Dovre har falt XXXXXXXXX XXXXX

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Dovre har falt XXXXXXXXX XXXXX"

Transkript

1 Min favorittlærer 20 Gjensidig beundring og glede Reportasje 28 Irsk interesse for friluft Fotoreportasje 34 Revy! Frisonen 39 Tvunget til å sette den første stein JANUAR XXXXXXXXX XXXXX Spesialundervisning: Dovre har falt

2 Redaksjonen Knut Hovland Ansvarlig redaktør Harald F. Wollebæk Sjef for nett, desk og layout JANUAR 2014 utdanningsnytt.no Innhold Paal M. Svendsen Nettredaktør Ylva Törngren Deskjournalist Sonja Holterman Journalist Jørgen Jelstad Journalist Lena Opseth Journalist 12 Hovedsaken: FRA SENE TILTAK TIL TIDLIG INNSATS Etter reformen Kunnskapsløftet i 2006 steg andelen elever som fikk spesialundervisning. I 2011 fikk 8,6 prosent slik undervisning. I Dovre kommune er andelen halvert på ett år og har siden ligget på under fem prosent, ifølge Grunnskolens Informasjonssystem. Kirsten Ropeid Journalist Marianne Ruud Journalist Kari Oliv Vedvik Journalist Inger Stenvoll Grafisk formgiver Tore Magne Gundersen Grafisk formgiver Ståle Johnsen Bokansvarlig/korrekturleser Synnøve Maaø Markedssjef Helga Kristin Johnsen Markedskonsulent Randi Skaugrud Markedskonsulent Berit Kristiansen Markedskonsulent Hilde Aalborg Markedskonsulent Carina Dyreng Markedskonsulent Frisonen Ballteft, mykhet og bevegelse. Samspill, strategiske evner og sosiale antenner. Kjekt å ha hvis du vil bli god i curling, ifølge den tidligere spilleren Lars Magnus Vågberg. Innhold Aktuelt 4 Aktuelt navn 10 Hovedsaken 12 Kort og godt 18 Ut i verden 19 Min favorittlærer 20 Intervju 22 Reportasje 24 Intervju 28 Reportasje 30 Fotoreportasje 34 Friminutt 38 Frisone 39 Innspill 40 Debatt 44 Kronikk 50 Stilling ledig/ kurs 54 Lov og rett 63 Fra forbundet Min favorittlærer Sivert Haugen Bjørnstad, Stortingets yngste representant, husker Olav Gjølgali som en lærer som var sosial, ga skryt og oppbakking. 2 UTDANNING nr. 2/24. januar 2014

3 Utdanning på nettet På Utdannings nettutgave finner du blant annet løpende nyhetsdekning og debatt, utgaver av bladet i pdf-format og informasjon om utgivelser: Leder Knut Hovland Ansvarlig redaktør 34 xx Fotoreportasje 120 elever deltar i Foss videregående skoles revy. Her ser vi revyens variant av det klassiske rølpenummeret. 24 Jobber dobbelt for flyktningbarna I Jordan har mange skoler fått antallet elever fordoblet. Ved gutteskolen Abu Baker Sadeeq i byen Irbid cirka 2 mil fra Syria gjør lærer Nouh Ghuzlan sitt beste for at de syriske barna skal ha det bra. UTDANNING Utgitt av Utdanningsforbundet Oahppolihttu Besøksadresse Utdanningsforbundet, Hausmanns gate 17, Oslo Telefon: Postadresse Postboks 9191 Grønland, 0134 Oslo e-postadresse Godkjent opplagstall Per 1. halvår 2013: issn: Design Itera Gazette Dette produktet er trykket etter svært strenge miljøkrav og er svanemerket, CO 2 -nøytralt og 100 % resirkulerbart. Trykk: Aktietrykkeriet AS Abonnementsservice Medlemmer av Utdanningsforbundet melder adresseforandringer til medlemsregisteret. E-postadresse: Medlem av Den Norske Fagpresses Forening Utdanning redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg, PFU, behandler klager mot pressen. PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Pb 46 Sentrum, 0101 Oslo Telefon Forsidebildet Dovre kommune, der moskusen har en prominent plass både i naturen og på kommunevåpenet, halverte andelen elever med spesialundervisning i løpet av bare ett år. Foto: Erik M. Sundt Leder Ragnhild Lied 1. nestleder Terje Skyvulstad 2. nestleder Steffen Handal Sekretariatssjef Lars Erik Wærstad Trenger ikke noe nytt privatskoleeventyr Regjeringen går inn for å gi dispensasjon fra kravet om at privatskoler må ha et religiøst eller alternativt pedagogisk grunnlag for å få godkjenning. Samtidig har regjeringen startet arbeidet med en ny friskolelov, og det vil ende med at dagens krav om et særlig grunnlag for godkjenning blir fjernet fra loven, heter det i en pressemelding fra Kunnskapsdepartementet. Så enkelt blir det kanskje ikke, for ledende folk i Kristelig Folkeparti har allerede signalisert at de ikke vil støtte en slik endring. Og de rødgrønne partiene står selvsagt fast på loven de selv innførte da de overtok regjeringsmakten i Venstre kan likevel sikre flertall for forslaget. Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) har vært nøye med å understreke at det som nå er lagt fram, bare representerer en «bitte liten endring». Det gjør han fordi han er klar over at dette er en kontroversiell sak, og fordi den offentlige skolen står sterkt i Norge. Vi skal med andre ord ikke oppleve et skred av nye privatskoler. Realfags gymnas og enkelte yrkesfagsskoler blir nevnt som eksempler på skoler som kan få dispensasjon. Statsråden og departementet sier i pressemeldingen at den nye loven skal ta hensyn til at oppretting av nye privatskoler ikke skal gå ut over det offentlige skoletilbudet, og at forbudet mot å ta utbytte fortsatt skal gjelde. Det siste tror vi på, det første er vi mer usikre på. Vi synes det er grunn til å minne om det som skjedde da Høyre sist satt med ansvaret i dette departementet: Det begynte relativt pent og forsiktig, men mot slutten av perioden ble det mange nye privatskoler, spesielt i videregående opplæring. Bekymringen ble stor rundt om i landet fordi man fryktet at dette gikk på bekostning av den offentlige skolen. Det var det mange som advarte mot, ikke minst i Kristelig Folkeparti. Privatskolene, eller friskolene, som de da ble kalt, begynte å få en høy markedsandel. Vi tror at det kan skje igjen. Har man først sagt ja til noen, er det vanskelig å si nei til andre. Og pengene kommer fra den samme sekken. Erfaringene fra Sverige viser at en storstilt satsing på privatskoler ikke er veien å gå. Både fordi det skaper større forskjeller og fordi det har vist seg å være et usikkert kort. Privatskoler legges ned, og de offentlige skolene har igjen merket økt tilstrømning. I PISA-sammenheng har svensk skole hatt stor tilbakegang, og privatiseringen blir også i denne sammenhengen nevnt som en mulig faktor. Regjeringen har tydelig sagt at den vil satse på lærerne og den offentlige skolen. Det er det sporet den fortsatt bør følge. 3 UTDANNING nr. 2/24. januar 2014

4 Aktuelt Lærerløft går ut over forskning Massiv etterutdanning av lærere kan slå negativt ut for dem som skal gjøre jobben og tappe skolene for realfagskompetanse, ifølge forskerforum.no. Regjeringen begynner litt i feil ende ved å satse på lærerne før lærerutdanningene er rustet opp, mener Marit Eriksen i Forskerforbundet ved Høgskolen i Østfold. Hilde Harnæs, instituttleder ved Høgskolen i Oslo og Akershus, er enig. Barnehage Arbeidstidsforhandlingene Utdanningsforbundet ville ha minst seks timers ukentlig tid til faglig planlegging. KS ville ikke ha sentrale bestemmelser om planleggingstid i det hele tatt, men kun formuleringer om «nødvendig tid». Nemnda endte opp med et kompromiss som går ut på at dagens avtale, blant de mest innvidde tillitsvalgte kjent som SFS 2201, beholdes og forlenges. Avtalen gjelder for KS-området, og ikke for Oslo, som står utenfor KS. Det blir i praksis ingen endringer i avtalen om arbeidstid i barnehagene før etter ILL.FOTO ERIK M. SUNDT Forlenger avtalen om arbeidstid Lokale forhandlinger om arbeidstid kan føre til ulikheter i kvaliteten på barnehagetilbudet, advarer Hege Valås i Utdanningsforbundet. FOTO KIRSTEN ROPEID Arbeidstidsavtalen for kommunale barnehager videreføres ut TEKST Arne Solli, Første steg Vedtaket om å forlenge avtalen ble fattet 9. januar av en partssammensatt nemnd. Den ble nedsatt etter at partene KS og Utdanningsforbundet ikke ble enige om en ny arbeidstidsavtale i august. Den forlengete avtalen inneholder én endring: I den avtalen som har vært gjeldende til nå, har punkt 3.2 om tid til faglig planlegging vært en forsøksordning. Heretter blir dette punktet permanent. Forsøksordningen i punkt 3.2 kom til i forrige nemndskjennelse i august Hva som er faglig planlegging, er det innenfor visse rammer opp til hver enkelt barnehage å definere. Fire timer et minimum Nemndslederen, Dag Nafstad hos Riksmekleren, har trukket fram at et stort flertall av styrere og pedagogiske ledere mener det er behov for mer enn fire timer per uke til faglig planlegging og samarbeid. I kjennelsen sies det derfor at det skal avsettes minst fire timer per uke. De minst fire timene skal brukes til både individuell og kollektiv planlegging. Det forutsettes at de minimum fire timene brukes til formålet, og ikke for eksempel til administrativt arbeid, vikararbeid eller lignende. Styrer har ansvaret for at så skjer. Det vil være mulig å avtale mer enn fire timer lokalt, det vil si i den enkelte barnehage det er det som ligger i formuleringen «minst». Uendret for styrere Styrernes tid til ledelse forblir uendret, selv om KS ville fjerne denne tiden. Pedagogiske ledere og barnehagelærere har lik rett til planleggingstid, men hvordan tiden legges, skjer i drøftinger med styrer. Planleggingsarbeid trenger ikke gjøres i barnehagen dersom de fysiske forholdene i barnehagen ikke er tilfredsstillende. I kjennelsen sies det at planleggingstiden kan brukes «både i og utenfor institusjonen». Tilfredshet og misnøye KS sier seg fornøyd med nemndskjennelsen. Det gjør ikke Utdanningsforbundet. Resultatet ligger langt unna barnehagelærernes krav, fastslår Hege Valås, leder av Kontaktforum for barnehage i Utdanningsforbundet. Valås er redd for at adgangen til å forhandle lokalt om planleggingstid ut over de fire timene vil kunne føre til kvalitetsmessige forskjeller barnehagene imellom. Hun synes det imidlertid er positivt at tid til ledelse for styrerne og for skolefritidsordningene (SFO) ble bevart. Innen utgangen av januar vil det foreligge en oppdatert veileder om arbeidstidsavtalen fra forbundets side. I KS er man blide: -Vi har intet problem med nemndskjennelsen i det hele tatt, sier spesialrådgiver Inger Marie Højdahl til Utdanning. Højdahl, som også satt i nemnda, stoler på styrerne og karakteriserer dem som gode ledere. 4 UTDANNING nr. 2/24. januar 2014

5 Jobber du i PP-tjenesten og ønsker å videreutvikle deg? DESIGN TANK ILLUSTRASJON BENDIK KALTENBORN Ansatte og ledere i PP-tjenesten får nå tilbud om etterutdanning, videreutdanning og lederutdanning. Studiene starter høsten SØKNADSFRISTEN ER 15. MARS. Se oversikt over studietilbudene på Udir.no/sevu-ppt

6 Aktuelt Master, skikkethet og veiledning Nylig presenterte statsråd Torbjørn Røe Isaksen en sjupunkts-plan for høyere utdanning og forskning. Master, skikkethet og veiledning er våre råd til bedring av lærerutdanningen, kommenterer Pedagogstudentenes leder Arnt G. Johansen i en pressemelding. Arbeidstidsforhandlingene Privatskoleloven Hvis lærernes arbeidstid skal strekkes over flere uker i året, blir det mindre tid til forberedelser, advarer Utdanningsforbundet. ILL.FOTO ERIK M. SUNDT Unio er kritisk til liberalisering Den varslede endringen av privatskoleloven vil skape mer usikkerhet for elevene og kreve økt kontroll for å hindre misbruk av offentlige midler, mener Unio. TEKST Paal M. Svendsen KS vil ha færre friuker KS vil spre lærernes arbeidstid utover flere arbeidsuker. Mindre tid til forberedelse vil gjøre skolen dårligere, advarer Utdanningsforbundets leder, Ragnhild Lied. TEKST Paal M. Svendsen I forhandlingsmøtet mellom KS og Utdanningsforbundet la KS på bordet et forslag om at lærere skal ha et arbeidsår på 45 uker, altså ikke et komprimert arbeidsår som nå, så sant man ikke blir enig om det lokalt. KS vil også fjerne alle sentrale bestemmelser om undervisningsmengden og heller ha en setning i avtalen om at lærerne skal ha «tilstrekkelig tid» til forberedelser og etterarbeid. Vi står langt fra hverandre i synet på hvilken arbeidstidsavtale som er best for skolen og elevenes læring. Forhandlingene har så langt ikke brakt oss nærmere hverandre, tvert imot: Dette siste tilbudet fra KS har gjort avstanden enda større, sier Utdanningsforbundets leder Ragnhild Lied, ifølge udf.no. Utdanningsforbundet har krevet en reduksjon i årsrammene for undervisning og jobber for å verne de sentrale reguleringene, for å sikre tid til forberedelser. KS' forslag vil føre til en dårligere skole, sier Lied. Hun sier det kan bli vanskelig å komme fram til en forhandlingsløsning slik situasjonen fortoner seg nå. Det er synd at KS og kommunene ikke vil lytte til lærernes tydelige råd, det er tross alt vi som kjenner skolehverdagen best, sier Lied. Åpner for lokale avtaler Ifølge KS er tilbud nummer to en tydeliggjøring og presisering av hovedlinjene som ble fremlagt da forhandlingene startet. KS legger til grunn at ny arbeidstidsordning for undervisningspersonalet skal bygge på at undervisningspersonalets samlede arbeidsoppgaver fortsatt skal utføres innenfor årsverket på 1687,5 timer. Årsverket kan fordeles på inntil 45 uker. Komprimering av arbeidsåret vil fortsatt være mulig dersom lokale behov tilsier dette, uttaler KS på sine nettsider. KS vil at undervisningsomfanget fastsettes på den enkelte skole etter drøftinger. Det tas utgangspunkt i dagens årsrammer for undervisning. Det skal tas hensyn til arbeidsmengde, gruppestørrelse, erfaring, alder, oppgaver med mer. Undervisningspersonalet skal gis tilstrekkelig tid til for- og etterarbeid og faglig ajourføring, mener KS. Forhandlingene fortsetter 24. januar kl Dersom partene ikke blir enige, blir avtalen en del av hovedtariffoppgjøret til våren. Kunnskapsdepartementet foreslår at det kan gis dispensasjon fra kravet om at privatskoler må ha et religiøst eller alternativt pedagogisk grunnlag for å få godkjenning. Regjeringen presiserer at det fortsatt ikke skal være lov å hente ut utbytte fra disse skolene. Unio-leder Anders Folkestad tror skoleeiere vil finne muligheter til å omgå forbudet mot utbytte, og han advarer mot å basere kunnskapssamfunnet på kortsiktig gevinst for private investorer. Til det er kunnskap for viktig, sier Folkestad og viser til John Bauer-skolene i Sverige. I fjor sommer offentliggjorde eierne, det danske investeringsselskapet Axcel, at de solgte samtlige av sine 30 privatskoler i Sverige. Det endte med at elever var uten skoleplass. Forslaget er sendt på høring, med frist 21. februar Anders Folkestad FOTO UNIO 6 UTDANNING nr. 2/24. januar 2014

7 Krise at norske elever ikke får mat på skolen Alle landene med bedre PISA-resultater enn Norge har skolemat. Det er krise at norske barn ikke får servert mat på skolen, mener seniorforsker Einar Risvik i matforskningsinstituttet Nofima ifølge Dagens Næringsliv. Få funksjonshemmete fullfører videregående Rundt 64 prosent av ungdom med funksjonshemning fullfører ikke videregående skole, mens kun 17 prosent har høyere utdanning, viser en Nova-studie. Dette er overraskende og bekymringsfullt, sier forsker Jon Erik Finnvold i Nova til Forskning.no. Strid om kartlegging Læreropprør mot skjemaer 40 lærere i Sandefjord nekter å bruke skjemaer som skal kartlegge elevenes faglige ferdigheter. Ordføreren forsvarer rapporteringen med at han vil «vite hva pengene som sprøytes inn i skolen, brukes på». TEKST Kari Oliv Vedvik Stadig flere av Sandefjords 500 lærere signaliserer at de nekter å utføre et pålegg fra kommunen om å bruke et avkryssingsskjema for å vurdere hver enkelt elevs faglige nivå. De mener praksisen ikke fremmer læring. Jeg har bistått over 40 lærere som ikke ønsker å krysse av på skjemaene, sier Heidi Narten, hovedtillitsvalgt for Utdanningsforbundet i Sandefjord kommune, til Utdanning. To lærere fikk før jul varsel om oppsigelse. Skolen er som andre sektorer Ordfører i Sandefjord, Bjørn Ole Gleditsch (H), er opptatt av at foreldrene skal få en tilbakemelding. Samtidig vil han ha en snarlig evaluering av ordningen, som ble innført i Den har muligens ikke vært god nok. Nå har ytterligere 40 lærere nektet å fylle ut skjemaene. Hva vil skje med dem? Jeg tror ikke de to lærerne som først sto frem, vil bli sagt opp. Jeg har håp om at alt vil roe seg. Men du vil fortsatt ha en rangering av elevene? Nei, ikke rangering, men rapportering. Vi kan ikke lese tusenvis av evalueringer, vi må vite hvordan det står til på den enkelte skole. Vil du ha en rapport på hver enkelt elev? Når vi sprøyter mange millioner inn i skolen, forventer vi at vi får en rapport på hvordan stoda er. Alle vil vel ha en tilbakemelding. Skole er vel litt annerledes enn andre etater? Vi vil vite hvordan det er i alle etater. Skole er ikke mer spesielt enn parketaten. Opprørerne Lærerne Marius Andersen og Joakim Bjerkely Volden, som startet opprøret ved Haukerød skole i Sandefjord, fikk i desember brev fra kommunens Lærerne Joakim Bjerkely Volden (t.v.) og Marius Andersen ved Haukerød skole trues med oppsigelse. Begge er nå sykmeldt. ARKIVFOTO PAAL EVEN NYGAARD advokat om at de kunne bli oppsagt. Begge er nå sykmeldt. Disse skjemaene oppfattes som karaktersystemer. Elevene og foreldrene er opptatt av kryssene og ikke hva elevene har lært. Jeg kan ikke utføre noe jeg mener er faglig feil og ikke fører til motivasjon for læring. Jeg gir mine elever tilbakemeldinger og utfyllende og grundige vurderinger, sier Andersen til Utdanning. Underskrifter 300 av Sandefjords 500 lærere skrev under på et brev der holdningen var at avkrysningen av enkeltferdigheter ikke fremmer læring. Klubbleder Ellen Zimmermann Børresen ved Haukerød skole sier saken har vært en påkjenning for hele lærerstaben, men at klubben stiller seg solidarisk bak sine to kollegaer. Ytterligere 13 lærere her ved skolen har unnlatt å krysse av på skjemaene nå til jul og fått beskjed om at de kan miste jobben. Jeg har ikke hørt en eneste lærer som forsvare disse skjemaene, sier Børresen til Utdanning. Støtte fra foreldrene Også foreldre har gått massivt ut både med egen gruppe på Facebook, støtte gjennom lokalavisen og direkte til de berørte lærerne. Joakim Bjerkely Volden er glad for all støtten. Det er jo helt meningsløst at førsteklassinger skal vurderes slik. Jeg har tenkt at hvis jeg mister jobben min i Sandefjord kommune, er det ikke riktig å jobbe her. Jeg håper at kampen vi tar, kan gagne barn i framtiden. Må ta konsekvensen Skole- og barnehagesjef Simen Seeberg svarer kort i tekstmelding at han ikke uttaler seg i personalsaker. Til Sandefjords Blad har Seeberg uttalt: «Hvis det er veldig vanskelig for de to å innordne seg, må de ta konsekvensen». Utdanning spør også om kommunen har tenkt å si opp alle de 40 lærerne som ikke vil utføre avkrysningen. Svaret i sms-en er: «Svaret er det samme. Det kommer vi tilbake til». 7 UTDANNING nr. 2/24. januar 2014

8 Aktuelt Frå telefonkiosk til minibibliotek Gamle telefonkioskar får nytt liv som minibibliotek i Tsjekkias hovudstad Praha, skriv den svenske avisa Dagens Nyheter på dn.se. Første låne-kiosk er på eit sjukehus, der pasientane kan låne tsjekkiske, russiske og amerikanske bøker. Det er planar om å setje opp fleire i blant anna kjøpesenter. Kioskane vert måla i ny farge og får bokhyller av tre. NHOs årskonferanse 2014 Vil ha læringsmål og økt lønn Fireåringer og femåringer bør ha gratis kjernetid i barnehagen, samt konkrete læringsmål. Barnehagelærere bør få økt lønn, mener økonomiprofessor Mari Rege. TEKST Marianne Ruud Konkrete læringsmål bør inn i barnehagenes rammeplan, sa økonomiprofessoren ved Universitetet i Stavanger på årskonferansen til Næringslivets Hovedorganisasjon i Oslo 8. januar. Kompetente førskolelærere er også viktig, mener Rege, som hevdet at det i dag er altfor store forskjeller på hva barna lærer i barnehagen. Tidlig læring er samfunnsøkonomisk lønnsomt. Det fører til at færre havner på trygd, sa Rege og viste til konkrete forskningsprosjekter. Gi økt lønn Etter at det er utarbeidet konkrete læringsmål i rammeplanen, foreslo Rege følgende tiltak: Gi barnehagelærere mer lønn. Hun sa også at alle fire- og femåringer bør få gratis kjernetid i barnehagen: Det har særlig stor betydning for familier med lav inntekt, påpekte hun. Hun avviste at barnehagen skal bli skole: Læring i barnehagen foregår gjennom lek. Økt fokus på læring står ikke i motsetning til lek. Men vi må se på den samfunnsøkonomiske nytten. Tidlig læring er samfunnsøkonomisk lønnsomt, sa Rege. Fordelingsutvalget, der Rege var medlem, og som leverte sin innstilling til Finansdepar- Mari Rege. FOTO UIS tementet i 2009, foreslo også å fjerne kontantstøtten, i alle fall for toåringer. Flere pedagoger gir færre på trygd I innstillingen heter det også at det å øke læringsutbyttet for barn fra vanskeligstilte familier «kan gi betraktelig høyere gevinster enn kostnader, gjennom mer produktive arbeidstakere og lavere trygdeutbetalinger. Fra et fordelingsperspektiv kan en slik reform også være ønskelig, ved å sørge for at barn har likere muligheter til å lykkes i utdanningsløpet og i arbeidslivet. Dette vil på lang sikt bidra til å redusere forskjellene i inntekt og levekår i samfunnet.» Ifølge forskning er tidlig læring samfunnsøkonomisk lønnsomt og reduserer antall trygdemottakere. ILL.FOTO ERIK M. SUNDT Ber om drahjelp frå NHO Vi må rekruttere mange tusen lærarar i åra som kjem. Lønnsnivået for lærarar må opp. Har vi NHO med oss på det, blir det lagt merke til, sa Ragnhild Lied. Det er fint å få støtte, men no er vi lei snakk. Vi vil ha handling, sa leiaren i Utdanningsforbundet på NHOs årskonferanse. Våre medlemmar tar imot barna i barnehagen og gjev dei eksamenspapira når dei går ut av vidaregåande. Det gir oss eit enormt ansvar, kvar dag, sa Ragnhild Lied i si innleiing. Ifølgje forsking er læraren viktigast for å gje utdanning og god kvalitet i barnehage og skule, sa Lied, som kom med fleire tilrådingar: Gjer læraryrket meir attraktivt, respekter lærarane sin kompetanse og gi dei fridom i sitt faglege arbeid og lag karrierevegar for lærarar som ønskjer å undervise framfor å administrere. Å hente den beste kompetansen til barnehage og skule er eit leiaransvar i kommunar og fylkeskommunar. Dei har i dag moglegheit til å variere lønna. Dette blir ikkje brukt. Når dei ikkje lukkast med å hente dei beste studentane til læraryrket og halde på gode lærarar, er det deira ansvar. Ei god nok etter- og vidareutdanning òg, sa Lied. Mi utfordring til NHO er å vere med oss i å utfordre kommunane på at dei har eit leiaransvar og eit arbeidsgjevaransvar. Då held det ikkje å etterlyse prestasjonslønn, sjølv om det er i beste meining, sa Lied. PISA og TIMSS og andre testar måler viktige sider ved kvaliteten i norsk skule. Kan ikkje elevar lese, skrive og rekne, kan dei ikkje tileigne seg den kompetansen næringslivet har behov for. Samtidig er det ikkje påvist nokon samanheng mellom korleis elevane presterer på internasjonale testar, og landa si evne til verdiskaping, sa ho. 8 UTDANNING nr. 2/24. januar 2014

9 Skrivetid på hotell ga 18 nye kvinnelege professorar I 2001 hadde Norges arktiske universitet (UiT) 9 prosent kvinnelege professorar, i dag er talet 30,2 prosent, ifølgje forskerforum.no. 46 kvinner deltok i eit opprykksprosjekt. Så blei dei sende på hotell for å konsentrere seg om si eiga forsking, fire gonger. Resultatet er til no18 nye kvinnelige professorar. Forslag om tidleg skolestart møter motbør i Danmark Landsforeningen Skole og Forældre, Danske Skoleelever, de Konservative, Socialdemokraterne og de Radikale er negative til eitt år tidlegare skolestart, sjølv om ein analyse frå tenketanken Kraka viser at det kan heve lese- og matematikknivået, ifølgje avisa Berlingske Tidende. i barnehagen Ønsker flere drømmelærere Statsminister Erna Solberg (H) mener at flere elever må få møte sin drømmelærer. Denne gangen har NHOs årskonferanse et tema som ligger mitt hjerte nær. Kunnskapssamfunnet er regjeringens viktigste satsingsområde, sa statsministeren. Hun vil at den norske skolen skal gi muligheter for alle. Vi har høyere lærertetthet enn mange andre land og bruker mer penger på skole. Likevel oppnår vi bare middelmådige resultater, sa hun. Samtidig fortet hun seg å legge til: Vi har tro på norske lærere. Derfor satser vi på etter- og videreutdanning for dem og på å finne nye karriereveier, slik at gode lærerne blir i klasserommet. I fremtiden må vi løfte læreryrket så mye at det blir det mest attraktive yrket, og flere elever må få mulighet til å møte sin drømmelærer. Hun snakket også om de som ikke så lett får innpass i norsk utdanningssystem. Vi vil gjerne åpne flere utdanningsveier. Opplæring på arbeidsplassen er en slik vei, sa Solberg. Hun ønsker også å gi plass til dem med et hull i CV-en. Hun sa at det kan være behov for flere kortere utdanningsløp. NHO har foreslått å gi ungdom som går ut av 10. trinn mulighet til å ta et toårig opplæringsløp i bedrift. Vil forebygge frafall med prestasjonslønn Frafallet i videregående skole bør møtes med bedre lønn og karrièremuligheter for de gode lærerne, mener NHO-direktør Kristin Skogen Lund. På en pressekonferanse i forkant av årskonferansen sa hun følgende: Ifølge forskning er gode lærere den viktigste enkeltfaktoren for god læring. Men lærerutdanningen får for få gode søkere, og yrket er for lite attraktivt for ungdom. Dette kan henge sammen med lønn og karrièremuligheter, sa Skogen Lund. Hun mente at skolelederne burde bestemme kriteriene for prestasjonslønn til lærerne og at elevresultatene burde virke inn på lærerlønna. Men da må kriteriene ta hensyn til at lærere har elever med ulik sosial bakgrunn. Hun viste til en OECD-undersøkelse som viser at norske lærere i mindre grad enn lærere i andre land opplever at kvaliteten på arbeidet de gjør får konsekvenser. Prestasjonslønn fungerer i næringslivet. Da må det gå an å finne kriterier som fungerer i skoleverket, sa NHO-direktøren. NHO foreslår også tre andre tiltak: obligatorisk, gratis barnehage for femåringer, at ungdomstrinnselever kan ta toårig bedriftsbasert opplæring og å redusere studietilbudene i høyere utdanning. Bedre ledelse viktigere NHO bør heller foreslå tiltak som fremmer god utdanningsledelse i skolen, var nestleder i Utdanningsforbundet, Steffen Handal, sin kommentar til Utdanning om temaet. Det finnes nok av forskning som viser at prestasjonslønn for lærere ikke er det som skal til for å få gode resultater i skolen, sier Handal og viser blant annet til BI-professor Bård Kuvaas. Ifølge professoren i organisasjonspsykologi ved Handelshøyskolen BI kan prestasjonslønn fremme kvantitet, men ikke kvalitet. NHO bør heller argumentere for at lærernes generelle lønnsnivå må opp. Våre medlemmer i Utdanningsforbundet har aldri etterspurt prestasjonslønn, sier Handal. Ifølge en OECD-undersøkelse svarer norske ungdomstrinnslærere at det ikke får konsekvenser hvis de gjør en dårlig jobb over tid. Din kommentar? Gjør lærere en dårlig jobb, skal det få konsekvenser. Men i første rekke trengs en skoleledelse som tar tak i slike problemer, sier Handal. Motiverer ikke økt lønn lærerne? Selvsagt, men de vil at lønn skal baseres på objektive kriterier, som drøftes og som gis innenfor kompetanselønnssystemet. Lærere motiveres av å kunne gjøre en faglig innsats og utgjøre en forskjell for sine elever, sier Handal. Rektor endret mening Utdanning har også spurt Øyvind Sørreime i Utdanningsforbundets sentralstyre om hans mening om resultatlønn. Som rektor ønsket jeg meg en lokal lønnspott til lærere som gjorde en ekstra innsats. Etter noen år som rektor i Stavanger, der jeg var med på å gi kommunen råd om hvordan den lokale lønnspotten bør fordeles, endret jeg imidlertid mening, sier Sørreime til Utdanning. Hvorfor? Én: Fordi det ikke var noe særlig penger å fordele. To: Fordi lokal lønnsdannelse ikke løfter kvaliteten i skolen. Prestasjonslønn er et grunnleggende fremmedelement i norsk skole og vil ødelegge fellesskapskulturen. Lærere jobber for elevene sine, for fellesskapet og for kollegiet, sier Sørreime. 9 UTDANNING nr. 2/24. januar 2014

10 Aktuelt navn Skaper gleder for syke barn Da Magne Helanders datter, Ylva, fikk kreft i 2010, startet han sammen med Trond Espen Hansen stiftelsen Sykehusbarn for å skape lysglimt for barn på sykehus. TEKST Kari Oliv Vedvik FOTO Sykehusbarn.no Magne Helander (44) Hvem Kjent for mange som pappaen til kreftsyke Ylva (7). 6. november 2013 skrev han på Facebook: «Da har jeg blitt pappa til en nydelig engel. Akkurat nå dro hun videre til en ny verden.» Aktuell Kåret til årets navn i VG for sin innsats for stiftelsen Sykehusbarn, som bidrar til å gi barn på sykehus en bedre hverdag. Og for sin åpenhet rundt datteren Ylvas siste tid. «Nå kjører jeg til og med i en skitten bil.» Hva betyr støtten du har fått fra fjern og nær? Den betyr mye både på godt og vondt. Det er tosidig. Sorgen over Ylva og den varmende støtten, alt er uvirkelig. Hva bør ansatte i skole og barnehage tenke på når de møter foreldre med alvorlig syke barn? Prøv å være ærlig. Vær deg selv, ikke overdriv. Ikke vær annerledes, så langt det lar seg gjøre. Skole og barnehage er normaliteten i en hverdag som ikke alltid er så grei. Åpenhet og informasjon er viktig. Mange syke barn vil gjerne ha besøk. Hvor går veien videre for organisasjonen Sykehusbarn? Vi vokser stadig og får flere avdelinger. Vi ønsker å bli en landsdekkende organisasjon. Fra egne erfaringer vet jeg at det betyr enormt mye med øyeblikk der en slipper å tenke på sykdom. Hvilken kjent person ville du hatt som lærer? Jan Vincents Johannessen, lege og filosof. Blant annet forfatter av boka «Kunsten å leve». Hva liker du best ved deg selv? At jeg ikke gir opp så lett. Hva er din favorittbok? «Profeten» av Khalil Gibran. Hva har du lagt ut på Facebook denne uka? Mye, som alltid. Jeg administrerer flere Facebooksider. Jeg har lagt ut tanker, meninger, mest om meg selv og noe om Ylva. Du får holde en undervisningstime for det norske folk. Hva handler timen om? Om å leve akkurat nå og prøve å være til stede i øyeblikket. Om en blir syk, er det viktig å reflektere over det som er bra. Hvem ville du gitt straffelekse? Ingen. Straff har jeg ikke tro på. Hvem er din favorittpolitiker? Helse- og omsorgsminister Bent Høie. Det at han har tatt seg tid til å dra hjem til folk for å se hvordan de har det, til og med overnattet, sier meg at dette er en person som vil utrette noe. Hvilke tvangstanker har du? Før var jeg perfeksjonist og var redd for å få riper i lakken. Nå kjører jeg til og med i en skitten bil, det teller så lite. Hva gjør du for å få utløp for frustrasjon? Da drar jeg på fluefiske, sammen med venner eller alene. Gjerne et sted der det ikke er så mange andre mennesker. Bare jeg og stanga. Det er befriende. 10 UTDANNING nr. 2/24. januar 2014

11 presenterer NYE FAVORITTER! NYHET! NYHET! FRIELE KAFFEFAVORITTER 8 x 250g poser 2 kg god filterkaffe TE-FAVORITTER 10 smaker á 15 sticks 150 kopper deilig te ENDA LETTERE å tjene penger på noe alle trenger! Dugnaden.no selger sekker med toalettpapir, tørkeruller og Dette er en rask og effektiv måte å skaffe de inntektene dere esker med kaffe og te som dere kan selge videre med god så sårt trenger. Hundrevis av klubber, lag og foreninger har fortjeneste! Gå inn på vår hjemmeside og nådd sine mål og drømmer ved hjelp av inntekter på salg av les mer om hvor lett dette fungerer, hva dere kan tjene og hvor produktene fra dugnaden. mye dere må selge for å nå målet. Andre dugnadsfavoritter Tips: Last ned og skriv ut info fra vår hjemmeside (dugnaden.no). Dette kan du gi til lagleder eller foresatte. Dere er i gang på 1-2-3! Mykt Toalett 4 og 6 pk., TørkAv 2 pk. og Tørk 4 pk.

12 Hovedsaken SPESIALUNDERVISNING Dovre kommune halverte andelen elever med spesialundervisning i løpet av bare ett år. 12 UTDANNING nr. x/x. xxx 2011

13 MOT STRØMMEN: Mens andelen elever med spesialundervisning har skutt i været på landsbasis, har Dovre kommune gått i motsatt retning. Systemet vi har nå, er mye riktigere for elevene, sier rektor ved Dombås skole, Arild Killi. W 13 UTDANNING nr. x/x. xxx 2011

14 Hovedsaken SPESIALUNDERVISNING Etter år med kraftig økning i spesialundervisningen er omfanget nå på vei ned. Men det trenger ikke å være positivt, sier professor Peder Haug. TEKST Jørgen Jelstad og Sonja Holterman FOTO Erik M. Sundt Kampen mot spesialundervisningen Myndighetene har i flere år hatt som mål at en mindre andel av elevene skal ha spesialundervisning. Men etter innføringen av Kunnskapsløftet i 2006 steg andelen dramatisk fram til toppåret Da fikk 8,6 prosent av elevene spesialundervisning. Men nå, endelig, er det en nedgang. Dette skoleåret ligger andelen på 8,3 prosent, ifølge tall fra Grunnskolens Informasjonssystem (GSI). Flere forskere er allikevel ikke så sikre på at ting er blitt særlig bedre av den grunn. Spørsmålet er om vi har et for stort omfang av spesialundervisning, eller om det er praksisen rundt spesialundervisning vi må se nærmere på, sier Rolf Bjarne Fasting, dosent og forsker ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Han får støtte av Peder Haug, professor i pedagogikk ved Høgskulen i Volda og en av de fremste ekspertene i Norge på temaet. Å få ned andelen elever som får spesialundervisning, trenger ikke å være positivt, sier Haug. Hvorfor det er slik, skal Haug og Fasting utdype litt senere. Først en tur innom moskuskommunen Dovre helt nord i Oppland. Faresignalene Fram til 2009 hadde Dovre kommune en høyere andel elever med spesialundervisning enn landsgjennomsnittet. I toppårene 2007 og 2008 lå andelen i kommunen på rundt ti prosent. Faresignaler, kaller pedagogisk rådgiver i kommunen, Greta Talleraas, det. På kontorpulten til rektor ved Dombås skole, Arild Killi, ligger skallen til en moskus og skuler over mot statistikken Talleraas peker på. Slik satt de også i 2009, Talleraas og rektorene ved de tre skolene i kommunen. De tittet på statistikken. Så gjorde de noe. Vi var ikke fornøyde med tingenes tilstand og lagde et oppsett for hvordan vi ønsket at det skulle være. Så gikk vi til politikerne med det, sier Talleraas. Som i de fleste andre kommuner var andelen elever med spesialundervisning langt høyere på ungdomstrinnet enn på barnetrinnet. Det skal ikke være sånn. Vi var altfor sent ute med tiltak, sier Killi. De ville ha tidlig innsats, og de ville gi lærerne mulighet innenfor rammene av den ordinære undervisningen til bedre oppfølging av elever som sliter. Slippe runden om en langvarig og byråkratisk utredning før de kunne sette inn tiltak. Alle har rett til tilpasset opplæring, men spørsmålet er hvor det skal skje; i den ordinære klassen eller i form av spesialundervisning, sier Talleraas. Høsten 2011 innførte skolene i Dovre den nye modellen: To lærere i store deler av undervisningen, tidlig innsats, kompetanseheving blant lærerne og flere forskningsbaserte undervisningsopplegg. Andelen elever med spesialundervisning ble halvert på bare ett år og har siden ligget på under fem prosent. Dermed skiller de seg ut på det norske spesialundervisningskartet. Rett til værs I mange år hadde rundt 5,7 prosent av norske elever spesialundervisning. I 2006 ble reformen Kunnskapsløftet innført. De neste fem årene skjøt andelen i været. I toppåret 2011 fikk elever en form for spesialundervisning. Allerede før denne voldsomme økningen var det stor politisk enighet om at andelen var for høy, og man måtte jobbe for å få den ned. Men i 2011 var andelen økt til hele 8,6 prosent. Nå viser imidlertid statistikken endelig en liten nedgang. Vi vil sannsynligvis se en utflating og nedgang i spesialundervisningen de kommende årene, både fordi det fra utdanningshold har vært mye fokus på dette, og fordi kommunene må spare penger, sier professor Peder Haug. Den økningen vi har sett, skyldes økte krav Dovre-modellen To lærere på 1. og 2. trinn. To lærere i basisfagene norsk, matematikk og engelsk på alle trinn. Maksimal gruppestørrelse på elever i fag som svømming, mat/helse, kunst/håndverk og musikk. 1 time ekstra per uke til lærere i samfunnsfag og naturfag for elever på mellomtrinnet som sliter med lesing. De ekstra lærerressursene skal stimulere til tidlig innsats når elever blir hengende etter. Flere forskningsbaserte kompetansehevingstiltak, blant annet regionalt samarbeid med Bredtvet kompetansesenter om ny leseplan og intensivkursing. Felles sett av læringsstrategier på alle de tre skolene i kommunen. - Vi var rett og slett ikke fornøyde med tingenes tilstand, sier pedagogisk rådgiver i Dovre kommune, Greta Talleraas. Arild Killi er rektor ved Dombås skole. 14 UTDANNING nr. 2/24. januar 2014

15 Hva er spesialundervisning? Paragraf 5.1 i opplæringsloven lyder: «Elever som ikke har eller som ikke kan få tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet, har rett til spesialundervisning.» Spesialundervisning innebærer alt fra noen få timer ekstra hjelp i året til et fulltids tilbud. Rundt 60 prosent av elevene med spesialundervisning får under 190 timer i året. Over 70 prosent av elevene får spesialundervisning i egne grupper utenfor den ordinære klassen. Hvordan får en elev spesialundervisning? Skolen eller foreldrene mistenker at en elev har behov for spesialundervisning. Foreldrene og skolen ber om sakkyndig vurdering fra pedagogisk-psykologisk-tjeneste. PP-tjenesten utreder saken og anbefaler enten spesialundervisning og tildeling av ekstra ressurser, eller at eleven kan få tilfredsstillende utbytte av den ordinære undervisningen. Kommunen, ofte rektor ved skolen, fatter et enkeltvedtak basert på PP-tjenestens tilråding. Vedtaket gir medhold i eller avslag på kravet om spesialundervisning. Hvis medhold, skal det klart fremgå av enkeltvedtaket hvilket tilbud om spesialpedagogisk hjelp eleven skal ha, også omfanget. Det utarbeides en individuell plan (IOP) for gjennomføring av spesialundervisning. Foreldrene er involvert gjennom hele prosessen og har også klagerett ved avslag. Kilde: Utdanningsdirektoratet Nå er de alltid to lærere i timen på 1. og 2. trinn ved Dombås skole. Det er lettere å følge opp ekstra når du kan fokusere på fire elever heller enn tjue, sier lærer Ingrid Aalbu Sønstebø. Foran sitter lærer Ole Petter Bueie. Dovre kommune mot strømmen til elevprestasjoner etter Kunnskapsløftet. De økte kravene skulle kompenseres med tilpasset opplæring Andelen elever med spesialundervisning i klasserommet, men det har man ikke klart. har steget på lands- 8 Lands- gjennomsnitt Resultatet ble at elever som ikke presterer godt nok, som altså viser at de ikke har tilfredsstillende utbytte av ordinær undervisning, tas ut av klasserommet og gis spesialundervisning, sier Haug. basis siden 2006, men Dovre kommune halverte andelen fra 2010 til Stigningen i 6 Nå ser det ut til at trenden er i ferd med å snu i Dovre det siste året er Dovre kommune flere kommuner, men forskerne er usikre på hva grunnet elever som har 4 som skjer med elevene som ikke lenger får spesialundervisning. Det er usikkert om skolene får til mer tilpasset hatt med seg enkeltvedtak fra barnehagen, og disse vurderes nå på 2 opplæring innenfor den ordinære undervisningen, nytt. Den reelle andelen er nå rundt 3,5 prosent, sier Haug. ifølge kommunen. Han er i gang med et stort forskningsprosjekt 0 Kilde: Kostra/GSI hvor han ser på hva som skjer i timene med spesialundervisning, 2006 '07 '08 '09 '10 '11 ' og hva som skjer i klasserommet > Prosent UTDANNING nr. 2/24. januar 2014

16 Hovedsaken SPESIALUNDERVISNING «De tre millionene vi kuttet i ren spesialundervisning, ble satt inn i ordinær undervisning.» Greta Talleraas pedagogisk rådgiver i Dovre kommune Assistent Rigmor Sørum følger med andreklassingene Sergey Petrushin Toresen, Eivor Rusten Bergdomås og Nora Guldbakke Myhre. I tillegg er det to lærere som følger opp de 19 elevene i klassen på Dombås skole. når elevene er der. Ikke alle rektorene som viser til en nedgang i antall elever med spesialundervisning, er like fornøyde. En del rektorer sier at de har flere elever med behov for spesialundervisning enn de har mulighet for å gi det til. For ikke å bryte loven må de da fatte enkeltvedtak om tilpasset opplæring innenfor rammen av ordinær undervisning, sier Haug. Forskeren mener det kan fungere å ta de faglig svake elevene tilbake i klasserommet dersom visse kriterier er oppfylt. Det handler om å få mer kompetanse og flere ressurser inn i klasserommet. Vi vet at lærere med spesialpedagogisk kompetanse er til stor hjelp, også i den ordinære undervisningen. Gir læreren god ordinær undervisning, blir behovet for spesialundervisning mindre, sier Haug. Flyttet penger 19 elever på 2. trinn ved Dombås skole pakker sammen matboksene og henter lesebøkene. Ved tavla står de to lærerne Ole Petter Bueie og Ingrid Aalbu Sønstebø klare til å sette i gang timen. Tidligere var vi ofte alene med tjue elever. Hvis det var noen som trengte ekstra oppfølging og ressurser, måtte vi vente på en utredning fra pedagogisk-psykologisk tjeneste for å komme i gang, sier Sønstebø. Elevene deles i grupper og jobber med lesing i stasjoner. Sønstebø sitter med fire elever på gangen og repeterer leseleksa. Nå kan én av de to lærerne ta tak i det med en gang hvis noen elever sliter, for den andre læreren kan ta vare på resten av klassen. Vi ville jo hjelpe disse elevene også før, men det er lettere å følge opp ekstra når du kan fokusere på fire elever i stedet for tjue, sier Sønstebø regnskapet viser at Dovre kommune brukte over fire millioner kroner på spesialundervisning alene. Året etter, da den nye modellen ble innført, brukte de bare litt over én million på spesialundervisning. De resterende tre millionene og litt til ble satt inn som ekstra ressurser i den ordinære undervisningen, blant annet gjennom en tolærerordning på 1. og 2. trinn og i basisfagene på alle trinn. Antall timer brukt til spesialundervisning er nå 50 i året. Før omleggingen var det tre ganger så høyt. Hvordan var det mulig å redusere så kraftig bare fra ett år til det neste? Vi hadde tett dialog med PP-tjenesten før oppstart, og vi ga dem en nøyaktig beskrivelse av hvor mange flere lærerressurser som ville settes inn og i hvilke klasser. På bakgrunn av dette vurderte PP-tjenesten samtlige enkeltvedtak opp mot den nye modellen og kom med nye tilrådinger. Derfor gikk det slik vi ser på statistikken, sier Greta Talleraas og peker på grafen som viser over en halvering av antall elever med spesialundervisning fra 2010 til Kan ikke dette ha fratatt enkelte elever deres lovbestemte rett til spesialundervisning? Det er viktig å poengtere at det er PP-tjenesten som bestemmer hvem som skal ha spesialundervisning, og de som har rett til spesialundervisning, skal selvsagt få det, sier Talleraas. Noen vil kanskje tenke at dette handlet om å spare penger? Nei, de tre millionene vi kuttet i ren spesialundervisning, ble satt inn i ordinær undervisning, blant annet gjennom tre nye lærerstillinger. I prinsippet er dette heller litt dyrere enn før. Var det mye kamp med politikerne for å få dette til? Politikerne hørte på det vi sa, og de stolte på oss. Både den administrative ledelsen og politikerne har lyttet og gått for dette. Hvis ikke ville det ikke vært mulig å gjennomføre, sier Talleraas. Må støtte økonomisk Hallo, det er Fasteraune, sier en andpusten stemme i andre enden av telefonlinjen. Ordfører Bengt Fasteraune fra Senterpartiet er ute på skitur og kommanderer hunden til et kort «sitt!» - Vi hadde en politisk diskusjon knyttet til bruken av ressurser til spesialundervisning, ettersom vi så at andelen elever var veldig høy. Tilbakemeldingen fra skolene var at de ønsket mer ressurser inn i klassene, og det er en god måte å tenke på. Vi ønsker å komme på banen så tidlig som mulig for å justere kursen for de barna 16 UTDANNING nr. 2/24. januar 2014

17 Andreklassingene Sabrina Sid-Ahmed Osman og Michal Hauzer får fort fatt i en lærer når de trenger det. Vi føler at vi har bedre oversikt over hvor hver enkelt elev står faglig, sier lærer Ingrid Aalbu Sønstebø. Se kartet over spesialundervisning i alle norske kommuner på utdanningsnytt.no/ spesialundervisningskart som har behov for det, sier Fasteraune. Da Talleraas og de tre rektorene kom med sitt forslag til omorganisering, fikk de gehør. Det er viktig at vi som skoleeier forstår problemene og at vi er villige til å støtte opp økonomisk og på andre måter for å få gjennomført tiltak. Det er fullt og helt skolene selv som har organisert denne endringen, og vi er veldig fornøyd med måten de jobber og tenker på. De ekstra ressursene blir på denne måten også tilgjengelig for alle elevene i klasserommet, sier Fasteraune. Ledelsen i PP-tjenesten er også fornøyd med Dovre kommune. De har hatt en markant nedgang i andelen elever med spesialundervisning, sier Hilde Engvik Lusæter, leder for den interkommunale PPtjenesten i regionen. Hun mener omleggingen i Dovre er fornuftig. PP-tjenesten skal vurdere behov for ekstra ressurser opp mot grunnbemanningen i klassene, og Dovre kommune valgte å styrke grunnbemanningen. Det førte til at mange av elevene som tidligere trengte ekstra ressurser til spesialundervisning, nå får dekket behovet i klassen. Så sant skolen løser elevens behov i et vanlig klassemiljø, er det den beste måten å gjøre det på, sier Lusæter. Én av fem trenger ekstrahjelp Rolf Bjarne Fasting, forsker ved Høgskolen i Oslo og Akershus, har jobbet mye med problemstillinger knyttet til spesialundervisning. Han peker på at omfanget er langt høyere i Finland enn i Norge, og at de allikevel oppnår bedre resultater på internasjonale tester. Andelen elever i spesialundervisning trenger ikke å være noe problem i seg selv, mener Fasting, og peker på at det heller er blitt en for stor avstand mellom politiske ambisjoner og den virkeligheten lærere og elever møter. Den norske skolen er bygget rundt idealet om én skole for alle. Samtidig har vi i dag en skole med mye mer omfattende kunnskapskrav enn tidligere, mens forskning viser at rundt en femtedel av elevene har vansker med å delta aktivt i ordinær opplæring. Det skolene da gjør for å møte forventningene fra foresatte og politikere, er blant annet å sette i gang spesialundervisning for å støtte elevenes læring, sier Fasting. Han sier at de siste års økning av spesialundervisning skjer spesielt blant de elevene som har definert et lavt behov for spesialundervisning, det vil si opp til fem timer i uken. Disse elevene utgjør seksti prosent av alle vedtak om spesialundervisning, og de har behov for ekstra støtte for å nå målene i læreplanen, ifølge Fasting. Vi må akseptere at en rekke elever har behov for spesialpedagogisk hjelp og se på dette som en naturlig del av skolens oppgaver. Men ordningen med omfattende utredning og enkeltvedtak blir for byråkratisk tung for de seksti prosentene som kun har behov for noen få timer spesialundervisning i uka, sier Fasting. Han mener det er disse elevene systemet ikke fungerer for. Dagens praksis innebærer en bekymringsfase, drøftingsfase med kollegaer og foresatte, utredning i PP-tjenesten og utarbeidelse av individuell opplæringsplan. Det blir fort mer en venteprosess enn tiltak og tidlig innsats. Fasting mener det nåværende systemet er mer fornuftig for de resterende førti prosentene som har et middels til høyt behov for spesialundervisning. Fungerer spesialundervisning etter hensikten? Spesialundervisning virker på samme måte som all annen undervisning. Er den av god kvalitet, fungerer den. Problemet er at spesialundervisning er ressurs- og kompetansekrevende og fort kan bli en salderingspost når lærere er borte, og at det ofte settes inn personale uten formell lærerkompetanse, sier Fasting. Ond sirkel I klasserommet Lurven på Dombås skole sitter to lærere etter gjennomført leseundervisning på 2. trinn. Ole Petter Bueie har snakket med en gruppe elever om bøker de har lest. Han har skrevet stikkord som Sabeltann, stjernekrig og Justin Bieber på tavla. Ingrid Aalbu Sønstebø har hatt en annen gruppe av elevene, lest i «Bø og Bæ» og andre bøker. 19 elever, to lærere i klasserommet. Det vi gjør, er ikke noe hokuspokus, sier Bueie. De sier det nå er langt færre elever som tas ut av klasserommet. Vi føler også at vi har bedre oversikt over hvor hver enkelt elev står faglig, sier Sønstebø. Tidlig innsats, tilpasset opplæring og inkludering er hovedpunktene i Dovre-modellen. Forskning viser at alle de tingene lønner seg. Da hadde det ingen hensikt å grunne mer på det, vi måtte gjøre noe, sier pedagogisk rådgiver Greta Talleraas. De ekstra lærerressursene er bare ett av flere tiltak. Blant annet har de sammen med de andre kommunene i regionen hatt et samarbeid med Bredtvet kompetansesenter om en ny leseplan og intensiv leseopplæring fra trinn, hvor det hvert skoleår er fire elever fra hvert trinn som får åtte timer intensivoppfølging gjennom åtte uker. Nå skal de samarbeide med Matematikksenteret ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet om en treårig satsing på matematikk. Dette er satsinger som går over flere år. Det tar tid å få det inn under huden, sier rektor Arne Killi. De følte de ruslet rundt i en ond sirkel fram til Jo mer ressurser man bruker på spesialundervisning, jo mindre går til den ordinære undervisningen. Når den ordinære undervisningen lider, fører dette til ytterligere elever inn i spesialundervisning. Det var den onde sirkelen vi var kommet inn i, sier Talleraas. Killi nikker. Han tror elevene har det bedre nå. Systemet vi har nå, er mye riktigere for elevene. For å ende opp i en spesialundervisningssyklus gjør virkelig noe med deg som menneske, sier han. 17 UTDANNING nr. 2/24. januar 2014

18 Kort og godt «På bemerkningen: 'De har skrevet feil' svar: 'Slik ser det alltid ut med min stavemåte.'» Daniil Kharms, russisk absurdist/forfatter ( ) Økonomi 70 bibliotek får støtte til utvikling Utviklingsprosjekter i fag- og folkebibliotek får 16,2 millioner kroner i Her ser vi en eventyrstund i Drammen bibliotek. ARKIVFOTO ERIK M. SUNDT Julekryssord Løsning Vinnerne av Utdannings julekryssord i 21/2013 ble: Reidun Osvold, 1087 Oslo og Inger Olsen, 8320 Skrova, som vil motta boksjekk er på kr. 500,-. Vi gratulerer! Nasjonalbiblioteket deler ut 16,2 millioner kroner til utviklingsprosjekter i fagog folkebibliotek for Av de 159 søknadene ble 70 innvilget støtte. Ytterligere 12,1 millioner kroner tildeles i 2014, øremerket prosjekter som skal fremme folkebibliotekene som uavhengige møteplasser og arenaer for offentlig samtale og debatt, ifølge en pressemelding fra Nasjonalbiblioteket. Videregående opplæring Fornøyde tjuvstartere i Buskerud 10.-klassinger som skoleåret tok fag fra videregående opplæring, fikk økt motivasjon, viser evalueringen av et forseringsprosjekt i Buskerud. Tre videregående skoler tilbød forseringsfag: Drammen (matematikk og engelsk), Eiker (matematikk og engelsk) og Ringerike (matematikk). Totalt gjennomførte 57 elever ett av forseringsfagene våren Flertallet av dem har i en undersøkelse svart at de har økt sin motivasjon ved å arbeide på et høyere nivå i faget. I skoleåret har 124 ungdomsskoleelever forsering i engelsk eller matematikk. Det meste av undervisningen foregår via nettet. Det er lagt til rette for at elever som forserer et fag fra videregående i ungdomsskolen vil kunne fortsette på videregående trinn 2-nivå i dette faget, hvis de begynner på videregående skoler. Ny doktorgrad Ansvar for egen læring Lærerne mener testing og kontroll er mistillit til dem fra myndighetene, og vil heller ta ansvaret for å øke egen kompetanse, ifølge en ny doktorgradsavhandling av stipendiat Sølvi Mausethagen. Den presenteres på nettstedet til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA). Mausethagen har undersøkt hva lærerne mener om nasjonale prøver og annen kontroll av arbeidet sitt. I løpet av de siste ti årene har lærerne fått et større ansvar for hva elevene faktisk presterer, sier Mausethagen, som arbeider ved Senter for profesjonsstudier, HiOA. Hun har studert dokumenter fra myndighetene og Utdanningsforbundet, intervjuet lærere og vært med på lærermøter. Lærerne mener at de nasjonale prøvene ikke er gode for å gi elevene vurdering og hjelp videre, og at testene bare måler deler av læreplanen, men yngre lærere er mer opptatt av at de er ansvarlige for det elevene lærer. De er positive til at nasjonale prøver kan korrigere deres praksis. De eldre lærerne føler at testing og kontroll gjør at tilliten til dem som lærere er svekket, sier hun. Mausethagen mener kunnskap og kunnskapsutvikling er veien å gå for å gjenreise tilliten til lærerne, og ikke nødvendigvis mer kontroll: Lærerne er ikke kritiske til ansvarlighet i seg selv, men til mekanismene utenfra som kontrollerer at de tar det ansvaret. Yrkesfag Kjetil Haglund er kåret til «Årets lærling» i NHO Agder Årets lærling i NHO Agder, Kjetil Haglund, er 1.-årslærling, men har i flere år gjort seg bemerket som innleder under «Mad å' leven»-arrangementer med flere hundre ungdommer i begge Agderfylkene. Han har også vunnet sørlandsmesterskap både som elev og lærling, og skolerådgiverne omtaler ham som veldig omgjengelig, positiv og godt likt, skriver Næringslivets Hovedorganisasjon Agder i en pressemelding. 18 UTDANNING nr. 2/24. januar 2014

19 Ut i verden Tyskland Etterutdanning i islam for lærarar Storbritannia Utdanningsministeren i strupen på lærarorganisasjon I den tyske delstaten Hessen satsar skulestyresmaktene på undervisning i islam på barnetrinnet for å demme opp for ekstremisme. Som den første delstaten i Tyskland får lærarar høve til å kvalifisere seg til å undervise om islam gjennom eit universitetstilbod, skriv The New York Times. Islamundervisninga startar i første klasse og er frivillig. I timane vert det lagt særleg vekt på islamsk lære om toleranse og aksept. Styresmaktene i Tyskland er stadig meir uroa over radikalisering av unge muslimar. Rundt 5500 islamistar er i søkelyset til tysk tryggleiksteneste, og i løpet av det siste halvåret har to ungdommar frå Hessen vorte drepne i Syria etter at dei hadde reist dit for å kjempe. Den yngste av dei skal ha vore berre 16 år. Den britiske utdanningsministeren, Michael Gove frå det konservative partiet, nektar å offentleggjere namnet på dei som har fått avslag på søknader om å starte privatskular. Finland Får ransake elevar Det er viktig at vi vernar desse modige lærarane som føreslår nye skular, mot trugsmåla frå The National Union of Teachers og andre organisasjonar ytst på venstresida, sa Gove i det britiske parlamentet 7. januar. Den britiske ombodsmannen for informasjonsfridom gav i februar i fjor lærarorganisasjonen medhald i at desse opplysningane skal vere offentlege, og visegeneralsekretær Kevin Courtney i NUT meiner utdanningsministeren ikkje har kome heilt over dette. Michael Gove si ukorrekte framstilling av NUT som ein «ytre venstre-organisasjon» syner endå ein gong hans manglande evne til å halde seg til Den britiske utdanningsministeren, Michael Gove. FOTO PA PHOTOS/NTB/SCANPIX fakta og hang til overdriven retorikk, seier Courtney til avisa The Daily Mirror. Ein ny lov gjev finske lærarar og rektorar høve til å sjå gjennom kva elevane har med seg på skulen. Dei får òg rett til å ta frå elevane gjenstandar som kan vere farlege, melder det finske kringkastingsselskapet YLE. På ungdomstrinnet kan lærarane dessutan konfiskere ting som forstyrrar undervisninga. Men det er ikkje tillate å ransake elevane utan ein god grunn, og elevane sitt privatliv skal så langt som mogleg respekterast. Lærarorganisasjonen OAJ krev at lærarar og skuleleiarar får opplæring i korleis dette skal gjerast utan å kome i konflikt med lovverket. Med Klassetrivsel.no er du i forkant Ved hjelp av få klikk har du satt opp en trivselsundersøkelse i Klassetrivsel.no. Elevene svarer online og straks etter blir det automatisk generert rapporter med alle svarene, sosiogrammer og andre diagramtyper. I løpet av en time har du og kollegene dine overblikk over elevenes trivsel og relasjoner. Innsikt i elevenes perspektiv på læringsmiljøet gir nye muligheter for å velge trivselstiltak og forberede utviklingssamtaler. LOGG INN OG PRØV ALLEREDE I DAG GRATIS PRØVE- PERIODE ToucheReklame.dk SKOLEVISJONER tlf annonce klassetrivsel NO.indd 1 09/01/ UTDANNING nr. 2/24. januar 2014

20 Min favorittlærer Gjensidig beundring og glede FOTO STORTINGET Eleven Hvem Sivert Haugen Bjørnstad (23). Stortingsrepresentant for Frp, innvalgt høsten 2013, og medlem av Kirke,- utdannings og forskningskomiteen. Tingets yngste representant. Læreren Hvem Olav Gjølgali (52). Lærer ved Huseby ungdomsskole i Trondheim. Utdannet elektroingeniør med hovedfag i biologi og grunnfag i kjemi. En rampestrek fikk dem begge bortvist fra vannsklia i Pirbadet i Trondheim. Lærer Olav Gjølgali ler godt av episoden. TEKST Kari Oliv Vedvik De er ikke enige i alt og har diskutert mye, men både elev Sivert Haugen Bjørnstad og favorittlæreren hans Olav Gjølgali minnes gode år på Lade skole i Trondheim. Sivert Haugen Bjørnstad ble innvalgt på Stortinget for Fremskrittspartiet i høst, og med sine 23 år er han Stortingets yngste. Jeg er absolutt yngst. Det har vært en bratt læringskurve. En fordel er jo at jeg kommer med fersk erfaring fra blant annet skole og utdanning. Det kommer godt med i utdanningskomiteen, sier den nyvalgte representanten. Sivert trekker fram én av lærerne sine fra ungdomsskolen som sin favorittlærer. Favorittlærer Olav Gjølgali har tatt bilde av seg selv under en kajakktur. Olav var veldig god til praktisk og teoretisk formidling. Han forklarte hva som skulle til for å forbedre seg, for å sette seg delmål og hvordan en oppnådde disse målene. Han var også sosial og kunne bruke tid ute sammen med oss eller komme og spise sammen med oss elevene, forteller Sivert. Engasjert elev Olav Gjølgali er i dag lærer ved Huseby ungdomsskole i Trondheim. Ved siden av videreutdanner han seg i matematikk for å kunne undervise i videregående skole: Jeg ønsker flere faglige utfordringer. Samtidig trives jeg best med litt mer voksne elever, forklarer han. Klassen til Sivert husker han godt. Det var en klasse med utrolig mye humor. Sivert var en av dem som bidro til å skape et meget godt klassemiljø. Han og kompisene hadde friske meninger og mang en god replikk på lager, minnes Gjølgali. Realfagslæreren er utdannet elektroingeniør, med hovedfag i biologi og grunnfag i kjemi. Han hadde Siverts klasse i gymnastikk, matematikk og naturfag. Jeg er genuint interessert i natur og liker å vise i praksis hva som skjer. Naturen er jo utendørs, så hvis det er mulig, tar jeg gjerne elevene med ut. Dessuten liker jeg godt eksperimenter, sier Olav. Sivert og kompisene laget selv et eksperiment som skal ha stått og gjæret hjemme i kjøkkenbenken hos Sivert. Jeg fikk høre at hele dunken eksploderte og ødela vasken. Mor til Sivert spurte dem om dette var noe jeg hadde lært dem. Hensikten var muligens å prøve å fremstille edle dråper. 20 UTDANNING nr. 2/24. januar 2014

Medieplan. Januar - Juli 2014 STILLINGER / KURS

Medieplan. Januar - Juli 2014 STILLINGER / KURS Medieplan Januar - Juli 2014 STILLINGER / KURS Hvorfor annonsere i utdanningsforbundets medier? Er målgruppen skoleledere, lærere, styrere i barnehage og barnehagelærere, rådgivere, spesialpedagoger eller

Detaljer

Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket.

Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket. Spørsmål: Arbeiderpartiet: Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket. For å støtte opp om skolen som en attraktiv arbeidsplass er flere

Detaljer

Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring

Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring 1 Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Arrangement: Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring Dato: 6. oktober Sted: Grand Hotell, konferanseavdelingen

Detaljer

ANNONSEMULIGHETER. Medieplan 2013

ANNONSEMULIGHETER. Medieplan 2013 ANNONSEMULIGHETER Medieplan 2013 Utdanning inneholder faglig og politisk stoff med tilknytning til pedagogikk og skole Målgruppen er lærere, førskolelærere, skoleledere og pedagogstudenter Utgivelsesplan

Detaljer

Kompetanse for kvalitet

Kompetanse for kvalitet Kunnskapsdepartementet Strategi Kompetanse for kvalitet Strategi for videreutdanning for lærere og skoleledere frem mot 2025 Kompetanse for kvalitet felles satsing på videreutdanning Vi ønsker å styrke

Detaljer

Velkommen! ATV-kurs 28. og 29.nov 2013 Lene Hammergren Stensli Kent Inge Waaler

Velkommen! ATV-kurs 28. og 29.nov 2013 Lene Hammergren Stensli Kent Inge Waaler Velkommen! Lene Hammergren Stensli Kent Inge Waaler Tusen takk for flott jobb med Tariffhøringen! Den største tariffhøringen i Utdanningsforbundets historie I løpet av september og oktober har det vært

Detaljer

Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere. Til skoleeiere

Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere. Til skoleeiere Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere Til skoleeiere Kompetanse for kvalitet Strategi for videreutdanning av lærere Statlige utdanningsmyndigheter, arbeidstakerorganisasjonene, KS og universiteter

Detaljer

Unge Funksjonshemmedes merknader til St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen

Unge Funksjonshemmedes merknader til St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Unge Funksjonshemmedes merknader til St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Unge Funksjonshemmedes merknader til: St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Generelle merknader Stortingsmelding

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 12/607 Tilstandsrapport for Marker skole 2011-2012 ksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: A00 &14 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 54/12 Oppvekst og omsorgsutvalget 13.11.2012 PS

Detaljer

Inntak til videregående opplæring av søkere med rett til spesialundervisning

Inntak til videregående opplæring av søkere med rett til spesialundervisning Utdanningsdirektoratet Tlf: 23 30 27 12 E-post: postmottak@utdanningsdirektoratet.no Vår dato: 04.01.2011 Deres dato: Vår referanse: 2010/3590 Deres referanse: Fylkesmenn Fylkeskommuner Kommuner Statlige

Detaljer

Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015

Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015 1 10.05.2012 SØNDRE LAND KOMMUNE Grunnskolen Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015 Handlingsprogram - Kompetansetiltak Febr 2012 Kompetanseplan for grunnskolen Side 1 2 10.05.2012

Detaljer

Medieplan. August - Desember 2014 STILLINGER / KURS

Medieplan. August - Desember 2014 STILLINGER / KURS Medieplan August - Desember 2014 STILLINGER / KURS Hvorfor annonsere i utdanningsforbundets medier? Er målgruppen skoleledere, lærere, styrere i barnehage og barnehagelærere, rådgivere, spesialpedagoger

Detaljer

Utdanningspolitiske satsingsområder. Utdanningsforbundet Alta

Utdanningspolitiske satsingsområder. Utdanningsforbundet Alta 2015 Utdanningspolitiske satsingsområder Utdanningsforbundet Alta Vil ditt parti arbeide for å løfte kvaliteten i barnehagen Vil ditt parti arbeide for å løfte kvaliteten i gjennom å satse på systematisk

Detaljer

Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet

Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet Medlemmene i Stortingets Kirke, utdannings- og forskningskomité Stortinget 0026 Oslo Vår ref: CAR 26. september 2011 Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet Tekna

Detaljer

Bakgrunnsdokument ved prosjektstart

Bakgrunnsdokument ved prosjektstart Bakgrunnsdokument ved prosjektstart August 2014 1 Hva er Agderprosjektet? Agderprosjektet er et nytt forsknings- og utviklingsprosjekt som sikter mot å frembringe ny kunnskap om hva som er viktig innhold

Detaljer

Statlig tariffområde. Tariffhøring 2012. Si din mening om lønnsoppgjøret 2012

Statlig tariffområde. Tariffhøring 2012. Si din mening om lønnsoppgjøret 2012 Tariffhøring 2012 Statlig tariffområde Si din mening om lønnsoppgjøret 2012 Hvilke krav bør prioriteres? Hva skal til for at våre medlemsgrupper får bedre uttelling gjennom de ulike lokale forhandlingsbestemmelsene?

Detaljer

Spørsmål og svar om arbeidstid

Spørsmål og svar om arbeidstid Spørsmål og svar om arbeidstid Det har vært mange spørsmål og reaksjoner til meklingsresultatet om arbeidstid spesielt i sosiale medier. Her er svar på noen typiske spørsmål om arbeidstid i skolen etter

Detaljer

Innspill og kommentarer til rådmannens forslag til handlings- og økonomiplan 2015-2018

Innspill og kommentarer til rådmannens forslag til handlings- og økonomiplan 2015-2018 25.11.2014 Trondheim Innspill og kommentarer til rådmannens forslag til handlings- og økonomiplan 2015-2018 Utdanningsforbundet Trondheim vil påpeke følgende hovedmomenter ved rådmannens forslag til budsjett

Detaljer

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole?

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Forskningsrapport Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Navn og fødselsdato: Ida Bosch 30.04.94 Hanne Mathisen 23.12.94 Problemstilling:

Detaljer

Sakkyndighet og juss. Marit Olsen rådgiver, jurist, Fylkesmannen i Nordland

Sakkyndighet og juss. Marit Olsen rådgiver, jurist, Fylkesmannen i Nordland Sakkyndighet og juss Marit Olsen rådgiver, jurist, Fylkesmannen i Nordland Elementer fra praksis Tilfredsstillende utbytte? Skjønnsmessig Krav på et likeverdig tilbud Inkludering som prinsipp i lovverket

Detaljer

KUNNSKAPSLØFTET. reformen i grunnskole og videregående opplæring

KUNNSKAPSLØFTET. reformen i grunnskole og videregående opplæring KUNNSKAPSLØFTET reformen i grunnskole og videregående opplæring Hva er Kunnskapsløftet? Kunnskapsløftet er den nye reformen i grunnskole og videregående opplæring. Stortinget ga i juni 2004 sin tilslutning

Detaljer

Norsk matematikkråd Nasjonalt fagråd for matematikk. Vedrørende høring om forslag til fag- og timefordeling m.m. i forbindelse med Kunnskapsløftet

Norsk matematikkråd Nasjonalt fagråd for matematikk. Vedrørende høring om forslag til fag- og timefordeling m.m. i forbindelse med Kunnskapsløftet Norsk matematikkråd Nasjonalt fagråd for matematikk ved Per Manne Institutt for foretaksøkonomi Norges Handelshøyskole 5045 Bergen per.manne@nhh.no Bergen, 21. april 2005 Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Arbeidstidsordninger i barnehagen. Debattnotat. www.utdanningsforbundet.no 1

Arbeidstidsordninger i barnehagen. Debattnotat. www.utdanningsforbundet.no 1 Arbeidstidsordninger i barnehagen Debattnotat www.utdanningsforbundet.no 1 Forord Arbeidstidsordninger i barnehagen og forholdet mellom bundet og ubundet tid og hvilke arbeidsoppgaver som skal ligge innenfor

Detaljer

Krav om relevant kompetanse for å undervise i fag mv.

Krav om relevant kompetanse for å undervise i fag mv. Krav om relevant kompetanse for å undervise i fag mv. Endring i opplæringsloven - 10-2 Bestemmelsen ble vedtatt av Stortinget i 2012, og trådte i kraft 1. januar 2014. Endringer i forskrift til opplæringsloven

Detaljer

Per-Oskar Schjølberg Rådgiver KS Nord-Norge

Per-Oskar Schjølberg Rådgiver KS Nord-Norge Per-Oskar Schjølberg Rådgiver KS Nord-Norge Nr Tid Innhold Ansvar etc. Momenter, etc. 1 09:30 Åpning; Velkommen, formål, intensjon og prosess 2 09:40 Innsats og resultat - Kvalitet - Strukturkvalitet -

Detaljer

Utdanningsforbundets medier 2015 MEDIEPLAN. STILLINGER OG KURS Januar - Juli

Utdanningsforbundets medier 2015 MEDIEPLAN. STILLINGER OG KURS Januar - Juli Utdanningsforbundets medier 2015 MEDIEPLAN STILLINGER OG KURS Januar - Juli Hvorfor annonsere i Utdanningsforbundets medier? Er målgruppen skoleledere, lærere, styrere i barnehage og barnehagelærere, rådgivere,

Detaljer

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Foto: Erlend Haarberg i Dønna kommune 2015-2018 Forslag 1.0 Bakgrunn En viktig forutsetning for elevens læring er lærere med høy faglig

Detaljer

Saksframlegg. ::: &&& Sett inn innstillingen over ( ikke slett denne linjen) &&&

Saksframlegg. ::: &&& Sett inn innstillingen over ( ikke slett denne linjen) &&& Saksframlegg Arkivsak: 04/02068 Sakstittel: HØRING - FORSLAG TIL ENDRINGER I OPPLÆRINGSLOVEN OG FRISKOLELOVEN K-kode: A20 &13 Saken skal behandles av: Hovedutvalg for oppvekst og levekår Driftstyret ved

Detaljer

KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE

KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE Arkivsaksnr.: 13/3262 Arkiv: A40 Saksnr.: Utvalg Møtedato 37/13 Hovedkomiteen for oppvekst og kultur 09.10.2013 131/13 Formannskapet 15.10.2013

Detaljer

Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen

Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter Strategiplanen for ungdomsskolen Hvorfor fornye ungdomstrinnet? Elevenes motivasjon i grunnskolen faller med alderen, og er lavest på 10. trinn Elever lærer

Detaljer

Handlings- og økonomiplanen 2014-2017 Utdanningsforbundet Stavangers kommentarer til fremlagt budsjettforslag.

Handlings- og økonomiplanen 2014-2017 Utdanningsforbundet Stavangers kommentarer til fremlagt budsjettforslag. Handlings- og økonomiplanen 2014-2017 Utdanningsforbundet Stavangers kommentarer til fremlagt budsjettforslag. Lojalitet til vedtatt budsjettramme er ikke et uttrykk for tilstrekkelige ressurser! Handlings-

Detaljer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Utdanningsforbundet har ønsket å gi medlemmene anledning til å gi uttrykk for synspunkter på OECDs PISA-undersøkelser spesielt og internasjonale

Detaljer

Rådsmøte i NRLU Kautokeino, 22.-23. sept 2011

Rådsmøte i NRLU Kautokeino, 22.-23. sept 2011 Rådsmøte i NRLU Kautokeino, 22.-23. sept 2011 Orientering fra Utdanningsdirektoratet v/ Anne-Ma Grønlie og Jørgen Nicolaysen Avdeling for skoleutvikling Kompetanse for kvalitet t Rektorutdanningen Lederutdanning

Detaljer

RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE

RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE TILSTANDSRAPPORTEN Ragnar Olsen Marnet 02.04. Innhold ANALYSE AV OPPFØLGING AV MARKAR SKOLE HØSTEN... 2 ELEVER OG UNDERVISNINGSPERSONALE.... 2 TRIVSEL MED LÆRERNE.... 3 MOBBING

Detaljer

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Veileder Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Til elever og lærere Formålet med veilederen er å bidra til at elevene og læreren sammen kan vurdere og forbedre opplæringen i fag. Vi ønsker

Detaljer

Opplæring av ungdom med kort botid et kompetanseprosjekt rettet mot ungdomsskoler, videregående skoler og voksenopplæring i MØRE OG ROMSDAL

Opplæring av ungdom med kort botid et kompetanseprosjekt rettet mot ungdomsskoler, videregående skoler og voksenopplæring i MØRE OG ROMSDAL Opplæring av ungdom med kort botid et kompetanseprosjekt rettet mot ungdomsskoler, videregående skoler og voksenopplæring i MØRE OG ROMSDAL http://nafo.hioa.no/om-nafo/nafosprosjekter/opplaering-av-ungdom-med-kortbotid/

Detaljer

Elevenes psykososiale skolemiljø. Til deg som er forelder

Elevenes psykososiale skolemiljø. Til deg som er forelder Elevenes psykososiale skolemiljø Til deg som er forelder Brosjyren gir en oversikt over de reglene som gjelder for elevenes psykososiale skolemiljø. Vi gir deg hjelp til hvordan du bør ta kontakt med skolen,

Detaljer

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Her finner dere spørsmålene fra Elevundersøkelsen. Nyheter høsten 2014: Høsten 2014 tar vi i bruk nye spørsmål rettet mot elever på yrkesfag. De er lagt inn som

Detaljer

UNGDOMSBEDRIFT. Spilleregler i arbeidslivet VEILEDERHEFTE

UNGDOMSBEDRIFT. Spilleregler i arbeidslivet VEILEDERHEFTE UNGDOMSBEDRIFT Spilleregler i arbeidslivet VEILEDERHEFTE Spilleregler i arbeidslivet skal gi elevene innsikt i og kjennskap til de viktigste spillereglene i arbeidslivet, hva arbeidsgiver og arbeidstaker

Detaljer

Kvalitet i skolen: Hvilken rolle spiller IKT?

Kvalitet i skolen: Hvilken rolle spiller IKT? Kvalitet i skolen: Hvilken rolle spiller IKT? Lillestrøm 13.11.2008 Statssekretær Lisbet Rugtvedt Kunnskapsdepartementet Kvalitetutfordringer Negativ trend på viktige områder siden 2000 (PISA, PIRLS, TIMSS-undersøkelsene)

Detaljer

Grunnskolen Hva har barn krav på?

Grunnskolen Hva har barn krav på? Grunnskolen Hva har barn krav på? Illustrasjon: Colourbox Ved leder av det fylkeskommunale rådet for likestilling av mennesker med nedsatt funksjonsevne i Oppland. Grunnleggende prinsipper: Retten til

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 6 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 13/513 Tilstandsrapporten for grunnskolen i Marker kommune. Saksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 20/14 Oppvekst og omsorgsutvalget

Detaljer

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2011-12

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2011-12 Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2011-12 Innhold Sammendrag... 2 Tabeller, figurer og kommentarer... 4 Elevtall... 4 Utvikling i elevtall... 4 Antall skoler og skolestørrelse... 5 Gruppestørrelse...

Detaljer

Plan for rettleiing av nytilsette nyutdanna pedagogar i barnehage

Plan for rettleiing av nytilsette nyutdanna pedagogar i barnehage Plan for rettleiing av nytilsette nyutdanna pedagogar i barnehage Planen er administrativt godkjent og gjeld frå september 2013. Foto: Kari Aas Spor Du går inn i ditt landskap. Møter mennesker som går

Detaljer

Balsfjordskolen kvalitet for framtida

Balsfjordskolen kvalitet for framtida BALSFJORD KOMMUNES KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN Kompetanse for kvalitet Strategi for etter- og videreutdanning av lærere og skoleledere i Balsfjord kommune 2013 2015 VISJON Balsfjordskolen kvalitet for framtida

Detaljer

Retningslinjer for spesialundervisning

Retningslinjer for spesialundervisning HØRINGSUTKAST: BERLEVÅG KOMMUNE Retningslinjer for spesialundervisning Vedtatt av kommunestyret xx.xx.2010 Innhold 1. Definisjoner 1.1. Spesialundervisning 1.2. Rett til spesialundervisning 1.3. Pedagogisk-psykologisk

Detaljer

Kompetanse for kvalitet

Kompetanse for kvalitet Kompetanse for kvalitet Strategi for etter- og videreutdanning av lærere og skoleledere i Tromsø kommune 2012 2015 Byrådsleder Innhold Felles visjon for skolene i Tromsø:... 2 De tre utviklingsmålene for

Detaljer

Arbeider du i en privat skole har skolen tariffavtale? www.utdanningsforbundet.no. www.utdanningsforbundet.no

Arbeider du i en privat skole har skolen tariffavtale? www.utdanningsforbundet.no. www.utdanningsforbundet.no Arbeider du i en privat skole har skolen tariffavtale? www.utdanningsforbundet.no www.utdanningsforbundet.no 2 Utdanningsforbundet Med over 150 000 medlemmer er Utdanningsforbundet Norges tredje største

Detaljer

Kompetansesatsing for ansatte i barnehagen 2013. Vennskap og deltakelse. Bokmål

Kompetansesatsing for ansatte i barnehagen 2013. Vennskap og deltakelse. Bokmål Kompetansesatsing for ansatte i barnehagen 2013 Vennskap og deltakelse Bokmål Kompetansesatsing 2013 Vennskap og deltakelse Utdanningsdirektoratet viderefører kompetansesatsingen Vennskap og deltakelse

Detaljer

Kompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal

Kompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal Flesberg Rollag Nore og Uvdal Kompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal Innhold 1 Innledning... 3 2 Utviklingsområder... 4 2.1 Videreutdanning... 4 2.1.1 Flesberg kommune... 4 2.1.2

Detaljer

Kompetanse for kvalitet

Kompetanse for kvalitet Kompetanse for kvalitet Strategi for etter- og videreutdanning for grunnskolen i Aure kommune 2012-2015 2015/2016 Vedtatt av hovedutvalg for helse og oppvekst 12.05.15 Innhold 1. Forord... 3 2. Bakgrunn...

Detaljer

Styrk rådgjevartenesta i skulen! Rådgjevaren ein nøkkelperson. www.utdanningsforbundet.no

Styrk rådgjevartenesta i skulen! Rådgjevaren ein nøkkelperson. www.utdanningsforbundet.no Styrk rådgjevartenesta i skulen! Rådgjevaren ein nøkkelperson www.utdanningsforbundet.no Rådgjevaren ein nøkkelperson Ei god rådgjevarteneste i skulen medverkar til at elevane får: betre sjansar til å

Detaljer

Rektorutdanningen, videreutdanning for lærere og Ungdomstrinn i utvikling

Rektorutdanningen, videreutdanning for lærere og Ungdomstrinn i utvikling Rektorutdanningen, videreutdanning for lærere og Ungdomstrinn i utvikling Antall godkjente søknader pr 9. mai Videreutdanningsordning Antall godkjente Andel godkjente Videreutdanning for lærere 4366 61

Detaljer

PISA får for stor plass

PISA får for stor plass PISA får for stor plass Av Ragnhild Midtbø og Trine Stavik Mange lærere mener at skolemyndigheter og politikere legger for stor vekt på PISA-resultatene, og at skolen i stadig større grad preges av tester

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Tilstandsrapport for grunnskolen Tilstandsrapporten for grunnskolen 2013/14 Eide Kommune Innhold 1.0 Innledning... 2 2.0 Sammendrag... 2 3.0 Årstimer til undervisning og spesialundervisning... 3 4.0 Læringsmiljø...

Detaljer

TALIS 2013 oppsummering av norske resultater

TALIS 2013 oppsummering av norske resultater TALIS 2013 oppsummering av norske resultater Faktaark juni 2014 Her er en oppsummering av noen utvalgte resultater fra OECD-studien Teaching and Learning International Survey 2013 (TALIS). Oppsummeringen

Detaljer

Arbeidslivet. Vivil Hunding Strømme Næringslivets hovedorganisasjon. NHO Vestfold

Arbeidslivet. Vivil Hunding Strømme Næringslivets hovedorganisasjon. NHO Vestfold Arbeidslivet Vivil Hunding Strømme Næringslivets hovedorganisasjon NHO Vestfold Næringslivets hovedorganisasjon i Vestfold Ungdom i Vestfold rusler gjerne rundt for å se eller handle i butikker, og de

Detaljer

Individvurdering i skolen

Individvurdering i skolen Individvurdering i skolen Utdanningsforbundets policydokument www.utdanningsforbundet.no Individvurdering i skolen Utdanningsforbundet mener at formålet med vurdering må være å fremme læring og utvikling

Detaljer

Kommunen / fylkeskommunen / virksomheten

Kommunen / fylkeskommunen / virksomheten B-rundskriv nr.: B/1-2014 Dokument nr.: 14/00376-1 Arkivkode: 0 Dato: 11.11.2014 Saksbehandler: KS Forhandling Til: Kommunen / fylkeskommunen / virksomheten Barnehager, skolefritidsordninger, skole og

Detaljer

KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR OPPVEKSTSEKTOREN 2006-2009 06/145-5

KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR OPPVEKSTSEKTOREN 2006-2009 06/145-5 KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR OPPVEKSTSEKTOREN 2006-2009 06/145-5 Innholdsfortegnelse 1 Målgrupper / kommunale kontaktpersoner... 4 2 Plan for gjennomføring... 4 2.1 Ledere på kommunalt nivå... 4 2.2 Kompetanseutvikling

Detaljer

Utdanningsforbundet Bergen spør:

Utdanningsforbundet Bergen spør: Bergen kommune satser på kvalitetsutvikling og har utviklet eller kjøpt inn ulike programmer innen flere fagområder. Det har også vært satset tungt på IKT de siste årene. Det finnes mange gode elementer

Detaljer

Overgangsprosjektet. Overgangsprosjektet. Håndbok for skoler og kommuner

Overgangsprosjektet. Overgangsprosjektet. Håndbok for skoler og kommuner Overgangsprosjektet Håndbok for skoler og kommuner 1 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Ny GIV Overgangsprosjektet... 4 Målsetting... 4 Hovedtema... 4 Årshjul rutiner og ansvar på kommunalt nivå... 5

Detaljer

Foreldre er lei testmaset i skolen

Foreldre er lei testmaset i skolen FIKK PLASS: Mari Helland Bay går i første klasse på Oslo Montessoriskole, og var en av de 20 heldige som fikk plass ved skolen i fjor. I fjor fikk halvparten nei. I år vil det være enda flere. Foto: Victoria

Detaljer

Byrådssak 1020 /15. Høringsuttalelse til forslag til læreplan i arbeidslivsfag ESARK-03-201300286-159

Byrådssak 1020 /15. Høringsuttalelse til forslag til læreplan i arbeidslivsfag ESARK-03-201300286-159 Byrådssak 1020 /15 Høringsuttalelse til forslag til læreplan i arbeidslivsfag LIGA ESARK-03-201300286-159 Hva saken gjelder: Utdanningsdirektoratet sendte den 27.10.2014 forslag til endringer i introduksjonsloven

Detaljer

Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier. Barnehagesektoren i Orkdal har vært, og er i stadig vekst

Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier. Barnehagesektoren i Orkdal har vært, og er i stadig vekst Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier I forbindelse med det forestående kommunevalget ønsker Utdanningsforbundet Orkdal å få belyst viktige sider ved utdanningspolitikken i kommunen.

Detaljer

Utdanningssektoren. Virksomhetsplan 2014 17.01.2014

Utdanningssektoren. Virksomhetsplan 2014 17.01.2014 Utdanningssektoren Virksomhetsplan 2014 17.01.2014 G. Musikk- og kulturskolen Programområd e F. Skolefritidsordningen E. Barnehage H. Voksenopplæring Utdanningssektoren D. Spesial- og sosialpedagogisk

Detaljer

Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006?

Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006? Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006? KJÆRE FORELDRE HVA ER KUNNSKAPSLØFTET? Du er ditt barns første og viktigste lærer! Er du engasjert,

Detaljer

Nynorsk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovudtest Elevspørjeskjema 8. klasse Rettleiing I dette heftet vil du finne spørsmål om deg sjølv. Nokre spørsmål dreier seg

Detaljer

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy Kvalitetsmelding 2014 - kortversjon Innledning Du holder nå i handa kortversjonen av en rapport som opplæringsloven pålegger skoleeiere

Detaljer

Vedlegg 3: Mal tilstandsrapport skole. Skolens visjon! TILSTANDSRAPPORT FOR XXX SKOLE. Bilde SKOLEÅRET XXXX-XXXX

Vedlegg 3: Mal tilstandsrapport skole. Skolens visjon! TILSTANDSRAPPORT FOR XXX SKOLE. Bilde SKOLEÅRET XXXX-XXXX Vedlegg 3: Mal tilstandsrapport skole Skolens visjon! TILSTANDSRAPPORT FOR XXX SKOLE Bilde SKOLEÅRET XXXX-XXXX Innhold 1. Sammendrag... 4 2. Hovedområder og indikatorer... 5 2.1. Elever og undervisningspersonale...

Detaljer

Forberedelser til skolestart hva kan være lurt å tenke på? (både skole og skolefritidsordningen)

Forberedelser til skolestart hva kan være lurt å tenke på? (både skole og skolefritidsordningen) Vedlegg til e-læringskurs om dysmeli for ansatte i skolen Forberedelser til skolestart hva kan være lurt å tenke på? (både skole og skolefritidsordningen) Samarbeid mellom hjem og skole Forventningsavklaringer

Detaljer

Meld. St. 18 og 22 (2010-2011)

Meld. St. 18 og 22 (2010-2011) Meld. St. 18 og 22 (2010-2011) Torun Riise NRLU Kautokeino 23.09.2011 Kunnskapsdepartementet Melding til Stortinget statsråd april 2 Kunnskapsdepartementet Ulikheter mellom meldingene Meld. St. 18 NOU

Detaljer

Saksfremlegg. HØRING - FORSLAG TIL ENDRING I OPPLÆRINGSLOVEN OG PRIVATSKOLELOVEN K-kode: B00 &13 Saksbehandler: Torbjørg Joramo Pleym

Saksfremlegg. HØRING - FORSLAG TIL ENDRING I OPPLÆRINGSLOVEN OG PRIVATSKOLELOVEN K-kode: B00 &13 Saksbehandler: Torbjørg Joramo Pleym Arkivsak: 08/2729 Sakstittel: Saksfremlegg HØRING - FORSLAG TIL ENDRING I OPPLÆRINGSLOVEN OG PRIVATSKOLELOVEN K-kode: B00 &13 Saksbehandler: Torbjørg Joramo Pleym Innstilling: Sørum kommune gir høring

Detaljer

Egeninitiert forslag fra Ungdommens bystyre om overgangen fra ungdomsskole til videregående

Egeninitiert forslag fra Ungdommens bystyre om overgangen fra ungdomsskole til videregående BEBY /15 Bergen bystyre Egeninitiert forslag fra Ungdommens bystyre om overgangen fra ungdomsskole til videregående LLEN ESARK-022-201432944-12 Hva saken gjelder: Ungdommens bystyre (UB) sendte 261114

Detaljer

Voksne i grunnskole og videregående opplæring. Seniorrådgiver Silje Therese Nyhus

Voksne i grunnskole og videregående opplæring. Seniorrådgiver Silje Therese Nyhus Voksne i grunnskole og videregående opplæring Seniorrådgiver Silje Therese Nyhus Opplæring for voksne Reguleres av opplæringsloven kapittel 4A Andre bestemmelser i opplæringsloven gjelder kun så langt

Detaljer

Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelse om forslag til forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning

Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelse om forslag til forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Til: Kunnskapsdepartementet Fra: Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Deres ref. 201004428-/JMB Oslo: 11.04.12 Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelse om forslag til forskrift om rammeplan

Detaljer

NYHETSBREV - AUGUST OG SEPTEMBER

NYHETSBREV - AUGUST OG SEPTEMBER NYHETSBREV - AUGUST OG SEPTEMBER Hva har skjedd? Velkommen til TENKs første nyhetsbrev dette skoleåret. Hvis du er interessert i hva som foregår i organisasjonen vår, les gjerne videre! PANGSTARTSKVELD

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 Høringsutkast INNLEDNING BAKGRUNN Grunnskolen i Gran har siden 2001 hatt sin egen kvalitetsplan for grunnskolen. Kvalitetsplanen for grunnskolen er en plan hvor

Detaljer

LÆRERLØFTET. Kompetanse for kvalitet 2009-2012. Strategi for videre- og etterutdanning av lærere og rektorer.

LÆRERLØFTET. Kompetanse for kvalitet 2009-2012. Strategi for videre- og etterutdanning av lærere og rektorer. LÆRERLØFTET Kompetanse for kvalitet 2009-2012 Strategi for videre- og etterutdanning av lærere og rektorer. Innhold Innhold... 2 Visjon for skolene.... 3 Utviklingsmål... 3 Mål for kompetanseheving og

Detaljer

MØTEINNKALLING UTVALG FOR OPPVEKST, KULTUR, IDRETT OG FRITID

MØTEINNKALLING UTVALG FOR OPPVEKST, KULTUR, IDRETT OG FRITID Klæbu kommune MØTEINNKALLING UTVALG FOR OPPVEKST, KULTUR, IDRETT OG FRITID Møtested: Klæbu rådhus - formannskapssalen Møtedato: 07.03.2012 Tid: 16:30 Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse,

Detaljer

John Arve Eide, regiondirektør videregående opplæring Akershus fylkeskommune

John Arve Eide, regiondirektør videregående opplæring Akershus fylkeskommune John Arve Eide, regiondirektør videregående opplæring Akershus fylkeskommune Kvalitetsområder Struktur: Persondata om den som er i opplæring Fagopplæringens oppbygging og organisering Læreplan Dimensjonering

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 20.06.2011 52/11

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 20.06.2011 52/11 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 201103118 : E: A20 : Richard Olsen Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 20.06.2011 52/11 SANDNES KOMMUNE

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 41%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 41% Skolerapport Antall besvarelser: 194 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 41% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17.

Detaljer

INTERNKONTROLLSYSTEM FOR TILPASSET OPPLÆRING OG SPESIALUNDERVISNING I BÅTSFORD KOMMUNE. Vedtatt av kommunestyret xx.xx.2009

INTERNKONTROLLSYSTEM FOR TILPASSET OPPLÆRING OG SPESIALUNDERVISNING I BÅTSFORD KOMMUNE. Vedtatt av kommunestyret xx.xx.2009 INTERNKONTROLLSYSTEM FOR TILPASSET OPPLÆRING OG SPESIALUNDERVISNING I BÅTSFORD KOMMUNE Vedtatt av kommunestyret xx.xx.2009 1 Kapittel 1: Definisjoner Tilpasset opplæring: Følgende definisjoner av tilpasset

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 46%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 46% Skolerapport Antall besvarelser: 23 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 46% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17. juni

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Lærerundersøkelsen Bakgrunn Er du mann eller kvinne? 16 32 Mann Kvinne Hvilke faggrupper underviser du i? Sett ett

Detaljer

VALGORDNINGEN. - Hvem kan stemme? - Endring av stemmesedler. - Elektronisk stemmegivning. - 5 enkle steg for å stemme

VALGORDNINGEN. - Hvem kan stemme? - Endring av stemmesedler. - Elektronisk stemmegivning. - 5 enkle steg for å stemme 4 VALGORDNINGEN - Hvem kan stemme? - Endring av stemmesedler - Elektronisk stemmegivning 6-5 enkle steg for å stemme 0 LOKALT SELVSTYRE - Staten - De politiske organene i en 2 kommune -De politiske organene

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12 GRAN KOMMUNE 2 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 INNLEDNING BAKGRUNN Grunnskolen i Gran har siden 2001

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 11/3420-1 Arkiv: A20 &00 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: HØRING - FORSLAG TIL ENDRINGER I OPPLÆRINGSLOV OG PRIVATSKOLELOV

Saksfremlegg. Saksnr.: 11/3420-1 Arkiv: A20 &00 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: HØRING - FORSLAG TIL ENDRINGER I OPPLÆRINGSLOV OG PRIVATSKOLELOV Saksfremlegg Saksnr.: 11/3420-1 Arkiv: A20 &00 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: HØRING - FORSLAG TIL ENDRINGER I OPPLÆRINGSLOV OG PRIVATSKOLELOV Planlagt behandling: Hovedutvalg for Oppvekst og kultur

Detaljer

Kompetanseplan for grunnskolen 2016 2017

Kompetanseplan for grunnskolen 2016 2017 Kompetanseplan for grunnskolen i Vestre Toten 2016 2017 Kompetanseplan for grunnskolen 2016 2017 med utgangpunkt i mål og satsingsområder for grunnskolen i Vestre Toten 2014-2018 Strategi for kompetanseutvikling

Detaljer

Språk åpner dører. Utdanning i et flerkulturelt samfunn

Språk åpner dører. Utdanning i et flerkulturelt samfunn Utdanningsforbundet ønskjer eit samfunn prega av toleranse og respekt for ulikskapar og mangfold. Vi vil aktivt kjempe imot alle former for rasisme og diskriminering. Barnehage og skole er viktige fellesarenaer

Detaljer

Revisjon av mal for tilstandsrapport Fagsamling Møre og Romsdal 25. november 2014. Guro Karstensen, Utdanningsdirektoratet

Revisjon av mal for tilstandsrapport Fagsamling Møre og Romsdal 25. november 2014. Guro Karstensen, Utdanningsdirektoratet Revisjon av mal for tilstandsrapport Fagsamling Møre og Romsdal 25. november 2014 Guro Karstensen, Utdanningsdirektoratet Mal for tilstandsrapport I 2009 ble 13-10 i Opplæringsloven endret slik at det

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR VURDERING

RETNINGSLINJER FOR VURDERING RETNINGSLINJER FOR VURDERING I ROGALAND FYLKESKOMMUNE FORORD Dette heftet «Retningslinjer for vurdering i Rogaland fylkeskommune» bygger på at kapittel 3 i forskrift til opplæringsloven gjelder hele det

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 15%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 15% Skolerapport Antall besvarelser: 19 BRUKERUNDERSØKELSEN 201 Svarprosent: 1% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17. juni

Detaljer

Hvordan bruke Excel-fila Database for tillitsvalgte

Hvordan bruke Excel-fila Database for tillitsvalgte Hvordan bruke Excel-fila Database for tillitsvalgte www.utdanningsforbundet.no Hvordan bruke Excel-fila Database for tillitsvalgte Utarbeidet av Paul Erik Karlsen, seksjon for samfunnsspørsmål, utredninger

Detaljer

1001 Kristiansand 1902 Tromsø 1103 Stavanger 1601 Trondheim 1201 Bergen

1001 Kristiansand 1902 Tromsø 1103 Stavanger 1601 Trondheim 1201 Bergen Vår dato Deres referanse Arkivkode Telefon [Klikk her] [Klikk her] 56 12 50 52 Deres dato Vår referanse Vår saksbehandler E-post [Klikk her] [Klikk her] [Klikk her] Bjarne.Olsvold@udf.no Økonomiske ressurser

Detaljer