Line Eldring og Kristin Alsos. Lovfestet minstelønn: Norden og Europa

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Line Eldring og Kristin Alsos. Lovfestet minstelønn: Norden og Europa"

Transkript

1 Line Eldring og Kristin Alsos Lovfestet minstelønn: Norden og Europa

2

3 Line Eldring og Kristin Alsos Lovfestet minstelønn: Norden og Europa Fafo-rapport 2012:07

4 Fafo 2012 ISBN (papirutgave) ISBN (nettutgave) ISSN Omslag: Fafos Informasjonsavdeling Trykk: Allkopi AS

5 Innhold Forord Innledning Minstelønnsregulering i Europa Gangen i rapporten Europeisk minstelønn? EU og lønnsregulering Europaparlamentet og minstelønn Europeisk fagbevegelse og minstelønn Lovfestet nasjonal minstelønn i Europa Formål Fastsettelse, regulering og håndheving Hvem som dekkes Minstelønnsnivået Minstelønn og fattigdom Sysselsettingseffekter Lovfestet minstelønn i enkelte land Storbritannia Nederland Frankrike Øst-Europa Land uten lovfestet minstelønn Tyskland Østerrike Italia Lovfestet minstelønn i Norden? Nordisk minstelønnsregulering Lovfestet minstelønn og kollektivavtalesystemet Lovfestet minstelønn sett fra Norden

6 4

7 Forord Denne rapporten er skrevet på oppdrag av landsorganisasjonene (LO) i Danmark, Norge og Sverige, Suomen Ammattiliittojen Keskusjärjestö (SAK) i Finland og AlÞýđusamband Islands (ASI) på Island. Formålet er å gi en oversikt over hvordan minstelønnsordninger er utformet og virker i andre europeiske land, og en sammenfatning av hvilke forhold ved de nordiske arbeidsmarkedene som kan virke dempende på behovet for lovfestet minstelønn. Utgangspunktet for arbeidet har vært diskusjonen om hvorvidt det er behov for europeiske reguleringer på dette området. Vi vil rette en stor takk til representantene for nordisk fagbevegelse som har bidratt med dokumentasjon og innspill, samt til andre informanter som har bistått oss med sin kunnskap om temaet. Videre vil vi takke Nordens Fackliga Samorganisation for hjelp og koordinering underveis, samt for støtte til oversettelse av rapporten til engelsk og tysk. Arbeidet bygger videre på en tidligere Fafo-analyse av lovfestet minstelønn, gjennomført av Håvard Lismoen og Torgeir Aarvaag Stokke i Torgeir var sentral i planleggingen av den nye utredningen og med i oppstarten av arbeidet før han til vår store sorg brått gikk bort i desember En del av rapporten bygger på Håvards og Torgeirs tekst fra 2005 og oppdateringer av denne, og vi er dem stor takk skyldig for dette grunnarbeidet. Torgeirs planer og disponering av datamaterialet høsten 2011 har også vært styrende for den videre gjennomføringen av arbeidet. På Fafo vil vi også takke Kristian Rose Tronstad for hjelp med å sammenstille fattigdomsdata, Anne Mette Ødegård for kommentarer samt Fafos publikasjonsavdeling for utmerket jobb med å klargjøre manus for trykking. Oslo, mars 2012 Line Eldring og Kristin Alsos 1 Lismoen, H. & Stokke, T. Aa. (2005), Lovfestet minstelønn i Norge? Fafo-notat 2005:13. Oslo: Fafo. 5

8 6

9 1 Innledning «En vurdering av lovfestet minstelønn som tiltak, må ta utgangspunkt i hva slags problemer man er opptatt av å løse». 2 Sitatet ovenfor er hentet fra det avsluttende avsnittet i den forrige Fafo-rapporten om lovfestet minstelønn, og det utgjør også et godt startpunkt for denne oppdaterte analysen. I løpet av 2000-tallet har temaet lovbasert minstelønnsregulering fått fornyet aktualitet i Europa. En massiv arbeidskraftmobilitet fra øst til vest i kjølvannet av EU-utvidelsene i 2004 og 2007 har satt eksisterende nasjonale reguleringsregimer under press, og konsekvensene av finanskrisa har slått brutalt inn i store deler av de europeiske arbeidsmarkedene. Utviklingen har reist grunnleggende spørsmål om hvordan arbeidstakere kan sikres en anstendig lønn, og om det er nødvendig å søke etter nye løsninger. En mulig europeisk minstelønnsordning har blitt diskutert ved flere anledninger både i Europaparlamentet og i Den europeiske faglige samorganisasjonen og mye tyder på at diskusjonen vil fortsette. Formålet med denne rapporten er å bidra med et kunnskapsbasert grunnlag for de videre debattene rundt lovfestet minstelønnsregulering. De fleste europeiske land har allerede ordninger med lovfestet minstelønn, mens dette så langt har vært en fremmed tanke i nordisk sammenheng. Det er dermed et behov for større innsikt i hvordan slike ordninger er utformet, og hvilke virkninger de har. Vi vil også se nærmere på hvordan minstelønn fastsettes i de få EU-landene som fortsatt ikke har lovfestet minstelønn Minstelønnsregulering i Europa I det følgende vil vi gå igjennom noen hovedtrekk ved ulike reguleringsmekanismer for minstelønn, før vi i de neste kapitlene går nærmere inn på ordninger med lovfestet minstelønn. Minstelønnsregulering i Norden og Europa har sitt grunnlag i tariffavta 2 Lismoen & Stokke 2005:46. 3 Island og Norge er ikke EU-medlemmer, men er gjennom EØS-avtalen del av EUs indre marked og underlagt det meste av EUs regelverk. 7

10 ler og/eller lovgivning på nasjonalt nivå. Det kan skilles mellom tre hovedformer for minstelønn: Lovfestet minstelønn. Fastsatt ved lov eller hjemmel i lov. Som regel én sats for alle voksne arbeidstakere i hele arbeidsmarkedet. Motivert ut fra å sikre en anstendig levestandard. Slik lovfestet minstelønn finnes ikke i Norden. Allmenngjort minstelønn. Utvidelse av den tariffavtalte minstelønnens dekningsområde slik at den gjelder i en hel region, bransje og/eller yrke uavhengig av om arbeidsgiver og/eller arbeidstaker er organisert. Allmenngjøring er utbredt i Finland og Island og er tatt i bruk i Norge i de senere årene. Tariffavtalt minstelønn. Forhandlet fram mellom tariffparter, skal reflektere arbeidsgivers minste betalingsevne og kan suppleres med lokale tillegg. Tariffestet minstelønn har stor betydning i Norden. Lovfestet minstelønn: Med lovfestet minstelønn menes et minste lønnsnivå som enten fastsettes ved lov eller med hjemmel i lov. Nøyaktig hvordan den lovfestede minstelønnen fastsettes, varierer fra land til land. Hovedpoenget er at lovgiver har fastsatt en minstelønn eller en prosedyre for hvordan minstelønn skal bestemmes. Lovfestet minstelønn kan være garantert alle arbeidstakere i et land, men det kan også være gjort unntak for enkelte grupper, eller minstelønnen kan være gradert ut fra først og fremst alder. Som regel vil det likevel være én sats for voksne arbeidstakere, og denne gjelder i alle eller i de aller fleste deler av arbeidsmarkedet. Slik sett vil den lovfestede minstelønnen ofte være godt kjent. En lovfestet minstelønn setter et gulv for avlønning. Dette gulvet vil være ufravikelig nedover, men fravikelig oppover. Allmenngjøring av tariffavtaler: I mange europeiske land finnes det mekanismer for å utvide dekningsområdet for tariffavtalt minstelønn. Det skjer i hovedsak ved ulike former for allmenngjøring av tariffavtaler, hvor minstelønnssatser og andre tariffbestemmelser får utvidet virkning (allmenngjøring kan også gjelde normallønnssatser). Den vanligste måten er at tariffbestemmelser får virkning ikke bare for tariffavtalens parter og deres medlemmer, men for hele den bransjen eller yrkesgruppen som faller inn under avtalens omfangsbestemmelser. En uorganisert bedrift med uorganiserte arbeidstakere vil dermed måtte legge til grunn den allmenngjorte minstelønnen, men arbeidstakernes muligheter for å forhandle kollektivt om lokale tillegg kan være langt svakere enn i organiserte bedrifter. Minstelønn i tariffavtaler: En helt annen form for minstelønn er den som avtales i tariffavtaler. Denne minstelønnen vil som regel ligge over den lovfestede minstelønnen. Men den tariffestede minstelønnen gjelder bare mellom tariffavtalens parter og binder bare partenes medlemmer. Arbeidsgivere som er bundet av avtalen, kan likevel ha plikt til å følge denne også overfor uorganiserte arbeidstakere i virksomheten. Lønnsdannelsen i tariffområdet vil også avgjøre hvor mange som faktisk får den tariffestede 8

11 minstelønnen, og hvor mange som ved hjelp av lokale tillegg avlønnes over dette gulvet. Er det i stedet snakk om tariffestet normallønn, er mulighetene for å oppnå lokale tillegg langt mer begrensede. Ellers vil det ikke gjøre noen forskjell om den tariffestede lønnen er minstelønn og normallønn, forskjellen til lovfestet minstelønn vil i begge tilfeller være stor. Vi forenkler av den grunn den videre diskusjonen av tariffestet lønn til å handle om minstelønnssatser. Lovfestet minstelønn og tariffestet minstelønn vil som regel være fastsatt ut fra ganske forskjellige kriterier og mekanismer. En rekke konvensjoner og rekommandasjoner fra Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO) har som formål å gi arbeidstakere sosial beskyttelse i form av et minste akseptabelt lønnsnivå. Ifølge Den europeiske sosialpakten skal arbeidstakernes rett til en godtgjøring som gir dem og deres familier en rimelig levestandard, anerkjennes. Det er slike synspunkter som i hovedsak ligger til grunn for lovfestet minstelønn, dermed vil også faktiske leveomkostninger ha stor betydning for nivået på den lovfestede minstelønnen. Tariffestet minstelønn fastsettes derimot i forhandlinger mellom parter og er et resultat av partenes lønnspolitikk og forhandlingsstyrke. Hvis vi tenker oss at minstelønnen fastsettes i en sentral eller landsdekkende tariffavtale, uttrykker den tariffestede minstelønnen et gulv for den lokale arbeidsgivers betalingsevne. Har ikke arbeidsgiver denne betalingsevnen, må bemanningen reduseres eller virksomheten innstilles. Har arbeidsgiver bedre betalingsevne, vil arbeidstakerne forsøke å forhandle seg til lokale lønnstillegg. 20 av de 27 EU-landene har lovfestet minstelønn, med satser som ligger på om lag 30 til 50 prosent av landenes gjennomsnittslønn. Tariffavtaledekningen i europeiske land varierer fra svært høy til svært lav. Som det framkommer av tabell 1.1, samvarierer ikke nødvendigvis avtaledekningen med arbeidstakernes organisasjonsgrad. Dette henger blant annet sammen med at de fleste landene i tillegg har ordninger for allmenngjøring av tariffavtaler. I tabellen har vi gruppert landene etter forekomsten av ulike ordninger for minstelønnsregulering. Det vanligste er å ha både lovfestet minstelønn og ordninger for allmenngjøring av tariffavtaler det gjelder for 18 av de 29 landene som inngår i oversikten her (27 EU-land samt Island og Norge). Tre av landene har lovfestet minstelønn, men ikke allmenngjøring. Seks av landene har allmenngjøring eller lignende, men ikke lovfestet minstelønn. Bare tre land Italia, Danmark og Sverige har verken lovfestet minstelønn eller allmenngjøring. Italia har imidlertid en bestemmelse i grunnloven om at alle arbeidstakere har rett til rettferdig betaling, noe som i praksis betyr lønn i henhold til tariffavtalene. I Norden har ingen av landene lovfestet minstelønn. I Sverige og Danmark settes minstelønn utelukkende ved tariffavtaler, og partene baserer seg på at tariffavtalene har sterk avsmittende virkning til dem som ikke bindes direkte. Dette er også utgangspunktet i Norge, men her er tariffavtaledekningen i utgangspunktet lavere. Derfor finnes det en mulighet for å allmenngjøre tariffavtalt minstelønn, og 9

12 Tabell 1.1 Lovfestet minstelønn, allmenngjøring, tariffavtaledekning og fagorganisering i EU (samt Island og Norge). Lovfestet minstelønn Allmenngjøring av tariffavtaler mulig Omfang av allmenngjøring Tariffavtaledekning 2008/2009 Arbeidstakernes organisasjonsgrad 2008/2009 Belgia x x Høyt 96 % 52 % Bulgaria x x Ikke brukt 30 % 20 % Estland x x Lavt 19 % 7 % Frankrike x x Høyt 90 % 8 % Hellas x x Høyt * 23 % Irland x x Lavt 44 % 37 % Latvia x x Ikke brukt 25 % 15 % Litauen x x Ikke brukt 15 % 10 % Luxembourg x x Lavt 58 % 37 % Nederland x x Høyt 82 % 19 % Polen x x Ikke brukt 38 % 15 % Portugal x x Høyt 45 % 21 % Romania x x Høyt 33 % Slovakia x x Lavt 40 % 17 % Slovenia x x Lavt 92 % 30 % Spania x x Høyt 85 % 16 % Tsjekkia x x Høyt 43 % 17 % Ungarn x x Lavt 34 % 17 % Kypros x 54 % 52 % Malta x 55 % 51 % Storbritannia x 34 % 28 % Finland x Høyt 90% 69 % Island x Høyt 99 % 85 % Norge x Lavt 74 % 54 % Tyskland x Lavt 62 % 19 % Østerrike x Lavt 99 % 29 % Danmark 80 % 69 % Italia 80 % 35 % Sverige 91 % 69 % Kilder: Visser, J. (2011), ICTWSS Data Base, AIAS, Amsterdam University, (kolonne 5 og 6); Stokke, T. Aa. (2010), Allmenngjøring i Norge og Europa. Fafo-rapport 2010:14, p. 12; Eurofound (2011), Extension of collective bargaining agreements in the EU. Dublin: European Foundation for the Improvement of Living and Working Conditions; OECD Database on trade union density. Tallene fra Island er anslag oppgitt av ASI og er fra * Lovendringer i den senere tid har begrenset mulighetene for allmenngjøring i Hellas (Eurofound 2011). 10

13 per januar 2012 er fire overenskomster allmenngjort i Norge. I Finland og Island er tariffavtalt minstelønn også utgangspunktet, men her er allmenngjøring langt vanligere enn i Norge. 1.2 Gangen i rapporten I kapittel 2 vil vi se nærmere på forslagene om en europeisk minstelønnsordning, med et særlig blikk på prosessene i Europaparlamentet og i europeisk fagbevegelse. Kapittel 3 gir et overblikk over hovedtrekkene i de eksisterende nasjonale ordningene for lovfestet minstelønn, mens vi i kapittel 4 går nærmere inn i enkelte av landene som har slik lovregulering (Storbritannia, Nederland, Frankrike samt Øst-Europa). Kapittel 5 tar for seg minstelønnsreguleringer i de europeiske landene (utenom Norden) som per i dag ikke har lovfestet minstelønn: Tyskland, Østerrike og Italia. I rapportens avsluttende del, kapittel 6, ser vi på hvordan minstelønn reguleres i de nordiske landene, og drøfter deretter mulige konsekvenser og reaksjoner på lovfesting av minstelønn i disse landene. 11

14 12

15 2 Europeisk minstelønn? «Against a background of a common European internal market and an increasingly integrated European economy, there is an urgent need for a European minimum wage policy. The aim of such a policy would be to halt the spread of poverty-level wages as well as preventing the menace of cross-border wage dumping.» 4 I 2005 publiserte en gruppe tyske, sveitsiske og franske forskere dokumentet «Teser for en europeisk minstelønnspolitikk». Gjennom 14 punkter argumenterer forskerne for nødvendigheten av en koordinert politikk på dette området. De foreslår at alle EU-landene bør ha som et mål å etablere minstelønnsordninger som på kort sikt sikrer lønnstakerne 50 prosent av den nasjonale gjennomsnittslønnen, og på lengre sikt 60 prosent. Målene bør ifølge forskerne settes på europeisk nivå, mens gjennomføringen i nasjonalstatene kan skje gjennom etablerte tradisjoner og praksiser, det være seg tariffavtaler, allmenngjøring eller lovfestet minstelønn. Dette forskerbaserte innspillet har vist seg å bli en viktig referanse i de senere årenes diskusjon om europeisk minstelønn, og i løpet av de siste årene har spørsmålet blitt satt på dagsordenen både i Europaparlamentet og i Den europeiske faglige samorganisasjonen (DEFS/ETUC). I dette kapittelet vil vi se nærmere på hvilke prosesser som pågår, og de ulike aktørenes posisjoner. 2.1 EU og lønnsregulering EU-reguleringen av arbeidslivet har to hovedelementer: for det første regelverket for det indre markedet og for det andre den «sosiale dimensjonen», som i tillegg til regler om arbeidsmiljø, likestilling og arbeidstakerrettigheter omfatter koordinering av trygde rettigheter og samarbeid om sysselsetting, inkludering, fattigdomsbekjempelse, sosial- og helsespørsmål med mer. 5 I Romatraktaten (1957) var etableringen av fellesmarkedet det sentrale, og med unntak for likestilling skulle regulering av arbeidsliv og 4 Schulten et al. (2005), Theses for a European minimum wage policy. wsi_2005_thesen_mindlohn_en.pdf 5 NOU 2012: 2, Utenfor og innenfor, s

16 sosiale rettigheter være et nasjonalt anliggende. Siden den gang har det vokst fram en omfattende regulering av arbeidstakerrettigheter gjennom traktatendringer, lovgivning, rettspraksis og handlingsprogrammer. Charteret for arbeidstakernes grunnleggende rettigheter ble vedtatt i 1980-årene og ble fulgt opp av en handlingsplan for lovfesting av arbeidstakerrettigheter i Gjennom Maastrichtsavtalen i 1993 ble traktatsgrunnlaget for den sosiale dimensjonen og partenes rolle styrket og senere videreutviklet gjennom Amsterdamtraktaten (1999) og Lisboatraktaten (2009). I dag har EU lovfestet et omfattende sett av minimumsrettigheter for arbeidstakere (som også gjelder i EØS). 6 Selv om EUs kompetanse på det sosiale området gjennom årene har blitt betydelig forsterket, er lønnsforhold fortsatt eksplisitt utelatt. I henhold til traktatens artikkel 153, nr. 5, har ikke EU myndighet til å vedta direktiver eller andre tiltak når det gjelder lønnsforhold. På tross av dette har spørsmålet om en europeisk minstelønn gjennom årene vært tatt opp gjennom ulike EU-organer. I 1993 ba EU-kommisjonen medlemsstatene om å «take appropriate measures to ensure the right to an equitable wage is protected». 7 Dette ble fulgt opp av Europaparlamentet, som oppfordret alle medlemsstatene til å etablere en minstelønn tilsvarende en viss andel av den nasjonale gjennomsnittslønnen. På grunn av motstand blant flere av medlemsstatene ble imidlertid tanken om europeisk minstelønnspolitikk mer eller mindre lagt død mot slutten av 1990-tallet. 8 Mot slutten av 2000-tallet har minstelønnsspørsmålet igjen dukket opp i ulike europeiske sammenhenger, både i Europaparlamentet og i Den europeiske faglige samorganisasjonen. Bakgrunnen er en sterk bekymring for utviklingen i de europeiske arbeidsmarkedene, som i mange land har vært preget av en økning av lavlønte, flere fattige arbeidstakere samt en redusert utbredelse av tariffavtaler. Ettervirkningene etter finanskrisa har dessuten vært store og har bidratt til kraftige økonomiske nedturer i mange av medlemsstatene. En annen viktig faktor har vært EU-utvidelsene i 2004 og 2007, som medførte en omfattende mobilitet av arbeidstakere fra øst til vest. Det ble tidlig klart at dette ga en betydelig risiko for sosial dumping og lavlønnskonkurranse, og at betydningen av robuste nasjonale minstelønnsregimer dermed økte. 9 Fram til midten av 2000-tallet la imidlertid de fleste til grunn at EU ikke har myndighet i saker som berører den kollektive arbeidsretten. EU-domstolens avgjørelser i «Lavalkvartetten» 6 NOU 2012: 2, s European Commission (1993), Commission Opinion on an Equitable Wage, COM (93) 388 final, Brussels, Schulten, T. (2008), «Towards a European Minimum Wage Policy? Fair Wages and Social Europe.» European Journal of Industrial Relations 14(4): Dølvik, J. E. & Eldring, L. (2008), Mobility of labour from the new EU states to the Nordic region. Development, trends and consequences. TemaNord 2008:537. Copenhagen: Nordic Council of Ministers. 14

17 slo sprekker i dette bildet og tydeliggjorde at fellesskapsrettens regler for fri bevegelse i visse tilfeller kan begrense den kollektive retten til arbeidskamp Europaparlamentet og minstelønn Europaparlamentet er direkte valgt av unionens innbyggere og utøver sammen med Rådet og Kommisjonen den lovgivende myndigheten i EU. Parlamentet har 754 representanter, som arbeider i partigrupper etter politisk tilhørighet, ikke etter nasjonalitet eller geografi. Det innebærer at de nordiske representantene (DK, FI, S) er fordelt i ulike politiske fraksjoner i parlamentet. I de siste årene har det pågått en kontinuerlig debatt i parlamentet om behovet for reguleringer på europeisk nivå når det gjelder minstestandarder for minstelønn og minsteinntekt. Ifølge ett av de nordiske parlamentsmedlemmene er spørsmålet tatt opp i en rekke sammenhenger, men så langt ikke i forbindelse med lovgivning. 11 Temaet dukker imidlertid stadig opp i ulike saker og diskusjoner. Det er en konsensusaktig stemning i parlamentet for at en europeisk minstelønn er et godt tiltak, og det ser ut til å være klart flertall for reguleringer på dette området. Diskusjonen er drevet framover av en generell bekymring for den sosiale situasjonen i Europa, med blant annet tysk venstreside og fagbevegelse som viktige pådrivere. De nordiske parlamentsmedlemmene er i hovedsak mot lovfestet minstelønn og har særlig hatt to strategier i de pågående debattene. For det første har de forsøkt å dreie diskusjonen over mot minsteinntekt, som er et langt videre begrep enn minstelønn. Minsteinntektsbegrepet inkluderer statlige overføringer, og poenget vil være å sikre borgerne et minimum av inntekt, uavhengig av om de er i jobb, arbeidsledige, pensjonister eller lignende. Det å sette en nedre standard for et minsteinntektstnivå griper slik sett langt mindre inn i den «nordiske modellen» enn et krav om en lovfestet minstelønn. For det andre har de (spesielt i den sosialdemokratiske partigruppen) innarbeidet en standardformulering som de alltid forsøker å få med i uttalelser eller vedtak, om at eventuelle minimumsnivå skal fastsettes gjennom nasjonale lover eller kollektivavtaler. Det å være mot lovfestet minstelønn blir i enkelte av partigruppene regnet som særdeles anti-progressivt, og ifølge den nordiske representanten vi har intervjuet, er det svært vanskelig å få forståelse for det nordiske standpunktet. 10 NOU 2012: 2, s Intervju med Emilie Turunen, , medlem av Europaparlamentet fra Danmark (Socialistisk Folkeparti / De Grønne i Europaparlamentet). Dette og de to påfølgende avsnittene baserer seg i stor grad på informasjon fra Turunen. 15

18 Så langt har Europaparlamentet ikke tatt initiativ til konkrete forslag om å innføre minstelønnsregulering, og parlamentet har heller ikke kompetanse til dette. Parlamentet kan i utgangspunktet ikke selv ta initiativ til ny lovgivning, men kan be Kommisjonen om å ta et slikt initiativ. Kommisjonen er ikke forpliktet til å følge en slik forespørsel, men vil i praksis ofte gjøre det. Så langt har diskusjonene i parlamentet i liten grad dreid seg om jus, men mer om holdningene til spørsmålet. Diskusjonen blir beskrevet som litt «flytende» og har egentlig ikke beveget seg i noen spesiell retning de senere årene. Ifølge det nordiske parlamentsmedlemmet er inntrykket at tilhengerne mener at det vil kunne gjennomføres tiltak på dette feltet gjennom for eksempel «forsterket samarbeid» (enhanced cooperation). En slik prosedyre innebærer at medlemsstatene kan be om forsterket samarbeid på områder som er dekket av traktaten. En anmodning om et forsterket samarbeid skal sendes kommisjonen som bestemmer om forslaget skal legges fram for rådet. Tillatelse gis formelt av Rådet og etter godkjennelse fra Europaparlamentet. Et slikt samarbeid vil bare forplikte de medlemsstatene som selv velger å delta. 12 Enkelte har også tatt til orde for at minstelønn kan introduseres gjennom den åpne koordineringsmetoden (Open Method of Coordination, OMC). 13 Dette er en metode for å samordne medlemsstatenes politikkområder, som ble tatt i bruk på slutten av 1990-tallet i EU. 14 Istedenfor at medlemsstatene styres gjennom direktiver og forordninger (hard law), brukes det målstyring (soft law). Dette skjer ved at ministerrådet fastsetter mål for politikken på et område. Medlemsstatene utformer politikk på bakgrunn av disse retningslinjene. Dernest blir man enige om spesielle referanseverdier/ indikatorer som resultater av medlemsstatenes politikk skal måles mot. Til slutt blir statene evaluert i henhold til disse indikatorene. Målsettingene er ikke juridisk, men politisk bindende, og rapporteringsplikten og evaluering av iverksatte tiltak skal bidra til at medlemsstatene jobber mot felles mål. Med en slik metode kan det for eksempel fastsettes retningslinjer om at alle medlemsstatene bør ha en form for minimumslønnsregulering som utgjør minst 60 prosent av medianlønnen. Dette forutsetter imidlertid at ministerrådet først vedtar et slikt politisk mål på området. Spørsmålet om minstelønn ser oftest ut til å ha blitt behandlet som et ledd i en mer generell fattigdomsbekjempelse i Europa. Hovedaktørene bak disse forslagene har ikke nødvendigvis en spesiell strategi overfor arbeidsmarkedet og dets kollektive aktører, 12 Vi har ikke hatt anledning til å vurdere de rettslige aspektene ved en slik framgangsmåte, men refererer her til dette fordi det har blitt nevnt som en mulig metode for å innføre en europeisk minstelønnsordning. For mer om «enhanced cooperation procedure», se staticdisplay.do?id=55&pagerank=10&language=en 13 Se Schulten (2008). Andre er mer tvilende til at denne metoden alene vil være tilstrekkelig til å få stater som er mot en slik politikk, til å tilpasse seg denne typen retningslinjer. 14 Metoden ble formulert i Det europeiske råds formannskapskonklusjoner fra Lisboa i

19 men oppfatter minstelønn som et av mange mulige verktøy for å motvirke sosial nød i Europa. 15. november 2011 vedtok Europaparlamentet en resolusjon i forbindelse med den europeiske plattformen mot fattigdom og sosial utstøting. I oppsummeringen heter det blant annet: Minimum income: Parliament wishes the Commission to launch a consultation on the possibility of a legislative initiative concerning a sensible minimum income which will allow economic growth, prevent poverty and serve as a basis for people to live in dignity. It wants the Commission to help Member States share best practice in relation to minimum income levels, and encourages Member States to develop minimum income schemes based on at least 60% of the median income in each Member State. 15 I selve resolusjonen (punkt 46) kan vi lese at: [Parlamentet] mener, at den fattigdom, som rammer personer i arbejde, afspejler urimelige arbejdsvilkår, og anmoder om en skærpet indsats for at ændre dette forhold gennem lønningerne i almindelighed og mindstelønnen i særdeleshed, uanset om den styres af lovgivningen eller kollektive overenskomster, således at de sikrer en værdig levestandard 16 Disse vedtakene innebærer ikke nødvendigvis noe nytt, men kan forstås som at presset på å iverksette tiltak i retning av en europeisk minstelønns- eller minsteinntekts ordning øker. Det kommer tydelig fram at parlamentet ønsker at Kommisjonen skal ta et initiativ, men at det vil skje, er etter hva vi forstår, lite sannsynlig. Kommisjonens vurdering er at de ikke har kompetanse på dette området, så selv om parlamentet etterlyser og ønsker tiltak for europeiske minstelønnsreguleringer, vil dette ikke skje. 17 En gjennomgang av svar fra Kommisjonen på spørsmål fra parlamentet om temaet minstelønn bekrefter dette inntrykket. 18 Et eksempel fra høsten 2010 illustrerer dette tydelig. Et tysk parlamentsmedlem påpekte i et spørsmål til Kommisjonen at lovfestet minstelønn vil være den eneste måten å stoppe urettferdig konkurranse og arbeidsmarkedsforstyrrelser i kjølvannet av grenseoverskridende arbeid, og spurte om: Informasjon fra representant i Kommisjonens DG Employment

20 Does the Commission intend to support Member States in their efforts to safeguard their own social welfare systems and labour rights and to protect them against unfair competition? If so, how? 19 Kommisjonens svar levnet liten tvil om at den ikke planlegger tiltak som vil pålegge medlemsstatene å innføre lovfestet minstelønn: The European Union attaches great importance to the protection of workers fundamental rights, and in particular their right to fair and just working conditions which respect their dignity. However, the Union has no competence as regards the setting or harmonising of (statutory) minimum wages. The introduction of a minimum wage and the amount thereof are a matter for the individual Member State. The fact that Germany, unlike other Member States, has no generally applicable minimum wage is not in itself contrary to EC law. Furthermore, any disparity in national minimum wage systems reflects differences in the regulatory situation in the Member States concerned in which the Commission cannot intervene Europeisk fagbevegelse og minstelønn I dokumentet «Teser for en europeisk minstelønnspolitikk» tillegges europeisk fagbevegelse en sentral rolle når det gjelder både utforming og implementering av en europeisk minstelønnsordning: The European trade unions have a key role in implementing a European minimum wage policy. They first need to develop their own concept for a European minimum wage policy. Such a concept would be linked, on the one hand, to the existing initiatives aiming a European coordination of collective bargaining policy. On the other hand, the concept would serve as a basis for formulating ambitious objectives at European level and driving forward their implementation at national level. Finally, the age-old task of the European trade unions continues to be to uphold a fundamental principle of the European social model whereby the wage must enable every dependent worker to live their lives in dignity and financial independence Spørsmål til Kommisjonen fra parlamentsmedlem Jutta Steinruck, : europa.eu/sides/getdoc.do?pubref=-//ep//text+wq+p doc+xml+v0// EN&language=EN 20 Kommisjonens svar ved hr. Andor, : do?reference=p &language=en 21 Schulten et al. (2005). 18

21 Koordinering av forhandlingsprosessene og minstelønn var tema på DEFS-kongressen i Sevilla i 2007, men uten at det ble tatt til orde for en europeisk minstelønn. I Sevillamanifestet hvor prioriteringene for kommende periode ble fastlagt, heter det blant annet at DEFS skal «arbeide for økt minstelønn og reallønnsvekst for europeiske arbeidstakere», og videre «mer intensiv vurdering av hvordan man kan utvikle og koordinere kollektivforhandlinger på europeisk plan». Samtidig avga imidlertid ETUCs Executive Comittee en uttalelse om minstelønn, likhet og kollektivforhandlinger. Her heter det: The Executive Committee proposes the following practical steps in pursuit of fair wages for all European workers: (c) Explore continually the scope for united campaigns at European level, led by the ETUC, for common standards on minimum pay and income, and for collective bargaining strategies. 22 Også i denne uttalelsen gis det uttrykk for at forskjellene mellom landene kan være for store til å gjennomføre en kampanje om felles europeiske minstelønnsmekanismer, men komiteen gir underordnede organer i oppgave å arbeide videre med disse problemstillingene. På kongressen i Aten i 2011 fryktet flere av de nordiske fagorganisasjonene at spørsmålet om en europeisk minstelønn ville komme opp. 23 Flere talere tok til orde for å opprette en europeisk minstelønn, men dette kom aldri opp som et forslag, og manifestet fra kongressen omtaler ikke minstelønn. At DEFS skal arbeide for bedre koordinering av kollektive forhandlinger, sto imidlertid fast. Gitt at de fleste europeiske land allerede har ordninger for lovfestet minstelønn, kan man undre seg over hvorfor dette har blitt et så viktig spørsmål i deler av europeisk fagbevegelse. Særlig fordi flertallet av de syv landene som ikke har det, heller ikke ønsker en europeisk ordning for lovfestet minstelønn (se kapittel 5). Et viktig unntak er Tyskland. I motsetning til de fleste av nabolandene har landet ikke lovfestet minstelønn og heller ikke en velfungerende allmenngjøringsordning. Dette kombinert med en synkende avtaledekning og økning i andelen lavlønte arbeidstakere har bidratt til at kravet om lovfestet minstelønn har blitt en fanesak for tysk fagbevegelse. Det er grunn til å tro at den nasjonale debatten i Tyskland har medvirket til interessen for å løfte debatten om lovfestet minstelønn opp på europeisk nivå. Spørsmålet har kommet stadig høyere opp også på den tyske politiske dagsordenen, og tilsynelatende skjedde det et gjennombrudd høsten 2011 ved at regjeringspartiet CDU fattet et positivt vedtak om minstelønn. Etter det vi forstår, vil det antakelig fortsatt ta tid før dette omsettes til reell politikk, 22 ETUC (2007), On the offensive in Pay: Towards Equality. Statement on minimum wages, equality and collective bargaining. Executive Committee Statement. 23 Fri fagbevegelse, LO satser på EFS, 19. mai article ece 19

Allmenngjøring og minstelønn

Allmenngjøring og minstelønn Allmenngjøring og minstelønn - Norge og Europa Line Eldring Fafo Østforum, 27. januar 2015 Landbruk Verftsindustri Arbeidstilsynet A Likeverdige vilkår ESA Innsynsrett TransportA Informasjonsog påseplikt

Detaljer

Fafo, 15. januar 2012: Sammenfatning av hovedtemaer i kommende rapport

Fafo, 15. januar 2012: Sammenfatning av hovedtemaer i kommende rapport Fafo, 15. januar 2012: Sammenfatning av hovedtemaer i kommende rapport Lovfestet minstelønn: Norden og Europa De nordiske faglige hovedorganisasjonene har bedt Fafo gjennomføre en studie av problemstillinger

Detaljer

Virkninger for arbeidslivets regulering og organisering

Virkninger for arbeidslivets regulering og organisering Virkninger for arbeidslivets regulering og organisering Line Eldring, i samarbeid med Jon Erik Dølvik Avslutningskonferanse: Kunnskapsutvikling om arbeidsinnvandring 21. mai 2015 Nordisk modell i fare?

Detaljer

Allmenngjøring av tariffavtaler - hva nå? Er statens forhold til tariffavtaler endret?

Allmenngjøring av tariffavtaler - hva nå? Er statens forhold til tariffavtaler endret? Fafo Østforum, medlemsseminar 26. oktober 2004: Allmenngjøring av tariffavtaler - hva nå? Torgeir Aarvaag Stokke, Fafo: Er statens forhold til tariffavtaler endret? Hvordan staten som stat forholder seg

Detaljer

Lovfestet minstelønn i Norge?

Lovfestet minstelønn i Norge? Håvard Lismoen og Torgeir Aarvaag Stokke Lovfestet minstelønn i Norge? Fafo Håvard Lismoen og Torgeir Aarvaag Stokke Lovfestet minstelønn i Norge? Fafo-notat 2005:13 1 Fafo 2005 ISSN 0804-5135 2 Innhold

Detaljer

Er det arbeid til alle i Norden?

Er det arbeid til alle i Norden? Er det arbeid til alle i Norden? I Europa er Norden den regionen som har høyest sysselsetting, både blant menn og kvinner, viser tall for 2010. Finland, som har den laveste sysselsettingen i Norden, har

Detaljer

Allmenngjøring og minstelønn i Norge og EU

Allmenngjøring og minstelønn i Norge og EU Torgeir Aarvaag Stokke, Fafo Fafo Østforum 22. september 2005 Allmenngjøring og minstelønn i Norge og EU Lovfestet minstelønn. Fastsatt ved lov eller hjemmel i lov. Som regel én sats for alle voksne arbeidstakere

Detaljer

EU i et nøtteskall Karianne Christiansen Rådgiver Den europeiske unions delegasjon til Norge

EU i et nøtteskall Karianne Christiansen Rådgiver Den europeiske unions delegasjon til Norge SSSSSSSSSSSSSSSSSS SSSSSSSSSSSSSSSSSS EU delegasjonens rolle Diplomatisk forbindelse EU-Norge Ledes av ambassadør János Herman Hva gjør vi? EU i et nøtteskall Karianne Christiansen Rådgiver Den europeiske

Detaljer

(UOFFISIELL OVERSETTELSE)

(UOFFISIELL OVERSETTELSE) NOR/313D0753.ams OJ L 334/13, p. 37-43 COMMISSION IMPLEMENTING DECISION of 11 December 2013 amending Decision 2012/226/EU on the second set of common safety targets for the rail system (UOFFISIELL OVERSETTELSE)

Detaljer

Fagorganisering og fradrag for kontingent

Fagorganisering og fradrag for kontingent LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 4/11 Fagorganisering og fradrag for kontingent 1. Den rødgrønne regjeringen har tatt grep 2. Ubalansen mellom arbeidstakere og arbeidsgivere

Detaljer

(UOFFISIELL OVERSETTELSE)

(UOFFISIELL OVERSETTELSE) NOR/312D0226.tona OJ L 115/12, p. 27-34 COMMISSION DECISION of 23 April 2012 on the second set of common safety targets as regards the rail system (UOFFISIELL OVERSETTELSE) KOMMISJONSBESLUTNING av 23.

Detaljer

Best for arbeidsgiver - om fagorganisering og fradrag for kontingent

Best for arbeidsgiver - om fagorganisering og fradrag for kontingent LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 11/15 Best for arbeidsgiver - om fagorganisering og fradrag for kontingent 1. Utvikling i fradrag for fagforeningskontingent 2. Ubalansen

Detaljer

Lovfestet minstelønn: Norden og Europa en oppdatering

Lovfestet minstelønn: Norden og Europa en oppdatering Line Eldring og Kristin Alsos Lovfestet minstelønn: Norden og Europa en oppdatering Inger Marie Hagen Line Eldring og Kristin Alsos Lovfestet minstelønn: Norden og Europa en oppdatering Fafo-notat 2014:20

Detaljer

Notat. 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv. tpb, 11. juni 2007

Notat. 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv. tpb, 11. juni 2007 tpb, 11. juni 2007 Notat 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv Det er visse sammenlignbarhetsproblemer landene imellom når det gjelder data om arbeidstid. Det henger sammen med ulikheter i

Detaljer

ILO- 98 Rett til kollektive forhandlinger.

ILO- 98 Rett til kollektive forhandlinger. ILO 98 Artikkel 1.1. Når det gjelder sysselsetting, skal arbeidstakerne nyte tilstrekkelig vern mot all diskriminering som innebærer et angrep på foreningsfriheten.2. Dette vern skal særlig være rettet

Detaljer

Den europeiske union En regional organisasjon Mer forpliktende enn FN

Den europeiske union En regional organisasjon Mer forpliktende enn FN EU Den europeiske union En regional organisasjon Mer forpliktende enn FN EUs prinsipper Overnasjonalitet Vedtak er forpliktende Det indre markedet (fra 1993) Fri flyt av varer, tjenester, kapital og arbeidskraft

Detaljer

BLIKK PÅ NORDEN - europeisk perspektiv på arbeidsmarked og økonomi

BLIKK PÅ NORDEN - europeisk perspektiv på arbeidsmarked og økonomi LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 11/12 BLIKK PÅ NORDEN - europeisk perspektiv på arbeidsmarked og økonomi 1. Lavere arbeidsløshet i Norden; men? 2. Må også se på sysselsettingsraten

Detaljer

Allmenngjøring og kampen mot sosial dumping: Virkninger og alternativer 1

Allmenngjøring og kampen mot sosial dumping: Virkninger og alternativer 1 Line Eldring, Fafo, 13.9.2012 Allmenngjøring og kampen mot sosial dumping: Virkninger og alternativer 1 EU/EØS-utvidelsene i 2004 og 2007 åpnet grensene mellom nasjonale arbeidsmarkeder med svært ulike

Detaljer

TIDLIG INTERVENSJON I FØRSKOLEALDER (TIF) HOVEDBUDSKAP FOR VIDERE ARBEID MED POLITIKKUTFORMING

TIDLIG INTERVENSJON I FØRSKOLEALDER (TIF) HOVEDBUDSKAP FOR VIDERE ARBEID MED POLITIKKUTFORMING TIDLIG INTERVENSJON I FØRSKOLEALDER (TIF) HOVEDBUDSKAP FOR VIDERE ARBEID MED POLITIKKUTFORMING Innledning Formålet med dette dokumentet er å gi en oversikt over hovedkonklusjonene og anbefalingene fra

Detaljer

Fagorganisering og arbeidsinnvandrere: Line Eldring

Fagorganisering og arbeidsinnvandrere: Line Eldring Fagorganisering og arbeidsinnvandrere: Resultater fra survey i Oslo-området Line Eldring Fafo Østforum 26. juni 2007 Organisasjonsgraden i EU og Norge Frankrike Spania Tyskland Nederland Portugal Storbritannia

Detaljer

Nordmenn blant de ivrigste på kultur

Nordmenn blant de ivrigste på kultur Nordmenn blant de ivrigste på kultur Det er en betydelig større andel av befolkningen i Norge som de siste tolv måneder har vært på kino, konserter, museer og kunstutstillinger sammenlignet med gjennomsnittet

Detaljer

FRANKRIKE I EUROKRISENs MIDTE - Litt om økonomi og arbeidsliv som bakgrunn for presidentvalget

FRANKRIKE I EUROKRISENs MIDTE - Litt om økonomi og arbeidsliv som bakgrunn for presidentvalget LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 5/12 FRANKRIKE I EUROKRISENs MIDTE - Litt om økonomi og arbeidsliv som bakgrunn for presidentvalget 1. i sammenlikning 2. Doble underskudd

Detaljer

SLUTTAKT. AF/EEE/BG/RO/no 1

SLUTTAKT. AF/EEE/BG/RO/no 1 SLUTTAKT AF/EEE/BG/RO/no 1 AF/EEE/BG/RO/no 2 De befullmektigede for: DET EUROPEISKE FELLESSKAP, heretter kalt Fellesskapet, og for: KONGERIKET BELGIA, DEN TSJEKKISKE REPUBLIKK, KONGERIKET DANMARK, FORBUNDSREPUBLIKKEN

Detaljer

NOEN MOMENTER TIL GOD BRUK AV ARBEIDSKRAFTEN. Frokostseminar Produktivitetskommisjonen 26.November 2015 Stein Reegård

NOEN MOMENTER TIL GOD BRUK AV ARBEIDSKRAFTEN. Frokostseminar Produktivitetskommisjonen 26.November 2015 Stein Reegård NOEN MOMENTER TIL GOD BRUK AV ARBEIDSKRAFTEN Frokostseminar Produktivitetskommisjonen 26.November 2015 Stein Reegård VI HAR ERFARING VI HAR ERFARING Flyktningeinnvandring per innbygger 2004-2013 1,8% 1,6%

Detaljer

Oppslutning om og representasjon i norsk fagorganisering

Oppslutning om og representasjon i norsk fagorganisering Oppslutning om og representasjon i norsk fagorganisering Kristine Nergaard og Torgeir Aarvaag Stokke Fafo Innledning på seminar i regi av Norsk Arbeidslivsforum, torsdag 11. januar 2007 Organisasjonsgraden

Detaljer

Nr. 6/122 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSFORORDNING (EF) nr. 629/2006. av 5. april 2006

Nr. 6/122 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSFORORDNING (EF) nr. 629/2006. av 5. april 2006 Nr. 6/122 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 30.1.2014 EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSFORORDNING (EF) nr. 629/2006 2014/EØS/6/15 av 5. april 2006 om endring av rådsforordning (EØF) nr. 1408/71 om

Detaljer

Hvorfor er det så dyrt i Norge?

Hvorfor er det så dyrt i Norge? Tillegg til forelesningsnotat nr 9 om valuta Steinar Holden, april 2010 Hvorfor er det så dyrt i Norge? Vi vet alle at det er dyrt i Norge. Dersom vi drar til andre land, får vi kjøpt mer for pengene.

Detaljer

Innvandring og sosial dumping. Liv Sannes Samfunnspolitisk avdeling

Innvandring og sosial dumping. Liv Sannes Samfunnspolitisk avdeling Innvandring og sosial dumping Liv Sannes Samfunnspolitisk avdeling Innvandring 555 000 innvandret siden 2004 (netto 315 000, hvorav 45% fra EU Øst) 2/3 av sysselsettingsøkningen fra 2004 120 000 sysselsatte

Detaljer

Økonometrisk modellering med mikrodata. Terje Skjerpen, Tom Kornstad og Marina Rybalka (SSB)

Økonometrisk modellering med mikrodata. Terje Skjerpen, Tom Kornstad og Marina Rybalka (SSB) Økonometrisk modellering med mikrodata av Terje Skjerpen, Tom Kornstad og Marina Rybalka (SSB) 2 Allmenngjøringens effekt på lønn Estimering av lønnsligninger Datakilde: lønnsstatistikken fra 1997-2012

Detaljer

INNSPILL TIL UTVALG SOM SKAL VURDERE ØKT MIGRASJON OG INTERNASJONAL MOBILITET KONSEKVENSER FOR VELFERDSMODELLEN

INNSPILL TIL UTVALG SOM SKAL VURDERE ØKT MIGRASJON OG INTERNASJONAL MOBILITET KONSEKVENSER FOR VELFERDSMODELLEN Landsorganisasjonen, Samfunnspolitisk avdeling ved Liv Sannes 26.04.10 INNSPILL TIL UTVALG SOM SKAL VURDERE ØKT MIGRASJON OG INTERNASJONAL MOBILITET KONSEKVENSER FOR VELFERDSMODELLEN Mandatet for utvalget

Detaljer

Tema for presentasjonen

Tema for presentasjonen Tema for presentasjonen 1 Litt om KS arbeid i Brussel 2 Rekrutteringsbehovet i helsesektoren 3 Europa 2020 4 Arbeidstidsdirektivet Kommunens mange roller og EØS Samfunns- Innkjøper utvikler Arbeidsgiver

Detaljer

NNU 2006 Q4 En bedriftsundersøkelse om rekruttering av arbeidskraft. utarbeidet for

NNU 2006 Q4 En bedriftsundersøkelse om rekruttering av arbeidskraft. utarbeidet for U 2006 Q4 En bedriftsundersøkelse om rekruttering av arbeidskraft utarbeidet for PERDUCO ORGES ÆRIGSLIVSUDERSØKELSER - U Forord Perduco har på oppdrag fra EURES gjennomført en bedriftsundersøkelse om rekruttering

Detaljer

De viktigste tallene fra lønnsoppgjøret

De viktigste tallene fra lønnsoppgjøret De viktigste tallene fra lønnsoppgjøret Dir. Carla Botten-Verboven, Norsk Industri Sammenligning av nivået på lønnskostnadene per timeverk Gjennomsnittlige lønnskostnader per time i industrien 55 % høyere

Detaljer

dumping FAFO Østforum Jeanette Iren Moen

dumping FAFO Østforum Jeanette Iren Moen Tjenestedirektivet og arbeidet mot sosial dumping FAFO Østforum 27.03.07 Jeanette Iren Moen Fellesforbundet kan leve med direktivet så lenge.. direktivet ikke er problematisk for gjennomføring av en sterk

Detaljer

Endrer innvandringen måten norsk økonomi fungerer på?

Endrer innvandringen måten norsk økonomi fungerer på? Endrer innvandringen måten norsk økonomi fungerer på? Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ Samfunnsøkonomenes høstkonferanse 8. oktober Tema for den neste halvtimen Arbeidsinnvandring

Detaljer

Medfører produksjon i Polen eksport av den norske arbeidslivsmodellen?

Medfører produksjon i Polen eksport av den norske arbeidslivsmodellen? Medfører produksjon i Polen eksport av den norske arbeidslivsmodellen? Torunn Kvinge og Aleksandra Rezanow Ulrichsen Fafo Østforum seminar 10.11.06 Tema som blir tatt opp Norsk uteproduksjon i Polen kort

Detaljer

Nr. 35/798 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 102/2007. av 2. februar 2007

Nr. 35/798 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 102/2007. av 2. februar 2007 Nr. 35/798 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 102/2007 2011/EØS/35/74 av 2. februar 2007 om vedtakelse av spesifikasjoner for tilleggsundersøkelsen for 2008 om

Detaljer

10 år etter østutvidelsen Hva vil EUs Håndhevingsdirektiv bety?

10 år etter østutvidelsen Hva vil EUs Håndhevingsdirektiv bety? Hva vil EUs Håndhevingsdirektiv bety? Faglig landskonferanse Oslo, 4. april 2014 Roar Eilertsen De Facto Kunnskapssenter for fagorganiserte Hva vil EUs Håndhevingsdirektiv bety? Stor tilstrømning av utenlandsk

Detaljer

ET ARBEIDSMARKED I ENDRING - Bedre og høyere tall for innvandrerinnslaget

ET ARBEIDSMARKED I ENDRING - Bedre og høyere tall for innvandrerinnslaget LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 05/13 ET ARBEIDSMARKED I ENDRING - Bedre og høyere tall for innvandrerinnslaget 1. Ikke så lett å telle 2. Norge et innvandringsland

Detaljer

SLUTTDOKUMENT. (Brussel, 8. oktober 2002)

SLUTTDOKUMENT. (Brussel, 8. oktober 2002) SLUTTDOKUMENT FRA DIPLOMATKONFERANSEN OM PROTOKOLL OM DET EUROPEISKE FELLESSKAPS TILTREDELSE TIL DEN INTERNASJONALE EUROCONTROL- KONVENSJON OM SAMARBEID OM FLYSIKRING AV 13. DESEMBER 1960, ETTER ULIKE

Detaljer

Innvandrere på arbeidsmarkedet

Innvandrere på arbeidsmarkedet AV: SIGRID MYKLEBØ SAMMENDRAG I følge Statistisk sentralbyrå (SSB) var arbeid den klart største innvandringsårsaken blant innvandrere som kom til Norge i 2006, og flest arbeidsinnvandrere kom fra Polen.

Detaljer

Forrapport om lønns- og arbeidsvilkår for godssjåfører på veg

Forrapport om lønns- og arbeidsvilkår for godssjåfører på veg Forrapport om lønns- og arbeidsvilkår for godssjåfører på veg Ida Langdalen Kristiansen Yrkestrafikkforbundet 1 Innhold Forord... 3 Feilkilder... 4 Analyser... 5 Generell informasjon... 5 Arbeidsforhold:...

Detaljer

Arbeidsinnvandring fra øst

Arbeidsinnvandring fra øst Arbeidsinnvandring fra øst - Trender og utfordringer Anne Mette Ødegård, Fafo VOX, 20.10.14 EU-utvidelsene i 2004 og 2007 10 østeuropeiske stater med i EU Estland, Latvia, Litauen, Polen, Slovakia, Slovenia,

Detaljer

443 der Beilagen XXIII. GP - Staatsvertrag - 66 norwegische Schlussakte (Normativer Teil) 1 von 9 SLUTTAKT. AF/EEE/BG/RO/no 1

443 der Beilagen XXIII. GP - Staatsvertrag - 66 norwegische Schlussakte (Normativer Teil) 1 von 9 SLUTTAKT. AF/EEE/BG/RO/no 1 443 der Beilagen XXIII. GP - Staatsvertrag - 66 norwegische Schlussakte (Normativer Teil) 1 von 9 SLUTTAKT AF/EEE/BG/RO/no 1 2 von 9 443 der Beilagen XXIII. GP - Staatsvertrag - 66 norwegische Schlussakte

Detaljer

EØS-avtalen på 1-2-3. Arbeiderpartiet.no

EØS-avtalen på 1-2-3. Arbeiderpartiet.no EØS-avtalen på 1-2-3 Arbeiderpartiet.no EØS-avtalen har tjent oss godt i over 20 år. Verdiskaping, kjøpekraft og sysselsetting har økt i denne perioden. Mer enn i andre land i Europa. Norges forhold til

Detaljer

Norske bedrifters erfaringer med allmenngjøring av tariffavtaler. Line Eldring, Fafo Østforum 10. juni 2009

Norske bedrifters erfaringer med allmenngjøring av tariffavtaler. Line Eldring, Fafo Østforum 10. juni 2009 Norske bedrifters erfaringer med allmenngjøring av tariffavtaler Line Eldring, Fafo Østforum 10. juni 2009 Aktuelle problemstillinger om allmenngjøring Allmenngjøringsprosessen og arbeidsrettslige problemstillinger

Detaljer

20 år med EØS-avtalen

20 år med EØS-avtalen 20 år med EØS-avtalen Påvirkning og utfordringer for norsk arbeidsliv Anne Mette Ødegård 09.01.14 Bakgrunn Internasjonalisering globalisering av økonomi og næringsliv Europeisering: EUs indre marked med

Detaljer

20 år med EØS-avtalen

20 år med EØS-avtalen 20 år med EØS-avtalen Påvirkning og utfordringer for norsk arbeidsliv Anne Mette Ødegård 29.01.14 Disposisjon Virkninger av EØS-avtalen for norsk arbeidsliv Arbeids- og bedriftsvandringer i et utvidet

Detaljer

Hvordan vil finanssituasjonen påvirke viktige markeder i Europa. Lars-Erik Aas Analysesjef Nordea Markets Oktober 2011

Hvordan vil finanssituasjonen påvirke viktige markeder i Europa. Lars-Erik Aas Analysesjef Nordea Markets Oktober 2011 Hvordan vil finanssituasjonen påvirke viktige markeder i Europa Lars-Erik Aas Analysesjef Nordea Markets Oktober 2011 1 2 Frykt for krise og ny resesjon Svak vekst internasjonalt Men optimisme om norsk

Detaljer

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land AV: JØRN HANDAL SAMMENDRAG Denne artikkelen tar for seg yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i de europeiske OECD-landene og i 26. Vi vil også se nærmere

Detaljer

BLIKK PÅ NORDEN - Litt om jobb og økonomi

BLIKK PÅ NORDEN - Litt om jobb og økonomi LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 9/2014 BLIKK PÅ NORDEN - Litt om jobb og økonomi 1. Arbeidsløsheten stabil på et høyere nivå 2. Nedgang i sysselsettingsrater i hele

Detaljer

Byggenæringa må ta ansvar solidaransvar

Byggenæringa må ta ansvar solidaransvar Byggenæringa må ta ansvar solidaransvar Oslofjordkonferansen august 2008 Hvorfor solidaransvar Etter at tariffavtalen ble allmenngjort er det slutt på at det er lovlig å lønne østeuropeiske bygningsarbeidere

Detaljer

Tjenestedirektivet og. «sosial dumping»

Tjenestedirektivet og. «sosial dumping» Tjenestedirektivet og handlingsplanen mot «sosial dumping» 11. mars Tjenestedirektivet favner vidt Næringer Reguleringer Artikkel 16 Restriksjonsforbudet Temaer Nr. 1 - Det generelle med kriterier e for

Detaljer

DET EUROPEISKE FELLESSKAP, KONGERIKET BELGIA, KONGERIKET DANMARK, FORBUNDSREPUBLIKKEN TYSKLAND, REPUBLIKKEN HELLAS, KONGERIKET SPANIA,

DET EUROPEISKE FELLESSKAP, KONGERIKET BELGIA, KONGERIKET DANMARK, FORBUNDSREPUBLIKKEN TYSKLAND, REPUBLIKKEN HELLAS, KONGERIKET SPANIA, AVTALE OM DEN TSJEKKISKE REPUBLIKKENS, REPUBLIKKEN ESTLANDS, REPUBLIKKEN KYPROS, REPUBLIKKEN LATVIAS, REPUBLIKKEN LITAUENS, REPUBLIKKEN UNGARNS, REPUBLIKKEN MALTAS, REPUBLIKKEN POLENS, REPUBLIKKEN SLOVENIAS

Detaljer

Tariffoppgjør og likelønn. Innledning for Norsk Arbeidslivsforum 13. september 2010 Kristine Nergaard, Fafo

Tariffoppgjør og likelønn. Innledning for Norsk Arbeidslivsforum 13. september 2010 Kristine Nergaard, Fafo Tariffoppgjør og likelønn Innledning for Norsk Arbeidslivsforum 13. september 2010 Kristine Nergaard, Fafo Spørsmålene Hvordan står det til med likelønn etter årets hovedtariffoppgjør? Hva er likelønn?

Detaljer

Fafo Østforum 14. november 2007 Minstelønn og allmenngjøring. Torgeir Aarvaag Stokke Fafo

Fafo Østforum 14. november 2007 Minstelønn og allmenngjøring. Torgeir Aarvaag Stokke Fafo Fafo Østforum 14. november 2007 Minstelønn og allmenngjøring Torgeir Aarvaag Stokke Fafo Lov om allmenngjøring av tariffavtaler m v (1993) Departementet foreslo i et høringsnotat i 1992 at en uavhengig

Detaljer

UNG i Europa EUs program for ikke-formell læring

UNG i Europa EUs program for ikke-formell læring UNG i Europa EUs program for ikke-formell læring Hva kan DU bruke UNG i Europa til? 11.05.2006 1 Målsettinger for UNG i Europa Mobilitet og aktiv deltagelse for ALL UNGDOM. Ikke-formell læring gir verdifull

Detaljer

FRANKRIKE - Litt om økonomi og arbeidsliv

FRANKRIKE - Litt om økonomi og arbeidsliv LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 1/15 FRANKRIKE - Litt om økonomi og arbeidsliv 1. Frankrike i sammenlikning 2. Doble underskudd og voksende gjeld 3. Statsfinansene

Detaljer

Utenlandske idrettsutøvere registreringer, tillatelser, dokumenter,

Utenlandske idrettsutøvere registreringer, tillatelser, dokumenter, Utenlandske idrettsutøvere registreringer, tillatelser, dokumenter, Susanne Wien Offermann, seniorrådgiver november 2014 Ulikt regelverk nordiske borgere unntatt fra kravet om tillatelse (melding om bosetting

Detaljer

LUFTFARTSAVTALE. 30 November 2009

LUFTFARTSAVTALE. 30 November 2009 LUFTFARTSAVTALE 30 November 2009 2 DE FORENTE STATER (heretter kalt USA ), som den første part; KONGERIKET BELGIA, REPUBLIKKEN BULGARIA, KONGEDØMMET DANMARK, REPUBLIKKEN ESTLAND, REPUBLIKKEN FINLAND, REPUBLIKKEN

Detaljer

29.9.2005 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende BESLUTNING NR. 188. av 10. desember 2002

29.9.2005 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende BESLUTNING NR. 188. av 10. desember 2002 29.9.2005 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 49/331 BESLUTNING NR. 188 2005/EØS/49/30 av 10. desember 2002 om de blanketter som skal benyttes ved anvendelsen av rådsforordning (EØF) nr.

Detaljer

Effekter for norske banker av manglende harmonisering av kapitalkrav over landegrensene

Effekter for norske banker av manglende harmonisering av kapitalkrav over landegrensene Bjørn Erik Næss Finansdirektør, DNB Finans Norges seminar om kapitalkrav, 4. juni 2014 Effekter for norske banker av manglende harmonisering av kapitalkrav over landegrensene DNB støtter strengere kapitalkrav,

Detaljer

71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014

71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 Ungdom som verken er i arbeid eller utdanning 71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 71 000 unge mennesker i alderen 15-29 år var verken i arbeid, under utdanning eller

Detaljer

Kristin Skogen Lund SOLAMØTET 2014

Kristin Skogen Lund SOLAMØTET 2014 Kristin Skogen Lund SOLAMØTET 2014 Resultat PISA 2012: En internasjonal måling av 15-åringers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag 550 530 510 490 470 450 Kilde: OECD 2 Resultat PISA 2012: En internasjonal

Detaljer

Arbeidsinnvandring østfra: Reguleringer og virkninger. Line Eldring, Fafo Arbeidslivsforskning forskerseminar 7.6.2007

Arbeidsinnvandring østfra: Reguleringer og virkninger. Line Eldring, Fafo Arbeidslivsforskning forskerseminar 7.6.2007 Arbeidsinnvandring østfra: Reguleringer og virkninger Line Eldring, Fafo Arbeidslivsforskning forskerseminar 7.6.2007 HOVEDPERSPEKTIV Fafo-prosjekter om EU-utvidelsen og arbeidsvandringer (2007): Internasjonalt/

Detaljer

Lønns- og arbeidsvilkår

Lønns- og arbeidsvilkår Lønns- og arbeidsvilkår NLT Høstsamling 2007 Ved advokat Jørgen Wille Mathiassen og Einar Brændsøi Program Tema 4 Lønns- og arbeidsvilkår 12:30 14:20 Innleding Permiteringsregler Lokale lønnsforhandlinger

Detaljer

Kristin Skogen Lund SURNADAL SPAREBANKS NÆRINGSLIVSDAG

Kristin Skogen Lund SURNADAL SPAREBANKS NÆRINGSLIVSDAG Kristin Skogen Lund SURNADAL SPAREBANKS NÆRINGSLIVSDAG Resultat PISA 2012: En internasjonal måling av 15-åringers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag 550 530 510 490 470 450 Kilde: OECD 2 Resultat

Detaljer

ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012

ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012 ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012 HOVEDBUDSKAP Arbeid til alle er jobb nummer 1 Aldri har så mange av oss levd av eget arbeid. Arbeid gir individuell frihet,

Detaljer

Hvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige?

Hvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige? Hvordan fungerer ordninger for unge og langtidsledige? Av Heidi Vannevjen SaMMENDRAG I 29 ble det innført ordninger for unge mellom 2 og 24 år og langtidsledige som hadde vært ledige i to år. Garantien

Detaljer

Fakta om forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter

Fakta om forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter Fakta om forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter En ny forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter er vedtatt ved kongelig resolusjon av 8. februar 2008. Forskriften

Detaljer

Måling av inntektsulikhet og fattigdom Status og utfordringer

Måling av inntektsulikhet og fattigdom Status og utfordringer 1 Måling av inntektsulikhet og fattigdom Status og utfordringer Rolf Aaberge Forskningsavdelingen Statistisk sentralbyrå Velferdskonferansen, Oslo kongressenter 21 22 mai 1 Ulike fokus på inntektsfordeling

Detaljer

Hva skjer når EU truer velferdsstaten?

Hva skjer når EU truer velferdsstaten? Hva skjer når EU truer velferdsstaten? Tjenestedirektivet og EFdomstolen Situasjonen nå Torunn K. Husvik Nestleder Nei til EU Hvorfor er dette viktig? Det handler om å forsvare rettigheter vi har jobbet

Detaljer

EUROPARÅDET MENNESKERETTIGHETENES FORSVARER EN OPPSUMMERING

EUROPARÅDET MENNESKERETTIGHETENES FORSVARER EN OPPSUMMERING EUROPARÅDET MENNESKERETTIGHETENES FORSVARER EN OPPSUMMERING Land som ikke er medlem av Europarådet (Hviterussland) MEDLEMSLAND HOVEDKONTOR OG ANDRE KONTORER BUDSJETT Albania, Andorra, Armenia, Aserbajdsjan,

Detaljer

Arbeidsmarkedspolitikken i Norge og EU

Arbeidsmarkedspolitikken i Norge og EU Arbeidsmarkedspolitikken i og EU Av Eugenia Vidal-Gil Sammendrag Eurostats Labour Market Policy (LMP) Database viser at det var flere likhetstrekk i sammensetningen av utgiftene til arbeidsmarkedspolitiske

Detaljer

NIFUs årskonferanse 2013 Læring og innovasjon i norsk arbeidsliv

NIFUs årskonferanse 2013 Læring og innovasjon i norsk arbeidsliv Espen Solberg 31.05.2013 NIFUs årskonferanse 2013 Læring og innovasjon i norsk arbeidsliv NIFU-Litteraturhuset, Oslo, 31. mai 2013 «Det er ikke sikkert vi er best i absolutt alt her i landet, men vi er

Detaljer

Polonia-undersøkelsene i 2006 og 2010

Polonia-undersøkelsene i 2006 og 2010 Arbeidsmigrasjon fra Øst- og Sentral-Europa etter 2004: Den største migrasjonsstrømmen til Norge noensinne Fri bevegelse, korte avstander, gode kommunikasjonsmuligheter gir muligheter for midlertidige,

Detaljer

Hvordan står det til med norsk Næringslivs innovasjonsevne egentlig?

Hvordan står det til med norsk Næringslivs innovasjonsevne egentlig? Hvordan står det til med norsk Næringslivs innovasjonsevne egentlig? Per M. Koch Per Koch, Innovasjon Norge Anita Krohn Traaseth Myten: Norge som middelmådig innovasjonsnasjon No. 17 European Innovation

Detaljer

Markedsplan 2011 Del 1 - Oppsummering og evaluering 2010. www.fjordnorway.com

Markedsplan 2011 Del 1 - Oppsummering og evaluering 2010. www.fjordnorway.com Markedsplan 2011 Del 1 - Oppsummering og evaluering 2010 www.fjordnorway.com Explore 2 Fjord Norway Fjord Norges markedsplan - Et felles verktøy for regionen Fjord Norges markedsplan skal være et nyttig

Detaljer

EU og arbeidstagernes rettigheter. Knut Roger Andersen Politisk rådgiver/internasjonal rådgiver NTR konferansen 19.

EU og arbeidstagernes rettigheter. Knut Roger Andersen Politisk rådgiver/internasjonal rådgiver NTR konferansen 19. EU og arbeidstagernes rettigheter Knut Roger Andersen Politisk rådgiver/internasjonal rådgiver NTR konferansen 19. juni, Falkenberg Disposisjon for innledningen; Kort bakgrunnsbilde for krisen i Europa.

Detaljer

De nordiske modellene og de som står utenfor Grenser for solidaritet? Fafos jubileumskonferanse, 15-16 februar 2007 Tone Fløtten

De nordiske modellene og de som står utenfor Grenser for solidaritet? Fafos jubileumskonferanse, 15-16 februar 2007 Tone Fløtten De nordiske modellene og de som står utenfor Grenser for solidaritet? Fafos jubileumskonferanse, 15-16 februar 2007 Tone Fløtten De nordiske landene 1930-2007: en suksessreise fra nød og fattigdom til

Detaljer

Vår dato 16012009. Vår referanse 2008/03453-2/320 Vår saksbehandler Deres dato Deres referanse Per Skau, tlf. +47 23063146 11122008 08/03050-002

Vår dato 16012009. Vår referanse 2008/03453-2/320 Vår saksbehandler Deres dato Deres referanse Per Skau, tlf. +47 23063146 11122008 08/03050-002 Vår saksbehandler Deres dato Deres referanse Per Skau, tlf. +47 23063146 11122008 08/03050-002 Landsorganisasjonen i Norge Youngs gate 11 0181 OSLO Høring - Forslag om effektivisering av allmenngjøringsordningen

Detaljer

Offentlig høring om effektivisering av EU-finansieringen i det europeiske Arktis

Offentlig høring om effektivisering av EU-finansieringen i det europeiske Arktis Offentlig høring om effektivisering av EU-finansieringen i det europeiske Arktis Fields marked with are mandatory. Identifikasjon Svarer på du dette spørreskjemaet på vegne av en organisasjon eller som

Detaljer

Strategi for et mer anstendig arbeidsliv. For Arbeiderpartiet og LO er arbeid til alle jobb nummer 1, og arbeidslivet skal ha plass til alle.

Strategi for et mer anstendig arbeidsliv. For Arbeiderpartiet og LO er arbeid til alle jobb nummer 1, og arbeidslivet skal ha plass til alle. Strategi for et mer anstendig arbeidsliv For Arbeiderpartiet og LO er arbeid til alle jobb nummer 1, og arbeidslivet skal ha plass til alle. De siste årene har vi tatt nye og viktige skritt når det gjelder

Detaljer

Hva forteller PISA-resultatene om utviklingen i norsk skole? Astrid Roe

Hva forteller PISA-resultatene om utviklingen i norsk skole? Astrid Roe Hva forteller PISA-resultatene om utviklingen i norsk skole? Astrid Roe Innhold Hva måler PISA, og hvordan? Hovedfunn fra PISA 2012 Litt mer om lesing Litt fra spørreskjemaet til skolelederne Deltakelse

Detaljer

En ny type arbeidsmarked

En ny type arbeidsmarked LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 12/14 En ny type arbeidsmarked 1. Fortsatt krevende å telle, men lettere enn i andre land 2. På innvandringstoppen 3. Flest fra EU

Detaljer

Konkurransebegrensende avtaler i arbeidsforhold - prop. 85 L (2014-2015)

Konkurransebegrensende avtaler i arbeidsforhold - prop. 85 L (2014-2015) Arbeids- og sosialkomitéen Stortinget 0026 Oslo Org. nr. 966251808 J.nr. 282/15/AP/- Ark.0.590 18.5.2015 Konkurransebegrensende avtaler i arbeidsforhold - prop. 85 L (2014-2015) Vi viser til den pågående

Detaljer

INFORMASJON vedrørende innsending av klage til DEN EUROPEISKE MENNESKERETTIGHETSDOMSTOL

INFORMASJON vedrørende innsending av klage til DEN EUROPEISKE MENNESKERETTIGHETSDOMSTOL (Nor) (14/01/2004) INFORMASJON vedrørende innsending av klage til DEN EUROPEISKE MENNESKERETTIGHETSDOMSTOL I. HVILKE SAKER KAN MENNESKERETTIGHETSDOMSTOLEN BEHANDLE? 1. Den europeiske menneskerettighetsdomstol

Detaljer

BEDRING AV INFORMASJONSTILGJENGELIGHET FOR LIVSLANG LÆRING

BEDRING AV INFORMASJONSTILGJENGELIGHET FOR LIVSLANG LÆRING BEDRING AV INFORMASJONSTILGJENGELIGHET FOR LIVSLANG LÆRING Tilgang til informasjon er en grunnleggende rettighet for alle som mottar opplæring, uavhengig av funksjonshemminger og/eller behov for tilrettelagt

Detaljer

Treffer Langtidsplanen?

Treffer Langtidsplanen? Espen Solberg Forskningsleder NIFU 15-10-2014 Treffer Langtidsplanen? Ambisjoner og prioriteringer i Regjeringens langtidsplan i lys av Indikatorrapporten Lanseringsseminar, Norges forskningsråd, 15. oktober

Detaljer

REGJERINGSADVOKATEN OM ALLMENNGJØRINGSDOMMEN OG ANNET FAFO 18. MARS 2013 ADVOKAT PÅL WENNERÅS 1. KORT OM DOMMEN. 1.1 Innledning.

REGJERINGSADVOKATEN OM ALLMENNGJØRINGSDOMMEN OG ANNET FAFO 18. MARS 2013 ADVOKAT PÅL WENNERÅS 1. KORT OM DOMMEN. 1.1 Innledning. REGJERINGSADVOKATEN OM ALLMENNGJØRINGSDOMMEN OG ANNET FAFO 18. MARS 2013 ADVOKAT PÅL WENNERÅS 1. KORT OM DOMMEN 1.1 Innledning Saksforløpet Forskriften(e) gyldig i sin helhet Klart, sakskostnader for alle

Detaljer

NordMod 2030: Et nytt kapittel? Østfoldkonferansen 2016 14. januar 2016 Jon M. Hippe, Fafo

NordMod 2030: Et nytt kapittel? Østfoldkonferansen 2016 14. januar 2016 Jon M. Hippe, Fafo NordMod 2030: Et nytt kapittel? Østfoldkonferansen 2016 14. januar 2016 Jon M. Hippe, Fafo FOTO: Sverre A. Børretzen / Aktuell / Scanpix Historien Triangelmodellen Konfliktpartnerskapet FOTO: Svend Gjørling/Scanpix

Detaljer

Norsk fag- og yrkesopplæring i et Europeisk og internasjonalt perspektiv. Yrkesfagkonferansen 17 oktober 2011 Jens Bjørnåvold

Norsk fag- og yrkesopplæring i et Europeisk og internasjonalt perspektiv. Yrkesfagkonferansen 17 oktober 2011 Jens Bjørnåvold Norsk fag- og yrkesopplæring i et Europeisk og internasjonalt perspektiv Yrkesfagkonferansen 17 oktober 2011 Jens Bjørnåvold 1 Sett utenfra - inklusive Brussel - er Norge det landet i verden som har best

Detaljer

Fellesforbundets krav til revisjon av Pakkerioverenskomsten

Fellesforbundets krav til revisjon av Pakkerioverenskomsten Tariffrevisjonen 2014 Fellesforbundets krav til revisjon av Pakkerioverenskomsten Fellesforbundets forhandlingsutvalg Knut Øygard forhandlingsleder, Fellesforbundet Anne Rønningsbakk klubbleder, Nr 1 Trykk

Detaljer

Metalliske materialer Typer av inspeksjonsdokumenter

Metalliske materialer Typer av inspeksjonsdokumenter Norsk Standard NS-EN 10204 2. utgave januar 2005 ICS 77.140.01; 77.150.01 Språk: Norsk/engelsk Metalliske materialer Typer av inspeksjonsdokumenter Metallic products Types of inspection documents Standard

Detaljer

EURES - en tjeneste i Nav. Hjelp til rekruttering av europeisk arbeidskraft

EURES - en tjeneste i Nav. Hjelp til rekruttering av europeisk arbeidskraft EURES - en tjeneste i Nav Hjelp til rekruttering av europeisk arbeidskraft HVA ER EURES? EURES (European Employment Services) er NAV sin europeiske avdeling Samarbeid mellom EU-kommisjonen og arbeidsmarkedsmyndighetene

Detaljer

A. Generelt. Gjennomgang av allmenngjøringsordningen

A. Generelt. Gjennomgang av allmenngjøringsordningen År 2012, den 12. september ble det gjennomført tariffrevisjon av Overenskomst for Kraftlinjefirmaene mellom Norsk Arbeidsmandsforbund og Byggenæringens Landsforening. Til stede: Fra Norsk Arbeidsmandsforbund:

Detaljer

404 der Beilagen XXII. GP - Staatsvertrag - Vertragstext Norwegisch (Normativer Teil) 1 von 23

404 der Beilagen XXII. GP - Staatsvertrag - Vertragstext Norwegisch (Normativer Teil) 1 von 23 404 der Beilagen XXII. GP - Staatsvertrag - Vertragstext Norwegisch (Normativer Teil) 1 von 23 AVTALE OM DEN TSJEKKISKE REPUBLIKKENS, REPUBLIKKEN ESTLANDS, REPUBLIKKEN KYPROS, REPUBLIKKEN LATVIAS, REPUBLIKKEN

Detaljer

Voksnes grunnleggende ferdigheter i Norge og OECD

Voksnes grunnleggende ferdigheter i Norge og OECD Voksnes grunnleggende ferdigheter i Norge og OECD Resultater fra PIAAC Xeni Kristine Dimakos, avdelingdirektør Analyse, Vox Hva er PIAAC? 24 deltakerland Norge, Sverige, Danmark, Finland, Estland, Storbritannia,

Detaljer

Lønns- og arbeidsvilkår konkurranse på like vilkår.

Lønns- og arbeidsvilkår konkurranse på like vilkår. Lønns- og arbeidsvilkår konkurranse på like vilkår. Hvilke verktøy har vi? Advokat Thomas Kollerød, MEF Utfordringer i dag og fremover Arbeidsmarkedet er i endring - globalisering Lov og tariffavtaler

Detaljer