Utenlandske turister foretrekker uberørte landskap
|
|
- Gunhild Randi Berger
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Utenlandske turister foretrekker uberørte landskap Jens Kr. Steen Jacobsen, Aslak Fyhri og Hans Tømmervik Foto: Hans Tømmervik. Moderat gjengroing av kystlandskap har liten negativ effekt for utenlandsturismen. Begynnende gjengroing gjør ikke nordnorske kystlandskap mindre attraktive for utenlandske turister, men jordbruksrelaterte landskap blir mindre interessante når gjengroingen er kommet langt, slik som når enger blir til krattskog. Nordnorske kystlandskap er gjenstand for omfattende forandringer, særlig knyttet til endringer i jordbruk, klimavariasjoner, næringsutvikling og byggevirksomhet. Blant de mest synlige endringene utenfor byer og tettsteder er gjengroing og overgroing, spesielt av landbruksrelaterte områder. Store områder er blitt kratt- og skogbevokst. Slike forandringer kan blant annet føre til redusert artsmangfold, forringelse av utsikt for sightseeingturister, og vanskeligere atkomst til ettertraktede områder for friluftsliv og bærplukking. Endringer kan trolig også føre til stedstap blant dem som er kjent i områdene at følelsen av tilhørighet til omgivelsene svekkes. I offentlig debatt har det vært hevdet at det er uheldig om det gror igjen langs hurtigruteleia og langs veier som brukes mye av turister og fritidsreisende, altså at det vil være negativt for turismen om det blir mindre jordbruk. For eksempel sa daværende hurtigrutedirektør Tor Lægreid til NRK Troms i 2004 at han fryktet at nedleggelsene av gårdsbruk skulle ødelegge Norge som turistmål. På bakgrunn av manglende dokumentasjon av hvordan endringsprosesser i jordbruksrelaterte kystlandskap i Nord-Norge kan virke inn på reiselivet, ble det flerfaglige prosjektet Top-Coast gjennomført i perioden Landskapsorientert sightseeing er typisk for store deler av den Hurtigruta på vei gjennom Raftsundet. 31
2 Fjordlandskap fra Sildpollnes i Lofoten. 32 Foto: Hans Tømmervik.
3 utenlandske turismen i landsdelen, enten de besøkende er på busstur, kjører egen bil eller er passasjerer på skip langs kysten. Derfor har landskapene og trolig også deler av landskapsendringene betydning for reiseliv som næring. Flertallet av de utenlandske besøkende er på ulike former for rundreiser og er opptatt av å se særegne landskaper i forbifarten. Atskillig færre er opptatt av aktiviteter som friluftsliv og sportsfiske. En del av prosjektet Top-Coast var en fotobasert undersøkelse blant tilfeldig utvalgte utenlandske turister, utført av Transportøkonomisk institutt (TØI) og Norsk institutt for naturforskning (NINA). De besøkende ble forelagt tolv fotografier av ulike kulturlandskap i Vesterålen og deler av Lofoten. Bildene ble valgt ut etter en omfattende prosess. Noen av fotografiene ble manipulert, for å sikre at alle landskapene inneholdt noen elementer som man vet vanligvis blir verdsatt (fjell og vann). Deltakerne ble bedt om først å sortere fotografiene helt fritt og vurdere hvilke landskap de mente hører sammen. Så ble de bedt om å gi landskapene bedømming etter tre kriterier: hva de syntes om vegetasjonen, hvor typiske de syntes landskapene er for besøksområdet, samt hvor attraktive de oppfattet hvert enkelt landskap. Første del av intervjuene foregikk ved at deltakerne ble vist fotografiene av landskap i regionen, de fleste med varierende grad av gjengroing, og med varierende grad av menneskelig innflytelse. Til sist fylte de ut et lite spørreskjema om holdninger til gjengroing og landbruksaktivitet. Totalt 52 personer ble forespurt om intervju og 43 av dem var villig til å delta: 21 hurtigrutepassasjerer og 22 bilturister (inkludert noen få som kjørte motorsykkel). Gjennomsnittsalderen var 53 år, og 43 prosent var kvinner. Turistene kom fra mange forskjellige land og ble intervjuet på dansk, engelsk, norsk, svensk og tysk, eller en kombinasjon av disse språkene. Undersøkelsen er ikke representativ for utenlandske besøkende, men gir likevel noen tydelige indikasjoner. Selv om utvalget er lite, gir den anvendte metoden gode muligheter for å få et Tabell 1: Utvalgte grunner for valg av reiserute som inkluderer Vesterålen og Lofoten, utenlandske turister (i prosent, 43 respondenter) Litt Ganske Svært Gj.sn. Uviktig viktig viktig viktig skåre (1) (2) (3) (4) Interessante landskap Spesielle naturattraksjoner Spesielle kulturattraksjoner Friluftsliv Tabell 2: Vurderinger av påstander om kystlandskapene i Vesterålen og Lofoten blant utenlandske turister (i prosent, 43 respondenter) Enig Verken/ Uenig eller I disse kystområdene foretrekker jeg å se landskaper hvor det er få eller ingen spor av menneskelig aktivitet Jeg liker å se bondegårder/gårdsbruk og aktivt jordbruk i disse kystområdene Jeg liker særlig de grønne engene i disse kystområdene Jeg synes at nedlagte gårdsbruk gjør disse kystområdene mindre interessante Jeg synes at trær og busker ved kysten ødelegger utsikten fra veiene Jeg synes at nærvær av fugler er viktig for å skape liv i disse landskapene Jeg synes at nærvær av beitende kyr og sauer er viktig for å skape liv i disse landskapene
4 utfyllende bilde av landskapspreferansene til de utenlandske turistene. Norske turister og lokalbefolkningen kan ha andre oppfatninger, slik at ytterligere undersøkelser er nødvendig for å få sikker dokumentasjon. Undersøkelsen viser at turister som besøker Vesterålen og Lofoten liker fargerike enger som ikke er i særlig god hevd, preget av engsoleie, hundkjeks og geitrams. Men når gjengroingen kommer lenger, til busker og kratt, så synker interessen. Beitemark med store gresstuer (illtuer, se faktaboks side 35) og områder med granplantefelt er minst populært. Turistene mislikte ikke noen av landskapene som de ble bedt om å vurdere. Det de utenlandske besøkende liker best, er det de oppfatter som mest særpreget for området, i dette tilfellet ganske nakne fjell ved havet. Tre bilder pekte seg ut som de allment sett mest foretrukne: utsnitt av et fiskevær i Lofoten, en gård med bryggeanlegg ved Raftsundet, samt et relativt nakent kystparti i Øksnes kommune. De minst foretrukne bildene var av et granplantefelt og en beitemark med illtuer, begge ved Sortlandssundet på Langøya. Studien avdekker delte holdninger til aktivt jordbruk ved kysten. De utenlandske turistene misliker ikke gårdsdrift, men flertallet foretrekker å se ubebodde kystområder fremfor jordbruksområder og andre bebodde kystområder. Nesten halvparten av de intervjuede sier at de helst vil oppleve kystlandskaper med få eller ingen spor av menneskelig aktivitet, altså det de oppfatter som tilnærmet uberørte landskaper. Samtidig er det så mange som to av fem som liker å se gårdsbruk og aktivt jordbruk. De utenlandske turistene er også delt i synet på hvorvidt nedleggelse av små gårdsbruk gjør kystområdene mindre interessante. En tredel er enig i dette, en tredel er uenig, mens den siste tredelen ikke har noe spesielt synspunkt. Det turistene særlig liker i forbindelse med landbruk, er beitedyr og grønne enger. Et flertall på tre av fem besøkende synes beitende sauer og kyr er viktig for å gi liv til kystlandskapene. 34 En snau firedel av dem som ble intervjuet i øyriket synes at trær og busker ved kysten ødelegger utsikten fra veiene, mens over halvparten er uenig i dette. Her var det ikke forskjell mellom bilturistene og hurtigrutepassasjerene. På dette området står to generelt foretrukne aspekter mot hverandre: verdsettelsen av rik løvskog og utsikt til vann. I andre deler av Top- Coast-prosjektet kom det fram at generell gjengroing av veitraseer som ble ryddet i årene, i kombinasjon med reduserte bevilgninger til rydding av kratt og skog langs med veiene, også har ført til redusert utsikt fra veiene i undersøkelsesområdet. Henningsvær i Lofoten. Foto: Jens Kristian Steen Jacobsen.
5 Et trekk ved resultatene er at ingen av landskapene ble mislikt. Det er vanskelig å tenke seg at man kunne unngått denne tendensen, da de fleste landskapene i studieområdet generelt oppfattes som ganske vakre eller interessante, om de ikke innbefatter nye og større landskapsinngrep som for eksempel skjæringer, utfyllinger og større bygninger. Top-Coast På bakgrunn av endringsprosesser i jordbruksrelaterte kystlandskaper i Nord-Norge ble det flerfaglige prosjektet Top-Coast gjennomført i perioden Prosjektet ble finansiert av Norges forskningsråds program «Landskap i endring» samt sentermidler fra Polarmiljøsenteret i Tromsø. Gradvis gjengroing av enger Enger som er i god hevd og som brukes til siloslått og høy er stort sett tilsådd med timotei, og representerer dermed en (tilnærmet) monokultur. Ut fra etablert kunnskap i vegetasjonsøkologi vet man at enger som er i dårlig hevd vil endre seg gradvis. Først kommer ofte engsoleie (smørblomst). Når gjengroingen er kommet lenger, vil geitrams dominere, deretter hundkjeks, og så vil det etter hvert danne seg kratt som gradvis vokser til større trær. Deler av resultatene samsvarer med tidligere vestlig landskapsforskning, som har påvist at landskaper uten tydelige spor av menneskelig påvirkning blir høyt verdsatt, og at det er ganske allmenne preferanser for landskaper med innslag av vann. Videre setter folk generelt pris på utsikt til fjell og åser. Forekomst av løvtrær er generelt verdsatt i den vestlige verden, men denne studien viser ingen spesiell preferanse for rikt løvverk, snarere setter turistene pris på det nakne og karrige. I motsetning til tidligere forskning, viser denne undersøkelsen en preferanse for visse typer hus og bygninger. Dette gjelder landskaper med småskala og tradisjonelle gårdsbruk og brygger, som inngår i det man kanskje kan kalle landlig idyll. Studien viser dessuten at man må ta hensyn til hva som er typisk for et område, for å kunne avklare hva som foretrekkes av turister. Turistenes eventuelle begreper om jordbruksrelaterte landskaper ble også undersøkt. Generelt hadde de aller fleste turistene ikke noe forhold til gjengroing som fenomen. Siden 1980-årene har det på grunn av nedleggelse av driften på mange gårdsbruk vært betydelige landskapsendringer i Vesterålen, fra et ganske åpent kulturlandskap til mer skog og kratt. Arealet av løvskog og kratt økte med over 30 prosent i perioden og det er blitt langt større områder med granplantefelt. De raskeste endringene skjer i områder med liten bosetting. Til tross for disse forandringene oppfattet 65 prosent av turistene kystlandskapet som perfekt for sightseeingturisme, mens ytterligere 21 prosent syntes det var nær perfekt. Litteratur: Arnstad, M. A Kysten gror igjen for Hurtigruten. Nordlys 15. juli. Arriaza, M., Cañas-Ortega, J. F., Cañas- Madueño, J. A. & Ruiz-Aviles, P Assessing the visual quality of rural landscapes. Landscape and Urban Planning 69: Fyhri, A., Jacobsen, J. K. S. & Tømmervik, H Tourists landscape perceptions and preferences in a Scandinavian coastal region. Landscape and Urban Planning 91: Illtuer og beiting Fuktig mark som ikke blir slått og brukes til beiting vil gradvis kunne bli dominert av gressarten sølvbunke, eller illtuer, som man i Nord-Norge kaller de høye gressklumpene som denne arten danner. Sølvbunke akkumulerer silikakrystaller fra jorda. Opp mot en tidel av tørrvekta kan være silikakorn, som er harde og totalt ufordøyelige. Et synlig resultat av beiting er at store og faste sølvbunke-tuer blir stående igjen, fordi dyra velger noe annet fremfor dette stikkende og stive gresset. Geiter spiser imidlertid røttene til sølvbunke. 35
6 Hartig, T. & Staats, H The need for psychological restoration as a determinant of environmental preferences. Journal of Environmental Psychology 26: Kaplan, R. & Kaplan, S The experience of nature: a psychological perspective. Cambridge: Cambridge University Press. Losvik, M. H Plant species diversity in an old, traditionally managed hay meadow compared to abandoned hay meadows in southwest Norway. Nordic Journal of Botany 19: Norsk Rikskringkasting Reiselivet trenger Dagros. NRK Troms og Finnmark, 10. august. troms/ html, hentet 26. desember Real, E., Arce, C. & Sabucedo, J. M Classification of landscapes using quantitative and categorical data, and prediction of their scenic beauty in north-western Spain. Journal of Environmental Psychology 20: Relph, E Place and placelessness. London: Pion. Tombre, I. M., Tømmervik, H. & Madsen, J Land use changes and goose habitats, assessed by remote sensing techniques, and corresponding goose distribution, in Vesteralen, Northern Norway. Agriculture Ecosystems & Environment 109: Zube, E. H., Sell, J. L. & Taylor, J.G Landscape perception: research, application, and theory. Landscape Planning 9:1 33. Forfatterne: Aslak Fyhri, (MSc) er seniorforsker ved Transportøkonomisk institutt (TØI). Han har bakgrunn som miljøpsykolog og har i sin forskning fokusert på folks daglige opplevelser av omgivelsene, med særlig vekt på bylandskapets betydning. Hans internasjonale publikasjoner har blant annet dreid seg om hvordan folk blir påvirket av sine fysiske omgivelser og hvordan de vurderer estetiske kvaliteter. E-post: af@toi.no Jens Kr. Steen Jacobsen, (Dr. Polit. & Mag. Art.) er reiselivsforsker ved Transportøkonomisk institutt (TØI) og Norsk hotellhøgskole, Universitetet i Stavanger. Han har deltatt i og ledet en rekke forskningsprosjekter og har publisert et stort antall vitenskapelige og populærvitenskapelige arbeider i tidsskrifter, bøker og rapporter. Jacobsen er blant annet resource editor i Annals of Tourism Research og er tidligere visepresident i forskningskomiteen for internasjonal turisme i Den internasjonale sosiologforeningen (ISA). E-post: jsj@toi.no Hans Tømmervik, se side 7. Strumse, E Demographic differences in the visual preferences for agrarian landscapes in Western Norway. Journal of Environmental Psychology 16: Gjengroing i Vesterålen. 36 Foto: Hans Tømmervik.
Landskapsendringer i Vesterålen
Landskapsendringer i Vesterålen 1985 2005 Hans Tømmervik, Jarle Bjerke og Ingunn Tombre I Vesterålen har endringer i menneskets bruk av landskapet i løpet av de siste årtier ført til at store deler av
DetaljerSlåttemyr. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 7
Slåttemyr Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/naturmangfold/utvalgte-naturtyper/slattemyr/ Side 1 / 7 Slåttemyr Publisert 04.05.2017 av Miljødirektoratet Slåttemyr er en av de mest truede
DetaljerEndret klima - hva skjer i kulturlandskapet? Gjengroing, sykdommer (flått)
Endret klima - hva skjer i kulturlandskapet? Gjengroing, sykdommer (flått) Foto: Ulla Falkdalen Foto: Kristina Norderup Hanne.Sickel@bioforsk.no www.bioforsk.no Kulturlandskap Herdalssetra_Geiranger Skogsholmen_Vega
DetaljerGjestestatistikk 1998
Sammendrag: Gjestestatistikk 1998 TØI rapport 416/1999 Forfattere: Jan Vidar Haukeland, Arne Rideng Oslo 1999, 46 sider Totaltrafikken Følgende tabell gir et bilde av hovedtrekkene ved den utenlandske
DetaljerKystlynghei. Innholdsfortegnelse. Demo Version - ExpertPDF Software Components
Kystlynghei Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/naturmangfold/kulturlandskap/kystlynghei/ Side 1 / 7 Kystlynghei Publisert 24.11.2015 av Miljødirektoratet Kystlyngheier er flere tusen år
DetaljerEvaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum. Førundersøkelse
Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum Førundersøkelse Oslo, 17. oktober 2012 Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum Side 2 av 12 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Gjennomføring
DetaljerFra undersøkelsen: Kjennskap og holdninger til norsk landbruk 18-20.mars 2013 Utarabeidet for Norges Bondelag av Erik Dalen, Ipsos MMI
Fra undersøkelsen: Kjennskap og holdninger til norsk landbruk 18-.mars 13 Utarabeidet for Norges Bondelag av Erik Dalen, Ipsos MMI Undersøkelsen er utarbeidet av Ipsos MMI på oppdrag for Norges Bondelag
DetaljerKulturlandskapet som pedagogisk ressurs
506 B. Bele og S. Flæsen Almendingen / Grønn kunnskap 9 (2) Kulturlandskapet som pedagogisk ressurs Bolette Bele 1), Siv Flæsen Almendingen 2) / bolette.bele@planteforsk.no 1) Planteforsk Kvithamar forskingssenter,
DetaljerBefolkningens syn på utviklingen i distriktene
Befolkningens syn på utviklingen i distriktene Komparative analyser av befolkningen i rurale og urbane kommuner Alexander Thanem Norsk senter for bygdeforskning Delresultater fra Lokalsamfunnsundersøkelsen
DetaljerSammendrag: Utenlandsk bilturisme i det nordlige Norge 1998
Sammendrag: Utenlandsk bilturisme i det nordlige Norge 1998 rapport 439/1999 Forfatter: Jens Kristian Steen Jacobsen 1999, 82 sider Denne rapporten belyser utenlandsk bilturisme i det nordlige Norge sommersesongen
DetaljerDagliglivets landskapsopplevelser
Sammendrag: Dagliglivets landskapsopplevelser TØI rapport 481/2000 Forfattere: Guro Berge, Aslak Fyhri, Jens Kr. Steen Jacobsen Oslo 2000, 53 sider Rapporten presenterer resultater fra et forprosjekt utført
DetaljerKONSEKVENSVURDERING TILLEGGSOMRÅDER KOMMUNEDELPLAN TOKE OG OSEID K O N S E K V E N S V U R D E R I N G
Side 2 1 Planområdet LNF SF10 Utvidelse/fortetting av eksisterende hyttefelt Det er fra grunneier Peder Rønningen kommet forespørsel om regulering av et område med formål hytter inntil Toke utenfor Henseidkilen.
DetaljerProblemstilling: Bærekraftig reiseliv i Norge?
Hvor går turiststrømmene inorge? Bærekraftighet i lys av dagens strukturer i den utenlandske ferieturismen i Norge om sommeren et dilemma? En rask analyse basert på TØIs årlige gjesteundersøkelse blant
DetaljerProduktspesifikasjon. Naturområde (ID=300) Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. 2.1 UML-skjema.
Produktspesifikasjon Datagruppe: 1 Vegobjekttype: 1.0 Datakatalog versjon: 2.05-743 Sist endret: 2015-06-11 Definisjon: Kommentar: Alle Naturområde (ID=300) Naturlike områder som det skal tas hensyn til
DetaljerSENSURVEILEDNING. b) Akkurat som stoffer ellers på jorda, går bergartene i et kretsløp. Gi en skisse av bergartenes kretsløp.
EMNEKODE OG NAVN Naturfag 1, 4NA 1 5-10E2 SENSURVEILEDNING SEMESTER/ ÅR/ EKSAMENSTYPE 3 timers skriftlig eksamen BØG Ordinær eksamen 6. desember 2013 Form/ struktur/ språklig fremstilling og logisk sammenheng
DetaljerKANDIDATUNDERSØKELSE
KANDIDATUNDERSØKELSE BACHELOR PROGRAMMET AVGANGSKULL 2005-2007 INSTITUTT FOR HELSELEDELSE OG HELSEØKONOMI, MEDISINSK FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO VÅREN 2008 Forord Våren 2008 ble det gjennomført en spørreundersøkelse
DetaljerMARIN FORSØPLING PÅ 1-2-3. Hold Norge rent
MARIN FORSØPLING PÅ 1-2-3 Hold Norge rent MARIN FORSØPLING PÅ 1-2-3 - EN INNFØRING I MARIN FORSØPLING Marin forsøpling er et komplisert miljøproblem. Hver dag ender flere millioner små og store ting opp
DetaljerSkjøtselsplan SVARTKURLE-lokaliteten Ålbusgjelan (Oppigard, Ålbu)
Skjøtselsplan SVARTKURLE-lokaliteten Ålbusgjelan (Oppigard, Ålbu) Grunneier: John Aalbu Gnr/bnr: 191/1 ID Naturbase: BN00027029 Areal, nåværende: 9,8 da naturbeitemark UTM: 255-256, 427-428, høyde: 620-630
DetaljerDe mest populære musikkfestivalene i Norge
De mest populære musikkfestivalene i Norge Forfattere Maria Helene Hansen Skjelbakken Cecilie Marie Rafdal Mirja Sofie Frantzen Camilla Gåskjønli Anette Bakken Olsen 28. Oktober 2013 Problemstilling Hvilke
DetaljerFAKTA. Mest positivt å gå på en enkel skogsti
FAKTA-ark Stiftelsen for naturforskning og kulturminneforskning er et nasjonalt og internasjonalt kompetansesenter innen miljøvernforskning. Stiftelsen har ca. 210 ansatte (1994) og omfatter NINA - Norsk
DetaljerPlanbeskrivelse 5013 Reguleringsplan for Myklabust
Planbeskrivelse 5013 Reguleringsplan for Myklabust Arkivsak: 09/704 Arkivkode: PLANR 5013 Sakstittel: PLAN NR. 5013 - REGULERINGSPLAN FOR MYKLABUST- GNR.118/2 M.FL. SE TILLEGG BAKERST, INNARBEIDET 14.04.2011
DetaljerInnbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune
Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Sammendrag for Asker kommune Arne Moe TFoU-arb.notat 2015:9 TFoU-arb.notat 2015:9 i Dagens og fremtidens kommune FORORD Trøndelag Forskning og Utvikling
DetaljerReiselivet i Nord Norge. Hovedtrender og drivkrefter Forskningsleder Petter Dybedal, TØI
Reiselivet i Nord Norge Hovedtrender og drivkrefter Forskningsleder Petter Dybedal, TØI Reiselivet i Nord Norge trender og drivkrefter Utvikling i kommersiell og annen overnatting Sesongproblematikken
DetaljerPersonlighet viktigere enn penger
VINTER 2011 Dystre naboer i Sverige og Danmark Personlighet viktigere enn penger Nordens største undersøkelse om boligmarkedet Dystre naboer i Sverige og Danmark I denne utgaven av Nordic Housing Insight
DetaljerInnbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune
Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Sammendrag for Hole kommune Arne Moe TFoU-arb.notat 2015:7 TFoU-arb.notat 2015:7 i Dagens og fremtidens kommune FORORD Trøndelag Forskning og Utvikling
DetaljerResultater av landskapsovervåking. Hva skal overvåkes? Eksempler fra praksis.
Resultater av landskapsovervåking. Hva skal overvåkes? Eksempler fra praksis. Oskar Puschmann og Grete Stokstad Norsk institutt for skog og landskap Landskapsovervåking nå og framover Lillestrøm 11-11-09
DetaljerBiologisk mangfold i landbrukets tjeneste Lanseringsseminar på Litteraturhuset i Oslo Tirsdag, 1. september 2015
Biologisk mangfold i landbrukets tjeneste Lanseringsseminar på Litteraturhuset i Oslo Tirsdag, 1. september 2015 Det viktige mangfoldet «Både under og over jorda myldrer det av små og store organismer
DetaljerInnbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune
Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Sammendrag for Lier kommune Arne Moe TFoU-arb.notat 2015:5 TFoU-arb.notat 2015:5 i Dagens og fremtidens kommune FORORD Trøndelag Forskning og Utvikling
DetaljerBioFokus-notat 2014-47
Ekstrakt Furumo Eiendomsselskap AS planlegger et utbyggingstiltak med tett lav bebyggelse i et område ved Eikjolveien i Ski kommune. Kommunen ønsker at tiltaket vurderes i forhold til naturmangfoldloven.
DetaljerLokallaget i Vesterålen/Fylkeslaget i Nordland Dato
Lokallaget i Vesterålen/Fylkeslaget i Nordland Dato 29.05.12 Energi og miljøkomiteen Stortinget 0026 Oslo Klimameldingen må styrke skogvernet og forhindre planting av fremmede treslag på nye arealer som
Detaljer?1-$"+&4;42')#.%)O2(&42'()G.41&6,+&,6)+4@""&62%1C) P%2')1.66,'&C):;;42'()#V41&I)
?1-$"+&4;42')#.%)O2(&42'()G.41&6,+&,6)+4@""&62%1C) P%2')1.66,'&C):;;42'()#V41&I) BCa"9RE]9:RR"-8S8CSBXb"9]8
DetaljerTILTAKSSTRATEGI FOR SMIL- OG NMSK-MIDLER FOR MODUM KOMMUNE 2016-2019
TILTAKSSTRATEGI FOR SMIL- OG NMSK-MIDLER FOR MODUM KOMMUNE 2016-2019 BAKGRUNN: Tilskudd som bevilges i henhold til Forskrift om miljøtiltak i jordbruket kommer fra bevilgninger over jordbruksavtalen. Tilskudd
DetaljerKlimautfordringen globalt og lokalt
Klimautfordringen globalt og lokalt helge.drange@gfi.uib.no Geofysisk institutt Universitetet i Bergen Global befolkning (milliarder) 2015, 7.3 milliarder Geofysisk institutt Data: U.S. Universitetet Census
DetaljerEffekter på fuglefaunaen som følge av gjengroing av kulturlandskapet
Effekter på fuglefaunaen som følge av gjengroing av kulturlandskapet i Vesterålen Karl-Birger Strann Foto: Karl-Birger Strann. I Nord-Norge er de første trekkfuglene et kjærkomment tegn på at den lange
DetaljerTILBAKEBLIKK. Norske landskap i endring. Tilbakeblikk_07.indd 1 08-01-07 12:13:59
TILBAKEBLIKK Norske landskap i endring Tilbakeblikk_07.indd 1 08-01-07 12:13:59 Tilbakeblikk norske landskap i endring Det norske landskapet er en viktig del av vår felles identitet, formet gjennom generasjoners
DetaljerBruken av nasjonale prøver en evaluering
Bruken av nasjonale prøver en evaluering av poul skov, oversatt av Tore brøyn En omfattende evaluering av bruken av de nasjonale prøvene i grunnskolen1 viser blant annet at de er blitt mottatt positivt
DetaljerKulturlandskap. for kropp og sjel
Kulturlandskap for kropp og sjel Hvorfor kulturlandskap er verdifulle Kulturlandskap er landskap som mennesket gjennom tidene har påvirket gjennom bruk, bosetting og næringsvirksomhet. Kulturlandskapet
DetaljerEndringer Endringer i forhold til det som er beskrevet i rapporten (Tysse og Ledje 2012) er:
NOTAT Vår ref.: BO og TT Dato: 8. mai 2015 Endring av nettilknytning for Måkaknuten vindkraftverk I forbindelse med planlagt utbygging av Måkaknuten vindkraftverk er det laget en konsekvensvurdering som
DetaljerFlaggskip for norsk litteratur (Ref #1318588439450)
Flaggskip for norsk litteratur (Ref #1318588439450) Søknadssum: 250000 Kategori: Forprosjekt Varighet: Ettårig Opplysninger om søker Organisasjonsnavn / nr Finnmark fylkesbibliotek / 974622629 Postboks
DetaljerKulturlandskapet. gror igjen
L A N D S K A P Kulturlandskapet Tradisjonelt småbruk på Frøya i Sør-Trøndelag i forfall. Mange mindre plasser langs kysten kombinerte fiske med jordbruk. gror igjen Det har særlig det siste tiåret vært
DetaljerResultater fra undersøkelse om Juleøl utført i oktober 2005
Resultater fra undersøkelse om Juleøl utført i oktober 2005 Hovedelementer: Visste du at... Juleøl er den drikk nordmenn flest forbinder med julen, og spesielt kvinnene! Juleøl forbindes mest med jul i
DetaljerFor å kunne forvalte noe som er så komplekst, har så mange kvaliteter (og utfordringer) og betyr så mye for så mange må vi vite hva vi har.
Landskapselementer i jordbrukets kulturlandskap hva hvor hvordan Wenche Dramstad Foto: Wenche Dramstad, Skog og landskap Overvåking For å kunne forvalte noe som er så komplekst, har så mange kvaliteter
DetaljerOvervaking av slåttemarka i Gjuvslandslia
Overvaking av slåttemarka i Gjuvslandslia - variasjonar og endringar Mary Holmedal Losvik På ein av teigane i Gjuvslandslia i Kvinnherad finn vi den mest artsrike slåttemarka i Hordaland, landskapsvernområdet
DetaljerKulturlandskapsarbeidet i Vesterålen landbrukstjenester
S. 25-43 -Miljøplan på gårdsbruk Kulturlandskapsarbeidet i Vesterålen landbrukstjenester -Miljøprogram for landbruket i Nordland d -Nasjonalt miljøprogram -Lokale tiltaksstrategier/smil Mobilisering og
DetaljerNord-Trøndelag Sau og Geit
Nord-Trøndelag Sau og Geit Høringsuttalelse om endringer i rovviltforskriften, der vi ser på arealbruk og samlet rovviltbelastning, fordeling av mål om og faktiske bestander, fylkesvis. I tillegg ser vi
DetaljerNy motivsegmentering av individuell turisme og tilrettelegging for ulike ferietyper
Ny motivsegmentering av individuell turisme og tilrettelegging for ulike ferietyper Prosjektleder: Jens Kr. Steen Jacobsen Norsk hotellhøgskole Bakgrunn for forprosjektet Til tross for at det finnes klassiske
DetaljerTRANSACTION OF AGRICULTURAL PROPERTIES THE SITUATION IN NORWAY. F.aman. Sølve Bærug Institutt for landskapsplanlegging
TRANSACTION OF AGRICULTURAL PROPERTIES THE SITUATION IN NORWAY F.aman. Sølve Bærug Institutt for landskapsplanlegging 2 BAKGRUNN - NORGE Norge er et langt land! Svært varierende forhold 4 500 000 innbyggere
DetaljerBruk av engelsk i norske bedrifter
Contents 1 Hovedfunn 3 3 Bruk av engelsk i norsk næringsliv 13 4 Metode 7 Offisielt arbeidsspråk og konsernets / styrets betydning 1 Hovedfunn Hovedfunn Bruk av engelsk i norsk næringsliv 67 % av bedriftene
DetaljerBESTAND, AREALBRUK OG HABITATBRUK HOS HUBRO PÅ HØG-JÆREN/DALANE, ROGALAND Kortversjon August 2013
BESTAND, AREALBRUK OG HABITATBRUK HOS HUBRO PÅ HØG-JÆREN/DALANE, ROGALAND Kortversjon August 2013 Innledning Dette er en kortfattet framstilling av den vitenskapelige rapporten Ecofact rapport 153, Hubro
DetaljerPlanlegging og merking av stier Av Jarle Nilsen
Planlegging og merking av stier Av Jarle Nilsen Forberedelse Ute i terrenget Gå opp traséen Rydding Varding Merking Vedlikehold Forberedelse Turstier er søknadspliktige Søke til kommuner Søke til Fylkesmannens
DetaljerBiologisk mangfold Reguleringsplan Langesand Tvedestrand kommune
Biologisk mangfold Reguleringsplan Langesand Tvedestrand kommune Asbjørn Lie Agder naturmuseum og botaniske hage IKS 2013 Forord Agder naturmuseum og botaniske hage er bedt av Geir Jonny Ringvoll, Stærk
DetaljerSaksframlegg. Søknad om dispensasjon for oppføring av gangvei på GB 11/9 - Langenesveien 502
Søgne kommune Arkiv: 11/9 Saksmappe: 2015/987-34938/2015 Saksbehandler: Anne Marit Tønnesland Dato: 18.09.2015 Saksframlegg Søknad om dispensasjon for oppføring av gangvei på GB 11/9 - Langenesveien 502
DetaljerREGULERINGSPLAN FOR UTVIDELSE AV KVALSBERGET STEINBRUDD, VANNØYA
MAI 2015 KARLSØY KOMMUNE REGULERINGSPLAN FOR UTVIDELSE AV KVALSBERGET STEINBRUDD, VANNØYA ADRESSE COWI AS Hvervenmoveien 45 3511 Hønefoss TLF +47 02694 WWW cowi.no KONSEKVENSUTREDNING LANDSKAPSBILDE OPPDRAGSNR.
DetaljerSKEI OG SKEISNESSET!
Utvalgte kulturlandskap i jordbruket INFORMASJON - NOTAT mars 2009 Regjeringen har pekt ut 20 utvalgte kulturlandskap i jordbruket som skal gis en særskilt skjøtsel og forvaltning. Hvert fylke får sitt
DetaljerSEILAND. Alpint øylandskap i Vest-Finnmark
SEILAND Alpint øylandskap i Vest-Finnmark 3 Steile kystfjell med skandinavias nordligste isbreer Seiland er en egenartet og vakker del av Vest-Finnmarks øynatur, med små og store fjorder omkranset av bratte
DetaljerTiltaksstrategier for tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) i Balsfjord kommune
Tiltaksstrategier for tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) i Balsfjord kommune 2018 2021 Bakgrunn Stortingsmelding nr. 19 (2001-2002) Nye oppgaver for lokaldemokratiet regionalt og lokalt
DetaljerOPQ Profil OPQ. Kandidatrapport. Navn Sample Candidate. Dato 21. mai 2014. www.ceb.shl.com
OPQ Profil OPQ Kandidatrapport Navn Sample Candidate Dato 21. mai 2014 www.ceb.shl.com INNLEDNING Denne rapporten er konfidensiell, og er kun beregnet for den personen som har fullført personlighetstesten
DetaljerKartlegging av datingkulturen i Filadelfiakirken
Kartlegging av datingkulturen i Filadelfiakirken Funn fra spørreundersøkelsen Bakgrunn og metode 2 Bakgrunn for presentasjonen I februar 2018 ble det gjennomført et arbeid for å kartlegge datingkulturen
DetaljerLevende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet
Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet Nasjonal konferanse om forvaltning av biologiske og genetiske verdier i kulturlandskapet 12. juni 2007 Per Harald Grue Landbruket
DetaljerStille område; rekreasjon og helsebot
Stille område; rekreasjon og helsebot Kartlegging og implementering i planlegging Elisabeth Sæthre, Direktoratet for naturforvaltning Verdien av stillhet I hverdagslivet Bolig, skole, lekeplass, park,
DetaljerNytt prosjekt: Bedre pollinering av rødkløver ved hjelp av humler og honningbier (PolliClover) Lars T. Havstad, Bioforsk Øst Landvik
Nytt prosjekt: Bedre pollinering av rødkløver ved hjelp av humler og honningbier (PolliClover) Lars T. Havstad, Bioforsk Øst Landvik Kompetanseprosjekt for næringslivet (KPN) Finansiering / samarbeidspartnere:
DetaljerSAMARBEID OM ELGFORVALTNING PÅ TVERS AV KOMMUNEGRENSER. ERFARINGER FRA SALTEN VILTFORVALTNINGSRÅD
SAMARBEID OM ELGFORVALTNING PÅ TVERS AV KOMMUNEGRENSER. ERFARINGER FRA SALTEN VILTFORVALTNINGSRÅD Samarbeidene kommuner i Salten Tysfjord Prosjekt Utmark Vi startet med prosjekt Reduksjon av viltpåkjørsler
DetaljerFoto: Åsmund Langeland. Landbruket i Stange
Foto: Åsmund Langeland leby e Nøk argreth Foto: M Landbruket i Stange Landbruket i Stange Langs Mjøsas bredder, midt i et av landets viktigste landbruksområder, finner du Stange. Av kommunens 20 000 innbyggere
DetaljerFAKTA. Tareskog nedbeitet av kråkeboller utenfor Midt-Norge: Beiting av grønne kråkeboller i tareskog. har tareskogen fått bestå urørt.
FAKTA-ark Stiftelsen for naturforskning og kulturminneforskning er et nasjonalt og internasjonalt kompetansesenter innen miljøvernforskning. Stiftelsen har ca. 21 ansatte (1994) og omfatter NINA - Norsk
DetaljerVillsau på den norske vestkyst. Mons Kvamme, Lyngheisenteret, Norge.
Seminar Dansk Landbrugsmuseum, Gl. Estrup. Gamle husdyrracer: Mad med merverdi og til bruk i Naturplejen. Villsau på den norske vestkyst. Mons Kvamme, Lyngheisenteret, Norge. Utegangersau av gammel norrøn
DetaljerVi ser ikke at arealet kan brukes til næringsformål på bakgrunn av følgende momenter:
Innspill til Kommuneplanens arealdel Malvik kommune 2010 2021 fra beboere på gnr./bnr. 23/2, 23/2/1, 23/4, 23/7, 23/8, 23/10, 4/11, samt 149/1 (Trondheim kommune), 149/5 (Trondheim kommune), 149/6 (Trondheim
DetaljerProsjektplan- forvaltningsplan for Gutulia nasjonalpark
Prosjektplan- forvaltningsplan for Gutulia nasjonalpark BAKGRUNN Gutulia nasjonalpark ble etablert i 1968 for å bevare en av de siste urskogene i Norge og et fjell- og myrlandskap som er karakteristisk
DetaljerUTFORDRINGER VED EIERSKIFTE AV LANDBRUKSEIENDOM. Challenges for succession in family farms and family firms in rural areas
UTFORDRINGER VED EIERSKIFTE AV LANDBRUKSEIENDOM Challenges for succession in family farms and family firms in rural areas Innhold 1. Om prosjektet Bakgrunn, formål, mulige bidrag 2. Undersøkelsesmodell:
DetaljerRENDALEN KOMMUNE - SØKNAD OM DELTAGELSE I FORSØKSORDNING MED ETABLERING AV SNØSCOOTERTRASEER I UTMARK OG PÅ ISLAGTE VASSDRAG
Side 1 av 5 Rendalen kommune SÆRUTSKRIFT Arkivsak: 13/1009-10 Saksbehandler: Øyvind Fredriksson RENDALEN KOMMUNE - SØKNAD OM DELTAGELSE I FORSØKSORDNING MED ETABLERING AV SNØSCOOTERTRASEER I UTMARK OG
DetaljerFerie- og turistformål FT5 Løkstad gard, Jomfruland
Landbruks- og matdepartementet Postboks 8007 Dep 0030 OSLO Vår dato: 27.01.2016 Vår referanse: 15/69966-3 Deres dato: 06.01.2016 Deres referanse: Uttalelse - innsigelse til kommuneplanens arealdel 2014
DetaljerFjell. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5
Fjell Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/naturmangfold/fjell/ Side 1 / 5 Fjell Publisert 09.12.2016 av Miljødirektoratet Stadig flere drar til fjells, og det skaper ny aktivitet og arbeidsplasser
DetaljerRøyrmyra vindkraftverk: Virkninger for naturmangfold
NOTAT Vår ref.: TT - 01854 Dato: 10. juli 2013 Røyrmyra vindkraftverk: Virkninger for naturmangfold 1. Innledning Dette notatet gir en oversikt over naturmangfoldet i og ved planområdet for Røyrmyra vindkraftverk
DetaljerUte i terrenget. Gå ruta flere ganger Gå begge veier Merk midlertidig. Justér merkinga Hold på til:
Ute i terrenget Gå ruta flere ganger Gå begge veier Merk midlertidig. Justér merkinga Hold på til: Ruta ligger godt i terrenget Unngå skarpe svinger Unngå bratte kneiker Legges tørrest mulig. Unngå myr
DetaljerTog er miljøvennlig. på veiene hvert år.
Tog er miljøvennlig Overføring av godstrafikk fra vei til bane gir store sikkerhets- og miljøgevinster. Ett godstog kan transportere samme godsmengde som 24 fullastede vogntog. Et godstog mer hvert døgn,
DetaljerKunst som stedsutvikling mer enn en kunstopplevelse?
Kunst som stedsutvikling mer enn en kunstopplevelse? Gode kunstprosjekter kan spille en rolle i stedsutvikling og reiseliv, men også fungere som sosiale møtesteder og lokale identitetsmarkører. E6 fører
DetaljerKapittel13. Av: Erik Dalen, direktør Synovate Norge
Kapittel13 Dokumentasjonssenterets holdningsbarometer 2007 Av: Erik Dalen, direktør Synovate Norge HOLDNINGSBAROMETER «291 Hvor tilgjengelig er samfunnet for funksjonshemmede?» Det er en utbredt oppfatning
DetaljerSkjøtsel i Vest-Agder Pilotprosjekt målstyrt forvaltning
Skjøtsel i Vest-Agder Pilotprosjekt målstyrt forvaltning Innledning Direktoratet for naturforvaltning ønsker å utvikle gode metoder for forvaltning av naturvernområder. Målstyrt forvaltning ønskes utprøvd
DetaljerHvem ble skysset. * Norsk Vegmuseum - Skysstell *
SKYSSTELL Skysstell er en ordning for persontransport i Norge som varte i mange hundre år, helt til jernbane og bil overtok for hester som framkomstmiddel. Det dreier seg om en ordning for å leie ut hester
DetaljerHoldninger til jakt og jakttider
Innhold 9 Oppsummering av hovedfunn 3 Jaktens påvirkning på ferdsel i utmarka 2 Sammenligning av jegere og utmarksbrukere 4 2 Metode 3 Utvalg 4 Jakttider Tillit til kommunen og fylkeskommunen 39 Bruk av
DetaljerBefolkningens mening om bevilgninger over statsbudsjettet til norsk landbruk
Befolkningens mening om bevilgninger over statsbudsjettet til norsk landbruk Egil Petter Stræte Notat nr 7/08, ISSN 1503-2027 egil.p.strate@bygdeforskning.no Norsk senter for bygdeforskning Universitetssenteret
DetaljerSjøfugl i åpent hav Per Fauchald, Eirik Grønningsæter og Stuart Murray
Sjøfugl i åpent hav Per Fauchald, Eirik Grønningsæter og Stuart Murray Sjøfugl er en lett synlig del av de marine økosystemene. For å lære mer om sjøfuglenes leveområder, og hva som skjer med sjøfuglene
DetaljerAktuell kommentar. Har boligbyggingen vært for høy de siste årene? Nr. 5 juli 2008
Nr. 5 juli 28 Aktuell kommentar Har boligbyggingen vært for høy de siste årene? Av: Marita Skjæveland, konsulent i Norges Bank Finansiell stabilitet Har boligbyggingen vært for høy de siste årene? Marita
DetaljerKartlegging av fuglelivet i Dyngelandsdalen, Bergen Kommune
Kartlegging av fuglelivet i Dyngelandsdalen, Bergen Kommune NOF avd Bergen Lokallag er en forening bestående av alt fra folk med fugler som hobby til utdannete biologer/ornitologer. Etter oppfordring tar
DetaljerInnbyggerundersøkelse om kommunestruktur på Sunnmøre Hovedrapport
2015 Innbyggerundersøkelse om kommunestruktur på Sunnmøre Hovedrapport Sentio Research Norge AS November 2015 Innhold Innledning... 2 Metode, utvalg og gjennomføring... 2 Beskrivelse av utvalget... 3 Feilmarginer...
DetaljerSøknad om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket - Bevare dyrket mark/kulturlandskap fra gjengroing - gbnr 12/1 - søker Kari Mette Busklein
Saksframlegg Arkivnr. 12/1 Saksnr. 2013/2354-10 Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for næring, plan og miljø Saksbehandler: Aril Røttum Søknad om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket - Bevare
DetaljerENKEL VERDI- OG KONSEKVENSVURDERING
ENKEL VERDI- OG KONSEKVENSVURDERING AV 4 MINDRE OMRÅDER FORESLÅTT SOM UTVIDELSE/FORTETTING AV EKSISTERENDE OMRÅDER FOR FRITIDSBEBYGGELSE, SAMT ETT NYTT AREAL AVSATT TIL FORMÅL FRITIDSBEBYGGELSE, MENT FOR
DetaljerDovre er livskvalitet
Eventyrlige Dovre Dovre er livskvalitet Du skal trives i Dovre Se for deg mektige, snøkledte fjell som representerer det evige, trygge og uforanderlige. Lukk øynene og tenk deg vind som rusker deg i håret,
DetaljerSamlet saksframstilling
Samlet saksframstilling Arkivsak: 14/3090-5 Arknr.: V60 &13 Saksbehandler: Tove Næs BEHANDLING: SAKNR. DATO Formannskapet 75/14 19.11.2014 Kommunestyret 102/14 03.12.2014 OPPHEVELSE AV KONSESJONSLOVEN
DetaljerNaturens dronninger. 96 årbok 2009 blomster...
Naturens dronninger Som sukkertøy for øyet kan man beskrive orkideene, dronningene i planteverdenen. I Sylan er det registrert 10 ulike orkideer, så vakre at de må oppleves. Tekst og foto: Bente Haarstad
DetaljerLiten endring i lønnsomhet for gårdsbruk i Nord-Norge i 2013
NILFs kontor i Bodø Utfyllende pressemelding10.12.2014 Liten endring i lønnsomhet for gårdsbruk i Nord-Norge i 2013 Driftsgranskingene i jordbruket er en årlig statistikk basert på regnskap og opplysninger
DetaljerRegional satsing arktisk landbruk Samråd i landbruksfamilien 13.10.15 Berit Nergård Nyre, Fylkesmannen i Troms
Regional satsing arktisk landbruk Samråd i landbruksfamilien 13.10.15 Berit Nergård Nyre, Fylkesmannen i Troms Arktisk kvalitet Klima, lysforhold Arktisk landbruk Brukt som begrep på det nordnorske landbruket
DetaljerMulige effekter av tarehøsting på sjøfugl
Mulige effekter av tarehøsting på sjøfugl Svein Håkon Lorentsen Norsk institutt for naturforskning, NINA Åpent møte om tarehøsting 19 september 2013 Case fokus sei, tareskog og toppskarv Studier av toppskarvenes
Detaljeroddveig storstad: lokalsamfunnsundersøkelsen 2011
oddveig storstad: lokalsamfunnsundersøkelsen 2011 FORSKNINGSGLIMT NR 3/2013 Norsk senter for bygdeforskning (Bygdeforskning) er en forskningsstiftelse som ble etablert i 2001. Bygdeforskning som forskningsmiljø
DetaljerBruk av naturmangfoldloven i plansaker i Ski kommune
Bruk av naturmangfoldloven i plansaker i Ski kommune Eksempler fra en planhverdag Overarkitekt Erik A. Hovden, Planavdelingen, Ski kommune Velkommen til Ski kommune ca 29.300 innbyggere - 165 km 2 totalt
DetaljerUtviklingstrekk og hovedtrender i nordmenns friluftslivsutøvelse
Utviklingstrekk og hovedtrender i nordmenns friluftslivsutøvelse teser om utviklingen i norsk friluftsliv 19702004 Doktorgradsprosjekt (20022007) i regi av NTNU og Høgskolen i Telemark finansiert av Norges
DetaljerFra yrkesrisiko til kulturell kontroll? Tore Tjelmeland Phd. kandidat
Fra yrkesrisiko til kulturell kontroll? Tore Tjelmeland Phd. kandidat Yrkesrisiko It is, however, interesting that this occupational group still has such high injury rates compared with other groups, despite
DetaljerKjølberget vindkraftverk
1 Opplegg Kort om planene som utredes Gjennomgang av funn, ulike tema: Landskap Kulturminner Friluftsliv Naturmangfold Inngrepsfrie naturområder og verneområder Støy og skyggekast Verdiskaping Reiseliv
DetaljerSaksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite kultur, næring og miljø
STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: 203/1 Arkivsaksnr: 2008/6378-21 Saksbehandler: Mette Wanvik Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite kultur, næring og miljø 203/1 Hoset - tilleggssøknad om tilskudd til spesielle
DetaljerForslag fra regjeringen om oppheving av konsesjonsloven og enkelte bestemmelser om boplikt - høring.
Ås kommune Forslag fra regjeringen om oppheving av konsesjonsloven og enkelte bestemmelser om boplikt - høring. Saksbehandler: Lars Martin Julseth Saksnr.: 14/03827-1 Behandlingsrekkefølge Møtedato Formannskapet
Detaljer