Ny start- felles grunnlag - aktive elevar

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Ny start- felles grunnlag - aktive elevar"

Transkript

1 Ny start- felles grunnlag - aktive elevar Oppsummerende rapport fra Kvam herads deltakelse i Fra ord til handling Juni 2009 Cathrine Borgen NLA og Tove Haugen Kvam herad 1

2 Innhold Innledning... 3 Kort presentasjon av bakgrunn for prosjekt Ny start felles grunnlag aktive elevar... 3 Hvordan er det arbeidet for å få til en best mulig sammenslåingsprosess for alle parter?... 4 Ståstedanalyse... 6 Initiativ... 7 Planlegging... 7 Samarbeid... 9 Forankring Hvor er vi hvordan komme videre? Hva kan være lurt å tenke på når en sammenslåingsprosess står for tur Planlegging og ledelse Forankring Verktøy Samarbeid med kompetansemiljø Andre strategiske grep Litteraturliste

3 Innledning Norsk utdanningspolitikk har dristige og krevende mål for utdanningen, dette ser vi også i udanningsdirektoratets (udir) prosjekt Fra ord til handling. Utdanningspolitikken stiller krav til en utvikling som skal legge til rette for at alle får utnyttet sitt læringspotensial til gagn for individet og samfunnet (Skogen 2004:14). Det er mange faktorer som er med å påvirke i en skoleutviklingsprosess. Sentrale begrep som er knyttet til en slik prosess er endring, planlegging, forbedring og eierforhold (Skogen 2004:5). Dette ser vi igjen fra prosjekt Ny start felles grunnlag aktive elevar. Bakgrunnen for deltakelse i udir sitt skoleutviklingsprogram Fra ord til handling var et politisk vedtak om sammenslåing av flere skoler i Kvam herad. Ønsket med dette prosjektet, ble derfor at det skulle bidra til at sammenslåingsprosessene skulle gjennomføres på en best mulig måte for alle parter. Prosjektet bestod, som kommentert i det videre, av to delprosjekt hvor det ene falt ut i løpet av perioden. Denne rapporten vil i stor grad fokusere på delprosjekt 2 og hva vi som har arbeidet med dette prosjektet opplever har fungert godt og mindre godt. Rapporten består av en kort presentasjon av bakgrunn for prosjektet, en refleksjon over prosessen med et blikk på organisasjonsutvikling (OU) generelt og til slutt noen oppsummerende råd til andre som skal gjennom lignende prosesser. Kort presentasjon av bakgrunn for prosjekt Ny start felles grunnlag aktive elevar Prosjektet Ny start felles grunnlag aktive elevar har omfattet to delprosjekt i forbindelse med Utdanningsdirektoratets (udir) prosjekt Fra ord til handling. Hovedfokus i begge delprosjektene har vært skolesammenslåing. I delprosjekt 1 var planen at Norheimsund og Øystese ungdomsskoler skulle slås sammen til Kvam ungdomsskule. Det andre delprosjektet hadde hovedfokus på Strandebarm skule der fire skoler skulle bli slått sammen til en kombinert barne og ungdomsskole. Tanken var å etablere en felles pedagogisk plattform som omfattet verdier, lærings og elevsyn på skolene i forkant av sammenslåingen. I tillegg til sammenslåingen og arbeidet med å etablere felles verdier, hadde hvert delprosjekt også andre fokusområder. I prosessen arbeidet Kvam ungdomskule med tema elevvurdering, og Strandebarm skule med vitenskapspedagogikk gjennom et samarbeid med Vil Vite senteret i Bergen. Det ble også lagt opp til at begge delprosjektene skulle ha et spesielt fokus på aksjonslæring som strategi for skoleutvikling. Gjennom de to delprosjektene ønskte en å få til gode prosesser i omstrukturendringsarbeidet, både for ansatte, elever og foreldre. 3

4 Etter at prosjektet var i gang, endret heradstyret vedtaket om skolesammenslåing for ungdomsskolene i Norheimsund og Øystese. Fordi politikerne gikk tilbake på sitt opprinnelige vedtak, ble rammene for dette delprosjektet dramatisk endret, og sammenslåingen av Norheimsund og Øystese ungdomskoler ble lagt på is. Dette førte til at delprosjekt 1 ikke fikk fornyet tillit fra udir, og mistet så støtten til videre arbeid med å skape felles kultur blant de ansatte fra de to skolene. I forståelse med skolesjefen, prosjektledelsen og kompetansemiljøet valgte en likevel å videreføre viktige deler av prosjektet. Målet var fremdels å få til gode prosesser som kunne utvikle et godt samarbeid mellom de ansatte ved de to involverte skolene. Dette ble sett på som viktig, både fordi det gir mulighet til et utvidet fagmiljø og fordi samarbeid mellom naboskoler har verdi i seg selv uansett resultatet av skolesammenslåingsdebatten. I skrivende stund er det på nytt vedtatt at disse skolene skal bli slått sammen til en skole. Sammenslåingen finner sted ved skolestart 09/10. De kan forhåpentligvis dra nytte av prosjekterfaringer fra delprosjekt 2 i Strandebarm. Delprosjekt 2, Nye Strandebarm skule, ble ikke berørt av det politiske vedtaket, og har gått som planlagt. Skolesammenslåingen hvor 4 skoler skulle bli til Nye Strandebarm skule har skjedd gradvis, men fant fysisk sted de siste to ukene før skoleslutt våren Dette for å få arbeidet seg litt sammen før skoleåret startet høsten Tilbakemelding fra ledelse, ansatte, elever og foreldre ved Strandebarm skole er at man på flere nivåer er kommet godt i gang med det viktige arbeidet med å utvikle en felles skolekultur. En erkjenner likevel at dette er en prosess som vil ta tid og by på utfordringer av forskjellig art. I det videre vil denne rapporten i stor grad ha fokus på det sistnevnte delprosjektet siden det var dette som fikk fornyet tillit fra udir sin side, og derfor fått støtte de to planlagte årene for prosjektet, Ny start felles grunnlag aktive elever. Hvordan er det arbeidet for å få til en best mulig sammenslåingsprosess for alle parter? Samtidig som målene i prosjektbeskrivelsen fokuserte på konkrete tiltak som kunne være viktig for å få til en god sammenslåingsprosess, har fokus på skoleutviking generelt hele tiden preget prosessen vi har vært inne i. Skoleutvikling har samme utgangspunkt som generell Organisasjonsutvikling (OU). Som alle andre organisasjoner, har skolen særtrekk som gjør den annerledes, og som fører til at en utviklingsprosess må legges til rette innenfor organisasjonens rammer og utfordringer. Skolen som organisasjon vil arbeide mot mål gitt fra mange hold, departement, direktorat, kommunale vedtak og skolens egne mål for sin virksomhet. Kunsten i en utviklingsprosess blir å holde fokus mange steder 4

5 samtidig. For å få til en god prosess er samarbeid et viktig stikkord. Den største utfordringen i dette prosjektet som i de aller fleste utviklingsprosjekt i skolen, er å på en god måte utnytte de ressursene som er til rådighet. I startfasen og for så vidt underveis er det også viktig at de som leder prosessen prøver å forutsi hvilke barrierer man vil møte underveis. Gjennom hele prosessen har man vært opptatt av å utnytte de resursene som har vært til rådighet, og både bevisst og ubevisst vært opptatt av å prøve å forutsi hvilke hinder som kan dukke opp underveis. OU blir sett på som en endringsstrategi eller en læringsstrategi. I de aller fleste definisjoner av begrepene, vil disse strategiene i stor grad handle om det samme, og være basert på mange av de samme prinsippene. De fleste teoretikere vektlegger at det skal være en reel medvirkning fra deltakerne. Medvirking fra alle som er berørt av en prosess, er et viktig verdimessig grunnlag for OUarbeid. 1 Helt fra det politiske vedtaket om sammenslåing ble kjent har skoleeier, skoleledelse og prosjektledelsen arbeidet for å involvere alle berørte parter. Dette er uten tvil en av suksessfaktorene i denne prosessen. Det vil være svært uheldig for en slik prosess hvis ikke de berørte partene blir involvert så tidlig som mulig. Hvordan alle parter involveres vil i stor grad påvirke effekten av involvering. Arbeidet som konkret er gjort i denne forbindelse er godt dokumentert, og kan være til god hjelp hvis andre skal gjennom lignende prosesser. Noen av hovedtrekkene blir kort oppsummert i det følgende. Mer informasjon finnes på Kvammaskulen sine nettsider eller skolen sine hjemmesider. Det er også mulig å ta kontakt for mer informasjon. Lærerne I forkant av sammenslåingen (skoleåret 2007/2008) hadde skolene jevnlig fellessamlinger for de ansatte, der de arbeidet med å utvikle en felles pedagogisk plattform. Til hjelp i denne prosessen har NLA Høgskolen vært en viktig samarbeidspartner. For å danne grunnlaget for en sunn og god organisasjonskultur ved den nye skolen ble det essensielt at personalet sammen fikk utarbeidet ulike dokument. Pedagogisk plattform: Vårt felles verdisyn Nye ordensreglar Handlingsplan mot mobbing Felles vurderingsark for trinn Plan for organisering av skuledagen Dokumentene som ble utarbeidet i denne perioden finnes på skolens hjemmeside 2. Dokumentene kan være utgangspunkt og hjelp for andre som skal gjennom tilsvarende prosesser. 1 (Pålshaugen 1992, Berg 1997, Langslet 2002, Nordhaug 2002, Levin 2002, Christensen 1997) 2 (http://www.kvam.no/skule/strandebarm) 5

6 Foreldrene Det ble tidlig dannet et felles FAU for de fire skolene. Utvalget skulle fungere som et overordnet uttaleorgan i forbindelse med sammenslåingen. Det ble også raskt sendt ut informasjonsskriv både i papirform og på den nye skolen sine hjemmesider. Både felles foreldremøte og et åpent bygdemøte ble holdt for å orientere om sammenslåingsprosessen og bygging av ny skole. Også i dette arbeidet har NLA-Høgskolen vært bidragsytere. Elever For å sikre at elevene fikk ta del i sammenslåingsprosessen, fikk elevrådene besøk av den nye rektoren. Elevene ble også invitert til å delta i utarbeiding av uteområdet, og til å delta i et kunstprosjekt, der elevene var med å utsmykke den nye skolen. Skolene har hatt fire felles elevdager på de ulike skolene, for at alle skulle få se og bli kjente med hverandres skolehverdag. Som nevnt tidligere ble alle også slått sammen de siste to ukene før sommeren i juni Målet med det var at elevene skulle få en følelse av tilhørighet, og begynne å skape nye relasjonere både elev-elev og lærer-elev. Ståstedanalyse Ståstedsanalyse kan beskrives som et systematisk arbeid for å etablere innsikt i hva som kjennetegner organisasjonen (Levin 2002:kap 12). I arbeidet med utvikling av organisasjonen er en avhengig av å få innsikt i organisasjonens særtrekk og finne gode strategier for utviklingsarbeidet. I prosjekt Ny start felles grunnlag aktive elevar er det gjennomført både ståstedsanalyse og organisasjonsanalyser ved oppstart og avslutning av prosjektet (udir.no). Organisasjonsanalysen ble til dels brukt som bakgrunn for arbeidet med felles pedagogiskgrunnlag og visjon. Uten å bruke mye plass på analysene fra udir, må det kommenteres av prosjektledelsen i liten grad opplever disse analysene som veldig fruktbare i forbindelse med dette utviklingsprosjektet som har hatt fokus på å få til en god sammenslåingsprosess. 3 Analysearbeidet i et utviklingsprosjekt, dreier seg ikke bare om å gjøre et systematisk arbeid for å få innsikt i skolen som organisasjon, men også om å være var for det utenforstående ser og hører i kontakt med ledelse og lærere. I dette prosjektet har prosjektledelse og skoleledere hele tiden vært interessert i hvordan kompetansemiljø, foreldre og andre aktører har oppfattet situasjon og prosess. Som et supplement til organisasjons- og ståstedsanalysene fra udir bestilte prosjektledelse en tilbakemelding fra lærer, elever og foreldre for å finne ut hvor en var kommet i prosessen da 3 Se egen artikkel om dette på 6

7 prosjektet nærmet seg slutten. Gjennomføringen av dette arbeidet var det NLA Høgskolen som stod for. Generelt er det viktig at informasjonen som kommer frem fra forskjellige typer analysearbeid, gjort i forhold til skolen(e) hvor utviklingsarbeidet skal settes i gang, er et viktig verktøy å ta med seg inn i planlegging av framdrift både i forhold til forankringsfasen, men også i forhold til planlegging av hele utviklingsprosessen. Initiativ Hargreaves (1996:16) påpeker at skolen i stor grad prøver å aktivt tilpasse seg postmodernitetens press og endringskrav, og at dette ofte skjer ved hjelp av et administrativt apparat. I mange tilfeller presses lærerollen til å omfatte stadig nye oppgaver, uten at den gamle rollen endres i særlig stor grad, slik at det blir rom for disse nye endringsforslagene. De fleste initiativ om større endringer i skolen som organisasjon kommer fra andre instanser enn lærerne selv. Miles (Hopkins 2001:39) poengterer at et slikt top-down initiativ bare fungerer i noen situasjoner. Enkelte skoleforskere vil hevde at innenfor skoleutvikling må det være en balansegang mellom top-down initiativ og et initiativ som fullt og helt er initiert på grasrotnivå. I skolen må det i stor grad være slik at selv om ideen til en innovasjon dukker opp på toppen (departement eller direktorat), i et mellomledd (kommunen) eller hos lærerne, skapes det enighet om at en utvikling er ønsket og initiativet til endring blir et felles anliggende. Muligheten til å lykkes med organisasjonsutvikling innefor skolesystemet, krever at alle nivåer bestemmer seg for å gå i samme retning og jobber mot felles mål og visjon. I en sammenslåingsprosess som i Kvam, kommer naturlig initiativet til sammenslåing fra skoleeier og vil i stor grad være et spørsmål om økonomi. Det ble derfor viktig å skape forståelse fra de involverte parter at dette var et nødvendig arbeid som måtte gjøres. Som nevnt ble foreldre tidlig involvert i prosessen. Ikke uventet var det tidlig i prosessen motstand mot sammenslåingen, den ville påvirke mange familier spesielt i de tre bygdene som skulle miste skolene sine. Fordi man forventet motstand mot prosessen som skulle starte, ble det desto viktigere å involvere de berøre partene tidlig, slik at de etter hvert kunne få et eierforhold til prosessen. Arbeidet med felles pedagogisk plattform og visjon var som nevnt en del av strategien for at personalene på et tidlig tidspunkt skulle føle de var en del av sammenslåingsprosessen. Planlegging Et utviklingsprosjekts suksessfaktor vil i mange tilfeller kunne speiles i ressursene som blir, eller eventuelt ikke blir, prioritert til god og strategisk planlegging. Skogen (2004:35) peker blant annet på refleksjon og diskusjon som forutsetninger for å få til en god prosess i startfasen av et prosjekt. Han 7

8 viser til Donald Schöns (1983) begrep Reflection in action og Evensen og Hmelos ulike vinkler å se kunnskap og refleksjon fra, ved å vise til fire punkt: refleksjon over kunnskap før den anvendes refleksjon over praksisen/problemet i relasjonen til kunnskap en har refleksjon over behovet for ny kunnskap viljen og evnen til å utvikle og utprøve ny kunnskap (Skogen 2004:35) Hildebrandt (Nordhaug 2002:238ff) presenterer fem perspektiv på forandring som også kan brukes som et arbeidsverktøy i planleggingsarbeidet. Han er opptatt av at utvikling vil føre til forandring, og at disse forandringen vil ha forskjellige følger, alt etter hvilket perspektiv man har. De fem perspektivene han trekker frem er forandring og de mange historier, forandring skjer på forskjellige plan, forandring som et eksperiment, forandring som en irreversibel prosess, og et sosialt drama. I planleggingen vil det være til stor hjelp hvis en arbeider med å se den kommende prosessen og dens følger fra flere perspektiv, spesielt i et tilfelle som i Strandebarm, hvor så mange parter blir berørt. En skolesammensslåingsprosses blir en spesiell form for skoleutvikling som påvirker mange og som blir umulig å ignorere. Hildebrandt trekker frem disse perspektivene i forbindelse med endringer i organisasjoner generelt, men i det komplekse prosjektet det er å slå sammen skoler kan perspektivene være viktige verktøy i en planleggingsfase. Det er viktig at de som leder prosessen har forståelse for motstand fra både lærere, foreldre og elever, og gi dem en forståelse av at de som leder prosessen har innsikt og forstår de mange historier som blir påvirket. For noen elever ved de involverte skolene har det siden de fikk vite om sammenslåingen vært et gledens prosjekt å skulle begynne på nye skole, sammen med mange nye medelever. Andre har gruet seg lenge og har kanskje fortsatt ikke funnet seg helt til rette. Det skal være sagt, at etter samtalene i klassene kommuniserte de aller fleste elevene at de trives. Også for lærerne, foreldre og andre i bygdene finnes det mange forskjellige historier i forbindelse med sammenslåingen. Dette er viktig å være bevisste på gjennom hele prosessen, også når det virker som majoriteten er komfortabel med prosessen. I planleggingsfasen av Prosjektet Ny start felles grunnlag aktive elevar, var det en bevissthet om at endringen skulle skje på mange plan. Det måtte fokuseres på alt fra det fysiske arbeidet med nytt skolebygg til de mentale endringsprosessene hos lærerne. Uten at det her kan ramses opp alt som krevdes av planlegging på alle de forskjellige nivåene, er nok noe av det som gjør at prosessen er kommet dit den er i dag, at det til en hver tid har vært en bevissthet om at endringen måtte følges opp på mange plan. 8

9 Å tro at en skolesammenslåing er noe annet en et sosialt drama er utopi. Dette er en type skoleutviklingsprosess som vekker mange typer emosjoner hos de involverte. Det at det tidlig i prosessen blir ansatt rektor for den nye skolen, slik som det ble gjort i Strandebarm, kan være en måte å møte utfordringer knyttet til de involvertes reaksjoner. Den nye rektoren etterstrebet tidlig å bli kjent med foreldre, elever og lærerne som skulle bli en del av den nye skolen. Det gav også rektor mulighet til å møte og arbeide med sosiale utfordringer knyttet til sammenslåingen av fire kollegier. Samtidig fikk lærerne mentalt innstilt seg på hvem som skulle være deres nye leder. Samarbeid I en OU-prosess vil et hovedmoment i forankringsfasen være gjennom dialog å bestemme seg for hvor en ønsker at en utviklingsprosess skal føre organisasjonen. Det kreves klima for god dialog i organisasjonen hvis en skal kunne enes om en vei å gå. Helle (2002) presenterer noen forutsetninger som er nødvendig for å få til en god utviklingsprosess. Han peker på at god utvikling krever åpenhet i organisasjonen og viser til Fullan og Hargreaves(1995) som sier at samarbeid er en nøkkelfunksjon i en utviklingsprosess. Evnen til å reflektere over egne handlinger, vise ydmykhet og se egne feil, blir viktige element i utviklingen. Det er kun i en samarbeidskultur at vi blir villige til å åpne for refleksjon om egen praksis (Helle 2002:94). Kompetansemiljøet en medvandrer Det var viktig med god kunnskap både om organisasjonsutvikling og skolen som organisasjon, for å lykkes i prosjekt Ny start felles grunnlag aktive elevar. Prosjektgruppen, har vært et sted for meningsbrytninger og kunnskapsutvikling. Den har bestått av skoleeier, skoleledere og prosjektleder og til tider en representant fra NLA Høgskolen. I et slikt samarbeidsforum er det teori og praksiserfaring skal møtes. I mange sammenhenger er det forskeren eller representanten(e) fra et kompetansemiljø som må ta hoveddelen av ansvaret for å koble disse diskursene sammen, slik at en snakker samme språk (Tiller 2006:55ff, Pålshaugen 1992). I dette prosjektet er det i stor grad prosjektgruppen bestående av lokale krefter som har stått for framdriften både i prosjektet og i dialogen mellom praksis og teori. De har tatt ansvar for at prosjektplanen er blitt fulgt opp både med hensyn til innhold og tid. I det store og hele har det ikke oppstått noen komplikasjoner i samarbeidet mellom de som har drevet prosjektet og det eksterne kompetansemiljøet. Rollene har vært godt avklart, og kommunikasjonen har ikke lidd under misforståelser eller annet som har hindret god kommunikasjon. Prosjektgruppen har hele tiden hatt ansvar for fremdrift og innhold, og ved en anledning hvor kompetansemiljøet kunne ønske seg en mindre detaljendring, valgte prosjektgruppen å holde seg til den opprinnelige planen. Med unntak av denne ubetydelige uenigheten, har arbeidet skjedd som følge av en god dialog mellom kompetansemiljø og prosjektgruppen. Kompetansemiljøet har under 9

10 hele prosjektperioden vært tett på prosjektet og stilt opp og tilpasset aktiviteten etter det prosjektgruppen har opplevd det har vært behov for. Dette nære samarbeidet med kompetansemiljø har for skoleeier og prosjektledelse vært viktig og også en av suksessfaktorene i dette prosjektet. Erfaringen er at uten at en støttende kultur er utviklet, vil det heller ikke være klima for den intellektuelle konfrontasjon og diskusjon. Samarbeidet og dialogen hvor det hele tiden skjer en brytning mellom praksis og teori er meget lærerikt også for kompetansemiljøet. Erfaringene blir viktige bidrag i kunnskapsutviklingen og - formidling som finner sted på høgskole og universitet. I dette konkrete tilfelle er dette viktig erfaringer å ha med seg på NLA høgskolen innfor pedagogikkfaget og spesielt med tanke på høyskolens skolelederutdanningen. Lærernes samarbeidsvilje Skal vi løfte i flokk, slik Skogen (2004:36) sier, er lærernes innstilling til det samarbeidet de skal gå inn i avgjørende. I prosjektet har det ikke bare vært snakk om at lærerne skal samarbeide med sine nye kollegaer, men også med ledelsen på skolen og med ressurspersoner som kommer fra andre organisasjoner enn skolen. I dette prosjektet finner vi med andre ord tvunget samarbeid mellom lærere og andre aktører. Erfaring fra andre prosjekt ser ut til å vise at i hvilken grad lærerne opplever og stiller seg positiv til endring, kan speiles i skoleledelsens holdning til utviklingsprosjektet. Et eierforhold til tiltak blant lærere og elever forutsetter at de har deltatt i drøftingene fram mot hvordan tiltaket iverksettes. Dette kan være tids- og arbeidskrevende, men oftest vil forsømmelser her straffe seg. Det kan selvsagt finnes unntak der innovatøren for eksempel har predikantens karismatiske utstråling, eller han, som i filmen «Gudfaren», gir «et tilbud de ikke kan avslå»(skogen 20024:5, punkt). I prosjekt Ny start felles grunnlag aktive elevar, er dette arbeidet prioritert, på tross av at det ikke var satt av spesielt mye midler i denne fasen av prosessen. Vi tror spesielt to faktorer skiller seg ut som viktige i arbeidet mot en felles kultur, og som har gjort at samarbeidsklima er betraktelig bedre enn det kunne vært hvis ting hadde vært annerledes. Det første er fokuset på at fire skoler skulle bli til en ny Strandebarm skole, i stedet for at tre skoler skulle implementeres i den allerede eksisterende skolen. Man var tidlig tydelig på at det skulle skapes en ny kultur, nye rutiner og nye felles forståelser av hvordan skolehverdagen skulle organiseres. Det andre som i stor grad bygget opp under denne første holdningen var at det ble bygget ny skole. Selv om skolen ble liggende i en av bygdene ble lokalene nye for alle, og man måtte sammen arbeide seg inn i dem. En tredje faktor som kanskje kan være viktig andre steder, er valg av skoleledelse. I dette tilfelle var det skoleledelsen fra den største skolen og bygden som fikk ny skole som også ble skoleledelsen på den nye skolen. Det har nok bydd på utfordrninger også i dette tilfelle, men vi ser 10

11 for oss at det i andre sammenhenger kan være vanskelig å beholde ledelsen fra en skole, og at et slikt valg må være godt gjennomtenkt. Forankring En viktig faktor som ofte trekkes fram for å få til varige endringer, er forankring. De fleste suksessfaktorene som er beskrevet over er faktorer som vektlegges nettopp i forankringsfasen. Organisasjonen må dele virkelighetsoppfatningen, beskrivelsen av utfordringene og være med å utmeisle virkemidlene (NOU 2003:246f). Forankringsfasen (ofte det første halvåret av prosjektet, avhengig av prosjektets tidsaspekt) er viktig fordi prosjektet må slå rot hos de involverte, slik at ressursene videre i prosjektet kan utnyttes fullt ut. Som i mange lignende prosjekt ble vedtaket om sammenslåing gjort rask. Muligheten til å søke om å få delta i Fra ord til handling dukket plutselig opp. Mye ble derfor gjort uten en god prosess i forkant. Dette er ikke ideelt, men så fort det lar seg gjøre må en ta på alvor at alle de som skal omfattes av en endrings- og utviklingsprosess bør informeres og involveres. Erfaringen både i dette prosjektet og andre utviklingsprosjekt er at mye av det viktige arbeidet for å lykkes nedlegges nettopp i denne fasen. Samtidig blir det også viktig å ha fokus og utviklingstrykket opp gjennom hele prosjektperioden, for å få til en vellykket prosess. Hvor er vi hvordan komme videre? Som nevnt har det blitt gjennomført organisasjons- og ståstedsanalyse også i sluttfasen av prosjektet. Disse analysene har likevel ikke gitt noen god pekepinn om i hvilken grad det har vært en mer eller mindre vellykket sammenslåingsprosess, spesielt siden analysen i første gangen omfattet fire forskjellige skoler, mens ved prosjektets slutt ble analysene naturlig nok bare gjennomført på den ene nye skolen. Kompetansemiljøet har derfor tatt temperaturen på de tre tyngst involverte gruppene i prosessen. Tilbakemeldingen fra disse gruppene har også blitt brukt for å formulere tiltak for å bedre hverdagen for de involverte partene. Elevene - klasseromssamtaler I løpet av et par dager fikk alle klassene besøk av representanter fra NLA Høgskolen. For å få et innblikk i elevenes tanker ble det gjennomført klasseromssamtaler. Samtalene ble gjennomført i løpet av en skoletime, og hadde fire hovedspørsmål. Prosjektgruppen ønsket å få vite noe om hva elevene syns var bra med å begynne på nye skole, hva de syns var bra med den gamle skolen, hva de savnet fra den gamle skolen og til slutt hva de konkret kunne ønske seg var bedre på den nye skolen. I samtlige klasser snakket alle elevene minst en gang. Det sier seg selv at en slik undersøkelse ikke kan gi noe annet enn en indikasjon på elevenes opplevelser. Det i øyenfallende etter disse 11

12 samtalene var at det i stor grad var fokus på de materielle forholdene. Elevene syns den nye skolen var kjempe fin inni, men savnet uteområdet/lekene fra den gamle skolen. En samlet elevmasse ønsket seg et bedre uteområdet. En viktig opplysning i denne forbindelse er at elvenes uteområde ikke var ferdigstilt da undersøkelsen ble gjennomført, og at det uken etter undersøkelsen skulle gjennomføres en stor dugnad på uteområdet av foreldre og ansatte. Mange av elevene forteller av de var glade i sin gamle skole og så absolutt fordeler ved å gå på en mindre skole, spesielt med hensyn til at det var løsere rammer og færre regler for orden. Flere 4 kommenterte også at de savnet å kunne reise på tur med hele klassen/skolen. Samtidig kommenterte flertallet at det var bra med den nye skolen og alle de bra fasilitetene. Noen 5 sa de syns det var bra med flere lærer og at de kanskje lærte mer på den nye skolen. Lærerne et dagsseminar med fokus på det kollegiale miljøet Av flere grunner ble dagsseminar valgt som utgangspunkt for å få tilbakemelding fra lærerne. Lærerne skulle i samme periode svare på en arbeidsmiljøundersøkelse (STAMI). På bakgrunn av dette ble en spørreundersøkelse derfor utelukket. Ved en spørreundersøkelse ville en heller ikke sammen med personalet kommet fram til tiltak for at arbeidsmiljøet blant dem skulle bli enda bedre en det på det aktuelle tidspunktet var. Vi var klar over at lærernes historier etter prosessen som hadde gått over flere år var mange. Inntrykket var at noen hadde neste utelukkende positive opplevelser i forbindelse med sammenslåingen, mens for andre hadde dette vært en tung prosess og de savnet i stor grad det som var. Det ble derfor bestemt i dialog mellom prosjektgruppen og kompetansemiljøet at man skulle ta utgangspunkt i Jorunns Langslets LØFT metodikk (Langslet 2002). Målet med dagen ble å finne ut hvordan personalet opplevde arbeidsmiljøsituasjonen og hvordan de ønsket at den skulle være. Dagen ble lagt opp med inspirasjon fra metodikken for Dialogkonferanse (Levin 2002:kap 16). I løpet av dagen kom personalet fram til seks tiltak for å bedre arbeidsmiljøet og samarbeidet dem i mellom. Disse tiltakene ble fulgt opp i medarbeidersamtaler og et besøk fra kompetansemiljøet i etterkant. Foreldrene kontakt skole-hjem, opplevelsen av barnas skolemiljø Helt i sluttfasen av prosjektet gikk det også hjem et spørreskjema til foreldrene. Prosjektgruppen ønsket å få vite mer om a) hvordan foreldrene opplevde at eleven ble tatt vare på i sammenslåingsprosessen b) om foreldrene brukte hjemmesidene, og om de i tilefelle er informative nok c) hvordan foreldrene opplevde skole-hjem samarbeidet, med fokus på den daglige kontakten med skolen. 4 Et par i hver klasse. Hver klasse hadde i overkant av 20 elever. 5 I snitt rett i underkant av en i hver klasse. 12

13 Svar prosenten var tett opp mot 90 %, og foreldrene var i meget stor grad fornøyd med situasjonen slik den var da de ble spurt. Etter at spørreundersøkelsen var gjennomført, ble det innkalt til et foreldremøte for samtlige foreldre ved skolen. På dette foreldremøte ble resultatene fra undersøkelsen presentert og foreldrene ble bedt om å kommentere dem. Med utgangspunkt i disse tilbakemeldingene kom det klart fram noen områder hvor det var forbedringspotensial. Det ble klart for skoleeier og skoleledelse at foreldrene ønsket forbedring i forbindelse med skyss og skolevei. Allerede uken etter foreldremøtet ble det jobbet iherdig med å forbedre dette. Det meste av det foreldrene kritiserte var det imidlertid utenfor skoleledelses makt å endre på. Hva kan være lurt å tenke på når en sammenslåingsprosess står for tur Planlegging og ledelse Det er ingen tvil om at for å lykkes i et utviklingsprosjekt som dette trengs god prosjektledelse og styring. Spørsmålet er videre hva det innebærer. En måte å prøve å si noe om dette på er å si at ledelse av endringsprosesser kan forstås på to nivåer. Utfordringene blir på den ene siden å sikre at de involverte parter blir aktive deltakere i prosessen. Det blir helt grunnlegende at lederne legger til rette for at de involverte partene skal få mulighet til å mestre omstillingsprosessene de står overfor. På den andre siden blir det lederen sitt ansvar å ha klart for seg de langsiktige mål for prosessen og sikre god strategisk planlegging i forhold til dem. (Levin2002:142ff) Erfaringen fra dette prosjektet er også at det er viktig at lederen har en god forståelse av hva det innebærer å være direkte berørt av prosessen og ha mulighet til de uformelle møtene med de involverte parter. Samtidig må prosjektlederen være målbevisst, strukturert og ha evnen til å kommunisere med alle involverte miljøer inkludert kompetansemiljøet. I dette prosjektet ble ikke prosjektlederen involvert før et stykke ut i planleggingsprosessen. Naturlig nok oppleves ikke det som den beste løsning og erfaringer er at man bør etterstrebe at den som skal lede prosjektet er delaktige fra starten av. Dette vil også gjøre planleggingsprosessen mer helhetlig og sammenhengende. Som poengtert over mener vi god ressursbruk i startfasen av prosjektet er en viktig suksessfaktor. Planlegging og refleksjon over forskjellige muligheter, konsekvenser og barrierer en kan komme til å møte blir viktig i denne prosessen. Forankring Det er gjentatt mange ganger over, men det oppleves at en av de viktigste suksessfaktorene i et slikt prosjekt som er gjennomført i Strandebarm er arbeidet med forankring. Det blir viktig å 13

14 involvere aller berørte parter tidlig og la dem få ta del i prosessen. Arbeidet med felles skolekultur blir også sett på som essensielt for å få et godt resultat. Verktøy På stadiet hvor refleksjon i forhold til kompetanse, utfordringer og behov er viktig, er det nødvendig å ha gode analyseverktøy som utgangspunkt for refleksjoner og tanker om videre arbeid. Viktigheten av sunn og god refleksjon og et godt analysearbeid i planleggingen av et prosjekt er poengtert. Samtidig som kompetansemiljøet bidro med sin fagkunnskap, savnet prosjektgruppen tydeligere og bedre veileding fra udir på dette området. Rådet er å tidlig få klart fram hva og hvordan udir ønsker det, hvis det er slik at det er dem det skal rapporteres tilbake til. Hvis det ikke er slik, er det nødvendig å finne gode modeller og analyseverktøy som kan bidra til og strukturere arbeidet og som kan være til hjelp i evalueringsarbeidet. Samarbeid med kompetansemiljø Aksjonsforskning og organisasjonsutvikling som fagfelt, er sterk knyttet sammen. The aim of participatory action research is to change pratices, sosial structures, and sosial media wich maintain irratonality, injustice, and unstisfaying forms of existens. (Robin McTaggart) (Reason & Bradbury 2006:1) Reason & Bradbury prøver å gi et sammendrag av hva aksjonsforskning er, og sier at forskningen kan sees på som en demokratisk prosess, opptatt med utvikling av praktisk kunnskap. Den praktiske kunnskapen en jakter på, må ha en nytteverdi for mennesker og den tar utgangspunkt i en tanke om allmenn deltakelse. OU-prosessen søker å forene handling og refleksjon, teori og praksis, i samhandling med andre. Målet er å finne praktiske løsninger på utfordringer som angår mennesker. Reason & Bradbury (2006:3) oppsummerer, at generelt skal aksjonsforskning føre til at både individet og samfunnet rundt, blomstrer. Det er vanskelig å måle om individet og samfunnet rundt blomstrer. Likevel ser vi at samarbeidet mellom kompetansemiljø og skole gjør at alle blomster litt. Samtidig som vi anbefaler på det sterkeste å involvere et forskningsfokusert og kompetent fagmiljø, er det viktig at dette miljøet kan delta på praktikernes premisser. På sammen måte som dette samarbeidet og dialogen gjør at praktikerne må strekke seg litt og i perioder kjenne på smertene ved å bli tvunget til utvikling og bli presset til å knytte teoretiske perspektiv til egen praksis, må også kompetansemiljøet av og til være forberedt på at i møte med praksisfeltet må man gå inn på noen kompromisser. Tiller(2006:48) hevder ekte aksjonsforskning i skolen bare finner sted der hvor det er stor grad av samarbeid mellom 14

15 lærer og forsker. Han poengter også at dette samarbeidet må være preget av en god dialog og et klima hvor begge parter gir og tar. Andre strategiske grep Viktigheten av tidlig å ha ansatt ny skoleledelse er poengtert, og minner her om det uten av det trenger nærmer begrunnelse. På samme måte blir det gjentatt hvor avgjørende det er at de som drivere prosessen evner å møte all motstand og ta den på alvor. Til slutt blir det vesentlig å poengtere at det her er gjort et forsøk på å oppsummere erfaringer og sett dem i lys av teori, samtidig er det mye mer som kunne vært sagt, men også nå er det rammene for prosjektet som begrenser. Oppsummert i noen få ord blir det viktig å formidle; Sørg for god planlegging og prøv å holde utviklingstrykket oppe på alle plan gjennom hele prosessen. Litteraturliste Berg, M. E. (1997). Organisasjonsutvikling.Oslo: Cappelen Akademisk Forlag Carr, W. og Kemmis, S. (1986): Becoming Critical: Education, Knowledge and Action Reaserch Storbritannia, Basingstoke: Falmer Press Christensen, A. (red.) (1997). Den lærende organisations begreber og praksis. Danmark: Aalborg Universistesforlag Fullan, M. Og Hargreaves, A. (1995): Ha tillit til læreren. Oslo: Bedre skole/norsk lærerlag Hargreaves, A. (1996). Lærerarbeid og skolekultur. Oslo: Ad Notam Gyldendal Helle, L. (2002). Rom for handling. Oslo:Universistetsforlaget Langslet, G.J. (2002). LØFT for ledere. Løsningsfokusert tilnærming til typiske ledelsesutfordringer. Oslo: Gydlendal Akademiske Levin, M. og Klev, R. (2002). Forandring som praksis. Læring og utvikling i organisasjoner. Bergen: Fagbokforlaget. Nordhaug, O. (2002). Strategisk personalledelse. Utvalgte emner. Oslo: Universitetsforlaget. NOU 2003:16 I første rekke. Utdannings- og forskningsdepartementet, Oslo 2003 Pålshaugen, Ø (1992). Som sagt, så gjort? Språket som virkemiddel i organisasjonsutvikling og aksjonsforskning. Oslo: NOVUS Forlag Reason, P & Bradbury, H.(2006). Handbook of action research. London: SAGE Publications Ltd Skogen K. (2004). Innovasjon i skolen. Oslo: Universitetsforlaget Tiller, T. (2006). Aksjonslæring forskende partnerskap i skolen. Kristiansand: Høyskoleforlaget 15

BAKGRUNN. Lærende organisasjoner

BAKGRUNN. Lærende organisasjoner 2 BAKGRUNN Dette notatet bygger på at lederopplæring og lederutvikling må sees i sammenheng med organisasjonsutvikling, det vil si knyttes opp mot organisatoriske endringer og konkrete utviklingsprosjekter.

Detaljer

Videreføring av utviklingsarbeid kompetanse for mangfold Kritiske faktorer

Videreføring av utviklingsarbeid kompetanse for mangfold Kritiske faktorer Videreføring av utviklingsarbeid kompetanse for mangfold Kritiske faktorer Erfaringskonferanse Fylkesmannen i Sør-Trøndelag 14. Oktober 2015 Kjersti Nissen Å drive et utviklingsarbeid Et utviklingsarbeid/

Detaljer

Videreføring av satsingen Vurdering for læring 2014-2017

Videreføring av satsingen Vurdering for læring 2014-2017 Videreføring av satsingen Vurdering for læring 2014-2017 Første samling for pulje 5 27. og 28. oktober 2014 VELKOMMEN, pulje 5! Mål for samlingen Deltakerne skal få økt forståelse for innhold og føringer

Detaljer

Skoleutvikling gjennom nettverk og dialogkonferanser

Skoleutvikling gjennom nettverk og dialogkonferanser Skoleutvikling gjennom nettverk og dialogkonferanser Torbjørn Lund, Universitetet i Tromsø torbjorn.lund@uit.no Bakgrunn: Skoleutvikling gjennom nettverk og dialogkonferanser. Som en mulig modell! Her

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Kari Anita Brendskag Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 12/242

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Kari Anita Brendskag Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 12/242 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kari Anita Brendskag Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 12/242 MOBBEPROBLEMATIKK Rådmannens forslag til vedtak: Skolene i Sigdal fortsetter arbeidet for målsettingen om at alle elever

Detaljer

Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier

Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier Ressursgruppe for skoleeier: Kommunale skoleeiere i satsingen Vurdering for læring (2014-2017) PULJE 6 Rådgiver skoleeier: Marianne Støa Pedagogisk

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

Forskningssirkler Barn og unges medvirkning i barneverntjenesten. Barnevernkonferansen 2015 17. april 2015

Forskningssirkler Barn og unges medvirkning i barneverntjenesten. Barnevernkonferansen 2015 17. april 2015 Sissel Seim og Tor Slettebø Forskningssirkler Barn og unges medvirkning i barneverntjenesten Barnevernkonferansen 2015 17. april 2015 Eva Almelid, Grünerløkka barneverntjeneste Tone Böckmann-Eldevik, Grünerløkka

Detaljer

1. Bruk av kvalitetsvurdering

1. Bruk av kvalitetsvurdering Områder og spørsmål i Organisasjonsanalysen - Grunnskoler 1. Bruk av kvalitetsvurdering DRØFTING AV KVALITET LÆRER LEDELSE ANDRE 1.1 Medarbeidere og ledelsen drøfter resultatet fra elevundersøkelsen. 1.2

Detaljer

Ungdomstrinn i utvikling og Høgskulen i Volda sin rolle

Ungdomstrinn i utvikling og Høgskulen i Volda sin rolle Ungdomstrinn i utvikling og Høgskulen i Volda sin rolle Skoleutviklingskonferanse i Molde 27. august 2013 ra@hivolda.no Search for the guilty Genese Evaluering av L97 «tre års kjedsomhet» PISA og TIMSS

Detaljer

Implementering av Kunnskapsløftet i. Kvam herad

Implementering av Kunnskapsløftet i. Kvam herad Implementering av Kunnskapsløftet i IMTECs mandat Sentrale endringer i Kunnskapsløftet Prioriterte områder i Kompetanse for utvikling. Strategi for kompetanseopplæring i grunnopplæringen (UFD). Krav til

Detaljer

«Fyr» Fellesfag, Yrkesretting og relevans Endring og utvikling til beste for elever og lærere på yrkesfaglig utdanningsprogram i VGO

«Fyr» Fellesfag, Yrkesretting og relevans Endring og utvikling til beste for elever og lærere på yrkesfaglig utdanningsprogram i VGO «Fyr» Fellesfag, Yrkesretting og relevans Endring og utvikling til beste for elever og lærere på yrkesfaglig utdanningsprogram i VGO Ledelse, kultur og organisasjonsutvikling. Hva? Hvorfor? Hvordan? Øyvind

Detaljer

Organisering av kvalitetsoppfølging Mathopen skole fra fagoppfølging til kvalitetsoppfølging

Organisering av kvalitetsoppfølging Mathopen skole fra fagoppfølging til kvalitetsoppfølging Organisering av kvalitetsoppfølging Mathopen skole fra fagoppfølging til kvalitetsoppfølging Forberedelse til kvalitetsoppfølgingsmøte, i starten, mer en lederprosess og arbeid i ledelsen Har utviklet

Detaljer

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Veileder Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Til elever og lærere Formålet med veilederen er å bidra til at elevene og læreren sammen kan vurdere og forbedre opplæringen i fag. Vi ønsker

Detaljer

Satsingen Vurdering for læring

Satsingen Vurdering for læring Satsingen Vurdering for læring Møte med skoleeiere Utdanningsdirektoratet 11.6.2010 Siv Hilde Lindstrøm, Hedda Birgitte Huse, Ida Large Hvorfor satser Norge på vurdering for læring? Internasjonal forskning/trender

Detaljer

Institute of Educational Research, University of Oslo Lærende nettverk for fornyelse av lærerutdanning

Institute of Educational Research, University of Oslo Lærende nettverk for fornyelse av lærerutdanning Lærende nettverk for fornyelse av lærerutdanning Ola Erstad PFI Universitetet i Oslo 1 2 Med bakgrunn i PILOT PLUTO 3 Organisering Lærerutdanningen driver nettverkene I nettverket representert ved skoleleder

Detaljer

Skolebasert kompetanseutvikling på ungdomstrinnet. Koordineringsgruppens- og tilbydergruppens arbeid

Skolebasert kompetanseutvikling på ungdomstrinnet. Koordineringsgruppens- og tilbydergruppens arbeid Skolebasert kompetanseutvikling på ungdomstrinnet Koordineringsgruppens- og tilbydergruppens arbeid 1 I piloten deltar: - 22 kommuner - 36 ungdomsskoler 2 Arbeidet for koordineringsgruppen i piloten Bidra

Detaljer

SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV

SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV Presentasjon på ledersamling, Fagavdeling barnehage og skole, Bergen 11. og 18. januar 2012 Skoleledelsen må etterspørre og stimulere til læring i det

Detaljer

1. Bruk av kvalitetsvurdering nr DRØFTING AV KVALITET

1. Bruk av kvalitetsvurdering nr DRØFTING AV KVALITET OMRÅDER OG SPØRSMÅL I ORGANISASJONSANALYSEN GRUNNSKOLER MASTER med alle spørsmål til alle grupper Kolonner til høyre angir hvilke spørsmål som det er aktuelt for de tre gruppene medarbeidere. Til bruk

Detaljer

STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring

STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring UTVIKLINGSMÅL 2012-2015 Forpliktende og regelmessig samarbeid om den enkelte elevs faglige og personlige utvikling gjennom hele opplæringsløpet bygd på systematisk

Detaljer

Prosjektbeskrivelse. Leseprosjekt Mosvik skole og barnehage

Prosjektbeskrivelse. Leseprosjekt Mosvik skole og barnehage Prosjektbeskrivelse Leseprosjekt Mosvik skole og barnehage Prosjektbeskrivelsen inneholder en oversikt over hva som er målet med prosjektet, og hvordan en har tenkt å nå målet. Dette er et toårig prosjekt

Detaljer

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Et samarbeidsprosjekt mellom, fylkeskommune, kommunale skoleeiere i Møre og Romsdal, Høgskulen

Detaljer

KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

KUNNSKAP GIR MULIGHETER! STRATEGI FOR ØKT LÆRINGSUTBYTTE Prinsipper for klasseledelse og vurdering Øvre Eiker kommune KUNNSKAP GIR MULIGHETER! Grunnskolen i Øvre Eiker 1 Visjon og mål for skolen i Øvre Eiker: KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

Detaljer

Rapport til Norsk Folkehøgskoleråd. Pedagogisk utviklingsarbeid ved Toneheim folkehøgskole i 2006

Rapport til Norsk Folkehøgskoleråd. Pedagogisk utviklingsarbeid ved Toneheim folkehøgskole i 2006 Rapport til Norsk Folkehøgskoleråd Pedagogisk utviklingsarbeid ved Toneheim folkehøgskole i 2006 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Utviklingsarbeid ved Toneheim folkehøgskole i 2006... 4 Elevsamtaler

Detaljer

Den som har begge bein på jorda, står stille

Den som har begge bein på jorda, står stille Den som har begge bein på jorda, står stille Ledelse mellom læreplan og lærer Carl F. Dons Høgskolen i Sør-Trøndelag Konferansen Ledelse og kvalitet i skolen Rica Hell Hotell Stjørdal 9. februar 2012 Å

Detaljer

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Et samarbeidsprosjekt mellom, fylkeskommune, kommunale skoleeiere i Møre og Romsdal, Høgskulen

Detaljer

Kirsti L. Engelien. Skoleledelse i digitale læringsomgivelser

Kirsti L. Engelien. Skoleledelse i digitale læringsomgivelser Kirsti L. Engelien Skoleledelse i digitale læringsomgivelser Stasjonær teknologi i dag: bærbar teknologi Flickr: dani0010 & sokunf Digitale læringsomgivelser? Erfaringsbasert & forskningsbasert kunnskap

Detaljer

Hauknes skole Plan for kvalitetsutvikling 2015 2018.

Hauknes skole Plan for kvalitetsutvikling 2015 2018. Hauknes skole Plan for kvalitetsutvikling 2015 2018. Innhold: Side 1 Forside Side 2 Skolen / visjon Side 3 Grunnleggende ferdigheter Side 4 Organisering og forankring Side 5 God vurderingskultur / Prioriterte

Detaljer

Forsknings- og utviklingsarbeid i skolenutfordringer

Forsknings- og utviklingsarbeid i skolenutfordringer 1 Forsknings- og utviklingsarbeid i skolenutfordringer og muligheter Ledelse og kvalitet i skolen Rica Hell Hotel Stjørdal 12. februar 2010 May Britt Postholm PLU NTNU may.britt.postholm@ntnu.no 2 Lade-prosjektet

Detaljer

Lærende nettverk i friluft. Erfaringer med lærende nettverk i friluft som verktøy for kompetanseheving for lærere

Lærende nettverk i friluft. Erfaringer med lærende nettverk i friluft som verktøy for kompetanseheving for lærere Lærende nettverk i friluft Erfaringer med lærende nettverk i friluft som verktøy for kompetanseheving for lærere Friluftsrådet Sør fungerer som nettverkskoordinator for prosjektet «Lærende nettverk i friluft

Detaljer

Handlingsplan for grunnskolen 2011-2013

Handlingsplan for grunnskolen 2011-2013 [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] RINGERIKE KOMMUNE Oppvekst og kultur Handlingsplan for grunnskolen 2011-2013 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag K-Sak 71/2011 Innhold

Detaljer

Innovativt og aksjonsrettet skoleeierskap muligheter og begrensninger Et to-årig prosjekt(2013-15) i regi av Kommunenes sentralforbund(ks) i

Innovativt og aksjonsrettet skoleeierskap muligheter og begrensninger Et to-årig prosjekt(2013-15) i regi av Kommunenes sentralforbund(ks) i muligheter og begrensninger Et to-årig prosjekt(2013-15) i regi av Kommunenes sentralforbund(ks) i samarbeid med et utvalg nord-norske kommuner samt universitetene i Tromsø og Nordland v/ visedekan/dosent

Detaljer

Ungdomstrinn i utvikling. Skoleeiersamling Sør Trøndelag Scandic Lerkendal 05.05.15

Ungdomstrinn i utvikling. Skoleeiersamling Sør Trøndelag Scandic Lerkendal 05.05.15 Ungdomstrinn i utvikling Skoleeiersamling Sør Trøndelag Scandic Lerkendal 05.05.15 Sør-Trøndelag To UH-institusjoner Pulje 1: 18 skoler Pulje 2: 20 (+ 2) skoler Pulje 3 : 24 skoler 25 kommuner Så, hva

Detaljer

Trivsel + læring = sant

Trivsel + læring = sant Trivsel + læring = sant 1 En liten film fra hverdagen 2 Visjonen til Gran Ungdomsskole ALLE SOM HAR SITT VIRKE VED GRAN UNGDOMSSKOLE SKAL KUNNE GÅ HJEM HVER DAG MED MINST EN OPPLEVELSE AV MESTRING. 3 Skolekultur

Detaljer

Felles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune

Felles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune Enhet for skole og barnehage åpner dører mot verden og framtida Felles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune Gyldig fra 01.01.2012 til 31.07.2016 Forord: Enhet for skole og barnehage

Detaljer

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017 1 Innhold Kanvas pedagogiske plattform... 3 Kanvas formål... 3 Små barn store muligheter!... 3 Menneskesyn... 3 Læringssyn... 4 Kanvas kvalitetsnormer...

Detaljer

Strategier for kunnskapsløft for daglig fysisk aktivitet i skolen

Strategier for kunnskapsløft for daglig fysisk aktivitet i skolen Notat 15/2006 Frode Sætre, Ola Einang og Kolbjørn Hansen Strategier for kunnskapsløft for daglig fysisk aktivitet i skolen VOLDA 2006 Forfattar Ansvarleg utgjevar ISSN Sats Distribusjon Frode Sætre, Ola

Detaljer

Strategisk IKT-ledelse. Harald Torbjørnsen 19.11.2015

Strategisk IKT-ledelse. Harald Torbjørnsen 19.11.2015 Strategisk IKT-ledelse Harald Torbjørnsen 19.11.2015 Et bilde av IKT innføringen i norsk skole hvorfor «virker det ikke» finn to feil! Problemet er at vi forsøker å bruke IKT for å forbedre en 200+ år

Detaljer

BUN - BarnehageUtvikling i Nettverk Av Vibeke Mostad, Stiftelsen IMTEC

BUN - BarnehageUtvikling i Nettverk Av Vibeke Mostad, Stiftelsen IMTEC BUN - BarnehageUtvikling i Nettverk Av Vibeke Mostad, Stiftelsen IMTEC Innledning Barnehagen har gjennomgått store endringer de siste årene. Aldersgruppene har endret seg, seksåringene har gått over til

Detaljer

Å lykkes i lag! Samhandling mellom politikk og administrasjon

Å lykkes i lag! Samhandling mellom politikk og administrasjon Å lykkes i lag! Samhandling mellom politikk og administrasjon [Gode] skoleeiere er en vesentlig forutsetning for god kvalitet i skolen (Jøsendal, Langfeldt, Roald, 2010) Et godt skoleeierskap må være basert

Detaljer

Utviklingsplan som følge av ekstern vurdering 2012-2015 sjekkpkt. desember 2013

Utviklingsplan som følge av ekstern vurdering 2012-2015 sjekkpkt. desember 2013 Utviklingsplan som følge av ekstern vurdering 2012-2015 sjekkpkt. desember 2013 I. INNLEDNING II. RAMMER OG INNRETNING: Hovedmål, visjon og dagens situasjon. III. DELMÅL OG TILTAK I. INNLEDNING Storforshei

Detaljer

VLS 2010-2012. Plan for VLS/VFL 2010-2012

VLS 2010-2012. Plan for VLS/VFL 2010-2012 VLS -2012 Plan for VLS/VFL -2012 Innledning: Vårt skoleutviklingstiltak med elevvurdering heter Vurdering, Læring og Skoleutvikling VLS. For å lykkes med utvikling av bedre praksis i elevvurdering må det

Detaljer

En forskningsbasert modell

En forskningsbasert modell En forskningsbasert modell LP modellen bygger på forskning om: hva som kan forklare uro og disiplinproblemer i skolen elevers sosial og skolefaglige ut bytte i skolen hva som kjennetegner gode skoler den

Detaljer

Plan for positivt skolemiljø Tiltaksplan mot mobbing, vold og rasisme

Plan for positivt skolemiljø Tiltaksplan mot mobbing, vold og rasisme Plan for positivt skolemiljø Tiltaksplan mot mobbing, vold og rasisme Innhold 0. Skolens visjon Mobbing, definisjon og mål for skolens arbeid mot mobbing 1. Forebygging 1.1 Skolestart 1.2 Oppstart på trinnene

Detaljer

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken (Dks) i Oslo kommune er et prosjekt som ble startet i 2006. Prosjektet er basert på skolens eget kunst-

Detaljer

Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016

Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Grunnleggende ferdigheter Elevvurdering Klasseledelse Elevaktiv læring Foreldresamarbeid Innhold Visjon for Bodøskolene 2012-2016... 3 Utviklingsområde 1: GRUNNLEGGENDE

Detaljer

Dokumentasjon etter tilbakemelding frå programkomiteen!

Dokumentasjon etter tilbakemelding frå programkomiteen! Dokumentasjon etter tilbakemelding frå programkomiteen! DELPROSJEKT 2 - Strandebarm skule For delprosjekt 2 er det ingen vesentlege endringar ut frå opprinneleg søknad. Prosjektet går som planlagd. 1.

Detaljer

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken (Dks) i Oslo kommune ble startet i 2006, og er et prosjekt som baserer seg på skolenes egne kunst-

Detaljer

NORDRE SUNNMØRE 24.05.2011

NORDRE SUNNMØRE 24.05.2011 UTVIKLINGSARBEID FOR PEDAGOGISKE LEDERE, NORDRE SUNNMØRE 24.05.2011 1 Pedagogisk ledelse gjennom prosjektarbeid MÅLENE FOR PEDAGOGISK LEDELSE 1. Å styrke den pedagogiske lederens rolle som leder 2. Å kunne

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Kulturutvikling som ledelsesverktøy og metode i organisasjonsutvikling

Utviklingsprosjekt: Kulturutvikling som ledelsesverktøy og metode i organisasjonsutvikling Utviklingsprosjekt: Kulturutvikling som ledelsesverktøy og metode i organisasjonsutvikling Nasjonalt topplederprogram Heidi Kjærnes Gaupseth Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet Bakgrunn:

Detaljer

Strategisk plan for Storforshei skole 2014-2017

Strategisk plan for Storforshei skole 2014-2017 Strategisk plan for Storforshei skole 2014-2017 Opplæringlova Kunnskapsløftet Nasjonale pol. vedtak og føringer Politisk drøfting Strategisk plan for skoleavdelinga i RK Strategisk plan på skolenivå Med

Detaljer

HVORDAN JOBBE MED EKSTERN SKOLEVURDERING LOKALT?

HVORDAN JOBBE MED EKSTERN SKOLEVURDERING LOKALT? Side 2 av 8 HVORDAN JOBBE MED EKSTERN SKOLEVURDERING LOKALT? Dette notatet er en veiledning om organisering og gjennomføring av ekstern skolevurdering lokalt. Her beskrives hvordan kommuner kan samarbeide

Detaljer

Vår dato: Vårreferanse : 2011/118

Vår dato: Vårreferanse : 2011/118 Vår saksbehandler: Frode Nyhamn Direkte tlf: 23 30 13 07 E-post: fny@udir.no Vår dato: Vårreferanse : 2011/118 SRY-møte8-2011 Dato: 29.11.2011 Sted: Utdanningsdirektoratet, konferanseavdelingen, møterom

Detaljer

Redd Barnas pilotprosjekt Si din mening og bli hørt 2011-2012 Evalueringsrapport

Redd Barnas pilotprosjekt Si din mening og bli hørt 2011-2012 Evalueringsrapport Redd Barnas pilotprosjekt Si din mening og bli hørt 2011-2012 Evalueringsrapport Stephen Dobson, Hanne Mikalsen, Kari Nes SAMMENDRAG AV EVALUERINGSRAPPORT Høgskolen i Hedmark er engasjert av Redd Barna

Detaljer

Kvalitetskjennetegn for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune

Kvalitetskjennetegn for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune Utdanningsavdelingen Kvalitetskjennetegn for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune Foto: Vennesla vgs. (øverst venstre), Kvadraturen skolesenter (nederst), utdanningsavdelingen (høyre) Vest-Agder

Detaljer

Foreldreundersøkelsen

Foreldreundersøkelsen Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 09.01.2015 Foreldreundersøkelsen Bakgrunn Kryss av for hvilket årstrinn barnet går på: 1. trinn 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5.

Detaljer

Kartlegging evaluering Videreføring av LP-modellen. Trondhjem 18. og 19. juni 2013 Hanne Jahnsen og Janne Støen

Kartlegging evaluering Videreføring av LP-modellen. Trondhjem 18. og 19. juni 2013 Hanne Jahnsen og Janne Støen Kartlegging evaluering Videreføring av LP-modellen Trondhjem 18. og 19. juni 2013 Hanne Jahnsen og Janne Støen Ann Margareth Aasen - Senter for praksisrettet utdanningsforskning (Høgskolen i Kartlegging

Detaljer

Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018

Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018 Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018 1 1.0 Innledning Strategiplan er en plan som beskriver hva kommunen vil utvikle for å realisere kommunens visjon og hvordan. Strategier er litt forenklet

Detaljer

Ledelse og kvalitet i skolen. Rica Hell Hotel, 9 og 10 februar 2012.

Ledelse og kvalitet i skolen. Rica Hell Hotel, 9 og 10 februar 2012. Ledelse og kvalitet i skolen. Rica Hell Hotel, 9 og 10 februar 2012. Organisasjonskultur til inspirasjon og læring, eller resignasjon og frustrasjon. Hva er viktige faktorer for å forstå og utvikle en

Detaljer

Sentrale modeller og figurer brukt i Kunnskapsløftet fra ord til handling

Sentrale modeller og figurer brukt i Kunnskapsløftet fra ord til handling Vedlegg 2 Sentrale modeller og figurer brukt i Kunnskapsløftet fra ord til handling Modellene og figurene er utviklet i sekretariatet for programmet, eller av våre sentrale samarbeidspartnere, og er hyppig

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING HANDLINGSPLAN MOT MOBBING ELLINGSØY BARNE- OG UNGDOMSSKOLE Innledning Gjennom Elevundersøkelsen kommer det fram at ca 25% av alle elever i grunnskolen sier at de har blitt mobbet. Rundt 5% av elevene er

Detaljer

12. Desember 2005. Grete Haug Rådgiver i Utdanningsdirektoratet Prosjektleder Fysisk aktivitet og måltider i skolen

12. Desember 2005. Grete Haug Rådgiver i Utdanningsdirektoratet Prosjektleder Fysisk aktivitet og måltider i skolen 12. Desember 2005 Grete Haug Rådgiver i Utdanningsdirektoratet Prosjektleder Fysisk aktivitet og måltider i skolen Prosjektet Fysisk aktivitet og måltider i skolen Fysisk aktivitet i Strategi for kompetanseutvikling

Detaljer

Handlingsplan for grunnskolen 2013-2015

Handlingsplan for grunnskolen 2013-2015 [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] RINGERIKE KOMMUNE Oppvekst og kultur Handlingsplan for grunnskolen 2013-2015 Alle skal oppleve mestring hver dag Ringerike kommune: «Best for barn!»

Detaljer

God læring for alle!

God læring for alle! Pedagogisk utviklingsplan for Eidsbergskolen 2012 2016 God læring for alle! 19.09.2012 Innholdsfortegnelse: Pedagogisk utviklingsplan... 1 Innledning:... 2 Forankring i kommuneplanen for Eidsberg:... 3

Detaljer

PISA får for stor plass

PISA får for stor plass PISA får for stor plass Av Ragnhild Midtbø og Trine Stavik Mange lærere mener at skolemyndigheter og politikere legger for stor vekt på PISA-resultatene, og at skolen i stadig større grad preges av tester

Detaljer

Erkjennelsen at det er lang vei fra idè til ny etablert praksis og at det skjer oversettelser hele veien

Erkjennelsen at det er lang vei fra idè til ny etablert praksis og at det skjer oversettelser hele veien Oslo, 18. nov 2011 Spredningsarbeid i nettverk trengs det en NY GIV her også? Torbjørn Lund, Universitetet i Tromsø Institutt for lærerutdanning og pedagogikk torbjorn.lund@.uit.no Mål Overgangsprosjektet

Detaljer

Nordby barnehage. Visjon: Hjerterom for alle

Nordby barnehage. Visjon: Hjerterom for alle ÅRSPLAN Pedagogisk utvikling 2013 Nordby barnehage Visjon: Hjerterom for alle Vår pedagogiske profil: «Læring i alt for alle!» Barnehagens innhold skal bygge på et helhetlig læringssyn, hvor omsorg og

Detaljer

Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune

Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune 2012 Utarbeidet av Tove-Merethe Birkelund Dato Godkjent av Dato 2 Forord Notodden kommune hadde et nærvær på 88,9 % i 2009, det vil si en fraværsprosent på

Detaljer

-hva har vi gjort i pilotåret? -hvorfor har vi gjort det slik? -hvilken effekt har det hatt?

-hva har vi gjort i pilotåret? -hvorfor har vi gjort det slik? -hvilken effekt har det hatt? SKOLEBASERT KOMPETANSEUTVIKLING I PRAKSIS NÅR LÆRERE SKAL LÆRE -hva har vi gjort i pilotåret? -hvorfor har vi gjort det slik? -hvilken effekt har det hatt? Ca. 6600 innbyggere Nordligste kommunen på Helgeland

Detaljer

Kulturendring og motivasjon i klasserommet. - med Klasse 10B som eksempel

Kulturendring og motivasjon i klasserommet. - med Klasse 10B som eksempel Kulturendring og motivasjon i klasserommet - med Klasse 10B som eksempel Den store utfordringen Det høye frafallet på videregående skole er et rop etter muligheten til å få en mer relevant og praktisk

Detaljer

LANGSIKTIG SATSING. - Satsingen varer fra 2013-2017 - Utvikle en 4-årig plan - Før- under- etter pulje

LANGSIKTIG SATSING. - Satsingen varer fra 2013-2017 - Utvikle en 4-årig plan - Før- under- etter pulje LANGSIKTIG SATSING - Satsingen varer fra 2013-2017 - Utvikle en 4-årig plan - Før- under- etter pulje RESSURSLÆRERE «Ressurslærerne skal støtte lærerne i arbeidet med klasseledelse, og i å gjøre opplæringen

Detaljer

I OPPMERKSOMHETEN LIGGER KUREN

I OPPMERKSOMHETEN LIGGER KUREN I OPPMERKSOMHETEN LIGGER KUREN Kurt Henriksen Stjørdal 11.02.2011 14.02.2011 1 En evaluering av målretta utviklingstiltak i den videregående skole i Nordland. Hvordan forankrer, iverksetter og evaluerer

Detaljer

Hvordan forbedre skoler?

Hvordan forbedre skoler? Hvordan forbedre skoler? av ulf blossing, anna hagen, torgeir nyen og åsa söderström Arbeidet med å forbedre skoler er ofte krevende prosesser som fordrer mye tid og engasjement. Likevel ender de ofte

Detaljer

Kvalitetsoppfølgingen 2015. Orientering på områdemøter 10.09.2015 og 17.09.2015 Bergen kommune, Fagavdeling barnehage og skole

Kvalitetsoppfølgingen 2015. Orientering på områdemøter 10.09.2015 og 17.09.2015 Bergen kommune, Fagavdeling barnehage og skole Kvalitetsoppfølgingen 2015 Orientering på områdemøter 10.09.2015 og 17.09.2015 Bergen kommune, Fagavdeling barnehage og skole Hel- og halvdagsmøtene Tidsplan for gjennomføringen Gjennomføring av møtene

Detaljer

Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen

Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen På de neste sidene ber vi deg svare på en rekke spørsmål eller ta stilling til en rekke påstander. Merk av det svaralternativet som passer

Detaljer

Refleksjonsnotat 1. Et nytt fagområde. Jan Frode Lindsø S898564. Master i IKT-støttet læring. Høgskolen i Oslo og Akershus

Refleksjonsnotat 1. Et nytt fagområde. Jan Frode Lindsø S898564. Master i IKT-støttet læring. Høgskolen i Oslo og Akershus Refleksjonsnotat 1 Et nytt fagområde Jan Frode Lindsø S898564 Master i IKT-støttet læring Høgskolen i Oslo og Akershus Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Presentasjon av pensumlitteratur... 3 Design og

Detaljer

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Håkon Kavli, GNIST-sekretariatet 02.05.2012 1 Innføring av valgfag Økt fleksibilitet Varierte arbeidsmåter Et mer praktisk og relevant

Detaljer

Enhet skole Hemnes kommune. Strategisk plan 2014-2022 1

Enhet skole Hemnes kommune. Strategisk plan 2014-2022 1 Enhet skole Hemnes kommune Strategisk plan 2014-2022 1 Innhold 3. Skoleeiers verdigrunnlag 4. Kvalitetsvurdering 5. Styringsdialog om kvalitet. 6. Tydelig ledelse 7. Klasseledelse 8. Grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Ungdom med kort botid i Norge. Sluttrapport fra prosjektene i Telemark

Ungdom med kort botid i Norge. Sluttrapport fra prosjektene i Telemark Ungdom med kort botid i Norge. Sluttrapport fra prosjektene i Telemark Til sammen har 13 skoler i Telemark deltatt i prosjektet «Ungdom med kort botid i Norge» i regi av Nasjonalt Senter for Flerspråklig

Detaljer

Hva kjennetegner en inkluderende skole? Lp-nettverk Narvik 19.februar 2015

Hva kjennetegner en inkluderende skole? Lp-nettverk Narvik 19.februar 2015 Hva kjennetegner en inkluderende skole? Lp-nettverk Narvik 19.februar 2015 En inkluderende skole = Et godt læringsmiljø for alle elever De gode relasjonene http://laringsmiljosenteret.uis.no/barnehage/

Detaljer

SAKSFREMLEGG. I samme melding beskriver departementet mål for kvalitet i opplæringa slik:

SAKSFREMLEGG. I samme melding beskriver departementet mål for kvalitet i opplæringa slik: SAKSFREMLEGG Saksnr.: 13/6361-1 Arkiv: 614 A2 &31 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KOMMUNAL SKOLEEIERANALYSE Planlagt behandling: Hovedutvalg for oppvekst og kultur Administrasjonens innstilling: Hovedutvalg

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

Den gode skole i Alta

Den gode skole i Alta Den gode skole i Alta Alta kommune inviterer til en dugnad for skolen i Alta. Vi ønsker å skape engasjement, og vi ønsker å få innspill fra våre innbyggere. Vi inviterer derfor alle som bryr seg om skole

Detaljer

HØRING - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø

HØRING - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø HØRING - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø HØRINGSUTTALELSE FRA LIONS NORGE Innledning I forbindelse med opplæringsprogrammet MITT VALG (MV) er Lions Norge høringsinstans

Detaljer

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Høst 2013 Vår 2017 1 Innholdsfortegnelse VISJON... 3 FORORD... 4 INNLEDNING... 5 FOKUSOMRÅDE 1: KLASSELEDELSE varme og tydelighet... 7 FOKUSOMRÅDE 2: TILPASSET OPPLÆRING

Detaljer

nødvendig rådgivning

nødvendig rådgivning Utfordringene med å gi nødvendig rådgivning til de elevene som har størst og ofte sammensatte vansker- sosialt / medisinsk / faglig. Kjersti Holm Johansen Karriereenhetene i Oslo 6 skolebaserte karriereenheter

Detaljer

Analyseverktøy for status for realfagene i kommunen Dette analyseverktøyet skal fylles ut og legges ved søknaden.

Analyseverktøy for status for realfagene i kommunen Dette analyseverktøyet skal fylles ut og legges ved søknaden. Analyseverktøy for status for realfagene i kommunen Dette analyseverktøyet skal fylles ut og legges ved søknaden. Innledning Ordningen med realfagskommuner inngår i den nye nasjonale realfagsstrategien

Detaljer

SWOT for skoleeier. En modell for å analysere skoleeiers situasjon og behov

SWOT for skoleeier. En modell for å analysere skoleeiers situasjon og behov 1 SWOT for skoleeier En modell for å analysere skoleeiers situasjon og behov 2 1 Aktivt skoleeierskap og kvalitetsvurdering Nasjonal, kommunal og skolebasert vurdering gir skole- og kommunenivået forholdsvis

Detaljer

Hva tilbyr HiAk? Bedriftspedagogikk og Kreativ Kommunikasjon. Innlegg på ASVLs fagkonferanse, oktober 2010, Eva Schwencke, HiAk

Hva tilbyr HiAk? Bedriftspedagogikk og Kreativ Kommunikasjon. Innlegg på ASVLs fagkonferanse, oktober 2010, Eva Schwencke, HiAk Hva tilbyr HiAk? Bedriftspedagogikk og Kreativ Kommunikasjon Innlegg på ASVLs fagkonferanse, oktober 2010,, HiAk Studium i Bedriftspedagogikk, 60 stp Ca 70 fra ASVL-bedrifter gjennomført 60 stp - Derav

Detaljer

Nea regionen VURDERINGSRAPPORT. Selbu ungdomsskole - Selbu kommune. Vurderingsområde: Personalets relasjoner til elevene. Dato: 17.-20.10.

Nea regionen VURDERINGSRAPPORT. Selbu ungdomsskole - Selbu kommune. Vurderingsområde: Personalets relasjoner til elevene. Dato: 17.-20.10. Nea regionen VURDERINGSRAPPORT Selbu ungdomsskole - Selbu kommune Vurderingsområde: Personalets relasjoner til elevene. Dato: 17.-20.10.2011-1 - Innhold Forord s. 3 Fakta om skolen s. 4 Valg av vurderingsområde

Detaljer

- Strategi for ungdomstrinnet

- Strategi for ungdomstrinnet - Strategi for ungdomstrinnet Aktuelle tiltak/milepæler i strategien NY GIV 6. skoleringsdag 26. november 2012 v/prosjektleder i GNIST Kirsti E. Grinaker tlf:61266233 GNIST ble etablert i 2009 som et partnerskap

Detaljer

Karlsrud skoles animasjons og fotoprosjekt

Karlsrud skoles animasjons og fotoprosjekt Karlsrud skoles animasjons og fotoprosjekt FAKTA OM SKOLEUTVIKLINGSPROSJEKTET 2013/14 Samarbeidspartner innenfor kunst- og kulturmiljø: Bente Aasheim (Animasjon i skolen) Maria Veie Sandvik og Iselin Lindstad

Detaljer

Godt læringsmiljø i klassen betyr: For å få et godt læringsmiljø i klassen må: Elevene: Lærerne: Rektor skolens ledelse: Foreldrene: Kommunen: Andre:

Godt læringsmiljø i klassen betyr: For å få et godt læringsmiljø i klassen må: Elevene: Lærerne: Rektor skolens ledelse: Foreldrene: Kommunen: Andre: Læringsmiljø: Elevene har fokus og atferd som fremmer læring Lærerne bidrar til å motivere elevene til økt innsats Elevene trives på skolen Foreldrene bidrar til å gi sine barn holdninger som fremmer læring

Detaljer

Soma-Stangeland skole

Soma-Stangeland skole Soma-Stangeland skole Soma skole Fådelt skole 60 elever 10 ansatte Stangeland skole 500 elever (23 klasser) 80 ansatte Pedagogisk utviklingsarbeid Inspektør Rektor Ped.ut.gr Inspektør Inspektør Soma skole

Detaljer

Kvalitetskkonferanse 27.11.08 FUTIL Fra undervisning til læring

Kvalitetskkonferanse 27.11.08 FUTIL Fra undervisning til læring Kvalitetskkonferanse 27.11.08 FUTIL Fra undervisning til læring Prosjektsamarbeid mellom Hauknes og Ytteren b.skoler Rana Kommune SKOLENE I SAMARBEID Ytteren skole: 280 elever 26 lærere 11 assistenter

Detaljer

FRA SØKNAD TIL LOKAL REALFAGSSTRATEGI

FRA SØKNAD TIL LOKAL REALFAGSSTRATEGI FRA SØKNAD TIL LOKAL REALFAGSSTRATEGI Oppstartsamling for Realfagkommunesatsingen 21.05.15 Marit C. Synnevåg/mcs:consult KORT OM MEG Konsulent i 13 år mcs:consult siden 2005 Faglig bakgrunn: Siviløkonom

Detaljer

Opplæring av ungdom med kort botid. Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Buskerud 2014-2015

Opplæring av ungdom med kort botid. Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Buskerud 2014-2015 Opplæring av ungdom med kort botid Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Buskerud - Et samarbeidsprosjekt mellom fylkesmannen i Buskerud, Buskerud fylkeskommune,

Detaljer

Kreativt partnerskap HVA HVORDAN HVORFOR

Kreativt partnerskap HVA HVORDAN HVORFOR Kreativt partnerskap i videregående skoler i Oppland 2013-14 Kreativt partnerskap HVA HVORDAN HVORFOR Kontakt: Vivian Haverstadløkken, rådgiver Kulturenheten Vivian.haverstadlokken@oppland.org www.oppland.ksys.no

Detaljer