årgang 1 - nummer

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "årgang 1 - nummer 1-2005"

Transkript

1 årgang 1 - nummer

2 Lokalforeningene Vefsn Nyttevekstforening Boks 210, 8651 Mosjøen. Leder: Kristian Karlsen. Øvrige styre: Åsa Hellem, Inger Hvidsten og Jonny Løe. Salten naturlag Aud Pedersen, Åse Bøilestad Breivik, Bernt Gunnar Østerkløft, Rune Bjarghov, May-June Knutssøn, Ingvild Gabrielsen og Helga Vik. Trondheim Nyttevekstforening v/inger Christin Aune, Lokes veg Trondheim. Styret: Inger Aune, Berit Austeng, Margot Nystad, Turid Rustad og studieleder Solvor Thonstad. Nyttevekstforeninga, Ålesund Leder: Kari Mette Tollås Veblungsnes, Furumyrv. 13 A, 6018 Ålesund. Øvrige styre: Berit Carlsen, Osvald Grande, Perry Larsen og Signy Seljebotn. Risken, Molde og omegn soppforening Leder: Wenche Eli Johansen, Uglevegen 15, 6425 Molde. Øvrige styre: Aud Brunvoll, Marit Myhre, Magnar Husby og Arne Løkketangen. Sunnfjord Nyttevekstforening Leiar: Harald Eriksen, Aarberg, 6973 Sande. Øvrige styre: Øystein Lange, Hilde Bergljot Gjørvad, Randi Lange og Anne Johanne Schei. innhold Nordfjord sopp- og urtelag Leder: Anne Bråten Seljeset, 6793 Hornindal. Øvrige styre: Kari Thomasgard, Ståle Hatlelid, May Helen Flaten og Aud Kobberstad. Studieleder: Anne Bråten Seljeset. Soppforeningen i Bergen Adr. Postboks 2315 Solheimsviken, 5824 Bergen. Leder: Josef Fessl. Øvrige styre: Geir Blom, Eli Dalland, Anne Døskeland, Åge Oterhals og Helge Svartveit. Voss sopp- og nyttevekstlag. Leiar: Bjørn Fremming, Groadalen 5, 5700 Voss. Øvrige styre: Sigurd Klyve, Liv Pedersen og Ellen Bøe Sjøgren. Haugaland sopp- og nyttevekstforening Adr. Gro M. Hetland, Fartein Valensgt. 6c, 5500 Haugesund. Leder: Gunnbjørg Lomeland. Øvrige styre: Ingebjørg Stene Jacobsen, Erna Lindøe og Wenche Lindvik. Nyttevekstforeningen, avd. Sør-Rogaland, Jærsoppen Adr. Rogaland Arboret, Espeland, 4300 Sandnes. Leder: Kirsten Olafsrud Vest vik. Øvrige styre: Wenche Håland Jørpeland, Anita Sæle vik, Ellen Bø Nedrehagen og Tor Larsen. Fortsettes tredje omslagside 2 sn- 1/2005

3 årgang 1 - nummer Utgiver Norges sopp- og nyttevekstforbund Postboks 61 Blindern, 0313 OSLO Telefon: Bankkonto: Org. nr Styret Geir Fjeld, leder Per A. Bergersen, nestleder Wenche Eltervaag Tore Ruud Finn Børre Stokholm Pia Ternø Daglig leder/redaktør Torborg Galteland Redaksjonskomite Klaus Høiland Finn Børre Stokholm Anna-Elise Torkelsen ISSN innhold Leder... 4 Innkalling til årsmøte... 5 Spørsmål og tips... 6 Mye vitaminer og mine raler i noen sopparter Hanna Hånes... 8 Boletaria Ikke bare blåbær- bærplukking i Nord-Østerdalen i 1980-årene Anders Often Entoloma callirhodon en ny, rosa rødskivesopp John Bjarne Jordal Sopp i fokus Hagtorn (Crataegus) alvenes tre Inger Vågen Sopp- og nyttevekstprat rundt latinen Oliver Smith Nytt fra Forum for soppfargere Nytt fra Forum for soppsakkyndige Forsidebildet viser mørkfiolett slørsopp Cortinarius vio laceus i eng av gjøksyre Oxalis aceto célla. Foto: Arne Aronsen. Nytt fra lokalforeningene sn- 1/2005 3

4 Sammen inn i fremtiden Norsk Soppforening og Nyttevekstforeningen har som kjent fusjonert og gått sammen i en ny organisasjon, Norges sopp- og nyttevekstforbund. Første utgave av det nye medlemsbladet sitter du med i hånden nå, og du er forhåpentligvis godt fornøyd med resultatet. Endelig er alle gode krefter samlet. Godt forankret i kultur og tradisjon går vi fremtiden optimistisk i møte! Det er særdeles gledelig at flere uavhengige soppforeninger det siste halvåret har besluttet å knytte seg til forbundet vårt. I skrivende stund har vi hele 22 lokalforeninger, noe som er meget bra. Og vi håper på at flere melder sin interesse etter hvert. For fremtiden ønsker vi oss så mangt. Men først og fremst ønsker vi oss flere medlemmer. Vi har noe å tilby alle aldersgrupper, menn som kvinner. Man kan delta på turer og kurs, eller man kan møte likesinnede gjennom diskusjonsforum på vår internettside. Våren er i anmarsj, og for oss som er interessert i det som vokser og gror er denne årstiden starten på et fantastisk eventyr. Mirakelet med naturen som våkner til liv etter en kald og grå vinter er like stort hvert år. Dette er det nærmeste undertegnede kommer en religiøs opplevelse, og jeg er glad jeg har denne barnslige evnen til å glede meg over knopper som spretter. Ønsker med dette alle gamle og nye medlemmer hjertelig velkommen til Norges soppog nyttevekstforbund, og inviterer alle med inn i en spennende og utviklende fremtid. Geir Fjeld, Leder 4 sn- 1/2005

5 Innkalling til årsmøte Forbundets medlemmer innkalles til årsmøte 27. april kl 18. Møtet holdes i auditorium 2 i Krisitine Bonnevies hus, Blindern, Universitetet i Oslo. Til behandling foreligger: Før forbundets ordinære årsmøtesaker vil årsberetninger og regnskaper for 2004 fra Norsk soppforening og Nyttevekstforeningen bli forelagt årsmøtet. Årsmøtesaker 1. Forbundsstyrets beretning for Budsjett og årsplan for Kontingent Forbundsstyret foreslår å øke kontingenten fra kr 200 til kr 250 for enkeltmedlemmer fra Ingen økning for husstandsmedlemmer. I tillegg foreslås det fra samme dato å øke abonnementsavgiften fra kr 200 til kr 300 (kun institusjoner). Begrunnelsen er at vi nå har en bedre oversikt over økonomien og at den er vanskeligere for forbundet enn antatt. Se revidert budsjett. 4. Valg Valg til forbundsstyret Valg av revisor Valg av tre medlemmer til valgkomité 5. Forslag til vedtektsendringer Årsmøtepapirer for forbundet samt årsberetning og regnskap fra Norsk Soppforening og Nyttevekstforeningen vil foreligge på forbundets internett sider: arsmote.asp, senest 14 dager før årsmøtet. Papirene kan også sendes medlemmer etter forespørsel (tlf ). Geir Fjeld, leder Geir Fjeld leder sn- 1/2005 5

6 Spørsmål og tips Urtekilden - verdt et besøk På finner man noen imponerende innholdsrike nettsider om urter og urtemedisin. Sidene er utviklet av botanikeren Rolv Hjelmstad. Her finnes blant annet et innholdsrikt leksikon med informasjon om mange planter med medisinsk virkning. Mange gode bilder er det også, og Rolv har mer enn en gang hjulpet redaksjonen i forskjellige tidskrifter med godt bildemateriell. For den botanisk interresserte er dette ypperlig kilde til å lære enda mer om plantene og hva de har blitt brukt til og hva de kan brukes til nå. Fotoalbum på Forbundets nettsider har fått eget fotoalbum. Du kan nå legge inn foto du har lyst til å vise andre fra din egen PC. Dette kan være morsomt og nyttig å vise fram på diskusjonssidene. soppognyttevekster.no/forum/photoalbum.asp Abonnere på aktiviteter På forbundets nettsider er det en aktivitetskalender. Her får du en oppdatert oversikt over lokalforeningenes og foraenes aktiviteter. Du kan også abonnere på aktivitetene. Det vil si at du kan få varsling på e-post når det blir lagt inn informasjon om en ny aktivitet. Når du er registrert og innlogget kan du fra aktivitetskalenderen klikke på «Dine abonnement» langt nede på høyre side. Klikk så på de lag og fora du ønsker varsling fra. Database over bruk av lav Fra diskusjonssidene tipser Stephen Barstow oss: Kanskje er dette av interesse til flere - ganske omfattende oversikt over bruk av lav (Database on human use of lichens): 6 sn- 1/2005

7 Spørsmål og tips Fra Diskusjonsforumet Rar morkel I høst fant Nora Gudem og Reidun Bråthen i Moss sopp- og nyttevekstforening noen merkelige «morkler». De fant ikke ut av hva det var. Det ble lagt ut bilde og spørsmål på Nyttevekstforeningens diskusjonsforum. Dette kan avgjøres ved mikroskopering. (Dersom det fins asci, ja, da må jeg revurdere svaret.) Slike monstrøsiteter har jeg sett av og til. På en utstilling ble jeg vist en kantarell som nærmest så ut som en gul spissmorkel (ribbene på utsida). Også den var steril - viste det seg. Kolbjørn Mohn Jenssen skriver: Jeg har mikroskopiert soppen - det er en rødskivesopp - Entoloma. Soppen har fragmenter av skiver inne i «morkelhatten» og sporene til rødskive sopp er karakteristiske. Soppen hadde kanskje? en svak lutaktig lukt. Kanskje er det en monstrøs utgave av lut-rødskivesopp - spennende var den i hvert fall. Her er svarene fra Diskusjonsforumet: Klaus Høiland skriver: Ser du på stilken til «morkelen» er den påfallende trevlet og dessuten nesten kompakt i snitt - akkurat som en hattsopp. Morkler har veldig lite trevlet stilk, nær sagt glatt (bortsett fra grove årer eller furer) og den er hul eller kamret. På bildet ser man dessuten to umiskjennige hattsopp-primordier nederst på en av «morklene». Dette er høyst sannsynlig en monstrøs hattsopp, en musserong eller slørsopp hvor genetikken har slått seg vrang, f.eks. en mutasjon, og som prøver å anlegge et hymenium på oversida av hatten. Sannsynligvis er den helt steril. Apropos morkler Denne er sakset fra Våre Nyttevekster i 1915 «En kjæmpemorkel (Dagbladet 1/6-1915) ble fundet under sopplukning oppe ved Maridalsveien forleden. Den var saa stor som et barnehode, mens den almindelige størrelse neppe overgaar en knyttet barnenæves. Kjæmpemorkelen veiet da heller ikke mindre end 3/4 kg og representerte altsaa ikke noen ubetydelig værdi; prisen paa morkler er nemlig 80 øre pr.hg. Karl A. Jensen bød da ogsaa finderen tre kroner for morkelen. Finderen, en kvik liten skolegut hadde egentlig ikke noget at indvende mot handelen; men støtte paa en uventet hindring hos sin far som vilde be selskap paa morkelen. - Der var en masse sop deroppe, fortalte vor ivrige unge medarbeider; jeg plukket næsten 10 kilo bare den ene dagen. - Læg merke til det!» sn- 1/2005 7

8 Mye vitaminer og mine raler i noen sopparter 8 sn- 1/2005

9 Sopp gir lite energi og har derfor liten verdi som «krisemat» dersom vi måtte leve av det vi fant i villmarka. Men noen arter inneholder vesentlige mengder av enkelte mineraler og vitaminer. Forskning viser dessuten at sopp kan inneholde ulike virksomme medisinske stoffer. Hvis du slår opp i en matvaretabell for å finne næringsinnholdet i sopp, må du lete blant grønnsakene. Det til tross for at sopp ikke inneholder klorofyll og derfor verken er en plante eller en grønnsak. Næringsinnholdet som oppgis synes dessuten nokså omtrentlig. Men de siste par årene har flere studier avdekket at enkelte sopparter kan inneholde betydelige mengder sporstoffer og vitaminer. I tillegg finner forskerne stoffer som ser ut til å kunne påvirke kolesterol og blodsukker og minske kreftrisiko. Gir lite energi Fersk sopp inneholder prosent vann og forholdsvis små mengder fett (0,5-1,5 g/100 g fersk sopp) og protein (5 g per 100 gram). Proteinene har høy kvalitet fordi soppen inneholder flere aminosyrer som mennesket ikke er i stand til å produsere på egen hånd, såkalte essensielle aminosyrer. Karbohydratinnholdet varierer fra fem Stor parasollsopp. Foto: K. M. Jenssen, Mycoteam as. Hanna Hånes sn- 1/2005 9

10 Enkelte arter matriske inneholder mye sink. Foto: K. M. Jenssen, Mycoteam as. Tungt fordøyelig Mens cellulose, som består av sukkerenheter, er viktig for planters cellevegger og bindevev, inneholder sopp i stedet mye kitin og kitosan. Dette er nitrogen-sukker-forbindelser og en type polymerer som finnes i blant annet reker, insekter og sopp. Kitin og kitosan er tungt fordøyelig eller ufordøyelig og bidrar til at soppmengden i et måltid bør begrenses. til 20 gram per 100 gram, steinsopp inneholder gram, mens østerssopp inneholder cirka 10 gram. Siden vanninnholdet er så stort og mengden energigivende næringsstoffer lite, blir det totale kaloriinnholdet i fersk sopp lavt. Italienske forskere har analysert og beregnet mengden næringsstoffer i både rå og tilberedt sopp. 100 gram fersk sopp gir om lag 75 gram tilberedt sopp, som gir om lag 65 kcal. Skulle vi overleve på ville vekster i naturen, ville sopp gjøre mest nytte som vomfyll og smakstilsetning. En kilo ville riktignok gi rundt 650 kcal, som er en firedel til en femdel av det daglige energibehovet for et aktivt menneske. Men en slik mengde ville bli kraftig kost for fordøyelsessystemet gram ville være en mer passende porsjon, noe som gir under 200 kcal. B-vitaminer Finske, italienske og spanske forskere har de siste årene sett nærmere på vitamin- og mineralinnholdet i noen sopparter, og analysert innholdet ved hjelp av nyere og sikrere metoder. Disse viser at sopp kan inneholde betydelige mengder av B-vitaminene vitamin: riboflavin (B 2 ), niacin og folat. Innholdet varierte fra 1,8 til 5,1mg/100 g tørrvekt for riboflavin, mg niacin og 0,30-0,64 mg folat per 100 g tørrvekt. Særlig folatinnholdet er interessant fordi norsk kost ellers er fattig på folat, og fordi folat fra sopp tas godt opp fra mage-tarmkanalen. Opptaket av folat fra spinat er til sammenligning, lite effektivt. De som ikke spiser melkeprodukter, kan få for lite riboflavin, og for dem kan sopp, for eksempel dyrket sjampinjong (aromasopp), være en alternativ kilde for dette vitaminet. Riboflavininnholdet i sopp er like høyt som i egg og ost. Sopp kan også inneholde noe vitamin C, men mengden varierer mye. 10 sn- 1/2005

11 Vitamin D Sopp inneholder ofte store mengder av et forstadium til vitamin D, ergosterol. Av de ville artene inneholder særlig kantarell mye. Hvis soppen påvirkes av sollys eller UV-lys fra lamper, kan ergosterol omdannes til aktivt vitamin D, i form av vitamin D 2. Naturlig dyrket shiitake inneholder betydelige mengder vitamin D 2. For dem som er vegetarianere eller allergiske mot fisk, kan UVbelyst sopp bli en kilde for vitamin D, men da må produsenter av sopp sørge for at dette blir et tilgjengelig produkt. Østerssopp har særlig høy evne til å omdanne ergosterol til vitamin D 2 når soppen behandles med UV-lys, viser forsøk fra Finland. Vitamin D i sopp tas effektivt opp fra magetarmkanalen. Fet fisk og tran er i dag de viktigste kildene for vitamin D i norsk kosthold, i tillegg til det som dannes under huden når sola skinner på den. Mineraler og sporstoffer Mineraler som forekommer i små mengder, betegnes sporstoffer. Både ville og kommersielt dyrkede arter kan inneholder betydelige mengder selen, magnesium, sink og kopper. Dyrket sjampinjong, særlig aromasoppen, inneholder store mengder selen. 100 gram aromasopp dekker halve dagsbehovet for en voksen person, men det er usikkert hvor godt opptaket fra fordøyelseskanalen er. Shiitake inneholder en del jern, men det er usikkert hvor effektivt dette tas opp fra mage-tarmkanalen. Dyrket sjampinjong kan også være en god kilde for kalium, noe som er gunstig fordi sopp samtidig inneholder lite natrium. Mye kalium i forhold til natrium er gunstig med tanke på regulering av blodtrykket. Spanske forskere tok for seg 28 ville sopparter og fant at flere inneholdt mye kopper og sink. Høyest innhold av kopper ble funnet i ruterøyksopp (Calvatia utriformis), stor parasollsopp (Macrolepiota procera) og kjempesjampinjong (Agaricus macrosporus). For sink var det høyt innhold i ruterøyksopp, furumatriske (Lactarius delicious) og kjempesjampinjong. Disse soppartene kan være et verdifullt tilskudd for den som ellers har et lite variert kosthold, og som måtte få i seg for lite av disse to sporstoffene. Også dyrket sjampinjong, shiitake og østerssopp inneholder bra mengder sink og kopper. Sopp har generelt samme magnesiuminnhold som grønnsaker. Sink og selen er de sporstoffene vi lettest kan få for lite av i norsk kosthold. Selen og også kopper inngår i enzymer som beskytter cellene våre mot skader fra såkalte frie radikaler. Frie radikaler setter i gang kjedereaksjoner som kan skade celler og arvestoff og føre til oksidering eller harskning av fett. Sink inngår i mange enzymer i kroppen og er blant annet viktig for sårtilheling og for at immunforsvaret skal fungere godt. Både vitamin A og sink trengs for et godt mørkesyn. Giftige grunnstoff Ungarske forskere har sett på i hvilken grad sopper kan akkumulere arsen. De fant at sopper som lever på kompost og dødt trevirke (saprofytter) kunne samle opp arsen, for eksempel sjampinjonger, flathatter, blå ridderhatt, parasollsopper og røyksopper. Forgiftningsrisikoen ved å spise arsenakkumulerende sopp er likevel liten fordi arsen finnes i en lite giftig, uorganisk form og fordi vi sjelden spiser disse soppene hyppig året rundt. I Finland har en funnet at enkelte riskearter hadde forholdsvis høyt kadmiuminnhold med 1,2 mg/kg tørr vekt. Shiitake har også evner til å samle opp kadmium. Spiser man mye shiitake, kan dette være sn- 1/

12 verd å merke seg. Å variere soppartene i kosten kan være lurt, både for å få ulike næringsstoffer og som et føre var-prinsipp for å unngå tungmetaller. Fra Norge vet vi at noen sopper akkumulerer radioaktivt cesium, men heller ikke dette har vesentlig helsemessig betydning fordi vi generellt spiser forholdsvis små mengder sopp. Det gjennomsnittlige daglige inntaket av cesium blir dermed lavt. Sopp som medisin Sopp kan kanskje bli ny medisin for dem som lider av høyt kolesterol, høyt blodsukker eller som vil forebygge kreft. De siste par årene har forskere fått holdepunkter for at flere sopparter inneholder virksomme stoffer som kanskje kan komme til nytte. Mens solhatt i dag er en bestselger mot forkjølelse, kan lakkjuke blir framtidas naturmedisin. Lakkjuke (Ganoderma lucidum) eller på kinesisk Ling-zhi er treaktig og uspiselig. Men kinesere og japanere koker lakkjuka i timer eller bløter den i alkohol i flere uker for å trekke ut virkestoffer. De har brukt soppen i mer enn 2000 år i behandling av sykdommer. For rundt 15 år siden fant de ut hvordan lakkjuke kunne dyrkes kommersielt på eikeplanker. I dag produseres det mange tusen tonn på verdensbasis, mens en dagsdose i medisinsk behandling er fire gram tørket ekstrakt. Mest forskning er gjort i Japan, men nye studier fra vestlige land viser at lakkjuke blant annet hemmer vekst av bryskreftceller i laboratoriet. Skal en dømme etter antall engelskspråklige fagartikler om lakkjuke de siste par årene, vil vi her i Vesten snart få vite mer om lakkjuke og forebyggelse av sykdom. Også våre velkjente sopper fra grønnsaksdiskene som sjampinjong, shiitake og østerssopp inneholder stoffer som kan få medisinsk betydning. Foreløpig er det gjort mest studier på celler i laboratoriet og på dyr. Hos kaniner og rotter med høyt kolesterol senker østerssopp mengden av det dårlige kolesterolet LDL og øker det gode kolesterolet HDL. Forskere har også vist at blodårene blir reinere etter at dyrene har fått soppdiett en periode. Maitake, som ligner shiitake, kan hos mus senke blodsukkeret og insulinproduksjonen. Hvis det samme er tilfelle hos mennesker, vil det være gunstig for dem som har type 2 diabetes. Foreløpig har jeg funnet lite studier på mennesker. Hvis noen skulle finne ut at soppelskere har lavere LDL, høyere HDL og bedre blodsukkerregulering enn andre, vil sopp kunne selges som helse fremmende mat. I kyllingproduksjon Sopp kan kanskje også komme til nytte i produksjonen av kylling og svinekjøtt. Her benyttes det i mange land antibiotika i fôret for å fremme vekst av dyrene. Et forsøk viser at shiitake gjør samme nytten. Kitin Noen av soppens medisinske egenskaper kan være knyttet til fiberstoffene kitin, kitosan og stoffet beta glukan. Disse har kolesterolsenkende og triglyseridsenkende egenskaper. De virker også blodfortynnende og motvirker blodpropp. Men forskningen er ennå på et tidlig stadium, og det er for tidlig å si hvilken praktisk betydning det har å spise sopp hver dag. Kitin benyttes allerede i kjemisk industri, bioteknologi, medisin, veterinærmedisin, tannmedisin, jordbruk, matvareindustri og tekstilproduksjon. Kitin utvinnes blant annet av rekeskall og har flere nyttige egenskaper, blant annet er de geldannende, har høy absorpsjonene, bindes lett til andre stoffer, brytes lett ned, er bakterie- og soppdrepende og har krefthemmende egenskaper. 12 sn- 1/2005

13 På marked i Vietnam. Asiater benytter mer sopp i kostholdet enn vi gjør i Norge. Kanskje påvirker forbruket av matsopp forekomsten av folkesykdommer. Foto: Siv Moen Siden også sopp inneholder mye kitin, kan man tenke seg at dyrket sopp kan bli en ny råvare for bioteknologisk industri. Litteratur Alonso, J. et al The Concentrations and Bioconcentration Factors of Copper and Zinc in Edible Mushrooms. Archives of Environmental Contamination and Toxicology. Vol 44, Nr 2, Grube, B.J. et al White Button Mushroom Phyto-chemicals Inhibit Aromatase Activity and Breast Cancer Cell Proliferation Journal of Nutrition. 131: Hashimoto, M Dietary mushroom (Pleurotus ostreatus) ameliorates atherogenic lipid in hypercholesterolaemic rats Shahdat Hossain Clinical and Experimental Pharmacology and Physiology Volume 30 Issue 7 Page 470. sn- 1/

14 Jiang, J. et al Ganoderma lucidum Suppresses Growth of Breast Cancer Cells Through the Inhibition of Akt/NF-B Signaling, Vol. 49, No. 2, Manzi P et al Commercial mushrooms: nutritional quality and effect of cooking. Food Chemistry Manzi P et al Nutritional value of mushrooms widely consumed in Italy. Food Chemistry 73 (), Mattila, P. et al Contents of vitamins, mineral elements, and some phenolic compounds in cultivated mushrooms. J Agric Food Chem. May; 49(5): Mattila, P.H. et al Vitamin D contents in edible mushrooms. J Agric Food Chem; 42: Outila, T. A. et al Bioavailability of vitamin D from wild edible mushrooms (Cantharellus tubaeformis) as measured with a human bioassay. American Journal of Clinical Nutrition, Vol. 69, No. 1, Vetter, J Arsenic content of some edible mushroom species. European Food Research and Technology, vol 219, s Viraj, J. et al Distribution of ergosterol in different tissues of mushrooms and its effect on the conversion of ergosterol to vitamin D 2 by UV irradiation. Food chemistry. In press. l o g o k o n k u r r a n s e Hvordan skal forbundets logo se ut? Send inn ditt forslag innen 15. oktober. Vinneren blir belønnet med seks soppkopper. Til Norges sopp- og nyttevekstforbund. Pb 61 Blindern, 0313 Oslo. Eller på e-post 14 sn- 1/2005

15 Boletaria Inger-Lise Østmoe foreslår å legge forsommerens gule herligheter på glass Nedlagte løvetannknopper og blomster Plukk circa ½ kilo løvetannknopper og/eller blomster i tidlig stadium, fjern helst korgdekket rundt hver eneste en. Skyll i rennende vann og la renne godt av etterpå. Kok opp ½ liter hvitvinseddik sammen med 2 glass tørr hvitvin og 2-3 ss grovt salt. Ha i knopper og blomster og kok i 5 minutter. Hell alt over i et dørslag og press forsiktig ut vannet. Legg deretter blomstermassen utover på et rent fat et par timer for å tørke. Legger du et rent håndkle over og under absorberes vannet enda raskere. Ha blomstermassen over i et rent glass og hell over god olivenolje til det dekker skikkelig (kaldpresset norsk rapsolje er også godt). Klem alt godt ned i oljen med en gaffel for å presse ut luft, og ha på mer olje hvis nødvendig. Serveres som tiltugg/garnityr til varm og kald mat. Takk til Inger-Lise Østmoe for oppskrift og foto. sn- 1/

16 Figur 1. Effektiv bærrenser. 16 sn- 1/2005

17 Ikke bare blåbær - bærplukking i Nord-Østerdalen i 1980-årene Mor mi vokste opp på et småbruk i Alvdal og plukket tyttebær som hun sendte med godstoget til oppkjøpere på Hamar. Dermed fikk hun penger til den nye røde strekkbuksa hun så sterkt ønsket seg. Og derfor var ikke bærplukking for oss i barndommen små koseturer med litt bær nederst i spannet, men matauk der ryggsekk og bøtter aldri kunne bli fulle nok. Uansett hvor mye vi plukket fantes det alltid ekstra spann og poser og ryggsekker som kunne fylles. Selv likte jeg godt å plukke bær og tenkte ikke noe over at det var et visst bærpress, men lillebroren min fikk nok overdose og har i ettertid aldri blitt noen lidenskapelig bærsanker. Mens det øst på Dalan (dvs. i Femundstrakten) var molta den viktigste bæra (jfr. Sara Lindmans beskrivelser av molteplukking og moltehat i «Hjortronlandet», Bonniers 1965), og som også gav en ikke helt ubetydelig ekstrainntekt, var det tyttebær som var den gjeveste bæra på Tynset- Alvdal. Og mye bær kunne det være. Vi plukket i et putevar plassert rett i en 70 liters ryggsekk, alltid med bærplukker. Tyttebær kunne jo også plukkes for hånd, men det gikk i alle fall fem ganger så raskt med en god Rapp bærplukker. En gang rundt 1970 fikk vi også tak i en effektiv bærrenser (den gang produsert i Rendalen, men nå dessverre for lengst gått ut av produksjon). Det var en svakt skråttstilt sylinder av ståltråd viklet i spiral med ca 5 mm mellomrom mellom ståltrådene, og en aksel med sveiv i midten (Figur 1). Med den renset to personer ei vaskebøtte tyttebær eller blåbær på ett kvarter, så rensejobben var fort gjort. Mor kokte syltetøy, tyttebærsaft og etter hvert da vi fikk fryseboks, mye rørt tyttebærsyltetøy. Mixmasteren gikk for fullt, og den stod inne på et eget rom fordi det som oftest ble en forferdelig høy, gnissende lyd på et visst tidspunkt i det sukkeret begynte å smelte. Mye skulle røres og mixmasteren ble fylt helt opp uten at det rant over når tyttebæra begynte å safte seg. Men det hendte mor feilberegnet, og når vi etter en times tid kikket inn på rørerommet, hendte det et par ganger at vi oppdaget at mixmasteren Figur 2. Feilberegning under røring av tyttebær. Anders Often (tekst og foto) sn- 1/

18 Figur 3. En fristende bringebærbusk. Figur 4. Gule bringebær i Brydalen, Tynset. sto i midten av en perfekt tyttebærring (Figur 2). Blåbær var det også som regel nok av, og når kvoten med syltetøy var fylt opp, lagde vi rå blåbærsaft. Flasken ble bare plugget med en bomullsdott (aldri kork). Den holdt seg av en eller annen grunn best på den måten. Bringebær (Figur 3), i slike mengder at det kunne plukkes i bøtter, fantes jo knapt i Nord-Østerdalen før flatehogsten satte inn for fullt rundt Mor mi fortalte at de kun én gang i barndommen hadde plukket bringebær mer enn som munngodt, og det var på et felt med stormfelte trær hvor det noen år etterpå ble mye bringebærkjerr. Selv plukket vi en god del vaskebøtter hver høst, og spesielt i slutten av årene da de store flatehogstene i Brydalen var år gamle og i passe igjengroing etter hogsten. Noen steder var det en god del gule bringebær (Figur 4). Vi likte godt å finne disse, og syntes de var litt søtere enn de røde (men det er neppe tilfellet). De ble også et mål på hvor fort vi plukket, fordi da de var dekket med røde bær igjen hadde vi også krabbet oss merkbart oppover i bærbøtta. Men bærplukking er vel i ferd med å bli avleggs. Selv rett rundt Ås hvor jeg bor nå, er det en ganske stor ansamling av naturinteresserte. Man skal ikke gå mange meter til skogs i midten av august før det bugner med blåbær og bringebær. Det er også overraskende mange som av en eller grunn tror det er farlig å plukke skogsbær fordi skogen kan være sprøytet, noe som knapt skjer. Dessuten i de ytterst, ytterst få tilfeller der det er sprøytet er dette svært godt skiltet. De fleste vet i alle fall at blåbær, bringebær og tyttebær er spiselige. Verre er det med krekling. Jeg glemmer aldri skogbrukstudenten (en for øvrig svært ivrig fjellklatrer og naturbruker) som på et feltkurs kom bort til meg med en neve krekling og lurte på hva det var for noen merkelige bær. Og for ikke å snakke om teiebær og blokkebær. Det skulle vært artig å ha visst hvor stor prosent av Norges befolkning som kjenner disse bærslagene, og hvor stor prosent av disse som mener at dette i alle fall er uspiselige eller giftige bær. 18 sn- 1/2005

19 Invitasjon til Høstsopptreff og 100-årsjubileum 2005 Soppforeningen i Bergen (SiB) fyller 100 år i 2005 og inviterer til Høstsopptreff og jubileumsfeiring i Bergen september 2005 på Quality Hotel Edvard Grieg. Det blir arrangert ekskursjoner, sopputstilling, soppfargeutstilling og eksamensbord. Utstilling og soppkontroll vil være åpen for publikum lørdag og søndag. Gi oss beskjed ved påmelding hvis du har sopprelaterte produkter å selge eller vise frem. Vi oppfordrer dem som har mikroskop, stereolupe og GPS til å ta dette med. Påmelding Påmelding innen sendes SiB, postboks 2315 Solheimsvik, 5824 Bergen, e-post: telefon: eller Påmeldingsskjema blir også lagt ut på Bindende påmelding ved innbetaling av deltakeravgiften, kr 400, til konto nr Husk å oppgi navn! Priser Pris pr. person i dobbeltrom fra fredag til søndag er kr 1590,- og for enkeltrom kr 1990,- (det tas forbehold om små prisendringer). For dem som ikke vil bo på hotellet, men bare ønsker å være med på jubileumsmiddagen, koster den kr 405,-. Ønsker du å overnatte på hotellet fra lørdag til søndag i forbindelse med jubileumsmiddagen, koster dette inkl. middagen pr person kr 875,- i dobbeltrom, kr 1 075,- i enkeltrom. Deltakeravgiften, kr 400, gjelder også for dem som ikke bor og spiser på hotellet, men ønsker å være med på turer, bestemmelse av sopp osv. Pensjon Hotellprisen inkluderer to overnattinger. Fredag: Middag, Lørdag: Frokost, selvsmurt matpakke og kaffe/te (husk termos), suppe ved tilbakekomst fra tur, kaffepauser, forfriskninger og jubileumsmiddag. Søndag: Frokost, selvsmurt matpakke kaffe eller te (husk termos). Drikkevarer utover kaffe/te til måltidene inngår ikke i prisen. Oppholdet betales direkte til hotellet ved innsjekking. Avbestilling Ved avbestilling vil deltakeravgiften ikke bli refundert, men hotellrommet kan avbestilles inntil 14 dager før arrangementet. Uteblivelse fra bestilt hotellrom må betales i henhold til hotellets regler for dette. Hotell og beliggenhet Quality Edvard Grieg Hotel ligger i trivelige og naturskjønne omgivelser på Sandsli, 3 km fra Flesland flyplass og 13 km fra Bergen sentrum. Se for øvrig hjemmesiden: sn- 1/

20 Entoloma callirhodon en ny, rosa rødskivesopp John Bjarne Jordal (tekst og foto), Rødskivesoppene har tradisjonelt vært en vanskelig gruppe å finne ut av. Tidligere konservator Sigmund Sivertsen ved Vitenskapsmuseet i Trondheim har fortalt meg hvordan man måtte utstyre seg med et lass med særtrykk og bøker, noe som så gjerne førte til at man bare ble mer forvirret enn man var i utgangspunktet. Det var derfor et gjennombrudd og en lenge etterlengtet opprydding da nederlenderen Machiel Noordeloos i 1992 kom med en gjennomarbeidet flora for slekta som dekket hele Europa. Floraen beskrev 246 arter. De fleste var vel likevel forberedt på at siste ord ikke var sagt, og at flere arter ville bli oppdaget. Så i 2004 kom Noordeloos med et supplement som er like tykt som den opprinnelige floraen, der artsantallet er utvidet til 342 og der det presenteres hele 389 fargebilder. Nå har man endelig muligheten til å sammenligne det man har funnet med bilder av de aller fleste artene. Farge er en av mange viktige karakterer innen rødskivesoppslekta. Særlig takknemlig kan det da være om man finner en art med uvanlige farger eller fargekombinasjoner. Høsten 2003 fant jeg for første gang en rødskivesopp som var rosa over det hele. Funnet ble gjort i en varm, sørvestvendt (boreonemoral) hasselskog i Eresfjorden i Nesset kommune i Møre og Romsdal, i et område med mange spennende edellauvskoger. Det høljeregnet som det ofte gjør her oppe, og det var dessverre håpløst å tenke på å ta bilder ute i skogen. Min første tanke var at dette måtte være Entoloma roseum, en sjelden art med ganske få funn i Norge, og som jeg selv ikke hadde sett før. Vel hjemme prøvde jeg nøkkelen og kom fram til at det vanskelig kunne være noe annet enn E. roseum, selv om det var flere ting som ikke syntes å stemme. Soppen jeg hadde funnet hadde faktisk noe så spesielt som en rosa skiveegg, noe som viste seg å skyldes cheilocystider med et tydelig rosa innhold. Entoloma rosum skulle ifølge boka ha fertil eller heterogen skiveegg, sjelden helt steril som denne var, og det sto ingen ting om fargete cheilocystider. Ellers hadde min sopp bl.a. tydelig kantstripet hatt, mens E. roseum ikke skulle ha kantstriper. Det ble tatt et par raske bilder på ei trefjøl før soppen gikk i tørka. Hadde jeg visst hvor spesielt funnet var, hadde jeg nok brukt litt mer tid på å få til bedre bilder. Så ble kollektet liggende til Noordeloos selv kom på Norgesbesøk i september 2004 i forbindelse med 20 sn- 1/2005

Hagtorn (Crataegus) alvenes tre SN- 1/2005

Hagtorn (Crataegus) alvenes tre SN- 1/2005 Hagtorn (Crataegus) alvenes tre 24 På min barndoms gård på Sørlandet vokste det et buskaktig tre som jeg hadde et spesielt godt øye til i oppveksten. Treet stod mellom steinene i en liten ur. Om sommeren

Detaljer

4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle. 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver. 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer

4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle. 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver. 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer Planter. Del 1. 1. prestekrage 2. fluesopp 3. kantarell 4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer Planter. Del 1. Nivå 1. Power Point-presentasjon

Detaljer

Høsting fra naturens spiskammer

Høsting fra naturens spiskammer Høsting fra naturens spiskammer Nærområdene rundt Flå skole er en flott arena for uteskole. Elevene fra årets 3. trinn har vært med på mange av tilbudene fra prosjekt Klima, miljø og livsstil. De har hatt

Detaljer

Enkel innføring i sopp og sopplukking. Godlia vinklubb Onsdag 12. september 2012

Enkel innføring i sopp og sopplukking. Godlia vinklubb Onsdag 12. september 2012 Enkel innføring i sopp og sopplukking Godlia vinklubb Onsdag 12. september 2012 Om sopp En av de største organismegruppene, ca. 1,5 mill. arter i hele verden (anslag) 100 000 kjente for vitenskapen Fleste

Detaljer

Kristin Ribe Natt, regn

Kristin Ribe Natt, regn Kristin Ribe Natt, regn Elektronisk utgave Forlaget Oktober AS 2012 Første gang utgitt i 2012 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1049-8 Observer din bevissthet

Detaljer

LEK OG LÆR MED LODIN LYNX

LEK OG LÆR MED LODIN LYNX ELEVHEFTE LEK OG LÆR MED LODIN LYNX NAVN: SKOLE: www.dntoslo.no Naturopplevelser for livet LODIN LYNX PÅ VILLE VEIER Langt inne i skogen sitter Lodin Lynx. Han er en ensom gaupeunge. Han har mistet mamma

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

Vinn flotte friluftspremier fra Helsport til deres barnehage!

Vinn flotte friluftspremier fra Helsport til deres barnehage! VEILEDNING TIL DE VOKSNE Hvorfor Naturvakt? Allemannsretten gir oss fantastiske muligheter (rettigheter) til å oppleve og bruke naturen omkring oss. Det er også få steder som egner seg så godt til lek,

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

DA ROBERGTROLLET SKULLE BESØKE TROLLVAKKER

DA ROBERGTROLLET SKULLE BESØKE TROLLVAKKER DA ROBERGTROLLET SKULLE BESØKE TROLLVAKKER Det var en gang et troll som bodde i et fjell kalt Roberget. Lokalfolket kalte ham Robergtrollet. Robergtrollet var et staut og trivelig troll som var kjent for

Detaljer

En liten valp satt ved utkanten av en stor skog. Den hadde. blitt forlatt der etter at dens eiere ikke hadde klart å gi den

En liten valp satt ved utkanten av en stor skog. Den hadde. blitt forlatt der etter at dens eiere ikke hadde klart å gi den Bok 1 To fremmende møtes En liten valp satt ved utkanten av en stor skog. Den hadde blitt forlatt der etter at dens eiere ikke hadde klart å gi den bort til noen andre. Valpen som var svært ung hadde aldri

Detaljer

mystiske med ørkenen og det som finner sted der.

mystiske med ørkenen og det som finner sted der. DEN STORE FAMILIEN TIL DENNE LEKSJONEN Tyngdepunkt: Gud er med sitt folk (1. Mos. 12 15,24) Hellig historie Kjernepresentasjon Om materiellet Plassering: hyllene med hellig historie Elementer: ørkenboks

Detaljer

Historien om universets tilblivelse

Historien om universets tilblivelse Historien om universets tilblivelse i den første skoleuka fortalte vi historien om universets tilblivelse og for elevene i gruppe 1. Her er historien Verden ble skapt for lenge, lenge siden. Og det var

Detaljer

Småbarnas BIBEL- FORTELLINGER. Gjenfortalt av Anne de Graaf Illustrert av José Pérez Montero LUNDE FORLAG

Småbarnas BIBEL- FORTELLINGER. Gjenfortalt av Anne de Graaf Illustrert av José Pérez Montero LUNDE FORLAG Småbarnas BIBEL- FORTELLINGER Gjenfortalt av Anne de Graaf Illustrert av José Pérez Montero LUNDE FORLAG Noah og Guds løfte 1. Mosebok 8 Det var vann overalt! Noah sendte en ravn for å lete etter tørt

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

Hvorfor er tennene hvite?

Hvorfor er tennene hvite? Hvorfor er tennene hvite? Innlevert av 7b Grålum skole ved Grålum barneskole (Sarpsborg, Østfold) Årets nysgjerrigper 2011 Tusen takk for støtte av tannlege team Hilde Aas som hjalp oss, vi har også fått

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

B Grammatikkoppgaver Gjør grammatikkoppgavene som du har fått på egne ark: om uregelmessige verb, om preposisjoner og om adjektivbøyning.

B Grammatikkoppgaver Gjør grammatikkoppgavene som du har fått på egne ark: om uregelmessige verb, om preposisjoner og om adjektivbøyning. OPPGAVER MELLOM SAMLINGENE i november og desember: Mellom samlingene på høgskolen skal du jobbe med noen oppgaver. Snakk med veilederen din om oppgavene og be om hjelp hvis du har spørsmål. 1. Kommunikasjon

Detaljer

Moldova besøk september 2015

Moldova besøk september 2015 Moldova besøk september 2015 Lørdag 3. september var åpningsdatoen for vårt etterlengtede hjem for barna våre i Belt. Vi ankom Moldova sent torsdag kveld og ble kjørt fra flyplassen av Pedro fra Bethany

Detaljer

Pedagogisk tilbakeblikk Sverdet November 2013

Pedagogisk tilbakeblikk Sverdet November 2013 Pedagogisk tilbakeblikk Sverdet November 2013 Hei, alle sammen. November var en veldig produktiv og fin måned. Vi fikk ommøblert på avdelingen på planleggingsdag, kjøpt inn nye leker og utstyr, og gjort

Detaljer

Hva betyr tegnene? *** Meget god matsopp ** God matsopp * Spiselig matsopp Δ Uspiselig. Giftig Dødelig giftig

Hva betyr tegnene? *** Meget god matsopp ** God matsopp * Spiselig matsopp Δ Uspiselig. Giftig Dødelig giftig Hva betyr tegnene? *** Meget god matsopp ** God matsopp * Spiselig matsopp Δ Uspiselig Giftig Dødelig giftig TAKK! En takk til de som har gitt tillatelse til å bruke bildene: Kristin Vigander (http://www.kristvi.com/flora/)

Detaljer

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år.

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Preken Maria budskapsdag 22. mars 2015 Kapellan Elisabeth Lund Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Hun bodde nok fortsatt hjemme hos foreldrene

Detaljer

RHODODENDRONTURISME I TIROL Av Ole Jonny Larsen

RHODODENDRONTURISME I TIROL Av Ole Jonny Larsen RHODODENDRONTURISME I TIROL Av Ole Jonny Larsen Rhododendron ferrugineum på ca 2050 m i Stubeital, Tirol. Etter mange år med Syden-turer fant kona og jeg i år ut at vi ville gjøre noe annet i ferien. Valget

Detaljer

En rapport fra. Jerstad, 4480 Kvinesdal, Tlf: 38 35 40 75, E-post: gegela@frisurf.no

En rapport fra. Jerstad, 4480 Kvinesdal, Tlf: 38 35 40 75, E-post: gegela@frisurf.no En rapport fra Jerstad, 4480 Kvinesdal, Tlf: 38 35 40 75, E-post: gegela@frisurf.no Vi er en kommunal to-avdelings barnehage med totalt 53 barn i alderen 0-5 år. Dette barnehageåret arbeider vi med temaet

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Periodeplan for revebarna februar og mars 2015.

Periodeplan for revebarna februar og mars 2015. Periodeplan for revebarna februar og mars 2015. Hva har vi gjort i desember og januar. Desember brukte vi på å forberede og å glede oss til jul. Hver dag trakk vi bilde av et barn som fikk henge opp bildet

Detaljer

Omslagsdesign: Trygve Skogrand Passion & Prose Layout/ebok: Dag Brekke akzidenz as

Omslagsdesign: Trygve Skogrand Passion & Prose Layout/ebok: Dag Brekke akzidenz as 2013 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Trygve Skogrand Passion & Prose Layout/ebok: Dag Brekke akzidenz as ISBN: 978-82-489-1470-9 Kagge Forlag AS Stortingsg. 12 0161 Oslo www.kagge.no Det er grytidlig morgen

Detaljer

Fagområder: Kunst, kultur og kreativitet, Natur, miljø og teknikk, Nærmiljø og samfunn, Kropp, helse og bevegelse, Antall, rom og form.

Fagområder: Kunst, kultur og kreativitet, Natur, miljø og teknikk, Nærmiljø og samfunn, Kropp, helse og bevegelse, Antall, rom og form. Hei alle sammen Kom mai du skjønne milde. April er forbi, og det begynner å gå opp for oss hvor fort et år faktisk kan fyke forbi. Det føles ikke så lenge siden vi gjorde oss ferdig med bokprosjektet vårt

Detaljer

Liv Mossige. Tyskland

Liv Mossige. Tyskland Liv Mossige Tyskland Ha langmodighet, o Herre, Med oss arme syndens børn! Gi oss tid og far med tål Før du tender vredens bål, Og når hele verden brenner, Rekk imot oss begge hender! (Salme 647, Landstad,

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK BRYNJÅ APRIL 2016 Hei alle sammen! Da er nok en fin måned på Brynjå over. Ukene i april har gått fort, for vi har gjort mye kjekt sammen! Vi har begynt med svømmeopplæring i Tastahallen,

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop.

Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop. Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop. Biotoper er avgrensede geografiske områder som gir muligheter

Detaljer

Årbok i planteklubben for georginer 2015

Årbok i planteklubben for georginer 2015 Årbok i planteklubben for georginer 2015 Foto: Anita Røilid Velkommen til den andre årboka for planteklubben for georginer Vi forsøker samme opplegg som i fjor med bestilling av knoller. De som ønsker

Detaljer

Åkerriksa er en kritisk truet fugleart

Åkerriksa er en kritisk truet fugleart Åkerriksa er en kritisk truet fugleart DET KAN VI GJØRE NOE MED NÅ! Fylkesmannen i Rogaland Åkerriksa er lysebrun og spraglete med brune og grå striper på hodet. Fuglens karakteristiske sang lyder som

Detaljer

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser.

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser. Preken 4. S etter påske 26. april 2015 Kapellan Elisabeth Lund Gratisuka har blitt en festuke her på Fjellhamar, og vi er veldig glad for alle som har bidratt og alle som har kommet innom. Alt er gratis.

Detaljer

Uke:18 og 19 Navn: Gruppe: G

Uke:18 og 19 Navn: Gruppe: G Uke:18 og 19 Navn: Gruppe: G Ukens tema: Norge Norges nasjonaldag Norsk: Vi arbeider med nivå 1 og 2 i «Norsk start 8-10». Vi øver på å skrive fritekster i Word (Kristiansand). Vi øver på 17. mai sanger.

Detaljer

MÅNEDSPLAN FOR MAI 2016 HJØRNETANNA

MÅNEDSPLAN FOR MAI 2016 HJØRNETANNA MÅNEDSPLAN FOR MAI 2016 HJØRNETANNA UKE MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG 18 2. 3. 4. 5. 6. Uteleik før 1. måltid En gruppe går på tur til maurtua og en gruppe uteleik Malings aktivitet Kristi Himmelfarts

Detaljer

Bygdatunet arena for læring

Bygdatunet arena for læring Bygdatunet arena for læring Mandag 30. april ble Horg Bygdatun og kulturstien læringsarena for 3. trinn ved Hovin skole. Vår i skogen var tema for dagen, og programmet var lagt i samarbeid mellom skolen

Detaljer

Næringsstoffer i mat

Næringsstoffer i mat Næringsstoffer i mat 4 Behov Maten vi spiser skal dekke flere grunnleggende behov: 1. 2. 3. Energi Vitaminer Mineraler 4. Væske Energi: Vi har tre næringsstoffer som gir energi: Karbohydrat Fett Protein

Detaljer

Guatemala 2009. A trip to remember

Guatemala 2009. A trip to remember Guatemala 2009 A trip to remember Andreas Viggen Denne boken har jeg laget for at jeg skal kunne se tilbake på denne fantastiske reisen som virkelig gjorde inntrykk på meg. Håper du som leser av denne

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA THE PRIDE av Alexi Kaye Campbell Scene for mann og kvinne Manus ligger på NSKI sine sider. 1958 I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag.

Detaljer

PP-presentasjon 8. Planter. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen

PP-presentasjon 8. Planter. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen PP-presentasjon 8 Planter. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen Basiskunnskap 2013 1 stilk blad Rota holder planta fast og suger opp vann og næring fra jorda Stilken gjør at bladene kan strekke seg

Detaljer

Hva er økologisk matproduksjon?

Hva er økologisk matproduksjon? Bokmål Arbeidshefte om økologisk landbruk for elever i grunnskolen Bokmål Arbeidsheftet er utarbeidet av og utgitt av Norsk senter for økologisk landbruk med økonomisk støtte fra Fylkesmannens landbruksavdeling

Detaljer

er mest utbredt i lavlandet i Sør- Norge. Dunbjørk vokser landet. Den er svært og i våre nordligste fylker. Dvergbjørk er en, busk.

er mest utbredt i lavlandet i Sør- Norge. Dunbjørk vokser landet. Den er svært og i våre nordligste fylker. Dvergbjørk er en, busk. FYLL INN RIKTIG ORD BJØRK Det finnes arter bjørk i Norge. er mest utbredt i lavlandet i Sør- Norge. Dunbjørk vokser landet. Den er svært og i våre nordligste fylker. Dvergbjørk er en, busk. GRAN Gran er

Detaljer

Hvorfor kontakt trening?

Hvorfor kontakt trening? 1 Hva menes med kontakt? Med kontakt mener jeg at hunden skal ta blikkontakt med deg og at den er oppmerksom og konsentrert på deg. Hvorfor kontakt trening? Kontakt trening tørr jeg påstå er den viktigste

Detaljer

Dette er Tigergjengen

Dette er Tigergjengen 1 Dette er Tigergjengen Nina Skauge TIGER- GJENGEN 1 Lettlestserie for unge og voksne med utviklingshemming og lærevansker 2 3 Skauge forlag, Bergen, 2015 ISBN 978-82-92518-20-5 Tekst og illustrasjoner,

Detaljer

BAMBUSPRINSESSEN. Se hva jeg har funnet! ropte han til kona og viste henne den vesle jenta. Det må være gudene selv som har sendt henne til oss!

BAMBUSPRINSESSEN. Se hva jeg har funnet! ropte han til kona og viste henne den vesle jenta. Det må være gudene selv som har sendt henne til oss! BAMBUSPRINSESSEN Det var en gang en gammel mann som bodde i skogen nær Kyoto 1 sammen med kona si. De var fattige og barnløse, og hver dag gikk mannen ut i skogen for å kutte bambus. Av bambusen lagde

Detaljer

Håkon Øvreås. Brune. Illustrert av Øyvind Torseter

Håkon Øvreås. Brune. Illustrert av Øyvind Torseter Håkon Øvreås Brune Illustrert av Øyvind Torseter Den dagen bestefaren døde, måtte Rune være hos tante Ranveig hele dagen mens moren og faren var på sykehuset. Huset til tante Ranveig luktet leverpostei.

Detaljer

Askeladden som kappåt med trollet

Askeladden som kappåt med trollet Askeladden som kappåt med trollet fra boka Eventyr fra 17 land Navnet ditt:... Askeladden som kappåt med trollet Det var en gang en bonde som hadde tre sønner. Han var gammel og fattig, men sønnene hans

Detaljer

Grønt Flagg miljøgjennomgang for barnehager

Grønt Flagg miljøgjennomgang for barnehager Grønt Flagg miljøgjennomgang for barnehager Denne miljøgjennomgangen er utarbeidet på en slik måte at de største barna i barnehagen kan delta. De skal kunne være med på å finne ut hva som foregår i barnehagen,

Detaljer

gå på skole. Men siden jeg ikke kan skrive så har jeg fått en dame i Kirkens bymisjon som kan både romani og norsk til å skrive litt om livet mitt.

gå på skole. Men siden jeg ikke kan skrive så har jeg fått en dame i Kirkens bymisjon som kan både romani og norsk til å skrive litt om livet mitt. GUDSTJENESTE MED DÅP OG LYSVÅKEN 1. søndag i advent PREKEN Fjellhamar kirke 27. november 2016 Matteus 21,1-11 (Det er et fiktivt brev jeg henviser til om Aleksandra fra Romania. Historien er inspirert

Detaljer

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole?

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole? Kristine og dragen. Kristine er en fem år gammel jente. Hun har en eldre bror som heter Ole. Ole er åtte år og går i andre klasse på Puseby Skole. Kristine og Ole er som regel gode venner. Men av og til

Detaljer

Uteskole om vannets kretsløp og insektene i skogen

Uteskole om vannets kretsløp og insektene i skogen Uteskole om vannets kretsløp og insektene i skogen Hovin skole har unike muligheter for å ha undervisning utendørs. I vår var prosjektet Klima, Miljø og Livsstil sammen med 1. og 2. trinn på Kælahaugen,

Detaljer

Periodeplan for revene juni 2015.

Periodeplan for revene juni 2015. Periodeplan for revene juni 2015. Hva har revene gjort i april og mai. Disse to månedene har våren og hva som skjer ute i naturen vært et av våre fokus. Barna er nysgjerrige og engasjerte utforskere, og

Detaljer

NYSGJERRIGPER. Blir man mer sulten av å svømme eller er det bare noe man tror?

NYSGJERRIGPER. Blir man mer sulten av å svømme eller er det bare noe man tror? NYSGJERRIGPER Blir man mer sulten av å svømme eller er det bare noe man tror? Dette lurer vi på Vi er 5. trinn på Vestby skole. Vi ville være med på Nysgjerrigperkonkurransen. For å finne ting vi kunne

Detaljer

Språkleker og bokstavinnlæring

Språkleker og bokstavinnlæring FORSLAG OG IDEER TIL Språkleker og bokstavinnlæring POCOS hjelper barnet med språkutvikling og begrepsforståelse og er også nyttig til trening av øye-hånd-koordinasjon, fokus og konsentrasjon. POCOS fremmer

Detaljer

Fagområder: Kommunikasjon, språk og tekst, Kropp, bevegelse og helse, Etikk, religion og filosofi, Antall, rom og form. Turer I månedens dikt for

Fagområder: Kommunikasjon, språk og tekst, Kropp, bevegelse og helse, Etikk, religion og filosofi, Antall, rom og form. Turer I månedens dikt for Hei alle sammen I oktober har vi jobbet mye med ulike formingsaktiviteter. Vi har holdt på med gips til å lage en liten forskerhule til å ha på avdelingen, vi har laget drager når den blåste som verst

Detaljer

En av Norges kulturplanter KVANN

En av Norges kulturplanter KVANN En av Norges kulturplanter KVANN Kvann er vår eldste kulturplante og i tidligere tider en viktig mat- og medisinplante i Norge. Kvann er vårt lands eneste bidrag til den internasjonale medisin og grønnsakskultur,

Detaljer

Maria budskapsdag 2016

Maria budskapsdag 2016 Maria budskapsdag 2016 Noen dager senere dro Maria av sted og skyndte seg opp i fjellbygdene, til den byen i Juda40 hvor Sakarja bodde. Der gikk hun inn til Elisabet og hilste på henne. 41 Da Elisabet

Detaljer

Velge gode kilder til karbohydrater

Velge gode kilder til karbohydrater Fem om dagen Å spise fem om dagen hver eneste dag er viktig for å kunne få i seg nok av de vitaminene og mineralene kroppen trenger for å fungere optimalt. Det er faktisk ikke så vanskelig: mengden du

Detaljer

Hva kan Vitaminer og Mineraler

Hva kan Vitaminer og Mineraler Hva kan Vitaminer og Mineraler gjøre for meg? Hvor kommer vitaminer/mineraler fra? Vitaminer er naturlige substanser som du finner i levende planter. Vitaminer må taes opp i kroppen gjennom maten eller

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

MAMMA MØ HUSKER. Sett opp tilhørende bilde på flanellograf tavlen når du leser et understreket ord.

MAMMA MØ HUSKER. Sett opp tilhørende bilde på flanellograf tavlen når du leser et understreket ord. MAMMA MØ HUSKER Bilde 1: Det var en varm sommerdag. Solen skinte, fuglene kvitret og fluene surret. I hagen gikk kuene og beitet. Utenom Mamma Mø. Mamma Mø sneik seg bort og hoppet over gjerdet. Hun tok

Detaljer

Kristina Ohlsson. Steinengler

Kristina Ohlsson. Steinengler Kristina Ohlsson Steinengler Om forfatteren: KRISTINA OHLSSON er en av Sveriges fremste barnebokforfattere og sammenlignes ofte med Maria Gripe. Steinengler er en frittstående fortsettelse av Glassbarna

Detaljer

Julepreken 2016 på gudstjeneste for barn og litt større folk

Julepreken 2016 på gudstjeneste for barn og litt større folk Julepreken 2016 på gudstjeneste for barn og litt større folk Tenk om alt bare hadde gått som planlagt! Josef grudde seg til jul selv om han ikke visste at det var jul han visste bare at han var på vei

Detaljer

Høstemelding #11 2015

Høstemelding #11 2015 Page 1 of 4 - Periode: Uke 41 (04.10-11.10) Høstemelding #11 2015 Periode: Uke 41 (04.10-11.10) Praktisk: - Kjør forsiktig langs hele Vatneliveien og rundt gården. Barn leker! - Økologiske egg fra Sølve

Detaljer

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål!

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål! Jesus som tolvåring i tempelet Lukas 2, 41-52 Alternativ 1: Rollespill/ dramatisering Sted: Nasaret (plakat) og Jerusalem (plakat) Roller: Forteller/ leder Jesus Josef Maria Familie Venner Lærer FORTELLER:

Detaljer

Kom Mai du skjønne milde!

Kom Mai du skjønne milde! Sandtopp Nytt Kom Mai du skjønne milde! Ja mai kom, men om den var spesielt mild., nok en måned som har inneholdt alle årstider Vi takker alle som har stilt opp på dugnadene i Eikenøtta og Sandtoppen naturbarnehage.

Detaljer

Middagen var ved 20 tiden, og etterpå var det sosialt samvær i peisestua. Det ble IKKE

Middagen var ved 20 tiden, og etterpå var det sosialt samvær i peisestua. Det ble IKKE Av hanne bakken Endelig står årets utflukt for tur og denne gangen går turen til Glitterheim. Noen forberedelser må til før en kan legge ut på tur, men denne gangen ble de ikke så omfattende som sist (

Detaljer

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to.

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. PÅ DIN SIDE AV TIDEN v5.0 SC1 INT KINO (29) og (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. hvisker i øret til Pål Vil du gifte deg med meg? Hva? trekker

Detaljer

Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 1 i Her bor vi 2

Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 1 i Her bor vi 2 Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 1 i Her bor vi 2 Generelt om kapittel 1 En fin sommer Episodene i dette kapittelet utspiller seg i august. Noen av beboerne i Furulia har vært bortreist i ferien,

Detaljer

Trenger vi nye kostholdsråd? (ja)

Trenger vi nye kostholdsråd? (ja) Trenger vi nye kostholdsråd? (ja) Birger Svihus, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Norwegian University of Life Sciences 1 Det sunne kostholdets to generelle bud: Spis variert Sørg for energibalanse

Detaljer

I meitemarkens verden

I meitemarkens verden I meitemarkens verden Kapittel 6 Flerspråklig naturfag Illustrasjon Svetlana Voronkova, Tekst, Jorun Gulbrandsen Kapittel 1. Samir får noe i hodet. Nå skal du få høre noe rart. Det er ei fortelling om

Detaljer

Utvalg av Hydrangea macrophylla Magical

Utvalg av Hydrangea macrophylla Magical Utvalg av Hydrangea macrophylla Magical Magical Four Seasons Spesielt utvalgt Forandrer farge etter som året går Flott gave Magicals fire årstider Hydrangea macrophylla Magical er en fryd for øyet. Vakker

Detaljer

Naturlig glutenfrie, planteverdens rikeste kilde til omega-3, mye planteprotein, kostfiber etc.

Naturlig glutenfrie, planteverdens rikeste kilde til omega-3, mye planteprotein, kostfiber etc. ChiaX matfrø ChiaX matfrø 7500 Ingen forbindelse Naturlig glutenfrie, planteverdens rikeste kilde til omega-3, mye planteprotein, kostfiber etc. ChiaX er varemerket for den originale utgaven av frøet fra

Detaljer

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52 3. søndag i åpenbaringstiden (19. januar) Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31 Evangelietekst: Joh 2,1-11 NT tekst: Åp 21,1-6 Barnas tekst: Luk 2,40-52 I dansen også 14 S ø n d a g e n s t e k s t F OR V O K S N

Detaljer

I mai har vi holdt oss opptatt med å bygge vår vakre utedo.

I mai har vi holdt oss opptatt med å bygge vår vakre utedo. I mai har vi Lyngberet og Parsellhagen har byttet base. De har 19 ett og to åringer som alle sover i vogner, da er det mest praktisk for de å bruke vårt rom som har dør ut. Basenavnene følger med gruppene.

Detaljer

MANN Jeg snakker om den gangen ved elva. MANN Den første gangen. På brua. Det begynte på brua.

MANN Jeg snakker om den gangen ved elva. MANN Den første gangen. På brua. Det begynte på brua. NATT En enakter av Harold Pinter INT. KJØKKEN. NATT Jeg snakker om den gangen ved elva. Hva for en gang? Den første gangen. På brua. Det begynte på brua. Jeg husker ikke. På brua. Vi stansa og så på vannet.

Detaljer

Spiser du deg syk. Steinalderkostholdet. Kan maten ha noe å si? De positive sidene. Korn - et tveegget sverd. Ernæring og helse

Spiser du deg syk. Steinalderkostholdet. Kan maten ha noe å si? De positive sidene. Korn - et tveegget sverd. Ernæring og helse Hvordan er den generelle helsetilstanden? Er syke 5 % Spiser du deg syk Er det noe du kan gjøre for din helse? Er halvveis friske 75 % Er friske 20 % Kan maten ha noe å si? Steinalderkostholdet 6-7 millioner

Detaljer

Bjørn Arild Ersland Illustrert av Per Dybvig

Bjørn Arild Ersland Illustrert av Per Dybvig Bjørn Arild Ersland Illustrert av Per Dybvig Pi er en gammel dame. Hun er 12 år. Får hun leve til hun blir 15, vil dyrlegen si at hun er blitt en olding. For en katt kan 12 år være mer enn nok. Pi bryr

Detaljer

Den skal tidlig krøkes!

Den skal tidlig krøkes! Den skal tidlig krøkes! Søppel og skrot rundt omkring vil vi ikke ha noe av! Det ga 4- og 5-åringene fra Hovin barnehage tydelig uttrykk for da de dro på vårtur til Gladtoppen på Hovinåsen tirsdag 21.

Detaljer

Fortelling 6 VI GREIER DET SAMMEN

Fortelling 6 VI GREIER DET SAMMEN Fortelling 6 VI GREIER DET SAMMEN I nærheten av Tig og Leelas hjem lå det et gammelt hus med en stor hage. Det bodde ingen i huset, og noen av vinduene var knust. Hagen var gjemt bak en høy steinmur, men

Detaljer

Magne Helander. Historien om Ylva og meg. Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug

Magne Helander. Historien om Ylva og meg. Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug Magne Helander ENGLEPAPPA Historien om Ylva og meg Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug 2014 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Trine + Kim designstudio Omslagfoto: Bjørg Hexeberg Layout: akzidenz as Dag

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, FEBRUAR, 2017. Hei alle sammen! Tusen takk for en strålende måned!!! Vi på Sølje er så heldige, for en god gjeng med barn, og enda flere skal vi bli i mars. Fra mars og frem

Detaljer

periode-plan for LOFTET februar og mars 2014

periode-plan for LOFTET februar og mars 2014 periode-plan for LOFTET februar og mars 2014 Hva vi har gjort i desember Vi har hatt en innholdsrik måned med hyggelig stemning, gode opplevelser og mye innhold. Vi har vært på teater og sett Den vesle

Detaljer

Noen kvinner er i dyp sorg. De kommer med øynene fylt med tårer til graven hvor deres Mester og Herre ligger.

Noen kvinner er i dyp sorg. De kommer med øynene fylt med tårer til graven hvor deres Mester og Herre ligger. Preken 1. Påskedag 2006 Tekst: Lukas 24,1-12 Antall ord: 2114 Han er oppstanden! Ved daggry den første dagen i uken kom kvinnene til graven og hadde med seg de velluktende oljene som de hadde laget i stand.

Detaljer

Jostein Gaarder. Froskeslottet

Jostein Gaarder. Froskeslottet Jostein Gaarder Froskeslottet 1988, 2011 H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard), Oslo www.aschehoug.no Tilrettelagt for ebok av Book Partner Media, København 2011 ISBN 978-82-03-25364-5 Bibliotekutgave - kun

Detaljer

Tulugaq synes det er kjedelig å pugge bokstavene på tavlen. han heller ut av vinduet og reiser hit og dit i tankene.

Tulugaq synes det er kjedelig å pugge bokstavene på tavlen. han heller ut av vinduet og reiser hit og dit i tankene. Reiselyst Tulugaq synes det er kjedelig å pugge bokstavene på tavlen. Det er ikke bare av og til. Det er faktisk hver dag! Derfor kikker han heller ut av vinduet og reiser hit og dit i tankene. På null-komma-niks

Detaljer

Periodeplan for Bjørnebarna juni 2017

Periodeplan for Bjørnebarna juni 2017 Periodeplan for Bjørnebarna juni 2017 Hva har vi gjort i april og mai Det ble en annerledes vår dette året. Det kom gravemaskiner, som begynte å grave, for å lage grunnmur til tilbygget vi skal få i barnehagen.

Detaljer

Bjørn Ingvaldsen. Far din

Bjørn Ingvaldsen. Far din Bjørn Ingvaldsen Far din Far din, sa han. Det sto en svart bil i veien. En helt vanlig bil. Stasjonsvogn. Men den sto midt i veien og sperret all trafikk. Jeg var på vei hjem fra skolen, var sein, hadde

Detaljer

Kristina Ohlsson mennesker. Det var så typisk mormor å si slike ting. En gruppe mennesker. Ja, det kunne Simona også se. Men hvilke mennesker? Det vis

Kristina Ohlsson mennesker. Det var så typisk mormor å si slike ting. En gruppe mennesker. Ja, det kunne Simona også se. Men hvilke mennesker? Det vis Steinengler 1. Det begynte med statuene i hagen til mormor. De var fire stykker og så ut som en familie. To barn og to voksne. Laget av hard, grå stein. De sto i en liten ring med ryggen mot hverandre.

Detaljer

APRIL MÅNEDSBREV. Barna synger ivrig på sanger om frosken og her er et vers som vi liker å høre på. Til verset har vi bilder på en flanellograftavle.

APRIL MÅNEDSBREV. Barna synger ivrig på sanger om frosken og her er et vers som vi liker å høre på. Til verset har vi bilder på en flanellograftavle. APRIL MÅNEDSBREV I MARS HAR VI: Torsdag 8. mars var det endelig karneval i Øyjorden barnehage. Det kom både prinsesser, ballerina, fotballspillere, ulike dyr og mange andre i barnehagen denne dagen. Vi

Detaljer

Kom mai, du skjønne milde Hipp hurra for lettere sko og klær.

Kom mai, du skjønne milde Hipp hurra for lettere sko og klær. Kom mai, du skjønne milde Hipp hurra for lettere sko og klær. Tilbakeblikk på april: Vips så var april over. Nok en 2 åring har vi fått på Harelabben. Denne gangen var det Maia vi feiret. Hun ville gjerne

Detaljer

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman Du glemmer ikke, men noe klangløst tar bolig i deg. Roland Barthes Jeg ville kaste nøklene om jeg kunne, men jeg kommer alltid tilbake til de låste dørene for å åpne rom etter

Detaljer

Periodeplan for Ekorn - februar og mars 2015.

Periodeplan for Ekorn - februar og mars 2015. Periodeplan for Ekorn - februar og mars 2015. Hva har vi gjort i desember? Juletrehogst Desember var en måned full av ulike aktiviteter og opplegg. Helt i starten av måneden dro vi på tur med reve og gaupebarna

Detaljer

Det mest dyrebare vi kan gi hverandre er vår oppmerksomhet. menneskesyn. livsvirkelighet. trosfortellinger

Det mest dyrebare vi kan gi hverandre er vår oppmerksomhet. menneskesyn. livsvirkelighet. trosfortellinger Det mest dyrebare vi kan gi hverandre er vår oppmerksomhet menneskesyn livsvirkelighet trosfortellinger Det mest dyrebare vi kan gi hverandre er vår oppmerksomhet INNI EN FISK Jona er sur, han er inni

Detaljer

PERIODEPLAN 4 Avdeling: Spurv EVALUERING AV PERIODE 3: Januar - Mars 2017

PERIODEPLAN 4 Avdeling: Spurv EVALUERING AV PERIODE 3: Januar - Mars 2017 PERIODEPLAN 4 Avdeling: Spurv EVALUERING AV PERIODE 3: Januar - Mars 2017 I denne perioden har vi fått tre nye barn på avdelingen. Vi har derfor hatt litt ekstra fokus på relasjoner og skape trygge gode

Detaljer

Skogens røtter og menneskets føtter

Skogens røtter og menneskets føtter Elevhefte Skogens røtter og menneskets føtter Del 1 Frøspiring og vekst NAVN: Skogens røtter og menneskets føtter Frøspiring og vekst Innhold Del 1 Frøspiring og vekst... 1 1. Alle trær har vært et lite

Detaljer