Lærerveiledning. LESING OG SKRIVING i fagene START. Gerd Fredheim Marianne Trettenes. GAN Aschehoug

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Lærerveiledning. LESING OG SKRIVING i fagene START. Gerd Fredheim Marianne Trettenes. GAN Aschehoug"

Transkript

1 Lærerveiledning Gerd Fredheim Marianne Trettenes START LESING OG SKRIVING i fagene GAN Aschehoug START Lesing og skriving i fagene GAN Aschehoug

2 Innhold Mål med boka 3 Bokas oppbygging og innhold 4 Bruk av boka 7 Litteraturliste 10 Sammenheng mellom tekstene og læreplanen 11 START Lesing og skriving i fagene GAN Aschehoug

3 Mål med boka START Lesing og skriving i fagene består av en introduksjon som viser hvordan boka tenkes brukt. 16 fagtekster er relatert til emner i og. Hvert emne er over 4 sider. De to første sidene har fokus på å lese for å lære, mens de to neste fokuserer på å skrive for å lære. Gjennom START Lesing og skriving i fagene skal elevene lære hvordan de kan lese for å lære, og hvordan de også kan øke leseforståelsen sin ved skriving av fagtekster. Alle tekstene har fokus på førlesingsaktiviteter og hva som kan være nyttig å gjøre under og etter lesingen og skrivingen. Målgruppen for START Lesing og skriving i fagene er elever som skal starte med lesing og skriving av fagtekster, samt andre lesere som trenger øvelse og oppfølging i å lese og skrive enkle fagtekster. I denne elevgruppen vil det være store variasjoner i avkodingser, ordforråd og bakgrunnskunnskaper. Prinsippet om tilpasset opplæring er viktig med tanke på å inkludere alle elever, ut fra deres behov og ståsted. Derfor bør læreren ha følgende punkter med seg inn i undervisningen. AVKODING enes vanskegrad er ikke differensiert, akkurat som når man leser autentiske tekster. Dermed forutsettes det at læreren tilpasser bruken av boka for elever med forsinket avkoding. Det kan blant annet gjøres gjennom lytting til teksten eller hjelp til selve lesingen. ORDFORRÅD OG ØVEORD Å lære nye ord er en viktig del av et fags egenart, og ordforrådet er avgjørende for leseforståelsen. Sentrale ord og begreper bør gjennomgås i forkant av lese- eller skriveaktiviteten. Forfatterne har i hver enkelt tekst plukket ut ord som elevene skal trene på før selve lesingen tar til. BAKGRUNNSKUNNSKAP Alle elever har ulik bakgrunn, og dermed kommer de til å tolke tekstene i boka ulikt. Læreren bør tenke igjennom om det er noen forkunnskaper elevene må ha for å forstå hva tekstene handler om. Det kan hende at læreren må justere undervisningsopplegget, dersom det viser seg at noen grunnleggende kunnskaper mangler hos elevene. KORLESING Korlesing er en styrt lesetrening. Læreren bestemmer tempo og rytme på det som leses. På denne måten får elevene trening både i hvordan det er hensiktsmessig å lese akkurat denne teksten, samt hva som er god lesefart. I tillegg får elever som ikke er sterke i avkoding, muligheten til å delta på egne premisser i fellesskapslesingen. Det kan medvirke til at høytlesing og lesing generelt blir ufarliggjort. På samme tid vil elevene kunne lytte til det som leses, og på denne måten ha større sjanse til å forstå fagtekstens innhold. Gjennom slik støttet lesing kan elevene frigjøre krefter fra avkoding, for å konsentrere seg om innholdet i det de leser og forståelsen av dette. «Det som først og fremst karakteriserer eksperter på læring, er stor grad av egenaktivitet for å tilegne seg ny kunnskap. Aktiviteten dreier seg om både handlinger og tanker for å innhente, bearbeide og organisere nytt stoff. Strategier skal også hjelpe til med å integrere ny kunnskap med det vi kan fra før, og med å lagre denne kunnskapen slik at den lett kan hentes fram fra minnet senere.» BRÅTEN OG OLAUSSEN (1999:16) START Lesing og skriving i fagene GAN Aschehoug

4 Læreplanverket for kunnskapsløftet (K06) har fokus på at elevene skal skaffe seg kunnskaper, men læreplanen er også opptatt av at elevene skal lære seg å lære. Dette tydeliggjøres gjennom de fem grunnleggende ene. ene i START Lesing og skriving i fagene tar utgangspunkt i følgende kompetansemål i norsk etter 4. trinn: Finne opplysninger i en sammensatt tekst ved å kombinere ord og illustrasjon Bruke lesestrategier og tekstkunnskap målrettet for å lære Trekke slutninger på grunnlag av forståelse for sammenheng mellom deler og helhet i tekster Målet med START Lesing og skriving i fagene er å gi elevene systematisk trening i lesing og skriving av fagtekster. Da fagtekstene tar utgangspunkt i kompetansemål i og, vil boka også bidra til faglig kunnskap. Bokas oppbygging og innhold START Lesing og skriving i fagene er delt inn i et introduksjonskapittel, fire emner i og fire emner i. Hvert emne er delt inn i en lese- og skrivedel. MOTIVASJON Motivasjon er en faktor som spiller inn på læring generelt, og barns leseforståelse spesielt. Motivasjon kan defineres som en indre energi vi mennesker har som fører til handlinger via bevisste og ubevisste valg (Roe, 2011:39). Sett i forhold til lesing og skriving, har forfatterne valgt å legge stor vekt på mål og aktiviteter før selve aktiviteten. Det er fordi elevenes valg av lesesti, innsats og utholdenhet kan påvikes i denne delen av arbeidsprosessen. Skålvik og Skålvik (2011) skriver at indre motivasjon, innsats og hjelpesøkende adferd har stor betydning for barns motivasjon for skolearbeid. TANKER OM LÆRING Refleksjon rundt egen læring handler om at eleven overvåker egen læringsprosess, det vil si at han er seg bevisst HVA han skal lære, HVORDAN han lærer og HVORFOR han har lært/ikke lært. Gjennom systematisk undervisning over tid og i alle fag må eleven bevisstgjøres på og oppleve nytten av å planlegge, overvåke og vurdere egen læring. Det sosialkonstruktivistiske kunnskapssynet som har sitt utspring fra Piaget og Vygotsky er i følge Læreplanen for Kunnskapsløftet (2006) styrende for skolens undervisning. I boka Lese for å lære (Fredheim, 2011) oppsummeres dette slik: Læring kommer ikke av seg selv. Læring forutsetter arbeid. Det er viktig å arbeide ut fra tydelige læringsmål. I læringsprosessen er det viktig med struktur, oversikt og forenkling. Læring skjer i samspill med omgivelsene hvor kompetente andre er viktige for å utvikle elevenes allerede eksisterende kunnskap. START Lesing og skriving i fagene inneholder også vurdering som et aspekt. Boka legger opp til at elevene skal tenke over hvorfor tekstene er bygd opp slik de er, hvilke virkemidler forfatterne bruker for å hjelpe elevene til å forstå helheten av teksten samt at elevene selv må sette ord på det de tenker, tror og forstår. START Lesing og skriving i fagene GAN Aschehoug

5 LESING Å lese en fagtekst er annerledes enn å lese i leseboka. I faglig lesing bør elevene ha tanker om hvor det er mest hensiktsmessig å starte lesingen. Det vil si at de må finne naturlige lesestier som de vil følge gjennom teksten. LESESTIER OG FAGTEKSTER Å velge gode lesestier fordrer at elevene lærer at ulike tekster må leses på ulike måter. Begrepet tekst har endret seg de siste årene, og i fagfeltet skilles det mellom kontinuerlige og ikke-kontinuerlige tekster. Det kan virke som at norsk leseopplæringstradisjon hovedsakelig fremmer lesestrategier som best egner seg for lesing av kontinuerlige tekster (Trettenes, 2011). For eksempel leseboktekster hvor det forventes at lesingen starter øverst til venstre mot høyre, og fortsetter på neste linje. START Lesing og skriving i fagene vil kunne bidra til å gi elevene opplæring i å lese og hente ut informasjon også fra ikke-kontinuerlige tekster. Bokas førlesingsaktiviteter fokuserer blant annet på at diagrammer, tabeller, bilder og tidslinjer fordrer spesifikke lesemåter. Det gjør at lesestrategiene og lesestiene skiller seg fra måten de fleste elever har lært å lese på gjennom den første leseopplæringen (Trettenes, 2011). VIRKEMIDLER De fleste fagtekster er satt sammen av flere elementer, som for eksempel overskrift, bilder og avsnitt. Fredheim (2011) omtaler slike elementer som bevisstgjørende, for å lede elevene inn i teksten. Ut over de tradisjonelle virkemidlene som er nevnt ovenfor, har forfatterne av START Lesing og skriving i fagene vektlagt virkemidlene fotnote tidslinje tabell diagram faktaboks Valget om å fremme akkurat disse virkemidlene er gjort ut fra forventninger gjennom kompetansemålene etter 4. trinn (Læreplanen Kunnskapsløftet, 2006) og er som vurderes gjennom nasjonale prøver. Valget er også gjort fordi elevene trenger øving i å forholde seg til et mangfold av teksttyper. TEKSTTYPER START Lesing og skriving i fagene har fokus på teksttyper som elevene kanskje har liten eller ingen erfaring med: læreboktekster boka har flest av denne teksttypen, siden hovedformålet er å trene elevene i å ta aktive valg rundt lesesti i fagtekster som er satt sammen av ulike virkemidler. bildeserier en teksttype som kan gi elevene et innblikk i utfordrende fagtemaer. nyhetsgrafikk denne teksttypen kjennetegnes ved manglende lesesti. Det vil si at lesingen i prinsippet kan starte hvor som helst og allikevel gi mening, avhengig av hva som fanger leserens interesse. nettside flere og flere barn er aktive internettbrukere, og forfatternes tanke er å formidle at nettet også er en arena for faglig lesing. ØVEORD Hver fagtekst i denne boka har fokus på ord som bør trenes på før selve lesingen tar til. Å jobbe med utvalgte øveord har flere fordeler: elevene får øvelse i å avkode ukjente eller vanskelige ord. I tillegg er det lagt opp til samtale om ordenes innhold. Tanken er at elevene på en enklere måte kan få tak i fagtekstens innhold, ved at det skapes fagfokus gjennom samtale og repetert/ gjentatt lesing. ene er et element forfatterne benytter seg av i oppbyggingen av teksten, men START Lesing og skriving i fagene GAN Aschehoug

6 tekstboksen med ordene er ikke et virkemiddel i seg selv. enes hensikt er å gi teknisk lesetrening og utvide begrepsforståelsen. SKRIVING «If students are to make knowledge their own, they must struggle with details, wrestle with the facts, and rework raw information and dimly understood concepts into language they can communicate to someone else. In short, if students are to learn, they must write.» GRAHAM AND HEBERT, 2010 Skriving som grunnleggende og kompetansemål i norsk etter 4. trinn er også utgangspunkt for boka START Lesing og skriving i fagene. I fagplanen for norsk står det at eleven skal kunne ordne tekster med tydelig overskrift, (Læreplanen for Kunnskapsløftet, 2006). Å skrive en fagtekst krever strukturert modellering og gjentatt fokus på tekstens enkeltdeler. For elever på ungdomstrinnet, i videregående skole og voksne kan følgende fremgangsmåte være hensiktsmessig, når prinsippene rundt skriving av fagtekst skal forklares: Innledning Her setter du ned x antall påstander/argumenter eller tilkjennegir x antall utsagn. Midtdel Den enkelte påstand/det enkelte argument drøftes i sitt avsnitt, eller det enkelte utsagn belyses i sitt avsnitt. Dersom det fremsettes tre påstander, argumenter eller utsagn, skal teksten ha tre avsnitt. Avslutning Her må påstandene/argumentene/utsagnene fra innledningen oppsummeres. Det som er drøftet/belyst, må få en konklusjon For elever på småskoletrinnet, bør introduksjonen forenkles. Forfatterne foreslår at dette gjøres via en enkel, ikke-faglig oppgave som Jeg liker. Ved å fjerne det faglige aspektet, kan elevene få ro til å fokusere på prinsippene for skrivingen: Innledning Her skriver jeg ned de (to eller tre) tingene jeg liker. Midtdel Nå skriver jeg 2-5 setninger om hver av de tingene jeg liker. Avslutning Her må jeg finne igjen og kunne sette strek under de (to eller tre) tingene jeg liker. Erfaringer med bruk av denne systematiske skrivestrukturen på småskoletrinnet har vist at prinsippene for å skrive fagtekst kan øves inn helt fra tredje trinn, og at systematiseringen skaper fokus og struktur på skrivingen. Nedenfor har forfatterne modellert et eksempel på hvordan denne skrivestrukturen kan innføres i klasserommet: I forkant av skrivingen trenger elevene å idémyldre rundt emnet de skal skrive om. Ved å bruke ett A3-ark eller en dobbel skrivebokside forenkles elevenes arbeidsprosess, fordi de lettere ser sammenhengen mellom disposisjon og tekstskaping. Ved å fokusere på illustrasjonen av roboten (se introduksjonskapittelet i START Lesing og skriving av fagtekst) og å skrive ordene Innledning, Midtdel og Avslutning over de enkelte delene av teksten, kan elevene få gode stillaser i lærings- og skriveprosessen. START Lesing og skriving i fagene GAN Aschehoug

7 I all sin enkelhet vil idémyldringen og teksten kunne bli som dette: Jeg liker Å SPISE IS JEG LIKER Å LESE Å GÅ I FJELLET Innledning Det er mye jeg liker. Nå vil jeg fortelle om noe av det jeg liker å gjøre. Jeg vil også fortelle om noe jeg liker å spise. Jeg er glad i å lese, og jeg liker meg godt i fjellet. Is er noe av det beste jeg vet. Midtdel Jeg leser hver dag. Da leser jeg aviser, bøker og blader. Jeg leser også aviser og fagstoff på nettet. Noen ganger går jeg inn på for å lese hvilket vær som er varslet. På Hovden i Setesdal er det fint å gå i fjellet. Der liker jeg meg hele året. På Hovden er det høye fjelltopper og store vidder. Svært ofte møter jeg store flokker med rein. Det er spennende. Om sommeren spiser jeg mye is. Det går an å lage is selv, og vi kan kjøpe is. Jeg synes at den aller beste kjøpeisen er Hennig Olsen soft is. Avslutning Når jeg er inne, er noe av det kjekkeste jeg gjør, å lese. Jeg er glad i å gå tur, og jeg går tur uansett vær. De fineste turene har jeg i fjellet. Jeg liker å spise is når sola skinner og det er sommer. Forfatterne er klar over at dette ikke er en fagtekst, men et eksempel som illustrer viktige prinsipper for skriving av sakpreget tekst. Våre erfaringer er at det ofte kan være enklere å introdusere en ny strategi via et tema som engasjerer, enn via en faglig utfordring. På denne måten kan alle elevene finne noe de kjenner seg igjen i, og de kan oppleve mestring. Eksempler på slike oppgaver kan være: Jeg blir glad når, Kjæledyret mitt eller Klassen min. Bruk av boka MODELLERINGSTEKSTENE Bokas første del, Introduksjon, viser hvordan elevene kan lese fagtekster av ulik art, samt hvordan de kan skrive fagtekster etter en bestemt struktur. LÆRERENS ROLLE Lærerens rolle er avgjørende for elevenes læringsutbytte ved bruk av tekstene. Introduksjonskapittelet er lagt opp slik at læreren leser høyt og loser elevene gjennom prinsippene for lesing og skriving av fagtekst. Dermed forventes det at læreren aktivt styrer undervisningen og legger opp til samtale med elevene. Boka har fokus på kor-lesing, dvs at lærer og hele klassen leser høyt sammen. Boka vektlegger også elevenes behov for modellering og lærerstyrt veiledning, når kravene til faglig lesing og skriving øker etter 2. trinn. FORFORSTÅELSE Med forforståelse mener vi elevenes evne til å skaffe seg oversikt over fagstoffet samt kombinere dette med det de vet om emnet fra før, det vil si bakgrunnskunnskap. Mange elever tar som regel fatt på lesingen uten først å ha fokusert på den bakgrunnskunnskap de måtte ha om emnet. En av de faktorer som skiller bevisste lesere fra ikke fullt så bevisste lesere, er leserens evne til å aktivere bakgrunnskunnskap. Elevene øker leseforståelsen gjennom kopling START Lesing og skriving i fagene GAN Aschehoug

8 av ny informasjon fra teksten med egen bakgrunnskunnskap. Alle erfaringer, opparbeidet både i og utenfor skoletiden, påvirker elevens forforståelse. Gjennom lærers undervisning og modellering må elevene erfare at det er enklere å tilegne seg ny viten når denne kobles sammen med tidligere kunnskaper. FAGTEKSTENE Bokas andre del er delt inn i tre oppgavefelt; Oppgavene i det blå feltet (merket A) skal gjøres FØR elevene leser, oppgaven i det røde feltet (B) skal gjøres MENS det leses og oppgavene i det grønne og det lilla feltet (C og D) skal gjøres ETTER at hele teksten er lest. MÅL Vi er opptatt av at elevene skal vite hva de skal lære ved å arbeide med teksten. Målene dekker tekstkunnskap og fagkunnskap. Læreren bør få elevene til å forklare med egne ord hva det er de skal sitte igjen med etter å ha arbeidet med teksten. Slik kan elevene hjelpes med å målrette og motivere for egen arbeidsinnsats. A SNAKKE SAMMEN Denne delen av arbeidet skal skje i fellesskap i klassen. I samtalen ligger elevenes grunnlag for forståelse, og det som kommer fram i denne fasen skal bli med videre i elevens lesing. Elevene trenger hjelp fra lærer og medelever for å aktivere bakgrunnskunnskap og få oversikt over lærestoffet. Vår erfaring er at jo større vekt læreren legger på å skape oversikt og å få fram elevenes erfaringer, jo større blir grunnlaget for å forstå. Elevene vil oppleve mestring, som igjen er et godt utgangspunkt for motivasjon. Å snakke sammen gjennom en strukturert læresamtale skaper læringsfremmende aktivitet. Hensikten er å koble ny viten opp mot tidligere kunnskaper. Den nye informasjonen må integreres i leserens forforståelse, og forstås ut fra dette. B LESE SAMMEN Lesingen er lagt opp til støttet lesing (korlesing) med hele elevgruppa, men den kan gjerne følges opp med gjentatt lesing, enten individuelt eller gruppevis. Det kan være stillelesing eller frivillig høytlesing. C TENKE SAMMEN Hvert fagemne er delt i lesing og skriving, og i punkt C skiller tekstene seg fra hverandre: LESING Det står jo ikke i teksten, lærer Kommentarer som dette er det nok mange av oss lærere som nikker gjenkjennende til. Når elevene skal lese for å lære, altså lese fagtekst, er det ikke tilstrekkelig å bare skulle huske. Elevene må også forstå det de leser. Det mest vanlige er at læreren stiller spørsmål, mens elevene besvarer disse. Spørsmålene er gjerne av reproduserende karakter, det vil si at elevene kan finne svaret ved å lete i teksten. I tillegg trenger elevene å venne seg til å besvare reflekterende spørsmål. Vi har gode erfaringer med å forklare elevene at noen ganger finner vi hele svaret i teksten. Andre ganger finner vi bare halve svaret i teksten. Resten av svaret må vi finne i vårt eget hode. Noen ganger kan det også være slik at nesten hele svaret er i vårt eget hode. START Lesing og skriving i fagene vektlegger at START Lesing og skriving i fagene GAN Aschehoug

9 elevene skal få erfaringer med at spørsmål kan kreve både reproduksjon og egen tenking. Alle tekstene har av den grunn både fakta- og refleksjonsspørsmål. For videre lesning om spørsmål svar, se Lese for å lære (2011:48) SKRIVING Her foreligger det en fast og tydelig struktur som fokuserer på hvordan en fagtekst kan bygges opp. Forfatterne har erfaringer som tilsier at elevene trenger forutsigbarhet og struktur for å utvikle faglig skriving. D OPPGAVER ALENE ELLER TO OG TO Oppgavene skal hjelpe elevene med å øke forståelsen av det de har lest, ved at de må sette egne ord på det de har lært. Oppgavene skal også styrke elevenes kunnskap om teksters oppbygging. Oppgavene kan besvares muntlig, ved skriving av setninger, tankekart eller tegninger. Kravet til skriftlighet vil gi både elevene og lærerne innsikt i om forståelsen av teksten er god. Skriftlighet stiller også større krav til elevens forståelse, fordi det tenkte må omformes til det skrevne. Her må den enkelte lærer selvsagt utvise skjønn, og variere mellom det muntlige og det skriftlige, alt etter elevgruppens forutsetninger. ETTER LESING OG SKRIVING Vi er opptatt av at elevene skal reflektere over det de fikk ut av å lese og arbeide med teksten, og hva de lærte av selve arbeidsmåten. Det er nettopp det som er poenget med boka det skal bli lettere for elevene å nå målene for lesingen og skrivingen enten det er å finne informasjon i et diagram, forstå forklaringen i fotnoten eller bygge opp og skrive en fagtekst. Det er ingen vits i å fokusere og lære om teksters virkemidler, dersom det ikke øker elevens læringsutbytte. Derfor er det viktig at elevene uttrykker hva de har funnet ut eller forstått gjennom å lese teksten eller å ha organisert stoffet på en bestemt måte. Da har de muligheten til å knytte strategibruk og egen læring sammen, og de kan reflektere omkring eget leseutbytte og egen forståelse. Derfor bør det også gjennomføres læresamtaler i etterkant av lesingen og skrivingen, når elevene selv skal reflektere rundt egen læring. Denne læresamtalen bør skje i fellesskap med resten av klassen, slik at den kan følge opp samtalen klassen hadde før lesingen. Spørsmål i denne samtalen bør være styrende fra lærernes side, men samtidig må det være åpne spørsmål. Det kan for eksempel spørres om: Hva tror dere er grunnen til at vi ble bedt om å lese bildet/tabellen/fakta-boksen/teksten under diagrammet før vi leste teksten? Hva tror dere er grunnen til at vi måtte sette fingeren på fotnoten/faktaboksen/teksten under tabellen før vi leste teksten? eller A. Snakke sammen forberedte dere til å lese/skrive. Hvordan opplevde dere å skrive tekst etter mønsteret, Innledning, Midtdel og Avslutning? Vi oppfordrer lærerne til også å samtale med elevene uten å stille spørsmål. Under refleksjon er det viktig at elevene kan bidra med sine tanker, uten at de skal trenge å bekymre seg for om svaret er riktig. Be elevene si ting som kan synliggjøre deres forståelse og læringsutbytte, faglig sett. Som lærer kan du for eksempel si: Si noen ting du mener er viktig å gjøre når du ser denne teksten/oppgaven. Fortell meg hvordan du vil lese denne tabellen. eller Gjengi med egne ord det du mener er viktig i denne teksten. For å imøtekomme så mange elevers læringspreferanser som mulig, er det viktig med variasjon START Lesing og skriving i fagene GAN Aschehoug

10 i metodevalg når kunnskap skal oppsummeres. Brainstorming fungerer ved oppstart av et tema, men den fungerer også glimrende når elevene skal oppsummere hva de har lært. Læresamtalen representerer den muntlige varianten, mens brainstorming enten på tavla eller i arbeidsboka tilgodeser den visuelle delen av elevgruppa. Elevenes tilbakemeldinger i denne siste læresamtalen vil synliggjøre behovet for eventuelt ytterligere å fokusere på tekstens virkemidler, enkeltdelene ved skriving av fagtekst eller elevenes forståelsesgrunnlag. Hensikten er å øke elevens forståelse av hva tekstene handler om, gjennom en strukturert og systematisk lese- og skriveopplæring i og. Å undervise elevene i å lese og å skrive for å lære, handler om å gi dem kompetanse i lesing og skriving - på ulike måter og for ulike formål. Lese og skrive er er som gjensidig støtter opp om læringsprosessen. Faglig lesing har over tid hatt fokus i undervisningen, mens skriving til tider har vært underkommunisert. Mange setter i dag fokus på skriving, og Olga Dysthe (2010:10) formulerer seg på denne måten: Skriving fører til dybdelæring i stedet for overfladisk læring og hjelper oss til å gjøre fagstoffet til vårt eget. Skriving kan føre til ny erkjennelse og innsikt, skriving er altså en viktig læringsstrategi. Litteraturliste Anmarkrud, Øistein og Refsahl, Vigdis (2010): Gode lesestrategier. Cappelen Akademiske Forlag Bjorvand, A. M. og Tønnesen, E. S. (2002): Den andre leseopplæringa, Universitetsforlaget Bråten, Ivar (1996): Vygotsky i pedagogikken, Cappelen Akademiske Forlag, 5. utgave 2008 Bråten, Ivar (red.) (2002): Læring i sosialt, kognitivt og sosialt-kognitivt perspektiv, Cappelen Akademiske Forlag Bråten og Olaussen (1999): Strategisk læring: teori og pedagogisk anvendelse, Cappelen Akademiske Forlag Dysthe, Olga (2010): Skrive for å lære, Abstrakt Forlag Graham og Hebert (2010): Writing to Read. Vanderbilt University. KUF: Stortingsmelding 23 ( ): Språk bygger broer Fredheim, Gerd (2011): Lese for å lære en praksisbok i læringsstrategier, GAN Aschehoug Fredheim, Gerd og Trettenes, Marianne (2010): Lesing i fagene, GAN Aschehoug Fredheim, Gerd og Trettenes, Marianne (2012): MER Lesing i fagene, GAN Aschehoug Frost, Jørgen (2009): Språk- og leseveiledning i teori og praksis, Cappelen Akademisk Forlag KUF: Stortingsmelding 22 ( ): Motivasjon Mestring Muligheter. Lesesenteret (2007): Fagbok i bruk START Lesing og skriving i fagene GAN Aschehoug

11 Pearson, David and Fielding, Linda (1991): Comprehension Instruction Roe, Astrid (2011): Lesedidaktikk: etter den første leseopplæringen, Universitetsforlaget Santa, Carol og Engen, Liv (1996). Lære å Lære, Stavanger: Stiftelsen Dysleksiforskning Skaalvik og Skaalvik (2011): Motivasjon for skolearbeid, Tapir akademisk Trettenes, Marianne (2011): Mot en redefinering av foreldresamarbeid i skolen? Foreldreperspektiv på skole hjemsamarbeid om fortsettende leseopplæring. Masteroppgave i spesialpedagogikk og tilpasset opplæring. Høgskolen i Finnmark Utdanningsdirektoratet (2006): Læreplanverket for Kunnskapsløftet i grunnskolen og i videregående opplæring UFD: Stortingsmelding 30 ( ): Kultur for læring SAMMENHENG MELLOM TEKSTENE OG LÆREPLANEN: NATURFAG TEKSTNAVN TEKSTTYPE VIRKEMIDLER HENSIKT MED TEKSTEN Salamander i Sveio (emne 1, lesing) Nettside Underoverskrift Illustrasjon Bilde Bildetekst K-06 Naturfag - Mangfold i naturen: fortelle om dyr tekstkunnskap målrettet for å lære Fra egg til salamander (emne 1, Bildeserie Bilde seg skriftlig i Naturfag - Mangfold i naturen: samtale om livssyklusen til noen dyrearter tikk takk, det regner i dag (emne 2, lesing) Nyhetsgrafikk Diagram til diagram Illustrasjon Bilde Naturfag Fenomener og stoffer: beskrive egne observasjoner av vær og måle nedbør tekstkunnskap målrettet for å lære START Lesing og skriving i fagene GAN Aschehoug

12 Varmt og kaldt (emne 2, Nordlys et merkelig lys på himmelen (emne 3, lesing) En fortelling om nordlys (emne 3, Fra eple til bæsj (emne 4, lesing) Magen et lite lager i kroppen (emne 4, Læreboktekst Bildeserie Læreboktekst Nyhetsgrafikk Læreboktekst Underoverskrift Illustrasjon Diagram Faktaboks Illustrasjoner til illustrasjoner Illustrasjon Illustrasjoner Tabell Fotnote Underoverskrifter Illustrasjoner Faktaboks Fotnote seg skriftlig i seg skriftlig i seg skriftlig i seg skriftlig i Naturfag Fenomener og stoffer: beskrive egne observasjoner av vær og måle temperatur Naturfag Verdensrommet: beskrive fenomener som kan observeres på himmelen tekstkunnskap målrettet for å lære Naturfag Verdensrommet: gjengi myter og sagn knyttet til stjernehimmelen Naturfag Kropp og helse: beskrive i hovedtrekk hvordan menneskekroppen er bygd opp, og funksjonen til noen indre organer tekstkunnskap målrettet for å lære Naturfag Kropp og helse: beskrive i hovedtrekk hvordan menneskekroppen er bygd opp, og funksjonen til noen indre organer START Lesing og skriving i fagene GAN Aschehoug

13 SAMFUNNSFAG TEKSTNAVN TEKSTTYPE VIRKEMIDLER HENSIKTEN MED TEKSTEN Før nå senere (emne 5, lesing) Familier (emne 5, Flymuseum (emne 6, lesing) Spor fra fortiden (emne 6, Lærebokstekst Bildeserie Læreboktekst Nettside Underoverskrift Illustrasjon Tidslinje Illustrasjon til illustrasjoner Tabell Bilder Underoverskrift Illustrasjon Bilde til bilde K-06 Samfunnsfag Historie: bruke begrepene fortid, nåtid og fremtid om seg selv og familien sin lese fagtekster for barn med flyt, sammenheng og forståelse tekstkunnskap for å lære Samfunnsfag Samfunnskunnskap: samtale om oppgavene til familien og om variasjoner i familieformer Samfunnsfag Historie: undersøke lokale samlinger og minnesmerker lese fagtekster for barn med flyt, sammenheng og forståelse tekstkunnskap for å lære Samfunnsfag Historie: kjenne igjen historiske spor i sitt eget lokalmiljø og undersøke lokale samlinger og minnesmerker START Lesing og skriving i fagene GAN Aschehoug

14 Norge et land med mange grenser (emne 7, lesing) Haugesund hjemstedet til Olav (emne 7, 17. mai (emne 8, lesing) Monarki (emne 8, Nettside Læreboktekst Læreboktekst Tabell Bilde Underoverskrift Kart til kart Fotnote Bilder Kart Fotnote Bilder Bildetekst Tidslinjer Kart Faktaboks Tabell Samfunnsfag Geografi: bruke sentrale geografiske begrep, orientere seg ut fra himmelretninger og samle opplysninger fra kart lese fagtekster for barn med flyt, sammenheng og forståelse tekstkunnskap for å lære Samfunnsfag Geografi: sette navn på og plassere hjemsted, hjemkommune og landet Samfunnsfag Historie: forklare hvorfor vi feirer 17. mai lese fagtekster for barn med flyt, sammenheng og forståelse tekstkunnskap for å lære Samfunnsfag Historie: fortelle om nasjonaldagene til andre land START Lesing og skriving i fagene GAN Aschehoug

Lærerveiledning Gerd Fredheim Marianne Trettenes. i fagene LESING. GAN Aschehoug

Lærerveiledning Gerd Fredheim Marianne Trettenes. i fagene LESING. GAN Aschehoug Lærerveiledning Gerd Fredheim Marianne Trettenes LESING i fagene GAN Aschehoug 1 Innhold Mål med boka Bokas oppbygning og innhold Stillasbygging Strategilæring Vurdering Bruk av boka Modelleringstekstene

Detaljer

Lærerveiledning. i fagene LESING MER. Gerd Fredheim Marianne Trettenes. GAN Aschehoug

Lærerveiledning. i fagene LESING MER. Gerd Fredheim Marianne Trettenes. GAN Aschehoug Lærerveiledning Gerd Fredheim Marianne Trettenes MER LESING i fagene GAN Aschehoug 1 Innhold Til læreren 3 Mål med boka 4 Bokas oppbygging og innhold 5 Stillasbygging Strategilæring Refleksjon rundt egen

Detaljer

Tekststykker i matematikk

Tekststykker i matematikk Tekststykker i matematikk av gerd fredheim For at elever skal kunne klare å skape mening i en matematisk tekst, må de ha kompetanse i å lese sammensatte tekster. Men å bygge seg opp en slik kompetanse

Detaljer

L Æ R I N G S S T R A T E G I E R. Plan for læringsstrategier. Skatval skole

L Æ R I N G S S T R A T E G I E R. Plan for læringsstrategier. Skatval skole L Æ R I N G S S T R A T E G I E R Plan for læringsstrategier Skatval skole Læringsstrategier Teori om læringsstrategier "Læringsstrategier er framgangsmåter elevene bruker for å organisere sin egen læring.

Detaljer

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2 Lesesenteret Universitetet i Stavanger Bakgrunn og mål Med utgangspunkt i at alle elever har

Detaljer

Læringsstrategier handler om å lære seg å lære! Læringsstrategier er ikke målet, men et middel for å lære.

Læringsstrategier handler om å lære seg å lære! Læringsstrategier er ikke målet, men et middel for å lære. For lærere på 1. til 7. trinn Plan for Lese- og læringsstrategi, Gaupen skole Læringsstrategier handler om å lære seg å lære! Læringsstrategier er ikke målet, men et middel for å lære. Mai 2013 1 Forord

Detaljer

Oslo kommune Lakkegata skole VEILEDET LESING

Oslo kommune Lakkegata skole VEILEDET LESING VEILEDET LESING Hva er lesing? Lesing = avkoding X forståelse Veiledet lesing et helhetlig leseprogram Lytte, snakke, lese og skrive er likeverdige komponenter Veiledet lesing er hjertet i leseprogrammet

Detaljer

matematikk LÆRERVEILEDNING Lese og skrive i Gerd Fredheim og Marianne Trettenes GAN Aschehoug 870 m 1390 m 625 m 1650 m 1100 m

matematikk LÆRERVEILEDNING Lese og skrive i Gerd Fredheim og Marianne Trettenes GAN Aschehoug 870 m 1390 m 625 m 1650 m 1100 m Prinsens gate LÆRERVEILEDNING 1849 Roald Amundens gate 1866 870 m 1390 m 625 m 1650 m 1100 m Karl Johansgate Karl Johansgate 1950 Stortingsgata 2008 Gerd Fredheim og Marianne Trettenes Lese og skrive i

Detaljer

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 3. OG 4. TRINN

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 3. OG 4. TRINN Skolens navn: Adresse: 9593 Breivikbotn Telefon: 78 45 27 25 / 26 ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 3. OG 4. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2011 2012 LÆRER: June Brattfjord LÆREVERK: CUMULUS 4 av Stig Bjørshol, Sigmund

Detaljer

Strategiopplæring og engasjement for lesing

Strategiopplæring og engasjement for lesing Strategiopplæring og engasjement for lesing Kurspakke i lesing med 10 delpakker Ved Sture Nome, Lesesenteret, UiS Egenpresentasjon Sture Nome Lesesenteret Lærebokforfatter Erfaring fra kurs og foredrag

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK FOR 4.KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN LÆREVERK: VI KAN LESE MER 4.KLASSE AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG

ÅRSPLAN I NORSK FOR 4.KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN LÆREVERK: VI KAN LESE MER 4.KLASSE AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG ÅRSPLAN I NORSK FOR 4.KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN LÆREVERK: VI KAN LESE MER 4.KLASSE AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG Læreverket består av: Lesebok, Arbeidsbok 1-2- 3,lettlestbøker,

Detaljer

Årsplan i naturfag og samfunnsfag 1. og 2. klasse Breivikbotn skole 2013/2014

Årsplan i naturfag og samfunnsfag 1. og 2. klasse Breivikbotn skole 2013/2014 Årsplan i naturfag og samfunnsfag 1. og 2. klasse Breivikbotn skole 2013/2014 Lærer: Kari Kvil Læreverk: Cumulus 2 (Grunnbok flergangsbok, arbeidshefte engangsbok, lærerens idébok med tips og ideer og

Detaljer

3 Førforståelse. Ingen kan lære deg noe som ikke allerede halvveis slumrer i din vitens morgendemring

3 Førforståelse. Ingen kan lære deg noe som ikke allerede halvveis slumrer i din vitens morgendemring 24 3 Førforståelse Ingen kan lære deg noe som ikke allerede halvveis slumrer i din vitens morgendemring Fra K. Gibran. Profeten: Om kunnskap Med førforståelse menes den innsikt lesere har når de møter

Detaljer

HØGSKOLEN I FINNMARK KURSPLAN. Lesing i videregående skole. Leseveiledning i fagundervisningen. Vår 2013 Samlingsbasert kurs

HØGSKOLEN I FINNMARK KURSPLAN. Lesing i videregående skole. Leseveiledning i fagundervisningen. Vår 2013 Samlingsbasert kurs HØGSKOLEN I FINNMARK KURSPLAN Lesing i videregående skole Leseveiledning i fagundervisningen Vår 2013 Samlingsbasert kurs 1 Lesing i videregående skole leseveiledning i fagundervisningen 1.1 Bakgrunn Lesing

Detaljer

Læremidler og fagenes didaktikk Dagrun Skjelbred Odense, 5. november 2009 (forkortet versjon)

Læremidler og fagenes didaktikk Dagrun Skjelbred Odense, 5. november 2009 (forkortet versjon) Læremidler og fagenes didaktikk Dagrun Skjelbred Odense, 5. november 2009 (forkortet versjon) Disposisjon Presentasjon av prosjektet Lesing av fagtekster som grunnleggende ferdighet i fagene Kjennetegn

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

VEILEDET LESING. Kristin Myhrvold Hopsdal

VEILEDET LESING. Kristin Myhrvold Hopsdal VEILEDET LESING HVILKE FORVENTNINGER HAR DERE TIL DENNE ØKTEN? PLAN: Hva er lesing? Hvorfor leser vi? Hva sier K-06? Hva er veiledet lesing? PAUSE Hvordan bruke veiledet lesing? Praksisfortellinger Foreldresamarbeid

Detaljer

Leseopplæring for ungdomstrinnet og videregående skole: Ny Giv 03. oktober

Leseopplæring for ungdomstrinnet og videregående skole: Ny Giv 03. oktober Leseopplæring for ungdomstrinnet og videregående skole: Ny Giv 03. oktober Av Sture Nome, rådgiver ved Senter for skriveopplæring og skriveforsking, HiST. Hva er lesing etter Leselosmodellen? Hva er lesing?

Detaljer

Lokal fagplan. Norsk 1. trinn 4.trinn. Midtbygda skole. Lokal fagplan NORSK 1. til 4. trinn. Utarbeidet av:

Lokal fagplan. Norsk 1. trinn 4.trinn. Midtbygda skole. Lokal fagplan NORSK 1. til 4. trinn. Utarbeidet av: Lokal fagplan 1. trinn 4.trinn Midtbygda skole 1. trinn leke, improvisere og eksperimentere med rim, rytme, språklyder, ord og meningsbærende elementer uttrykke egne følelser og meninger fortelle sammenhengende

Detaljer

Fagplan i norsk 3. trinn

Fagplan i norsk 3. trinn Fagplan i norsk 3. trinn Uke Kompetansemål Tema Læringsmål Kriterier Forslag til I startgropa På vei I mål læreverk Skrive med sammenhengende og funksjonell håndskrift. Stavskrift Jeg kan bokstavhuset

Detaljer

SKOLENS PLAN FOR DEN VIDERE LESEOPPLÆRINGEN 4. 7. TRINN

SKOLENS PLAN FOR DEN VIDERE LESEOPPLÆRINGEN 4. 7. TRINN SKOLENS PLAN FOR DEN VIDERE LESEOPPLÆRINGEN Et felles løft der alle må fokusere på leseopplæring i alle fag og på alle trinn! 4. 7. TRINN Hovedområder Motivasjon og positiv holdning til lesing Språklig

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE

ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010 2011 LÆRER: MARTA GAMST LÆREVERK: VI KAN LESE 3.KLASSE AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG Læreverket består av: Lesebok, Arbeidsbok 1-2, lettlestbøker,

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2014 2015. LÆRER: June Brattfjord. LÆREVERK: Vi kan lese 3. trinn AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG

ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2014 2015. LÆRER: June Brattfjord. LÆREVERK: Vi kan lese 3. trinn AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2014 2015 LÆRER: June Brattfjord LÆREVERK: Vi kan lese 3. trinn AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG I år bruker vi lesebok for 3. trinn, Arbeidsbok 1 og 2

Detaljer

Hva kjennetegner en inkluderende skole? Lp-nettverk Narvik 19.februar 2015

Hva kjennetegner en inkluderende skole? Lp-nettverk Narvik 19.februar 2015 Hva kjennetegner en inkluderende skole? Lp-nettverk Narvik 19.februar 2015 En inkluderende skole = Et godt læringsmiljø for alle elever De gode relasjonene http://laringsmiljosenteret.uis.no/barnehage/

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013 2014. LÆRER: June Brattfjord

ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013 2014. LÆRER: June Brattfjord ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013 2014 LÆRER: June Brattfjord LÆREVERK: Vi kan lese 3. trinn, Vi kan lese mer 4. trinn og Gøy med norsk 5. trinn AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG I år

Detaljer

Praktiske aktiviteter i arbeidet med lesing, muntlig og skriving som grunnleggende ferdighet. Hege Kjeldstad Berg

Praktiske aktiviteter i arbeidet med lesing, muntlig og skriving som grunnleggende ferdighet. Hege Kjeldstad Berg Praktiske aktiviteter i arbeidet med lesing, muntlig og skriving som grunnleggende ferdighet Hege Kjeldstad Berg Program Praktisk arbeid med teksten: Hemmeligheten i piletrebark Sammendrag Tematiske avsnitt

Detaljer

Lære å lære. Læringsstrategier som verktøy for læring i Nordre Land kommune

Lære å lære. Læringsstrategier som verktøy for læring i Nordre Land kommune Læringsstrategier som verktøy for læring i Nordre Land De elever som lærer best, er de som overvåker sin egen læringsprosess, reflekterer over og aktivt påvirker den. Læringsstrategier: Er framgangsmåter

Detaljer

Læreverk: Zeppelin språkbok, Zeppelin arbeidsbok til språkbok, Zeppelin lesebok, Zeppelin arbeidsbok til lesebok, småbøker, stavskrift

Læreverk: Zeppelin språkbok, Zeppelin arbeidsbok til språkbok, Zeppelin lesebok, Zeppelin arbeidsbok til lesebok, småbøker, stavskrift ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. TRINN 2014/2015 Utarbeidet av: Elly Østensen Rørvik Læreverk: Zeppelin språkbok, Zeppelin arbeidsbok til språkbok, Zeppelin lesebok, Zeppelin arbeidsbok til lesebok, småbøker, stavskrift

Detaljer

FYR-skolering. 12.-14.oktober 2015. Norsk og DH del 1. Elin Hoem Lie og Linn Maria Magerøy-Grande

FYR-skolering. 12.-14.oktober 2015. Norsk og DH del 1. Elin Hoem Lie og Linn Maria Magerøy-Grande FYR-skolering 12.-14.oktober 2015 Norsk og DH del 1 Elin Hoem Lie og Linn Maria Magerøy-Grande MÅL OG MØTEPLASSER Sammenfallende kompetansemål i fellesfag og programfag Årshjul Form og Farge Uke 37-39

Detaljer

ÅRSPLAN I NATURFAG/SAMFUNNSFAG FOR 3. TRINN

ÅRSPLAN I NATURFAG/SAMFUNNSFAG FOR 3. TRINN ÅRSPLAN I NATURFAG/SAMFUNNSFAG FOR 3. TRINN 2015/2016 Læreverk og bøker: Cumulus, mylder og skrivebok Uke Mål elevene skal kunne Tema Arbeidsform Vurdering 34,35,36 Cumulus side 6-9 Utforskeren i naturfag:

Detaljer

OPPGAVE 1: ELEVAKTIVE ARBEIDSMÅTER I NATURFAGENE

OPPGAVE 1: ELEVAKTIVE ARBEIDSMÅTER I NATURFAGENE OPPGAVE 1: ELEVAKTIVE ARBEIDSMÅTER I NATURFAGENE Innledning I de 9. klassene hvor jeg var i praksis, måtte elevene levere inn formell rapport etter nesten hver elevøvelse. En konsekvens av dette kan etter

Detaljer

Lesing som grunnleggende ferdighet i Elektro

Lesing som grunnleggende ferdighet i Elektro Lesing som grunnleggende ferdighet i Elektro FYR-skolering * Oslo 16.11.2015 Ingeborg M. Berge * LESESENTERET, UIS Grunnleggende ferdigheter er integrert i læreplanen på fagenes premisser, og opplæringen

Detaljer

Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2014/2015

Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2014/2015 Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2014/2015 Lærer: Turid Nilsen Læreverk: ABC-en Odd Haugstad. Leseverket består av to hoveddeler: 1. Forberedende trening 2. Direkte arbeid med skriftspråket Den

Detaljer

Kapittel 1: Studieteknikk Tankene bak kapitlet

Kapittel 1: Studieteknikk Tankene bak kapitlet Kapittel 1: Studieteknikk Tankene bak kapitlet Vi tror det er svært viktig å bruke noe tid på kapitlet om studieteknikk. Det legger grunnlaget for god læring både i norsk og andre fag resten av året. I

Detaljer

Læringsstrategier. ved. Tindlund ungdomsskole. -plan og innhold bygger på kurs og materiale fra Vigdis Refsahl, Statped.

Læringsstrategier. ved. Tindlund ungdomsskole. -plan og innhold bygger på kurs og materiale fra Vigdis Refsahl, Statped. Enhet Tindlund ungdomsskole Figur 1 Læringsstrategier ved Tindlund ungdomsskole -plan og innhold bygger på kurs og materiale fra Vigdis Refsahl, Statped. FRONTER-Undervisning-Læringsstrategier-Planer 1

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK FOR 4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2014 2015. LÆRER: June Brattfjord

ÅRSPLAN I NORSK FOR 4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2014 2015. LÆRER: June Brattfjord ÅRSPLAN I NORSK FOR 4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2014 2015 LÆRER: June Brattfjord LÆREVERK: Vi kan lese mer 4. trinn Gøy med norsk 5. trinn Gøy med norsk 6. trinn AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG I år

Detaljer

Del 1: Informasjon om nasjonale prøver i lesing 8. trinn

Del 1: Informasjon om nasjonale prøver i lesing 8. trinn Versjon 19. september 2007 Bokmål Del 1: Informasjon om nasjonale prøver i lesing 8. trinn Her følger informasjon om den nasjonale prøven i lesing og hva prøven måler. 1. Lesing Nasjonale prøver i lesing

Detaljer

Årsplan i norsk 7. trinn

Årsplan i norsk 7. trinn Årsplan i norsk 7. trinn Tidspunkt Kompetansemål: Delmål: Arbeidsmetode: Vurderingsmetode: 35-38 Lese og læringsstrategier : - bruke ulike lesestrategier tilpasset formålet med lesingen. - referere og

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK 1. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010/2011

ÅRSPLAN I NORSK 1. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010/2011 ÅRSPLAN I NORSK 1. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010/2011 MÅLENE ER FRA LÆREPLANVERKET FOR KUNNSKAPSLØFTET 2006 OG VEKTLEGGER HVA ELEVENE SKAL HA TILEGNET SEG ETTER 2. KLASSE Grunnleggende ferdigheter Grunnleggende

Detaljer

Regning i alle fag. Hva er å kunne regne? Prinsipper for god regneopplæring. 1.Sett klare mål, og form undervisningen deretter

Regning i alle fag. Hva er å kunne regne? Prinsipper for god regneopplæring. 1.Sett klare mål, og form undervisningen deretter Regning i alle fag Hva er å kunne regne? Å kunne regne er å bruke matematikk på en rekke livsområder. Å kunne regne innebærer å resonnere og bruke matematiske begreper, fremgangsmåter, fakta og verktøy

Detaljer

Oppgaver knyttet til filmen

Oppgaver knyttet til filmen Mål Barnehage Gjennom arbeid med kommunikasjon, språk og tekst skal barnehagen bidra til at barna - lytter, observerer og gir respons i gjensidig samhandling med barn og voksne - videreutvikler sin begrepsforståelse

Detaljer

Årsplan i naturfag - 4. klasse 2015-2016

Årsplan i naturfag - 4. klasse 2015-2016 Årsplan i naturfag - 4. klasse 2015-2016 Antall timer pr uke: 1 time Lærer: Evelyn Haugen Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene, der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen.

Detaljer

Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2013/2014

Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2013/2014 Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2013/2014 Lærer: Turid Nilsen Læreverk: ABC-en Odd Haugstad. Leseverket består av to hoveddeler: 1. Forberedende trening 2. Direkte arbeid med skriftspråket Den

Detaljer

ungdomsstrinn i utvikling Praktisk og variert undervisning

ungdomsstrinn i utvikling Praktisk og variert undervisning ungdomsstrinn i utvikling Praktisk og variert undervisning Kjære lærer! Takk for den jobben du gjør hver dag for at dine elever skal lære noe nytt og utvikle sine ferdigheter og talenter! Ungdomsskolen

Detaljer

ÅRSPLAN NORSK 2011 2012- Lycée français René Cassin d Oslo. Trinn3 ( CP/ CE1) Tema Kompetansemål Delmål og gjennomføring.

ÅRSPLAN NORSK 2011 2012- Lycée français René Cassin d Oslo. Trinn3 ( CP/ CE1) Tema Kompetansemål Delmål og gjennomføring. ÅRSPLAN NORSK 2011 2012- Lycée français René Cassin d Oslo Trinn3 ( CP/ CE1) Tema Kompetansemål Delmål og gjennomføring Vurdering Sammensatte tekster Arbeide kreativt med tegning og skriving i forbindelse

Detaljer

LÆRINGSSTRATEGIER DET TEORETISKE I DET PRAKTISKE OG DET PRAKTISKE I DET TEORETISKE. Bruk av alternative opplæringsarenaer grunnskolen

LÆRINGSSTRATEGIER DET TEORETISKE I DET PRAKTISKE OG DET PRAKTISKE I DET TEORETISKE. Bruk av alternative opplæringsarenaer grunnskolen LÆRINGSSTRATEGIER DET TEORETISKE I DET PRAKTISKE OG DET PRAKTISKE I DET TEORETISKE. Bruk av alternative opplæringsarenaer i grunnskolen - eleven(e)s redning eller utstøting og segregering? 17. November

Detaljer

Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk

Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk Forstå faktainformasjon og forklaringer Forstå instruksjoner og veiledning Forstå meninger

Detaljer

Årsplan Norsk 2014 2015 Årstrinn: 4. årstrinn

Årsplan Norsk 2014 2015 Årstrinn: 4. årstrinn Årsplan Norsk 2014 2015 Årstrinn: 4. årstrinn Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Lærere: Ingebjørg B. Hillestad, Karin Macé og Trine Terese Volent Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter

Detaljer

OPPGAVE 2: UTVIKLING AV FORSTÅELSE GJENNOM BRUK AV SPRÅK

OPPGAVE 2: UTVIKLING AV FORSTÅELSE GJENNOM BRUK AV SPRÅK OPPGAVE 2: UTVIKLING AV FORSTÅELSE GJENNOM BRUK AV SPRÅK Innledning Som student på et 9. klassetrinn ved en ungdomsskole i Bergen, ble jeg overrasket over at elevene etter nesten hver øving måtte føre

Detaljer

Naturfag barnetrinn 1-2

Naturfag barnetrinn 1-2 Naturfag barnetrinn 1-2 1 Naturfag barnetrinn 1-2 Forskerspiren stille spørsmål, samtale og filosofere rundt naturopplevelser og menneskets plass i naturen bruke sansene til å utforske verden i det nære

Detaljer

Interaktiv tavle i klasserommet. En mulig vei for et didaktisk design

Interaktiv tavle i klasserommet. En mulig vei for et didaktisk design Interaktiv tavle i klasserommet. En mulig vei for et didaktisk design Førstelektor Tor Arne Wølner, Tor Arne Wølner Høgskolen i Vestfold 1 Den besværlig tavlen Fra min tavle til vår tavle Tor Arne Wølner

Detaljer

Lokal læreplan i muntlige ferdigheter. Beate Børresen Høgskolen i Oslo

Lokal læreplan i muntlige ferdigheter. Beate Børresen Høgskolen i Oslo Lokal læreplan i muntlige ferdigheter Beate Børresen Høgskolen i Oslo Muntlige ferdigheter i K06 å lytte å snakke å fortelle å forstå å undersøke sammen med andre å vurdere det som blir sagt/gjøre seg

Detaljer

Fokus på adjektiv som forarbeid til lesing av bildebok

Fokus på adjektiv som forarbeid til lesing av bildebok Fokus på adjektiv som forarbeid til lesing av bildebok - et undervisningsopplegg med flerspråklige elever på 2. trinn Delt av Anne Kathrine Nedrebø Hadland, student på Lesing 2 Lesesenteret Universitetet

Detaljer

Hvordan skape gode og glade lesere? Struktur og system på leseopplæringen.

Hvordan skape gode og glade lesere? Struktur og system på leseopplæringen. Hvordan skape gode og glade lesere? Struktur og system på leseopplæringen. Den gode lese- og skriveopplæringen *er avhengig av lærerens kompetanse. *kan forebygge lese- og skrivevansker. *skal kunne fange

Detaljer

Åsveien skole og ressurssenter TRONDHEIM KOMMUNE. juni 2007. Lokal læreplan LÆRINGSSTRATEGIER. Åsveien skole glad og nysgjerrig

Åsveien skole og ressurssenter TRONDHEIM KOMMUNE. juni 2007. Lokal læreplan LÆRINGSSTRATEGIER. Åsveien skole glad og nysgjerrig Åsveien skole og ressurssenter TRONDHEIM KOMMUNE juni 2007 Lokal læreplan LÆRINGSSTRATEGIER 1 Åsveien skole glad og nysgjerrig FORORD Formannskapet i Trondheim vedtok at læringsstrategier skulle være et

Detaljer

Tilrettelegging for læring av grunnleggende ferdigheter

Tilrettelegging for læring av grunnleggende ferdigheter Tilrettelegging for læring av grunnleggende ferdigheter Askøy 11. november 2005 del 2 Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen 1 Oversikt Kompetanser og læring Grunnleggende

Detaljer

Om å utvikle sjangerkompetanse i skriving. Kathrine Wegge

Om å utvikle sjangerkompetanse i skriving. Kathrine Wegge Om å utvikle sjangerkompetanse i skriving Kathrine Wegge Å kunne uttrykke seg skriftlig- en verktøykasse må til! Stadig flere yrkesgrupper sitter foran dataskjermen Man må kunne uttrykke seg skriftlig

Detaljer

LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK

LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK Formål med faget Språk åpner dører. Når vi lærer andre språk, får vi mulighet til å komme i kontakt med andre mennesker og kulturer, og dette kan øke vår forståelse for hvordan

Detaljer

Ideer og råd til foreldre med barn på 5. 7. trinn. Fortsatt rom for lesing hjemme

Ideer og råd til foreldre med barn på 5. 7. trinn. Fortsatt rom for lesing hjemme Ideer og råd til foreldre med barn på 5. 7. trinn Fortsatt rom for lesing hjemme Leseutviklingen fortsetter De første skoleårene lærte barnet ditt å lese. Men leseferdighet utvikles ikke en gang for alle.

Detaljer

La oss starte med et høvelig forsøk. Kjent fra før? Det er ikke bare å gjøre et forsøk Vi må også utnytte læringsarenaen som skapes

La oss starte med et høvelig forsøk. Kjent fra før? Det er ikke bare å gjøre et forsøk Vi må også utnytte læringsarenaen som skapes La oss starte med et høvelig forsøk Kjent fra før? Det er ikke bare å gjøre et forsøk Vi må også utnytte læringsarenaen som skapes Arbeidsmåter Forskerspiren i praksis Barnetrinnet Anders Isnes Bergen

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK FOR 4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013 2014. LÆRER: June Brattfjord. LÆREVERK: Gøy med norsk 5. trinn AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG

ÅRSPLAN I NORSK FOR 4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013 2014. LÆRER: June Brattfjord. LÆREVERK: Gøy med norsk 5. trinn AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG ÅRSPLAN I NORSK FOR 4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013 2014 LÆRER: June Brattfjord LÆREVERK: Gøy med norsk 5. trinn AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG I år bruker vi lesebok for 5.trinn, Arbeidsbok 3 til

Detaljer

Dokument for kobling av triks i boka Nært sært spektakulært med kompetansemål fra læreplanen i naturfag.

Dokument for kobling av triks i boka Nært sært spektakulært med kompetansemål fra læreplanen i naturfag. Oppdatert 24.08.10 Dokument for kobling av triks i boka Nært sært spektakulært med kompetansemål fra læreplanen i naturfag. Dette dokumentet er ment som et hjelpemiddel for lærere som ønsker å bruke demonstrasjonene

Detaljer

Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering Lær å lære. Lesekurs. (Zeppelin språkbok) Bison- overblikk. Nøkkelord. VØL- skjema.

Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering Lær å lære. Lesekurs. (Zeppelin språkbok) Bison- overblikk. Nøkkelord. VØL- skjema. Kyrkjekrinsen skole Årsplan for perioden: 2012-2013 Fag: Norsk År: 2012-2013 Trinn og gruppe: 5A/B Lærer: Mona Brurås og Dårdi Flåm Uke Årshjul 34 37 Nasjonal prøve lesing uke 37 Hovedtema Kompetansemål

Detaljer

Skriving i norskfaget - revidert læreplan, nye utfordringer? Lærernes hus 24.september 2013 Mette Haustreis

Skriving i norskfaget - revidert læreplan, nye utfordringer? Lærernes hus 24.september 2013 Mette Haustreis Skriving i norskfaget - revidert læreplan, nye utfordringer? Lærernes hus 24.september 2013 Mette Haustreis Ove Eide: Henger skoleskriving og eksamensskriving bedre sammen etter revidering av læreplanen?

Detaljer

Årsplan 3. TRINN SKOLEÅRET 2011/2012

Årsplan 3. TRINN SKOLEÅRET 2011/2012 Årsplan 3. TRINN SKOLEÅRET 2011/2012 1 Innledning På trinnet har vi felles rutiner. Gode rutiner er viktig for å få til en så smidig skoledag som mulig. Alle elever og voksne har ansvar for fellesskapet.

Detaljer

Fra passiv til aktiv. Hvorfor og hvordan skal vi bruke lesestrategier i arbeidet med skjønnlitteratur? Trondheim 26. mars av Sture Nome, HiST.

Fra passiv til aktiv. Hvorfor og hvordan skal vi bruke lesestrategier i arbeidet med skjønnlitteratur? Trondheim 26. mars av Sture Nome, HiST. Fra passiv til aktiv. Hvorfor og hvordan skal vi bruke lesestrategier i arbeidet med skjønnlitteratur? Trondheim 26. mars av Sture Nome, HiST. Førlesing og underveislesing som fokus Vi skal arbeide mer

Detaljer

Veiledet lesing Åset skole. Hilde Kristin Lorentsen, Språk- og leseveileder v/åset skole

Veiledet lesing Åset skole. Hilde Kristin Lorentsen, Språk- og leseveileder v/åset skole Veiledet lesing Åset skole Veiledet lesing Veiledet lesing er hjertet i et helhetlig program. Det gir en lærer og en gruppe elever muligheten til å snakke, lese og tenke seg meningsfullt gjennom en tekst.

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK, 2. TRINN, 2015/2016

ÅRSPLAN I NORSK, 2. TRINN, 2015/2016 ÅSPLAN I NOSK, 2. TINN, 2015/2016 Faglærer: Madeleine Tolleshaug og Kaia B. Jæger Muntlig Skriftlig komm. Språk, Tema/delmål Arbeidsformer Vurderings- kommunikasjon litteratur og kultur gjennom året former

Detaljer

06.01.16. Strategiopplæring og engasjement for lesing. 2 mål for økten: Lesestrategier og engasjement Økt 1 Av Sture Nome, Lesesenteret, UiS

06.01.16. Strategiopplæring og engasjement for lesing. 2 mål for økten: Lesestrategier og engasjement Økt 1 Av Sture Nome, Lesesenteret, UiS Strategiopplæring og engasjement for lesing Lesestrategier og engasjement Økt 1 Av Sture Nome, Lesesenteret, UiS Aktivering av bakgrunnskunnskap 6 min. Hva innebærer det for deg å være en leselærer/drive

Detaljer

Å bygge stillaser rundt lesing av fagtekster

Å bygge stillaser rundt lesing av fagtekster Å bygge stillaser rundt lesing av fagtekster Lise Helgevold 12.02.14 lesesenteret.no Hva bør læreren gjøre? Ha kunnskap om lesing, faget, undervisning og elevene Skape faste og forutsigbare rammer Etablere

Detaljer

SKOLENETTVERKET EKSTERN VURDERING RAPPORT PÅ OPPFØLGING ETTER EKSTERN VURDERING. Nygård skole

SKOLENETTVERKET EKSTERN VURDERING RAPPORT PÅ OPPFØLGING ETTER EKSTERN VURDERING. Nygård skole SKOLENETTVERKET EKSTERN VURDERING RAPPORT PÅ OPPFØLGING ETTER EKSTERN VURDERING Vurderingstema: «Vurdering for læring m/ vekt på leseopplæring» Dato: 4.-7.november 2013 Fungerende rektor: Dag Røise dag.roise@søgne.kommune.no

Detaljer

SOL systematisk observasjon av lesing

SOL systematisk observasjon av lesing Vedlegg 12 SOL systematisk observasjon av lesing SOL er et kartleggingsverktøy for å fastslå hvor elevene er i sin leseutvikling. SOLkartleggingsverktøyet inneholder 10 nivå med klare kriterier for hva

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK, 2. TRINN, 2014/2015

ÅRSPLAN I NORSK, 2. TRINN, 2014/2015 ÅSPLAN I NOSK, 2. TINN, 2014/2015 Muntlig Skriftlig komm. Språk, Tema/delmål Arbeidsformer Vurderings- kommunikasjon litteratur og kultur gjennom året former S P T M B lytte, ta ordet etter tur og gi respons

Detaljer

LOKAL LÆREPLAN I NORSK

LOKAL LÆREPLAN I NORSK MUNTLIGE TEKSTER Kompetansemål etter 2.trinn 1.leke, improvisere, eksperimentere med rim, rytme, språklyder, ord og meningsbærende elementer. 2. uttrykke egne følelser og meninger LOKAL LÆREPLAN I NORSK

Detaljer

Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Nå gjelder det

Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Nå gjelder det Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring Nå gjelder det Nå gjelder det 1. august 2009 ble forskrift til opplæringsloven kapittel 3 Individuell vurdering i grunnskolen og i videregående

Detaljer

Årsplan «Naturfag» 2014 2015 Årstrinn: 3. årstrinn Lærere:

Årsplan «Naturfag» 2014 2015 Årstrinn: 3. årstrinn Lærere: Årsplan «Naturfag» 2014 2015 Årstrinn: 3. årstrinn Lærere: Ida Myrvang og Elisabet Langeland Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering

Detaljer

Lesing i naturfag. Wenche Erlien

Lesing i naturfag. Wenche Erlien Lesing i naturfag Wenche Erlien Tema for foredraget Hvorfor er naturfaglige tekster utfordrende? Hvordan skape leseengasjement? Hvordan kan fokus på lesing bidra til bedre læring i naturfag? Forskerspiren

Detaljer

Læringsstrategier (SQ3R): før-, underveis- og etterlesing

Læringsstrategier (SQ3R): før-, underveis- og etterlesing Læringsstrategier (SQ3R): før-, underveis- og etterlesing 1. trinn 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5. trinn 6. trinn 7. trinn 8. - 10. trinn repetert lesing, skumme, tidslinje skanne lage spørsmål, ordbank

Detaljer

Visjon, verdier, elevsyn og læringssyn

Visjon, verdier, elevsyn og læringssyn Apeltun skole Visjon, verdier, elevsyn og læringssyn Visjon og verdier I Apeltun skoles visjon er fellesskapet en viktig verdi. Vi vil se stjerner. Vi inkluderer elever, foreldre og ansatte på skolen.

Detaljer

Lesing og skriving som grunnleggende ferdighet, Modul 2: Den andre lese- og skriveopplæringen, 15 studiepoeng

Lesing og skriving som grunnleggende ferdighet, Modul 2: Den andre lese- og skriveopplæringen, 15 studiepoeng Lesing og skriving som grunnleggende ferdighet, Modul 2: Den andre lese- og skriveopplæringen, 15 studiepoeng Faget Lesing og skriving som grunnleggende ferdighet I omfatter 30 studiepoeng. Følgende gjelder

Detaljer

HALVÅRSPLAN NORSK 2. TRINN

HALVÅRSPLAN NORSK 2. TRINN HALVÅRSPLAN NORSK 2. TRINN Muntlig kommunikasjon: lytte, ta ordet etter tur og gi respons til andre i samtaler lytte til tekster på bokmål og nynorsk og samtale om dem lytte etter, forstå, gjengi og kombinere

Detaljer

UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING 34 35 36 37 38 39 40

UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING 34 35 36 37 38 39 40 ÅRSPLAN I natur- og samfunnsfag for 4. trinn 2014/2015. Utarbeidet av: Hilde Marie Bergfjord Læreverk: Cumulus 4 UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING 34 35 36 37 38 39 40 Næringskjede

Detaljer

Vær sett med barns øyne

Vær sett med barns øyne fotografering som teknikk og formidlingsform. Foto: Barnehagene i Ringebu kommune/kks Utarbeidet av: Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen. Undervisningsopplegget er videreutviklet og tilrettelagt

Detaljer

Norsk 1.og 2.trinn. Kompetansemål Delmål 1. trinn Delmål 2. trinn. Delmål Innhold/ arbeidsmåter Delmål Innhold/ arbeidsmåter

Norsk 1.og 2.trinn. Kompetansemål Delmål 1. trinn Delmål 2. trinn. Delmål Innhold/ arbeidsmåter Delmål Innhold/ arbeidsmåter Norsk 1.og 2.trinn Kompetansemål Delmål 1. trinn Delmål 2. trinn Muntlige kommunikasjon Mål for opplæringen er at eleven skal kunne Lytte, ta ordet og gi respons til andre i samtaler Lytte til tekster

Detaljer

Krødsherad kommune. Plan for. Læringsstrategier handler om å lære seg å lære! Læringsstrategier er ikke målet, men et middel for å lære.

Krødsherad kommune. Plan for. Læringsstrategier handler om å lære seg å lære! Læringsstrategier er ikke målet, men et middel for å lære. Krødsherad kommune Plan for Læringsstrategier handler om å lære seg å lære! Læringsstrategier er ikke målet, men et middel for å lære. Plan for læringsstrategier for skolene i Krødsherad kommune Pisa undersøkelsen

Detaljer

Lesing og skriving som grunnleggende ferdighet i alle fag

Lesing og skriving som grunnleggende ferdighet i alle fag Lesing og skriving som grunnleggende ferdighet i alle fag Marte Blikstad-Balas (marte.blikstad-balas@ils.uio.no) NOVEMBER 2014 Plan for dagen To ord om vurdering for læring LESING SKRIVING - Masse praktiske,

Detaljer

Årsplan i Naturfag og Samfunnsfag 1. klasse 2015-2016

Årsplan i Naturfag og Samfunnsfag 1. klasse 2015-2016 Antall timer pr uke: 2 timer Lærere: Lillian H. Iversen og Grethe Marie Minnesjord Læreverk: Gaia start, Gyldendal. Aktivitetsbok: Natur og samfunnsfag for 1. og 2. trinn. Nettstedet: http://mml.gyldendal.no

Detaljer

Lesing av fagtekster som grunnleggende ferdighet i fagene

Lesing av fagtekster som grunnleggende ferdighet i fagene Om Praksisrettet FoU for barnehage, grunnopplæring og lærerutdanning. Norges forskningsråd deler fram til 2011 ut midler til forskning innenfor programmet Praksisrettet FoU. I denne spalten vil du i tiden

Detaljer

Koppang skole et trygt sted for læring, mestring og medbestemmelse. Årsplan 2015/2016 Fag: Natur- og samfunnsfag 3. trinn

Koppang skole et trygt sted for læring, mestring og medbestemmelse. Årsplan 2015/2016 Fag: Natur- og samfunnsfag 3. trinn Kompetansemål Læringsmål Arbeid i perioden Metodiske [Skriv tips/utstyr, inn tekst] læremiddel, læringsstrategier og vurderingsformer Naturfag/Samfunnsfag Eleven skal kunne: Uke 34 Uke 35 Historie: -Bruke

Detaljer

Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene

Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene Grunnleggende ferdigheter Med denne folderen ønsker vi å: Synliggjøre både hva og hvordan Bodøskolen arbeider for at elevene skal utvikle kompetanse som

Detaljer

Kyrkjekrinsen skole Plan for perioden: 2012/2013

Kyrkjekrinsen skole Plan for perioden: 2012/2013 Kyrkjekrinsen skole Plan for perioden: 2012/2013 Fag: Norsk År: 2012/2013 Trinn: 3.trinn Lærer: Therese Hermansen og Monica S Brunvoll Uke Hovedtema Kompetansemål Delmål/ukens læringsmål Arbeidsmetode

Detaljer

ANDEBU SKOLE - kunnskap og utvikling

ANDEBU SKOLE - kunnskap og utvikling ANDEBU SKOLE - kunnskap og utvikling LÆRINGSSTRATEGIER OG UTVIKLINGSVERKTØY Mars 10 Forord Elevene trenger en stor mengde gode og varierte metoder/verktøy/strategier for å lære best mulig. Dette heftet

Detaljer

PEL 1. år (5. - 10. trinn); Lærerens tilrettelegging for elevenes læring og utvikling

PEL 1. år (5. - 10. trinn); Lærerens tilrettelegging for elevenes læring og utvikling Emne GLU2100_1, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:17:09 PEL 1. år (5. - 10. trinn); Lærerens tilrettelegging for elevenes læring og utvikling Emnekode: GLU2100_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys

Detaljer

Viktige forhold med tanke på senere leseferdighet. Bjørg Liseth Pedersen

Viktige forhold med tanke på senere leseferdighet. Bjørg Liseth Pedersen Viktige forhold med tanke på senere leseferdighet Bjørg Liseth Pedersen En pedagogisk relasjon Anerkjennelse likeverd enkeltmenneskets ukrenkelige verdi barn som medmenneske Barns utvikling er avhengig

Detaljer

Refleksjon. Snakk med sidemannen 2 min. om hva som kjennetegner strategiske lesere. Systematisk observasjon av lesing

Refleksjon. Snakk med sidemannen 2 min. om hva som kjennetegner strategiske lesere. Systematisk observasjon av lesing Refleksjon Snakk med sidemannen 2 min. om hva som kjennetegner strategiske lesere Tekster og tekstvalg. Krav til tekster generelt Lesbarhet Vanskegrad Leselighet knyttneve-regelen Lix Layout og typografi

Detaljer

Kolbotn skole et godt sted å lære, en glede å være

Kolbotn skole et godt sted å lære, en glede å være Fag: KRLE Trinn: 3.trinn Periode: 1 (august oktober) Skoleår: 2015/2016 Filosofi og etikk Utrykke tanker om livet, tap og sorg, godt og ondt og gi Ukeprøver respons på andres tanker. Samtale om familieskikker

Detaljer

Strategisk plan 2015 Oslo VO Sinsen

Strategisk plan 2015 Oslo VO Sinsen Strategisk plan 2015 Oslo VO Sinsen Oslo Voksenopplæring Sinsen har følgende satsningsområder skoleåret 2015 1. Elevenes fem grunnleggende ferdigheter er betydelig forbedret 2. Legge grunnlag for en dialogbasert

Detaljer