Næravisa Lokalavis for Volda og Ørsta

Transkript

1 NA Det er blitt trendy å tenkje på miljøet, men det er ikkje dermed sagt at alle faktisk gjer så mykje. Leiar, side 2 Grønn Bølge Salget av økologiske matvarer har aldri vært høyere. Er det trendy å være miljøbevisst? Næravisa Lokalavis for Volda og Ørsta Side 7-11 Nr. 4 Fredag 4. april 2008 Øvingsavis for Høgskulen i Volda GRATIS -nødvendig Nytti InnOvata-saken anbud Jon Georg Dale (Frp) er ikke i tvil om at InnOvataprosjektet må lyses ut på nytt dersom prosjektnemda endrer betingelsene i anbudet fra NKE. Han får støtte av byggenæringen. Side 3 Vi er òg på nett:

2 2 NA Næravisa meiner Kor grøne er folk flest? Ein kan ikkje unngå å merke at miljøproblematikken er i vinden som aldri før. Dystre spådommar om temperaturaukingar og smelting av isbrear har gjort sitt for å få folk til å tenkje meir over korleis vi kan ta vare på miljøet. Økologiske produkt er i frammarsj, men likevel er det nesten ingen i Volda som driv økologisk. Bøndene trur kanskje at økologisk drift ikkje løner seg fordi marknaden - trass i aukande interesse - er for liten. Det er blitt trendy å tenkje på miljøet, men det er ikkje dermed sagt at alle faktisk gjer så mykje for miljøet. Gulrøter kjøper vi, men kor mange av oss putter varene i miljøvennlege tøyposar i staden for plastposane vi får på butikken? Det er jo enklare å berre få med seg eit par plastposar, og det er mykje lettare å ta bilen enn å gå eller busse. Dei som verkeleg bryr seg, gjer ein innsats, men mange er nok meir opptekne av å ha det lettvint. Det enkle er jo ofte det beste! Andre lar vere å kjøpe økologiske produkt fordi dei er dyrare enn ordinære varer. Men mykje av grunnen er at mengda økologiske varer som produserast og vert teke inn i butikkane er langt mindre enn mengda tradisjonelle varer. Prisproblemet burde vi eigentleg klare å få bukt med gjennom å forbruke meir økologiske varer. Då vil etterspørselen auke, og sannsynlegvis vil prisen minke. Så det er berre å kjøpe! Dersom det berre er prisen som hindrar alle i å vere grøne då... PFU Pressens faglege utvalg (PFU) er eit organ som behandlar klager mot pressa i presseetiske spørsmål. Organet vurderer klager på trykt presse, radio, fjernsyn og internett på bakgrunn av reglane i Ver Varsam-plakaten. Næravisa arbeider etter desse reglane. Den som kjenner seg råka av urettvis omtale, vert oppmoda om å ta kontakt med redaksjonen. For meir informasjon om PFU sjå eller ring tlf Leiar - kommentar Næravisa fredag 4. april 2008 Illustrasjon: Johannes H. Spilling TV-slanking og antioksidanter D a jeg var liten fikk vi pølser med mos i barnehagen, vi fikk Nugatti på brødskiva og så mye syltetøy vi ville. Slankeprogram var ikke engang et ord, og verken fairtrade eller økologisk ringte noen bjeller hos noen. Sunn mat er blitt en så naturlig del av hverdagen at man tenker egentlig ikke over hvor bra man spiser før man drar til utlandet. Jeg var nylig i Irland i fire måneder, og aldri før har jeg blitt så sjokkert over hva folk putter i seg. S torbritannia er verdens feiteste land. Da kjendiskokk Jamie Oliver prøvde å gi den britiske skolematen en renessanse, ble han møtt av sinte mødre som til slutt snek inn burgere og chips til barna sine gjennom skoleportene. Fedmeproblemet er størst blant de med lavest inntekt, da frukt, grønnsaker, og fettfattig kjøtt visstnok skal være langt dyrere enn halvfabrikater og gatekjøkkenmat. Den kjøper jeg ikke. På ei øy som har fostret noen av våre mest populære tv-kokker, slik som Jamie Oliver og Nigella Lawson, er det betenkelig få som egentlig lager mat hjemme. Kokebøkene og TV programmene til overnevnte er millionforretning, men fremdeles er det oppsiktsvekkende mange i Storbritannia og Irland som ikke engang har steikeovn hjemme. Ikke fordi de ikke har råd, men fordi de ikke vet hva de skal bruke den til. Det gikk to dager før jeg skjønte at ovnen min på studenthybelen i Dublin var en mio. Etter mitt første måltid en pizza som lignet mer en våt gulvklut enn noe spisbart, ble det for øvrig ikke laget annet i den mioen enn popkorn. E tter å ha ødsla bort mesteparten av stipendet mitt før jeg engang kom til Irland, måtte jeg leve på et ganske strengt budsjett. Jeg fant ut at i Irland kan man leve sunt, og langt ifra sulte, på ca. 180 oner i uka. Hvis man gjorde handlingen sin på LIDL kunne man fylle en kurv med frukt, grønnsaker, og næringsrik mat for en hel uke for 180 oner. Jeg hadde mitt livs første besøk på McDonalds i Irland. Der måtte jeg betale 80 oner for en meny som smakte sylteagurk og slitent frityrfett, der jeg var like sulten igjen etter et kvarter. Det er faktisk ikke pengene det står på, folkens. H vis det er kunnskapen det står på, er det forståelig at man kan bli forvirret. For i dagens butikkhyller er ikke maten det den en gang var. Det er få varer i butikken som ikke reklamerer med ekstra antioksidanter, omega 3, spelt, eller vitaminer. Til og med vann. Hvordan klarte vi å drikke vann uten tilsatt fiber før i tiden? Hvis man skal fokusere på å spise sunt, så skurrer det litt at man skal putte i seg ting som man knapt kan stave, og i hvert fall ikke vet hva er. Men hvordan skal man utdanne en hel nasjon til å spise sunnere? Det er her slankeprogrammene kommer inn. M ange av de konseptene som i dag ruller over norske tv skjermer kommer fra Storbritannia, hva er da mer naturlig enn at man faktisk hører litt på hva disse programmene prøver å lære sine utvalgte? Innretningen som i utgangspunktet gjorde folk feite skal nå være redningen. Da blir jo utfordringen å faktisk dra ræva ut av sofaen og kanskje ta i bruk noen av rådene som blir gitt av irriterende sunne kostholdseksperter og vaskebrettbefengte personlige trenere. t det er god underholdning, er det jo ingen tvil om. Å sette en person som aldri har fått annet innenfor munnen enn mettet fett og sukker på en diett bestående av linser og tang, må jo resultere i morsomme situasjoner. Litt rørende blir det jo også mot slutten når slankeren etter to måneder på linser, tang og trening endelig kommer seg inn i dongeribuksa han eller hun ikke har passa i siden nitten åttisju. Da feller vi en liten tåre, og bestemmer oss for at vi også skal starte et nytt og bedre liv. Etter helga. MARIA LINDBERG lindberg@hivolda.no Ansvarleg redaktør: Stig Nilsson, Redaktør: Johan Ingar Melle Redaksjonen: Tiril Johansen Gudevold, Jon Robin Halle, Anita Haugland, Anita Lien, Mats Løvstad, Anders Myklebust, Eirik Røe, Kristine Norvik Skeide, Dag Slettebø, Mona Nestegard Stensvold, Per Straume, Torstein S. Throndsen, Hege Varsi, Ingvild Rindahl Ødegaard, Iselin Nevstad Øvrelid, Ingvild Sættem Beltesbrekke, Pernille V. Dvergedal, Maria Lindberg, Signe Malene Kalvehagen, Kristin Bøe, Julie Strand Offerdal TA KONTAKT: Tipstelefon: , tipsfaks: , epost: redaksjon@hivolda.no. Nærnett: nett@hivolda.no UTGITT AV: Øvingsavis for studentane ved Avdeling for Mediefag (AMF), Høgskulen i Volda. Kjem ut ein eller to gonger i veka i til saman 15 veker; haust, vinter og vår. Distribuert internt og til daglegvarebutikkar i Ørsta og Volda. LAYOUT: Næravisa. KLARGJERING: Avisa Møre, Volda, ved Rune Aarflot. TRYKK: Edda Trykk Nordvest AS, Ålesund. OPPLAG: A

3 Næravisa fredag 4. april Anbud hinsides det forsvarlige FAKTA I klagen fra 2005 heter det: Volda kommune har brutt loven for offentlige anskaffelser. Anskaffelsen må vurderes som en bygge- og anleggskontrakt. Dette tilsier at den skal gjennomføres etter konkurranse (anbud) i tråd med regelverket. En sjekk hos Brønnøysundregisteret avslører at ordføreren og rådmannen i Volda kommune er registrert som styremedlemmer hos kontraktsparten NKE AS. Dette kan være inhabilitet. KRITISK: Frp-politiker Jon Georg Dale er itisk til anbudsprosessen rundt InnOvata, og mener prosjektet må ut på nytt anbud. Jon Georg Dale (FrP) har lenge vært den som har uttalt seg mest itisk til anbudsprosessen rundt InnOvata. Nå mener han prosjektet bør lyses ut på nytt. KRISTIN VIDHAMMER vidist@hivolda.no EIRIK RØE roeeirik@hivolda.no Anbudsreglementet for offentlige anskaffelser gir ikke rom for store endringer i et levert anbud. Dette beeftes av Arne Slettebøe, spesialrådgiver i Byggenæringens landsforbund: På generelt grunnlag kan jeg si at det kun er veldig små endringer som kan gjøres før et prosjekt må lyses ut på nytt. Som Næravisa fortalte i forrige utgave er mandatet til kommunenes prosjektnemnd å forhandle med tilbyder om tiltak som vesentlig kan redusere kostnadene for Volda kommune. Da fristen for å levere inn anbud gikk ut i november i fjor, hadde kommunen bare mottatt ett tilbud, fra Nordvestkompetanse AS. Her er kommunen selv majoritetseier. Administrasjonen uttrykte i den forbindelse forundring over at bare en tilbyder hadde levert anbud. Dale mener kommunen fikk som ventet: Det var faktorer som av klare årsaker ville komme til å begrense antall anbud. Hovedgrunnen er tomtebetingelsene. EUI siet seg tidlig opsjonsavtale på den aktuelle tomta. Etter det Næravisa kjenner til skal tunge nasjonale eiendomsselskap ha vist interesse for prosjektet, men denne kjølnet raskt da tomtebetingelsene ble kjent. Dale mener nå at det vil være et steg i riktig retning å løse tomteklausulen. Det beste for alle parter vil være at de som sitter med rettighetene stiller tomta til disposisjon. Bare på den måten kan vi få en reell anbudsrunde. Burde vært gjort klart annerledes I 2005 inngikk Volda kommune en intensjonsavtale med NKE om InnOvata, uten at prosjektet hadde vært ute på anbud. I den forbindelse ble kommunen klaget inn for KOFA (Klagenemnda for offentlige anskaffelser) av Foreningen Næringseiendom på prinsipielt grunnlag. Denne prosessen virket veldig uryddig, spesielt det faktum at kommunen selv hadde folk som satt i styret for det selskapet man skulle inngå kontrakt med. En slik sammenblanding av roller er veldig uheldig, sier Arne Slettebøe. I etterkant av anbudsrunden har kommunen kjøpt seg inn i Nordvestkompetanse på nytt. Jon Georg Dale stiller seg itisk til selskapsformen i NKE, hvor kommunen både ønsker et tilbud og samtidig er eier i selskapet: De leverer da et anbud til seg selv, og i samarbeid med private interesser, blir det et samrøre som ikke er heldig for noen parter. Dale presiserer at dette ikke er NKE, men kommunestyret sitt ansvar. Reaksjoner fra politikerne Slik vurderer kommunestyrepolitikere InnOvataprosjektet. Eldar Dale, gruppeleder Sp: Alt som kunne gått bra har gått galt. Det var svært uheldig at det var et eiendomsselskap som fikk hånd om tomta i utgangspunktet, og ikke kommunen. Vi skulle hatt mulighet til å starte på nytt der kommunen har råderetten over grunnen. Jeg tar også selvitikk på at vi politikere ikke var klarere på å hoppe av tidlig. Helge Hamre, gruppeleder V: Vi vil strekke oss langt for å få det til, ikke bare stykkevis og delt, men mest mulig i et Foto: Eirik Røe InnOvata-konsept - i den størrelsesorden. Tomtekostnadene har aldri blitt lagt fram for Formannskapet eller Kommunestyret. Egil Straume, gruppeleder KrF: Vi trenger kulturhus, men ikke for enhver pris. Det kan ikke gå på bekostning av helse, pleie og omsorg. I tilsvar til KOFA, datert , bestrider Volda kommune at intensjonsavtalen er underlagt regelverket for offentlige anskaffelser. I brevet, som er signert administrasjonssjef Jarle B. Krumsvik, heter det videre at det kun er ett sted å plassere kulturhuset dersom man skal oppnå sambrukseffekt med hotellet og Egget: Denne tomta har NKE delvis hand om gjennom EUI sitt eierskap ved opsjonsavtale med grunneier. Vi vil derfor hevde at det kun er en tilbyder i markedet som kan gi oss et tilbud som kommunen ønsker. Klagenemnda gir i sin vurdering medhold til klager i at kulturhuset må ut på anbud: Klagenemnda finner at kontrakten i realiteten gjelder en byggeog anleggskontrakt som ikke kan inngås uten forutgående konkurranse i samsvar med regelverket for offentlige anskaffelser. At kulturhuset skal innlemmes i et prosjekt der også kommersielle interesser inngår, endrer ikke dette. NÆRAVISA PRESISERER: I forrige utgave sev NA at kommuneadministrasjonen ikke hadde fått innsyn i tomtekontraktene. Administrasjonssjef Jarle B. Krumsvik sier han på et tidspunkt har sett avtalene, men han sitter ikke i prosjektnemda. Ingrid Opedal, gruppeleder SV: Voldas næringssatsning er kultur og kunnskap, og vi må være villige til å se på denne satsningen som mer enn en leiekostnad. Dersom en kan redusere noe areal og fordele felleskostnadene annerledes, velger jeg å være optimist og tro at vi finner en måte å gjøre dette på. Jan Henning Egset, gruppeleder Ap: Både prosjektnemnda og kommunestyret må vurdere alle muligheter. Dette innebærer også en vurdering av å eie framfor å leie. Det er en tomteproblematikk som kommunen må se på. Kommunen bør sie seg tomt, den aktuelle her, eller en annen.

4 4 Næravisa fredag 4. april 2008 FORNØYD: Ingen klager på åpningstidene ved helsestasjonen i Volda Foto: Hege Varsi Ikke mottatt klager Mens Ungdomsrådet i Ørsta klager på åpningstidene ved Helsestasjonen for ungdom, hevder helsesøster Ellen Engeset at dette ikke er noe problem i Volda. ANITA LIEN lanita@hivolda.no Helsestasjon for ungdom i Ørsta. Jeg har selv erfart at det er mange folk, lange køer og lange ventetider ved helsestasjonen, og derfor ønsker Ungdomsrådet at tilbudet blir utvidet, enten med flere timer, eller med flere dager i uken, sier hun. Ellen Engeset har ikke fått noen klager på åpningstiden i Volda, som er fra til hver tirsdag. I tillegg er det helsesøster til stede på Volda Videregående Skole to dager i uken, på ungdomsskolen tre timer en dag i uken og hver mandag og annenhver fredag ved høgskolen. Det er ingen som har sagt noe, og vi stenger ikke så lenge det sitter igjen folk på venterommet. Derfor ser jeg ingen grunn til at vi skal ha åpent lenger enn vi har i dag. Farlige konsekvenser Helsesøsteren synes det er vanskelig å vite om det hadde blitt mer besøk hvis helsestasjonen hadde vært åpen flere dager i uken. Jeg har jobbet her i 11 år, og tallet på ungdommer som besøker helsestasjonen har vært stabilt i alle disse årene. Det er sjelden mer enn tre-fire personer i kø, og folk har stor tålmodighet med hverandre, sier Engeset. I Ørsta er lange køer og ventetider et problem, og ungdomsrådsleder Egset frykter konsekvensene. Konsekvensen av lange ventetider blir gjerne at folk ikke orker å komme, og dette kan være farlig for ungdom som har behov for hjelp. Tilbudet bør øke i takt med behovet. Gir seg ikke Helseleder i Ørsta, Frode Urke, åpner for at elevene ved Ørsta Videregående Skole nå kan få helsesøsterbesøk hver uke, og ikke annenhver, slik situasjonen er i dag. Ungdomsrådslederen er likevel ikke fornøyd med tilbakemeldingen fra helselederen. Dette bør være et minsteav. Han har også uttalt at det er seks til åtte ungdommer som besøker helsestasjonen hver gang. Det er det dummeste jeg har hørt. Ofte er venterommet fullt. Ungdomsrådet har ikke tenkt å gi seg i saken. Vi skal ta det opp igjen i Ungdomsrådet, og sende en ny appell. Dette er en såpass viktig sak, og jeg har fått flere tilbakemeldinger fra folk som synes det er bra at vi har tatt opp saken. Vi kan ikke bare sitte og akseptere et negativt svar, avslutter Susanne Egset. HEGE VARSI varsih@hivolda.no I et brev til Ørsta kommune ønsker Ungdomsrådet i Ørsta at Helsestasjon for ungdom skal utvide åpningstidene sine. Dette på grunn av stor pågang. I Volda har helsestasjonen en halvtime kortere åpningstid, men helsesøster Ellen Engeset mener det ikke er behov for noen utvidelse hos dem. Pågangen går veldig i bølger, men i løpet av tiden vi har åpent er det aldri mindre enn tre personer innom, og sjelden mer enn ti, forteller Engeset. Ingen klager Ifølge leder for Ungdomsrådet i Ørsta, Susanne Egset, er situasjonen en helt annen ved Hærverk på venterommet Venterommet på Vikeneskaia har igjen blitt utsatt for hærverk. Nå stenges rommet på ubestemt tid. INGVILD SÆTTEM BELTESBREKKE beltesbr@hivolda.no Det var et trist syn som møtte vedlikeholdssansvarlig Hans Johnsrud (50) da han kom til venterommet på Vikeneskaia i Volda sentrum søndag. Det ene toalettet hadde i løpet av helga fått hard medfart. Lysbryteren og toalettspyleknappen var ødelagt, og både toalettpapirbeholderen og såpedispenseren var revet ned fra veggen. Såpebeholderen hadde vandalen like godt puttet i toalettskålen. Jeg har ikke ord, sier Johnsrud om hærverket. Han er oppgitt over det ødelagte toalettet. Gjentatt hærverk Det er ikke første gang venterommet blir utsatt for hærverk, for to uker siden ble en toalettpapirdispenser revet ned fra veggen. Denne helgen hadde vandalen gått hardere til verks. Ifølge Johnsrud er venterommet ofte tilholdssted for ungdommer under atten år. Han har flere ganger tatt ungdommene i å røyke på venterommet. Johnsrud tror ikke disse er de skyldige denne gang. Ungdommer er ikke så jævlige, sier han. Stengt Venterommet vil nå bli stengt en periode. Johnsrud tror dette vil hjelpe. Hærverket vil ikke bli meldt til politiet. Det har vært snakk om å sette opp et overvåkningskamera, men det er usikkert om dette blir noe av. OPPGITT: Hans Johnsrud er lei av hærverk. Foto: Pernille V. Dvergedal.

5 Næravisa fredag 4. april Trekantdrama på Reset Grunneierne av området Driveklepp ved Reset, mener Volda Skisenter AS presser kommunen til ekspropriering av store områder. MATS LØVSTAD loevstad@hivolda.no Forrige ukes kommunestyremøte endte med flertall for ekspropriasjon av nærmere 700 dekar fordelt på 12 grunneiere ved Reset. Ny eier av områdene vil da bli kommunen, som igjen vil leie ut til Volda Skisenter AS. Grunneier Malvin Kile er opprørt over både kommunen og Volda Skisenter. Kommunestyret avgjorde saken på grunn av trusler fra Volda Skisenter. Alternativene som ble fremlagt var enten ekspropriering, ellers ble lysene slått av, hevder han. er er at rammene rundt er mer skikkelige, og vi er ikke ute etter å presse frem noe som helst, sier han. Bjørkedal ønsker ikke gå spesifikt inn på hva han legger i misnøyen. Nå er denne saken såpass betent at jeg ikke ønsker å lage mer støy, siden dette først og fremst er en forhandling mellom grunneierne og kommunen. Men dere vil sitte med særdeles gode kort på hånden ved en eventuell ekspropriering? Joda, men vi har tenkt å være greie på det. Vi har ingen skjult agenda, og ønsker bare at forholdene blir lagt bedre til rette for frivillig arbeid, avslutter han. Kritiske til kommunen Kommunen har stått sentralt i forhandlingene mellom Volda Skisenter AS og grunneierne ved Reset. Kile har savnet klarhet fra kommunens side, og mener de burde skissert tidligere hvor misnøyen lå. Krumsvik på sin side mener grunneierne har hatt flere muligheter til å komme til enighet. Vi forhandlet om frivillig grunnavståing, men grunneierne var ikke villige. Uansett er dette en lang prosess som vil ta tid, og hvem som til syvende og sist blir sittende som grunneier er uklart, sier han. Driveklepp mener derimot at saken til koker ned til en ganske enkel problemstilling. Vil allmennheten ha ulempe av utleie fremfor ekspropriasjon? For allmennheten spiller det ingen rolle hvem skisenteret leier av, og dermed faller selve grunnlaget for ekspropriasjon bort. Nå venter en lengre prosess der grunneierne vil anke saken for fylkesmannen, og eventuelt videre til tingretten. GRUNNEIER: Malvin Kile Foto: Anders Myklebust Lot seg presse Ivar Driveklepp er også grunneier, og han mener skisenteret bevisst har motarbeidet tidligere avtaler som har blitt utarbeidet. Han undrer nå om dette kan ha blitt gjort for å presse frem en ekspropriering. De ti siste årene har forhandlingsnemnda til kommunen og grunneierne vært enige om betingelsene for utleie til Volda Skisenter flere ganger. Alt har vært på plass, men skisenteret har sagt nei hver gang, forteller han. Saklig argumentasjon for ekspropriering har også vært mangelvare ifølge Driveklepp. Spørsmålet blir om kommunen bør eie, eller leie til skisenteret. Hvis kommunen kjøper grunnen er de avhengig av en leieavtale. Dermed kan skisenteret sette premissene, fordi kommunen ikke har noe reelt valg. Skisenteret vil altså sitte med langt større makt i forhold til både grunneiere og kommune, sier han. Administrasjonssjef i kommunen, Jarle Krumsvik, beefter langt på vei dette, selv om han mener det ikke er fullt så enkelt. Skisenteret ble vel lei av forhandlinger og avtaler som aldri ble godtatt. Nå har altså kommunestyret valgt å gå vekk fra leiesporet. Likevel er det mange løsninger her, sier han. Ingen skjult agenda Styrelder ved Volda Skisenter AS, Jonn Gunnar Bjørkedal, føler det blir feil å skylde på skisenteret i denne saken. Vi er en gruppe frivillige som bruker mellom 6000 og 7000 dugnadstimer hvert år på alt fra drift til vedlikehold. Det vi treng- Asfaltsurfarar NYTT KJØRETØY: Longboard er eit relativt nytt innslag i trafikken. For Jørn-Arve Kvålseth (24) og Adrian Jancey (19) er bølgjene av asfalt. ANDERS MYKLEBUST myklea@hivolda.no Dei to unge karane har kasta seg på den nye longboard-bølgja. Med transportvennlige rullebrett på 120 cm er dei mange bakkane i Volda leikegrind. Longboard er ei vidareføring av tradisjonell skateboarding. Det handlar om køyre fort, forklarar dei. Kor fort har de køyrt? Vi har køyrt opp mot 90 km/t. Det hadde vore kult å bikka 100, smiler Jørn-Arve og mumlar noko om fartsbøter. Greie bilistar Av fine køyrelinjer i Volda nemner dei Sparlinja og Reset. Førstnemde går frå Røyslid Spar, via ungdomsskulen og til rundkøyringa ved Telebygget. Resetlinja går frå bakkane opp mot Krøvelseidet og ned til Rimi. Kva seier bilistane? Noe blir sinte og tutar. Men dei fleste viser hensyn og ventar eller køyrer sakte når vi er i nærleiken. Subbsår Rundt ti personar står på longboard i Volda, fortel dei. Og litt tæl må til for å suse ned bakkane. Men karane har aldri skada seg. Hittil har dei sluppe unna med subbsår og svidde kleder. Vi vil ikkje gjere opprør mot trafikken eller noko, berre drive litt fysisk aktivitet. Vi håpar bilistar i Volda vil ta det positivt og vise hensyn, seier Jørn Arve. Longboard: Er lenger og har større hjul enn eit vanleg rullebrett. Brukast mest til transport og using, det vil seie køyre avslappa nedover ein bakke. 130 km/t er den uoffisiell fartsrekorden. Bremsing utførast ved å drage foten lett langs bakken, medan ein balanserar på brettet med den andre foten. I stor fart utførast slide ved å ha hendene i bakken, slik at ein får lite vekt på brettet og det kan førast ut i ein kontrollert sladd. Av sikkerheitsutstyr brukast hjelm, knebeskyttarar, olbogebeskyttarar og hanskar med plastikkplater i handflata og på fingrane.

6 6 Ørsta står alene mot Næravisa fredag 4. april 2008 flodbølgen Etter å ha snudd ryggen til et interkommunalt samarbeid, står Ørsta kommune alene i kampen mot byggeforbudet og flodbølgen. TORSTEIN S. THRONDSEN throndse@hivolda.no Ørsta kommune avgjorde på et formannskapsmøte tirsdag at Ørsta ikke skal gå inn på eiersiden i det interkommunale selskapet Åknes/Tafjord Beredskap IKS. Selskapet er en videreføring av prosjektet som har hatt ansvaret for overvåkningen og analysene av fjellpartiene ved Åknes i Stranda kommune og Hegguraksla i Norddal kommune. Alle kommunene, som er blitt anslått å bli rammet av en eventuell flodbølge og er rammet av byggeforbud i strandsonen, ble invitert til å delta på eiersiden til selskapet. Beredskapen selskapet tilbyr er den mest sannsynlige muligheten til å få opphevet byggeforbudet kommunene har. Ørsta måtte i så fall spyttet inn oner for en eierandel på 4,25 prosent, og bidratt med årlige innskudd. Venter på staten Ørsta kommune ser i utgangspunktet positivt på tiltaket, men det er de økonomiske kostnadene som er problemet. Staten har kommet med et bidrag på 10 millioner oner i 2008, som vil si omtrent halvparten av finansieringen. Men staten har ikke gitt noen forpliktelser for de kommende årene. Det kan bety at kostnadene vil øke for eierne i fremtiden. Vi ever at det er en forutsigbarhet i kostnadene, sier varaordfører Paul Kristian Hovden i Ørsta kommune. Hadde vi hatt større grad av det, så er det godt mulig vi hadde vært med allerede nå. For vi håper og ønsker at det blir et varslingssystem, og også Ørsta skal være med å bidra til dette. Et stort beløp Men oner er alltid et stort beløp, sier Hovden. Det er klart at en ikke kan måle menneskeliv i forhold til penger. Men når vi vet at vi i fjor gikk med et stort underskudd, slik at vi måtte kutte i helsesektoren på Vartdal og flere andre plasser, da er oner et stort beløp. For ikke å snakke om det dobbelte. Og i år blir det enda verre. Hovden mener at kommunene egentlig ikke skulle betalt noe som helst med tanke på fjellrasene. I utgangspunktet er jo ikke dette en kommunal oppgave. Det er en situasjon som gjelder for et stort område. Og spør du meg, ser jeg for meg at staten kunne ha tatt hele finansieringen. En meget passiv holdning Leder for styringsgruppa for Åknes/Tafjord-prosjektet og ordfører i Stranda kommune, Frank Sve, synes oppførselen til Ørsta kommune er merkelig. Han mener selskapet ikke kan vente til staten kommer med løfter om flere bidrag, men må starte med en gang for å oppheve byggeforbudet så raskt som mulig. Jeg synes det egentlig er veldig merkelig når en kommune faktisk har et ansvar for innbyggernes sikkerhet, også velger de å avvente statens rolle. Hvis jeg skulle gjort det samme her i Stranda, så hadde vi ikke hatt noe beredskapssenter. Vi hadde ikke hatt det som kanskje er verdens beste overvåkning og sikkerhetssystem for fjellsed. Jeg synes det er en meget passiv holdning. Møte med statsråd i dag Åknes/Tafjord Beredskap IKS FIRE METER: Flodbølgen vil med sine fire meter nå helt opp til ekspedisjon-skiltet på dette bygget i Sæbø. (Illustrasjon) holdt stiftelsesmøte onsdag 2. Der kom det fram at representanter fra styringsgruppa vil møte statsråd Åslaug Haga i dag, fredag, for å snakke om selskapets fremtid, blant annet den økonomiske siden. Kjell Jogerud, prosjektleder i Åknes/Tafjord-prosjektet, sa på stiftelsesmøtet at han regner med at staten vil bidra i fremtiden, og med mer enn bare ti millioner i året. Fjellmasser ved Åknes og Hegguraksla vil mest sannsynlig rase ut i fjorden om 100 til 300 år. Flodbølgeanalyser viser at det vil bli flodbølger på 35 og 40 meter i Hellesylt og Geiranger. I Ørsta kommune er flodbølgen anslått å være på Bakgrunn to meter ved Festøy og Leknes og fire meter ved Sæbø. Rasfaren har ført til et delvis byggeforbud i strandsonen til ti kommuner på Søre Sunnmøre: Stranda, Norddal, Stordal, Ørskog, Skodje, Sykkylven, Sula, Ålesund, Hareid og Ørsta. Slitne Eitrefjellgeiter FORNØYD: Torill Saure er fornøyd med innsatsen i Galdhøpiggrennet. Gjennom snøfokk og dårlig føre kom laget Eitrefjellgeitene, bestående av Torill Saure, Line Holen og Birgitte Bjørdal, på en 62. plass i Galdhøpiggrennet forrige lørdag. SIGNE MALENE KALVEHAGEN signe_@hotmail.com Det var et fryktelig dårlig vær vi kjørte i, og vi så ingenting på vei ned bakken, sier Torill. Hun legger også til at på grunn av føret og dårlig vær, ramlet de mye i løypa. Men de kom på 62. plass av de 90 lagene som deltok i fjelltelemarennet, og var det tiende beste damelaget. Vi var kjempeslitne da vi endelig kom i mål, men det var utrolig moro å få være med på denne konkurransen, sier hun. Moro å heie En kamerat av jentene, Terje Stokke, kom på 15. plass i det individuelle rennet, mens guttene fra Eitrefjell Telemarkklubb 1 kom på en 9. plass i lagkonkurransen. Det var moro å få være med, men det var like moro å kunne heie på andre vi kjente som var med i konkurransen. Og det var også hyggelig å være med på afterski etterpå, sier Torill. Gjentas neste år Alle tre jentene var kjempefornøyde med hva arrangementet hadde å by på, og syns det hele var en opplevelsesrik utfordring. Vi vil helt klart gjenta dette neste år, og da håper vi at vi kan få med oss enda flere på rennet, konkluderer den fornøyde Eitrefjellgeita Torill på vegne av resten av laget sitt.

7 Næravisa fredag 4. april Vi kjøper mer økologisk mat enn noensinne. Er dette en del av en ny miljøtrend, eller har vi blitt mer miljøbevisste? s Økoboom

8 8 Næravisa fredag 4. april 2008 En ny og grø Kjetil Sildnes (28) er student i Volda og har vært grønn så lenge han kan huske. Oppveksten på den økologiske gården på Nordmøre la grunnlaget for livsstilen han lever nå. KRISTIN BØE boeistin@hivolda.no KRISTINE N. SKEIDE skeidek@hivolda.no TIRIL JOHANSEN GUDEVOLD gudevold@hivolda.no Jeg spiser bare økologisk, så lenge det er mulig. Det er ikke vanskelig nå som utvalget har blitt bedre. Det er lett å få tak i de fleste basisvarer, og butikkene her i Volda er flinke til å ta inn varer jeg spør etter. Pris ikke viktig Han smiler når han blir spurt om størrelsen på matbudsjettet sitt. Jeg tror ikke jeg betaler noe særlig mer enn andre, men man må kanskje anstrenge seg litt mer for å få budsjettet til å gå i hop. Prisen på varene varierer veldig, men mye er egentlig ikke så veldig mye dyrere. Kostnader syntes han uansett ikke er så viktig, Kjetil er mer opptatt av hvordan han fyller sin rolle som aktør i samfunnet. Ingen ferdigmat Smaken har han heller ikke noe å si på. Han syns de fleste råvarer er bedre økologisk, mens andre varer ikke alltid er like bra som de vanlige på grunn av en annen sammensetning av ingredienser og tilsetningsstoffer. Man får heller ingen økologisk ferdigmat, noe som betyr at man blir nødt til å lage all mat fra bunnen av. Det handler jo om å ta et valg som er til det beste for naturen. Man har alltid valget mellom å drite i flere ting, eller å engasjere seg i flere ting. Og det er som regel mer arbeid å engasjere seg, sier han. Stor satsning Og vi velger stadig oftere grønne alternativ. Salget av øko-mat er høyere enn noensinne, og omsetningen ventes å øke med en milliard oner i De store produsentene som Tine og Nortura har satset enormt på dette forretningsområdet, som er sterkt ekspande- rende. Det sier Martin Ingvaldsen, leder for Debio. Debio er Norges kontroll-, og godkjenningsinstans for økologisk produksjon, foredling og import. De som ikke satser grønt, vil raskt tape konkurransen om kundene, forteller Ingvaldsen. Sunnere økomat? Det finnes fortsatt ingen bevis for at økomaten er sunnere, eller at produksjonsmetoden er bedre for klimaet. Mange undersøkelser tyder likevel på dette, sier Ingvaldsen i Debio. Men for å få klare svar, eves det flere undersøkelser. Positive reaksjoner Kjetil synes en slik utvikling er positiv og er ikke i tvil om at folk er blitt mer bevisste. Det har ført til at det er lettere å leve som han gjør, og han får mange positive reaksjoner på sine valg. Han er likevel usikker på om den nye bevisstheten er et utrykk for et dypt og ekte engasjement. Lite opplysning Kjetil tror det generelt blir gitt dårlig opplysning om hva økologisk produksjon egentlig er, og at hovedfokuset ligger på at maten er uten kunstig tilsetningsstoffer og sprøytemidler. Få ser at økologisk landbruk faktisk kan være et reelt alternativ til det tradisjonelle landbruket vi har i dag. Store produsenter kan tjene på å selge økologisk mat, men de er fortsatt hovedleverandører av konvensjonell produsert mat. Å reklamere for at økologisk jordbruk er bedre enn konvensjonelt, ville være å skyte seg selv i foten, mener Kjetil Sildnes. GRØNN: Kjetil Sildnes (28) tror økologisk produksjon er bedre for naturen.

9 9 Næravisa fredag 4. april 2008 ønn hverdag POPULÆRT: Med flere produkter og et stadig økende salg, har økologiske matvarer blitt mer vanlige i norske butikkhyller. Grete Lene Sevikstad i Bioforsk sier det er liten vilje til å investere i slike prosjekter. Kritikere hevder også at økoblesten er hauset opp, og at det slett ikke er noe stor forskjell i det hele tatt. I et program på fjernsynskanalen BBC hevdet Tom Sanders, professor i ernæring på Kings College i London, at økologisk mat er bortkastet tid og penger. Overbevist Kjetil derimot er overbevist om at økomaten er bedre for helse og miljø. Ingen forskning er interesseløs, og det blir sådd tvil av store aktører med kontroll i dagens matnæring. Jeg er overbevist om at økologisk produksjon tar bedre vare på miljøet og at maten er bedre for helsen min. På naturens premisser Kjetil tror nemlig på et jordbruk som spiller på naturens premisser, ikke matvareindustriens. Han mener at konvensjonelt jordbruk ikke lenger er basert på kunnskap om naturen, og utarmer jorden i det lange løp. Og det er jo det det hele handler om, at de valgene vi tar fak- tisk kan være med på å redusere de miljøskader som har blitt påført, avslutter han. Hva er økologisk mat? Det skal være naturlig og sunt, men vet vi egentlig ha økologisk mat er? Økologi: Økologi er læren om forholdet mellom levende organismer og miljøet, og om hvordan miljø og organismer påvirker hverandre. Økologisk produksjon: Produksjon som er Økologisk mat er pristaperen I En sammenligning Næravisa har gjort i en tilfeldig utvalgt dagligvarebutikk, viser handlekurven med 9 forskjellige varer en prisforskjell på rundt hundrelappen. Sammenligningen viser blant annet at prisforskjellen er stor mellom de utvalgte grønnsakene, løk og gulerot, mens tørrvarene var jevnere. Kjøttprodukter varierer veldig, fra lik pris til store forskjeller. Matvarer Økologisk Ikke økologisk Gulrøtter (1 kg) Løk (2 stk) Gulost (480 g) Spagetti Speltbrød Rømme Rørsukker Oksestek (1 kg) Kyllingbryst (1 kg) 27,10 16,90 52,50 10,90 31,50 18,50 20,90 179,00 247,00 14,00 3,40 43,50 9,90 26,50 14,90 14,90 179,00 199,00 Sum matvarer 604,30 505,10 basert på et mål om samspill mellom menneske og natur, og en bæreaftig forvaltning av naturressurser. Økologisk landbruk skal være uten kunstige sprøytemidler, fôr, kompost og gjødsel skal være framstilt på en måte som understøtter naturens DUELL: Vanlig mat er litt billigere enn økomaten. sjonsmetode. De skal ikke inneholde kunstige tilsetningsstoffer. For at en vare kan bli stemplet som økologisk, må den tilfredsstille en rekke av fra en kontroll-, og godøkologiske matvarer: kjenningsinstans. Debio Mat som er produsert med utfører denne oppgaven i en økologisk produk- Norge. egne prosesser. I økologisk produksjon blir det lagt vekt på dyrevelferd, dyrene skal ha mulighet til å leve ut sin naturlige adferd.

10 10 Næravisa fredag 4. april 2008 Satser økologisk HELE LANDET: Fra Mylna i Volda produseres det økologisk mel til hele landet. Elias Roger Moe vil også prøve å få voldingene til å velge deres økologiske mel. Økologiske produkter er populære som aldri før. I dag er Volda Elektriske Mylne eneste foretak i kommunen som har valgt å satse på økologisk produksjon. Etter over et halvt århundre med tradisjonell produksjon av mel, bestemte daglig leder ved Mylna, Elias Roger Moe, å starte med produksjon av økologisk mel i Melet fra Volda Elektriske Mylne lages av økologisk korn og kvernes på gamlemåten med utstyr ingen andre lenger tar i bruk. Like dyrt Økologisk produksjon kan være både dyrt og tungvint, noe som ofte fører til høye priser. Den gamle produksjonsmetoden vår var såpass dyr fra før, så en omlegging til økologisk produksjon gjorde ikke melet vårt spesielt dyrere, forteller Elias Roger Moe. Ved å produsere mel økologisk med gammelt mølleutstyr, føler Moe at han kan selge et autentisk og godt produkt til sine kunder. Moderat interesse Flere butikker i Volda har det siste året satset mer på økologiske produkter, og de fleste basisvarer finnes i økologiske utgaver. Noen få er veldig opptatt av å kjøpe økologisk, men jeg føler ikke at det gjelder for voldinger flest, sier Moe. At interessen er moderat blant voldingene, er ikke et problem for Volda Elektriske Mylne. Det hadde ikke gått rundt hvis vi hadde satset på innbyggerne i Volda. Vi har leveranser både til bakeri og større matkjeder i hele landet. Selv om interessen i Volda kunne vært større, har Moe merket den økende etterspørselen. I 2007 hadde etterspørselen blitt så stor at de økologiske kornlagrene ble tømt flere måneder for tidlig. Det er stor forskjell fra da vi startet i 2003, da de som produserte kornet tapte mye penger fordi de ikke fikk solgt varen sin. Bedre lokalt En økende etterspørsel av økologiske varer betyr også et økende salg for produsentene. Vi har ingen kjempeimponerende tall å vise til. For å gjøre det lønnsomt må man ha stor omsetning og drive på et høyt nivå. Vi er ikke en så stor bedrift i dag, slikt tar tid, forklarer Moe. I tillegg til mølledrift driver også Moe kafeen Mylnå. Her selges det konvensjonelle bakerivarer og bedriften sitt eget økologiske mel. Vi vurderte å ha en helt økologisk kafé, men tilgangen på lokale økologiske varer var ikke god nok. Med flere og bedre lokale økologiske produsenter ville vi nok revurdert vår beslutning. 1. Kjøper du økologisk mat? 2. Hvorfor/hvorfor ikke? Øyvind Vadstein (81) Odd Birger Jensen (53) Sara Bøstrand (22) Astrid Janne Rudi (47) 3. Vet du hva økologisk mat er? 1. Det hender, men ikke spesielt ofte. 2. Det har jeg ikke tenkt noe på. 3. Mat som er avlet uten å bruke kunstige vekstmidler. 1. Jeg kjøper det som er godt, jeg. 2. Jeg har ikke noe tro på at økologisk mat skal være bedre. 3. Maten skal ikke være gjødsla og jorda den dyrkes på skal ikke ha vært gjødsla før. 1. Litt, av og til. 2. Det skal være bedre og sunnere. 3. Det er dyrka uten sprøytemidler. 1. Det er det sjelden jeg gjør. 2. Jeg er fornøyd med den vanlige maten. 3. Mat som er dyrka med kun naturgjødsel, ikke kunstig gjødsel.

11 Næravisa fredag 4. april ØKT SALG: Butikksjef ved Coop Mega i Volda, Ann-Charlotte Sørheim, har lagt merke til den økende etterspørselen etter økologiske varer. Miljø er blitt en MEGATREND Miljøproblematikken som tidligere bare engasjerte raddiser, har nå spredd seg til resten av folket. Den daglige debatten har gjort en miljøvennlig livsstil til en ny trend. For år siden var det de mest radikale samfunnsgruppene som bekymret seg for miljøet. Miljødebatten er kommet for å bli, og engasjementet strekker seg i dag mye lenger enn hva det gjorde på 80- og 90-tallet. Det å være miljøvennlig har blitt en megatrend, konstaterer Lars Grønseth, trendanalytiker i Bengal. Bengal er datterselskapet til det norske selskapet Opinion, som utfører analyser på merkevarer og trender. Folk har gradvis blitt mer mil- POPULÆRT: Stadig flere velger økologiske matvarer. jøbevisste, men kanskje spesielt siden i fjor, fortsetter han. I oktober i i fjor la FN fram sin miljørapport fra UNEP (United Nations Environmental Programme). Rapporten viste at miljøutfordringene er større enn de var for 20 år siden, og Grønseth mener at dette fikk mange til å bli mer miljøbevisste. Økologi i fremmarsj Butikksjef på Coop Mega i Volda, Ann-Charlotte Sørheim, har også lagt merke til den nye trenden. Vi har gode salgstall på økologiske produkter, og har lagt merke til en økende etterspørsel den siste tiden, forteller hun. Grønseth beefter at den økologiske maten blir kjøpt og spist av flere, men ser ikke på økologi som en stor trend i seg selv. Det er klart at økologiske varer har blitt mer populære, men på det området er det mange land som ligger foran Norge i produksjon og utvalg. Koste hva det koste vil Selv om det foreløpig kun er 4,7 prosent av Norges jordbruksarealer som er i økologisk drift, varsler Landbruks- og matdepartementet at betalingsviljen for den naturlig fremstilte maten øker. Folk er nok skeptiske til mat med tilsetningsstoffer, bemerker Grønseth, men tror også at etterspørselen har økt på grunn av at folk blir mer miljøbevisste. Sørheim har også bitt seg merke i at prisen har mindre betydning. De som vil kjøpe økologiske varer, ser ikke på pris, sier hun, og opplyser at det spesielt er økologisk frukt og grønt som selger mye. TRENDANALYTIKER: Lars Grønseth har greie på hva som er in. Flaut å forurense? Økologisk mat er ikke det eneste miljøtiltaket som er i vinden om dagen. Politikerne lokker folk inn i en mer miljøvennlig hverdag, der miljøtiltak honoreres. Også kjendiser har hoppet på trenden og blir i de nyeste motemagasinene avbildet med miljøvennlige tøyposer. Folk har en positiv vilje til å tenke miljø, fastslår Grønseth. Likevel tror han det er en mulighet for at en miljøbevisst holdning kan fungere som et alibi for omverdenen. Jeg tviler på at det er populært å kjøpe en stor amerikansk bil som forurenser mye. Det gir et signal om at du ikke bryr deg om miljøet, avslutter Grønseth.

12 12 Næravisa fredag 4. april 2008 Fram med sykkelen, men... TRAVELT: Chuck Stevens på G-sport i Volda fortel at dei har ekstra mykje sykkelreparasjonar om våren. Neonfarga sykkelklede som syner godt igjen på vegen, hjelmar og anna sykkelutstyr sel dei mykje av. Når våren kjem merkar butikkane større pågang når det gjeld sykkelreparasjonar, og nye syklar og sykkelutstyr kjem inn for fullt. For å passe på sykkelen, er det fleire ting ein bør vere merksam på. ANITA HAUGLAND hauglana@hivolda.no Folk kjøper stadig fleire hybridsyklar med skivebremser. Folk ynskjer ein fleksibel sykkel som kan brukast til det meste, og dette er ein blanding av fjell- og asfaltsykkel. Sykkelen er som regel meir robust enn ein vanleg asfaltsykkel, men trillar godt på grunn av dei store hjula. Skivebremser vil nok etter kvart ta over for dei vanlege felgbremsene, seier sykkelreparatør Chuck Stevens på G-sport i Volda. Han fortel at dersom ein har vanlege felgbremsar vil sand og støv på vegen tære aftig på felgen kvar gong ein bremsar. - I dette klimaet som ein har her, fører felgbremsar fører ofte med seg hyppige reparasjonar. Det verste ein kan gjere etter vinteren er å hoppe rett på sykkelen utan å gjere noko med den Gløymer vedlikehald Ikkje alle kan kalle seg ein ekte handyman, men det kan vere lurt å ta eit ekstra blikk over sykkelen med jamne mellomrom. Det verste ein kan gjere etter vinteren er å hoppe rett på sykkelen utan å gjere noko med den, fortel sykkelreparatøren. Denne karen har peiling på syklar. Han meiner at alle sykkeleigarar i det minste bør vaske sykkelen, smøre kjeda, ta ein girog bremsjustering og sjekke lufta i dekka. Dersom ein ikkje vil gjere dette sjølv, er det lurt å levere inn sykkelen til service. Godt vedlikehald aukar levetida på sykkelen med mange, mange år. Mykje steling For 210 oner er sykkelen din registrert i fem år. Det er vanleg at du blir påminna om dette ved nykjøp. Dersom ein ikkje registrerer seg med ein gong er det lett at det går i gløymeboka. Falck sykkelregister melder at det vert stole syklar i Noreg kvart år. Om du har registrert ramenummeret er det lettare for politiet å finne eigaren dersom dei får levert inn sykkelen på lensmannskontoret. I tillegg gir nesten alle forsiingsselskap redusert eigenandel dersom sykkelen din er registrert i Falck. Nesten ingen melder frå FORUNDRA: Konsulent Ove Roseth (t.v.) og lensmann Jostein Vatne ved Volda lensmannskontor viser fram dei 21 syklane som ingen saknar. Volda lensmannskontor kan melde om at dei har 21 syklar som ingen har meldt sakna. Kun ein sykkel er meldt stole i løpet av det siste året. Lensmannen undrar seg over om folk i nærområdet har for god økonomi. ANITA HAUGLAND hauglana@hivolda.no I løpet av 2005 og 2006 vart det meldt omlag 20 stolne syklar kvart år, men i fjor vart det berre meldt om ein. Det ser ut til at folk har god øknomi Det ser ut til at folk har god økonomi, for folk melder ikkje frå om at syklane er stolne, seier lensmann i Volda, Jostein Vatne. Alle dei 21 syklane ser ut til å vere i god stand, og mange ser ut som dei er nye. I tillegg til syklar har dei eit lager med smykke, fotoapparat, klokker og liknande. Etter tre månader kan dei selje det. Hittegodsauksjon For noe år sidan gav me hittegodset vårt til Raude Kross, seier Vatne. Då hadde dei loppemarknad den første helga i september, og der var det mogleg for folk å skaffe seg fine gjenstandar for ein billeg penge. Vi vurderar å ha ein hittegodsauksjon i august eller september, når studentane kjem att. Vi er enno ikkje sie på om vi skal arrangere det sjølv, eller om vi for eksempel skal la Raude Kross få ansvaret, seier lensmannen.

13 Næravisa fredag 4. april På to hjul i Ørsta og Volda TEMPO: Næravisas svar på Johan Kaggestad tester treningsruter i nærområdet. Foto: Anita Haugland Det har skjedd noe på norske veier etter at Thor Hushovd begynte å bite fra seg i internasjonal sykling. Folk i trange treningsklær på smale dekk har blitt et vanlig syn. har nok gir. Utover sykkel trenger du egentlig bare hjelm. Sykkelsko med spesialpedaler kan anbefales om du sykler mye, de gir et mye bedre tråkk fordi du også får trukket pedalene opp. Når det gjelder sykkelshortsen, er den selvsagt et kontroversielt plagg. Man skal imidlertid være klar over at den øker komforten betraktelig. Rumpa di vil takke deg for sitteputa og selene på lange turer. Rute 2 Denne ruta er på i underkant av tre mil og går fra Volda, via Krøvelseidet, til Ørsta og tilbake til Volda. Bortsett fra den tøffe stigningen fra Volda sentrum til Krøvelseidet, er det ikke en spesielt hard tur. Med unntak av Ørsta-Volda er heller ikke biltrafikken noe problem. En enklere utgave er Volda-Ørsta tur retur. Rute 3 Den tredje ruta går fra Volda til Ørsta og videre langs E39. Denne ruta er den greieste og passer best om formen ikke er på topp. Fordelen er nemlig at du selv bestemmer når du vil snu. Dessuten slipper du de lange, brutale klatringene. Ulempen er at strekningen tidvis er ganske trafikkert. TEKST: JON ROBIN HALLE halle@hivolda.no FOTO: ANITA HAUGLAND hauglana@hivolda.no Sykling er en treningsform som passer de fleste. Belastningen på oppen er mindre enn for eksempel ved jogging. Intensitet, lengde og løypetype kan lett varieres. Dermed er det gode muligheter både for sofagriser og folk i toppform. Næravisa har testet noen ruter i området som bør passe syklister på alle nivåer. Utstyr Når det kommer til utstyr, er mulighetene nærmest ubegrensede, også hva pris angår. Men du trenger absolutt ingen Bianchi Racer til for å ha glede av syklingen. Selv om en landeveissykkel med smale dekk gir et ekstra kick, kommer du langt med en brukbar offroad eller hybrid. Det viktigste er at sykkelen ikke er altfor tung og at den Ruter Næravisa har testet tre treningsruter, av forskjellig lengde og vanskelighetsgrad. De kan varieres etter behov. Rute 1 Den lengste ruta Næravisa har testet er Volda-Sæbø-Volda, som strekker seg nesten seks mil. Ruta går over Krøvelseidet, forbi Vatnevatnet og videre mot Sæbø. Mot Sæbø er det mest nedover, noe som gjør tilbaketuren slitsom. Fra Sæbø er det ca en mil slakt oppover, det er hardt både fysisk og psykisk. Rosinen i pølsa og turens bokstavelige høydepunkt er klatringen fra Vatnevatnet opp til Krøvelseidet. Den er ikke spesielt lang, men desto brattere. På den annen side er det bare nedover igjen når du er på toppen, så her er det bare å ta ut de siste eftene. Denne turen passer best om du er i brukbar form, eller har god tid. Vondt gjør det uansett. VONDT: Næravisas utsendte sikter seg inn mot klatretrøya

14 14 Næravisa fredag 4. april 2008 Satsar på forfattarar Til sommaren vert det over 40 arrangement å fare på under Dei Nynorske Festspela. I år har dei ansvarlege for festspela satsa stort på litteratur, og femten forfattarar kjem for å underhalde. ISELIN NEVSTAD ØVRELID oevrelid@hivolda.no SIGNE MALENE KALVEHAGEN signe_@hotmail.com Temaet for årets festspel er dialog. Programansvarleg for Dei Nynorske Festspela, Åshild Widerøe, forklarar temaet med at det er viktig med dialog mellom litteratur og musikk. Ho fortel òg at heile femten forfattarar kjem for å delta på festspela frå 25. til 29. juni. Vi satsar stort på litteratur i år, seier Widerøe fornøgd. Det vert statsråd Magnhild Meltveit Kleppa som skal opne Dei Nynorske Festspela Trekkplaster Eit av dei store trekkplastera til årets festspel er Herborg Kråkevik. Det vert òg konsert med Heine Totland og Gisle Børge Styve. I tillegg kjem Heimalanne for å spele opp til dans. Og for fjerde år på rad vert det festspelferjetur, og i år går turen innom Dalsfjorden med tre STOLTE: Informasjonsleiar Gaute Øvereng og programansvarleg Åshild Widerøe viser stolt fram programmet for Dei Nynorske Festspela forfattarar og Dalsfjord Bluegrassband ombord. Debatt For dei debattinteresserte vert det høve til å sjå på debatt om det går an å sminke seg på nynorsk. Olaug Nilssen innleier til debatt om nynorsk i kvinne- og ungdomsblad med sjefsredaktør Hanne Aardal i Det Nye og sjefsredaktør Signy Fardal i Elle, seier programansvarleg Åshild Widerøe. Tilbod for barn Det er mykje på programmet også for dei aller yngste. Borna får høve til å blant anna sjå framsyninga Katta i sekken med tunkatten Lurivar, vere med på lesestund og fare på barnekonsert med Unni Løvlid og Becaye Aw. Nynorsk dialog på festspela KAFFIDIKT: Om morgonen vaknar eg ør av draumar... Slik startar diktet som prydar festspeldiktar Lars Amund Vaage sin kaffikopp. Dialog er tema for Dei Nynorske Festspela. Festspeldiktar Lars Amund Vaage skal inspirere dialogen, med både tonar og porselen. TEKST INGVILD SÆTTEM BELTESBREKKE beltesbr@hivolda.no FOTO: ISELIN NEVSTAD ØVRELID oevrelid@hivolda.no Med ein pianist og forfattar som festspeldiktar blei samhandlinga mellom musikk og litteratur eit naturleg tema i år. Under Dei nynorske festspela i juni skal Lars Amund Vaages tekstar inspirere fleire konsertar. Både den lokale jazzgruppa Quest og den kjende pianisten Tord Gustavsen skal gå i dialog med Vaage sine tekstar. Gler seg Eg gler meg til å sjå korleis dei tolkar det eg har sive, seier Vaage. Han er ikkje redd for at han ikkje skal like resultatet. Eg skal ta deira tolking til meg, det er godt med eit anna perspektiv. Eg veit ikkje alt om tekstane mine, seier han. Ny utfordring Pianist og forfattar Vaage, som kjem frå Sunde i Kvinherad, har brukt nynorsk gjennom heile karrieren sin. Han ga ut si første bok i 1979, og har sive romanar, barnebøker, noveller og dikt. Han er ein erfaren diktar, men når han skulle dikte for festspela fikk han ei ny tekstleg utfordring. Å sive dikt til ein kaffikopp! Vaages kaffidikt prydar no det offisielle festspeluset. Hyllest Det var ikkje lett å sive så kort at det kunne passe på ein kopp, seier Vaage. Men han kom i mål med ein tre setningar lang hyllest til kaffien. Men drikke av koppen vil festspeldiktaren ikkje. Eg trur ikkje eg vil bruke koppen til å drikke morgonkaffien min. Det kan bli slitsamt å bli konfrontert med sin eigen tekst kvar morgon, seier kaffidiktar Vaage.

15 Næravisa fredag 4. april Det skjer i helga Solgt til gullplate Varg Veum i Trond Espen Seims skikkelse får en ny sak å løse i filmen Falne Engler som du kan se i helgen. I dag: Ørsta skisenter: Kveldskjøring kl Rokken: Konsert: The Grand kl Ørsta kulturhus: Kino: Lange flate ballær 2 kl Varg Veum Falne engler kl Volda Filmteater: Charlie Wilson s War kl Lørdag: Ørsta skisenter: kl Volda skisenter: kl Ørsta kulturhus: Kino: SOS Svartskjær kl Konsert: Vassendgutane Familiekonsert: kl Konsert med dans: kl Volda Filmteater: Alvin og gjengen kl Rust: Disco kl Søndag: Volda skisenter: kl Ørsta skisenter: kl Ørsta kulturhus: Kino: SOS Svartskjær kl Lange flate ballær 2 kl Varg Veum - Falne engler kl Volda Filmteater: Drageløperen kl Charlie Wilson s War kl På ein snurr Har vaktmeisteren i Volda kommune fått sparken? Ja, han ville rydde vekk Rotevatnet. Vassendgutanes fjerde album, XO, som slippes mandag har allerede solgt til gull. Det er ikke noe som går til hodet på de sju medlemmene i Ørsta-bandet. PERNILLE V. DVERGEDAL dvergeda@hivolda.no Vi er ikke superstjerner. Vi tar det som det kommer og har ingen forhåpninger. Det er bare noe vi gjør, som er kjekt, sier Sindre Aam, som er både vokalist og bassist i bandet. XO med solgte 28. mars, har de allerede rukket å selge til gull, før plata er å finne i butikken. Gull og platina Det suksessfulle bandet startet i 1996 og siden det har ting bare balla på seg, som de selv sier. Opprinnelig spilte de bare for gøy, men med fulle konserter begynte de å tenke lenger. I 2000 kom deres første plate, Pylse og konjakk, ut og Vassendgutane tok landet med storm. Etter det har det fulgt: Gi clutch (2002) og Ungkar med dobbeltseng (2005) og dvden Live Rockefeller (2007). Ungkar med dobbeltseng solgte til platina, de to første solgte til gull. Mandag starter salget av XO, som allerede nå ser ut til å bli en like stor suksess. Populatiteten fører til lite fritid, og fram til august har guttene kun to helger fri. Slikt gir lite tid til annet enn spilling. Det blir Ny FESTiVOLDA-sjef I år blir arrangementet mindre stappa med program. Vi vil skape rom for at folk i bygda kan møtast, seier Birgit Berg. Ho tek over som leiar for FESTiVOLDA etter Ole Karsten Sundlisæter. ANDERS MYKLEBUST myklea@hivolda.no Sundlisæter var i fjor hovudmannen bak det to veker lange arrangementet. FESTiVOLDA (FiV) vil styrke inkluderinga i bygda slik at både innflyttarar og dei JORDNÆRE: Tross salg til både platina og gull er Vassendgutane fremdeles bare helt vanlige mener de selv. Lars Egil Vågseter, Sindre Aam, Arthur Johan Bjørdal, Leif Aase, Roberth Lien, Ernst O Brune og Rune S Brautaset. (Bilde fra Flan Booking) ofte lite familietid, men det tror de ikke er noe problem. De får litt panikk om vi er hjemme to helger på rad, ler Ernst O. Brune. Jordnære gutter Bandet hadde i utgangspunktet ingen planer om å bli rike og berømte. Vi hadde ingen plan, det bare skjedde naturlig. Vi var på fest på Porse og hotellet her i Ørsta og så andre spille, så fant vi at vi også skulle begynne å spille musikk. Kanskje på en juletrefest eller noe. Så balla det bare på seg, legger Lars Egil Vågseter til. langtidsbuande voldingane skal føle seg heime. No tek Berg over hovudansvaret, førebels i nært samarbeid med Astrid Gjersdal. Grasrota FiV er i år frå 27. oktober til 9. november. Av kjende artistar utanfrå kjem skodespelar Ragnhild Vannebo, saksofonist Jon Pål Inderberg og pianist Erling Aksdal. Festivalleiaren kan avsløre at det blir tre store arrangement med desse artistane. Det blir teaterframsyning av Songen frå Rambuku av Jon Fosse, jazzkonserten Kvite Fuglar og Messe for den store Stjernestatusen har likevel ikke gått dem til hodet, og de tror heller ikke at deres voksende popularitet vil forandre livene deres. Ting forandrer seg ikke så mye selv om vi spilles på radio. Vi er helt vanlige. Jeg tror ikke vi i det hele tatt tenker at vi er spesielle. Jeg tror det er noe andre folk tenker, sier Aam. Det er om å gjøre å være nede på jorda hele tida. Ellers detter man fort ned, legger Leif Aase til. Synger om ball Vassendgutane er godt fornøyde med det nye albumet, og spente på mottakelsen. Inspirasjonen til sangene har kommet fra personlige opplevelser. Enkelte innrømmer de er tatt rett ut av virkeligheten, andre ikke. På den nye cden lover de mye raske låter og bra tempo, og OVERTEK: Birgit Berg har overtatt hovudansvaret, men får fortsatt hjelp av Ole Karsten Sundlisæter. kvia, bygd på tekstar av Kristoffer Uppdal. Eit anna høgdepunkt blir korseminar med Per Oddvar Hildre siste helga i arrangementet. Berg legg til at det kulturelle livet på grasrota er viktig for FiV. Vi vil vere ei rugekasse for dette. de påstår det er det livligste albumet hittil. Vågseter er likevel den eneste med en klar favoritt på den nye plata: Ball! Den handler om potetball, sier han raskt. Ball? Den kom jo nesten ikke med på plata! bryter Aam ut. Stort aldersspenn På lørdagens konsert blir det både en time med nye sanger og en time med gamle. Det blir også en familiekonsert klokken 18:00 og en for de voksne klokken 21:00. Slik får de tilfredsstilt alle fans. Det er nok derfor vi selger så mye, på grunn av aldersspennet. Det er enkle tekster å forstå for alle, sier Brune. Ønskjer studentar Berg presiserar at Frivilligsentralen må bestå viss det skal bli noko av FiV. Studentar må og ta del i arrangementet. Studentar som har noko på hjartet når det gjeld kunst, teater og musikk må gjerne ta kontakt.

16 TIPS OSS! Tlf Næravisa Vi er òg på nett Språkleg talt! Mot helg Som forfattaren Ernest Hemingway sa: Slurv ikkje med språket! Evna til å uttrykkje seg i ord er av aller største betyding. Nest etter å kysse finst det ikkje noko meir spanande form for kontakt. Er ikkje det han seier sant? Språket er så viktig for oss at det er få saker som engasjerar oss meir enn når eit språkspørsmål kjem opp. Det kan vere frå den litle sivefeilen i avisartikkelen der journalisten har bytta ut og med å, til den brutale språkdebatten mellom bokmål og nynorsk. Det er vel fordi det er ei sak som gjeld oss alle. Språkstrid i Noreg er ikkje noko nytt tema. Det har vi hatt dei siste hundreåra, sjølv om sjølve innhaldet har endra seg ein god del. Det er ikkje lenger utsjånaden til det nynorske siftspråket det er snakk om, eller kampen om å sive anten pige, pike, eller jente. I dag er det engelsken som trugar siftspråket vårt. Heldigvis har vi ein del språkengasjerte menneske i dette landet som gir alt for at vi skal sleppe å sive engelske ord. Ta til dømes ordet sendeplate. Det er eit ord som fungerar i begge siftspråka våre. Og for dei som ikkje forstod kva det er for noko, så er det det norske ordet for frisbee. For dei aller fleste er det nok mest naturleg å bruke det engelske ordet. Men sjølv om engelske ord som vert omsette til norsk kan verke både rare og trasige, vert mange av dei som oftast tekne opp i språket vårt. Første gong eg høyrde ordet snøbrett tykte eg det var rart. Kvifor ikkje berre bruke det skikkelege namnet snowboard? Den dag i dag er ordet snøbrett heilt naturleg for meg å høyre og sive. Men når eg snakkar er eg likevel sikker på at eg seier snowboard. Du tykkjer kanskje at vi har mange rare norske oversettingar frå engelsk. Kanskje vil du òg seie at her står nynorsken i ei eiga særklasse. Personleg tykkjer eg det berre er morosamt å sjå når folk brukar ord som plateryttar om ein DJ, og motemolo om ein catwalk. Heldigvis ligg vi midt i den harde kjernen i nynorskland. Dermed slepp vi nynorskelskarar å kjempe den harde kampen om å få sive på det siftspråket vi vil. Vi har mållag rundt alle husnovene. Og er det noko språkleg som provoserar mållaga, kjem dei fort på bana. Men er det noko sjølv dei mest strie nynorskforkjemparane, og dei mindre brysame bokmålselskarane ikkje reagerer på, er desse inngrodde mandige norske orda som vi ikkje lenger tenkjer over. Kvifor heiter det eigentleg nordmann? Og å manne seg opp til noko? Vi nordmenn som skal vere så klare på det som har med likestilling å gjere. Men det er vel like gale å kalle nokon for nordkvinne? Nei, no må vi nordbuarar ta å kvinne oss opp for å endre på språkhaldningane i dette landet. Iselin Nevstad Øvrelid GLEDELEG: Terje Kjøde tykkjer det er veldig bra at det etter 23 år endeleg kjem ein kinofilm med nynorsk teksting. Her viser han fram saka han engasjerte seg sterkt i i Endeleg nynorsk på kino Til hausten kjem den første kinofilmen som er teksta på nynorsk sidan Den gong var Terje Kjøde ein av dei som var engasjerte i å få dette til. 23 år seinare er han like engasjert, men ser at samfunnet har endra seg. ISELIN NEVSTAD ØVRELID oevrelid@hivolda.no I dag er Terje Kjøde leiar i Ørsta Mållag. For 23 år sidan var han leiar i kinostyret i Ørsta. Han kan fortelje om ei glanstid for Ørsta kino i Kinoen i Ørsta var ein av dei mest besøkte kinoane i Noreg etter folketalet. Ørstingane var i gjennomsnitt seks gongar på kinobesøk i året. Men så kom videoen, og det vart ein hard konkurrent, fortel Terje Kjøde. Mykje motstand Terje Kjøde var saman med mange andre i kinomiljøet, oppteken av språkleg likestilling. Dermed vart også kinoen ein kamparena. Gjennom gode kontaktar greidde kinostyret i Ørsta kommune, saman med fleire samarbeidspartnarar som KKL (Kommunale Kinematografers Landsforbund), Noregs Mållag og 115 nynorske kommunar, å skaffe økonomisk støtte på ein million oner til å få nynorske kopiar av Ronja Røverdotter. Vi møtte mykje motstand, og særskild frå importbyråa, fortel Terje Kjøde. I år er det 23 år sidan Ronja Røverdotter gjekk på kino med nynorsk tekst. Til hausten vert det anten den brasilianske Eliteenheten, som fekk prisen Gullbjørnen i Berlin tidlegare i år, eller den svenske filmen Får jag lov, som får nynorsk tekst. Denne gongen er det Norsk Målungdom som har arbeidd for å få det til. Slepp nynorsken til Samfunnet har endra seg mykje sidan Det er ikkje så viktig å tekste kinofilmar på nynorsk no som det var på 80-talet, seier Terje Kjøde. Han legg til at tilbodet av ulike medium har vorte mykje større, så det er ikkje så mange som går på kino no som før. Han trur at det er viktigare å tekste på nynorsk i fjernsynet og på DVD-filmar, og at nynorsken slepp til i dei store riksavisene. Og så tykkjer eg det er betre om borna får høyre noko anna enn forvrengde stemmer på Oslo-dialekt på barneprogramma på fjernsynet. Slepp nynorsken til, oppfordrar mållagsleiaren. Lovar å gå på kino Terje Kjøde tykkjer det er trist at det ikkje kom fleire kinofilmar teksta på nynorsk etter Klart det er skuffande, men vi hadde ikkje efter til å halde fram kampen. Men ein film var betre enn ingen, seier han. Han er glad for at det til hausten kjem minst ein film med nynorsk teksting, men håpar at det ikkje vert eit nytt eingongstilfelle. Han seier også at han kjenner seg forplikta til å gå på kino dersom filmane med nynorsk teksting vert vist i Ørsta. Ja, då lovar eg å gå på kino. Så lenge ikkje det er filmar som er laga av Vibeke Løkkeberg, så kjem eg.??? Kva tykkjer du om at kinofilmar vert teksta til nynorsk? Eivind Håskjold (52) Det hadde vore midt i blinken for oss som bur i eit nynorskområde. Silje Kristin Skarmyr (19) Det spelar eigentleg inga rolle for meg. Men det kan vere irriterande å lese nynorsk teksting. Filmen kjennest annleis. Solfrid Kvamme (49) Veldig bra! Det er nærmare slik vi snakkar, så det tykkjer eg er heilt flott. Torgeir Hellebust (21) Det interesserar meg ikkje. Nynorsk er rart.