For fremtiden gjennom 100 år. For fremtiden gjennom 100 år

Transkript

1 For fremtiden gjennom 100 år For fremtiden gjennom 100 år

2 For fremtiden gjennom 100 år

3 VAKKERT: Skjefstadfoss kraftverk etter utbyggingen i Den nye kjørebroen bukter seg vakkert over Glomma. (Foto: Aerosport)

4 For fremtiden gjennom 100 år

5 For fremtiden gjennom 100 år er utgitt i Boken er trykket i 1000 eksemplarer. Redaktør og forfatter: Arve Øverby. Forsidefoto: Burny Iversen. Grafisk design og produksjon: Elverum Trykk AS Boken er satt med 11 pkt Times og trykket på papiret 150g silk. Bokbinder: Gjøvik Bokbinderi AS ISBN

6 Forord Elektrisiteten har betydd enormt for utviklingen av det moderne velferdssamfunnet. Dens betydning kan vanskelig overvurderes. Da elektrisiteten var i sin spede barndom kunne man vanskelig forestille seg dagens samfunn, men heldigvis var det de som så store muligheter med denne nye energiformen. Noen fremsynte menn begynte alt i slutten av 1800-tallet å interessere seg for elektrisitetsproduksjon i Elverum. Etter flere forsøk med planer og komiteer, fattet Elverum herredsstyre torsdag aften 18. mars 1909 mot to stemmer sin beslutning om å anlegge elektrisitetsverk. Når Elverum Energi nå feirer sitt hundreårsjubileum, tar vi utgangspunkt i dette herredsstyrevedtaket som energiverkets fødselsdato. Opprettelsen av e-verket, byggingen av Skjefstadfoss kraftverk, utbyggingen av linjenettet og utviklingen de neste 90 årene er godt dokumentert i våre tidligere bøker og publikasjoner. Disse er nå utgitt på DVD som følger med utgivelsen av 100-årsboka. I denne boka er det fokusert på hva som har skjedd de siste ti årene og fremtidsutsiktene. Fordi om Elverum Energi er gammel av år, er vi ansatte unge av sinn. Vi bretter opp skjorteermene og gleder oss til å ta tak i alle utfordringene og ikke minst mulighetene vi ser videre fremover. Vår visjon lyder: Elverum Energi - for fremtiden. Samtidig har vi stor respekt for fortiden, hva generasjonene før oss har skapt og tilført av verdier og erfaring. Forretningsutvikling hos Elverum Energi skal knyttes til miljøvennlig og fornybar energiproduksjon. Vi skal satse på utbygging av ny vannkraftproduksjon og opprusting av eksisterende. Vi vil ha en aktiv rolle i utvikling av bioenergi i regionen. I tillegg til varme og damp ønsker vi også å produsere biobasert strøm. Vår kjernevirksomhet er miljøvennlig og fornybar energiproduksjon, energidistribusjon, energiomsetning og annen infrastruktur.

7 Vi har sammen med de andre nettselskapene i Hedmark og Oppland bygd ut bredbånd i regionen og lagt mye fiber i Elverum. Klima er det store problemkomplekset globalt sett i et litt lengre tidsperspektiv. Her kan energiforsyningen gi betydelige bidrag ved å erstatte fossile brensler med fornybare, klima- og miljøvennlige brensler: Vannkraft, bioenergi, vind, sol I tillegg må det settes fokus på energieffektivisering og energisparing. Her i innlandet er det vannkraften og bioenergi som står for de viktigste bidragsyterne. Elverum Energi har nå i hundre år produsert og forsynt innbyggerne med fornybar miljø- og klimavennlig strøm. I det siste tiåret har vi også blitt en betydelig produsent av biobasert fjernvarme. Under den global finans- og kredittkrisen i 2008 framsto energiforsyningen som en solid klippe. Den vil bestå fordi det alltid vil være behov for energi. Investeringer i energi vil derfor være en solid og trygg investering med liten risiko. Å være eier i energiforsyningen i Norge gir kanskje ikke den største avkastningen, men det er en sikker investering hvor man er sikret fremtidig avkastning. Etter at hjemfallsinstituttet nå er avklart i forhold til EU, har Stortinget vedtatt lovendringene som sikrer Elverum kommune evig eierskap til vannkraften (evig så langt som det er mulig å skue inn i fremtiden). Varig eierskap til utbygde fallrettigheter og kraftverk betinger et offentlig eierskap med minst 2/3. Dvs. at private kan eie opp til 1/3 og dermed unngå hjemfall til Staten. Dette er ideelt for Østerdalen Kraftproduksjon hvor Elverum kommune indirekte eier 2/3 (gjennom Elverum Energi) og andelseierne i Nord-Østerdal Kraftlag indirekte eier 1/3. Elverum Energi har et tett og godt samarbeid med andre til gjensidig nytte for alle parter. I tillegg til Nord-Østerdal Kraftlag vil vi her spesielt nevne Eidsiva Energi (eier 49 % i Elverum Nett) og Yngvar Christensen AS (eier 49 % i Elverum Fjernvarme). Elverum Energi har aldri kommet dit hvor vi er i dag hadde det ikke vært for innsatsen til de ansatte. Jeg vil takke alle nåværende og tidligere ansatte, ikke minst pensjonistene. Vi minnes alle de som gjennom årene er falt fra. Til sist vil jeg takke styrene som i alle år har lagt ned et stort arbeid for å få bygd ut og ivaretatt utviklingen i Elverum Energi, og på denne måten sikret en sikker strømforsyning til innbyggerne og verdiskaping til eierne. Paul Arne Galåen Adm. direktør

8 Innholdsfortegnelse Ordfører Terje Røe: Takk for enestående innsats... 9 EEV gjennom 100 år Et kortfattet tilbakeblikk på EEVs 100-årige historie Overlevde fusjonene Elverum kommunes arvesølv og gullgruve EEVs styreleder, Per Gunnar Sveen: Historisk viktig for kommunen Bildekavalkade Elverum Fjernvarme Fra problembarn til stor suksess Yngvar Christensen: EEV leverer alltid varene Olje- og energiminister Terje Riis-Johansen: Vannkraften er helt unik Fossekraften tok oss ut av fattigdommen Eidsiva-sjefen hilser 100-åringen: Mye å tjene på en sammenslutning Ville ikke samarbeide med Eidsiva Billedkavalkade II: Adm. direktør i NVE, Agnar Aas: Elverumsingene har vært heldige Marius Holm i Bellona: Elverum kan bli en ener i bioenergi Arne Mo tillitsvalgt i jubileumsåret: Vi er stolte over det vi har fått til Unikt museum Siri Austengs jubileumsønske: Håper det ikke blir noe 125-årsjubileum Strømprisen Disse har ledet EEV i 100 år Ansatte i jubileumsåret Pensjonister i jubileumsåret

9

10 Ordfører Terje Røe: Takk for enestående innsats Elverum-ordfører Terje Røe er full av lovord om det arbeidet som ledelsen og de ansatte i Elverum E-verk har gjort gjennom 100 år. - Det har vært av avgjørende betydning for utviklingen av Elverum. Takk for enestående innsats, sier ordføreren på vegne av eieren, Elverum kommune. Røe er heller ikke i tvil om at dersom han og Elverum Arbeiderparti får flertall for sitt syn, så skal e-verket være i kommunens eie i overskuelig framtid. Han fremhever framsyntheten hos mennene som for 100 år siden samlet seg for å vedta og starte utbyggingen av kraftverket i Skjefstadfossen. Det gikk bare et år fra vedtaket om bygging ble gjort til kraftverket sto ferdig høsten Du verden så imponerende, sier Røe. Han tør knapt tenke på hvor lang tid en slik sak ville tatt i dag. La grunnlaget - Utbyggingen i Skjefstadfossen la også grunnlaget for industrialiseringen i Elverum. En rekke kraftkrevende industribedrifter valgte å starte i Elverum på grunn av krafttilgangen. Samtidig som Skjefstadfossen ble bygget ut, kom det også opp en rekke andre småkraftverk rundt om i Norge kraftverk som bidro til viktige industribedrifter rundt om i distrikts-norge. - Takket være kraftutbyggingen i Elverum har byen i dag rundt 1200 store og viktige industriarbeidsplasser. Det er imponerende på bakgrunn av at kommunen har innbyggere. Takket være e-verket har også flere betydelige bedrifter innen næringsmiddelindustrien funnet vegen til Elverum, sier ordføreren.

11 For fremtiden gjennom 100 år 320 millioner i utbytte Han legger ikke skjul på at kommunens utbytte fra e-verket har spilt en stor rolle for kommunens økonomi og mulighetene for å få løst viktige utbyggingsprosjekter, blant annet skoler og eldreinstitusjoner. Gjennom de snaut 20 årene siden kommunen begynte å ta ut utbytte fra e-verkets overskudd, har rundt 320 millioner kroner trillet inn i kommunekassa. De har vært gode å ha i trange budsjett-tider. - Jeg var selv med i kommunestyret da vi vedtok å ta ut over 20 millioner kroner i utbytte fra e-verket. Ledelsen i e-verket var ikke akkurat begeistret den gang, minnes Røe. Men underveis har e-verket og eieren Elverum kommune kommet godt over ens om driften og eierutbyttet. I dag er utbyttet forutsigbart slik at både e-verket og kommunen har klare rammer for økonomien. Vil fortsette som eier Ordføreren har vært med på mange diskusjoner både i Arbeiderpartiet og i kommunestyret om mulig sammenslutning med eller salg av e verket til andre kraftselskaper. På et tidspunkt var det en viss stemning for salg til Hafslund, men det ble heldigvis ikke noe av. Senere har det vært en rekke diskusjoner om å gå inn i Eidsiva, men det har blitt med diskusjonene. Elverum kommune ønsker ikke å kvitte seg med arvesølvet i Skjefstadfossen. - Når vi har en vare som produserer slike inntekter til fellesskapet, vil det være mer enn dumt å kvitte seg med den, mener ordføreren. Derimot ser ikke Røe bort fra at det kan bli aktuelt å se nærmere på hva som skal skje med kraftnettet. Elverum E-verk solgte 49 prosent av aksjene i nettselskapet til Hafslund, som senere videresolgte disse aksjene til Eidsiva. - Vedlikeholdet av kraftlinjene er kostbart og krever betydelig kapital i perioder. Derfor må vi se på hva som kan gjøres for å redusere disse kostnadene, sier Røe. IMPONERENDE: Elverum-ordfører Terje Røe er imponert over besluttsomheten hos de som sørget for byggingen av Skjefstadfoss kraftverk for 100 år siden. (Fotograf Westjordet) 10

12 Ordfører Terje Røe: Takk for enestående innsats Fjernvarmesuksess Ordføreren er også full av lovord om utviklingen av Elverum Fjernvarme. Selv om en konkurs i firmaet som skulle levere anlegget holdt på å sette beinkrok for fjernvarmeanlegget, mener Røe at det nå fremstår som en suksess. - Det har skjedd en forvandling når det gjelder forurensningen i Leiret siden fjernvarmen kom. Tidligere, på kalde vinterdager, kunne jeg fra ordførerkontoret se et grått røkteppe over byen. I dag er røkteppet borte, det ryker bare fra en pipe på Vestad, om vi ser bort fra røk fra villaer. En dag håper jeg også at deler av boligbebyggelsen kan bli med i fjernvarmenettet, sier ordføreren. Røe avrunder med en hilsen til 100-årsjubilanten om at den fortsatt har fokus på kjernevirksomheten, nemlig kraftproduksjonen. Han vet at det er krevende i dagens konkurransemarked og at det vil kreve en kontinuerlig oppfølging av den teknologiske utviklingen. For utviklingen av Elverums næringsliv vil e-verket fortsatt spille en betydelig rolle som leverandør av miljøvennlig kraft. 11

13 For fremtiden gjennom 100 år EEV gjennom 100 år Et kortfattet tilbakeblikk på EEVs 100-årige historie (Foto: Burny Iversen) 18. mars 1909: Elverum kommunestyre vedtar enstemmig å bygge kraftverk i Skjefstadfossen under forutsetning av at Hamar bystyre kommer med en bindende erklæring om kjøp av kraft i henhold til tidligere avtale. Kraftverket skal bygges ut med 1900 hestekrefter og de samlede anleggsutgiftene er beregnet til kroner. Kraftstasjonen i Skjefstadfossen er den andre som bygges i Glomma. Kuråsfossen kraftverk ved utløpet av Aursunden, var det første. Det ble bygget av Røros Kopperverk og satt i drift i 1896.

14 EEV gjennom 100 år Et kortfattet tilbakeblikk på EEVs 100-årige historie VEDTAK: Her er protokollen fra herredsstyrets møte 18. mars 1909 med vedtaket om at kommunen vil bygge Elektrisitetsværk. (Foto: Burny Iversen) Kommunestyret vedtok umiddelbart å oppnevne en komité som skulle administrere utbyggingen. Komiteens medlemmer var: Lensmann Carsten Simonsen, formann, ordfører Johan Røkke og kjøpmann Peder Østmoe. Som varamenn ble valgt E. A. Grindalen, Hans Møystad og Gunnar Skjærbæk. 25. mars 1909: Byggekomiteen har sitt første møte og planlegger fremdriften av anlegget i store trekk. 8. mai 1909: Komiteen diskuterer hvordan arbeidet kan utføres uten at det går ut over fløtingen. Det vedtas å sette bort vannbyggingsarbeidene til entreprenør. Juni september 1909: Det inngås kontrakt med Norsk Portland Cementfabrikk om levering av ca sekker sement. Prisen er kr. 5,75 for tre sekker levert fraktfritt til Elverum jernbanestasjon. (Det viste seg senere at det gikk med sekker sement). Komiteen pålegges av kommunestyret å drive propaganda for lys og kraft overfor Elverums innbyggere, og presterer midt oppe i sitt hektiske planleggingsarbeide å utgi en reklamebrosjyre om el-kraftens velsignelse for folk flest. Det opptas lån på kr hos vekselmegler Christie Heiberg. Finansdepartementet hadde underveis tilbudt et lån fra Invalidefondets midler på kr ,- De første kontrakter om bygningsarbeidene inngås. Firmaet A/S Høyer Ellefsen fikk hovedkontrakten om bygging av dam, kanalmur, inntak, undervannskanal og kraftstasjon. Kontrakten var på kr ,- 13

15 For fremtiden gjennom 100 år Kontrakten om levering av jernkonstruksjoner og turbinanlegget gikk til A/S Thunes Mek. Verksted for kr ,- mens Elektrisitetsselskapet A.E.G. fikk kontrakten om levering av det maskinelle anlegg og apparatanlegget ved kraftstasjonen og sekundæranlegget for kr ,- November 1909: Det er hektisk arbeid med kontraktsforhandlinger om levering av elektrisk kraft. Forhandlingene med Hamar kommune er vanskelige og det oppstår mange stridigheter om kontrakten og leveringsbetingelser. Klevfoss Cellulosefabrikk på Ådalsbruk viser også stor interesse for kraft fra Elverum. Det vedtas bygging av maskinmesterbolig og to maskinistboliger med uthus. Samlet pris kr ,-! Mars 1910: Hengebrua over Skjefstadfossen er ferdig. Brua som var 168 meter lang, ble bygget for å lette adkomsten over Glomma under anleggsarbeidet. Høyer Ellefsen ga senere brua som gave til Elverum kommune. April 1910: Kommunestyret slutter seg enstemmig til et forslag fra byggekomiteen om å ansette driftsbestyrer med en årslønn på kr ,-, maskinmester med en årslønn på kr ,-, driftsassistent med kr ,- i årslønn, to maskinister (kr ,- hver), og tre apparatvoktere (kr. 800,- hver). Etter at driftsbestyrerstillingen er avertert, melder det seg 29 søkere. Hans Warloe fra Bergen ansettes. Han flytter til Elverum på slutten av året og forblir elverumsing nesten resten av sitt liv. Komiteen ligger i krig med Norges Statsbaner om hevingen av jernbanebrua over Haugsfoss og Knapfoss (ovenfor Skjefstadfossen) og utgiftene dette medførte. Det endte med at Elverum Elektrisitetsverk måtte betale for utgiftene som beløp seg til kr ,-. DEN FØRSTE SJEFEN: I 1910 ansettes bergenseren Hans Warloe som e-verkets første driftsbestyrer. (Foto: EEV) Juni-desember 1910: Etter at vårflommen var over, ble det arbeidet iherdig og svært effektivt med byggingen av kraftanlegget. Det var på mange måter et imponerende 14

16 EEV gjennom 100 år Et kortfattet tilbakeblikk på EEVs 100-årige historie HER GÅR DET UNNA: Et år etter at vedtaket om bygging av kraftverk er gjort, er arbeidene allerede kommet langt. Her er dammen sett øst fra i april (Foto: EEV) ENORMT: Her pågår armeringen av det 417 meter lange betongrøret som fører vannet inn i kraftverket. Røret hadde en diameter på fire meter. Under ser vi røret ferdig. (Foto: EEV) 15

17 For fremtiden gjennom 100 år pionerarbeid som ble utført. Mest imponerende var byggingen av det såkalte indre rør et betongrør som ble støpt på stedet og som var 417 meter langt og med en diameter på hele 3,6 meter. Dette var det største og eneste i sitt slag i Nord-Europa inntil da. 10. desember 1910: Kraftstasjonen i Skjefstadfossen står ferdig på rekordtid og klar til kommersiell drift med to maskiner. Starten er vellykket, med få problemer, riktignok noen dager forsinket i forhold til kontrakten med Hamar kommune som forutsatte strømleveranser fra 1. desember s.å. Prisoverslaget fra mars 1909 viste seg også å ha holdt bra. Differansen mellom overslaget på 1,2 millioner kroner og sluttresultatet på 1,5 millioner kroner, skyldtes vesentlig nyanlegg og utvidelser av planene underveis. HANDLEKRAFTIGE: Her er kommunestyret på befaring på det ferdige kraftanlegget i Maken til handlekraftige politikere har ikke Elverum sett. (Foto: EEV) 1911: Et år etter starten har Elverum Elektrisitetsverk 358 innenbygds abonnenter. Det er bygd ut linjenett til Hamar, Elverum Leir, Heradsbygda og Hernes. Den stadige krangelen med Hamar kommune fortsatte. Krangelen ble betegnet som en sonekrig. Hamar var ikke helt fornøyd med spenningen samtidig som byen ville ha mer strøm og til et større område rundt byen. Elverum E-verk kranglet om sen innbetaling fra Hamar. 16

18 EEV gjennom 100 år Et kortfattet tilbakeblikk på EEVs 100-årige historie 1912: Det blir lagt linje til Jømna som også får ta del i den nye velstanden som strømmen betyr. 1913: Nå har Elverum E-verk fått 667 abonnenter og åtte fast ansatte. E-verket gikk nå med et overskudd på kroner og kunne flytte inn i nye lokaler i Elverum Sparebanks tidligere bygning. Begrepet sommerstrøm innføres dette året. Det var et tilbud om strøm til bruk i koking fra 15. april til 15. september. Det krangles fortsatt med Hamar kommune om smått og stort. 1914: Maskin nr. 3 ved kraftverket tas i bruk, og Strandbygda får også strøm. KUER AVGJORDE 1915: Nå er det Nordskogbygdas tur til å få ta del i elektrisiteten og det totale antall abonnenter er blitt Det trengs ytterligere et betongrør foran vinteren til en kostnad på rundt kroner. Samtidig gikk Elverum E-verk til innkjøp av sin første bil. Pris: 6000 kroner. En stor begivenhet i Elverum. Da Elverum Elektrisitetsverk i 1913 tilbød Hamarregionen salg av kraft, var mange usikre på hvor stort behovet var. Vangsokningene og furnesingene beregnet sitt behov ut fra at det trengtes en hestekraft pr. 10. ku! De krigslignende tilstandene mellom Hamar og Elverum fortsatte med utveksling av skarpe noter om hverandres mindre gode sider. Nå var det det nye Hamar, Vang og Furnes kommunale Kraftselskap (HVF) som frontet stridighetene fra Mjøs-byens side. Stridighetene gjaldt krav om mer strøm til HVF, bedre spenning på strømmen man fikk, og at Elverum E-verk måtte forplikte seg til reservetransformator i Hamar. Det mildnet ikke HVF at Elverum E-verk underveis hadde tilbudt Våler kommune leveranse av 50 HK årlig i 15 år. 1916: Våren 1916 fikk vi en av tidenes største vårflommer i Glomma. Ved Skjefstadfossen kraftstasjon var man ille ute å kjøre. Flomkreftene kastet fire kubikkmeter store steinblokker til værs og gjorde store skader på verket. Hengebrua nedenfor fossen ble også ødelagt. Det krevde kostbare reparasjonsarbeider. På denne tiden ble det også jobbet med jernbane til Trysil. Det var også ønsker om å få den elektrisifisert. Det ble skrinlagt, akkurat som de andre planene med Trysilbanen. 17

19 For fremtiden gjennom 100 år 1918: Maskin nr. 4 er i drift, og Sørskogbygda blir innlemmet i den nye tiden med elektrisk lys. Grunnen til at det tok så lang tid med å få linje til Sørskogbygda var de vanskelige forholdene under 1. verdenskrig. Men tross krigen og alle vanskelighetene den skapte, gikk verket med store overskudd disse årene. Fra 1915 og frem til 1920 var de årlige driftsoverskuddene på fra rundt til vel kroner. Men samtidig var det mye murring ute blant detaljabonnentene og fra de mange i Elverums utkanter som fortsatt ikke hadde fått elektrisitet. Heller ikke storkundene var fornøyd. HVF var fortsatt i slett lune over manglende gehør i Elverum E-verk for bedre og sikrere strømleveranser. Det samme gjaldt Løten. At Elverum E-verk svarte med å øke alle tariffsatser med 25 prosent på grunn av dyrtiden, roet ikke akkurat gemyttene. Protestene haglet. 1920: Bråket rundt økte tariffsatser fortsatte inn i dette året, men etter atskillige juridiske betenkninger kom man til enighet. Det endte med 20 prosent økning av tariffsatsene til storbrukerne mens Elverums egne abonnenter fikk en økning i satsene på 40 prosent! Kjøretøyparken ble også utvidet. I tillegg til bilen som ble innkjøpt i 1915, ble det nå innkjøpt en motorsykkel til bruk ved E-verket. For perioden kunne det noteres 1803 abonnenter og vel kroner i driftsoverskudd. 1928: Første verdenskrig førte med seg store nedgangsproblemer. Også Elverum kommune og Elverum E-verk fikk merke disse. E-verket tjente store penger på parafinrasjoneringen som ble innført ettersom dette førte til økt etterspørsel etter elektrisk kraft, men pengene fikk raskt bein å gå på. Elverum kommune maktet ikke sine økonomiske forpliktelser og ble satt under offentlig administrasjon. Det førte også til at Elverum E-verks aktiva ble tatt med i akkorden, noe som fikk til følge at Elverum E-verk måtte punge ut med rundt kroner for å dekke rentene på kommunens gjeld det neste tiåret. Bare i 1931 måtte E-verket bla opp kroner. Dermed forsvant alle økonomiske reserver som var satt til side gjennom fonds for å møte varierende tider og krav til nyinvesteringer. 1934: For første gang må Elverum E-verk konstatere at driften har endt med et underskudd på vel 8000 kroner. Reservene som tidligere var oppspart for å møte slike svingninger var brukt opp for å hjelpe Elverum kommune ut av den økonomiske krisen, så nå var det tunge tider. 18

20 EEV gjennom 100 år Et kortfattet tilbakeblikk på EEVs 100-årige historie 1935: Elverum E-verk feirer seg selv etter de første 25-årene som kraftleverandør og kan vise til et overskudd på kroner. Her er funksjonærer og arbeidere samlet til fest. (Foto: EEV) 1935: Elverum Elektrisitetsverk feirer 25-årsjubileum som kraftleverandør og de økonomiske problemene som fulgte i kjølvannet av Elverums kommunes konkurs, begynner å avta. Faktisk greier Elverum E-verk å legge frem et regnskap som viser et driftsoverskudd på kr , : Elverum E-verk går sammen med Akershus, Oslo, A/S Borregård, Hafslundselskapene, Rena Kraftselskap og Åmot kommune og starter arbeidet med Osen-reguleringen. 1938: Det monteres et femte aggregat i Skjefstadfoss Kraftverk. 1940: Den andre verdenskrig når Elverum. Tyskerne terrorbomber Leiret 11. april og legger det meste av sentrum i ruiner. Elverum E-verk påføres også store skader. Verkets lagerbygning på Vestad går opp i flammer sammen med alt utstyret som var lagret der. Kabelnettet i Leiret ble naturligvis ganske ødelagt, sammen med målere og vipper. Elverum E-verk greier imidlertid å fortsette med utbedringen av linjenettet. Behovet for elkraft er stort og antallet abonnenter øker stadig. 19

21 For fremtiden gjennom 100 år ELVERUM BOMBES I GRUS: 11. april 1940 setter tyskerne i gang terrorbombing av Leiret. Sentrum legges i ruiner. (Foto: EEV) 1941: I april fant tyskerne og nazistene ut at det lovlig valgte styret for Elverum E-verk måtte skiftes ut med egne folk. Det nye styret besto av den selvoppnevnte ordfører Simon Grindalen, bankassistent Johs. Johnsen og advokat Eyvind Getz, Oslo. Dette styret satt til krigens slutt i : Den nye lagerbygningen på Vestad er gjenreist, og det nye styret kunne berette om at det siden overtakelsen av administrasjonen, var betalt kroner på kommunens gjeld. 1944: Det disponible overskudd dette året ble på hele kroner. 1945: Gjenoppbyggingen etter krigen startet. Mye var ødelagt, rundt 1100 av Elverums innbyggere hadde ennå ikke fått strøm. Samtidig var presset på Elverum stort fra de omkringliggende kommuner om å få mer strøm. Det ble utarbeidet planer for utvidelse av kraftstasjonen i Skjefstadfossen, men planene ble utsatt på grunn av for dårlig økonomi. 22. juni starter også et nytt styre, oppnevnt av kommunen, etter at nazistyret er blitt fjernet. Enok Sletengen blir ny formann. Som styremedlemmer var oppnevnt Bjarne Larsen og Asbjørn Løken. 20

22 EEV gjennom 100 år Et kortfattet tilbakeblikk på EEVs 100-årige historie 1946: Driftsbestyrer Hans Warloe går av etter oppnådd pensjonsalder. Warloe ledet Elverum E-verk i 36 år. Ole A. Foss overtar sjefsjobben. Det skiftes styre igjen. Martin Trovåg overtar som formann. De øvrige i styret er Olav Sæter, nestformann, Martin Liengen, Leif Berg, Gudbrand Langholen, Asbjørn Løken og Ole Sten. 1949: Etter tre års planlegging og arbeid ble den såkalte Hedemarkslinja åpnet. Det var en kraftlinje som gikk fra Minne i Akershus via Espa, Stange og frem langs HVFs linjenett, gjennom Vang og til Børstad. Det ble en milepæl både for Elverum, Hedemarken og de øvrige kommunene som etter hvert kunne ta del i samkjøringen. Elverum E-verk blir medlem av Samkjøringen årene Utover i 1950-årene fulgte en voldsom utvikling og ekspansjon når det gjaldt utbygging, tverrkommunalt og fylkeskommunalt samarbeid om kraftproduksjonen. Det ble etablert flere regionale kraftlag i fylket. Elverum E-verk var iniativtager til Sør-Østerdal Kraftlag. Det blir stadig arbeidet med planer om en utbygging av kraftstasjonen i Skjefstadfossen. Den gamle kraftstasjonen var i en slik forfatning at det var et dramatisk enten/ellerspørsmål: Ny kraftstasjon eller nedleggelse av kraftproduksjonen! 1960: Sør-Østerdal Kraftlag blir vedtatt nedlagt og boets aktiva overføres til Hedmark Kraftverk. Ole A. Foss slutter som driftsbestyrer og blir erstattet av Hans Faanes Vinge som er konstituert driftsbestyrer fram til I 1964 overtar Einride Sletnes som driftsbestyrer. 1965: Elverum kommunestyre vedtok å få innhentet anbud på ny overløpsdam og nytt inntak. Bygging av en 100 meter lang overløpsdam starter. 1970: Kommunestyret vedtar bygging av nytt kraftverk i Skjefstadfossen. GRISE-SPRETT Rundt 1900-tallet fikk de første hamarsingene strøm. Dette var nytt og uvant. En av abonnentene som hadde villagris, som det var mange av på den tiden, fikk plutselig overledning i fjøset, så han ringte til kraftverket for å klage på saken. - Di må kåmmå strasst, ropte han i telefonen til en av de verksansatte. Je får itte grisa tell å eta. Så snart dom kjæm borti troa, sprætt dom tilbars att og skrik. (Fra HVFs jubileumsbok i 1963) 21

23 For fremtiden gjennom 100 år Det nye kraftverket vil ha en midlere årsproduksjon på 120 millioner kwh. Samtidig vedtas det å bygge en seks meter bred veg over kraftverksdammen for allmenn ferdsel og slik at også tungtransporten kan benytte seg av brua. Brua ble bekostet av Elverum kommune. 20. november 1972: Ny kraftstasjon blir innviet og satt i produksjon. Prislappen blir på kroner, hvorav kroner tas opp i lån. NYE SKJEFSTADFOSS: I 1972 bla Nye Skjefstadfoss kraftverk tatt i bruk. Prislappen lød på 52,8 millioner kroner. (Foto: Burny Iversen) 1983: Elverum kommunestyre vedtar e-verksstyrets forslag om å rehabilitere den gamle kraftstasjonen i Skjefstadfossen for vel 15 millioner kroner. Det opprettes en egen energiavdeling som har som fremste oppgave å arbeide med energiøkonomisering og bruk av nye energikilder. 1985: En utredning om varmeplan for sentrumsområdene i Elverum legges frem. Planen legges til side pga. for dårlig lønnsomhet. 22

24 EEV gjennom 100 år Et kortfattet tilbakeblikk på EEVs 100-årige historie 1990: Ny energilov vedtas i Stortinget. Loven byr på store utfordringer. Nå forutsettes det at kraftsektoren går fra å være forsyningsorientert til å bli markedsorientert. Nå må kraftselskapene konkurrere på pris. Planen trår i kraft i : I denne perioden var Elverum kommunes samlede uttak fra Elverum E-verk 70,8 millioner kroner. 1995: Ekstrem flom i Glomma. Ikke siden Storofsen i 1789 har det vært målt høyere vannstand i Glomma. Flommen gjorde enorme skader langs hele vassdraget. Skjefstadfossen kraftverk var også i fare for å bli ødelagt da vannet sto en meter opp på gamle Skjefstadfoss kraftstasjon. Takket være iherdig innsats fra Elverum e-verks ansatte og Heimevernet fikk man reddet kraftverket ved bruk av plast og sandsekker. Uten denne innsatsen ville det blitt ødeleggelser for millioner av kroner. 23

25 For fremtiden gjennom 100 år SÅ VIDT DET HOLDT: Kraftverk er avhengig av vann, men det kan av og til bli for mye. Storflommen i Glomma i 1995 truet med å sette ut kraftproduksjonen i Skjefstadfossen. Takket være en enorm innsats fra hjelpemannskaper, greide man å stenge flommen ute. (Foto: EEV) 24

26 EEV gjennom 100 år Et kortfattet tilbakeblikk på EEVs 100-årige historie 1996: Felles nordisk kraftmarked etableres, samtidig planlegges det kableforbindelser til kontinentet. Konkurransen blir enda tøffere, også for Elverum E-verk. 1997: Einride Sletnes takker av som e-verkssjef etter 33 år. Paul Arne Galåen overtar. Overskuddet etter skatt er på 16,2 millioner kroner. Elverum kommune forsyner seg med 8,5 millioner kroner. Kanskje vel tøft, for nå trengs det penger på bok i et svært varierende marked. 1998: Nytt pent overskudd for EEV på 27,6 millioner kroner. Kommunen tar ut 12,5 millioner kroner. Samlet for perioden har Elverum kommune tatt ut 70,8 millioner kroner. 1999: Elverum Elektrisitetsverk omdannes til aksjeselskapskonsern og navnet endres til Elverum Energiverk. Samtidig får verket en ny organisasjonsform for å effektivisere driften. Under morselskapet Elverum Energiverk AS, etableres EEV Nett AS, EEV Produksjon AS og EEV Omsetning AS. Dette året henter kommunen ut 20 millioner kroner i kontanter som i sin helhet brukes til opprusting av ungdomsskolen på Folkvang. Varmeplanen hentes frem igjen. 2000: EEV feirer 90-årsjubileum og åpner samtidig museet i gamle Skjefstadfoss Kraftverk. Elverum Fjernvarme stiftes 2. oktober. Kulderike Elverum kan bli stor butikk. Kraftmarkedet preges av en rekke sammenslutninger. EEV ser utfordringene og inviterer til finansielt partnerskap. Hafslund velges, og sammen med Mjøskraft og Økokraft kjøper disse 49 prosent av aksjene i EEV Nett AS. 2001: Kraftverket i Skjefstadfossen setter ny produksjonsrekord med 144,7 GWh. 2002: Østerdalen Kraftproduksjon etableres. Nord-Østerdal Kraftlag har kommet i den situasjonen at kraftlaget betraktes som privateid og er dermed i faresonen for å bli fratatt sine fallrettigheter og miste konsesjonen i Einunna. Nordøsterdølene søker partnerskap for å gardere seg mot dette. Valget står mellom HEAS/Eidsiva eller EEV. De velger EEV. EEV og Nord-Østerdal Kraftlag fusjoneres. EEV intensiverer arbeidet med å bygge ut bredbånd i Elverum. Det er strømkrise i Norge og kraftprisene fyker til værs. 25