linje Konsekvensutredning

Transkript

1 Overskrift E6 Jaktøyen-Tonstad linje Konsekvensutredning to Forklarende tittel eller undertittel linje to RAPPORT Veg - og trafikkavdelingen nr: xxxxxxxxxxx Region midt Plan- og prosjekteringsseksjonen Høringsutkast

2

3 Forord Statens vegvesen har som tiltakshaver igangsatt plan- og utredningsarbeid for ny E6 på strekningen fra Jaktøyen i Melhus kommune til Tonstad i Trondheim kommune. Det utarbeides to reguleringsplaner for E6 delt i to parseller samt egen reguleringsplan for gang- /sykkelveg Klett-Heimdal. Denne konsekvensutredningen dekker tiltak innen alle disse reguleringsplanene. Som del av konsekvensutredningen er det utredet flere tverrforbindelser i samsvar med utredningsprogrammet. Statens Vegvesen anbefaler utbygging av tverrforbindelse 2 (i Johan Tillers veg) og tverrforbindelse 4 (ombygging av Kolstadvegen/Ytre ringveg). Det anbefales at disse fremmes som egne reguleringsplaner slik at behandlingen av reguleringsplanene for E6 ikke kompliseres og forsinkes. Reguleringsplanen for E6 Jaktøyen - Sandmoen sendes til behandling sammen med konsekvensutredningen i mars 2008, mens reguleringsplan E6 Sandmoen-Tonstad-Fossestuvegen vil bli innsendt medio Vegplanene og konsekvensutredningen har blitt utarbeidet i nært samarbeid med Trondheim kommune. Også Melhus kommune har vært involvert i planarbeidet. Planprogrammet ble fastsatt av Trondheim bygningsråd I tillegg til å avklare hvilke traséer / løsninger som skal utredes for E6 Jaktøyen-Tonstad, angir planprogrammet hvilke temaer knyttet til prissatte og ikke-prissatte konsekvenser som skal utredes. Formålet med konsekvensutredninger er å klargjøre virkninger av tiltak som kan ha vesentlige konsekvenser for miljø, naturressurser eller samfunn. Konsekvensutredninger skal sikre at disse virkningene blir tatt i betraktning under planlegging av tiltaket, og når det tas stilling til om, og eventuelt på hvilke vilkår, planen eller tiltaket kan gjennomføres. Konsekvensvurderingene er gjort over mange år og av ulike fagmiljø. I Vedlegg 1 er det en liste over hvem som i utgangspunktet har utredet det enkelte konsekvenstema. Asplan Viak har bearbeidet grunnlagsmaterialet fra tidligere utredninger slik at det er tilpasset gjeldende planprogram, og satt det sammen til den foreliggende konsekvensutredningen. Hos Statens vegvesen har Ivar Berg vært ansvarlig for utredningen. Trondheim 27. februar 2008 Ivar Berg Konsekvensutredning E6 Jaktøyen - Tonstad 1

4 Innholdsfortegnelse Sammendrag 4 1 Innledning Generelt Dagens forhold Målsettinger Formelt grunnlag for planarbeidet Planprosess Forhold til annen planlegging 11 2 Beskrivelse av tiltaket Generelt om tiltaket Hovedalternativet Jaktøyen - Sandmoen Sandmoen-Tonstad-Fossestuvegen Vurderte traséalternativ for E Vurdering av tverrforbindelser Vurderte alternativ Konsekvenser Kostnader Anbefalinger Tiltak på lokalvegnettet Vegstandard og kryssløsninger Anlegg for gang- og sykkeltrafikk Massedeponier Tekniske forhold Kostnader Etappevis utbygging Tidsplan 21 3 Trafikkforhold Dagens situasjon Generelt Reisehensikt Biltrafikk Kollektivtrafikk Gang- og sykkeltrafikk Trafikkprognoser for biltrafikk Beregningsforutsetninger Beregningsresultater Effekt av Sentervegens forlengelse Endringer av trafikkmønsteret som følge av tiltaket 28 2 Konsekvensutredning E6 Jaktøyen - Tonstad

5 4 Konsekvenser Metode Prissatte konsekvenser Ikke-prissatte konsekvenser Prissatte konsekvenser Generelt om temaet Trafikanter og transportbrukere Det offentlige Samfunnet for øvrig Netto nytteverdi Andre vurderte alternativ Konsekvenser for miljø og helse Nærmiljø og helse Friluftsliv Naturmiljø Kulturminner og kulturmiljø Landskapsbilde Konsekvenser for naturresurser Landbruk Geo- og vannressurser Samfunnsmessige konsekvenser Transportkvalitet Kollektivtransport Sykkeltrafikkens framkommelighet Lokalt utbyggingsmønster Regionale virkninger Konsekvenser i anleggsperioden 73 5 Sammenstilling og vurdering Prissatte konsekvenser Ikke prissatte konsekvenser Samlet vurdering 75 Vedlegg 1: Oversikt over delutredninger 76 Konsekvensutredning E6 Jaktøyen - Tonstad 3

6 Sammendrag Innledning Statens vegvesen planlegger ny E6 på strekningen fra Jaktøyen i Melhus kommune til Tonstad i Trondheim kommune. Planarbeidet omfatter 3 reguleringsplaner: E6 Jaktøyen Sandmoen E6 Sandmoen Tonstad - Fossestuvegen Gang-/sykkelveg langs Heimdalsvegen på strekningen Klett-Heimdal med forgreining til Sandmoen Det er utarbeidet en samlet konsekvensutredning for hele E6 prosjektet som dekker alle vegtiltak i alle 3 reguleringsplaner. Hovedalternativet nyttes i konsekvensutredningen som betegnelse på Statens Vegvesens anbefalte trasé for ny E6 som utgjør grunnlaget for reguleringsplanene. Beskrivelse av tiltaket Hovedalternativet E6 Jaktøyen Sandmoen: Ny E6 bygges som 4-felts veg, og dagens rundkjøring på Klett erstattes av et nytt 2- planskryss. Stigningen i Klettbakken reduseres fra 7% til 6 %. Det bygges fem nye planskilte kryssinger for lokaltrafikk, landbrukstrafikk og gang- og sykkeltrafikk. Dovrebanen omlegges med ny bru, og det bygges en viltovergang. Det etableres skjermingstiltak for støyutsatt bebyggelse. E6 Sandmoen - Tonstad - Fossestuvegen: E6 flyttes østover og senkes på store deler av strekningen. Ny E6 bygges med 4 kjørefelt sør for John Aas veg, 5 felt nordover til Sentervegen og 6 felt videre til Tonstadkrysset. Videre nordover til Fossestuvegen utbygges et nytt tredje kjørefelt slik at vegen får 6 felt. Kryssene på Sandmoen og Tonstad ombygges for å legge bedre til rette for kollektivtrafikk og oppnå bedre trafikkavvikling. Det bygges to nye 2-planskryss på Hårstad og Tiller. Ved Sentervegen bygges terminal for kollektivtrafikk. Sentervegen føres under E6 og forlenges vestover fram til John Aas veg. Det blir etablert en kollektivveg fra forlengelsen av Sentervegen til Sivert Tonstads veg. For å sikre god adkomst til handelsområdene på Tiller, bygges ekstra avkjøringsrampe fra E6 og en parallellveg fra OBS bygg fram til Sentervegen. Det etableres skjermingstiltak for støyutsatt bebyggelse. Vurderte traséalternativ for E6 For strekningen Jaktøyen Røddevegen er det utredet tre ulike alternativ for ny E6 som i konsekvensutredningen er betegnet Hovedalternativet, Alternativ 2 og Alternativ 3 1. Det er utredet to ulike kryssløsninger på Klett betegnet Alternativ G (med Rv. 707 over E39) og Alternativ H (med Rv. 707 under E39). Alternativ G er innarbeidet i det anbefalte Hovedalternativet. For strekningen nord for Røddevegen er det bare utredet ett traséalternativ for E6 som inngår i Hovedalternativet. Vurderte tverrforbindelser Følgende tverrforbindelser er vurdert på Heimdalsplatået: Tverrforbindelse 1: Kattem- Terminalen - Sandmoen. Tverrforbindelse 2: Heimdalsvegen Johan Tillers veg E6 (2 varianter med kort og lang betongtunnel). Tverrforbindelse 3: Saupstad Bjørndalen Tverrforbindelse 4: Ytre Ringveg fra Kongsvegen til Vestre Rosten. Det er utført kostnadsberegninger av alle 4 forbindelser og konsekvensvurderinger av forbindelse 1-3. Tverrforbindelsene er ikke innarbeidet i foreliggende forslag til reguleringsplaner for ny E6 for å unngå risiko for forsinkelser. Statens vegvesen anbefaler bygging av tverrforbindelse 2 (lang betongtunnel i Johan Tillers veg) og tverrforbindelse 4 (ombygging av Ytre Ringveg). Det foreslås derfor utarbeidet egne reguleringsplaner for tverrforbindelsene når det politisk er 1 Hovedalternativet tilsvarer alternativ 1A-1B2-G i utredningsprogrammet, Alternativ 2 tilsvarer 1A-1B1-A-G og Alternativ 3 tilsvarer 1A-1B1-B-G. 4 Konsekvensutredning E6 Jaktøyen - Tonstad

7 bestemt at de skal være en del av E6- prosjektet. Tverrforbindelsene er kommunale/fylkeskommunale veger. Det er derfor kommunens/fylkeskommunens ansvar å stille til disposisjon midler til planlegging/bygging. Tiltak på lokalvegnettet Det er utredet en rekke tiltak på lokalvegnettet på Tiller. Følgende tiltak er innarbeidet i forslaget til reguleringsplan for E6: Ny rampe/ lokalveg øst for E6 mellom OBS Bygg og Sentervegen: Dette gir bedre tilgjengelighet til området samt avlasting av Sentervegen, Ivar Lykkes veg og Østre Rosten for trafikk. Forlengelse av Sentervegen uten kryss med Vestre Rosten, og med en forbindelse til John Aas veg. Dette vil gi betydelig trafikkreduksjon i John Aaes veg øst for forlengelsen og i Østre Rosten mellom John Aaes veg og Sentervegen. For å unngå økt trafikkbelastning i Sivert Tonstads veg, er det foreslått at bare kollektivtrafikken skal ha en forbindelse mellom Sentervegens forlengelse og Vestre Rosten. Vegstandard og kryssløsninger Ny E6 skal bygges som Motorveg klasse A med 4-felt, plankryss og fartsgrense på 90 km/t. Vegdirektoratet har gitt dispensasjon til å bygge med 6% stigning i Klettbakken. Tiltaket omfatter derfor et forbikjøringsfelt i stigningen som avsluttes i Sandmoenkrysset. Anlegg for gang- og sykkeltrafikk Det foreslås ny gang- og sykkelveg langs Heimdalsvegen på strekningen Klett - Kattemskogen med forgreining til Sandmoen som fremmes i egen reguleringsplan, men finansieres som del av E6-prosjektet. I det nye kryssområdet på Klett bygges nødvendig fortau og gangog sykkelveger i forbindelse med busslommene. På strekningen Sandmoen Tonstad etableres 9 planfrie krysninger (bruer/underganger) for gang- og sykkeltrafikk på følgende steder: Sandmoenkrysset, Brøttemvegens forlengelse, Johan Tillers veg i nytt 2-planskryss, Tillerringen, ved Smart Club, Sentervegen, John Aas veg, 500m nord for John Aaes veg og Tonstadkrysset. Tekniske forhold Vegen går gjennom registrerte kvikkleiresoner, og områdestabiliteten er utredet nærmere av NGI etter krav fra NVE. NGI konkluderer med at framføring av E6 som vist i foreliggende planer, ikke fører til forverring av stabilitetsforholdene i området, og enkelte steder medfører det en forbedring. Ytterligere grunnundersøkelser gjennomføres i forbindelse med byggeplanene. Kostnader Utbyggingskostnadene er i oktober 2007 anslått til mill. kroner, inkludert gang- og sykkelvegen langs Heimdalsvegen. Etappevis utbygging Det er foreløpig ikke tatt beslutning om hvilken av parsellene som skal bygges først. Næringslivet har signalisert at de ønsker å forskuttere midler for å forsere utbyggingen på strekningen mellom Tonstad og Sentervegen. Tidsplan De to reguleringsplanene for ny E6 forventes å bli vedtatt i slutten av 2008 og første kvartal Det er usikkerhet omkring finansiering og tidspunktet for byggestart. Trafikkforhold Dagens situasjon E6 har i dag en gjennomsnittlig trafikk pr døgn på kjøretøy i Okstadbakken, kjøretøyer sør for Tonstadkrysset og ca over Heimdalsmyra mot Klett. Trafikkbelastningen er over kapasitetsgrensen i ettermiddagsrushet på E6 sørover (Okstadbakken, Heimdalsmyra, Klettbakken) samt på en rekke lokale hovedveger på Tiller og Heimdal. Kollektivtrafikken på E6 omfatter personer pr døgn i Okstadbakken og ca personer over Heimdalsmyra mot Klett. I dag står regionbussene i kø på E6 over Heimdalsmyra i rushtidene, mens Konsekvensutredning E6 Jaktøyen - Tonstad 5

8 lokalbussene står i kø på Tiller og Heimdal. Det er anslått at 1700 personer krysser E6 i løpet av et døgn til fots eller sykkel. De viktigste tverrforbindelsene for gang- og sykkeltrafikken er ved Sentervegen, John Aas veg og den nye overgangen ved Smart Club. Trafikkprognoser Det er utarbeidet trafikkprognoser for Hovedalternativet og 0-alternativet uten E6-prosjektet. Trafikken er beregnet for 2013 som forutsatt åpningsår for nytt vegsystem og en påfølgende analyseperiode på 25 år fram til Det er forventet stor trafikkvekst i 0- alternativet som følge av arealbruksendringer og generell trafikkvekst. På E6 Klett - Tonstad forventes en trafikkvekst på over 40 % i 2038 sammenlignet med dagens situasjon. På Østre Rosten forventes en trafikkvekst på de nordre og midtre delene på 30%, mens de sørlige delene vil få en kraftig økning på 80% fram til Rundt City Syd er det forventet store endringer i arealbruken som vil gi stor økning i trafikkmengden. Prognosen for Hovedalternativet gir en trafikkøkning på E6 på 14% ved Tonstad og 5% på Heimdalsmyra sammenlignet med 0-aternativet. Lengre nord og sør på E6 blir økningen relativt liten (1-2%). For lokalt hovedvegnett gir prognosen en trafikkøkning på over 50% for Ivar Lykkes veg og 8% for Vestre Rosten sammenlignet med 0-aternativet. På Østre Rosten forventes en reduksjon på 30 % for den nordre delen og en reduksjon på 20 % for den søndre delen sammenlignet med 0-alternativet. I Sentervegen er det anslått en reduksjon på 13 % sammenlignet med 0-alternativet. Det forventes ikke at tiltaket i seg selv vil medføre at det overføres vesentlig trafikk mellom biltransport og andre reisemidler (buss eller gang/sykkel). Konsekvenser Konsekvensene beskrives primært for Hovedalternativet. I tillegg kommenteres virkninger av alternativ 2 og 3når disse har avvikende konsekvenser. Disse alternativene har andre traséer for E6 på strekningen Jaktøyen-Røddevegen (jfr. fig. 2.2 på side 14).Konsekvensene sammenlignes med situasjonen i 0- alternativet som er forventet utvikling dersom det ikke etableres ny E6. Prissatte konsekvenser Vurdering av prissatte konsekvenser omfatter alle veger som får trafikkendringer som følge av tiltaket. Sentervegens forlengelse var ikke med i utbyggingstiltaket da beregning av prissatte konsekvenser ble gjennomført. De prissatte konsekvensene er vurdert for en analyseperiode på 25 år etter fullføring av veganlegget, og alle kostnader og nytteverdier er diskontert til nåverdi i et felles sammenligningsår. Alle priser er angitt i 2006-kroner. Samlet beregnet nytteverdi (besparelse) for Hovedalternativet, diskontert til nåverdi for hele analyseperioden, mill kroner. Nytteverdi Trafikanter og transportbrukere 861 Det offentlige Samfunnet for øvrig 568 Sum netto nytte 256 Trafikanter og transportbrukere Hovedalternativet gir en samlet nytteverdi for trafikanter og transportbrukere på 861 mill.kr for hele analyseperioden sammenlignet med 0-alternativet. Tidskostnadene for trafikantene reduseres med ca 1200 mill.kr for hele analyseperioden. Samtidig øker kjøretøykostnadene (negativ nytte) med ca 350 mill.kr som følge av høyere hastighet og økt stigning i kryssområdene (planskilte kryss). Det offentlige Hovedalternativet gir en samlet negativ nytte for det offentlige på 1173 mill.kr. for hele analyseperioden sammenlignet 6 Konsekvensutredning E6 Jaktøyen - Tonstad

9 med 0-alternativet. Investeringskostnadene utgjør 1208 mill.kr som diskontert nåverdi. I tillegg gir tiltaket økte drifts- og vedlikeholdskostnader for vegnettet med 113 mill.kr for hele analyseperioden som følge av et mer omfattende vegnett enn i 0-alternativet. Samtidig får det offentlige en nytteverdi i form av økte skatte- og avgiftsinntekter. Beregningene omfatter ikke kostnader til eventuell bompengeinnkreving. Samfunnet for øvrig De prissatte konsekvensene for samfunnet for øvrig omfatter ulykkeskostnader, støy- og luftforurensningskostnader, restverdi og skattekostnader. Hovedalternativet gir en samlet positiv nytteverdi for samfunnet for øvrig på ca. 570 mill. kr for hele analyseperioden. For ulykkeskostnader er det beregnet en nytteverdi (reduksjon) på 760 mill.kr (18%) for hele analyseperioden. For støyog luftforurensning er det beregnet en negativ nytteverdi (økt kostnad) på 105 mill. kr for hele analyseperioden, sammenlignet med 0-alternativet. For støy er det en positiv effekt som følge av støyskjerming, selv om trafikkhastigheten øker. For luftforurensning gir tiltaket en beregnet negativ nytteverdi som skyldes at tillatt hastighet på E6 økes fra 70 km/t til 90 km/t. Netto nytteverdi Hovedalternativet gir en positiv netto nytteverdi på 256 mill. kr. Beregnet netto nytteverdi for Alternativ 2 er 87 mill.kr høyere og for Alternativ mill.kr høyere enn for Hovedalternativet. Konsekvenser for miljø og helse Nærmiljø og helse Hovedalternativet vurderes å gi liten positiv konsekvens for nærmiljø og liten negativ konsekvens for helse. Tiltaket gir ikke arealmessige inngrep i boligområder eller fellesfunksjoner for nærmiljøer. Tiltaket gir nye planfrie krysningsmuligheter som reduserer barriereeffekten og utryggheten for bosatte i nærområdet for E6. Nord for Sandmoen vil tiltaket gi vesentlig forbedring av utendørs støy, mens luftforurensingen forverres. Friluftsliv Hovedalternativet vurderes å gi liten positiv konsekvens for friluftsliv. Det er ingen friluftsområder nær vegen som berøres direkte. Barriereeffekten av E6 for friluftsliv reduseres som følge av flere krysningsmuligheter. Bedre tilknytning til lokalvegsystemet i området nord for Jaktøyen er også positivt for friluftslivet. Naturmiljø Hovedalternativet vurderes å gi en liten negativ konsekvens for naturmiljø. På Jaktøysletta vil Hovedalternativet gi inngrep i et skogsområde. I tillegg vil vilttrekket i området få en større barriere som følge av at den totale bredden på veganlegget utvides. I Klettområdet gir tiltaket et inngrep i bekkeraviner av nasjonal verdi. Den nye viltovergangen i Klettbakkene gir bedre krysningsmuligheter. Nord for Sandmoen berøres ikke vesentlige naturkvaliteter. Kulturminner og kulturmiljø Hovedalternativet vurderes å gi liten negativ konsekvens for kulturminner og kulturmiljø. Hovedalternativet berører ingen kjente kulturminner direkte, men vil gi inngrep i arealer som er del av kulturmiljøet. Sør for Klett vil tiltaket være mer dominerende i kulturmiljøet enn i dagens situasjon. Nord for Sandmoen er det ikke registrert kulturminner eller kulturmiljø innenfor tiltakets influensområde. Landskapsbilde Hovedalternativet vurderes samlet å gi middels negativ konsekvens for landskapsbildet. Sør for Sandmoen gir tiltaket et større inngrep i landskapsrommet i form av bredere veganlegg og støyvoller/ -skjermer. I Klett-området blir et skogholt som er viktig i landskapsrommet, berørt direkte og visuelt forstyrret av veganlegget. I Klettbakkene vil både nær- og fjernvirkningen av anlegget bli betydelig større fordi vegen blir sterkere visuelt eksponert. Den nye brua for Dovrebanen forventes å åpne landskapet for trafikantene nordfra på en positiv måte. Konsekvensutredning E6 Jaktøyen - Tonstad 7

10 Landbruk Hovedalternativet vurderes å gi middels negativ konsekvens for landbruk. Vegutbyggingen gir inngrep i 236 dekar fulldyrket jord med til dels høy kvalitet i områdene Jaktøyen, Klett og Klettbakkene samt et mindre areal på Tonstad. Tiltaket gir deling av driftsenheter og ulemper for rasjonell drift i Klettområdet og Klettbakkene. Geo- og vannressurser Hovedalternativet vurderes å gi ubetydelig/ ingen konsekvens for geo- og vannressurser. Ingen geo- eller vannressurser av betydning berøres, men utbyggingen kan medføre behov for omlegging av ledningsnett. Kryssing og kulvertering av elva Søra forutsettes prosjektert etter gjeldende retningslinjer til dimensjonerende flommer og vannføring. Samfunnsmessige konsekvenser Transportkvalitet Hovedalternativet vurderes å gi middels positiv konsekvens for transportkvalitet. Tiltaket vil gi vesentlig mindre kødannelser og bedre framkommelighet for biltrafikken på E6 og lokalt hovedvegnett på Tiller og Heimdal. Kollektivtransport Hovedalternativet vurderes å gi middels positiv konsekvens for kollektivtransport. Tiltaket vil fjerne køproblemene på E6 og føre til mer forutsigbar reisetid for regionale bussruter. Tiltaket gir mulighet for å etablere et langt bedre bussrutesystem mellom bydelene Heimdal og Tiller. Tiltaket legger til rette for etablering av bedre busstilbud gjennom et kollektivknutepunkt ved City Syd og et Park & Ride -anlegg på Klett. Sykkeltrafikkens framkommelighet Hovedalternativet forventes å gi liten positiv konsekvens for sykkeltrafikkens framkommelighet. Tiltaket medfører utbygging av ny gang- og sykkelveg langs Heimdalsvegen på strekningen Klett- Heimdal. Tiltaket gir bedre framkommelighet for gang- og sykkeltrafikk som har behov for å krysse E6 gjennom flere krysningspunkt. Lokalt utbyggingsmønster Hovedalternativet vurderes å gi liten positiv konsekvens for lokalt utbyggingsmønster. I området ved det nye krysset på Klett vil det bli noen restarealer som kan få økt utbyggingspress som følge av tiltaket. Tiltaket gir et inngrep i arealene til dagens campingplass på Sandmoen. To større kryssområder på Heimdalsplatået gir større arealforbruk til vegformål. Samtidig blir det vest for vegen liggende igjen et restareal som kan være egnet til utbyggingsformål. Forbedring av kapasitet og framkommelighet gir større muligheter for videre byutvikling på Tiller og Heimdal. Regionale virkninger Hovedalternativet vurderes å gi liten positiv konsekvens for regionale virkninger. Tiltaket vil gi vesentlig bedre framkommelighet for næringsrelatert trafikk mellom Trondheim og områder sør for byen. Tiltaket vil ha positive virkninger for næringsliv og bosetting i nabokommunene sør for Trondheim som er avhengig av god tilgjengelighet til arbeidsplasser og service i byen. Tiltaket gir vesentlige bedre muligheter for å videreutvikle Tiller som regionalt handelssenter. Konsekvenser i anleggsperioden Hovedalternativet vurderes å gi liten negativ konsekvens i anleggsperioden. Anleggsvirksomheten vil gi noe ulemper for nærliggende boliger i form av støy og støv. Anleggsvirksomheten kan gi noe ulemper for trafikkavviklingen, men det er samtidig god plass for å tilrettelegge omkjøring. 8 Konsekvensutredning E6 Jaktøyen - Tonstad

11 Sammenstilling og vurdering Prissatte konsekvenser Hovedalternativet gir en positiv netto nytteverdi på 256 mill. kr for hele analyseperioden sammenlignet med 0- alternativet. Alternativ 2 og 3 gir noe høyere nettonytte enn Hovedalternativet. Hovedalternativet gir positiv nytteverdi for tidskostnader for trafikantene (1200 mill.kr), ulykkeskostnader (760 mill.kr) og støykostnader. Samtidig har tiltaket negativ nytteverdi for kjøretøykostnader (- 350 mill.kr) og luftforurensning. Ikke prissatte konsekvenser Hovedalternativet vurderes å gi positive konsekvenser for deltemaene Nærmiljø, Friluftsliv, Transportkvalitet, Kollektivtransport, Sykkeltrafikkens framkommelighet, Lokalt utbyggingsmønster og Regionale virkninger. Hovedalternativet vurderes å gi negative konsekvenser for temaene Helse, Naturmiljø, Kulturmiljø, Landskapsbilde og Landbruk. For deltemaene Kulturminner og kulturmiljø, Landskapsbilde, Landbruk og Utbyggingsmønster gir Alternativ 2 og 3 noe større negative konsekvenser enn Hovedalternativet. For de andre deltemaene er det ikke vesentlig forskjell mellom alternativene når man ser samlet på hele vegstrekningen. Hovedalternativet vurderes samlet å gi betydelig mer positive konsekvenser enn Alternativ 2 og 3. Årsaken er at Hovedalternativet på strekningen Jaktøyen Røddevegen er bearbeidet over tid for å minimere negative konsekvenser og oppnå en omforent løsning. Samlet vurdering Statens vegvesen anbefaler at Hovedalternativets linjeføring velges og utbygges som vist i foreliggende forslag til reguleringsplaner. Konsekvensutredning E6 Jaktøyen - Tonstad 9

12 1 Innledning 1.1 Generelt Tiltaket omfatter utbedring av E6 mellom Jaktøyen i Melhus kommune og Tonstad i Trondheim kommune. Strekningen er på 9,6 kilometer og vist på Figur 1.1. E6 på strekningen Jaktøyen-Tonstad inngår i stamvegrute 6 som går fra Oslo til Trondheim. På Klett knyttes E6 sammen med E39 Kyststamvegen. På den aktuelle delstrekningen går E6 gjennom jordbruksområder fra Jaktøyen til Sandmoen og gjennom bolig- og næringsområder fra Sandmoen til Tonstad. Det er store kjøpesentra og mye handelsvirksomhet i Tiller- området som genererer store trafikkmengder. Figur 1.1: Figuren viser strekningen på E6 som skal utbedres. 1.2 Dagens forhold Dagens E6 mellom Jaktøyen og Tonstad har lav standard i forhold til trafikkmengden. Kombinasjonen av tett trafikk, 2-felts veg, sterk stigning og liten krysskapasitet gir derfor relativt store framkommelighetsproblemer og mange ulykker. På E6 på strekningen mellom Jaktøyen og Tonstad er det i følge Nasjonal vegdatabank registrert 90 ulykker med personskade pr år de siste 8 årene. Rundkjøringa på Klett er det mest ulykkesbelastede punktet på hele vegnettet i Sør - Trøndelag. På enkelte delstrekninger er ulykkesfrekvensen relativt høy. Trafikkberegningene viser at E6 i har en årsdøgntrafikk (ÅDT) på kjøretøy i Okstadbakken, kjøretøy sør for Tonstadkrysset, kjøretøy over Heimdalsmyra og kjøretøy pr døgn i Klettbakken. Trafikkbelastningen er over kapasitetsgrensen i makstimen i ettermiddagsrushet på E6 i Okstadbakken, over Heimdalsmyra og i Klettbakken i retning sørover. I tillegg er det ustabil avvikling på E6 mellom Tonstad og Tillertorget. Områdene på strekningen Sandmoen Tonstad er i dag belastet med betydelig støy og luftforurensning fra biltrafikken. 1.3 Målsettinger Statens vegvesen har satt følgende mål for tiltaket: å bygge en veg som har høy trafikksikkerhet og god framkommelighet. å skape tilfredsstillende miljøforhold for mennesker og bomiljø langs vegen og tilgrensende bydeler. å skape et godt arbeidsmiljø for de mange yrkessjåfører som kjører E6. å bidra til en god stedsutvikling på Klett og på Heimdalsplatået. å gjøre innfarten til Trondheim til en flott kjøreopplevelse. 10 Konsekvensutredning E6 Jaktøyen - Tonstad

13 1.4 Formelt grunnlag for planarbeidet Statens vegvesen har igangsatt planarbeid for utbedring av E6 på strekningen. Vegen planlegges som Motorveg Klasse A som vil gi langt bedre trafikksikkerhet og framkommelighet. Planer for motorveg utløser direkte krav om konsekvensutredning etter Forskrift om konsekvensutredning. Utredningen skal oppfylle de kravene som er stilt i planprogrammet, fastsatt av Trondheim kommune den Formålet med konsekvensutredninger er at hensynet til miljø, naturressurser og samfunn blir tatt i betraktning under forberedelse av planen eller tiltaket, og når det skal tas stilling til om, og eventuelt på hvilke vilkår, planen eller tiltaket kan gjennomføres. 1.5 Planprosess Planarbeidet for ny E6 har pågått over mange år. I mars 2003 ble det fremmet en melding med forslag til utredningsprogram etter daværende bestemmelser om konsekvensutredning. Utredningsprogramrammet ble fastsatt av Vegdirektoratet som ansvarlig myndighet etter gjennomført høring. Etter ny forskrift om konsekvensutredning, iverksatt fra , er kommunen som planmyndighet også ansvarlig myndighet for konsekvensutredningen. Trondheim kommune ivaretar også dette ansvaret på vegne av Melhus kommune i denne saken. Nytt planprogram ble vedtatt av Trondheim kommune og fastlegger rammene for hva som skal utredes. Konsekvensutredningen dekker reguleringsplaner for ny E6 på følgende strekninger: E6 Jaktøyen Sandmoen E6 Sandmoen - Tonstad I tillegg utarbeides egen reguleringsplan for gang-/sykkelveg langs Heimdalsvegen på strekningen Klett-Heimdal med forgreining til Sandmoen. Reguleringsplaner med konsekvensutredning utarbeides av Statens vegvesen. Planene oversendes bygningsrådet i Trondheim kommune (og ev. Melhus kommune) for vedtak om offentlig ettersyn og høring. Etter høringen vil merknader bli gjennomgått og reguleringsforslag bearbeidet etter behov. Deretter skal forslaget ferdigbehandles av bygningsrådet og legges fram for kommunestyret til vedtak. 1.6 Forhold til annen planlegging Rikspolitiske retningslinjer (RPR) for samordnet areal- og transportplanlegging Retningslinjene angir at arealbruk og transportsystem skal utvikles slik at det fremmer samfunnsøkonomisk effektiv ressursutnyttelse med miljømessig gode løsninger, trygge lokalsamfunn og bomiljø, god trafikksikkerhet og effektiv trafikkavvikling. Det skal legges til grunn et langsiktig bærekraftig perspektiv i planleggingen. Det skal legges vekt på å oppnå gode regionale helhetsløsninger på tvers av kommunegrensene. Det bør også legges til rette for en mest mulig effektiv, trygg og miljøvennlig transport, og slik at transportbehovet kan begrenses. Det bør legges vekt på å få til løsninger som kan gi korte avstander i forhold til daglige gjøremål og effektiv samordning mellom ulike transportmåter. Hensynet til effektiv transport må avveies i forhold til vern av jordbruks- og naturområder. Rikspolitiske retningslinjer (RPR for barn og unges interesser i planleggingen). Retningslinjene skal sikre at barn og unges interesser blir ivaretatt i planleggingen av det fysiske miljø. Arealer og anlegg for barn og unge skal sikres mot forurensning, støy, trafikkfare og annen helsefare. Ved omdisponering av arealer som er i bruk til eller er egnet for lek, skal fullverdige erstatningsarealer fremskaffes. Konsekvensutredning E6 Jaktøyen - Tonstad 11

14 Fylkesdelplan Ny Giv, Planen viser at både eksisterende og framtidig trasé for E6 går gjennom ulike områdekategorier på den aktuelle strekningen. Fra Melhus i sør til Sandmoen går vegtraséen hovedsakelig gjennom bynært landbruk. Dette er områder hvor det er en streng holdning til inngrep, og det skal viktige samfunnsinteresser til før jordvernet skal vike. I tillegg er det i Klettbakkan et regionalt natur- og friluftsområde som klassifiseres som svært viktig. Fra Sandmoen til Tonstadkrysset har E6 på østsiden et område som er definert som landsdelsenter som dekker hele Midt- Norge. Dette er avlastningssenteret i Tillerbyen som i hovedsak skal dekke handel og tjenester for Trondheim og området sør for Trondheim. Kommuneplanen for Melhus Planen viser E6 i samme trasé som eksisterende E6 fram til kommunegrensen. Trondheim kommuneplans arealdel Planen for ble vedtatt E6 fra kommunegrensa mot Melhus og til Sandmoen går gjennom definert LNF-område ( landbruks-, naturog friluftsområde ), med unntak av et mindre boligområde ved Esp. Fra Sandmoen til Tonstadkrysset går E6 gjennom ervervsområder, med unntak av et større boligområde på vestsida av E6. Med ervervsområder menes arealer som forbeholdes privat og offentlig næringsvirksomhet av alle typer. Det skal ikke etableres boliger i områdene, med mindre særlige grunner taler for dette. Kommunedelplan Tiller Det ble ved behandling av kommuneplanens arealdel for Trondheim kommune, vedtatt å utarbeide en kommunedelplan for Tiller. I denne forbindelse ble forslag til planprogram sendt på høring Kommunedelplanens målsetning er å ta opp utfordringer i området som omhandler detaljhandel, trafikkavvikling og arealbruk. Planforslag forventes lagt ut til høring i september 2008 med vedtak i bystyret i mai Hvilke tillatelser er nødvendig fra offentlige myndigheter Konsekvensutredningen skal fremmes for behandling sammen med reguleringsplanene. Kommunen skal som ansvarlig myndighet vurdere om utredningsplikten er oppfylt eller om det er behov for tilleggsutredninger. Ved siden av plan- og bygningsloven er det også andre lover som kan komme til anvendelse i den videre planleggingen: Kulturminneloven har bestemmelser om undersøkelsesplikt ved planlegging av offentlige tiltak. En rekke faste fornminner er automatisk fredet i henhold til Kulturminneloven. Forurensningsloven krever utslippstillatelse for eventuelle utslipp fra riggområder, byggegroper m.m. både i anleggs- og driftsfase. Loven setter også krav til støyskjerming av boliger m.m. langs eksisterende vegnett. Forskrift til forurensningsloven setter også krav til begrensning av lokal luftforurensning og støy. T-1442 gir retningslinjer for støyskjerming ved bygging av nye boliger m.m. samt i forbindelse med bygging av veger. Lov om vannressurser krever tillatelse for visse inngrep i eller nær vassdrag. Jordloven har regler for omdisponering av dyrket mark. Skogbruksloven har regler for omdisponering av produktiv skogsmark. Jordskifteloven og oreigningsloven har regler for samferdselsjordskifte og erverv av nødvendig eiendom. Intern behandling i Statens vegvesen Prosjekt med en kostnad på over 500 mill. kr skal kvalitetssikres av ekstern konsulent. Det skal også lages et styringsdokument, og det må utarbeides en St.prp. som behandles av Stortinget før bygging kan starte. 12 Konsekvensutredning E6 Jaktøyen - Tonstad

15 2 Beskrivelse av tiltaket 2.1 Generelt om tiltaket Tiltaket som skal konsekvensutredes, omfatter utbedring av E6 mellom Jaktøyen i Melhus kommune og Tonstad i Trondheim kommune. Prosjektet omfatter 3 reguleringsplaner: 1. E6 Jaktøyen - Sandmoen 2. E6 Sandmoen-Tonstad-Fossestuvegen 3. Reguleringsplan for ny gang- og sykkelveg langs Heimdalsvegen på strekningen Klett Heimdal med forgreining til Heggstadmoen/Sandmoen Konsekvensutredningen omfatter tiltak i alle tre reguleringsplaner. Konsekvensutredningen omfatter flere alternativ for parseller av E6. Tiltaket som er vist i figuren omtales i det etterfølgende som Hovedalternativet. Dette omfatter Statens Vegvesens anbefalte trasé for ny E6. I det etterfølgende er det gitt en overordnet beskrivelse av tiltaket. For en nærmere beskrivelser av tiltaket, vises til planbeskrivelsen til hver av reguleringsplanene. Jaktøyen Klett Ny gang- og sykkelveg Klett-Heimdal med forgreining til Sandmoen Sandmoen Tiltaket Reguleringsplanavgrensning Ny E6 Lokalveg som utbedres/ bygges ny Eksisterende lokalveg Ny G/S-veg Tonstad Figur2.1: Tiltaket med tilhørende reguleringsplanavgrensninger. Konsekvensutredning E6 Jaktøyen - Tonstad 13

16 2.2 Hovedalternativet Hovedalternativet nyttes i konsekvensutredningen som betegnelse på Statens Vegvesens anbefalte trasé for ny E6 som utgjør grunnlaget for reguleringsplanene Jaktøyen - Sandmoen E6 bygges om til 4-felts veg og dagens rundkjøring på Klett erstattes av et 2- planskryss. I hovedsak følger ny veg dagens E6, men stigningen i Klettbakken reduseres fra 7% til 6 %. E39 og Rv707 bygges om i kryssområdet. Fylkesveg 732 omlegges og kobles til Heimdalsvegen. Det bygges fem planskilte kryssinger for lokaltrafikk, landbrukstrafikk og gang- og sykkeltrafikk. Dovrebanen legges om med ny bru, og like nord for denne bygges en 100 m lang viltovergang. Langs E6 og øvrige veger bygges støyskjermingstiltak etter behov Sandmoen-Tonstad- Fossestuvegen E6 flyttes østover og senkes ned på store deler av strekningen. Det bygges 4 kjørefelt fram til John Aaes veg og 6 kjørefelt videre nordover fram til Tonstadkrysset. Fra Tonstadkrysset bygges nytt tredje kjørefelt nordover fram til Fossestuvegen. Det blir da seksfelts veg fra Tonstadkrysset og ned til Kroppanbrua. Kryssene på Sandmoen og Tonstad ombygges for å legge bedre til rette for kollektivtrafikk og oppnå bedre trafikkavvikling. Det bygges to nye 2-planskryss: Hårstadkrysset Tillerkrysset Ved Sentervegen bygges terminal for kollektivtrafikk. Sentervegen føres under E6 og forlenges vestover fram til John Aas veg. Det blir etablert en kollektivveg fra forlengelsen av Sentervegen til Sivert Tonstads veg. For å sikre god adkomst til handelsområdene på Tiller, bygges ekstra avkjøringsrampe fra E6 og en parallellveg fra OBS bygg fram til Sentervegen. Langs E6 og øvrige veger bygges støyskjermingstiltak etter behov. 2.3 Vurderte traséalternativ for E6 For strekningen Jaktøyen Røddevegen er det utredet tre ulike alternativ for ny E6 som i konsekvensutredningen er betegnet Hovedalternativet, Alternativ 2 og Alternativ 3 2. Alternativ 2 Alternativ 2 Hovedalternativet Hovedalternativet Alternativ 3 Hovedalternativet Figur 2.2: De 3 alternativene for ny E6 som er utredet på strekningen mellom Jaktøyen og Røddevegen. Det er utredet to ulike kryssløsninger på Klett: Alternativ G: E39 i dagens nivå med Rv. 707 ført over E39. Alternativ H: E39 i dagens nivå med Rv. 707 ført under E39. Planarbeidet har vist at Alternativ G gir best løsninger for stigningsforhold og estetikk/landskapsforhold, og er derfor innarbeidet i det anbefalte Hovedalternativet. Planarbeidet anbefaler også å 2 Hovedalternativet tilsvarer alternativ 1A-1B2-G i utredningsprogrammet, Alternativ 2 tilsvarer 1A-1B1-A-G og Alternativ 3 tilsvarer 1A-1B1-B-G. 14 Konsekvensutredning E6 Jaktøyen - Tonstad

17 senke kryssområdet, og E39 er derfor senket 3 meter i Hovedalternativet. På resten av delstrekningen er det bare utredet ett alternativ, Hovedalternativet. Fra Røddevegen er ny E6 lagt nært inntil eksisterende E6, men med slakere stigning. Fra Sandmoen til Tonstad er det utredet ett alternativ som samsvarer med en vedtatt reguleringsplan (fra 1988) for 4-felts veg med 2-planskryss på strekningen. Fra Tonstadkrysset er det utredet ett alternativ som omfatter et ekstra kjørefelt i nordgående retning slik at påkjøringsrampen fra Ytre Ringveg kommer på E6 i eget felt. Det har vært vurdert om det burde reguleres tre felt i hver retning fra Klett til Tonstad. Når trafikkmengdene øker, vil en 6-felts veg ha store fordeler framfor en 4-felts veg. De store trafikktoppene i helgene vil mye lettere kunne avvikles, og det vil være mulig å reservere et felt for kollektivtrafikk dersom det skulle være ønskelig. På strekningen Klett-Tonstad vil trafikken i prognoseperioden komme opp mot kjøretøy/ døgn. Vegdirektoratet har som en rettesnor at ÅDT bør være kjøretøy/ døgn før det tenkes 6-feltsløsninger. 6-feltsvegen ligger derfor så langt fram i tid at det etter Vegdirektoratets mening ikke bør brukes penger på å tilrettelegge for en slik løsning nå. En 6-felts veg er derfor ikke vurdert ytterligere. 2.4 Vurdering av tverrforbindelser Vurderte alternativ Planprogrammet for E6 Jaktøyen Tonstad angir at tverrforbindelser mellom E6 og Heimdal skal utredes. Programmet beskriver følgende mulige tilknytninger: Ny hovedveg fra E6 til krysset Heimdalsvegen/ Kattemskogen: Tverrforbindelse fra Kattemområdet til Heimdalsvegen og videre mot Sandmoenkrysset Tverrforbindelser fra Midteggen/ Saupstadringen til Heimdalsvegen og videre til Johan Aas veg og E6. Tverrforbindelse fra krysset Kongsvegen/ Ytre Ringveg til Tonstadkrysset For hver av tilknytningene finnes det ulike alternativ. I første omgang ble det valgt å utrede videre de antatt beste løsningene som er: Tverrforbindelse 1: Kattem- Terminalen - Sandmoen. Tverrforbindelse 2: Heimdalsvegen Johan Tillers veg E6 (2 varianter med kort og lang tunell). Tverrforbindelse 3: Saupstad Bjørndalen Tverrforbindelse 4: Ytre Ringveg fra Kongsvegen til Vestre Rosten. De ulike forbindelsene er vist i Figur 2.3. Konsekvensene av de tre første forbindelsene er utredet på forprosjektnivå for å få et godt grunnlag for vurdering av trafikale og miljømessige konsekvenser samt anleggskostnader. For forbindelse 4 er det ikke gjort konsekvensvurderinger. Her har Statens vegvesen konstruert en 4-felts veg fra Tonstadkrysset til Kongsvegen med 2-planskryss. Dette danner grunnlag for kostnadsvurderingene. Konsekvensutredning E6 Jaktøyen - Tonstad 15

18 Tverrforbindelse 4 Tverrforbindelse 3 Tverrforbindelse 2 Tverrforbindelse 1 Figur2.3: Oversikt over alternative tverrforbindelser som er vurdert 16 Konsekvensutredning E6 Jaktøyen - Tonstad

19 2.4.2 Konsekvenser Tverrforbindelse 1: Alternativet Kattem - Terminalen - Sandmoen gir små fysiske inngrep. Kulturminner og verdifull naturområder berøres ikke. Den nye brua over Søradalen vil ligge 24 meter over dalbunnen, og vil dermed bli godt synlig fra sør. Det må forventes økt støybelastning for boliger tilhørende Rødstilkvegen. I følge trafikkberegningene vil den nye vegen få en trafikk på ca 5500 kjøretøy/ døgn (ÅDT) i åpningsåret. Trafikken på Vestre Rosten vil reduseres med 1/3-del. Trafikk på Østre Rosten fra City Syd og mot nord vil øke med ca. 40%. Avlastningseffekten på andre lenker vil bli mer beskjeden, under 10%. E6 sør for Sandmoen og nord for Tonstad påvirkes minimalt. Tverrforbindelse 2: Alternativ 2B og 2C vil gi fysiske inngrep langs Johan Tillers veg med behov for innløsning av 4 boliger samt berøre noen næringseiendommer i Industrivegen. Det berøres ikke verdifull vegetasjon eller kulturminner. I anleggsfasen vil det for begge alternativene bli omfattende fysiske inngrep og miljømessige konsekvenser i form av støy og redusert framkommelighet. Når vegen er ferdig, vil Alternativ 2C gi en lite synlig veg. Johan Tillers veg vil i hovedsak bli tilbakeført til dagens situasjon. I området mellom Industrivegen og jernbanen vil veganlegget ligge i dyp skjæring. Alternativ 2B vil gi vesentlig større inngrep mellom Arnt Forseths veg og Industrivegen i form av en dyp skjæring som i praksis vil hindre all kommunikasjon på tvers av vegen. Støybelastningen for Alternativ 2C vil bli mindre enn for Alternativ 2B selv om det etableres støyskjerming langs Industrivegen. Tverrforbindelse 2 (2B og 2C) vil i følge trafikkberegningene få en trafikk på kjøretøy/ døgn (ÅDT). Denne forbindelsen gir størst trafikkavlastning på lokale veger. Vestre Rosten, John Aas veg, Sivert Tonstads veg, nordre del av Industrivegen og Heimdalsvegen vil avlastes betraktelig. E6 på strekningen over Heimdalsmyra fra Johan Tillers veg til Tonstadkrysset får økt trafikk. Det samme skjer langs deler av Østre Rosten og på østre del av Sentervegen. Tverrforbindelse 3 vil inngrepsmessig og fysisk sett ha relativt beskjedne konsekvenser. Ingen boliger berøres direkte. Kulturminner og verdifull naturområder berøres ikke. Vegtraséen er bevokst med løvskog. Det er allerede foretatt inngrep langs traseen ved at det tidligere er etablert ledningstraseer. Forutsatt at vegetasjonen kan bevares, vil veganlegget være lite synlig. Økt trafikkstøy medfører at det må etableres støyskjerming mellom veg og boliger. Beregnet skjermingseffekt viser at ingen boliger vil få støybelastninger over 55dB(A) når anlegget er ferdig. Anleggsperioden vil gi støy til nærliggende boliger. Trafikkberegningene viser at Alternativet Saupstadringen Bjørndalen vil få en trafikkmengde i åpningsåret på kjøretøy/ døgn (ÅDT). Dette fører til at trafikken på Vestre Rosten reduseres med om lag 30%. Heimdalsvegen gjennom Heimdal sentrum og Bjørndalsbrua får en reduksjon av trafikken på 20%. John Aas vegs forlengelse får en trafikkøkning på 25%, og de nordre delene av Østre Rosten får en økning på om lag 30%. Trafikken på Østre Rosten ved City Syd øker med i underkant av 20%. Trafikken på E6 sør for Sandmoen og nord for Tonstad påvirkes minimalt. Konsekvensutredning E6 Jaktøyen - Tonstad 17

20 2.4.3 Kostnader Anleggskostnadene til de ulike alternativene for tverrforbindelser er vist i Tabell 2.1. Kostnadene for tverrforbindelsene 2 og 4 er kvalitetssikret innenfor en usikkerhet på +/- 25%. Tabell 2.1: Beregnede anleggskostnader for tverrforbindelsene på Heimdalsplatået. Tverrforbindelse Kostnad (mill kr) 1 69,0 2B 154,0 2C 238,0 3 37,8 4 94,0 Tabell 3.3 viser at tverrforbindelse 2C er den klart dyreste med en beregnet anleggskostnad på 238 millioner kroner. Forbindelse 3 er det billigste med en anslått kostnad på 37 millioner kroner, eksklusiv kostnader til utvidelse av John Aas veg som kommer i tillegg. For en mer detaljert beskrivelse av de respektive kostnadene vises det til egne utredninger om tverrforbindelsene. Det er gjennomført EFFEKT-beregninger for Hovedalternativet i kombinasjon med tverrforbindelse 2c (også konvertert til ny beregningsmetodikk). Denne kombinasjonen er beregnet å gi en netto nytte på 274 mill.kr som er noe høyere enn for Hovedalternativet. Alternativet gir noe lavere tidskostnader, kjøretidskostnader og ulykkeskostnader enn Hovedalternativet, og litt høyere støy- /luftforurensningskostnader. Samtidig har alternativet betydelig større anleggskostnader og dermed noe lavere netto nytte pr budsjettkrone (0,19) enn Hovedalternativet Anbefalinger Tverrforbindelsene er ikke innarbeidet i foreliggende forslag til reguleringsplaner for ny E6 for å unngå risiko for forsinkelser. Statens vegvesen anbefaler bygging av tverrforbindelse 2 (lang betongtunnel i Johan Tillers veg) og tverrforbindelse 4 (ombygging av Ytre Ringveg). Det foreslås derfor utarbeidet egne reguleringsplaner for tverrforbindelsene når det politisk er bestemt at de skal være en del av E6-prosjektet. Tverrforbindelsene er kommunale/fylkeskommunale veger. Det er derfor kommunens/fylkeskommunens ansvar å stille til disposisjon midler til planlegging/bygging. Ytre Ringveg er fylkesveg og den nye forbindelsen i Johan Tillers veg kan også bli fylkesveg. Det er derfor naturlig at Fylkeskommunen får anledning til å uttale seg om prioriteringene. Før tverrforbindelsene blir tatt med som en del av tiltaket bør de behandles politisk, og det må vedtas at de skal finansieres sammen med E6 Jaktøyen- Tonstad. Tilleggskostnaden er ca. 350 mill. kr., fordelt med ca. 250 mill. kr. på Johan Tillers veg og ca. 100 mill. kr. på Ytre Ringveg. Når det er gjort må det skaffes planmidler slik at reguleringsplaner kan utarbeides. Det utarbeides 2 separate reguleringsplaner. I utgangspunktet er vegene kommunale og/eller fylkeskommunale. E6 Jaktøyen-Tonstad skal bompengefinansieres og Trondheim kommune skal vedta innkrevingssystem. Kommunen kan derfor også være med på å bestemme hvilke veganlegg som skal finansieres. 18 Konsekvensutredning E6 Jaktøyen - Tonstad

21 2.5 Tiltak på lokalvegnettet Planprogrammet oppgir at det skal gjennomføres flere mindre trafikkanalyser for å sikre at trafikkavviklingen på Heimdalsplatået blir tilfredsstillende. Arbeidet med trafikkløsingene på Heimdalsplatået er gjennomført over flere år, og det er utført mange analyser og vurderinger for å sikre at tiltaket gir best mulig trafikkavvikling i området. I det etterfølgende kommenteres kort de ulike tiltakene som er foreslått utredet i planprogrammet. Ny rampe/ lokalveg øst for E6 mellom OBS Bygg og Sentervegen: Forbindelsen medfører at de søndre områdene av handelsområdet på Tiller får ramper på E6 for både av- og påkjøring. Dette gir bedre tilgjengelighet til området samt avlasting av Sentervegen, Ivar Lykkes veg og Østre Rosten for trafikk. Den trafikkmessige virkningen er vurdert som så positiv at lokalvegen er tatt inn som en del av tiltaket. Forlengelse av Sentervegen: I tiltaket er det foreslått en forlengelse av Sentervegen, uten kryss med Vestre Rosten, og med en forbindelse til John Aas veg. Det er forventet at en slik løsning vil medføre en betydelig reduksjon i trafikkmengden i John Aaes veg øst for forlengelsen og i Østre Rosten mellom John Aaes veg og Sentervegen. For å unngå økt trafikkbelastning i Sivert Tonstads veg, er det foreslått at bare kollektivtrafikken skal ha en forbindelse mellom Sentervegens forlengelse og Vestre Rosten. På denne måten etableres det en svært god kollektivforbindelse mellom Heimdal og handelsområdet på Tiller og det planlagte kollektivknutepunktet ved City Syd, uten at Sivert Tonstads veg belastes med økt biltrafikk. Gjennomkjøring i Sivert Tonstads veg: Konsekvensene av å stenge Sivert Tonstads veg for biltrafikk er vurdert. Dersom vegen stenges, vil tilgjengeligheten til boligområdet bli vesentlig svekket. Det er ikke ønskelig å overføre trafikk fra samlevegnettet til en lokalveg som Sivert Tonstads veg. Det legges derfor opp til at det ikke skal overføres gjennomkjøring fra samlevegnettet for vanlig biltrafikk. Derfor er det ikke planlagt et fullt kryss mellom Vestre Rosten og Sentervegens forlengelse. Med fullt kryss her vil Sivert Tonstads veg være attraktiv f or gjennomkjøringstrafikk. Uten dette krysset må trafikken gå via John Aaes veg for å nå handelsområdet på City Syd, som i dag. Alternative vegsystem i området rundt Sentervegen: Det er vurdert en løsning med å etablere et kryss i John Aaes veg i stedet for den planlagte rampen fra E6 nord til Sentervegen. Trafikken fra nord til Sentervegen må da kjøre av på rampen nord for John Aaes veg, via ny veg og mellom John Aaes veg og Sentervegen og videre Sentervegen, eller via John Aaes veg og Østre Rosten. Dette vil medføre økt belastning på Østre Rosten og John Aaes veg. I tillegg vil man få større risiko for tilbakeblokkering av trafikk til E6 dersom handelsområdet på Tiller bare skal betjenes av en avkjøring i stedet for de planlagte to rampene i John Aaes veg og Sentervegen. Denne løsningen er derfor ikke tatt inn i tiltaket. Det er også vurdert en rekke andre løsninger i forhold til lokalvegnettet rundt Sentervegen. Disse er ikke funnet bedre enn løsningene som er tatt inn i tiltaket, og kommenteres ikke ytterligere her. Det pågående planarbeidet i forbindelse med en utvidelse av City Syd medfører at det i den forbindelse vurderes ulike adkomstløsninger til senteret. Arbeidene med de to reguleringsplanene er samordnet, men det er foreløpig ikke klart hvilke løsninger som vil bli fremmet som en del av City Syd-utbyggingen. Konsekvensutredning E6 Jaktøyen - Tonstad 19

22 2.6 Vegstandard og kryssløsninger Nullvisjonen, en visjon om null drepte og null varig skadde, er utgangspunktet for planlegging av tiltaket. Vegsystemet skal utformes slik at det hjelper trafikantene til riktig og sikker atferd, og samtidig beskytter mot alvorlige konsekvenser ved feilhandlinger. I planarbeidet er kravene til vegutforming i ny Håndbok 017 fulgt. Ny E6 skal bygges som Motorveg klasse A. Den standarden krever 4-felts veg med 2- planskryss og en fartsgrense på 90 km/t. Motorveg klasse A er bare tillatt for kjøretøy som kan kjøre fortere enn 40 km/t. Tiltaket er planlagt med følgende dimensjoneringsklasser: S10 E6 Jaktøyen kryss E6/E39 ÅDT kjøretøy S11 E6 Kryss E6/E39 Tonstad ÅDT > kjøretøy Vegdirektoratet har gitt dispensasjon til å bygge med 6% stigning over en lengde på 1000 meter i Klettbakken. I stigningen vil tunge kjøretøy ha vanskelig for å holde hastigheter opp mot fartsgrensen, og et ekstra felt vil gi smidigere trafikkavvikling etter hvert som trafikkmengdene øker. Tiltaket omfatter derfor et forbikjøringsfelt i stigningen som avsluttes i Sandmoenkrysset. 2.7 Anlegg for gang- og sykkeltrafikk Gang- og sykkeltrafikken henvises til parallelt vegnett, eventuelt på gangbane, gang- og sykkelveg og sykkelfelt. For å legge til rette for sykkeltrafikk mellom Heimdal og Klett, bygges gangog sykkelveg langs Heimdalsvegen på strekningen Klett-Hegstadtrøra. Dette omhandles i egen reguleringsplan som utarbeides parallelt med planarbeidet for E6. Mellom Klett og Espvegen bygges gang- og sykkelveg langs Heimdalsvegen. I det nye kryssområdet på Klett bygges nødvendig fortau og gang- og sykkelveger i forbindelse med busslommene. På strekningen Sandmoen Tonstad er det etablert gang- og sykkelveger/fortau langs de viktigste hovedvegene. Det blir bruer/underganger slik at gang- og sykkeltrafikantene kan krysse E6 planskilt på følgende steder: Sandmoenkrysset Brøttemvegens forlengelse Johan Tillers veg i nytt 2- planskryssy Tillerringen Ved Smart Club Sentervegen John Aas veg 500m nord for John Aaes veg Tonstadkrysset 2.8 Massedeponier Ved bearbeiding av strekningen Jaktøyen- Sandmoen forventes det at tilnærmet massebalanse kan oppnås. Det meste av overskuddsmassen vil bli brukt til støyvoller og bakkeplanering. På strekningen Sandmoen Tonstad skal E6 senkes og mye myr ( m3) må fjernes. Denne overskuddsmassen kan lagres i nærheten av anlegget, ved Rv.704 Brøttemsvegen, hvor det i dag er etablert massedeponi. 2.9 Tekniske forhold Det er foretatt grunnundersøkelser for Hovedalternativet. Vegen går gjennom registrerte kvikkleiresoner med faregrad fra middels til høy. Siden det er påvist kvikkleire, er områdestabiliteten utredet nærmere etter krav fra NVE. Både nye og tidligere gjennomførte grunnundersøkelser viser at det finnes mer eller mindre sammenhengende kvikkleirelinser i hele området. Grunnen for øvrig domineres av siltig leire med stedvis stor mektighet. Samlet vurdering fra NGI basert på utførte stabilitetsberegninger og befaring i området, viser at det vil kreves noe nedplanering av lokale høydepartier for å oppnå akseptabel sikkerhet i området. I tillegg vil det kreves betydelig erosjonssikring og heving av bekkeløp i Lersbekken hvor det i dag er stor erosjon og 20 Konsekvensutredning E6 Jaktøyen - Tonstad