Nye opp levelser. Leonardo da vinci. Yrkes- og profesjons opplæring

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Nye opp levelser. Leonardo da vinci. Yrkes- og profesjons opplæring"

Transkript

1 SOKRATES, LEONARDO DA VINCI OG UNG I EUROPA EUROPAVEGEN EUROPEISKE UTDANNINGS- OG UNGDOMSPROGRAMMER - E /2006 B Nye opp levelser Forsidefoto: U. Wiesmeier/Scanpix Internasjonalt sam arbeid gir alle som deltar nye opplevelser og erfaringer, både språklig, faglig og personlig. De europeiske ungdoms- og utdannings programmene Sokrates, Leo nardo da Vinci og UNG i Europa åpner dørene og gir utfordringer for barn, ungdom og voksne. Ung i Europa Mobilitet og ikke-formell læring Leonardo da vinci Yrkes- og profesjons opplæring Sokrates Allmenn utdanning Volontører er ungdom som vil arbeide som fri villige i et lokalt prosjekt i et annet land. Norske fri vil lige org anisasjoner kan også få støtte til å ta imot en europeisk ungdom til sitt arbeid. Les om UNG i Europa på side 4-5 Røros kommune deltar i et Leonardo da Vincipro sjekt for å utvikle en metode for sertifisering av håndverkere som har oppdrag på kultur historiske bygninger. Les om Leonardo da Vinci på side 6-11 og 24 Niendeklassinger på Blokkhaugen skole i Bergen skal bli flinkere i fransk gjennom et utvekslings prosjekt med en skole i Rodez i Frankrike. Les om Sokrates på side Ta kontakt hvis du er interessert i europeisk samarbeid: Se side 23!

2 2 EUROPAVEGEN 2005/2006 EUROPAVEGEN UTGJEVAR: Senter for internasjonalisering av høyere utdanning (SIU), Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) og Teknologisk Institutt (TI). REDAKSJON: Senter for internasjonali sering av høyere utdanning (SIU), Postboks 7800, 5020 Bergen ANSVARLEG REDAKTØR: Bjørn Sandnes (SIU) (Bufdir), Bjørg Falchenberg (TI) og Hilde Hvistendahl (TI). FORMGJEVING OG PRODUKSJON: Redaksjonen avslutta 31. oktober Utgjeven med støtte frå Europakommisjonen, som ikkje er ansvarleg for innhaldet. REDAKTØR: Ingrid Dreyer (SIU) TRYKK: Mediatrykk AS, Bergen Inter nasjonali sering og nasjonal egenart I REDAKSJONEN: Arne Aarseth (SIU), Vidar Pedersen (SIU), Thomas Wrigglesworth OPPLAG: I SEPTEMBER 2005 kunne Aftenposten bringe resultatene av en undersøkelse foretatt blant norske ung dommer under høstens skolevalg. Resultatene viste at fire av ti ungdommer mener at inn vandring utgjør en alvorlig trussel mot vår nasjonale egen art. Tallet er nesten doblet siden 1999, noe som vitner om en markant holdningsendring blant norsk ungdom. MEN HVORFOR MENER ungdom at innvandrere utgjør en trussel mot vår egenart? Og hva er egentlig den nasjo nale egenarten, den norske kulturen? GLOBALISERINGEN HAR allerede satt tydelige spor i norsk hverdag. Innen språk, mat, populærkultur og så videre er påvirkningen fra den vestlige verden langt mer dramatisk enn innflytelsen fra de nye inn vandrergruppene, uten at dette oppleves som truende. Mye av det som var fremmed og nytt for bare et par generasjoner siden, har vi i dag i stor grad gjort til vårt eget. MEN INNVANDRERE FRA ikke-vestlige områder har ikke bare brakt med seg kebab og salsa. Også moskeer og hijab er blitt en del av den norske stor by virkeligheten. Dette er ikke truende mot vår nasjo nale egen art i den forstand at det er i ferd med å tas opp i den norske kulturen. Men det truer kanskje vårt bilde av Norge som et lite land med en gjen kjennelig, homogen kultur uten de problemer vi ellers forbinder med storbyer i Eu ro pa og USA. LIKEVEL ER DET verdt å merke seg at ungdom fra Oslo i langt mindre grad enn landsgjennomsnittet mener at innvandring truer vår nasjonale egen art. Dette viser at kunnskap om og personlig er faring med andre kulturer bidrar til å redusere skep sis og frykt for det som er annerledes tross de ut fordringene som finnes i et flerkulturelt samfunn. LEONARDO DA VINCI, Sokrates og UNG i Europa bi drar til å gi unge personlige erfaringer med andre land og kulturer. Gjennom tverrkulturelt sam arbeid, utvekslinger og studier i andre land lærer ung dom å mestre en flerkulturell hverdag på en bedre måte. Flere av våre brukere rapporterer at ut vekslinger er en svært effektiv metode for å be kjempe fremmedfrykt blant norske ung dommer. NASJONAL ELLER KULTURELL egenart er en størrelse i konstant utvikling. EUs utdannings- og ungdomspro grammer utstyrer ungdom med gode verktøy for å navigere i en flerkulturell og dynamisk virkelig het. ANN MARIT SÆBØNES DIREKTØR, BARNE-, UNGDOMS- OG FAMILIEDIREKTORATET Med verda som distrikt «Jeg gjør bestandig og min plikt, men alltid innom mitt distrikt.» Skulemannen og forfattaren Inge Eidsvåg siterer Ibsen og legg til: No har mitt distrikt vorte heile verda. DEN ENGASJERTE LÆRAREN og verda der ute: Denne kombinasjonen er ein kjepphest for Inge Eidsvåg. Han er kjend som radiokåsør og har skrive ei rekkje bøker blant anna om skulen. Han er lektor ved Nansenskolen på Lillehammer, der han òg har vore rektor. Den humanistisk orienterte folkehøgskulen har lange tradisjonar for internasjonal orientering. Dei siste åra har engasjementet mest vore retta mot det krigsherja Balkan. EIT ROM TIL Å SNAKKE Eg var nestleiar i hovudkomitéen for Lillehammer Olympic Aid i samband med OL i Etter OL spurde vi oss kva vi kunne bidra med overfor Balkan og Sarajevo, som hadde arrangert OL ti år før, seier Eidsvåg. Resultatet vart Dialogprosjektet, der demokrati, menneskerettar og fredeleg konfliktløysing er viktige grunnsteinar, starta av Nansenskolen og ei rekkje samarbeidspartnarar. Vi inviterte både serbiske, kroatiske og bosniske studentar hit. Vi tilbaud eit rom til å snakke saman i for desse menneskja som levde i krig. Sidan vi byrja i 1995, har fire-fem hundre studentar frå Balkan vore her på seminar. Mange har engasjert seg i vidare freds- og forsoningsarbeid når dei kom heim att, seier Eidsvåg. Neste steg var å etablere ei rekkje Nansen dialogsentra i det tidlegare Jugoslavia. Vukovar i Slovenia er ein av byane der serbarar og kroatar gjekk på skular saman før krigen, men no har dei kvar sine skular. Vi driv eit grasrotarbeid for å sjå om det er mogeleg å få til sams skular att. Eidsvåg fortel om ein vanskeleg prosess som kanskje kan få EUs vanlege skuleprogram til å verke puslete. Han legg vekt på globalt medvit, og no kjem Ibsen-sitatet. Dersom heile verda er «vårt distrikt», kan europeisk samarbeid stå i vegen for global tenking? Nei, eg tenkjer svært praktisk, på kva ein evnar, og eg håpar integrasjonen i Europa vert som ringar i vatn. Men dersom ein missar det globale perspektivet, bør det ringe ei klokke. Å erstatte nasjonalisme med regionalisme treng ikkje vere ei vinning. VER SOM ASKELADDEN Korleis bør så norske lærarar møte verda? I ein kronikk i Dagbladet skreiv Eidsvåg dette om den gode læraren: «Som ekornet samler nøtter til vinterforrådet, jaktet de alltid på stoff til undervisningen.» Ein må vere audmjuk når ein reiser ut og heller etterlikne Askeladden enn Per og Pål, seier Eidsvåg. I den nyleg utkomne boka Den gode lærer i liv og diktning, set han opp ti bod for lærarar. Det fyrste bodet er at ein skal kunne og vere glad i faga sine. Ein må vere audmjuk når ein reiser ut og heller etterlikne Askeladden enn Per og Pål. På kva felt har norske lærarar mykje å lære av utlandet? Eg trur den norske lærarstanden stort sett er god, men ein finn kanskje større respekt for det å vere fagleg dyktig i ein del andre land. Det er ingen motsetnad mellom haldningsarbeid og kunnskapar, snarare tvert imot. Haldningar utan kunnskapar er, som Platon sa, berre meiningar. Og ute i verda kan lærarane samle nøtter til vinterforrådet? Ja. Til mange vinterforråd. Tekst og foto: KJETIL A. BROTTVEIT Eg håpar integrasjonen i Europa vert som ringar i vatn, seier Inge Eidsvåg, lektor og tidlegare rektor ved Nansenskolen.

3 EUROPAVEGEN 2005/ Fem kjendisar tenkjer internasjonalt Kva er verdien av å møte folk frå andre kul turar? Treng norske ungdommar vere opp tekne av inter nasjonalt sam arbeid? Europavegen har spurt fem kjende per sonar, som har ulike inter nasjonale erfaringar i ba gasjen. Tekst: PER ANDERS TODAL Unge er like, men det er utan på I det ytre har ungdom rundt i verda blitt meir like. Men det treng ik kje å seie så mykje, meiner for fattar Harald Rosenløw Eeg. FORFATTAREN Musikk utan grenser Den nasjonale kulturen er berre ein del av identiteten min, seier Eirik Glambek Bøe. ARTISTEN LANDEGRENSER HAR LITE å seie for Eirik Glambek Bøe. Han er halvparten av popduoen Kings of Convenience og svarer Europavegen på telefon mellom ein konsert i Istanbul og ein i Rio de Janeiro. Litt av grunnen til at vi valde å skrive tekstar på engelsk, var at vi ønskte å kommunisere breiare. Og populærkulturen er vel det mest internasjonale av alle kulturuttrykk. Gjennom arbeidet er eg blitt involvert i ein laus organisasjon av kollegaer, der landegrenser betyr lite, seier Glambek Bøe. Eg har berre positive erfaringar med nedbrytinga av nasjonale grenser, og kan ofte finne meir sams med folk frå andre land. Det er ei erkjenning eg ikkje ville vore utan. Den nasjonale kulturen er berre ein del av identiteten min. Unge menneske er blitt ein del av internasjonal kultur på nye måtar, og det å kunne kommunisere ut av landet blir viktigare og viktigare. Samtidig er det synd om den globale kunnskapen overkøyrer kjennskapen til eigen kultur, meiner Eirik Glambek Bøe. Eg gjekk eit år på eit Steinerskule-college i England, med elevar frå heile verda. Og om ein kjem i eit internasjonalt fellesskap utan kjennskap til eigen kultur, har ein òg mykje mindre å tilføre i møte med andre. Foto: ØYSTEIN FYXE Utdanning for unge verdsborgarar Eg trur at all utdanning må ta omsyn til seg til verda utanfor Noreg, frå barnehagen til forsk ing på høgt nivå. Og det gjeld både på fagleg og på mellom menneskeleg plan, seier Trine Skei Grande, nest leiar i Venstre. POLITIKAREN SKEI GRANDE HAR vore medlem av Kyrkje-, ut dan nings- og forskingskomiteen på Stortinget dei siste fire åra. Gjennom EØS-avtalen får Noreg høve til å delta i mange former for samarbeid som det openbert er fornuftig å ta del i, uav hengig av EU-standpunkt. Det er ingen grunn til å stengje oss ute frå dette, meiner Skei Grande. Alle som kjenner elevar som får oppleve inter nasjonale prosjekt, veit kor mykje det kan ha å seie for den menneskelege utviklinga deira. Og ungar i dag forheld seg til verda på ein heilt annan måte enn da eg var barn. Om ut danningssystemet ikkje klarer å ta inn det, hamnar det på sida av verda til elevane, seier Trine Skei Grande. Foto: VENSTRE Rosenløw Eeg har skrive ei rekkje ungdomsbøker, og manus til filmen Hawaii Oslo. Han har òg reist mykje og har mellom anna studert buddhistisk religion i Vietnam. Ungdomskulturen rundt i verda er nok blitt meir lik på mange måtar. Men den ytre lik skapen skal ein ikkje late seg lure av. Unge er ikkje ei homogen gruppe fordi om mange har fått ipod. Unge menneske er like mang faldige som før. Det å ha reist ut og sett andre kulturar på kloss hald har vore veldig viktig i utviklinga Dei tre barna mine har gått på inter nasjon ale skular, i USA og Russ land. Eg trur dei har hatt veldig godt av det, seier Eva Bratholm, kommentator i Dag bladet. Landa flyt litt i eitt, språket er i blant det einaste som minner ein på at stadene skiftar, seier ski skyttar Liv Grete Skjelbreid Poiree. SKJELBREID POIREE ER på treningsleir i Italia når Europavegen ringjer. For skiskyttarlands laget er heile Europa arbeidsfeltet i sesongen. Og sjølv om løparane frå ulike land er kon kurrentar, er dei òg ein liten nasjon i seg sjølve. Vi ut vekslar erfaringar, diskuterer og får im pulsar frå kvarandre. Det er som eit lite sam funn, dette, og vi blir veldig godt kjende, seier Skjelbreid Poiree. Lande grenser merkar ho lite til i kvardagen sin. Landa flyt litt i eitt, språket er i blant det einaste som minner ein om at stadene skiftar. Løypene, blinkane og flyplassane er ganske like. Eg trur nok dette livet har til Rosen løw Eeg sjølv. Eg var med i KFUK/KFUM da eg var yngre, deltok i internasjonalt solidaritetsarbeid og fekk mellom anna reise til Bang la desh, Japan og Hongkong. Det var ein verke leg vek kjar for meg og gjorde meg engasjert i verda utanfor Noregs grenser. Eg vart opp teken av reli gion, og veldig mange tankar vart sette i sving, seier Rosenløw Eeg. Foto: DAG OG TID Det handlar om danning IDRETTSUTØVAREN JOURNALISTEN BRATHOLM ER TIDLEGARE kulturredaktør og har vore utan rikskorrespondent i Moskva og New York. Internasjonale erfaringar er viktige for danninga. Det handlar ikkje berre om opp læring, men om å kunne forstå meir av politikk og samfunnsliv i andre land. Slik forståing blir berre viktigare jo meir kom pli sert nyheitsbiletet blir, meiner Brat holm. Ein får evne til refleksjon gjennom å møte internasjonale perspektiv. Likevel trur eg den norske skulen framleis er for lite open for å sleppe til internasjonale perspektiv. Det ligg eit dilemma her: Med berre fire millionar menneske er nordmenn ei bittelita språkgruppe, og ein må sjølvsagt arbeide hardt for å halde på det norske, seier Eva Bratholm. Foto: NRK Skispor over Europa på verka personlegdommen min. Eg har kome i kon takt med andre kulturar og blitt meir med viten på korleis eg lever sjølv, seier Skjel breid Poiree, som òg har funne den franske ekte mannen sin gjennom idretten. Frå si eiga skuletid har ho ikkje erfaring med inter nasjonalisering. Men eg er ganske sikker på at det kan vere posi tivt og at det kan opne opp for å sjå kor leis ting kan løysast på ulike måtar. Det trur eg alle er tente med, seier Liv Grete Skjel breid Poiree. Foto: PER ÅGE ERIKSEN

4 UNG i Europa UNG i Europa er EUs ungdomsprogram for mo bili tet og ikke-formell læring. Formålet med UNG i Europa er å styrke ungdoms initia tiv i sam funnet, fremme toleranse og forståelse for mang fold og styrke lokalt ungdomsarbeid gjennom ut veksling av er faring og kunnskap. Programmet er for ungdom mellom 15 og 25 år og for ungdomsarbeidere. 31 land i Europa del tar i programmet. UNG I EUROPA GIR STØTTE TIL: GRUPPEUTVEKSLING: Ungdomsgrupper (15-25 år) fra to eller flere land møtes for å delta i felles aktiviteter og bli kjent med hverandres land og kulturer. Utvekslingen varer i 1-3 uker. VOLONTØRTJENESTE: BLI VOLONTØR I EUROPA Ungdom i Norge kan jobbe frivillig i et prosjekt i et annet land i Europa i 6-12 måneder. All ungdom i alderen år kan delta. Du kan jobbe med f.eks. barn og unge, miljø, kultur, idrett og media. Oppholdet er gratis. Du får arbeidserfaring og lærer språk og en ny kultur. TA IMOT EN VOLONTØR FRA EUROPA Ikke-kommersielle organisasjoner og tiltak kan få hjelp i det daglige arbeidet av utenlandsk ungdom som jobber frivillig. Kommuner, ungdomshus, skoler, barne- og ungdomsorganisasjoner, kor og frivillighetssentraler er eksempler på organisasjoner som mottar volontører. UNGDOMSINITIATIV Har dere lyst til å finne på noe der dere bor? Gjennom Ungdomsinitiativ kan dere få penger til å starte et prosjekt i nærmiljøet. Dere må være mellom 15 og 25 år og styre prosjektet selv. Gruppen må være på minst fire personer. KURS FOR UNGDOMSARBEIDERE OG UNGDOMSLEDERE Opp læringstilbud for de som jobber med ung dom. Kursene gir økt kompetanse innen ungdoms arbeid og finner sted både i utlandet og i Norge. Det er også mulig å søke støtte til å arran gere egne kurs. Formålet med kursene/semi narene er å skape flere prosjekter innen UNG i Europa-programmet og bygge nettverk mel lom organisasjoner. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) administrerer Ung i Europa i Norge Volontør tjeneste ungdom som jobber frivillig IKKE ALLE UNGDOMMER velger videre ut dan ning eller har planene klare for hva de vil gjøre med livet sitt. Volon tør tjenesten er et menings fylt og lære rikt alternativ til det velkjente sabbats året. Som volontør viser du solidari tet og samfunnsengasjement samtidig som du lærer om din egen og andres nasjo nale kultur og særegenheter. Det å ha lært et nytt språk eller perfeksjonert fremmed språket fra skoletida, vil telle positivt i de fleste sammenhenger senere. VED Å STILLE som senderorganisasjon for frem tidige volontører gjør dere et viktig arbeid for de ungdommene som kanskje får reali sert drømmene sine og som øker sin kompe tanse og verdi på arbeidsmarkedet. SOM VERT FOR en volontør fra Europa får dere en unik sjanse til å få verden nærmere og til å tenke nytt rundt organisasjonens aktiviteter. Dere får mulighet til å sette i gang nye aktiviteter og gir ofte egne ungdommer nye impulser. VI HÅPER AT mange av dere ønsker å ta i bruk volontørtjenesten, som volontører, verter og sendere! HILSEN UNG I EUROPA-TEAMET Oddmund i Spania Oddmund Haugen fra Dale i Sunn fjord er volontør i nord øst- Spania. På kan du lese mer om opplevelsene hans som ung doms arbeider i organisa sjonen Coodinacio Rural de Cata lunya. Her er en liten smakebit: SPANIA, eit namn som alltid har surra rundt i hovudet mitt. Etter 22 års surring bestemte eg meg for å ta surringa eit steg nærmare realiteten. EVS og volontørar har eg kjent til lenge. Fordi heime, i Dale i Sunn fjord, er dette nemleg Big Business. So etter mange års påverknad frå tyske, franske, hollandske og spanske volontørar, og masse skryting og stadig utsett utdanning, logga eg meg inn på SKOLEN HAR LANG erfaring i å arrangere studieturer til utlandet for sisteårselever og har Oddmund Haugen er for tiden volontør i Spania. (database der ein kan finna prosjekter i utlandet) for å surfe på ei anna bølgje. Og etter nokre månaders arbeid, litt Internasjonale St. Olav Ida Seljeskog bak spakene i Tyskland. St. Olav videregående skole i Stavanger holder en internasjonal pro fil og har alltid oppfordret elevene sine til å reise til utlandet for å oppleve en annen virke lighet. også en IB-linje der engelsk er undervisningsspråket. FÅR BRUKT SPRÅKET Ida Seljeskog er en tidligere IB-elev ved St. Olav som nå er volontør i den tyske byen Lenge rich. Her jobber hun på et ung domssenter som bruker media og musikk i ar beidet. Jeg fikk god hjelp av skolen i god kjennelses prosessen, og jeg er veldig glad for at jeg reiste. Her får jeg utviklet og brukt språket på en helt spesiell måte. Jeg stor trives, sier Ida entusiastisk. I TRÅD MED SKOLENS AMBISJONER Det å sende en student som volontør i Tyskland er helt i tråd med skolens ambisjoner om å oppfordre elevene til å reise, oppleve nye kulturer samt å gjøre noe for andre, forteller Finn Gabrielsen, som er rektor ved St. Olav. Senderorganisasjonens hovedoppgave er å hjelpe volontøren med forberedelsene og siden å holde kontakten så lenge prosjektet varer. For dette mottar de en økonomisk godtgjørelse på rundt 5000 kroner, i tillegg til volontørens reiseutgifter. Sendere oppfordres også til å besøke vertsorganisasjonen sammen med volontøren i for- REIS UT SOM VOLONTØR Ungdom i alderen18-25 år kan jobbe frivillig i et land i EU i 6-12 måneder. Du kan jobbe med blant annet barn og unge, miljø, media, kultur, idrett. Du lærer språk, blir kjent med en ny kultur og får verdifull arbeidserfaring. Opphold og reise er gratis, og du får til og med utbetalt lommepenger. We have chosen you! flaks og og og og, so fekk eg ein herleg e-post frå Cataluña i nordøst-spania: «We have chosen you!» VOLONTØRTJENESTE SENDER ORGANISASJONER EN SENDERORGANISASJON kan være en hvilken som helst ikke-kommersiell organisasjon eller offentlig instans. For å bli senderorganisasjon må man sende inn godkjenningsskjema til Bufdir. VOLONTØRTJENESTE gir mulighet for sam - arbeid med prosjekter, orga nisa sjoner og nettverk i andre euro peiske land. Kontakten kan gi inspira sjon i eget arbeid og egen orga nisa sjon. DET ER INGEN utgifter knyttet til å være senderorganisasjon. Alle sender - organisasjoner får et admin istrasjonsbeløp som skal dekke kostnader knyt tet til sender oppgavene. kant. De får dekket reiseutgifter til besøket. Tekst: THOMAS WRIGGLESWORTH Foto: PRIVAT

5 EUs ungdomsprogram UNG I EUROPA Mobilitet og ikke-formell læring EUROPAVEGEN 2005/ David Arribe fra Spania og Jennifer Meyer fra Tyskland er begge volontører ved Øystese Gymnas. Olav Kreken har koordinert volontørene fra starten. Volontør bedriften i Øystese Spanjoler og tyskere med har danger dialekt er ikke uvanlig for elever på Øystese gymnas i Hordaland. I år tar skolen i mot volontører for tredje året på rad. SKOLEN HAR TIDLIGERE benyttet seg av språkassistenter under lærerutdanning, men da Eu ropa kontoret i Hordaland fylkeskommune presenterte muligheten for å ta i bruk volon tører, som kan være en ressurs på langt flere felt enn slike assistenter, bestemte de seg for å prøve. Første året tok de i mot ei jente fra Østerrike. Dette fungerte så bra at de har valgt å ha to volontører hvert år, en spansktalende og en tysktalende, da dette er fremmedspråkene skolen tilbyr ut over engelsk. IKKE-FORMELL LÆRING Selv om UNG i Europa er knyttet til ikkeformell læring, er det ikke noe i veien for at institusjoner som driver med formell læring kan bruke programmet. Volontører skal ikke erstatte læreren og får ikke noe pedagogisk ansvar, men på Øystese gymnas har de vært en viktig ressurs for språklærerne, som får Det har vært en positiv opp levelse for hele lokalsam funnet å ha volon tørene ved skolen. spansk og tysk inn i klasserommene på en levende måte. Det blir artigere og mer naturlig å ta språket i bruk når man snakker med en som har det som morsmål. Og det at volontørene selv skal lære seg norsk og selvsagt ikke mestrer det fullt ut, ufarliggjør det å prøve seg på spansk eller tysk, sier Olav Kreken, som er elevinspektør og har koordinert volontørarbeidet ved skolen fra starten. VALG AV VOLONTØR Organisasjoner som er vertskap for volontører, velger selv ut hvem de vil ta i mot. Blant de mange som melder sin interesse, plukker Kreken ut en håndfull som blir intervjuet over telefon. Denne telefonsamtalen viser hvor godt man klarer å kommunisere, og vi får et bedre inntrykk av volontørens personlighet og motivasjon, forklarer Kreken. Programmet er åpent for alle ungdommer, uavhengig av bakgrunn og kvali fikasjoner. Man ser ikke så mye på den formelle utdanningen og karakterer, men forsøker å se etter personlig egnethet og interesser som kan komme til nytte i prosjektet. Siden volontørene skal fungere sammen med elevene våre og kollegiet, vil vi helst ha ungdommer som er kontaktskapende og utadvendte, sier Kreken. EN RESSURS FOR SKOLE OG LOKALSAMFUNN Skolen har bevisst engasjert flere av lærerne i volontørprosjektene. Hvert år er tre til fire kolleger involvert i å følge opp og legge tilrette for volontørene. De skal også vise resten av kollegiet hvilken ressurs volontørene kan være. Blant annet har de utenlandske ungdommene ofte hjulpet til med ekskursjoner og andre prosjekter for en gruppe funksjonshemmede elever ved skolen. Alle volontørene på Øystese har vært med på å forme prosjektet sitt selv. Det vil si at skolen tilbyr et sett med oppgaver, og så velger volontøren ut fra egne interesser og erfaringer. Hvis ungdommene som kommer har egne ideer til aktiviteter, er dette positivt. Det er alltid spennende å se hva den enkelte kan bidra med, og det finner man gjerne først ut av når prosjektet er i gang, forteller Kreken. Noen av ungdommene har jobbet en dag i uken for frivillighetssentralen i kommunen, mens andre har vært aktive i frivillige organisasjoner og idrettslag. De tysktalende volontørene har også vært en ressurs for den lokale ungdomsskolen. Dette passer godt med UNG i Europas målsetting om at hele lokalsamfunnet skal kunne få utbytte av volontørens arbeid. KOSTNADER Siden volontørene er en viktig ressurs for hele nærmiljøet, er dette et spleiselag mellom skolen og kommunen. UNG i Europa dekker mesteparten av kostnadene ved å ha en volontør. Med kroner i året fra kommunen og et tilsvarende beløp fra eget budsjett, klarer skolen greit å skaffe mat, bolig, lokal transport og annet nødvendig til to volontører hvert år. Det går med noe tid til oppfølging og administrasjon, men siden mange kolleger er involvert, blir ikke belastningen stor. Papirarbeidet er heller ikke avskrekkende. Det var godt å få hjelp av Barbara Harterink i fylkeskommunen i starten, siden vi ikke kjente prosedyrene. Etter hvert har vi stort sett klart oss selv, sier Kreken. Det har vært en positiv opplevelse for hele lokalsamfunnet å få volontørene til skolen, og vi kan absolutt anbefale andre skoler å forsøke det samme. Hvis det ikke svarte seg, ville vi jo ikke fortsatt år etter år! Tekst: THOMAS WRIGGLESWORTH Foto: SVEIN OVE DUESUND OG ROGER KLØVTVEIT VOLONTØRTJENESTE - VERTSORGANISASJONER UNGE FRA EU-LAND kan jobbe frivillig i ikke-kommersielle tiltak som frivillige organisasjoner, stiftelser og offentlige instanser. Kulturhus, ungdomsklubber, barne- og ungdomsorganisasjoner, frivillighetssentraler, SFO og skoler er eksempler på mulige verter. OPPHOLDET KAN VARE fra 6 til 12 måneder, avhengig av hva som passer best for vertsorganisasjonen. Denne velger selv ut volontøren. Vertsorganisasjonen har blant annet ansvar for arbeidsoppgaver, personlig oppfølging og innkvartering av volontøren. Volontøren kan være en viktig ressurs og inspirasjon lokalt, men skal ikke erstatte lønnet arbeidskraft. HVA ER STØTTEN TIL VERTS- ORGANISASJONEN? Volontørtjenesten er basert på delfinansiering mellom UNG i Europa og vertsorganisasjonen. Vertsorganisasjonen mottar et engangsbeløp på 640 euro (ca 5120 kr) i administrativ støtte og 400 euro (ca 3200 kr) per måned til blant annet kost og losji. Det er mulig å søke om noe ekstra midler til husleie. Volontøren mottar i tillegg 250 euro per måned i lommepenger. Eurodesk Internasjonale muligheter for unge Eurodesk er et informasjons nettverk som tilbyr informa sjon om stipender og støtte ordninger, studier og jobb i ut landet. Her er noen smakebiter på hva Eurodesk kan tilby: FOLKEHØGSKOLE I NORGE ELLER UT LANDET Visste du at Lånekassen gir lån og stipend til å studere ved folkehøgskoler i Norge, Sverige, Danmark og Finland? Du velger linjer innen alt fra foto, video, media, sport og psykologi til teater og musikk. Folkehøgskoler i Norge: Folkehøgskoler i Sverige: Folkehøgskoler i Danmark: HOTELLPRAKSIS I UTLANDET Jobb på hotell som servitør, resepsjonist, kjøkkenhjelp, kokk, bartender, stuepike eller medhjelper i hotellets restaurant og bar. Hvilket hotell og arbeidsområde du får, avhenger av utdanning, erfaring, engelskkunnskapene dine og hotellets behov. Det kreves ingen erfaring fra hotell eller restaurant for å delta i programmet. Finansiering: Programmet koster kr 6900,-. I tillegg kommer flyreise og forsikring. Du får lønn for arbeidet, minimum 4.10 per time (under 22 år) og 4.85 per time (22 år og eldre). Hvis du blir tilbudt bosted på hotellet, vil kost og losji bli trukket av lønnen. Mer informasjon: JOBB SOM AU PAIR I UTLANDET Når du jobber som au pair, bor du hos en vertsfamilie og blir et medlem av familien. De vil gi deg kost, losji og lommepenger mot at du passer barna. Du vil tilbringe en god del tid sammen med barna: leke med dem, lese for dem og følge dem til og fra skole/ barnehage. Du må også hjelpe til med lettere husarbeid. Vanlig arbeidstid er 30 timer i uken. Du velger selv om du vil bo i en storby som Paris eller Berlin eller i mindre byer. Finansiering: Programpakken koster kr Dette inkluderer plassering hos en familie, støtte og rådgivning før, under og etter oppholdet. I tillegg kommer reisekostnader, forsikring og språkkurs. Du får fra kr 1600 til kr 3300 i måneden i lommepenger. Mer informasjon:

6 Leonardo da vinci EUs utdanningsprogram Leonardo da Vinci ( ) har som over ordnet mål å gjøre Europa mer kon kurranse dyktig. Programmet gir øko nomisk støtte til prosjekter som har som mål å bedre kvaliteten i opp læringen og øke kompetansen til nå værende og frem tidige arbeidstakere. FEM TYPER PROSJEKT KAN FÅ STØTTE: Mobilitetsprosjekter Pilotprosjekter Språkprosjekter Utvikling av tverrnasjonale samarbeidsnettverk Utvikling og ajourføring av referanse materiell Et av Morten Krogvolds portretter av kunsthåndverkere. I vår digitale tidsalder er en av de store truslene at håndverket forsvinner. skredder sy kurs som retter seg mot håndverkere, sier prosjektleder Torbjørn Eggen. Tilknytning til Venezia-skolen vil kunne gi en internasjonal aksept og anerkjennelse av kulturhåndverkere, sier han. PORTRETTUTSTILLING AV MORTEN KROG- VOLD Prosjektet er bygd opp med tre workshopsamlinger med håndverkere i Røros, Tal linn og Vilnius. Den kjente, norske fotografen Morten Krog vold har vært med på samlingene i de tre byene og lager en kunstnerisk portrett utstilling av hånd verkerne. Denne vil bli brukt til å fremme prosjektets målsetting om å skape en sertifi seringsordning for håndverkere som arbeider på uerstattelige bygninger. Ut stil lingen vil bli vist på konferansen i Vene zia. Den vil senere bli gjentatt i Røros, Viln ius og Tallinn. Kulturhåndverkeren sertifiseres Siden 1995 har Røros kommune arbeidet systematisk med å gi den enkelte håndverker større kunnskaper og ansvar når de har oppdrag på bygninger av kulturhistorisk verdi. SOM ET VIKTIG ledd i dette arbeidet har de gjennom ført et Leonardo da Vinci-prosjekt for å utvikle en metode for sertifisering av håndverkere. Intensjonen er å gi økt status til håndverket som utføres og som spiller en så avgjørende rolle i vernet av fortidsminner. Samtidig ønsket man å bedre sam arbeidet mellom yrkesgruppene som er involvert i restaureringsarbeider. Tidligere lå nemlig mye av det formelle an svaret for restaureringen hos yrkesgrupper som ikke gjorde selve jobben. Det kun ne være konser vatorer, folkeminnebyrå krater, kunsthistorikere, arkitekter eller andre som ga detaljerte beskrivelser som den enkelte håndverker ikke nød vendigvis hadde kompetanse til å utføre. VERNEVERDIGE BYER Røros-prosjektet er direkte involvert i måten byen forvalter sin kulturhistoriske arv på. Både Røros, Vilnius og Tallinn, som alle er med i prosjektet, står på UNESCOs liste over verneverdige, historiske byer. Kulturhåndverkere er ofte lokale håndverkere med interesse for faget, men med liten formell kompetanse og lav yrkesstatus. Større firmaer med høyt utdannede konservatorer og tekniske konsulenter finnes, men de er kostbare. SERTIFISERING ER MÅLET Målet med prosjektet er å kvalifisere lokale håndverkere til å arbeide med restaureringsarbeid på verneverdige bygninger og gi den enkelte håndverker mulighet til en yrkeskarriere innen dette området. Dette gjøres ved å definere kulturvernhåndverkeren, se på hvordan han lærer, vise hvordan man kan lage et lokalt system for kvalitetskontroll av hånd verksaktiviteten og teste dette ut på tre verdensarv-arenaer. Både i Tallinn, Vil nius og Røros vil det foregå opplæring i arbeids situasjonen tilpasset stedets kultur arv. Hånd verkere som er kvalifisert for kul tur vern arbeid, vil følge opp hver enkelt hånd verker for å kunne kontrollere kvaliteten på ar beidet og sertifisere håndverkeren for å drive restau reringsarbeider i for eksempel Rø ros. I prosjektet er det utarbeidet en håndbok for dette. FREMTIDIG TILKNYTNING TIL SKOLEN I VENEZIA? Prosjektet avsluttes med en konferanse i november Denne er lagt til Venezia fordi EU har bygd opp en skole der for å ut danne personer til å ta vare på kulturskatter. Vår intensjon er å få denne skolen til å interessere seg for prosjektet vårt og BEVARING ER VIKTIG Jeg fikk lyst til å være med i dette prosjektet fordi jeg synes det er så viktig å bevare de opprinnelige håndverkene, sier Morten Krog vold. Man må tenke tidløst og ikke bare i fem-ti års perspektiv. Jeg har opplevd dette som et lærerikt prosjekt og blir stimulert av å se yrkesstoltheten og den selvfølgelige interessen hos dyktige håndverkere. Selv om de ikke snakket samme språk, kommuniserte de gjennom håndverket og verktøyene sine. Kontakten var spontan straks de møttes. Det var et slags eget språk hvor de koste seg med og beundret de gamle tingene, sier Krogvold. I vår digitale tidsalder er en av de store truslene at håndverket forsvinner én generasjon uten overføring, så er det gjort. Det er et stort tap for menneskeheten. Tenk bare på før og nå i Oslo: Før gjorde man seg flid med utsmykninger, karnapper og bal konger på bygninger, nå er det lite av slikt. Bruk-og-kast-mentaliteten har i stor grad overtatt, men det er fortsatt plass til en sko maker som kan faget sitt. Det blir litt som for fotografer. Det meste foregår etter hvert på IT, men vi kan ikke leve på IT alene, mener han. Ingen kan bygge så gode fioliner som Stradivarius lenger, og ingen kan tegne som Leonardo da Vinci. Det er typiske fag som ikke er fulgt opp, avslutter Morten Krogvold. Prosjektets nettside: Tekst: BJØRG G. FALCHENBERG Foto: MORTEN KROGVOLD

7 EUs utdanningsprogram LEONARDO DA VINCI Yrkes- og profesjonsrettet kompetanseutvikling EUROPAVEGEN 2005/ Microsoft benytter dmath i «Student 2006» EU-prosjektet dmath utvikler et arkiv der moduler til bruk innen e-læring i matematikk kan lastes ned og settes sammen til et e- lærings kurs på Blackboard eller til svarende system. Dette betyr at kurstilbyder ikke be høver å være spesialist innen avansert webteknologi og blir mer uav hengig enn om kurset skulle ut vikles av for eksempel et forlag. Kurset kan slik lettere til passes lokale forhold. De matematiske modulene ligger lagret i databasen og kan lastes ned fra en lokal bruker. En bruker kan også legge inn nye matematikk-moduler i basen. SPRÅK SOM MOBILITETS- ELLER PILOTPROSJEKT Mobilitet: Finn et tilpasset kurs i 1-6 uker for å videre utvikle din språkkompetanse knyt tet til yrke eller profesjon. Det kan for eksempel være: oppdatere kompetanse i fagspråk søke etter undervisningsmateriell tilpasset din bedrift/ditt fag sette deg inn i nye læringsmetoder Hvem kan søke? Lærere/instruktører innenfor yrkes- og profesjonsfag, yrkesveiledere og andre som jobber med yrkes- og profesjonsutdanning. SYSTEMET ER evolusjonært i den forstand at studenter og lærere kan endre på eller utvikle nye moduler som må godkjennes før publisering. Det er derfor utviklet et brukergrensesnitt mot arkivet som er lett å bruke i denne sammenheng. Systemet kan også brukes som et avansert leksikon ved at matematiske emner kan søkes opp og det vises en introduksjon til emnet. PEDAGOGISK WEB-KALKULATOR Det utvikles i tillegg moduler for matematiske beregninger direkte på web (avansert webkalkulator). Her er det også mulig for andre å legge til eller endre eksisterende moduler etter samme prinsipp. Både web-kalkulatoren og arkivet kan derfor utvikles til brukervennlige systemer av meget stort omfang. Web-kalkulatoren er unik i sitt slag og vil utfordre den tradisjonelle matematikkundervisningen. Den har pedagogisk verdi som sitt fremste siktemål og vil dreie undervisningen mer mot forståelse for matematiske begreper og metoder og mot anvendelser av matematikk og i mindre grad fokusere på «lure triks». FRA GJENKJENNING TIL FORSTÅELSE Et hovedproblem med matematikkundervisningen er at den er «mønsterstyrt», det vil si at hvis man bytter ut en bokstav med en annen, blir mange hjelpeløse fordi mye dreier seg om gjenkjenning og lite om forståelse. Et hovedpoeng for dmath og den Spiller seg til kunnskap planlagte videreføringen innen innovativ pedagogikk, er å øke interessen for matematikk blant elever og studenter. Prosjektet har avstedkommet flere vitenskapelige publikasjoner, og deler av teknologien som er utviklet i prosjektet, er kjøpt av Microsoft til bruk i «Student 2006». MER INFO: Se og prosjektets hjemmeside Kontaktperson: Prosjektkoordinator Odd Bringslid, Høgskolen i Buskerud. Tekst: ODD BRINGSLID Pilot: Målsettingen er å øke flerspråklighet gjennom å utvikle, vurdere eller spre pedagogiske verktøy. Pilotprosjekter innen språk går over 1-3 år og skal: utvikle nye måter å tilegne seg språk på fremme språk som fag gi inngangsbillett til europeisk arbeidsliv og kultur Hvem kan søke? Alle bedrifter, utdanningsinstitusjoner og andre organisasjoner, offentlige og private, som arbeider med yrkesopplæring og kompetanseutvikling. Egen guide finnes. Partnerskapet må inkludere relevante utdannings-/opplæringsinstitusjoner og bedrifter og må ha norske og europeiske partnere. PILOTPROSJEKT I prosjektet AutoTech er hovedmålsetningen å utvikle et sett av motiverende og industrielt rele vante læringspakker for yrkesfaglig opplæring av automatikere. Dette gjøres i form av innovative og interaktive dynamiske simulatorer, spill og konkurranser. AUTOMATIKERE HAR en viktig rolle i den daglige betjening og vedlikehold av automatiseringsutstyr og styring og regulering av industrielle prosesser, sier prosjektleder Tor Ivar Eikaas i Cyberlab. Selv med en solid grunnutdanning er det i industrien et dokumentert behov for kontinuerlig opplæring og videreutdanning utover grunnutdanningen, sier han. Målgruppen er automatikere og elever som holder på med yrkesfaglig opplæring innen automatiseringsfaget i videregående skole. En viktig sekundær målgruppe er studenter på høgskole og universitet som tar introduksjonsfag i automatisering og reguleringsteknikk. WEB-BASERT = FLEKSIBELT I løpet av prosjektperioden skal det utvikles fire ulike web-baserte læringspakker. Disse vil dekke viktige aspekter ved automatikernes arbeidsoppgaver og opplæringsbehov. Det vil også bli mulighet for tilpasning av læringsmaterialet. De første prototypene av læringspakkene vil være klare innen utgangen av året. Endelig versjon vil foreligge sommeren Spesielt bruken av simulatorbaserte spill og konkurranser må framheves om innovativt i prosjektet, sier Tor Ivar. AutoTechs stand vakte stor interesse hos ungdom under Forskningsdagene 2005 i Oslo. SIMULATORBASERTE SPILL OG KONKUR- RANSER MOTIVERER Det legges stor vekt på å utvikle læringsressurser som er gjenbrukbare innen flere utdanningsnivåer og mellom ulike fagområder. Prosjektet har allerede demonstrert dette ved flere anledninger, fra industrielt orienterte simulatorbaserte spill på industrielle messer (PA 2005) til simulatorbaserte spill for barn og ungdom (Forskningsdagene 2005) og rekrutteringskampanjer for høyere teknisk utdanning (Norges teknisk-naturvitenskaplige universitet (NTNU) 2005). For eksempel kan man fjernstyre industrielle prosesser, som å balansere væskenivå. Et annet eksempel er å lage en animasjon av en som hopper i strikk ut av et vindu på NTNU. Man legger inn variabler som sier hvor tung personen er, for så å kunne bestemme at vedkommende skal havne utenfor vinduet til en utvalgt professor. Noe av dette er så lettfattelig og morsomt at selv en 12-åring kan delta. Tekst: BJØRG G. FALCHENBERG Foto: PRIVAT Pilotprosjekt i Leonardo da Vinci Større prosjekt med mål å utvikle et opplæringsprodukt eller en metode som er ny eller nyskapende for bransjen, faget eller yrkesgruppen det dreier seg om Aktører fra minimum tre land, hvorav minst ett EU-land, og organisasjoner på ulike nivå må involveres (f.eks. bedrift, skole, universitet, bransjeorganisasjon, kommune, fylkeskommune) Man kan ha en egen prosjektidé som man søker partnere til fra resten av Europa, eller man kan selv være partner FAKTA OM PROSJEKTET Dette Leonardo da Vinci-prosjektet har tittelen «Automation Technicians Vocational Training Repository» (Yrkesfaglige læringsressurser for automatikere) og har ni partnere i Spania, Tyskland, Romania og Norge, i tillegg til en såkalt «silent partner» i Sveits. Prosjektet ledes fra Norge med NTNU som kontraktor og Cyberlab som koordinator. Kontaktperson: Tor Ivar Eikaas:

8 8 EUROPAVEGEN 2005/2006 EUs utdanningsprogram LEONARDO DA VINCI Yrkes- og profesjonsrettet kompetanseutvikling Økende interesse for internasjonalisering i regionene I løpet av de siste fem årene har det vært en økende satsing på internasjo nalisering på fylkeskommunalt plan. Gode erfaringer har ført til at arbei det i allerede aktive fylker fortsetter, og til at andre fylker følger etter. Mange fylker ser en mulighet til å jobbe med internasjonalisering gjennom Leonardo da Vinci-programmet. Grunnen er ikke bare programmets internasjonale profil, men at det gir tilskudd til aktiviteter som både passer inn i fylkenes nærings- og sysselsettingsstrategier og som sammenfaller med Leonardo-programmets overordnede mål. Regionalt samarbeid setter varige spor Det satses på regionalt samarbeid mel lom utdanningsinstitusjoner og næringsliv, på tiltak som frem - mer ny næringsvirksomhet, det vil si etablering av nye ar beidsplasser, og på yrkes- og pro fesjons rettet opplæring og ut danning som et vesentlig virke middel for større kon kur ranse dyktig het og det gir resultater. INTERNASJONAL SATSING GIR UTTELLING Konseptet med institusjonelt samarbeid på fylkesnivå er selvfølgelig ikke nytt, men det passer svært godt inn i filosofien bak Leonardo-programmet. I fylker som bruker denne modellen, og som også ser nytten av å utnytte internasjonaliseringsaspektet, gjennomføres en rekke spennende prosjekter: Vestfold, Telemark, Oppland, Rogaland, Hordaland, trøndelagsfylkene og Nordland er noen eksempler. TELEMARK: «LIVSLANG RÅDGIVNING OG VEILEDNING» Det er nylig gitt tilskudd til et pilotprosjekt innenfor dette området. Prosjektet påpeker at rådgivning og veiledning vanligvis gjøres av arbeidskontorene og skolene og er sær lig rettet mot arbeidsledige, studenter og elever. Med et næringsliv i kontinuerlig omstilling er det vesentlig også å utvikle et «forebyggende» tilbud til de som er i arbeid og de som er «usynlig» arbeidsledige. For å kunne utvikle en helhetlig modell for en slik rådgivnings- og veiledningstjeneste har pilotprosjektet knyttet sammen en rekke organisasjoner og instanser i et part ner skap i Telemark, samtidig som de har bygd opp et internasjonalt partnerskap etter sam me lest. Eksempler på samarbeidende orga nisasjoner er Aetat, NHO, LO, Norsk Hy dro, flere utdanningsinstitu sjoner, foruten fylket selv. Samtidig som man utvikler noe nytt, bygger man opp et inter nasjonalt nettverk hvor ideer og er faringer fra en rekke aktører kan spres på tvers av landegrenser. Samarbeid på fylkes nivå passer godt inn i filo so fien bak Leonardoprogrammet. Slike nettverk, hvor arbeidslivet og utdanningssektoren samt offentlige myndigheter forener ressurser, ideer og erfaringer, er grunnleggende viktige for helhetlige løsninger på lokalt og regio nalt plan. ROGALAND: KOMPETANSEUTVIKLING I Rogaland er det tidligere utviklet et nært samarbeid mellom næringslivet, skoler/høgskoler og fylkeskommunen med tanke på å dekke næringslivets behov for kontinuerlig kompetanseutvikling. Samarbeidsmodellen, som er utviklet av Rogaland Kurs- og Kompetansesenter, hadde også som mål å utnytte skolenes ressurser bedre. Samarbeid mellom skoler og næringsliv krever tilpasning mellom to forskjellige kulturer, og det er her RKK har lykkes. Skolene leverer kurs tilpasset bedriftenes og arbeidslivets behov. RKKmodellen ga grunnlag for et pilot prosjekt under Leonardo-programmet, der elementer i modellen ble videreutviklet og tilpasset regionale forhold i Spania, Lat via og Hellas. VEST-AGDER: UNGE PÅ RETT SPOR Eksempler på slikt helhetlig samarbeid over profesjons- og landegrenser ser man også på kommunalt nivå: I Vennesla kommune i Vest-Agder er det nylig avsluttet Leo nardoprosjektet «Drop-outs back on Track» der forskjellige kommunale instanser og Vennesla videregående skole samarbeidet tett om å følge opp «drop-outs» med sikte på å kunne gi dem en jobb eller fortsette en utdanning. Nettopp den helhetlige tilnærmingen har gitt svært gode resultater, og prosjektresultatene videreføres for tiden i andre kommuner. Selve modellen krever tett koordinering og er ressurskrevende på kort sikt, men er basert på tanken om at fore byggende arbeid gir bedre resultater og mindre kostnader på lang sikt enn «reparasjonsarbeid» i etterkant. Tekst: EINAR WIDERBERG Fylkeskomm Jeg tror at sparekniven aldri vil bli brukt på arbeidet med inter nasjonali sering fordi resultatene er så synlige, sier Hilde Engvik, fag opplæringssjef i Oppland fylkes kommune. FAGOPPLÆRINGEN er en svært viktig bidragsyter til regional næringsutvikling i alle fylkeskommuner, sier Engvik. Bedriftene trenger arbeidskraft med riktig kompe tanse, og fagarbeiderne er grunn muren i mange bedrifters virksomhet. I Oppland er videregående opplæring i skole og bedrift organisert som en tett enhet. Det er mange grunner til at det satses på inter nasjonalisering for lærlinger og unge fagarbeidere. Det å kunne reise ut er viktig for rekrut tering til yrkesfagene. Tidligere måtte man velge all menn fag for å få mulighet til en uten lands periode i løpet av utdanningen. Et uten lands opphold gir mange faglige im pulser og nyttige nye erfaringer. Vi er over be vist om at dette vil komme næringslivet til gode på sikt. SPLEISELAG I OPPLAND Det har ikke vært vanskelig å få til en prio ri tering av internasjonalisering i Opp land. Det har vært politiske mål i forhold til dette arbeidet lenge, man har ønsket både at lokal ungdom skal reise ut og også at ung dom fra andre land skal tas imot i regi onen. I Opp land er opplæring i skole og i be drift Styringsgruppen for Internasjonalt Servicekontor i Oppland på besøk i Italia.

9 EUs utdanningsprogram LEONARDO DA VINCI Yrkes- og profesjonsrettet kompetanseutvikling EUROPAVEGEN 2005/ Innkommende deltaker Tolga Oguz-Erkol som var utplassert på Åsgårdstrand Hotell i tre uker våren Han kom fra Adolph Kolping Ausbildungshotel i Munchen. Ungdommene får bedre språkkunnskaper og bredere faglig kompetanse. Guillaume Jagle med byggfaglærlinger i Tyskland. unene satser på inter nasjonalisering nært knyttet sammen, og satsningen på internasjonalisering er prioritert på begge om råder. Vi har hatt et spleiselag mellom nærings avdelingen og utdanningsavdelingen i fylkes kommunen som har resultert i opprettelsen av Internasjonalt Servicekontor, og regningen er delt likt mellom partene. Der med ble det budsjettmessig lettere å kom me i gang da dette arbeidet startet i Dette har fungert veldig godt, både poli tisk og administrativt. I startfasen ble det be vilget en halv stilling til Internasjonalt Service kontor. Dette ble relativt raskt økt til en hel stilling fordi det var nødvendig for å ivare ta omfanget av arbeidet. Det er en klar inten sjon at alle bedrifter og all ungdom i fylket skal nyte godt av tjenesten. I tillegg til yrkes fag elever og lærlinger mener vi at det også er viktig at faglige ledere med opplærings ansvar i bedrifter får anledning til å reise ut og hente impulser. Dette er også et viktig bidrag til næringsutvikling og opprettelse av nettverk, sier Hilde Engvik. TI ÅRS ERFARING I VESTFOLD Også i Vestfold fylkeskommune har det i lang tid vært en klar politisk satsing på inter nasjonalisering. Dette har resultert i opp rettelsen av et ressurssenter for internasjonalisering og en halv stilling som inter nasjonaliseringskoordinator. Vestfold fylkes kommune begynte med utveksling av lær linger til Tyskland for omtrent ti år siden. Senere er virksomheten utvidet til å omfatte ut vekslinger med mange andre europeiske land, finansiert blant annet gjennom program mene Linking Up, Gjør det!, Nordplus og Leonardo da Vinci. Internasjonaliseringskoordinator Hege Andreassen har et tett sam arbeid med fylkets opplæringskontorer: Opplæringskontorene i fylket informerer alle lærlinger om muligheten for å ta en praksis periode i utlandet i løpet av yrkesopplæringen. Jeg deltar selv på samlinger som arran geres med lærlingene, og reiser ut til opp læringskontorer, kommuner og skoler som ønsker direkte informasjon om arbeidet vårt. Siden så å si alle videregående skoler i Vestfold er aktive med egne utvekslingsprosjekter, er virksomheten til ressurssenteret rettet mot lærlinger, sier Hege Andreassen. Hun er nå inne i sitt tredje år som internasjonal ko ordinator. Rapportene fra lærlingene viser at de er fornøyde. Erfaringene siden jeg begynte i stillingen høsten 2003, har vært entydig positive, forteller Andreassen. Rapportene fra lærlingene viser at de er for nøyde. Mange av dem uttrykker at det er den personlige utviklingen som er det viktigste, og de fleste er også fornøyde med det fag lige utbyttet. HORDALAND: EUROPAKONTORET START- HJELPER Hordaland fylkeskommune har en klar strategi om å delta i regionens næringsutvikling. Alle rede i 1996 ble Europakontoret eta blert som et stra tegisk verktøy for å øke det inter nasjonale engasjementet i fylket. Kon toret jobber blant annet med informasjon om Leonardo da Vinci-programmet og andre internasjonale aktiviteter for å styrke den inter nasjonale kompetansen i nærings livet og utdanningsinstitusjonene på Vest landet. Gjennom et tett samarbeid med ak tørene for bereder Europakontoret søknader til flere inter nasjonale utvekslingsprogrammer på vegne av samarbeidspartnerne. På denne måten ønsker kontoret å motivere og være en start hjelper for dem som har små res surser til den ne typen virksomhet. Leonardo da Vincipro gram met er hovedfokus, sam men med Ung i Eu ropa- og Interreg-pro gram mene. Siden år 2000 har mer enn 300 unge hordalendinger under yrkes utdanning hatt praksisopphold i Eu ropa gjennom Leonardo-programmet. Hordaland fylke har også gode erfaringer med å ta imot Leo nardo-deltakere fra andre europeiske land, og flere av deltakerne har blitt værende i fylket etter endt praksisopphold. Ved både å sende ut og å ta imot Leonardo-stipendiater har be driftene på Vestlandet fått tilført verdifull spiss kompetanse som det ellers hadde vært svært vanskelig å skaffe seg. AKERSHUS MED SAMARBEIDSPROSJEKT Internasjonal koordinator Guillaume Jagle i Fagopplæringen i Akershus fylkeskommune understreker at internasjonal utveksling er viktig og nyttig. Ungdommene får bedre språkkunnskaper, større bredde i faglig kompetanse og ikke minst, økt selvstendighet og sosial kompetanse, sier Jagle, som nylig har tatt initiativ til en konferanse om internasjonalisering for alle som er involvert i utveksling av elever, lærlinger og instruktører. Representanter fra åtte fylker samles i Oslo i november for å utveksle erfaringer og studere samarbeidsmuligheter. Hege Andreassen hilser samarbeidsinitiativet fra Akershus fylkeskommune velkommen. Jobben som koordinator er ganske ensom, og jeg har ingen direkte backup. Jeg har handlet mat og vasket klær for lærlinger vi har tatt imot fra utlandet, og jeg har ofte hatt overnattings- og middagsgjester. Ofte går det på ren velvilje, og behovet for å utveksle erfaringer og diskutere løsninger er stort, sier hun. Flere andre fylkeskommuner melder om økt satsing på internasjonalisering. Dette lover godt for rekrutteringen til neste generasjon av Leonardo-programmet. EUkommisjonen antyder allerede nå inntil en tredobling av budsjettet fra Tekst: PETTER TONEFF Foto: PRIVAT Fagopplæringssjef Hilde Engvik og leder av Internasjonalt Servicekontor Gard Tekrø.

10 10 EUROPAVEGEN 2005/2006 EUs utdanningsprogram LEONARDO DA VINCI Yrkes- og profesjonsrettet kompetanseutvikling LEONARDO DA VINCI Mobilitetsprosjekter i Leonardo da Vinci-programmet Rettet mot praksisopphold i Europa Elever i videregående skole, lærlinger, unge i arbeid, arbeidssøkende, studenter, lærere og andre som jobber med yrkes-/profesjonsfag, kan delta En organisasjon skole, bedrift, arbeidskontor, opplæringskontor, fylke, kommune eller lignende må stå som søker Vi sender Storgata ut i verden! Det var en trist høstdag i novem ber. Stiv kuling blåste rundt husveggene, og det var fort satt lenge til jul. Næringsforeningen på Andenes skulle ha møte. Temaet var hvem som skulle brøyte fortauene når snøen kom, slik at kundene kunne gå uskadd fra butikk til butikk i Storgata. De 25 EU-landene og Island, Norge, Liechtenstein, Bulgaria, Romania og Tyrkia omfattes av programmet. Sveits er også med, men på spesielle vilkår Det må være minst ett EU-land med i prosjektet Oppholdets varighet er fra 3 uker til 9 måneder for elever i videregående skole, 3 til 12 måneder for studenter, 2 til 12 måneder for lærlinger, arbeidssøkende og unge i arbeid og 1-6 uker for lærere og andre som jobber med yrkes-/profesjonsfag Neste søknadsfrist: Fredag 10. februar 2006 Mer informasjon: Reis ut og få inspirasjon! ETTER EN TIME var det ei som reiste seg og sa «hvis vi ikke nu løfte blikket og tenke utvikling av Andenes som handelssted, så går æ heim. Æ e lei av å diskutere brøytekanta!» Diskusjonen var over. I stedet begynte diskusjonen om hva som skal til for å skape utvikling i Storgata på Andenes. Hvor kan bedriftene i Andøy hente inspirasjon og energi? I Oslo, Trondheim eller Tromsø? Og det var da ideen kom. Vi sender Storgata ut i verden! Hva ville skje hvis bedriftene i Storgata fikk reise til en av de aller beste bedriftene i sin bransje i Europa for å arbeide der i to tre uker? Vi lar prosjektleder Grethe Stave fortelle selv: VI GJORDE DET 12 bedrifter i Andøy har arbeidet sammen med miljøer i flere europeiske land.vi har hentet kompetanse på nye brudebuketter Seks av deltakerne i paviljongen i Storgata sammen med prosjektleder Grethe Stave (bakerst til venstre). fra Ungarn, lært om det franske kjøkken i Provence, arbeidet med motedesignere i Paris og sett hvordan handelslekkasje har blitt til handelsmagnet i en liten by i Irland. For å nevne noe. Med seg hjem igjen har deltakerne hatt nettverk, praktisk kompetanse og ikke minst ideer til utvikling av sin egen bedrift, forteller Stave. NOE FOR ANDRE? Prosjektet er et mobilitetsprosjekt og har fått navnet Reis & Ryk. Det er utviklet som et resultat av pilotprosjektet «Markedsmenyer for fiskerinæringen i Europa». Ytterligere to nye Reis & Ryk-prosjekter er i gang ett i Vadsø og ett i Vesterålen og Lofoten. Vi har et nettverk av partnere i 14 europeiske land og hjelper gjerne med å designe prosjekter, gjøre forberedelser, finne vertsbedrifter og med praktisk gjennomføring. Reis ut og få inspirasjon, oppfordrer Grethe Stave, og kom hjem med ideer! Prosjektleder for samtlige prosjekter er Grethe Stave i Trollfjord Consulting AS, tlf Tekst: BJØRG G. FALCHENBERG Foto: ALF RAGNAR OLSEN Kultursjokk på Marti nique for trønder lærlinger OK-INT, et samarbeid mellom opplæringskontorene i Trøndelag, ønsket å gi sine lærlinger og unge arbeidere en ekstraordinær erfaring ved å eksponere dem for en kultur som er helt forskjellig fra den norske og de lyktes! De åtte nordmennene på «bli kjent-utflukt» organisert av martiniquerne. OK-INT SENDER årlig ut mange unge arbeidere og lærlinger gjennom Leonardo da Vinciprogrammet. Åtte av disse tilbrakte flere uker på Martinique i oktober Deltakerne representerte fag innenfor matlaging, gartneri, bygg, ungdomsarbeid og grafisk produksjon. HVORFOR MARTINIQUE? For å kvalifisere til støtte fra Leonardo, må praksisoppholdet gjennomføres i et land i Europa. Martinique, som er en av de vestindiske øyene, er også en del av Frankrike, og dermed fikk OK-INT oppfylt sitt ønske. PLUSS OG MINUS De unge hadde blandede erfaringer fra oppholdet. Kokkelærlingene, som var der i tolv uker, var mest fornøyd. Men det var ikke bare en dans på roser. Kultursjokket var stort den dagen vi ankom, sier Heidi, som nå er ferdigutdannet kokk. Og de følgende ukene var også noe å bryne seg på maten, språket, transporten, heten og boforholdene var helt annerledes enn det vi var vant med fra Norge. Da vi begynte med hver vår praksis, fant jeg raskt ut at folk var veldig hyggelige og åpne. Denne turen er det beste jeg har vært med på. Den har lært meg å stå på egne ben og ta utfordringer, sier hun. Til tross for kultursjokket, og til tross for at de faglige utfordringene innen tekniske fag var små, var deltakerne enige om at de var heldige som fikk være med og fikk erfaringer som er nyttige å ta med seg videre i livet. Flere av dem kunne tenkt seg å dra tilbake til øya. Både OK-INT og deltakerne understreker imidlertid at på et slikt opphold er det helt nødvendig med bedre forberedelser, både kulturelt og språkmessig. EUROPASS De norske deltakerne hadde med seg Europass til oppholdet, og kontaktpersonen til OK-INT på Martinique kunne stolt fortelle at Kokkelærling Beathe Slettvold og en kollega på Hotel Karibea Valminiere. Denne turen har lært meg å stå på egne ben og ta ut- fordringer. det første franske Europasset var blitt tildelt en student fra Martinique. Bruken av Europass var derfor godt kjent blant bedriftene på øya og deres samarbeidsbedrifter i Europa. Tekst: LEONILA V. PILARES Foto: PRIVAT

11 EUs utdanningsprogram LEONARDO DA VINCI Yrkes- og profesjonsrettet kompetanseutvikling EUROPAVEGEN 2005/ GJØR DET! Tysk-norsk bilateralt utvekslingsprogram innenfor fag- og yrkesopplæring Målgruppene er elever, lærlinger, unge arbeidere og instruktører På tysk side må prosjektet gjennomføres innenfor det tyske duale system Varighet på oppholdene: 2-12 uker Det gis tilskudd til reise, opphold og språklige og kulturelle forberedelser Gjensidighet er et krav: Utplassering må skje begge veier i et prosjekt Søknad må sendes samtidig, og i samarbeid, på norsk og tysk side To søknadsfrister i året: 1. mai og 1. november Støtte kan gis til forberedende besøk: ingen søknadsfrist Elever i dyp konsentrasjon over prosjektarbeidet. Erfaringer fra Essen: «Wenn jemand eine Reise tut...» Kontaktperson: Petter Føyn: tlf Mer informasjon: «... så har han også noe å fortelle,» heter det i den tyske visen. En gruppe på ti elever fra Kongsvegen videregående skole fikk erfare dette da de i april var utplassert i arbeidspraksis hos Siemens og Deutsche Telekom i Essen i Tyskland. UTPLASSERINGEN VAR EN del av et Gjør det!-prosjekt mellom Kongsvegen videregående skole og Handwerkskammer Düsseldorf. Gruppen besto av elektriker-, serviceelektriker- og IKT-elever. På forhånd var det utarbeidet et spennende opplegg som gikk ut på at de tyske lærlingene og de norske elevene i tillegg til arbeidspraksisen på bedriftene skulle arbeide sammen om et felles prosjekt. Målet her var å kunne fjernstyre enkelte elektriske installasjoner på hverandres skoler, for eksempel å sitte på lærlingskolen i Essen og slå av og på lyset på Kongsvegen videregående skole, og omvendt. FORBEREDELSER ER VIKTIG Gjennom e-post, utveksling av CV-er og bruk av internett i tiden før oppholdet ble elevene «matchet» med lærlingene i Tyskland slik at de kunne bli litt kjent. På forhånd hadde de norske elevene også hatt et ti timers kurs i tysk språk og kultur. Likevel ble det en spennende utfordring å møte ledere og kolleger som ikke snakket stort annet enn tysk. Det gikk mye på engelsk, med en del tyske ord og vendinger Det hendte at elevene glemte seg og snakket engelsk seg imellom. innimellom, så elevene fikk god trening i å klare seg på et fremmed språk. Det hendte faktisk at elevene rett og slett glemte seg og snakket engelsk seg imellom selv om det ikke var noen tyskere til stede, forteller Alvin Gjertsen, som var leder for prosjektet ved Kongsvegen videregående skole. INSPIRERENDE OG UTBYTTERIKT I Gjør det!-programmet må alle prosjekter være gjensidige. Derfor var også flere tyske lærlinger utplassert i Mo i Rana i juni. Det er ikke tvil om at denne utvekslingen har vært vellykket og virkelig gitt oss inspirasjon til å fortsette med internasjonaliseringsarbeidet, legger Alvin Gjertsen til. Og hva hadde så deltakerne å fortelle da de kom hjem? Jo, at de i tillegg til en verdifull personlig erfaring også hadde hatt et stort faglig utbytte av oppholdet. Enkelte hadde til og med allerede snakket om å dra tilbake. Det er tydelig at en reise ikke bare er en reise. Tekst: PETTER FØYN Foto: YNGVE JOHANSEN Europass mobilitet Det velkjente blå «Europass Training»-dokumentet som fram til i dag har vært brukt av rundt norske elever, lærlinger og studenter på praksisopphold i Europa, blir nå erstattet av et nytt dokument, «Europass mobilitet». DET NYE DOKUMENTET inngår, sammen med fire andre, i den nye Europass-ordningen. Europass blir fra nå av samlebegrepet for fem ulike dokumenter, der Europass mobilitet er det ene. I Norge er det Utdanningsdirektoratet som har ansvaret for Europass-ordningen som helhet. Europass mobilitet blir administrert av Teknologisk Institutt. UTVIDET BRUKSOMRÅDE Det nye Europass mobilitet-dokumentet beskriver, i likhet med det tidligere Europass Training, hva man har gjort under utenlandsoppholdet. Det nye er at det nå kan brukes av alle som gjennomfører et opplærings- /utdanningsopphold i et annet EU/EØS-land eller kandidatland til EU, enten det dreier seg om studier, kurs eller arbeidspraksis. Det er visse formelle krav knyttet til bruken av dokumentet. Blant annet må oppholdet være knyttet til en organisert opplæring eller utdanning i Norge. For opphold som ikke inngår i et EU-program innenfor utdanning og opplæring, må det dessuten inngås en skriftlig avtale mellom sender- og mottakerorganisasjonen. Det er også sender- og mottakerorganisasjonen som sammen fyller ut dokumentet. ELEKTRONISK UTFYLLING Europass mobilitet-ordningen blir formelt lansert i Norge i november. I disse dager utvikles det en løsning for utfylling av dokumentet elektronisk via internett, som en integrert del av «Leopass»-databasen som brukes til registrering av deltakere i Leonardo da Vinci- og Gjør det!-programmene. Utfyllingen på internett i Leopass vil også gjelde alle andre organisasjoner som ønsker Europass mobilitet til personer de sender ut. Mer info: Les om hele Europass-ordningen på side 13 eller se Tekst: PETTER FØYN

12 12 EUROPAVEGEN 2005/2006 Det er glimrande om skulen kan gje elevane inter nasjon- ale erfaringar. Jo flinkare ein ungdom er til å delta i internasjonale kulturuttrykk, jo flinkare er den ung domen truleg til å delta i andre ting òg, meiner Erling Dokk Holm. Vi er framleis nor Men på ein annan måte. NOREG HAR ALLTID vore prega av internasjonalisering, men det preget er blitt mykje sterkare, seier Erling Dokk Holm. Han er stipendiat ved Arkitekthøgskolen i Oslo og har skrive mykje om kultur, forbruk og identitet, mellom anna boka «Fra Gud til Gucci», som kom ut i fjor. Dokk Holm legg vekt på at ting no skjer samtidig rundt i verda på ein ny måte. Da eg voks opp på 70-talet, kunne eg kjøpe LP-plater om sommaren i England som ikkje kom til Oslo før i desember. No skjer alt på same tid. Den populærkulturelle verda går mykje meir i takt, det same gjeld moten. Men om det tyder at det finst mindre eigenart, er eg ikkje sikker på. Sjølv om dei same tinga står i ei utanlandsk utgåve av Vogue og norske Kvinner og Klær samtidig, veit vi at det ikkje er slik livet er. Internasjonaliseringa endrar opplevinga av oppvekst på ein del grunnleggande måtar, trur Erling Dokk Holm. Men det treng slett ikkje å vere noko problem, slik han ser det. Eg trur folk kan handtere mange ulike slag tilknytingspunkt samtidig, og dei tilpassar seg. Det etnisk reine Noreg er historie, om det da har eksistert. Å få ein somaliar i klassen endrar opplevinga av verda. Og folk reiser sjølvsagt mykje meir enn før. NYE VERDIAR Globaliseringa har òg djupe, kulturelle konsekvensar, påpeikar Dokk Holm. Folk endrar verdisett. Globaliseringa bringar verda nærare og tvingar oss til å tenkje over ein del ting. Unge menneske har alltid vore radikale, men det globale samvitet som vi ser no, trur eg kjem av all informasjonen om den globale situasjonen. Vi kan òg orientere oss på nytt når det gjeld levemåte og livsval: Vi ser at andre gjer noko nytt og tek til å tenkje over at vi sjølve kan gjere det same. Kulturtilbodet er blitt mykje større gjennom globaliseringa. Det er så mange nye kulturuttrykk som kjem utanfrå tenk berre på musikken og den nyorienteringa som no er mogleg via nettet. Nettet gjer kunnskapstileigninga vår radikalt annleis. Dette har òg potensielt store konsekvensar for utdanning, meiner Erling Dokk Holm. Om ein er flink, interessert og disipli nert i dag, kan skulen bli ein nesten irrelevant stad for kunnskap. Det har blitt mykje lettare å organisere seg etter interesse og finne tilknytingspunkt andre stader. Den nye teknologien endrar alle samfunnsinstitusjonane våre. INTERNASJONAL UTDANNING Men å reise via nettet er ikkje nok. Utdanningsverda har òg blitt internasjonalisert i ein heilt ny grad, det gjeld definitivt ved Arkitekthøgskulen i Oslo der Dokk Holm arbeider. På skulen her kan ein ikkje lenger fore lese på norsk. Om det er ein klasse på 20 studentar, er kanskje 8-9 av dei utanlandske. Og svært mange av dei norske studentane har sjølve vore ute ein stad og studert. Om det stemmer at dei kulturelle skilnadene er blitt mindre, kan det vel òg gjere det lettare å navigere ute i verda? Det etnisk reine Noreg er historie, om det da har eksistert. Det er det nok. Så mange viktige kulturelle referansar ligg i populærkulturen, det er ein sams kultur for mykje av verda, seier Dokk Holm. Eg hugsar sjakklæraren min sa meg at det er så bra å reise når du spelar sjakk. Du treng ikkje å kunne språket når du reiser til eit land, du berre set deg på fortauet med eit sjakkbrett. Men det å spele sjakk er litt utilstrekkeleg for å lage eit sosialt liv. Da er nok populærkulturen meir effektiv som felles grunnlag. BAKGRUNN OG FRIDOM Trass i all den nye fridomen unge menneske har fått, er han ikkje uavgrensa, understrekar Dokk Holm. Og fridomen er ikkje like stor for alle. Høvet vårt til å velje livet sitt har sine avgrensingar. Det finst framleis ganske tunge, bakanforliggande variablar for liva våre. Klasse strukturane er ikkje blitt borte. Bakgrunnen til eit menneske har framleis mykje å seie, og det er slett ikkje alle som tør å ta for seg av dei vala som er moglege. Kan skulen spele ei rolle i å jamne ut slike skilnader? Skulen er ekstremt viktig. Og det er glimrande om skulen kan gje elevane internasjonale erfaringar i trygge rammer, slik at det ikkje blir dårlege opplevingar av det. Om dei opplever slikt i tryggleik, og kjenner meistring, er det enormt berikande. I skuletida si var Erling Dokk Holm sjølv på skuleutveksling i Tyskland, både på slutten av ungdomsskulen og på vidaregåande. Vi hadde ein entusiastisk tysklærar i niande som hadde avtale med ein skule i Freiburg. Dei kom til oss på besøk, og vi til dei. Det var flott å oppleve at vi kunne snakke med dei og bruke språket til noko. Og på vidaregåande var vi i Cuxhaven. Ein kan få mange fine opplevingar gjennom å treffe elevar i andre land. Slikt bør skulane ha mest mogleg av. DJUP IDENTITET I ettertid er det likevel eit anna språk enn tysk Dokk Holm gjerne skulle lært enda betre på skulen.

13 EUROPAVEGEN 2005/ Senk terskelen Ingen søknadsprosess er nødvendig for å delta i etwinning, ei europeisk IT-plattform for skule samarbeid. Terskelen er senka slik at flest mogeleg skular kan delta, seier råd gjevar Karianne Helland i Utdanningsdirektoratet. Ho er nasjonal koordinator for nettverket. Vi er blitt meir internasjonale, det er sant. Men vi har ikkje slutta å vere norske, seier Erling Dokk Holm. ske. E-POSTUTVEKSLINGAR mellom klassar i ulike land. Fagsamarbeid gjennom nettaviser, multimediepresentasjonar og videokonferansar. Faglege diskusjonar mellom lærarar. Alt dette er mogeleg gjennom nettverket etwinning som vart lansert i vinter. BYRJE I DET SMÅ Det langsiktige målet er at alle skuleelevar i Europa skal få sjansen til å delta. Det som skil etwinning frå Comenius, er målet om stor breidde og å senke terskelen for deltaking mest mogeleg, seier Helland. Så langt har nær 7000 skular frå 27 land teke tilbodet i bruk. Hundre norske grunnskular og vidaregåande skular deltek. Helland ser gjerne at det vert mange fleire: I etwinning bør det vere mogeleg å delta for fleire enn føregangsskulane dei som har mykje røynsle med internasjonalt samarbeid og IKT frå før. Skulane kan byrje i det små med etwinning og eventuelt søkje om Comenius-midlar til større prosjekt seinare. etwinning kan brukast til noko så enkelt som e-postutveksling mellom to klassar, seier Karianne Helland, nasjonal koordinator for etwinning. VARIERT TILBOD Prosjektet gjev ikkje pengar direkte til skulane, men til strukturen rundt: Ein nettstad med ei tilhøyrande støtteteneste i kvart deltakarland er oppretta. Ein går direkte til nettstaden og registrerer skulen. Der er alt tilrettelagt: Ein får tilgang til søkjeverktøy slik at ein kan finne og få kontakt med samarbeidspartnarar. Ein kan søkje på land, klassetrinn eller tema ein ynskjer å arbeide med vatn, religion, eller kva det skulle vere, seier Helland som legg vekt på at tenesta er svært fleksibel: etwinning kan brukast til noko så enkelt som e-postutveksling mellom to klassar, eller til meir omfattande langtidsprosjekt som omfattar heile skulen. I etwinning-portalen får kvart prosjekt sitt eige område med praterom, diskusjonsgrupper, oppslagstavler, prosjektlogg og mapper. Dei fleste prosjekta involverer elevane, men dette er ikkje noko krav. Lærarar kan òg bruke tenesta til profesjonell dialog og utveksling av røynsler med lærarar frå andre land. NETTADRESSER TIL ETWINNING: (Noreg) (internasjonalt) Tekst og foto: KJETIL A. BROTTVEIT Europass i fem delar Betydninga av å vere god i engelsk i dag kan knapt overvurderast. Engelsk er meir enn eit verkty det er ein føresetnad for å fungere i det globale. Her på Arkitekthøgskulen klarer ein ikkje å delta ordentleg i undervisninga om ein ikkje meistrar engelsk, med studentar frå Finland, Serbia, Chile, Tyskland og New Zealand. Vi har fått eit globalt språk, og det vart ikkje esperanto. Men verken engelsk språk eller globaliseringa er nokon fare for den norske identiteten, meiner Dokk Holm. Det er lett å seie at folk i Oslo har meir sams med folk i London enn med folk i Hokk sund, og liknande. Men det er ikkje heilt sant, så lenge folk flest i Oslo ikkje snakkar engelsk til dagleg. I språket ligg det eit enormt viktig skilje. Språket lagar mykje meir av røyndomen vår enn mange er viljuge til å innsjå. Og den norske identiteten stikk mykje djupare enn den medieframstilte versjonen. Vi er blitt meir internasjonale, det er sant. Men vi har ikkje slutta å vere norske, seier Erling Dokk Holm. Identitet er ikkje eit nullsumspel. Jo flinkare ein ungdom er til å delta i internasjonale kulturuttrykk, jo flinkare er den ungdomen truleg til å delta i andre ting òg. Tekst og foto: PER ANDERS TODAL Korleis skal ein norsk arbeidsgjevar vurdere eit slovensk frisør bevis? Europass gjer det lettare for arbeidsgjevarar å ta stilling til utanlandske søkjarar, medan søkjarane betre får synleggjort kva dei kan, seier Olav Reiersen i Utdanningsdirektoratet. EIN ATTKJENNELEG CV, eller ei oversiktleg skildring av språkkunnskapane ein har: Den nye Europass-ordninga tilbyr no fem dokument som skal lette arbeidet med å presentere og kjenne att kvalifikasjonar på tvers av landegrensene. Sjå for deg ein norsk frisør som skal vurdere ein slovensk søkjar med frisørbevis: Det kan vere vanskeleg å vite om vedkomande har gått på kurs i 14 dagar eller teke ei fireårig frisørutdanning, seier Olav Reiersen, prosjektleiar for Europass i Noreg. MAL FOR CV Føremålet med Europass er å lette mobiliteten innan Europa i utdanning og arbeid. Dette er i tråd med Lisboa-erklæringa om at Europa skal vere ei konkurransedyktig eining samanlikna med Nord-Amerika og Asia innan 2010, seier Reiersen og held fram: Nøkkelomgrepet er «transparency», som er vanskeleg å omsetje, men noko i retning av lett forståing av kvalifikasjonar. Europass-CV-en er kjernen i dette, medan Europass skal lette mobiliteten innan Europa i utdanning og arbeid, fortel Olav Reiersen i Utdanningsdirektoratet. dei andre meir er støttedokument. Ordninga er tufta på eit einskapleg design som skal gjere det lettare å trenge gjennom kva kompetanse ein person har. Brukarane kan laste ned malen for CV-en frå internett. Der finn ein òg rettleiing. Dei som tek seg bryet, får all hjelpa dei treng der, seier han. SNART LANSERING Ein kan òg fylle ut eit skjema for språkkunnskapar ved hjelp av Europass språkpass. Liksom med CV-en er denne basert på ei eigenerklæring. Dei tre andre ordningane står styresmaktene bak, seier Reiersen. Europass vart etablert i vinter, og i Noreg vert tilbodet offisielt lansert med ein konferanse i november. Reiersen trur utbreiinga av Europass er avgjerande for om ordninga vert eit viktig verktøy. Dersom folk vert vane med å sjå ein Europass-CV, er mykje gjort, seier han. Meir info: Les meir om Europass mobilitet på side 11. Tekst og foto: KJETIL A. BROTTVEIT

14 Sokrates Sokrates er EUs samarbeidsprogram for all utdanning i Europa. Programmet støtter europeisk samarbeid i hele utdanningssektoren, fra barnehage til universitet, inkludert voksenopplæring og etterutdanning, og tilbyr unike muligheter til å knytte kontakter i hele Europa. I alt 31 europeiske land er med. Norge deltar i Sokrates gjennom EØS-avtalen. Sokrates er et paraplyprogram som består av underprogrammene Comenius (skole og lærerutdanning), Erasmus (høyere utdanning) og Grundtvig (voksenopplæring). I tillegg kommer støtteprogrammene Lingua (språkopplæring), Minerva (IKT i utdanning) og Arion (studiereiser for skoleledere). I Norge administreres Sokrates av Senter for internasjonalisering av høyere utdanning (SIU), som er et forvaltningsorgan under Utdanningsog forskningsdepartementet. SIU administrerer internasjonale samarbeidsprogrammer på alle utdanningsnivå. siu.no/sokrates Én av tre norske skoler har vært i kontakt med Comenius. Comenius er 10 år Fra den spede begynnelsen i 1995 har Comenius vokst seg stor og blitt synlig. Det er sagt at av alle fellesprosjekt i Europa er samarbeidet om utdanning og kultur det mest vellykkede og minst konfliktfylte. DA COMENIUS BLE lansert, deltok 15 EU-land og tre EØS/EFTA-land. Ti år senere er det 31 deltakerland, og neste år blir også Sveits med. ÉN AV TRE NORSKE SKOLER I løpet av ti år har langt over tre millioner elever og lærere deltatt i Comenius-prosjekt i Europa. I Norge er det gitt støtte til 2500 prosjekt der over elever og lærere har deltatt. Over lærere og elever har reist utenlands i forbindelse med prosjektarbeid, 900 lærere har vært på forberedende besøk og kontaktseminar, og mer enn 1300 lærere har mottatt etterutdanningsstipend. I alt har én av tre norske skoler vært i kontakt med Comenius. SKAPER TOLERANSE OG NYTENKING Rapportene vi mottar gir en pekepinn om programmets suksess. Skolene skriver at lærere og elever har styrket ferdighetene i fremmedspråk og i bruk av IKT, at de har fått bedre kunnskaper om andre kulturer, og at samarbeidet med europeiske skoler har ført til endrede holdninger, mer toleranse og i mange tilfeller nytenking. Lærerne fremhever det faglige og personlige utbyttet og den perspektivutvidelsen som følger av internasjonalt samarbeid. NYTT PROGRAM I 2007 I 2007 starter tredje fase av de europeiske utdanningsprogrammene med et revidert program kalt «Integrert program for livslang læring». Det vil omfatte Comenius for skole og etterutdanning, Erasmus for høyere utdanning, Leonardo da Vinci for yrkes- og profesjonsopplæring og Grundtvig for voksenopplæring. Det forventes en betraktelig økning i budsjettet. Comenius vil ligne seg selv, men det blir mer rom for mobilitet og en viss mulighet til å samarbeide med land utenfor Europa. EGIL EIENE PROGRAMANSVARLIG FOR COMENIUS SENTER FOR INTERNASJONALISERING AV HØYERE UTDANNING (SIU) DET VAR DAVÆRENDE utdannings- og forsk ningsminister Kristin Clemet som delte ut prisen til PPK under konferansen «Kunnskap og likeverd» i Oslo 1. september. Clemet påpekte at PPK på en forbilledlig måte har levd opp til målene senteret har satt seg. Med solid basis i nasjonal skolepolitikk har etaten styrket det pedagogiske ut viklings arbeidet ved å hente impulser uten fra og gitt det en europeisk dimensjon. PPK har drevet et særlig fortjenstfullt peda gogisk nybrottsarbeid gjennom ti år, sa stats råden. HAR VÆRT EN PIONÉR Det var PPK-leder John Rullestad som tok PPK-leder John Rullestad mottar historiens første Comenius-pris fra daværende statsråd Kristin Clemet. (Foto: Per Anders Todal) Comenius-prisen utdelt for første gang I anledning av 10-årsjubileet for Comenius er det etablert en egen Comenius-pris som skal deles ut årlig. Den første vinneren ble Pedagogisk-psykologisk senter i Karmøy kommune (PPK). imot Comenius-prisen, som består av en sjekk på kroner og et fotografi. Prisen stimulerer oss til ytterligere inn sats for å gjøre elevene bevisste på det inter nasjonale samfunnet vi lever i. Dette er først og fremst en honnør til alle våre skoler, lærere og elever som gjør en masse fantastisk arbeid, sa Rullestad etter ut deling en. PPK har vært en pionér når det gjelder inter nasjonalisering i opplæringen og har in spirert skoleledere og lærere til pedagogisk ny tenking. Ingen utdanningsinstitusjon i lan det har deltatt i, eller selv tatt initiativ til så mange europeiske samarbeidsprosjekt som PPK. Comenius Internasjonalisering av skolehverdagen Comenius gir elever og lærere anledning til å samarbeide på tvers av landegrenser. Gjennom prosjekt samarbeid med andre europeiske skoler kan de utveksle er faringer og utforske det kulturelle, sosiale og språklige mangfoldet i Europa. Foto: DAVID ZADIG HER ER DE ULIKE STØTTEORDNINGENE I COMENIUS: Comenius 1 Prosjektsamarbeid: Comenius 1.1 Skoleprosjekt Comenius 1.2 Språkprosjekt Comenius 1.3 Skoleutviklingsprosjekt I tillegg kan skoler og barnehager søke om å være vertsskoler for Comenius språkassistenter. Comenius 2 Grunn- og etterutdanning av undervisningspersonell: Comenius 2.1 Europeiske samarbeidsprosjekt (høgskoler og universitet) Comenius 2.2 Individuelle stipend: a. Fremtidige lærere (grunnutdanning) (koblet til Comenius 2.1) b. Fremtidige fremmedspråklærere (Comenius språkassistenter) c. Lærere i alle fag fra barnehage til lærerutdanningsinstitusjoner (etterutdanning) Du kan lese om de ulike støtteordningene på de følgende sidene.

15 EUs utdanningsprogram SOKRATES Allmenn utdanning EUROPAVEGEN 2005/ COMENIUS 1.1 SKOLEPROSJEKT Ut av klasserommet Samarbeidsprosjekt omkring et tverrfaglig tema ET SKOLEPROSJEKT er et samarbeid mellom minst tre skoler fra minst tre deltakerland, hvorav minst ett EU-land. Skolene blir enige om å gjennomføre et felles prosjekt som lar seg integrere i vanlige skoleaktiviteter og som engasjerer flest mulig lærere og elever. SELVE SAMARBEIDSPROSESSEN er viktigst, så alle slags tema er aktuelle. Prosjektet bør være tverrfaglig. Elevutveksling inngår ikke i skoleprosjekt, men enkeltelever kan reise på planleggingsmøter. STØTTEN FRA COMENIUS vil som oftest dekke størsteparten av utgiftene, men skolen må regne med å bidra med noen midler selv. PROSJEKTET KAN VARE fra ett til tre år. Man må søke for ett år av gangen. Skolene kan få støtte til forberedende besøk og til deltakelse på kontaktseminar. Koordinatorskolen kan få et fast beløp på inntil 2000 euro per år, og partnerskolene et fast beløp på inntil 1500 euro per år. Pengene kan brukes til blant annet språkforberedelser, forbruksvarer, oversettelser, kommunikasjonsutgifter og programvare. De kan ikke brukes til å dekke vikarutgifter, gjeste- eller representasjonsutgifter eller kostbart, stasjonært materiell. Ulsmåg skole har flyttet deler av undervisningen utendørs. Skolen er koordinator i det europeiske Comenius-prosjektet «Outdoor Learning». Elevene ved Ulsmåg skole i Bergen lærer matte av veltede trær og bruker kart og kompass i engelsken. Dette er pedagogikk i et nøtteskall, slik det har blitt gjort siden Sokrates, sier lærer Kåre Råsberg. I TILLEGG KAN det søkes om variabelt beløp til dekning av reiseutgifter i forbindelse med prosjektmøter, lærerutveksling, praksisopphold i bedrift og studiebesøk for rektor. Søknadsfrist er 1. februar, og søknadsskjema finnes på siu.no/comenius. DESSVERRE HAR MAN ikke vært like flinke med denne formen for læring i skolene, legger Råsberg til. Han er klassestyrer for syvende klasse på Ulsmåg skole ved Midtun i Bergen. Det er en skole som med stor suksess har flyttet deler av undervisningen ut av klasseværelset, og som nå tjener som koordinatorskole i det europeiske Comenius-prosjektet «Outdoor Learning». Partnerskolene er i Stor britannia, Finland, Litauen, Polen og Italia. Uteskole handler om å integrere alle skolefag der inne- og uteaktiviteter er knyttet nært sammen. Elevene lærer om naturen i naturen, om samfunnet gjennom å oppsøke samfunnet og om lokalmiljøet i sitt eget lokalmiljø. Jeg er frelst på denne typen læring. BEGRIPELIG MESTRING Noen vil nok spørre seg om hvordan man har matte i skauen. Det gjelder å finne noen knagger. Drar du ut og finner et tre som er veltet, kan du lære om radius og diameter, og du kan tel le år ringer. Uteskole er ingen happening, det gir helt klart et pedagogisk utbytte, og alle profit terer på det også de som ikke er teo retisk sterke. Elever med lærevansker opp lever mestring. Du må gripe for å begripe, sier Rås berg. Og det er jo klart. Det relativt abstrakte begrepet «en kubikkmeter» blir med ett langt mer begripelig når du lager en modell av 12 meterlange pinner. For elevene ved Ulsmåg skole startet for søkene med uteskole i Da laget første klassingene sin egen naturlekeplass uten for skolen. Man spredde pukk og grus og laget sitte plasser av tømmerstokker. Så flyttet man under visningen utendørs. I dag har tre klasse trinn uteskole i gjennomsnitt én dag annen hver uke. I løpet av neste skoleår vil ytter ligere to eller tre klasser komme med i skoleprosjektet. Det gleder elevene seg over. I Sørlia-skogen laget vi hytter i trærne uten spiker. Vi måtte bruke tau. Etter at vi had de vært i skogen, begynte de andre elevene også å gå der, sier Cathrine Alsaker i syvende klasse på Ulsmåg. FILM I BEIJING Uteskole handler imidlertid om mer enn bare natur. Det inkluderer også byrom og museumsbesøk. Syvendeklassen besøkte nylig Storm Weather Center. Vi lærte om vær og vind, nedbør og meteor ologi, sier syvendeklassingen Rein Landmark. Jeg og Cathrine fikk klem av Eli Kari Gjengedal, sier klassevenninnen Nora Arnesen. Vikingdag, fisking med ruse i Myrdalsvannet og film om steinalderen har også stått på uteskoleprogrammet de siste årene. Filmen hvor elevene skrev manus og spilte alle rollene selv, har sågar blitt vist både i Edinburgh og Beijing. Elever med lærevansker opp lever mestring. Du må gripe for å begripe. Med uteskole får man en sterkere læring der det tillærte sitter mye lenger. Jeg er frelst på denne typen læring, sier Råsberg. INTERNASJONALT SKOLEPROSJEKT Da Ulsmåg skole i fjor sommer ble koordinator skole for Comenius-prosjektet, fikk uteskolen også europeiske bein å gå på. Ulsmåg skole kom i kontakt med fem skoler i Europa som ble partnere i prosjektet, som skal løpe til Partnerskolene baserer sine egne prosjekter på erfaringene fra Ulsmåg skole, gjør lokale tilpasninger og utveksler ideer og løsninger. Uteskole som metode knytter lærere og elever nærmere sammen, men Comeniussam arbeidet knytter også internasjonale bånd mellom lærerne. Nylig ble det avholdt rektor møte i Bergen for alle partnerskolene. Også elevene har kontakt. Uteskoleaktivitetene blir dokumentert gjennom IKT, foto og tegninger sammen med enkle beskrivelser på engelsk, som elevene utveksler via brev og e-post. SUNN SJEL I SUNN KROPP Det handler om å gjøre praktiske erfaringer i virkeligheten og ta med seg disse inn i klasse værelset, sier Oddrun Hallås, høgskolelektor ved Avdeling for lærerutdanning ved Høg skolen i Bergen. Høgskolen er formell sam arbeidspartner i prosjektet og har bidratt både med en internasjonal kontaktflate og en spesialisert videreutdanning om uteskole for lærere. Målet med uteskolen er at elevene aktivt skal bruke kropp og hode i utemiljøet som et alterna tiv og supplement til vanlig klasseroms undervisning. Det handler også om å øke elevenes bevissthet når det gjelder viktigheten av fysisk aktivitet og et sunt kosthold som en motvekt til mye av det som moderne livs stil tilbyr barn og unge i dag. Uteskole er læring for livet, sier Oddrun Hallås. Les mer om uteskole på prosjektets egen hjemmeside: Tekst: EIVIND SENNESET Foto: ULSMÅG SKOLE

16 16 EUROPAVEGEN 2005/2006 EUs utdanningsprogram SOKRATES Allmenn utdanning Utsiktene til en Frankrike-tur skal motivere elevene i 9. klasse på Blokkhaugen skole til å lære seg bedre fransk. Jeg har ikke hørt ett eneste skeptisk ord så langt. Det kan virke brutalt å sende en norsk femtenåring av gårde for å bo alene hos en fransk familie i to uker. Men elevene i niende klasse på Blokkhaugen skole gruer seg ikke. Iallfall ikke så veldig. Og at det vil gjøre dem flinkere i fransk, er under visningsinspektør Marit Brekke helt overbevist om. Gulrot for språklæring COMENIUS 1.2 SPRÅKPROSJEKT Samarbeidsprosjekt omkring et tema med gjensidig elevutveksling ET SPRÅKPROSJEKT er et samarbeid mellom to skoler fra to deltakerland, hvorav minst ett EU-land. Skolene blir enige om å gjennomføre et felles prosjekt som lar seg integrere i vanlige skoleaktiviteter. I prosjektet inngår gjensidig elevutveksling der målet er å styrke elevenes interesse for å lære fremmedspråk. Alle tema er aktuelle. Studium av mål språkene skal inngå i prosjektet. Prosjektsamarbeidet går normalt over ett år, men det kan strekke seg over to skole år. Elevenes opphold ved partner skolen skal vare minst 14 dager. Elevene må være minst 12 år. Skolene kan få støtte til forberedende besøk og til å delta på kontaktseminar. Koordinatorskolen kan få et fast be løp på inntil 2000 euro per år, og partner skolene et fast beløp på inntil 1500 euro per år. Pengene kan brukes til blant annet språkforberedelser, forbruks varer, oversettelser, kommunikasjons utgifter og programvare. De kan ikke brukes til å dekke vikarutgifter, gjeste- eller representasjonsutgifter eller kost bart, stasjonært materiell. I tillegg kan det søkes om variabelt beløp til dekning av reiseutgifter i for bindelse med prosjektmøter, lærerne som deltar på utvekslingen og elevutvekslingen. Søknadsfrist er 1. februar, og søknadsskjema finnes på siu.no/comenius. DET PLEIER Å være en del elever som faller ut av franskklassen når de begynner i niende. Men ikke i år. De fikk nemlig vite om ut vekslingen før de skulle velge fag, forteller Marit Brek ke ved Blokkhaugen skole i Bergen. Hun under viser i fransk og har fått klassen sin med på et Comenius språkprosjekt med to ukers ut veksling til Rodez i Frankrike. HAR UTVEKSLET KLASSER FØR Hun er imponert over at alle de 24 elevene i klassen har sagt ja til å være med på turen. Det er nok fordi de har fått vite om det så tidlig, sier hun. For det er ikke før neste høst at klassen setter seg på flyet. Elevene fra den franske partnerskolen skal i ilden først og kommer hit i mai. De to skolene har erfaring med elevutveksling. Med midler fra Troll-fondet var Brek ke nylig ti dager i Rodez med 30 tiendeklas singer fra Blokkhaugen. TÅRENE TRILLET Det var kjempevellykket for absolutt alle. Tårene trillet da vi skulle hjem, og de har bare lyst til å reise ned igjen, sier Brekke, som vil ta erfaringene med videre i Comenius-prosjektet. Elevene lærte mye da de hadde fransktime med franske lærere. Franskmennene var veldig pedagogiske og viste bilder av ting som de snakket om. Dermed greide elevene lettere å henge med. Så vi vil ha mer av dette neste gang, sier Brekke, som selv vil legge vekt på temabasert franskundervisning før utvekslingen. MÅ VÅGE Å SNAKKE Elevene vil trenge ord og uttrykk fra dagliglivet. De må lære å våge seg utpå, sier hun. Hun har ett hovedmål med prosjektet: At elevene skal lære mer fransk. De vil nok lære mye av å være i franske omgivelser. De skal bo én og én hos franske familier, som trolig kan lite engelsk. Det vil nok være en motivasjon til å lære mest mulig før de drar, sier Brekke. EUROPAVEGEN ER PÅ besøk i fransktimen til Comenius-klassen. De gleder seg til å reise, selv om det fortsatt virker veldig lenge til. Det blir garantert kult. Det blir mye bedre enn å være hjemme, sier en gutt. Er det ingen som synes det er skummelt? Jo, akkurat det å bo alene hos noen andre. Men de franske kommer jo hit først, så da kan vi bli litt kjent. Så det er verre for dem, mener en jente. Det blir mye bedre enn å være hjemme. Hvordan blir det å få besøk av franske elever som skal bo hos dere? For meg blir det litt vanskelig, for vi har ikke så stort hus, sier en jente. Så jeg må kanskje bo på rommet til broren min. Men jeg har sagt til mamma og pappa at jeg skal være med på dette, så vi er nødt til å finne en løsning! FRANSKE ELEVER LÆRER NORSK De franske elevene skal selv lære norske ord og uttrykk. Siden de ofte ikke kan ty til engelsk, vil nok litt norsk i bagasjen gjøre kommunikasjonen enklere. Blokkhaugen skole har involvert foreldrene i prosjektet fra starten av. Vi har dannet et styre der tre foreldre er med, og de er utrolig engasjerte. Jeg har ikke hørt ett eneste skeptisk ord så langt, sier Marit Brekke. Garantert kult Det viktigste er å ha med seg nok norsk snop, sier en av guttene på bakerste benk. ORD FOR Å OVERLEVE Marit Brekke vil ha klassen til å tenke gjennom hva de trenger å lære i fransktimene før de skal dra. Hva tror dere at dere vil ha mest bruk for? spør hun. Elevene tenker litt. Hva ting heter i huset og sånn, foreslår en. Hva maten heter. Og hvor ting er, sier en annen. Om du kan ta deg en dusj. Ja takk og nei takk og unnskyld og sånn, kanskje? Marit skriver på tavlen etter hvert som forslagene kommer. Det blir en lang liste. VIKTIGE SPØRSMÅL Men hva må dere lære før de andre kommer? spør hun etter en stund. Litt mer tenking. Å spørre om ting? foreslår en. Ja, det er veldig viktig å lære å spørre. Du må jo virke interessert i dem. Og kanskje tør de ikke å spørre om ting selv, sier Marit. Ja, for eksempel «vil du ha en brødskive?», sier en gutt. Praten begynner å gå om selve turen igjen. En jente på første rad klarer ikke å dy seg: Kan du ordne sånn at jeg og Julie ikke må bo 300 kilometer fra hverandre? Tekst og foto: INGRID DREYER

17 EUs utdanningsprogram SOKRATES Allmenn utdanning EUROPAVEGEN 2005/ Hvordan takler skoler i ulike land problemer med elevene? Dette er tema for et Comeniusprosjekt som koordineres av Kvadra turen skolesenter. Når du sammenligner med skoler i andre land, ser du skolen din i et mer kritisk lys. Det er lærerikt, sier koordinator Liv Solfrid Letnes. VI HAR JO EGENTLIG ikke tid til dette, men det er fryktelig moro! Til tider bobler vi over av ideer, smiler Letnes. Hun underviser ved avdeling for helse- og sosialfag ved Kvadraturen skolesenter, midt i hjertet av Kristiansand. Sammen med noen av sine nærmeste kolleger driver hun et skoleutviklingsprosjekt med partnere i England, Tsjekkia og Italia. SER PÅ KONKRETE ELEV-TILFELLER Skolene sammenligner ulike måter å løse disiplin problemer på. Hver skole har funnet konkrete tilfeller med elever som har hatt van sker på skolen eller praksisplassen. Ek semplene blir utvekslet, og partnerne diskuterer hverandres håndtering av problemene. Slik blir de mer bevisste på egne prosedyrer og kan lære av de andres erfaringer. Både problemer og prosedyrer er ulike. I Tsjekkia har de lite adferdsproblemer eller problemer knyttet til rus, som vi har en del av. Derimot er de mer plaget med tyveri, sier Letnes. Hun ble imponert over britenes prosedyrer. De har et vell av skjemaer. Her i Norge har vi mange regler, men få prosedyrer, sier hun og legger til at målet er å foreslå forbedringer overfor ledelsen. Vi vil at prosjektet skal komme til nytte, sier hun. Det ble så mye tolking fram og tilbake at jeg følte jeg nesten skulle sprenges. HISTORIEN PREGER SKOLEN En del av prosjektet er en historisk sammenligning av skoleutviklingen fra 1945 fram til i dag. Hvordan blir pedagogikken preget av den politiske situasjonen? Det er store forskjeller mellom landene. Vi synes det er lett å snakke med britene, for skolene våre er tuftet på samme demo kratiske prinsipper. I Norge har vi en lite hierarkisk skole med elevmedvirkning. Pro sjektet har gjort oss bevisst på at friheten preger vår skole, sier Letnes og peker på at Tsjekkia har annen historie. I etterkrigstiden hadde ikke tsjekkerne noe klima for fri meningsutveksling, og det hendte at kritiske lærere rett og slett for svant. Det er klart dette har satt spor i hvordan skolen er, sier hun. Det historiske perspektivet danner bakgrunnen for å sammenligne de utfordringene vi har med elevproblemer ved den enkelte skolen og hvordan hvert land håndterer problemene, forklarer Letnes. SPRÅKLIG STREV Kvadraturen har brukt kontakter fra et tidligere Leonardo-nettverk. Britene og tsjekkerne ville være med da Letnes foreslo å søke om et Comenius-prosjekt. Vi ville gjerne ha med Italia også, forteller Letnes. Etter litt om og men kom de i kontakt med to italienske skoler. Det viste seg imidlertid at italienerne ikke hadde helse- og sosialfag. Og ikke var de COMENIUS 1.3 SKOLEUTVIKLINGSPROSJEKT Samarbeidsprosjekt om pedagogiske og administrative utfordringer ET SKOLEUTVIKLINGSPROSJEKT skal dreie seg om pedagogiske og administrative utfordringer og er ikke rettet direkte mot elevene. Målet er å rette oppmerksomhet mot problemstillinger av kulturell, pedagogisk og administrativ karakter. Eksempler er forebygging av konflikter i skolen, integrering av minoriteter, fleksible undervisningsmetoder og så videre. ET SKOLEUTVIKLINGSPROSJEKT er et samarbeid mellom minst tre skoler fra minst tre deltakerland, hvorav minst ett EU-land. STØTTEN FRA COMENIUS vil som oftest dekke størsteparten av utgiftene, men skolen må regne med å bidra med noen midler selv. PROSJEKTET KAN vare fra ett til tre år. Man må søke for ett år av gangen. Skolene kan få støtte til forberedende besøk og til deltakelse på kontaktseminar. Koordinatorskolen kan få et fast beløp på inntil 2000 euro per år, og partnerskolene et fast beløp på inntil 1500 euro per år. Pengene kan brukes til blant annet språkforberedelser, forbruksvarer, oversettelser, kommunikasjonsutgifter og programvare. De kan ikke brukes til å dekke vikarutgifter, gjeste- eller representasjonsutgifter eller kostbart, stasjonært materiell. I tillegg kan det søkes om variabelt beløp til dekning av reiseutgifter i forbindelse med prosjektmøter, lærerutveksling, praksisopphold i bedrift og studiebesøk for rektor. Søknadsfrist er 1. februar, og søknadsskjema finnes på siu.no/comenius. Til tider bobler vi over av ideer, sier (ovenfra) Liv Solfrid Letnes, Kari Repstad, Torun Augland Sødal og Guri Eidheim. Et problemprosjekt særlig stødige i engelsk heller. Kjemien stemte, men vi måtte omdefinere tema, sier Letnes. Hun snakker engelsk, tysk og litt italiensk og fikk virkelig brynt seg. Det var en utfordring å planlegge på tre språk. Det ble så mye tolking fram og tilbake at jeg følte jeg nesten skulle sprenges. Men vi greide til slutt å skrive en søknad, smiler hun. Men italienerne fikk ikke godkjent søknaden. Det var utrolig dumt, siden vi hadde lagt ned så mye arbeid i å få dem med. Heldigvis kom de gjennom nåløyet året etter, sier Letnes. FÅR VENNER FOR LIVET Kvadraturen er preget av det internasjonale på flere måter. I tillegg til at den har elever med 53 ulike morsmål, står internasjonalisering høyt på ledelsens dagsorden. Skolen har deltatt i mange internasjonale prosjekter og Prosjektet har gjort oss bevisst på at friheten preger vår skole. utvekslinger siden begynnelsen av 90-tallet. Letnes mener det hersker et godt klima på skolen der man kan komme med forslag og prøve ut nye ting. Da gjør det kanskje ikke så mye at prosjektarbeid er tidkrevende. Det går jo faktisk en del fritid med på et slikt prosjekt. Men gulroten er at du utvikler deg selv. Og du får virkelig venner for livet, sier Liv Solfrid Letnes. Tekst og foto: INGRID DREYER

18 18 EUROPAVEGEN 2005/2006 EUs utdanningsprogram SOKRATES Allmenn utdanning COMENIUS 2.2 SPRÅKASSISTENTER Nyutdannede språklærere som språkassistenter ved europeiske skoler ÅRLIG KOMMER nærmere 30 språklærerstudenter og nyutdannede språklærere fra EU-land for å være språkassistenter ved norske skoler. Norge sender selv ut om lag 15 norske språkassistenter. Ordningen gir de fremtidige lærerne økte språk- og undervisningsferdigheter og bedre kunnskap om andre land og skolesystemer. Vertsskolen opplever at elevene får økt motivasjon for å lære fremmedspråk og interesse for assistentens hjemland og kultur. OPPHOLDET KAN vare fra tre til åtte måneder. Barnehager, grunnskoler og videregående skoler kan ta imot en språkassistent. Oppholdet er uten kostnader for vertsskolen, men skolen må hjelpe assistenten å finne bolig. Språkassistenten får dekket reiseutgifter og mottar et månedlig stipend fra sitt nasjonale Sokrates-kontor. SØKNADSFRIST for både vertsskoler og assistenter er 1. februar, og søknadsskjema finnes på siu.no/comenius. Nordmenn virker kalde, men egentlig er de bare sjenerte, tror italienske Nicoletta Balzano (nummer to fra høyre), som deler erfaringer med (f.v.) Florent Brajot, Jana Leimane, Harald Berg og Natalia Fernández Perez. Jeg har aldri stått på ski, så jeg gleder meg til snøen kommer! Den gode hjelper i språkundervisningen Praten går som om de har kjent hverandre hele livet. Men de har nettopp møttes for første gang. Det er ingen tvil om at det er utadvendte ungdommer som inn tar norske klasserom: Møt de europeiske språkassistentene. FØRSTE DAG PÅ skolen var forferdelig. Jeg snakket ikke norsk, og barna snakket ikke engelsk. Jeg tenkte «Hjelp, hva gjør jeg her?» Jeg ville bare dra til flyplassen, sier spanske Laura Ciaurritz Arroniz. Men etter latteren hennes å dømme, har hun kommet seg over sjokket. GODT Å MØTE LIKESINNEDE De andre ler med henne, og det er en venn skapelig atmosfære når 16 Comenius språk assi stenter møtes i Bergen for å dele er faringer. De fleste vet lite om Norge fra før og har kommet alene til en norsk skole for å job be som assistentlærer i mellom tre og åtte måneder. Da kan det være godt å kjenne andre i samme situasjon. LOKKET AV NORDLYS Assistentene presenterer seg etter tur og forteller hvorfor de er kommet til Norge. Jeg kom hit fordi jeg ville se nordlyset, sier franske Florent Brajot. Det er godt håp om at han vil få ønsket oppfylt, for han er på vei til Mo i Rana. Jeg hadde også hørt at de nordiske landene er flinke på språklæring. Jeg synes språklæringsmetodene i Frankrike er dårlige. Dere kan jo bare høre på aksenten min, sier Florent på gebrokkent engelsk. VIL BLI NORSKLÆRER For meg var det Norge eller ingenting, sier latviske Jana Leimane, som snakker flytende norsk og har følt en tilknytning til Norge hele livet. Da jeg gikk på videregående, arbeidet jeg som tolk, og jeg har alltid hatt lyst til å bli norsklærer, sier Jana. TRODDE DET VAR SNØ OVERALT Andre assistenter har havnet tilfeldig i Norge. Jeg søkte meg egentlig til Irland. Norge sto på andre eller tredjeplass, sier spanske Laura. Da jeg ble tilbudt Norge, tenkte jeg at det ville bli en annerledes erfaring. Etterpå fikk jeg Irland likevel, men da sa jeg nei, sier hun. Jeg fortalte folk i Spania at jeg skulle til Norge, og alle sa at det er iskaldt her og snø overalt. Så jeg gikk og kjøpte masse varme klær. Men da jeg kom til Stavanger, fikk jeg høre at «her kommer du bare til å se snøen én gang», sier Laura, og forsamlingen ler igjen. FORELSKET I NORGE Magdalena Smólkowska fra Polen har litt mer håp om snø, for hun bor nær Harstad. Jeg ville helst til Tyskland, så det var rart å komme hit. Jeg visste ingenting om Norge, men jeg er slått av hvor vakkert det er her. Det er skiløyper rett utenfor huset. Jeg har aldri stått på ski før, så jeg gleder meg til snøen kommer, sier Magda. Jeg har undervist utlendinger i italiensk i Roma og møtte mange nordmenn. De ga meg en god følelse, så jeg ble nysgjerrig. Nå er jeg blitt forelsket i Norge, ikke bare i landskapet, men også i folkene og kulturen, sier Nicoletta Balzano fra Italia. Og så liker jeg kaldt vær! En berikelse for skolen Det er ut ad vendte folk, du får ikke Et Norgeskart er godt å ha. Språkassistentene er spredd over hele landet. SPRÅKASSISTENTEN ER ET fantastisk tilskudd til skolen, sier Rigmor Wangen ved Liland skole i Troms. Hun er med på seminaret som kontaktlærer for Magda fra Polen. Ja, det er en veldig positiv erfaring, samstemmer Harald Berg, kontaktlærer for italienske Nicoletta ved Mysen videregående skole. Jeg kan varmt anbefale det til andre skoler, sier han. DELER PÅ ENGELSK-TIMENE Harald får assistanse av Nicoletta i engelsk fordypning for 2. klasse. Nicoletta har ideer til undervisningen, og vi diskuterer opplegget grundig i forkant. Planleggingen tar mer tid, men til gjengjeld går timene lettere. Vi tar ulike deler av timen, sier Harald, som mener ordningen har gjort ham mer bevisst på metodene. Du må jo tenke aktivt gjennom hva som skal foregå. Det blir mer kreativt, mener han. Harald setter også pris på å få praktisere engelsk til daglig. Jeg er blitt så vant til det at jeg iblant svarer kollegene mine på engelsk, smiler han. IKKE HVEM SOM HELST Møtet med assistentene viser at norske hvem som helst. skoler har mye å hente på å få en slik ressurs i staben. Språkassistentene er veldig utadvendte folk, du får ikke hvem som helst, sier Harald. Rigmor ser utover den blide forsamlingen av unge mennesker som prater livlig og sier: Det er jo en bukett! Tekst og foto: INGRID DREYER

19 EUs utdanningsprogram SOKRATES Allmenn utdanning EUROPAVEGEN 2005/ Møteplass for europeiske skoler som ønsker prosjektsamarbeid En av de enkleste og antakelig også hyggeligste måtene å finne partnerskoler på, er å delta på et kontaktseminar. Her møter du lærere fra hele Europa som er sultne på prosjektarbeid. Og kanskje leter noen etter akkurat deg? JEG HAR EN god følelse med denne gruppen, sier Helga Sigrídur Úlfarsdóttir fra Island. Ja, samstemmer norske Silje Isaksen. Jeg er fornøyd. Jeg har oppnådd det jeg kom hit for. De to har møtt hverandre på Comenius kontaktseminar i Stavanger. Årlig arrangeres det en lang rekke slike seminar med ulike tema over hele Europa. Denne gangen har 47 førskolelærere fra 13 land funnet temaet utendørsaktiviteter og tidlig språklæring verd en tur til Norges oljehovedstad. LEK UTE, LÆR SPRÅK Utendørsaktiviteter stimulerer barns språklæring. Nye erfaringer gir barn flere ting å snakke om og dermed større ordforråd, sier Trude Hoel fra Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking. Hun er en av foredragsholderne som skal gi deltakerne faglige knagger å henge prosjektideene sine på. Barnehageleder Ragnhild Eielsen Wiig viser bilder fra norske barnehager der uteområdet er tilrettelagt for å inspirere barns fantasi. Abstrakte former gjør at barna kan definere lekeområdet selv. De må snakke med hverandre om hva som er der og hvilke regler som gjelder, sier Wiig. HYGGELIG STEMNING Det faglige og det sosiale går hånd i hånd for at deltakerne skal finne tonen. På jakt etter kontakt COMENIUS KONTAKTSEMINAR Seminarets tema får praten til å gå, og fellesmåltider, utflukter, museumsbesøk og en kveld med utveksling av smakfulle, nasjonale spesialiteter gjør sitt til å skape en vennskapelig atmosfære. Det viktigste arbeidet gjøres i arbeidsgrupper. Og det er ikke bare-bare å finne de riktige partnerkonstellasjonene. I et grupperom er ni barnehager representert og prøver å bli enige om hvem som skal ha prosjekt med hvem. NÅR KABALEN IKKE GÅR OPP Vi fant hverandre i går, så vi er helt sikre på at vi vil samarbeide, sier islandske Helga og peker på norske Silje Isaksen. Silje vil gjerne ha med Deirdre Power fra Irland, men Helga har samarbeidet med henne før. To belgiske skoler vil være sammen, en tysker har lyst til å reise til Irland, en norsk deltaker vil ikke være alene i en gruppe der de Det er ikke barebare å finne de riktige partner- konstella sjonene. andre landene har strenge regler og ingen vil være flere enn fire i gruppen. Akkurat da floken begynner å løsne, kommer flere deltakere inn fra gangen og vil være med i fordelingen. ET COMENIUS kontaktseminar er en møteplass for skoler som ønsker å delta i europeiske skolepartnerskap. Her møtes lærere fra mange land. Kontaktseminarene arrangeres av nasjonalkontorene i deltakerlandene og varer vanligvis i to-tre dager. Lærerne får informasjon om Comenius og mulighet til å finne prosjektpartnere blant de andre deltakerne. REISE OG OPPHOLD for én lærer per deltakende skole blir betalt av SIU. Deltakelse på kontaktseminar er normalt forbeholdt skoler som ikke har deltatt i Comenius-prosjekt før. OVERSIKT OVER kommende kontaktseminar finner du på siu.no/comenius. Interesserte skoler kan henvende seg direkte til SIU. Den rykende ferske prosjektgruppen nyter en varm oktobersol mens de planlegger utendørsprosjekt for sine respektive barnehager. Kanskje vi må elle-melle, smiler Silje Isaksen. Etter mye fram og tilbake løser det seg. Og Silje, Helga og deres nye tyske og belgiske venner fortsetter planleggingen av ute-prosjektet sitt mens de går en tur ute i solen, selvfølgelig. Alt i alt ender Stavanger-seminaret med åtte prosjektskisser. Og helt sikkert i enda flere nye vennskap. Tekst og foto: INGRID DREYER Utelek utenkelig Barn som leker, er den naturligste ting i verden. Men hvis de leker utendørs, er det ikke lenger noen selvfølge for alle. Barna på leke plassen i Krabat barnehage var lyk kelig uvitende om bestyrtelsen de skapte blant flere av de uten landske førskolelærerne som kom på besøk. Barna i sandkassen ble omhyggelig filmet og fotografert av flere forskrekkede gjester. DETTE ER HELT utenkelig for oss. Ungene her leker jo på asfalt og sand, utbryter Ana Teresa Juanico fra Portugal. Hun betrakter noen 4-5-åringer som balanserer på en planke i sandkassen. Vi har så mange regler for at ungene ikke skal skade seg. Vi ville blitt straffet for noe slikt, sier hun. HAR IKKE UTE-TRADISJONER Da deltakerne på kontaktseminaret besøkte Krabat barnehage, ble det tydelig at utendørsaktiviteter var et tema med krutt i. Videokameraene surret, og diskusjonen gikk høyt. Hos oss er barna utendørs ett kvarter om dagen for å trekke frisk luft. Hvis vi en sjelden gang tar dem med ut, vet vi ikke hva vi skal gjøre der, sier Jef Vermissen fra Belgia. Mange land har ingen tradisjon for å bruke uteområder pedagogisk. Hvis mine egne barn hadde vært her nå, er jeg sikker på at de ville ha kastet sand og stein på hverandre. De er ikke opplært til å leke med naturlige materialer, sier Ana Teresa Juanico. OVERBESKYTTER BARNA Da jeg var barn, var vi ute og lekte overalt. Nå er vi blitt opphengt i sikkerhet og skal beskytte ungene fra alt mulig. Så ender de opp med å sitte foran TVen i stedet, sier engelske William Ivory, som likevel i blant Hos oss er barna utendørs ett kvarter om dagen for å trekke frisk luft. har aktivitetsdager i skogen med barna. Han tror han har mye å lære av den nordiske pedagogikken. Dere følger barna i stedet for å lede dem. Det er noe helt annet, sier Ivory. Juanico tror også at et Comenius-prosjekt vil være nyttig. Vi trenger å få noen impulser utenfra og lære å gjøre nye ting, sier hun. Tekst og foto: INGRID DREYER

20 20 EUROPAVEGEN 2005/2006 EUs utdanningsprogram SOKRATES Allmenn utdanning Deltakarane kom fort i samhandling med kvarandre, seier Aud Hovsveen Hallum, som fant partnarskular frå fem land då ho var på lærarkurs i Irland. Europeisk isbryting Rektor Aud Hovsveen Hallum fann samarbeidspartnarar frå fem land på lærarkurs i Irland. Mange søreuropearar ville gjerne ha Noreg med, så eg var populær på kurset, seier Hallum. Italiensk for vidarekomne DET VAR EIT ypparleg og godt førebudd kurs, seier Hallum som er rektor ved Lunby skule i Lunner i Oppland. Det er vel eitt år sidan ho møtte fram i Dublin og vart henta med buss til kursstaden Navan Education Centre, vel ein times køyring unna. Føremålet med kurset var å leggje til rette for samarbeid om Comenius-prosjekt. Vi fekk ikkje høve til å vere anonyme lenge. COMENIUS 2 INDIVIDUELLE STIPEND FOR UNDERVISNINGSPERSONELL Støtte til deltakelse på språkkurs eller andre kurs COMENIUS TILBYR undervisningspersonell støtte til å delta på språkkurs eller kurs som gir dem bredere forståelse for skole utdanningen i Europa og for den europeiske dimensjonen i undervisningen. DET ARRANGERES en rekke aktuelle kurs over hele Europa. Kursene er samlet i den elektroniske Comenius kurskalenderen. Språklærere kan også finne fram til kurs selv. KURS KAN VARE fra én til fire uker. Alle kurs inkluderer en forberedelsesdel og en oppfølgingsdel i hjemlandet. Stipendet dekker fullt ut reisen til og fra kurs stedet. Det gis inntil 750 euro i støtte til kursavgift. Det kan også gis støtte til oppholdsutgifter. SØK I KURSKATALOGEN og kontakt kursarrangøren for å finne ut om der er ledig plass. Etterpå sender du søknad om stipend til SIU. Du finner både kurskatalogen og skjema for søknad om stipend på siu.no/comenius. Søknadsfristen er senest to måneder før kursstart. UFORMELT Alt på bussen fekk Hallum kontakt med ein framtidig samarbeidspartnar ein lærar frå Estland. Vi fekk ikkje høve til å vere anonyme lenge. Den fyrste dagen hadde vi «icebreaking» der ein måtte presentere seg og det ein stod for, seier Hallum, som var den einaste norske deltakaren blant 36 lærarar frå 20 land. Ho legg vekt på det gode, uformelle klimaet på det vekelange kurset. På «europeisk aften» serverte alle smaksprøver frå heimlandet. Eg hadde med molter og laga moltekrem, seier Hallum. VARIG KONTAKT Kvar dag hadde ei overskrift. Utanom isbryting var språk, kultur og skulebesøk eigne tema. Prosedyren for å søkje om støtte vart grundig gjennomgått. Ingen av deltakarane vart ståande utanfor, men kom fort i samhandling med lærarar frå andre land, seier Hallum. Sjølv enda ho opp med eit samarbeid med skular i Portugal, Italia, Tyrkia, Estland og Irland, og desse har alt hatt sitt fyrste møte. Deltakarane fekk òg tid til å sjå seg rundt. Navan ligg i eit område med mange historiske stader. Vi vitja blant anna Newgrange, eit gravkammer som er bygd 2000 år før pyramidane, seier Hallum. Eg hadde med molter og laga moltekrem. Siste kvelden la deltakarane fram resultatet av eit gruppearbeid i teikning og måling. Bileta vart stilt ut, og folk forklåra kva alt symboliserte. Eg trur eg må seie at den europeiske dimensjonen vart ivareteken, seier Hallum og fortel at mange e-brev mellom kursdeltakarar nyleg gjekk på kryss og tvers i Europa. Då helsa vi kvarandre med at det var eitt år sidan vi var samla. Tekst og foto: KJETIL A. BROTTVEIT Når alle er i same bås, vert det lettare å våge å snakke, seier Gunvor Vaaje, som med Comenius-pengar drog til Pisa på italiensk-kurs. Gunvor Vaaje fekk stønad til italienskkurs i Pisa, sjølv om ho ikkje er lærar i framandspråk frå før. EG TRUR IKKJE Comenius gjorde noko gale då dei gav meg pengane. Eg fekk eit stort tverrfagleg utbyte, seier Vaaje. Det spørs om ho vil kalle seg vidarekomen sjølv enno, men det tek vel til å hjelpe. Vaaje underviser i norsk og religion ved Foss videregående skole i Oslo. Dels grunna ein italiensk sambuar har ho vore tallause gonger i Italia. Vaaje har òg teke tre italienskkurs i Oslo. Men fyrste gongen eg søkte Comenius om stønad, fekk eg avslag, fortel Vaaje, som ikkje gav seg: Eg fann ein regel i Comenius som tilsa at smale, latinske språk skulle vektleggast. Eg fekk med meg ei tilråding frå rektor, og den andre gongen gjekk søknaden gjennom, seier Vaaje. GRAMATIKK OG SAMTALE Ho søkte på Internett og fann fram til det fire-vekers kurstilbodet sjølv. Deltakarane var frå andre europeiske land, USA, Japan og Australia delt inn i grupper på 12 ut frå kva nivå dei var på. Kurset veksla mellom grammatikk undervising og konversasjon. Vi las aktuelle artiklar og diskuterte innan- og utanriksstoff, til dømes presidentvalet i USA, som gjekk føre seg på den tida. Det var intenst arbeid i fire timar til dagen, seier Vaaje. Ein måtte ha ein del forkunnskapar for å kunne diskutere slikt? Eg kunne mykje daglegtale frå før. Dessutan er alle i same bås, noko som gjer det lettare å våge å snakke. MINORITETSRØYNSLE Vaaje tok kurset medan ho oppheldt seg heile fem månader i Italia. No kan ho steppe inn som italiensk-vikar ved høve. Vaaje nemner denne tilleggslærdomen frå opphaldet: Eg såg kor nødvendig det er å lære språket i landet ein opp- held seg. Det å vere ein minoritet gav meg god innsikt i å vere utanfor, kulturelt sett òg. Kjensla av å kome frå eit rart land som dei fleste nesten ikkje kjenner, gjorde meg audmjuk i høve til framandspråkelevane eg har sjølv. Samtidig såg eg kor nødvendig det er å lære språket i landet ein oppheld seg. Dette er sjølvsagde ting, men no fekk eg kjenne det på kroppen sjølv å ikkje få vise kven ein er, eller å klare å vere morosam, seier Vaaje, som har denne planen for å verte mindre kjedeleg: No skal eg byrje å studere italiensk ved universitet ved sida av jobben. Tekst og foto: KJETIL A. BROTTVEIT

UNG i Europa EUs program for ikke-formell læring

UNG i Europa EUs program for ikke-formell læring UNG i Europa EUs program for ikke-formell læring Hva kan DU bruke UNG i Europa til? 11.05.2006 1 Målsettinger for UNG i Europa Mobilitet og aktiv deltagelse for ALL UNGDOM. Ikke-formell læring gir verdifull

Detaljer

EUs støtteordning for ungdomsprosjekter. Produsert med støtte fra Europakommisjonen. aktivungdom.eu

EUs støtteordning for ungdomsprosjekter. Produsert med støtte fra Europakommisjonen. aktivungdom.eu EUs støtteordning for ungdomsprosjekter Produsert med støtte fra Europakommisjonen aktivungdom.eu Prosjekttyper Informasjon, søknadsskjema og søkerveiledning finner du på aktivungdom.eu Gjennom Aktiv Ungdom

Detaljer

ETTERUTDANNING FOR LÆRERE FAGLIG OPPDATERING I EUROPA

ETTERUTDANNING FOR LÆRERE FAGLIG OPPDATERING I EUROPA ETTERUTDANNING FOR LÆRERE FAGLIG OPPDATERING I EUROPA Etterutdanningstilbud i Europa SIU forvalter flere programmer rettet mot deg som arbeider i skolen. I dette heftet presenterer vi kort SIUs samlede

Detaljer

ETTERUTDANNING FOR LÆRERE FAGLIG OPPDATERING I EUROPA

ETTERUTDANNING FOR LÆRERE FAGLIG OPPDATERING I EUROPA ETTERUTDANNING FOR LÆRERE FAGLIG OPPDATERING I EUROPA Etterutdanningstilbud i Europa SIU forvalter flere programmer rettet mot deg som arbeider i skolen. I dette heftet presenterer vi kort SIUs samlede

Detaljer

Aktiv ungdom programmet Europakontoret, Barbara Harterink. www.hordaland.no

Aktiv ungdom programmet Europakontoret, Barbara Harterink. www.hordaland.no Aktiv ungdom programmet Europakontoret, Barbara Harterink Skolerådgjevarsamling, 20. april 2010 Europakontoret.? gir råd og informasjon om EU/EØS program M.a. Nordsjøprogrammet nasjonal kontaktpunkt Programmet

Detaljer

Læring utanfor skulen

Læring utanfor skulen Læring utanfor skulen Erasmus+: Aktiv Ungdom programmet HFK Internasjonale tenester Barbara Harterink og volontørane Bjørnar Brakstad og Julie Tvilde Erasmus+: Aktiv Ungdom EU-støtte til: Prosjekt for

Detaljer

Aktiv ungdom støtter nasjonale og internasjonale prosjekter

Aktiv ungdom støtter nasjonale og internasjonale prosjekter EUs ungdomsprogram for ikke-formell læring Aktiv ungdom støtter nasjonale og internasjonale prosjekter Gruppeutveksling Ungdomsinitiativ Demokratiprosjekter Frivillig arbeid i Europa Opplæring for ungdomsarbeidere

Detaljer

EUs Program for livslang læring (LLP)

EUs Program for livslang læring (LLP) EUs Program for livslang læring (LLP) Programmet består av fire sektorprogram: Comenius for barnehage, grunnskole og videregående skole (og lærerutdanning) Erasmus for høgre utdanning Grundtvig for voksnes

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

Internasjonalisering i grunnopplæringen. PetroMaritim rådgiversamling 1. november 2012 Stig Helge Pedersen

Internasjonalisering i grunnopplæringen. PetroMaritim rådgiversamling 1. november 2012 Stig Helge Pedersen Internasjonalisering i grunnopplæringen PetroMaritim rådgiversamling 1. november 2012 Stig Helge Pedersen Innhold 1. Internasjonalisering: Hva og hvorfor 2. Om SIU 3. Internasjonalisering og fag- og yrkesopplæring:

Detaljer

KURS OG STIPEND FOR DEG SOM JOBBER MED UTDANNING OG OPPLÆRING

KURS OG STIPEND FOR DEG SOM JOBBER MED UTDANNING OG OPPLÆRING KURS OG STIPEND FOR DEG SOM JOBBER MED UTDANNING OG OPPLÆRING «Det var et kjempespennende kurs, og jeg tok med meg mange ideer hjem igjen. Dette programmet gir store muligheter til å diskutere faglige

Detaljer

Internasjonalt Servicekontor for Hedmark og Oppland

Internasjonalt Servicekontor for Hedmark og Oppland Internasjonalt Servicekontor for Hedmark og Oppland Oppland og Hedmark gir lærlinger en unik mulighet til å reise utenlands i læretida! Historien 2001 Idé fra Gjøvik Næringsråd og Opplæringskontoret for

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer

Nynorsk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovudtest Elevspørjeskjema 8. klasse Rettleiing I dette heftet vil du finne spørsmål om deg sjølv. Nokre spørsmål dreier seg

Detaljer

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv.

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv. Særemne 3-100 år med stemmerett I 2013 er det hundre år sidan alle fekk stemmerett i Noreg. På Norsk Folkemuseum arbeider vi i desse dagar med ei utstilling som skal opne i høve jubileet. I 2010 sendte

Detaljer

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) Uttak 11.12.2014 Aktiv Ungdom. Nyhetsklipp

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) Uttak 11.12.2014 Aktiv Ungdom. Nyhetsklipp Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) Uttak 11.12.2014 Aktiv Ungdom Nyhetsklipp Idrett binder nasjoner sammen SIU 28.04.2014 12:43 2 Frivillighetsarbeid - en annerledes jobberfaring ieuropa

Detaljer

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba.

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba. LEDDSETNINGAR 1 Gjer setningane om til forteljande leddsetningar. Carmen er kona hans. Luisa går på skule i byen. Leo er tolv år. Ålesund er ein fin by. Huset er raudt. Det snør i dag. Bilen er ny. Arne

Detaljer

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn Jobbskygging side 1 Jobbskygging Innhald Handverk, industri og primærnæring Omgrepa handverk, industri og primærnæring. Kva betyr omgrepa? Lokalt næringsliv etter 1945 Korleis har lokalt næringsliv utvikla

Detaljer

www.siu.no ERASMUS STIPEND TIL MOBILITET FOR FAGLIG ANSAT TE

www.siu.no ERASMUS STIPEND TIL MOBILITET FOR FAGLIG ANSAT TE www.siu.no ERASMUS STIPEND TIL MOBILITET FOR FAGLIG ANSAT TE ERASMUS - også for faglig ansatte! Erasmus er først og fremst kjent som et utvekslingsprogram for studenter. Litt mindre kjent er det kanskje

Detaljer

Erfaringer viser at den enkelte skole kan øke kvaliteten på undervisningen og motivere både lærere og elever gjennom:

Erfaringer viser at den enkelte skole kan øke kvaliteten på undervisningen og motivere både lærere og elever gjennom: Comenius 2011-2012 Hva trenger din skole? Europeiske skoleprosjekter Lifelong learning Pedagogisk senter Kristiansand 2011 Hvorfor satse på Comenius? Skoler kan få økonomisk støtte fra EU-systemet for

Detaljer

IKT-kompetanse for øvingsskular

IKT-kompetanse for øvingsskular Notat / Svein Arnesen IKT-kompetanse for øvingsskular Spørjeundersøking ved Vartdal skule VOLDA Forfattar Ansvarleg utgjevar ISSN Sats Distribusjon Svein Arnesen Høgskulen i Volda -7 Svein Arnesen http://www.hivolda.no/fou

Detaljer

Til elever og foresatte i de nye 8. klassene ved Gimle skole høsten 2013.

Til elever og foresatte i de nye 8. klassene ved Gimle skole høsten 2013. Dato: 08.03.13 Til elever og foresatte i de nye 8. klassene ved Gimle skole høsten 2013. Orientering om valg av 2. fremmedspråk eller språklig fordypning. Overgangen til ungdomsskolen nærmer seg, og vi

Detaljer

SIU Internasjonale muligheter for samarbeid. Oslo, 13.10.2012

SIU Internasjonale muligheter for samarbeid. Oslo, 13.10.2012 SIU Internasjonale muligheter for samarbeid Oslo, 13.10.2012 1 Hva er internasjonalisering i barnehagen? Utvikle internasjonal kompetanse Fremme internasjonal forståelse, solidaritet og toleranse Flerkulturell

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

Strategi for internasjonalisering av videregående opplæring i Telemark fylkeskommune 2016 2019

Strategi for internasjonalisering av videregående opplæring i Telemark fylkeskommune 2016 2019 Strategi for internasjonalisering av videregående opplæring i Telemark fylkeskommune 2016 2019 Bilde NASA 2004 Innhold Forord... 2 Bakgrunn... 2 Hva er internasjonalisering i utdanningen?... 3 Internasjonalisering

Detaljer

Se verden mens du går på skole!

Se verden mens du går på skole! Se verden mens du går på skole! Informasjons - brosjyre om ordninger som tidligere ble Gå på videregående skole i utlandet markedsført under navnet «FIVAI». Vil du oppleve mer? Er du klar for nye impulser,

Detaljer

Språkfag for deg som vil ha verden som arbeidsplass! SPRÅKFAG. www.greaker.vgs.no

Språkfag for deg som vil ha verden som arbeidsplass! SPRÅKFAG. www.greaker.vgs.no Språkfag for deg som vil ha verden som arbeidsplass! www.greaker.vgs.no Velg språk! Du som leser dette, står antagelig overfor flere viktige valg: Skal jeg velge fransk, spansk eller tysk som fremmedspråk?

Detaljer

ROTARY International. USA Canada Mexico Equador Brasil Tyskland Sveits Frankrike Spania Taiwan Japan Australia New Zealand Sør-Afrika * * *

ROTARY International. USA Canada Mexico Equador Brasil Tyskland Sveits Frankrike Spania Taiwan Japan Australia New Zealand Sør-Afrika * * * ROTARY International har eit utvekslingsprogram der vi tilbyr ungdom å bu i andre land. Opphaldet kan vare inntil eit skuleår. Fleire ungdommar mellom 16 og 18 år frå KLEPP, TIME og HÅ har nytta seg av

Detaljer

INFORMASJONSHEFTE FOR STUDENTAR I LYEFJELL BARNEHAGE

INFORMASJONSHEFTE FOR STUDENTAR I LYEFJELL BARNEHAGE INFORMASJONSHEFTE FOR STUDENTAR I LYEFJELL BARNEHAGE Alle vaksne i Lyefjell barnehage arbeider for at det enkelte barn opplever at: Du er aktiv og tydelig for meg Du veit at leik og venner er viktige for

Detaljer

Relevante EU-program for internasjonalisering i kommunane

Relevante EU-program for internasjonalisering i kommunane Relevante EU-program for internasjonalisering i kommunane Internasjonalisering ein veg til attraktive kommunar Bergen 28.10.2010 Målgruppe for Aktiv Ungdom programmet: ALL UNGDOM 13-30 ÅR og dei som arbeidar

Detaljer

Kva kompetanse treng bonden i 2014?

Kva kompetanse treng bonden i 2014? Kva kompetanse treng bonden i 2014? Fagleiar Bjørn Gunnar Hansen TINE Rådgjeving Samtalar med 150 mjølkebønder dei siste 6 åra, frå Østfold til Nordland Kompetanse Kunnskap (Fagleg innsikt) Ferdigheiter

Detaljer

Internasjonalisering som rekrutteringstiltak i helsearbeidarfaget. Kva gjer vi og kvifor?

Internasjonalisering som rekrutteringstiltak i helsearbeidarfaget. Kva gjer vi og kvifor? HORDALAND FYLKESKOMMUNE Lønborg videregående skole Hellebakken 35 5039 Bergen Internasjonalisering som rekrutteringstiltak i helsearbeidarfaget Kva gjer vi og kvifor? Helene Systad Rektor 26.11.11 HORDALAND

Detaljer

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger.

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. PREPOSISJONAR 1 Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. Luisa går på skule i Ålesund. Skulen ligg midt i byen. Klasserommet ligg i tredje etasje

Detaljer

Birger og bestefar På bytur til Stavanger

Birger og bestefar På bytur til Stavanger Birger og bestefar På bytur til Stavanger Små skodespel laga for mellomtrinnet Forfattarar: Ola Skiftun og Sigrun Fister Omarbeidd til skodespel av Stavanger Sjøfartsmuseum Denne dagen var heilt spesiell,

Detaljer

Psykologisk førstehjelp i skulen

Psykologisk førstehjelp i skulen Psykologisk førstehjelp i skulen Fagnettverk for psykisk helse Sogndal 21. mars 2014 Solrun Samnøy, prosjekt leiar Psykologisk førstehjelp Sjølvhjelpsmateriell laga av Solfrid Raknes Barneversjon og ungdomsversjon

Detaljer

Hospiteringsordning for tilsette ved Odda vidaregåande skule

Hospiteringsordning for tilsette ved Odda vidaregåande skule Hospiteringsordning for tilsette ved Odda vidaregåande skule Bergen 8.september 2015 Geir T. Rønningen Avdelingsleiar YF Innleiing til prosjekt hospitering for y-lærarar Prosjektet vart initiert som ein

Detaljer

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Tilstade: Personalet, foreldre og Nina Helle. Kva er BTI: Stord kommune er ein av 8 kommunar som deltek i eit prosjekt som skal utarbeide ein modell

Detaljer

Internasjonal vidaregåande skule

Internasjonal vidaregåande skule Internasjonal vidaregåande skule Tilbod om eit skuleår i utlandet Elevar som tek Vg1 på Studiespesialiserande utdanningsprogram i år, kan ta Vg2 i Skottland neste år. Møre og Romsdal fylkeskommune 1. Innleiing

Detaljer

Page 1 of 7 Forside Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivast på skolen. Det er frivillig å svare på undersøkinga,

Detaljer

EUs program for utdanning, opplæring, ungdom og idrett 2014 2020

EUs program for utdanning, opplæring, ungdom og idrett 2014 2020 EUs program for utdanning, opplæring, ungdom og idrett 2014 2020 Meldal videregående skole, 16. september Ståle Ertzgaard Om Erasmus+ Verdens største utdanningsprogram Bygger på «Europa 2020», EUs 10-årige

Detaljer

Vocational school abroad with a shadow teacher at home Yrkesfaglig skole i utlandet med en skyggelærer hjemme

Vocational school abroad with a shadow teacher at home Yrkesfaglig skole i utlandet med en skyggelærer hjemme Vocational school abroad with a shadow teacher at home Yrkesfaglig skole i utlandet med en skyggelærer hjemme Trinn: Engelsk, yrkesfaglige utdanningsprogram (Vg2). Tema: Elevene tilbringer opptil ett år

Detaljer

Hordaland fylkeskommune. Internasjonal seksjon Barbara Harterink Vardekonferansen 30. september 2014

Hordaland fylkeskommune. Internasjonal seksjon Barbara Harterink Vardekonferansen 30. september 2014 Hordaland fylkeskommune Internasjonal seksjon Barbara Harterink Vardekonferansen 30. september 2014 Erasmus+: Aktiv Ungdom EU programmet for ungdom er eit godt supplement til skolesystemet. Kva type prosjekt

Detaljer

Overgangsplan barnehage - skule i Stord kommune

Overgangsplan barnehage - skule i Stord kommune Overgangsplan barnehage - skule i Stord kommune Planen er administrativt vedteken og gjeldande frå 01.01.2013 Innleiing Bakgrunn for overgangsplanen Kunnskapsdepartementet tilrår at o Barnehagen vert avslutta

Detaljer

SIU Internasjonalt samarbeid finansiert gjennom ulike program og ordningar

SIU Internasjonalt samarbeid finansiert gjennom ulike program og ordningar SIU Internasjonalt samarbeid finansiert gjennom ulike program og ordningar Nasjonal konferanse for leiarar i kommunal vaksenopplæring Fornebu 10. februar 2015 SIU Senter for internasjonalisering av utdanning

Detaljer

BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR

BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR TIME KOMMUNE Arkiv: K1-070, K3-&32 Vår ref (saksnr.): 08/1355-6 JournalpostID: 08/14810 Saksbeh.: Helge Herigstad BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR Saksgang: Utval Saksnummer

Detaljer

Eventyrlyst? Lærling i utlandet

Eventyrlyst? Lærling i utlandet Eventyrlyst? Lærling i utlandet HAR DU LYST TIL Å ARBEIDE I EUROPA? - Det er mulig om du vil Gjennom Erasmus + kan du enkelt ta deler av læretida i Europa. Noen fordeler med et utenlandsopphold: Unik kompetanse

Detaljer

Frå novelle til teikneserie

Frå novelle til teikneserie Frå novelle til teikneserie Å arbeide umarkert med nynorsk som sidemål Undervisningsopplegget Mykje av inspirasjonen til arbeidet med novella, er henta frå i praksis: nynorsk sidemål i grunnskule 1 (2008).

Detaljer

Generell Årsplan 2012-2015. Barnehageeininga Samnanger kommune. Saman om ein god start

Generell Årsplan 2012-2015. Barnehageeininga Samnanger kommune. Saman om ein god start Generell Årsplan 2012-2015 Barnehageeininga Samnanger kommune Saman om ein god start 1 Organisering. Barnehageeininga har ein felles einingsleiar og styrar på kvar barnehage. Opptakskrins og plassering.

Detaljer

Ditt val! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt val! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt val! Vidaregåande opplæring 2007 2008 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og handverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medium og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Næringsliv og fag- og yrkesopplæring. September 2010 Tore Kjærgård

Næringsliv og fag- og yrkesopplæring. September 2010 Tore Kjærgård Næringsliv og fag- og yrkesopplæring September 2010 Tore Kjærgård 1 Agenda Utplassering Fagsamarbeid Hvordan finne samarbeidspartnere? (Kontaktseminar/forberedende besøk) Dokumentasjon av kompetanse (Europass)

Detaljer

Ny GIV Oppfølgingsprosjektet

Ny GIV Oppfølgingsprosjektet Ny GIV Oppfølgingsprosjektet Anne Gerd Strand, prosjektleiar Om oppfølgingstjenesten (OT) Utfordringar for OT Samarbeidsavtalen Førmålet med avtalen er å legge til rette for eit styrka og systematisert

Detaljer

Kvifor er dei fleste mobiltelefonar rektangulære?

Kvifor er dei fleste mobiltelefonar rektangulære? Kvifor er dei fleste mobiltelefonar rektangulære? Innlevert av 6. og 7. ved Marvik Skule (Suldal, Rogaland) Årets nysgjerrigper 2015 Det er første gong både lærar og elevar i 6. og 7. ved Marvik skule

Detaljer

Invitasjon til Entreprenørskap Sunnfjord 2012

Invitasjon til Entreprenørskap Sunnfjord 2012 Invitasjon til Entreprenørskap Sunnfjord 2012 Onsdag 28 mars inviterer vi entreprenørskapsungdom, lokale bedrifter og andre lag og organisasjonar til årets entreprenørskapsmesse i Naustdalshallen. Her

Detaljer

Internasjonalisering i skole og barnehage. Peter Glanfield Nina Handing SIU Tønsberg/09.01.15

Internasjonalisering i skole og barnehage. Peter Glanfield Nina Handing SIU Tønsberg/09.01.15 Internasjonalisering i skole og barnehage Peter Glanfield Nina Handing SIU Tønsberg/09.01.15 Dagens agenda Senter for internasjonalisering (SIU) Hvorfor internasjonalisering? Erasmus+ (2014-2020) Nordplus

Detaljer

Joakim Hunnes. Bøen. noveller

Joakim Hunnes. Bøen. noveller Joakim Hunnes Bøen noveller Preludium Alt er slik det plar vere, kvifor skulle noko vere annleis. Eg sit ved kjøkenvindauget og ser ut. Det snør, det har snødd i dagevis, eg har allereie vore ute og moka.

Detaljer

KoønnWEK. v/sidgr.1- or 11(0I: &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. iii

KoønnWEK. v/sidgr.1- or 11(0I: &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. iii KoønnWEK v/sidgr.1- or 11(0I: iii &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. Opplysningar om søkjaren: Namn:Jorun Larsen Adresse: Seimsvegen 73 Postnr./stad: 5472 SEIMSFOSS Telefon: 91398512 Organisasjonsnr:

Detaljer

EU-prosjektet Économusée Tradisjonsnæringar gir arbeidsplassar og ny giv

EU-prosjektet Économusée Tradisjonsnæringar gir arbeidsplassar og ny giv EU-prosjektet Économusée Tradisjonsnæringar gir arbeidsplassar og ny giv Arve Tokvam, Aurland Prosjektteneste AS Tradisjonsnæringar som verkemiddel for å skape meir attraktive lokalsamfunn! Tradisjonsnæringar?

Detaljer

VELKOMMEN TIL TRANEVÅGEN UNGDOMSSKULE

VELKOMMEN TIL TRANEVÅGEN UNGDOMSSKULE VELKOMMEN TIL TRANEVÅGEN UNGDOMSSKULE Fakta om skulen Ny i 2010 Ca 450 elevar 2012-2013 2013 Ca 60 lærarar og 10 assistentar/b.&u.arb Rektor og 3 avdelingsleiarar Miljøterapeut og 2 rådgjevar/sosiallærarrar

Detaljer

Planlegging av partnarskapet Utført av partnarane på ein heil dags work-shop 16.12.09, Bergen Revidert av partnarane 08.09.

Planlegging av partnarskapet Utført av partnarane på ein heil dags work-shop 16.12.09, Bergen Revidert av partnarane 08.09. Planlegging av partnarskapet Utført av partnarane på ein heil dags work-shop 16.12.09, Bergen Revidert av partnarane 08.09.2010, Sarpsborg - 1. Kom fram til nokre overordna felles mål for partnarskapet

Detaljer

Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor»

Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor» Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor» Velkommen til oss i Maurtuå Barnehage. Dette heftet med informasjon håpar me kan være til hjelp for deg når du skal være vikar.

Detaljer

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Eit undervisningsopplegg om Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Aktivitetsark med oppgåveidear og tips til lærarane Hjelpeark med bakgrunnsinformasjon og kopieringsoriginalar DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING

Detaljer

Referatsak. Styrkingstiltak språkfag

Referatsak. Styrkingstiltak språkfag Arkivsak 20090016-10 Arkivnr. E: B1 Saksbehandler Bente Rigmor Andersen Saksgang Møtedato Sak nr. Hovedutvalg for utdanning 07.06.2010 18/10 Referatsak. Styrkingstiltak språkfag Fylkesrådmannens innstilling

Detaljer

Konferanse om hospitering - 22.mai 2014 Quality Hotell og Resort i Sørlandsparken, Kristiansand

Konferanse om hospitering - 22.mai 2014 Quality Hotell og Resort i Sørlandsparken, Kristiansand Konferanse om hospitering - 22.mai 2014 Quality Hotell og Resort i Sørlandsparken, Kristiansand Hele Norge hospiterer Videreføring av hospiteringsordninger 2013 2015 Erfaring fra hospitering på Kiwi v/

Detaljer

Internasjonalisering i videregående opplæring

Internasjonalisering i videregående opplæring Internasjonalisering i videregående opplæring Strategiplan Buskerud fylkeskommune 2010 2014 Innhold Forord s. 2 Bakgrunn s. 2 Internasjonalisering status Buskerud s. 3 Hva er internasjonalisering i utdanning?

Detaljer

Utlysning: vi søker fire ungdommer til å sitte i nominasjonsjuryen

Utlysning: vi søker fire ungdommer til å sitte i nominasjonsjuryen Utlysning: vi søker fire ungdommer til å sitte i nominasjonsjuryen Går du på ungdomsskolen og ønsker en utfordring? Vi søker fire elever fra hele landet som skal nominere 5 bøker til UPrisen 2015. Vi leter

Detaljer

Partnerskapsprosjekt - døråpnere til faglige nettverk og internasjonale læringsarenaer. Ieva Serapinaite, SIU Tønsberg, 17.10.2012

Partnerskapsprosjekt - døråpnere til faglige nettverk og internasjonale læringsarenaer. Ieva Serapinaite, SIU Tønsberg, 17.10.2012 Partnerskapsprosjekt - døråpnere til faglige nettverk og internasjonale læringsarenaer Ieva Serapinaite, SIU Tønsberg, 17.10.2012 1 Hva er partnerskap/prosjekt? Samarbeid mellom institusjoner (partnere)

Detaljer

Rapport konferanse og tilhørande studietur til Hamamatsu, Japan - 2010

Rapport konferanse og tilhørande studietur til Hamamatsu, Japan - 2010 1 Rapport konferanse og tilhørande studietur til Hamamatsu, Japan - 2010.ar 29.oktober til 07.november 2010 Bakgrunn Stord kommune har vore pilotkommune for universell utforming frå 2005 til 2008, og frå

Detaljer

Den europeiske samfunnsundersøkelsen - hvordan lever vi i Norge og andre land i Europa?

Den europeiske samfunnsundersøkelsen - hvordan lever vi i Norge og andre land i Europa? Seksjon for intervjuundersøkelser Oslo, august 2006 Saksbehandler: Telefon 800 83 028 (gratis) Den europeiske samfunnsundersøkelsen - hvordan lever vi i Norge og andre Du vil i løpet av kort tid bli kontaktet

Detaljer

3 52 Sinus 1P Y > Algebra Book Sinus 1P-Y-nyn.indb 52 2014-10-14 15:08:14

3 52 Sinus 1P Y > Algebra Book Sinus 1P-Y-nyn.indb 52 2014-10-14 15:08:14 5 Sinus 1P Y > Algebra Book Sinus 1P-Y-nyn.indb 5 014-10-14 15:08:14 Algebra MÅL for opplæringa er at eleven skal kunne forenkle fleirledda uttrykk og løyse likningar av første grad og enkle potenslikningar

Detaljer

14. Radio og TV. Liv Taule

14. Radio og TV. Liv Taule Kulturstatistikk Liv Taule 4. Det norske radio- og TV-landskapet har varierte programtilbod. Dei fleste kanalane sender no stort sett heile døgnet. Folk ser meir på TV og lyttar meir på radio. Radio- og

Detaljer

Jobb i Europa. eurodesk.no. Hvorfor søke jobb i Europa?

Jobb i Europa. eurodesk.no. Hvorfor søke jobb i Europa? Jobb i Europa... Hvorfor søke jobb i Europa? Du får viktig erfaring som ser bra ut på cv-en Du blir kjent med en annen kultur Du treffer nye mennesker og får venner Du får utvidet nettverk Språkkunnskapene

Detaljer

31.10.2012 Inger Lise Blyverket Rett kompetanse Hordaland

31.10.2012 Inger Lise Blyverket Rett kompetanse Hordaland REKRUTTERING FRAMOVER ARBEIDSLIVETS ROLLE OG MULIGHETER Inger Lise Blyverket leder Arbeidslivspolitikk Rett kompetanse Hordaland fylkeskommune 31.10.2012 SKOLE OG ARBEIDSLIV SOM LIKEVERDIGE ARENAER FOR

Detaljer

Internasjonalisering av Grunnopplæringen: Ressurser, barrierer og utbytte. Søkerseminar 10. januar 2013 Henrik Arvidsson

Internasjonalisering av Grunnopplæringen: Ressurser, barrierer og utbytte. Søkerseminar 10. januar 2013 Henrik Arvidsson Internasjonalisering av Grunnopplæringen: Ressurser, barrierer og utbytte Søkerseminar 10. januar 2013 Henrik Arvidsson SIUs mandat for grunnopplæringen Fra 2010 fikk SIU utvidet mandat til også å være

Detaljer

Erfaringer fra KOMPASS

Erfaringer fra KOMPASS Erfaringer fra KOMPASS Høgskolelektorer i pedagogikk Marit Granholt og Anne Furu Institutt for førskolelærerutdanning HiOA 14.09.2012 22.09.12 KOMPASS KOMPASS = Kompetanseutvikling for assistenter i barnehagen

Detaljer

Næringsliv i skolen 20.06.2014. Merethe Storødegård, NHO Trøndelag

Næringsliv i skolen 20.06.2014. Merethe Storødegård, NHO Trøndelag Næringsliv i skolen 20.06.2014 Merethe Storødegård, NHO Trøndelag Våre landsforeninger NHO-bedriftenes politiske prioriteringer Hvilke rammebetingelser mener du er viktigst at NHO prioriterer? -Lavere

Detaljer

Informasjon til elevane

Informasjon til elevane Informasjon til elevane Skulen din er vald ut til å vere med i undersøkinga RESPEKT. Elevar ved fleire skular deltek i undersøkinga, som vert gjennomført av Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger.

Detaljer

Lindås, Meland, Radøy, Austrheim, Fedje, Masfjorden, Modalen, Osterøy og Gulen. 26.september 2013

Lindås, Meland, Radøy, Austrheim, Fedje, Masfjorden, Modalen, Osterøy og Gulen. 26.september 2013 Lindås, Meland, Radøy, Austrheim, Fedje, Masfjorden, Modalen, Osterøy og Gulen 26.september 2013 Kart over Nordhordland: Kompetansekoordinator: Starta 1.august 2008. Stillinga er forankra i Nordhordland

Detaljer

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA TIL LEKSJONEN Fokus: Kjøpmannen og den verdifulle perla. Tekst: Matt 13.45 Likning Kjernepresentasjon MATERIELL: Plassering: Hylle for likningar Deler: Gulleske med kvitt

Detaljer

Søknad om vidareføring av prosjektet. Utdanningsrøyret - Teknisk utdanningssenter i Sunnhordland

Søknad om vidareføring av prosjektet. Utdanningsrøyret - Teknisk utdanningssenter i Sunnhordland Søknad om vidareføring av prosjektet Utdanningsrøyret - Teknisk utdanningssenter i Sunnhordland Prosjektansvarleg: Gro Jensen Gjerde, Samarbeidsrådet for Sunnhordland Prosjektleiar: Trond Haga, Kværner

Detaljer

Ein tydeleg medspelar. frå elev til lærling. Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass

Ein tydeleg medspelar. frå elev til lærling. Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass Ein tydeleg medspelar frå elev til lærling Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass SØKNADEN Må vere ryddig Søknad/CV skal ikkje ha skrivefeil Spør norsklærar om hjelp Hugs å skrive under

Detaljer

TIL REKTORANE PÅ KNUTEPUNKTSKOLANE 29.08.2012

TIL REKTORANE PÅ KNUTEPUNKTSKOLANE 29.08.2012 1 TIL REKTORANE PÅ KNUTEPUNKTSKOLANE 29.08.2012 Velkommen til FYR-samling. Eg vel å tru at FYR er noko av det viktigaste som skjer her i landet, og dermed at de - som leiarar på knutepunktskolane, har

Detaljer

En god barndom varer hele livet

En god barndom varer hele livet En god barndom varer hele livet Foto: Alinute Silzeviciute/Colourbox.com Oppvekst for videre vekst Menneskene er Finnmarks viktigste ressurs. Barna og de unge er vår framtid. Vi vil at Finnmark skal være

Detaljer

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 1

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 1 Rolf Lystad 12.05.14 Oklavegen 4 6155 Ørsta Utdanningsavdelinga v/ståle Solgard Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset, Julsundvegen 9 6404 Molde Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen

Detaljer

18.10.2011 Bergen. Jobb i Europa

18.10.2011 Bergen. Jobb i Europa 18.10.2011 Bergen Jobb i Europa NAVs tjenester Inntektssikring Kvalifiseringsstønad Dagpenger Arbeidsmarkedskunnskap Arbeidsgiverkontakt Formidling / rekruttering EURES Ytelser innenfor Familie og omsorg

Detaljer

Rektorforum 15. april

Rektorforum 15. april Til Skolen v/ rektor IKF-Rundskriv 06-2008 Oslo, 18. februar 2008 Rektorforum 15. april Viser til særmøte under rektorsamlinga i Tromsø i januar. Der vart det bedt om at IKF arrangerer eit rektorforum

Detaljer

8. Museum og samlingar

8. Museum og samlingar Kulturstatistikk Liv Taule 8. I var det 34 millionar sgjenstandar og fotografi, 9 millionar besøk, 2 660 utstillingar og 4 765 kulturhistoriske bygningar i dei 88 seiningane som er inkluderte i sstatistikken.

Detaljer

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike Molde Domkirke 2016 Konfirmasjonspreike Så er altså dagen her. Den store dagen. Dagen eg trur mange av dykk har gleda seg til lenge. Og det er lov å kjenne litt sommarfuglar i magen og både glede og grue

Detaljer

Vågå. - Eit verdival. www.vaga.kommune.no. Årets barne- og ungdomskommune 2006. Ordførar, Iselin Jonassen Vågå kommune

Vågå. - Eit verdival. www.vaga.kommune.no. Årets barne- og ungdomskommune 2006. Ordførar, Iselin Jonassen Vågå kommune KOMMUNE 3. SEPTEMBER 2013 1 Vågå Årets barne- og ungdomskommune 2006 - Eit verdival www.vaga.kommune.no Ordførar, Iselin Jonassen Vågå kommune Fakta om Vågå Årets barne- og ungdomskommune 2006 Oppland

Detaljer

Forventningar til og utfordringar for nettlærarane

Forventningar til og utfordringar for nettlærarane Forventningar til og utfordringar for nettlærarane Jostein Tvedte, Høgskulen Stord/Haugesund = nettlærar sidan starten (JITOL/NITOL) = seksjonsleiar for IKT i avd. for LU =medlem av styret i HSH Kven er

Detaljer

Ungdom i klubb. Geir Thomas Espe https://www.youtube.com/watch?v=1zryggrwesa

Ungdom i klubb. Geir Thomas Espe https://www.youtube.com/watch?v=1zryggrwesa Ungdom i klubb Geir Thomas Espe https://www.youtube.com/watch?v=1zryggrwesa CASE - FORGUBBING SSFK hadde i lengre tid merka ei «forgubbing» i trenar, leiar og dommarstanden i SFFK. Etter fleire rundar

Detaljer

Velkomen til. Dette heftet tilhøyrer:

Velkomen til. Dette heftet tilhøyrer: Velkomen til Dette heftet tilhøyrer: 1. samling: Kva er Bibelen? Skapinga. Babels tårn Forskaroppgåve 1 På denne samlinga har vi snakka om Bibelen. Det er ei gammal bok som har betydd mykje for mange.

Detaljer

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking Bjørn og Rovdyr Innhold Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders rjeundersøking For eller imot bjørn i Jostedalen? Intervju med nokre ikkje-bønder i dalen Intervju med nokre bønder i dalen

Detaljer

Lærlingundersøking om eit fagskuletilbod innan agrogastronomi på Hjeltnes. AUD-notat nr. 1-2015

Lærlingundersøking om eit fagskuletilbod innan agrogastronomi på Hjeltnes. AUD-notat nr. 1-2015 Lærlingundersøking om eit fagskuletilbod innan agrogastronomi på Hjeltnes AUD-notat nr. 1-2015 Bakgrunn og metode Undersøkinga er utført på oppdrag frå Næringsseksjonen i Hordaland fylkeskommune Bakgrunnen

Detaljer

Internasjonale program- og prosjektmuligheter. Henrik Arvidsson rådgiver SIU Hønefoss/23.4.2015

Internasjonale program- og prosjektmuligheter. Henrik Arvidsson rådgiver SIU Hønefoss/23.4.2015 Internasjonale program- og prosjektmuligheter Henrik Arvidsson rådgiver SIU Hønefoss/23.4.2015 Hva gjør SIU? Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU) er et nasjonalt kompetanse- og informasjonssenter

Detaljer

Internasjonale prosjekter på Vargstad vgs

Internasjonale prosjekter på Vargstad vgs Internasjonale prosjekter på Vargstad vgs Vargstad er engasjert i fem internasjonale prosjekter, og har flere under utvikling:» Skolebygging i Sierra Leone Lillehammerhuset i Oberhof Treasures of the Mountains

Detaljer

SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9

SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9 SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9 1 SETNINGSLEDD Verbal (V) Eit verbal fortel kva som skjer i ei setning. Verbalet er alltid laga

Detaljer

Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013. Torgeir Nyen

Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013. Torgeir Nyen Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013 Torgeir Nyen Bakgrunn Fagopplæring etter Reform 94 Læring på to arenaer knyttes sammen: skole og bedrift Kunnskapsløftet

Detaljer