Ny start- felles grunnlag - aktive elevar

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Ny start- felles grunnlag - aktive elevar"

Transkript

1 Ny start- felles grunnlag - aktive elevar Oppsummerende rapport fra Kvam herads deltakelse i Fra ord til handling Juni 2009 Cathrine Borgen NLA og Tove Haugen Kvam herad 1

2 Innhold Innledning... 3 Kort presentasjon av bakgrunn for prosjekt Ny start felles grunnlag aktive elevar... 3 Hvordan er det arbeidet for å få til en best mulig sammenslåingsprosess for alle parter?... 4 Ståstedanalyse... 6 Initiativ... 7 Planlegging... 7 Samarbeid... 9 Forankring Hvor er vi hvordan komme videre? Hva kan være lurt å tenke på når en sammenslåingsprosess står for tur Planlegging og ledelse Forankring Verktøy Samarbeid med kompetansemiljø Andre strategiske grep Litteraturliste

3 Innledning Norsk utdanningspolitikk har dristige og krevende mål for utdanningen, dette ser vi også i udanningsdirektoratets (udir) prosjekt Fra ord til handling. Utdanningspolitikken stiller krav til en utvikling som skal legge til rette for at alle får utnyttet sitt læringspotensial til gagn for individet og samfunnet (Skogen 2004:14). Det er mange faktorer som er med å påvirke i en skoleutviklingsprosess. Sentrale begrep som er knyttet til en slik prosess er endring, planlegging, forbedring og eierforhold (Skogen 2004:5). Dette ser vi igjen fra prosjekt Ny start felles grunnlag aktive elevar. Bakgrunnen for deltakelse i udir sitt skoleutviklingsprogram Fra ord til handling var et politisk vedtak om sammenslåing av flere skoler i Kvam herad. Ønsket med dette prosjektet, ble derfor at det skulle bidra til at sammenslåingsprosessene skulle gjennomføres på en best mulig måte for alle parter. Prosjektet bestod, som kommentert i det videre, av to delprosjekt hvor det ene falt ut i løpet av perioden. Denne rapporten vil i stor grad fokusere på delprosjekt 2 og hva vi som har arbeidet med dette prosjektet opplever har fungert godt og mindre godt. Rapporten består av en kort presentasjon av bakgrunn for prosjektet, en refleksjon over prosessen med et blikk på organisasjonsutvikling (OU) generelt og til slutt noen oppsummerende råd til andre som skal gjennom lignende prosesser. Kort presentasjon av bakgrunn for prosjekt Ny start felles grunnlag aktive elevar Prosjektet Ny start felles grunnlag aktive elevar har omfattet to delprosjekt i forbindelse med Utdanningsdirektoratets (udir) prosjekt Fra ord til handling. Hovedfokus i begge delprosjektene har vært skolesammenslåing. I delprosjekt 1 var planen at Norheimsund og Øystese ungdomsskoler skulle slås sammen til Kvam ungdomsskule. Det andre delprosjektet hadde hovedfokus på Strandebarm skule der fire skoler skulle bli slått sammen til en kombinert barne og ungdomsskole. Tanken var å etablere en felles pedagogisk plattform som omfattet verdier, lærings og elevsyn på skolene i forkant av sammenslåingen. I tillegg til sammenslåingen og arbeidet med å etablere felles verdier, hadde hvert delprosjekt også andre fokusområder. I prosessen arbeidet Kvam ungdomskule med tema elevvurdering, og Strandebarm skule med vitenskapspedagogikk gjennom et samarbeid med Vil Vite senteret i Bergen. Det ble også lagt opp til at begge delprosjektene skulle ha et spesielt fokus på aksjonslæring som strategi for skoleutvikling. Gjennom de to delprosjektene ønskte en å få til gode prosesser i omstrukturendringsarbeidet, både for ansatte, elever og foreldre. 3

4 Etter at prosjektet var i gang, endret heradstyret vedtaket om skolesammenslåing for ungdomsskolene i Norheimsund og Øystese. Fordi politikerne gikk tilbake på sitt opprinnelige vedtak, ble rammene for dette delprosjektet dramatisk endret, og sammenslåingen av Norheimsund og Øystese ungdomskoler ble lagt på is. Dette førte til at delprosjekt 1 ikke fikk fornyet tillit fra udir, og mistet så støtten til videre arbeid med å skape felles kultur blant de ansatte fra de to skolene. I forståelse med skolesjefen, prosjektledelsen og kompetansemiljøet valgte en likevel å videreføre viktige deler av prosjektet. Målet var fremdels å få til gode prosesser som kunne utvikle et godt samarbeid mellom de ansatte ved de to involverte skolene. Dette ble sett på som viktig, både fordi det gir mulighet til et utvidet fagmiljø og fordi samarbeid mellom naboskoler har verdi i seg selv uansett resultatet av skolesammenslåingsdebatten. I skrivende stund er det på nytt vedtatt at disse skolene skal bli slått sammen til en skole. Sammenslåingen finner sted ved skolestart 09/10. De kan forhåpentligvis dra nytte av prosjekterfaringer fra delprosjekt 2 i Strandebarm. Delprosjekt 2, Nye Strandebarm skule, ble ikke berørt av det politiske vedtaket, og har gått som planlagt. Skolesammenslåingen hvor 4 skoler skulle bli til Nye Strandebarm skule har skjedd gradvis, men fant fysisk sted de siste to ukene før skoleslutt våren Dette for å få arbeidet seg litt sammen før skoleåret startet høsten Tilbakemelding fra ledelse, ansatte, elever og foreldre ved Strandebarm skole er at man på flere nivåer er kommet godt i gang med det viktige arbeidet med å utvikle en felles skolekultur. En erkjenner likevel at dette er en prosess som vil ta tid og by på utfordringer av forskjellig art. I det videre vil denne rapporten i stor grad ha fokus på det sistnevnte delprosjektet siden det var dette som fikk fornyet tillit fra udir sin side, og derfor fått støtte de to planlagte årene for prosjektet, Ny start felles grunnlag aktive elever. Hvordan er det arbeidet for å få til en best mulig sammenslåingsprosess for alle parter? Samtidig som målene i prosjektbeskrivelsen fokuserte på konkrete tiltak som kunne være viktig for å få til en god sammenslåingsprosess, har fokus på skoleutviking generelt hele tiden preget prosessen vi har vært inne i. Skoleutvikling har samme utgangspunkt som generell Organisasjonsutvikling (OU). Som alle andre organisasjoner, har skolen særtrekk som gjør den annerledes, og som fører til at en utviklingsprosess må legges til rette innenfor organisasjonens rammer og utfordringer. Skolen som organisasjon vil arbeide mot mål gitt fra mange hold, departement, direktorat, kommunale vedtak og skolens egne mål for sin virksomhet. Kunsten i en utviklingsprosess blir å holde fokus mange steder 4

5 samtidig. For å få til en god prosess er samarbeid et viktig stikkord. Den største utfordringen i dette prosjektet som i de aller fleste utviklingsprosjekt i skolen, er å på en god måte utnytte de ressursene som er til rådighet. I startfasen og for så vidt underveis er det også viktig at de som leder prosessen prøver å forutsi hvilke barrierer man vil møte underveis. Gjennom hele prosessen har man vært opptatt av å utnytte de resursene som har vært til rådighet, og både bevisst og ubevisst vært opptatt av å prøve å forutsi hvilke hinder som kan dukke opp underveis. OU blir sett på som en endringsstrategi eller en læringsstrategi. I de aller fleste definisjoner av begrepene, vil disse strategiene i stor grad handle om det samme, og være basert på mange av de samme prinsippene. De fleste teoretikere vektlegger at det skal være en reel medvirkning fra deltakerne. Medvirking fra alle som er berørt av en prosess, er et viktig verdimessig grunnlag for OUarbeid. 1 Helt fra det politiske vedtaket om sammenslåing ble kjent har skoleeier, skoleledelse og prosjektledelsen arbeidet for å involvere alle berørte parter. Dette er uten tvil en av suksessfaktorene i denne prosessen. Det vil være svært uheldig for en slik prosess hvis ikke de berørte partene blir involvert så tidlig som mulig. Hvordan alle parter involveres vil i stor grad påvirke effekten av involvering. Arbeidet som konkret er gjort i denne forbindelse er godt dokumentert, og kan være til god hjelp hvis andre skal gjennom lignende prosesser. Noen av hovedtrekkene blir kort oppsummert i det følgende. Mer informasjon finnes på Kvammaskulen sine nettsider eller skolen sine hjemmesider. Det er også mulig å ta kontakt for mer informasjon. Lærerne I forkant av sammenslåingen (skoleåret 2007/2008) hadde skolene jevnlig fellessamlinger for de ansatte, der de arbeidet med å utvikle en felles pedagogisk plattform. Til hjelp i denne prosessen har NLA Høgskolen vært en viktig samarbeidspartner. For å danne grunnlaget for en sunn og god organisasjonskultur ved den nye skolen ble det essensielt at personalet sammen fikk utarbeidet ulike dokument. Pedagogisk plattform: Vårt felles verdisyn Nye ordensreglar Handlingsplan mot mobbing Felles vurderingsark for trinn Plan for organisering av skuledagen Dokumentene som ble utarbeidet i denne perioden finnes på skolens hjemmeside 2. Dokumentene kan være utgangspunkt og hjelp for andre som skal gjennom tilsvarende prosesser. 1 (Pålshaugen 1992, Berg 1997, Langslet 2002, Nordhaug 2002, Levin 2002, Christensen 1997) 2 (http://www.kvam.no/skule/strandebarm) 5

6 Foreldrene Det ble tidlig dannet et felles FAU for de fire skolene. Utvalget skulle fungere som et overordnet uttaleorgan i forbindelse med sammenslåingen. Det ble også raskt sendt ut informasjonsskriv både i papirform og på den nye skolen sine hjemmesider. Både felles foreldremøte og et åpent bygdemøte ble holdt for å orientere om sammenslåingsprosessen og bygging av ny skole. Også i dette arbeidet har NLA-Høgskolen vært bidragsytere. Elever For å sikre at elevene fikk ta del i sammenslåingsprosessen, fikk elevrådene besøk av den nye rektoren. Elevene ble også invitert til å delta i utarbeiding av uteområdet, og til å delta i et kunstprosjekt, der elevene var med å utsmykke den nye skolen. Skolene har hatt fire felles elevdager på de ulike skolene, for at alle skulle få se og bli kjente med hverandres skolehverdag. Som nevnt tidligere ble alle også slått sammen de siste to ukene før sommeren i juni Målet med det var at elevene skulle få en følelse av tilhørighet, og begynne å skape nye relasjonere både elev-elev og lærer-elev. Ståstedanalyse Ståstedsanalyse kan beskrives som et systematisk arbeid for å etablere innsikt i hva som kjennetegner organisasjonen (Levin 2002:kap 12). I arbeidet med utvikling av organisasjonen er en avhengig av å få innsikt i organisasjonens særtrekk og finne gode strategier for utviklingsarbeidet. I prosjekt Ny start felles grunnlag aktive elevar er det gjennomført både ståstedsanalyse og organisasjonsanalyser ved oppstart og avslutning av prosjektet (udir.no). Organisasjonsanalysen ble til dels brukt som bakgrunn for arbeidet med felles pedagogiskgrunnlag og visjon. Uten å bruke mye plass på analysene fra udir, må det kommenteres av prosjektledelsen i liten grad opplever disse analysene som veldig fruktbare i forbindelse med dette utviklingsprosjektet som har hatt fokus på å få til en god sammenslåingsprosess. 3 Analysearbeidet i et utviklingsprosjekt, dreier seg ikke bare om å gjøre et systematisk arbeid for å få innsikt i skolen som organisasjon, men også om å være var for det utenforstående ser og hører i kontakt med ledelse og lærere. I dette prosjektet har prosjektledelse og skoleledere hele tiden vært interessert i hvordan kompetansemiljø, foreldre og andre aktører har oppfattet situasjon og prosess. Som et supplement til organisasjons- og ståstedsanalysene fra udir bestilte prosjektledelse en tilbakemelding fra lærer, elever og foreldre for å finne ut hvor en var kommet i prosessen da 3 Se egen artikkel om dette på 6

7 prosjektet nærmet seg slutten. Gjennomføringen av dette arbeidet var det NLA Høgskolen som stod for. Generelt er det viktig at informasjonen som kommer frem fra forskjellige typer analysearbeid, gjort i forhold til skolen(e) hvor utviklingsarbeidet skal settes i gang, er et viktig verktøy å ta med seg inn i planlegging av framdrift både i forhold til forankringsfasen, men også i forhold til planlegging av hele utviklingsprosessen. Initiativ Hargreaves (1996:16) påpeker at skolen i stor grad prøver å aktivt tilpasse seg postmodernitetens press og endringskrav, og at dette ofte skjer ved hjelp av et administrativt apparat. I mange tilfeller presses lærerollen til å omfatte stadig nye oppgaver, uten at den gamle rollen endres i særlig stor grad, slik at det blir rom for disse nye endringsforslagene. De fleste initiativ om større endringer i skolen som organisasjon kommer fra andre instanser enn lærerne selv. Miles (Hopkins 2001:39) poengterer at et slikt top-down initiativ bare fungerer i noen situasjoner. Enkelte skoleforskere vil hevde at innenfor skoleutvikling må det være en balansegang mellom top-down initiativ og et initiativ som fullt og helt er initiert på grasrotnivå. I skolen må det i stor grad være slik at selv om ideen til en innovasjon dukker opp på toppen (departement eller direktorat), i et mellomledd (kommunen) eller hos lærerne, skapes det enighet om at en utvikling er ønsket og initiativet til endring blir et felles anliggende. Muligheten til å lykkes med organisasjonsutvikling innefor skolesystemet, krever at alle nivåer bestemmer seg for å gå i samme retning og jobber mot felles mål og visjon. I en sammenslåingsprosess som i Kvam, kommer naturlig initiativet til sammenslåing fra skoleeier og vil i stor grad være et spørsmål om økonomi. Det ble derfor viktig å skape forståelse fra de involverte parter at dette var et nødvendig arbeid som måtte gjøres. Som nevnt ble foreldre tidlig involvert i prosessen. Ikke uventet var det tidlig i prosessen motstand mot sammenslåingen, den ville påvirke mange familier spesielt i de tre bygdene som skulle miste skolene sine. Fordi man forventet motstand mot prosessen som skulle starte, ble det desto viktigere å involvere de berøre partene tidlig, slik at de etter hvert kunne få et eierforhold til prosessen. Arbeidet med felles pedagogisk plattform og visjon var som nevnt en del av strategien for at personalene på et tidlig tidspunkt skulle føle de var en del av sammenslåingsprosessen. Planlegging Et utviklingsprosjekts suksessfaktor vil i mange tilfeller kunne speiles i ressursene som blir, eller eventuelt ikke blir, prioritert til god og strategisk planlegging. Skogen (2004:35) peker blant annet på refleksjon og diskusjon som forutsetninger for å få til en god prosess i startfasen av et prosjekt. Han 7

8 viser til Donald Schöns (1983) begrep Reflection in action og Evensen og Hmelos ulike vinkler å se kunnskap og refleksjon fra, ved å vise til fire punkt: refleksjon over kunnskap før den anvendes refleksjon over praksisen/problemet i relasjonen til kunnskap en har refleksjon over behovet for ny kunnskap viljen og evnen til å utvikle og utprøve ny kunnskap (Skogen 2004:35) Hildebrandt (Nordhaug 2002:238ff) presenterer fem perspektiv på forandring som også kan brukes som et arbeidsverktøy i planleggingsarbeidet. Han er opptatt av at utvikling vil føre til forandring, og at disse forandringen vil ha forskjellige følger, alt etter hvilket perspektiv man har. De fem perspektivene han trekker frem er forandring og de mange historier, forandring skjer på forskjellige plan, forandring som et eksperiment, forandring som en irreversibel prosess, og et sosialt drama. I planleggingen vil det være til stor hjelp hvis en arbeider med å se den kommende prosessen og dens følger fra flere perspektiv, spesielt i et tilfelle som i Strandebarm, hvor så mange parter blir berørt. En skolesammensslåingsprosses blir en spesiell form for skoleutvikling som påvirker mange og som blir umulig å ignorere. Hildebrandt trekker frem disse perspektivene i forbindelse med endringer i organisasjoner generelt, men i det komplekse prosjektet det er å slå sammen skoler kan perspektivene være viktige verktøy i en planleggingsfase. Det er viktig at de som leder prosessen har forståelse for motstand fra både lærere, foreldre og elever, og gi dem en forståelse av at de som leder prosessen har innsikt og forstår de mange historier som blir påvirket. For noen elever ved de involverte skolene har det siden de fikk vite om sammenslåingen vært et gledens prosjekt å skulle begynne på nye skole, sammen med mange nye medelever. Andre har gruet seg lenge og har kanskje fortsatt ikke funnet seg helt til rette. Det skal være sagt, at etter samtalene i klassene kommuniserte de aller fleste elevene at de trives. Også for lærerne, foreldre og andre i bygdene finnes det mange forskjellige historier i forbindelse med sammenslåingen. Dette er viktig å være bevisste på gjennom hele prosessen, også når det virker som majoriteten er komfortabel med prosessen. I planleggingsfasen av Prosjektet Ny start felles grunnlag aktive elevar, var det en bevissthet om at endringen skulle skje på mange plan. Det måtte fokuseres på alt fra det fysiske arbeidet med nytt skolebygg til de mentale endringsprosessene hos lærerne. Uten at det her kan ramses opp alt som krevdes av planlegging på alle de forskjellige nivåene, er nok noe av det som gjør at prosessen er kommet dit den er i dag, at det til en hver tid har vært en bevissthet om at endringen måtte følges opp på mange plan. 8

9 Å tro at en skolesammenslåing er noe annet en et sosialt drama er utopi. Dette er en type skoleutviklingsprosess som vekker mange typer emosjoner hos de involverte. Det at det tidlig i prosessen blir ansatt rektor for den nye skolen, slik som det ble gjort i Strandebarm, kan være en måte å møte utfordringer knyttet til de involvertes reaksjoner. Den nye rektoren etterstrebet tidlig å bli kjent med foreldre, elever og lærerne som skulle bli en del av den nye skolen. Det gav også rektor mulighet til å møte og arbeide med sosiale utfordringer knyttet til sammenslåingen av fire kollegier. Samtidig fikk lærerne mentalt innstilt seg på hvem som skulle være deres nye leder. Samarbeid I en OU-prosess vil et hovedmoment i forankringsfasen være gjennom dialog å bestemme seg for hvor en ønsker at en utviklingsprosess skal føre organisasjonen. Det kreves klima for god dialog i organisasjonen hvis en skal kunne enes om en vei å gå. Helle (2002) presenterer noen forutsetninger som er nødvendig for å få til en god utviklingsprosess. Han peker på at god utvikling krever åpenhet i organisasjonen og viser til Fullan og Hargreaves(1995) som sier at samarbeid er en nøkkelfunksjon i en utviklingsprosess. Evnen til å reflektere over egne handlinger, vise ydmykhet og se egne feil, blir viktige element i utviklingen. Det er kun i en samarbeidskultur at vi blir villige til å åpne for refleksjon om egen praksis (Helle 2002:94). Kompetansemiljøet en medvandrer Det var viktig med god kunnskap både om organisasjonsutvikling og skolen som organisasjon, for å lykkes i prosjekt Ny start felles grunnlag aktive elevar. Prosjektgruppen, har vært et sted for meningsbrytninger og kunnskapsutvikling. Den har bestått av skoleeier, skoleledere og prosjektleder og til tider en representant fra NLA Høgskolen. I et slikt samarbeidsforum er det teori og praksiserfaring skal møtes. I mange sammenhenger er det forskeren eller representanten(e) fra et kompetansemiljø som må ta hoveddelen av ansvaret for å koble disse diskursene sammen, slik at en snakker samme språk (Tiller 2006:55ff, Pålshaugen 1992). I dette prosjektet er det i stor grad prosjektgruppen bestående av lokale krefter som har stått for framdriften både i prosjektet og i dialogen mellom praksis og teori. De har tatt ansvar for at prosjektplanen er blitt fulgt opp både med hensyn til innhold og tid. I det store og hele har det ikke oppstått noen komplikasjoner i samarbeidet mellom de som har drevet prosjektet og det eksterne kompetansemiljøet. Rollene har vært godt avklart, og kommunikasjonen har ikke lidd under misforståelser eller annet som har hindret god kommunikasjon. Prosjektgruppen har hele tiden hatt ansvar for fremdrift og innhold, og ved en anledning hvor kompetansemiljøet kunne ønske seg en mindre detaljendring, valgte prosjektgruppen å holde seg til den opprinnelige planen. Med unntak av denne ubetydelige uenigheten, har arbeidet skjedd som følge av en god dialog mellom kompetansemiljø og prosjektgruppen. Kompetansemiljøet har under 9

10 hele prosjektperioden vært tett på prosjektet og stilt opp og tilpasset aktiviteten etter det prosjektgruppen har opplevd det har vært behov for. Dette nære samarbeidet med kompetansemiljø har for skoleeier og prosjektledelse vært viktig og også en av suksessfaktorene i dette prosjektet. Erfaringen er at uten at en støttende kultur er utviklet, vil det heller ikke være klima for den intellektuelle konfrontasjon og diskusjon. Samarbeidet og dialogen hvor det hele tiden skjer en brytning mellom praksis og teori er meget lærerikt også for kompetansemiljøet. Erfaringene blir viktige bidrag i kunnskapsutviklingen og - formidling som finner sted på høgskole og universitet. I dette konkrete tilfelle er dette viktig erfaringer å ha med seg på NLA høgskolen innfor pedagogikkfaget og spesielt med tanke på høyskolens skolelederutdanningen. Lærernes samarbeidsvilje Skal vi løfte i flokk, slik Skogen (2004:36) sier, er lærernes innstilling til det samarbeidet de skal gå inn i avgjørende. I prosjektet har det ikke bare vært snakk om at lærerne skal samarbeide med sine nye kollegaer, men også med ledelsen på skolen og med ressurspersoner som kommer fra andre organisasjoner enn skolen. I dette prosjektet finner vi med andre ord tvunget samarbeid mellom lærere og andre aktører. Erfaring fra andre prosjekt ser ut til å vise at i hvilken grad lærerne opplever og stiller seg positiv til endring, kan speiles i skoleledelsens holdning til utviklingsprosjektet. Et eierforhold til tiltak blant lærere og elever forutsetter at de har deltatt i drøftingene fram mot hvordan tiltaket iverksettes. Dette kan være tids- og arbeidskrevende, men oftest vil forsømmelser her straffe seg. Det kan selvsagt finnes unntak der innovatøren for eksempel har predikantens karismatiske utstråling, eller han, som i filmen «Gudfaren», gir «et tilbud de ikke kan avslå»(skogen 20024:5, punkt). I prosjekt Ny start felles grunnlag aktive elevar, er dette arbeidet prioritert, på tross av at det ikke var satt av spesielt mye midler i denne fasen av prosessen. Vi tror spesielt to faktorer skiller seg ut som viktige i arbeidet mot en felles kultur, og som har gjort at samarbeidsklima er betraktelig bedre enn det kunne vært hvis ting hadde vært annerledes. Det første er fokuset på at fire skoler skulle bli til en ny Strandebarm skole, i stedet for at tre skoler skulle implementeres i den allerede eksisterende skolen. Man var tidlig tydelig på at det skulle skapes en ny kultur, nye rutiner og nye felles forståelser av hvordan skolehverdagen skulle organiseres. Det andre som i stor grad bygget opp under denne første holdningen var at det ble bygget ny skole. Selv om skolen ble liggende i en av bygdene ble lokalene nye for alle, og man måtte sammen arbeide seg inn i dem. En tredje faktor som kanskje kan være viktig andre steder, er valg av skoleledelse. I dette tilfelle var det skoleledelsen fra den største skolen og bygden som fikk ny skole som også ble skoleledelsen på den nye skolen. Det har nok bydd på utfordrninger også i dette tilfelle, men vi ser 10

11 for oss at det i andre sammenhenger kan være vanskelig å beholde ledelsen fra en skole, og at et slikt valg må være godt gjennomtenkt. Forankring En viktig faktor som ofte trekkes fram for å få til varige endringer, er forankring. De fleste suksessfaktorene som er beskrevet over er faktorer som vektlegges nettopp i forankringsfasen. Organisasjonen må dele virkelighetsoppfatningen, beskrivelsen av utfordringene og være med å utmeisle virkemidlene (NOU 2003:246f). Forankringsfasen (ofte det første halvåret av prosjektet, avhengig av prosjektets tidsaspekt) er viktig fordi prosjektet må slå rot hos de involverte, slik at ressursene videre i prosjektet kan utnyttes fullt ut. Som i mange lignende prosjekt ble vedtaket om sammenslåing gjort rask. Muligheten til å søke om å få delta i Fra ord til handling dukket plutselig opp. Mye ble derfor gjort uten en god prosess i forkant. Dette er ikke ideelt, men så fort det lar seg gjøre må en ta på alvor at alle de som skal omfattes av en endrings- og utviklingsprosess bør informeres og involveres. Erfaringen både i dette prosjektet og andre utviklingsprosjekt er at mye av det viktige arbeidet for å lykkes nedlegges nettopp i denne fasen. Samtidig blir det også viktig å ha fokus og utviklingstrykket opp gjennom hele prosjektperioden, for å få til en vellykket prosess. Hvor er vi hvordan komme videre? Som nevnt har det blitt gjennomført organisasjons- og ståstedsanalyse også i sluttfasen av prosjektet. Disse analysene har likevel ikke gitt noen god pekepinn om i hvilken grad det har vært en mer eller mindre vellykket sammenslåingsprosess, spesielt siden analysen i første gangen omfattet fire forskjellige skoler, mens ved prosjektets slutt ble analysene naturlig nok bare gjennomført på den ene nye skolen. Kompetansemiljøet har derfor tatt temperaturen på de tre tyngst involverte gruppene i prosessen. Tilbakemeldingen fra disse gruppene har også blitt brukt for å formulere tiltak for å bedre hverdagen for de involverte partene. Elevene - klasseromssamtaler I løpet av et par dager fikk alle klassene besøk av representanter fra NLA Høgskolen. For å få et innblikk i elevenes tanker ble det gjennomført klasseromssamtaler. Samtalene ble gjennomført i løpet av en skoletime, og hadde fire hovedspørsmål. Prosjektgruppen ønsket å få vite noe om hva elevene syns var bra med å begynne på nye skole, hva de syns var bra med den gamle skolen, hva de savnet fra den gamle skolen og til slutt hva de konkret kunne ønske seg var bedre på den nye skolen. I samtlige klasser snakket alle elevene minst en gang. Det sier seg selv at en slik undersøkelse ikke kan gi noe annet enn en indikasjon på elevenes opplevelser. Det i øyenfallende etter disse 11

12 samtalene var at det i stor grad var fokus på de materielle forholdene. Elevene syns den nye skolen var kjempe fin inni, men savnet uteområdet/lekene fra den gamle skolen. En samlet elevmasse ønsket seg et bedre uteområdet. En viktig opplysning i denne forbindelse er at elvenes uteområde ikke var ferdigstilt da undersøkelsen ble gjennomført, og at det uken etter undersøkelsen skulle gjennomføres en stor dugnad på uteområdet av foreldre og ansatte. Mange av elevene forteller av de var glade i sin gamle skole og så absolutt fordeler ved å gå på en mindre skole, spesielt med hensyn til at det var løsere rammer og færre regler for orden. Flere 4 kommenterte også at de savnet å kunne reise på tur med hele klassen/skolen. Samtidig kommenterte flertallet at det var bra med den nye skolen og alle de bra fasilitetene. Noen 5 sa de syns det var bra med flere lærer og at de kanskje lærte mer på den nye skolen. Lærerne et dagsseminar med fokus på det kollegiale miljøet Av flere grunner ble dagsseminar valgt som utgangspunkt for å få tilbakemelding fra lærerne. Lærerne skulle i samme periode svare på en arbeidsmiljøundersøkelse (STAMI). På bakgrunn av dette ble en spørreundersøkelse derfor utelukket. Ved en spørreundersøkelse ville en heller ikke sammen med personalet kommet fram til tiltak for at arbeidsmiljøet blant dem skulle bli enda bedre en det på det aktuelle tidspunktet var. Vi var klar over at lærernes historier etter prosessen som hadde gått over flere år var mange. Inntrykket var at noen hadde neste utelukkende positive opplevelser i forbindelse med sammenslåingen, mens for andre hadde dette vært en tung prosess og de savnet i stor grad det som var. Det ble derfor bestemt i dialog mellom prosjektgruppen og kompetansemiljøet at man skulle ta utgangspunkt i Jorunns Langslets LØFT metodikk (Langslet 2002). Målet med dagen ble å finne ut hvordan personalet opplevde arbeidsmiljøsituasjonen og hvordan de ønsket at den skulle være. Dagen ble lagt opp med inspirasjon fra metodikken for Dialogkonferanse (Levin 2002:kap 16). I løpet av dagen kom personalet fram til seks tiltak for å bedre arbeidsmiljøet og samarbeidet dem i mellom. Disse tiltakene ble fulgt opp i medarbeidersamtaler og et besøk fra kompetansemiljøet i etterkant. Foreldrene kontakt skole-hjem, opplevelsen av barnas skolemiljø Helt i sluttfasen av prosjektet gikk det også hjem et spørreskjema til foreldrene. Prosjektgruppen ønsket å få vite mer om a) hvordan foreldrene opplevde at eleven ble tatt vare på i sammenslåingsprosessen b) om foreldrene brukte hjemmesidene, og om de i tilefelle er informative nok c) hvordan foreldrene opplevde skole-hjem samarbeidet, med fokus på den daglige kontakten med skolen. 4 Et par i hver klasse. Hver klasse hadde i overkant av 20 elever. 5 I snitt rett i underkant av en i hver klasse. 12

13 Svar prosenten var tett opp mot 90 %, og foreldrene var i meget stor grad fornøyd med situasjonen slik den var da de ble spurt. Etter at spørreundersøkelsen var gjennomført, ble det innkalt til et foreldremøte for samtlige foreldre ved skolen. På dette foreldremøte ble resultatene fra undersøkelsen presentert og foreldrene ble bedt om å kommentere dem. Med utgangspunkt i disse tilbakemeldingene kom det klart fram noen områder hvor det var forbedringspotensial. Det ble klart for skoleeier og skoleledelse at foreldrene ønsket forbedring i forbindelse med skyss og skolevei. Allerede uken etter foreldremøtet ble det jobbet iherdig med å forbedre dette. Det meste av det foreldrene kritiserte var det imidlertid utenfor skoleledelses makt å endre på. Hva kan være lurt å tenke på når en sammenslåingsprosess står for tur Planlegging og ledelse Det er ingen tvil om at for å lykkes i et utviklingsprosjekt som dette trengs god prosjektledelse og styring. Spørsmålet er videre hva det innebærer. En måte å prøve å si noe om dette på er å si at ledelse av endringsprosesser kan forstås på to nivåer. Utfordringene blir på den ene siden å sikre at de involverte parter blir aktive deltakere i prosessen. Det blir helt grunnlegende at lederne legger til rette for at de involverte partene skal få mulighet til å mestre omstillingsprosessene de står overfor. På den andre siden blir det lederen sitt ansvar å ha klart for seg de langsiktige mål for prosessen og sikre god strategisk planlegging i forhold til dem. (Levin2002:142ff) Erfaringen fra dette prosjektet er også at det er viktig at lederen har en god forståelse av hva det innebærer å være direkte berørt av prosessen og ha mulighet til de uformelle møtene med de involverte parter. Samtidig må prosjektlederen være målbevisst, strukturert og ha evnen til å kommunisere med alle involverte miljøer inkludert kompetansemiljøet. I dette prosjektet ble ikke prosjektlederen involvert før et stykke ut i planleggingsprosessen. Naturlig nok oppleves ikke det som den beste løsning og erfaringer er at man bør etterstrebe at den som skal lede prosjektet er delaktige fra starten av. Dette vil også gjøre planleggingsprosessen mer helhetlig og sammenhengende. Som poengtert over mener vi god ressursbruk i startfasen av prosjektet er en viktig suksessfaktor. Planlegging og refleksjon over forskjellige muligheter, konsekvenser og barrierer en kan komme til å møte blir viktig i denne prosessen. Forankring Det er gjentatt mange ganger over, men det oppleves at en av de viktigste suksessfaktorene i et slikt prosjekt som er gjennomført i Strandebarm er arbeidet med forankring. Det blir viktig å 13

14 involvere aller berørte parter tidlig og la dem få ta del i prosessen. Arbeidet med felles skolekultur blir også sett på som essensielt for å få et godt resultat. Verktøy På stadiet hvor refleksjon i forhold til kompetanse, utfordringer og behov er viktig, er det nødvendig å ha gode analyseverktøy som utgangspunkt for refleksjoner og tanker om videre arbeid. Viktigheten av sunn og god refleksjon og et godt analysearbeid i planleggingen av et prosjekt er poengtert. Samtidig som kompetansemiljøet bidro med sin fagkunnskap, savnet prosjektgruppen tydeligere og bedre veileding fra udir på dette området. Rådet er å tidlig få klart fram hva og hvordan udir ønsker det, hvis det er slik at det er dem det skal rapporteres tilbake til. Hvis det ikke er slik, er det nødvendig å finne gode modeller og analyseverktøy som kan bidra til og strukturere arbeidet og som kan være til hjelp i evalueringsarbeidet. Samarbeid med kompetansemiljø Aksjonsforskning og organisasjonsutvikling som fagfelt, er sterk knyttet sammen. The aim of participatory action research is to change pratices, sosial structures, and sosial media wich maintain irratonality, injustice, and unstisfaying forms of existens. (Robin McTaggart) (Reason & Bradbury 2006:1) Reason & Bradbury prøver å gi et sammendrag av hva aksjonsforskning er, og sier at forskningen kan sees på som en demokratisk prosess, opptatt med utvikling av praktisk kunnskap. Den praktiske kunnskapen en jakter på, må ha en nytteverdi for mennesker og den tar utgangspunkt i en tanke om allmenn deltakelse. OU-prosessen søker å forene handling og refleksjon, teori og praksis, i samhandling med andre. Målet er å finne praktiske løsninger på utfordringer som angår mennesker. Reason & Bradbury (2006:3) oppsummerer, at generelt skal aksjonsforskning føre til at både individet og samfunnet rundt, blomstrer. Det er vanskelig å måle om individet og samfunnet rundt blomstrer. Likevel ser vi at samarbeidet mellom kompetansemiljø og skole gjør at alle blomster litt. Samtidig som vi anbefaler på det sterkeste å involvere et forskningsfokusert og kompetent fagmiljø, er det viktig at dette miljøet kan delta på praktikernes premisser. På sammen måte som dette samarbeidet og dialogen gjør at praktikerne må strekke seg litt og i perioder kjenne på smertene ved å bli tvunget til utvikling og bli presset til å knytte teoretiske perspektiv til egen praksis, må også kompetansemiljøet av og til være forberedt på at i møte med praksisfeltet må man gå inn på noen kompromisser. Tiller(2006:48) hevder ekte aksjonsforskning i skolen bare finner sted der hvor det er stor grad av samarbeid mellom 14

15 lærer og forsker. Han poengter også at dette samarbeidet må være preget av en god dialog og et klima hvor begge parter gir og tar. Andre strategiske grep Viktigheten av tidlig å ha ansatt ny skoleledelse er poengtert, og minner her om det uten av det trenger nærmer begrunnelse. På samme måte blir det gjentatt hvor avgjørende det er at de som drivere prosessen evner å møte all motstand og ta den på alvor. Til slutt blir det vesentlig å poengtere at det her er gjort et forsøk på å oppsummere erfaringer og sett dem i lys av teori, samtidig er det mye mer som kunne vært sagt, men også nå er det rammene for prosjektet som begrenser. Oppsummert i noen få ord blir det viktig å formidle; Sørg for god planlegging og prøv å holde utviklingstrykket oppe på alle plan gjennom hele prosessen. Litteraturliste Berg, M. E. (1997). Organisasjonsutvikling.Oslo: Cappelen Akademisk Forlag Carr, W. og Kemmis, S. (1986): Becoming Critical: Education, Knowledge and Action Reaserch Storbritannia, Basingstoke: Falmer Press Christensen, A. (red.) (1997). Den lærende organisations begreber og praksis. Danmark: Aalborg Universistesforlag Fullan, M. Og Hargreaves, A. (1995): Ha tillit til læreren. Oslo: Bedre skole/norsk lærerlag Hargreaves, A. (1996). Lærerarbeid og skolekultur. Oslo: Ad Notam Gyldendal Helle, L. (2002). Rom for handling. Oslo:Universistetsforlaget Langslet, G.J. (2002). LØFT for ledere. Løsningsfokusert tilnærming til typiske ledelsesutfordringer. Oslo: Gydlendal Akademiske Levin, M. og Klev, R. (2002). Forandring som praksis. Læring og utvikling i organisasjoner. Bergen: Fagbokforlaget. Nordhaug, O. (2002). Strategisk personalledelse. Utvalgte emner. Oslo: Universitetsforlaget. NOU 2003:16 I første rekke. Utdannings- og forskningsdepartementet, Oslo 2003 Pålshaugen, Ø (1992). Som sagt, så gjort? Språket som virkemiddel i organisasjonsutvikling og aksjonsforskning. Oslo: NOVUS Forlag Reason, P & Bradbury, H.(2006). Handbook of action research. London: SAGE Publications Ltd Skogen K. (2004). Innovasjon i skolen. Oslo: Universitetsforlaget Tiller, T. (2006). Aksjonslæring forskende partnerskap i skolen. Kristiansand: Høyskoleforlaget 15

Skolering analyseverktøy og prosess Orkdal 2013

Skolering analyseverktøy og prosess Orkdal 2013 Skolering analyseverktøy og prosess Orkdal 2013 Program for dagen Program 1. dag: Presentasjon Litt om Gnist og skolebasert kompetanseutvikling Orientering om/ presentasjon av undersøkelsene og prosesser

Detaljer

Ståstedsanalysen. September Margot Bergesen og Inger Sofie B Hurlen

Ståstedsanalysen. September Margot Bergesen og Inger Sofie B Hurlen Ståstedsanalysen September 2013 Margot Bergesen og Inger Sofie B Hurlen 1 HVA? HVORFOR? HVORDAN? 2 Hva er ståstedsanalysen? Et verktøy for skoleutvikling Et refleksjons- og prosessverktøy for felles vurdering

Detaljer

Skolekultur, lærende organisasjoner, effektive grupper, læreres læring gjennom samarbeid

Skolekultur, lærende organisasjoner, effektive grupper, læreres læring gjennom samarbeid Skolekultur, lærende organisasjoner, effektive grupper, læreres læring gjennom samarbeid Ledersamling LP 8 Trondheim 18.6.2013 Nina Grini og Torunn Tinnesand Tidsplan Kl 14:00 15:00: Skolekultur, ledelse

Detaljer

BAKGRUNN. Lærende organisasjoner

BAKGRUNN. Lærende organisasjoner 2 BAKGRUNN Dette notatet bygger på at lederopplæring og lederutvikling må sees i sammenheng med organisasjonsutvikling, det vil si knyttes opp mot organisatoriske endringer og konkrete utviklingsprosjekter.

Detaljer

Skoleutvikling gjennom nettverk og dialogkonferanser

Skoleutvikling gjennom nettverk og dialogkonferanser Skoleutvikling gjennom nettverk og dialogkonferanser Torbjørn Lund, Universitetet i Tromsø torbjorn.lund@uit.no Bakgrunn: Skoleutvikling gjennom nettverk og dialogkonferanser. Som en mulig modell! Her

Detaljer

Dato. Sigdal kommune. Den gode skole. Utviklingsmål for grunnskolen i Sigdal. Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal

Dato. Sigdal kommune. Den gode skole. Utviklingsmål for grunnskolen i Sigdal. Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal Sigdal kommune Dato Den gode skole Utviklingsmål for grunnskolen i Sigdal 2012 2016 Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal 22.03.2012 Sigdal kommune har som skoleeier gjennomført en prosess for å fastsette

Detaljer

Videreføring av utviklingsarbeid kompetanse for mangfold Kritiske faktorer

Videreføring av utviklingsarbeid kompetanse for mangfold Kritiske faktorer Videreføring av utviklingsarbeid kompetanse for mangfold Kritiske faktorer Erfaringskonferanse Fylkesmannen i Sør-Trøndelag 14. Oktober 2015 Kjersti Nissen Å drive et utviklingsarbeid Et utviklingsarbeid/

Detaljer

Videreføring av satsingen Vurdering for læring 2014-2017

Videreføring av satsingen Vurdering for læring 2014-2017 Videreføring av satsingen Vurdering for læring 2014-2017 Første samling for pulje 5 27. og 28. oktober 2014 VELKOMMEN, pulje 5! Mål for samlingen Deltakerne skal få økt forståelse for innhold og føringer

Detaljer

Gro Skoglund Ressurslærer Språk og leseveileder Masterstudent: Lesing-skriving UIO. RESSURSLÆREREN Den viktige fortsettelsen

Gro Skoglund Ressurslærer Språk og leseveileder Masterstudent: Lesing-skriving UIO. RESSURSLÆREREN Den viktige fortsettelsen Gro Skoglund Ressurslærer Språk og leseveileder Masterstudent: Lesing-skriving UIO RESSURSLÆREREN Den viktige fortsettelsen Vurderingsprosjekt Høgskolen i Lillehammer Det «GNISTRET» før GNIST/UIU Vurderingsprosjekt

Detaljer

1. Bruk av kvalitetsvurdering

1. Bruk av kvalitetsvurdering Områder og spørsmål i Organisasjonsanalysen - Grunnskoler 1. Bruk av kvalitetsvurdering DRØFTING AV KVALITET LÆRER LEDELSE ANDRE 1.1 Medarbeidere og ledelsen drøfter resultatet fra elevundersøkelsen. 1.2

Detaljer

Forskningssirkler Barn og unges medvirkning i barneverntjenesten. Barnevernkonferansen 2015 17. april 2015

Forskningssirkler Barn og unges medvirkning i barneverntjenesten. Barnevernkonferansen 2015 17. april 2015 Sissel Seim og Tor Slettebø Forskningssirkler Barn og unges medvirkning i barneverntjenesten Barnevernkonferansen 2015 17. april 2015 Eva Almelid, Grünerløkka barneverntjeneste Tone Böckmann-Eldevik, Grünerløkka

Detaljer

Veilederkorps - Avsluttende samlinger VK14

Veilederkorps - Avsluttende samlinger VK14 Veilederkorps - Avsluttende samlinger VK14 Mål for avsluttende samlinger: Oppsummere veiledningsperioden Inspirere hverandre og planlegge for videre kvalitetsutvikling Faglig påfyll til videre kvalitetsutviklingsarbeid

Detaljer

Skoleleder er leder og veiviser

Skoleleder er leder og veiviser Skoleleder er leder og veiviser Skolen er ikke et kollektivbruk hvor alle stemmer veier like mye. Skoleleders prioriteringer, vektlegginger og syn på hva som er viktig og mindre viktig i skolen, er avgjørende

Detaljer

KOMMUNE-/SKOLELEDERSAMLING. Trondheim 6. mai 2015

KOMMUNE-/SKOLELEDERSAMLING. Trondheim 6. mai 2015 KOMMUNE-/SKOLELEDERSAMLING Trondheim 6. mai 2015 STÅSTEDSANALYSEN FOR SKOLER MÅL FOR ØKTEN Se analyser i en utviklingssammenheng Forberede arbeidsprosesser i et kollegium Hvordan administrere analysene

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Kari Anita Brendskag Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 12/242

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Kari Anita Brendskag Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 12/242 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kari Anita Brendskag Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 12/242 MOBBEPROBLEMATIKK Rådmannens forslag til vedtak: Skolene i Sigdal fortsetter arbeidet for målsettingen om at alle elever

Detaljer

Ungdomstrinn i utvikling

Ungdomstrinn i utvikling Ungdomstrinn i utvikling 2013-17.med varig endringsarbeid som mål Analysearbeid, rapporter, læreplaner Udir s definisjon: Hva er skolebasert kompetanseutvikling (SKU)? Skolebasert kompetanseutvikling innebærer

Detaljer

Satsingen Vurdering for læring. Møte med skoleeiere i pulje 6 9. februar 2015

Satsingen Vurdering for læring. Møte med skoleeiere i pulje 6 9. februar 2015 Satsingen Vurdering for læring Møte med skoleeiere i pulje 6 9. februar 2015 Velkommen, pulje 6! 9. februar Skoleeiermøte Kl. 09.30 10.00 Kl. 10.00 11.30 Kaffe, te og rundstykker Velkommen v/ Utdanningsdirektoratet

Detaljer

UTVIKLINGSPLAN FOR DAL SKOLE, skoleåret:

UTVIKLINGSPLAN FOR DAL SKOLE, skoleåret: Utviklingsplanen bygger på Strategisk plan for kvalitet 2016-2025 I et 10 års perspektiv er våre fokusområder: År 2016 /17 2017/1 8 2018/1 9 2019/2 0 2020/2 1 2021/2 2 2022/2 3 2023/2 4 2024/2 5 Grunnleggende

Detaljer

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Veileder Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Til elever og lærere Formålet med veilederen er å bidra til at elevene og læreren sammen kan vurdere og forbedre opplæringen i fag. Vi ønsker

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

Fjellsdalen skole. Strategisk plan 2012/ /2016. Fjellsdalen skole sin visjon: Læring

Fjellsdalen skole. Strategisk plan 2012/ /2016. Fjellsdalen skole sin visjon: Læring Fjellsdalen skole Strategisk plan 2012/2013-2015/2016 Fjellsdalen skole sin visjon: mestring trygghet Læring motivasjon samspill 1 Motivasjon: Vi ønsker å motivere hvert enkelt barn til faglig og sosial

Detaljer

Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier

Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier Ressursgruppe for skoleeier: Kommunale skoleeiere i satsingen Vurdering for læring (2014-2017) PULJE 6 Rådgiver skoleeier: Marianne Støa Pedagogisk

Detaljer

Implementering av utviklingsarbeid i skolen

Implementering av utviklingsarbeid i skolen Implementering av utviklingsarbeid i skolen Høgskolelektor Anne-Karin Sunnevåg Hamar 26.10.2009 Hvorfor utviklingsarbeid? Kunnskapsløftet og Stortingsmelding nr. 30 har begge som visjon å skape en bedre

Detaljer

1. Bruk av kvalitetsvurdering nr DRØFTING AV KVALITET

1. Bruk av kvalitetsvurdering nr DRØFTING AV KVALITET OMRÅDER OG SPØRSMÅL I ORGANISASJONSANALYSEN GRUNNSKOLER MASTER med alle spørsmål til alle grupper Kolonner til høyre angir hvilke spørsmål som det er aktuelt for de tre gruppene medarbeidere. Til bruk

Detaljer

Organisering av kvalitetsoppfølging Mathopen skole fra fagoppfølging til kvalitetsoppfølging

Organisering av kvalitetsoppfølging Mathopen skole fra fagoppfølging til kvalitetsoppfølging Organisering av kvalitetsoppfølging Mathopen skole fra fagoppfølging til kvalitetsoppfølging Forberedelse til kvalitetsoppfølgingsmøte, i starten, mer en lederprosess og arbeid i ledelsen Har utviklet

Detaljer

ÅRSMELDING 2015/2016 GALLEBERG SKOLE

ÅRSMELDING 2015/2016 GALLEBERG SKOLE ÅRSMELDING 2015/2016 GALLEBERG SKOLE GOD OPPVEKST Gode overganger God overgang barnehage/ skole Fulgt rutiner for overgang God overgang barneskole/ u.sk Fulgt rutiner for overgang God overgang for nye

Detaljer

Implementering av Kunnskapsløftet i. Kvam herad

Implementering av Kunnskapsløftet i. Kvam herad Implementering av Kunnskapsløftet i IMTECs mandat Sentrale endringer i Kunnskapsløftet Prioriterte områder i Kompetanse for utvikling. Strategi for kompetanseopplæring i grunnopplæringen (UFD). Krav til

Detaljer

Innspill på hvordan samspill i og mellom skoler kan bidra til forandring Hva kan nettverkstenking og dialogkonferanser by på?

Innspill på hvordan samspill i og mellom skoler kan bidra til forandring Hva kan nettverkstenking og dialogkonferanser by på? Oslo, pulje 4 Innspill på hvordan samspill i og mellom skoler kan bidra til forandring Hva kan nettverkstenking og dialogkonferanser by på? Torbjørn Lund, Universitetet i Tromsø Institutt for lærerutdanning

Detaljer

Barnehage- og skolebasert kompetanseutvikling

Barnehage- og skolebasert kompetanseutvikling Barnehage- og skolebasert kompetanseutvikling 17. november 2015 Utdanningsdirektoratet Radisson Blue Gardermoen Professor Halvor Bjørnsrud Kompetanseutvikling i barnehage og skole «Erfaring viser at kompetanseutvikling

Detaljer

Li skoles strategiske plan 2012/ /16

Li skoles strategiske plan 2012/ /16 Li skoles strategiske plan 2012/13-2015/16 Innledning Den strategiske planen for Li skole er en 4-årig plan i samsvar med Plan for kvalitetsutvikling i Bergen kommune. Den bygger på nasjonale og kommunale

Detaljer

Ny start felles grunnlag aktive elevar

Ny start felles grunnlag aktive elevar Prosjekt 935/2007 Kvam herad Ny start felles grunnlag aktive elevar Den nye Strandebarm skule - september 2008 Ein artikkel av prosjektleiar Tove Haugen, Kvam herad! PROSJEKTBESKRIVELSE av 935/2007 Kvam

Detaljer

Vedlegg 2 LÆRERSPØRRESKJEMA. Bedre vurderingspraksis Utprøving av kjennetegn på måloppnåelse i fag. Veiledning

Vedlegg 2 LÆRERSPØRRESKJEMA. Bedre vurderingspraksis Utprøving av kjennetegn på måloppnåelse i fag. Veiledning Vedlegg 2 Veiledning LÆRERSPØRRESKJEMA Bedre vurderingspraksis Utprøving av kjennetegn på måloppnåelse i fag Din skole er med i prosjektet Bedre vurderingspraksis med utprøving av modeller for kjennetegn

Detaljer

Sortland ungdomsskole

Sortland ungdomsskole Sortland ungdomsskole nybygg 2011 6 baser med 3 klasserom 14 klasser 353 elever fra 7 skoler 47 lærere 11 assistenter Organisering Sortland: Egen oppvekstavdeling med oppvekstsjef. Rektor enhetsleder Sortland

Detaljer

SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV

SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV Presentasjon på ledersamling, Fagavdeling barnehage og skole, Bergen 11. og 18. januar 2012 Skoleledelsen må etterspørre og stimulere til læring i det

Detaljer

Prosjektbeskrivelse. Leseprosjekt Mosvik skole og barnehage

Prosjektbeskrivelse. Leseprosjekt Mosvik skole og barnehage Prosjektbeskrivelse Leseprosjekt Mosvik skole og barnehage Prosjektbeskrivelsen inneholder en oversikt over hva som er målet med prosjektet, og hvordan en har tenkt å nå målet. Dette er et toårig prosjekt

Detaljer

ÅRSMELDING 2013/2014 GALLEBERG SKOLE

ÅRSMELDING 2013/2014 GALLEBERG SKOLE ÅRSMELDING 2013/2014 GALLEBERG SKOLE GOD OPPVEKST Gode overganger a. Overgang barnehage Fulgt rutiner for overganger skole/barnehage b. Overgang u.sk Fulgt rutiner for overganger barneskole/u.skolen c.

Detaljer

Satsingen Vurdering for læring

Satsingen Vurdering for læring Satsingen Vurdering for læring Møte med skoleeiere Utdanningsdirektoratet 11.6.2010 Siv Hilde Lindstrøm, Hedda Birgitte Huse, Ida Large Hvorfor satser Norge på vurdering for læring? Internasjonal forskning/trender

Detaljer

«Fyr» Fellesfag, Yrkesretting og relevans Endring og utvikling til beste for elever og lærere på yrkesfaglig utdanningsprogram i VGO

«Fyr» Fellesfag, Yrkesretting og relevans Endring og utvikling til beste for elever og lærere på yrkesfaglig utdanningsprogram i VGO «Fyr» Fellesfag, Yrkesretting og relevans Endring og utvikling til beste for elever og lærere på yrkesfaglig utdanningsprogram i VGO Ledelse, kultur og organisasjonsutvikling. Hva? Hvorfor? Hvordan? Øyvind

Detaljer

Skolebasert kompetanseutvikling på ungdomstrinnet. Koordineringsgruppens- og tilbydergruppens arbeid

Skolebasert kompetanseutvikling på ungdomstrinnet. Koordineringsgruppens- og tilbydergruppens arbeid Skolebasert kompetanseutvikling på ungdomstrinnet Koordineringsgruppens- og tilbydergruppens arbeid 1 I piloten deltar: - 22 kommuner - 36 ungdomsskoler 2 Arbeidet for koordineringsgruppen i piloten Bidra

Detaljer

Nordby barnehage. Visjon: Hjerterom for alle

Nordby barnehage. Visjon: Hjerterom for alle ÅRSPLAN Pedagogisk utvikling 2013 Nordby barnehage Visjon: Hjerterom for alle Vår pedagogiske profil: «Læring i alt for alle!» Barnehagens innhold skal bygge på et helhetlig læringssyn, hvor omsorg og

Detaljer

Handlingsplan for grunnskolen 2011-2013

Handlingsplan for grunnskolen 2011-2013 [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] RINGERIKE KOMMUNE Oppvekst og kultur Handlingsplan for grunnskolen 2011-2013 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag K-Sak 71/2011 Innhold

Detaljer

STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring

STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring UTVIKLINGSMÅL 2012-2015 Forpliktende og regelmessig samarbeid om den enkelte elevs faglige og personlige utvikling gjennom hele opplæringsløpet bygd på systematisk

Detaljer

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017 1 Innhold Kanvas pedagogiske plattform... 3 Kanvas formål... 3 Små barn store muligheter!... 3 Menneskesyn... 3 Læringssyn... 4 Kanvas kvalitetsnormer...

Detaljer

Fase 2: Egenvurdering av skolens praksis Rennesøy skule

Fase 2: Egenvurdering av skolens praksis Rennesøy skule Fase 2: Egenvurdering av skolens praksis Rennesøy skule Ståstedsanalysen er et refleksjons- og prosessverktøy og et hjelpemiddel til bruk ved gjennomføring av skolebasert vurdering (jf. 2-1 i forskriften

Detaljer

Kirsti L. Engelien. Skoleledelse i digitale læringsomgivelser

Kirsti L. Engelien. Skoleledelse i digitale læringsomgivelser Kirsti L. Engelien Skoleledelse i digitale læringsomgivelser Stasjonær teknologi i dag: bærbar teknologi Flickr: dani0010 & sokunf Digitale læringsomgivelser? Erfaringsbasert & forskningsbasert kunnskap

Detaljer

Institute of Educational Research, University of Oslo Lærende nettverk for fornyelse av lærerutdanning

Institute of Educational Research, University of Oslo Lærende nettverk for fornyelse av lærerutdanning Lærende nettverk for fornyelse av lærerutdanning Ola Erstad PFI Universitetet i Oslo 1 2 Med bakgrunn i PILOT PLUTO 3 Organisering Lærerutdanningen driver nettverkene I nettverket representert ved skoleleder

Detaljer

Evalueringen av ordningen Evalueringen med ekstern av skolevurdering - Tegn på god praksis og praksis som kan bli bedre

Evalueringen av ordningen Evalueringen med ekstern av skolevurdering - Tegn på god praksis og praksis som kan bli bedre Evalueringen av ordningen Evalueringen med ekstern av skolevurdering ordningen med - Tegn på god praksis og praksis som kan bli bedre ekstern skolevurdering - Tegn på god praksis og praksis som kan bli

Detaljer

STRATEGISK PLAN SELJEDALEN SKOLE Trygge, kreative og aktive elever i et stimulerende læringsmiljø.

STRATEGISK PLAN SELJEDALEN SKOLE Trygge, kreative og aktive elever i et stimulerende læringsmiljø. STRATEGISK PLAN SELJEDALEN SKOLE 2012-2016 1. Skolens verdigrunnlag Visjon for vår skole: Trygge, kreative og aktive elever i et stimulerende læringsmiljø. Seljedalen skole rommer barn fra mange kulturer,

Detaljer

Invitasjon til å delta i kompetansetilbudet "Inkluderende barnehage- og skolemiljø", pulje 2

Invitasjon til å delta i kompetansetilbudet Inkluderende barnehage- og skolemiljø, pulje 2 Vår dato: 10.04.2017 Vår referanse: 2017/1908 Arkivnr.: 632.3 Deres referanse: Saksbehandler: Vibeke Norheim Holm Kommuner og frittstående grunnskoler i Buskerud Innvalgstelefon: 32 26 69 50 Invitasjon

Detaljer

Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal Utviklingsmål for grunnskolen i Sigdal

Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal Utviklingsmål for grunnskolen i Sigdal Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal.03.01 Utviklingsmål for grunnskolen i Sigdal 01-016 gode skole i sigdal den gode skole i sigdal den gode skole i sigdal den gode skole i sigdal den gode sko Utviklingsmål

Detaljer

Ungdomstrinn i utvikling og Høgskulen i Volda sin rolle

Ungdomstrinn i utvikling og Høgskulen i Volda sin rolle Ungdomstrinn i utvikling og Høgskulen i Volda sin rolle Skoleutviklingskonferanse i Molde 27. august 2013 ra@hivolda.no Search for the guilty Genese Evaluering av L97 «tre års kjedsomhet» PISA og TIMSS

Detaljer

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Et samarbeidsprosjekt mellom, fylkeskommune, kommunale skoleeiere i Møre og Romsdal, Høgskulen

Detaljer

Utarbeidet av PPT/OT og Karriere Asker og Bærum november 2007

Utarbeidet av PPT/OT og Karriere Asker og Bærum november 2007 Utarbeidet av PPT/OT og Karriere Asker og Bærum november 2007 Opplæringslovens 8.2 sier at -.. Kvar elev skal vere knytt til ein lærar (kontaktlærar) som har særleg ansvar for dei praktiske, administrative

Detaljer

Læreres læring for elevenes læringsutbytte: en skoleleders ansvar?

Læreres læring for elevenes læringsutbytte: en skoleleders ansvar? 1 Læreres læring for elevenes læringsutbytte: en skoleleders ansvar? En sektor med styringsutfordringer kunnskap for ledelse May Britt Postholm PLU NTNU may.britt.postholm@ntnu.no 2 Internasjonale studier

Detaljer

Fra tribune til midtbane. Skolevandring

Fra tribune til midtbane. Skolevandring Fra tribune til midtbane Skolevandring Fra tribune til midtbane "Det er viktig å gå på banen for å være best mulig sjøl! Men det er langt viktigere å gå på banen for å gjøre medspillerne gode!" Program

Detaljer

Ekstern skolevurdering - et verktøy for kvalitetsutvikling i skolen.

Ekstern skolevurdering - et verktøy for kvalitetsutvikling i skolen. Ekstern skolevurdering - et verktøy for kvalitetsutvikling i skolen Hvorfor? Hjelpe skolen med å få innspill på dens sterke sider og et tema som ståstedsanalysen og organisasjonsanalysen viser at skolen

Detaljer

Rapport til Norsk Folkehøgskoleråd. Pedagogisk utviklingsarbeid ved Toneheim folkehøgskole i 2006

Rapport til Norsk Folkehøgskoleråd. Pedagogisk utviklingsarbeid ved Toneheim folkehøgskole i 2006 Rapport til Norsk Folkehøgskoleråd Pedagogisk utviklingsarbeid ved Toneheim folkehøgskole i 2006 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Utviklingsarbeid ved Toneheim folkehøgskole i 2006... 4 Elevsamtaler

Detaljer

KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

KUNNSKAP GIR MULIGHETER! STRATEGI FOR ØKT LÆRINGSUTBYTTE Prinsipper for klasseledelse og vurdering Øvre Eiker kommune KUNNSKAP GIR MULIGHETER! Grunnskolen i Øvre Eiker 1 Visjon og mål for skolen i Øvre Eiker: KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

Detaljer

Ungdomstrinn i utvikling. Noen forskningsfunn. Pulje 1, samling 4 Høsten 2014

Ungdomstrinn i utvikling. Noen forskningsfunn. Pulje 1, samling 4 Høsten 2014 U Ungdomstrinn i utvikling Noen forskningsfunn Pulje 1, samling 4 Høsten 2014 1 Hvem dokumenterer hva? Rapporter fra NIFU Rapportering to ganger i året fra NTNU Oppsummering fra samlinger Sluttrapport

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Kulturutvikling som ledelsesverktøy og metode i organisasjonsutvikling

Utviklingsprosjekt: Kulturutvikling som ledelsesverktøy og metode i organisasjonsutvikling Utviklingsprosjekt: Kulturutvikling som ledelsesverktøy og metode i organisasjonsutvikling Nasjonalt topplederprogram Heidi Kjærnes Gaupseth Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet Bakgrunn:

Detaljer

Ungdom med kort botid i Norge. Sluttrapport fra prosjektene i Telemark

Ungdom med kort botid i Norge. Sluttrapport fra prosjektene i Telemark Ungdom med kort botid i Norge. Sluttrapport fra prosjektene i Telemark Til sammen har 13 skoler i Telemark deltatt i prosjektet «Ungdom med kort botid i Norge» i regi av Nasjonalt Senter for Flerspråklig

Detaljer

STRATEGISK PLAN SELJEDALEN SKOLE Trygge, kreative og aktive elever i et stimulerende læringsmiljø.

STRATEGISK PLAN SELJEDALEN SKOLE Trygge, kreative og aktive elever i et stimulerende læringsmiljø. STRATEGISK PLAN SELJEDALEN SKOLE 2012-2016 Revidert juni 2013 1. Skolens verdigrunnlag Visjon for vår skole: Trygge, kreative og aktive elever i et stimulerende læringsmiljø. Seljedalen skole rommer barn

Detaljer

I den skolebaserte strategien vil lærernes praksisfellesskap være rammene for lærernes profesjonelle kompetanseutvikling.

I den skolebaserte strategien vil lærernes praksisfellesskap være rammene for lærernes profesjonelle kompetanseutvikling. Praksisfellesskap og kompetanseutvikling I den skolebaserte strategien vil lærernes praksisfellesskap være rammene for lærernes profesjonelle kompetanseutvikling. SIST ENDRET: 29.03.2016 Rammeverket for

Detaljer

Nettverk for vurdering for Læring. Fra igangsetting til drive i nettverket. Å lede et nettverk hva er utfordringene?

Nettverk for vurdering for Læring. Fra igangsetting til drive i nettverket. Å lede et nettverk hva er utfordringene? Nettverk for vurdering for Læring Fra igangsetting til drive i nettverket. Å lede et nettverk hva er utfordringene? Eller Mitt liv som nettverksleder Sett opp to mål for din egen læring Lag 6 kriterier

Detaljer

Refleksjoner lagt frem drøftet i ledelsen og lærerne på 10.trinn Vil bli presentert i kollegiet og i FAU og DS

Refleksjoner lagt frem drøftet i ledelsen og lærerne på 10.trinn Vil bli presentert i kollegiet og i FAU og DS TASTARUSTÅ SKOLE 200514 Elevundersøkelsen på 10.trinn Refleksjoner lagt frem drøftet i ledelsen og lærerne på 10.trinn Vil bli presentert i kollegiet og i FAU og DS Rektor har hatt møte med representanter

Detaljer

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Et samarbeidsprosjekt mellom, fylkeskommune, kommunale skoleeiere i Møre og Romsdal, Høgskulen

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Dette er metaforen for vår måte å tenke på. Dere kan lese mer om den i ideologien vår eller på www.basmobakken.

Innholdsfortegnelse. Dette er metaforen for vår måte å tenke på. Dere kan lese mer om den i ideologien vår eller på www.basmobakken. Innholdsfortegnelse Innledning s. 2 Årets satsing s. 3 Lek s. 4 Læring s. 5 Pedagogisk dokumentasjon s. 7 Overgang barnehage - skole s. 8 Årshjul 2013 / 2014 s. 9 Dette er metaforen for vår måte å tenke

Detaljer

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken (Dks) i Oslo kommune er et prosjekt som ble startet i 2006. Prosjektet er basert på skolens eget kunst-

Detaljer

Lærende nettverk i friluft. Erfaringer med lærende nettverk i friluft som verktøy for kompetanseheving for lærere

Lærende nettverk i friluft. Erfaringer med lærende nettverk i friluft som verktøy for kompetanseheving for lærere Lærende nettverk i friluft Erfaringer med lærende nettverk i friluft som verktøy for kompetanseheving for lærere Friluftsrådet Sør fungerer som nettverkskoordinator for prosjektet «Lærende nettverk i friluft

Detaljer

EU-prosjektet REKTORER I AKSJON LURAHAMMAREN UNGDOMSSKOLE

EU-prosjektet REKTORER I AKSJON LURAHAMMAREN UNGDOMSSKOLE EU-prosjektet REKTORER I AKSJON LURAHAMMAREN UNGDOMSSKOLE s deltakelse i EU-prosjektet, skoler i Sandnes og Helsingborg, Sverige. 2012 2014 Prosjektets hovedmål: Øke elevenes læringsutbytte. Ett av prosjektets

Detaljer

Hauknes skole Plan for kvalitetsutvikling 2015 2018.

Hauknes skole Plan for kvalitetsutvikling 2015 2018. Hauknes skole Plan for kvalitetsutvikling 2015 2018. Innhold: Side 1 Forside Side 2 Skolen / visjon Side 3 Grunnleggende ferdigheter Side 4 Organisering og forankring Side 5 God vurderingskultur / Prioriterte

Detaljer

Utviklingsplan som følge av ekstern vurdering 2012-2015 sjekkpkt. desember 2013

Utviklingsplan som følge av ekstern vurdering 2012-2015 sjekkpkt. desember 2013 Utviklingsplan som følge av ekstern vurdering 2012-2015 sjekkpkt. desember 2013 I. INNLEDNING II. RAMMER OG INNRETNING: Hovedmål, visjon og dagens situasjon. III. DELMÅL OG TILTAK I. INNLEDNING Storforshei

Detaljer

Forsknings- og utviklingsarbeid i skolenutfordringer

Forsknings- og utviklingsarbeid i skolenutfordringer 1 Forsknings- og utviklingsarbeid i skolenutfordringer og muligheter Ledelse og kvalitet i skolen Rica Hell Hotel Stjørdal 12. februar 2010 May Britt Postholm PLU NTNU may.britt.postholm@ntnu.no 2 Lade-prosjektet

Detaljer

Plan for positivt skolemiljø Tiltaksplan mot mobbing, vold og rasisme

Plan for positivt skolemiljø Tiltaksplan mot mobbing, vold og rasisme Plan for positivt skolemiljø Tiltaksplan mot mobbing, vold og rasisme Innhold 0. Skolens visjon Mobbing, definisjon og mål for skolens arbeid mot mobbing 1. Forebygging 1.1 Skolestart 1.2 Oppstart på trinnene

Detaljer

Innovativt og aksjonsrettet skoleeierskap muligheter og begrensninger Et to-årig prosjekt(2013-15) i regi av Kommunenes sentralforbund(ks) i

Innovativt og aksjonsrettet skoleeierskap muligheter og begrensninger Et to-årig prosjekt(2013-15) i regi av Kommunenes sentralforbund(ks) i muligheter og begrensninger Et to-årig prosjekt(2013-15) i regi av Kommunenes sentralforbund(ks) i samarbeid med et utvalg nord-norske kommuner samt universitetene i Tromsø og Nordland v/ visedekan/dosent

Detaljer

Bruk av film i opplæringen av muntlige ferdigheter

Bruk av film i opplæringen av muntlige ferdigheter Bruk av film i opplæringen av muntlige ferdigheter Dette heftet viser hvordan en kan arbeide med film i opplæringen av muntlige ferdigheter. Filmer som illustrerer disse kommunikasjonssituasjonene, vil

Detaljer

Ny desentralisert ordning for kompetanseutvikling i skolen

Ny desentralisert ordning for kompetanseutvikling i skolen Ny desentralisert ordning for kompetanseutvikling i skolen Møte i kompetansenettverket i Vestfold 18. mai 2017 18.05.2017 1 Lærelyst- tidlig innsats og kvalitet i skolen Lærelyst Meld. St. 21 2016-20177

Detaljer

HVORDAN JOBBE MED EKSTERN SKOLEVURDERING LOKALT?

HVORDAN JOBBE MED EKSTERN SKOLEVURDERING LOKALT? Side 2 av 8 HVORDAN JOBBE MED EKSTERN SKOLEVURDERING LOKALT? Dette notatet er en veiledning om organisering og gjennomføring av ekstern skolevurdering lokalt. Her beskrives hvordan kommuner kan samarbeide

Detaljer

Hamar Åpen Pålitelig Modig Helhetlig

Hamar Åpen Pålitelig Modig Helhetlig Hamar Åpen Modig På Hel Ajer - et godt sted å være, et godt sted å lære for alle Rektor Sølvi Aas Hallem Ressurslærer Kirsti Eide Nyhus Hvem er vi? - 360 elever 120 elever på hvert trinn to team à 60 elever

Detaljer

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken (Dks) i Oslo kommune ble startet i 2006, og er et prosjekt som baserer seg på skolenes egne kunst-

Detaljer

Strategisk plan for Storforshei skole 2014-2017

Strategisk plan for Storforshei skole 2014-2017 Strategisk plan for Storforshei skole 2014-2017 Opplæringlova Kunnskapsløftet Nasjonale pol. vedtak og føringer Politisk drøfting Strategisk plan for skoleavdelinga i RK Strategisk plan på skolenivå Med

Detaljer

God læring for alle!

God læring for alle! Pedagogisk utviklingsplan for Eidsbergskolen 2012 2016 God læring for alle! 19.09.2012 Innholdsfortegnelse: Pedagogisk utviklingsplan... 1 Innledning:... 2 Forankring i kommuneplanen for Eidsberg:... 3

Detaljer

Kreativt partnerskap HVA HVORDAN HVORFOR

Kreativt partnerskap HVA HVORDAN HVORFOR Kreativt partnerskap i videregående skoler i Oppland 2013-14 Kreativt partnerskap HVA HVORDAN HVORFOR Kontakt: Vivian Haverstadløkken, rådgiver Kulturenheten Vivian.haverstadlokken@oppland.org www.oppland.ksys.no

Detaljer

Utdanningsdirektoratet

Utdanningsdirektoratet Ståstadsanalysen t for skular Kva - kvifor korleis kven kva så? Ingrid Sørensen Ingrid Sørensen Utdanningsdirektoratet 09.09.2010 Ståstedsanalysen er et refleksjons- og prosessverktøy for felles vurdering

Detaljer

Den som har begge bein på jorda, står stille

Den som har begge bein på jorda, står stille Den som har begge bein på jorda, står stille Ledelse mellom læreplan og lærer Carl F. Dons Høgskolen i Sør-Trøndelag Konferansen Ledelse og kvalitet i skolen Rica Hell Hotell Stjørdal 9. februar 2012 Å

Detaljer

Plan for arbeidet med. elevenes psykososiale miljø ØRNES SKOLE

Plan for arbeidet med. elevenes psykososiale miljø ØRNES SKOLE Plan for arbeidet med elevenes psykososiale miljø ØRNES SKOLE Forord Denne planen skal bidra til å sikre at Ørnes skole oppfyller Opplæringslovens krav om et godt læringsmiljø. Læringsmiljøet på en skole

Detaljer

Trivsel + læring = sant

Trivsel + læring = sant Trivsel + læring = sant 1 En liten film fra hverdagen 2 Visjonen til Gran Ungdomsskole ALLE SOM HAR SITT VIRKE VED GRAN UNGDOMSSKOLE SKAL KUNNE GÅ HJEM HVER DAG MED MINST EN OPPLEVELSE AV MESTRING. 3 Skolekultur

Detaljer

Ungdomstrinn i utvikling Roller, forventninger, suksesskriterier. Oppstartsamling pulje 4 april-mai 2016 Vivi Bjelke, prosjektleder

Ungdomstrinn i utvikling Roller, forventninger, suksesskriterier. Oppstartsamling pulje 4 april-mai 2016 Vivi Bjelke, prosjektleder Ungdomstrinn i utvikling Roller, forventninger, suksesskriterier Oppstartsamling pulje 4 april-mai 2016 Vivi Bjelke, prosjektleder Velkommen pulje 4! 18 fylker 127 skoleeiere (inkl. 37 private) 245 skoler

Detaljer

ÅSVANG SKOLE SKAL VÆRE EN TRYGG OG TRIVELIG ARBEIDSPLASS FOR STORE OG SMÅ, MED TRINN OG SKOLEMILJØ UTEN MOBBING

ÅSVANG SKOLE SKAL VÆRE EN TRYGG OG TRIVELIG ARBEIDSPLASS FOR STORE OG SMÅ, MED TRINN OG SKOLEMILJØ UTEN MOBBING HANDLINGSPLAN MOT MOBBING OG VOLD ÅSVANG SKOLE MÅL : ÅSVANG SKOLE SKAL VÆRE EN TRYGG OG TRIVELIG ARBEIDSPLASS FOR STORE OG SMÅ, MED TRINN OG SKOLEMILJØ UTEN MOBBING FOREBYGGING: PERSONALET Alle ansatte

Detaljer

Foreldreundersøkelsen

Foreldreundersøkelsen Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 09.01.2015 Foreldreundersøkelsen Bakgrunn Kryss av for hvilket årstrinn barnet går på: 1. trinn 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5.

Detaljer

Oppdatert utgave: Skolens verdigrunnlag. Visjon for vår skole: Vår skoles læringssyn: Vårt læringsmiljø:

Oppdatert utgave: Skolens verdigrunnlag. Visjon for vår skole: Vår skoles læringssyn: Vårt læringsmiljø: Strategisk plan for Hordvik skole 2012-2016. 1. Skolens verdigrunnlag Visjon for vår skole: En inkluderende skole med vekt på faglig og personlig utvikling, hvor trygghet, tillit og trivsel er sentralt.

Detaljer

Veilederkorps - Avsluttende samlinger VK14

Veilederkorps - Avsluttende samlinger VK14 Veilederkorps - Avsluttende samlinger VK14 Mål for avsluttende samlinger: Oppsummere veiledningsperioden Inspirere hverandre og planlegge for videre kvalitetsutvikling Faglig påfyll til videre kvalitetsutviklingsarbeid

Detaljer

Skolebasert kompetanseutvikling innebærer at skolen, med ledelsen og alle ansatte, deltar i en utviklingsprosess på egen arbeidsplass.

Skolebasert kompetanseutvikling innebærer at skolen, med ledelsen og alle ansatte, deltar i en utviklingsprosess på egen arbeidsplass. Skolebasert kompetanseutvikling innebærer at skolen, med ledelsen og alle ansatte, deltar i en utviklingsprosess på egen arbeidsplass. Hensikten er å utvikle skolens samlede kunnskap, holdninger og ferdigheter

Detaljer

PULS for kulturskolen

PULS for kulturskolen Conexus Cologne, February 1 50 st, 2016 Workshop with Ströer PULS for kulturskolen 1 Litt om Conexus Academic Feedback From: Professor Peter Mortimore Professor Knut Roald Professor Kjell B. Hjertø Professor

Detaljer

Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016

Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Grunnleggende ferdigheter Elevvurdering Klasseledelse Elevaktiv læring Foreldresamarbeid Innhold Visjon for Bodøskolene 2012-2016... 3 Utviklingsområde 1: GRUNNLEGGENDE

Detaljer

Ungdomstrinn i utvikling. Skoleeiersamling Sør Trøndelag Scandic Lerkendal 05.05.15

Ungdomstrinn i utvikling. Skoleeiersamling Sør Trøndelag Scandic Lerkendal 05.05.15 Ungdomstrinn i utvikling Skoleeiersamling Sør Trøndelag Scandic Lerkendal 05.05.15 Sør-Trøndelag To UH-institusjoner Pulje 1: 18 skoler Pulje 2: 20 (+ 2) skoler Pulje 3 : 24 skoler 25 kommuner Så, hva

Detaljer

«Yes! Nå funka det» Skjøre nettverksprosesser og suksessfaktorer i skolebasert kompetanse

«Yes! Nå funka det» Skjøre nettverksprosesser og suksessfaktorer i skolebasert kompetanse «Yes! Nå funka det» Skjøre nettverksprosesser og suksessfaktorer i skolebasert kompetanse Brit Bolken Ballangrud Førsteamanuensis Ph.D Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Utdanningsforbundet

Detaljer

Felles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune

Felles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune Enhet for skole og barnehage åpner dører mot verden og framtida Felles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune Gyldig fra 01.01.2012 til 31.07.2016 Forord: Enhet for skole og barnehage

Detaljer

Strategier for kunnskapsløft for daglig fysisk aktivitet i skolen

Strategier for kunnskapsløft for daglig fysisk aktivitet i skolen Notat 15/2006 Frode Sætre, Ola Einang og Kolbjørn Hansen Strategier for kunnskapsløft for daglig fysisk aktivitet i skolen VOLDA 2006 Forfattar Ansvarleg utgjevar ISSN Sats Distribusjon Frode Sætre, Ola

Detaljer

En forskningsbasert modell

En forskningsbasert modell En forskningsbasert modell LP modellen bygger på forskning om: hva som kan forklare uro og disiplinproblemer i skolen elevers sosial og skolefaglige ut bytte i skolen hva som kjennetegner gode skoler den

Detaljer