandet 2001 Mill. kr % av landet Mill. kr % av landet Jordbruk 499 4,7 3 084 29,2 Fiske og fiskeoppdrett
DetaljerFjellandbruk og arktisk landbrukfelles utfordringar og moglegheiter. Ragnar Eltun Bioforsk Aust Løken
Fjellandbruk og arktisk landbrukfelles utfordringar og moglegheiter Ragnar Eltun Bioforsk Aust Løken Presentasjon Fjellbygder geografisk definisjon Bioforsk Aust Løken Fjellbygdene sitt særpreg, utfordringar
DetaljerKorleis ta vare på landbruket og utviklinga av næringa gjennom fylkesplanarbeidet?
Korleis ta vare på landbruket og utviklinga av næringa gjennom fylkesplanarbeidet? Fylkesplanseminar juni 2012 Synnøve Valle Disposisjon Landbruket i Møre og Romsdal Landbruksmeldinga for MR Landbruket
DetaljerDET KONGELIGE MILJ ØVERNDEPARTEMENT. Invitasjon til å delta i verdiskapingsprogram på kulturminneområdet
DET KONGELIGE MILJ ØVERNDEPARTEMENT " ^ l "HORDALAND FYLKESKOMMUNE] Statsråden Baknr.ÅO ^O &>y~dok.nr. / Likelydande til fylkeskommunane 1 3 SEPT. 2005 Arkivnr, fa^d Saksh, Eksp. U.off. Dykkar ref Vår
DetaljerSkal skal ikkje. Det startar gjerne med ein vag idé eller ein draum om å bruka interessene dine og kompetansen din på nye måtar på garden din.
Skal skal ikkje Har du ein draum om å driva Inn på tunet verksemd? Gjennom dette kapittelet i netthandboka får du tankehjelp og praktisk hjelp i dei første fasane mot etablering; frå draum til forretningsplan.
DetaljerPLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE
PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE Vedteke av kommunestyret 2. oktober 2014, sak 67/14 1 Innhold 1. Kvifor plan for bruk av nynorsk i Nissedal kommune?... 3 1.1 Bruk av nynorsk internt i organisasjonen
Detaljer-fl- DET KONGELIGE KOMMUNAL- OG REGIONALDEPARTEMENT. Kirkeg. 76 2626 Lillehammer
-fl- DET KONGELIGE KOMMUNAL- OG REGIONALDEPARTEMENT Statssekretæren Oppland fylkeskommune Kirkeg. 76 2626 Lillehammer Dykkar ref Vår ref Dato 13/542-20 04.07. 2013 Statsbudsjettet 2013 - Kap. 551, post
DetaljerBarnevern 2012. Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB)
Barnevern 2012 Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) Fleire barn under omsorg I 2012 mottok 53 200 barn og unge i alderen 0-22 år tiltak frå barnevernet, dette er ein svak vekst på 2 prosent frå 2011,
DetaljerARBEIDSNOTAT ref. Nordmørskonferansen 2008
Postadresse: Fylkeshuset, 6404 Molde Besøksadresse: Julsundveien 9 Telefon 71 25 80 00 Telefaks: 71 25 87 21 e-post: post@mrfylke.no www.mrfylke.no ARBEIDSNOTAT ref. Nordmørskonferansen 2008 Av Heidi-Iren
DetaljerLandbrukspolitiske målsettingar i eit historisk perspektiv
Landbrukspolitiske målsettingar i eit historisk perspektiv Innlegg på NFR/NILF sitt møte om ny landbruksmelding Oslo 7. april 2010 Professor Reidar Almås Norsk senter for bygdeforskning/ntnu, Trondheim
DetaljerStyresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012
Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 24.04.2012 Sakhandsamar: Saka gjeld: Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte
DetaljerStressar bonden slik at det går på tryggleiken laus?
Stressar bonden slik at det går på tryggleiken laus? Synnøve Valle 27.01.2014 Ja? Vanskeleg å svare bastant ja eller bastant nei Honnør til Bondelaget og Landbrukets HMS-teneste som tek tak i denne problemstillinga
DetaljerFelles Landbrukskontor ÅLA. Tiltaksplan landbruk Handlingsplan for 2015 og 2016
Tiltaksplan landbruk Handlingsplan for 2015 og 2016 Godkjend 18.6.2015 2 Innleiing I samband med omstillingsarbeidet som Lærdal kommune deltek i, er det gjennomført forprosjekt Næringsvenleg kommune. Dette
DetaljerSAK 56-14, VEDLEGG 1 Eit prosjekt i utviklingsprogrammet for byregionar ByR Samspel og regional vekstkraft i Hallingdal»
Eit prosjekt i utviklingsprogrammet for byregionar ByR Samspel og regional vekstkraft i Hallingdal» 1. Utviklingsprogrammet for byregionar ByR Nasjonale mål med programmet Kommunal- og moderniseringsdepartementet
DetaljerArbeid og inntekt i jordbruket i Aust-Agder
Arbeid og inntekt i jordbruket i Aust-Agder Fylkesmannen i Aust-Agder, landbruksavdelinga. Kjelde: Statistisk Sentralbyrå. Arbeidsinnsats og årsverk: Jordbruksteljinga 1999 og Landbruksteljinga 2010. Jordbruksareal:
DetaljerVNK-styret Valdres Natur- og Kulturpark Bygdeutvikling. Svein Erik Ski
VNK-styret 12.03.2014 Valdres Natur- og Kulturpark Bygdeutvikling Svein Erik Ski Utviklingstrekk for landbruket i regionen 3 Lisjordet, Vestre Slidre Unge bønder satsar I Investerer 3 mill. kr. i moderne
DetaljerVi må ta vare på matjorda. Om jordvern og eigedomspolitikk
Vi må ta vare på matjorda Om jordvern og eigedomspolitikk Jordvern for meir mat Jordvern er viktig fordi vi må ta vare på all matjorda for å mette dagens og komande generasjonar. Behovet for mat er venta
DetaljerKorleis skape samhandlig lokal og regionalt Solstrand, 26.september 2012
Korleis skape samhandlig lokal og regionalt Solstrand, 26.september 2012 Steinar Johnsen, Seniorrådgivar, Innovasjon Norge Møre og Romsdal partnerskapen hoppid.no Hovudutfordring og strategi Auka tilfang
DetaljerKort om føresetnadene for folketalsprognosen
Kort om føresetnadene for folketalsprognosen Folketalsutviklinga i PANDA vert bestemt av fødselsoverskotet (fødde minus døde) + nettoflyttinga (innflytting minus utflytting). Fødselsfrekvensar og dødsratar
DetaljerUtvalde kulturlandskap i jordbruket. Rapport for Hoddevik Liset. Grinde Engjasete
Utvalde kulturlandskap i jordbruket Rapport for 2011 Hoddevik Liset Grinde Engjasete Oppsummering av arbeidet med forvaltning av dei utvalde kulturlandskapa i Sogn og Fjordane i 2011 Mål og utfordringar
DetaljerStranda kommune Næring og teknisk
Stranda kommune Næring og teknisk Saksbehandlar: Asle Johan Bergseth Konnerth Rovvilt i region 6 Postboks 2600 7734 STEINKJER Vår ref.: 16/1057-3 Dykkar ref.: Arkiv: K2 - K47 Dato: 21.09.2017 Høyringsuttale
DetaljerÅrsmelding for Fjellregionsamarbeidet
Årsmelding for Fjellregionsamarbeidet 01.04.2011-20.01.2012 Fjellbygdene Lever Fjellbygdene Leverer Fjellbygdene sitt talerør Årsmelding for Fjellregionsamarbeidet 2011 Fjellregionsamarbeidet består av
DetaljerHelhetlig og langsiktig plan for det fremtidige
Fylkestingsvedtak sak 47/10: Helhetlig og langsiktig plan for det fremtidige skoletilbudet i Buskerud fylke. Det utredes et naturbrukstilbud ved Ål vgs, avd Lien, inn i en fjellregionstrategi. Skolen må
DetaljerForslag frå fylkesrådmannen
TELEMARK FYLKESKOMMUNE Hovudutval for kultur Forslag frå fylkesrådmannen 1. Telemark fylkeskommune, hovudutval for kultur gir Norsk Industriarbeidarmuseum og Vest Telemark Museum ei samla tilsegn om kr
DetaljerINDRE VESTLAND. Innspel frå Hardanger, Sogn, Voss og Vaksdal i dialogmøte med Vestland fylke
INDRE VESTLAND Innspel frå Hardanger, Sogn, Voss og Vaksdal i dialogmøte med Vestland fylke 72 000 INNBYGGARAR INDRE VESTLAND FÅR DEN ELDSTE BEFOLKNINGA I FYLKET Folketalsnedgang, i beste fall stabilt
DetaljerNorsk Bremuseum sine klimanøtter
Norsk Bremuseum sine klimanøtter Oppgåve 1 Alt levande materiale inneheld dette grunnstoffet. Dessutan inngår det i den mest kjende klimagassen; ein klimagass som har auka konsentrasjonen sin i atmosfæren
DetaljerLandskapspark, kva kan det tyde for Myrkdalen?
Landskapspark, kva kan det tyde for Myrkdalen? Dirk Kohlmann Tvedt, Fylkesmannen i Hordaland Vikebygdkrinsen Sæbø Herand Dirk Kohlmann Tvedt, Fylkesmannen i Hordaland Trendar i Europa Identitet og å være
DetaljerRegionplan Agder 2020 - RUP 2012 & Setesdal! NB: Bildene i denne presentasjonen kan ikke benyttes videreuten tillatelse fra Setesdal regionråd.
Regionplan Agder 2020 - RUP 2012 & Setesdal! NB: Bildene i denne presentasjonen kan ikke benyttes videreuten tillatelse fra Setesdal regionråd. SETESDAL SKAL VERE EIN ATTRAKTIV REGION Å BU, GJESTE OG DRIVE
DetaljerAvdeling for regional planlegging
Møte med Avdeling for regional planlegging MD Presentasjon av utfordringar i fylket Fylkesrådmann Jan Øhlckers Tysdag 22.september 2009 DN: Størst variasjon er det i Sogn og Fjordane som har 22 vegetasjonsgeografiske
DetaljerKonsekvensanalyse. Vegomlegging Etnesjøen. Juni 2011. AUD-rapport nr. 12-11
Konsekvensanalyse Vegomlegging Etnesjøen Juni 2011 AUD-rapport nr. 12-11 Utgivar: Hordaland fylkeskommune, Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) http://www.hordaland.no/aud Tittel: Konsekvensanalyse
DetaljerInnspel til strategisk plan Oppsummering frå personalseminar i Balestrand 15. og 16. januar 2009
Innspel til strategisk plan Oppsummering frå personalseminar i Balestrand 15. og 16. januar 2009 SAMFUNNSOPPDRAGET gh UTDANNING FORSKING FORMIDLING De statlige høgskolene skal medvirke til forskning, utviklingsarbeid,
Detaljerbilleg mat har ein høg pris
billeg mat har ein høg pris Intensivt jordbruk basert på monokulturar og importerte råvarer tærer på både jorda, dyr og menneske. Noreg har gode føresetnader for å drive eit berekraftig jordbruk basert
DetaljerEXPO 2010 OG SAMARBEIDSRELASJONAR MED KINA
EXPO 2010 OG SAMARBEIDSRELASJONAR MED KINA Fylkesrådmannen rår Vestlandsrådet til å gjere slikt vedtak: 1. Vestlandsrådet peiker ut ein delegasjon som reiser til Shanghai i 2010 i samband med EXPO 2010.
DetaljerValle Venstre. «Menneska er viktigare enn systemet.»
Valle Venstre «Menneska er viktigare enn systemet.» Dette er Valle Venstre: Venstre er eit liberalt parti. Ein liberal politikk tek utgangspunkt i det enkelte mennesket, samstundes med at alle har ansvar
DetaljerKompetansearbeidsplassar i Hordaland
Kompetansearbeidsplassar i Hordaland AUD-rapport nr. 8 11 September 211 1 Tal kompetansearbeidsplassar i Hordaland har vekse med 21 % i perioden 22 29, mot 17 % i landet som heile. Alle regionane i Hordaland
Detaljer2. generasjons distriktsbasert reiseliv noen funn og perspektiver
2. generasjons distriktsbasert reiseliv noen funn og perspektiver Katrina Rønningen, Reidun Heggem, Agnes Brudvik Engeset Bygdeforskning, Vestlandsforskning Fagseminar Norsk senter for Bygdeforskning Røros
DetaljerFramlegg Handlingsprogram Kompetanse og Verdiskaping 2017
saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 24.01.2017 7841/2017 Øyvind Tveten Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 07.02.2017 Fylkesrådmannens tilråding 16.02.2017 Fylkesutvalet 27.02.2017
DetaljerNÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET (NMSK) STRATEGI FOR KLEPP KOMMUNE 2015-2018. Foto: Hilde Kristin Honnemyr
NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET (NMSK) STRATEGI FOR KLEPP KOMMUNE 2015-2018 Foto: Hilde Kristin Honnemyr Innleiing Tilskot til nærings- og miljøtiltak i skogbruket (NMSK) er ein del av kommunen sin
DetaljerLærlingundersøking om eit fagskuletilbod innan agrogastronomi på Hjeltnes. AUD-notat nr. 1-2015
Lærlingundersøking om eit fagskuletilbod innan agrogastronomi på Hjeltnes AUD-notat nr. 1-2015 Bakgrunn og metode Undersøkinga er utført på oppdrag frå Næringsseksjonen i Hordaland fylkeskommune Bakgrunnen
DetaljerKort om forutsetninger for boligbehovsprognosene
Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene Framtidas bustadbehov blir i hovudsak påverka av størrelsen på folketalet og alderssamansettinga i befolkninga. Aldersforskyvingar i befolkninga forårsakar
DetaljerRådgiving for berekraftig mjølkeproduksjon
Kort rapport 2014-2017 Rådgiving for berekraftig mjølkeproduksjon 2014-17 Anders Aune Ingrid Møgedal Ingvild Nesheim Helga Hellesø Linda Risdal Martin Svebestad Juni 2017 Effekt av tiltak hos deltakarane
Detaljer- Tilleggsakliste. Kultur- og ressursutvalet. Dato: 31. oktober 2013 kl. 12.00 Stad: Fylkeshuset INNHALD
- Tilleggsakliste Kultur- og ressursutvalet Dato: 31. oktober 2013 kl. 12.00 Stad: Fylkeshuset INNHALD TILLEGGSAKLISTE - Kultur- og ressursutvalet... 2 Tilskot til utgreiing av lokalisering av Hordaland
DetaljerDB 836 327 883 604 702 254 597 522 750 184
Svineøkonomi Per Herikstad Hå Gardsrekneskapslag Peder Skåre Sparebank 1 SR-Bank Det siste året har vore prega av stort fokus på ubalanse i svinemarkedet. Overproduksjon gir lågare prisar for svineprodusentane
DetaljerSamling for regionale styremedlemmar i Innovasjon Norge. Nils T. Bjørke 3. April 2014
Samling for regionale styremedlemmar i Innovasjon Norge Nils T. Bjørke 3. April 2014 Ei framtidsretta og nyskapande næring Matproduksjon basis for landbruket Matkultur, mangfald, matglede, lokalmat Spreidd
DetaljerHar norske fjellbygder en framtid? Statssekretær Janne Sjelmo Nordås, SP Flåm,
Har norske fjellbygder en framtid? Statssekretær Janne Sjelmo Nordås, SP Flåm, 12.03.08 1 Hovedmål for distrikts- og regionalpolitikken Folk skal ha valgfrihet til å bosette seg der de vil. Et distriktspolitisk
DetaljerDet er to sider ved en bygning; bruken og skjønnheten. Bruken tilhører eieren, skjønnheten hele verden.
Låvande ressursar: Ny bruk av landbruksbygningar og tun Foredrag Fehn-symposiet Hamar, 11. mai 2007 Solveig Svardal Det er to sider ved en bygning; bruken og skjønnheten. Bruken tilhører eieren, skjønnheten
DetaljerSTYRESAK. Styremedlemmer. Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: DATO: SAKSHANDSAMAR: Camilla Loddervik SAKA GJELD: Oppsummering omdømme 2017
STYRESAK GÅR TIL: Styremedlemmer FØRETAK: Helse Vest RHF DATO: 29.11.2017 SAKSHANDSAMAR: Camilla Loddervik SAKA GJELD: Oppsummering omdømme 2017 ARKIVSAK: 2017/1175 STYRESAK: 130/17 STYREMØTE: 14.12. 2017
DetaljerMarknadsføring av spel i regi av Norsk Rikstoto
Marknadsføring av spel i regi av Norsk Rikstoto TILSYNSRAPPORT første halvår 2012 - ei evaluering av marknadsføring frå januar til og med juni månad 2012 Tilsynsrapport marknadsføring nr. 2012-12 Lotteritilsynet
DetaljerNæringspolitikk for auka nyskaping og betre konkurranseevne
Næringspolitikk for auka nyskaping og betre konkurranseevne Nærings- og handelsminister Ansgar Gabrielsen Næringsutvikling i Distrikts-Noreg 19. september 2003 Den nyskapande sunnmøringen Nyskaping og
DetaljerE39 mål eller verkemiddel?
-Ein tydeleg medspelar E39 mål eller verkemiddel? Konferansedagane «Inspirasjon Møre og Romsdal», Molde 21.11.13. Påstand! Gode kommunikasjonar ein nødvendig, men ikkje tilstrekkeleg, føresetnad for regional
DetaljerNorske arbeidstakarar med berre grunnskole bør ta meir utdanning
navn på profil/kortversjon NORSKE ARBEIDSTAKARAR MED BERRE GRUNNSKOLE BØR TA MEIR UTDANNING 1 Norske arbeidstakarar med berre grunnskole bør ta meir utdanning Årets Vox-barometer syner at tilsette med
DetaljerStatsbudsjettet oppdragsbrev til Siva
SIVA - Selskapet for industrivekst SF Postboks 1253 Sluppen 7462 TRONDHEIM Dykkar ref Vår ref 18/52-1 Dato 16. januar 2018 Statsbudsjettet 2018 - oppdragsbrev til Siva 1 Økonomisk ramme til disposisjon
DetaljerSENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL TO FAGSKULAR
HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 201112362-125 Arkivnr. 522 Saksh. Landro, Adeline Saksgang Møtedato Hordaland fagskulestyre 19.03.2013 SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL
DetaljerStrategifrukost/lunsj
Strategifrukost/lunsj Det profesjons- og arbeidslivsretta universitetet kva legg vi i det? Mai 2018 Ein kort repetisjon: Kva skal vi lage? Ein overordna strategi for Høgskulen på Vestlandet: Skal gi HVL
DetaljerNOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020
NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Oktober 2014 Tittel: Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Dato: Oktober 2014 www.nokut.no Forord NOKUT har vore i kontinuerleg endring sidan
DetaljerFrå Fylkesårsmøte i Senterpartiet i Sogn og Fjordane. Til Samferdsledepartementet v/statsråden Transport- og kommunikasjonskomiteen på Stortinget
Samferdsledepartementet v/statsråden Transport- og kommunikasjonskomiteen på Stortinget Prioriter samferdsle i distrikta no! Samferdsle er ein føresetnad for busetnad og verdiskaping. I Sogn og Fjordane
DetaljerØkologisk føregangsfylke i frukt og bær
Økologisk føregangsfylke i frukt og bær Fagdag bringebær, Vik 27. 11. 2009 Torbjørn Takle Føregangsfylke økologisk landbruk - bakgrunn Nasjonal handlingsplan 15 % økologisk produksjon og forbruk i 2015
DetaljerSTRATEGISK PLAN FOR SAMARBEIDSRÅDET FOR SUNNHORDLAND IKS 20142014-2017
STRATEGISK PLAN FOR SAMARBEIDSRÅDET FOR SUNNHORDLAND IKS 20142014-2017 Visjon Me er framoverlent Verdiar Samarbeidsrådet for Sunnhordland er eit opent og ærleg samarbeidsorgan for kommunane i Sunnhordland,
DetaljerFylkesmannen i Oppland JORDVERNSTRATEGI FOR OPPLAND
Fylkesmannen i Oppland JORDVERNSTRATEGI FOR OPPLAND 2007-2011 www.fylkesmannen.no/oppland www.oppland.no www.planoppland.no Innleiing Jordvernstrategi for Oppland er laga i eit samarbeid mellom fylkeskommunen,
DetaljerKommunedelplan for oppvekst
Bø kommune Kommunedelplan for oppvekst 2016-2028 1 Innhald Innleiing... 3 Frå plan til handling... 3 Visjon for Bø kommune... 4 Målsetting... 4 Strategiar... 4 2 Innleiing Som ein kommune i vekst står
DetaljerMøteinnkalling. Stølsheimen verneområdestyre - AU
Møteinnkalling Stølsheimen verneområdestyre - AU Utval: Møtestad: E-post, Fjordsenteret Aurland Dato: 09.11.2015 Tidspunkt: 12:00 Eventuelt forfall må meldast snarast på tlf. 99499753 eller e-post fmsfano@fylkesmannen.no.
DetaljerNasjonale forventningar korleis svarar fylket på forventningane? Vedlegg til Regional planstrategi for Sogn og Fjordane
Nasjonale forventningar korleis svarar fylket på forventningane? Vedlegg til Regional planstrategi for Sogn og Fjordane 06-00 . Innleiing Regjeringa la fram dei nasjonale forventningane til regional og
DetaljerMelding om vedtak. Høyring-Forslag til forvaltingsplan for verneområda i Setesdal Vesthei, Ryfylkeheiane og Frafjordheiane.
Bykle kommune Rådmannsstaben Setesdal Vesthei-Ryfylkeheiane Setesdalsmuseet 4748RYSSTAD Melding om vedtak Vår ref: Sakshandsamar: Arkivkode: Dato: 2009/147-122 Sigrid Bjørgum, 37938500 026 30.10.2014 Høyring-Forslag
DetaljerFransk Spansk Tysk Andre fs. I alt Østfold 13,1 % 30,2 % 27,0 % -
Framandspråk i ungdomsskulen: Er fransk i fare? Nasjonalt senter for framandspråk i opplæringa Notat 1/2014 1 Utdanningsdirektoratet har publisert elevtal frå ungdomsskulen for skuleåret 2013 2014, sjå
DetaljerIA-funksjonsvurdering. Ei samtale om arbeid kva er mogleg?
IA-funksjonsvurdering Ei samtale om arbeid kva er mogleg? // IA - Funksjonsvurdering Ei samtale om arbeid kva er mogleg? Målet med eit inkluderande arbeidsliv (IA) er å gje plass til alle som kan og vil
DetaljerHøyringsuttale - Tolking i offentleg sektor - eit spørsmål om rettstryggleik og likeverd
Servicetorgsjefen Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet postmottak@bld.dep.no Dykkar ref. Vår ref. Saksh. tlf. Dato 2014/2792-2652/2015 Unni Rygg - 55097155 05.02.2015 Høyringsuttale - Tolking
DetaljerSogn og Fjordane Bondelag
Utarbeidet av Merete Støfring Til Anja Fyksen Lillehaug, Næringspolitisk Fråsegn Kopi til Lausdriftskravet 2024 svar på intern høyring Styret i Sogn og Fjordane Bondelag ser på denne saka som den viktigaste
DetaljerDet er to sider ved en bygning; bruken og skjønnheten. Bruken tilhører eieren, skjønnheten hele verden.
Låvande ressursar: Muligheiter og utfordringar for ledige landbruksbygningar Foredrag for prosjektet Den raude låven Heddal, 9. januar 2008 Solveig Svardal senter for natur- og kulturbasert nyskaping TELEMARKSFORSKING-BØ
DetaljerUtfordringsdokument. Status for Hjelmeland kommune, pr. oktober 2013.
Utfordringsdokument Basert på Folkehelsekartlegging for Hjelmeland kommune, pr. 01.10.13. (FSK-sak 116/13) Status for Hjelmeland kommune, pr. oktober 2013. DEMOGRAFI Ca. 16 % av befolkninga i Hjelmeland
DetaljerMØTEINNKALLING SAKLISTE. Utval: UTVAL FOR PLAN OG UTVIKLING Møtestad: Telefonmøte Møtedato: Tid: 12.30
MØTEINNKALLING Utval: UTVAL FOR PLAN OG UTVIKLING Møtestad: Telefonmøte Møtedato: 11.04.2011 Tid: 12.30 Varamedlemmer møter berre etter nærare innkalling SAKLISTE Sak nr. Arkivsak nr. Tittel 8/11 11/339
DetaljerETNE KOMMUNE SAKSUTGREIING
ETNE KOMMUNE SAKSUTGREIING Utval Møtedato Saknr Saksh. Styringsgruppe for kommuneplanarbeid 03.01.2011 001/11 ANB Styringsgruppe for kommuneplanarbeid 22.02.2011 005/11 ANB Sakshandsamar: Annbjørg Bue
DetaljerMøteinnkalling. Nærøyfjorden verneområdestyre - AU
Møteinnkalling Nærøyfjorden verneområdestyre - AU Utval: Møtestad: Aurland Fjordsenter, e-post Dato: 20.03.2015 Tidspunkt: 09:00 Eventuelt forfall må meldast snarast på tlf. 99499753 eller e-post fmsfano@fylksmannen.no.
DetaljerVAL AV PILOTPROSJEKT FOR SAMARBEID MELLOM VIDAREGÅANDE SKULAR OG LOKALT NÆRINGSLIV
HORDALAND FYLKESKOMMUNE Strategi- og næringsavdelinga Arkivsak 200600700-17 Arkivnr. 135 Saksh. Gilberg, Einar Saksgang Opplærings- og helseutvalet Fylkesutvalet Møtedato 20.06.2006 22.06.2006 VAL AV PILOTPROSJEKT
DetaljerAlle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv.
Særemne 3-100 år med stemmerett I 2013 er det hundre år sidan alle fekk stemmerett i Noreg. På Norsk Folkemuseum arbeider vi i desse dagar med ei utstilling som skal opne i høve jubileet. I 2010 sendte
DetaljerEit lærande utdanningssystem?
07.Mai 2015 Øyvind Glosvik: Eit lærande utdanningssystem? 1 http://www.utdanningsnytt.no/magasin/2015/mysteriet-i-vestsogn-og-fjordane-er-fylket-som-forundrar-forskarane/ Mitt prosjekt: Kva er «annleis»
DetaljerKyrkja er open og inkluderande og tek vare på viktige verdiar og tradisjonar. Tilsette, sokneråd og friviljuge gjer ein stor innsats.
Fyresdal Senterparti stiller til val med ei liste av nye og tidlegare folkevalde som gjennom kontakt med innbyggjarane og gode demokratiske prosessar, ynskjer å kome fram til dei beste løysingane og best
DetaljerBarnerettane i LOKALSAMFUNNET
Eit undervisningsopplegg om Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Aktivitetsark med oppgåveidear og tips til lærarane Hjelpeark med bakgrunnsinformasjon og kopieringsoriginalar DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING
DetaljerRegionalt bygdeutviklingsprogram i Rogaland 2013
Regionalt bygdeutviklingsprogram i Rogaland 2013 Rogaland skognæringsforum 1 1. Innleiing Arbeidet med Regionalt bygdeutviklingsprogram er forankra i Meld. St. 9 (2011-2012) Landbruks- og matpolitikken.
DetaljerSTYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: DATO: 24.11. 2014 SAKSHANDSAMAR: Camilla Loddervik
STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 24.11. 2014 SAKSHANDSAMAR: Camilla Loddervik SAKA GJELD: Omdømmemåling 2014 ARKIVSAK: 2014/816/ STYRESAK: 145/14 STYREMØTE: 08.12. 2014 FORSLAG
DetaljerFar min sa ein gong at ein må velje sine kampar
«Alt kveg bør ut å beite i utmarka», skriv Torbjørn Tufte. Foto: Mariann Tvete Far min sa ein gong at ein må velje sine kampar Jordbruksnæringa no må samle seg og velje kva kampar dei vil ta til fulle,
DetaljerSAMLA SAKSFRAMSTILLING
Side 1 SAMLA SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 09/1467-19413/09 Saksbeh.: Jofrid Fagnastøl Arkivkode: PLAN soneinndeling Saksnr.: Utval Møtedato 109/09 Formannskap/ plan og økonomi 05.11.2009 SAMLA SAK - DETALJREGULERINGSPLAN
DetaljerRegional landbruksmelding og regional matstrategi - utviklingsoppgåver og muligheiter. Mona Hellesnes, fylkesvaraordfører
Regional landbruksmelding og regional matstrategi - utviklingsoppgåver og muligheiter Mona Hellesnes, fylkesvaraordfører Vil sei litt om: Fylkeskommunen som regional utviklingsaktør Korrespondanse til
DetaljerRasjonalisering deling av landbrukseigedommar
INFORMASJON FRÅ LANDBRUKSKONTORET Rasjonalisering deling av landbrukseigedommar 2018 Landbrukskontoret for Sel og Vågå Tlf. 61293600 Edvard Storms veg 2 2680 VÅGÅ RASJONALISERINGSSAKER Det er eit ønskje
DetaljerSTYRESAK. Styremedlemmer. Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: DATO: SAKSHANDSAMAR: Camilla Loddervik SAKA GJELD: Oppsummering omdømme 2016
STYRESAK GÅR TIL: Styremedlemmer FØRETAK: Helse Vest RHF DATO: 29.11.2016 SAKSHANDSAMAR: Camilla Loddervik SAKA GJELD: Oppsummering omdømme 2016 ARKIVSAK: 2016/3376 STYRESAK: 147/16 STYREMØTE: 07.12. 2016
DetaljerNærøyfjorden landskapsvernområde - melding om vedtak - gjennoppføring av tilbygg på stølshuset på Åsen
Postadresse Njøsavegen 2 6863 Leikanger Besøksadresse Fjordsenteret 5745 Aurland Kontakt Sentralbord: +47 57 64 30 00 Direkte: +47 57643129 fmsfpost@fylkesmannen.no www.nasjonalparkstyre.no/naroyfjorden
DetaljerEvaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing
Hovudutval for plan og næring Side 1 av 5 Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing Fylkesdirektøren rår Hovudutval for plan og næring til å gjere slikt vedtak: 1 Fylkeskommunen vil ikkje engasjere
DetaljerREGIONAL PLAN FOR DOVREFJELLOMRÅDET
REGIONAL PLAN FOR DOVREFJELLOMRÅDET STYRINGSGRUPPA SI TILRÅDING 26.03.15 Handlingsprogrammet Versjon 1.1 Foto: Olav Strand Foto: Ole Einar Butli Haarstad Våren 2015 1 Innhald 1.0 Innleiing... 3 2.... 4
DetaljerRegional Næringsstrategi for Hardanger. Hardangerkonferansen, torsdag 13. november 2014
Regional Næringsstrategi for Hardanger Hardangerkonferansen, torsdag 13. november 2014 Bakgrunn Initiativ frå Hardanger Næringsråd Vedtak i Hardangerrådet Prosjektleiing frå Næringshagen i Odda Styringsgruppe
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Tiltak 1 side 12 Fjerne til privat bruk. Tiltaket får då fylgjande ordlyd: Ikkje subsidiera straum.
SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Inger Moe Arkivsaksnr.: 08/361 Arkiv: 143 K21 Miljøplan for Luster Kommune Rådmannen si tilråding: Luster kommunestyre vedtek miljøplan (plan for energi, klima og ureining)
DetaljerNaturbruk - er du ikke riktig klok? Innlegg pårådgjevarkonferanse, 17. april 2012, ved Tore Henrik Øye, Landbrukstunet Kompetanse
Naturbruk - er du ikke riktig klok? Innlegg pårådgjevarkonferanse, 17. april 2012, ved Tore Henrik Øye, Landbrukstunet Kompetanse Sjølvstendig selskap i regi av HB (oppstart 01.09.11) Rekruttering til
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Børild Skåra Arkivsak: 2015/433 Løpenr.: 5409/2015. Utvalsaksnr. Utval Møtedato Ørsta landbruksnemnd
ØRSTA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Børild Skåra Arkivsak: 2015/433 Løpenr.: 5409/2015 Utvalsaksnr. Utval Møtedato Ørsta landbruksnemnd 24.03.15 Ørsta formannskap Saka gjeld: HØYRING: NORSK PELSDYRHALD
DetaljerDykkar ref Vår ref Dato
Innovasjon Noreg, hovudkontoret Dykkar ref Vår ref Dato 08.01.2016 1. Økonomisk ramme stilt til disposisjon for 2016 Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) gir i dette oppdragsbrevet rammene til
DetaljerFRÅSEGN MALME OG RØSHOL KRAFTVERK I FRÆNA KOMMUNE
Side 1 Tingvoll, 21. september 2013 NVE FRÅSEGN MALME OG RØSHOL KRAFTVERK I FRÆNA KOMMUNE Naturvernforbundet har gått langs elva på den planlagde utbyggingsstrekninga 15.9.2013. Vi har ikkje gått traseen
DetaljerTiltaksforum. - Etablerartilskot
Tiltaksforum - Etablerartilskot 11. November 2014 Vi gjev lokale idéar globale moglegheiter Vår strategi 2013-2016 Føremål: Innovasjon Noreg sitt føremål er å vere Staten og Fylkeskommunane sitt verkemiddel
DetaljerLønnsame næringar. Presentasjon av Folgefonni Breførarlag AS ved daglegleiar Åsmund Bakke
Lønnsame næringar Presentasjon av Folgefonni Breførarlag AS ved daglegleiar Åsmund Bakke Litt historikk, og om verksemda. Våre produkt i dag. Kven er våre kundar? Nokre av våre utfordingar? Korleis ser
DetaljerStatsbudsjettet oppdragsbrev til Siva
SIVA - Selskapet for industrivekst SF Postboks 1253 Torgarden 7462 TRONDHEIM Deres ref Vår ref 19/52-2 Dato 9. januar 2019 Statsbudsjettet 2019 - oppdragsbrev til Siva 1 Økonomisk ramme til disposisjon
DetaljerRegionale aktørar sitt arbeid med bygde- og lokalsamfunnsutvikling på Vestlandet Utgreiing: Møreforsking og Ideas2Evidence Oppdragsgjevar:
Regionale aktørar sitt arbeid med bygde- og lokalsamfunnsutvikling på Vestlandet Utgreiing: Møreforsking og Ideas2Evidence Oppdragsgjevar: Distriktssenteret Presentasjon/Multimedial dokumentasjon: Mediebruket.no
DetaljerSaksprotokoll. Arkivsak: 14/17411 Tittel: SAKSPROTOKOLL: FORSLAG TIL NY FORSKRIFT OM MIDLER TIL INVESTERING OG BEDRIFTSUTVIKLING I LANDBRUKET.
Saksprotokoll Utvalg: Fylkesutvalget Møtedato: 25.11.2014 Sak: 203/14 Resultat: Innstilling enst. vedtatt Arkivsak: 14/17411 Tittel: SAKSPROTOKOLL: FORSLAG TIL NY FORSKRIFT OM MIDLER TIL INVESTERING OG
Detaljer