ffisersbladet BFOs KOMMENTARER TIL Forsvarssjefens fagmilitære råd Side 6-9 Øvelse FLOTEX Silver Side Ett yrke én organisasjon!

Transkript

1 ffisersbladet Tidsskrift for Befalets Fellesorganisasjon nr. 7 november 2011 årgang 64 God Jul & Godt Nytt år! Høstkonferansen 2011 ungdommen krever sammenslåing Miljøammunisjonssaken løser seg! BFOs KOMMENTARER TIL Forsvarssjefens fagmilitære råd Side 6-9 Øvelse FLOTEX Silver Side Ett yrke én organisasjon!

2

3 Offisersbladet Nr Årgang Organ for Befalets Fellesorganisasjon BFO: Postboks 501 Sentrum, 0105 Oslo Telefon Telefax E-post: Internett: Besøksadresse: Karl Johans gate 12 j (inngang fra Kirkegata) Ansvarlig utgiver: Eivind Røvde Solberg Redaktør: Einar Holst Clausen Redaksjon og abonnementsavdeling: Se adresse for BFO E-post: Offisersbladet@bfo.no Tlf. abonnementsavdeling: E-post: mona.eriksen@bfo.no Tilsluttet Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund-Stat Annonseansvarlig: 2punkt as v/karin Smedsrud Mobil: E-post: karin@2punkt.no (Bekreftet opplag 2011: ) Signerte artikler representerer ikke nødvendigvis BFOs mening. Forfattere er selv ansvarlig for innholdet og de meninger som fremholdes. Usignert innhold er redaksjonelt. Utgivelsesplan 2012: Nummer Matr.frist Utgivelse Grafisk produksjon: Design: punkt&prikke punktprikke@me.com Trykk: Prinfo Unique Forsvaret i årene fremover Forsvarssjef Harald Sunde la frem sitt fagmilitære råd i slutten av november. Det var tydeligvis en seanse som var meget interessant, ikke minst for pressen. For denne gang skulle også forsvarssjefen blant annet anbefale hvor fremtidens hovedflystasjon bør ligge. I en overfylt presse/konferansesal på ISL, fikk en samlet forsvarsstab, politisk ledelse, og et samlet presskorps, oppleve en meget engasjert og klar forsvarssjef. Sunde gikk gjennom sitt fagmilitære råd, og argumenterte godt for sine avgjørelser. Men det er umulig å gjøre alle til lags, det gjelder selvfølgelig også her. For nå raser personellet på Bodø Hovedflystasjon og tilhengere av Bodø som ny hovedbase for våre F-35, over avgjørelsen om at Ørland foreslås som enebase for våre nye kampfly. Og personellet i Hæren er fortsatt noe usikre på fremtiden, både med tanke på finansiering, befalsordning/organisering. Befalsorganisasjonene synes dessuten at det er satt av for liten plass til budsjett og økonomi i forsvarssjefens fagmilitære råd. Med lite, eller ingen detaljbeskriving rundt økonomien i fremtiden, og med en nesten konkluderende formulering, kan det kanskje tyde på at forsvarssjefens fagmilitære råd allerede er godt forankret i Forsvarsdepartementet og Regjeringen. Den frie fagmilitære presse? Noen ganger har jeg som redaktør fått skikkelig pepper for innholdet i min lille redaktørspalte, når jeg noen ganger har dristet meg til å skrive litt om hva som er mine egne tanker om enkelte temaer. Det jeg som redaktør fremfører i min spalte, blir nemlig umiddelbart, fra enkelte, oppfattet som BFOs offisielle holdning. Det er feil! BFOs offisielle budskap, er det leder BFO Eivind Røvde Solberg som fremfører i sin lederspalte. BFOs offisielle liv finner leseren av Offisersbladet på de Gule sider. Det jeg som redaktør fremfører, tar jeg på min egen kappe. Så ring direkte til meg om du mener at du har en høne å plukke med meg. For resten av bladet er nemlig artikler fra aktivitet i Forsvaret her hjemme, eller ute, i tillegg til artikler av ren informativ eller underholdende art. Som Offisersbladets redaktør føler jeg meg meget privilegert, fordi BFO gir meg redaksjonell frihet. Jeg er privilegert og stolt fordi jeg får lov til å produsere et magasin for våre medlemmer (og mange andre), der bladets innhold er preget av uavhengighet og stor takhøyde, og der alle som ønsker det kan få sine meninger på trykk. Et ugjenkallelig faktum er at det som gleder noen, kan provosere andre. Men fordelen er at vi i det minste fremelsker en debatt og debatt er alltid sunt! Offisersbladet ønsker også i fremtiden, på fritt grunnlag å glede, provosere og skape debatt. For jeg har for lengst innsett at det ikke er mulig å gjøre alle til lags. Som redaktør er jeg nemlig ikke villig til å hive presseetiske retningslinjer og ytringsfriheten på båten. BFO har alltid vært, og vil alltid være en svært så demokratisk drevet organisasjon, helt fri for partipolitiske bindinger, og Offisersbladet har derfor hatt et befriende og stort spillerom i sin uttrykksform. Dette kommer jeg til å benytte for hva det er verdt. For det å produsere et tannløst medvinds menighetsblad, er enhver redaktørs største mareritt, og den frie debattens største utfordring. redaktøren Bilder: Hvis ikke annet er oppgitt, er bildene tatt av Forsvarets Mediesenter. Forside: Danor bataljonen i Gaza Foto: Forsvaret Redaksjonen avsluttet: 2. desember 2011 Innholdet i denne utgave I denne utgaven finner du som leser forhåpentligvis noe av interesse. Slik som artikkelen fra årets største øvelse, nemlig øvelse Flotex, en samøvelse mellom Sjø- og Luftforsvaret i nettverksbasert krigføring. Du finner også BFOs kommentarer til forsvarssjefens fagmilitære råd, utarbeidet sammen med Norges Offisersforbund, og en artikkel om det siste på miljø-ammuninisjon. Denne utgaves bokanmeldelser av flere spennende bøker, kan kanskje også fungere som gode julegavetips? I den anledning ønsker jeg alle lesere en riktig god jul og et godt nytt år! MILJØMERKET Einar Holst Clausen Redaktør Offisersbladet OPPLAGSKONTROLLERT 241 Trykksak 709

4 NFF grunnlagt år år NORSK FLYTTEFORBUND NORSK FLYTTEFORBUND NFF Norsk Flytteforbund NFF NFF Norsk Flytteforbund A-B Flyttebyrå AS Bjørghaug, Adams Express, 7750 Namdalseid AS Boks Adams Tel Express, Skøyen, 0213 Oslo Boks Tel Faks Skøyen, 0213 Oslo Tel Faks Faks H. Konglevoll Transport AS Bergen Jordalsvegen Flytningsbyrå 42, AS, Bergen Storbotn 5105 Flytningsbyrå Eidsvåg 108, 5083 i Bergen Øvre AS, Ervik Storbotn Tel Tel , 5083 Øvre Ervik Tel Faks Faks Faks petter.visted@bergen-flytningsbyra.no post@hkonglevoll.no petter.visted@bergen-flytningsbyra.no Cargo Hasselberg Partner Transport AS, AS Cargo Boks Håndverkervn Partner 43 Sentrum, AS, 8, Oslo Tromsø Boks Tel Tel Sentrum, 0101 Oslo Tel Faks Faks Faks oddvar@cargopartner.no firmapost@hasselberg.no oddvar@cargopartner.no Christiania Håkull ASTransport-Bureau AS, Christiania Ensjøvn Stokkamyrveien 12, Transport-Bureau 0655 Oslo 22, 4313 Sandnes AS, Ensjøvn Tel Tel , 0655 Oslo Tel Faks Faks Faks rolfj@christiania-transport.no flytting@haakull.no rolfj@christiania-transport.no Hasselberg Transport AS, Hasselberg Håndverkervn Transport 8, 9018 AS, Tromsø Håndverkervn Tel , Faks Tromsø Tel ken.baatnes@hasselberg.no Faks ken.baatnes@hasselberg.no Håkull AS, Håkull Stokkamyrveien AS, 22, 4313 Sandnes Stokkamyrveien Tel , Faks Sandnes Tel tom.ims@haakull.no Faks tom.ims@haakull.no Jakobsen Transport AS, Jakobsen Boks 1012, Transport 4294 Kopervik AS, Boks Tel 1012, Kopervik Tel Faks Faks post@jakobsen-transport.no post@jakobsen-transport.no Kongstein Transport AS H K Solberg AS Transport Thranesgt Kongstein 2, & 3187 Sønn Horten AS, Boks Lauritz 4033, 4689 M Olsen Kristiansand Flyttebyrå, Kongstein & Sønn AS, Lauritz M Olsen Flyttebyrå, Tel Thranesgt , 3187 Horten Tel Skibåsen 16 D, 4636 Kr.sand Thranesgt 2, 3187 Horten Skibåsen 16 D, 4636 Kr.sand Faks Tel Faks Tel Tel post@kongstein.no Faks post@hk-solberg.no Tel Faks Faks Hkongste@online.no Faks post@lmo.no Hkongste@online.no post@lmo.no Kristiania Kristiania Visergutkontor Visergutkontor AS AS, Stavanger Flyttebyrå Kristiania Visergutkontor AS, AS Verkseier Verkseier Furulundsv Furulundsv 21, 21, Oslo Oslo Dusavikveien Rekdal Transport 21, 4007 AS, Stavanger Verkseier Furulundsv 21, 0668Oslo Rekdal Transport AS, Tel Tel Tel Breivika Industriv. 41, 6018 Ålesund Tel Faks Faks Faks Breivika Tel Industriv. 41, 6018 Ålesund Faks visergut@kvk.no visergut@kvk.no post@stavangerflyttebyra.no Tel Faks visergut@kvk.no Faks rekdal@c2i.net rekdal-transport.no rekdal@c2i.net rekdal-transport.no Majortrans Flytteservice AS, Majortrans Flytteservice AS, Kaarvands Transport Svenn s Transport AS Brøttemv. Boks Røa, Heimdal Oslo Bodøterminalen, Skullerud Flyttebyrå 8001 Bodø AS, Boks Tel Tel Røa, 0701 Oslo Tel Skullerud Hannestadvn Flyttebyrå 7, 1617 AS, Fredrikstad Tel Faks Faks Faks Hannestadvn Tel , 1617 Fredrikstad Faks o-kaarv@online.no ornulf.jenssen@majortrans-frogner.no info@svenn.no Tel Faks ornulf.jenssen@majortrans-frogner.no oslo@majortrans.no Faks firmapost@skflytte.no oslo@majortrans.no firmapost@skflytte.no Rekdal Transport AS Breivika -avd Bergen: Industriv. 41, 6018 Ålesund Vinjes Transport -avd Boks Bergen: 197 Nesttun, 5853 Bergen AS Tel Østre H Rosten K Solberg 98 B, AS 7075 Transport, Tiller Boks Faks Tel Nesttun, 5853 Bergen Tel H Boks K Solberg 4033, AS 4606 Transport, Kristiansand, Tel post@rekdal-transport.no Fax Faks Boks Tel , Kristiansand, Fax bergen@majortrans.no flytting@vinjes.no Tel Faks bergen@majortrans.no Faks post@hk-solberg.no post@hk-solberg.no -avd Stavanger: Skullerud Flyttebyrå AS -avd Hannestadvn Boks Stavanger: 244, , 1617 Stavanger Fredrikstad Boks Tel 244, Stavanger Vinjes Transport Tel AS, Tel Faks Faks Vinjes Østre Transport Rosten 98 AS, B, 7075 Tiller, Faks Firmapost@skflytte.no stavanger@majortrans-frogner.no Østre Tel Rosten 98 B, 7075 Tiller, stavanger@majortrans-frogner.no stavanger@majortrans.no Tel Faks stavanger@majortrans.no Faks flytting@vinjes.no flytting@vinjes.no NFB Transport Systems AS, NFB Transport Systems AS, Boks 52, 1401 Ski Wergeland AS, Boks Tel 52, Ski Wergeland Boks 243 AS, Nyborg, 5871 Bergen Tel Faks Boks Tel Nyborg, 5871 Bergen Faks nfb@nfbtransport.no Tel Faks nfb@nfbtransport.no Faks wergeland@wergeland.biz wergeland@wergeland.biz Flytting er en tillitssak se etter NFF logoen NFF Norsk Flytteforbund Når kvalitet og service teller Vi takker nff@flytteforbund.no Forsvarets tjenestemenn Boks 13 Hovseter, 0705 for Oslo godt Tel samarbeid i 2003 Vi takker Forsvarets tjenestemenn for godt samarbeid i 2003 og ønsker godt nytt år og fortsatt godt samarbeid i 2004 og ønsker godt nytt år og fortsatt godt samarbeid i NFF Norsk Flytteforbund - Når kvalitet og service teller NFF Norsk Flytteforbund - Når kvalitet og service teller nff@flytteforbund.no Boks 13 Hovseter, 0705 Oslo Telefonnr : nff@flytteforbund.no Boks 13 Hovseter, 0705 Oslo Telefonnr :

5 Redaktøren: Forsvaret i årene fremover BFOs kommentarer til Forsvarssjefens fagmilitære råd Samarbeid for økt kampkraft KAFO og BESO Høstkonferanse Orion gjør nytte for seg i Adenbukta Ny blyfri ammunisjon på trappene BFO utland besøker KNM Måløy Forlater skuta etter 30 år BFO leder: Gulesider KAFO/BESO leder Litt av hvert Kjekt å ha Tilbakeblikk Leserbrev Litt av hvert Omskolering av ukrainske offiserer Første krigsfilmfestival på Rena og Elverum Bøker Bedre beskyttelse og redusert vekt Filmanmeldelse Dinosaurer på verdenshavene Internasjonale nyheter innhold

6 BFOs og NOFs kommentarer kommentarer til Forsvarssjefens fagmilitære råd Av BFO og NOF BFO og NOF har avgitt felles høringskommentar til Forsvarssjefens fagmilitære råd (FMR). Organisasjonene har gjennom prosessen frem til Forsvarssjefen (FSJ) fremmet sitt FMR vært involvert i en referansegruppe og med deltagelse i ulike synteser. Vi opplevde at kommunikasjonen med arbeidsgruppen var god og de var lydhøre for organisasjonenes synspunkter. BFO og NOF har imidlertid påpekt at deltagelsen i referansegruppen ikke har gitt tilstrekkelig innsikt i forutsetningene som er lagt til grunn for FMR, og at det derved har vært vanskelig å få en forståelse av hvordan FSJ har tenkt dette gjennomført og implementert. BFO og NOF registrerte at arbeidsgiver la til grunn at det var utkast til sluttrapport som skulle være grunnlaget for den lokale behandlingen og våre høringskommentarer. Men formen, innholdet og manglende grunnlagsdata til sluttrapporten svekket intensjonen i denne behandlingsformen. Videre at utkastet til FMR ble presentert uten kjente forutsetninger, uten økonomiske beregninger og nåverdimodeller, samtidig som personellmessige konsekvenser og kompetansedimensjonen var tatt ut av rapporten. Dette gjorde det svært krevende å ta stilling til de strukturelle endringene som anbefales gjennom FMR. Etter vår oppfatning la dette heller ikke til rette for en behandling i henhold til intensjonene i Hovedavtalen med tilpasningsavtalen for Forsvaret (HA/TA). Vi understreket at spesielt intensjonen i HA/TA 1 nr. 5 om likeverdige parter fravikes, ved at organisasjonene ikke ble gitt innsyn i svært sentrale grunnlagsdokumenter for de anbefalte tiltak. Vi presiserte også at det med ovenstående, ikke er etablert et godt nok grunnlag for å gjennomføre reelle drøftinger på nivå- 2, samtidig som grunnlaget for å gi gode og konstruktive høringskommentarer fra organisasjonenes sentrale ledd var betydelig svekket. Vi valgte likevel overordnet å kommentere de deler av sluttrapporten som vi mente var viktige, samtidig som hovedtrekkene fra de lokale drøftingene vedrørende de konkrete endringsforslagene ble innarbeidet som en del av våre kommentarer under Lokale innspill. I det videre arbeidet med «kontinuerlig langtidsplanlegging» foreslår BFO og NOF en evaluering av involveringen i FMR spesielt og samhandling med FSJ og Forsvarsdepartementet (FD) generelt, herunder de identifiserte grensesnitt vi erfarer med ISL som modell. Til sluttrapporten Utkast til sluttrapport gjør det vanskelig å ta tydelige standpunkt til hvordan forsvarsstrukturen bør se ut. Sluttrapporten er en ren fagmilitær vurdering som må tilpasses de økonomiske rammer som politisk legges til grunn og som gir de mest effektive og rasjonelle løsninger sett opp mot Forsvarets oppgaver. At det er behov for å øke forsvarsbudsjettet for å nå de forventede mål, synes åpenbart for oss og vi forventer at Forsvarssjefen har underlaget for dette. Sluttrapporten er gjennomgripende på en rekke områder og får store konsekvenser, særlig for basestrukturen og derigjennom for personell. Vi kan slutte oss til mye av det som skrives i en overordnet sammenheng, men er derimot langt mer bekymret for det vi ikke har tilgang til i FSJs forutsetninger og oppsett av de økonomiske rammer og beregninger. Særlig beklagelig er det også at personellutfordringen heller ikke denne gangen er adressert. Etter vår mening blir personellstrukturens størrelse og sammensetning mer og mer avgjørende for å få et forsvar i balanse. Et sentralt spørsmål i den kommende debatt, blir også om befalet ute ved avdeling kjenner seg igjen i all den positive omtale og de forventninger som det legges opp til. BFO og NOF etterlyser en større nøkternhet. Det er dypt beklagelig at det heller ikke denne gang har vært mulig å se den foreslått struktur i sammenheng med personellbehov og karriereplaner. I alt strukturarbeid er det en ubrytelig sammenheng mellom økonomiske rammer struktur og personell. Er dette ikke i harmoni oppstår store problemer. Vi mottar stadig rapporter fra personell som viser et overbelastet og stadig mer frustrert befalskorps. Vi er allerede innen flere områder inne i en kritisk personellsituasjon, og makter ikke Forsvaret innen rimelig tid å frembringe mer tilfredsstillende arbeidsforhold, kan dette få alvorlige konsekvenser. Vi har i dag et befalskorps med stor lojalitet og sterkt engasjement, som det er viktig å ta vare på. Vi merker oss at FD nå arbeider med disse problemstillinger og at intensjonen er at det skal fremlegges en personellproposisjon om ikke for langt tid basert på de vedtak Stortinget tar om Forsvaret til neste vår. Vi ser dette arbeidet som avgjørende viktig og ønsker sterkt å bli trukket inn i prosessen. Nå haster det med å få bedre ro i rekkene. Vi viser i denne sammenheng til punkt 5.7 i St.prp.nr 1 S ( ). Effektivisering - målkriterier Forsvarets oppgaver BFO og NOF merker seg i sluttrapporten at interneffektivisering nå er erstattet med fornying og forbedring. Arbeidet skal gjennomføres kontinuerlig uten en definert sluttilstand og integreres i den ordinære styringsprosessen. Fornying og forbedring skal bli en del av kulturen i hele organisasjonen. Gevinsten skal i prinsippet tilfalle den enhet som gjennomfører tiltakene. Dette gir en mer rasjonell tilnærming enn at gevinsten tas ut i forkant og er vanskelig å etterprøve. Forsvaret skal fortsatt måles mot oppnådde strukturleveranser og endrede basekomplekser slik de årlige proposisjoner hittil er utformet. Dette gir intet grunnlag for å måle de operative leveranser og den faktiske forsvarsevne. Status ved utgangen av inneværende planperiode i 2012 er høyst uklar når det gjelder den faktiske måloppnåelsen basert på St.prp nr 48, påpeker BFO og NOF. Det er så godt som umulig gjennom de oppgaver Forsvaret er pålagt av Stortinget å utlede av FMR hvilke kapasiteter Forsvaret må ha for å løse sine oppgaver. Dette er et alvorlig problem som gir stort rom for Regjeringen å foreta vesentlige endringer uten at dette fremkommer i en større sammenheng med konsekvenser. I en tid med økende kostnader og stadig mer usikre overslag og hvor sentrale prioriteringer må foretas på bekostning av elementer som må ut, er et slikt verktøy helt avgjørende. Det er påkrevd at arbeidet med kapasitetsbehov og evnen til å møte disse blir forsert. En verden med et stadig mer komplisert sikkerhetspolitisk bilde stiller krav til utvikling av et tidløst forsvar. Et forhold som kommer i stadig sterkere fokus og som blir debattert i mange sammenhenger. Sluttrapporten tar ikke høyde for dette, men forholder seg fortsatt til tidligere scenarier. BFO og NOF mener at rapporten bør inneholde noe om hvordan tenkningen på dette området bør videreutvikles. Ledelse og styring BFO og NOF peker videre på at det i et par korte avsnitt i FMR, fremgår at god ledelse er avgjørende for god måloppnåelse. 6 ffisersbladet

7 Forsvarssjef Harald Sunde overleverer sitt Fagmilitære råd til Forsvarsminister Espen Barth Eide. Ledelsesfilosofien skal være mål- og resultatorientering og bygge på et solid etisk grunnlag. Personellet skal settes i sentrum og oppleve at deres innsats blir verdsatt. Samtidig skal det sikres et godt arbeidsmiljø. Disse prinsipper gjelder for ledelse innenfor alle sider av Forsvaret og er meget viktig for god personellforvaltning. Dette innebærer også at avtaler som sikrer personellets rettigheter blir etterlevd. I mange tilfeller er flere av disse prinsipper ikke ivaretatt på en betryggende måte. Styring og klargjøring av hvilke realistiske mål som skal oppnås må bli bedre. Det må også være sammenheng mellom mål og ressurser som trengs for å løse oppdraget. BFO/NOF understreker betydningen av god styring med klare ansvarsforhold og tillitsfull ledelse. Ansvar og myndighet må være samstemt på alle nivåer. Sterkere fokus på oppfølging av at dette skjer gjennom kvalifisert utdanning og trening av personellet, er viktig. Det må settes krav og forventninger til den enkelte leder som blir fulgt opp. Videre bemerkes det at det tidligere er signalisert fra både FD og FST at konseptet ISL skal evalueres. BFO og NOF forutsetter at en slik evaluering presenteres for Stortinget i et bredere format. Vedlikeholds konsepter I ulike deler av utkast til rapport, gis det beskrivelser av hvordan FSJ mener at vedlikeholds- konseptet i forsvaret skal organiseres. Vårt syn på dette området divergerer med det som fremstår å være FSJ syn. Basert på en erkjennelse av forsyning og vedlikehold er naturlig del av et hvert militært oppdrag, senest eksemplifisert ved Luftforsvarets Libya-oppdrag, mener vi at disse områdene bør i størst mulig grad må beholdes internt. Dette for å sikre Forsvaret nødvendig styring og kontroll over aktuelt personell, og sikre at disse er gripbare og deployerbare på kort varsel. Disse forholdene kan ikke ivaretas like godt gjennom ulike former for kjøp av tjenester. Når det gjelder tyngre vedlikehold, som gjennomføres etter lenger periodiske sykluser, er vi åpen for at bortsetting vurderes. Men at dette må igjen være basert på en kostnytte vurdering, hvor den løsning som gir mest forsvar for pengene er den som velges. Og ikke basert på forutsetning om at kjøp av tjenester i markedet er det beste hver gang, mener BFO og NOF. Økonomi Det er med uro BFO og NOF registrerer at vi i denne fase ikke får tilgang til de økonomiske overlegninger, og bare kan holde oss til forutsetningene som er gitt at 2012 budsjett går i balanse, inneværende planperiodens målsettinger oppnås og at dette er basis for kommende langtidsproposisjon. Det er dessverre all grunn til å stille spørsmålstegn ved disse forutsetningene budsjettet skal tilnærmet videreføres i neste planperiode og det forutsettes at det gis tilleggsbevilgninger for flykjøpet. De økonomiske forutsetninger synes å være mer usikre enn noen gang og flykjøpet alene er en faktor som beveger oss inn i meget usikkert terreng. Uten at vi har innsikt i de økonomiske forutsetninger finner vi det vanskelig å være fortrolig med holdbarheten i FMR. I nesten all tid har Forsvaret ved slutten av en planperiode vært nødt til å foreta kraftige reduksjoner for å komme i en tilnærmet balanse med mål og midler. Hovedårsaken til dette er at Forsvaret har vært for optimistisk i sitt plangrunnlag og politikerne har ikke bevilget som forutsatt. Alene er de drastiske kutt som nå foreslås, en bekreftelse på at det ikke ble foretatt nødvendige grep i inneværende periode. En kontinuerlig ubalanse og stadig utsettelse av påkrevde beslutninger, gjør Forsvaret stadig mer sårbart og virkningene når beslutningene må tas, blir ennå mer smertefulle. Av budsjettforslaget for 2012 fremgår det at Forsvaret kommer i balanse innen 2012 som forutsatt i inneværende langtidsplan og at de økonomiske forutsetninger for første gang på lang tid blir nådd. Dette virker tilforlatelig og BFO/NOF ser ikke at talloppstillingen for budsjettforslaget lar seg angripe. Vi har imidlertid ved de årlige høringer av budsjettet pekt på at det er en rekke forhold som uthuler effekten av budsjettet som eksempelvis omstillingskostnader, som ikke er en del av budsjettet, kostnadsøkning innen så vel drift som investering, kostnadsøkning innen bygg og anlegg samt manglende kompensasjon. Gjennom arbeidet med FS 07 ble det erkjent av FD at den årlige underdekning som følge av manglende lønns- og priskompensasjon, lå på om lag 2 % årlig - hvilket i begynnelsen ffisersbladet 7

8 av perioden utgjorde millioner per år i tapt kjøpekraft. Kompensasjonsmodellen er ikke endret og allikevel opplyses det hvert år at Forsvaret er full kompensert. Det er vanskelig å akseptere dette utsagnet som ikke er underbygget med noen form for dokumentasjon. Vi antar at FFI fortsatt foretar disse etterberegninger for at Forsvaret selv kan vurdere den reelle kjøpekraft, men intet sies om dette i det åpne rom. Dette er med på å underkjenne tilliten. Det er vår antakelse at kjøpekraften svekkes med mange hundre millioner per år. Så langt er det ikke fremlagt noen dokumentasjon som motsier at tidligere tiders historie gjentar seg og det er så langt intet i prosessen som kan berolige oss om at vi tar feil. BFO og NOF er med dette som bakteppe bekymret for realitetene i de økonomiske premisser for kommende planperiode - som foreløpig ikke på noen måte kan etterprøves. Mangel på muligheten til oppfølging av tallmaterialet kan dessuten lett bli totalt borte i den kommende debatt, hvor distriktspolitiske interesser vil dominere. Her blir det særs viktig for politikerne å holde tak i de totale rammer som de ønsker å stille til disposisjon og at økning et sted krever innstramning et annet sted, hvis ikke rammen økes. Behovet for en felles forståelse for de økonomiske realiteter og hvilke muligheter som ligger innen de totale rammer det arbeides med, synes påtrengende. Vi opplever at forutsetningene for de økonomiske rammene må avklares og dokumenteres skal det oppnås nødvendig tillit til det videre arbeid. En egen intern oppfølging i Forsvaret gjennom prosessen som registrer større avvik og gir mulighet for tidlige korreksjoner, synes påkrevd, sier BFO og NOF. Personell Personellet er Forsvarets viktigste ressurs. Dette fastslås nok en gang i FMR. Dette er et utsagn BFO og NOF stiller seg helt bak. Imidlertid er vi overrasket over at dette nesten får stå alene i det fagmilitære rådet. Vi savner en tydeligere beskrivelse fra FSJ knyttet til de fremtidsperspektiver etaten har innen videreutvikling av personellområde. Igjen kan det synes som om personell blir symboler og ikke får en reell behandling i et fagmilitært råd. Dette er skuffende. Forsvarets fremtidige evne til å rekruttere, beholde, og utvikle militært personell, vil være av avgjørende betydning for FSJ evne til å styrkeprodusere og etablere operative kapasiteter. Det faktum at dette er et krevende område må ikke avskrekke FSJ som etatens øverste arbeidsgiver fra å beskrive sine ambisjoner til utvikling av arbeidsgiverrollen, og samtidig beskrive de forventninger han har til Regjeringen og Stortinget som premissgiver for de rammefaktorene som påvirker etatens fremtidige personelldimensjon og behov. BFOs og NOFs utkast til programerklæring fra FSJ - Om personell Vi registrerer at FMR ikke synliggjør de personellmessige konsekvenser av de foreslåtte tiltak. Dette svekker validiteten i forslagene. Vi hadde en forventning om at de mange forflytninger forslagene forutsetter, hadde vært tydeligere kommunisert. Vi vil utfordre FSJ til å stille seg bak følgende formuleringer som en del av FMR. Vi vil i denne sammenheng peke på vedtak i Forsvarets hovedarbeidsmiljøutvalg, møte nr 3/2010 ref sak 29/10. FSJ gjennomføringsdirektiv fase 2B. Fremtidig behov for å rekruttere, beholde og utvikle befal. FSJ videre utvikling av en tydelig arbeidsgiverrolle. De siste års utvikling har vist oss at personelldimensjonen er avgjørende for evnen til å omsette økonomi, materiell og strukturkapasiteter i operativ evne og reell oppgaveløsning. Med de radikale endringer FMR legger opp til, vil det etter BFO/NOFs syn være enda mer avgjørende for FSJ å ha et aktivt eierskap til utviklingen innen personellområdet som strekker seg utover etablering av struktur og teknikk. Samfunnsutviklingen knyttet til arbeidskraft og de unges interesser synes å treffe Forsvaret ekstra hardt, og beholde perspektivet må videreutvikles. Vi mener det vil være avgjørende at FSJ tar en personlig rolle for å synliggjøre de verdier som Forsvaret som arbeidsgivermyndighet skal tufte sitt lederskap på i fremtiden. Personellområdet har vært stemoderlig behandlet og kun fått fokus gjennom kutt i budsjett og rollen som balanserende faktor i et underdimensjonert forsvarsbudsjett. Som en konsekvens av dette er de personellmessige konsekvenser av FMR i ferd med å bli grovt underkommunisert. Sluttrapporten tar til orde for de største forflytninger av personell noensinne. Hvordan skal dette adresseres og hvordan er dette risikovurdert før beslutninger er fattet? Da dette ikke fremgår av FMR blir vi etterlatt til spekulasjoner basert på erfaringer fra lignende prosesser. Det faktum at FSJ i FMR tar til orde for å lokalisere Forsvaret til noen av de mindre folkerike deler av landet, hever terskelen for å rekruttere og beholde. Samtidig kan BFO og NOF legge til grunn at det pendlermønsteret man har sett utviklet seg de siste åra, vil forsterkes og øke i omfang. Hvilken strategi eksisterer for å ivareta de fremtidige behov? Dette sies det ingenting om. Personell- og kompetansestyring Av budsjettforslaget 2012 fremgår det at ved utgangen av 2010 var en årsverkramme på ca Ut fra FDs planer for styring av personell er dette mer enn forutsatt. I følge sluttrapporten skal antall årsverk reduseres til ca i Ren rammestyring av personell blir både tilfeldig og uheldig og ytterligere personellkutt i en tid med sterk omstilling og stor inn- og utfasing av materiell med samme personell, bidrar sterkt til økt belastning. Det er på tide å komme vekk fra ren rammestyring og komme over til styring hvor økonomi og personellbehov ses i sammenheng med større fleksibilitet enn i dag. Det er nødvendig med en sterk bevisstgjøring av personellutfordringene og fokusering på nødvendige tiltak i en tid hvor deler av personellstrukturen er på vei mot kollaps. BFO og NOF har ved flere anledninger gitt arbeidsgiver innspill til videreutvikling av personell- og kompetanseområdet, og ønsker å medvirke aktivt i det arbeidet som vil pågå i tiden som kommer. Vi vil understreke at det er produksjon av militær kampkraft som er Forsvarets kjernevirksomhet. Den militære profesjon må derfor tydeliggjøres, og det fordrer at vi også makter å opprettholde og forsterke vår militære utdanningsinstitusjoner hvor fokus fortsatt må være på utdannelse og dannelse gjennom teori, øving og veiledning. En slik satsning vil også medvirke til at samfunnet får tillitt til våre institusjoner; gir oss et godt omdømme som igjen gjør det mulig å tiltrekke og rekruttere de riktige menneskene til på sikt å forvalte nasjonens ytterste og sterkeste maktmiddel - Forsvaret. På mange måter har personellet maktet å omstille seg fra mobiliserings- til innsatsforsvaret, men derimot henger arbeidsgivers styringsverktøy igjen fra den forrige tidsepoke. Behovet for militær kompetanse FRM betoner reaksjonsevne tydeligere enn noen gang som premiss for fremtidig forsvarsutvikling. Dette underbygges ved å henvise til de scenarier som ligger til grunn for vurdering av de sikkerhetspolitiske og forsvarspolitiske vurderinger. Vi er av den oppfatning at dette må føre til en tydeligere betoning av det fremtidige behovet for fagmilitære kompetanse. Dette synes ikke å være tilfelle. BFO og NOF mener tiden nå er kommet til å diskutere balansen mellom sivile stillinger, både regulativlønnede og overenskomstlønnede (OVK), og militære. Vi mener at Forsvarets behov best ivaretas ved å gjøre større deler av forsvaret «militært». Dette gir FSJ større fleksibilitet og gripbarhet slik dagens befalsordning er beskrevet. Erfaringen fra de siste 10 år peker på nettopp behovet for tilgjengelig fagmilitær kompetanse som en suksessfaktor for oppgaveløsningen. Dette er uavhengig av nasjonale eller internasjonale oppdrag. Et eget utdanningssystem for Forsvaret vil etter vår oppfatning fortsatt være en forutsetning for å bygge den militærfaglige kompetansen som er avgjørende for at Forsvaret skal løse de oppdrag som gjøres i dag og som er skissert i framtiden. Det er først og fremst kompetanse hos den enkelte og i avdelingene som setter oss i stand til å være en leverandør av relevant militær kampkraft og en fleksibel ressurs for samfunnet, mener BFO og NOF. 8 ffisersbladet

9 Familiepolitikk Det er etter BFO og NOFs syn nødvendig å gjennomgå rammevilkårene for de som velger Forsvaret som arbeidsgiver. Både samfunnet som helhet og Forsvaret som organisasjon samt personellets behov har over år endret seg. Vilkår og rammene rundt personellpolitikken har etter vårt syn dessverre ikke fulgt med, og vil i fremtiden være avgjørende for at Forsvaret skal greie å være konkurransedyktig på personellsiden. Familiepolitikken må gi muligheter og ikke byråkratiske begrensninger. Den må i større grad enn nå hjemle individuelle tiltak som kan utformes på lokalt nivå i samarbeid mellom lokal avdelinger og den enkelte medarbeider, slik at den enkelte føler seg ivaretatt. Det må også følge med midler til tiltak etter familiepolitikken. Lønns og arbeidsvilkår Gjennom FMR trekkes det opp klare forventninger om et Forsvar med større reaksjonsevne og større fleksibilitet. I de siste årene har det helt klart vært et økende press på arbeidsbelastning og behovet for å delta i krevende operasjoner i utlandet. Denne belastningen bæres først og fremst av befalet i Forsvaret. Samtidig har vi sett en svakere lønnsutvikling for befalet som gruppe innenfor det statlige tariff området og viktige vilkår er satt under stadig press. I den videre utviklingen av personellområdet forutsetter BFO/NOF at befal får, som minimum, den tilsvarende utvikling som i staten for øvrig, samt at etterslepet blir kompensert. Vi mener samtidig at det er et stort behov for at den særlige belastningen, reaksjonsevnen og fleksibiliteten må kompenseres på en bedre måte enn i dag. Dette gjelder både ved tjeneste nasjonalt og tjeneste i utlandet, mener de to organisasjonene. Utfordringene vi har erfart knyttet til ulike tariffområder gjennom regulativ/ OVK må adresseres som en del av personelldimensjonen i FRM. FSJ må benytte den foreliggende mulighet for å si noe om den langsiktige målsetningen innen personellområde. FSJ bør etablere en strategisk målsetning om å fjerne OVK i fra Forsvaret som en del av målbildet frem mot På kort sikt må bruk av OVK føres tilbake til de områdene der de ble introdusert i sin tid, dagens vedlikeholds divisjon. Den utflytning av OVK i Forsvaret vi har sett de siste 10 år har bare ført til konflikter og utfordringer, som etter vår oppfatning FSJ ikke har evnet å ta tak i på en hensiktsmessig måte. Dette har i dag ført oss opp i en situasjon der lønn har påvirket arbeidsmiljøet i deler av Forsvaret på en negativ måte. Det er nå anledning til å endre denne utviklingen, mener BFO/NOF. Videreutvikling av avdelingsbefalsordningen Helt siden innføringen av avdelingsbefalet i 2005 har det vært knyttet store utfordringer til å få en tilfredsstillende stå-tid. For stor tilfeldig avgang har ikke tilført Forsvaret den kompetansen ordningen hadde til hensikt å gjøre. BFO og NOF mener at avdelingsbefalsordningen aldri har vært implementert etter de intensjoner som ble trukket opp under innføringen og med det forarbeidet som er gjort. Derfor støtter vi opp under de tiltak som er beskrevet i FMR og som også er understreket av den partssammensatte arbeidsgruppen som har sett på ordningen. Etter vår mening vil det være helt avgjørende at kompetanseheving både mot primærfunksjon og mot karriere 2, gode karriere- og tjenesteplaner og mer fleksibel og forutsigbar bonus blir iverksatt. BFO og NOF vil understreke at i tillegg til tiltakene som rettes konkret mot avdelingsbefalet forutsetter vi at det iverksettes en helhetlig gjennomgang av dagens befalsordning. Dette er et arbeid som er påkrevd for å støtte oppunder et tilpasset befalskorps som kan forvaltes på en god og hensiktsmessig måte. Verneplikt for alle. BFO og NOF støtter FSJ beskrivelse av verneplikten som en avgjørende rekrutteringsbrønn. Imidlertid er vi uenig i den ensidige beskrivelsen av manglende reaksjonshastighet og fleksibilitet. Vpl skal i tillegg til å utføre daglige fredstidsoppgaver bidra til grunnleggende befalsutdanning, verving, samt dekke Heimevernets mannskapsbehov. Vernepliktens evne til å produsere robusthet kan vise seg å være vel så viktig i fremtiden. Dagens modell har vist seg velegnet til å produsere tilstedeværelse i internasjonale operasjoner og har dekket Heimevernets behov i mange år. Når det gjelder omfanget i av verneplikten i FMR er det nå et spørsmål om dette vil dekke det totale behovet som bemannings- og rekrutteringsbrønn. Summen av mange strukturendringsforslag, nedleggelse av Infanteribataljon nr. 2, hel-verving av Panserbataljonen, nedleggelse av Luftforsvarets baser og bruk av 18 måneders tjeneste frykter vi vil medføre at det totale rekrutteringsbehovet ikke dekkes. BFO og NOF ber FSJ gi en nærmere beskrivelse av denne problemstillingen. Så lenge Stortinget har akseptert at antall vernepliktige som avtjener førstegangstjeneste reguleres med utgangspunkt i forsvarets behov, så er det ikke grunnlag for å ta opp en videre diskusjon rundt verneplikten som system. Vi mener imidlertid at tiden er kommet for å etablere verneplikt for alle, kvinner og menn. Vi mener dette er den mest fremtidsrettede utvikling for Forsvarets behov samtidig som det er et viktig bidrag til målsetningen om økt kvinneandel, samt at det ytterligere bygger opp under behovet for allmenn forankring av Forsvarets funksjon og behov i befolkningen generelt. Videre vil verneplikt for alle bidra i det generelle mangfolds-arbeidet i Forsvarssektoren. I all norsk forsvarstradisjon står moralsk og etisk adferd og framferd særdeles sentralt. Det er derfor bra at FD, støttet av FSJ, har latt utarbeidet et eget dokument om holdninger, etikk og ledelse. Det er imidlertid viktig for oss å påpeke noe som ikke i tilstrekkelig grad er viet nok oppmerksomhet i den moralske og etiske betydningen av at Forsvaret skal opptre som en foregangsetat på dette området. Dette gjelder vårt system med og bruken av avdelingsbefal, kontraktsbefal og vervede soldater. Det vil alltid være et moralsk og etisk dilemma knyttet til selve systemet med vervede soldater. De er midlertidige statlige tjenestemenn og har ingen rettigheter til fast tilsetting. Deres oppsatte pensjonsrettigheter har praktisk talt ingen verdi. Det påtrengende spørsmålet er hvor lenge det kan være moralsk forsvarlig for staten å beholde norsk ungdom i tjeneste som vervede soldater uten å være forpliktet av å gi fast tilsetting eller en anstendig pensjonsordning. Etter vår oppfatning er det nødvendig at FSJ tar et seriøst initiativ for å få på plass pensjonsordninger og tilsettingsvilkår for dette personellet som Forsvaret i fremtiden etisk kan stå inne for, skriver BFO og NOF. Sluttsats BFO og NOF forventer at FSJ i sitt endelige råd til Forsvarsministeren, tydeliggjør de utfordringer som er knyttet til personellområde med bakgrunn i de valg han har tatt i FMR. Vi forventer en åpenhet i kommunikasjonen, både overfor oss som organisasjoner, de ansatte og ikke minst overfor de politiske myndigheter. Det å mislykkes på personellområdet, vil ha potensialet til paralyserende virkning innen relativt kort tid. Dette er en risiko FSJ ikke kan ta. BFO og NOF imøteser på en positiv måte alle de initiativ og tiltak som kan bedre personellets muligheter, vilkår og status. Forsvaret er en kompetanseintensiv virksomhet hvor det er avgjørende at personellet til enhver tid tilføres riktige kunnskaper, ferdigheter og holdninger, og at organisasjonen makter å utnytte kompetansen optimalt for å løse pålagte oppgaver og oppdrag. Det kan derfor være av største nødvendighet å gjennomgå dagens hierarki av direktiver, reglementer og håndbøker som er styrende innenfor personellforvaltningen for å finne ut om det er forhold som hindrer en sunn kompetanseutveksling i hele forsvarssektoren. Red.anmrk: BFO og NOFs kommentarer som i utgangspunktet er underskrevet av lederne for BFO og NOF, er for lesbarheten noe omformulert, og på grunn av plasshensyn en del redusert. ffisersbladet 9

10 Samarbeid for kampkraft Sjøforsvaret og Luftforsvaret samarbeider tett under årets største militærøvelse. Norsk F-16 under øvelse Flotex-Silver. Tekst: Jon Vaag Eikeliand Foto: Forsvaret/Flotex-Silver I perioden november ble øvelse Flotex Silver arrangert langs kysten av Nordland-Trøndelag og på Ørland. Flotex Silver er den største militærøvelsen som arrangeres i år, målt i militær kapasitet og antall unike avdelinger som er involvert personer og marine- og luftstyrker fra seks nasjoner deltar under øvelsen. Et viktig øvingsmål er samvirke mellom kampfly og krigsskip gjennom nettverksbasert forsvar. Høyteknologisk Bærebjelken i nettverksbasert forsvar er taktiske datalinker som gjør at ulike enheter kan utveksle informasjon i tilnærmet sanntid. De mest brukte datalinkene i dag er Link 16 og Link 11, som benyttes av de fleste krigsskip og mange militære fly. Den viktigste informasjonen som kommuniseres via taktiske datalinker er opplysninger om egne og fiendtlige styrkers posisjon, kurs og fart. Samvirket med Luftforsvaret gjennom nettverksbasert forsvar er svært viktig for Sjøforsvaret og Forsvaret som en helhet. Sammen kan vi skape en kampkraft som er langt større enn det grenene oppnår hver for seg, uttalte generalinspektøren for Sjøforsvaret, kontreadmiral Bernt Grimstvedt, da han besøkte Ørland hovedflystasjon. Overlegen ildkraft Krigsskip, og da spesielt fregattene i Nansenklassen og kystkorvettene i Skjold-klassen, har stor ildkraft, stor rekkevidde og kan operere i et område over lengre tidsrom. Militære fly har stor mobilitet, høy hastighet og lengre rekkevidde på sine sensorer som følge av høyden de opererer i. Det å kunne koordinere disse egenskapene i samme stridshandling kan gi et avgjørende taktisk overtak og direkte påvirke utfallet av striden. Dette er spesielt viktig for det norske forsvaret som er lite i volum, med relativt få fly og krigsskip. Forsvaret vil sjeldent være tallmessig overlegne. For å beseire motstanderen må vi danne oss et bedre situasjonsbilde enn fienden, og raskt kunne generere overlegen ildkraft i et avgrenset område. Dette får vi til ved hjelp av nettverksbasert forsvar, sier viseadmiral Haakon Bruun-Hanssen, sjef for Forsvarets operative hovedkvarter. Viktig støtte For å optimalisere samvirket mellom fly og fartøy har fregatten KNM Thor Heyerdahl to jagerflykontrollører om bord. Fra operasjonsrommet har kontrollørene direkte kontakt med jagerflypilotene og kan dermed 10 ffisersbladet

11 økt Nederlandske styrker under en landgangsoperasjon ved Bodø hovedflystasjon. FAKTA: Øvelse Flotex startet som en ren nasjonal marineøvelse, men er nå blitt et flerfaglig samarbeid mellom luftforsvarets øvelse Silver og spesialstyrkenes øvelse Orca. effektivt koordinere blant annet luftforsvar av flåtestyrken. Under øvelsen deltar også norske og tyske P-3 Orion patruljefly i ubåtjakt, mens det elektroniske krigføringsflyet DA20 identifiserer og forstyrrer fiendtlig aktivitet. Et antall Bellhelikoptre støtter Marinens jegervåpen som er mannsterke på plass på Ørland. Marinens jegervåpen bidrar til at Sjøforsvarets fartøy kan løse sine oppdrag både i kystnære strøk og på havet. Samtidig spiller de en viktig rolle med målangivelse for både F-16 kampfly og Nansen-klasse fregatter, sier Grimstvedt. Internasjonal deltagelse I tillegg til nettverksbasert forsvar og tett samarbeid med luftstyrker, bruker Sjøforsvaret øvelsen til å trene på alle krigføringsområder: antiluft-, antioverflate-, antiundervann-, og amfibieoperasjoner. Radar til NASAMS II luftvernsbatteri (Foto: kaptein Helge Hopen, 138-Luftving) Den nederlandske marinen deltar blant annet med amfibiefartøyet Rotterdam som gjennomførte en landgangsoperasjon ved Bodø hovedflystasjon i starten av øvelsen. Nederland er også på plass med fregatten Tromp og logistikkfartøyet Amsterdam. Danmark deltar, i år som i fjor, med et fartøy i Thetis-klassen. Denne gang med oppsynsskipet Hvidbjørnen. Om lag 1500 av øvelsens 2500 deltakere er om bord på den internasjonale flåtestyrken. Flotex sammenfaller dessuten med den årlige øvelsen Swiss Nightway på Ørland hovedflystasjon. Ni sveitsiske F-18 Hornet jagerfly trener på nattflyvninger i Norge ettersom luftrommet over Sveits er underlagt strenge restriksjoner som følge av stor sivil trafikk. Deltakere: Maritime styrker fra Norge, Nederland og Danmark. Luftstyrker fra Norge, Sveits, Sverige og Tyskland. Hans Majestet Kongens Garde med en gardestridsgruppe. Luftforsvaret deltok blant annet med: F-16 jagerfly Orion overvåkningsfly DA20 elektronisk krigføringsfly Hercules transportfly Bell-412 helikoptre Det luftbårne varslings og kontrollsystemet AWACS Sjøforsvaret deltok blant annet med: Tre fregatter i Nansen-klassen To minerydderfartøyer i Alta- og Oksøy-klassen. Ubåtvåpenet Marinens jegervåpen ffisersbladet 11

12 1: Sveitsiske F-18 Hornet jagerfly står oppstilt på Ørland hovedflystasjon. 1 2: DA20 elektronisk krigføringsfly og F-16 passerer over det danske oppsynsskipet Triton under Flotex Silver : En menig utkikk følger med under en skyteøvelse på KNM Roald Amundsen. 4: Matros Martin Lind og fenrik Christian Bråthen Larsen venter i Gun Bay etter å ha klargjort øvelsesgranater til hovedkanonen før en skyteøvelse : Den danske fregatten Hvidebjørnen. 6: Matros Christer André Flage i operasjonsrommet på KNM Roald Amundsen. 7: Kommando og kontroll av kampfly fra ACU ffisersbladet

13 UNN DEG SKADEOPPGJØR SLIK DET BURDE VÆRE. RABATT På FORSIKRING FOR DEG SOm ER medlem I BFO. Visste du at samarbeidsavtalen mellom If og BFO sikrer deg som er medlem 10 prosent på de vanligste privatforsikringene dine? Og samler du flere forsikringer i If kan du bli If Pluss-kunde og oppnå ytterligere rabatt. Spør oss om hvilke forsikringer som teller for If Pluss. Kontakt Forsvarets Personellservice på telefon eller if@fp.no hvis du vil vite mer. I samarbeid med: Rolig, vi hjelper deg.

14 Køen var lang med kandidater som ønsket å stille til valg for både KAFO og BESO. I både plenum og mindre møtelokaler gikk debatten livlig om alt fra sammenslåing til nytt handlingsprogram. Mange orienteringer og mye sitting motvirkes ved litt trim og bevegelse. Nyvalgt leder KAFO Jens Alexander Tande. Kadettenes og befalsskoleele De unge krever sammenslåing Tekstbidragsytere i denne artikkelen er: Leder KAFO, Leder BESO, Morten Granhaug, Jens B Jahren og Jimmy Bjerkansmo Foto: Morten Granhaug Høstkonferansen 2011 ble gjennomført på Lillehammer hotell, i samarbeidets ånd. BFO og NOFs ungdomsorganisasjoner var også samstemte, da forslagsstiller BFOs Daniel Berg Eriksen la frem kadettenes og befalselevenes krav om sammenslåing til en stor og sterk organisasjon for alle militære arbeidstakere innen Temaet for årets høstkonferanse var nettopp samarbeid og sammenslåing, med foredragsholder fra det Svenske Officersforbundet, som nylig har gjennomført en liknende sammenslåing. I tillegg snakket den profesjonelle foredragsholderen Hasse Thorbjørnsen, om humor på arbeidsplassen og hvordan den enkelte organisasjon kan legge følelsene til side for å mentalt overkomme de hindringene som ligger på veien for sammenslåing. Befalsskoleelevenes samarbeidsorgan - BESO BESOs nyvalgte leder Tobias Brøndbo sier følgende: Årets høstkonferanse var en meget positiv opplevelse. Over helgen foregikk det flere interessante møter og foredrag. Det var dessuten en utrolig bra stemning hele helgen med gode debatter, informasjon, god mat, underholdning og positive mennesker. Mitt høydepunkt var gallamiddagen med diverse eldre tradisjoner fra Krigsskolen. Høstkonferansen gjorde meg kjent med hvor stor påvirkning og innflytelse vi som befal og befalskoleelever har igjennom BFO. Som representanter for befalskoleelever, har vi et viktig ansvar for å ivareta våre interesser. BFOs BESO og NOFs NEON undertegnet i mai i år en formell samarbeidsavtale hvor de forplikter seg til å samarbeide om felles saker og målsettinger ( ). Denne avtalen videreføres og styrkes i stadig bedre samarbeid mellom de to elevorganisasjonene, noe som blant annet synliggjøres med felles handlingsprogram, felles samlinger og det overordnede målet om sammenslåing. Lederne orienterte Leder NOF og leder BFO brukte naturligvis deler av lørdagen til å orientere høstkonferansen grundig om sammenslåingsprosessen. Utgangspunktet for sammenslåingen er samarbeidet som BFO og NOF har hatt gjennom flere år. Innledningsvis beskrev de prosessen, som er forankret i begge organisasjonene. Begge lederne understreker at kadettene og befalselevene spiller en nøkkelrolle, da det er disse som er fremtiden - og også i fremtiden må det være slik at kompetanse i Forsvaret bygges med kvalitet. I perioden som kommer vil arbeidet mot sammenslåing intensiveres, og viktige sentrale prosesser vil 14 ffisersbladet

15 Leder NOF og leder BFO i skjønn forening. venes Høstkonferanse bli gjort i fellesskap. I mars 2012 vil det bli gjennomført en felles konferanse for begge organisasjonene. Avslutningsvis pekte begge lederne på at befalet er avhengige av å ha en sterk fagforening i Forsvaret, fordi det ikke er noen andre som er opptatt av deres rettigheter. En stor og sterk fagorganisasjon er den som er best i stand til å fremme befalets særegenheter og gjennom dette få på plass de beste vilkår for militært personell. Nyvalgt leder i KadettForum - KAFO Kadett Jens-Alexander Tande, oppsummerer følgende: Et viktig resultat av Høstkonferansen ble dannelsen av sammenslåingsutvalget som skal jobbe tett frem mot neste høstkonferanse med å finne en løsning på hvordan elev- og kadettorganisasjonene formelt kan slå seg sammen uten å krenke vedtektene til sine moderorganisasjoner. Denne arbeidsgruppen kommer til å arbeide tett med den allerede eksisterende arbeidsgruppen, som skal finne ut av dette på vegne av BFO og NOF, i «Arbeidsgruppe Prosjekt Sammenslåing». Under årets høstkonferanse, ble det store deler av tiden avholdt fellesmøter med tilsvarende kadett- og befalselevforening hos vår samarbeidspartner Norges Offisersforbund. KAFO samarbeider mye med NOFKA og NOF, et samarbeid som aldri tidligere har vært så tett og så bra. KAFOs årsberetning ble lagt frem på Høstkonferansen, og den viste at kadettene har engasjert seg sterkt i en lang rekke saker som har betydning for Forsvarets framtid. Av saker KAFO har arbeidet med både lokalt og sentralt kan nevnes: - Kvinners status i Forsvaret - Å samle alt befal i en organisasjon samarbeid og sammenslåing - Utdanning og kompetansestyring i Forsvaret - Avdelingsbefalsordningen - Skoleutredningen Enighet og vennskap mellom BESO og KAFO. ffisersbladet 15

16 Orion gjør nytte for seg i Adenbukta Foto: Torbjørn Kjosvold/FMS I midten av september 2011, deployerte et overvåkingsfly Orion P3-N fra Andøya til Seychellene. Det maritime overvåkingsflyet skal bidra til å sikre sivil skipsfart gjennom etterretningsinnsamling, overvåkning og rekognosering til støtte for NATO- og internasjonale anti-pirat operasjoner. Styrkebidraget på Seychellene består av totalt 39 personer. Dette innbefatter flycrew, teknisk personell, vakthold og sikringspersonell, administrativt personell og operativt støttepersonell. Det første operative tokt ble gjennomført den 23. september. Det er i skrivende stund gjennomført langt over 20 tokt, men pr 31. oktober var det føyet 15 tokt fordelt på 118,1 flytimer. Tre av toktene i oktober har vært overflatesøk øst av Kenya og Somalia mens de 9 siste har vært innsamling av etterretninger. Det er i etterkant av disse toktene sendt til sammen 48 rapporter tilbake til NATO om funn av interesse til støtte for operasjonen. Følgende bilder skulle gi et inntrykk av denne operasjonen. Skvadronmerket The Saints og Helgenenmotivet er kjært for alle på 333 skvadron. System- og radaroperatørene søker etter pirater på de åpne hav utenfor Somalia. Solide linser brukes når bildedokumentasjon sikres. 16 ffisersbladet

17 Skjerm i cockpit sikrer at også skipper n ser hva som filmes. Planlegging og brief i fugleperspektiv. Vi nordmenn er gode på teltetablering i felt. Kikkerter tas også i bruk for identifisering. ffisersbladet 17

18 Ny blyfri ammu på trappene Hvis testskytingen i Telemark bataljon og utslippstestene i Rena leir i ultimo november har gått som de skal kan hele Forsvaret fra begynnelsen av 2012 belage seg på å motta den nye blyfrie ammunisjonen NM 255 for småkalibrete våpen. Tekst og foto: Tor Husby -Den nye blyfrie ammunisjonen ser bra ut. Den har vært utviklet av NAMMO og testet av FFI og Forsvaret, sier oberstløytnant Per Johnny Pedersen, seksjonssjef for ammunisjonsteknologi i FLO på Kolsås. Hans rolle er å kontrollere at Forsvarets ammunisjon tilfredsstiller alle operative, tekniske og helsemessige krav. Hvis testskytingen og utslippstestene er tilfredsstillende, er det opp til Forsvarssjefen å sette sitt Ja-stempel og pallene med nye patroner kan begynne å rulle mot norske forlegninger og lagre. Prioriterte avdelinger er de som bruker Regionfelt Østlandet. Hauger av patroner Forsvaret har behov for ca millioner patroner i året til HK 416, C 8, G 36 og Minimi (det nye maskingeværet som er under innfasing). For å bygge opp nye lagre skal det kjøpes inn større mengder fra NAMMO enn det årlige bruksbehovet. Den gamle blyfrie ammunisjonen vil ikke bli destruert, men beholdt på lager. Den er godkjent til bruk i krig eller krise. Alternativet er å selge den til Sverige, som fortsatt bruker den gamle blyfrie ammunisjon. Håndvåpen ammunisjon har en holdbarhet på flere tiår. Det er ennå ikke tatt noen beslutning med hva som skal skje med den gamle blyfrie ammunisjonen. Hovedforskjellene mellom 1.generasjon blyfri ammo (NM 229) og 2. generasjon (NM 255) er at det er utviklet en ny tennhette, ny kruttype og nytt prosjektil. Det er EN flammekanal i stedet for to i hylsen. Forandringene er blitt gjort for å redusere utslippene av skadelige stoffer og gasser. 1. generasjon blyfri ammunisjon ble innført i den svenske hæren i 1999 og i Hæren i Norge i I praksis er det en helt ny patron som innføres i Forsvaret. Færre bivirkninger Teknologiprogrammet har foretatt studier av oppbyggingen av prosjektilet og hvordan geværløpet og prosjektilet påvirker hverandre. Konfigurasjonen har betydning for utslippet av metallstøv, særlig kobber, og gasser. Den gamle blyfrie ammunisjonen ga mange helsesymptomer som hoste, hodepine, kvalme og leddsmerter. Etter å ha vært med på flere tester av NM 255 har ikke Per J. Pedersen merket noen bivirkninger. Ved bruk av NM 229 ble det registrert at ca.5 prosent fikk visse symptomer, noen med det samme, andre etter en stund. -Jeg er overbevist om at NM 255 vil bli et stort fremskritt for Forsvaret. Utslippene av kobber og sink, som kan gi helseplager, er redusert til samme nivå som for blyholdig Oberstløytnant Per Johnny Pedersen er en krumtapp i innføringen av blyfri ammunisjon i Forsvaret. 18 ffisersbladet

19 nisjon ammunisjon, mens utslipp av CO 2 - og ammoniakkgasser blir lavere enn for blyholdig ammunisjon. Med andre ord en netto gevinst. Det blir mer behagelig å være på en skytebane enn før og jeg tror at langt færre vil føle ubehag med 5,56 millimeter blyfri, sier oberstløytnanten som har vært involvert i prosessen helt fra Forsvaret gikk inn for blyfritt i Imidlertid vil alle håndvåpenpatroner slippe ut slike stoffer og avgasser i varierende mengde. Opplevelse av helseplager kan ikke utelukkes i fremtiden. Det er viktig at man er bevisst konsentrasjonene av kruttgasser på standplassene slik at eksponeringen reduseres til et minimum. Skyteintensitet, avstand mellom skytterne samt vær og vind påvirker eksponeringen. Det har vært klaget over at blyfri ammunisjon gir større slitasjeskader i geværløp?det skal ikke finnes noe stoff som kan erstatte blyets smøreegenskaper sies det på Raufoss. -Fra HK 416 kjenner vi ikke til målbare slitasjeskader i løpet etter skudd med blyfri ammunisjon. Vi kjenner også til at det endog har vært skutt skudd med HK uten at det har gått ut over presisjonsnivået, sier oberstløytnanten. HK 416 har som de fleste militære våpen et innvendig krombelegg for å redusere slitasjen. På NAMMO presiseres det at det til sammen er skutt millioner av skudd med HK 416 uten at en eneste negativ rapport er kommet om uregelmessigheter ved våpenet. Generelt er det viktig å redusere friksjonen mellom løpet og patronen. Teknologiprogrammet, som går frem til 2013, vil se nærmere på dette. Pedersen venter forbedringer innen den tid. Det vurderes å innsette patronen med et smørende belegg som erstatter blyets smøreegenskaper. De svenske og norske forsvarsstabene har vært i nær kontakt om blyfri ammunisjon siden I desember er det planlagt et nytt tosidig møte for å utveksle informasjon om status og veien fremover. Bakgrunnen Innføringen av den nye blyfrie ammunisjonen har vært høyt forankret i Forsvaret. Det var daværende GIH, generalmajor Roar Haugen, som i 2000 ga klarsignal til prosjektet. Han var ikke minst motivert av at den svenske hæren hadde innført den nye ammunisjonstypen. Dessuten var Regionfelt Østlandet under bygging og Forsvaret ønsket ikke at skytefeltet skulle bli blyforurenset i likhet med da andre skytefeltene der det ligger igjen ca. 150 tonn (i tillegg til 70 tonn kobber, 16 tonn antimon og 6 tonn sink). Forsvarssjefen har personlig vært veldig engasjert mens Forsvarsstaben har hatt sin Kontrollgruppe i saken. Prosjektet har fra dag 1 fått solid ryggstøtte fra både FFI og NAMMO, som har båret utviklingskostnadene. Bedriftshelsetjenesten har også vært inne i bildet. Tyngre våpen Oberstløytnant Pedersen opplyser at FFI i år startet et prosjekt for å redusere utslipp fra kanoner og missiler. Det er store utslipp fra større våpen. Artillerisystemet Archer har en utfordring med hensyn til CO-nivået i førerkabinen under skyting. Archer er ennå ikke levert til Forsvaret og leverandøren må finne en løsning før våpensystemet kan tas i bruk. ffisersbladet 19

20 BFO Utland besø Tirsdag 18. oktober satte våre to OTV er Tor Gunnar og Viggo kursen mot Skottland og Glasgow. Der skulle de møte om bord på KNM Måløy, Norges bidrag i den stående minerydderstyrken i NATO. Endelig skulle Tor Gunnar få satt sjøbein og få føle på kroppen hvordan det er å seile et lite fartøy på de syv hav. Viggo er tidligere skipssjef på samme type fartøy, så han fungerte som guide og «følgebefal». BFOs OTV Tor Gunnar Framnes klar i overlevelsesdrakt. Han er nå BFOs svar på Teletubbies. Av Viggo Holm Tirsdag kveld var satt av til middag med skipsledelsen, der vi fikk diskutert hvilke utfordringer fartøyet stod overfor. En hyggelig kveld hvor mange viktige tema ble tatt opp. Blant annet diskuterte vi framtiden til NATO styrken, og nasjonenes holdninger og bidrag inn i styrken. Mange momenter en kan ta tak i, men dette er et politisk ansvar. Vi fikk beskjed om å stille om bord dagen etter kl. 0900, avgang Glasgow for Dublin kl Presis kl ble det gitt ordre om «Kast loss» og fartøyet ség fra kai sammen med enheter fra Estland, Polen og Tyskland. Stemningen om bord var god, og en så fram til et døgn i sjøen. Dagen startet rolig med sikkerhetsdriller og sambandsøvelser, før det ble iverksatt skyting på akterdekk. Da hadde man rigget til skytemål som ble slept etter fartøyet, hvor de som ønsket det kunne drive med egentrening på pistolskyting. Etter en stund ble haglene hentet frem, sammen med leirduer. Vi var i gang med koseskyting. Et morsomt avbrekk i rutinene. Våre OTVer er begge erfarne skyttere, og traff godt på sine mål. De har ikke skjemt ut BFO! Dagen ble ellers blitt brukt til å prate med mannskapet om bord, fortrinnsvis befalet og våre medlemmer. Da fikk en loddet stemningen og svart på relevante spørsmål som dukket opp. I tillegg fikk man en bekreftelse på de sakene BFO region Vest har tatt opp vedrørende å beholde personellperspektivet i Sjøforsvaret. Begrepet «Sjøforsvaret kan ikke bare bestå av bergensere» har bitt seg fast og blir ivrig debattert om bord. Selv om en trives i jobben om bord, så var det flere som var noe oppgitt over at man ikke gjorde nok for å stoppe personellflukten. Pendlerproblematikken var ofte et diskusjonstema. Flere om bord telte på knappene i forhold til å hoppe av karusellen og prøve seg i sivil skipsfart. Torsdag morgen var det innseiling og ankomst til Dublin. Etter en rolig natt i sjøen, hvor hærmannen Tor Gunnar sov som et lite barn, ble fartøyet gjort klart for ankomst nytt land. Seilasformasjonen ble gjort om, slik at det skulle passe med fortøyningsplanen i havn. KNM Måløy hadde som oppdrag å lede styrken inn, og lå derfor først i formasjonen. Med Losen om bord, ble alle geleidet trygt inn til anvist plass. Kort tid etter var det klart for et lite medlemsmøte, åpent for alle. OTVene informerte om ting i tiden, og personellet fikk anledning til å komme med oppklarende spørsmål. Samtidig informerte minevåpenets virksomhetskontrollør om sine ting. Et bra fellesmøte med mye god informasjon. En av tingene som ble diskutert var risikotillegg nivå 2 for minerydding. Her har BFO kommet til enighet med NK om bord hvordan det skal rapporteres framover, slik at vi kan få løst en eventuell tvist på overordnet nivå en gang for alle. Etter møtet og deilig pizzalunsj var det hektisk aktivitet om bord. OTVene så det mest fornuftig å legge røyk, slik at mannskapet fikk utføre sitt arbeid i fred for oss ivrige tillitsvalgte. BFO takker for gjestfriheten og for muligheten til å komme om bord på besøk. BFO ønsker KNM Måløy lykke til med resten av toktet. Vi sees til jul! 20 ffisersbladet