Ringerike sykehus HF / Bakgrunn/kunnskapsgrunnlag

Transkript

1 Ringerike sykehus HF Ø deg når du trenger det STAB lavll Vår saksbehandler Unn Teslo, tlf Deres dato Deres referanse Helse Sør-Øst RHF Postboks Hamar SØKNAD OM GODKJENNING SOM PILOTSYKEHUS Ringerike sykehus HF viser til brev fra Helse Sør-Øst RHF datert 11. juni 08 og "Prosjektrammer - Pilotsykehusprosjekt" fra Helse- og omsorgsdepartementet datert 7.mai Ringerike sykehus HF søker med dette om godkjenning og status som pilotsykehus. Helseforetakets styre, sykehusets sentrale ledergruppe, ansattes organisasjoner og brukerutvalget står samlet om søknaden. Kommunene orienteres for tiden om rammeplanen og det utarbeides en plan for forankring med utgangspunkt i samarbeidsutvalgene mellom kommunene og helseforetaket. Innledning Rapporter viser at ca. 1/3 av pasientklagene i norske sykehus er relatert til uforutsigbarhet, manglende oversikt over pasientforløpet, stadig nye leger og sykepleiere som ikke bygger videre på det som er gjort/sagt/erfart fra før, kansellerte avtaler og uforutsett ventetid, mangelfull tilgjengelighet, koordinering, kontinuitet og oppfølging, mangelfull informasjon mellom avdelinger, motstridende informasjon og praksis, unødige gjentakelser, feiltakelser og forvekslinger, episoder der man ikke finner viktig dokumentasjon, fravær av informasjon i angstfylte venteperioder og en opplevelse av ansvarspulverisering, og andre problemer som oppstår som følge av at helsetjenesten ikke har kontroll over behandlingskjedene. Den medisinske utviklingen og økt spesialisering bidrar til at kompleksiteten i helsetjenesten stadig øker. Pasienten er den eneste som opplever behandlingskjeden i sin helhet. For de øvrige aktører er det vanskelig å bevare oversikten over fragmenterte behandlingskjeder, samt det som skjer mellom og innen de ulike leddene i kjeden. På bakgrunn av dette mener vi at en helhetlig forankring og kontroll på prosessorganisering av sykehuse gir bedre kvalitet og resultater på tjenestene vi leverer. Ett av Helse Sør-Øst målområder for 2008 er kunnskapshåndtering og beste praksis for å sikre god kvalitet i behandlingsforløpet og mer helsebringende tid i sykehus for pasienten. Denne søknaden om pilotsykehus støtter opp om målet og inneholder tiltak å for nå målene. POST ADRESSERES TIL AVDELINGEN - IKKE TIL ENKELTPERSONER Postadresse Besøksadresse Telefon Telefaks Bankkonto Ringerike sykehus HF Arnold Dybjordsvei Serviceboks13 E-postadresse Org.nr Hønefoss post@ringerike-sykehus.no

2 Ringerike sykehus HF 2 Bakgrunn/kunnskapsgrunnlag Ringerike sykehus HF målsetting er å være et effektivt og moderne akuttsykehus med høy kvalitet som til enhver tid dekker befolkningens realistiske behov for spesialisthelsetjenester i nært samarbeid med øvrige deler av helsetjenesten. Et strategisk delmål er at pasienten skal oppleve en forutsigbar og sammenhengende behandlingskjede i tråd med beste praksis. Ringerike sykehus HF er et datterforetak i Helse Sør-Øst. Ringerike sykehus HF har siden 2002 arbeidet med pasientforløp og prosessorganisering av sykehuset. Før den tid har sykehuset siden 1999 bygget seg opp en høy kompetanse på redesignmetodikk, pasientfokusert redesign, som tar utgangspunkt i pasientenes opplevelse av behandlingsforløpet. Ringerike sykehus HF er organisert med somatisk spesialisthelsetjeneste innen kirurgi, ortopedi, indremedisin, kvinne barn og psykiatri ved distriktspsykiatrisk senter. Sykehuset har hovedlokalisasjon i Hønefoss. Hallingdal sjukestugu, Al er desentralisert spesialisthelsetjeneste hvor spesialister fra Ringerike sykehus, Hønefoss driver ambulant poliklinisk virksomhet innen somatikk og psykiatri. Foretaket har ca. 780 årsverk fordelt på ca ansatte i foretaket. Foretaket behandlet i inneliggende pasienter og polikliniske konsultasjoner innen somatikk og psykiatri på Ringerike og i Hallingdal. Sykehusets daglige ledelse består av adm. direktør, med en sentral ledergruppe bestående av avdelings- og klinikksjefer på de kliniske avdelinger og deres fagsjefer. Helseforetaket har eget styre. Ringerike sykehus HF har utviklet en helhetlig driftsmodell som skal sikre at pasienten oppleve sammenhengende behandlingskjede som leverer god kvalitet på rett måte på rett sted til rett tid Konseptet tar utgangspunkt i at helsetjenester skapes i møtet mellom pasient og behandler/behandlingsteam og alle beslutninger har som mål å gjøre dette møtet mest mulig optimalt. Organisasjonen arbeider ut fra synet om at sykehusets tjenesteproduksjon består av prosesser og at pasientenes behandlingsprosess er foretakets kjerneprosess. All organisering og ledelse bygger på dette som utvikling av en horisontal organisasjon, utforming av bygningsmasse blant annet. Ringerike sykehus HF har siden 1999 arbeidet bevisst for å oppnå sammenhengende pasientforløp, ved å koordinere og legge til rette for at møtet mellom behandler og pasient skal bli best mulig i hele kjeden. Gjennom kartlegging og design av forventede behandlingsforløp synliggjøres helhet og kompleksitet for fagpersoner (ansatte), ledere, eier og samfunn, samt legger til rette for et utstrakt samarbeid på tvers av enheter, institusjoner og behandlingsnivåer. Sykehusets resultater så langt Høyeste score av alle poliklinikker i den nasjonale PasOpp-undersøkelsen for somatiske poliklinikker i 2004, signifikant best på indeksene standard, tilgjengelighet, organisering og kommunikasjon Høyest score alle HF/6.høyest alle sykehus i den nasjonale PasOp undersøkelsen høsten 2006 Fastlegenes tilbakemelding 2007 av samarbeid med sykehusene - RSHF høyest score alle HF Helse Sør-Øst Gode resultater brukerundersøkelser BUP og VP Helsedialogprisen 2007 for samhandling mellom kommunene og helseforetaket Kostnadseffektivt helseforetak - laveste og nest laveste kostnad pr. DRG Samdata 2005/06/07

3 Ringerike sykehus HF 3 Gode resultater MUSIKK - medarbeidertilfredshetsundersøkelser LO stats Arbeidsmiljøpris 2006 Ringerike interkommunale HMS senters arbeidsmiljøpris 2006 Høy produktivitet innen somatikk og psykiatri pr. behandlerårsverk Hovedmål/delmål for Pilotsykehusprosjektet Hovedmål for pilotprosjektet er å prøve ut Ringerike sykehus HF's helhetlige driftsmodell for ledelse og styring av sykehus, samt å evaluere om modellen gir bedre helsetjenester vurdert i et medisinsk faglig perspektiv, pasientopplevd perspektiv, medarbeiderperspektiv, prosessperspektiv (kontinuitet) og eierperspektiv. Pilotområdet som legges til grunn for søknaden er "3. Tilrettelegging for gode og effektive behandlingskjeder og pasientforløp. " Pilotområdene 4. "Samhandling internt i sykehus og/eller samhandling mellom første- og andrelinjetjenesten " og S. "Gode prosesser og metoder for utviklingsarbeid, herunder medvirkning fra ansatte og brukere ", vil også omfattes av prosjektet. Konkret innebærer dette følgende delmål: Pasienten skal oppleve en sammenhengende behandlingskjede fra sykdom/skade oppstår til utskrivelse og neste behandlingsnivå har overtatt ansvaret. Dette innebærer at samhandlingen mellom kommunehelsetjenesten og sykehuset oppleves som god. Pasienten skal oppleve personlig kontroll på tre områder (Havik 1989): At sykdomssituasjonen er forståelige og forutsigbar (kognitiv kontroll), at de far hjelp til å mestre og påvirke sin egen situasjon i positiv retning (instrumentell kontroll), at de far oppleve nærhet og tilhørighet til støttepersoner, far informasjon og støtte for å hindre unødige bekymringer (emosjonell kontroll). Helsepersonellet skal oppleve å ha kontroll over arbeidssituasjonen. Det innebærer at arbeidssituasjonen skal være forståelig og forutsigbar (kognitiv kontroll), de skal mestre utfordringene og kunne påvirke sin egen arbeidssituasjon i positiv retning (instrumentell kontroll), og de skal føle nærhet og tilhørighet til arbeidsplassen og støttepersoner, og oppleve å få støtte og hjelp i situasjoner som er/har vært en emosjonell påkjenning (emosjonell kontroll). Lederne skal ha kontroll over den kliniske virksomheten. o Det innebærer at alle pasientforløpene de har (del-) ansvar for, skal defineres, beskrives, monitoreres og forbedres og følges opp i henhold til beste praksis, slik at tjenesten blir forståelig, forsvarlig og forutsigbar i alle ledd av prosessen, og uønskede hendelser oppdages og behandles med en gang. Prosesslederne (medisinsk faglig ansvarlige) skal ha kontroll over sine kliniske behandlingsprosesser. o Det innebærer at de kliniske behandlingsprosessene de har ansvar for skal defineres, beskrives, monitoreres, forbedres og følges opp av en tverrfaglig prosessgruppe i henhold til beste praksis, slik at tjenesten blir forståelig, forsvarlig og forutsigbar i alle ledd av prosessen, og uønskede hendelser oppdages og behandles med en gang. - Lederne har kontroll over økonomien/ressursstyring. Overføringene mellom primær- og spesialisthelsetjenesten er under kontroll, i henhold til konkrete samarbeidsavtaler mellom primærhelsetjenesten og sykehuset som skal sikre dette vedrørende

4 Ringerike sykehus HF 4 gjensidig innsikt, forutsigbarhet, mestring og et godt samarbeidsmiljø preget av respek vennlighet og gjensidig forståelse. Resultat: Pasientene blir tryggere og friskere, raskere, bedre og billigere. I følge Havik til (1989) fører det til forvirring og usikkerhet når man mangler kognitiv kontroll, pa og hjelpeløshet når man mangler instrumentell kontroll, og angst, depresjon og sinne, når man emosjonell kontroll. Ringerike sykehus har systemer for å måle og monitorere (overvåke) disse forholdene. Forutsetning for å nå målet er at alle interessenter - sykehusets ledere, ansatte, brukere, komm i et forpliktende samarbeid. Operasjonalisering av målene slik vi definerer dem ved Ringerike sykehus: 1. Definere, synliggjøre og kontinuerlig forbedre helseforetakets hovedprosesser (kjerneprosessene) og støtteprosesser. Beskrive pasientenes behandlingsforløp som hovedprosessenes delprosesser. 2. Definere og kontinuerlig forbedre balanserte sett av virksomhetsdata og monitorere d få oversikt over alle ledd og ressurser i prosessene. 3. Utvikle og kontinuerlig forbedre et system for oppfølging og evaluering med blant ann utgangspunkt i system for elektronisk monitorering i sanntid av våre balanserte virksomhetsdata (produkt-evaluering/kvalitetsevaluering) 4. Utvikle og kontinuerlig forbedre helseforetaket som en lærende organisasjon med utgangspunkt i kunnskapsbasert praksis. Læring og faglig utvikling også fundert på e virksomhetsdata. 5. Tilrettelegge og kontinuerlig forbedre helseforetakets organisasjonsstruktur, avdeling ledelsesstruktur for å sikre helhetlig ledelse og styring av kjerneprosessene. Etablere og kontinuerlig forbedre organisatoriske strukturer rundt behandlingsforløpen sikre medisinsk faglig ansvar og ledelse 6. Sammen med kommunene utvikle og kontinuerlig forbedre et system for samhandling nivå med formål å sikre helhetlige pasientforløp og helhetlige helsetjenestetilbud. 7. Kontinuerlig forbedre systemet for involvering av og medvirkning av ansatte og ansat organisasjoner og verneombud. 8. Kontinuerlig forbedre systemet for involvering av og medvirkning av brukere. 9. Kontinuerlig forbedre systemet for endringsorganisering inkludert verktøy Statusrapport: Her følger en beskrivelse av helseforetakets arbeidsform og nåværende status relatert til punkte 1. Alle helseforetakets hovedprosesser er definert og hver hovedprosess består av flere de eller behandlingsforløp. Det er pr. i dag utarbeidet ca 50 forventede behandlingsforløp fra henvisning er mottatt eller pasient kommer i sykehus til neste behandlingsnivå har overta behandlingsansvaret. Alle involverte faggrupper i alle ledd i kjeden deltar i utarbeidelsen. Brukerrepresentanter deltar alltid. Kommunehelsetjenesten deltar i utarbeidelsen av flere forløpene. I pilotprosjektperioden vil vi invitere kommunene til å sammen utvikle et syste hvordan kommunene best kan delta i utarbeidelsen av behandlingsforløpene og sikre implementering i alle kommuner. Behandlingsforløpene inngår i foretakets kvalitetssystem og er elektronisk tilgjengelig fo helsepersonellet og ledere til en hver tid. Disse tilpasses til pasienter og pårørende og er

5 Ringerike sykehus HF 5 elektronisk tilgjengelig på brukervennlig terminal ved alle pasientenes senger (foreløpig somatikk ved sykehuset i Hønefoss). Døgnavdelingene er tilrettelagt for prosesstankegang gjennom behandlingstun hvor behandlingsteamet har ansvar for 9 pasienter. Hvert behandlingstun har hovedansvar for en elle flere hovedprosesser/behandlingsforløp. Driftsmodellen beskriver hvordan pasienten skal ivareta fra henvisning mottas/pasienten ankommer sykehuset, hvordan sørge for at pasienten plasseres rett behandlingsforløp, etc. 2. Kvalitets- og styringsindikatorer defineres for hvert behandlingsforløp. Dette skal gi balanserte virksomhetsdata vedrørende kliniske resultater, funksjonsnivå, tilfredshet og økonomi sett fra et fagkvalitetsperspektiv, pasientopplevd perspektiv, medarbeider-, prosess- (kontinuitet) og ledelses/-eierperspektiv. 3. Kvalitets- og styringsindikatorene som er definert for hvert behandlingsforløp skal elektronisk monitoreres i sanntid. Sykehuset startet høsten 2007 sammen med IMATIS AS og Innovasjon Norge et OFU prosjekt for utvikling av et elektronisk monitoreringsprogram. Pilot er gjennomført for behandlingsforløp vaginal fødsel ved Kvinne Barn avdelingen. Utviklingsprosjektet fortsetter 2,5 år og ved prosjektslutt skal foretakets somatiske og psykiatriske behandlingsforløp monitoreres. Elektronisk monitorering er en viktig premiss for å forbedre prosesskvaliteten og ressursstyringen i sykehus og fundament for et utviklende læringsmiljø med utgangspunkt i egne kjerneprosesser. Systemet har nasjonal og forhåpentlig internasjonal interesse. Kvalitet, Forbedring, Styring- NY arbeidsmåte Figur 1. Eksempel på elektronisk monitorering i sanntid ved Kvinne Barn avdeling. Monitoreringssystemet vi utvikler skal levere oversiktlig informasjon til fagpersoner (ansatte), ledere på alle nivå, eier og samfunn, for å vise i hvilken grad behandlingsforløpene og de kliniske hovedprosessene er under kontroll. Informasjonen skal, ut fra et felles datagrunnlag, kunne skille mellom detaljert styringsinformasjon til klinikerne og oversiktlig ledelsesinformasjon. Monitoreringssystemet skal med andre ord gi ulik informasjon på ulike nivå i organisasjonen, basert på de samme dataene. Behandlingsteamene vil få informasjon om hvordan det står til med forbedringsarbeidet, og hva

6 Ringerike sykehus HF 6 som videre bør forbedres. Prosessteamet vil få informasjon fra forbedringsarbeidet, og koordineringsinformasjon fra kritiske sjekkpunkter i hovedprosessen. Lederteametvil få tilretteleggingsinformasjon fra forbedringsarbeidet og hovedprosessene, sa informasjon fra de obligatoriske indikatorene som er ønsket fra eier. Resultater fra monitoreringen danner grunnlag for å vurdere om delprosessene og hovedproses er stabile og forutsigbare. Prosesser som fungerer som ønsket og er i statistisk kontroll kan da "friskmeldes ", mens prosesser som ikke fungerer vil måtte forbedres. For å oppnå et velfungerende monitoreringssystem, der monitoreringen er en naturlig del av daglig drift, kreves fulldigitalisering. Det skal etableres et eget målekort for hver enkelt klinisk hovedprosess. Monitoreringssystemet forutsetter en god, pålitelig og enkel datafangst gjennom eksisterende elektroniske systemer. Datagrunnlaget skal være knyttet til "real time", tid der alltid er en av faktorene. Ved hjelp av Statistisk Prosess Kontroll (SPC) skal dataene presenteres i informasjonssystemet som tidsserier i kontrolldiagrammer. Informasjonssystemet skal være eksplorerende. Det vil si at det må ha en trestruktur, der man kan klikke seg nedover i ulike organisasjonsnivåer: fra informasjonstavlen hos administrerende direktør, via de kliniske hovedprosessene, og ned til de prosessene som produserer aktuelle data. Samme data, ulik Informasjon på ulike nivå Informas'onstavletil adm.dir RS-HF Skal -.ise i li-.ilken grad enhetenehar kontroll ovrar hovedsessene 1. Kvinne-Ban lnfo.tavle til avdelin Klinisk hovedprosess far: 1. Normal Føde sess informasjonstavle til prosessteamet Normal Fødeprosess (inkl. fuske bann) 1. Kvalitet øo Informasjon til Kostnad ao behandlingsteamet O V - Vmt 000 oe Kostnad..rom.....,wa..., + krdzadprihio -poe,g fødsler 000 OQ,-koshmder miidelkoamder 000 økøn,o6edrugslmosjekt Poo Figur 5. Beskrivelse av eksplorerende informasjonssystem med trestruktur. Målet med informasjonssystemet er som nevnt å få både faglig og statistisk kontroll over de kliniske prosessene. Den faglige kontrollen relaterer seg til kvalitetsnivået, og graden av variasjon. Hvis det målte gjennomsnittsnivået av en målt indikator, for eksempel ventetider, viser for stor variasjon i ventetidene, er det ikke bra. Det at en prosess er under statistisk kontroll betyr at den er forutsigbar. Dermed vil monitoreringen være et redskap for prognoser, og styrke planleggingen og forutsigbarheten for pasienter og aktører. Se for øvrig mål og definisjoner på personlig kontroll, og følgene av mangel på kontroll i avsnittet ovenfor om målsetting.

7 Ringerike sykehus HF 7 4. Utvikle og kontinuerlig forbedre en lærende organisasjon. Å definere behandlingsforløp, basere innholdet i behandlingen og forløpet på kunnskapsbasert praksis, definering av kvalitets- og styringsindikatorer, monitorering av disse og evaluering og forbedring av forløpene mener vi legger grunnlaget for et læringsmiljø hos behandlingsteamene, prosessteamene og ledere. Syst for å sikre erfaringsoverføring må videreutvikles og kontinuerlig forbedres. 5. Driftsmodellen har som mål å endre styringen av sykehus. Formålet er å styre helseforetaket ut en horisontal prosesstyring, hvilket vil si å gå bort fra i hovedsak å kun styre gjennom vertikale avdelings- og profesjonssøyler. Å gå fra tradisjonell styring gjennom avdelingsvise vertikale søyl til i stedet å styre etter pasientens horisontale prosessløp gjennom sykehuset. Ledelses- og styringsstrukturen i hele helseforetaket er således organisert for å understøtte de horisontale behandlingsprosessene på mikro-, meso- og makro-nivå. Behandlingstilbudet er organisert i hovedprosesser med en fagsjef som ansvarlig for hovedprosessen på alle nivå (poliklinikk, dagbehandling, døgnbehandling). Fagsjefene er medlem av adm. direktørs ledergruppe for å sik og kontinuerlig forbedre den kliniske kompetansen og ansvaret i sykehusledelsen. Hvert behandlingsforløp har en definert prosessansvarlig lege og et prosessteam med utnevnte representanter fra alle ledd i pasientens behandlingsforløp. Prosessansvarlig lege skal være spesialist på området. Prosessteamenes ansvar er å sørge for oppdaterte behandlingsforløp, overvåke kvaliteten i pasientbehandlingen i forløpet, kontinuerlig forbedre og bidra til kompetanseutvikling hos behandlingspersonalet. Direktørens ledergruppe Adm. Dir s Hoved rosess Orto edi Elektiv ortopedi - Prosessteam og ansv lege Forventet forløp Hofteprotese O R Ortopedisk traurne - Prosessteam og ansv lege T 0 P Forventet forløp Traume ` ` P1ØGjøre ) ( Plan/Gjøre ) Figur 2. Eksempel på systemet med definering av hovedprosesser, delprosesser og behandlingsforløp. Fagsjef ortopedi er prosessansvarlig for hovedprosess ortopedi på alle behandlingsnivå i foretaket. Prosessansvarlig lege e ansvarlig for definert behandlingsforløp i samarbeid med et tverrfaglig prosessteam som har representanter fra alle ledd i kjeden. 6. Det er etablert system for systematisk samhandling med kommunene og primærhelsetjenesten individ, tjeneste og systemnivå ihht avtale mellom HOD og KS. For dette system ble

8 Ringerike sykehus HF 8 helseforetaket og kommunene tildelt Samhandlingsprisen av Helsedialog i april Eksempler på samhandling rundt pasientforløp er forløp for pasienter rammet av hjerneslag, forl for eldre syke pasienter som tilbys behandling hjemme eller i sykehjem ved hjelp av ulike samhandlingstiltak som ambulant sykepleier fra sykehuset, kommunens ressursteam, medisinsk subakutt poliklinikk til støtte for legevaktslegen ut fra felles målsetting om behandling på laveste effektive omsorgsnivå. Struktur for samhandling kommuner og HF Samarbeidsavtale Samarbeidsutvalg Rådmenn/Ordferere/Ø HF/StyrelederlBrukere/Fastleger Delavtaler Evaluerings og forbedringsarenaer Ledere/HF kontakt/ Kommunehelsetjeneste/DlalogforumIPKO Avvikssystem I Forbedringsprosj ekter Rutiner, IP Epikrise Samarbeid rundt den enkelte pasient - Ny atferd KommunehelsetJenestens/HF's ulike behandwigsteam I 1 Figur 3. System for samhandling på individ (pasient/pårørende) nivå, tjenestenivå (avdeling) og systemnivå. Viser avtalesystemet og forbedringssystemet. 7. Det er etablert system for systematisk samhandling med alle ansattes organisasjoner med blant annet månedlige informasjons- og drøftingsmøter med alle ansattes organisasjoner. Tillitsvalgte og/eller verneombud deltar i alle utviklings- og endringsprosjekt fra ide/utredningsstadiet til beslutning. Ansattes representanter i styret inviteres til foretakets ledersamlinger og faste uformelle møter avholdes mellom hovedtillitsvalgte/hovedverneombud og direktør/personalsjef for å utveksle synspunkter og involvere tillitsvalgte så tidlig som mulig inn i prosesser. 8. Det er etablert system for involvering og medvirkning av brukere og deres organisasjoner. Brukerutvalget utpeker brukerdeltagelse i utviklingen av alle behandlingsforløp, alle utviklings- o endringsprosjekt. Direktør deltar fast i alle brukerutvalgsmøtene. Brukernes erfaringer og synspunkter innhentes ved design/redesign av behandlingsforløp ved hj av ulike metodikker. 9. "Pasientfokusert redesign" er sykehusets viktigste endringsmetodikk siden Metodikken ta utgangspunkt i pasientens opplevelse av behandlingsprosessen, og involverer alle interessenter som deltar i prosessen (ansatte, brukere, kommuner, ledere). Det drives opplæring i metodikken for egne ansatte med tilbud til alle landets sykehus og kommunehelsetjenesten. Ringerike sykeh er nasjonalt ressurssenter for denne metodikken.

9 Ringerike sykehus HF 9 Områder Ringerike sykehus mener er nødvendig å utvikle i pilotsykehusperioden Store deler av modellen er allerede i drift, med følgende planer for videreutvikling de neste årene som ledd i den kontinuerlige forbedringen på følgende områder. Elektronisk monitorerin ss stem av prosessene og behandlingsforløp. OFU prosjektet skal resultere i produkt og RSHF skal implementere systemet og ta det i bruk på alle nivå. Systemet tilrettelegger for n arbeidsmåter. OFU prosjektet er organisert som et eget utviklingsprosjekt med styringsgruppe, nasjonal/internasjonal referansegruppe og prosjektgruppe. S stem for rimærhelset enestens delta else i utarbeidelse av behandlin sforlø ene og implementering disse i alle aktuelle kommuner. Dette må bygges opp i samarbeid med kommunene. Spørsmålet vil væ om dette skal skje i et interkommunalt samarbeid sammen med sykehuset slik at ikke alle kommuner m delta i alle utredningsgrupper, prosessteam med mer. Hvor omfattende samhandlingssystem skal etabl rundt de enkelte behandlingsforløp må derfor avklares. Videreutvikle s stem for kunnska sbasert raksis o utviklin av lærin smil'ø rundt behandlin sforlø ene. Herunder utvikling av indikatorer for implementering av kunnskapsbasert praksis. Indikatorene skal dekke flere sentrale perspektiv; det medisinsk faglige, det pasientopplevde, medarbeiderperspektivet, prosessperspektivet (kontinuitet) og eierperspektivet, herunder KPP (kostnad pr. pasient). S stem for innhentin av brukeres o ansattes behov o erfarin er i behandlin sforlø ene. Benytte fokusgruppemøter etter Critical Incident Tecnique (Gremler 2004), som er spesielt egnet for å frem målgruppenes perspektiv. Vi har flere ganger benyttet metoden for innhenting av pasienters opplevelser, men ikke ansattes. Dette vil være en videreutvikling. Gjennomføringen av prosjektet Siden sykehuset er organisert i henhold til den presenterte drifts- og ledelsesmodellen legges ansvaret dagens lederstruktur. Styret er øverste ansvarlige og adm. direktør er daglig ansvarlig for gjennomføring Ansvarlige av pilotsykehusprosjektet. Pilotsykehusprosjektet vil være faste tema i vårt system for samarbeid med tillitsvalgte/hovedvemeombud og brukerutvalg. Samarbeidsutvalgene mellom kommunene, helseforetaket, brukerorganisasjonene og fastlegene vil på samme måte ha dette som tema. En referansegruppe sammensatt av ansattes organisasjoner, brukerutvalget/ brukerorganisasjoner, kommuner, helseforetakets ledelse foreslås å møtes en gang pr. halvår for statusvurdering og innspill t definerte utviklingsområdene, med mer. Ressurser Organisasjonenes daglige ressurser benyttes da dette er en modell i virksomhet. Pilotsykehusstatus vil forventlig kreve noe ekstraordinære ressurser for god dokumentasjon og informasjon. Dette er nødvendig for å sikre god erfaringsoverføring til nasjonalt nivå. Det forventes krav om mer reise- informasjonsvirksomhet ut over dagens nivå. Samlet estimert behov 1,5 årsverk. Kostnadsdeling skal avklares med Helse Sør-Øst.

10 Ringerike sykehus HF 10 Kompetanse Kompetanseutvikling hos ressurspersoner i helseforetaket og ansatte i sykehuset og i kommunene in prosesskompetanse, forbedringsmetodikk, kunnskapsbasert praksis er nødvendig for å sikre robuste bærekraftige systemer. Dette følger av driftsmodellen og må dekkes av helseforetaket og kommunene selv. Ringerike sykehus har ansatte med høy kompetanse innen forbedringskunnskap, statistisk prosesskontroll (SPC) og sykehuset er tilknyttet kompetansemiljø i Norge (UiO) og USA, Dartmouth (Batalden, m. fl). Disse ansatte er allerede i dag ressurspersoner for andre interesserte sykehus i Norge. Evaluering Utviklingen av system for balansert målesystem via blant annet elektronisk monitoreringssystem gir helseforetaket, RHF'et og departementet kunnskap om kvaliteten i foretakets hovedprosesser i det fag perspektiv, pasientopplevd perspektiv, medarbeiderperspektiv, prosessperspektiv (kontinuitet) og eierperspektivet, herunder KPP (kostnad pr. pasient). Investeringene dekkes gjennom OFU prosjektet hvor helseforetaket tar sin andel over 2,5 år. Ringerike sykehus er i oppstart av et doktorgradsarbeide hos egen ansatt på hva som må til for å sikre stabile behandlingsforløp/hvilke infrastruktur må til for å lykkes. Dette dekkes av helseforetaket. Hallingforsk - et fellesprosjekt mellom kommunene i Hallingdal, UiO og Ringerike sykehus HF - som har som formål å forske på grensesnittet mellom 1. og 2.linjetjenesten vil kunne være en ressurs på de feltet. Ønsker den nasjonale referansegruppen at for eksempel følgeforskning iverksettes stiller vi oss positive dette. Spørsmålet er reist overfor det regionale helseforetaket som skal avklare dette med den nasjona prosjektgruppen. Kostnadene for dette bør ikke ligge til helseforetaket. Kostnadsdelin Spørsmål om kostnadsdeling for ekstraordinære ressurser og eventuell følgeforskning er tatt opp med regionale helseforetaket og skal avklares den nærmeste tiden. Videre lan for forankrin Ringerike sykehus har fulgt forutsetningene om at kriteriene gitt i Rammedokumentet er lagt til grunn. Krav som må oppfylles før søknad til HOD Merknad sendes Full enighet mellom partene (både nasjonalt Søknad sendes Helse Sør-Øst for behandling. o lokalt om delta else i ros'ektet Ledelsesforankringi RHF, HF, S ret i helseforetaket stiller seg bak fagorganisasjoner søknaden. Søknaden behandles formelt i styremøtet 3.september. Helseforetakets sentrale leder ru e bestående av alle klinikk- og avdelingsledere og fagsjefer for de ulike hovedprosesser er initiativtakere til søknaden. Alle fa or anisas'oner har sammen stilt seg bak søknad om pilotsykehusstatus og søknad er utarbeidet i samarbeid med

11 Ringerike sykehus HF 11 organisasjonene. Egen uttalelse foreligger i tillegg fra drøftingsmøte 19.august. Kommunene er invitert til å uttale seg om søknaden. Samarbeidsutvalget av nærliggende kommuner og Ringerike sykehus, brukere og fastleger drøfter dette i fk. møte 22.august. Tilsvarende samarbeidsutvalg i Hallingdalsregionen har søknaden under behandling og tilslutning vil foreli e i uke 34. Gjennomført drøfting av Brukerutvalgets leder har på grunn av pilotsykehusprosjektet i Brukerutvalget sommerferien og derved kort frist stått for forankringen i Brukerutvalget. Egen uttalelse foreligger. Formell behandling av søknaden sk'er i Brukerutval ets møte 27.au ust. Prosjektene forutsettes å ha en målsetting Dette er etter beste evne beskrevet i avsnittet som er tydeli o ette røvbar Hovedmål/delmål i Pilots kehus ros'ektet Kostnadsdekningen må på forhånd være Viser til eget avsnitt. Ringerike sykehus har avklart mellom partene etablert kontakt med prosjektleder RHF som arbeider med avklarin ene. Ringerike sykehus ligger i forkant av utviklingen mht utprøving og utvikling på behandlingsforlø prosessorganisering av sykehus. Med det elektroniske monitoreringssystemet på plass mener v sykehusene langt på vei har løst en av de aller største utfordringene for morgendagens helsetje samlet erfaringer som vil vekke internasjonal interesse. Ringerike sykehus håper på positiv behandling av søknaden. Med vennlig hilsen Unn Teslo Adm. direktør Vedlegg Brukerutvalgets uttalelse Drøftingsreferat tillitsvalgte

12 Utdrag fra sak 09/08 -- Informasjons- og drøftingsmøte med tillitsvalgte/rshf 19. august 2008: Det vises til eget dokument om prosjektrammer som ble sendt ut sammen med innkalling. De vises også til utsendt utkast til søknad. Adm.dir fortalte at brukerutvalget har sendt positiv tilbakemelding på søknaden og støtter den. Adm.dir gikk gjennom forslag til søknad, og fikk følgende innspill fra HTV: Det bør sies noe om det gode samspillet som finnes på RS mellom ansatte og arbeidsgiver - medvirkningsperspektivet bør fremheves. o Jfr at RS fikk LOs arbeidsmiljøpris, samt BHTs arbeidsmiljøpris. o Ansattes vilje til å gjøre endringer o Nærversarbeid o Ansattes representanter i styre er med på ledersamlingene o Frikjøpte tillitsvalgte og HVO har både formelle og uformelle møter med adm.dir og personalsjef. Jfr det som står om lærende organisasjon - er det kostnader ved utvikling av dette som burde vært tatt med i søknaden? Adm.dir mener at dette må utvikles uavhengig av om vi blir pilotsykehus eller ikke - og at eventuelle kostnader derfor må tas utenom pilotprosjektet. RHF har utarbeidet prinsipper for medvirkning. En spesifisering av hva RS gjør med disse bør være med i søknaden. Det er viktig med god informasjon ut til ansatte om søknaden som sendes. Tillitsvalgte uttrykteat de er positive til å sende søknaden om å være pilotsykehus.

13 Kommentarer til søknad om godkjenning som pilotsykehus: Ved Brukerutvalgets leder: Brukerutvalget har ikke hatt en formell drøfting, men uformelle samtaler med medlemmer gir følgende innstilling: 1. Brukerutvalget støtter søknaden. Spesielt viktig for oss et at prosjektet setter pasienten fokus og setter søkelyset på pasientforløp. Vi har bed stor interesse fulgt arbeidet med pasientfokusert redesign. 2. Brukerutvalget har hatt representanter med i arbeidet med pasientforløp, og tilbakemeldingene til plenum er udelt positive. Sykehuset viser i praksis at den tar brukerperspektivet på alvor. 3. Brukerutvalget vil så langt vi kan, bidra konkret til at brukerperspektivet i prosjektet ivaretas. Vi fortsette å utpeke representanter til pasientforløpsprosjektene, Vi vil holde kontakt med brukerorganisasjoner for tilbakespill, og ønsker å sende representanter til fo der sykehus og kommuner arbeider for å å tilrettelegge og forbedre behandlingskjeden s at pasienten opplever trygghet også ved overføring til neste behandlingsnivå. 4. Brukerutvalget ønsker også å bidra til utforming av et system for innhenting av brukernes behov og interesser. Diverse bemerkninger: Vi tror at brukerne kan bidra til å gjøre helseforetaket til en lærende organisasjon. F.eks slik vi har vært med å arbeide med brevene som har vært sendt ut. Ved å gi tilbakemeldinger om hvordan sykehusets informasjon oppleves, ved å se sykehuset «utenfra» som kan vi være med å bringe nye momenter inn i personalet kunnskapsbank. Kanskje det kunne være en ide at ansatte og brukerutvalget fikk noen flere møtepunkter der saker kunne drøftes. Evaluerings- og forbedringsarenaer: Burde ikke brukerne vært nevnt her også.? Fra brukerperspektiv er det som nevnes om kontroll viktig. Følelsen av en er trygg på det som og at en blir skikkelig informert. Kontroll er viktig for pasient og pårørende og vil være med å effektivisere behandlingen. Styringsgruppe/referansegruppe: Vi støtter antydningene om å opprette en styrings/referansegru med sammensetning av ansatte, brukere, repr. fra kommunene og styret synes å kunne skape e spennende arena som ved siden av å være «hjertet i prosjektet, ville være en verdifull kunnskaparena som kan bidra til perspektivet en «lærende organisasjon».

14 n Ringerike sykehus HF for deg når du trenger det 27. august 2008 lavl Brukerutval et Helse Sør-Øst RHF Postboks Hamar Kommentarer til søknad om godkjenning som pilotsykehus Brukerutvalget ved Ringerike sykehus HF har i sitt møte i dag behandlet søknad om godkjenning som pilotsykehus og ønsker i den forbindelse å komme med følgende kommentarer: 1. Brukerutvalget støtter søknaden. Spesielt viktig for oss et at prosjektet setter pasienten i fokus og setter søkelyset på pasientforløp. Vi har med stor interesse fulgt arbeidet med pasientfokusert redesign. 2. Brukerutvalget har hatt representanter med i arbeidet med pasientforløp, og tilbakemeldingene til plenum er udelt positive. Sykehuset viser i praksis at den tar brukerperspektivet på alvor. 3. Brukerutvalget vil så langt vi kan, bidra konkret til at brukerperspektivet i prosjektet ivaretas. Vi fortsette å utpeke representanter til pasientforløpsprosjektene. Vi vil holde kontakt med brukerorganisasjoner for tilbakespill, og ønsker å sende representanter til fora der sykehus og kommuner arbeider for å å tilrettelegge og forbedre behandlingskjeden slik at pasienten opplever trygghet også ved overføring til neste behandlingsnivå. 4. Brukerutvalget ønsker også å bidra til utforming av et system for innhenting av brukernes behov og interesser. Diverse bemerkninger: I praksis har vi sett at brukerne kan bidra til å gjøre helseforetaket til en lærende organisasjon. F.eks slik vi h vært med å arbeide med brevene som har vært sendt ut. Ved å gi tilbakemeldinger om hvordan sykehusets informasjon oppleves, ved å se sykehuset «utenfra» som kan vi være med å bringe nye momenter inn i personalet kunnskapsbank. Kanskje det kunne være en ide at ansatte og brukerutvalget fikk noen flere møtepunkter der saker kunne drøftes. Evaluerings- og forbedringsarenaer: Burde ikke brukerne vært nevnt her også.? Styringsgruppe/referansegruppe: Vi støtter antydningene om å opprette en styrings/referansegruppe med sammensetning av ansatte, brukere, repr. fra kommunene og styret synes å kunne skape en spennende are som ved siden av å være «hjertet i prosjektet, ville være en verdifull kunnskapsarena som kan bidra til perspektivet en «lærende organisasjon». Med hilsen Jørgen Korsvik Leder i Brukerutvalget POST ADRESSERES TIL AVDELINGEN - IKKE TIL ENKELTPERSONER Postadresse: Serviceboks 13, 3504 Hønefoss Besøksadresse Arnold Dybjords vei 1 Sentralbord: Fax: E-post post@ringerike-sykehus.no Bankkonto Org. nr: