Fjellbygdene sin plass i stortingsmeldinga om landbruk og mat

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Fjellbygdene sin plass i stortingsmeldinga om landbruk og mat"

Transkript

1 Fjellbygdene sin plass i stortingsmeldinga om landbruk og mat Samandrag: Notatet viser at tilhøva for landbruket og tilknytta næringar i fjellbygdene er så spesielle at dei bør omhandlast særskilt, slik St.meld, nr 25 om distrikts- og regionalpolitikken gjorde vedrørande fjellbygdene. Norge bør i sin landbrukspolitikk leggje sterkare vekt på kriterium som høgd over havet, topografiske og klimatiske forhold slik EU har gjort. Landbrukspolitikken fram til i dag synes ikkje å ha fanga opp driftstilhøva i fjellbygdene, sidan driftsoverskottet pr familie er % lågare enn elles i landet. På grunn av folketalsauke i Norge og globale utviklingstrekk når det gjeld matproduksjonen må landbruksproduksjonen i Norge aukast. Målet om at 20 % av norsk mat skal vera merkevarer med lokalt særpreg og 15 % økologisk gjev store moglegheiter for fjellbygdene, men også store utfordringar å få realisert. Norden og Norge seglar opp på grunn av sine råvarer til å kunne bli det nye matområdet i Europa. Fjellbygdene vil i denne samanhengen kunne spela ei viktig rolle. Marginale jordbruksareal er i ferd med å gå ut av drift, ikkje minst i stølsområda. Det blir ei stor utfordring for landbruket. Fjellbygdene har store verneområde som representerer stor moglegheiter innan grøn turisme for landbruket og reiselivet generelt dersom det blir lagt til rette for det. Tilskottspolitikken må bli klarare på kva som er produksjonsfremjande og produksjonsnøytrale verkemiddel. For fjellbygdene som produserer så store fellesverdiar for samfunnet, bør det bli større verkemiddel i grøn boks. Det bør bli ein politikk for mangesysleriet og det multifunksjonell landbruket. Arealforvaltninga i Norge er så komplisert at den hindrar berekraftig landbruksdrift. Landbruket må omstille seg framover og då blir forskingsbasert kunnskap viktig. Tiltak forvaltninga rettar mot bedrifter er ofte lite koordinert og kopla mot behovet for forsking. Det må gjevast insitament som fører til større samarbeid mellom næringsliv, forvaltning og forsking. Å få samordna fjellbygdtiltaka er vanskeleg sidan fjellbygdene er spreidd over fleire fylke. Det bør stimulerast til ei ny form for rådgjevingsteneste som kan bidra til å nå målet om 20 % lokalmatproduksjon. Den landbruksstyrte rådgjevingstenesta engasjerer seg lite i det, då det blir sett på som konkurranse til samvirke. Vaksenopplæring blir viktig, særleg i samband med generasjonsskifte, sidan få bønder har landbruksutdanning. Som erstatning for landbruksskulane som er nedlagte er det viktig for distrikta at det blir stimulert til desentraliserte høgskoletilbod med relevans for landbruksnæringa. 1: Innleiing Landbruks- og matdepartementet har bede om innspel til ny stortingsmelding. St.melding nr 25 ( ) om distrikts og regionalpolitikken hadde eit eige avsnitt om fjellbygdene, og det meiner vi før følgjast opp i stortingsmeldinga om landbruket. Bioforsk Aust vil i dette notatet prøve å synleggjera kvifor. Vi legg elles til grunn at landbruket ikkje berre blir omtala som matprodusent, men at det også blir lagt vekt på det multifunksjonelle og berekraftige landbruket, det vil seia landbruket sin totale rolle i samfunnet. I innleiinga vil vi trekkje fram det Terje Riis-Johansen uttala i forordet til strategidokumentet Ta landet i bruk En strategi for næringsutvikling i landbruket må ta utgangspunkt i, og forsterke de ulike kvalitetene norsk landbruk representerer. Dette er for eksempel et aktivt småskalalandbruk over hele landet, matproduksjon langt mot nord og høyt til fjells, lokale mattradisjoner og matkultur, et vakkert kulturlandskap og store utmarksarealer. Det gir næringen konkurransefortrinn som det må bygges videre på. Strategidokumentet hadde også eit eige avsnitt med overskrifta: Næringsutvikling, innovasjon og forsking må sjåast i samanheng, som vi meiner også må prege landbruksmeldinga. Som innspel til den nye landbrukspolitikken viser vi også til regjeringa sin nasjonale reiselivsstrategi i rapport frå Nærings- og handelsdepartementet, publisert : Visjonen for reiselivet er å samarbeide om å skape helhetlige opplevelseseprodukter som inkluderer kultur, mat, historie, natur og aktiviteter i tillegg til transport og overnatting. Vidare: at koplinga mat og reiseliv er et satsingsområde i verdiskapingsprogrammet for matproduksjonen.

2 2. Fjellpolitikk eller fjellbygdpolitikk Fjellkommune og fjellbygd er ulike omgrep. I følgje ein EU-rapport utgjer fjellkommunane i Norge 91,8 % av landarealet (Nordregio-rapport 2004). Fjellkommunar er her kommunar der meir enn 50 % av arealet er definert som fjell (kriterium er høgd over havet, topografiske og klimatiske forhold). Kriteria i Nordregio-rapporten vil vera nyttig å sjå nærare på, for høgd over havet, topografiske og klimatiske forhold bør også vektleggast i Norge. Målet med rapporten var å utvikle kriterium for fjellområde i EU, Norge og Sveits for å kunne utvikle ein meir målretta og presis fjellpolitikk Det stor skilnad på å drive jordbruk i ulike høgdelag. Eit forskingsprosjekt gjennomført frå viste at turrstoffavlinga ved høyslått i snitt var 1 kg 550 moh., 700 kg 0 moh. og 400 kg 1300 m.o.h. (NLVF, 1982). Bioforsk, tidlegare Planteforsk, laga ei utgreiing om landbruket i fjellbygdene der ein trekte grenser for landbruk i høgareliggjande strok (Skarstad 2002). Her var det lagt mest vekt på busetnad ei viss høgd over havet, identitet, og at landbruk og reiseliv spela ein viktig næringsmessig rolle. I næringsamanheng er trygg lokal identitet ein føresetnad for sterke bygder (Teigen 2002) og europeiske forskingsrapportar viser at bygder med sterkast lokal identitet har størst nyskaping og sterkast økonomi (Lønning 2002). Det finns ein felles fjellbygdidentitet i alle fall innanfor det tradisjonelle bondesamfunnet (Forberg 2002) Bioforsk definerte 52 kommunar i Sør-Trøndelag, Hedmark, Oppland, Buskerud, Telemark, Aust-Agder og Vest-Agder til å vera fjellbygder (Skarstad 2002). Ein tok då ikkje med fjellbygdene langs svenskegrensa i Nord-Trøndelag og Nord-Norge. Dei 52 kommunane dekkjer 21 % av totalarealet i landet. Her bur det personar og ingen kommune har over 7000 innbyggjarar. Folktalet går ned med om lag 3 % pr. tiår og berre 14 av kommunane hadde då hatt folketalsvekst. Eit særtrekk ved næringsstrukturen er at landbruk og reiseliv er dei dominerande næringane. I følgje stortingsmelding nr 25 ( ) om distrikts- og regionalpolitikken har ingen landsdel i Norge så stor del av befolkninga sysselsette i landbruk og reiseliv som fjellbygdene. 3. Kva skil landbruket i fjellbygdene frå landbruket elles i landet Ei utgreiing Bioforsk gjorde i samband med at framtida for Bioforsk Aust Løken var til vurdering, inneheld ein del nøkkeltal (Skarstad 2007). Tala byggjer på statistikk frå produksjonstilskott-søknadene i jordbruket (Statens landbruksforvaltning). Dei 52 kommunane som er omtala har: 15 % av mjølkekyrne, 18 % av sauene og 17 % av mjølkegeitene i landet 12 % av jordbruksarealet og 17 % av grovfôrarealet i landet daa blir hausta og køyrd heim frå fjellet til vinterfôr. Det tilsvarar 80 % av arealet i landet som tilskottsordninga omfattar Av 1300 stølar i drift med mjølkeproduksjon ligg 85 % i dei definerte fjellbygdkommunane. Norge har eit nasjonalt ansvar for å oppretthalde stølsdrifta både som livsform, driftsform og som del av vår kulturarv Ikkje noko anna område i Norge har så mykje utmarksbeiting Særtrekk ved fjellbygdene elles er at: Beita innmarksareal over fast busetnad (700-0 m.o.h.) er mykje større enn det som blir hausta til vinterfôr. Ei vurdering Bioforsk Løken har gjort er at jordbruksarealet over fast busetnad er nesten like stort som jordbruksarealet i Troms og Finnmark. Jordbruksarealet i fjellbygdene er truleg brattare enn elles i landet. (Svar finn ein i søknadsstatistikken, jord brattare enn 20 %, frå før miljøtilskotta var overført til fylka). Jordbruksareala er svært oppstykka og dårleg arrondert. Ei undersøking FMLA i Oppland utførte i 1997 i Vestre Slidre og Øyer viste at desse kommunane i snitt hadde 8,2 skifte pr bruk og at 30 % av arealet låg meir enn 5 km frå tunet. Med meir leigejord har dette forverra seg etter Landsdelen har store verneområde. I Oppland er snart 30 % av arealet verna. Grunnen er klimaet og veksevilkåra. Delar av områda er prega av tidlegare og noverande landbruksdrift. Heilskapeleg forvaltning i fjellbygdene er vanskeleg fordi dei strekkjer seg over mange fylke. Eitt døme er tilskott til stølsdrift. Tilskottet i Nord-Trøndelag er dobbelt så stort som i Oppland. Skulle stølsfylket Oppland gje like mykje, ville alle miljømidlane gå til stølsdrift. Nordregio-rapporten som er omtala, slår fast at fjellområda er viktige for vassforsyning og vasskraft, biologisk og kulturelt mangfald, rekreasjon og turisme basert på natur- og kulturverdiar. Rapporten konkluderer med at ein bør oppmuntre og støtte opp om det multifunksjonelle landbruket i fjellområda og dei produksjonssystem i heile verdikjeda som gir landbruksprodukta tilleggsverdiar. Ein må oppmuntre mangesysleriet og finne god balanse mellom utvikling og det å ta vare på.

3 Driftstilhøva som er skissert gjev også utslag på driftsøkonomien. Driftsoverskott pr. familie i jordbruket i kroner for utvalde landsdelar i kroner og i % av landsgjennomsnittet. (Driftsgranskingane i jordbruket, NILF) Bruksstorleik 1992 % 2000 % 2003 % 2008 % Andre bygder på Austlandet 50 - daa daa daa daa 500 Alle bruk i snitt Alle bruk i driftsgranskingane 50 - daa 200 daa daa daa 500 Alle bruk i snitt Andre bygder på Austlandet omfattar i stor grad fjellbygdene. Tala skal ikkje tolkast for langt, men dei tyder på at gardbrukarane i fjellbygdene tener % mindre enn tilsvarande bruk elles i landet. Gardbrukarane i Nord-Norge, som fjellbonden ofte samanliknar seg med, tener om lag 10 % meir enn snittet for landet. Dette kan bety at jordbrukspolitikken ikkje har klart å ta nok omsyn til driftstilhøva i fjelljordbruket. 4. Matproduksjon Vi tar her ikkje opp spørsmål som berre vedkjem fjellbygdene, sjølv om vi fokuserer spesielt på dei. Vi tar også i liten grad opp utfordringane for matproduksjonen i Norge, sjølv om landbruket i fjellbygdene også er mest avhengig av ein god nasjonal landbrukspolitikk. Ei viktig spore for norsk landbruk som vi likevel vil trekkje fram er at det synes gå i retning av underskot på mat i verda. Årsaka er klimaendringar, folketalsvekst og endra matvanar hjå store folkegrupper. Ei slik utvikling vil føre til høgare prisar på verdsmarknaden og krev auka fokus på norsk sjølvforsyning. Med ein venta folketalsvekst i Norge på 20 % synes det vera behov for å auke matproduksjonen framover. Ein annan drivar er at folk i dei rike landa i større og større grad etterspør mat med spesielle kvalitetar (helse, dyrevelferd smak, bærekraftige produksjonssystem) matvarer vi er trygge på, mat med lokalt særpreg som ein kan knyte historier til. (Bioforsk Fokus nr ). Her har fjellbygdene store moglegheiter og mykje å tilby storsamfunnet. Norge har eit mål om at 20 % av norsk mat skal vera produkt/merkevarer med lokalt særpreg, og 15 % skal vera økologisk. Å nå desse måla blir ei utfordring. Bioforsk vil trekkje fram kva direktør Eivind Hålien i Fagforum for Mat og Drikke og Matens hus Stavanger uttala på eit seminar som Norsk Fjellmatsenter arrangerte i Hemsedal januar 2010: Tidlegare var Frankrike det store matlandet i Europa, i dag er det Spania, men Norden seglar opp til å bli det. Mellom anna gjekk dei seks første plassane under VM i kokkekamp til Norden. Råvarene spelar her ei viktig rolle, og råvarer/matplanter som veks i yttergrensane for sine leveområde har kvalitets-/smaksfortrinn. Dette er interessante utsegner frå kokkehald, som krev ytterlegare dokumentasjon gjennom forsking, og for fjellbygdene og Norge som ligg i klimagrensa for ein rekke landbruksvekstar gjev dette perspektiv. I dette perspektivet talar ein og om terroireffektar slik ein til dømes kjenner det frå ost og vinproduksjonen i Europa. Under fjellmatseminaret i Hemsedal kom det elles fram at den største utfordringa for lokale matprodusentar ikkje er å lage produkt ein oppnår meirpris for. Det er heller ikkje vanskeleg å få seld varene, men problemet er distribusjonen. Det vil seia å få produkta fram til kundane. Store ressursar går med til det. Bør distribusjonsnettverket til samvirkeorganisasjonane få ei rolle her? 5. Arealbruk og opplevingar Eit hovudmål i Alstadheimutvalet si innstilling , var å sikre at landbruksareala i Norge vart haldne i hevd med tanke på matberedskap. Staten har lukkast godt med det, mellom anna gjennom innføring av arealtilskott. No har strukturrasjonaliseringa i husdyrhaldet og effektiviseringa derimot kome så langt at marginale jordbruksareal går ut av drift, sjølv om jordbruksstatistikken i liten grad har fanga opp det. Ein ser det ikkje minst i fjellbygdene i stølsområda. Det blir ei landbrukspolitisk utfordring å halde jordbruksareala i drift både innmarka og utmarksbeita. Vi har omtala stølsdrifta og at fjellbygdene nyttar utmarksbeite i langt større grad enn elles i landet. Vi har òg omtala verneområda i fjellbygdene. Delar av dei verna områda er kulturlandskap påverka av landbruksdrift gjennom mange hundre

4 år. Det gjeld ikkje berre til beite, men også til skog- og utmarksbruk elles (utmarkslått, mosetaking, skog og kratt til brensel og gjerdemateriell, neverflekking, ris, beit og lauving, jarn, kol og tjørebrenning). (Skarstad mfl. 2008). Vernekvalitetane er no sterkt truga av klimaendringar og endra landbruksdrift. For å ivareta livsformer, driftsformer og utmarkskvalitetar må framtidig landbruksdrift sikrast fordi stølslandskapet og fjellområda er viktige rekreasjonsområde både for fastbuande og tilreisande. Tilskottspolitikken må bli klarare på kva som er produksjonsnøytrale og produksjonsfremjande verkemiddel og kva som bidreg til at landbruket sikrar miljø og fellesverdiar for samfunnet (verkemiddel i grøn boks ). Det er eit spørsmål om arealtilskotta også bør bli meir målretta å gje insitament til mellom anna å fremje biologisk mangfald. For fjellbygdene er det viktig at det blir ein politikk for mangesysleriet og det multifunksjonelle landbruket. Den 21. november i 2008 var det eit oppslag i Nationen om at EU kuttar landbruksstøtta til dei største bruka, og at pengane i staden skal gå til å utvikle den europeiske landsbygda. Det var likeeins uttala at EU vil avvikle sitt mjølkekvotesystem i Stortingsmeldinga bør også fokusere på næringsverksemd knytte til utmarksressursane og dei natur- og kulturlandskapsverdiar som gardbrukarane eig og forvaltar. Det gjeld i første rekke skog-, jakt- og fiskeressursane, men vi vil også trekkje fram opplevingsverdiane. Gardane i Norge, ikkje minst i fjellbygdene, har store naturrikdomar innan flora, fauna, kulturminne og geologi. Grøn, berekraftig og kunnskapsbasert turisme har eit stort potensiale i distrikts-norge. Dessutan har gardane ofte ei interessant gardshistorie om liv og levesett opp gjennom tidene. Gardane er berarar av handverkstradisjonar, folkemusikk, kunst og kultur. Dette er verdiar som landbruket i liten grad har nytta som inntektsgrunnlag for garden, verdiar som turisten er interessert i, og som gjennom formidling styrker sjølvkjensla til bonden. 5. Sektortenking samarbeid På eit tankesmieseminar Bioforsk Øst Løken arrangerte hausten 2008, der statssekretær Ola T. Heggem også deltok, var temaet sektortenking eller samarbeid oppe. I referatet frå tankesmieseminaret står det: Fjellpolitikk handlar i stor grad om heilskapstenking, multifunksjonalitet og berekraftig næringsutvikling. Det trengs ein politikk som stimulerer til samarbeid mellom næringsliv, forvaltning og FoU. I dag har vi eit lovverk knytt til arealbruk som fører til at gründerar og andre som vil etablere ny verksemd må gå i skytteltrafikk mellom ulike forvaltningsorgan for å koma i gang. Vi kan nemne ulike lovverk som bygningsloven, skogloven, fjelloven, naturvernloven, motorferdselsloven, kulturminneloven, ureiningsloven. Desse lovane blir forvalta av ulike instansar på kommune-, region- og fylkesnivå og av ulike direktorat. Ikkje minst fylkesmannen i Oppland, Kristin Hille Valla, målbar slike synspunkt. 6. Kompetanse Omstilling i landbruket blir også viktig framover, og dermed forskingsbasert kunnskap. Matproduksjon og arealbruk er satsingsområde i Forskingsrådet, og innføring av regionale forskingsfond og VRI- program er verkemiddel som styrker regional forsking. Problemet er ofte at næringslivet, med mange små gardsbruk og reiselivsbedrifter har vanskar med reise tilstrekkeleg kapital til å oppnå brukarstyrte prosjekt eller prosjekt med brukarmedverknad. Dessutan er landbruket ofte avventande til å nytte midlar til nye satsingsområde. Skattefunn er også ei positiv ordning, men etablerarar har ofte lite nytte av det, sidan dei første åra gjev lite å skatte av. Tiltak som forvaltninga rettar mot bedrifter er ofte lite koordinert og kopla opp mot behovet for forsking. Det blir løyvd næringsmidlar til fylka som fylka konkurrerer om å bli flinkast til å bruke, fordi det ofte er det staten måler fylka på. Det bør gjevast insitament som fører til meir samarbeid mellom fjellfylka, forvaltninga og forskinga, slik at ein ikkje brukar pengar for å finna opp eller punktere same hjulet fleire gong. Dette er spesielt viktig for fjellbygdene som ligg spreidd over mange fylke. Vi har drøfta målet om at 20 % av maten skal vera lokalprodusert og 15 % økologisk. Forskings- og utviklingsarbeid er i denne samanhengen sentralt, men det er også grunn til å peike på rådgjevingstenesta sin rolle. I dag er det knapt nokon offentleg rådgjevingsteneste i Norge. Ein har stort sett berre ei offentleg forvaltning som tar seg av forskrifter og økonomiske verkemiddel. Den gardbrukarstyrte rådgjevingstenesta vil i liten grad engasjere seg i å nå dei nye landbrukspolitiske måla. Denne påstand er vanskeleg å dokumentere, men det er inntrykket etter deltaking på diverse møter. Det synes som småskala matproduksjon blir oppfatta som ein konkurrent til samvirke. Derimot har dei fleste fjellbygdene organisasjonar som satsar på tradisjonsmat/lokal merkemat (Valdres Natur og Kulturpark, Hallingkost, Nasjonalparkriket, Rørosmat, osv). Ei nyskaping her er Norsk Fjellmatsenter på Geilo, som har mål om å bli ein nasjonal møteplass for fjellmat i grensesnittet mellom landbruk og reiseliv for å styrke Norge som fjellmatnasjon. Bioforsk meiner desse organisasjonane bør få betre rammevilkår, slik at dei også kan ta på seg rådgjevingsoppdrag på området og bli ein katalysatorar mellom forsking, forvaltning og lokalprodusent.

5 Skal gardbrukarar satse på guiding og grøn turisme trengs det kompetanse. Skal verneområda i Norge utvikle seg i retning av det som er vanleg mange stader i verda, blir turismeguiding eit viktig område framover. Det er frå landbruket si side viktig å få fram kva den nye naturmangfaldloven kan og bør gje av moglegheiter. Det er viktig at turistguidene ervervar seg naturkunnskap og ser samanhengar mellom driftsformer og det biologiske mangfaldet i kulturlandskapet. Høgskulane kan gje opplæring i turismeguiding og entreprenørskap ute i distrikta, mellom anna høgskolen i Hedmark. Men for å få til det må regionane ut med pengar for å dekke meirkostnadene som ei desentralisert høgskuleutdanning fører med seg. Vaksenopplæring i landbruket blir viktig, og som erstatning for landbruksskular som er nedlagde, må desentralisert høgskoletilbod på relevante område for landbruket bli ei prioritert oppgåve. Innunder dette må landbruksutdanning i samband med generasjonsskifte finne ei løysing. Det er ein realitet at svært få som overtek gardsbruk har landbruksutdanning. Det får som konsekvens at det gardeigaren kan lite om blir nedprioritert til fordel for utdanninga dei elles har. Når det gjeld utdanning innan landbruk og tilknytta område kan Bioforsk med sin desentraliserte struktur også spele ei viktig rolle dersom tilhøva blir lagt til rette for det. Bioforsk Aust, Løken, den Håkon Johs. Skarstad Litteratur: Bioforsk Fokus, Vol.5. nr : Bioforsk utgreiing 2007: Berekraftig landbruk utfordringer, muligheter og kunnskapsbehov Utfordringar I fjellbygdene. Løken sin status og framtidige rolle. Det kgl. Selskap for Norges Vel 2001: Norske stølslandskap et nøkkelområde for stølsdrift i Europa Forberg, S. 2002: KRD. St.meld. nr 21 ( ) KRD. St.meld. nr. 25 ( ) Finst det ein fjellbygdidentitet. Fjellbygdkonferansen i Lom 18. januar Hjarte for heile landet om distrikts- og regionalpolitikken. Om distrikts- og regionalpolitikken LMD sin strategi for næringsutvikling Ta landet i bruk!. Lønning, D. 2002: Nordregio, januar 2004: Sterk lokal identitet skaper sterke bygder, Dag og Tid 3. mars Analysis of mountain areas in EU member states, acceding and other European countries. Final report. Norges Landbruksvitenskapelige forskinigsråd 1982: Produksjonsgrunnlaget i fjelltrakter. Sluttrapport, nr 424 Norsk Fjellmatsenter: Prospekt frå ide til nasjonal stiftelse. Norsk Institutt for landbruksøkonomisk forsking (NILF): Rekneskapsresultat frå driftsgranskingane. Nærings- og handelsdepartementet: Regjeringa sin nasjonale reiselivsstrategi, publisert Skarstad, H. J. 2002: Skarstad, H.J. 2007: Landbruk og landbrukstilknytta næringar Næringsutvikling i høgareliggjande strøk, Grønn forskning 33/2002. Utfordringar i fjellbygdene, Løken sin status og framtidige rolle. Skarstad, H. J., K. Daugstad, T. Lunnan og H. Sickel 2008: Vilkår og tiltak for å oppretthalde stølsdrift i og utanfor verneområde. Statens Landbruksforvaltning: Landbruksstatistikk frå søknadene om produksjonstilskott i jordbruket Teigen, H. 2002: Trygg lokal identitet en føresetnad for levende sterke bygder. Workshop 17/4 arrangert av Fjellregionsamarbeidet i forbindelse med fjellenes år 2002

Høyring - Regionalt bygdeutviklingsprogram for Sogn og Fjordane

Høyring - Regionalt bygdeutviklingsprogram for Sogn og Fjordane Side 1av 5 Saksbehandlar: Karoline Bjerkeset Avdeling: Næringsavdelinga Sak nr.: 12/8363-3 Høyring - Regionalt bygdeutviklingsprogram for Sogn og Fjordane 2013-2016 Fylkesdirektøren for næring rår hovudutvalet

Detaljer

UTTALE TIL HØYRINGSDOKUMENT NORSK FJELLPOLITIKK 2009

UTTALE TIL HØYRINGSDOKUMENT NORSK FJELLPOLITIKK 2009 SAK 05-09 UTTALE TIL HØYRINGSDOKUMENT NORSK FJELLPOLITIKK 2009 Saksopplysningar Bakgrunn Fjellregionsamarbeidet er ein samarbeidsorganisasjon mellom dei fem fylkeskommunane Oppland, Hedmark, Buskerud,

Detaljer

Vestlandet ein stor matprodusent

Vestlandet ein stor matprodusent Vestlandet ein stor matprodusent Halvparten av sjømatproduksjonen i Norge skjer på Vestlandet Hordaland Vestlandet 2001 Mill. kr % av landet Mill. kr % av landet Jordbruk 499 4,7 3 084 29,2 Fiske og fiskeoppdrett

Detaljer

Fjellandbruk og arktisk landbrukfelles utfordringar og moglegheiter. Ragnar Eltun Bioforsk Aust Løken

Fjellandbruk og arktisk landbrukfelles utfordringar og moglegheiter. Ragnar Eltun Bioforsk Aust Løken Fjellandbruk og arktisk landbrukfelles utfordringar og moglegheiter Ragnar Eltun Bioforsk Aust Løken Presentasjon Fjellbygder geografisk definisjon Bioforsk Aust Løken Fjellbygdene sitt særpreg, utfordringar

Detaljer

Korleis ta vare på landbruket og utviklinga av næringa gjennom fylkesplanarbeidet?

Korleis ta vare på landbruket og utviklinga av næringa gjennom fylkesplanarbeidet? Korleis ta vare på landbruket og utviklinga av næringa gjennom fylkesplanarbeidet? Fylkesplanseminar juni 2012 Synnøve Valle Disposisjon Landbruket i Møre og Romsdal Landbruksmeldinga for MR Landbruket

Detaljer

DET KONGELIGE MILJ ØVERNDEPARTEMENT. Invitasjon til å delta i verdiskapingsprogram på kulturminneområdet

DET KONGELIGE MILJ ØVERNDEPARTEMENT. Invitasjon til å delta i verdiskapingsprogram på kulturminneområdet DET KONGELIGE MILJ ØVERNDEPARTEMENT " ^ l "HORDALAND FYLKESKOMMUNE] Statsråden Baknr.ÅO ^O &>y~dok.nr. / Likelydande til fylkeskommunane 1 3 SEPT. 2005 Arkivnr, fa^d Saksh, Eksp. U.off. Dykkar ref Vår

Detaljer

Skal skal ikkje. Det startar gjerne med ein vag idé eller ein draum om å bruka interessene dine og kompetansen din på nye måtar på garden din.

Skal skal ikkje. Det startar gjerne med ein vag idé eller ein draum om å bruka interessene dine og kompetansen din på nye måtar på garden din. Skal skal ikkje Har du ein draum om å driva Inn på tunet verksemd? Gjennom dette kapittelet i netthandboka får du tankehjelp og praktisk hjelp i dei første fasane mot etablering; frå draum til forretningsplan.

Detaljer

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE Vedteke av kommunestyret 2. oktober 2014, sak 67/14 1 Innhold 1. Kvifor plan for bruk av nynorsk i Nissedal kommune?... 3 1.1 Bruk av nynorsk internt i organisasjonen

Detaljer

-fl- DET KONGELIGE KOMMUNAL- OG REGIONALDEPARTEMENT. Kirkeg. 76 2626 Lillehammer

-fl- DET KONGELIGE KOMMUNAL- OG REGIONALDEPARTEMENT. Kirkeg. 76 2626 Lillehammer -fl- DET KONGELIGE KOMMUNAL- OG REGIONALDEPARTEMENT Statssekretæren Oppland fylkeskommune Kirkeg. 76 2626 Lillehammer Dykkar ref Vår ref Dato 13/542-20 04.07. 2013 Statsbudsjettet 2013 - Kap. 551, post

Detaljer

Barnevern 2012. Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB)

Barnevern 2012. Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) Barnevern 2012 Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) Fleire barn under omsorg I 2012 mottok 53 200 barn og unge i alderen 0-22 år tiltak frå barnevernet, dette er ein svak vekst på 2 prosent frå 2011,

Detaljer

ARBEIDSNOTAT ref. Nordmørskonferansen 2008

ARBEIDSNOTAT ref. Nordmørskonferansen 2008 Postadresse: Fylkeshuset, 6404 Molde Besøksadresse: Julsundveien 9 Telefon 71 25 80 00 Telefaks: 71 25 87 21 e-post: post@mrfylke.no www.mrfylke.no ARBEIDSNOTAT ref. Nordmørskonferansen 2008 Av Heidi-Iren

Detaljer

Landbrukspolitiske målsettingar i eit historisk perspektiv

Landbrukspolitiske målsettingar i eit historisk perspektiv Landbrukspolitiske målsettingar i eit historisk perspektiv Innlegg på NFR/NILF sitt møte om ny landbruksmelding Oslo 7. april 2010 Professor Reidar Almås Norsk senter for bygdeforskning/ntnu, Trondheim

Detaljer

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 24.04.2012 Sakhandsamar: Saka gjeld: Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte

Detaljer

Stressar bonden slik at det går på tryggleiken laus?

Stressar bonden slik at det går på tryggleiken laus? Stressar bonden slik at det går på tryggleiken laus? Synnøve Valle 27.01.2014 Ja? Vanskeleg å svare bastant ja eller bastant nei Honnør til Bondelaget og Landbrukets HMS-teneste som tek tak i denne problemstillinga

Detaljer

Felles Landbrukskontor ÅLA. Tiltaksplan landbruk Handlingsplan for 2015 og 2016

Felles Landbrukskontor ÅLA. Tiltaksplan landbruk Handlingsplan for 2015 og 2016 Tiltaksplan landbruk Handlingsplan for 2015 og 2016 Godkjend 18.6.2015 2 Innleiing I samband med omstillingsarbeidet som Lærdal kommune deltek i, er det gjennomført forprosjekt Næringsvenleg kommune. Dette

Detaljer

SAK 56-14, VEDLEGG 1 Eit prosjekt i utviklingsprogrammet for byregionar ByR Samspel og regional vekstkraft i Hallingdal»

SAK 56-14, VEDLEGG 1 Eit prosjekt i utviklingsprogrammet for byregionar ByR Samspel og regional vekstkraft i Hallingdal» Eit prosjekt i utviklingsprogrammet for byregionar ByR Samspel og regional vekstkraft i Hallingdal» 1. Utviklingsprogrammet for byregionar ByR Nasjonale mål med programmet Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Detaljer

Arbeid og inntekt i jordbruket i Aust-Agder

Arbeid og inntekt i jordbruket i Aust-Agder Arbeid og inntekt i jordbruket i Aust-Agder Fylkesmannen i Aust-Agder, landbruksavdelinga. Kjelde: Statistisk Sentralbyrå. Arbeidsinnsats og årsverk: Jordbruksteljinga 1999 og Landbruksteljinga 2010. Jordbruksareal:

Detaljer

VNK-styret Valdres Natur- og Kulturpark Bygdeutvikling. Svein Erik Ski

VNK-styret Valdres Natur- og Kulturpark Bygdeutvikling. Svein Erik Ski VNK-styret 12.03.2014 Valdres Natur- og Kulturpark Bygdeutvikling Svein Erik Ski Utviklingstrekk for landbruket i regionen 3 Lisjordet, Vestre Slidre Unge bønder satsar I Investerer 3 mill. kr. i moderne

Detaljer

Vi må ta vare på matjorda. Om jordvern og eigedomspolitikk

Vi må ta vare på matjorda. Om jordvern og eigedomspolitikk Vi må ta vare på matjorda Om jordvern og eigedomspolitikk Jordvern for meir mat Jordvern er viktig fordi vi må ta vare på all matjorda for å mette dagens og komande generasjonar. Behovet for mat er venta

Detaljer

Korleis skape samhandlig lokal og regionalt Solstrand, 26.september 2012

Korleis skape samhandlig lokal og regionalt Solstrand, 26.september 2012 Korleis skape samhandlig lokal og regionalt Solstrand, 26.september 2012 Steinar Johnsen, Seniorrådgivar, Innovasjon Norge Møre og Romsdal partnerskapen hoppid.no Hovudutfordring og strategi Auka tilfang

Detaljer

Kort om føresetnadene for folketalsprognosen

Kort om føresetnadene for folketalsprognosen Kort om føresetnadene for folketalsprognosen Folketalsutviklinga i PANDA vert bestemt av fødselsoverskotet (fødde minus døde) + nettoflyttinga (innflytting minus utflytting). Fødselsfrekvensar og dødsratar

Detaljer

Utvalde kulturlandskap i jordbruket. Rapport for Hoddevik Liset. Grinde Engjasete

Utvalde kulturlandskap i jordbruket. Rapport for Hoddevik Liset. Grinde Engjasete Utvalde kulturlandskap i jordbruket Rapport for 2011 Hoddevik Liset Grinde Engjasete Oppsummering av arbeidet med forvaltning av dei utvalde kulturlandskapa i Sogn og Fjordane i 2011 Mål og utfordringar

Detaljer

Stranda kommune Næring og teknisk

Stranda kommune Næring og teknisk Stranda kommune Næring og teknisk Saksbehandlar: Asle Johan Bergseth Konnerth Rovvilt i region 6 Postboks 2600 7734 STEINKJER Vår ref.: 16/1057-3 Dykkar ref.: Arkiv: K2 - K47 Dato: 21.09.2017 Høyringsuttale

Detaljer

Årsmelding for Fjellregionsamarbeidet

Årsmelding for Fjellregionsamarbeidet Årsmelding for Fjellregionsamarbeidet 01.04.2011-20.01.2012 Fjellbygdene Lever Fjellbygdene Leverer Fjellbygdene sitt talerør Årsmelding for Fjellregionsamarbeidet 2011 Fjellregionsamarbeidet består av

Detaljer

Helhetlig og langsiktig plan for det fremtidige

Helhetlig og langsiktig plan for det fremtidige Fylkestingsvedtak sak 47/10: Helhetlig og langsiktig plan for det fremtidige skoletilbudet i Buskerud fylke. Det utredes et naturbrukstilbud ved Ål vgs, avd Lien, inn i en fjellregionstrategi. Skolen må

Detaljer

Forslag frå fylkesrådmannen

Forslag frå fylkesrådmannen TELEMARK FYLKESKOMMUNE Hovudutval for kultur Forslag frå fylkesrådmannen 1. Telemark fylkeskommune, hovudutval for kultur gir Norsk Industriarbeidarmuseum og Vest Telemark Museum ei samla tilsegn om kr

Detaljer

INDRE VESTLAND. Innspel frå Hardanger, Sogn, Voss og Vaksdal i dialogmøte med Vestland fylke

INDRE VESTLAND. Innspel frå Hardanger, Sogn, Voss og Vaksdal i dialogmøte med Vestland fylke INDRE VESTLAND Innspel frå Hardanger, Sogn, Voss og Vaksdal i dialogmøte med Vestland fylke 72 000 INNBYGGARAR INDRE VESTLAND FÅR DEN ELDSTE BEFOLKNINGA I FYLKET Folketalsnedgang, i beste fall stabilt

Detaljer

Norsk Bremuseum sine klimanøtter

Norsk Bremuseum sine klimanøtter Norsk Bremuseum sine klimanøtter Oppgåve 1 Alt levande materiale inneheld dette grunnstoffet. Dessutan inngår det i den mest kjende klimagassen; ein klimagass som har auka konsentrasjonen sin i atmosfæren

Detaljer

Landskapspark, kva kan det tyde for Myrkdalen?

Landskapspark, kva kan det tyde for Myrkdalen? Landskapspark, kva kan det tyde for Myrkdalen? Dirk Kohlmann Tvedt, Fylkesmannen i Hordaland Vikebygdkrinsen Sæbø Herand Dirk Kohlmann Tvedt, Fylkesmannen i Hordaland Trendar i Europa Identitet og å være

Detaljer

Regionplan Agder 2020 - RUP 2012 & Setesdal! NB: Bildene i denne presentasjonen kan ikke benyttes videreuten tillatelse fra Setesdal regionråd.

Regionplan Agder 2020 - RUP 2012 & Setesdal! NB: Bildene i denne presentasjonen kan ikke benyttes videreuten tillatelse fra Setesdal regionråd. Regionplan Agder 2020 - RUP 2012 & Setesdal! NB: Bildene i denne presentasjonen kan ikke benyttes videreuten tillatelse fra Setesdal regionråd. SETESDAL SKAL VERE EIN ATTRAKTIV REGION Å BU, GJESTE OG DRIVE

Detaljer

Avdeling for regional planlegging

Avdeling for regional planlegging Møte med Avdeling for regional planlegging MD Presentasjon av utfordringar i fylket Fylkesrådmann Jan Øhlckers Tysdag 22.september 2009 DN: Størst variasjon er det i Sogn og Fjordane som har 22 vegetasjonsgeografiske

Detaljer

Konsekvensanalyse. Vegomlegging Etnesjøen. Juni 2011. AUD-rapport nr. 12-11

Konsekvensanalyse. Vegomlegging Etnesjøen. Juni 2011. AUD-rapport nr. 12-11 Konsekvensanalyse Vegomlegging Etnesjøen Juni 2011 AUD-rapport nr. 12-11 Utgivar: Hordaland fylkeskommune, Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) http://www.hordaland.no/aud Tittel: Konsekvensanalyse

Detaljer

Innspel til strategisk plan Oppsummering frå personalseminar i Balestrand 15. og 16. januar 2009

Innspel til strategisk plan Oppsummering frå personalseminar i Balestrand 15. og 16. januar 2009 Innspel til strategisk plan Oppsummering frå personalseminar i Balestrand 15. og 16. januar 2009 SAMFUNNSOPPDRAGET gh UTDANNING FORSKING FORMIDLING De statlige høgskolene skal medvirke til forskning, utviklingsarbeid,

Detaljer

billeg mat har ein høg pris

billeg mat har ein høg pris billeg mat har ein høg pris Intensivt jordbruk basert på monokulturar og importerte råvarer tærer på både jorda, dyr og menneske. Noreg har gode føresetnader for å drive eit berekraftig jordbruk basert

Detaljer

EXPO 2010 OG SAMARBEIDSRELASJONAR MED KINA

EXPO 2010 OG SAMARBEIDSRELASJONAR MED KINA EXPO 2010 OG SAMARBEIDSRELASJONAR MED KINA Fylkesrådmannen rår Vestlandsrådet til å gjere slikt vedtak: 1. Vestlandsrådet peiker ut ein delegasjon som reiser til Shanghai i 2010 i samband med EXPO 2010.

Detaljer

Valle Venstre. «Menneska er viktigare enn systemet.»

Valle Venstre. «Menneska er viktigare enn systemet.» Valle Venstre «Menneska er viktigare enn systemet.» Dette er Valle Venstre: Venstre er eit liberalt parti. Ein liberal politikk tek utgangspunkt i det enkelte mennesket, samstundes med at alle har ansvar

Detaljer

Kompetansearbeidsplassar i Hordaland

Kompetansearbeidsplassar i Hordaland Kompetansearbeidsplassar i Hordaland AUD-rapport nr. 8 11 September 211 1 Tal kompetansearbeidsplassar i Hordaland har vekse med 21 % i perioden 22 29, mot 17 % i landet som heile. Alle regionane i Hordaland

Detaljer

2. generasjons distriktsbasert reiseliv noen funn og perspektiver

2. generasjons distriktsbasert reiseliv noen funn og perspektiver 2. generasjons distriktsbasert reiseliv noen funn og perspektiver Katrina Rønningen, Reidun Heggem, Agnes Brudvik Engeset Bygdeforskning, Vestlandsforskning Fagseminar Norsk senter for Bygdeforskning Røros

Detaljer

Framlegg Handlingsprogram Kompetanse og Verdiskaping 2017

Framlegg Handlingsprogram Kompetanse og Verdiskaping 2017 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 24.01.2017 7841/2017 Øyvind Tveten Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 07.02.2017 Fylkesrådmannens tilråding 16.02.2017 Fylkesutvalet 27.02.2017

Detaljer

NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET (NMSK) STRATEGI FOR KLEPP KOMMUNE 2015-2018. Foto: Hilde Kristin Honnemyr

NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET (NMSK) STRATEGI FOR KLEPP KOMMUNE 2015-2018. Foto: Hilde Kristin Honnemyr NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET (NMSK) STRATEGI FOR KLEPP KOMMUNE 2015-2018 Foto: Hilde Kristin Honnemyr Innleiing Tilskot til nærings- og miljøtiltak i skogbruket (NMSK) er ein del av kommunen sin

Detaljer

Lærlingundersøking om eit fagskuletilbod innan agrogastronomi på Hjeltnes. AUD-notat nr. 1-2015

Lærlingundersøking om eit fagskuletilbod innan agrogastronomi på Hjeltnes. AUD-notat nr. 1-2015 Lærlingundersøking om eit fagskuletilbod innan agrogastronomi på Hjeltnes AUD-notat nr. 1-2015 Bakgrunn og metode Undersøkinga er utført på oppdrag frå Næringsseksjonen i Hordaland fylkeskommune Bakgrunnen

Detaljer

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene Framtidas bustadbehov blir i hovudsak påverka av størrelsen på folketalet og alderssamansettinga i befolkninga. Aldersforskyvingar i befolkninga forårsakar

Detaljer

Rådgiving for berekraftig mjølkeproduksjon

Rådgiving for berekraftig mjølkeproduksjon Kort rapport 2014-2017 Rådgiving for berekraftig mjølkeproduksjon 2014-17 Anders Aune Ingrid Møgedal Ingvild Nesheim Helga Hellesø Linda Risdal Martin Svebestad Juni 2017 Effekt av tiltak hos deltakarane

Detaljer

- Tilleggsakliste. Kultur- og ressursutvalet. Dato: 31. oktober 2013 kl. 12.00 Stad: Fylkeshuset INNHALD

- Tilleggsakliste. Kultur- og ressursutvalet. Dato: 31. oktober 2013 kl. 12.00 Stad: Fylkeshuset INNHALD - Tilleggsakliste Kultur- og ressursutvalet Dato: 31. oktober 2013 kl. 12.00 Stad: Fylkeshuset INNHALD TILLEGGSAKLISTE - Kultur- og ressursutvalet... 2 Tilskot til utgreiing av lokalisering av Hordaland

Detaljer

DB 836 327 883 604 702 254 597 522 750 184

DB 836 327 883 604 702 254 597 522 750 184 Svineøkonomi Per Herikstad Hå Gardsrekneskapslag Peder Skåre Sparebank 1 SR-Bank Det siste året har vore prega av stort fokus på ubalanse i svinemarkedet. Overproduksjon gir lågare prisar for svineprodusentane

Detaljer

Samling for regionale styremedlemmar i Innovasjon Norge. Nils T. Bjørke 3. April 2014

Samling for regionale styremedlemmar i Innovasjon Norge. Nils T. Bjørke 3. April 2014 Samling for regionale styremedlemmar i Innovasjon Norge Nils T. Bjørke 3. April 2014 Ei framtidsretta og nyskapande næring Matproduksjon basis for landbruket Matkultur, mangfald, matglede, lokalmat Spreidd

Detaljer

Har norske fjellbygder en framtid? Statssekretær Janne Sjelmo Nordås, SP Flåm,

Har norske fjellbygder en framtid? Statssekretær Janne Sjelmo Nordås, SP Flåm, Har norske fjellbygder en framtid? Statssekretær Janne Sjelmo Nordås, SP Flåm, 12.03.08 1 Hovedmål for distrikts- og regionalpolitikken Folk skal ha valgfrihet til å bosette seg der de vil. Et distriktspolitisk

Detaljer

Det er to sider ved en bygning; bruken og skjønnheten. Bruken tilhører eieren, skjønnheten hele verden.

Det er to sider ved en bygning; bruken og skjønnheten. Bruken tilhører eieren, skjønnheten hele verden. Låvande ressursar: Ny bruk av landbruksbygningar og tun Foredrag Fehn-symposiet Hamar, 11. mai 2007 Solveig Svardal Det er to sider ved en bygning; bruken og skjønnheten. Bruken tilhører eieren, skjønnheten

Detaljer

STYRESAK. Styremedlemmer. Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: DATO: SAKSHANDSAMAR: Camilla Loddervik SAKA GJELD: Oppsummering omdømme 2017

STYRESAK. Styremedlemmer. Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: DATO: SAKSHANDSAMAR: Camilla Loddervik SAKA GJELD: Oppsummering omdømme 2017 STYRESAK GÅR TIL: Styremedlemmer FØRETAK: Helse Vest RHF DATO: 29.11.2017 SAKSHANDSAMAR: Camilla Loddervik SAKA GJELD: Oppsummering omdømme 2017 ARKIVSAK: 2017/1175 STYRESAK: 130/17 STYREMØTE: 14.12. 2017

Detaljer

Marknadsføring av spel i regi av Norsk Rikstoto

Marknadsføring av spel i regi av Norsk Rikstoto Marknadsføring av spel i regi av Norsk Rikstoto TILSYNSRAPPORT første halvår 2012 - ei evaluering av marknadsføring frå januar til og med juni månad 2012 Tilsynsrapport marknadsføring nr. 2012-12 Lotteritilsynet

Detaljer

Næringspolitikk for auka nyskaping og betre konkurranseevne

Næringspolitikk for auka nyskaping og betre konkurranseevne Næringspolitikk for auka nyskaping og betre konkurranseevne Nærings- og handelsminister Ansgar Gabrielsen Næringsutvikling i Distrikts-Noreg 19. september 2003 Den nyskapande sunnmøringen Nyskaping og

Detaljer

E39 mål eller verkemiddel?

E39 mål eller verkemiddel? -Ein tydeleg medspelar E39 mål eller verkemiddel? Konferansedagane «Inspirasjon Møre og Romsdal», Molde 21.11.13. Påstand! Gode kommunikasjonar ein nødvendig, men ikkje tilstrekkeleg, føresetnad for regional

Detaljer

Norske arbeidstakarar med berre grunnskole bør ta meir utdanning

Norske arbeidstakarar med berre grunnskole bør ta meir utdanning navn på profil/kortversjon NORSKE ARBEIDSTAKARAR MED BERRE GRUNNSKOLE BØR TA MEIR UTDANNING 1 Norske arbeidstakarar med berre grunnskole bør ta meir utdanning Årets Vox-barometer syner at tilsette med

Detaljer

Statsbudsjettet oppdragsbrev til Siva

Statsbudsjettet oppdragsbrev til Siva SIVA - Selskapet for industrivekst SF Postboks 1253 Sluppen 7462 TRONDHEIM Dykkar ref Vår ref 18/52-1 Dato 16. januar 2018 Statsbudsjettet 2018 - oppdragsbrev til Siva 1 Økonomisk ramme til disposisjon

Detaljer

SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL TO FAGSKULAR

SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL TO FAGSKULAR HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 201112362-125 Arkivnr. 522 Saksh. Landro, Adeline Saksgang Møtedato Hordaland fagskulestyre 19.03.2013 SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL

Detaljer

Strategifrukost/lunsj

Strategifrukost/lunsj Strategifrukost/lunsj Det profesjons- og arbeidslivsretta universitetet kva legg vi i det? Mai 2018 Ein kort repetisjon: Kva skal vi lage? Ein overordna strategi for Høgskulen på Vestlandet: Skal gi HVL

Detaljer

NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020

NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Oktober 2014 Tittel: Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Dato: Oktober 2014 www.nokut.no Forord NOKUT har vore i kontinuerleg endring sidan

Detaljer

Frå Fylkesårsmøte i Senterpartiet i Sogn og Fjordane. Til Samferdsledepartementet v/statsråden Transport- og kommunikasjonskomiteen på Stortinget

Frå Fylkesårsmøte i Senterpartiet i Sogn og Fjordane. Til Samferdsledepartementet v/statsråden Transport- og kommunikasjonskomiteen på Stortinget Samferdsledepartementet v/statsråden Transport- og kommunikasjonskomiteen på Stortinget Prioriter samferdsle i distrikta no! Samferdsle er ein føresetnad for busetnad og verdiskaping. I Sogn og Fjordane

Detaljer

Økologisk føregangsfylke i frukt og bær

Økologisk føregangsfylke i frukt og bær Økologisk føregangsfylke i frukt og bær Fagdag bringebær, Vik 27. 11. 2009 Torbjørn Takle Føregangsfylke økologisk landbruk - bakgrunn Nasjonal handlingsplan 15 % økologisk produksjon og forbruk i 2015

Detaljer

STRATEGISK PLAN FOR SAMARBEIDSRÅDET FOR SUNNHORDLAND IKS 20142014-2017

STRATEGISK PLAN FOR SAMARBEIDSRÅDET FOR SUNNHORDLAND IKS 20142014-2017 STRATEGISK PLAN FOR SAMARBEIDSRÅDET FOR SUNNHORDLAND IKS 20142014-2017 Visjon Me er framoverlent Verdiar Samarbeidsrådet for Sunnhordland er eit opent og ærleg samarbeidsorgan for kommunane i Sunnhordland,

Detaljer

Fylkesmannen i Oppland JORDVERNSTRATEGI FOR OPPLAND

Fylkesmannen i Oppland JORDVERNSTRATEGI FOR OPPLAND Fylkesmannen i Oppland JORDVERNSTRATEGI FOR OPPLAND 2007-2011 www.fylkesmannen.no/oppland www.oppland.no www.planoppland.no Innleiing Jordvernstrategi for Oppland er laga i eit samarbeid mellom fylkeskommunen,

Detaljer

Kommunedelplan for oppvekst

Kommunedelplan for oppvekst Bø kommune Kommunedelplan for oppvekst 2016-2028 1 Innhald Innleiing... 3 Frå plan til handling... 3 Visjon for Bø kommune... 4 Målsetting... 4 Strategiar... 4 2 Innleiing Som ein kommune i vekst står

Detaljer

Møteinnkalling. Stølsheimen verneområdestyre - AU

Møteinnkalling. Stølsheimen verneområdestyre - AU Møteinnkalling Stølsheimen verneområdestyre - AU Utval: Møtestad: E-post, Fjordsenteret Aurland Dato: 09.11.2015 Tidspunkt: 12:00 Eventuelt forfall må meldast snarast på tlf. 99499753 eller e-post fmsfano@fylkesmannen.no.

Detaljer

Nasjonale forventningar korleis svarar fylket på forventningane? Vedlegg til Regional planstrategi for Sogn og Fjordane

Nasjonale forventningar korleis svarar fylket på forventningane? Vedlegg til Regional planstrategi for Sogn og Fjordane Nasjonale forventningar korleis svarar fylket på forventningane? Vedlegg til Regional planstrategi for Sogn og Fjordane 06-00 . Innleiing Regjeringa la fram dei nasjonale forventningane til regional og

Detaljer

Melding om vedtak. Høyring-Forslag til forvaltingsplan for verneområda i Setesdal Vesthei, Ryfylkeheiane og Frafjordheiane.

Melding om vedtak. Høyring-Forslag til forvaltingsplan for verneområda i Setesdal Vesthei, Ryfylkeheiane og Frafjordheiane. Bykle kommune Rådmannsstaben Setesdal Vesthei-Ryfylkeheiane Setesdalsmuseet 4748RYSSTAD Melding om vedtak Vår ref: Sakshandsamar: Arkivkode: Dato: 2009/147-122 Sigrid Bjørgum, 37938500 026 30.10.2014 Høyring-Forslag

Detaljer

Fransk Spansk Tysk Andre fs. I alt Østfold 13,1 % 30,2 % 27,0 % -

Fransk Spansk Tysk Andre fs. I alt Østfold 13,1 % 30,2 % 27,0 % - Framandspråk i ungdomsskulen: Er fransk i fare? Nasjonalt senter for framandspråk i opplæringa Notat 1/2014 1 Utdanningsdirektoratet har publisert elevtal frå ungdomsskulen for skuleåret 2013 2014, sjå

Detaljer

IA-funksjonsvurdering. Ei samtale om arbeid kva er mogleg?

IA-funksjonsvurdering. Ei samtale om arbeid kva er mogleg? IA-funksjonsvurdering Ei samtale om arbeid kva er mogleg? // IA - Funksjonsvurdering Ei samtale om arbeid kva er mogleg? Målet med eit inkluderande arbeidsliv (IA) er å gje plass til alle som kan og vil

Detaljer

Høyringsuttale - Tolking i offentleg sektor - eit spørsmål om rettstryggleik og likeverd

Høyringsuttale - Tolking i offentleg sektor - eit spørsmål om rettstryggleik og likeverd Servicetorgsjefen Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet postmottak@bld.dep.no Dykkar ref. Vår ref. Saksh. tlf. Dato 2014/2792-2652/2015 Unni Rygg - 55097155 05.02.2015 Høyringsuttale - Tolking

Detaljer

Sogn og Fjordane Bondelag

Sogn og Fjordane Bondelag Utarbeidet av Merete Støfring Til Anja Fyksen Lillehaug, Næringspolitisk Fråsegn Kopi til Lausdriftskravet 2024 svar på intern høyring Styret i Sogn og Fjordane Bondelag ser på denne saka som den viktigaste

Detaljer

Det er to sider ved en bygning; bruken og skjønnheten. Bruken tilhører eieren, skjønnheten hele verden.

Det er to sider ved en bygning; bruken og skjønnheten. Bruken tilhører eieren, skjønnheten hele verden. Låvande ressursar: Muligheiter og utfordringar for ledige landbruksbygningar Foredrag for prosjektet Den raude låven Heddal, 9. januar 2008 Solveig Svardal senter for natur- og kulturbasert nyskaping TELEMARKSFORSKING-BØ

Detaljer

Utfordringsdokument. Status for Hjelmeland kommune, pr. oktober 2013.

Utfordringsdokument. Status for Hjelmeland kommune, pr. oktober 2013. Utfordringsdokument Basert på Folkehelsekartlegging for Hjelmeland kommune, pr. 01.10.13. (FSK-sak 116/13) Status for Hjelmeland kommune, pr. oktober 2013. DEMOGRAFI Ca. 16 % av befolkninga i Hjelmeland

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKLISTE. Utval: UTVAL FOR PLAN OG UTVIKLING Møtestad: Telefonmøte Møtedato: Tid: 12.30

MØTEINNKALLING SAKLISTE. Utval: UTVAL FOR PLAN OG UTVIKLING Møtestad: Telefonmøte Møtedato: Tid: 12.30 MØTEINNKALLING Utval: UTVAL FOR PLAN OG UTVIKLING Møtestad: Telefonmøte Møtedato: 11.04.2011 Tid: 12.30 Varamedlemmer møter berre etter nærare innkalling SAKLISTE Sak nr. Arkivsak nr. Tittel 8/11 11/339

Detaljer

ETNE KOMMUNE SAKSUTGREIING

ETNE KOMMUNE SAKSUTGREIING ETNE KOMMUNE SAKSUTGREIING Utval Møtedato Saknr Saksh. Styringsgruppe for kommuneplanarbeid 03.01.2011 001/11 ANB Styringsgruppe for kommuneplanarbeid 22.02.2011 005/11 ANB Sakshandsamar: Annbjørg Bue

Detaljer

Møteinnkalling. Nærøyfjorden verneområdestyre - AU

Møteinnkalling. Nærøyfjorden verneområdestyre - AU Møteinnkalling Nærøyfjorden verneområdestyre - AU Utval: Møtestad: Aurland Fjordsenter, e-post Dato: 20.03.2015 Tidspunkt: 09:00 Eventuelt forfall må meldast snarast på tlf. 99499753 eller e-post fmsfano@fylksmannen.no.

Detaljer

VAL AV PILOTPROSJEKT FOR SAMARBEID MELLOM VIDAREGÅANDE SKULAR OG LOKALT NÆRINGSLIV

VAL AV PILOTPROSJEKT FOR SAMARBEID MELLOM VIDAREGÅANDE SKULAR OG LOKALT NÆRINGSLIV HORDALAND FYLKESKOMMUNE Strategi- og næringsavdelinga Arkivsak 200600700-17 Arkivnr. 135 Saksh. Gilberg, Einar Saksgang Opplærings- og helseutvalet Fylkesutvalet Møtedato 20.06.2006 22.06.2006 VAL AV PILOTPROSJEKT

Detaljer

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv.

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv. Særemne 3-100 år med stemmerett I 2013 er det hundre år sidan alle fekk stemmerett i Noreg. På Norsk Folkemuseum arbeider vi i desse dagar med ei utstilling som skal opne i høve jubileet. I 2010 sendte

Detaljer

Eit lærande utdanningssystem?

Eit lærande utdanningssystem? 07.Mai 2015 Øyvind Glosvik: Eit lærande utdanningssystem? 1 http://www.utdanningsnytt.no/magasin/2015/mysteriet-i-vestsogn-og-fjordane-er-fylket-som-forundrar-forskarane/ Mitt prosjekt: Kva er «annleis»

Detaljer

Kyrkja er open og inkluderande og tek vare på viktige verdiar og tradisjonar. Tilsette, sokneråd og friviljuge gjer ein stor innsats.

Kyrkja er open og inkluderande og tek vare på viktige verdiar og tradisjonar. Tilsette, sokneråd og friviljuge gjer ein stor innsats. Fyresdal Senterparti stiller til val med ei liste av nye og tidlegare folkevalde som gjennom kontakt med innbyggjarane og gode demokratiske prosessar, ynskjer å kome fram til dei beste løysingane og best

Detaljer

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Eit undervisningsopplegg om Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Aktivitetsark med oppgåveidear og tips til lærarane Hjelpeark med bakgrunnsinformasjon og kopieringsoriginalar DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING

Detaljer

Regionalt bygdeutviklingsprogram i Rogaland 2013

Regionalt bygdeutviklingsprogram i Rogaland 2013 Regionalt bygdeutviklingsprogram i Rogaland 2013 Rogaland skognæringsforum 1 1. Innleiing Arbeidet med Regionalt bygdeutviklingsprogram er forankra i Meld. St. 9 (2011-2012) Landbruks- og matpolitikken.

Detaljer

STYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: DATO: 24.11. 2014 SAKSHANDSAMAR: Camilla Loddervik

STYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: DATO: 24.11. 2014 SAKSHANDSAMAR: Camilla Loddervik STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 24.11. 2014 SAKSHANDSAMAR: Camilla Loddervik SAKA GJELD: Omdømmemåling 2014 ARKIVSAK: 2014/816/ STYRESAK: 145/14 STYREMØTE: 08.12. 2014 FORSLAG

Detaljer

Far min sa ein gong at ein må velje sine kampar

Far min sa ein gong at ein må velje sine kampar «Alt kveg bør ut å beite i utmarka», skriv Torbjørn Tufte. Foto: Mariann Tvete Far min sa ein gong at ein må velje sine kampar Jordbruksnæringa no må samle seg og velje kva kampar dei vil ta til fulle,

Detaljer

SAMLA SAKSFRAMSTILLING

SAMLA SAKSFRAMSTILLING Side 1 SAMLA SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 09/1467-19413/09 Saksbeh.: Jofrid Fagnastøl Arkivkode: PLAN soneinndeling Saksnr.: Utval Møtedato 109/09 Formannskap/ plan og økonomi 05.11.2009 SAMLA SAK - DETALJREGULERINGSPLAN

Detaljer

Regional landbruksmelding og regional matstrategi - utviklingsoppgåver og muligheiter. Mona Hellesnes, fylkesvaraordfører

Regional landbruksmelding og regional matstrategi - utviklingsoppgåver og muligheiter. Mona Hellesnes, fylkesvaraordfører Regional landbruksmelding og regional matstrategi - utviklingsoppgåver og muligheiter Mona Hellesnes, fylkesvaraordfører Vil sei litt om: Fylkeskommunen som regional utviklingsaktør Korrespondanse til

Detaljer

Rasjonalisering deling av landbrukseigedommar

Rasjonalisering deling av landbrukseigedommar INFORMASJON FRÅ LANDBRUKSKONTORET Rasjonalisering deling av landbrukseigedommar 2018 Landbrukskontoret for Sel og Vågå Tlf. 61293600 Edvard Storms veg 2 2680 VÅGÅ RASJONALISERINGSSAKER Det er eit ønskje

Detaljer

STYRESAK. Styremedlemmer. Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: DATO: SAKSHANDSAMAR: Camilla Loddervik SAKA GJELD: Oppsummering omdømme 2016

STYRESAK. Styremedlemmer. Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: DATO: SAKSHANDSAMAR: Camilla Loddervik SAKA GJELD: Oppsummering omdømme 2016 STYRESAK GÅR TIL: Styremedlemmer FØRETAK: Helse Vest RHF DATO: 29.11.2016 SAKSHANDSAMAR: Camilla Loddervik SAKA GJELD: Oppsummering omdømme 2016 ARKIVSAK: 2016/3376 STYRESAK: 147/16 STYREMØTE: 07.12. 2016

Detaljer

Nærøyfjorden landskapsvernområde - melding om vedtak - gjennoppføring av tilbygg på stølshuset på Åsen

Nærøyfjorden landskapsvernområde - melding om vedtak - gjennoppføring av tilbygg på stølshuset på Åsen Postadresse Njøsavegen 2 6863 Leikanger Besøksadresse Fjordsenteret 5745 Aurland Kontakt Sentralbord: +47 57 64 30 00 Direkte: +47 57643129 fmsfpost@fylkesmannen.no www.nasjonalparkstyre.no/naroyfjorden

Detaljer

Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing

Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing Hovudutval for plan og næring Side 1 av 5 Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing Fylkesdirektøren rår Hovudutval for plan og næring til å gjere slikt vedtak: 1 Fylkeskommunen vil ikkje engasjere

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR DOVREFJELLOMRÅDET

REGIONAL PLAN FOR DOVREFJELLOMRÅDET REGIONAL PLAN FOR DOVREFJELLOMRÅDET STYRINGSGRUPPA SI TILRÅDING 26.03.15 Handlingsprogrammet Versjon 1.1 Foto: Olav Strand Foto: Ole Einar Butli Haarstad Våren 2015 1 Innhald 1.0 Innleiing... 3 2.... 4

Detaljer

Regional Næringsstrategi for Hardanger. Hardangerkonferansen, torsdag 13. november 2014

Regional Næringsstrategi for Hardanger. Hardangerkonferansen, torsdag 13. november 2014 Regional Næringsstrategi for Hardanger Hardangerkonferansen, torsdag 13. november 2014 Bakgrunn Initiativ frå Hardanger Næringsråd Vedtak i Hardangerrådet Prosjektleiing frå Næringshagen i Odda Styringsgruppe

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Tiltak 1 side 12 Fjerne til privat bruk. Tiltaket får då fylgjande ordlyd: Ikkje subsidiera straum.

SAKSFRAMLEGG. Tiltak 1 side 12 Fjerne til privat bruk. Tiltaket får då fylgjande ordlyd: Ikkje subsidiera straum. SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Inger Moe Arkivsaksnr.: 08/361 Arkiv: 143 K21 Miljøplan for Luster Kommune Rådmannen si tilråding: Luster kommunestyre vedtek miljøplan (plan for energi, klima og ureining)

Detaljer

Naturbruk - er du ikke riktig klok? Innlegg pårådgjevarkonferanse, 17. april 2012, ved Tore Henrik Øye, Landbrukstunet Kompetanse

Naturbruk - er du ikke riktig klok? Innlegg pårådgjevarkonferanse, 17. april 2012, ved Tore Henrik Øye, Landbrukstunet Kompetanse Naturbruk - er du ikke riktig klok? Innlegg pårådgjevarkonferanse, 17. april 2012, ved Tore Henrik Øye, Landbrukstunet Kompetanse Sjølvstendig selskap i regi av HB (oppstart 01.09.11) Rekruttering til

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Børild Skåra Arkivsak: 2015/433 Løpenr.: 5409/2015. Utvalsaksnr. Utval Møtedato Ørsta landbruksnemnd

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Børild Skåra Arkivsak: 2015/433 Løpenr.: 5409/2015. Utvalsaksnr. Utval Møtedato Ørsta landbruksnemnd ØRSTA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Børild Skåra Arkivsak: 2015/433 Løpenr.: 5409/2015 Utvalsaksnr. Utval Møtedato Ørsta landbruksnemnd 24.03.15 Ørsta formannskap Saka gjeld: HØYRING: NORSK PELSDYRHALD

Detaljer

Dykkar ref Vår ref Dato

Dykkar ref Vår ref Dato Innovasjon Noreg, hovudkontoret Dykkar ref Vår ref Dato 08.01.2016 1. Økonomisk ramme stilt til disposisjon for 2016 Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) gir i dette oppdragsbrevet rammene til

Detaljer

FRÅSEGN MALME OG RØSHOL KRAFTVERK I FRÆNA KOMMUNE

FRÅSEGN MALME OG RØSHOL KRAFTVERK I FRÆNA KOMMUNE Side 1 Tingvoll, 21. september 2013 NVE FRÅSEGN MALME OG RØSHOL KRAFTVERK I FRÆNA KOMMUNE Naturvernforbundet har gått langs elva på den planlagde utbyggingsstrekninga 15.9.2013. Vi har ikkje gått traseen

Detaljer

Tiltaksforum. - Etablerartilskot

Tiltaksforum. - Etablerartilskot Tiltaksforum - Etablerartilskot 11. November 2014 Vi gjev lokale idéar globale moglegheiter Vår strategi 2013-2016 Føremål: Innovasjon Noreg sitt føremål er å vere Staten og Fylkeskommunane sitt verkemiddel

Detaljer

Lønnsame næringar. Presentasjon av Folgefonni Breførarlag AS ved daglegleiar Åsmund Bakke

Lønnsame næringar. Presentasjon av Folgefonni Breførarlag AS ved daglegleiar Åsmund Bakke Lønnsame næringar Presentasjon av Folgefonni Breførarlag AS ved daglegleiar Åsmund Bakke Litt historikk, og om verksemda. Våre produkt i dag. Kven er våre kundar? Nokre av våre utfordingar? Korleis ser

Detaljer

Statsbudsjettet oppdragsbrev til Siva

Statsbudsjettet oppdragsbrev til Siva SIVA - Selskapet for industrivekst SF Postboks 1253 Torgarden 7462 TRONDHEIM Deres ref Vår ref 19/52-2 Dato 9. januar 2019 Statsbudsjettet 2019 - oppdragsbrev til Siva 1 Økonomisk ramme til disposisjon

Detaljer

Regionale aktørar sitt arbeid med bygde- og lokalsamfunnsutvikling på Vestlandet Utgreiing: Møreforsking og Ideas2Evidence Oppdragsgjevar:

Regionale aktørar sitt arbeid med bygde- og lokalsamfunnsutvikling på Vestlandet Utgreiing: Møreforsking og Ideas2Evidence Oppdragsgjevar: Regionale aktørar sitt arbeid med bygde- og lokalsamfunnsutvikling på Vestlandet Utgreiing: Møreforsking og Ideas2Evidence Oppdragsgjevar: Distriktssenteret Presentasjon/Multimedial dokumentasjon: Mediebruket.no

Detaljer

Saksprotokoll. Arkivsak: 14/17411 Tittel: SAKSPROTOKOLL: FORSLAG TIL NY FORSKRIFT OM MIDLER TIL INVESTERING OG BEDRIFTSUTVIKLING I LANDBRUKET.

Saksprotokoll. Arkivsak: 14/17411 Tittel: SAKSPROTOKOLL: FORSLAG TIL NY FORSKRIFT OM MIDLER TIL INVESTERING OG BEDRIFTSUTVIKLING I LANDBRUKET. Saksprotokoll Utvalg: Fylkesutvalget Møtedato: 25.11.2014 Sak: 203/14 Resultat: Innstilling enst. vedtatt Arkivsak: 14/17411 Tittel: SAKSPROTOKOLL: FORSLAG TIL NY FORSKRIFT OM MIDLER TIL INVESTERING OG

Detaljer