FN-Veteranenes Landsforbund

Transkript

1 _ :27 Side 1 FN-Veteranenes Landsforbund Organ for FN-Veteranenes Landsforbund nr Observatør på Balkan UNPREDEP s. 4 6 Erfaringer fra Afghanistan s Forsvarets Veteranadministrasjon s Militærpoliti i UNIFIL s

2 _ :29 Side 2 Fra Presidenten Rett fra gata? Som leder av FNVLF har jeg liten forståelse for at enkelte representanter for Forsvaret og enkelte politikere stadig refererer til at soldater, i det tidligere UNIFIL ble rekruttert ved oppsamling, rett fra gata! Når det sies på den måten gir det negative assosiasjoner. Beskrivelsen er sårende og nedlatende. Senest i Aftenposten 14. september refererer stabssjefen i FOKH brigader Gustavsen til disse UNIFIL soldatene (og offiserene) som noe man hentet inn fra gata for sende dem til Libanon. Dette er en virkelighetsoppfatning som er riv ruskende gal. Disse UNIFIL soldatene beviste gjennom tjeneste under krevende forhold at de var til å stole, på og svært ettertraktet internasjonalt. Jeg er uten videre enig i at dagens soldater som sendes ut til forskjellige operasjoner er meget gode. De er veltrente, godt motiverte, godt utstyrt og godt ledet. Alt dette er svært gledelig, men la oss ikke glemme at hovedtyngden av UNIFILsoldatene hadde minst 12 måneders førstegangstjeneste bak seg, i tillegg til forøvelse i Norge forut for hver kontingent. Mange hadde også i tillegg 2-3, opptil 4 repetisjonsøvelser før de møtte til FN-tjeneste. Det er et faktum at UNIFIL soldatene etter en bratt læringskurve i operasjonsområdet, viste at de tok utfordringene på alvor og de totalt sett gjorde en meget god jobb. Generalmajor Robert Mood, generalinspektør for Hæren og selv veteran fra blant annet Libanon og Balkan, uttalte til forfatterne av boken «I kamp for fred», som for øvrig er en bok som enhver forsvars- og utenrikspolitiker bør lese, at det er en illusjon at FN-tjenesten i Libanon var statisk og lite utfordrende. Tvert imot var tjenesten i UNIFIL atskillig mer krevende enn tjenesten han opplevde ved to senere anledninger i KFOR på Balkan. Som han selv sier det «Vi tok katuseha og artillerinedslag i nærheten av våre stillinger, vi opplevde daglig beskytninger og trakasseringer, og vi opplevde tap.» Hans beskrivelse er vel tilnærmet noe alle som tjenestegjorde i Libanon kan skrive under på. Noen opplevde mer enn andre, uten at dette nødvendigvis har medført flere psykiske senskader og/eller fysiske skader. De fleste som deltok i UNIFIL har kommet hjem med gode minner. Det var slike folk vi hadde i rekkene. Jeg er stolt over at jeg har fått lov til å være en av mange bataljonsjefer i internasjonal tjeneste, med denne typen personell under min kommando. siden sist Oberstløytnant Gudvin Huus er død Major Gudvin Huus er død, 90 år gammel. Vårt eldste ærsmedlem, og en av forbundets stiftere, oberstløytnant Gudvin Huus avgikk ved døden 30. august vel 90 år gammel og ble begravd fra Kolbotn Kirke onsdag 13. september under stor deltakelse. FNVLF var representert ved forbundspresidenten, som la ned krans og takket for det arbeidet Gudvin med stor interesse og flid utførte for forbundet gjennom mange år. Hans interesse for veteransaken gjaldt ikke bare Norge, hans tanker om en nordisk FN-enhet stod sterkt og spesielt var han en varm talsmann for det nordiske samarbeidet slik det kom til utrykk i The Nordic Blue Berets. Gudvin Huus tilhørte Luftforsvaret og var veteran fra Kashmir UNMOGIP I FNVLF-sammenheng var han forbundets kollektive hukommelse og når han uttalte seg på forbundets landsmøter og ved andre tilstelninger, var det med den naturlige tyngde og autoritet som gjorde han både respektert og avholdt. Han vil bli savnet. Fred med hans minne. Odd Helge Olsen Odd Helge Olsen Tekst til forsiden: Takk for jobben. Se side 4 6. Foto: Audun Spjell

3 _ :29 Side 3 KOMMENTAREN Bruk oss I forrige utgave av slo presidenten, Odd Helge Olsen, fra lederplass fast at det ikke kan bli noen fred i Libanon uten FN. Det samme argumentet la også Sikkerhetsrådet til grunn for det som ble resolusjon 1701 hvor FN-mandater for Libanon ble utvidet samtidig som UNIFIL styrkes med opp til internasjonale tropper i tillegg til ytterligere mann fra den libanesiske hær. En rekke land vurderes som potensielle bidragsytere til den nye fredsstyrken, også Norge som har sagt seg villig til å sende fire MTB er og ca 100 mann. Av Lars Reiermark Redaktør Lars Reiermark er fra 1. oktober informasjonssjef ved Forsvarets Veteranadministrasjon. FNs visegeneralsekretær, Mark Malloch Brown uttalte i månedsskifte august/september at han forstår Norges bidrag til Libanon, men FN vil ha mer. Samtidig uttalte han at FN nå må få adgang til styrker som kan settes inn på kort varsel. Slik det er nå, går prosessen med å utplassere fredsbevarende styrker altfor sent, med de følger det får for liv og helse, sa altså Brown ifølge flere kilder, bl.a Aftenposten 31/8. Selv om det fra offisiell norsk side hevdes at vi for tiden er så hardt engasjert at vi ikke klarer å stille flere soldater enn de ca 500 vi p.t. har i internasjonal tjeneste, pluss de vel 200 som er øremerket for Darfur så bør man kanskje tenke seg om to ganger før man sier definititvt nei til ytterligere bidrag. Norge har som kjent en lang tradisjon med deltakelse i FN-operasjoner og var etter debuten i Korea-krigen stor bidragsyter til FNs fredsbevarende operasjoner både i Gaza, Kongo og Libanon hvor vi deltok i hele tyve år fra Mange FN-veteraner har henvendt seg med spørsmål om de ikke også denne gang kan brukes hvis Norge skal delta i et utvidet UNIFIL mandat eller annen FN-tjenste. Mange steder kan veteranenene tilby noe ingen andre har, nemlig lokalkjennskap til folk og land, til steder og byer, veier og terreng i nøyaktig det området styrken er forutsatt å skulle operere. Derfor vil en styrke bestående av både FN-veteraner og nye mannskaper antagelig være beste løsning både ideelt og praktisk sett. Hvis politikerne tør, bør en slik styrke kunne være klar på relativt kort varsel. Kanskje burde man overveie om man ikke på nytt skulle sette opp en beredskapsstyrke for FN slik vi hadde på tallet? Det er uten videre klart at man trenger samtrening for å kunne operere i avdelingnforband, men mannskapene vil alle ha den nødvendige basiskunnskap, enkeltmannsferdigheter og det nødvendige erfaringsgrunnlag som antagelig vil gjøre en slik styrke unik og attraktivt, spesielt hvis den settes opp som en sammensatt styrke, men med en kjerne av lokalkjente veteraner. Detaljene kan man alltid komme tilbake til, men det viktigste er imidlertid å komme i gang snarest. Til våre politikere er derfor budskapet: Ikke si at det er umulig. Vi veteraner vet at det er mulig nettopp ut fra vårt erfaringsgrunnlag. Et betimelig spørsmål må være: Er det ikke nå på tide å ta i bruk det vi kan og vet fra vårt tidligere engasjement nettopp i Libanon og også andre steder nå når både FN og landet trenger oss? Med all respekt for den løsning politikerne nå har valgt, er ikke dette vi nå ser et resultat av budsjettstriden her hjemme, med Sjøforsvaret som den vinnende part? Resultatet er i hvert fall at vi i dag ikke har andre landstyrker enn hva vi alt har i Afghanistan og i beredskap for Darfour, og da er spørsmålet, hva gjør vi neste gang FN ber om et norsk styrkebidrag? FN-Veteranenes Landsforbund Nr ISSN: Forbundets høye beskytter: Hans Majestet Kong Harald V President: Odd Helge Olsen Alkeveien 3, 4623 Kristiansand S Mob Tlf / Arb.: oholsen@losmail.no Generalsekretær: Jon Aabakken Rognerudveien 2 B, 0681 Oslo Mob Tlf. priv.: Tlf. arb.: joaabakk@online.no (priv) e-jaabakken@mil.no (arb) Ansvarlig redaktør: Lars Reiermark Tlf Mob e-lreiermark@mil.no Ekspedisjon Jan Steen e-jsteen@mil.no Tlf Leder kameratstøtte: Knut Østbøll Tlf e-kostboll@mil.no Forbundssekretær: Berit Magnussen tlf / e-bemagnussen@mil.no Ansvarlig utgiver: FN-Veteranenes Landsforbund Bygn. 22 Akershus Oslo-Mil/Akershus 0015, Oslo Tlf , faks Trykk: Aktietrykkeriet a.s, Fetsund Opplag: Se forbundets hjemmesider: Web-master: Fred Gallefoss Weblishtech Ltd Tlf E-post: weblishtech@weblishtech.no Husk å melde adresseforandring til FNVLF telefon eller faks E-post: e-bemagnussen@mil.no

4 _ :31 Side 4 To år som FN-o Major Audun Spjell som tilhører Luftforsvaret, har ved to anledninger tjenestegjort som FN-observatør på Balkan. Hans tjeneste omfatter bl.a en periode i UNPROFOR i og en i UNPREDEP Den første artikkelen om perioden stod på trykk i nr 4. Her følger hans inntrykk fra UNPREDEP for perioden 11. august 1997 til 1. september Etter at jeg kom hjem til Norge fra UNPRO- FOR i 1994, kunne jeg ikke helt legge tjenesten bak meg. Tankene kretser stadig om Balkan, og de ble selvsagt forsterket av avisenes overskrifter. Vinteren 1996/97 lot jeg Forsvaret vite at jeg fortsatt var interessert i ytterligere FN-tjeneste på Balkan, og ble igjen akseptert. Denne gangen var det UN- PREDEP i Makedonia, som hadde vært operativ siden 1995, og jeg skulle meldte meg til tjeneste allerede i august. Jeg kom til å gjøre tjeneste tre steder. Det første var med «Team OHRID» fra 13. august 1997 til 13. januar 1998, med base i selve Ohrid by. Stedet har ca innbyggere og er en av UNESCOs bevaringverdige byer. Den ligger vakkert til sørvest ved Ohridsjøen på ca. 700 meter over havet. Ohrid 5. sept 97 i full jobb. Fotpatrulje, min første, i stupbratt terreng. Turen opp tok i time og tre kvarter, ned gikk det på 40 min. i jogg! TEKST OG FOTO: MAJOR AUDUN SPJELL På utflukt til Pogrades-Albanina 10. sept 97 Tre-manns bunker for invasjonen som ikke kom. Slike bunkere var det vel 3.5 mill av overalt!. Midt i sentrum av Pogrades sprenges bunkere av folk på jakt etter armeringsjern. Det er mange steder så som så med veier, men stedet har en flyplass. På den andre siden av Ohridssjøen ligger Albania. FNs team på stedet bestod av 7 observatører. Problemene i denne sektoren var albanerne, på begge sider av sjøen. Med andre ord, både innvendig og utvendig i forhold til oppdraget. Når jeg tenker tilbake på tjenesten i Ohridsektoren, så var det en tid med stadige trefninger på grensen og stadige «uregelmessigheter», les død og fordervelse innvendig. Det var rimelig stille for FN-personellet. Vi patruljerte både til fots, med bil og med helikopter, og inne mellom ble det også tid til små utflukter til områder vi ellers ikke kom til. De beskrevne små bunkere i Albania, som øvrig skulle være hele 3.7 millioner av, ble nå sprengt til stadighet. Albanerne manglet armeringsjern

5 _ :31 Side 5 -observatør på Balkan Høsten kom og ikke alle patruljeveier var lenger like fremkommelige. Patruljene gikk likevel sin gang, med bil hvis vi kunne komme frem, til fots hvis det var det som skulle til. Praktisk arbeid også på det ikke militære plan, la grunnlaget for mange vennskap over landegrensene. Ohrid-sektor 26. november 97. Ikke alle patruljeruter var like fremkommelige. Her er det veien til/fra Lakavica som er sperret. Observatørene selv maj Valeri Ezhov, Russland og Maj Audun Spjell, Norge, må selv ta et tak. Veien ble ryddet! Julen 1997 kom og gikk. Etter nyttår ble det klart at min neste stasjon ville være med «Team Kumanovo» i byen med samme navn, men først i fra midt i januar og da frem til sommeren. Det ble ganske nøyaktig fra 13. januar til 8. juni, men før jeg forlot Ohrid lykkes det oss å samle «Team Ohrid» til et siste bilde der alle var med. Ohrid sektor 13. desember 97. Så var jeg tilbake på grensen ved Ljubanistra hvor jeg også tidligere hadde vært. Bildet viser den albanske siden av grensesteinen. Team Ohrid 13. januar 98 Maj Masud, Pak, Maj Spjell, Nor. Maj Nelson Bra, Fltlt Kerry NZE, Maj Valeri, Rus, Lt Col Vladimir Cze og Maj Sherif Egypt. Kumanovo 23. januar 98. Her er jeg sammen med kollega maj Philip Wangomble Ken. på OP U-51 B. Kumanovo med ca innbyggere er nest største by i FYROM (Former Yougoslav Republic of Macedonia), og ikke den peneste. Her var det 8 kontroll- eller besøkspunkter, de fleste grensestasjoner. Det skjedde ikke noe spesielt, vinter med mye snø

6 _ :31 Side 6 Patruljetjenesten gikk mest på vei eller langs vei. Det skjedde ikke noe spesielt, jo en historie. Vi var på patrulje og skulle/måtte passere en heller flomstor elv. Motoren stoppet midtveis og der stod vi. Og vannet steg, og vannet steg. Da er det godt å ha et fulladet batteri og være bilvant. Starteren dro oss ut av uføret og opp på tørt land. Min medobservatør var rimelig imponert. Andre ganger måtte vi bruke «luftens hester fin-fin service og du for en flygning. Til tross for min flyblå uniform holdt jeg da stort sett tett. Alt i alt tiden på Balkan var en uforglemmelig tid! Kumanovo Januar Noen ganger var «Luftens Hester» eneste utvei. Her har vi landet på helipaden utenfor D-53A (amerikansk OP) 4. april 98 utenfor Kumanovo. I april kunne det være skiftende føre. Her blir Philip og jeg hjulpet fri av gjørmehavet av soldater fra FYROM BS German. 17. april 98 også utenfor Kumanovo. Her er veien fra OP U-54 B, sett rett mot sørøst. Tørt og fint, rene høyfjellet Dette teamet hadde kontor i FNleiren i hovedstaden Skopje med sine vel innbyggere. Leiren var skandinavisk bemannet, hovedsakelig nordmenn. Kjempeflotte soldater og offiserer som varmet et gammelt militærhjerte. Jeg var stolt av dem. Ellers var det gradvis mer ustabilt i området, stadig mer etnisk albansk krigersk oppførsel internt i FYROM og rykter, stygge, stygge rykter fra Kosovo. 3. august 98 UNPREDEP «Team Petrov» Teamet etter ferdig sjekking av minefelt. Fra v. kapt Backer, Arg, CMO Ob Abdulla, Jor, maj Adeti Gha, maj Spjell, Nor og Jon Kappler Bel. Foran: Maj Dennis Holte, Can og maj Mahmod Tirwana, Pak

7 _ :31 Side 7 UN FORCE IN KOREA (UNFC) For FN, men ikke under FN kommando I historien om FNs fredsbevarende operasjoner, er de tre første internasjonale operasjoner ikke medregnet. Det har gjennom årene undret mange, men det har sine årsaker. AV MAJ HAAKON RYGH «NORMASH» donesiske frigjøringsbevegelsen inkludert militær tilbaketrekking av de hollandske troppene. Korea Det neste og tredje oppdraget ble den flernasjonale militære innsatsen i Korea i første halvdel av 50-årene. Den blir heller ikke regnet med på listen over FNs fredsbevarende operasjoner fordi heller ikke denne operasjonen sto under FNs kommando, men USAs. UN Force in Korea (UNFC) var den største internasjonale intervensjonsstyrke på daværende tidspunkt, med 15 deltakende land i tillegg til USA. Blant de land som sendte militære avdelinger til hjelp for Syd-Korea, var også Norge, som sendte et sanitetskompani/feltsykehus som ble organisert som et MASH (Mobile Army Surgical Hospital, benevnt NORMASH, direkte underlagt den amerikanske 8. arme. De forente nasjoners styrker i Korea (UNFC) var en sammensatt styrke med over halvparten av mannskapene fra USA som også var ansvarlig for mesteparten av den marine og flystøtte styrken fikk. Til tross for at det var opprettet ved en FN-resolusjon og ble satt inn under FNs flagg, sto den hele tiden under amerikansk felleskommando. Styrken fikk mandat til å krysse grensen til Nord-Korea og drive aktiv krigføring mot den ene part i konflikten. Således kom styrken til de facto å opptre som en fredsopprettende styrke. Korea operasjonen blir av mange sett på som en politiaksjon mer enn en fredsbevarende operasjon, og for mange minner den litt om den senere operasjonen i Kongo i begynnelsen av 60-årene, da FNs styrker også gikk til regulær krig mot utbryterprovinsen Kartanga, for på samme måte som i Korea, å bevare den Major Haakon Rygh dveler her litt ved Koreakrigen i FN sammenheng. Foto: Arkivfoto:/FNVLF nasjonale ennhet. Motsatt Kongo, så lykkes man ikke i Korea med å samle landet etter Nord-Koreas angrep på Syd-Korea i juni 1950, men Syd-Korea forble fritt. Kilde: «Med FN i fredens tjeneste» Av Ola K Christensen og Dag Leraand Blant de operasjoner som ikke regnes med, er den første av de mange etterfølgende oppdrag FN med årene fikk, med UN Special Committee on the Balkans (UNSCOB) fra som den første av FNs etter hvert mange forsøk på å sende militære observatører og/eller avdelinger til et konfliktområde. Operasjonen var vellykket, men regnes ikke med fordi observatørene ikke sto under kommando av FN, men av sine respektive hjemland. Det samme gjentok seg da FN samme år dvs 1947 gjennomførte nok en internasjonal operasjon, nemlig UN Consular Commission on Indonesia (UNCI) hvor oppdraget var å overvåke våpenstillstanden mellom den nederlandske kolonimakt og den in- Fra «Minner og opplevelser med NORMASH» Foto: Tor Treider

8 _08-11/ :33 Side 8 Norwegian Battle Group 3 Erfaringer fra Del II Erfaringer med multinasjonalitet på b Major Lars S Lervik avsluttet i januar 2006 sin tjenste som stabssjef i Norwegian Battle Group 3/KMNB/ISAF VIII. Han har tidligere tjenestegjort bl.a. som eskadronsjef i panserbataljonen, og har tjeneste fra Norbn6/KFOR, Våpenskolen for Kavaleriet og som MA for GIH. Foto: Arkivfoto I denne utgaven av fortsetter forfatteren oppsummering av sine erfaringer fra Afghanistan med NO BG 3 i Første del av denne artikkelen stod i nr 4 for juli/august i år. AV LARS LERVIK Hvor langt ned i strukturen vi skal akseptere multinasjonalitet har vært et heftig diskusjonstema de siste ti år. Jeg konstaterer at de nordiske land sammen skal etablere en multinasjonal bataljonsstridsgruppe hvor Norge bidrar med enheter og at Norge har hatt ansvaret for den multinasjonale bataljonsstridsgruppen NO BG 3. I Afghanistan ser vi at multinasjonalitet på bataljonsnivå snarere er regelen enn unntaket, og at selv store nasjoner som for eksempel USA velger denne løsningen i enkelte tilfeller (Amerikansk kompani var underlagt rumensk bataljon i forbindelse med ISAFs støtte til gjennomføringen av parlamentsvalget i Afghanistan i september 2005). For meg betyr dette at multinasjonalitet på relativt lavt nivå er noe vi som offiserer i det norske Forsvaret må ha et forhold til og erfaringene fra NO BU 3 kan være et bidrag til dette. Jeg har tidligere pekt på at norske offiserer og soldater klarer seg meget bra i den typen operasjoner og at engelskferdighetene er en vesentlig faktor i dette. For oss har den største utfordringen i den daglige ledelse og drift av NO BG 3 vært forbundet med de varierende engelskferdighetene hos de utenlandske bidragene i bataljonsstridsgruppen. Når det innenfor en enkelt manøveravdeling bare er en håndfull offiserer og soldater som behersker engelsk, innebærer dette at kommando og kontroll blir vesentlig vanskeligere enn hva tilfellet er med rent norske avdelinger. For å bøte på dette har vi utarbeidet prosedyrer og stående ordre som sikrer alle nøkkelfunksjoner er bemannet med personell som behersker engelsk. Et eksempel er at vi har satt krav til at NO BG 3s hurtige utrykningsstyrke er ledet av en kompanisjef. Dette har bidratt til at vi har evnet å opprettholde en tilfredsstillende kommando og kontroll med bataljonsstridsgruppen, men det er ikke tvil om at språkferdighetene har lagt begrensninger for fleksibiliteten til avdelingen. I motsetning til hva jeg trodde på forhånd har ikke forskjeller i kultur og stridsteknikk medført like store problemer. Den norske lederstilen, kombinert med profesjonell innstilling i alle elementer av NO BG 3, har medført at de fleste forhold finner en god løsning når aktørene setter seg ned og finner frem til praktiske løsninger. Forskjeller i systemer og da spesielt sambandssystemer er en av flere åpenbare utfordringer som en vil møte i en multinasjonal avdeling.for å børe på dette har NO BG 3 valgt å støtte med norske sambandssystember ned på kompani og troppsnivå. Dette medførte at antall sambandssystemer som er i bruk er større enn normalt, men på grunn av gode systemer og dyktig sambandspersonell har dette fungert meget bra. NO BG3 har løst et CRO-oppdrag som i forhold til geografisk område har vært relativt statisk og situasjonen har ikke medført krevende manøvrer med samlet bataljonsstridsgruppe I tilsvarende oppdrag mener jeg at NO BG 3 har vist at det kan fungere med multinasjonalitet på bataljonsnivå. Samtidig mener jeg at vår erfaring tilsier at det ikke er egnet hvis situasjonen i større grad krever koordinerte bataljonsoperasjoner. Hvilke situasjoner som muliggjør bruk av multinasjonale bataljonsstridsgrupper vil avhenge av oppdragets kompleksitet, samt hvilke muligheter avdelingen har til samtrening forut for oppdraget. Uansett vil et av de viktigste kriterier for å sikre en mest mulig velfungerende avdeing være at alle nasjonalitetene som deltar behersker engelsk. Operation United Endeavour Bakgrunn Bakgrunnen for operasjonen «United Endeavour» var at NO BG 3 gjennom en lengere periode hadde mottatt rapportering fra ulike side- og overordnede samarbeidspartnere om mulig aktivitet fra fiendtlige elementer i et avgrenset område sør for vår sektor. Befolkningen i dette området hadde historisk støttet de partene som nå er motstandere av den lovlige valgte regjeringen i Afghanistan, og det var registrert flere væpnede aksjoner mot lokalt politi og trakassering av lokale gjennom siste år. Tidligere erfaring indikerte at de eventuelle fiendtlige elementer var meget vanskelige å

9 _08-11/ :33 Side 9 Afghanistan på bataljonsnivå oppdage og det var derfor ikke mulig å avkrefte eller bekrefte disse rapportene. I planprosessen som ledet frem til operasjonen ble erfaringer fra tidligere operasjoner gjennomført av NO BG 3 og erfaringer fra operasjoner på Balkan analysert. Situasjonen i Afghanistan generelt og i dette området spesielt, passet inn under beskrivelsen av en «insurgency» (FMI Counterinsurgency Operations, Headquarters, Department of the US Army, Chapter 1-1; «An insurgency is organized movement aimed at the overthrow of a constituted government through use of subversion and armed conflict. It is a protracted politicomilitary struggle designed to weaken government control and legitimacy while increasing insurgent control» Med bakgrunn i dette brukte vi US Army Counterinsurgency doctrine for å hente nye ideer som kunne fylle ut våre erfaringer. Som tidligere nevnt har det erfaringsmessig vært vanskelig å finne frem til de fiendtlige elementene som opererer i det norske ansvarsområdet. Dette kombinert med at mesteparten av sensorene ( I Konsept "Operation United Endeavour denne sammenhengen er patruljer fra manøverkompaniene, CIMIC og Kampstøtte eskadron 5 å anse som sensorer) til NO BG 3 har begrenset kapasitet i forhold til å komme dypt nok inn til at de evner å skaffe informasjon om fiendtlige elementer, gjorde at i valgte en indirekte tilnærming til operasjonen. Som illustrert i konseptskissen definerte vi at vi i den perioden operasjonen pågikk skulle svekke forbindelsen mellom lokalbefolkningen og de fiendtlige elementene. Hensikten med dette var på kort sikt å redusere fiendens bevegelsesfrihet/støtte, og på lengre sikt å bidra til at de afghanske styresmakter fikk styrket sin støtte i befolkningen. For å nå dette målet,definerte vi at suksesskriteriene var å vinne befolkningens tillit, styrket tillit til lokale styresmakter og politi, at alle prosjekter som ble startet skulle avsluttes og ikke minst at vi evnet å koordinere og kraftsamle de ulike elementene som deltok i operasjonen. Videre var det tidlig klart at ressursene som var tilgjengelige for operasjonen ikke var tilstrekkelige til å favne hele området, og vi var derfor nødt til å prioritere både med tanke på geografi og ressurser. For å sikre en målrettet og mest mulig effektiv innsats ble metoden for metodisk målbekjempning (targeting) prinsippet for hvordan operasjonen skulle ledes og koordineres. Planprosessen konkluderte også med at det var vanskelig å lage en fast tidsplan for operasjonen, og overgangen mellom de ulike fasene ble derfor basert på effektoppnåelse og ikke tid. I og med at dette var en effektbasert og informasjonsdrevet operasjon, var det naturlig at den norske ISR eskadronen kraftsamlet sine ressurser til denne operasjonen. For å styrke innhentingskapasiteten til NO BG 3 ble vi gjennom hele operasjonen støttet av elementer fra det tyske oppklaringskompaniet i KMNB. German Mixed Reece Company/KMNB deltok med Fennek oppklaringsvogn, Legar bakkeradar,alladin Mini-UAV og Luna UAV. I tillegg var den tyske oppklaringsenheten integrert i all planlegging og ledelse av operasjonen. Videre deltok store deler av det italienske kompaniet, elementer fra Telemark Stridsvognseskadron og alle spesialtroppene i Kampstøtte eskadron 5 støtttet i kortere eller lengre perioder operasjonen. Operasjonen involverte mange ulike aktører og innsatsen til den enkelte måtte synkroniseres i tid og rom for å oppnå ønsket effekt. Ledelsen av pågående aktiviteter ble som normalt ledet fra bataljonens hovedkvarter. I tillegg etablerte vi et koordineringssenter som hadde ansvaret for planlegging av innhentingsfokus og anbefalte hvilke tiltak som skulle settes inn for å oppnå ønsket effekt. Operasjonskonsept Operasjonen ble gjennomført i tre faser. Fase I hadde som mål å samle informasjon som kunne danne grunnlag for fase 2 hvor vi aktivt gikk inn for å vinne lokalbefolkningen og hindre de fiendtlige elementenes aktivitet gjennom metodisk målbekjempning. Fase 3 markerte overgangen til normal aktivitet, samt skulle ivareta tiltak for å måle effekten av operasjonen. Jeg vil nå presentere i mer detalj den enkelte fase

10 _08-11/ :33 Side 10 Fase 1 Informasjonsinnhenting Forut for start av operasjonen og som et bidrag til planprosessen, hadde elementer fra NO BO 3 krafisamlet sin innsats i området. Dette var avgjørende for at vi hadde tilstrekkelig innsikt til å kunne planlegge med bruk av våre enheter der hvor de hadde størst sjanse til å lykkes. For ISR sensorene, inkludert de tyske elementene vi hadde til støtte, var hovedfokuset i denne fasen å etablere et normalbilde av aktiviteten i området. Denne innsatsen var primært fokusert på mulige infiltrasjonsaksene fra de nærliggende provinser, akser som det tidligere var blitt rapportert brukt til å transportere personell og utstyr inn i Kabul provins. Parallelt med dette gjennomførte patruljer fra manøveravdelingene patruljer i de prioriterte delene av området. Hovedhensikten med disse patruljene var å gjennomføre en spørreundersøkelse for gjennom dette å etablere et startbilde. Spørsmålene i spørreundersøkelsen var i hovedsak relatert til den enkeltes oppfatning av lokalt politi og styresmakter. Spørreundersøkelsen var utarbeidet i samarbeid med ISAF PSY- OP, som også støttet oss i systematisering og analyse av resultatene. Enkelte av manøverenhetene som gjennomførte spørreundersøkelsen, fikk også tilleggstrening forut for denne fasen for å gjøre dem bedre i stand til å innhente informasjon fra befolkningen. Disse informasjonsinnhentingslagene (Information Colleting Teams-ICT) brukte den innledede fasen med spørreundersøkelser for å danne seg et bilde av hvilke personer og grupper som var mest interessante. I perioden etter spørreundersøkelsen fortsatte disse innhentingen, men da mer fokusert mot de aktørene som kunne gi mest informasjon. Det siste elementet som gjorde innhenting av informasjon i denne fasen var NO BG 3s CIMIC (Civil-Military Cooperation) offiserer som fokuserte på kartlegging av status på skoler og helseinstitusjoner, for gjennom dette å danne seg et bilde av hvor våre ressurser kunne settes inn med best mulig effekt. Gjennom hele denne fasen ble all informasjon som den enkelte sensor innhentet analysert av bataljonens eget analysesenter og status på innhentingen ble gjort opp daglig. På bagrunn av dette ble innsatsen til de ulike sensorer justert for å sikre et best mulig bilde. Videre ble det kontinuerlig arbeidet med en High Value Target List ( HVTL). Target i denne sammenhengen var selvsagt eventuelle fiendtlige elementer som vi identifiserte, men vel så viktig var det å identifisere de formelle og uformelle maktstrukturer som eksiterte i området. Parallelt med arbeidet med HVTL startet utarbeidelsen av en High Payoff Target List (HPTL) hvor vi satte sammen hvilke virkemidler som ville gi best effekt i de ulike målene. Med mål i denne sammenhengen menes ikke bare den tradisjonelle definisjonen med fiendtlige elementer, men vel så viktige mål for oss var vennligstilte lokale ledere og befolkningen for øvrig. Fase 1 ble avsluttet når sluttilstanden var oppfylt, det vi si at vi hadde en foreløpig HPTL som gjorde at vi kunne sette inn våre ulike virkemidler som manøverstyrker, CIMIC og informasjon mot identifiserbare mål. Et avgjørende bidrag i så måte var at vi nå hadde et godt bilde over den lokale maktstrukturen, hvilke aktører som hadde mest innflytelse på befolkningen og hvilke områder våre virkemidler best kunne settes inn. Fase 2-Metodisk målbekjempning/targeting Gjennom hele fase 2 fortsatte vi med innhenting ved hjelp av de samme sensorene som hentet inn innformasjon i fase 1. Dette var viktig for å kunne registrere eventuelle endringer i normalbildet, samt gi informasjon som kunne nyttes for å sikre ønsket effekt av de pågjeldende tiltak. Fase 1 hadde ikke avdekket informasjon om fiendtlige elementer, og det var derfor ingen mål for direkte operasjoner med manøverstyrker. Derimot var det av hensyn til egen styrkebeskyttelse og hvis det skulle komme frem informasjon som krevde rask handling, behov for styrker som hurtig kunne reagere på fiendtlig aktivitet. Dette ble sikret ved å gjennom hele operasjonen ha en dedikert reserve i området som på meget kort varsel kunne settes inn. På bakgrunn av ISAFs mandat og tilnærming med støtte fra andre rekke, hadde vi på forhånd gjort avtaler som innebar at vi raskt kunne få støtte fra afghanske sikkerhetsstyrker. Fokuset for vår innsats innledningsvis var å styrke befolkningens tillit til og forståelse for ISAF styrkers nærvær. Dette ble gjort gjennom distribusjon av løpesedler med informasjon om ISAFs oppdrag, utstrakt patruljevirksomhet til fots hvor målet var å fortelle befolkningen om vårt oppdrag og målrettet dialog med lokale formelle og uformelle ledere. Mot slutten av fasen gikk vi mer aktivt inn for å informere om de lokale styresmakter og sikkerhetsapparatets oppgaver for gjennom dette å øke forståelsen og støtten til disse i befolkningen. Dette ble gjort av de tidligere nevnte in

11 _08-11/ :33 Side 11 formasjonsinnhentingslagene, samt ved at liaisonoffiserer og ledelsen i NO BG 3 kommuniserte direkte med de lokale lederne. Den primære arenaen for dette var det lokale «shuramøtene» hvor lokale ledere samles for å diskutere små og store problemer med representanter for afghanske myndigheter og sikkerhetsapparat. Det andre virkemiddelet som vi satte inn i fase 2 var CIMIC-prosjekter.Disse prosjektene var basert på de behov som var avdekket i fase 1, kombinert med hvilke aktører vi ønsket å påvirke.eksempler på prosjekter som ble gjennomført er boring av brønner, utdeling av skolemateriell på lokale skoler og støtte til det lokale helsevesen. Disse relativt små prosjektene var synkronisert med informasjonsoperasjonen da de skapte arenaer hvor vi fikk anledning til å kommunisere med lokalbefolkningen og da spesielt med de lokale lederne. Fase 2 ble avsluttet da majoriteten av CIMIC-prosjektene var fullført og informasjonsoperasjonen var fullført i forhold til majoriteten av lokalbefolkningen. Fase 3-Overgang til normal aktivitet Fase 3 ble innledet med en ny spørreundersøkelse for å måle effekten av operasjonen samt avdekke områder hvor det fortsatt var behov for innsats fra oss. Etter at denne var avsluttet ble vår aktivitet gradvis redusert til normal tilstedeværelse, dog var denne tilstedeværelsen i større grad basert på innsats innenfor de områdene vi hadde identifisert som viktigst for å fortsette fremgangen i området. Dette vil si at vi for eksempel i denne fasen fortatte å legge stor vekt på trening og felles patruljering med det lokale politiet for gjennom det å bedre innbyggernes oppfatning av sikkerhet og tillit til politiet. Vi hadde også planlagt med og satt av ressurser for mindre CIMIC-prosjekter som kunne følge opp de allerede gjennomførte prosjektene og gjennom dette vise at ISAF er en langsiktig partner for befolkningen. Erfaringer «Operation United Endeavour» På grunn av parlamentsvalg, innsetting av nytt parlament og redeployering av NO BG 3 var varigheten av denne operasjonen bare på drøyt fire uker. Som vi fryktet på forhånd var dette noe kort tid, og vi måtte avbryte operasjonen etter at vi hadde etablert et forhold til befolkningen som virkelig begynte å resultere i tillit og verdifull informasjon. For tilsvarende operasjoner bør det tilstrebes å planlegge med en lengre varighet;-den vil selvsagt også avhenge av hvor stort område en opererer i. Som jeg allerede har nevnt, begynte vi mot slutten av operasjonen å se at vi fikk tillit fra befolkningen som ga oss innsyn i og tilgang til deler av samfunnsstrukturen som vi tidligere ikke hadde hatt. Spørreundersøkelsen som ble gjennomført som en del av avslutningen på operasjonen ga sterke indikasjoner på at vi hadde lykkes meget godt med å informere om ISAFs rolle og at forståelsen hos befolkningen var økt. Det var også indikasjoner på økt tillit til de lokale myndigheter, men her var nok operasjonen for kort til at vi fikk tatt ut maksimum effekt av dette. Det mest interessante funnet i spørreundersøkelsen var at den viktigste informasjonskilden om ISAF var våre patruljer og de lokale, uformelle lederne. Disse lederne,som for eksempel religiøse ledere og landsbyoverhoder, hadde vært en av de viktigste målgruppene for våre informasjonsoperasjon, og det faktum at disse hadde videreformidlet denne informasjonen indikerte at vi hadde lykkes. Vi så også andre håndfaste bevis på at informasjonsoperasjonen hadde lykkes gjennom at informasjonsmateriell om farene ved miner og andre etterlatenskaper resulterte i at lokalbefolkningen ved flere tilfeller leverte eller påviste områder med dette.ledelseskonseptet som vi valgte for operasjonen viste seg å være en suksess etter at vi gjorde mindre forbedringer underveis. Metodikken som er beskrevet for metodisk målbekjempning. (Stabshåndbok for Hæren, planleggings- og beslutningsprosessen, Kapt 8, Metodisk målbekjempning (Targeting) ) viste seg å være meget godt egnet for å sikre at vi fikk den ønskede effekt med vår innsats. Videre bidra den til en grundig og metodisk prosess gjennom hele operasjonen. Forutsetningen for at denne metodikken kan anvendes er at personellet i avdelingen kjenner til denne metodikken og at avdelingen er tilstrekkelig robust på ledelse til at den evner å holde fokuset over tid. NO BG 3 hadde en robust ledelesorganisasjon og dette gjorde at vi, på tross av at det kontinuerlig pågikk andre operasjoner, evnet å holde det nødvendige fokus på «Operation United Endeavour". På grunn at det i avdelingen var personell som hadde brukt metodisk målbekjempnings metodikk under øvelser og utdanning i Norge, hadde vi et bra utgangspunkt og med de justeringer vi gjorde underveis ble metiden meget anvendelig. I forbindelse med "Operation United endeavour" viste ISR-eskadronen virkelig sin verdi. Gjennom kombinasjonen av ulike sensorer og kompetent ledelse evnet avdelingen å anvende både norske Forts. side

12 _ :40 Side 12 NYTT FRA SEKRETARIATET Perioden 9. august 1. oktober 2006 Generalsekretæren har ordet Generalsekretær Jon Aabakken kommenterer her de siste nyheter fra Sekretariatet. Som så mange andre vi befinner oss pt «Under høststjernen», vi vandrer fortsatt «På gjengrodde stier», men vi «spiller ikke på sordin»? La oss praktisere vår visjon! Den ble til på vårt Landsmøte fastsatt av vår høyeste myndighet i Hvorfor minne om dette? Jo, fordi den skal være vårt arbeids rettesnor, samt at jeg ser og hører en del signaler som går i andre retninger. Alle vi som er veteraner ønsker og plikter å hjelpe hverandre når behov oppstår. Det gjør vi best når vi snakker positivt om hverandre og organisasjonen, befinner oss i EN organisasjon og har felles front mot omverden! Som vår president sier: «La oss spille hverandre gode». Heldigvis peker det meste i den retning, men på langt nær alt Organisasjon Heldigvis er vi godt i gang med å oppgradere våre lokalforeninger organisasjonsmessig. Vi har startet i Finnmark og jobber oss sørover. Så langt er dette blitt godt mottatt av de lokale foreninger og samtidig har jeg som generalsekretær fått anledning til å bli bedre kjent med «organisasjon og veteraner». Det gjøres mye godt arbeid! Vi har Visjon Samhold, erfaring styrke også greid å opprette to nye foreninger; en i Ørnes og en i Hammerfest. Hjertelig velkommen til disse. Håper vi skal få til et godt og aktivt samarbeid til beste for veteraners anseelse, trivsel og helse. Etter styrets pålegg er vi også i ferd med å justere arbeidsoppgaver innen Sekretariatet. Målet er å bli mest mulig effektive i det arbeidet vi skal gjøre med de personer som er ansatt. Vår redaktør og infosjef Lars Reiennark er fra 1. oktober i stilling som rådgiver ved Forsvarets Veteranadministrasjon, men han dekker den sentrale markeringen av UNEF 50 år i Oslo og produserer ut Vi har fått 14 søkere på stillingen han forlater og er i ferd med å intervjue en del av søkerne. Vi håper å ha en ny infosjef på plass senest ved årsskiftet Andre aktiviteter Planleggingen og gjennomføringen av 50 års markeringen av UNEF tar en god del av tiden selv om vi har god hjelp av «Oslo-foreningen» Det HUSK Kameratstøttegruppene se side er også gledelig mange lokale UNEF-arrangement (ca 20), hvor sentrale aktører fra den gang er etterspurt. Først ute med UNEF-markeringen var Kristiansand den 22. sep. 06, med presidenten til stede og utrolig mange Gaza-veteraner, hvorav mange ikke hadde sett hverandre på 50 år. Meget vellykket arrangement! Vi rydder fortsatt i gjengrodde stier med f.eks Veteranloven. Arbeidet går ut på å samle alle lover, forskrifter og regler som vurderes å være av stor betydning for veteraner. De lover og forskrifter som ikke vurderes tilfredsstillende, vil vi forsøke å få forbedret. Likedan å få på plass avtaler med kompetente jurister i våre regioner, som kan gi juridisk hjelp til veteraner som har behov. Så vidt vites er det nedsatt en gruppe i FD som vurderer disse områdene, men hvor FNVFL ikke er tatt med i gruppen av ubegripelige grunner. Dette vil bli, tatt opp. I disse dager er også en studie av Bæreia som kompetansesenter på det nærmeste ferdig. Ytterligere kommentarer til dette kommer så snart Forsvarssjefen og nåværende eiere av Bæreia, det vil si ledelsen i LHL er orientert, bortsett fra at alle i gruppen mener at Bæreia er meget godt egnet til et slikt formål. Stedet har imidlertid ikke i dag tilstrekkelig med ressurser til at det kan kalles et ressurssenter. Rogaland FNVF arrangerte Eurotreffet fr. 14. sø 17 sep. i Stavanger. Et godt og tettpakket program, svært godt gjennomført og strålende vær, gjorde dette til et virkelig minneverdig arrangement. Stor ære til alle som var med å arrangerte og til Rogalandsforeningen generelt! Neste forbundsstyremøte blir i Oslo 27. okt -06. Således kan styremedlemmene også delta i UNEF markeringen sentralt. Ledemøtet skal arrangeres den. 14. og 15. april Viktig å merke seg for lederne ved alle lokale foreninger. Teknisk arrangør vil være Oslo FN og NATO soldaters forening. God høst!

13 _ :40 Side 13 Boken for alle UNIFIL-veteraner! NÅ ER DEN HER, boken om Norges største og lengste internasjonale engasjement, Libanon fra 1978 til 1998 med United Nations Interim Force, UNIFIL. Mer enn norske kvinner og menn gjorde tjeneste i Libanon for fredens sak. Nå kan du sikre deg historien for kun kr. 298, fritt tilsendt. : :i kamp for fred UNIFIL i Libanon Norge i UNIFIL Oppdatert pr Slik bestiller du: Navn:... Adresse:... Postnummer:...Poststed:... Telefon:...Mobil: Ønskes ytterligere opplysninger om FN-Veteranenes Landsforbund sett kryss: Signatur FN-Veteranenes Landsforbund Postboks 1635 Vika, 0119 Oslo Tlf.: faks: e-post: e-bemagnussen@mil.no

14 _ :41 Side 14 Veteraner fra Internasjonale Operasjoner Har du mottatt Forsvarets medalje for Internasjonale Operasjoner for din deltakelse i internasjonale militære operasjoner i utlandet? Medaljen tildeles alt norsk personell som har deltatt i norske internasjonale militære operasjoner av minst 6 mnd varighet eller en kontingent frem til 1. november FNVLF administrerer medaljen til veteraner. Forsvarets faste personell får medaljen via Forsvaret. Du vil få tilsendt et enkelt bestillingsskjema ved henvendelse til Forbundets kontor tlf eller e-post: e-bemagnussen@mil.no, eller til en av våre lokalavdelinger som du finner på Forbundets hjemmeside Forsvarets medalje for Internasjonale Operasjoner. Be om bestillingsskjema. FN-Veteranenes Landsforbund The Norwegian Association of UN Veterans Forsvarssjefens Medaljeråd har meddelt at rådet på møte 30. oktober 2003 enstemmig har gått inn for at FNVL kan fortsette tildelingen av medaljen i ytterligere fire år fra 1. januar 2004 frem til 31. desember 20008, og at Forsvarssjefen har sluttet seg til rådets tilrådning. Det betyr at alle dem som ikke allerede har fått medaljen, fortsatt kan henvende seg hit; til prosjektansvarlig Nils Kallar på tlf Alt personell som tidligere utførte tjeneste i internasjonale oppdrag frem til 1. november 2005 tilkommer medaljen. For tjeneste i avdelingssammenheng etter 1. november 2005 erstattes Forsvarssjefens Medalje for Internasjonale Operasjoner av Operasjonsmedaljen. Forsvarssjefens medalje for Internasjonale Operasjoner vil etter 1. november 2005 kun bli tildelt observatører og enkeltpersoner beordret på oppdrag utenlands enten i stabssammenheng eller enkeltstående oppdrag. Medaljen kan imidlertid etter 1. november 2005 også tildeles utenlands militært og sivilt personell som på en fortjenstefull måte har ytet bistand til norske styrker under internasjonale operasjoner. INT OPS RINGEN INT OPS RINGEN i gull med sort emalje med logo som for Forsvarets medalje for Internasjonale Operasjoner. Ringen kan bare kjøpes av personell som har fått tildelt medalje for internasjonale operasjoner. Ved bestilling av ringen vedlegges dokumentasjon (kopi av diplom eller kontingent nummer) Det må oppgis ringmål som tas hos gullsmed. Ringen leveres som herrering og damering. Inntektene går til FNVLFs reservefond. Bestilling sendes til: NORDIAM, postboks 17, 0712 Oslo, tlf Lev.tid er 7 8 uker. Prisene nedenfor er inkl mva. Porto/oppkrav kommer i tillegg. Bestilling FN-Veteranenes Landsforbund The Norwegian Association of UN Veterans Antall... Herre (kr , ) Antall... Dame (kr , ) Navn:... Ringmål:... Adresse:... Postnr.: Underskrift NORIDAM HAR EN ÅPEN ORDRETELEFON: Her kan du foruten å ringe inn din bestilling også henvende deg hvis du har spørsmål om ringen eller din bestilling

15 _ :41 Side 15 Gaza-jubileet i oktober Gaza-minner og vi mimrer Tidligere Visepresident Arve Nilsen er prosjektansvarlig for UNEF-markeringen med hovedarrangementet i Oslo oktober. Han har tlf og svarer på spørsmål i forbindelse med jubileet. Hvor er han i dag? Ørkenes sønner: Nyankommet norsk FN-tropp i Gaza. På dette gamle bildet ser man en tropp norske FN-soldater som rykker inn i en troppsleir «et sted i Gaza». Er det noen av leserne som kan si noe om hvor og når bildet er tatt og eventuelt er det noen Foto: Arkivfoto som kjenner seg eller andre igjen på bildet? I så fall kontakt redaksjonen. Lars Reiermark Redaktør ABDUL AL FATTAH; I 1957, da Abdul var åtte år, mistet han begge beina i en mineulykke i nærheten av HILL 88, som da var HQ for DANON BN. Etterpå ble han nærmest adoptert av mannskapene og bataljonen sørget for at han ble fløyet til Danmark hvor han både fikk skoleplass og to kunstige bein. Senere besøkte han hver eneste sommer familien i Gaza og også sine danske og norske venner på Hill 88. Her er han avbildet sommeren 1965 i sin trehjuls invalidesykkel i samtale med to norske soldater hhv. Bjørn Mathisen og Jan Malones. Foto: The Sand Dune

16 _ :41 Side 16 Flotte veteraner på vei til Stavanger. Magne Bjoland (v) og Gunnar Vågen (h). Oppstilling på stedet hvor Arne Sigve Klingland ble skutt under Nokas-ranet. Oppstilling utenfor kirken. Magne Bjoland med Ber Volvojeep i Stavangers gat EURO-VENNSKAPSTREFF 2006 AV ERIK-ANDREAS TANGEDAL Forberedelsene til treffet har tatt et helt år, og allerede før sist jul forelå det første utkastet til program. Et program som nesten tok pusten fra oss, og som formann Helge Holgersen med sin stab skal ha stor ære for. Her var alt, glede og alvor og et fantastisk vær. Jeg vil likevel her ta et lite tilbakeblikk på hvordan det hele begynte og siden bare har blitt bedre og bedre. BHFNV ønsket å sette Forbundets devise; «VENNSKAP OVER GREN- SENE» ut i livet, og styret forsøkte derfor å knytte god kontakt med lokalforeninger i andre nordiske land. Det var et stort ønske om å utvikle et tettere samarbeide på nordisk vis. I januar 1994 reiste derfor medlemmer av styret til Aalborg og i møte med De Blå Baretter, Limfjorden, ble man enig om å bli «vennskapsforeninger» og innlede et samarbeide til det Årets treff, det 13. i rekken, ble avviklet i Stavanger i dagene september. Rogaland FN-veteranforening var vertskap og gjester kom fra det ganske land. Sammen med våre danske veteraner ble vestlandsbyen «satt på hodet». Det ble et fantastisk treff, og foreningen skal ha honnør for den velkomst vi fikk som gjester og for den måten vi ble tatt vare på gjennom treffet, som inneholdt alt som vi veteraner setter pris på. beste for begge foreninger. Det første treffet ble avviklet allerede samme året i Aalborg. Siden ble de årlige treff frem til 2002 avviklet i denne byen, med Limfjord-foreningen som vertskap. Fra første stund ble dette en suksess og gjennom årene har danske og norske veteraner utviklet et nært vennskap. Bergensforening, sammen med en representant fra Aalborg reiste også i1994 til Dublin, Irland, for å hilse på irske FN-veteraner. Dette samarbeidet har ikke utviklet seg på samme måten som med våre danske venner. Det må til enhver tid være en utfordring for arrangørene av Eurotreffene å ta initiativ mot andre nordiske foreninger. ( nr ). Treffet går nå på omgang mellom Danmark og Norge. Denne gangen var det i Stavanger og i 2008 blir det i Larvik. Ellers har treffet blitt arrangert i Bergen og Kristiansand. Det hele har nå blitt et meget velutviklet vennskap mellom Limfjordforeningen m.fl. og norske lokalforeninger, og spørsmålet som nå reiser seg er vel om treffet skal løftes opp på forbundsnivå. Allerede torsdag 14. september gjorde en del av gjestene strandhogg hos Bjørg og Jarl Pedersen, og sammen med danske venner ble det et ekte viking gilde. Våre unge veteraner samlet seg samtidig til ungdomsseminar i Vatneleiren, men var ellers med på deler av arrangementene og selvfølgelig festmiddagen. Å samle ungdommen på denne måten syntes å være et smart trekk fra forbundet. Fredag morgen startet med samling i Madlaleiren, KNM Harald Hårfagre, hvor de fleste bodde. Etter en kort spasertur til «Sverd I Fjell» og en orientering om slaget ved Hafrsfjord, ved Kjell Brosten, ble vi transportert videre i to busser til Flyhistorisk Museum på Sola. Her var fly av alle størrelser, og våre guider fikk mange interessante spørsmål. Museet drives av idealister og en kunne lett se entusiasmen deres. Dette var «veteranarbeide» på sitt beste. Neste stopp var FN-Parken, Vikeså i Bjerkreim, hvor Johannes Christensen fra Danmark la ned blomster ved monumentet. Ordføreren i Bjerkreim, Asbjørn Ramsli holdt en kort tale. Åtte små bautaer som foreningen i Rogaland har satt opp senere, presset frem en tåre hos mange av oss. Et spesielt øyeblikk. En ekte viking fra Bergen, Ronny Nilsen. Erik Blyme (v) og Frode Blankensteiner (h) tar for seg under vikinggildet. Veteraner i det våte element

17 _ :42 Side 17 d Bergen sin ers gater. Kaptein Rolf Ivesdal orienterer i Gloppedalsura hvor norske styrker var i kamp med tyskerne. Danske og norske veteraner slapper av mellom slagene Hanne og Frode Blankensteiner i steinalderhuset. Suksess i Stavanger september Turen videre ga et innblikk i den norske motstandskampen i 1940, og hvor Gloppedalsura stod meget sentralt. Under turen dit ga kaptein Rolf Ivesdal og Jarl Pedersen en levende orientering i hver sin buss om hendelsene i området vi kjørte igjennom. Og fremme i selve Gloppedalsura pekte Ivesdal ut alle stillingene i denne steinørkenen. Et historisk innslag, som aldri må bli glemt. Mange tyskere falt, men også de norske styrkene hadde falne. Etter pause i det nedlagte ysteriet, Byrkjedalstunet, hvor man solgte egenproduserte lys og souvenirer, gikk turen videre til Dirdal kai. Der ventet M/S Riskafjord. Båten, som er en av Norges eldste rutebåter, ble entret, og turen gikk gjennom vakre Høgsfjord til Stavanger, en tur på ca. 2 timer. Det var ingen dødtid om bord, alle så ut til å kose seg. Serveringen om bord holdt seg til det våte slaget og stemningen var svært god. Under turen holdt stabssjef i Nato s Joint Warfare Centre på Jåttå, Stavanger, general Philip Ruhlman, foredrag omkring det internasjonale samarbeide mellom nasjonene ved senteret og nytten dette arbeidet har i de militære bildet som preger verden i dag. Meget interessant. Tilbake i Stavanger var det tid for litt avslapping før neste post på programmet; besøk på Jernaldergården, Ullandhaug. Igjen et fantastisk innslag, hvor hovedretten, lammelår, ble forberedt i en steingrop. Middagen ble inntatt i et gjenoppbygd langhus, som ga en intimitet og innlevelse i hvordan våre forfedre en gang levde, og ikke minst holdt hus og gård i stand. Lørdag var det kirkeparade og gudstjeneste i Stavanger Domkirke. «Vår egen» prest, Arve Løvenholdt, forrettet og fikk oss alle til å tenke på hva de pårørende må gjennomgå når vi ønsker å dra ut i internasjonale operasjoner. Og da Helge Holgersen tente lys for de falne, etterfulgt av hornblåsing ved feltprest Garlid, også en FN-veteran, som drar til Afganistan i desember, var det knapt et tørt øye i kirken. Et meget rørende innslag. Etter gudstjenesten var det oppstilling utenfor kirken og marsj gjennom byen. Først i prosesjonen gikk flaggborgen, tett fulgt av Stavanger Politikorps. Dernest fulgte veteraner og pårørende. Å synliggjøre oss på denne måten at vi har vært ute i Fredens tjeneste er stort, og får hjertene til å banke ekstra. Spesielt denne gangen var at prosesjonen stoppet opp ved stedet hvor Arne Sigve Klungland ble skutt under Nokas ranet. Her ble det lagt ned blomster til bønnesignal før marsjen fortsatte gjennom byen til Rådhuset. Her ble vi tatt i mot av Torstein Nielsen og plassert rund t i bystyresalen. Han ønsket oss velkommen og minnet oss om viktigheten av de tjenester vi har gjort og den respekt det står av oss. President Odd Helge Olsen takket for invitasjonen og overrakte gave fra forbundet. De Blaa Baretter, ved nestformann Johannes Christensen, og Bergen og Hordaland FN-veteranforening, ved Erik-Andreas Tangedal, hadde også med gaver som behørig ble overrakt. Etter en fin avslutning ble vi servert canapeer, snacks, øl, vin og brus, og det var bare å forsyne seg fra et velfylt bord. Fra Rådhuset drog vi i puljer ned til statuen av Cornelius Cruys, med små stopp på historiske steder, hvorpå vi samlet oss på Victoria Hotell for opptak i Cornelius Cruys. Det var en begivenhet i seg selv og «nervøse» kandidater ble kaldt inn i puljer på fem-seks stykker. Samtlige klarte opptaksprøvene og kunne stolt vise frem sine papirer på medlemskapet. Om kvelden var det festmiddag på Victoria Hotell, og gjester, veteraner og pårørende benket seg rundt festbordene. Einar Johannessen var det fødte toustmaster og geleidet programmet med stø hånd. Her var taler og gave overrekkelser og tildeling av medaljer. Gode og mette ble det en liten pause med kaffe/avvec før festsalen igjen ble inntatt for dans til musikk og sang. Avslutningen gikk i puljer med buss, og de siste forlot stedet kl 0200 om morgenen. Neste morgen var det avreise for de fleste, mens de danske veteranene ble igjen til mandag. Neste år møtes vi igjen i Aalborg. Stor takk til Rogalandsforeningen for et meget vellykket Euro-treff ent. Hanne og Frode Blankensteiner fra Limfjorden i prat med Jarl Pedersen fra Rogaland ombord i Riskafjord II. Forventningsfulle gjester før festmiddagen på Victoria Hotell

18 _08-11/ :34 Side 18 Forts. fra side 11 og andre ISAF sensorer på en optimal måte. De store mengder informasjon som ble samlet inn ble analysert og satt sammen til et bilde av eskadronens analysesenter. Denne evnen til å sette sammen informasjon var avgjørende for at de ulike virkemidler kunne settes inn mot riktig mål for å gi maksimal effekt. Like synlig som verdien av ISR eskadronen var mangelen på integrert PSY- OP kapasitet. Som det fremgår av beskrivelsen av de ulike faser, var PSY- OPS elementet et viktig element for denne operasjonen og mangelen på et eget element gjorde at vi var anhengig av den støtten som høyere enhet kunne gi oss. Bruken av patruljer fra manøveravdelingene til å distribuere informasjon var meget vellykket og bekreftet erfaringer som vi tidligere hadde gjort med CIMIC hvor effekten økte når manøveravdelingene ble integrert. Samlet ga dette et bra resultat, men effekten kunne ha vært både større og mer effektiv hvis vi hadde hatt et eget element som kunne stå for planlegging og gjennomføring av dette virkemiddelet. Som en digresjon til slutt kan nevnes at KMNB har laget en egen Standing Operational Procedure ( SOP) basert på konseptet til "Operation United Endeavour" og at underavdelingene i KMNB er pålagt å gjennomføre operasjoner etter dette mønsteret i fremtiden. Oppsummering Vi som har vært del av NO BG 3 vil, ikke overraskende, hevde at avdelingen har vært en suksess og at vi har utgjort en forskjell til det bedre for Afghanistan. Jeg tror også at vi, gjennom praktisk oppdragsløsning og i ledelsen av enheter fra flere ulike land, har bevist at norske soldater og offiserer holder et meget høyt faglig og etisk nivå. Den erfaringen vi har opparbeidet oss gjennom den perioden vi har operert i Kabul vil være av nytte for den videre utviklingen av de norske Hær og Forsvaret for øvrig. Gjennom å organisere NO BG 3 på en måte som tilsvarer organisasjonen i de bataljonene vi har i Norge, vil vi kunne dra nytte av den erfaring vi har hjemmefra og samtidig vil erfaringene på mange måter være direkte overførbare til norske avdelinger Når det er sagt så er det fortsatt et behov for å tilpasse kapasitetene i avdelingene til det oppdraget de skal løse. For oss har den integrerte ISR eskadronen vært en vesentlig ressurs som har hatt stor innvirkning på effekten av våre operasjoner. Det samme kan sies om CIMIC seksjonen som har gitt oss god kapasitet for denne typen operasjoner, mens mangelen på en taktisk PSYOP kapasitet har vært merkbar og kapasiteten bør inn på bataljonsnivå for fremtidige operasjoner. At NO BG 3 har vært en multinasjonal avdeling har medført at flere og yngre offiserer enn hva som tidligere har vært tilfelle har blitt eksponert for den multinasjonale dimensjonen ved denne type operasjoner. Erfaringene fra vår periode viser at multinasjonalitet på bataljonsnivå kan fungere, men har klare begrensninger i forhold til type oppdrag som en slik avdeling kan løse og viser klart at valg av samarbeidspartner er avgjørende for effektiviteten. Den indirekte tilnærmingen og targeting prosessen som vi nyttet i forbindelse med «Operation United Endeavour» viste seg å være meget godt egnet i denne type operasjoner. Samtidig ga denne operasjonen oss en påminnelse om at vi for å lykkes må være tålmodige og at det internasjonale samfunnet må påregne å være lenge i Afghanistan før det afghanske samfunnet kan stå på egne ben. Profesjonalitet krever trening. Her fra Kabul. Foto: FMS

19 _08-11/ :34 Side 19 Dette er Forsvarets veteranadministrasjon Veteranadministrasjonen skal være kontaktpunktet for veteraner som henvender seg til Forsvaret. Med råd, veiledning og oppfølgning skal veteraner som har behov for det, hjelpes til en enklere hverdag. AV IVER GABRIELSEN, FORSVARETS MEDIESENTER Forsvarets veteranadministrasjon (VA) ble opprettet så nylig som 1. februar 2006, men arbeidet mot målsettingene er allerede godt i gang. Vi har blitt det vi skulle bli, et kontaktpunkt mellom veteraner og Forsvaret, forteller oberstløytnant Jan A. Molberg ved VA. De aller fleste veteraner fra tjeneste i utlandet kommer hjem uten noen form for skader og med positive opplevelser og erfaringer. Men VA innser at noen får problemer som følge av den tjenesten de har hatt. SYNLIGE: Sjefen for veteranadministrasjonen, Jan A. Molberg, påpeker viktigheten av å være synlige i terrenget. Foto: Arkivfoto/FNVLF Lars Reiermark Det har vært et jevnt tilsig av veteransaker siden VA ble opprettet. Frem til nå er omtrent 150 saker, hovedsakelig av medisinsk karakter, blitt løst eller er inne i en positiv fremdrift. Vi presiserer at dette har skjedd i nært samarbeid med Nasjonal militærmedisinsk poliklinikk og de lokale sanitetsavdelingene. I tillegg er det kommet rundt hundre andre henvendelser av generell karakter som er saksbehandlet, utdyper Molberg. Rask respons på henvendelser og kontinuerlig oppfølgning fram til man når en akseptabel løsning på saken anses som svært viktig. Veteranadministrasjonen har også en egen prest, som er spesialutdannet i klinisk veteranpleie fra USA. Vi er det koordinerende leddet, og sluser veteranene inn i de rette sivile og/eller militære kanaler, forklarer Molberg. Rådgivende I tillegg til å gi råd og veiledninger til veteraner, skal veteranadministrasjonen være forsvarssjefens rådgivende organ i alle spørsmål som angår veteransaker. Vi har allerede begynt å formulere råd til forsvarsjefen. De erfaringer som vi høster fra vårt arbeid, vil vi sende videre til styrkeprodusenter VA skal være en troverdig og nøytral instans for alle veteraner. VA skal på vegne av Forsvaret være det overordnede kontaktpunkt for veteraner som henvender seg til Forsvaret. VA skal være kontaktpunktet for veteraner som har behov for oppfølging samt gi veiledning og råd til veteraner. VA skal på vegne av Forsvarsstaben være den koordinerende myndighet for bruk av Forsvarets samlede ressurser i tillegg til å kanalisere saker videre. VA skal ivareta, veilede og koordinere alle veterantiltak på vegne av Forsvarsstaben. VA skal være Forsvarssjefens rådgivende organ i alle spørsmål som angår veteransaker. VA skal ha et nært samarbeide med de frivillige veteranorganisasjonene. og andre myndigheter som har ansvar for avdelinger som skal ut i internasjonale operasjoner, sier Molberg. VA vil intensivere og styrke informasjonen til veteranene. I løpet av høsten vil en egen informasjonsmedarbeider bli tilsatt med tanke på å gi veteranene et bedre informasjonstilbud. Vi vil etablere en bedre og direkte kontakt med veteranmiljøene landet rundt ved å sette i gang regelmessige veteransamlinger i de større byene. Dette skal fremme kameratskap og gi veteraner utenfor Oslo-området en mulighet til direkte kontakt med VA, forklarer Molberg. VA inngår i en egen arbeidsgruppe som er nedsatt av Forsvarsdepartementet for å se på veteranenes rettigheter og hvordan disse kan forbedres. Samarbeid Skal VA nå sine målsettinger, er det viktig med et godt samarbeid med en rekke andre organer. Vi har allerede opprettet veldig god kontakt med blant annet Nasjonal militærmedisinsk poliklinikk, Statens pensjonskasse og Forsvarsdepartementet. I tillegg har vi et meget godt samarbeid med andre veteranorganisasjoner, forteller Molberg. VA har fått veldig god respons fra veteraner, men sjefen for veteranadministrasjon påpeker viktigheten av å være synlig i terrenget. Vi får ikke hjulpet folk om de ikke vet at vi finnes, slår Molberg fast

20 _ :44 Side 20 Bæreia et sted for deg og familien? I Tilbud til soldater og befal f Norge er blant de land som har lengst erfaring fra internasjonal militær fredstjeneste. Ca soldater av alle grader har tjenestegjort siden den 2. verdenskrig, inkludert Tyskland-brigadenes personell. Folketallet tatt i betraktning, er vi blant de større bidragsyterne. Internasjonal tjeneste på godt og vondt UNIFIL-tiden fra 1978 viste at de aller fleste setter pris på sin tjeneste. Det gode kameratskapet oppleves som spesielt viktig. Likevel er det ca. 10 % som sliter med ettervirkninger fra tjenesten. Inntil 5 % har diagnosen posttraumatisk stressforstyrrelse. Selvmord er hyppigere hos tidligere FN-soldater enn i den øvrige befolkning. Tjeneste i FN eller Nato kan gjøre sterke inntrykk på den enkelte. I UNIFIL-studien hadde nesten en fjerdedel av mannskapet opplevd regulare stridshandlinger. Nesten 20 % hadde sett mennesker bli drept i krigshandlinger. En tredjedel hadde sett sivile bli utsatt for vold og angrep. Erfaringene må utveksles og systematiseres Mannskapene i de internajsonale oppdrag byttes ut med jevne mellomrom. Kunnskapen som er bygd opp gjennom årene, må tas vare på. Norge har ikke noe rekreasjonssted og kurssenter for veteraner fra internasjonal tjeneste annet enn Bæreia. Kameratskapet er fundamentet i bearbeidelsen av opplevelsene Gjenfortelling av opplevelser er den viktigste måten å bearbeide inntrykkene på. Kameraten fra tjenesten er den som forstår best hva den andre har opplevd. Med økonomisk støtte fra tidligere og nåværende forsvarsministre, har de forskjellige lokalalavdelinger i FN-Veteranenens Landsforbund etablert kameratstøttegrupper rundt om i landet. Bæreia et senter for krigsveteraner Krigsinvalidehjemmet Bæreia har siden 1959 vært et senter for norsk krigsveteraner fra den 2. verdenskrig. Bæreia er finansert av gaver og står som et symbol på det norske folks takknemlighet overfor dem som har risikert liv og helse i krigen. Stedet ligger vakkert til ved sjøen Bæreia 5 km fra Kongsvinger sentrum. Anlegget rommer opptil 80 personer. Det har komfortabel romstandard og ypperlig servering. Bæreia har hatt gjestedøgn og har rik efaring på kameratskapsforhold og ettervirkninger blant krigsveteraner. Hjemmet finansieres i øyeblikket av krigspensjonsordningen. Bæreia også for veteraner fra internasjonal tjeneste På bakgrunn av sine erfaringer med krigsveteraner, er Bæreia det selvsagte sted for tidligere fredssoldater. Daværende Forsvarsminister Johan Jørgen Holst understreket i 1989 at Bæreia kunne være et fremtidig senter for FN-veteraner. Bæreia har etter hvert fått ledig kapasitet til å ta imot tidligere soldater fra FN- eller Natotjeneste. Stedet vil tilpasse innhold og opplegg til den nye brukergruppen og fungere som en forlengelse av