St.prp. nr. 1 ( ) FOR BUDSJETTÅRET Utgiftskapitler: Inntektskapittel: 3100

Transkript

1 St.prp. nr. 1 ( ) FOR BUDSJETTÅRET 2008 Utgiftskapitler: Inntektskapittel: 3100

2

3 Innhold Del I Hovedinnledning... 1 Innledning Tabelloversikter over budsjettforslaget... 3 Generelle merknader til budsjettforslaget... 4 Overføring til neste budsjettermin bruk av stikkeordet «kan overføres»... 5 Årsverksoversikt Anmodningsvedtak Kap. 103 Regjeringens fellesbevilgning for representasjon... Kap. 104 Kongefamiliens offisielle reiser til utlandet... Programkategori Utenriksformål... Kap. 115 Kultur-, norgesfremme- og informasjonsformål... Kap. 116 Deltaking i internasjonale organisasjoner... Kap. 118 Nordområdetiltak mv.... Programkategori Administrasjon av utviklingshjelpen... Kap. 140 s admini strasjon av utviklingshjelpen... Kap. 141 Direktoratet for utviklings samarbeid (Norad) Programområde 02 Utenriksforvaltning Satsing i Nordområdene Trygge Norges sikkerhet Klima og bærekraftig utvikling En aktiv europapolitikk Rettferdig global styring Fremme norsk verdiskaping i utlandet Programområde 03 Internasjonal bistand Overordnede føringer Regjeringens satsingsområder Rapport om norsk utviklings samarbeid i Del II Nærmere om budsjettforslaget Programkategori Bilateral bistand Kap. 150 Bistand til Afrika Kap. 151 Bistand til Asia Kap. 152 Bistand til Midtøsten Kap. 153 Bistand til Latin-Amerika Programkategori Globale ordninger Kap. 160 Sivilt samfunn og demokratiutvikling Kap. 161 Næringsutvikling Kap. 162 Overgangsbistand (gap) Kap. 163 Nødhjelp, humanitær bistand og menneskerettigheter Kap. 164 Fred, forsoning og demokrati Kap. 165 Forskning, kompetanseheving og evaluering Kap. 166 Tilskudd til ymse tiltak Kap. 167 Flyktningtiltak i Norge, godkjent som utviklingshjelp (ODA) Kap. 168 Kvinner og likestilling Programkategori Administrasjon av utenrikstjenesten... Kap Kap Programkategori Multilateral bistand Kap. 170 FN-organisasjoner mv Kap. 171 Multilaterale finansinstitusjoner Kap. 172 Gjeldslette og gjeldsrelaterte tiltak

4 Del III Spesielle tema Miljøomtalen Likestilling Mål og virkemidler Likestilling som ett av fem hovedspor i budsjettet Internasjonale prosesser og multilateralt samarbeid Regionalt og bilateralt samarbeid Likestilling internt i utenrikstjenesten Anmodningsvedtak Vedtak nr. 316, 19. desember Vedtak nr. 501, Forslag til vedtak om bevilgning for budsjettåret 2008, kapitlene og kapittel Vedlegg 1 Stillinger ved utenriksstasjonene Vedlegg 2 Hovedsamarbeidsland Vedlegg 3 Tusenårsmålene og status for måloppnåelse. 256 Vedlegg 4 Bistand til norske frivillige organisasjoner Vedlegg 5 Omtale av lederes ansettelsesvilkår i statlige foretak Figuroversikt Figur 9.1 Vedtatte prosjekt 2006 fordelt på målområder Figur 9.2 Geografisk fordeling av forbruket i 2006 (i tusen kroner) Figur 9.3 Viser geografisk fordeling av forbruket i 2006 (i tusen kroner) Figur 9.4 Viser geografisk fordeling av forbruket i 2006 (i tusen kroner) Figur 9.5 Viser forbruk 2006 og plantall 2008 for kap. 170, post 76 Tilleggsmidler via FN-systemet mv. (i mill. kroner) Figur 9.6 Viser de fem største mottakerorganisasjoner i Figur 9.7 Tematisk fordeling 2006 og forslag 2007 (i mill.) Vedlegg 4 Figur 4.1 Bistand til norske frivillige organisasjoner, 2006 (NOK 1000)

5 Tabelloversikt Tabell 8.1 Samlet ODA-godkjent bistand Tabell 9.1 Nordområdesatsingen økning fordelt på bistandstype, i (tall i mill. kroner) Tabell 9.2 Indikatorer på situasjonen i Tabell 8.2 Samlet bilateral bistand fordelt utvalgte land i Afrika på hovedregion, Tabell 9.3 Norsk støtte til utvalgte land (tall i mill. kroner) i Afrika Tabell 8.3 Samlet bilateral bistand fordelt Tabell 9.4 Indikatorer på situasjonen per kanal, i utvalgte land i Asia (tall i mill. kroner) Tabell 9.5 Norsk støtte i 2006 til utvalgte Tabell 8.4 De seks største mottakerlandene land i Asia av norsk bilateral bistand i 2006, Tabell 9.6 Norsk støtte til utvalgte land i fordelt på type bistand Mellom-Amerika i (tall i mill. kroner) Tabell 9.7 Aktive partnerskap ved Tabell 8.5 Multilaterale organisasjoner: De utgangen av 2006 fordelt på fem største mottakerne av norsk innsatsområder bistand (tall i mill. kroner) Tabell 9.8 GAP-bevilgningen (kap.162) Tabell 8.6 Norsk frivillige organisasjoner: fordelt på regioner, land De fem største mottakerne av og kanal, norsk bistand over tid, Tabell 9.9 Anslag ODA-godkjente utgifter (tall i mill. kroner) til flyktningtiltak i Norge Tabell 8.7 Bilateral bistand fordelt på de Tabell 9.10 Norges avtaleregulerte fem største sektorer over tid fordringer på utviklingsland (tall i mill. kroner) i mill. kroner per 31. mars 2007 (eksl. morarenter) Oversikt over bokser Boks 9.1 Nordområdepolitikken Langsiktig Boks 9.4 Kultursamarbeid med satsing på kunnskaps- og Det palestinske området kompetansebygging, aktivitet og Boks 9.5 Flergiverfond tilstedeværelse Boks 9.6 Støtten til Hviterussland Boks 9.2 Forbruk 2006 over kap. 160, Boks 9.7 Bilateral gjeldssletting holdes post 70 Sivilt samfunn fordelt utenfor bistandsbudsjettet på hovedmålgrupper Boks 9.8 Parisklubben ( i mill. kroner) Boks 9.9 Gjeldsslettingens betydning for Boks 9.3 Seminarrekken «Noras søstre» HIPC- og MDRI-landene

6

7 St.prp. nr. 1 ( ) FOR BUDSJETTÅRET 2008 Utgiftskapitler: Inntektskapittel: 3100 Tilråding fra av 14. september 2007, godkjent i statsråd samme dag. (Regjeringen Stoltenberg II)

8

9 Del I Hovedinnledning

10

11 St.prp. nr Innledning Norsk utenrikspolitikk skal ivareta norske interesser og verdier i en verden i rask forandring. Samtidig skal den bidra til å fremme internasjonale fellesgoder og bygge en bedre organisert verden. Hovedlinjene i regjeringens politikk bygger på en sterk oppslutning om FN og folkeretten, medlemskapet i NATO og EØS-avtalen og norsk innsats for fattigdomsbekjempelse, mer rettferdig fordeling og en mer demokratisk verdensorden, både globalt og regionalt. Nordområdene er denne regjeringens viktigste strategiske satsingsområde i utenrikspolitikken. Utviklingen i Nord skaper en ny arena for norsk utenrikspolitikk. Derfor har vi økt fokuset og styrket kontakten med samarbeidspartnere i regionen og med andre land om nordområdene. Norge skal være til å kjenne igjen i nordområdene. Nærvær, aktivitet og kunnskap er nøkkelord for vår satsing. Vår politikk er en bred nasjonal satsing på bosetting, arbeid, verdiskaping, klima og miljø, bærekraftig forvaltning, kunnskap og kultur. Regjeringens nordområdestrategi, som ble lansert i Tromsø 1. desember 2006, gir en samlet oversikt over satsinger og ambisjoner. Videre oppfølgning av strategien vil stå høyt på Regjeringens dagsorden. Forholdet til Russland er den sentrale bilaterale dimensjon ved nordområdepolitikken. Politikken overfor Russland vil være interessebasert og samarbeidsorientert, pragmatisk og preget av fasthet. Flere av utfordringene i nord, som innen miljø, redning og beredskap og ressursforvaltning, kan bare løses med russisk engasjement og norsk-russisk samarbeid. Dialogen med Russland skal være åpen og tydelig når det gjelder vårt syn på rettsstatsprinsipper, menneskerettigheter og politiske rettigheter. For Norge er vår forankring i NATO og samarbeidet over Atlanterhavet en viktig dimensjon i denne politikken. Regjeringen vektlegger i sin utenrikspolitikk tett kontakt og dialog med de andre europeiske landene, og med EUs medlemsland og institusjoner. Med utgangspunkt i at Norge ikke er medlem av EU søker vi å utnytte alle muligheter for samarbeid og påvirkning i forhold til Europa med sikte på å ivareta norske interesser og vinne gjennomslag for norske syn. Parallelt med godt arbeid inn mot de viktigste EU-institusjonene, vil vi følge mer aktivt opp vår europapolitikk bilateralt overfor hovedstedene i EU-land. Det er i norsk interesse at vi har en FN-ledet verdensorden. Derfor vil Regjeringen arbeide for å styrke FN og internasjonal rett. Regjeringen vil fortsette fokuset på, og gi konkrete innspill til FNreform. Som medlemsland støtter Norge aktivt opp om reformprosessen og vi søker samarbeid med nærstående land for et moderne og effektivt FN. Norge vil bidra med så vel politisk som økonomisk støtte til dette viktige arbeidet. FNs største fortrinn som forum for å styrke verdensfreden er bredden i virkemidlene. FN kan spille en rolle i alle stadier i en konflikt: Fra før konflikt bryter ut, via fredsoperasjoner og bistand i overgangen etter en fredsavtale, til langsiktig utvikling og institusjonsbygging på veien mot varig fred. Derfor samarbeider regjeringen nært med FN i vårt eget fred og forsoningsarbeid. Norges rolle for å bidra til fred og forsoning har en tydelig plass i vår regjeringsplattform. Våre bidrag til å forebygge, dempe og løse konflikter styrkes. Vi kan ikke engasjere oss over evne, men Norge har fortrinn og erfaring, og vi har bygget opp viktig kompetanse. Norge har lange tradisjoner for å legge til rette for fredsprosesser i langvarige og vanskelige konflikter. Regjeringen vil prioritere dette arbeidet videre, herunder på Sri Lanka, i Sudan, Midtøsten, Somalia, Nepal, på Filippinene og Haiti. Vi vil i tillegg prioritere støtte til oppfølgning av sikkerhetsrådsresolusjon 1325 om kvinner, fred og sikkerhet. Norsk sikkerhet trygges best gjennom et godt internasjonalt samarbeid, og gjennom god samhandling med våre naboland, våre europeiske og nord-amerikanske allierte. NATO-medlemskapet er en bærebjelke i vår sikkerhetspolitikk. Vi vil bruke organisasjonen aktivt til å utvikle transatlantisk dialog og partnerskap. Gjennom aktiv deltakelse i NATO og andre sikkerhetspolitiske organer, vil vi arbeide for en helhetlig sikkerhetspolitikk som gjør at vi står sterkere til å møte alle sikkerhetspolitiske utfordringer, herunder terror, helse, klima, miljøødeleggelser og nedrustning. Regjeringen vil også bidra til å trygge fred og sikkerhet gjennom deltakelse i internasjonale fredsoperasjoner. ISAF-operasjonen i Afghanistan vil fortsatt være Regjeringens hovedprioritet i denne sam

12 12 St.prp. nr menheng, samtidig som norske bidrag til FNs fredsoperasjoner, spesielt på det afrikanske kontinentet, vil vektlegges. Regjeringen vil prioritere arbeidet med menneskerettigheter. Hovedproblemet i dag er ikke mangel på regelverk, men de mange land som ikke sikrer sine borgere de rettigheter de har i henhold til dette regelverket. Gapet mellom forpliktelser og realiteter er stort. Vi vil jobbe for at arbeidet for å styrke menneskerettighetene må fortsette gjennom overvåking, dialog og internasjonalt samarbeid og gjennom klar kritikk av menneskerettighetsbrudd når det er nødvendig. Norge vil øke den utenrikspolitiske innsatsen knyttet til klima og miljø. De globale klimaendringene er en av de største miljømessige og økonomiske utfordringene verden står overfor. Rapportene fra FNs klimapanel konkluderer med at det ikke lenger er rimelig tvil om at den globale oppvarmingen de siste femti årene er menneskeskapt. Regjeringen vil derfor arbeide for en mer ambisiøs global klimaavtale med mer omfattende utslippsforpliktelser og deltakelse. Vi vil også søke nye allianser og samarbeid med viktige utviklingsland, herunder Kina og India, om klima og miljø. På utviklingsområdet vil Regjeringen møte klimatrusselen med en bredt anlagt pakke av tiltak. De fattigste landene står for kun en liten andel av utslipp, men rammes hardest av klimaendringene. Utviklingslandene må støttes i sitt arbeid med å tilpasse seg endringene. Land med dårlig energitilgang vil ha behov for samarbeid om løsninger med lave utslipp som vannkraft og solenergi. De store utslipplandene må tilbys faglig samarbeid for å få ned utslippene og utvikle nye og mer miljøvennlige løsninger. Fremme av norsk verdiskaping i utlandet er en viktig prioritet for Regjeringen. Gjennom nært samarbeid med Innovasjon Norge og med forankring i Regjeringens verdigrunnlag, vil vi gi støtte til norske bedrifters arbeid med å vinne innpass i utlandet. Som en del av regjeringens kulturløft styrker vi også satsingen på kultur. Kultur og kreativitet i norsk kulturprofilering gir oss inngang til nettverk og miljøer i andre land som er interessante for oss. Vi legger i dette arbeidet stor vekt på kontakt og samarbeid med fagmiljøene og med støtte av norsk næringsliv. Internasjonal kulturutveksling er et viktig bidrag for å skape forståelse og dialog mellom ulike deler av verden. Regjeringen fortsetter opptrappingen av bistanden. I budsjettet for 2008 forslås det at BNI-andelen økes til 0,98 pst, et viktig skritt på veien mot Soria Moria målsetningen om 1 pst av BNI. Norsk bistandsinnsats fordrer en aktiv politikk på flere områder for å fremme den ønskede utviklingen. Fred, rettferdig fordeling, en velfungerende stat og utdanning er alle viktige faktorer for fattigdomsreduksjon. Norge skal yte betydelig innsats på områder som er viktig for utvikling. Vi skal fortsatt være blant de som gir mest utdanningsbistand, og som gjør en særskilt innsats for barn og barns rettigheter. Den største veksten i norske bidrag vil komme på områder der Norge har fortrinn. Regjeringen ønsker at Norge skal gjøre mer innen de områdene vi har særskilt kompetanse. En arbeidsdeling der ulike land tar lederskap ut i fra sine fortrinn gjør den samlede bistanden mer effektiv og skaper dermed bedre resultater. Arbeid for fred og forsoning er ett av områdene der Norge har kompetanse og erfaringer å trekke på. Verden er nå halvveis i en felles innsats for å oppfylle tusenårsmålene. Den raske sosiale og økonomiske utviklingen i Asia bidrar til optimisme viderefører vi innsatsen er tusenårsmålene innen rekkevidde. Utviklingen på det afrikanske kontinentet er mer ujevn, og krever betydelig større internasjonal innsats. Afrika vil derfor fortsatt være det viktigst området i norsk utviklingssamarbeid. Regjeringen har valgt å ta et særskilt ansvar for at de helserelaterte tusenårsmålene skal oppfylles. Norge samler ulike aktører til felles innsats for redusert barne- og mødredødelighet, og bidrar også aktivt i arbeidet med å bekjempe aids og andre smittsomme sykdommer. Rikdom på naturressurser har ofte vist seg å være en forbannelse for landets befolkning snarere enn den velsignelsen den burde være. Norges forvaltningskompetanse knyttet til energi- og oljeressurser er unik i verdenssammenheng. Regjeringen ønsker å trekke på denne kompetansen i utviklingssamarbeidet. Norge vil kunne bidra innen områder som regleverksutvikling og forvaltningsregimer som fører til større åpenhet og mindre korrupsjon i forvaltningen av olje og naturressurser. Arbeidet bygger på forståelsen av at naturressurser må forvaltes ut fra miljøhensyn, og at inntektene må bidra til utjamning og velferdsutvikling for befolkningen som helhet. Norge er blant de landene som har kommet lengst i kvinnefrigjøring og likestilling. Skal likestilling oppnås må makt flyttes og kvinner kunne ta kontroll over egne liv. Regjeringen vil bruke erfaringene fra den norske likestillingskampen i utviklingssamarbeidet. Tiltak og samarbeid for å styrke seksuelle minoriteter og stigmatiserte grupper som hiv-positive, vil videreutvikles. Regjeringen har vist at korrupsjon ikke tolereres i forvaltningen av norske bistandsmidler. Arbeidet med antikorrupsjon vil styrkes ytterligere. Som et ledd i dette arbeidet ønsker Regjerin

13 St.prp. nr gen å bekjempe skatteparadiser. Det vil settes inn en særlig innsats for å få internasjonale organisasjoner, herunder FN-systemet enda mer involvert i dette arbeidet. Det skal bli vanskeligere å unndra økonomiske ressurser fra fellesskapet. Norges erfaringer med utviklingen av velferdsstaten vil kunne bidra til å utvikle velfungerende stater og samfunn mindre preget av korrupsjon.

14 14 St.prp. nr Tabelloversikter over budsjettforslaget Utgifter fordelt på kapitler (i kr) Regnskap Saldert Forslag Pst. endr. Kap. Betegnelse 2006 budsjett /08 Administrasjon av utenrikstjenesten ,4 101 Utenriksstasjonene Regjeringens fellesbevilgning for representasjon ,7 104 Kongefamiliens offisielle reiser til utlandet ,7 Sum kategori ,8 Utenriksformål 115 Kultur-, norgesfremme- og informasjonsformål ,4 116 Deltaking i internasjonale organisasjoner ,4 118 Nordområdetiltak mv ,6 Sum kategori ,8 Sum programområde ,3 Administrasjon av utviklingshjelpen 140 s administrasjon av utviklingshjelpen ,0 141 Direktoratet for utviklingssamarbeid (Norad) ,8 Sum kategori ,9 Bilateral bistand 150 Bistand til Afrika ,4 151 Bistand til Asia ,2 152 Bistand til Midtøsten ,0 153 Bistand til Latin-Amerika ,1 Sum kategori ,2 Globale ordninger 160 Sivilt samfunn og demokratiutvikling ,1 161 Næringsutvikling ,5 162 Overgangsbistand (gap) ,2

15 St.prp. nr Kap. Betegnelse Regnskap 2006 Saldert budsjett 2007 Forslag 2008 (i kr) Pst. endr. 07/ Nødhjelp, humanitær bistand og menneskerettigheter ,4 164 Fred, forsoning og demokrati ,6 165 Forskning, kompetanseheving og evaluering ,9 166 Tilskudd til ymse tiltak ,7 167 Flyktningtiltak i Norge, godkjent som utviklingshjelp (ODA) ,2 168 Kvinner og likestilling ,5 Sum kategori ,7 Multilateral bistand 170 FN-organisasjoner mv ,9 171 Multilaterale finansinstitusjoner ,2 172 Gjeldslette og gjeldsrelaterte tiltak ,9 Sum kategori ,2 Øvrig bistand (ikke ODA-bistand) 197 Bistand til ikke-oda-godkjente land og internasjonale miljøtiltak Sum kategori Sum programområde ,4 Sum utgifter ,7 Inntekter fordelt på kapitler (i kr) Kap. Betegnelse Regnskap Saldert Forslag Pst. endr budsjett /08 Administrasjon av utenrikstjenesten , Utenriksstasjonene Sum kategori ,8 Sum programområde ,8 Administrasjon av utviklingshjelpen 3140 Administrasjon av utviklingshjelpen, jf. kap Direktoratet for utviklingssamarbeid (Norad), jf. kap Sum kategori Sum programområde Sum inntekter ,8

16 16 St.prp. nr Generelle merknader til budsjettforslaget Utenriksministeren og Statsråden for utviklingssaker har det konstitusjonelle ansvar for følgende kapitler på s budsjett: Utenriksministeren Programområde 02 Kap. 100 Kap. 103 Regjeringens fellesbevilgning for representasjon Kap. 104 Kongefamiliens offisielle reiser til utlandet Kap. 115 Kultur-, norgesfremme- og informasjonsformål Kap. 116 Deltaking i internasjonale organisasjoner Kap. 118 Nordområdetiltak mv. Programområde 03 Kap. 140 s administrasjon av utviklingshjelpen Kap. 163 Nødhjelp, humanitær bistand og menneskerettigheter (post 71) Kap. 164 Fred, forsoning og demokrati Kap. 170 FN-organisasjoner mv., post 74 FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) og post 75 FNs organisasjon for palestinske flyktninger (UNWRA) Statsråden for utviklingssaker Programområde 03 Kap. 141 Direktoratet for utviklingssamarbeid (NORAD) Kap. 150 Bistand til Afrika Kap. 151 Bistand til Asia Kap. 152 Bistand til Midtøsten Kap. 153 Bistand til Latin-Amerika Kap. 160 Sivilt samfunn og demokratiutvikling Kap. 161 Næringsutvikling Kap. 162 Overgangsbistand (gap) Kap. 163 Nødhjelp, humanitær bistand og menneskerettigheter (post 70) Kap. 165 Forskning, kompetanseheving og evaluering Kap. 166 Tilskudd til ymse tiltak

17 St.prp. nr Kap. 167 Kap. 168 Kap. 170 Kap. 171 Kap. 172 Flyktningtiltak i Norge, godkjent som utviklingshjelp Kvinner og likestilling FN-organisasjoner mv. (postene og 76-81) Multilaterale finansinstitusjoner Gjeldslette og gjeldsrelaterte tiltak

18 18 St.prp. nr Overføring til neste budsjettermin bruk av stikkeordet «kan overføres» ningsreglementet 5, gis følgende oversikt over poster utenom postgruppe som har stikkor det «kan overføres» knyttet til seg (poster med overførbare bevilgninger fra en budsjettermin til neste beløp i 1000 kroner): Utbetalinger til prosjekter og tiltak kan avvike fra vedtatt årsbudsjett. Ubrukte bevilgninger ett år overføres følgelig til neste budsjettermin. Overføringene er i hovedsak knyttet til 70-poster og gjelder tilskudd til tiltak i utviklingsland, EØS-området samt tiltak i Russland/SUS. I samsvar med Bevilg- Under blir stikkordet foreslått knyttet til disse postene utenom postgruppe (i kr) Overført til Forslag Kap. Post Betegnelse Spesielle driftsutgifter Tilskudd til kultur-, norgesfremme- og informasjonsformål Finansieringsordningen under EØS-avtalen EØS-finansieringsordningen Den norske finansieringsordningen Bilaterale samarbeidsprogram med Bulgaria og Romania Nordområdetiltak og prosjektsamarbeid med Russland Fred- og demokratitiltak Tilskudd til internasjonale klima- og miljøtiltak Regionbevilgning for Afrika Regionbevilgning for Asia Regionbevilgning for Midtøsten Regionbevilgning for Latin-Amerika Sivilt samfunn Tilskudd til frivillige organisasjoners opplysningsarbeid Demokratistøtte/partier Kultur Internasjonale organisasjoner og nettverk Næringsutvikling Overgangsbistand (gap) Naturkatastrofer Humanitær bistand og menneskerettigheter Fred, forsoning og demokratitiltak ODA-godkjente land på Balkan

19 St.prp. nr (i kr) Overført til Forslag Kap. Post Betegnelse Utvikling og nedrustning Andre ODA-godkjente OSSE-land Forskning og høyere utdanning Faglig samarbeid Ymse tilskudd Internasjonale prosesser og konvensjoner m.v Internasjonale miljøprosesser og bærekraftig utvikling Kvinner og likestilling Verdens matvareprogram (WFP) Tilleggsmidler via FN-systemet mv FNs aidsprogram (UNAIDS) Bidrag andre FN-organisasjoner mv Eksperter, junioreksperter og FNs fredskorps Bidrag til globale fond Tilskudd til internasjonal landbruksforskning Verdensbanken Regionale banker og fond Samfinansiering via finansinstitusjoner Gjeldsslette, betalingsbalansestøtte og kapasitetsbygging

20 20 St.prp. nr Årsverksoversikt Årsverk pr. mars Utenriksstasjonene 632 Direktoratet for utviklingssamarbeid (NORAD) 228 Sum Antall årsverk er angitt ifølge tall fra Statens Sentrale Tjenestemannsregister (SST) pr 1. mars Personell tilsatt lokalt ved utenriksstasjoner inngår ikke i SSTs materiale. Det vises til eget vedlegg i proposisjonen med oversikt over ansatte ved de ulike utenriksstasjonene, herunder også lokalt ansatte. Utsendinger fra Innovasjon Norge har endret status og er ikke med i oversikten.

21 St.prp. nr Anmodningsvedtak Nedenfor nevnes oppfølging av to anmodningsved- tak, gis det en nærmere omtale av anmodningsved tak innenfor s område for takene. stortingssesjonen I del III Spesielle Vedtak nr. 316, 19. desember 2006 tema, punkt 3 Om oppfølging av anmodningsved- Vedtak nr. 501, 12. juni 2007

22 22 St.prp. nr Programområde 02 Utenriksforvaltning Utgifter fordelt på programkategorier (i kr) Budsjettets Regnskap Saldert stilling Forslag Kat. Betegnelse 2006 budsjett 2007 pr 1. halvår Administrasjon av utenrikstjenesten Utenriksformål Sum programområde Satsing i Nordområdene 1. desember 2006 la regjeringen frem sin nordområdestrategi for å sikre norske økonomiske, miljømessige og sikkerhetspolitiske interesser i nord. Strategien omtaler tiltak innen kunnskapsutvikling, næringsfremme, miljø- og klima, urfolk, energi, forsvar, kultur og folk-til-folk-samarbeid i nord. Dette er mer enn utenrikspolitikk og mer enn innenrikspolitikk. Det handler om vår evne til å videreføre tradisjonen med ansvarlig ressursforvaltning, gjenkjennelig suverenitetshevdelse og nært samarbeid med naboer, allierte og partnere. Men det handler også om en bred og langsiktig mobilisering av egne krefter og ressurser for utvikling av hele vår nordlige landsdel. Dette vil si at strategien følges bredt opp over flere departementers budsjetter. Samtidig er det flere tiltak i budsjettet som ikke er spesielt innrettet mot nordområdene, men som også innebærer økt satsing i nord. Slik er det for eksempel med regjeringens forslag om å styrke kommunenes økonomi. Både mulighetene og utfordringene i nord henger i betydelig grad sammen med tilgang til og forvaltning av rike naturressurser i første rekke fisk, olje og gass. Mulighetene ligger blant annet i at Barentshavet er et spiskammer for Europa og en fremvoksende internasjonal energiprovins. I tillegg kommer nordområdenes økende betydning for marin bioteknologi, som turistmål og som plattform for romvirksomhet og miljø- og klimaforskning. Utfordringene knytter seg blant annet til avgrensning av sokkel og soner mot Russland i Barentshavet og til uenighet om Svalbardtraktatens geografiske virkeområde. Dertil kommer bærekraftsutfordringen slik den er beskrevet i Helhetlig forvaltningsplan for det marine miljø i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten St.meld. nr. 8 ( ). For å utnytte mulighetene og møte utfordringene i nord, kreves økt kunnskap og kompetanse. Styrket norsk forskningsinnsats gir positive effekter innen miljøforvaltning, ressursutnyttelse og verdiskaping. Derfor er kunnskap selve navet i nordområdestrategien. Derfor legges det opp til økt forsknings-, kartleggings- og overvåkingsvirksomhet i nordområdene. Nordområdene fremstår i økende grad som interessante i internasjonal klimasammenheng. For det første er det i arktiske strøk at klimaendringene skjer raskest. For det andre byr Svalbard på svært gode muligheter til å drive klimaforskning. Norge skal lede an i utviklingen av nordområdene. Som kyststat har vi et ansvar for å sikre norsk suverenitet og trygge utviklingen av fornybare og ikke-fornybare ressurser. Dette krever at vi videreutvikler samarbeidet med Russland og styrker kontakten med våre naboer og allierte. Besøkene av bredt sammensatte delegasjoner fra svensk og tysk næringsliv og politikk til nordområdene det siste halve året, viser at den internasjonale interessen for nordområdene er økende. Dette bidrar i sin tur til å styrke mulighetene for konkret næringslivssamarbeid og investeringer i nord. Medvirkning fra og samarbeid med Russland er nødvendig for at Norge fullt ut skal kunne ivareta sine interesser i nord. Dette følger dels av geo

23 St.prp. nr grafi vi er naboer som deler Barentshavet og dels av makt- og interessepolitikk. Forholdet til Russland er den sentrale tosidige dimensjon i norsk nordområdepolitikk. Russland har svart positivt på den invitasjonen til samarbeid som ligger i regjeringens nordområdestrategi: Det gir grunnlag for skjerpet kamp mot det ulovlige, uregulerte og uregistrerte fisket i Barentshavet. Det åpner for ekspertdrøftelser om etablering av en norsk-russisk økonomisk og industriell samarbeidssone. Det stimulerer oss til å søke ytterligere tiltak for å lette grensepasseringen mellom Norge og Russland. Det legger forholdene til rette for et prosjektsamarbeid om helse, miljø og sikkerhet (HMS) innen skipsfart og petroleumsvirksomhet i Barentshavet. Det gir grunnlag for å styrke samarbeidet på kunnskapsfeltet, både innenfor forskning, høyere utdanning og grunnopplæring. Det gjør det også mulig for det regionale nivå i nord, fylkeskommuner, kommuner, Barentssekretariatet og ulike foreninger og organisasjoner, å videreutvikle sine kontakter med Nordvest-Russland. Energi og klima er viktige sider ved nordområdepolitikken og krever bred oppfølging både internasjonalt og nasjonalt. Regjeringens målsettinger for klimapolitikken vil være ledende også i nordområdearbeidet. Dette vil kreve helhetlig tenkning rundt petroleumsutvinning i Barentshavet, med betydelig vekt på konsekvenser av CO 2 -utslipp, gode nok HMS-standarder og utvikling av mer miljøvennlig teknologi. Norge vil ta initiativet til bilateralt samarbeid om klima med Russland, også i internasjonale fora, og vektlegge klimaproblematikken i arbeidet i de regionale råd. Frem til våren 2009 vil Norges formannskap i Arktisk råd stå sentralt i nordområdearbeidet. Arbeidet med klimaendringer og bærekraftig utvikling i Arktis vil bli prioritert. Et formannskapssekretariat i Tromsø er opprettet for det norske og de to påfølgende formannskap (Danmark og Sverige). Formannskapet faller sammen med det internasjonale polaråret. Dette gir gode muligheter for profilering av Norge som polarnasjon. Norge skal være en pådriver for å påse at innretningen og strukturen for samarbeidet i nord, herunder i de regionale råd, er hensiktsmessig og møter behovene. Norge er fullverdig partner i Den nordlige dimensjon fra 1. januar 2007, og vil arbeide for at multilaterale fora for samarbeid i nord bidrar til å oppnå viktige målsettinger og gjensidig forsterker hverandre. Innen Barentssamarbeidet vil opprettelsen av et internasjonalt Barentssekretariat i 2008 bidra til å styrke den multilaterale og europeiske dimensjonen i samarbeidet. Gjennom programmet Barents 2020 for kunnskapsutvikling i nord vil regjeringen skape arenaer for samarbeid mellom norske og utenlandske kompetansemiljøer og bidra til å fornye våre kunnskaper om nordområdene. Det vil bl.a. bli satset på egne nordområdestipendier, et strategisk forskningsprogram i regi av Norges forskningsråd, et HMS-program med Russland og et helhetlig overvåknings- og varslingssystem for nordområdene. Prosjektsamarbeidet og atomsikkerhetssamarbeidet med Russland vil bli videreført. Samarbeidets omfang og form vil tilpasses de aktuelle prioriteringer i nordområdepolitikken. Et aktivt presse- og besøksprogram vil bli brukt for å styrke nordområdedimensjonen i dialogen med utenlandske og norske media og fagmiljøer og internasjonale beslutningstakere. Som et ledd i den styrkede satsingen i nordområdene legger Regjeringen vekt på å utbygge samarbeidet med naboland hvis interesser faller sammen med Norges. Norge og Island undertegnet i forbindelse med NATOs uformelle utenriksministermøte i Oslo i april 2007 en avtale om gjensidig sikkerhetspolitisk samarbeid. Samarbeidet vil bl.a. omfatte jevnlige konsultasjoner, norsk deltakelse i militær trening og øvelser på Island og norsk bistand for å styrke Islands evne til å overvåke og håndheve kontrollen med eget sjø- og luftterritorium. I tillegg er Norge, Sverige og Finland i ferd med å utvikle et bredt anlagt samarbeid. Det vil omfatte sikkerhets- og forsvarspolitiske utfordringer med utgangspunkt i de tre lands medlemskap i henholdsvis NATO og EU, så vel som samarbeid om økonomiske og energirelaterte spørsmål som berører nordområdene. 7.2 Trygge Norges sikkerhet Ved aktiv deltakelse i NATO og andre sikkerhetspolitiske organer vil Regjeringen sikre et trygt Norge. Vi skal arbeide nært med våre allierte og gjennom dialog og samhandling sikre at vi nasjonalt og internasjonalt kan møte gamle og nye sikkerhetspolitiske utfordringer, herunder terror, spredning av helseproblemer og miljøødeleggelser. Vi skal videreføre norsk engasjement for nedrustning og ikke-spredning og vi skal gi støtte til utvikling av dialog mellom ulike grupper der konflikt kan utvikles. Regjeringen legger det utvidede sikkerhetsbegrep til grunn for utformingen av Norges utenriks