aktivt hundeliv nytt retriever medlemsblad for norsk retrieverklubb ISSN:

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "aktivt hundeliv nytt retriever medlemsblad for norsk retrieverklubb ISSN:1501-3790"

Transkript

1 aktivt hundeliv retriever nytt nummer medlemsblad for norsk retrieverklubb ISSN:

2 retriever nytt Leder Norsk Retrieverklubb/ ansvarlig redaktør Retrievernytt: Dag Wennesland Grimsvolden 5 A, 4616 Kristiansand S telefon: Styret: Nestleder: Hans Ole Stenbro Grøterud, 1890 Rakkestad telefon Kasserer: Karin Fagerås Gamle Vernevei 32, 3534 Sokna telefon Styremedlemmer: Erik Bostad, Hunnsveien 50, 2819 Gjøvik telefon / Mona Skyrudshaugen Lund, 2123 Bruvoll telefon: Morten Egeberg Innleggen 14, 1925 Blaker telefon Anne Mjelde Myhr, Trollia 16D, 5101 Eidsvågneset telefon / Varamedlemmer: Inger Elden Myrvollveien 32, 8009 Bodø, Tlf.: , Anne Lise Kaspersen, Haugenveien 18, 2827 Hunndalen telefon / medlemsblad for Norsk Retrieverklubb, Heimdalsveien 52, 7080 Heimdal telefon/faks kontorleder Bente Fjeldsæter hjemmeside ekspedisjonstid: mandag - onsd kl torsdag kl bankgiro: Retrievernytt: Stoff til Retrievernytt Lise Gro Andersen Brunsbyåsen Varteig Mob: Sendes som e-post til Artikler og annen tekst må tilkjennegis ved navn, da det skal stå i bladet med fullt navn. Bilder sendes via e-post som bildefiler, husk også å sende med fotografens navn, samt bildetekst. Redaksjonen tar fortsatt i mot håndskrevne manus med samme krav til identifisering som elektronisk. Bilder scannes. Både bilder og tekst mottas gjerne også på CD. Bilder innsendt til Retrievernytt er å anse som en aksept for at de kan benyttes i bladet slik redaksjonen finner det hensiktsmessig. Det er viktig at den som sender inn bilder, er tydelig på hvem som er fotograf. Retrievernytt er avhengig av det stoffet som kommer inn,- det er dette som danner grunnlag for bladet. Retrievernytt deltar ikke på Retrieverklubbens arrangement, med mindre noe annet er bestemt av klubben for enkelte arrangement. Reportasjer fra slike arrangement sendes inn av klubbens organer eller privatpersoner. Retrievernytt følger prinsippene i redaktørforeningens sett av frivillige etiske retningslinjer for arbeidsmetoder og publisering. (Redaktørplakaten etc). Utgivelsesplan for Retrievernytt 2015 Nr Deadline Utgivelse ca 1 10/1 23/2 2 5/3 25/4 3 5/5 22/6 4 20/8 4/10 5 3/11 14/12 FORSIDEFOTO: Labrador retriever (Frida Pettersen) 2

3 innhold 4 Leder 5 Nye champions 6 Toller i fokus: Kom i gang med tolling 10 Degenerativ encefalopati (DE) ny neurologisk sykdom hos toller 11 Informasjon fra raseråd toller angående DE 12 Flat i fokus - på Crufts 13 Ny dommer på flat coated retriever - Nina Skjelbred 14 Labrador i fokus 15 Fågelhundens arbeidstest - FART 16 Beteende- og personlighetsbeskrivning hund - BPH 17 Funksjonsbeskrivning retriever - FB-R 18 Retrievernorge Rundt 20 Nye champions 22 Innkalling til Generalforsamling Annonser 3

4 leder Vi minnes i år de dramatiske dagene i april 1940, innledningen til de fem mest dramatiske år i vårt lands nyere historie. I denne perioden dro mange nordmenn til England for å melde seg til tjeneste for de norske og allierte styrkene, og mange kom i kontakt med engelske offiserer. Labrador retriever var da blitt en meget populær rase i England, og slik ble disse meget sjarmerende retrieverne oppdaget også av nordmenn. Da krigen var slutt, ble det importert en og annen labrador til Norge. I de første årene var det denne rasen som dominerte her hjemme, men på 60-tallet kom også de første golden retrieverne. Det fantes nok en og annen retriever før krigen også, men det var helt sporadiske importer uten betydning. Norsk Retrieverklubb ble stiftet i Jeg var så heldig å ha en grosserernabo, en gammel hundemann, som i 1967 byttet rase og fikk en av Kristiansands første golden retrievere. Plutselig var det tre fire golden retrievere i nabolaget, og min første golden kom fra England til Norge i Jeg arvet den fra en avdød nabo. Dermed var det gjort: jeg ble goldenentusiast, som en ganske ung mann! Vi snakker om en tid da Kongen kunne ta trikken uten en horde livvakter for å få en søndagstur på ski i Holmenkollen, og statsministeren kunne trygt spasere til og fra kontoret. På min første hundeutstilling traff jeg mange hyggelige mennesker, noen i kjeledress eller annet praktisk antrekk og hundene kunne være både uklippet og uvasket. Og tro det eller ei: de første bekjente i jaktmiljøet gikk i gummistøvler og benyttet rød vindjakke. Det var langt mellom utstillere i selskapsantrekk og jaktfolk i oilskinnjakker den gangen. Hilsen Dag Wennesland Grunnen til at jeg nevner dette er at jeg, som var både ung og klønete, aldri følte meg som en outsider av den grunn. Jeg ble møtt av hyggelige folk med erfaring og ble fort inkludert i miljøet. I dag har vi utstillingshunder som hevder seg på Crufts og vi har jaktekvipasjer i verdenstoppen. Det er helt fantastisk gratulerer til de som har kommet så langt! Min lille bekymring er om vi som hundeklubb har blitt så opptatt av å være best at nybegynnere og kløner, slik som jeg var, føler at det kreves så mye for å stille på jaktprøver, utstillinger, sporprøver etc at de heller finner en hyggelig nabo og drar til skogs og koser seg med bikkja. Jeg husker hvor stolt jeg var da jeg fikk min første champion, NUCH Beeangee Jazzman. Takk til alle dere som hjalp og motiverte meg! Håper at alle som kommer til en samling i NRK-sammenheng er like heldige og blir tatt like godt i mot som jeg ble! Gjennom årene har jeg truffet mange særdeles hyggelige, dyktige og engasjerte mennesker, fra Agder i sør til Finnmark i nord. Jeg er imponert over den innsats som legges ned på mange felt, og det er selvsagt umulig å utpeke noen som best. Likevel vil jeg få nevne en liten gjeng retrievervenner helt i nord: NRK avd. Vadsø og omegn. Allerede i 1973 stiftet de sin lokalavdeling, og Anne Margrethe Krohg (bedre kjent som Molle), Grete Jakola og Signe Pedersen har vært med på det meste som har skjedd der oppe siden den gang. Hvert år siden 1983, ved avdelinges 10-årsjubileum, har de samlet retrievervenner på Levajok Fjellstue, hos Molle, langt inne på Finnmarksvidda. I april fikk jeg det ærefulle oppdrag å dømme avdelingens open-show på Levajok og samtidig overrekke Molle et meget velfortjent Hedersmerke på vegne av NRK. Tidligere har også Signe Pedersen og Grete Jakola mottatt tilsvarende Hedersmerker. Gratulerer, dere praktfulle og enestående retrieverdamer langt der oppe mot nord! Uten å røpe alder, antar jeg at de totalt representer minst 150 år med hund/retriever. Enestående og en stor inspirasjon for oss andre. Det har også kommet en solid kjerne med yngre medlemmer som sammen med disse superveteranene driver videre det solide retrieverarbeidet langt mot nord-øst i landet vårt. Til inspirasjon for alle oss andre! Etter to år som leder i Norsk Retrieverklubb er nå tiden kommet for å sende stafettpinnen videre. Hans Ole Stenbro har vært vår nestleder de siste årene, og er godt forberedt på de oppgaver som venter. Lykke til, Hans Ole og takk for at du stiller opp for klubben vår! Det har vært utrolig inspirerende å jobbe sammen med gjengen i Hovedstyret, dere i komiteer, råd og avdelinger og ikke minst Bente på kontoret og Lise Gro med Retrievernytt. Tusen takk til dere alle, både for godt samarbeid og solid støtte og ikke minst for den flotte jobben dere alle gjør for Norsk Retrieverklubb! 4

5 1 2 Nye Champions 1. NUCH DKCH DKJV-13 Adoreas Red Goldenbamse (NUCH Lauvstuas Jimmy Fox Taikapoika - DK N UCH SE U(U)CH DKV-13 Adoreas Red Caprice) Eier: Hilde og Tor Arneberg. Oppdretter: Gunn Tove Jensen, Arendal. 2. NVCH Brown Hunt s Kanutten Eier: Nina Vik Oppdretter: Pernille Lillevang, Danmark 3. NJCH NBCH SE SPCH Conover s Arraks Ida (SLCH Searover Cosys Arraks - Seareeds Nike) Oppdretter: Marie og Reine Hansson Eier: Kari Anne Lier Hansen 4. N SE JCH N SE LCH Vassruggens Åge Mjødvitner Eier: Cathrine Tveten Oppdretter: Ulla Frisk 5. N LCH BH N RL CH Sæterskogen s Nirrill Gulldusk (NVCH Sæterskogen s Larissa - Laboreiro s Family Silver) Eier: Solfrid Buvik Oppdretter: Bjarne Aasen, Stange 3 4 5

6 toller i fokus Kom i gang med tolling - Tollingtrening for dummies Du har en unik hund. Du har en unik jakthund med en helt unik jaktform. Det finnes bare én hunderase som kombinerer arbeidet med å apportere viltet jegeren har skutt, uansett om det har falt på land eller vann, med å arbeide før skuddet gjennom å lokke fugler som ligger ute på vannet inn på skuddhold. Lokkearbeidet, der hund og jeger sammen smyger ned til et gjemsel ved vannet og siden samarbeider for å lokke inn fuglene, kaller vi for tolling eller tollingarbeid. TEKST: Sverker Haraldsson, autorisert dommer tollingjaktprov, Sverige. Oversatt til norsk av Astrid B Willersrud. FOTO: Henrik Jensen, Emma Löfstedt og Astrid B. Willersrud Apporteringsarbeidet etter skuddet med de ulike oppgavene å markere og apportere (når hunden for eksempel ser hvor en truffet fugl har falt, husker nedslagsplassen og raskt kan ta seg dit for å raskt hente inn viltet til jegeren); å søke igjennom et område på vann og land (når jegeren vet at det finnes vilt et eller annet sted i området, men hverken hund eller fører har sett akkurat hvor det falt, så hunden må søke gjennom hele området og ved hjelp av luktesansen finne viltet og hente det inn); og å kunne dirigeres til en bestemt plass på vann eller på land (når jegeren, men ikke hunden, har sett hvor viltet falt og føreren med hånd- og fløytesignaler styrer hunden til riktig sted) kan du lære alt om i forskjellige bøker om apporterings- og retrieverarbeid, på retrieverkurs eller når du trener sammen med venner. Skal jeg anbefale en bok å begynne med les Retrieveren som apportør av Lena Bratsberg og Memea Mohlin. 6 La oss begynne med å ta livet av et par myter. # Tollingjaktprøven er ikke en enklere prøve enn en vanlig retrieverjaktprøve. I tollingjaktprøven inngår de samme momentene som på retreiverjaktprøven markeringene, søket, dirigeringene, vannarbeidet osv og i disse momentene skal hundene løse oppgavene på samme måte under en tollingjaktprøve som på en retrieverjaktprøve. I tillegg til disse momentene kommer så selve tollingen. # Tollingarbeidet er ikke medfødt hos alle tollere akkurat som evnen til et bra retrieverarbeid ikke finnes medfødt hos alle retrievere. Om en toller, labrador, golden eller flat er en bra retriever og fungerer ved en jaktlig prøve er helt avhengig av en kombinasjon av hundens medfødte egenskaper og systematisk trening fra valpekassen og fremover. Å tro at en toller, som ikke trenes i jakt, automatisk begynner å tolle ved første anledning er like dumt som å tro at en retriver, som bare har gått turer rundt kvartalet, plutselig fungerer prikkfritt på første jakt. # Tolling er ikke enkelt det finnes en oppfatning blant enkelte om at det bare handler om å sitte bak et nett og kaste litt ball med hunden. De fleste av disse har aldri selv forsøkt et tollingarbeide med hunden sin. Tollingen stiller store krav til at du og hunden arbeider sammen, at hunden er lydig og vil arbeide for deg - og at hunden kan veksle mellom aktivitet og passivitet. Hvis dette ikke fungerer på trening, fungerer det heller aldri på en jaktprøve. For at hele prøven skal fungere må du ha trent både på tollingmomentet, markeringer, søk, fremadsendinger og dirigeringer. Min oppfatning er at man må ha kommet et stykke i treningen av de andre momentene og fremfor alt i den almenne lydigheten altså at hunden aksepterer lederskapet ditt og vil samarbeide med deg før det har noen hensikt å trene de ulike momentene i tollingen på alvor.

7 DEL 1 Ned til gjemselet Der står du på prøven med hunden din. Prøven har akkurat begynt, du har hilst på dommeren og nede ved vannkanten er det spent opp et nett, gjemselet. Du skal koble løs hunden og dere skal nå ta dere sammen ned til gjemselet. Sammen innebærer at hunden skal være enten tett inntil deg eller bak deg, og at dere skal bevege dere i et tempo som du (eller dommeren) bestemmer. Hunden må altså ikke få rase ned til gjemselet eller vannet i forveien. Den skal hverken springe først inn bak gjemselet, hilse på skytteren eller kasteren, drikke vann, plaske ut i vannet eller stille seg opp og stirre på båten som ligger ute på vannet. I løpet av de siste årenes tollingjaktprøver har jeg sett alle disse variantene hunden er ute av hånd allerede før selve tollingen begynner, og siden fungerer ingenting. Hvorfor er dette så viktig? Prøven har jo egentlig ikke engang begynt! Svaret er enkelt, dersom man tenker seg hva som ville skje om en hund gjør noe av dette på en ordentlig tollingjakt. Hunden viser da allerede før jakten har begynt at den vil kjøre sitt eget løp fremfor å jobbe og samarbeide med jegeren. Skulle det i tillegg ligge ender ute på vannet og nær land er sannsynligheten stor for at hunden, istedenfor å kunne lokke endene nærmere, får dem til å svømme lengre ut eller i verste fall i fly avgårde. DEL 2 Bak gjemselet Da har dere smøget dere ned til gjemselet. Her skal dere holde dere helt i ro til dommeren ber dere begynne tollingarbeidet. Ofte er plassen tilpasset sånn at du kan sende hunden både til høyre og venstre. Dommeren bestemmer til hvilken side og hvor mange arbeid dere skal gjøre, for eksempel tre ganger til høyre. Dommeren kan deretter be dere gjøre noen arbeid til, noen til den andre siden eller vente en stund. Hunden får ikke forlate gjemselet uten at du kaster tollinggjenstanden din. Den skal være stille og holde seg i ro. Du skal kunne ha kontakt med dommeren og slippe øyekontakt med hunden uten at den forlater gjemselet eller blir utålmodig og begynner å bjeffe eller pipe. Ved en tollingjakt er det jegeren som bestemmer tempoet og avgjør om hunden skal jobbe, eller om dere skal avvente og se om endene kommer nærmere. Jegeren spaner forsiktig for å se hvordan fuglene beveger seg, og hunden skal være skjult. TIPS Øve på dette momentet ofte. En bra grunnregel er å aldri øve på de andre momentene (tollingen eller vannarbeidet) uten å innlede med å ta dere ned til gjemselet. Du behøver ikke alltid å ha et kunstig gjemsel, som maskeringsnett eller skjerm, for å trene på dette. Tren like gjerne på naturlige gjemsler, en busk, et kratt eller stor stein i vannkanten, akkurat som det ofte kan bli aktuelt ved en reell jakt der man har flere strender og vannpartier å dekke. Man la ikke opp jaktplanene sine ved å sette opp gjemsler i forveien når man før i tiden i Nova Scotia planla den tjuvjakten som skal ha vært så vanlig med tollere Tren sammen med treningskompiser, sånn at dere kan bytte på å trene moment mens andre agerer skytter og kaster. Gjør det enkelt for hunden å forstå hva dere skal gjøre. Ikke bare gå ned til gjemselet som om du og hunden din er ute på skogstur. Nei, smyg ned til gjemselet, lett bøyd ned. Gå ned på kne en eller to ganger. Utnytt terrenget og ikke ta den raskeste veien ned, men forsøk å finne en vei hvor eventuelle fugler ute på veien ser så lite av dere som mulig. Både kroppsspråket og bevegelsene dine, kombinert med en lav smyg -kommando, hjelper hunden til å forstå hva som skal gjøres. Vil du ha hunden bak deg når dere smyger ned til gjemselet: Tren inn dette med en godbit i hånden. Hold hånden bak låret når du smyger ned og belønn hunden når dere har kommet ned til gjemselet. Etterhvert kan du prøve med hånden bak deg som signal, men uten godbit. NB: På en prøve kan du ikke bruke godbit. TIPS Tren på passivitet i gjemselet. Begynn med å legge inn èn pause, som siden blir lengre og lengre, eller ta flere kortere pauser. Tren ikke alltid tre ganger til høyre og tre ganger til venstre. Varier når det gjelder antall ganger eller send hunden til samme side både før og etter passivitet. Venne hunden til å holde seg i ro bak gjemselet selv om du ser på andre ting eller pusler med noe annet. Bruk klokken når du trener vent 20 sekunder, 40 sekunder, 1 minutt og så videre. På prøven ber dommeren deg om å gjøre et visst antall tollingarbeid, men du trenger ikke nødvendigvis å gjøre dette helt på rappen. Med min første hund valgte jeg å gi den en lydløs sitt -kommando når vi kom ned til gjemselet og brukte samme kommando etter hver tollingarbeid han gjorde. Hvis du vil så kan du gjøre gjøre små kunstpauser på 3 4 sekunder mellom hvert arbeid. 7

8 DEL 3 TOLLINGEN Det lyder så enkelt du kaster tollinggjenstanden og hunden henter det. Gang på gang, fram og tilbake, i bra tempo og med lekne spretne bevegelser. Og likevel er det så mye som kan gå galt: Hunden springer i vei etter tollinggjenstanden, men gir så blaffen i det for å gå å tisse, drikke, hilse på skytteren eller kasteren, sjekke en spennende lukt eller ta en svømmetur. Hunden tar tollinggjenstanden, men vil ikke komme tilbake. Hunden finner ikke tollinggjenstanden som havnet i et kratt, festet seg i en gren eller spratt ut i vannet. Det finnes nesten like mange måter å jobbe på som det finnes tollere. Noen spretter i vei som kaniner, noen spinner avgårde så det blir spor i bakken, noen tasser rolig i vei, noen tar med seg halve skogen, noen ruser tilbake inn bak gjemselet, noen tar en ekstra sving innen de kommer tilbake, noen sleper beina etter seg, noen går foran gjemselet og kommer inn fra andre siden, noen sjonglerer med tollinggjenstanden i munnen, noen spytter det ut så fort de er inne bak gjemslet, andre holder fast til de får kommando... Det kommer med andre ord til å være store variasjoner i hvordan dommerne vil bedømme ulike måter å tolle på etter sine egne preferanser for en dommer er kanskje farten i arbeidet det viktigste, for en annen lekenheten og for en tredje evnen til å jobbe helt selvstendig. Jeg ønsker at hunden skal tolle av seg selv. Du skal ikke trenge å bruke kommanoder eller trenge å følge med på at hunden gjør jobben sin. Du skal altså, om det er en tollingjakt, kunne ha full konsentrasjon på hva som skjer ute på vannet, samtidig som du uten å se kaster i vei tollinggjenstanden og vet at hunden sitter tilbake hos deg bak gjemselet igjen etter sekunder. Tolling er ikke korte apporteringer ved vannet. Når du kaster tollinggjenstanden får hunden starte uten kommando (selv om det ikke gjør noe om du bruker et lite værsågod eller ja ). Og hunden skal plukke opp tollinggjenstanden og komme tilbake til deg, uten at du bruker noen kommandoer eller signaler. Tolling er et stille arbeide. Trenger du å gi en kommando eller fløyte på hunden må det være så lavt som overhodet mulig, slik at det ikke skremmer endene. Personlig synes jeg at tollingen skal skje med fart, og det et klart pluss om hunden arbeider uanstrengt, sprettent og lekent (selv om jeg ikke vet hvordan man skal lære en hund å sprette når den toller). TIPS Ikke bruk en ball som spretter. Jeg har selv vært med på at ballen spratt tilbake til gjemselet etter å ha truffet en trerot, og hunden min skjønte ikke hva som hadde skjedd. Ikke bruk samme type dummy som du bruker i annen trening. Bruk en gjenstand som du bare bruker til tolling. Slik gjør du det enkelt for hunden å forstå hva den skal gjøre. Ha alltid med to tollinggjenstander bak gjemselet. Dette er spesielt viktig på en prøve. Skulle den første tollinggjenstanden feste seg i et kratt eller en gren (det har hendt meg mer enn èn gang...), så har du en annen gjenstand å jobbe med. Legg tollinggjenstanden på bakken i gjemselet, spesielt om dere skal vente en stund - da vet hunden at det er pause. Sitter du med tollinggjenstanden i hånden og beveger armen, så er det alltid en risiko for at hunden plutselig tror at du kastet den. 8

9 DEL 4 Skuddet og vannarbeidet Siste biten, og her skal hunden igjen veksle fra det lekne og frie arbeidet i tollingen, til å gjennomføre en enkel eller dobbel vannmarkering på samme kontrollerte måte som på en vanlig jaktprøve. Hunden må altså sitte helt rolig, være tyst og skuddfast. Den skal markere og huske hvor anden eller endene faller. Den skal avvente din kommando, deretter gå i vannet og med god fart hente inn og avlevere fuglen eller fuglene til deg. Etter min mening er det ikke rimelig at hunden først skal fullføre tollingarbeidet (og dermed miste fokus på hvor fuglen falt) innen den sendes på apportering. Det er heller ikke riktig at hunden på eget initiativ gir blaffen i tollingen, kaster seg ut i vannet og begynner å svømme ut mot nedslagsplassen (og dermed forhindre jegeren fra å skyte skudd nummer to). Riktig måte å løse situasjonen på bør være for hunden å stoppe opp, markere hvor viltet faller og så rolig avvente klarsignal fra føreren. På en tollingjaktprøve skjer omstillingen fra lek til alvor ved at dommeren sier til deg at du og hunden skal forberede dere på skuddet som straks kommer, og ofte får du tid til å komme frem fra gjemselet og gjøre dere klare. På en reell tollingjakt skjer omtillingen direkte jegeren ser fuglene lette fra vannet og da må han eller hun skyte direkte, uansett om hunden venter bak gjemselet eller er på vei ut eller inn fra et tollingarbeid. Hunden kan altså i enkelte tilfeller tvinges til å forsøke å markere hvor fuglen faller til tross for at den var midt i et annet arbeide eller ikke så fuglene før skuddet gikk av. Man kan jo ikke vente til hunden har kommet inn med tollinggjenstanden og blitt klar. Jeg tror at vi om noen år kommer til å se en utvikling der overgangen mellom tollingarbeidet og vannarbeidet på tollingjaktprøven blir mer som i den reelle jaktsituasjonen - kanskje med en langt raskere overgang mellom tolling og skudd/kast, eller med at hunden i de høyere klassene skal kunne løse oppgaven selv om den ikke så alt eller om skuddet falt midt i en tolling. Her blir i såfall spørsmålet hva man ønsker at hunden skal gjøre når skuddet faller, dersom den er på full fart ut etter tollinggjenstanden eller på vei inn med det. Til slutt... Når alle momentene begynner å sitte som de skal, og du og hunden sammen kan utføre et bra tollingarbeid da er dere klare for å starte på en tollingjaktprøve. Det finnes ikke mange som ikke er nervøse første gangen de starter på en jaktprøve mange er forøvrig like nervøse når de starter for 20. gang med sin tredje hund, men det er en annen sak. Når du er nervøs pleier det å skje en del ting. Stemmen din høres ikke lik ut som når du trener hjemme du merker selv kanskje ingen forskjell, men vær sikker på at det gjør hunden din! Du beveger deg antageligvis på en annen måte, kanskje fordi det føles som om alle ser på deg og hunden din (noe de faktisk gjør også!), og selv dette merker hunden. Og begynner det først å tulle seg til under prøven så er det lett å blande sammen kommandoene eller til og med finne på nye kommandoer (jeg vet, jeg har selv gjort det)... Når det gjelder nervøsitet og anspenning er det egentlig bare to sannheter å gå ut fra: 1. Trening gir ferdighet. Det lønner seg å trene på prøvesituasjoner og å arrangere treningsprøver sammen med venner. Og da mener jeg komplette prøver hvor dere begynner med å hilse på dommeren og siden går igjennom prøven steg for steg. For hver start man gjør blir de fleste av oss tryggere og roligere gang for gang. 2. Innse at dommeren under en jaktprøve er akkurat like interessert i å finne det som er bra hos hunden din som han er i å finne feil og brister for dagen. Dessverre er det en del tilskuere på en jaktprøve som bare noterer seg feilene og som aller helst også påpeker disse spesielt om hunden er av en annen rase enn den de selv har. Min egen erfaring er forøvrig at de største ekspertene blandt tilskuerne ofte er de som selv ikke har kommet spesielt langt med hunden sin. Lykke til med treningen, så ses vi på tollingjaktprøve! TIPS Egentlig er det ingen forskjell på hvordan du trener vannmarkeringer for en retrieverprøve og vannmomentet som avslutter tollingmomentet. Hunden skal løse samme oppgave på samme måte, men dersom du har kommet langt i treningen så prøv gjerne å kaste apporten mens hunden sitter bak gjemselet eller er på vei inn med tollinggjenstanden. 9

10 Degenerativ encefalopati (DE) ny neurologisk sykdom hos toller Det har nylig blitt diagnostisert en ny hjernesykdom hos Nova Scotia Duck Tolling Retriever som kalles for Degenerativ encefalopati (DE). TEKST: Liz Hansen (Animal Molecular Genetics Laboratory, University of Missouri). Dr. Dennis O Brien (Department of Veterinary Medicine & Surgery, University of Missouri) og Dr. Nicolas Granger (School of Veterinary Sciences, University of Bristol) Oversatt til norsk av Johanna Järnegren, raserådet for toller Det fullstendige navnet på engelsk er «Degenerative encephalopathy with sleep disorder and caudate necrosis». Encefalopati kommer av det greske ordet encephalo- (hjerne) og pati (sykdom) og henviser til en forstyrrelse i hjernen. Det er fortsatt mye vi ikke vet om denne sykdommen, men vi begynner å få et bilde av hvordan symptomene ser ut. Symptomer Rammede hunder utviser gradvis tiltagende neurologiske tegn. De kan være mer stresset enn normalt i ung alder, men lærer grunnleggende lydighet. Når de blir eldre kan de bli mer stresset og/ eller engstelige, ha problemer med å konsentrere seg under trening og med å lære seg mer kompliserte oppgaver. Problemer med koordinasjon merkes som regel først ved 4-6 måneders alder. Dette kan innimellom ses gjennom at hunden har problemer med å svømme, ved at hunden står mer oppreist i vannet enn normalt. Flere symptomer blir synlige ved måneders alder; hunden får problemer med å hoppe opp eller ned fra for eksempel sofaen eller bilen, den får et «rullende» ganglag med korte steg bak, og den kan ofte falle når den prøver å ta kjappe vendinger. Hunder med sykdommen har ofte en veldig dyp søvn med overdrevne bevegelser, og kan være vanskelige å vekke under denne søvnen. De kan være meget stressede, bjeffe på gjenstander og være aggressive mot andre hunder og mennesker. 10 Syke hunder har en karakteristisk forandring i hjernen som kan ses ved MR/MRI (magnetresonanstomografi). MR/MRI er en av måtene å diagnostisere sykdommen på. Hva kan DE forveksles med? Det finnes andre og mye mer vanlig forekommende sykdommer som kan gi samme symptomer som DE. Stoffskiftesykdommer som leversykdom eller lavt blodsukker kan gi svakhet og personlighetsforandringer. Infeksjoner i hjernen, som valpesyke kan årsake inflammasjon og liknende symptomer. Skader på ryggraden kan årsake svakheter og tap av koordinasjon. Det er viktig å uteslutte at det er noen av disse behandlingsbare sykdommene som er årsak til problemene hos hunden din. Er det en arvelig sykdom? Stamtavleanalyser av diagnostiserte hunder indikerer sterkt at sykdommen nedarves som et recessivt trekk, men mer forskning er nødvendig. Ved en recessiv sykdom kan begge foreldre være normale. Alle dyr har to kopier av hvert gen, en som arves fra mor og en som arves fra far. En hund som har en normal kopi av et gen og en kopi av genet som forårsaker sykdommen er bærer. En bærer er ikke syk og har ingen symptomer da det er nok med en frisk kopi av et gen for at hjernen skal fungere normalt, men de viderefører den dårlige kopien av genet til omtrent halvparten av sine avkom. Hvis en bærer pares med en annen bærer forventes omtrent 25% av valpene å bli syke. Hvordan finner vi genet som er ansvarlig? Målet er å finne genet som er ansvarlig for sykdommen. Gener inneholder den genetiske koden som programmerer alt hos et dyr, fra pelsfarge til hvordan hjernen deres fungerer. Vi har redskapene for å finne dette genet. Når dette er gjort kommer vi til å utvikle en DNA-test som skal hjelpe oppdrettere til å ikke få syke valper i fremtiden. Hvordan kan jeg hjelpe? Hvis du har en hund som du tror kan være rammet, ta kontakt! Vi kan hjelpe din veterinær med å avgjøre om DE er årsaken til din hunds problemer. Vi ber også om hjelp til å samle inn DNA-prøver og informasjon som kan hjelpe oss med å finne genet som er ansvarlig for denne sykdommen. Det er ditt bidrag som kan hjelpe oss til å nå dette målet. All informasjon behandles konfidensielt. For mer informasjon se vår hjemmeside: Toller Liz Hansen: Dr. Dennis O Brien: Dr. Nicolas Granger: bristol.ac.uk

11 Informasjon fra Raseråd Toller angående DE Forskningen på DE ledes av forskere ved Universitetet i Missouri (USA). Tilfeller av sykdommen er diagnostisert i både Norge, Sverige, England og Canada. Dette er en sykdom som blir gradvis verre og til slutt må hunden avlives som følge av sine symptomer. Det finnes ikke noe botemiddel. Sykdommen er dramatisk og i tillegg til effektene på hunden påvirker den også eieren på mange forskjellige måter. TEKST: Johanna Järnegren, raseråd toller ILLUSTRASJONSFOTO: Henrik Jensen DE er ikke noe som en direkte ser hos en valp. Vanlige symptomer kan like gjerne være helt normal adferd til en valp. Etterhvert som valpen vokser blir det tydeligere at alt ikke er som det skal, men det er vanskelig å sette fingeren på hva der er, eller når det startet. Symptomene er ikke til stede hele tiden i begynnelsen, men dukker opp innimellom. Etterhvert legger du merke til at valpen/unghunden din innimellom sover unormalt, kanskje meget dypt og med kraftige bevegelser og noe lyd. Den er ofte vanskelig å vekke under denne søvnen. Holdningen til hunden blir verre, bakbeina havner mer under kroppen, steget blir kort og den vanligvis stolte halen henger som oftest rett ned. Dette kan skje over en periode på ca. to år. DE er en neurologisk sykdom som forårsaker langsom nedbryting av hjerneceller i et spesifikt område i hjernen. Hunden mister ikke bare mange av sine normale funksjoner, men også sine «intellektuelle» egenskaper. Den har eller får problemer med å gjennomføre mer kompliserte oppgaver, slikt som lange lydighetsprogrammer, å gå spor eller gå feltsøk. Den har problemer med å konsentrere seg mer enn en kort stund og er lettdistrahert. Den kan få separasjonsangst, reagere negativt på lyder og har et meget høyt stressnivå. Den kan også bli aggressiv mot både andre hunder og mennesker. Det er dog viktig å huske at ikke alle hunder med DE utvikler aggresjon og at dette er kun ett av symptomene. Naturen til symptomene kan fort feilaktig tolkes til at det handler om en hund med atferdsproblemer heller enn en sykdom. Rutineundersøkelser som røntgen, sjekk av flåttbårne sykdommer, fysioterapi eller andre tester gir alle normale resultater. Mange gode råd om hvordan hunden skal håndteres kommer helt sikker fra velmenende personer, men der er ikke noe som fungerer. Å ikke lykkes i å trene sin egen hund eller at hunden viser uprovosert aggresjon kan få eiere til å slutte og trene og trekke seg unna aktive hundemiljøer. Det føles kanskje lettere å ikke utsette hunden for situasjoner hvor den ikke kan «oppføre seg». Dette kan fort lede til en følelse av mislykket hundehold, som gjør situasjonen enda vanskeligere. DE er høyst sannsynligvis en arvbar sykdom med recessiv arvegang (på samme måte som PRA), slik forskerne forklarte. De eneste måtene en helt sikkert kan diagnostisere DE på er enten ved MR/MRI eller obduksjon. Heldigvis er dette fortsatt en uvanlig sykdom hos rasen vår, og vi håper at det skal fortsette slik. For å kunne identifisere mutasjonen som forårsaker sykdommen er det meget viktig at forskerne får blodprøver fra syke hunder. Hvis du har en hund som stemmer med beskrivelsen, nøl ikke med å ta kontakt! Enten med forskerne direkte eller med raseråd roller. Vi samarbeider tett både med forskerne og med veterinærer i Norge, og kan hjelpe deg med å finne ut om hunden din er rammet av DE eller ikke. Hvis du kjenner noen som har en toller med lignende symptomer, gjør eieren oppmerksom på sykdommen og be dem ta kontakt. Alle henvendelser behandles selvfølgelig konfidensielt. 11

12 flat i fokus Anette Dyren fra Sverige og «Dublin» i aksjon på Crufts velkjente grønne teppe. I BIS-ringen ble de kun slått av den skotske terrieren Knopa (Ch Mcvan s to Russia with Love) fra Russland. Flat i fokus på Crufts Årets Crufts er over. Det er sterke tradisjoner for nordiske gjester på denne utstillingen. Det sitter mange kjente gjengangere rundt ringen, og noen av dem (for eksempel med adresse Bergen og Sandefjord) har sågar faste plasser hvert år. Visst har vi det trivelig! Med bar, restaurant og alle fasiliteter - til og med toalettene - rett ved ringen, kunne vi nesten ha bosatt oss der noen dager. Det var flere norske hunder kvalifisert i år igjen, men ikke så mange som faktisk reiste. Svenskene var sterkere representert, og det skulle vise seg at de trakk det lengste strået i år, sammen med Italia. Den flotte Italienske tispen IT CH DIAMANTE BLU ALOHMORA, eid av Mrs Genco, vant CC og ble beste tispe fra Open, mens Svenskene jublet for beste hannhund. Velkjente C.I.E GBSHCH NO UCH SE U(U)CH FIV-12 SE V NORDV-14 Castlerock Simply Magic vant CC. «Dublin» som eies av Anette Dyren fra Sverige, er engelskfødt og oppdrettet av Dorothy Brooks. Anette er oppdretter av Dublins far Calzeat Causa Commotion at Flatcharm, så hun har en sterk aksje også i hundens opphav. Når det er to dommere på en rase på engelske utstillinger, må disse to bli enige om hvorvidt beste hannhund eller beste tispe skal få utmerkelsen Best i Rasen. Blir de som i dette tilfellet ikke enige, må det tilkalles en referee. Denne refereen er ofte rett og slett identisk med gruppedommeren. Chris Atkinson kom etter en god og lang ventepause, og gikk grundig gjennom de to hundene før han til slutt bestemte seg for Dublin. Heia Norden! Nå skulle Dublin og Anette inn i gruppefinalen. Om det er en fordel eller en ulempe at gruppedommeren går så grundig gjennom en BIR-vinner i forkant, ja det kan vel i grunnen slå begge veier. TEKST: Nina Skjelbred, raserådet for flat FOTO: onedition 12

13 Patriotiske Patriotiske er vi jo her på berget også, og mer generøse enn svenskene alltid er med Petter Northug, skrek vi oss nesten hese ettersom Anette og Dublin gikk fra den ene triumfen til den andre. De av oss som husker hvordan vi satt med hodet omtrent inne i PCen da Jonna og Simon vant gruppa på Crufts for noen år siden, trodde vel neppe at vi skulle få oppleve noe lignende så snart igjen og til alt overmål så tett på Jim og Jets BIS fra Dublin er en virkelig showman og den halen den må gå på batteri! Rasens sanne karakter kom virkelig til sin rett gjennom denne flotte ekvipasjen på det grønne teppet. Vi var heldige i år og satt i VIP-avdelingen. Noen vi kjenner hadde fått billetter av The Kennel Club, og dermed fikk vi oppleve det hele på nært hold. Stemningen var til å ta og føle på da Dublin og Anette fløt frem i ringen og endte opp som vinnere av Gundog Group. Da BIS-finalene gikk på søndag, samarbeidet heldigvis alle streamingtjenester hjemme i Norge og vi kunne juble til en fantastisk BIS2. Rent personlig vil jeg si at det gleder meg stort hvordan vi som rasemiljø kan samles om å heie fram vår rases representant på denne måten. Vi skal være stolte av dette, og av at vi raskt kan glemme hvem som er arge konkurrenter og i stedet komme sammen for å støtte finalistene og heie på dem på den måten det skjedde på i Birmingham i år. Vi hadde tårer i øynene og frøs på ryggen av Shadow, av Simon, av Jet og nå også av Dublin. En hund med slik stayerevne og en slik kontakt med sin handler imponerer mange og det er meget fortjent. Det ligger mye trening bak en slik handlerprestasjon i tillegg til at hunden selvfølgelig er vakker. Gratulerer så mye! Nye dommere Vi har vært heldige i miljøet med god rekruttering til dommerstanden det ble autorisert tre rasespesialister for noen år siden, en ny presenteres her, og fler er på gang. Vi tenker dette betyr at vi har mange engasjerte personer som ønsker å bidra vi ser dette også på den høye representasjonen flatfolket utgjør i styre og stell både i hovedstyre og rundt om i avdelingene. NINA SKJELBRED Ny dommer på flat coated retriever Fortell litt om deg selv og din bakgrunn: Jeg er 46 år gammel og bor i Sandefjord hvor jeg jobber som lektor ved landets største videregående skole. Vi har hatt hunder i min familie siden 1978 og den første var en labrador. Foreldrene mine kjøpte sin første Flat coated retriever i 1980, og da var det i grunnen gjort. Etter dette hadde vi i tillegg Akita og jeg har også hatt en Shiba. Min store lidenskap er selvsagt flattene men jeg har interesse for mange andre raser, blant annet for spisshunder. Jeg har et lite oppdrett under kennelnavnet Covenstead, og deltar på utstillinger, jaktprøver og andre hunderelaterte aktiviteter. Mine dyktige valpekjøpere har gjort mye fint arbeid som jeg er takknemlig for. Noe av det jeg er mest stolt av er å ha eksportert tre hunder til rasens hjemland, Storbritannia. Hvorfor ønsket du å bli dommer, og hva kan du tilføre rasen din? Drivkraften har alltid vært å lære mer. Jeg tror ikke man kan bli et fullgodt hundemenneske på noe plan før man utvikler ydmykhet i forhold til det man holder på med. Derfor kan det nok sies at hovedgrunnen til at jeg søkte dommerkurset var utvikling og kunnskap på egne vegne, sammen med at jeg gjerne vil yte noe tilbake til den rasen og det miljøet som har gitt meg så mange gleder opp gjennom årene. Jeg er opptatt av raseutvikling i et videre perspektiv, ikke bare av å få fremgang med egne hunder. Å få se hunder i en større del av verden er viktig for dette perspektivet. Dommerutdanningen har så langt vært meget utviklende og har på den måten oppfylt forventningene. Den virkelige læringen starter kanskje først nå. I tillegg vil jo utvidelsen med andre raser etterhvert stille nye utfordringer i kø og er noe jeg også ser frem til med stor spenning. Har du noen kjepphester eller noe du er spesielt opptatt av som dommer? Det er kanskje litt tidlig å svare på dette spørsmålet allerede nå før jeg har begynt å dømme offisielle utstillinger dette endrer seg sikkert etter hvert slik som man må endre kartet litt etter terrenget. Jeg er opptatt av sammenheng mellom form og funksjon. En rase som vår, som har et klart bruksområde, synes jeg selvfølgelig skal se ut slik at den er i god stand til å kunne utføre disse oppgavene. NKK har også sagt at det skal være sunt å være pen, og dette er et gyllent prinsipp synes jeg. Vår rase skal ikke være ekstrem på noen måte. Når det gjelder rasespesifikke trekk, har jeg jo et klart bilde av hva jeg mener er en utmerket rasetype. Det er kanskje her variasjonene dommere imellom viser seg og vil gjøre utstillingene spennende for deltakerne. Klassiske hoder kombinert med kraftfull eleganse, og effektive, uanstrengte bevegelser synes jeg er noe av det som er viktig for en Flat coated retriever. Helheten er viktig fasiten er nok rasespesifikke trekk kombinert med sunn konstruksjon. Har du noen tips til andre som har lyst til å snuse på dommergjerningen? Som nevnt tror jeg det er viktig å være ydmyk. Det er ikke din egen mening som alltid er den rette. Det dreier seg om tolkning av rasebeskrivelsen. Dette er det viktig at både dommer og utstiller forstår. Man bør også ha evne til å skille mellom sak og person, og til å kunne ta kritikk med rak rygg. Kritikk, positiv og negativ, får man fra alle kanter hele tiden -til og med under dommerkurset. «Alle» har meninger om at du går på kurs og det er greit å kunne leve med det. Fokuset må ligge på å feie for egen dør, på å bli flinkere til å lytte, og på å kunne lære av flinke folk. Den konstruktive kritikken tar man til seg, og resten kan man riste av seg først som sist. Kriteriene for opptak til dommerkurs ligger på hjemmesiden til NKK, og jeg anbefaler dere å titte litt på disse. Dere er garantert en flott reise! 13

14 labrador i fokus Raserådet har mottatt flere spørsmål om atferds- og funksjonsbeskrivelser, spesielt etter at svenskene fikk sin FB-R (Funksjonsbeskrivning Retriever) på plass. Temaet har også vært oppe i klubbmiljøet ved flere anledninger, bl.a. på RAS-møtet i oktober Der var det svært positiv stemning for å få til noe tilsvarende FB-R også her i Norge. I og med at det finnes flere forskjellige beskrivelser kan det være vanskelig å få helt oversikt over tilbudet. Raserådet har vært så heldig at vi har fått Sarita Winsevik til å skrive om de ulike beskrivelsene som finnes tilgjengelige. Denne utgaven av bladet vil derfor inneholde informasjon om de forskjellige beskrivelsene og momentene som inngår. Vi vil i neste utgave av bladet få ta del av hennes personlige erfaringer fra deltagelse med ulike hunder. Sarita er veterinær av utdannelse og svært interessert i atferd og trening av hund. Hun er flittig deltager på både jaktprøver og Working Test med sine to labradorer. - Torunn Sørbye, raserådet for labrador TEKST OG FOTO: Sarita Winsevik Bakgrunn Vurdering av hunders egenskaper har vært gjort i mange år, og forskjellige slags tester og beskrivelser har blitt utviklet. Bruksraser og andre raser har blitt og blir vurdert enten det nå er på Mentalbeskrivelse Hund, Funksjonsanalyse eller Karaktertest. Samtidig har en i retrievermiljøet sett at denne type vurderinger (som hovedsakelig har blitt utviklet for brukshunder) har sin begrensning ift hva slags egenskaper som er viktige hos en retriever. I Sverige har en i mange år hatt ulike typer uoffisielle beskrivelser innenfor de forskjellige retriever-rasene. På tvers av retrieverrasene startet en på Sørmlands Hundskola/Huntrets kennel i Sverige 14 for en del år siden med en uoffisiell beskrivelse som måler både jaktlige funksjoner og mentalitet, - Fågelhundens Arbeidstest - FART. Utarbeidelsen av beskrivelsen skjedde på bakgrunn av et ønske om en vurdering som i større grad passet til fuglehunder. Huntrets kennel bruker FART aktivt i sitt avlsarbeid. Og de tilbyr også andre som ønsker å få vurdert fuglehunden sin. I 2012 bidro SKK med den offisielle Beteende-og personlighetsbeskrivning Hund, BPH. Denne beskrivelsen er et tilskudd til den fra tidligere eksisterende MH, Mentalbeskrivelse hund. Bakgrunnen for BPH var et ønske om en beskrivelse som i større grad passet til alle typer hunder, ikke bare brukshunder. I Norge har vi også MH, men ikke BPH. I 2014 kom det siste nye tilskuddet, - den offisielle Funksjonsbeskrivning Retriever, FB-R, - som navnet sier, en beskrivelse utviklet spesielt for retrievere, for å vurdere funksjoner, altså ikke mentalitet. Arbeidet med dette startet allerede i 2006, - da tok SSRK (Svenske Spaniel- og Retrieverklubben) initiativet til å utvikle en felles og offisiell beskrivelse. Det viste seg at det skulle ta flere års arbeid å komme fram til enighet om detaljene, og få utdannet beskrivere. Endelig i januar 2014 ble FB-R ble satt ut i livet. Både BPH og FB-R stambokføres og resultatene legges inn på Hunddata.se, sammen med prøve- og helseresultater. Informasjon om påmelding til disse kan ses på de respektive hjemmesidene. Se aktuell lenker.

15 Beskrivelse 1: Fågelhundens arbeidstest - FART Uoffisiell og kan gjennomføres hos Huntrets kennel i Flen i Sverige. Denne gjøres i to varianter - én når hunden er ca syv måneder (FART I), og én når hunden er ca 17 måneder (FART II). I motsetning til de offisielle beskrivelsene er denne uoffisiell. Selv om ordet test er brukt i navnet, er dette også kun en beskrivelse av hundens mentalitet og funksjoner. Det gis ingen godkjent/ikke godkjent. Mer om FART: Følgende trekk hos hunden vurderes i FART II: Temperament, Tilgjengelighet, Jaktkamplyst, Sosial kamplyst, Hardhet, Mot, Skarphet, Forsvarslyst og Nervekonstitusjon. Innholdet i beskrivelsen FART II består av fem deler, i tillegg til at helhet vurderes når det gjelder lyd og nervekonstitusjon. 1) Samspill med beskriver Beskriver tar hunden med seg i kobbel og vurderer om den vil være med en fremmed. Videre håndterer beskriver hunden - altså tar på ryggen, ser på tennene og løfter på bena. På dette momentet vurderes hundens kontakt og tilgjengelighet, samt evt sosial aggresjon. 2) Inngjerdingen Inngjerdingen er et slags stort metalbur uten tak, og med 3 innganger. Oppi denne kaster beskriver dummyer. På første og andre kastet er det åpent på tre steder i inngjerdingen. En stor åpning, en liten åpning og også en netting som er mulig å forsere. Etter to kast lukkes den luka hunden valgte å gå gjennom og det kastes på nytt. (Ofte velger hunden den største luka.) Til slutt blir det enda vanskeligere når to av tre luker er lukket. Helt til slutt blir de to lukene åpnet igjen. Flere av hundene velger da en annen inn- og utgang enn den største luka, kanskje fordi det ferskeste minnet er fra en av de mindre lukene. På dette momentet vurderes bytteinteresse, problemløsning, konsentrasjon, rasjonalitet, byttehåndtering, griperfunksjon, beholderfunksjon og miljøpåvirkning. 3) Blekkspruten Blekkspruten er en tøydokke (med fast kropp og lange frynser til ben) som blir festet til en motorisert line som blir strukket ut langs veien. Hund og eier står på kanten av veien, slik at blekkspruten beveger seg forbi rett foran dem. Lina blir surret inn i høyt tempo, slik at blekkspruten kommer farende forbi, og hunden skal få forfølge byttet i kobbelets lengde og etter hvert kobles løs. Så er det altså interessant å se om hunden tør å apportere dette helt nye byttet, de færreste har vel sett noe lignende. Momentet gjøres to ganger. Den første gangen slippes lina opp når hunden griper apporten. Den andre gangen holdes det igjen, sånn at hunden får motstand. Her blir følgende vurdert: Oppdagelsesevne, bytteinteresse, etterfølgerfunksjon, kontaktevne, uidentifisert bytte, byttehåndtering, griperfunksjon, bytteinteresse - beholderfunksjon ved byttemotstand og byttehåndtering - etter byttemotstand. Med motstand kan noen hunder miste selvtilliten og slippe byttet, mens andre trigges, og kan filleriste for å avlive blekkspruten. Eller gjøre det ønskelige, nemlig bestemt og rolig kjempe inn den gjenstridige apporten og levere til fører. Denne delen av FART kan si en del om hvordan hunden vil kunne håndtere en skadeskutt fugl. 4) Gropen Gropen er et hull i bakken hvor det er satt ned en bøtte; - hullet er dekket med granbar. Det blir brukt en liten dummy. Først blir dummyen kastet i området (altså ikke ned i gropen) og hunden får apportere. I andre runde gjemmer beskriver den lille dummyen i gropen under granbaret. I siste runden kaster beskriver dummyen, men plukker den opp igjen. Hunden får søke i det tomme området, og etter en stund kastes dummyen ut mens hunden ser en annen vei, så den får funn. Interessant hvor intenst de søker, hvor lenge og om de holder seg i området eller begynner å springe stort. Hvor bra følger hunden opp vitring? Følgende momenter vurderes: Bytteinteresse, oppleterfunksjon, byttehåndtering, bytteinteresse, beholderfunksjon mot fører og miljøpåvirkning. 5) Sleden Dette er beskrivelsens skremsel-moment og gjennomføres kun på FART II, - en treslede med en halvfigur med store øyne dras ut fra skogen etter to tau. Den dras nærmere og nærmere ekvipasjen, og en vurderer altså om hunden blir sint, redd, og om den tør å gå fram på egen hånd. Og også hvordan den avreagerer. Alt etter hvor lang tid hunden trenger på å avreagere, får føreren gå fram og tilbake forbi sleden, og det legges pølsebiter på figuren, sånn at hunden avslutter momentet med en god sinnsstemning. Hunden vurderes på redsel og aggresjon. Videre ser en på aggresjonsbalanse - intensitetsregulering av aggresjon tilpasset til trusselens aktivitet. Mao - stopper hunden sin trueatferd når faren stopper å bevege seg? Videre ser en altså på om hunden tør å undersøke gjenstanden. Lyd Lyd blir vurdert som et eget punkt. Her vurderes kampbjeff og piping under forskjellige deler av momentet: Ved sosial kontakt, i forventing av bytteaktivitet, under bytteaktivitet og ved passivitet. Nervekonstitusjon Det gjøres også en samlet vurdering av nervekonstitusjon: Stressnivå under passivitet og stressnivå under aktivitet. Det gjøres også en vurdering av nervekonstitusjonen i fm sleden, altså redselspåvirkning. 15

16 Beskrivelse 2: Beteende- og personlighetsbeskrivning hund - BPH Offisiell og tatt i bruk av Svenske Kennelklubben fra 2012 Mer om BPH: Innholdet i beskrivelsen Banen består av syv stasjoner på et ganske lite område. En dommer, en beskriver og en medhjelper gjennomfører beskrivelsen. 1) Tilgjengelighet På den første stasjonen blir hundens tilgjengelighet og sosiale egenskaper vurdert. Og også hundens lekeinteresse, både med eier og med fremmed person, både med egen leke og en annen leke. 2) Mat-interesse På den andre stasjonen er det matinteresse som er tema. Eier får selv ha med noen yndlingsgodbiter til hunden, og i tillegg legger de ut standard godbiter. Dette blir lagt i tre plastbokser. Den ene er åpen, på den andre er lokket bare lagt løst oppå, og på den tredje er lokket skrudd fast og umulig å få løs. Hunden får prøve på egen hånd en viss periode, før en går fram og hjelper den til å få opp den siste boksen. 3) Overraskelse - synsinntrykk På den tredje stasjonen er det et overraskelsesmoment. En halvfigur som ligger nede med et tau knyttet fast. I det eier og hund nærmer seg figuren blir den dratt opp rett foran hunden. Så er det å se om hunden ble sint/redd og hvor lang tid den bruker på å komme over forskrekkelsen. Til slutt skal en gå noen ganger fram og tilbake og passere figuren, for å se hvor kjapt hunden får et avslappet forhold til skremselet. 4) Overraskelse - lydinntrykk På den fjerde stasjonen er det nok et overraskelsesmoment, men et lydinntrykk denne gangen. En metalltrommel med kjetting i, som blir satt i gang til å skramle i det hunden nærer seg. På samme måte som med forrige moment skal en se avreagering, og etterpå passere forbi noen ganger. 5) Skremsel - utkledd person På den femte stasjonen er det en utkledd person som nærmer seg, ikledd frakk, hatt og solbriller. Personen kommer nærmere og nærmere, og beskriver, fører og hund skal bare stå og avvente. Til slutt snur den utkledde seg rundt og en skal gå bort til vedkommende. Spøkelset tar kontakt med hunden først med utkledningen på, så etter å ha tatt av seg de rare klærne. Så kan en se hvor trygg hunden er på det å hilse. 6) Underlag På den sjette stasjonen er det laget to små baner med bølgeblikk. Her skal en gå over bølgeblikket fram og tilbake et par ganger på hver av banene. Her ble det altså vurdert hvordan hunden takler merkelig underlag. 7) Skudd På den sjuende og siste stasjonen er det to skudd mens hund og fører hhv er i bevegelse og står i ro. For å se om hunden er skuddberørt. Stasjon 2: Matinteresse Stasjon 5: Skremsel Stasjon 6: Underlag 16

17 Beskrivelse 3: Funksjonsbeskrivning retriever FB-R Offisiell og tatt i bruk av Svenske Spaniel og Retrieverklubben fra Mer om FB-R: Innholdet i beskrivelsen Først blir hundens id ble kontrollert. Så får eier gå en runde rundt de tilskuerne som er til stede, sånn at hunden får observere hvem som står og ser på. Deretter er en i gang. Beskrivelsen inneholder 11 momenter, hvor hvert moment beskriver 2-6 ulike delmomenter og/eller egenskaper. Moment 1) - Apportering av vanlig dummy Dette momentet gjøres to ganger og følgende vuderes for hver apport a) Interesse for kastet b) Veien ut c) Opptaket d) Grep e) Bæringen mot fører f) Veien inn Moment 2) - Apportering stor apport På et litt annet sted i terrenget kastes en stor og tung apport (ca 5 kg) og følgende vurderes: a) Opptak/førerstøtte b) Opptak/omtak c) Grep d) Veien inn e) Lek med apporten Moment 3) - Apportering lang apport Nok et annet sted i terrenget og her er apporteringsgjenstanden lang (1,5 meters pølse, men veldig lett). Følgende vurderes: a) Opptak/førerstøtte b) Opptak/omtak c) Grep d) Veien inn e) Lek med apporten Moment 4) - Passivitet - 2 minutter Fører skal stå stille med hunden i kobbel, ute i terrenget står en medhjelper helt stille. I passiviteten vurderes følgende: a) Aktivitet (om hunden sitter, står eller går omkring) b) Lyd (både piping og bjeffing) Moment 5) - Apportering av apport som beveger seg etter nedslag I momentet kastes en dummy, som så trekkes avgårde i en langline når hunden kommer bort (som en etterligning av et skadeskutt vilt). Følgende vurderes: a) Forfølgelse b) Nysgjerrighet c) Opptak/førerstøtte d) Lek med apporten Moment 6) Passivitet under fristelse (utlegg av dummy) - 2 minutter Neste passivitetsmoment vurderes mens en medhjelper går ut i terrenget og gjør diverse kast og lager lyd, men plukker opp dummyen igjen, sånn at hele feltet er tomt. Her vurderes de samme tingene som på forrige passivitetsmoment (4). Moment 7) - Søk Så vurderes hundens søk på det tomme området. Følgende vurderes: a) Utholdenhet/tid b) Markdekning c) Fart d) Engasjement d) Kontakt fører Moment 8) - Boksen Hunden får først et hjelpekast til riktig område, uten at denne apporteringen vurderes i beskrivelsen. Så får den se at medhjelper tar med seg en dummy ut i terrenget, og kaster på samme sted. Men må så vende seg om mens medhjelper gjemmer dummyen i en boks. Denne boksen er en plastboks med lokk, og den sitter fast i terrenget (f. eks. bundet fast i en nedfallen trestamme). Boksen dekkes med granbar og lokket sitter fast (karabinkrok). Hunden sendes ut og en observerer problemløsningen. Her vurderes følgende: a) Respekt for boksen b) Engasjement c) Utholdenhet/tid d) Fysiske forsøk e) Kontakt fører Moment 9) - Viltinteresse; - and, kråke eller due Hunden får en enkeltmarkering med vilt. Her vurderes følgende: a) Opptak b) Opptak/omtak c) Grep Moment 10) - Passivitet - 2 minutter Passiviteten vurderes på samme måte som i moment 4 og 6. Moment 11) - skudd (frivillig om en vil ha med dette momentet) Beskrivelsen avsluttes med to skudd med 10 sekunders mellomrom. Følgende vurderes: a) Interesse b) Redsel 17

18 Retrievernorge Rundt Norsk Retrieverklubb har 19 lokalavdelinger over hele landet, fra Lindesnes i sør til Kirkenes i nord! Avdelingene tilbyr kurs, treninger, sosiale samlinger og arrangerer utstillinger, jakt- og sporprøver og mye mer. Her får du en liten smakebit av hva som skjer rundt i retrievernorge! AVD. AGDER Her i Agder har vi hatt gratis fellestreninger hver tirsdag fra klokka for både medlemmer og ikke medlemmer. I pausen er det blitt solgt rimelige vafler, kaffe og brus. Dette er blitt et veldig populært tilbud og det dukker stadig opp nye hundeeiere. Nå er imidlertid dressurkursene startet opp med over 20 ekvipasjer og vi må derfor kjøre dette på både mandager og tirsdager. Torsdager er det gratis fellestrening jaktlydighet på BK nivå for medlemmer I juni holder avdelingen dobbel jaktprøve AK / EK og så skal vi ha et blodsporkurs så her er det full fart nå. AVD. ØSTFOLD Vi arrangerte i år de første påskeprøvene i avdelingens historie. Jaktprøvene 2. og 3 april samlet hele 34 ekvipasjer pr dag fra hele Norden. Dommerne var Walter Mygil(DK), Janne Stihl(SE), Asbjørn Kristiansen(NO) og vår egen Øyvind Veel(NO). Prøveleder var Trond Pettersen. Prøven gikk i strålende solskinn i Rakkestads dype skoger og det ble tilsammen gitt ut 12 førstepremier, og vi fikk æren av å hedre to nye jaktchampions; Per Lier med Meadowlark Ballyrush og Benny Steen med Carmals Unparalleled. Vi takker alle som deltok som medhjelpere! AVD. SUNNMØRE Da har endelig våren kommet til Sunnmøre og jaktkomiteen har startet sesongen med å arrangere et jaktkurs. Kurset ble holdt av Meneo Hundesenter, fulltegnet, med full innsats og med fornøyde deltagere. Vi prøver også ut et nyutviklet konsept for kursing i jaktsektoren vår. Sporkomiteen har også startet sitt populære vårkurs, og utstilling og jaktprøve kommer fram mot sommeren. Årets årsmøte er avholdt og nye og gamle medlemmer er klar til å ta i et tak. Ønsker alle medlemmer en aktiv vår. 18

19 AVD. VADSØ OG OMEGN Helga april hadde vi vårt årlige Levajoktreff. Lørdag hadde Dag Wennesland et flott foredrag om sin andre store hobby, nemlig fotografering. Gode tips til fotografering av hunder fikk vi også. Under festmiddagen ble vår kjære Anne-Margrete Krohg (Molle) fortjent hedret for sin lange innsats i retrieverklubben og tildelt Norsk Retrieverklubbs hedersmerke. Søndag avsluttet vi med Open Show. Vinneren ble Rastigaissas Heilo med eier Patricia de Wilde. AVD. VESTFOLD Vi har startet for fullt med aktiviteter. Vi har allerede arrangert bevegelig AK-prøve (jakt). Vi er veldig stolte over det og tror det er første gang... I tillegg arrangerer vi nå vårt nye og spennende konsept: Retrieverkurs! Her får deltakerne i løpet av 10 kvelder smake litt på aktivitetene lydighet, utstilling, jakt og spor. En instruktør følger deltakerne hele veien. I tillegg har vi spesialister som underviser i «sin» gren. Vi er også i gang med medlemstreninger, jaktkurs og bevegelig BK-prøve. Følg med på hjemmesiden og vår Facebookside. AVD. OSLO OG OMEGN Mot rekorddeltagelse! Hele 74 hunder er til nå påmeldt til Jaktcupen 2015 i avdeling Oslo, 73 har startet på årets to første poster. Den første cupdagen falt på vårens flotteste dag 14. mars, og samlet førere og hunder til en fantastisk, helse- og humørbringende dag. Etter en vinter som har vært lang for mange var det godt å møte igjen nye og gamle retrievervenner, og se hva hundene kunne prestere. AVD. NORD-TRØNDELAG Masse aktivitet i Nord-Trøndelag denne våren. Årets jaktcup er godt i gang, to av sju cuper er avholdt. Tretten ekvipasjer er med, fordelt på alle klasser. Lydighetscupen står også for døren, og etter ett flott kurs med Maren Teien i vinter har vi fått flere med. Helga april hadde vi ett flott jaktkurs med Asbjørn Kristiansen (bildet). Her deltok også tre ekvipasjer fra Trondheim og omegn. Etter to dager i skogen i varierende trøndervær, reiste alle hjem strålende fornøyd med masse verktøy og motivasjon til videre trening. 19

20 AVD. TELEMARK Avdelingen har hatt kurs i blodspor for videregående der seks ekvipasjer deltok. Der fikk man teste ulike terreng og vanskelighetsgrad, samt god gjennomgang av utstyr. Dette fant sted i Skien ved Solum og man fikk en kveld med nyttig teori og to flotte dager med ulike spor som deltakerne la for hverandre. Dette kurset ble fort fulltegnet og flere kommer nok til å fortsette med å trene blodspor etter dette. Kurset ble holdt av instruktør Bjørn Jensen fra Norsk Spanielklubb avd. Telemark. På bildet ser vi jaktlabradoren Nero på 2 år som viste stor interesse for nesearbeid sammen med eieren Trude Fjellet. AVD. MIDT-HEDMARK Avdeling Midt-Hedmark gjennomførte kurs i hverdagslydighet før påske. Kurset gikk over seks kvelder og tok for seg det mest elementære som innkalling, gå pent i bånd og møte andre. At retrieveren er en jakthund og avlet for et spesielt formål ble heller ikke glemt. En kveld med introduksjon til innlæring av apportering satte både to- og firbente kursdeltagere ekstra pris på. På bildet er det golden retrieveren Yatzy som får belønning når han viser interesse for dummyen. Nye Champions Til venstre: NVCH NUCH Lauvstuas Indian Pride Oppdretter: Anne Lise og Eivind Holte, Kristiansand Eier Åseline Hudson Nedenfor: NUCH JAKO S NO ONE ELSE (Int.Ch. Majix Truth Or Dare Nuch. Ashbury Back With Love To Jako s) Eier og oppdretter: Jarle Koldal, Eikelandsosen 20

Hverdagslydighet. Her starter en artikkelserie om hverdagslydighet Neste kommer i Wheaten Nytt nr. 3 2009

Hverdagslydighet. Her starter en artikkelserie om hverdagslydighet Neste kommer i Wheaten Nytt nr. 3 2009 Hverdagslydighet Her starter en artikkelserie om hverdagslydighet Neste kommer i Wheaten Nytt nr. 3 2009 Hverdagslydighet handler om å mestre hverdagen. Selv om du ikke skal delta i lydighetskonkurranser,

Detaljer

Når du starter treningen på øvelsen skal det være i kontrollerte former, helst innendørs og med en medhjelper som kan lage forstyrrelser.

Når du starter treningen på øvelsen skal det være i kontrollerte former, helst innendørs og med en medhjelper som kan lage forstyrrelser. Kindereggøvelsen Tekst: Arne Aarrestad Det de fleste hundeeiere sliter mest med når de har en valp eller unghund, er at den vil bort og hilse på alt som beveger seg. Det vanskeligste å passere uten å hilse

Detaljer

nr.1 å rgang: 16 Unngå frykt hos valpen TEMA Superkrefter Klikkpunkt LEK Forebygging og reduksjon Når du trenger det! Et nytt begrep i gang med leken!

nr.1 å rgang: 16 Unngå frykt hos valpen TEMA Superkrefter Klikkpunkt LEK Forebygging og reduksjon Når du trenger det! Et nytt begrep i gang med leken! nr.1 å rgang: 16 Et fag- og aktivitetsmagasin for hundeeiere Unngå frykt hos valpen Forebygging og reduksjon Superkrefter Når du trenger det! Klikkpunkt Et nytt begrep TEMA LEK Kom i gang med leken! vi

Detaljer

Mange spør når kan jeg begynne å trene valpen?

Mange spør når kan jeg begynne å trene valpen? Lek og kontakt Lek og kontakt er viktig, uansett hva du har tenkt å bruke hunden din til. Målet med slik trening er å få hunden til å oppsøke/ta kontakt med eier. Treningen vil da gå lettere fordi hunden

Detaljer

Hvorfor kontakt trening?

Hvorfor kontakt trening? 1 Hva menes med kontakt? Med kontakt mener jeg at hunden skal ta blikkontakt med deg og at den er oppmerksom og konsentrert på deg. Hvorfor kontakt trening? Kontakt trening tørr jeg påstå er den viktigste

Detaljer

NRK Oslo og omegns jaktcup 2015

NRK Oslo og omegns jaktcup 2015 NRK Oslo og omegns jaktcup 2015 - også for deg som ikke kan noe om jakt og/ eller har unghund Hvordan er det mulig? Postene er lagt opp slik at både unghunder og ekvipasjer uten jaktlig erfaring skal kunne

Detaljer

Øvelser jaktcup. Post 2: Linjetag/dirigering/utsending. Post 1: Fot, sitt/bli og passivitet. Blåbærklasse: Åpenklasse: Eliteklasse: Blåbærklasse:

Øvelser jaktcup. Post 2: Linjetag/dirigering/utsending. Post 1: Fot, sitt/bli og passivitet. Blåbærklasse: Åpenklasse: Eliteklasse: Blåbærklasse: Øvelser jaktcup Post 1: Fot, sitt/bli og passivitet Fører får to dummyer av dommer og går fot med hunden til et anvist sted og legger ned en dummy. Hund og fører går så fot mot et nytt anvist punkt der

Detaljer

NRK Oslo og omegns jaktcup 2010

NRK Oslo og omegns jaktcup 2010 NRK Oslo og omegns jaktcup 2010 - også for deg som ikke kan noe om jakt og/eller har unghund! Hvordan er det mulig? Postene er lagt opp slik at både unghunder og ekvipasjer uten jaktlig erfaring skal kunne

Detaljer

For at en hund skal føle seg trygg må den få oppleve vennlighet, faste regler, utfolde seg i aktiviteter, kjærlighet og kos.

For at en hund skal føle seg trygg må den få oppleve vennlighet, faste regler, utfolde seg i aktiviteter, kjærlighet og kos. Etter hvert som det har blitt vanligere å ha hund, har også hundens oppgaver forandret seg. I dag er den viktigste egenskapen hos alle våre hunder det å være en god familiehund, en kamerat og et familiemedlem

Detaljer

E T H U N D E F A G L I G T I D S S K R I F T F O R A K T I V E H U N D E E I E R E. Nr. 1/11 Årgang 14. Canis - vi forandrer hundeverden!

E T H U N D E F A G L I G T I D S S K R I F T F O R A K T I V E H U N D E E I E R E. Nr. 1/11 Årgang 14. Canis - vi forandrer hundeverden! E T H U N D E F A G L I G T I D S S K R I F T F O R A K T I V E H U N D E E I E R E Nr. 1/11 Årgang 14 Canis - vi forandrer hundeverden! www.canis.no Tilvenning og innlaering av kontaktfelthinder AGILITY

Detaljer

Norsk Spaniel Klub Jaktkomiteen

Norsk Spaniel Klub Jaktkomiteen 1 Norsk Spaniel Klub Jaktkomiteen Sist oppdatert 21.august 2013 en er ikke først og fremst en konkurranse, men laget og ment som treningsmål, samt en trivelig og morsom aktivitet for NSKs avdelinger. Jaktkomiteen

Detaljer

INNLEGG FRA MEDLEMMENE: MENTALTESTING AV HUND

INNLEGG FRA MEDLEMMENE: MENTALTESTING AV HUND INNLEGG FRA MEDLEMMENE: MENTALTESTING AV HUND Tekst og Foto: Solveig Haveland Nilsen Mentaltesting av hund i Norge har ofte vært forbundet med brukshunder som Schæfer, Rottweiler og andre raser som blir

Detaljer

Velkommen hjem, valp!

Velkommen hjem, valp! Velkommen hjem, valp! 60 H&F 08/2010 Mye lek Oppvakt liten kar Det er veldig koselig å få en liten valp hjem. Vi gir deg gode råd om den første tiden. Tekst: Nina Østli Første kvelden sammen med valpen

Detaljer

Fører får to dummyer av dommer og går fot med hunden til et anvist sted og legger ned en dummy.

Fører får to dummyer av dommer og går fot med hunden til et anvist sted og legger ned en dummy. Øvelser jaktcup Post 1: Fot, sitt/bli og passivitet Blåbærklasse: Fører får to dummyer av dommer og går fot med hunden til et anvist sted og legger ned en dummy. Hund og fører går så fot mot et nytt anvist

Detaljer

Helseundersøkelsen 2013 for oppdrettere

Helseundersøkelsen 2013 for oppdrettere for oppdrettere I disse dager er det sendt ut et spørreskjema til alle som har oppdrettet et eller flere kull siden 2006. Spørreskjemaet er sendt ut i tre puljer så det er ikke sikkert at alle har mottatt

Detaljer

» Etiske grunnregler for avl og oppdrett» Avlsstrategi

» Etiske grunnregler for avl og oppdrett» Avlsstrategi » Etiske grunnregler for avl og oppdrett» Avlsstrategi www.nkk.no Foto: Vibeke Brath Juni 2015 EXTRAORDINÆR ERNÆRING TIL EKSTRAORDINÆRE HUNDER Som medlem i Eukanuba Breeders Club får du mange fordeler

Detaljer

Norsk Retrieverklubb avd. Oslo og omegns. Hønsecup 2015. For deg som vil ha det gøy med hunden din - også for deg som har valp/unghund

Norsk Retrieverklubb avd. Oslo og omegns. Hønsecup 2015. For deg som vil ha det gøy med hunden din - også for deg som har valp/unghund Norsk Retrieverklubb avd. Oslo og omegns Hønsecup 2015 For deg som vil ha det gøy med hunden din - også for deg som har valp/unghund Post 1: søndag 1.februar kl. 12:00 Post 2: søndag 8.mars kl. 12:00 Post

Detaljer

HUNDER ER SMARTE. Visste du at

HUNDER ER SMARTE. Visste du at HUNDER ER SMARTE For å holde hunden din frisk, spiller et sunt kosthold og riktig ernæring en viktig rolle gjennom hele hundens liv. Dette blir ikke mindre viktig når hunden blir eldre. I tillegg til et

Detaljer

Utstyr Til snørekjøring trenger du litt utstyr som du får kjøpt i alle dyrebutikker.

Utstyr Til snørekjøring trenger du litt utstyr som du får kjøpt i alle dyrebutikker. Snørekjøring Å bli trukket av hunden på ski er noe av det morsomste jeg vet. Når jeg er ute på skitur, blir jeg alltid like overrasket over at det ikke er flere som benytter hunden sin til snørekjøring.

Detaljer

Bjørnehunden i NJFF TESTING AV HUND PÅ WIRE-BJØRN/ PERMOBJØRN OG TEST AV HUND PÅ BJØRN I HEGN!

Bjørnehunden i NJFF TESTING AV HUND PÅ WIRE-BJØRN/ PERMOBJØRN OG TEST AV HUND PÅ BJØRN I HEGN! Bjørnehunden i NJFF Norges Jeger og Fiskerforbund har tre «tester» som kan være til hjelp for deg som ønsker å teste ut om hunden din kan fungere til bjørnejakt. Det er mentaltest, test av hund på wire-bjørn/

Detaljer

Norsk Retrieverklubb avd. Oslo og omegns. Hønsecup 2014. For deg som vil ha det gøy med hunden din - også for deg som har valp/unghund!

Norsk Retrieverklubb avd. Oslo og omegns. Hønsecup 2014. For deg som vil ha det gøy med hunden din - også for deg som har valp/unghund! Norsk Retrieverklubb avd. Oslo og omegns Hønsecup 2014 For deg som vil ha det gøy med hunden din - også for deg som har valp/unghund! Post 1: Søndag 26. januar 2014 kl. 12:00 Post 2: Søndag 2. mars 2014

Detaljer

LYDIGHETSPRØVE KLASSE III

LYDIGHETSPRØVE KLASSE III LYDIGHETSPRØVE KLASSE III Øvelse 1: Felles sitt 1 minutt med synlig fører Koeffisient: 2 Maks poeng: 20 Kommando: Ord for sitt og bli. Utførelse: Med hundene i utgangsstilling stilles ekvipasjene opp på

Detaljer

Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for engelsk springer spaniel

Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for engelsk springer spaniel Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for engelsk springer spaniel Versjon 1 Gyldig t.o.m. 1.1.2020 Innhold Generelt... 3 Rasens historie; bakgrunn og utvikling... 3 Overordnet mål for rasen... 3 Rasens populasjon...

Detaljer

Ferdselsprøven - Beörighetsprov IPO Navarras Prima Pallina

Ferdselsprøven - Beörighetsprov IPO Navarras Prima Pallina Ferdselsprøven - Beörighetsprov IPO Navarras Prima Pallina Tok på Biri hos NSchK avd Oppland 17.09.2011 FERDSELSPRØVE FP (BH) (fra NKK sitt regelverk) Generelle bestemmelser for Ferdselprøve FP: Ferdselselsprøven

Detaljer

LYDIGHETSPRØVE KLASSE ELITE

LYDIGHETSPRØVE KLASSE ELITE LYDIGHETSPRØVE KLASSE ELITE Øvelse 1: Fellessitt 2 minutter med skjult fører Kommando: Ord for sitt og bli. Utførelse: Med hundene i utgangsstilling stilles ekvipasjene opp på en linje med passe avstand,

Detaljer

Et hundefaglig tidsskrift for aktive hundeeiere. Årgang 13. Nr. 6/10. Canis vi forandrer hundeverden! www.canis.no

Et hundefaglig tidsskrift for aktive hundeeiere. Årgang 13. Nr. 6/10. Canis vi forandrer hundeverden! www.canis.no Et hundefaglig tidsskrift for aktive hundeeiere Nr. 6/10 Årgang 13 Canis vi forandrer hundeverden! www.canis.no Adferd & læring FRIVILLIGE STARTER FRA UTGANGSSTILLING Tekst: Cecilie Køste & Morten Egtvedt

Detaljer

JAKTPRØVEREGLER 2015. Revidert 100515. JSK.no Jaktkomitè

JAKTPRØVEREGLER 2015. Revidert 100515. JSK.no Jaktkomitè Revidert 100515 JSK.no Jaktkomitè 1 Formål Jaktprøvene skal være veiledende for avlen med den overordnede målsetning å bevare og utvikle den høye jaktlige standarden hos jaktspanielen til gagn for jegerene.

Detaljer

Kommandoord for klikker-trening

Kommandoord for klikker-trening Kommandoord for klikker-trening Trene din hundevalp med en klikker Klikker-trening ble utviklet på 40-tallet av sjøpattedyrtrenere som fant ut at de kunne signalisere til delfiner og hvaler for gi belønning

Detaljer

NRK avd. Oslo og omegns Hønsecup 2012 - også for deg som har valp/unghund! For deg som vil ha det gøy med hunden din

NRK avd. Oslo og omegns Hønsecup 2012 - også for deg som har valp/unghund! For deg som vil ha det gøy med hunden din NRK avd. Oslo og omegns Hønsecup 2012 - også for deg som har valp/unghund! For deg som vil ha det gøy med hunden din Hønsecup 2012 er sponset av: Hapoo www.hapoo.no Buddy CC Vest www.buddy.no Dyresjappa,

Detaljer

NRK avd. Oslo og omegns Hønsecup 2012 - også for deg som har valp/unghund! For deg som vil ha det gøy med hunden din

NRK avd. Oslo og omegns Hønsecup 2012 - også for deg som har valp/unghund! For deg som vil ha det gøy med hunden din NRK avd. Oslo og omegns Hønsecup 2012 - også for deg som har valp/unghund! For deg som vil ha det gøy med hunden din Hønsecup 2012 er sponset av: Hapoo www.hapoo.no Buddy CC Vest www.buddy.no Dyresjappa,

Detaljer

REGLER FOR KVALIFISERINGSPRØVE REGLER FOR WORKING TEST RÅD OG ANVISNINGER FOR RETRIEVERPRØVER KRAV TIL DOMMERE VED RETRIEVERPRØVER

REGLER FOR KVALIFISERINGSPRØVE REGLER FOR WORKING TEST RÅD OG ANVISNINGER FOR RETRIEVERPRØVER KRAV TIL DOMMERE VED RETRIEVERPRØVER Norsk Retrieverklubb REGLER FOR KVALIFISERINGSPRØVE REGLER FOR WORKING TEST RÅD OG ANVISNINGER FOR RETRIEVERPRØVER KRAV TIL DOMMERE VED RETRIEVERPRØVER Forslag til endringer i Norsk Retrieverklubbs «Råd

Detaljer

BRONSEMERKET LYDIGHET. (c) av Christian Flørenes, Trinn II Lydighet instruktør til Appellmerket kurs i Lillesand 2012

BRONSEMERKET LYDIGHET. (c) av Christian Flørenes, Trinn II Lydighet instruktør til Appellmerket kurs i Lillesand 2012 BRONSEMERKET LYDIGHET (c) av Christian Flørenes, Trinn II Lydighet instruktør til Appellmerket kurs i Lillesand 2012 Til NKKs Bronsemerkeprøve (Appellmerket) finnes det 6 øvelser + Helhetsinntrykk. Her

Detaljer

Eventyr og fabler Æsops fabler

Eventyr og fabler Æsops fabler Side 1 av 6 En far, en sønn og et esel Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com

Detaljer

Norsk Retrieverklubb avd. Oslo og omegns Hønsecup 2013. For deg som vil ha det gøy med hunden din - også for deg som har valp/unghund!

Norsk Retrieverklubb avd. Oslo og omegns Hønsecup 2013. For deg som vil ha det gøy med hunden din - også for deg som har valp/unghund! Norsk Retrieverklubb avd. Oslo og omegns Hønsecup 2013 For deg som vil ha det gøy med hunden din - også for deg som har valp/unghund! Post 1: Søndag 27. januar 2013 kl. 12:00 Post 2: Søndag 17. februar

Detaljer

LYDIGHETSPRØVE KLASSE II

LYDIGHETSPRØVE KLASSE II LYDIGHETSPRØVE KLASSE II Øvelse 1: Fellesdekk 2 minutter med skjult fører Kommando: Ord eller tegn for dekk, bli liggende og utgangsstilling. Utførelse: Med hundene i utgangsstilling stilles ekvipasjene

Detaljer

Generelle etiske retningslinjer for oppdrett av golden retriever

Generelle etiske retningslinjer for oppdrett av golden retriever Generelle etiske retningslinjer for oppdrett av golden retriever Generelt er Golden Retriever en sunn rase der individene lever lenge. Det er enhver oppdretters plikt å arbeide for å bevare «den helhetlige

Detaljer

VETERANEN. Alexander J. L. Olafsen. Kjellbergveien 16 3213 Sandefjord alexander_olafsen@live.no 406 01 138

VETERANEN. Alexander J. L. Olafsen. Kjellbergveien 16 3213 Sandefjord alexander_olafsen@live.no 406 01 138 VETERANEN By Alexander J. L. Olafsen Copyright (C) 2014 Alexander J. L. Olafsen Kjellbergveien 16 3213 Sandefjord alexander_olafsen@live.no 406 01 138 1 INT. I STUA - DAG (SKUDD AVFYRES) I en stor hvit

Detaljer

AVLSSEMINAR 2015. Målsetting, utvalg av avlsdyr, kontroll av resultater

AVLSSEMINAR 2015. Målsetting, utvalg av avlsdyr, kontroll av resultater AVLSSEMINAR 2015 Målsetting, utvalg av avlsdyr, kontroll av resultater Presentasjon Anne Grete Langeland Hundegal hele livet. Første egne hund i 1971 Realkompetanse. Oppdrettet 27 kull. NKK s Oppdretterkurs.

Detaljer

1. ØVELSENE: (oppdatert 19.10-2009) Klasse 1

1. ØVELSENE: (oppdatert 19.10-2009) Klasse 1 1. ØVELSENE: (oppdatert 19.10-2009) Klasse 1 101. STOPP SITT 102. STOPP SITT STÅ 103. STOPP SITT DEKK 104. STOPP SITT DEKK SITT 105. STOPP SITT - GÅ RUNDT 106 STOPP SITT DEKK - GÅ RUNDT 107 HØYRE SVING

Detaljer

Kan Du Hundespråk? En Quiz

Kan Du Hundespråk? En Quiz Kan Du Hundespråk? En Quiz Hunder kommuniserer primært gjennom kroppsspråk, lukter og lyder. Det er en god idé å lære seg det grunnleggende innen dette området for å kunne forstå hunden bedre. Prøv å svare

Detaljer

Vinn flotte friluftspremier fra Helsport til deres barnehage!

Vinn flotte friluftspremier fra Helsport til deres barnehage! VEILEDNING TIL DE VOKSNE Hvorfor Naturvakt? Allemannsretten gir oss fantastiske muligheter (rettigheter) til å oppleve og bruke naturen omkring oss. Det er også få steder som egner seg så godt til lek,

Detaljer

Avlsstrategi Wachtelhunden i Norge. Mål for avlen Midlertidige avlskriterier Erfaringer fra andre land Hvordan arbeider vi med dette i Norge

Avlsstrategi Wachtelhunden i Norge. Mål for avlen Midlertidige avlskriterier Erfaringer fra andre land Hvordan arbeider vi med dette i Norge Avlsstrategi Wachtelhunden i Norge Mål for avlen Midlertidige avlskriterier Erfaringer fra andre land Hvordan arbeider vi med dette i Norge Norsk wachtelhundklubbs mål for avlen er At oppdrettere kan avertere

Detaljer

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ TENK SOM EN MILLIO ONÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Hva kjennetegner millionærer, og hva skiller dem fra andre mennesker? Har millionærer et medfødt talent for tall og penger? Er millionærer

Detaljer

- vi tar hundetrening på alvor!

- vi tar hundetrening på alvor! E T H U N D E F A G L I G T I D S S K R I F T F O R A K T I V E H U N D E E I E R E Nr. 6/12 Årgang 15 www.canis.no - vi tar hundetrening på alvor! Whippets Tekst & foto: Anna Karin Lundmark Grunnferdigheter

Detaljer

Tore Kallekleiv DIREKTØR, PANGsjonist, kallis

Tore Kallekleiv DIREKTØR, PANGsjonist, kallis Tore Kallekleiv DIREKTØR, PANGsjonist, kallis INTERNASJONALE PRØVER. NVK SOM ORGANISASJON- FOKUSOMRÅDER. HVORDAN VI TRENER VÅRE UNGHUNDER. 06.11.15 1 Tore Kallekleiv Kem e eg? Levd i skog og mark rundt

Detaljer

For deg som vil ha det gøy med hunden din

For deg som vil ha det gøy med hunden din NRK avd. Oslo og omegns Hønsecup 2011 - også for deg som har valp/unghund! For deg som vil ha det gøy med hunden din Påmelding: honsecup2011@gmail.com Hønsecupen dømmes som en working test med poengskala

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Forfatteromtale: Torun Lian (født i 1956) er forfatter, dramatiker og filmregissør og har mottatt en lang rekke norske og utenlandske priser for

Detaljer

Mentalbeskrivelse Hund (MH)

Mentalbeskrivelse Hund (MH) Mentalbeskrivelse Hund (MH) Formål med MH er å beskrive hundens mentalitet innenfor regelverkets momenter, slik at man oppnår et best mulig beslutningsgrunnlag med tanke på avl og oppdrett (NKKs regler

Detaljer

Innkalling til Ekstraordinært Årsmøte 2014 Norsk Retrieverklubb avdeling Sunnmøre

Innkalling til Ekstraordinært Årsmøte 2014 Norsk Retrieverklubb avdeling Sunnmøre Ekstraordinært Årsmøte 2014, avd. Sunnmøre Innkalling til Ekstraordinært Årsmøte 2014 Norsk Retrieverklubb avdeling Sunnmøre 11 august 2014 - Ekstraordinært årsmøte for 2014 Tid: Mandag 11 august 2014

Detaljer

Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter

Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter Klasseromsferdigheter Ferdighet nr. 1: 1. Se på den som snakker 2. Husk å sitte rolig 3. Tenk på

Detaljer

Lær deg dyrespråket. Lær hvordan dyr liker å ha det

Lær deg dyrespråket. Lær hvordan dyr liker å ha det Lær deg dyrespråket Lær hvordan dyr liker å ha det Til de voksne: Hvordan bruke denne boka Denne boka kan brukes i en samlingsstund for å lære barna hva dyrene sier med lyder og kroppsspråket sitt. Bokas

Detaljer

MAMMA MØ HUSKER. Sett opp tilhørende bilde på flanellograf tavlen når du leser et understreket ord.

MAMMA MØ HUSKER. Sett opp tilhørende bilde på flanellograf tavlen når du leser et understreket ord. MAMMA MØ HUSKER Bilde 1: Det var en varm sommerdag. Solen skinte, fuglene kvitret og fluene surret. I hagen gikk kuene og beitet. Utenom Mamma Mø. Mamma Mø sneik seg bort og hoppet over gjerdet. Hun tok

Detaljer

Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for. Tibetansk Terrier. Versjon 1

Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for. Tibetansk Terrier. Versjon 1 Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for Tibetansk Terrier Versjon 1 Gyldig 01.07.2019 Innholdsfortegnelse Innledning... 4 Generelt... 4 Rasens historie; bakgrunn og utvikling... 4 Overordnet mål for rasen...

Detaljer

Statutter for NORSK LAGMESTERSKAP i Retrieverarbeid (NLM) (revidert på lagledermøtet 2009)

Statutter for NORSK LAGMESTERSKAP i Retrieverarbeid (NLM) (revidert på lagledermøtet 2009) Statutter for NORSK LAGMESTERSKAP i Retrieverarbeid (NLM) (revidert på lagledermøtet 2009) Innledning NLM arrangeres hvert år. NLM arrangeres som en tilnærmet workingtest for lag. Konkurransen gjennomføres

Detaljer

Straffespark Introduksjon Scratch Lærerveiledning

Straffespark Introduksjon Scratch Lærerveiledning Straffespark Introduksjon Scratch Lærerveiledning Introduksjon Vi skal lage et enkelt fotballspill, hvor du skal prøve å score på så mange straffespark som mulig. Steg 1: Katten og fotballbanen Vi begynner

Detaljer

Rasespesifikk avlsstrategi (RAS)-veileder

Rasespesifikk avlsstrategi (RAS)-veileder Rasespesifikk avlsstrategi (RAS)-veileder Mange raser har allerede en avlsstrategi i en mer eller mindre gjennomarbeidet skriftlig versjon. Disse vil for noen raser kunne brukes som et utgangspunkt, med

Detaljer

Grunnferdighetsskjema

Grunnferdighetsskjema Grunnferdighetsskjema Dette skjemaet er laget av Cecilie Køste og Morten Egtvedt, og er en forbedret (?) utgave av grunnferdighetsskjemaet i boka Lydighetstrening i teori og praksis. Dette skjemaet er

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Innkalling Ekstraordinært Årsmøte 2014 Norsk Retrieverklubb avdeling Sunnmøre

Innkalling Ekstraordinært Årsmøte 2014 Norsk Retrieverklubb avdeling Sunnmøre E k s t r a o r d i n æ r t Å r s m ø t e 2 0 1 4, a v d. S u n n m ø r e Innkalling Ekstraordinært Årsmøte 2014 Norsk Retrieverklubb avdeling Sunnmøre 11 august 2014 - Ekstraordinært årsmøte for 2014

Detaljer

Avspenning og forestillingsbilder

Avspenning og forestillingsbilder Avspenning og forestillingsbilder Utarbeidet av psykolog Borrik Schjødt ved Smerteklinikken, Haukeland Universitetssykehus. Avspenning er ulike teknikker som kan være en hjelp til å: - Mestre smerte -

Detaljer

NORSK RETRIEVERKLUBB

NORSK RETRIEVERKLUBB NORSK RETRIEVERKLUBB REGLER FOR KVALIFISERINGSPRØVE REGLER FOR WORKING TEST RÅD OG ANVISNINGER FOR RETRIEVERPRØVER KRAV TIL DOMMERE VED RETRIEVERPRØVER Vedtatt av NRKs styre 26. mai 2006 Godkjent av NKKs

Detaljer

Klasse 1. 106. Høyre sving Dette er en 90-graders høyresving under marsj. Fører har lov til å kommandere hunden når de begynner på øvelsen.

Klasse 1. 106. Høyre sving Dette er en 90-graders høyresving under marsj. Fører har lov til å kommandere hunden når de begynner på øvelsen. Klasse 1 Skilt Rallylydighet Beskrivelse 101. Sitt Fører går inntil øvelsesskiltet. Fører gjør holdt og hunden setter seg i utgangsstilling. Når dette er utført kommanderer fører hunden til å følge med

Detaljer

BRUKSANVISNING. Bucket Blast Spill- og aktivitetssett. Inneholder:

BRUKSANVISNING. Bucket Blast Spill- og aktivitetssett. Inneholder: BRUKSANVISNING Bucket Blast Spill- og aktivitetssett Inneholder: 24 erteposer 4 x 6 farger 6 bøtter i ass. farger 6 belter for bøttene 6 øyebind i ass farger 4 kjegler Innendørs spill (I) Utendørs spill

Detaljer

Tre trinn til mental styrke

Tre trinn til mental styrke Tre trinn til mental styrke Det er enklere å gå gjennom tøffe tider hvis man er mentalt sterk Det er heldigvis mulig å trene opp denne styrken Dette er tre enkle trinn på veien Elin Maageng Jakobsen Gjennomførte

Detaljer

The agency for brain development

The agency for brain development The agency for brain development Hvor er jeg, hvem er jeg? Jeg hører pusten min som går fort. Jeg kan bare se mørke, og jeg har smerter i hele kroppen. Det er en ubeskrivelig smerte, som ikke vil slutte.

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, OKTOBER 2012 Hei alle sammen! Da er enda en måned over og oktober måned har vært en spennende måned på avdelingen vår. Vi er i løpet av denne måneden blitt full barnegruppe,

Detaljer

NSK ARBEIDSGRUPPE utrede klubbens fremtidige utstillingspolitikk

NSK ARBEIDSGRUPPE utrede klubbens fremtidige utstillingspolitikk ARBEIDSDOKUMENT NSK ARBEIDSGRUPPE utrede klubbens fremtidige utstillingspolitikk Arbeidsgruppen har bestått av: Ellen Getz Wold, Oddvar Hausken, Leif Josef Borgersen og Trine Svartås Arbeidsgruppens mandat:

Detaljer

Jeg håpte på gevinst og overskudd, men var usikker på om overskuddet ville holde så lenge som 4 uker og til NM 1.aug.

Jeg håpte på gevinst og overskudd, men var usikker på om overskuddet ville holde så lenge som 4 uker og til NM 1.aug. Jeg hadde ingen forventning til NM Triathlon normaldistanse (1500 m svøm, 40 km sykling, 10 km løp), spesielt med tanke på opplevelsen jeg hadde under NM langdistanse i Haugesund for 4 uker siden der la

Detaljer

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål!

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål! Jesus som tolvåring i tempelet Lukas 2, 41-52 Alternativ 1: Rollespill/ dramatisering Sted: Nasaret (plakat) og Jerusalem (plakat) Roller: Forteller/ leder Jesus Josef Maria Familie Venner Lærer FORTELLER:

Detaljer

Etterarbeid til forestillingen «Frosk er Frosk sammen og alene»

Etterarbeid til forestillingen «Frosk er Frosk sammen og alene» Etterarbeid til forestillingen «Frosk er Frosk sammen og alene» Beate Børresen har laget dette opplegget til filosofisk samtale og aktivitet i klasserommet i samarbeid med utøverne. Del II, Øvelser, er

Detaljer

» Etiske grunnregler for avl og oppdrett» Avlsstrategi

» Etiske grunnregler for avl og oppdrett» Avlsstrategi » Etiske grunnregler for avl og oppdrett» Avlsstrategi www.nkk.no Foto: Vibeke Brath Oktober 2012 EXTRAORDINÆR ERNÆRING TIL EKSTRAORDINÆRE HUNDER Som medlem i Eukanuba Breeders Club får du mange fordeler

Detaljer

» Etiske grunnregler for avl og oppdrett» Avlsstrategi

» Etiske grunnregler for avl og oppdrett» Avlsstrategi » Etiske grunnregler for avl og oppdrett» Avlsstrategi Oktober 2012 www.nkk.no Foto: Vibeke Brath EXTRAORDINÆR ERNÆRING TIL EKSTRAORDINÆRE HUNDER Som medlem i Eukanuba Breeders Club får du mange fordeler

Detaljer

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole?

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole? Kristine og dragen. Kristine er en fem år gammel jente. Hun har en eldre bror som heter Ole. Ole er åtte år og går i andre klasse på Puseby Skole. Kristine og Ole er som regel gode venner. Men av og til

Detaljer

Aksepterer kontakt. Uengasjert, men drar seg ikke unna Følger med hele Veien. Nøytral

Aksepterer kontakt. Uengasjert, men drar seg ikke unna Følger med hele Veien. Nøytral MENTALBESKRIVNING HASSEMANS QSTER - S63085/2008 1a KONTAKT Hilsing 1b KONTAKT Samarbeide 1c KONTAKT Håndtering Avviser Knurring og/eller biteforsøk Følger ikke med. Tross gjentatt lokking. Avviser, knurrer

Detaljer

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjekt Hva er din holdning til testing for arvelige sykdommer? +

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjekt Hva er din holdning til testing for arvelige sykdommer? + Kodebok 10399 Instrumentelle og affektive holdninger til testing for ulike typer arvelige sykdommer Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjekt Hva er din holdning til testing for arvelige sykdommer?

Detaljer

Månedsbrev november I oktober måned Vi trener på å gjøre ting helt selv! Prosjekt ansiktet dit og mitt FN- dagen Prosjekt stopp

Månedsbrev november I oktober måned Vi trener på å gjøre ting helt selv! Prosjekt ansiktet dit og mitt FN- dagen Prosjekt stopp Månedsbrev november I oktober måned har vi kost oss masse med deilig vær av sol, og regn og rusk. Dette har vært flott for prosjekt høst for oss. Det har gjort at vi har fått deilige turer rundt tunevannet

Detaljer

Ballbehandling, 1 spiller

Ballbehandling, 1 spiller Øvelsesutvalg LITT OM ØVELSENE Ballen er håndballspillernes redskap, slik skiene er for en skiløper. Det er derfor naturlig at vi bruker mye ball i treningen. Men hvor mange er flinke til å trene spillerne

Detaljer

NMLK S sommersamling Dovre 6.-8. juni 2014

NMLK S sommersamling Dovre 6.-8. juni 2014 NMLK S sommersamling Dovre 6.-8. juni 2014 VELKOMMEN! Velkommen! På vegne av NMLK er det en stor glede å ønske alle deltakere VELKOMMEN til årets sommer-samling på Toftemo, Dovre! Sommersamlingen 2014

Detaljer

Fra valp til førerhund

Fra valp til førerhund Fra valp til førerhund Førerhundskole siden 1971 Norges Blindeforbund etablerte i 1971 førerhundskole i Vestby (Østfold). Siden 1985 har skolen ligget på Bestum i Oslo. Her trener vi opp inntil 30 førerhunder

Detaljer

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO:

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: 14 dagers Actionhefte Start i dag! En kickstart for det du ønsker å endre i ditt liv! Gratulerer! Bare ved å åpne dette

Detaljer

Start et nytt Scratch-prosjekt. Slett kattefiguren, for eksempel ved å høyreklikke på den og velge slett.

Start et nytt Scratch-prosjekt. Slett kattefiguren, for eksempel ved å høyreklikke på den og velge slett. Norgestur Introduksjon Bli med på en rundreise i Norge! Vi skal lage et spill hvor du styrer et helikopter rundt omkring et kart over Norge, mens du prøver å raskest mulig finne steder og byer du blir

Detaljer

Norsk Irsksetterklubb Avd 1 Oslo - Akershus - Østfold

Norsk Irsksetterklubb Avd 1 Oslo - Akershus - Østfold Norsk Irsksetterklubb Avd 1 Oslo - Akershus - Østfold Aktiviteter 2015 CAMP VILLMARK 9-12.4, Lillestrøm Aktiviteter 2015 Camp Villmark er en fornyelse av den tradisjonsrike Villmarksmessa. Avd. 1 har i

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

- 1 - 1. Oppvarming: Øvingsmomenter i oppvarmingen:

- 1 - 1. Oppvarming: Øvingsmomenter i oppvarmingen: 1. Oppvarming: For keepere som alle andre fotballspillere er oppvarmingen viktig både foran trening og kamper. Keeperne gjennomfører ofte sin oppvarming ved siden av den felles oppvarmingen, og gjerne

Detaljer

KOMMUNIKASJON TRENER 1

KOMMUNIKASJON TRENER 1 KOMMUNIKASJON TRENER 1 INNLEDNING Bra lederskap forutsetter klar, presis og meningsfylt kommunikasjon. Når du ønsker å øve innflytelse på spillere, enten det være seg ved å lære dem noe, løse problemer,

Detaljer

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem.

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem. Int, kjøkken, morgen Vi ser et bilde av et kjøkken. Det står en kaffekopp på bordet. Ved siden av den er en tallerken med en brødskive med brunost. Vi hører en svak tikkelyd som fyller stillheten i rommet.

Detaljer

MENTALBESKRIVNING ENTRÈS HOFFA - S25621/2005. Avviser kontakt. Knurring og/eller biteforsøk. Unnviker kontakt, rygger og drar seg unna.

MENTALBESKRIVNING ENTRÈS HOFFA - S25621/2005. Avviser kontakt. Knurring og/eller biteforsøk. Unnviker kontakt, rygger og drar seg unna. MENTALBESKRIVNING ENTRÈS HOFFA - S25621/2005 1a KONTAKT Hilsing Avviser Knurring og/eller biteforsøk Unnviker kontakt, rygger og drar seg unna. Aksepterer Uengasjert, men drar seg ikke unna Tar kontakt,

Detaljer

Kari Kolbjørnsen Bjerke. Kartlegging 1. Bokmål

Kari Kolbjørnsen Bjerke. Kartlegging 1. Bokmål Kari Kolbjørnsen Bjerke Kartlegging 1 Bokmål Del 1 Gorilla gorilla Tora ser på de store, sorte dyrene. Gorillamammaen beveger seg smidig. Kroppen svinger fra side til side. Gorillababyen klamrer seg bakpå

Detaljer

Velkommen til minikurs om selvfølelse

Velkommen til minikurs om selvfølelse Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse

Detaljer

Christian Valeur Pusling

Christian Valeur Pusling Christian Valeur Pusling 2012 H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard), Oslo www.aschehoug.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-03-35314-7 Bibliotekutgave - kun til utlån gjennom bibliotekene

Detaljer

Minikurs på nett i tre trinn. Del 1

Minikurs på nett i tre trinn. Del 1 Minikurs på nett i tre trinn Del 1 Vi er født med forutsetningene for å kunne utføre våre livsoppgaver, enten vi har én stor eller mange mindre. Eller kanskje mange mindre som blir en stor tilsammen. Våre

Detaljer

Aksepterer kontakt. Uengasjert, men drar seg ikke unna Følger med hele Veien. Nøytral. Unnviker kontakt, rygger og drar seg unna.

Aksepterer kontakt. Uengasjert, men drar seg ikke unna Følger med hele Veien. Nøytral. Unnviker kontakt, rygger og drar seg unna. MENTALBESKRIVNING HASSEMAN S INGA - S62937/2006 1a KONTAKT Hilsing 1b KONTAKT Samarbeide 1c KONTAKT Håndtering Avviser Knurring og/eller biteforsøk Følger ikke med. Tross gjentatt lokking. Avviser, knurrer

Detaljer

Referat fra Starum 20.- 21. april 2013: Utforming av Norsk Lundehund Klubbs nye avlsstrategi. Ingvild Svorkmo Espelien, Hanna Gautun og Turid Helfjord

Referat fra Starum 20.- 21. april 2013: Utforming av Norsk Lundehund Klubbs nye avlsstrategi. Ingvild Svorkmo Espelien, Hanna Gautun og Turid Helfjord Referat fra Starum 20.- 21. april 2013: Utforming av Norsk Lundehund Klubbs nye avlsstrategi Ingvild Svorkmo Espelien, Hanna Gautun og Turid Helfjord Introduksjon Norsk Lundehund Klubb (NLK) startet i

Detaljer

Mann 42, Trond - ukodet

Mann 42, Trond - ukodet Mann 42, Trond - ukodet Målatferd: Begynne med systematisk fysisk aktivitet. 1. Fysioterapeuten: Bra jobba! Trond: Takk... 2. Fysioterapeuten: Du fikk gått ganske langt på de 12 minuttene her. Trond: Ja,

Detaljer