INNKALLING TIL STYREMØTE I HELSE BERGEN HF

Transkript

1 INNKALLING TIL STYREMØTE I HELSE BERGEN HF STAD: Finstuen, Bikuben konferansesenter MØTETIDSPUNKT: 20. april 2016, kl GÅR TIL: Styremedlemmer Signy Midtbø Riisnes Ivar Eriksen Bjørn Østbø Anne-Margrete Bollmann Mona Haugland Hellesnes Arvid Langeland Irene Hopsdal Karen-Anne Stordalen Geir Arne Sunde Nestleiar Medlem Medlem Medlem Medlem Medlem Medlem Medlem Medlem Styremøte er ope for publikum og presse Bergen, 12. april 2016 Helse Bergen HF Svein Gjedrem Styreleiar Postadresse: Helse Bergen HF Postboks Bergen Elektronisk adresse: postmottak@helse-bergen.no Besøksadresse: Haukelandsveien Bergen Generell informasjon: Sentralbord: Org.nr:

2 SAKLISTE UNDERLAG Sak 30/16 A Godkjenning av innkalling og dagsorden Vedlagt Sak 31/16 A Godkjenning av protokoll frå 24. februar og 18. mars 2016 Vedlagt Sak 32/16 O Administrerande direktør si orientering Vedlagt Sak 33/16 O Rapport frå verksemda Vedlagt Sak 34/16 O Forvaltningsplaner verneverdige bygg Vedlagt Sak 35/16 O Straumforsyning til Helse Bergen Vedlagt Sak 36/16 O Plan for strategiarbeid i Helse Bergen Vedlagt Sak 37/16 A Samarbeidsavtale med Gulen kommune og verksemdsoverdraging av ambulansetenesta ved Gulen ambulansestasjon Vedlagt Sak 38/16 O Styret sitt kvarter Sak 39/16 O Eventuelt Skriv og meldingar Vedlagt - Årshjul for styret i Helse Bergen Protokoll frå føretaksmøtet i Helse Bergen Protokoll frå føretaksmøtet i Helse Bergen Protokoll frå styremøtet i Helse Vest Gjensidig fagfellebesøk på landets traumesentre. Oppsummering av besøk på Haukeland Postadresse: Helse Bergen HF Postboks Bergen Elektronisk adresse: postmottak@helse-bergen.no Besøksadresse: Haukelandsveien Bergen Generell informasjon: Sentralbord: Org.nr:

3 PROTOKOLL FRÅ STYREMØTET I HELSE BERGEN HF STAD: MØTETIDSPUNKT: Finstuen, Bikuben konferansesenter 18. mars 2016, kl styremøte Styremøtet var ope for publikum og presse DELTAKARAR FRÅ STYRET Svein Ingvar Gjedrem Signy Midtbø Riisnes Ivar Eriksen Bjørn Østbø Mona Hellesnes Anne-Margrete Bollmann Arvid Langeland Irene Hopsdal Karen-Anne Stordalen Geir Arne Sunde Styreleiar Nestleiar Medlem Medlem Medlem Medlem Medlem Medlem Medlem Medlem DELTAKARAR FRÅ ADMINISTRASJONEN Eivind Hansen Anne Sissel Faugstad Kristin Pundsnes Mona Høgli Gunn Synnøve Dahl Administrerande direktør Viseadministrerande direktør Økonomi- og finansdirektør Kommunikasjonsdirektør Referent 1

4 SAKLISTE Sak 24/16 A Godkjenning av innkalling og dagsorden Vedlagt Sak 25/16 O Administrerande direktør si orientering Vedlagt Sak 26/16 O Rapport frå verksemda pr februar 2016 Vedlagt Sak 27/16 A Årsmelding og årsrekneskap for 2015 Vedlagt Sak 28/16 O Årsoppgjersrevisjon for 2015 Vedlagt Sak 29/16 A Investeringsbudsjett 2016 Vedlagt Sak 24/16 A Godkjenning av innkalling og dagsorden Vedtak [samrøystes] Det var ingen merknader til innkalling eller dagsorden. Sak 25/16 O Administrerande direktør si orientering Oppsummering 1. Bergen legevakt Bergen kommune har nå formidla at dei vil vera med på dei endringane som Helse Bergen har føreslått i aktiviteten og finansieringa ved Bergen legevakt. Administrerande direktør vil kome tilbake til styret med meir informasjon når mandatet for gruppa som skal arbeide med saka er klar. Saka må vere avklart og nye løysingar etablert innan utgangen av Kvinneklinikken Tillitsvalde i Helse Bergen har sendt melding til Fylkesmannen der dei formidlar uro for tilbodet til fødande ved Kvinneklinikken. Fylkesmannen har bedt leiinga i Helse Bergen om ei uttale til opplysningane som kjem fram i meldinga. Svarbrevet til Fylkesmannen frå Helse Bergen vart delt ut i møte. Administrerande direktør vil komme tilbake til saka i møtet i april. 2

5 3. Kvinnslandutvalet Svarbrevet frå Helse Bergen vart sendt ut saman med styrepapira. Helse Bergen viste i sitt svar til svaret frå Helse Vest, dette vart sendt ut i forkant av styremøte. Vedtak [samrøystes] Styret i Helse Bergen tek meldingane til orientering. Sak 26/16 O Rapportering frå verksemda Oppsummering Den økonomiske utviklinga er etter to månader positiv i høve til budsjett. Innan somatisk sektor er aktiviteten høgare enn planlagt i februar, men noko under plantal etter 2 månader. Innan psykisk helsevern for vaksne, for barn og unge og tverrfagleg spesialisert rusbehandling er aktiviteten noko lågare enn planlagt. Aktiviteten er likevel høgare enn i fjor på same tid og då særleg innanfor polikliniske konsultasjonar. Det vert arbeidd med å forbetre praksis med registrering av aktivitet ved Avdeling for rusmedisin (AFR). Dette vil gje riktigare rapportar både knytt til aktivitet og økonomi for rusfeltet. Det vart stilt spørsmål frå styret om det er gjort risikovurderingar knytt til gjennomføring av plan og førebuingar til opning av Mottaksklinikken 3. mai Administrerande direktør svarte at risikovurderingar er gjennomført. Aktuelle risikoreduserande tiltak vert sett i verk, og leiarane følgjer tett opp. Vedtak [samrøystes] Styret i Helse Bergen tek saka til orientering. Sak 27/16 A Årsmelding og årsrekneskap for 2015 Oppsummering Helse Bergen har hatt god økonomistyring i heile 2015 og fekk eit resultat på 207 millionar kroner mot eit budsjettert resultat på 200 millionar kroner. 3

6 Krava/styringsmåla til Helse Bergen i styringsdokumentet for 2015 frå Helse Vest, vart i all hovudsak oppfylte. Driftsåret 2015 var eit år prega av svært høg aktivitet innanfor somatikk. Innan tverrfagleg spesialisert rusbehandling og psykiatri har det vore auke i poliklinikkaktivitet. Dette er i tråd med overordna føringar. Vedtak [samrøystes] Styret i Helse Bergen HF vedtek årsmelding og årsrekneskap for Årsmelding og årsrekneskap vil bli lagt fram for føretaksmøtet. Sak 28/16 O Årsoppgjersrevisjon for 2015 Oppsummering Revisjonsfirmaet Ernst & Young er revisor for alle føretaka i Helse Vest. Det er statsautorisert revisor Tommy Lothe som er ansvarleg partnar for oppdraget med Helse Bergen og han møtte i styremøtet og presenterte årsoppgjersrevisjonen for Styret hadde høve til å be om å få møta revisoren utan administrasjonen si deltaking etter at presentasjonen var gjennomgått. Styret nytta seg av dette og valde å lukka møtet. Vedtak [samrøystes] Styret i Helse Bergen tek saka til orientering. Sak 29/16 O Investeringsbudsjett 2016 Oppsummering Det vert vist til budsjett for 2016 vedteke i styret for Helse Bergen Det vert årleg gjort ein gjennomgang av investeringsbudsjettet etter at årsrekneskapen er avslutta og avvik frå budsjettert resultat er kjent. Det vart lagt fram eit notat som gjorde greie for framlegg til endringar i investeringsbudsjettet og finansieringsplanen for Det vart føreslått frå administrerande direktør at auka finansieringsramme blir brukt til til medisinsk teknisk utstyr i Samla finansieringsgrunnlag i 2016 aukar med kr. 18,8 mill. 4

7 Arvid Langeland sette fram eit alternativt framlegg til punkt 1. i administrasjonen sitt framlegg. Styret i Helse Bergen aukar driftsbudsjettet for Helse Bergen med 18,8 mill for Dette framlegget fall mot 4 røyster (Irene Hopsdal, Arvid Langeland, Karen-Anne Stordalen og Geir Arne Sunde). Vedtak (administrasjonen sitt forslag pkt 1 vart vedteke mot 4 røyster) 1. Styret i Helse Bergen HF vedtek revidert investeringsbudsjett for Helse Bergen HF for 2016 i samsvar med framlegg frå administrerande direktør. Vedtak [samrøystes] 2. Styret gjev administrerande direktør fullmakt til å gjere naudsynte justeringar/endringar innanfor ramma av vedteke budsjett. 3. Styret ber administrerande direktør følgje opp den økonomiske styringa i høve til budsjett og rapportere til styret på same format som i Dato 20. april 2015 Svein Ingvar Gjedrem Styreleiar Signy Midtbø Riisnes Nestleiar Ivar Eriksen Medlem Bjørn Østbø Medlem Mona Hellesnes Medlem 5

8 Ann-Margrete Bollmann Medlem Arvid Langeland Medlem Karen-Anne Stordalen Medlem Irene Hopsdal Medlem Geir Arne Sunde Medlem 6

9 PROTOKOLL FRÅ STYREMØTET I HELSE BERGEN HF STAD: MØTETIDSPUNKT: Finstuen, Bikuben konferansesenter 24 februar 2016, kl styremøte Styremøtet var ope for publikum og presse DELTAKARAR FRÅ STYRET Svein Gjedrem Signy Midtbø Riisnes Ivar Eriksen Bjørn Østbø Mona Hellenes Anne-Margrete Bollmann Arvid Langeland Irene Hopsdal Karen-Anne Stordalen Geir Arne Sunde Leiar Nestleiar Styremedlem Styremedlem Styremedlem Styremedlem Styremedlem Styremedlem Styremedlem Styremedlem DELTAKARAR FRÅ ADMINISTRASJONEN Eivind Hansen Anne Sissel Faugstad Kristin Pundsnes Mona Høgli Gunn Synnøve Dahl Administrerande direktør Viseadministrerande direktør Økonomi- og finansdirektør Kommunikasjonsdirektør Referent 1

10 SAKSLISTE Sak 13/16 A Godkjenning av innkalling og dagsorden Sak 14/16 A Godkjenning av protokoll frå styremøtet i Helse Bergen Sak 15/16 O Administrerande direktør si orientering Sak 16/16 O Rapport frå verksemda pr. januar 2016 Sak 17/16 O Årleg gjennomgang av selskap som Helse Bergen har eigardel i Sak 18/16 O Internkontroll for tryggare tenester Årsmelding 2015 Sak 19/16 O Prosjekt som er programorganisert ved HUS 2016 Sak 20/16 O Endringar for legar i spesialisering (LIS) Sak 21/16 A Særavtale om kommunalt tilbod om øyeblikkeleg hjelp døgnopphald i Vaksdal kommune Sak 22/16 A Møteplan 2016 for styret i Helse Bergen Sak 23/16 O Eventuelt Skriv og meldingar 2

11 Sak 13/16 A Godkjenning av innkalling og dagsorden Oppsummering Det var ingen merknader til innkalling eller dagsorden. Det vart foreslått å endre rekkefølgja på sak 15/16 og 16/16 då det var styremedlemmer som var noko forseinka. Vedtak [samrøystes] Innkalling og dagsorden vart godkjend med endra rekkefølgje på sak 15/16 og 16/16. Sak 14/16 A Godkjenning av protokoll frå styremøtet 28. januar 2016 Oppsummering Det var ingen merknader til protokollen Vedtak [samrøystes] Protokollen vart godkjend og underskriven. Sak 15/16 O Administrerande direktør si orientering 1. Rapportering tilsynssaker Ei tilsynssak frå Arbeidstilsynet vart etterspurd. Saka vil bli lagt til i oversikta til neste styremøte. 2. Orientering om relevante lover, forskrifter og myndigheitskrav Ingen kommentarar 3. Oversikt over aktuelle høyringar Oversikt over aktuelle høyringar per var lagt ved. Det vart stilt spørsmål om korleis Helse Bergen vil handtere førespurnaden om å gje innspel til Kvinnsland-utvalet. Administrerande direktør orienterte om at føretaket hadde sett seg inn i saka, og at det er sett ned ei gruppe som skal kome med forslag til svar. Han nevnte mellom anna at det var viktig slik mandatet legg opp til, å halde fram med føretaksforma og dei rekneskapreglane som følgjer av det. Han orienterte vidare om at Helse Vest RHF har utarbeidd svar der dei gjev uttykk for at dei er nøgde med organiseringa av eigarskapet til spesialisthelsetenesta. Styret i Helse Bergen overlet til administrasjonen å svare Kvinnsland-utvalet. 3

12 Styret bad vidare om at Helse Bergen sitt framlegg til eventuelt høyringssvar til Arbeids- og sosialdepartementet på «NOU 2016: 1 Arbeidstidsutvalget - Regulering av arbeidstid vern og fleksibilitet», vert lagt fram for styret. Høyringsfrist til Helse Vest for denne er 23. mai Status revisjon avtale med Bergen Kommune om Bergen legevakt Administrerande direktør orienterte om den pågåande prosessen med Bergen kommune om samarbeidet om Bergen legevakt. Prosessen har tatt tid, men ein har no dialog om saka. Helse Vest RHF er involvert, og prosessen er forankra der. 5. Status for etablering av mottaksklinikk Administrerande direktør orienterte om forseinkingar i byggeprosjektet ved mottaksklinikken. Det gjev ei utsetjing på 2 månader. Ny dato for å starte opp er 3. mai. Saka har vore drøfta med tillitsvalde og handsama i FAMU. Det er god rekruttering av legar og sjukepleierar. Forseinkinga har ikkje ført med seg store avvik i investeringskostnadene. Styret vil bli halde orientert om vidare prosess. 6. Vidare oppfølging av kvinneklinikken Administrerande direktør orienterte om status og utvikling for aktivitet og økonomi på kvinneklinikken. Presentasjonen som vart vist vart sendt styret i etterkant av møtet. Styret bad administrerande direktør om å følgje saka tett i 2016 mellom anna med fokus på å byggje tillit i befolkninga til at Haukeland universitetssjukehus ved kvinneklinikken tek i vare sine oppgåver på ein god måte. Styret bad administrerande direktør kome tilbake med eit breiare framlegg om utviklinga på Kvinneklinikken over tid. Styret ba om at utviklinga vert jamført med andre sjukehus. 7. Vidare oppfølging når det gjeld prehospitale tenester Administrerande direktør orienterte om prehospitale tenester knytt til medieoppslag den seinare tida. Dei aktuelle sakene er følgde opp med direkte dialog med aktuelle samarbeidspartar i kommunane. Føretaket følgjer kontinuerleg med på responstida for alle typar ambulanseoppdrag i kommunane. Dette er data som saman med informasjon om lokale forhold gjev godt grunnlag for eventuelle justeringar. Styret ber administrasjonen om å følgje opp utviklinga innan prehospitale tenester. Styret ynskjer å bli halde orientert om tema og ber om skriftleg saksframlegg ved eit seinare høve. 8. Digital tilgang til pasientjournal Administrerande direktør orienterte om at alle pasientar over 16 år vil få lesetilgang til sjukehusjournalen sin på nett frå 22. mai Ein vil kome tilbake med meir informasjon til styret når dette startar opp. 4

13 9. Orientering om endringar i organisering av Akuttmedisinsk kommunikasjonssentral (AMK) Administrerande direktør orienterte om planlagde endringar i AMK i regionen. Styret bad om å bli halde orientert om saka. 10. Orientering om Riksrevisjonen sin rapport om samhandling i helsetenestene Administrerande direktør orienterte kort om funn frå Riksrevisjonen sin rapport av status for samhandlingsreforma og kva tiltak Helse Bergen har sett i verk for å bidra til at måla vert nådd. 11. Utkast til styringsdokument 2016 frå Helse Vest til Helse Bergen Utkast til styringsdokument var vedlagt og skal handsamast i styret i Helse Vest Vedtak [samrøystes] Styret i Helse Bergen tok meldingane til orientering. Sak 16/16 O Rapport frå verksemda pr. januar 2016 Oppsummering Den økonomiske utviklinga i januar er positiv i høve til budsjett. Rekneskapen for januar viser eit overskot på kr 11,7 mill. som er kr 1,37 mill. betre enn budsjettert. Sum driftsinntekt er kr 16,8 mill. lågare enn budsjettert, medan sum driftskostnadar er kr 17,6 mill. lågare enn budsjettert. Finanspostane viser eit marginalt positivt avvik denne månaden på kr 0,6 mill. Aktiviteten innan somatikk, psykisk helsevern og rus har vore noko lågare enn budsjettert i januar. Det var registrert 45 fristbrot i januar, noko som utgjer 0,4 % av dei pasientane som har fått fristdato. Vidare vart det i same periode registrert 621 døgn med korridorpasientar i dei somatiske avdelingane. Dette er eit gjennomsnitt på 20 pasientar kvar dag og utgjer 2,3 % av liggjedøgna denne månaden. Vedtak [samrøystes] 1. Styret i Helse Bergen tek saka til orientering. 2. Styret bad administrasjonen følgje opp arbeidet med å fjerne fristbrot. 3. Styret bad administrasjonen følgje opp arbeidet med å fjerne korridorpasientar. 5

14 Sak 17/16 O Årleg gjennomgang av selskap som Helse Bergen har eigardel i Oppsummering Administrerande direktør orienterte om selskap som Helse Bergen HF ved inngangen til 2016 har eigardelar i. Han gjekk gjennom funksjon, utviklingstrekk og vidare planar for Bergen Teknologioverføring A.S. og Innovest A.S. Helse Bergen har og eigardelar i Kommunal Landspensjonskasse KLP. Styret ga uttrykk for at det er viktig å fylgje godt opp føretaket si eigarinteresse og at ei minst årlig grundig handsaming her i styret var viktig. Vedtak [samrøystes] Styret i Helse Bergen tek saka til orientering. Sak 18/16 O Internkontroll for tryggare tenester Årsmelding Oppsummering Helse Bergen HF har stor merksemd på pasientsikkerheit og har i 2015 hatt god framgang i arbeidet med kvalitet, pasienttryggleik og internkontroll. Innan internkontroll er det spesiell merksemd på interne systemrevisjonar og vidareutvikling av metoden «Leiinga sin gjennomgang». Meldekulturen og arbeidet med læring frå uønskte hendingar er i god utvikling og programmet for pasienttryggleik har alle innsatsområde under gjennomføring. Vedtak [samrøystes] Styret i Helse Bergen tek saka til orientering. Sak 19/16 O Prosjekt som er programorganisert på HUS 2016 Oppsummering Helse Bergen gjennomfører til ei kvar tid fleire store og krevjande prosjekt. Stor prosjektaktivitet har synleggjort behov for sterkare koordinering, fokus på heilskaplege leveransar og ivaretaking av kontinuitet i langvarige prosjekt. For å styrke styringa av prosjekta som går på tvers av klinikkar/avdelingar i sjukehuset innførte leiinga programstyring hausten Det er lagt opp til ei stegvis utvikling og innføring av programstyringa. Personal- og organisasjonsdirektør Trond Søreide gjekk gjennom prosjekt/programporteføljen med fokus på det som er mest aktuelt for føretaket i

15 Vedtak [samrøystes] 1. Styret i Helse Bergen tek saka til orientering. 2. Styre bad om å bli halde orientert om gjennomføring og gevinst/effekt for dei aktuelle program/prosjekt som vart presentert. Sak 20/16 O Endringar for legar i spesialisering (LIS) Oppsummering Det er starta ein nasjonal revisjonsprosess av utdanninga for legar i spesialisering (LIS). Det overordna målet er å sikre framtidige behov for legespesialistkompetanse. Revisjonen inneber endringar i rolle- og ansvarsfordelinga mellom Helse- og omsorgsdepartementet (HOD), Helsedirektoratet (Hdir), dei regionale helseføretaka (RHF), helseføretaka (HF) og legeforeininga (DNLF). I tillegg er relevante forskrifter og innhaldet i spesialistutdanninga under revisjon. Rettleiing og supervisjon av legar i spesialisering skal særskilt styrkast. Fagdirektør Alf Henrik Andreassen presenterte saka og orientert om korleis Helse Bergen vil førebu seg til dette. Vedtak [samrøystes] Styret i Helse Bergen tek saka til orientering. Sak 21/16 A Særavtale om kommunalt tilbod om øyeblikkeleg hjelp døgnopphald i Vaksdal kommune Oppsummering Helse Bergen har saman med Vaksdal kommune forhandla fram ein mellombels særavtale til tenesteavtale 4 om etablering og drift av kommunalt tilbod om døgnopphald for pasientar som har trong for øyeblikkeleg hjelp på kommunalt nivå. Slike kommunale tilbod blei pålagt ved lov frå 1. januar 2016 og skal etablerast i eit samarbeid mellom kommunar og spesialisthelsetenesta. Vaksdal kommune vil ta del i det interkommunale tilbodet om øyeblikkeleg hjelp døgnopphald på Voss i løpet av Denne avtalen gjeld fram til Vaksdal har gjort avtale med Voss. 7

16 Vedlagde særavtale skal handsamast politisk i Vaksdal kommune og i styret for Helse Bergen. Etter at begge partar har signert avtalen skal han leggjast ut på den felles nettsida Vedtak [samrøystes] Styret i Helse Bergen godkjenner avtalen. Sak 22/16 A Møteplan 2016 for styret i Helse Bergen Oppsummering Styret bad om at styremøta byrja kl , og ikkje kl Vidare bad styret om forslag til ny dato for styremøte i mai og i juni. Vedtak [samrøystes] 1. Styret vedtek møteplanen for Styre ber administrasjonen følgje opp arbeidet med møteplan Sak 23/16 O Eventuelt Neste møte er 18. mars 2016 Skriv og meldingar Fylgjande skriv og meldingar er sende ut til styret: Årshjul for styret i Helse Bergen Brev om planlagde endringar i ambulansetenestene møte med kommunane Presentasjon om bemanning Kvinneklinikken vart sendt ut på mail etter møte Vedlegg til styringsdokument 2016 Helse Bergen HF vart sendt ut på mail etter møte 8

17 Dato 20. april 2016 Svein Gjedrem Styreleiar Signy Midtbø Riisnes Nestleiar Ivar Eriksen Medlem Bjørn Østbø Medlem Mona Haukland Hellesnes Medlem Ann-Margrete Bollmann Medlem Arvid Langeland Medlem Karen-Anne Stordalen Medlem Irene Hopsdal Medlem Geir Arne Sunde Medlem 9

18 STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Bergen HF DATO: FRÅ: Administrerande direktør Eivind Hansen SAKSHANDSAMAR: Gunn Synnøve Dahl SAKA GJELD: Administrerande direktør si orientering STYRESAK: 32/16 O STYREMØTE: FORSLAG TIL VEDTAK Styret tek meldingane til orientering OPE DEL 1. Rapportering tilsynssaker *notat ligg ved 2. Orientering om relevante lover, forskrifter og styremaktskrav * notat ligg ved 3. Oversikt over aktuelle høyringar * notat ligg ved 4. Status oppfølging av Kvinneklinikken 5. Status Nevrokirurgen 6. Status revisjon avtale med Bergen Kommune om Bergen legevakt 7. Status leiarstillingar i Helse Bergen 8. Orientering om hending med trussel mot ambulansearbeidarar 9. Mottaksklinikken status og framdrift. 10. Oppdragsdokument til nivå 2 i 2016.

19 11. Tiltak for å sikre en åpen og god dialog i sykehusene * notat ligg ved 12. Arbeidstidsutvalet

20 TILSYNSRAPPORTERING FRA HELSE BERGEN HF FRAM TIL MARS 2016 (Nye saker og nye aktiviteter i perioden er merka med raud skrift.) HELSE- FØRETAK OMRÅDE OG TEMA FOR TILSYNET DATO FOR TILSYNSRA PPORT HAR RAPPORTEN DOKUMENTERT AVVIK? FRIST FOR LUKKING AV AVVIK STATUS I SAKA SAK AVSLUTTA DATO (Ingen nye tilsyn frå Helsetilsynet) 1

21 ANDRE TILSYNS- OG KLAGEORGAN: OVERSIKT OVER SAKER SOM IKKJE ER AVSLUTTA I PERIODEN. MYNDIGHETS- ORGAN HELSE- FØRETAK OMRÅDE OG TEMA FOR TILSYNET DATO FOR TILSYNSRAP PORT HAR RAPPORTEN DOKUMENTERT AVVIK? FRIST FOR LUKKING AV AVVIK STATUS I SAKA SAK AVSLUTTA DATO Arbeidstilsynet Helse Bergen HF Arbeidsmiljølovens krav for å førebyggje Arbeidsrelatert sjukdom og skade. Avd. for rusmedisin Pålegg: 1.Verneombud inndeling i verneområdar. 2. Omstilling risikovurdere og iverksetje tiltak. 3. Vold og truslar kartlegging, risikovurdering og tiltak. 4. HMS-arbeid kunnskap og ferdighetter Tilsynet ble gjennomført Arbeidstilsynet opplyser i brev av om forlenga saksbehandlingstid. Tilsynsrapporten er mottatt , med varsel om at det vurderas å gi pålegg til verksemda. Frist for tilbakemelding , deretter vil det bli sendt et eige brev om den vidare oppfølginga. Tilbakemelding om gjennomførte tiltak og plan for tiltak som skal gjennomføras med fristar blei sendt Vedtak om pålegg ble mottatt Svarbrev sendt frå Helse Bergen HF den kor de tre første pålegga er følgd opp og det er bedt om utsetting for pålegg nr. 4 til Brev frå Arbeidstilsynet er mottatt den med informasjon om at pålegg 1 og 2 er oppfylt. Pålegg 3 har fått fristutsetjing til og pålegg 4 til Datatilsynet Helse Bergen HF Brevkontroll med Helse Bergen Felles pasientdatabase i Helse Vest Ber om utgreiing av 6 punkter. Svarfrist Svarbrev sendt frå Helse Vest RHF kor det er utgreidd for de 6 punktane og med følgjande oppsummering: «Føretaksgruppe arbeider aktivt for å komme i posisjon til å dele pasientinformasjon og å gje tilgang til pasientjournalar i tråd med ny lovgjeving. Målet er å betre pasientryggleiken og personvernet.» Svarbrev frå Datatilsynet kor dei ber om ytterlegare utgreiing av 7 forhold, med svarfrist Helse Vest sendte tilbakemelding på dei 7 forholda som det var bedt om ytterlegare utgreiing av den Helse Vest RHF og 2

22 MYNDIGHETS- ORGAN HELSE- FØRETAK OMRÅDE OG TEMA FOR TILSYNET DATO FOR TILSYNSRAP PORT HAR RAPPORTEN DOKUMENTERT AVVIK? FRIST FOR LUKKING AV AVVIK STATUS I SAKA SAK AVSLUTTA DATO helseføretaka i Helse Vest håper at Datatilsynet med dette har fått nødvendig informasjon. Fylkesmannen Helse Bergen HF Tilsyn ved vaskeriet. Bruk av kjemikaliar, utslipp til vann, handtering av farlig avfall og bedriftens internkontroll avvik og 1 anmerking Tilsynet ble gjennomført Tilsynsrapporten ble mottatt den Det ble gitt mulegheit for å komme med innspel innan Det blei ikkje sendt innspel. Tilbakemelding vedrørande dei 2 avvika og den 1 anmerkinga blei sendt frå Helse Bergen HF den Statens legemiddelverk (SLV) Helse Bergen HF Tilsyn ved Blodbanken, Avdeling for immunologi og transfusjonsmedisin. Tema for tilsynet var blodbankens tilverking av blod og blodkomponentar stort avvik og 4 andre avvik. Stort avvik skal være retta opp innan 3 mnd. og andre avvik innan 6 mnd. Tilsynet ble gjennomført Tilsynsrapporten ble mottatt med frist for å sende inn ein framdriftsplan. Blodbanken, Avdeling for immunologi og transfusjonsmedisin har sendt inn framdriftsplan den (Ikkje dokumentert i ephorte under saken) Kommentarar frå SLV på framdriftsplanen er motteke den SLV tar planen til etterretning med kommentarar til kvart avvik som er i forhold til dokumentasjon. Frist for å sende inn etterspurt dokumentasjon er den Etterspurt dokumentasjon blei sendt den 18. og frå Helse Bergen HF. Riksrevisjonen Helse Bergen HF Utvida kontroll om helseføretakenes handtering av uønskte hendingar bidrar til å sikre læring og forbetring. Føretaksleiinga og Føde-/barsel- Brev motteke den Tilbakemelding om involverte leiare er sendt den Dokumentasjon vedrøyrande handtering av uønskte hendingar er sendt den og frå Helse Bergen HF. Informasjon angåande når intervjua skal føregå blei sendt frå Helse Bergen HF den

23 MYNDIGHETS- ORGAN HELSE- FØRETAK OMRÅDE OG TEMA FOR TILSYNET DATO FOR TILSYNSRAP PORT HAR RAPPORTEN DOKUMENTERT AVVIK? FRIST FOR LUKKING AV AVVIK STATUS I SAKA SAK AVSLUTTA DATO avdelingane. Statens strålevern Helse Bergen HF Tilsyn ved Avd. for kreftbeh. og medisinsk fysikk, Nevrokirurgisk avd. og Hudavd. Tilsynet vil omfatte medisinsk strålebruk ved strålebehandling av menneskar avvik og 4 anmerkningar. Brev motteke den med varsel om tilsyn ved Avdeling for kreftbehandling og medisinsk fysikk, Nevrokirurgisk avdeling og Hudavdelinga, dato for tilsynet Dokumentasjon som var etterspurt i forkant av tilsynet blei sendt frå Helse Bergen HF den Dokumentasjon i forhold til avviket blei sendt frå Helse Bergen HF den Foreløpig tilsynsrapporten blei motteke med frist for å gi tilbakemelding på eventuelle faktafeil. Endelig tilsynsrapport vil bli offentliggjort på Strålevernets nettsider. Avviket er allereie lukka på bakgrunn av dokumentasjonen sendt den frå Helse Bergen HF. Fylkesmannen Helse Bergen HF Landsomfattande tilsyn ved Akuttmottak, Mottaksklinikken. Tilsynet omfattar identifisering og behandling av pasientar med sepsis eller mistanke om sepsis i somatisk akuttmottak. Brev motteke den med varsel om tilsyn ved Akuttmottak, Mottaksklinikken, tilsynet er planlagt å vere 22. og KLAGEORGAN (Ingen nye hendinger) 4

24 NOTAT GÅR TIL: Styremedlemmer FØRETAK: Helse Bergen HF DATO: FRÅ: Administrerande direktør Eivind Hansen SAKSHANDSAMAR: Nina Næsheim SAKA GJELD: Orientering om relevante lover, forskrifter og myndigheitskrav i perioden STYRESAK: 32/16 O STYREMØTE: Administrerande direktør si orientering pkt. 2 Oversikt over aktuelle nye lover og lovendringar i perioden Lov Fastsett Kva lova/endringa gjeld Ingen nye saker i perioden Oversikt over aktuelle nye forskrifter og forskriftsendringar i perioden Forskrift Fastsett Kva forskrifta/endringa gjeld Forskrift om Norsk helsearkiv og Helsearkivregisteret kument/sf/forskrift/ ?q=helsearkiv Forskrifta er ny og regulerer etablering av Helsearkivregisteret, kva type opplysningar registeret skal innehalde, innsamling og behandling av opplysningane i registeret m.m. Formålet med helsearkivregisteret er å ta i mot og sikre pasientarkiv frå spesialisthelsetenesta for ettertida, og å gjere materialet tilgjengeleg for forsking, pårørande og andre i samsvar med gjeldande reglar om teieplikt. Helsearkivregisteret skal innehalde opplysningar om avdøde personar som har fått helsehjelp frå spesialisthelsetenesta, og vil omfatte avlevert arkivmateriale og eit register over avlevert materiale. Arkivmaterialet skal avleverast til Norsk helsearkiv når sjukehusa ikkje lenger treng materialet, tidlegast 10 år etter pasienten døydde.

25 Oversikt over myndigheitskrav i perioden Myndigheitskrav Dato Kva saka gjeld Uttale frå lovavdelinga i Justisdepartementet om tolking av abortlova Helse- og omsorgsdepartementet bad lovavdelinga i Justisdepartementet i 2014 om å vurdere om abortlova opnar for fosterreduksjon av friske fostre ved fleirlingesvangerskap (svangerskap med to eller fleire fostre). Lovavdelinga har kome til at abortlova opnar for dette innanfor dei rammer som lova elles stiller opp. Det inneberer at det er mogleg å innvilge fosterreduksjon på friske fostre på grunnlag av helsa til kvinna, livssituasjonen til kvinna, eller ein kombinasjon av desse forholda. Lovavdelinga si tolking byggjer på ein føresetnad om at fosterreduksjon blir gjort slik at valet av foster skjer tilfeldig, og at det ikkje skjer nokon seleksjon mellom foster på anna grunnlag enn det abortlova opnar for.

26 NOTAT GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Bergen HF DATO: FRÅ: Administrerande direktør Eivind Hansen SAKSHANDSAMAR: Ragnhild Aarekol SAKA GJELD: Oversikt over aktuelle høyringar per STYRESAK: 32/16 O STYREMØTE: Administrerande direktør si orientering P3

27 Dato for brev + saksnummer i ephorte (2016/733) (2016/1573) (2015/13710) Saka gjeld Høyring frå Nærings- og fiskeridepartementet om «Gjennomføring av EUs forordning om elektronisk identifisering (eid) og tillittjenester for elektroniske transaksjoner i det indre marked» Høyringsfrist var 1. mars Høyring frå Utdanningsdirektoratet om «Endringer av læreplaner for Vg2 helsearbeiderfag og Vg3 helsearbeiderfaget. Høyringsfrist var 7. mars Invitasjon frå Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) til å gje skriftleg innspel til Kvinnslandsutvalet. Utvalet ønskjer å få belyst dei ulike spørsmåla som mandatet reiser, og inviterer eit breitt utval av interessentar til å koma med skriftlege innspel som interessentane meiner er viktige og relevante for utvalet sitt arbeid. Status Helse Bergen hadde ingen merknader til høyringa. Helse Bergen sendte høyringsfråsegn 2. mars Helse Bergen sendte skriftleg innspel til Kvinnslandsutvalet 1. mars Etter at utvalet har levert innstillinga si (NOU), frist 1. desember 2016, vil ho bli sendt på offentleg høyring (2015/2946) (2016/2826) (2016/1467) Høyring frå Helse Vest om «Samarbeidsorgan mellom Helse Vest RHF og utdanningsinstitusjonene». Høyringsfrist var 15. mars Høyring frå luftambulansetjenesten om «Ambulanseflytjenesten i Norge fra 2019 høring om fremtidig struktur og kapasitet» Høyringsfrist var 16. mars Høyring frå Justis- og beredskapsdepartementet om «Digital sårbarhet sikkert samfunn» (NOU 2015:13). Høyringsfrist var 15. mars 2016 Helse Bergen sendte høyringssvar 11. mars Helse Bergen hadde ingen merknader til denne høyringa. Helse Bergen sendte innspel til høyringsfråsegn til Helse Vest 11. mars 2016

28 Dato for brev + saksnummer i ephorte (2015/570) (2016/3116) (2016/3040) (2016/3039) (2016/606) (2016/4094) (2016/3317) (2016/3198) (2016/3905) (2016/3604) Saka gjeld Høyring frå Helse Vest om «Regional plan for laboratorietenester i Helse Vest». Høyring frå Helsedirektoratet om «Mulig omlegging fra takst til ISF for poliklinisk psykisk helsevern og TSB» Høyringsfrist var 1. april Høyring frå Helsedirektoratet på «Utkast til nasjonal faglig retningslinje for screening av hørsel hos nyfødte». Høyringsfrist var 15. april Høyring frå Helsedirektoratet på «nasjonal faglig retningslinje for utredning og oppfølging av små barn (0-3 år)». Høyring frå Helse- og omsorgsdepartementet om «forslag om forskrift om farmakogentiske undersøkelser». Høyring frå Bergen kommune om «omsorg med kunnskap plan for helseinstitusjoner og boliger med heldøgsbemanning i Bergen kommune ». Høyring frå Kunnskapsdepartementet på «Stortingsmelding om kvalitet i høyere utdanning». Høyring frå Luftambulansetenestat om «Nasjonal standard for transport av syke nyfødte i luftambulansetjenesten». Høyring frå Helsedirektoratet om «Nasjonal strategi for persontilpasset medisin». Høyring frå Helse- og omsorgsdepartementet om «Opphentingsprogram for HPV-vaksinen Forslag til endringer i forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram og SYSVAK- Status Helse Bergen sendte høyringssvar til Helse Vest 15. mars Helse Bergen sendte innspel på høyringa til Helse Vest 29. mars Helse Bergen sendte høyringssvar 21. mars Høyringsfrist er 15. april 2016 Høyringsfrist er 1. mai 2016 Frist til Helse Vest: 15. april 2016 Høyringsfrist er 22. april Høyringsfrist er 1. juni Frist til Helse Vest er 25. april Høyringsfrist er 1. mai 2016 Høyringsfrist er 6. mai Frist til Helse Vest er 1. mai Høyringsfrist er 6. mai 2016.

29 Dato for brev + saksnummer i ephorte Saka gjeld Status registerforskriften» (2016/3202) (2016/2536) (2016/4312) (2016/1379) Høyring frå Helsedirektoratet om «Opplæringstiltak for medisinsk koding i regi av Direktoratet for e-helse Prioritering av tiltakene». Høyring frå Helsedirektoratet om «Nasjonal faglig retningslinje for diabetes». Høyring frå Hordaland fylkeskommune om «Nasjonal transportplan invitasjon til å gje innspel» Høyring frå Arbeids- og sosialdepartementet på «NOU 2016: 1 Arbeidstidsutvalget». Høyringsfrist er 10. mai Høyringsfristen er 13. mai Frist for innspel er 13. mai Høyringsfrist er 1. juli 2016 Frist til Helse Vest er 23. mai (2016/3379) (2016/3863) Høyring frå Helsedirektoratet om «Nasjonal faglig retningslinje for utredning og behandling av TMD». Høyring frå Helsedirektoratet om «Forslag om ny spesialitet knyttet til akuttmottakene i sjukehus». Høyringsfrist er 31. mai Høyringsfrist er 14. juni Frist til Helse Vest er 1. juni 2016.

30 Statsråden Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato vk/16/ Tiltak for å sikre en åpen og god dialog i sykehusene Regjeringen ønsker å styrke åpenheten i arbeidslivet, også i sykehusene. De politiske signalene er entydige. Det skal være stor takhøyde for engasjement, debatt og ytring. Regjeringen har understreket at det skal legges vekt på et velfungerende arbeidsliv som er preget av åpenhet, kvalitet, trygghet og respekt. Dette innebærer en god meldekultur som bidrar til utvikling og læring. Det skal ikke være tvil om at jeg ønsker debatten om ytringsfrihet og åpenhet om uønskede hendelser velkommen. Det er et lederansvar å skape en åpenhetskultur i sykehusene. Jeg vil ha ledere som støtter ansattes og tillitsvalgtes engasjement, rett til å ytre seg og foreslå forbedringer, og som oppfordrer dem til å melde fra om uønskede hendelser og andre forhold som kan ha betydning for pasientsikkerheten. God håndtering og oppfølging av avviksmeldinger og forbedringsforslag er forutsetninger som må til for å skape pasientens helsetjeneste. I foretaksmøtet 12. januar i år ba jeg dere «om å videreføre arbeidet for å bedre pasientsikkerheten og se dette i sammenheng med helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid». Jeg understreket at dere skal arbeide med lærings- og forbedringstiltak og tiltak på systemnivå, og at tiltakene skal ses i sammenheng med helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet. På seminaret for styrene 16. februar fulgte jeg opp styringskravet fra foretaksmøtet og oppdragsdokumentet, fordi jeg ønsker forsterket innsats på dette området. Postadresse: Postboks 8011 Dep, 0030 Oslo Kontoradresse: Teatergt. 9 Telefon: Org. nr.:

31 Med bakgrunn i kravene som ble stilt i foretaksmøtet 12. januar og i oppdragsdokumentet for 2016 ber jeg dere om å: Utvikle strategier for å få frem kunnskap om vilkårene for en kultur preget av åpenhet og læring, og følge opp med tiltak for å endre kulturen der det avdekkes behov for dette Anvende kunnskapen fra pasientsikkerhetsprogrammet "I trygge hender", hvor man har kartlagt pasientsikkerhetskulturen gjennom måling av sikkerhetsklima og teamarbeidsklima på alle avdelinger/seksjoner i helseforetakene Presentere status fra arbeidet i felles oppfølgingsmøter i juni og i oktober i år Resultatene fra Pasientsikkerhetsprogrammets kartlegging av pasientsikkerhetskultur i norske sykehus viser at anslagsvis 44 prosent av behandlingsenhetene i sykehusene på landsbasis kan ha forhøyet risiko for uønskede hendelser. Utgangspunktet er hvor lett medarbeiderne synes det er å snakke om risiko og uønskede hendelser ved sitt arbeidssted, og i hvilken grad de ansatte føler at de får støtte fra sitt team til å prioritere trygg pasientbehandling. Dette viser at det er et behov for å etablere tiltak i alle regioner som kan bidra til resultatforbedring. Arbeidsgiver plikter å utarbeide rutiner eller iverksette andre tiltak som legger forholdene til rette for åpenhet om kritikkverdige forhold i virksomheten. Helsepersonell har ikke bare mulighet til å ytre seg i enkelte tilfeller har de også plikt til å melde fra om forhold som kan være til skade for pasientene og pasientsikkerheten. Medarbeiderne skal kjenne trygghet for at meldinger om svikt og uønskede hendelser blir vurdert og brukt til å forbedre virksomheten. Dette skaper et trygt og inkluderende arbeidsmiljø og er grunnlaget for god behandling, pasientsikkerhet og fagutvikling. Mitt inntrykk er at dere og helseforetakene tar dette på alvor, og har utviklet rutiner for håndtering av varslinger og ytringer. Det har etter min oppfatning skjedd en positiv utvikling de siste årene knyttet til åpenhet om hendelser som har eller kunne ført til skade på pasienter. Med hilsen Bent Høie Side 2

32 Adresseliste Helse Nord RHF Postboks BODØ Helse Midt-Norge RHF Postboks STJØRDAL Helse Vest RHF Postboks 303 Forus 4066 STAVANGER Helse Sør-Øst RHF Postboks HAMAR Side 3

33 STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Bergen HF DATO: SAKSHANDSAMAR: Økonomi- og finansdirektør Kristin Pundsnes SAKA GJELD: Rapport frå verksemda STYRESAK: 33/16 O STYREMØTE: FORSLAG TIL VEDTAK Styret i Helse Bergen HF tek saka til orientering.

34 Rapport frå verksemda mars 2016

35 Administrerande direktør si vurdering: Innan somatisk sektor er aktiviteten høgare enn planlagt i mars, og om lag som planlagt etter første kvartal. Ø-hjelp døgnopphald har vore høgare enn planlagt og elektive døgnopphald har vore lågare enn planlagt. Ein ser også vriding frå dagopphald til polikliniske konsultasjonar, i tråd med justering i regelverket. Innan psykisk helsevern for vaksne er tal opphaldsdøgn som planlagt medan dagbehandling og tal polikliniske konsultasjonar er lågare enn planlagt både i mars isolert og etter første kvartal. I psykisk helsevern for barn og unge er døgnbehandling og tal utskrivingar høgare enn planlagt, medan tal polikliniske konsultasjonar er lågare enn planlagt. Innan rusområdet er både tal opphaldsdøgn og tal polikliniske konsultasjonar lågare enn planlagt. Ventetidene har synt ei positiv utvikling siste året, og ventetidene ligg under dei nasjonale krava for alle område unntatt psykisk helsevern for born og unge. Det blir arbeidd med å nå kravet også på dette område. Den økonomiske utviklinga i mars synte eit negativt budsjettavvik på om lag kr. 4 mill. Dette er i hovudsak knytt til noko høgare kostnad enn budsjettert spreidd på fleire kostnadskonti. Ein ser ikkje noko urovekkande i resultatet denne månaden, men det er viktig å ha tett oppfølging på område og på einingar som syner negativ økonomisk utvikling. Etter 1.kvartal syner rekneskapen om lag budsjettbalanse. Inntektene er marginalt lågare enn budsjettert og kostnadssida er om lag som budsjettert. For året totalt sett er det venta ein reduksjon i inntekt knytt til delar av laboratorieverksemda på nærare kr. 40 mill samanlikna med det budsjetterte. Det blir arbeidd med ulike tiltak for å ta dette inn på andre område. Det blir vurdert som realistisk å nå det budsjetterte resultatet for året totalt sett. Årsprognose er difor som budsjettert. Side 1

36 INNHALD 1. Pasientflyt og ventetid Ventetid og pasientstraum Fristbrot Utnytting av kapasitet Mottaksklinikken Sengekapasitet Behandlingsaktivitet Somatikk Psykisk helsevern Tverrfagleg spesialisert rusbehandling Kvalitet og pasienttryggleik Epikrisetid Trygg kirurgi Trygg pleie Bemanning og HMS Bemanning Sjukefråvere Økonomisk resultat Oversikt Økonomisk resultat Økonomisk resultat hittil i år Prognose og risiko Likviditet Investering Side 2

37 1. Pasientflyt og ventetid 1.1 Ventetid og pasientstraum Ventetidene for pasientane som fekk starta helsehjelpa i mars, er lågare enn i fjor i mars og har hatt ei positiv utvikling sett for alle fagområde samla. Når det gjeld dei ulike fagområda, er dei fleste innanfor det regionale kravet frå Helse Vest til gjennomsnittleg ventetid. Unntaket er psykisk helsevern for barn og unge der ventetida er noe lenger enn kravet. Utviklinga siste året for fagområda er vist i figuren under Dagar venta Somatikk Psyk. helsevern vaksne Psyk. helsevern barn Rusmedisin Krav somatikk Krav psyk voksne Krav psyk barn. Rusmed 10 0 mar apr mai jun jul aug sep okt nov des jan feb mar Krav i Helse Vest til ventetider for avvikla (behandla) pasientar - Somatikk: 65 dagar - Psykisk helsevern vaksne: 45 dagar - Psyk. helsev. barn og unge, Rusmedisin: 40 dagar Figur 1. Utvikling i gjennomsnittleg ventetid for pasientar som har fått starta helsehjelp. Alle fagområde. Når det gjeld pasientar som framleis ventar på start helsehjelp ved månadsslutt, er ventetidene lågare i mars samanlikna med i fjor for somatisk fagområde. For psykisk helsevern og for rusmedisin er ventetida på same nivå som i fjor på same tid. Utviklinga ved månadsslutt det siste året er vist i figur 2. Kvart fagområde vert nærare omtala nedanfor. Side 3

38 90 Dagar venta Somatikk Psyk. helsevern vaksne Psyk. helsevern barn Rusmedisin mar apr mai jun jul aug sep okt nov des jan feb mar Figur 2. Utvikling i gjennomsnittleg ventetid for nye tilviste pasientar som fortsatt ventar på start helsehjelp. Alle fagområde Somatisk fagområde Etter endring i Pasient- og brukerrettighetsloven med verknad frå , skal alle nytilviste pasientar få rett til prioritert helsehjelp. Pasientar vurdert før denne datoen, og som allereie stod på venteliste utan rett til prioritert helsehjelp, vil behalde denne statusen også vidare. Ventetidene deira vert monitorert separat. I figur 3 ser ein at ventetida for denne gruppa stig jamt. Denne utviklinga er om lag som venta etter endringa i lova. Denne kategorien pasientar vil ha aukande innslag av pasientar der hastegraden er lågare, ettersom dei som hastar mest vil få starta helsehjelp. Ventande utan rett til prioritert helsehjelp utgjer no seks prosent av alle pasientane som ventar. Dagar Pasientar Pasientar med prioritet Pasientar utan prioritet Ventetid med prioritet Ventetid utan prioritet Figur 3. Utvikling i gjennomsnittleg ventetid for somatiske pasientar som ventar ved månadsslutt. Side 4

39 Utvikling i tal pasientar som ventar ved månadsslutt, er differansen av nye tilviste til venteliste for start helsehjelp og avvikling frå venteliste. Dette er vist i figur 4. Figuren viser litt høgare tal enn i figur 3 då den viser tal for heile porteføljen av ventande pasientar, det vil seie at også dei pasientane som har fått utsett start på behandling, og av den grunn ikkje er talt med i den vanlege ventelista i figur 3, er med i talet. Pasientar som ventar ved utgangen av mars er noko redusert i høve til i fjor på same tid. Dette tyder totalt på ein god gjennomstraum. I 2016 er det teke unna fleire pasientar frå venteliste enn det var nye tilviste. --Ventande (periodeslutt) Inn til utgreiing Gjennomført utgreiing Inn til behandling Gjennomført behandl. Tal henvisingar mar 16 mar 16 På venteliste Inn samla Gjennomført samla Figur 4. Utvikling av inn- og utstraum av nye tilviste pasientar og ventande ved månadsslutt. Somatiske fagområde Psykisk helsevern vaksne Ventetidstviklinga innanfor vaksenpsykiatrien viser jamn tendens med sesongvariasjon. Alle pasientane på ventelista har no fått rett til prioritert helsehjelp. Det er vist i figuren nedanfor Dagar Pasientar Pasientar med prioritet Pasientar utan prioritet Ventetid med prioritet Ventetid utan prioritet Figur 5. Utvikling i gjennomsnittleg ventetid for pasientar som ventar ved månadsslutt. Psykisk helsevern for vaksne. Side 5

40 Tal pasientar som ventar på start helsehjelp ved utgangen av mars, er noko lågare enn i fjor på same tid. Det er vist i figuren under. I mars er det tatt unna litt færre pasientar enn det var nye tilviste til venteliste. --Ventande (periodeslutt) Inn til utgreiing Gjennomført utgreiing Inn til behandling Gjennomført behandl. Tal henvisingar mar 16 mar 16 På venteliste Inn samla Gjennomført samla Figur 6. Utvikling i inn- og utstraum av nye tilviste pasientar og ventande ved månadsslutt. Psykisk helsevern vaksne Psykisk helsevern for barn og unge Ventetida for dei som ventar ved månadsslutt viser sesongvariasjon, og er om lag på nivå med i fjor på same tid. Alle ventande pasientar har rett til prioritert helsehjelp. Det var også situasjonen gjennom heile fjoråret Dagar Pasientar Pasientar med prioritet Pasientar utan prioritet Ventetid med prioritet Ventetid utan prioritet Figur 7. Utvikling i gjennomsnittleg ventetid for pasientar som ventar ved månadsslutt. Psykisk helsevern for barn og unge. Talet på pasientar som ventar ved utgangen av mars er noko høgare enn i fjor på same tid. Det skuldast blant anna at det er tatt unna færre pasientar enn det var nye tilviste i februar og mars. Utviklinga viser Side 6

41 og at straumen av nye tilviste var relativt større i november og desember, enn dei som har fått starta helsehjelpa. Tal henvisingar mar 16 mar 16 På venteliste Inn samla Gjennomført samla Figur 8. Utvikling i inn- og utstraum av nye tilviste pasientar og ventande ved månadsslutt. Psykisk helsevern for barn og unge Tverrfagleg spesialisert rusbehandling Ventetida for dei som ventar ved utgangen av månadane er jamt låg, og viser god tendens. Alle pasientane som ventar i mars har fått rett til prioritert helsehjelp Dagar Pasientar 0 0 Pasientar med prioritet Pasientar utan prioritet Ventetid med prioritet Ventetid utan prioritet Figur 9. Utvikling i gjennomsnittleg ventetid for pasientar som ventar ved månadsslutt. Avdeling for rusmedisin. Side 7

42 Tal pasientar som ventar ved utgangen av mars er litt høgare enn i fjor på same tid. Det er i mars god gjennomstraum ved at det er tatt i behandling fleire pasientar enn nye tilviste. --Ventande (periodeslutt) Inn til utgreiing Gjennomført utgreiing Inn til behandling Gjennomført behandl. Tal henvisingar mar 16 mar 16 På venteliste Inn samla Gjennomført samla Figur 10. Utvikling i inn- og utstraum av nye tilviste pasientar og ventande ved månadsslutt. Avdeling for rusmedisin. 1.2 Fristbrot Utviklinga når det gjeld brot på frist for seinaste forsvarlege start helsehjelp er vist i figur 11. Dette gjeld alle fagområde. Utviklinga syner ein nokså jamn trend med fristbrot siste året. Når det gjeld pasientar som framleis ventar ved månadsslutt, er det flat tendens, med variasjon og mellombels auke i sommarsesongen. Det høge talet for siste månad er venta å bli redusert når etterregistrering i det pasientadministrative systemet er ferdig. Dei fleste fristbrota finn ein ved einingane som er vist i tabell 1 under. Desse utgjer tre fjerdedelar av fristbrota for ventande pasientar ved Haukeland universitetssjukehus i mars. I nivå 2 leiarmøta vert fristbrot diskutert og klinikkane som har flest fristbrot må gjere greie for dette. Figuren syner også tal fristbrot for pasientar som har fått starta helsehjelpa (behandla). Utviklinga månadleg for desse siste år syner om lag det same biletet som for dei ventande HELSE BERGEN HF mar apr mai jun jul aug sep okt nov des jan feb mar 2015-MAR 2015-APR 2015-MAI 2015-JUN 2015-JUL 2015-AUG 2015-SEP 2015-OKT 2015-NOV 2015-DES 2016-JAN 2016-FEB 2016-MAR Behandla 53 Prognose 49 behandla 50 Ventende Figur 11. Utvikling i brot på frist for start helsehjelp. Pasientar som venta ved utgangen av månaden, og pasientar som har fått starta helsehjelp. Oversikt for einingane med flest fristbrot blant pasientar som ventar ved utgangen av mars er vist i tabell 1 nedanfor. Nærare undersøking viser at registreringsfeil er grunn til nokre av fristbrota. Til dømes viser tabell 1 at Brystdiagnostisk senter har 14 fristbrot, men 9 av disse var feilføringar. Tilbakemelding er gjeve for at registreringsfeil kan bli retta. Side 8

43 Tabell 1. Einingane med flest brot på frist for start helsehjelp. Pasientar som ventar ved utgangen av mars. Eining Tal fristbrot Endokrinologisk seksjon 15 Brystdiagnostisk senter 14 Hjerteavdelingen 10 Plastikkirurgisk seksjon 6 Fødeseksjonen 4 Gastroenterologisk seksjon 4 2. Utnytting av kapasitet 2.1 Mottaksklinikken Som grafen syner, så er talet på pasientar i akuttmottak jamt høgt. Mars 2016 har det høgaste tal på pasientar per dag, samanlikna med månadane eitt år attende i tid. Figur 12: Pasientflyt i Akuttmottak tal pasientar per dag Gjennomsnittleg opphaldstid per pasient i akuttmottak Opphaldstida i akuttmottak auka noko i mars 2016.Tal for november og desember 2015 er ikkje tilgjengeleg. Dette grunna pilotering av Meona (ny elektronisk kurve) i akuttmottak i desse månadene. Side 9

44 Figur 13. Gjennomsnittleg opphaldstid i minutt per pasient i Akuttmottak 2.2 Sengekapasitet Sengebelegget for virkedagar for kvar behandlingssektor er vist i figuren under. Beleggsprosenten innanfor somatisk sektor har vore særs høg dei tre siste månadene. Det skuldast mellom anna ein auke i talet på ø-hjelp innleggingar dei siste månadene, og at ein del klinikkar har hatt reduksjon i sengetalet som følgje av etablering av dei kommunale ø-hjelp sengene. Det høge sengebelegget gjev seg óg utslag i talet på korridorpasientar, men fylgjer ikkje kvarandre fullt ut. Av klinikkane i somatisk sektor er det Kreftavdelinga, Hjarteavdelinga og Augeavdelinga som har høgast belegg. Beleggsprosent mandag - fredag kl.11 Somatikk PHV Rusmedisin PBU Figur 14. Utvikling i beleggsprosent, mandag til fredag kl.11. Permisjonsdøgn er ikkje med. Side 10

45 Tabell 2. Beleggsprosent, måndag til fredag kl.11, etter sektor for pasientbehandling. Sektor mar 2015 mar 2016 Somatikk 97 % 99 % Psykisk helsevern voksne 85 % 83 % Rusmedisin 73 % 69 % Psykisk helsevern Barn og unge 80% 91 % Korridorpasientar Tal korridorpasientar i mars er lågare enn i februar, og syner ein reduksjon dei tre første månadane dette året. Einingane med flest korridorpasientar denne månaden er Hjarteavdelinga, Medisinsk avdeling og Nevroklinikken. Tabell 3. Pasientar på korridor etter avdeling. Mars Korridor Eining Tal % Avdeling for kreftbehandling 4 0,3 % Barneklinikken 0 0,0 % Hjarteavdelinga 81 3,4 % Kirurgisk klinikk 43 1,2 % Klinikk for hovud/hals 4 0,4 % Lungeavdelinga 21 1,6 % Medisinsk avdeling 76 2,6 % Nevroklinikken 60 3,1 % Ortopedisk klinikk 44 1,8 % Voss Sjukehus 50 2,6 % Øyeavdelingen 6 3,2 % Psykiatrisk divisjon 3 0,1 % Sum Helse Bergen 389 1,5 % Utviklinga månadleg i tal korridorpasientar per døgn for somatisk sektor er vist i figur 15. Figur 15. Utvikling i pasientar på korridor, somatisk sektor Side 11

46 Innan psykisk helsevern er utviklinga i talet på korridorpasientar vist i figur 16. Einingane Psykiatrisk akuttmottak, Avdeling for stemningslidingar og Avdeling for psykoselidingar inngår i tala. I mars vart det nytta 3 korridordøgn, alle i Avdeling for psykoselidingar. Bruken av korridorplass er knytt til høg beleggsprosent. I mars var beleggsprosenten 105 % ved Avdeling for psykoselidingar, på nivå med forrige månad. Det er kontinuerlig fokus på å halde belegget nede, ved å fordele dei mest krevjande pasientane rundt i klinikken på mest formålstenleg måte. Figur 16. Utvikling i pasientar på korridor, akuttpsykiatri 3. Behandlingsaktivitet 3.1 Somatikk Aktivitet målt i opphald Målt i avdelingsopphald (døgn og dagopphald) er aktiviteten til og med mars lågare enn på same tid i fjor. Dette skuldast at påska i år var i mars, medan i fjor var påska i april. Den polikliniske aktiviteten er om lag som på same tid i fjor, dette til tross for at ein god del elektive døgnopphald og dagopphald i 2016 blir registrert som poliklinisk aktivitet grunna innstramming av registreringspraksis frå Helsedirektoratet. At omlegginga ikkje blir meir synleg i tala, kjem av at Kveldspoliklinikken på Barneklinikken er lagt ned frå og med Tabell 4. Oversikt aktivitet somatikk Avdelingsopphald Mars 2015 Mars 2016 Plan Mars 2016 Endring vs. plan Hittil per 31. Mars 2015 Hittil per 31. Mars 2016 Plan per 31. Mars 2016 Endring vs. plan DRG-poeng Døgnopphald elektive Døgnopphald ø-hjelp Dagopphald elektive Dagopphald ø-hjelp Polikliniske konsultasjonar Dagkirurgi (inngår i tala over) Samla sett er aktiviteten i Helse Bergen ved utgangen av mars om lag som planlagt, men noko lågare enn på same tid i fjor. Side 12

47 Figur 17 syner døgnaktiviteten i høve til i fjor og i høve til plantal for Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Budsjett 2016 Elektive døgnopphald ØH-døgnopphald Figur 17. Døgnopphald pr. månad 2015 og 2016 og budsjett Registrert aktivitet Aktivitet målt i DRG-poeng Hittil i år er aktiviteten målt i DRG-poeng om lag som budsjettert. Dagopphald har og færre DRGpoeng enn planlagt, som skuldast endring i registreringspraksis frå dagopphald til poliklinisk kontakt. Poliklinikk syner høgare tal DRG-poeng enn planlagt, men ikkje i same målestokk som lågare tal DRG-poeng for dagopphald. Dette skuldast at polikliniske kontaktar har ein lågare ISF-indeks enn dagopphald. Noko av inntektsbortfallet ved endra registreringspraksis frå dagopphald til poliklinisk kontakt, vert kompensert ved auka eigenandel på poliklinikkane. For døgnopphald er indeksen ved utgangen av mars den same som ved utgangen av mars i fjor. DRGindeksen går vanlegvis opp når alle opphald er ferdig koda (per 1. tertial). Tal DRG-poeng isolert i mars er høgare enn budsjettert. Figur 18 syner utviklinga i DRG-poeng per månad , splitta på døgn og dagopphald/ poliklinikk samt planlagde DRG-poeng for Side 13

48 Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Budsjett 2016 DRG-poeng dagopphald/poliklinikk DRG-poeng døgnopphald Figur 18. Aktivitet i 2015 og 2016 målt i DRG-poeng, og budsjett Alt gruppert med grupperar. 3.2 Psykisk helsevern Tabell 5. Oversikt aktivitet psykisk helsevern, per mars 2016 Mar 2015 Mar 2016 Plan mar 2016 Endring vs. plan Hittil per 31. mar 2015 Hittil per 31. mar 2016 Plan per 31. mar 2016 Innan psykisk helsevern for vaksne var tal utskrivingar frå døgnbehandling høgare enn planlagt per mars, og høgare enn i fjor på same tid. Tal opphaldsdøgn er om lag som planlagt, og litt lågare enn i fjor på same tid. Tal opphaldsdagar dagbehandling er lågare enn plan. Noko av grunnen er skifte frå dagbehandeling til poliklinisk behandling ved Bjørgvin DPS og ved Øyane DPS. Talet på polikliniske konsultasjonar som gir refusjon er lågare enn planlagt per mars, og lågare enn i fjor på same tid. Innan psykisk helsevern for barn og unge var talet på utskrivingar per mars noko over plan, og om lag som i fjor på same tid. Talet på opphaldsdøgn var høgare enn plan, og 3 høgare enn i fjor. Det er for 2016 ikkje planlagt aktivitet når det gjeld opphaldsdagar dagbehandling, men det er likevel registrert noko behandling per mars. Polikliniske konsultasjonar som gir refusjon er lågare enn planlagt, og om lag likt med i fjor. Endring vs. plan Vaksenpsykiatri Utskrivingar, døgnbehandling Opphaldsdøgn Opphaldsdagar, dagbehandling Polikliniske konsultasjonar Barne- og ungdomspsykiatri Utskrivingar, døgnbehandling Opphaldsdøgn Opphaldsdagar, dagbehandling Polikliniske konsultasjonar Side 14

49 3.3 Tverrfagleg spesialisert rusbehandling Tabell 6. Oversikt aktivitet tverrfagleg spesialisert rusbehandling, per mars 2016 Mar 2015 Mar 2016 Plan mar 2016 Endring vs. plan Hittil per 31. mar 2015 Hittil per 31. mar 2016 Plan per 31. mar 2016 Endring vs. plan Utskrivingar, døgnbehandling Opphaldsdøgn Polikliniske konsultasjonar Talet på utskrivingar var høgare enn planlagt hittil per mars, og om lag som i fjor. Talet på opphaldsdøgn var både lågare enn planlagt og lågare enn i fjor på same tid. Noko av grunnen er lågt belegg ved Tertnes, og ved Floen der kapasitet for døgnopphald vert bygd opp etter omstilling som var ferdig i september i Det er for 2016 ikkje planlagt aktivitet når det gjeld opphaldsdagar med dagbehandling. Talet på polikliniske konsultasjonar som gjev refusjon er vesentleg lågare enn planlagt. Det er venta, knytt til manglande registrering av aktivitet rundt legemiddelassistert rehabilitering (LAR). Det er betydeleg fleire konsultasjonar enn i fjor per mars. Det er arbeidd for å auke poliklinisk aktivitet i LAR, generell poliklinikk og ved etablering av ambulante tenester. 4. Kvalitet og pasienttryggleik 4.1 Epikrisetid Del epikriser sendt innan sju dagar for pasientar utskrive frå døgnopphald, er i mars 2016 det lågaste for dei siste 13 månadane, for både somatikk og psykisk helsevern vaksne. Det nasjonale målet er at alle epikrisene skal vere sende ut innan sju dagar frå utskriving. Figur 19 syner utviklinga i epikrisetid siste 13 månader. Figur 19. Utvikling i del epikriser sende innan 7 dagar etter utskriving Side 15

50 Tabell 7. Del epikriser sende innan 7 dagar etter utskriving, per avdeling. Mars Eining Andel sendt <=7 dagar Avdeling for kreftbehandling 77,0 % Barneklinikken 96,5 % Hjarteavdelinga 87,5 % Hudavdelinga 89,7 % Kirurgisk klinikk 74,3 % Klinikk for hovud/hals 92,7 % Kvinneklinikken 64,5 % Lungeavdelinga 99,2 % Medisinsk avdeling 86,3 % Mottaksklinikken 43,1 % Nevroklinikken 80,2 % Ortopedisk klinikk 86,3 % Rehabiliteringsklinikken 100,0 % Revmatologisk Avdeling 96,6 % Voss Sjukehus 85,7 % Augeavdelinga 85,7 % Psykisk helsevern, vaksne 80,1 % Rusmedisin 81,0 % Samla 82,4 % 4.2 Trygg kirurgi Sjekklista for Trygg Kirurgi er innført i Helse Bergen. Gjennomføring av sjekklista vert dokumentert i Orbit og grad av gjennomføring vert monitorert via Styringsportalen. Målet er ikkje nådd, men utviklinga viser tydeleg betring. Ein ser at det er tendens til at registrert bruk av sjekklista går ned i veker med låg aktivitet. Figur 20. Utvikling i bruk av sjekklista for Trygg kirurgi. Alle hastegradar. Forklaring til kurvene: Side 16

51 Blå søyle: alle operasjonar som skal ha registrert sjekklista Raud søyle: aktuelle operasjoner som har registrert bruk av sjekklista Punktlinje: prosent registrert bruk av sjekklista Figur under syner prosent inngrep der sjekkliste er brukt, etter eining. Hjerteavdelingen Kirurgisk klinikk Nevroklinikken Voss sjukehus Klinikk for hode-hals Kvinneklinikken Ortopedisk klinikk Øyeavdelingen Helse Bergen totalt Veke 11, % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Figur 21. Prosent inngrep der sjekkliste for Trygg kirurgi er brukt. Alle hastegradar. Fordelt mellom einingane. Det pågår eit arbeid med å sortere ut operasjonskoder/prosedyrar i rapporten der sjekklista ikkje kan brukast. Dette gjev spesielt negativt utslag for Hjerteavdelinga (invasiv kirurgi), medan Thorax-kirurgi har 100% registrert bruk av sjekklista. Figur 22 viser ein auke for alle avdelingar samla, for alle tre sjekkpunkta. Figur 22. Utvikling for bruk av kirurgisk sjekkliste splitta på dei tre delane. Månadleg for 2015 og Alle hastegradar Side 17

52 4.1 Trygg pleie Tiltakspakken Trygg pleie i Program for pasienttryggleik i Helse Vest registrerer gjennomført screening av pasientar med auka risiko innan innsatsområda fall, trykksår og ernæring. Pr skulle Trygg pleie ha blitt implementert i alle aktuelle einingar i Helse Bergen. Dette arbeidet legg ein stor vekt på å få i god drift. Utviklinga er vist i figur 23 innan dei tre områda. Kurvene viser klar auke på alle tre innsatsområda. Dei fleste einingane er kome i gang med å dokumentere i det pasientadministrative systemet (DIPS), medan opplæring i korrekt registrering fortsatt går føre seg for nokre. Medisinsk avdeling, Kirurgisk avdeling og Kvinneklinikken er i gang med å implementere, men har fortatt låg måloppnåing og det er derfor venta ei positiv utvikling i nær framtid. Nedanfor viser utvikling i dei ulike innsatsområde innan Trygg pleie: Side 18

53 Figur 23. Utvikling i prosent risikovurderte pasientar. Fall, ernæring, trykksår. Forklaring til kurvene: Blå søyle: Alle pasientar som skal screenast. For «Fall» alle innlagte pasientar som er over 65 år. For «Ernæring» og «Trykksår» alle innlagte pasientar over 18 år Raud søyle: aktuelle pasientar som er screena Grøn søyle: pasientar som er screena og som ein meiner å være i risikosone Punktlinje: prosent screena Side 19

54 5. Bemanning og HMS 5.1 Bemanning Tilsette og månadsverk Den langsiktige utviklinga er at netto månadsverk aukar meir enn talet på tilsette. Dette tyder at leiinga nyttar høvet ved både organisatoriske endringar og naturlege endringar i «arbeidsstokken» til å tilsetta nye medarbeidarar i fulle stillingar. Tilsette i deltidsstillingar har tilbod om full stilling i føretaket gjennom Bemanningssenteret. Figur 24. Utvikling i tal stillingar og netto månadsverk dei siste 25 mnd Faste og mellombelse stillingar Tal mellombelse stillingar er fallande i føretaket samanlikna med tidlegare år og talet på faste stillingar aukande. Dette syner at leiarar i føretaket driv god langsiktig planlegging og har fokus på å gje tilsette tilbod om faste stillingar. Etter endring i overeinskomst med Den norske legeforening, ventar ein å sjå ein auke i fast tilsette legar i spesialisering i åra framover. Tala frå juni 2015 syner at føretaket no tilsett nye legar i spesialisering i faste og ikkje mellombelse stillingar. Figur 25. Utvikling i tal faste og mellombelse stillingar Side 20

55 Mellombelse stillingar som del av totalt tal på stillingar i føretaket, viser tydeleg korleis bruk av mellombelse stillingar i føretaket er redusert frå Leiarane brukar nasjonalt rammeverk og føretaket sine eigne særavtalar om arbeidstid i planlegging av arbeidstid gjennom året, noko som opnar for å auka stillingsstorleikar og redusere bruk av mellombelse tilsettingar gjennom året. Rammeavtale for årsarbeidsplanar vart etablert i 2012, og føretaket sin metodikk for bemanningsplanlegging er utvikla til støtte for leiarar i føretaket. I sommarmånadane tilset ein sommarvikarar, noko som gjev ein auke i mellombelse stillingar i juniaugust kvart år frå Figur 26. Del mellombelse stillingar Overtid og meirarbeid Figuren under syner utvikling i overtid og meirarbeid dei siste 5 åra, målt i timar. Tala er basert på faktisk utbetaling, slik at tala kan bli endra litt over tid grunna forseinka registrering og godkjenning. Overtid aukar svakt frå Dette er ei venta utvikling når tal tilsette aukar og tilsette i same periode aukar stillingsstorleiken. Figur 27. Overtid og meirarbeid dei siste 5 åra. Side 21

56 5.1.4 Del meirarbeids- og overtidstimar Helse Bergen har hatt ein jamn reduksjon i meirarbeid som del av totaltalt arbeidde timar kvart år sidan Grafen under viser utviklinga dei siste fem åra. Føretaket har sidan 2010 meir enn halvert del meirarbeid. Del overtidstimar er nokså konstant. Ein svak auke i talet på tilsette saman med ein svak auke i overtidstimar gjev ein relativt stabil del i bruk av overtid. Utviklinga vert knytt til betre planlegging av arbeidstid og gjev medarbeidarane i føretaket ei meir føreseieleg arbeidstid. Figur 28. Overtid og meirarbeid som prosent av totalt arbeida timer pr år Total stillingsprosent Grafen under syner endring i gjennomsnittleg stillingsprosent for fast tilsette og andelen deltid, med måltalet om 20 % reduksjon i 2011 som den horisontale lina. Dersom ein tek omsyn til deltidstilsette som samtidig tek i mot ytingar frå KLP (uførpensjon, alderspensjon etc) og tilsette med delte stillingsforhold med universitet eller høgskule, vil tala bli ytterlegare betra. Figur 29. Utvikling av andel deltid og total stillingsprosent frå januar 2011 Side 22

57 5.1.6 Kostnadsfordeling Variable lønskostnadar i 1. kvartal er redusert sidan Denne reduksjonen er spesielt tydeleg frå Sidan bruk av meirarbeid er redusert, har overtid auka i prosent av totale lønskostnader over heile perioden. Figur 30. Del variable lønskostnader av totale lønskostnadar for 1. kvartal 2008 til Timefordeling Så langt i 2016 har føretaket brukt svært lite innleige av arbeidskraft. Føretaket sitt bemanningssenter leverer vikartenester som føretaket treng i drifta av sjukehuset. Figur 31. Fordeling av timar utbetalt hittil i 2016 Side 23

58 5.2 Sjukefråvere Totalt sjukefråvere Figuren under syner totalt sjukefråvere dei siste 13 mnd i Helse Bergen. Grafen har ulike fargar på datapunkt for å indikere forholdet til gjennomsnittsområdet i aktuell månad, målt frå Personalrådgjevar og HMS-rådgjevar yt bistand og følgjer opp avvik på 2-nivå einingar med auka sjukefråvere. Figur 32. Totalt sjukefråvær dei siste 13 mnd Legemeldt og egenmeldt sjukefråvere Figur under syner korleis legemeldt sjukefråvere har ein tydeleg langsiktig nedgåande trend frå januar Eigenmeldt sjukefråvere har ein aukande trend. Dette er i tråd med intensjonen i IA-avtalen, der det mellom anna er eit mål at arbeidsgjevar skal ta ansvar for ein større del av sjukefråveret. Figur 33. Eigenmeldt og legemeldt sjukefråvær i prosent frå 2008 Side 24

59 5.2.3 Fråværsdagsverk Figuren under syner sjukefråværet målt i faktiske, tapte dagsverk og i brutto månadsverk. Endringane i tapte dagsverk må sjåast i samanheng med auken i tal arbeidde timar. Figur 34. Tapte dagsverk grunna sjukefråvere dei siste sju åra Side 25

60 6. Økonomisk resultat 6.1 Oversikt Tabell 8. Økonomisk resultat mars Tal i mill. kroner. Rekneskap mars 2015 Rekneskap mars 2016 Budsjett mars Rekneskap pr Rekneskap pr Budsjett pr Avvik 2016 Avvik Stykkprisinntekt 253,0 243,9 233,5 10,4 713,3 732,0 724,3 7,8 Gjestepasientinntekt 31,1 12,8 23,4-10,5 74,8 46,9 70,0-23,1 Polikliniske inntekter/lab.inntekt 46,9 44,1 46,3-2,2 141,5 142,8 148,3-5,5 Anna pasientinntekt 3,9 3,5 3,3 0,2 10,7 11,1 8,8 2,3 Ramme, tilskot, refusjonar 582,7 640,1 634,8 5, , , ,7 22,0 Sals-, leie- og anna inntekt 16,5 18,3 22,4-4,0 49,7 62,0 70,6-8,6 Sum driftsinntekter 934,1 962,8 963,6-0, , , ,6-5,1 Varekostnad medikament -108,6-111,4-108,0-3,4-314,7-338,1-328,2-9,9 Mat, drikke o.a. varekostnader -9,5-9,0-8,4-0,5-24,3-27,6-25,3-2,3 Lønnskostnad -630,9-666,4-675,6 9, , , ,2 11,1 Innleie av helsepersonell -1,1-0,8-1,0 0,2-4,9-3,3-2,9-0,4 Kjøp av helsetenester -31,8-27,7-25,0-2,7-71,0-72,1-74,2 2,1 Kost utstyr -15,3-8,0-11,9 3,9-39,6-39,1-35,3-3,8 Kost lokaler -25,6-30,7-24,6-6,1-78,4-81,5-74,1-7,5 Avskrivingskostnad -36,4-37,9-37,5-0,4-108,6-111,1-112,6 1,5 Annan driftskostnad -51,9-69,9-64,8-5,1-167,9-180,9-190,0 9,1 Sum driftskostnader -911,2-961,8-956,8-5, , , ,7-0,1 Driftsresultat 23,0 1,1 6,8-5,8 46,2 25,6 30,9-5,2 Netto finansresultat -1,0 0,2-1,5 1,7-4,9-1,9-5,0 3,1 Resultat 22,0 1,2 5,3-4,1 41,3 23,7 25,9-2,1 6.2 Økonomisk resultat Økonomisk resultat mars Rekneskapen for mars viser eit positivt resultat, men noko lågare enn budsjettert. Driftsinntektene i mars er i balanse. Når det gjeld aktivitetsavhengig inntekt er det eit positivt avvik i mars då aktiviteten har vore høgare enn planlagt. Det negative avviket i gjestepasientinntekter er dels knytt til lågare gjestepasientinntekt frå somatisk aktivitet enn budsjettert, samt eit negativt avvik knytt til fylkesdel lab/rtg som følgje av ei omlegging av satsane. Ramme, tilskot og refusjonar har eit positivt avvik. Dette er knytt til forsking som det ikkje er budsjettert for, samt inntektsføring av sysselsettingsmidlar. Avviket har i all hovudsak ei tilsvarande kostnadsside. Driftskostnadane syner eit marginalt negativt budsjettavvik i mars. Avviket denne månaden er i stor grad knytt til kost lokalar og annan driftskostnad. Negativt avvik i kost lokalar vert delvis motsvara av positivt inntektsavvik i tilskot (sysselsettingsmidlar). Negativt avvik under annan driftskostnad gjeld i all hovudsak IKT kostnadar og må sjåast opp mot positivt avvik i kost utstyr. Negativt avvik i varekostnad medikament er i stor grad knytt til ujamne innkjøp samanlikna med budsjetterte innkjøp. Kostnadar knytt til løn og innleige er under kontroll med eit positivt budsjettavvik i mars. Negativt avvik i kjøp av helsetenester er knytt til Fritt behandlingsvalg. Denne kostnaden vil bli følgd særskilt opp vidare. Negativt budsjettavvik på kostnadssida må også sjåast opp mot positivt avvik på inntektssida på refusjonar og tilskot. Side 26

61 6.3 Økonomisk resultat hittil i år Rekneskapen etter tre månader viser eit marginalt negativt budsjettavvik. Sum driftsinntekt er lågare enn budsjettert, medan sum driftskostnad er om lag som budsjettert. Det negative budsjettavvik i driftsinntekter er i all hovudsak knytt til noko lågare gjestepasientaktivitet hittil i år enn budsjettert. I tillegg vart takstsystemet for fylkesdelar lab/rtg lagt om frå årsskiftet og dette genererer eit negativt avvik på om lag kr 10,1 mill hittil i år. Det er eit positivt avvik på refusjonar og tilskot, dette avviket har i all hovudsak ei tilsvarande kostnadsside. Driftskostnadane er i balanse hittil i år. Avviket på varekostnad medikament er knytt til andre medisinske forbruksvarer, implantat og laboratorierekvisita. Avviket vert knytt til høgare aktivitet enn budsjettert, ujamne innkjøp samanlikna med budsjetterte innkjøp, samt til positivt avvik på refusjonar og tilskot. Lønskostnad og ekstern innleie viser eit positivt budsjettavvik per mars. Negativt avvik kost utstyr må sjåast i samanheng med positivt avvik annan driftskostnad, medan negativt avvik i kost lokalar må delvist sjåast i samanheng med positivt avvik i Ramme, tilskot og refusjonar (sysselsettingsmidlar). Avviket på dei andre postane kan i stor grad bli sett i samanheng med periodiseringsmessige forhold. 6.4 Prognose og risiko Aktivitetsnivå somatikk I budsjettet for 2016 er det vidareført eit høgt aktivitetsnivå. Innan somatikk vil inntekta vere sterkt påverka av faktisk aktivitet. Dersom aktivitetsplanen ikkje vert oppfylt kan det på kort sikt vere vanskeleg å justere ned kostnadssida i takt med manglande oppnåing av aktivitetskrav og inntektskrav. Per mars er aktiviteten noko høgare enn planlagt. Lønskostnad Kostnader til løn og innleige er noko betre enn budsjettert. Lønsområdet krev likevel kontinuerleg overvaking og oppfølging. På dette tidspunktet er risikoen på lønnsområdet både knytt til lønsoppgjeret og til eventuell generell auke i lønnskostnaden gjennom året. Varekostnad Varekostnad medikament viser eit negativt budsjettavvik hittil i år. Dette er delvis knytt til høgare aktivitet enn budsjettert, og varekjøp som vert motsvara av høgare tilskot enn budsjettert. Erfaringane frå dei siste åra er at varekostnaden har hatt negativt budsjettavvik. Dette vil bli følgd tett opp mot einingane og med omsyn til innkjøp. Medikamentbudsjettet har vore stramt i fleire år, og fleire einingar melder om eit aukande negativt budsjettavvik på denne posten. Prognose Rekneskapen til Helse Bergen er i balanse per mars, med eit marginalt negativt avvik. Det vil framleis vere tett oppfølging av resultat per eining. Eventuelle tiltak for å nå budsjettbalanse vil fortløpande bli vurderte. Prognose for året er sett i tråd med budsjettert resultat. Side 27

62 6.5 Likviditet I desember 2015 vart kassakreditten redusert frå kr. 923,8 mill til kr. 719,8 mill på grunn av lågare pensjonspremie/kostnad. Tilgjengeleg driftskreditt blir ytterlegare redusert med kr. 298 mill frå og kr. 298 mill frå Ved utgangen av mars hadde føretaket negativ likviditet på om lag kr. 264 mill. 6.6 Investering Tabellen nedanfor viser at investeringa knytt til BUS 2 vert høgare enn planlagt i Det er også ein risiko for at investeringskostnaden for BUS 1og Mottaksklinikken vil bli noko høgare enn budsjettert i Dette er forskyving mellom år slik at totalkostnadane per byggeprosjekt likevel vil vere i tråd med budsjetterte prosjektkostnadar samla sett over prosjektperioden. Det negative avviket knytt til BUS 2 vert jamna ut ved lågare investeringar knytt til medisintekniske utstyr. Prognose for 2016 blir løpande vurdert og justert. Tabell 9 Investeringar 2016 Budsjett 2016 Inntekter 2016 Regnskap pr mars Prognose 2016 Avvik Investeringer Bygg: BUS BUS Marie Joys hus Mottaksklinikk Andre bygningsmessige investeringer Mindre ombygginger Somatikk Mindre ombygginger psykiatri Mindre ombygginger RUS Sum bygninger Medisinteknisk utstyr Vedtatte investeringer Annet: Teknisk infrastruktur Avdelingsvise investeringsmidler Ambulanser KSK Seksjon for behandlingshjelpemidler Diverse annet Sum Annet SUM investeringer eksl TM Trond Mohn midler Ny Trond Mohn gave Sysselsettingsmidler Side 28

63 Det er stor investeringsaktivitet og viktig med tett oppfølging i høve til risiko for avvik på tid og kostnad. Tabellen under syner ei enkel risikovurdering for byggeprosjekt med kostnad over kr. 50 mill. Tabell 9 Risikoanalyse av investeringsprosjekt over kr. 50 mill. Total budsjett Forbruk pr Forbruk pr mars 2016 Investeringer Bygg: Prognose Avvik Avsluttes Tid Kost 1.1 Kommentarer Tidsestimatet er innflytting november BUS nov.16 Grønn 16. BUS Grønn Grønn Som planlagt, tid er usikker med så lang horisont. Marie Joys' hus Vår 2016 Grønn Grønn Igangsatt ferdigbefaringer pr medio april. Alt IKT utstyr leveres nytt, noe som gir ca tre mill i merkostnad, men gir besparelse på BUS 1 da det flyttes med. Mottaksklinikk Mai 2016 Grønn Kostnadsbildet er utfordrende. 2 mnd forsinket i hht plan. Teknisk infrastruktur Årlig Grønn Grønn I hht plan Medisinsk teknisk utstyr Årlig Grønn Grønn I hht plan Akseptabelt, tiltak ikke nødvendig Akseptabelt. Tiltak nødvendig, kommenteres. Tiltak nødvendig/påkrevd. Kommenteres. Risikoanalyse Status byggeprosjekt Side 29

64 STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Bergen HF DATO: SAKSHANDSAMAR: Bjørn Johannessen/Askjell Utaaker SAKA GJELD: Forvaltningsplaner verneverdige bygg STYRESAK: 34/16 A STYREMØTE: FORSLAG TIL VEDTAK Styret godkjenner forvaltningsplanane for dei verna objekta som Helse Bergen eig, og som inngår i Landsverneplanen for helsesektoren.

65 Oppsummering Som ein del av Landsverneplanen for Helsesektoren har Helse Bergen totalt 19 verneobjekt. Verneklasse 1: Fem bygg og dessutan heile utomhusområdet/parken på Hagavik - og to bygg på Haukeland er freda etter kulturminnelova. Verneklasse 2: 13 bygg på Haukelandsområdet er verna med heimel i landsverneplanen. Det er krav til utarbeiding av forvaltningsplanar for alle verneobjekt. Føremålet med slike planar er å sikre dei kulturminnefaglege verdiane for det einskilde objektet. Ferdig utarbeidde forvaltningsplanar ligg som elektroniske vedlegg til denne saka, Eit eksempel på korleis planane er bygde opp er lagt som vedlegg («KYSTHOSPITALET I HAGEVIK KRAFTSTASJON»). Etter dei fastlagde rutinane for oppfølging av vernesaker i Helse Vest skal forvaltningsplanane etter styrehandsaming i Helse Bergen, godkjennast av styret i Helse Vest. Fakta Prosjektet «Statens kulturhistoriske eigedommar» la til grunn at departementa skulle utarbeide landsverneplanar for statlege eigedommar innanfor kvar einskild sektor. Landsverneplan for spesialisthelsetenesta (LVP Helse) er fastsett av Helse- og omsorgsdepartementet og inneheld oversikt og nærmare omtale av alle bygningar og uteområde som er verna. Riksantikvaren fastsette 9. november 2011: Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer. I vedlegg til forskrifta finn ein dei spesifikke vernevedtaka for alle dei utvalde verneobjekta innan helsesektoren. Forskrifta fastset at det skal utarbeidast detaljerte forvaltningsplanar for å verne dei kulturverdiar som objekta representerer. Verneobjekta er inndelt i to klassar: Verneklasse 1 omfattar objekt som er freda med heimel i lov om kulturminne. For slike objekt må ein søkje dispensasjon frå Riksantikvaren for tiltak som går ut over normalt vedlikehald. 2

66 Verneklasse 2 omfattar objekt som har vern med heimel i Landsverneplanen, og der ein innhentar eventuelle dispensasjonar hos Helse Vest. Det er berre ved riving at Riksantikvaren skal ha objekt i verneklasse 2 til handsaming. Helse Bergen sine objekt som er omfatta av Landsverneplanen er: Kysthospitalet i Hagevik: Navn Oppført Verneklasse Omfang Hovedbygning Verneklasse 1, freding Eksteriør/Utomhus Hytte v/søsterheimen 1930 Verneklasse 1, freding Eksteriør/Interiør Kraftstasjon 1930 Verneklasse 1, freding Eksteriør/Interiør Lager/verkstad 1926 Verneklasse 1, freding Eksteriør Naust 1926 Verneklasse 1, freding Eksteriør Utomhusanlegg Verneklasse 1, freding (heile eigedomen) Haukelandsområdet Namn Oppført Verneklasse Omfang Bikuben 1966 Verneklasse 1, freding Eksteriør/Interiør H-bygget 1912 Verneklasse 1, freding Eksteriør/Interiør Gamle hovedbygg 1912 Verneklasse 2, bevaring Eksteriør Jørgen Sandbergs hus 1912 Verneklasse 2, bevaring Eksteriør Kvinneklinikken 1925 Verneklasse 2, bevaring Eksteriør Overlegebolig KK 1925 Verneklasse 2, bevaring Eksteriør/Interiør Portnerbolig KK 1924 Verneklasse 2, bevaring Eksteriør/Interiør Studentbygg (gamle Gade) 1912 Verneklasse 2, bevaring Eksteriør IKT-bygget (Poliobygg) 1955 Verneklasse 2, bevaring Eksteriør/Interiør Konrad Birkhaugs hus Verneklasse 2, bevaring Eksteriør Sentralblokken Verneklasse 2, bevaring Interiør (auditorium) Utsikten 1938 Verneklasse 2, bevaring Eksteriør/Interiør Haukelandsbakken Verneklasse 2, bevaring Eksteriør/Interiør I 2012 vart det vedteke felles rutinar for utarbeiding av forvaltningsplanar, gjennomføring av vedlikehald og søknadspliktige tiltak for verna byggverk og område i helseregionane. Rutinen er felles for heile sektoren og omfattar alle helseføretak i landet. Helse Bergen, Haukeland universitetssjukehus har utarbeidd forvaltningsplanar for dei to aktuelle kompleksa (fleire byggverk/område som er Hagavik og Haukeland) og eigne forvaltningsplanar for det einskilde bygg. Planverket for Utomhus (parken) på Hagavik er delt i seks planar, og det er i tillegg laga ein historisk dokumentasjon. Samla utgjer planverket 27 dokument (572 sider inkludert mange bilde). 3

67 Helse Bergen selde for nokre år sidan eigedomen Askviknes med to freda bygg, og kjøparen (Os kommune) fekk ansvar for å fullføre forvaltningsplanane der. Dei er ikkje tekne med her. Utanom vernevedtak som er ein del av Landsverneplanen kan ulike vernevedtak i blant og følgje av reguleringsplanar, slik ein til dømes har for Helse Bergen sitt såkalla «Hvite hus». Bygget skal bevarast men kan flyttast. Helse Bergen har gjennom fleire år delteke i samlingar både i det nasjonale og det regionale nettverket, der ein har arbeidd med kulturminnevernet i helsesektoren. Med konsulentbistand frå NIKU (Norsk Institutt for Kulturminneforsking) og Institutt for Landskapsplanlegging ved Norges Miljø- og Biovitenskapelige Universitet vart det i utarbeidd detaljerte forvaltningsplanar for alle objekt i klasse 1 og 2. I juni 2015 vart dei utarbeidde planane for alle dei åtte objekta i verneklasse 1 formelt framlagde i møte med representantar frå Riksantikvaren på Kysthospitalet i Hagevik. I oktober 2015 vart dei utarbeidde planane for alle 13 objekta i verneklasse 2 framlagde i møte med representant for Helse Vest. På begge møta deltok også representantar for Helsebygg HF (Oslokontoret), der ein i dag finn den sentrale kulturminnefaglege kompetanse til helsesektoren. Planverket vart godt motteke på begge møta, og er oppdatert med dei tilbakemeldingane som vart gitt der. Konklusjon Helse Bergen, Haukeland universitetssjukehus har handsama alle dei aktuelle objekta med varsemd ut frå foreløpige vedtak frå Riksantikvaren i forkant av det formelle fredingsvedtaket. Det er innvilga seks naudsynte dispensasjonar frå Riksantikvaren dei siste åra. Utarbeidinga av forvaltningsplanane har gjennomgått ein grundig prosess i tråd med dei fastlagde rutinane og med konsulentbistand frå fagmiljø. Forvaltningsplanane er gjort tilgjengeleg på Helse Bergen si internettside, styret kan bla i dei ulike planane for å gjere seg kjent med dei ulike objekta som omfattast av Landeverneplanen. Oppfølginga av forvaltningsplanane vil inngå i den ordinære planen/budsjettprosessen, men skal handterast med spesiell merksemd og omtalast/markerast tydeleg. Det vert tilrådd at planane vert godkjende slik dei no ligg føre. Vedlegg 1. Forvaltningsplan Kysthospitalet - kraftstasjon 4

68 FORVALTNINGSPLAN KYSTHOSPITALET I HAGEVIK KRAFTSTASJON LANDSVERNEPLAN FOR HELSESEKTOREN 2013