Fredrikke. Takker av etter 10 år i sjefsstolen. Sølvi Lundgaard: Når «far» også er mor. Med «hele» verden som sine gjester

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Fredrikke. Takker av etter 10 år i sjefsstolen. Sølvi Lundgaard: Når «far» også er mor. Med «hele» verden som sine gjester"

Transkript

1 Fredrikke Norske kvinners Sanitetsforening nr. 3 I september 2013 I 98. årgang Sølvi Lundgaard: Takker av etter 10 år i sjefsstolen Når «far» også er mor Med «hele» verden som sine gjester N.K.S. Grefsenlia gir livet mening Fredrikke nr. 3 / 13 1

2 Alvorlig agurktid Sommermånedene er en tid hvor mange av oss leser mye. Slik er det også for meg. Bøker og ikke minst aviser, mange aviser. Det er vanlig å omtale sommerens nyhetsbilde som agurktid, dvs. ikke de store nyhetssakene. Denne sommeren er jeg trist fordi det har vært mange alvorlige nyhetssaker, og det slår meg at de handler om kvinners livsvilkår. Det er vold og drap, voldtekt og trakassering. Her er noen eksempler: VG: 13 drap hittil i 2013 ni av dem etterforskes som partnerdrap. Det var i mai. Flere liknende saker er kommet til i løpet av sommeren. Det var flere oppslag om anmeldelse av voldtekt under russefeiringen i år. Dagsavisen viste til at 40 prosent av anmeldte voldtekter i Norge er såkalt festrelaterte voldtekter. I 58 prosent av tilfellene kjenner voldtektsmannen og offeret hverandre. Situasjonen blir ikke bedre av at en jente på 16 år sto frem i Aftenposten og skrev: «jeg angrer veldig på at jeg anmeldte voldtekten». Hun anmeldte for to år siden. Fortsatt ligger saken på vent hos politiet. Og i samme avis: Kun en av tre saker blir oppklarte. «Overgriperen har lite å frykte» kan vi lese i Aftenposten 11. juli. Det dreier seg om at sommeren i Norge er høytid for tvangsgifte og kjønnlemlestelse. Familien tar barna og ungdommene ut av landet for å gjennomføre disse overgrepene. På internasjonalt plan er det lite fremgang å lese om kvinners rettigheter. «Ny religiøs kvinnediskriminering i Afghanistan» kan vi lese i Aftenposten. Så har vi Malala. Jenta som ble forsøkt drept fordi hun ville gå på skole. På sin 16-årsdag talte hun i FN hvor hun sa: «Ingenting forandret seg i mitt liv, bortsett fra dette: Svakhet, frykt og håpløshet døde. Styrke, håp og mot ble født». Australias statsminister Julia Gillard har også fått erfare kreftene som gjør det vanskelig for kvinner å komme til i maktposisjoner og å være der. Nå har hun gått av. Om å være kvinnelig statsminister har hun sagt: «Det har definitivt ikke vært et lett miljø å jobbe i». Hun opplevde blant annet at en forrett ved en fundrasingmiddag fikk et navn som harselerte med henne: «Julia Gillard vaktel med små pupper og enorme lår». Dette er fra sommeren 2013, året vi i Norge feirer stemmerettsjubileum. Over hele verden er utfordringene i likestillingskampen store. Det viser nødvendigheten av at vi engasjerer oss, viser solidaritet, stiller krav til politikere og myndigheter og handler selv der vi som sanitetskvinner kan bidra. På landsmøtet i september skal delegatene behandle forslag til N.K.S. sitt prinsipprogram om kvinners livsvilkår og ny strategisk plan. La oss ta arven etter Fredrikke på alvor la oss vise at de kvinner og barn som trenger oss kan stole på sanitetskvinnene! La oss bli inspirert av Malala en jente for fremtiden som er tro mot sine verdier og har håp. Håp er en kraft i livet. Jeg håper at landsmøte 2013 vil preges av håp og tro på fremtiden. At sanitetskvinnene har vilje til å være en sentral samfunnsaktør som kan bidra til å forme fremtiden, slik at verden blir et bedre sted for kvinner og barn. Anne-Karin Nygård GENERALSEKRETÆR Fredrikke Utgiver Norske Kvinners Sanitetsforening Fredrikke kommer ut fire ganger i året og har et opplag på cirka eksemplarer. Bladet distribueres vederlagsfritt til medlemmer og personer som slutter opp om organisasjonen. Bladet Fredrikke er oppkalt etter N.K.S. grunnlegger, Fredrikke Marie Qvam. Ettertrykk tillatt, husk å oppgi kilde. Innsendt materiell vil ikke bli returnert. Redaksjonen er avsluttet 16. august Redaktør Marianne J. Seip Telefon: e-post: Utgaveansvarlig Beate Framdal Materiellfrist nr 4/ oktober Design og presentasjon Metro Branding AS Trykk Aller Trykk AS Annonser Per Sletholt & Co. Telefon: Fax: E-post: ISSN Forsidefoto Per-Åge Eriksen Svanemerket Aller Trykk AS, som trykker Fredrikke, er godkjent som svanemerket bedrift. Det innebærer at bladet oppfyller strenge krav til miljømerking av papir, trykkfarge og hele trykk prosessen. 6 N.K.S. Grefsenlia Et godt tilbud for eldre med psykiske lidelser, og for de som trenger et annerledes botilbud. 12 Kafé for hele verden Det er livlig på brygga i Levanger når «hele» verden er gjester. 24 Mor, medmor og jordmor Marna Eide er medmor til to og har mest positivt å si om møtet med fødselsomsorgen. Som medmor ble jeg kanskje mer inkludert under fødselen enn hva en far vanligvis blir, sier hun. Sølvi Lundgaard Etter ti år som organisasjonens leder takker Sølvi Lundgaard av, med god tro på fremtiden for norske sanitetskvinner. INNHOLD 2 Generalsekretærens hjørne 4 Organisasjonsleder 5 Smånytt 6 Et godt sted å være 12 En kafe for hele verden 15 Det gror i arven etter Fredrikke 20 Takker av med tro på fremtiden 24 Jordmor, mor og medmor 28 Kløverdamen 30 Organisasjonsnytt 41 Sanitetsnorge rundt 20 2 Fredrikke nr. 3 / 13

3 organisasjonsleder SMÅNYTT Framtiden er nå! «En sommer er over...» er noe av teksten i en sang som ble lansert for en del år tilbake, og som fortsatt kan høres i radioen. Teksten passer i aller høyeste grad nå, for en sommer er nok en gang over og hvilken fantastisk sommer i alle fall her hvor jeg bor. Etter mange solrike dager, er det lettere å ta fatt på nye oppgaver når ferien er over og høsten gjør sitt inntog. Vår første felles oppgave er å markere oss i Sanitetens uke, som har samme tema som fjorårets Sammen mot vold som er en del av vår satsing på bekjempelse av vold mot kvinner. Bruk kreativiteten, Rød knapp og marker dere i bygd og by. Sammen håper jeg vi kan komme et skritt nærmere løsningen på dette uverdige forholdet som vold mot kvinner er. I uke 39, som jo alltid er Sanitetens uke, er det også landsmøte i år. Dette er et såkalt stort landsmøte som er åpent for alle medlemmer, men hvor bare valgte delegater har stemme- og uttalerett. I overkant av 400 medlemsbladet for 50 år siden sanitetskvinner samles på Lillehammer og vil nok forhåpentligvis sette sitt preg på byen, selv om det viktigste foregår innendørs på hotellet. Landsmøtet er organisasjonens høyeste myndighet og skal behandle overordnede og viktige saker. Den strategiske planen som ble vedtatt i 2009 «synger på siste verset». Forslag til ny plan for de neste fire år legges fram for delegatene til behandling. I løpet av de årene som har gått siden den første planen ble vedtatt, har erfaringene med å ha en strategisk plan vært positive. Jeg håper vi får en god debatt på Lillehammer og kan ende opp med en god plan for hele organisasjonen. I følge våre vedtekter er fastsettelse av kontingenten en av de faste sakene som skal behandles. Landsstyret har valgt å foreslå en liten økning slik at vi kan ha bedre muligheter til å gjennomføre de planer som blir vedtatt Valg på medlemmer til sentralstyret er en annen av de faste sakene på landsmøtet. I år skal det velges flere nye medlemmer, deriblant ny organisasjonsleder og nye nestledere. Som det framgår av dokumentene er det denne gangen duket for et reelt valg etter som det er flere kandidater å velge mellom på alle posisjoner bortsett fra på organisasjonsleder. Mitt håp for framtida er at flere og flere forstår betydningen av å si ja til å stille til valg. En tidligere generalsekretær uttalte en gang følgende: «Å si nei til et valg er å si nei til sin egen utvikling», noe jeg kan si meg helt enig i! I løpet av de ti årene jeg har hatt gleden av å være leder i denne flotte organisasjonen har både utfordringene og opplevelsene vært mange. Dette er ti år jeg ikke ville vært foruten selv om det av og til «blåste litt på toppen». Jeg sitter igjen med gode minner fra alle mine reiser over hele sanitetsnorge, hvor jeg har hatt gleden av å bli kjent med utrolig mange dyktige sanitetskvinner. Så tusen takk til alle for den gode og hyggelige måten jeg ble tatt imot på. Jeg håper vi får et godt landsmøte med gode debatter og ønsker vel møtt på Lillehammer. SØLVI LUNDGAARD Organisasjonsleder Den 10. september er det 25 år siden «fruen til Gjævran» døde. Norges vardevakt hadde tjent sin tid ut. Hun sov stille inn. Meldingen gikk over hele landet: en av Norges mest betydelige kvinner er død. Alle aviser hadde nekrologer som vitnet om dyp beundring for hva Fredrikke Marie Qvam hadde maktet å utrette i sitt lange virksomme liv. En vakker solskinnsdag ble fruen til Gjævran ført fra sitt hjem for å begraves fra Egge kirke. Det henvises videre til et vakkert stykke Norgeshistorie en usedvanlig beretning, som man blir høytidelig stemt av å lese. Sammenheng mellom virus og Chrons Forskere i Stockholm og Uppsala viser i en ny studie en tidligere ukjent sammenheng mellom Crohns-syke hos barn og et vanlig virus, enterovirus i tarmen. Resultatet, som er presentert i vitenskapstidskriftet Clinical and Translational Gastroenterology, åpner for at forskerne nå kan forstå mer av hva som er årsaken til at man får den kronisk inflammatoriske tarmsykdommen. Crohns sykdom er en inflammatorisk mage- og tarmsykdom som kan angripe hele fordøyelseskanalen, men som er mest vanlig i tynntarmen, overgang tynntarm/tykktarm, og tykktarmen. Årsaken er ukjent, men man mener den skyldes visse immunologiske mekanismer. Sykdommen angriper alle lag i tarmveggen, og fistler og perforasjoner er derfor mulige komplikasjoner. KILDE: Karolinska Institutet Færre parker truer folkehelsen Når grøntområdene blir borte, mister vi steder å være fysisk aktive. Tapet av parker og løkker rammer særlig ungdom. God helse innebærer mer enn sunt kosthold og trening. Vi må også ha steder å utfolde oss. Tap av grønne plasser kan true folkehelsen, og hindre oss i å være fysisk aktive, ifølge forskere fra Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB). Økt tilflytting til byene gir stadig behov for nye boliger. Det blir mer folk på mindre plass, noe som ofte skjer på bekostning av nettopp byparker og grøntarealer, påpeker forskerne. Samtidig skaper frafall fra organisert idrett og stadig flere unge med vektproblemer, store utfordringer for hvordan man skal øke den fysiske aktiviteten blant unge. KILDE: forskning.no Gode nyheter for gravide Et høyt innhold av marine omega-3 fettsyrer i blodet i siste del av svangerskapet kan redusere risikoen for fødselsdepresjon. Fødselsdepresjon rammer prosent av mødre i Norge, og dette kan påvirke det viktige samspillet mellom mor og spedbarn. I en ny studie ble innholdet av de marine omega-3 fettsyrene EPA og DHA målt i blodet hos gravide kvinner i svangerskapsuke 28. Tre måneder etter fødsel fylte kvinnene ut et skjema for å kartlegge depressive symptomer. Kvinner med lavt nivå av omega-3 i svangerskapet hadde flere depressive symptomer etter fødselen, sier Ingvild Eide Graff, forskningsdirektør ved NIFES. KILDE: forskning.no Er det skadelig å knekke fingre? Hvorfor liker noen mennesker å knekke fingrene, og kan vi få gikt av knekkingen? Mange grøsser av lyden mens andre nyter følelsen. Men er det en skrøne at det er farlig? Det finnes nemlig ingen beviser for at det gir gikt, verken slitasjegikt eller leddgikt. Det kan jo bli til en dårlig vane at man hele tiden presser ut fingrene i ytterposisjoner. Men at det skulle være usunt, er bare en myte, sier håndkirurg Søren Larsen fra Odense Universitetshospital. KILDE: forskning.no Treningslotteriet Ja, det er nyttig å trene, men ikke alle «vinner». Hvorfor er det noen som har høy effekt av å trene, mens andre må jobbe mye hardere for å få samme resultatet? Her spiller faktisk genene inn som en viktig faktor. Dette gjør at forskere nå tror at vi i fremtiden kommer til å få mer skreddersydde treningsprogrammer. Fagfolk som forsker på trening vil studere viktige helsemarkører som diabetes, hjerte- og karsykdommer, blodfett, blodtrykk, syreopptak og insulinfølsomhet. Studier viser at det er en del mennesker som har veldig liten effekt av å trene, og enkelte oppnår ingen effekter i det hele tatt. KILDE: Karolinska Institutet 4 Fredrikke nr. 3 / 13 Fredrikke nr. 3 / 13 5

4 TEMA: N.K.S. Grefsenlia Et godt sted å være når livet blir for bratt Ved N.K.S. Grefsenlia er målet å få eldre som sliter psykisk til å ville leve og takle livet. Institusjonen har også en boenhet som sikrer folk med alvorlig psykiske lidelser et hjem med trygge rammer og omsorg. Tekst: BEATE FRAMDAL Foto: Per-ÅGE ERIKSEN Jeg er stolt av å få være leder av Grefsenlia, sier Guri Ingvaldsen, som inntok direktørstolen tidligere i år. I over 100 år har sanitetskvinner drevet institusjon på Grefsen, og den første saken var kampen mot tuberkulosen. Historien startet i 1909 da Kristiania sanitetsforening ble de nye eierne av Grefsen Folkesanatorium, og her var det drift frem til Det samme året startet Oslo og Aker krets bygging av hjem og daghjem på Grefsen, med plass til henholdsvis 50 og 30 pasienter. Prislappen lød på fire millioner kroner. Alltid foran Sanitetskvinnene har alltid vært flinke til å se behov som andre ikke ser, og utvikle gode tilbud i tråd med behovet. NKS Grefsenlia tilbyr i dag døgn- og behandlingsplasser innen alderspsykiatri. Videre har man bo- og omsorgstilbud til personer med langvarige psykiske lidelser. I 2012 ble det også etablert tilbud til pasienter med Huntingtons sykdom. Ingen endestasjon Alderspsykiatrisk er delt inn i to avdelinger. Grefsenlia har tre fast ansatte psykologer. I tillegg kommer to psykiatere og en somatisk lege en dag i uken. Avdeling 1 er en liten enhet med fem Jeg er stolt av å få være leder av denne flotte institusjonen, sier Guri Ingvaldsen. pasienter. Dette er personer som krever tett oppfølging, og som ikke kan være i store grupper. De som er på denne avdelingen har ofte alvorlige og sammensatte psykiske lidelser, slik at hjemmetiltak i bydelen der de bor ikke er tilstrekkelig. Alvorlighetsgraden er varierende. Mange er også suicidale. Flere blir innlagt for utredning av en demenstilstand. Pasientene blir henvist fra spesialisthelsetjenesten, hvor de enten er innlagt på en annen institusjon eller følges opp poliklinisk. Mange kommer også fra hjemmet. Fastlegen kan henvise til DPS (distriktspsykiatrisk senter) som vurderer om pasienten har behov for å bli henvist til et opphold på Grefsenlia. Noen av pasientene som henvises har kanskje hatt psykiske lidelser tidligere, og hos andre har de psykiske lidelsene debutert i godt voksen alder. Vi er likevel ikke noen endestasjon. Folk blir skrevet ut, enten til hjemmet med nødvendig oppfølging der de bor, eller til en omsorgsbolig. Flesteparten av de som henvises avdeling 1 skrives ut til lokalt sykehjem grunnet alvorlig og sammensatt psykisk og somatisk tilstand. Dette er vurderinger som tas opp på et bred faglig nivå i samarbeid med aktuelle instanser i pasientens bydel eller kommune. Det er et stort fokus på tilrettelagt ettervern etter utskrivelse. I tillegg gis det også veiledning og samtaler til pårørende etter behov, opplyser avdelingens psykolog, Ingeborg Aarseth. Sorg, tap og angst Avdeling 2 består av 14 pasienter fra 65 år og oppover. Denne avdelingen har Tine Høye som sin psykolog. Pasientene skrives som regel ut etter et opphold fra tre til seks måneder, sier hun. Dette er en «lettere» avdeling, men grunnene til innleggelse her er mye av de samme som på avdeling 1. Utløsende årsaker til at et langt liv blir for bratt er mange. Årsaksbildet er sammensatt, sier de to psykologene. Tap, tapsopplevelse og tilpasning til tap står sentralt. Det dreier seg om tap av nære pårørende, tap av sosialt nettverk, tap av posisjon, tap av mening med livet, tap av innhold i hverdagen og ikke minst tap av fysisk helse og funksjonsevne. Alvorlig fysisk helsesvikt er en av mange viktige faktorer som kan utløse depresjon i alderdommen. Funksjonsnedsettelse er en vanlig årsak. Frykt for døden kan utløse angst, sier Høye og Aarseth. Pasientene kan også ha slitt med psykiske lidelser i yngre alder uten å komme i kontakt med psykiatrien. Mange kan, takket være en strukturert hverdag og sosialt nettverk gjennom jobb og forpliktelser, fungere godt. Når pensjonsalder kommer kan situasjonen endre seg og psykiske plager aktualisere seg i større grad. Behovet for hjelp fra psykisk helsevern kan da melde seg. Psykologene Tine Høye (tv) og Ingeborg Aarseth har ansvar for hver sin avdeling. Pillerydding Det er ikke uvanlig av pasientene kommer inn med et stort overforbruk av medikamenter. Vi får inn eldre som sliter med pilleavhengighet. I mange tilfeller er det greit å få ryddet opp i «medisinskapet», og så får de beholde de medikamentene som er nødvendige for helsen, sier Tine Høye. Hver pasient får sin egen individuelle behandlingsplan. Det kan være kombinasjonsbehandling som samtaleterapi, miljøterapi og medikamentell behandling. Miljøterapien har fokus på sosial stimulering. Mange har vært isolert. Vi har felles aktiviteter. På arbeidsstua kan vi vekke opp igjen tidligere aktiviteter som strikking. Vi prøver å finne ut hva som løfter pasienten. Når de skal ut fra oss er det en vei videre, og den må vi ha fokus på, sier Høye. Foruten behandling er det også viktig å forebygge ved å lære pasientene ulike mestringsteknikker, slik at de også selv kan avverge en eventuell depresjon. Å arbeide med pasienten slik at den får en forståelse av hva som aktiverer egen psykisk lidelse er et mål og har et forebyggende perspektiv. Gla'historier Mange av pasientene som har vært innlagt på Grefsenlia kommer seg videre og får hjelp til å finne en vei ut av psykisk smerte. Vi har flere gla'historier å vise til. Folk har truffet hverandre her, og holdt kontakten i ettertid. Et par fant hverandre her, og de har det fortsatt bra sammen. Vi møtte en gang på dem når vi var ute på et handlesenter, sier avdelingssykepleier, Karin Skråmm, på avdeling 2. 6 Fredrikke nr. 3 / 13 Fredrikke nr. 3 / 13 7

5 TEMA: N.K.S. Grefsenlia Gode naboer Bernt (54) og Teresa har vært naboer i seks år og trives godt i leilighetene og med hverandre. I en vanlig blokk ville det blitt både utrygt og ensomt for meg, sier Teresa. Teresa er kreativ og dette synes i både søm og bilder. Et bilde hun forærte Fabian Stang ble belønnet med personlig takkebrev. Denne kjolen har Teresa designet og sydd for hånd. Boenheten Boenheten ved NKS Grefsenlia AS har et bo- og omsorgstilbud som inngår som en del av Oslo kommunes forpliktelser med henhold til å sikre egnede boliger, og tilrettelagt omsorg og oppfølging for personer med psykiske lidelser. Beboerne er mennesker med behov for omsorg, oppfølging og behandling, som kommunen og spesialist helsetjenesten ikke kan tilby alene. Boenheten har leiligheter til 12 personer, og per i dag bor det kvinner og menn i alderen 23 til 71 år der, og gjennomsnittet er i begynnelsen av 40-årene. Boenheten er ikke en behandlingsinstitusjon, men et bo- og omsorgstilbud som er bemannet med to personale på dag og kveld, med mulighet for å tilkalle sykepleier på natten. Beboerne tildeles en primærkontakt, og personalets hoved fokus er å formidle trygghet og forutsigbarhet, samt bidra til trivsel og mestring. Personalet har en motiverende, støttende og ansvarliggjørende holdning i forhold til beboernes ressurser, samt beboernes ansvar for egne valg. En trivelig prat er det alltid rom for. Fra venstre: Leder av boenheten, Lise Myhre, Bernt, Teresa og miljøarbeider, Martin Ballesteros. N.K.S. Grefsenlia har 12 plasser i et heldøgns bo- og omsorgstilbud for personer med langvarige psykiske lidelser. Leiekontrakter inngås for en periode på tre år, med mulighet for å fornye leieforholdet når de tre årene er omme. Forutsigbarhet Det gjør at jeg slipper å leve med et press på meg at jeg må ut. Forutsigbarhet er viktig for å føle seg trygg, sier Teresa, som har flere innleggelser i psykiatrien. Hun påpeker at mens alle ser fysiske skader som at du har brukket armen, og at du da slipper å forklare at du ikke er helt frisk, gjelder ikke det samme for psyksiske lidelser. Psykiske lidelser er ikke alltid like synlige, sier Teresa, som stortrives både på Grefsenlia og med naboene på det sjette året. Alle på boenheten kjenner hverandre og da trenger man ikke å forklare så mye. Viktig oppfølging Teresa er ganske sikker på at for henne er det uaktuelt å bo helt alene i en vanlig blokk eller hus. Jeg tror ikke jeg hadde klart meg helt alene, da jeg er avhengig av å ha noen å snakke med, og som kan hjelpe meg med små og store ting. Jeg har problemer med å oppsøke et offentlig kontor uten følge. Når jeg får angst eller blir deprimert og vil skade meg selv, er det alltid noen jeg kan ta kontakt med. Når ting skjer får jeg veldig god oppfølging, sier Teresa. Fritt og trygt Dette er et trygt og godt sted for meg å bo, og her har jeg nå bodd i syv år, sier Bernt og inviterer oss på hjemmebesøk. Leiligheten er lys, moderne og lettstelt. En verandadør leder ut til en hyggelig uteplass med bord og stoler. Jeg sitter ute for å få litt frisk luft og en røyk. Inne i mellom kan jeg også ta meg en øl, sier Bernt. Aktiviteter 54-åringen steller leiligheten selv, og liker best å lage frokost og kveldsmat på eget kjøkken. Men middag er det godt å få ferdig laget. Den kan jeg spise sammen med de andre, men jeg foretrekker å hente den og spise hjemme, sier Bernt. Han synes det er hyggelig å være ute, og tar gjerne små handleturer på egen hånd. Jeg er glad i musikk, og hører mye på P3, sier han. Det å delta på fellesaktiviteter kommer helt an på dagsformen. Jeg har begynt å være med igjen. Felleskaffen på ettermiddagen stiller jeg på, sier 54-åringen. På dager han er sliten, er det bare å ta livet med ro og ikke gjøre så mye. Jeg er veldig glad for å ha Teresa som nabo, forsikrer han. Flere behov Det kan være mange og sammensatte årsaker til at folk ikke mestrer å bo alene. Felles for alle som bor her er alvorlige psykiske lidelser, men hvor det er store individuelle forskjeller i funksjons- og mestringsnivå, og behov for oppfølging, veiledning og bistand. Personalet har koordinerings ansvar for ansvarsgrupper og individuell plan for beboerne, og inngår samarbeidsavtale med og utarbeider tiltaksplan for hver enkelt beboer. Beboerne kan tilbys individuelle samtaler ved behov, veiledning, praktisk bistand og individuell oppfølging vedrørende ADL, økonomi og korrespondanse, timeavtaler med lege, fastlege eller behandler. Beboerne tilbys kjøp av middag hver dag, og kan delta på felles kaffe stund hver ettermiddag. Det arrangeres felles turer to ganger per uke. Turene er tilpasset beboernes egne ønsker og behov. Beboerne har tilbud om å benytte seg av treningsrom i hovedbygg tre ganger per uke, og tilbys også individuelle turer og aktiviteter ved behov. Beboere kan også, etter avtale med N.K.S. Grefsenlia og den aktuelle bydel, tilbys tilleggstjenester mht. praktisk bistand og individuell oppfølging, opplyser Myhre, som er avdelingsleder for boenheten. Livskvalitet Vi er opptatt av livskvalitet og verdighet. Vi har fokus på trygghet, forutsigbarhet, trivsel og mestring, og legger stor vekt på å gi bistand som er tilpasset den enkelte beboerens behov. Vi ønsker å møte beboerne med holdninger og handlinger som er preget av respekt, empati, medmenneskelighet og likeverdighet, og å «møte den andre der han er» og gi helhetlig omsorg til den enkelte beboer, sier hun. 8 Fredrikke nr. 3 / 13 Fredrikke nr. 3 / 13 9

6 TEMA: N.K.S. Grefsenlia En skulder som måtte opereres flere ganger bidro til at kneika ble for bratt for den ellers spreke 67-åringen. Nedtur ble opptur Det føles godt å få til noe, sier Sølvi. Strikkede pulsvarmere med en sirlig perlerad er blitt til i løpet av timene på arbeidsstua. Gir livet mening Her lytter de til hva jeg sier. Når du blir tatt på alvor føler du at du er verdt noe, sier Sølvi (66). Tidligere i år ble 66-åringen reddet i siste liten på Legevakten, etter en selvpåført livstruende tilstand. Jeg tok for mye piller, sier hun. Tid nok Etter opphold på to andre institusjoner, kom hun til N.K.S. Grefsenlia, og på Allmenn- og alderspsykiatrisk avdeling 1. Dette er en liten avdeling som passer best for meg, jeg orker ikke når det blir for stort og for mange å forholde seg til, forklarer 66-åringen, som har flere hjerneslag bak seg og nå er avhengig av å gå med en krykke. Hun roser assisterende avdelingsleder Bente Storruste og psykolog Ingeborg Aarseth for at de alltid er tilstede. Når jeg spør om noe er det aldri snakk om at jeg må vente eller får beskjed om «ikke nå». Bente har alltid tid nok, sier Sølvi. Aktiviteter Sølvi fremhever spesielt aktivitetene som viktig for å finne meningen med livet igjen. Det å være på arbeidsstua er noe jeg har stor glede av. Etter at jeg kom hit har jeg blant annet begynt å strikke, sier 66-åringen. Uken på avdelingen består ikke bare av terapi, behandling og psykologsamtaler. Litt liv og røre må også til i hverdagen og sosial samvær, selvsagt. Ut på tur Hver torsdag er det ut på tur, og fast utfluktpost annenhver torsdag er Linderud senter. De andre torsdagene går turene til forskjellige steder. Jeg har vært på Blaafarveværket, Hadeland Glassverk, Oscarsborg og på Teknisk Museum. Det er også andre tilbud som for eksempel filmkveld. I helgene er det bowling og bingo. Fredag er det Ukeslutt, med kaffe, kake eller fruktsalat. Alle disse aktivitetene gjør at det er oppbyggende å være her. I tillegg får vi god mat, og det er viktig når en ikke har god matlyst, sier Sølvi. Trygghet 66-åringen trives med livet igjen, og det takker hun personalet for. Jeg har snakket med psykologen og hun har forsikret meg om at jeg kan søke om et opphold til her, og det er godt for meg å vite. En psykiater sa at jeg hadde vunnet førstepremien i Lotto da jeg fikk plass her, sier Sølvi. Å få en depresjon i kjølvannet av en funksjonssvikt eller funksjonsnedsettelse er ikke uvanlig. 67-åringen ble rammet hardt da helsen gjorde at han ikke lenger kunne gå på jobben som betyr mye for ham. Jeg er utdannet ingeniør fra Oslo Fagskole, og jobber som heismontør. Jeg trives så godt i jobben at jeg har søkt om å få slippe å gå av før jeg er 70 år, smiler han. Men først må han komme over kneika og runde bakketoppen. Godt ivaretatt Før jeg kom til Grefsenlia var jeg noen måneder på en annen institusjon i et annet fylke, men det oppholdet gjorde lite for meg. Han hadde hørt så mye bra om Grefsenlia. Derfor ble det søkt om plass for meg, og jeg var heldig og kom hit. Våre fagteam vil på best mulig måte sørge for at alle våre pasienter får en individuell og tilrettelagt behandling og oppfølging, sier avdelingssykepleier Karin Skråmm ved alderspsykiatrisk avdeling 2. Oppholdet har vært en stor opptur siden jeg kom inn den 25. juni, og det er nok også fordi avdelingen har et godt behandlingstilbud. Jeg har ikke noe å klage på. Beliggenheten gjør at du kan se over hele Oslo, og rundt her er det flott turterreng. Samtidig ligger Grefsenlia såpass sentralt at jeg kan ta en tur ned til byen, jeg kan besøke venner eller de kan besøke meg, sier 67-åringen. Travle dager Turer i skog og mark betyr mye. Jeg er glad i å plukke bær, og har sørget for at det blir blåbærsyltetøy til fredagens vaffelservering, sier han. Felles måltider er sosialt og innbyr til prat og latter rundt bordet. For du skjønner, det går an å le selv om man er deprimert, forklarer han. 67-åringen synes dagene går fort. Starter med morgenmøte Dagen starter i stuen med et felles morgenmøte for alle pasientene og personalet. På møtet snakker vi om dagen i dag og utveksler praktisk informasjon. Så tar vi for oss kulturdelen i Aftenposten. Vi har høytopplesning av artikler som er av interesse. Vi tar også opp aktuelle temaer og snakker om disse. Det kan for eksempel være årstiden vi er inne, eller en merkedag. Dagen møtes også med et oppbyggende ordtak. Så er det frokost kl Etter den starter dagen for pasientene. Våre fagteam vil på best mulig måte sørge for at alle våre pasienter får en individuell og tilrettelagt behandling og oppfølging. Dette ved hjelp av miljøterapi, gruppetilbud, individuelle samtaler, pårørende samtaler og samarbeidsmøter. Vi legger stor vekt på brukermedvirkning, opplyser avdelingssykepleier Karin Skråmm, som har arbeidet ved Grefsenlia siden 1991 og stortrives på jobben. 10 Fredrikke nr. 3 / 13 Fredrikke nr. 3 / 13 11

7 Fylkesfokus Nord-trøndelag På Damskipsbrygga i Levanger kan du møte «hele» verden. På menyen står inkludering, kaffe, trivsel, grilltallerken, felleskap, verdens beste kaker og underholdning. Tekst: BEATE FRAMDAL Foto: THERESE BJØRNSEN KIRKESÆTHER FYLKESFOKUS Nord- Trøndelag En kafé for hele verden Lekent møte: Det er ikke alle som liker å sitte lenge til bords. Her møter barna hverandre i leken. Det yrer på brygga i Sjøgata 19. Før halv fem skal det dekkes bord og benker både ute og inne. Menyen skal forberedes, kaffen skal traktes og grillen skal tennes opp. Vertskapet er ikke helt sikre på hvor mange som kommer. Siste uken før skoleslutt er alltid hektisk, slik at mange kan være for opptatte til å prioritere kafébesøk. Sola som har ligget gjemt bak en sky hele dagen har tydeligvis bestemt seg for å kaste glans over brygga, da kan jo alt skje Vi dekker på et par bord til ute, det kan bli fullt hus, lyder det fra dugnadsgjengen. Allerede før den siste benken er satt på plass ankommer de første gjestene. Fullt hus Siden april har sanitetskvinner i Levanger og andre frivillige laget liv i byen med å åpne kafé for alle smaker, på tvers av alder og geografi. Og det på en helt vanlig torsdag ettermiddag. Det var et ønske om å starte en møteplass på tvers av kultur og generasjoner som gjorde at vi ville starte kafé, sier Kathrine Ingebrigtsen som både er aktiv i Levangers Unge Sanitetsforening (LUS) og Røde Kors. Braksuksess Mange tente på ideen, men de var også spent på hvordan kafeen ville bli mottatt. Det har gått over all forventning. På åpningen var det rundt 150 mennesker her. Vi har besøk av mellom 70 og 100 gjester i alle aldre og flere nasjonaliteter, sier Ina Kollerud i LUS. Hun kan konstatere at de har lyktes med sitt verdenskonsept. Det er stor variasjon både i alder og kultur, noe som er veldig positivt. For mange er det viktig å komme hit slik at de kan få praktisert norsk på en sosial og naturlig måte, sier Ina Kollerud. Menyen vil variere fra torsdag til torsdag, men målet er blant annet å tilby mat fra nasjonene representert ved Leira Mottak. En annen ambisjon er å kunne tilby forskjellige typer kulturinnslag. Vi har vært i kontakt med musikkstudenter på HiNT (Høgskolen i Nord- Trøndelag journ.anm.), som kan bruke kafeen som konsertscene, sier Ina Kollerud i LUS. Facebook Alle som ønsker å være med på prosjektet kan kontakte LUS, og hittil har det ikke Snortrekking: På dette verdenskartet kan gjestene sette en stift i sitt hjemland og trekke en snor opp til Levanger. vært noe problem å skaffe folk til å jobbe i kafeen. Kafé Verden har sin egen side på Facebook, og står også oppført på hjemmesiden til Levanger kommune. Kafeen er et samarbeidsprosjekt mellom Levangers Unge Sanitetsforening (LUS), Frivilligsentralen, Flyktningetjenesten i Levanger kommune, Leira mottak og Levanger Røde Kors. Sammen skal de og andre frivillige styre den ukentlige kafeen, som skal bygge på frivillighetens ånd. 12 Fredrikke nr. 3 / 13 Fredrikke nr. 3 / 13 13

8 Fylkesfokus Nord-trøndelag Med 90 foreninger og over 5500 medlemmer er Nord-Trøndelag Norges største sanitetsfylke. I 2013 har arven etter Fredrikke seilt i solgangsbris og sørget for at kløveren blomstrer, som den ikke har blomstret på lenge. FYLKESFOKUS Nord- Trøndelag Tekst: beate framdal Foto: TRINE BINDE BRATBERG, STEINKJER AVISA Her møtes hele verden med god mat, godt felleskap og moro for de som er små. Kathrine har fått avløsning fra serveringen og bistår med å slenge tau. Fire over kafébordet: Marna Granås: Så sant jeg får det til, er jeg her. Dette er et veldig fint tiltak. Leif Håvard Brøkkan: Dette er et positivt tiltak, som jeg av og til benytter meg av. Kafeen har et veldig inkluderende miljø. I tillegg er det god servering. Suzanne Tabire: Her er jeg så ofte jeg kan. Noen ganger hjelper jeg til med serveringen. Kafeen er en god og sosial møteplass, og her får jeg også snakket norsk. Margrethe Lauvstad og Anna Oline (på armen) Vi er her nesten hver gang. Her er det hyggelig å være, og du treffer mange spennende mennesker på Kafé Verden. Det er fint for ungene. Det gror i arven etter Fredrikke Lærerikt, morsomt og travle dager, oppsummerer fylkesleder Undis Westerhus året så langt. Westerhus, har i tillegg til sanitetsarbeid, sittet i stemmerettsjubileumskomiteen til Steinkjer kommune. Fylkeslederen i Nord-Trøndelag kan se tilbake på et spennende år på flere måter. Nord-Trøndelag Levangers Unge Sanitets forening høsten 2011 i nderøy Unge Sanitetskvinner høsten 2012 S teinkjer Unge Kvinners Sanitetsforening 2013 Verdal Unge Kvinners Sanitetsforening 2013 Frosta unge sanitetskvinner 2013 Kløveren lever som aldri før, og nå bæres den av rundt 400 yngre kvinner fordelt på fem nye foreninger (se faktaboks). Stemmeretts jubileet, der N.K.S. sin stifter, Fredrikke Marie Qvam, er en av de fire store som sørget for at norske kvinner fikk rett til å stemme ved Stortingsvalget i 1913, har for alvor satt sanitetskvinnene på kartet igjen. Ikke et liv uten Undis Westerhus har vært sanitetsdame siden først på åttitallet, og det har gjort en forskjell i livet. Da jeg flyttet fra Steinkjer og til Jådåren, Beitstad, var det en selvfølge at jeg meldte meg inn i det lokale sanitetslaget, da ble jeg også kjent med folk. Veien til vervet som fylkesleder startet med at jeg ble valgt inn i fylkesstyret, først som vara, og så ble jeg nestleder, sier hun. For tre år siden takket hun ja til å overta som fylkesleder i Nord-Trøndelag. Sammen med sin kollega i Rogaland skifter hun på å lede landets største fylkeslag i N.K.S. Etter nyetableringene tror jeg nok at vi nå er størst, med våre 90 foreninger og rundt 5500 medlemmer, konstaterer Westerhus fornøyd. Hun er stolt av engasjementet til de yngre sanitetskvinnene, og synes de er kjempeflinke. Jeg er også stolt av mitt eget styre som har sett verdien av at det dannes nye foreninger og hvor viktig det er at vi er positive til dette arbeidet. Skal det gro etter oss, må det komme nye inn, og her spiller fylkesstyret en viktig rolle for også å skape fremtiden, påpeker Westerhus. Kongelig besøk Hun har all grunn til å være fornøyd. Etablering av nye foreninger og verving av medlemmer har så langt gitt hyggelig resultater. Stemmerettsjubileet har bragt 14 Fredrikke nr. 3 / 13 Fredrikke nr. 3 / 13 15

9 Fylkesfokus Nord-trøndelag Og tallet er 15 når de nesten innbyggerne i Verdal nå har fått ny sanitetsforening. FYLKESFOKUS Nord- Trøndelag TEKST OG FOTo: BEATE FRAMDAL storfolk og fint folk til Kongensgate i den nordtrønderske hovedstad, Steinkjer. I Kongensgate står bysten av Fredrikke Marie Qvam. Det var spesielt å få lov til å hilse Kronprins Haakon velkommen til Steinkjer og til møte med saniteten, det vil si elleve damer. En fra hvert lokallag i Steinkjer kommune, pluss to damer fra den nystartede Steinkjer Unge Kvinners Sanitetsforening. Kronprinsen hadde satt av 20 minutter til dette møtet. Kvelden i forveien hadde vi sanitetsdamer hatt møte, der vi gikk gjennom hva representantene fra de enkelte foreningene skulle si. Dette for å sikre at alle fikk sagt litt om seg selv, uten at det var to foreninger som sa det samme, sier Undis Westerhus. I likhet med de aller fleste av oss har også kronprinsen vokst opp med en sanitetskvinne i familien. Kvinner og barn, unge og eldre Tradisjonen tro er det kvinner og barn, unge og eldre som står høyt på lista når sanitetskvinnene i Nord-Trøndelag setter dagsorden for sine gjøremål. I likhet med andre fylker driver de ikke lenger store helseinstitusjoner, men det er mer enn nok av oppgaver å ta fatt i. Institusjoner og eiendommer teller i dag; en barnehage, åtte sanitetshus, et grendehus, to rødkløverhus, et bo-senter, et kløvertun med leiligheter og boenheter, et varmebasseng, et helsebad, et kurbad som også er opptreningsinstitusjon med 54 senger og eldre-leiligheter, en hytte med utleiemuligheter og et veiledningssenter til pårørende for rusavhengige. Rødkløverhusene ligger i henholdsvis Namsos og Levanger. Avstandene i dette fylket gjør at det er behov for pasient- og pårørende hotell. I gjestebøkene leser vi mange hyggelig hilsener fra de som har benyttet seg av tilbudet, sier Undis. I mai ble det også holdt en stor kvinnekonferanse der kvinners helse- og livsvilkår gikk som en rød tråd gjennom programmet. Foreløpig har vi en del ugjort når det gjelder integrering av minoritetskvinner, men dette er et arbeidsområde som er i ferd med å bli godt ivaretatt av de yngre i de nye foreningene. Det er allerede igangsatt nye og spennende tiltak, sier Westerhus. I forbindelse med Stemmerettsjubileet møtte kronprins Haakon Magnus sanitetsforeningene. Det har vært travle og lærerike dager, sier fylkesleder Undis Westerhus. Ny giv i «Lottobygda» Vi har latt oss inspirere av responsen som Levanger og Steinkjer har opplevd, sier Anne Segtnan, som til tross for sine unge alder allerede har lang fartstid som sanitetskvinne fra Vinne sanitetslag. Optimistiske I praksis betyr det at Verdal Unge Sanitetsforening ser optimistisk på fremtiden når det gjelder antall medlemmer. Vi hadde oppstartsmøte onsdag 28.august. Folk var kjempepositive, sier Anne Segtnan, Birgitte Skjørholm Dillan og Lena Olsen. Gode rykter ferdes fort over kommunegrensene i Nord-Trøndelag, og arven etter Fredrikke skinner over hele fylket. Hele kommunen Da vi hørte at det var etablert en ung sanitetsforening i nabokommunen, Levanger, fikk vi også lyst til å starte en her i Verdal. Her er det riktignok 14 foreninger fra før, men vi har lyst til å gjøre noe nytt. Vi ba om et møte med prosjektleder Anja Helland i Ny Giv, sier trekløveret. Etter dette møtet var det gjort, kommunen som har mistet sin Lottobygd-status fra 1990-tallet, er tilbake i vinnerekka over steder som får ny sanitets forening. I likhet med andre nystartede foreninger, ser heller ikke Verdal Unge Sanitetsforening det logiske i at sanitetsforeningene følger gamle skolekretser som nå er nedlagt. Alle vinner når Verdal Unge Sanitetsforening nå er kommet i gang. Fra venstre: Lena Olsen, Anne Segtnan og Birgitte Skjørholm Dillan Vi er en forening for hele kommunen, sier Segtnan. Integrering Foreløpig har de ikke laget noe handlings program, da jentene ikke vil komme med en plan som er lagt på forhånd for så å tre den nedover hodet på medlemmene. Vi har satt i gang fem arbeidsgrupper. Det som er helt klart er at integrering blir ett viktig arbeidsområde. Verdal har ikke noe asylmottak per i dag, men det er en bosettingskommune, sier Segtnan, Skjørholm Dillan og Olsen. De eksisterende foreningene stiller med lokaler. Vi håper å lære litt om sanitetsarbeid av de andre foreningene, blant annet må vi lære å binde fastelavnsris, sier de tre. 16 Fredrikke nr. 3 / 13 Fredrikke nr. 3 / 13 17

10 Fylkesfokus Nord-trøndelag Frosta kommune teller om lag 2600 innbyggere, og får nå sin andre sanitetsforening. Det er ikke bare hjertersalat som vokser her, men også engasjementet for å gjøre en forskjell for andre. Tekst og Foto: BEATE FRAMDAL I Fredrikkes fotspor FYLKESFOKUS Nord- Trøndelag Kløveren blomstrer i Frosta Det gjøres mye godt arbeid gjennom de eksisterende foreningene. Sanitetskvinnene på Frosta driver et varmtvannsbasseng og de står for kommunens trygghetsalarmer til de eldre. Vi ønsker å ha fokus på barn og unge, og psykiske lidelser, sier Mariann Hyndøy i Frosta unge sanitetskvinner. Helsestasjon for ungdom Både hun og Merete Gunnarson understreker at foreningen fortsatt er i startfasen, men at helsestasjon for ungdom står på listen over aktuelle tiltak. Vi er i start- og vekstfasen. Hittil teller vi syv medlemmer og to støttemedlemmer, men vi blir lagt merke til og folk har gitt positive tilbakemeldinger på at vi har startet opp. Lederen av Frosta Sanitetsforening, Gerd Viken, har oppmuntret oss til å komme i gang, sier Hyndøy og Gunnarson. Inspirert Ideen om å starte en forening er tuftet på inspirasjon fra nabokommunen. Merete, Marit Austeng og jeg syntes det var spennende det som skjedde i Levanger, da Levangers unge sanitetsforening ble stiftet. Vi ønsket å starte opp en ny forening der vi kan gjøre ting på vår måte. Hva du har lyst til å jobbe med har ofte en sammenheng med hvilken fase i livet du selv er i. En av årsakene til at vi ønsker å ha fokus på barn og unge, er at dette er gruppe som ofte faller mellom to stoler, sier Marianne Hyndøy. Vi vil jobbe med barn og ungdom, siden de etablerte foreningene allerede jobber for de eldre, sier Mariann Hyndøy (til høyre) og Merete Gunnarson. Et tiltak for ungdom kan være en helsestasjon, der de kan snakke og få råd om alt fra sex til prevensjon. Dagens unge, og spesielt jenter, er utsatt for press på utseendet og kropp, sier hun. Kafé og trimbingo Siden Frosta har et flott sanitetshus med eget varmtvannsbasseng, har den unge foreningen mange muligheter når det gjelder å sette i gang aktiviteter. Vi ønsker å lage småbarnskafé hvor folk kan ta med seg barna sine, og arrangere aktuelle temakvelder for småbarnsforeldre. Det kan også være aktuelt å få til et samarbeid med skolen. For å tenke forebyggende helse gjennom fysisk aktivitet så er trimbingo en morsom og sosial aktivitet. Løypene er fra en til fire kilometer lange, og det er lagt opp til ni poster som inneholder fire til fem tall. Med seg har løperne/deltakerne en bingobong. Trimbingoen vil bli arrangert i samarbeid med Frivillighetssentralen, og er en del av Folkehelseprosjektet der de står for materiell og finansiering, opp lyser Merete Gunnarson. Første post på programmet for den unge og rykende ferske foreningen er Frostadagen. Det betyr gode inntekter gjennom salg og servering. For oss i styret er det viktig å være tydelige på hva vi gjør, og hva vi har gjort. Vi vil måle resultatene, sier leder Kirsti Brandsegg Arntsen. Allerede nå har de et klart resultat de kan måle, nemlig rekordinnmelding. 141 kvinner møtte opp da det var innkalt til møte på Rådhuset i Steinkjer i mai. Vi trodde ikke at det ville komme så mange, og måtte hente frem flere stoler. Vi måtte også organisere innkjøp av flere loddbøker, sier Trude Hiller. Da kvelden var omme, sto 105 kvinner klare til å bli sanitetskvinner. Bare noen korte uker etter at den nye foreningen så dagens lys, kunne de telle 141 medlemmer. Steinkjer Unge Kvinners Sanitetsforening, eller SUKS, som de har forkortet det til, har også valgt å ha en styrerepresentant med medlemsansvar. Nettverksbygging SUKS er for alle, enten det er snakk om en innflytter eller hjemflytter, foreningen har åpne armer for kvinner i alle aldre som ønsker å gjøre noe for andre. Mange hjemflyttere har kanskje ikke så stort nettverk lenger etter å ha bodd borte i noen år. Å være medlem i en sanitetsforening er en fin måte å bli kjent med folk og bygge seg et sosialt nettverk, sier Kirsti Brandsegg Arntsen. Selv om SUKS vil jobbe på sin måte, forsikrer hun om at det handler om gode trygge verdier som alle kjenner igjen når de ser kløveren. Inkludering Siden stiftelsen i mai har det vært både arbeidsgrupper og idégrupper i sving. Noen programerklæring er ikke spikret ennå. Vi har tre hovedmål/hovedarbeidsområder. Disse er inkludering, møtearenaer for alle og fysisk aktivitet. Vi liker for eksempel godt modellen med Kafé Verden i Levanger og vil gjerne kopiere den (les mer om kafeen på side 12), sier Kirsti Brandsegg Arntsen. Hva har arven etter Fredrikke betydd for dere, og hva synes dere om at hun var både strateg og rabalderdame? Det har betydd veldig mye at vi er medlem av en organisasjon som er stiftet av en kvinne som sto på barrikadene før kvinner i det hele tatt hadde stemmerett. I en tid uten mobiltelefon og data, sto hun i spissen for å samle inn underskrifter for oppløsning av unionen av underskriftene ble hentet inn i Midt- Norge. For en jobb disse kvinnene gjorde, sier Trude Hiller. Rekordtid: Steinkjer har på rekordtid fått 185 unge sanitetskvinner. Vi har alt av materielle goder, å gjøre noe for andre gir deg også sosial kapital, sier Trude Austheim. (FOTO:SUKS). Feelgood Styret i SUKS satser på Go'fot-teorien som arbeidsform i foreningen. Styrken ligger i hvilket engasjement medlemmene har. Et styre kan stå for den praktiske delen av driften og fordele ansvarsoppgaver, men du kan ikke delegere engasjement, er Kirsti Brandsegg Arntsen, Trude Hiller, Vigdis Devik, Hege V. Skulbru, Hanne Reitan Øksnes og Trude Austheim skjønt enige om. Etter Steinkjermartnan teller nå SUKS 185 medlemmer. Av de som var innom standen meldte 41 stykker fra om at de også vil bli sanitetskvinner. «Å være medlem i en sanitetsforening er en fin måte å bli kjent med folk og bygge seg et sosialt nettverk». Kirsti Brandsegg Arntsen 18 Fredrikke nr. 3 / 13 Fredrikke nr. 3 / 13 19

11 intervjuet Sølvi Lundgaard Etter ti år som organisasjonsleder i N.K.S. trer Sølvi Lundgaard av i høst. Nå er det den lokale sanitetsforeningen som skal nyte godt av hennes engasjement. Avtroppende leder med framtidstro Jeg tror på sanitetskvinnenes framtid mer enn noen gang, sier avtroppende organisasjonsleder Sølvi Lundgaard. Hun har slett ikke tenkt å la kløveren glippe ut av sine virksomme fingre. Tekst: Marianne J. Seip Foto: Per-Åge Eriksen Etter ti år i lederstolen i Norges største kvinneorganisasjon takker Sølvi Lundgaard av når N.K.S. sitt landsmøte trer sammen i hennes hjemby Lillehammer i september. Den som tror det er for å trå inn i pensjonistene rekker og roe ned, kan bare tro om igjen. Pensjonist, nei! Jeg må ha noe å holde på med, sier hun. Og joda, det er jo fint å få bedre tid til barn og barnebarn, men Saniteten skal fortsatt få sin andel av Sølvi Lundgaard. Jeg stiller til valg i valgkomiteen og har også sagt ja til å stille som kandidat til ledervervet i Lillehammer sanitetsforening, sier hun. For Norske Kvinners Sanitetsforening er en organisasjon den godeste Lundgaard ikke har tenkt å snu ryggen. Vi har en framtid jeg tror på det mer enn noen gang. Norge trenger frivillige. Hvis vi la ned virksomheten, ville det blitt merkbart med en gang, sier Sølvi som ikke er i tvil om hva som gleder hennes sanitetshjerte mest. Det aller mest gledelige de siste årene, er etableringen av nye, unge foreninger og den jobben som gjøres i prosjektet Ny giv, sier hun. Om revitaliseringen I mai 2003, bare åtte måneder etter at landsmøtet hadde valgt henne til 1. nestleder i N.K.S., satt Sølvi Lundgaard med ett i lederstolen i Norges største kvinneorganisasjon etter at daværende organisasjonsleder måtte fratre. Hun overtok en organisasjon med lange og stolte tradisjoner, men som samtidig ikke kunne hvile på laurbæra. Vi måtte tenke nytt. Ikke minst for å styrke oss som nasjonal organisasjon. Det første vi gjorde var å innføre sentralt innkrevet kontingent. Det var en vanskelig sak, men helt nødvendig som ledd i å skape forståelse for at vi alle er en del av et stort fellesskap, sier hun. I de ti årene hun har sittet i lederstolen, er det mye det det har handlet om: Å skape en robust nasjonal organisasjon der alle de 750 foreningene i by og bygd drar i samme retning og i tillegg til å være ressurser i sine nærmiljø står samlet bak et større, felles mål. Det ble snart klart at Sanitetskvinnene måtte modernisere mer enn det organisatoriske. Det har vært en lang ferd. Jeg har klart å «bruke opp» mange generalsekretærer, humrer Lundgaard. Nåværende generalsekretær Anne-Karin Nygård er den fjerde i rekken i Lundgaards tid. Hun tiltrådte i Vi hadde i mange år snakket om at vi måtte revitalisere organisasjonen. Med Anne-Karin fikk vi en generalsekretær som var kompetent og villig til å påta seg oppgaven med å utvikle innholdet i organisasjonen sakene vi skal jobbe med på bakgrunn av vår formålsparagraf, Sølvi Lundgaard født: år AKTUELL: Avtroppende organisasjonsleder i N.K.S. etter ti år i lederstolen 20 Fredrikke nr. 3 / 13 Fredrikke nr. 3 / 13 21

12 intervjuet Sølvi Lundgaard ETIOPIA: Sølvi Lundgaard sier møtet med menneskene i Etiopia har forandret henne. sier Lundgaard som medgir at hun vurderte å overlate lederstolen til andre ved forrige landsmøte, men at nettopp den spennende utviklingen i organisasjonen med ny strategisk plan og klare satsingsområder, fikk henne til å sitte pent og rolig i stolen. Jeg hadde lyst til å være med å se hvordan vi skulle få det til, smiler hun. Om foryngelse av N.K.S. Og de fikk det til. Landsmøtet i Stavanger ble historisk da det vedtok organisasjonens første strategiske plan. I Lillehammer legges den andre planen i rekken fram, men denne gangen trekker Sølvi seg tilbake. Hun kan se tilbake på ti år med mange viktige veivalg i Norges største kvinneorganisasjon. Jeg er stolt av det vi har fått til, ikke minst gleder det meg at jeg de siste to årene synes å se at organisasjonen har fått et yngre preg. Det kan selvfølgelig også bety at jeg har blitt eldre, ler hun. Men statistikken gir henne rett. Gjennomsnittsalderen i organisasjonen er på vei nedover. Det betyr at stadig flere yngre medlemmer slutter seg til rekkene av sanitetskvinner. Blant dem er Sølvis eget barnebarn, Stine på 21 år. Stine er student i Oslo. En kveld hadde Ellen Sofie (Egeland, 1. nestleder journ.anm.) invitert henne på middag. Mens vi satt der sa plutselig Stine «Jeg vil bli sanitetskvinne». Hun hadde undersøkt mange organisasjoner, men grunnen til at hun valgte N.K.S. var at «dere griper fatt i det ingen andre gjør, og står i det selv om det ofte kan være kontroversielle saker», forteller organisasjonslederen. Hun bedyrer at hun aldri har lagt press på barnebarnet, men medgir at hennes engasjement nok kan ha hatt en betydning. Og selvsagt varmer det et bestemorshjerte. Om møtet med Saniteten Sølvi Lundgaard er det vi kan kalle et skikkelig organisasjonsmenneske. En av disse som gjennom frivillig innsats bidrar til at hjula går rundt her i landet. Jeg tror det er kjempeviktig å gjøre noe for lokalsamfunnet, og det er mer givende å gjøre noe for andre enn å bare tenke på seg sjøl, slår hun fast. Det startet da hun kom flyttende til Lillehammer fra Gjøvik i 1968, og det var selvsagt kjærligheten som bragte henne dette stykket langs Mjøsas bredd. Da jeg kom hit, ble jeg først med i en syklubb. Jeg fant etter hvert ut at det ga meg lite, og ble gjennom bekjente spurt om jeg ville bli med i Lillehammer sanitetsforening, sier hun og lar sin godlynte humring ledsage historien om sitt første landsmøte i N.K.S. i Alta i Jeg fikk sjokk! Alle gikk i bunad hele dagen, og jeg hadde aldri sett SÅ mange gråhårede damer på ett sted. Men så kom Babill Stray-Pedersen. Så vakker og mørk «Det aller mest gledelige de siste årene, er etableringen av nye, unge foreninger og den jobben som gjøres i prosjektet Ny giv». Sølvi Lundgaard i håret og med tydelig engasjement. Da skjønte jeg at det var håp likevel, minnes hun. Mannfolk vs kvinnfolk Så hun lot seg altså ikke skremme, men påtok seg stadig nye verv i Lillehammer sanitetsforening før hun i 1997 ble kretsformann. Dermed bar det inn i landsstyret, eller hovedstyret som det het da, og sentralstyret. Seks år senere satt hun på toppen som organisasjonsleder. Det er ikke bare N.K.S. som har nytt godt av hennes frivillige engasjement. Hun var i sin tid styremedlem i Indre Øst fotballkrets, og sier at erfaringene fra en mannsdominert organisasjon som fotballforbundet lærte henne mye. Mannfolk er på mange måter lettere og hanskes med enn kvinnfolk. De kaller en spade for en spade, mens vi damer gjerne sitter rundt bordet og ikke sier et ord for så å løpe ut i korridoren etter møtet å synge ut vår mening. To lederkurs i fotballforbundet lærte meg mye om viktigheten av å si det som skal sies når møtet pågår, og også det å skille sak og person, sier hun. Til slutt måtte fotballen vike for Saniteten, og selv om hun elsker fotball får de henne ikke tilbake selv om hun takker av som organisasjonsleder i N.K.S. Om framtida 66-åringen rister på sitt alltid velfriserte hode som svar på spørsmålet om hun nå skal lene seg tilbake og nyte en rolig pensjonisttilværelse. Hengi seg til familieliv og strikketøyet hun så å si alltid har mellom hendene. Nehehei, sier hun bestemt. Så bestemt som Sølvi Lundgaard er når hun har bestemt seg, og alle som har truffet henne i et bestemt øyeblikk vet hvor bestemt hun er da. Jeg har en mann som er pensjonist, og det er helt uaktuelt for oss å gå i beina på hverandre døgnet rundt. Åh nei, jeg må ha noe å holde på med, gjentar hun. Det er allerede klart at det er den lokale Saniteten som skal nyte godt av Sølvis mange år med organisasjonserfaring. Nå skal hun tilbake der det startet til Lillehammer sanitetsforening. Hun er opptatt av at det er det nye sentralstyret som nå må stake ut den videre kursen for organisasjonen, men selv om hun ikke vil begi seg ut på å gi noen råd, medgir at hun har tenkt mye på framtida. Det aller viktigste er å få opp medlemstallet, både gjennom å starte nye foreninger og å få yngre krefter inn i eksisterende foreninger. Om Etiopia Det er fristende å få en som skal gå av etter ti år i lederrollen til å løfte fram noe som har betydd noe helt spesielt, noe hun er spesielt stolt av. Og om det er ett prosjekt Sølvi virkelig har stått på barrikadene for, er det satsingen i Etiopia. Ja, det er helt fantastisk å oppleve disse kvinnene! De påstår de lærer mye av oss, men vi har jammen mye å lære av dem også. Ikke minst det å være fornøyd. Vi har jo en tendens til å aldri være fornøyde uansett hvor bra vi har det, sier hun. Selv har Sølvi vært i Etiopia to ganger, og hun har fått nært forhold til flere av sanitetskvinnene der. Hun brenner for at N.K.S. skal videreføre arbeidet i Etiopia, men vet at ikke alle i Sanitetens rekker er enige med henne i det. Det å starte opp arbeidet i Etiopia er nok det mest kontroversielle jeg har vært med på, men jeg har aldri vært i tvil om at det var riktig. Jeg håper virkelig N.K.S. vil fortsette å utvikle organisasjonen der og etablere flere foreninger, sier Sølvi Lundgaard, avtroppende organisasjonsleder, men på ingen måte avtroppende sanitetskvinne. Og takk for det! Hun har mer tro på organisasjonens framtid enn noen gang, og gleder seg særlig over etableringen av nye foreninger og tilfanget av nye, yngre medlemmer. 22 Fredrikke nr. 3 / 13 Fredrikke nr. 3 / 13 23

13 Forskning «Mor, medmor og jordmor» Jeg er vanvittig takknemlig for at Sanitetskvinnene satser på dette, sier Bente Dahl. Interessen for doktorgradsprosjektet «mor, medmor og jordmor» har vært stor både i Norge og internasjonalt. Forskjellen ligger i detaljene Det er sjelden lesbiske gravide møtes med holdninger som tar tydelig avstand fra homofili. Forskjellen ligger i små detaljer, det kan være smil, blikk og ordbruk, sier forsker og jordmor Bente Dahl. I hennes doktorgradsavhandling «Mor, medmor og jordmor» ser hun på hvordan lesbiske gravide blir møtt i fødselsomsorgen. Tekst og foto: Ingvild Koløen Mange av de lesbiske parene jeg har snakket med beskriver en ambivalens i møtet med helsepersonell. Denne ambivalensen er det vanskelig å sette fingeren på. I mange tilfeller handler det om at helsepersonell er usikre på hvordan de skal håndtere situasjonen, sier Dahl. Men det skjer ting og holdningene er i ferd med å endres, både innenfor forskningen og i praksis. Siden Dahl leverte sin masteroppgave i 2006 og frem til i dag, har det vært en utvikling på forskningsfeltet med flere kvalitative studier om temaet. Også i fødselsomsorgen blir helsepersonell stadig mer vant til å forholde seg til en mer variert gruppe. Det er ikke lenger uvanlig at et foreldrepar kan bestå av to mødre. På barselavdelingen på Ullevål universitetssykehus har de et skilt som opplyser om visittiden for «far og medmor», det hadde ikke skjedd for 10 år siden, påpeker Dahl. «På barselavdelingen på Ullevål universitetssykehus har de et skilt som opplyser om visittiden for «far og medmor», det hadde ikke skjedd for 10 år siden». Bente Dahl Stor interesse Bente Dahl er utdannet jordmor og er i dag ansatt som høgskolelektor ved Fakultet for helsefag, Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA). I februar 2014 skal hun levere doktorgradsavhandlingen som er finansiert gjennom N.K.S. forsknings- og utviklingsfond. Jeg er vanvittig takknemlig for at Sanitetskvinnene satser på dette. Som voksen kvinne med et smalt tema, ville nok søknaden min forsvunnet i søkerbunken ved mange andre forskningsinstitusjoner, sier forskeren. Til tross for et smalt tema, har interessen for forskningen hennes vist seg å være stor. Jeg er heldig. Artiklene jeg har skrevet har jeg fått publisert i anerkjente fagtidsskrifter. Jeg har også fått delta på forskningskonferanser over hele verden. Masterstudien ble presentert i Jerusalem, og doktorgradsprosjektet har jeg blant annet presentert i Dublin, København, Seattle, Durban og flere steder i Norge. Dahl understreker at oppmerksomheten tyder på at det er behov for mer forskning, og hun er veldig glad for å få bidra. Homoseksualitet er et tema som fortjener plass i alle helsefaglige utdanninger. Som høgskolelektor ved HiOA får jeg lov til å trekke dette inn i undervisningen, jeg har også undervisningstimer på jordmorutdanningen i Bergen og Vestfold. Mer kunnskap gjør studentene bedre rustet til å møte lesbiske kvinner på en god måte. Og det er det jeg vil, at forskningen min kan bli brukt i praksis, sier Dahl. Kunnskap om lesbiske gravide kan også ha overføringsverdi til hvordan andre gravide kvinner, som skiller seg fra «normalen», mottas den kan også komme til nytte i andre deler av helsevesenet. Mor, medmor og jordmor Doktorgradsavhandlingen «Mor, medmor og jordmor» bygger videre på masteroppgaven fra 2006, der Dahl intervjuet seks lesbiske par om deres møte med fødselsomsorgen. I doktorgraden har hun gjennomført tre delstudier, der hun 1) har intervjuet 11 jordmødre om deres erfaringer, 2) har gjennomført et teoretisk arbeid der hun tolker 13 kvalitative studier på nytt, og 3) har intervjuet 11 medmødre om egne opplevelser. Dahls erfaring er at de fleste lesbiske kvinnene er fornøyd med hvordan de blir tatt hånd om, men det er noen som har negative opplevelser. Det er ofte opplevelser av at det er noe som ikke er helt ok, men det er vanskelig å vite hva det handler om. Det kan komme av at den de møter har motforestillinger, men det kan også handle om personlighet eller det kan rett og slett være at den de møter bare har en dårlig dag, sier Dahl. Noen kvinner forteller om jordmødre eller annet helsepersonell som ikke nevner med et ord at de er et lesbisk par. Dette skaper en usikker situasjon der noe forblir usagt. I andre tilfeller fortelles det om helsepersonell som spør litt for mye, slik at det at de er gravide kommer i bakgrunnen for det at de er lesbiske. Det å skulle ha et barn anses som noe privat. Når du i tillegg er lesbisk, kan spørsmålene bli mange. Det kan rett og slett bli litt for mye, selv om det ofte er i beste mening helsepersonell spør, sier Dahl. Hun legger til at lesbiske kvinner ofte er ressurssterke kvinner som i hovedsak er åpne om sin seksualitet og sitt parforhold. I hvert nye møte må de gjøre en avveining om hvor mye de skal fortelle om egen legning og hvor åpne de skal være. Da er det veldig godt når den de møter ser at de er et lesbisk par, anerkjenner de for det og ikke stiller flere spørsmål enn det er behov for. Inkludert på fødestua I noen situasjoner kan det være godt å være to kvinner. Jordmødrene i Dahls studie har erfart at lesbiske kvinner kjenner partneren sin på en annen måte enn menn kjenner kona si. På fødestua glir medmødrene inn. De vet ofte mer om hva som skjer med kroppen til partneren, og er flinkere til å være der og støtte dem. Flere medmødre har opplevd å få fordeler som fedrene ikke får, for eksempel kan de få bli værende når fedre blir vist til venterommet. Dahl mener det er viktig for medmødrene å bli inkludert under fødslene, at de får gjøre ting som å klippe navlestrengen og stelle barnet for første gang. For medmødrene er det viktig å bli anerkjent og få en første tilknytning til barnet. Som medmor er deres rolle ovenfor barnet ikke forhåndsdefinert, og det blir desto viktigere at de får en rolle for barnet allerede under fødselen. 24 Fredrikke nr. 3 / 13 Fredrikke nr. 1 / 13 25

14 Forskning «Mor, medmor og jordmor» Som medmor ble jeg kanskje mer inkludert under fødselen enn hva en far vanligvis blir, sier Marna Eide. Hun har ikke møtt på noen i fødselsomsorgen som har vært ubehagelige, men opplevd at noen prøver litt for hardt å være inkluderende eller er veldig kjønnsstereotypiske. Tekst: Ingvild Koløen Marna er medmor til to Marna Eide er mor til to og jobber til daglig som internasjonal rådgiver i LLH Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner. Barna Falk på 10 år og Rav på 5 år har partneren Kristine Eide født og Marna er medmor. I likhet med mange andre norske kvinner som er lesbiske eller enslige og ønsker barn, fikk paret assistert befruktning på StorkKlinik i Danmark. At barna har to mødre er ikke noe de er opptatt av selv. De sier bare til vennene sine at de har to mammaer, og sånn er det, sier Marna. Da lillesøster Rav ble til, var storebror Falk med. Han fikk se på sædcellene som skulle bli en søster eller bror i mikroskop, og det som forundret han mest var at jordmoren Nina Stork, som driver StorkKlinik, ikke lignet mer på en fugl. Litt for velmenende Så godt som alt helsepersonell Marna og Kristine Eide har møtt på i forbindelse med graviditet og fødsel har vært hyggelige og velmenende. De opplevde at alle ønsket å være imøtekommende og inkluderende, men at noen rett og slett prøvde litt for hardt. Da Kristine var gravid med førstemann, gikk vi til den lokale helsestasjonen for å få oppfølging. Der hadde vi en jordmor som Kristine følte at nesten ble litt invaderende. Hun spurte mye og ville snakke om hva Kristine følte og tenkte, forteller Marna. Etter det valgte de å gå til fastlegen sin, som selv er lesbisk, for den videre oppfølgingen av svangerskapet. Det å ha en lege som er lesbisk gjør at vi slipper unaturlig spørsmål. Det er mye lettere å forholde seg til. Til tross for at helsepersonellet prøver så godt de kan, mener Marna det er tydelig at det er en ny situasjon for mange. Det gjelder ikke nødvendigvis bare for lesbiske kvinner som venter barn. Det er viktig at helsepersonell har kunnskap om alle gravide som skiller seg fra «normalen», enten det er lesbiske, Under fødslene var det en fordel å være to kvinner, forteller Marna Eide som er «medmor» til to. Foto: LLH handikappede eller andre, understreker hun. Inkludert medmor Begge fødslene var en god opplevelse for både mor og medmor. Marna tror hun ble mer inkludert enn hva en far vanligvis blir. Under fødslene var det en fordel å være to kvinner. På fødestuen er alle hovedpersonene kvinner, jordmødrene og de fødende, og jeg følte meg på ingen måte annerledes. Jeg visste hva som skulle skje og tok meg av Kristine, mens jordmødrene lot oss være i fred. Da eldstemann ble født, fikk paret en jordmor som grep situasjonen og inkluderte Marna direkte i fødselen. Rundt en halvtime før Falk ble født var det vaktskifte, og en ny jordmor kom inn. Hun så situasjonen med en gang, trakk madrassen til Kristine ned på gulvet og plasserte meg som en støtte bak. Det var kjempefint for oss begge. Stereotypiske kjønnsroller Både på svangerskapskurs, ved utfylling Marna var hjemme med sønnen Falk det første året. I dag er Falk 10 år gammel og storebror til Rav på 5 år. Foto: Privat «Det er viktig at helse personell har kunnskap om alle gravide som skiller seg fra «normalen», enten det er lesbiske, handi kappede eller andre». Marna eide av skjemaer og på helsestasjonsbesøk har Marna støtt borti en del situasjoner der det ikke har vært plass til en medmor. En helsesøster på et svangerskapskurs snakket konsekvent om hva mor skal gjøre og hva far skal gjøre. Jordmoren på det samme kurset så at vi var et lesbisk par som deltok, og snakket heller om partner. Det skal ikke mer til enn det, påpeker hun. Fortsatt møter de to mødrene på utfordringer knyttet til kjønn, for eksempel når de skal skaffe nytt pass til barna. Fordi menn og kvinner har forskjellige personnummer, vil ikke systemet akseptere at vi fyller inn et kvinnelig fødselsnummer i feltet for barnets far. Det er håpløst, ler Marna. 26 Fredrikke nr. 3 / 13 Fredrikke nr. 3 / 13 27

15 frivillighet kløverdamen Kløverdamen Navn: Elinor Bolme Alder: 35 år Forening: Todalen Sanitetsforening Medlem siden: 2006 «Jeg er stort sett engasjert i alt Todalen Sanitetsforening jobber med, så lenge det ikke dreier seg om overgangsplager». Elinor Bolme Sanitetskvinnen som ingen får et nei fra Jeg må ha en genfeil som gjør at jeg ikke klarer å si nei, jeg har veldig lett for å bli engasjert, sier Elinor Bolme. Den såkalte «genfeilen» har ført til at den aktive trebarnsmoren er engasjert i nesten alt Todalen sanitetsforening jobber med og sitter med flere verv. Tekst: INGVILD KOLØEN Et av vervene hennes er som leder for omsorgsberedskapsgruppa i Todalen. Gruppa fikk nok å henge fingrene i 31. juli, da et steinras tok med seg både strømforsyning og vei, og førte til at bygda Todalen i Møre og Romsdal, ble isolert. Sanitetskvinnene var beredt og klare til å hjelpe før hjelpemannskapene kom. De stilte med hus og mat, og gikk fra dør til dør for å spre informasjon. Når vi snakker med Elinor, sørger sanitetskvinnene fortsatt for husly for hjelpemannskapene. Hva fikk deg til å bli medlem? Den lokale sanitetsforeningen hadde bare seks eller syv aktive medlemmer, og satt med et eget hus med fire utleieboliger og møtelokale. De behøvde hjelp til videre drift av huset, og sendte ut en oppfordring om å bli medlem til alle kvinner i bygda. Vi var en gjeng på fire eller fem jevngamle som ble enige om at vi ville hjelpe til. Siden har det i grunnen ballet på seg. Hvilke lokale saker er du mest engasjert i? Jeg er stort sett engasjert i alt Todalen Sanitetsforening jobber med, så lenge det ikke dreier seg om overgangsplager. Nå går det mye i beredskap, ikke minst synliggjøring i resten av kommunen. Raset i bygda gjør at vi kanskje også blir nevnt sør for Dovre. Hvilke av N.K.S. sine nasjonale arbeidsområder synes du er viktigst i dagens samfunn? Vold mot kvinner og kvinnehelse. Jeg har ikke blitt så gammel at overgangsalderen interesserer meg nevneverdig, men kvinners helse er viktig i alle aldre. Det er ikke til å stikke under stol at om mor ikke har det bra, så har ikke resten av familien det heller. Har du hatt/har du verv i organisasjonen? Jeg er styremedlem i Todalen Sanitetsforening, der jeg også ble valgt til leder i omsorgsberedskapsgruppa ved siste årsmøte. Tidligere har jeg sittet som vara i fylkesstyret i Møre og Romsdal, og nå Elinor er leder for omsorgsberedskapsgruppa i Todalen Sanitetsforening som fikk nok å henge fingrene i da et steinras tok med seg både strømforsyning og vei, og førte til at bygda ble isolert. ble jeg innvalgt som nestleder på det forrige årsmøtet. I tillegg er jeg redaktør for fylkesnettsidene. Hvilke er etter ditt syn de største utfordringene N.K.S. har som nasjonal organisasjon? Medlemmer! Og her er det ikke bare yngre i 30-årene vi bør prioritere. Alle bør støtte Norges største kvinneorganisasjon, så får heller den enkelte bli mer aktive etter hvert som engasjementet siger på. Hva er dine forslag til å løse disse utfordringene? Synliggjøring, synliggjøring, synliggjøring! Vi må fjerne «kjerring stempelet», samtidig må folk forstå at de ikke trenger å engasjere seg mer enn de selv vil og kan. Hvilken posisjon har N.K.S. i ditt lokalmiljø? Todalen Sanitetsforening er 100 år, i 2016, og har nok vært synlige i bygda i alle disse årene. Engasjementet for eldre er stort i Todalen, da vi eier og leier ut fire leiligheter for eldre og et møtelokale. De er nå nyrenovert og alle er i dag utleid. Omsorgsberedskapsavtalen med Surnadal kommune har nok også bidratt til økt synlighet. Hvilke egenskaper bør en sanitetskvinne ha? Saniteten må ha plass til alle, men det er jo artigere jo mer engasjert man er da. Hva er ditt beste vervetips? Gi et medlemskap i julegave eller morsdagsgave for eksempel. Et annet godt tips er å arrangere spennende åpne møter. Hvis det fantes et hedersfastelavnsris hvem ville du gitt det til? Rådmann i Surnadal Kommune; Knut Haugen. Hadde han vært kvinne hadde han helt sikkert vært en av de mest engasjerte Sanitetskvinnene i både Surnadal, Møre og Romsdal og Norge! Han vil det beste for oss alle og tar tak i alle utfordringer. Han har blant annet koordinert det meste vedrørende raset i Todalen. 28 Fredrikke nr. 3 / 13 Fredrikke nr. 3 / 13 29

16 organisasjonsnytt Landsmøtet 2013 Meisler ut framtida Drøyt 140 delegater fra hele Sanitets-Norge møtes helgen september på Lillehammer for å stake ut kursen for de kommende årene. Tekst: Marianne J. Seip Foto: N.K.S. Årets landsmøte er et såkalt stort landsmøte. Totalt vil cirka 400 delegater, gjester og observatører innta Lillehammer denne helgen, av disse er det de 142 delegatene som har tale- og stemmerett. Flere store saker står på dagsorden, ikke minst valg av ny organisasjonsledelse. Kandidatene til sentralstyret ble presentert i Fredrikke før sommeren, og valgkomiteen har følgende innstilling til ny ledertroika: Ellen-Sofie Egeland (organisasjonsleder), Anne-Britt Hauge (1. nestleder) og Turi M. Bruun (2. nestleder). Totalt er det ni kandidater som stiller til valg til de sju vervene som skal besettes. Ny strategisk plan Landsmøtet i Stavanger i 2009 vedtok organisasjonens første fireårige strategiske plan. Den løper ut inneværende år. En viktig sak som skal behandles på årets landsmøte er oppfølgeren til denne planen, nemlig strategisk plan for I store trekk er hovedinnretningen i gjeldende strategiske plan videreført i forslaget til ny. Planen bygger på de samme tre strategiske områder, helse- og sosialområdet, organisasjonen og N.K.S. og samfunnet. Gjennomgående er målene i planen løftet til et mer overordnet, strategisk nivå, og arbeidet med kvinners livsvilkår er organisert på en ny måte. Mål og strategier er utarbeidet med et særlig fokus på at de skal tilrettelegge for frivillig innsats. Prinsipprogram Som ledd i arbeidet med å utvikle N.K.S. som sentral samfunnsaktør, legger landsstyret også fram for landsmøtet et forslag til prinsipprogram for kvinners livsvilkår. Dette programmet angir hva som er organisasjonens offisielle standpunkt i sentrale spørsmål knyttet til kvinners livsvilkår, og det er utarbeidet standpunkt knyttet til henholdsvis kvinnehelse, vold mot kvinner, arbeid og samfunnsliv, samt globale utfordringer. Programmet er tenkt brukt som underlagsdokument for å gi alle på alle nivåer i organisasjonen bedre grunnlag for å utøve rollen som samfunnsaktør. Det skal legges til grunn for alle som uttaler seg på vegne av organisasjonen. Øverste myndighet Landsmøtet er N.K.S. sin øverste myndighet, og skal også ta stilling til et forslag fra landsstyret om å heve kontingenten for medlemmer til 450 kroner i året (fra 425 kroner), og for støttemedlemmer til 425 kroner (fra 400 kroner). I tillegg til nevnte saker står også faste saker på programmet, herunder forslag til vedtektsendringer, årsmelding og regnskap for 2011 og 2012, valg av ny valgkomité og vedtektskomité. Neste ordinære landsmøte er i Sakspapirene til landsmøtet er tilgjengelig på medlemsnettet på Under landsmøtet vil det løpende bli lagt ut saker på nettsidene om landsmøtets behandling og vedtak. Ellen-Sofie Egeland er nå 1. nesteleder. På Lillehammer stiller hun som kandidat til vervet som organisasjonsleder. Landsmøtet i Stavanger i 2009 vedtok organisasjonens første strategiske plan. Årets landsmøte skal ta stilling til oppfølgeren. Landsmøte 2013 Strøm med prisgaranti Spesialtilbud på strøm til medlemmer av N.K.S. - Norske Kvinners Sanitetsforening. Landsmøtet er øverste organ i Norske Kvinners Sanitetsforening, og vedtakene som fattes er retningsgivende for organisasjonens arbeid. Her fra landsmøtet i Oslo i Lillehammer september Saker til behandling: Årsmelding for 2011 og 2012 Regnskap for 2011 og 2012 n.k.s. prinsipprogram for kvinners livsvilkår Strategisk plan Kontingent for 2014 og 2015 Vedtektsendringer Innkomne forslag (ingen) Valg av sentralstyremedlemmer Valg av valgkomité og vedtektskomité Fastsettelse av tid og sted for neste landsmøte Les mer om avtalen Topp 5 Garanti på fjordkraft.no/sanitetskvinnene eller ring oss på Fredrikke nr. 3 / 13 Fredrikke nr. 3 / 13 31

17 organisasjonsnytt Kristina Høgtveit fra Kristiansand vant førsteplassen i Sanitetskvinnenes stemmerettskonkurranse «Kvinnestemmer» med teksten: «Å være ung kvinne under krigen». Tekst: INGVILD KOLØEN Kristina stakk av med førsteplassen! Teksten er et resultat av en lang og god prat mellom Kristina og mormoren Tordis Harket Aas om hvordan det var å være ung på og 50-tallet, da krig og fattigdom gjorde Norge til et helt annet land å vokse opp i enn det det er i dag. «Da krigen brøt ut var mormor fjorten år gammel. Hun levde så å si hele ungdomstiden sin under harde kår og omstendigheter som gav henne begrensede muligheter.» Slik åpner Kristina den ni sider lange teksten. Mormorens ungdomstid står i stor kontrast til den ungdomstiden Kristina lever i i dag. «De begrensede mulighetene mormor hadde eksisterer ikke for meg. Til sommeren er jeg ferdig på videregående og verden står foran mine føtter.» Reflektert ung dame Underveis i mormorens fortelling, blir vi De fem beste bidragene til «Kvinnestemmer» ble stilt ut utenfor Rådhuset i Oslo på stemmerettens bursdagsfest 11. juni. Foto: N.K.S. Kristina tok en lang og god prat med mormoren Tordis Harket Aas (i midten) om hennes ungdomstid. Her er mormor og alle barnebarna samlet. Foto: Privat også kjent med Kristina, og hennes refleksjoner rundt hvordan samfunnet og menneskene har forandret seg de siste årene. Og det er nettopp det som gjør Kristinas bidrag til et vinnerbidrag. «Kravene har definitivt forandret seg fra krigens dager og til min tid, og det er trolig kravene som skiller mormors ungdomstid fra min. Mormor eide ikke krav. Hun var bare takknemlig for livet. Jeg, derimot, tar livet for gitt og krever stort sett ting hele tiden. Jeg har mye, egentlig alt, men likevel streber jeg etter mer. Jeg tror ikke det er kvinnene som har forandret seg, men det er tiden vi lever i som er avgjørende for hvilke forventninger og krav vi har.» Kristina bestemmer seg avslutningsvis for å utforske ordet takknemlighet ytterligere. Nasjonal konkurranse for ungdom Konkurransen «Kvinnestemmer» ble arrangert i forbindelse med stemmerettsjubileet 2013 og siktet seg inn mot elever på videregående skole. For å delta i konkurransen skulle elevene sende inn et bidrag der de fortalte historien til en nålevende kvinne som står dem nær. Flere gode bidrag kom inn med historier om både bestemødre og kusiner. I forbindelse med den folkelige feiringen av stemmerettsjubileet i Oslo 11. juni, ble de fem beste bidragene til «Kvinnestemmer» stilt ut. De fem bidragene kan du lese på: Fjæra som kan bli til «fem høns» Fargerike bilder av fastelavnstrær som strålte mot en knallblå vinterhimmel rant inn på Facebook og til Fredrikke-redaksjonen. Foreninger melder om hyggelige tilbakemeldinger fra folk, og noen har fått nye medlemmer. Søndag 2. mars 2014 er det duket for ny fastelavnsfest. Tekst: Beate Framdal Foto: Sanitetsforeninger Norge rundt 32 Fredrikke nr. 3 / 13 Fredrikke nr. 3 / 13 33

18 organisasjonsnytt Fjæra som kan bli til «fem høns» Landsstyret bestemte i fjor at fastelavnsriset skulle få et skikkelig løft. I tillegg til de flotte risene som sanitetskvinner over hele landet lager og selger, ble det utviklet boller, kopper og kunst med de fargerike fjærene alle forbinder med N.K.S. Rundt om i landet ble det også pyntet trær med ekstra store fjær, som ble en fargerik måte å markedsføre foreningen på i nærmiljøet. Nye medlemmer Flere medlemmer, nye samarbeidspartnere og masse oppmerksomhet er fasiten etter at Tromsø sanitetsforening sørget for et fastelavnstre som strålte i alle sine farger mot den hvite snøen. Vi satte treet opp i Tromsdalen som er et veldig populært utfartssted for både små og store. I dette flotte friluftsområdet ligger det også en barnehage. Stedet har bålplass og lavvo, og her holder Gutta på skauen til. De var interessert i å hjelpe oss. Et flott tre ble hugget, og Gutta på skauen hjalp oss med salget. De fikk betalt i form av støtte til å få satt opp benker langs turveien, sier Lillian Skogvik, leder i Tromsø Sanitetsforening. Vakte oppsikt Ivrige barn og voksne støttet sanitetskvinnene, og fjærsalget gikk fjærlett. Det ble et flott tre, som sto helt frem til påske. Fjæra holdt seg i snø og regn, og blåste tørr igjen i vinden, sier Skogvik. Det største «fastelavnsriset» i Tromsø vakte oppsikt og oppmerksomhet rundt arbeidet til Sanitetskvinnene. Nye medlemmer Vi fikk så mange gode tilbakemeldinger på alt det arbeidet som gjøres, og foreningen har fått nye medlemmer. Gutta på skauen ville ha oss med på et samarbeid om en eldrefestival. Den gikk av stabelen 4. juli. I vår forening kommer vi til å gjøre dette også neste fastelavn, sier Skogvik Både fjær og busk Hole Sanitetsforening solgte først fjæra, og til slutt ble bjørka solgt til Sundvollen hotell. Her ble «kjempefastelavnsriset» stående med fjær og kløveren lenge etter at Fastelavnssøndag var over. Jeg mener vi fikk rundt 1500 kroner for treet, og i tillegg kommer inntektene av fjærsalget, sier Solveig Berg, leder av Hole Sanitetsforening. Hun legger til at i tillegg til inntektene fra salget av treet, fikk Hole markedsført seg og sanitetskvinnene. Ringerikes største fastelavnstre ble sentralt plassert på Sundvollen hotell. Det var mange mennesker som passerte og så bjørka med fjærene, sier Berg. Foreningen hadde reserveplanen klar hvis de ikke hadde lykkes å selge «riset». Da hadde vi bestemt oss for å kjøre opp på sykehjemmet og glede de gamle med det, sier Solveig Berg. Populære trær: Bilde t.v.: Hole Sanitetsforening solgte først fjærene og så hele treet til et hotell. Bilde t.h.: Tromsø Sanitetsforening dro treet på scooter til Tromsøs mest populære utfartssted. Sosialt Mens den flotte bjørka til Sunnylven sanitetsforening ble til ett fyrverkeri av farger og fjær, serverte sanitetskvinnene kaffe og vafler. Det var en koselig dag, og vi fikk mange hyggelig tilbakemeldinger, sier leder Ruth Nygård Frøysa. Foreningen hadde inntatt Peer Gynt-hallen på Hellesylt i Møre og Romsdal med bjørka, som mot slutten av dagen ble et flott skue. Vi solgte fjærene for 20 kroner stykket, og tjente gode penger på salget. Både voksne og barn, og spesielt barna, syntes det var kjekt å henge på fjær selv, sier Frøysa. Treet ble stående nesten helt frem til påske. Sanitetsforeningene Skogbygda, Vågå og Nordherad gikk sammen om å lage dette flotte treet Bollen og krusene har fått en moderne fjær-look. Bollene har god plass, så det er ingen grunn til å spare på go'sakene. Koppene har plass til både kakao og krem. Eller te..? Kjøpes i Kløverbutikken I år vil alle fastelavnsproduktene ligge i Kløverbutikken, og vil da bli ekspedert av Artisti. Dette for å kvalitetssikre transporten og distribusjonen, sier økonomisjef Heidi Kristiansen Vårt viktigste symbol Fastelavnsriset sprer farge og glede i norske hjem i vintermørket. Det har det gjort siden Norske Kvinners Sanitetsforening bragte skikken til landet i For mange nordmenn er fastelavnsriset selve symbolet på sanitetskvinnene. De vet at salget av bjerkeris med fargerike fjær går til å finansiere organisasjonens arbeid lokalt og nasjonalt. Og de vet at kløvermerket som henger på riset er en garanti for at inntektene brukes til å gjøre en forskjell for andre. Fastelavninntektene har vært og er helt sentrale for at sanitetskvinnene skal finansiere sin innsats for andre, og støtte viktige formål. Et stort løft I 2012 ble det solgt fastelavnsris og produkter for om lag åtte millioner kroner. Vi mener det er et potensial for å mangedoble inntektene. Det viktigste i den sammenhengen er at flere får vite hva de støtter gjennom sanitetskvinnenes fastelavnsaktiviteter. For å gi arbeidet for kvinners livsvilkår et løft har sanitetskvinnene bestemt oss for at 2013 skulle være året da vi revitaliserte fastelavnstradisjonen, og vi bærer den også inn i Vi vil at fremtidige generasjoner skal ha et sterkt forhold til denne tradisjonen og til N.K.S., sier organisasjonsleder i N.K.S. Sølvi Lundgaard. Hun påpeker at det er viktig for sanitetskvinnene at folk også i framtida knytter fastelavn til organisasjonens arbeid, og således sikrer videre inntekter til vårt arbeid. Sanitetskvinnene har en tradisjon for å se det ingen andre ser og å sette inn støtet på områder der det offentlige tilbudet ikke strekker til. Alle kan bidra! For å gi fastelavnsaktivitetene et løft er det avgjørende at hele organisasjonen er med på laget. I tillegg til å fortsette med den fantastiske jobben som gjøres med å sørge for at Norge får klassiske fastelavnsris, kan foreningene bidra gjennom å kjøpe og selge de nye produktene. Oppmerksomheten rundt fastelavn gir også en fin anledning til å verve nye medlemmer. 34 Fredrikke nr. 3 / 13 Fredrikke nr. 3 / 13 35

19 organisasjonsnytt Vil at gutter skal snakke om vold Kriblende av engasjement og kreative ideer har unge sanitetskvinner stiftet nye foreninger landet rundt de siste månedene. Mye liv med ny giv Sanitetskvinnene skal arrangere guttekonferanser med vold som tema, der hovedmålet vil være forebygging av vold, seksuell trakassering og mobbing. Norske Kvinners Sanitetsforening (N.K.S.) ønsker å bidra til en god og alternativ læringsarena for unge, og tilbyr derfor en alternativ skoledag, med fokus på blant annet grensesetting og holdninger. Noe av det viktigste vi kan gjøre for å forebygge vold, er å sørge for gode læringsarenaer for både jenter og gutter. Vi tar opp temaer knyttet til vold og snakker åpent om dem, sier fagkonsulent for integrering Liselotte Langnes Øyen, som er ansvarlig for planlegging og gjennomføring av guttekonferansene. En annerledes skoledag Sanitetskvinnene har lang erfaring i å arrangere jentekonferanser med ulike temaer som er spesielt relevant for jenter. Denne gangen ønsker N.K.S. å arrangere guttekonferanser om vold for gutter i 6. og 7. klasse. Konferansene arrangeres som en annerledes skoledag med fokus på vold. Gjennom denne dagen vil guttene få informasjon om voldsutfordringen i samfunnet i dag. Gjennom ulike workshops vil de bli mer bevisste på hvordan vold kan bekjempes. Vi ønsker å fokusere på temaer som seksuell trakassering, språkbruk, holdninger i forhold til en selv og verden rundt, kommentarer om kropp og utseende og sosiale medier og mobiltelefon som arena for hets og sjikane, forteller Fysisk aktivitet: Sist høst arrangerte N.K.S. sammen med Vålerenga mot rasisme en jentekonferanse om fysisk aktivitet og riktig kosthold. Denne gangen ønsker sanitetskvinnene å arrangere konferanser for gutter med vold som tema. Langnes-Øyen. Programmet for konferansen er enda ikke spikret, men eksempler på kurs som er aktuelle er sinnemestring, kropp og seksualitet, selvforsvar og holdninger. Det vil også bli holdt foredrag om ulike temaer knyttet til vold som har som hensikt å skape debatt blant guttene. Bryte tabuer i tidlig alder Vold er et alvorlig samfunnsproblem i Norge. Antall voldtekter, partnerdrap og andre overgrep har statistisk sett økt med årene. Det er veldig viktig med forebygging av denne problematikken i tidlig alder, dette gjelder både blant gutter og jenter. Det er viktig at de unge får mer kunnskap om dette alvorlige temaet, og det er viktig at de lærer seg å snakke åpent om vold. Det er viktig å bryte stillheten og bryte tabuer. Erfaringene fra jentekonferansene er at jentene er mer komfortable med å diskutere temaer når det bare er jenter tilstede. Vi har tro på at også guttene er mer komfortable med å diskutere enkelte temaer når det bare er gutter til stede, og det finnes få slike arenaer for gutter, påpeker fagkonsulent Langnes- Øyen. Med guttekonferansene ønsker Sanitetskvinnene å tilby en trygg arena for guttene der de lærer seg å snakke om vold og blir bevisste på sine egne holdninger. Det er et viktig tiltak som kan bidra til å skape en holdningsendring i samfunnet og forebygge vold i fremtiden. Det som har vært en positiv overraskelse er hvor lett det er å få unge kvinner engasjert i saniteten bare man når dem, sier prosjektleder Anja H. Helland Rett før sommeren ble Steinkjer Unge Kvinners Sanitetsforening stiftet med over 120 nye, unge medlemmer på en kveld som kokte av iver, latter og engasjement. Noen steder er det allerede etablert unge foreninger, og mange flere er nå i emning. Ny giv Dette er et resultat av det ettårige prosjektet «Ny giv» som startet i februar i år. Anja Hartløff Helland jobber på heltid for å starte nye foreninger, og reiser landet rundt for å bistå med dette. N.K.S. er en fantastisk organisasjon som har så mange muligheter for unge kvinner i dag. Det ønsker jeg å formidle, sier Helland, som i tillegg til å jobbe i prosjektet er leder for Levangers Unge Sanitetsforening, som ble stiftet for halvannet år siden. En aktiv høst i vente Det som har vært en positiv overraskelse er hvor lett det er å få unge kvinner engasjert i saniteten bare man når dem. Og så er utfordringen mange steder nettopp det å nå dem. Men jeg har veldig tro på de stedene vi har satt opp møter til høsten. Der er det gjerne positive, engasjerte og etablerte sanitetskvinner som har tatt initiativ til at jeg skal komme, og som virkelig ønsker at det skal gro etter dem. Det er så artig og det blir en veldig spennende høst, sier prosjektlederen. Datoer høsten august, Trondheim i Sør-Trøndelag 28. august, Verdal i Nord-Trøndelag 4. september, Sarpsborg i Østfold 5. september, Halden i Østfold 10. september, Svolvær i Nordland 11. september, Narvik i Nordland 12. september, Tromsø i Troms 3. oktober, Snåsa i Nord-Trøndelag 14. oktober, Jøa i Nord-Trøndelag 15. oktober, Namdalseid i Nord-Trøndelag 21. oktober, Orkdal i Sør-Trøndelag 23. oktober, Kolvereid i Nord-Trøndelag 6. november, Melhus i Sør-Trøndelag 12. november, Namsos i Nord-Trøndelag 19. november, Sandefjord i Vestfold 20. november, Tønsberg i Vestfold 21. november, Manglerud i Oslo 14. januar, Mosjøen i Nordland Ikke satt dato: Stjørdal Er du interessert? Ta kontakt med Anja Hartløff Helland for mer informasjon. E-post: Mobil: Fredrikke nr. 3 / 13 Fredrikke nr. 3 / 13 37

20 Mange bærer rød knapp. Da regjeringen la fram sin handlingsplan mot vold i nære relasjoner i august, hadde både Grete Faremo og Inga Marte Thorkildsen den røde knappen på. Rød knapp ruller videre Selv om valget nå er bak oss, ruller Rød knapp-kampanjen STOPP VOLD MOT KVINNER videre. 25. november inviterer vi til halvdagskonferanse. Tekst: Marianne J. Seip Foto: N.K.S. Da de åtte organisasjonene bak kampanjen lanserte Rød knapp i januar, var målet å holde kampanjen i gang fram mot stortingsvalget. Samarbeidet er svært vellykket, og responsen på kampanjen har vært god. Derfor har styringsgruppa besluttet å videreføre kampanjen også etter stortingsvalget. Vi har siden mai gjennomført aksjoner i Oslo den 25. i hver måned. Det vil vi fortsette med fram til 25. november som er den internasjonale dagen for avskaffelse av vold mot kvinner, sier generalsekretær i N.K.S. Anne-Karin Nygård som sitter i styringsgruppen sammen med representanter fra de syv andre organisasjonene. Holdningsendring Kampanjen planlegger nå en halvdagskonferanse i Oslo på nettopp 25. november. Det er nedsatt en gruppe som arbeider med dette. I tillegg arbeider fire arbeidsgrupper med å tette den røde knappens fire hull. Hullene representerer utfordringer knyttet til hjelpetilbud, forebygging, rettigheter og kunnskap. I tillegg til at vi har knyttet til oss Rød knapp-kampanjen øker oppmerksomhet rundt temaet vold mot kvinner. Her blir Anne-Karin Nygård intervjuet av NRK. fagfolk i disse arbeidsgruppene, er et av de fremste målene ved denne kampanjen å sette fokus på volden. Noen ynder å påpeke at det å bære en rød knapp ikke stanser volden. Det er selvsagt helt riktig. Men knappen er et viktig symbol og kan bidra til at folk blir mer bevisste. Knappen kan ikke stoppe volden, men gode holdninger kan, sier Nygård. Rød knapp-kampanjen gjennomfører månedlige aksjoner i Oslo. Her fra aksjonen på Oslo S i juni. Rød knapp-kampanjen STOPP VOLD MOT KVINNER Er et samarbeid mellom Krisesenter sekretariatet, Den norske kirke, Reform, Pensjonistforbundet, hovedorganisasjonen Virke, JURK, Islamsk råd Norge og N.K.S. Har som mål å mobilisere til nulltoleranse for vold mot kvinner Røde knapper kan bestilles ved å ringe sekretariatet på eller sende e-post til Knappene selges for kostpris til foreningene i pakker a 50 stk for kr 250. Bred oppslutning Rød knapp-kampanjen hadde på forsommeren en felles kronikk med tittelen «Det haster, Støre» på trykk i en rekke norske aviser, mens over 6000 personer følger kampanjens side på Facebook knapper er delt ut over hele landet, og mange profilerte personer bærer knappen blant dem H.K.H. Kronprins Haakon, en rekke ledende politikere, samfunnstopper og kjendiser. Vi har mange knapper på lager og håper sanitetskvinner over hele landet vil arrangere månedlige aksjoner utover høsten, gjerne sammen med lokale representanter fra de andre organisasjonene bak kampanjen. Vi håper å se riktig mange sanitetskvinner på konferansen 25. november, sier Anne-Karin Nygård. VÅR BESTSELGER MED 200,- VELKOMSTRABATT! Kvalitet fra AtelierGS Fasongstrikket cardigansett som faller ekstra fl atterende med glatte avslutninger. Den deilige kvaliteten er myk som kasjmir og herlig lettstelt. Langermet jakke med lengde til hoftene, og kortermet genser som er noe kortere. 100% polyakryl. Maskinvask. Esklusivt hos AtelierGS Cardigansettet fås i to lengder; normal (67 cm) passer til deg som er over 165 cm. Kortmodellen (63 cm) passer til deg som er mindre enn 165 cm. For begge modellene er ermene og lengden tilpasset proporsjonalt for å oppnå best mulig passform. Cardigansett 398,- Bestill GRATIS katalog 38 Fredrikke nr. 3 / 13 Våre komplette kjøpsbetingelser finner du på AtelierGS lagrer kundeopplysninger for å kunne oppfylle Fredrikke kunderelasjoner nr. og sende 3 / tilbud 13 om egne 39 fiolett kongeblå førpris 598,- + FRI FRAKT HØSTENS MOTE Bestill på telefon: Eller send kupongen til: AtelierGS, Pb. 1726, 0061 Oslo Tilbudet gjelder til den 31/ eller så lenge lageret rekker. FRA 398,- førpris 598,- + FRI RETURFRAKT Ja takk! Nei takk, men send meg gjerne sesongens nye katalog GRATIS! Fornavn, etternavn: Adresse: Postnr., poststed: Tlf: Ja, jeg ønsker å få tilsendt AtelierGS nyhetsbrev: Min e-post-adresse: Velg din størrelse: Normalstørrelse med lengde 67 cm for strikkejakke & 63 cm for genser » 398, » 479,- Jeg bestiller cardigansettet for kun fra 398,- (førpris 598,-). AtelierGS betaler for frakt. Kortstørrelse med lengde 63 cm for strikkejakke & 59 cm for genser » 398, » 479,- og andres produkter. For kontroll, rettelser eller sletting av kundeopplysninger, ta kontakt med AtelierGS, Pb. 1726, 0061 Oslo, tlf /0396 Velg din farge: kirsebær Best.nr fiolett Best.nr kongeblå Best.nr

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

MØTEPLAN/MØTEOVERSIKT

MØTEPLAN/MØTEOVERSIKT 26.11.2012 JULEBREV 2012. Da nærmer jula 2012 seg med raske skritt. Nok et år er gått, og det synes ikke lenge siden årtusenskifte fant sted. Tiden går fort. Men sanitetskvinnene er omstillingsdyktige

Detaljer

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Helsefagarbeider på nattevakt s. 2 Hverdag med turnus s. 4 En smak på yrkeslivet s. 6 God lønnsutvikling for helsefagarbeidere s. 8 IS-1896 02/2011 Helsefagarbeider på nattevakt

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Livet på Hospice Stabekk...

Livet på Hospice Stabekk... Livet på Hospice Stabekk... HOSPICEFORUM NORGE WEDNESDAY, APRIL 27, 2016 Her handler ikke alt om døden. Det handler også om livet. Om små gleder i den tøffeste tid. Om sola som skinner eller duften av

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Heisann alle sammen! Nå har det gått noen mnd siden sist nyhetsbrev, så nå er det på tide med noen oppdateringer fra oss her i Nytt Liv. Her i Bolivia startet nytt skoleår i februar, og vi fikk også i

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Hva gikk fortellingene ut på? Var det «skrekkhistorier», vanskelige fødsler eller «gladhistorier»? Fortell gjerne som eksempel.

Hva gikk fortellingene ut på? Var det «skrekkhistorier», vanskelige fødsler eller «gladhistorier»? Fortell gjerne som eksempel. Stiftelsen Oslo, oktober 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 Oslo Spørreliste nr. 179 a Å BLI MOR Før fødselen Hvilke ønsker og forventninger hadde du til det å få barn? Hadde

Detaljer

Her skal du bo en tid fremover. Du vil møte mange nye personer, både ansatte og beboere.

Her skal du bo en tid fremover. Du vil møte mange nye personer, både ansatte og beboere. 1 Her skal du bo en tid fremover. Du vil møte mange nye personer, både ansatte og beboere. Verdal bo og helsetun er delt i 2 avdelinger, en i 1.etasje og en i 2.etasje. Hver avdeling har 3 enheter med

Detaljer

Kvinner møter kvinner

Kvinner møter kvinner 1 Kvinner møter kvinner I noen land er det vanlig at kvinner "skravler" i bussen med andre, helt ukjente kvinner, på veien hjem. I noen land er det vanlig å prate med en hjemløs kvinne på gata, en som

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE AUGUST 2011 Hei til alle sammen Så er sommeren forbi og et nytt barnehage år har begynt. Vi vil både få ønske alle de gamle barna og foreldrene velkommen tilbake og også en

Detaljer

Ivar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik, 3.10.2013

Ivar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik, 3.10.2013 Ivar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik, 3.10.2013 Kjære alle som her er til stede! Takk for invitasjonen til dette arrangementet,

Detaljer

VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN.

VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN. VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN. RETNINGSLINJER FOR ARBEIDET I SYKEHUSBARNEHAGEN. FORMÅL: Barnehagelovens formålsparagraf er slik: Barnehagen skal i samarbeid og forståelse

Detaljer

Dette er Tigergjengen

Dette er Tigergjengen 1 Dette er Tigergjengen Nina Skauge TIGER- GJENGEN 1 Lettlestserie for unge og voksne med utviklingshemming og lærevansker 2 3 Skauge forlag, Bergen, 2015 ISBN 978-82-92518-20-5 Tekst og illustrasjoner,

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

VELKOMMEN SOM BUKER AV FORSET BARNEHAGE

VELKOMMEN SOM BUKER AV FORSET BARNEHAGE VELKOMMEN SOM BUKER AV FORSET BARNEHAGE I dag drives barnehagen med 54 plasser. Fordelingen av alder varierer fra år til år. Et barn under 3 år bruker to plasser mens et barn over 3 år bruker en plass.

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

GOLF SOM TERAPI. Et av flere gruppebehandlingstilbud til pasienter med alvorlig og langvarige psykoselidelser på Jæren DPS

GOLF SOM TERAPI. Et av flere gruppebehandlingstilbud til pasienter med alvorlig og langvarige psykoselidelser på Jæren DPS GOLF SOM TERAPI Et av flere gruppebehandlingstilbud til pasienter med alvorlig og langvarige psykoselidelser på Jæren DPS Mål Visjon Golf skal etableres som en fritidsaktivitet også for psykisk syke Hovedmålsetting

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

Å hjelpe seg selv sammen med andre

Å hjelpe seg selv sammen med andre Å hjelpe seg selv sammen med andre Et prosjekt for forebygging av depresjon hos eldre i Hamar Inger Marie Raabel Helsestasjon for eldre, Hamar kommune Ikke glemsk, men glemt? Depresjon og demens hører

Detaljer

Runo Isaksen Noen har endelig funnet meg. Roman

Runo Isaksen Noen har endelig funnet meg. Roman Runo Isaksen Noen har endelig funnet meg Roman Om forfatteren: Runo Isaksen (f. 1968) er oppvokst i Lyngen (Troms) og Stavanger, nå bosatt ved Bergen. Han har tidligere utgitt fem romaner: Åpen bok (1997),

Detaljer

Avisa vår. Våren 2014

Avisa vår. Våren 2014 Våren 2014 Avisa vår *Oppsett og informasjon om året hytte tur *Sjefens hjørne *Iddebo aktiviteter *Oppstart av besøksvenn med hund * 5 års jubileum solheim dagsenter * informasjon om bruker undersøkelsen

Detaljer

EIGENGRAU av Penelope Skinner

EIGENGRAU av Penelope Skinner EIGENGRAU av Penelope Skinner Scene for en mann og en kvinne Manuset ligger ute på NSKI sine sider, men kan også kjøpes på www.adlibris.com Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet.

Detaljer

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med?

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? Helse sjekk SINN Bli god Å SNAKKE Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? med TEKST OG FOTO: TORGEIR W. SKANCKE På bordet er

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

Middagen var ved 20 tiden, og etterpå var det sosialt samvær i peisestua. Det ble IKKE

Middagen var ved 20 tiden, og etterpå var det sosialt samvær i peisestua. Det ble IKKE Av hanne bakken Endelig står årets utflukt for tur og denne gangen går turen til Glitterheim. Noen forberedelser må til før en kan legge ut på tur, men denne gangen ble de ikke så omfattende som sist (

Detaljer

Kjære Nytt Liv faddere og støttespillere!

Kjære Nytt Liv faddere og støttespillere! Kjære Nytt Liv faddere og støttespillere! Da var det klart for nyhetsbrevet for Juni. Også denne måneden er det mange ting som har skjedd. Her blir det aldri kjedelig «A» og «R». Jeg fikk telefon fra ex

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, JANUAR 2013. Hei alle sammen! Da ønsker vi alle barn og foreldre velkommen til et nytt år på avdeling Sølje. Det er rart med det, men alltid etter en ferie ser vi forandringer

Detaljer

NYHETSBREV JANUAR 2016

NYHETSBREV JANUAR 2016 NYHETSBREV JANUAR 2016 Brukertilbud Uke 01 Dato: Tid: Tema: Tirsdag 05. januar Stengt Personalet har planleggings dag Onsdag 06. januar Stengt Personalet har planleggings dag Torsdag 07. januar 18.00-19.30

Detaljer

Smørblomsten. Refleksjoner og noen tanker videre. Oktober 2014

Smørblomsten. Refleksjoner og noen tanker videre. Oktober 2014 Smørblomsten Refleksjoner og noen tanker videre Oktober 2014 September er vel overstått og vi har hatt en måned der vi har hatt hovedfokus på Forut aksjonen vår og på hvordan barna i Nepal lever og har

Detaljer

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER.

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. MANUSET LIGGER UTE PÅ NSKI SINE HJEMMESIDER, MEN KAN OGSÅ FÅES KJØPT PÅ ADLIBRIS.COM Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet. Hun kjenner knapt Rose

Detaljer

«Jeg har funnet nye kilder i meg selv» En studie av virksomme prosesser i kreativ skriving og maling

«Jeg har funnet nye kilder i meg selv» En studie av virksomme prosesser i kreativ skriving og maling «Jeg har funnet nye kilder i meg selv» En studie av virksomme prosesser i kreativ skriving og maling Anne Helene Nordbø - prosjektansvarlig Anne Brita Thorød - veileder NAPHA oktober 2014 Ole Petter Jupskås

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende

Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende Til bruk i f.eks. refleksjonsgrupper på tjenestestedene og/eller som inspirasjon til refleksjon på etikkcaféer eller dialogmøter hvor brukere

Detaljer

ÅPEN BARNEHAGE ÅRSPLAN

ÅPEN BARNEHAGE ÅRSPLAN ÅPEN BARNEHAGE ÅRSPLAN 2010 2011 1 Innhold 1. Hva er åpen barnehage?... 3 2. Barnehagens åpningstider, lokaliteter og beliggenhet... 3 3. Målsetting for Knøttetreff åpen barnehage... 3 4. Omsorg og oppdragelse...

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan Individuell plan - for et bedre liv Individuell plan 1 Ta godt vare på dagen, la den gjøre deg glad og positiv. Se på resten av ditt liv, lev med musikk og sang. Ta godt vare på dagen, la den tenke på

Detaljer

Praksisrapport for praksisstudier i utlandet

Praksisrapport for praksisstudier i utlandet Praksisrapport for praksisstudier i utlandet I tillegg til studiekrav skal studenter som har praksis i utlandet skrive en praksisrapport. Denne skal inneholde følgende momenter: 1. Innledning Student:

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan - for et bedre liv 1 Til deg! Dette heftet er ment å være en hjelp til deg som ønsker en individuell plan. Her får du informasjon om hva en individuell plan er, og hva du kan få hjelp og støtte til. Til

Detaljer

Velkommen til. Kalfaret sykehjem

Velkommen til. Kalfaret sykehjem Velkommen til Kalfaret sykehjem Administrasjon: tlf.:55562260 Fax:55562251 Boenhet 1: tlf.55562268 Boenhet 3: tlf. 55562270 Boenhet 2: tlf.55562269 Boenhet 4 : tlf. 55562271 Adresse: Kalfarveien 20, 5018

Detaljer

Alt går når du treffer den rette

Alt går når du treffer den rette Alt går når du treffer den rette Om seksualitet etter hjerneslag for NFSS 13. mars 2014 Ved fysioterapeut Sissel Efjestad Groh og psykolog Hilde Bergersen 1 Hjerneslag Blodpropp (infarkt ) eller blødning

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Preken 17. Februar 2013 1. søndag i fastetiden Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Så kom Jesus sammen med disiplene til et sted som heter Getsemane,

Detaljer

Vinn flotte friluftspremier fra Helsport til deres barnehage!

Vinn flotte friluftspremier fra Helsport til deres barnehage! VEILEDNING TIL DE VOKSNE Hvorfor Naturvakt? Allemannsretten gir oss fantastiske muligheter (rettigheter) til å oppleve og bruke naturen omkring oss. Det er også få steder som egner seg så godt til lek,

Detaljer

Jeg mistet ikke bare synet. Hele livet mitt falt i grus. Derfor er jeg så glad for at jeg dro til Hurdal... Jan Kåre Rasmussen, 42 år og blind

Jeg mistet ikke bare synet. Hele livet mitt falt i grus. Derfor er jeg så glad for at jeg dro til Hurdal... Jan Kåre Rasmussen, 42 år og blind Et informasjonsblad fra Norges Blindeforbund Nr 4/2005 Jeg mistet ikke bare synet. Hele livet mitt falt i grus. Derfor er jeg så glad for at jeg dro til Hurdal... Jan Kåre Rasmussen, 42 år og blind Mitt

Detaljer

Dine behov - felles kunnskap - ditt gode liv

Dine behov - felles kunnskap - ditt gode liv Dine behov - felles kunnskap - ditt gode liv KULTURPROGRAM høst 2015 Dine behov - felles kunnskap - ditt gode liv PROGRAM FOR HØSTEN 2015 Høsten bringer med seg mange fine opplevelser, og på Nordberghjemmet

Detaljer

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer. Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper

Detaljer

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson Kristina Ohlsson Glassbarna Oversatt av Elisabeth Bjørnson Om forfatteren: Kristina Ohlsson (f. 1979) omtales som Sveriges nye barnebokforfatter, og sammenliknes med Maria Gripe. Glassbarna er hennes første

Detaljer

Kalfaret Behandlingssenter

Kalfaret Behandlingssenter Kalfaret Behandlingssenter 1 Innhold Illustrasjonsfoto: Thor Brødreskift Modeller: Aprilla Casting Bergen Design: Paper Plane Trykk: Molvik Grafisk Kalfaret Behandlingssenter Målgruppe Tjenester på ulike

Detaljer

Alfabetisk ordliste 56 Kort grammatikk 61

Alfabetisk ordliste 56 Kort grammatikk 61 Personalia 1 Familie 5 Samtaler 8 På skolen 11 Hva er klokka? 13 Daglige rutiner 16 Måltider 18 Butikk og klær 20 I nærmiljøet 25 Bolig og møbler 28 Transport og reiser 32 Vær og årstider 38 Kropp og helse

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

Noe for deg? Vil du gjøre en innsats for at Gjerdrum skal være ei god bygd å bo i for alle?

Noe for deg? Vil du gjøre en innsats for at Gjerdrum skal være ei god bygd å bo i for alle? Gjerdrum 22.05.13 Noe for deg? Vil du gjøre en innsats for at Gjerdrum skal være ei god bygd å bo i for alle? Frivilligsentralen er en møteplass som formidler kontakt mellom mennesker i lokalmiljøet. Som

Detaljer

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog For 10 år siden: kursrekke for alle diagnosene våre over 45 år. jeg hadde ivret for lenge, opplevde det som kurs som

Detaljer

Gratulerer med 20 års jubileet Region Sør

Gratulerer med 20 års jubileet Region Sør Gratulerer med 20 års jubileet Region Sør «Det var en gang en som bygde en campingbil» Slik startet dette eventyret som i dag heter Norsk Bobilforening. Det er i år 30 år siden foreningen ble stiftet.

Detaljer

Katrine Olsen Gillerdalen. En mors kamp for sin sønn

Katrine Olsen Gillerdalen. En mors kamp for sin sønn Katrine Olsen Gillerdalen Odin En mors kamp for sin sønn Til Odin Mitt gull, min vakre gutt. Takk for alt du har gitt meg. Jeg elsker deg høyere enn stjernene. For alltid, din mamma Forord Jeg er verdens

Detaljer

Informasjon til Enslige mindreårige flyktninger. Senter for oppvekst

Informasjon til Enslige mindreårige flyktninger. Senter for oppvekst Informasjon til Enslige mindreårige flyktninger Senter for oppvekst 1 VELKOMMEN TIL DRAMMEN! www.visitdrammen.no Byen vår Drammen tilhører Buskerud fylke og ligger 4 mil sydvest for Oslo. Drammen er en

Detaljer

Undring provoserer ikke til vold

Undring provoserer ikke til vold Undring provoserer ikke til vold - Det er lett å provosere til vold. Men undring provoserer ikke, og det er med undring vi møter ungdommene som kommer til Hiimsmoen, forteller Ine Gangdal. Side 18 Ine

Detaljer

En adopsjonshistorie. Skrevet 15.06.08. av Elin Johannessen

En adopsjonshistorie. Skrevet 15.06.08. av Elin Johannessen En adopsjonshistorie Skrevet 15.06.08. av Elin Johannessen Mitt navn er Elin Johannessen, og jeg er en Turner kvinne på 33 år. Jeg har vært gift med min kjære Kenneth i 12 år den 6 juli - 08 og jeg skal

Detaljer

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA THE PRIDE av Alexi Kaye Campbell Scene for mann og kvinne Manus ligger på NSKI sine sider. 1958 I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag.

Detaljer

VETERANEN. Alexander J. L. Olafsen. Kjellbergveien 16 3213 Sandefjord alexander_olafsen@live.no 406 01 138

VETERANEN. Alexander J. L. Olafsen. Kjellbergveien 16 3213 Sandefjord alexander_olafsen@live.no 406 01 138 VETERANEN By Alexander J. L. Olafsen Copyright (C) 2014 Alexander J. L. Olafsen Kjellbergveien 16 3213 Sandefjord alexander_olafsen@live.no 406 01 138 1 INT. I STUA - DAG (SKUDD AVFYRES) I en stor hvit

Detaljer

Første tilbakemelding til ungdom som deltar i. undersøkelsen: TOPP-UNDERSØKELSEN: HVORDAN HAR 12-13 ÅRINGER DET I NORGE I DAG?

Første tilbakemelding til ungdom som deltar i. undersøkelsen: TOPP-UNDERSØKELSEN: HVORDAN HAR 12-13 ÅRINGER DET I NORGE I DAG? NOVEMBER 2005 Første tilbakemelding til ungdom som deltar i undersøkelsen: TOPP-UNDERSØKELSEN: HVORDAN HAR 12-13 ÅRINGER DET I NORGE I DAG? Hvordan har ungdom det i dag? Hva er typiske måter å reagere

Detaljer

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv Samtaler nær døden Historier av levd liv «Hver gang vi stiller et spørsmål, skaper vi en mulig versjon av et liv.» David Epston (Jo mindre du sier, jo mer får du vite ) Eksistensielle spørsmål Nær døden

Detaljer

FRISKLIVSDOSETTEN EN AKTIV OG MENINGSFULL HVERDAG PROSJEKTPERIODE: HØSTEN 2013 TIL HØSTEN 2015 HISTORIEN OM EN GRAFISK PROFIL

FRISKLIVSDOSETTEN EN AKTIV OG MENINGSFULL HVERDAG PROSJEKTPERIODE: HØSTEN 2013 TIL HØSTEN 2015 HISTORIEN OM EN GRAFISK PROFIL Foto: Connie Slettan Olsen FRISKLIVSDOSETTEN EN AKTIV OG MENINGSFULL HVERDAG PROSJEKTPERIODE: HØSTEN 2013 TIL HØSTEN 2015 Hva er Frisklivsdosetten? Det er kjent at meningsfull aktivitet, som i størst mulig

Detaljer

Stiftelsen Oslo, desember 2000 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 Oslo

Stiftelsen Oslo, desember 2000 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 Oslo Stiftelsen Oslo, desember 2000 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 Oslo Spørreliste nr. 186 ALTERNATIV MEDISIN OG BEHANDLING En god helse er en svært viktig del av livskvaliteten, derfor

Detaljer

Jobbstrategien. KLAR FOR JOBB unge med nedsatt funksjonsevne

Jobbstrategien. KLAR FOR JOBB unge med nedsatt funksjonsevne Jobbstrategien KLAR FOR JOBB unge med nedsatt funksjonsevne En døråpner til arbeidslivet Unge, positive og motiverte medarbeidere er velkomne hos de fleste arbeidsgivere. Men unge med nedsatt funksjonsevne

Detaljer

Kom mai, du skjønne milde Hipp hurra for lettere sko og klær.

Kom mai, du skjønne milde Hipp hurra for lettere sko og klær. Kom mai, du skjønne milde Hipp hurra for lettere sko og klær. Tilbakeblikk på april: Vips så var april over. Nok en 2 åring har vi fått på Harelabben. Denne gangen var det Maia vi feiret. Hun ville gjerne

Detaljer

Kjære alle Nytt Liv faddere og støttespillere!

Kjære alle Nytt Liv faddere og støttespillere! Kjære alle Nytt Liv faddere og støttespillere! November var en hektisk, men veldig fin, spennende og opplevelsesrik måned. Personlig var nok November den beste måned i dette året for meg - takket være

Detaljer

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine. A) (Plansje 1a: Logo: Lardal Tverrpolitiske Liste) Som majoriteten av innbyggerne i Lardal, mener vi i Tverrpolitisk Liste at Lardal fortsatt må bestå egen kommune! Som egen kommune har vi: (Plansje 1b

Detaljer

Invitasjon til OMSORGSSAMLING. 6-8. november 2015 Bryggen, Bergen. Påmeldingsfrist: 28 september 2015

Invitasjon til OMSORGSSAMLING. 6-8. november 2015 Bryggen, Bergen. Påmeldingsfrist: 28 september 2015 Invitasjon til OMSORGSSAMLING 2015 6-8. november 2015 Bryggen, Bergen Påmeldingsfrist: 28 september 2015 Velkommen til Omsorgssamling 2015 6. - 8. november Radisson Royal Hotel, Bryggen Hver tredje deltaker

Detaljer

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser.

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser. Preken 4. S etter påske 26. april 2015 Kapellan Elisabeth Lund Gratisuka har blitt en festuke her på Fjellhamar, og vi er veldig glad for alle som har bidratt og alle som har kommet innom. Alt er gratis.

Detaljer

To år med ART i Arendal

To år med ART i Arendal To år med ART i Arendal AV THOMAS OWREN Vernepleier Thomas Owren (tow@hib.no) er høgskolelærer og masterstudent ved Høgskolen i Bergen. ART er smart. På Jovanntunet samordnete boliger i Arendal har seks

Detaljer

NYHETSBREV DESEMBER 2015

NYHETSBREV DESEMBER 2015 NYHETSBREV DESEMBER 2015 Brukertilbud Uke 49 Dato: Tid: Tema: Torsdag 3. desember 18.00-19.30 Kor* Fredag 4. desember 12.45-13.30 Allmøte* Fredag 4. desember 13.30-14.30 Fredagskaffe* Uke 50 Tirsdag 8.

Detaljer

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 28. Kapittel:

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 28. Kapittel: Preken 5. april 2015 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 28. Kapittel: Da sabbaten var over og det begynte å lysne den første dagen i uken, kom Maria Magdalena

Detaljer

Preken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund

Preken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund Preken 6. april 2015 2. påskedag I Fjellhamar Kirke Kapellan Elisabeth Lund I påska hører vi om både død og liv. Vi møter mange sterke historier her i kirka. Og sterke følelser hos Jesus og hos de som

Detaljer

INFORMASJON OM TILBUDET VED PSYKISK HELSETJENESTE I SANDE KOMMUNE

INFORMASJON OM TILBUDET VED PSYKISK HELSETJENESTE I SANDE KOMMUNE INFORMASJON OM TILBUDET VED PSYKISK HELSETJENESTE I SANDE KOMMUNE Generell informasjon til alle som retter henvendelse om tjenester til Psykisk helsetjeneste: Tjenesten yter hjelp til hjemmeboende voksne

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

B Grammatikkoppgaver Gjør grammatikkoppgavene som du har fått på egne ark: om uregelmessige verb, om preposisjoner og om adjektivbøyning.

B Grammatikkoppgaver Gjør grammatikkoppgavene som du har fått på egne ark: om uregelmessige verb, om preposisjoner og om adjektivbøyning. OPPGAVER MELLOM SAMLINGENE i november og desember: Mellom samlingene på høgskolen skal du jobbe med noen oppgaver. Snakk med veilederen din om oppgavene og be om hjelp hvis du har spørsmål. 1. Kommunikasjon

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Evaluering av årsplanen til Salutten

Evaluering av årsplanen til Salutten Evaluering av årsplanen til Salutten Da er vi kommet til november, og det er noen måneder siden oppstart. Det har skjedd mye på Salutten på denne tiden. Barna utvikler seg hver eneste dag, og vi er så

Detaljer

MOTIVERENDE INTERVJU OG ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING

MOTIVERENDE INTERVJU OG ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING MOTIVERENDE INTERVJU OG ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING Trondheim 10. mai 2012 ved psykolog Magne Vik Psykologbistand as Stang ber østkantfolk lære av vestkanten Oslos ferske ordfører Fabian Stang har gjort

Detaljer

Resultat fra brukerundersøkelsen for Stange kommune

Resultat fra brukerundersøkelsen for Stange kommune Brukerundersøkelser 2008 Stange kommune gjennomførte en brukerundersøkelse på psykisk helsefeltet høsten 2008, med en påfølgende dialogkonferanse for brukere og ansatte den 14.11.08. Bakgrunn for saken

Detaljer

Eldres deltakelse en verdibasert. prosess

Eldres deltakelse en verdibasert. prosess Eldres deltakelse en verdibasert En del av: prosess Participation and agency when aging in place Satsningsområde Deltakelse; Høgskolen i Sør-Trøndelag Finansiering: Norges Forskningsråd Prosjektorganisering

Detaljer

Hele mennesker og åpne virksomheter

Hele mennesker og åpne virksomheter Hele mennesker og åpne virksomheter om relasjonsbygging i drift av virksomheter innen helse & omsorg Øyvind Jørgensen Virksomheter i Aldring & kultur 523 årsverk ansatte, 604 frivillig og ca 4900 brukere/beboere

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

likte meg og respekterte meg. Gud? Vel, - jeg kan muligens sammenligne mitt forhold til Gud med et ekteskap uten sex, - hvis jeg skal være ærlig.

likte meg og respekterte meg. Gud? Vel, - jeg kan muligens sammenligne mitt forhold til Gud med et ekteskap uten sex, - hvis jeg skal være ærlig. 1 Vår kirke var en veldig bra kirke mente vi. Vi gjorde alle de tingene som kirker gjør og vi gjorde tingene så godt som de kunne bli gjort og vi snakket om vår grunnlegger med stor respekt og oppriktig

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

De kjenner ikke hverandre fra før,

De kjenner ikke hverandre fra før, EN SAMTALE OM UTLENDIGHET Hvordan er det egentlig å bo i utlandet i voksen alder? Er det slik at borte er bra, men hjemme er best? Ole Westerby har jobbet og bodd i Brussel i 15 år og kjenner landet godt,

Detaljer

Mamma er et annet sted

Mamma er et annet sted Tanja Wibe-Lund Mamma er et annet sted En bok om mobbing Om forfatteren: Aasne Linnestå (f. 1963) er romanforfatter, lyriker og dramatiker. er hennes første roman for ungdom. Om boken: Mamma er død. Jeg

Detaljer

rører du på deg? Nei! Jeg er ikke fysisk aktiv, og har ingen planer om å bli det i løpet av de neste 6 månedene.

rører du på deg? Nei! Jeg er ikke fysisk aktiv, og har ingen planer om å bli det i løpet av de neste 6 månedene. Nei! Jeg er ikke fysisk aktiv, og har ingen planer om å bli det i løpet av de neste 6 månedene. 1 rører du på deg? Ta en titt på fargesiden din Vel... Jeg er ikke fysisk aktiv, men jeg tenker på å bli

Detaljer

ASYLSØKERS HVERDAG I FREDRIKSTAD TRO HÅP & KJÆRLIGHET. En fortelling om asylsøkerens hverdag i tekst og bilder. Foto: Christin Olsen - DMpro - 09

ASYLSØKERS HVERDAG I FREDRIKSTAD TRO HÅP & KJÆRLIGHET. En fortelling om asylsøkerens hverdag i tekst og bilder. Foto: Christin Olsen - DMpro - 09 ASYLSØKERS HVERDAG I FREDRIKSTAD TRO HÅP & K KJÆRLIGHET En fortelling om asylsøkerens hverdag i tekst og bilder Veumallen - Norsk Folkehjelp Veumallen - Norsk Folkehjelp Foto: Trond Thorvaldsen Foto: Erik

Detaljer

La din stemme høres!

La din stemme høres! Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene

Detaljer

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider: Visjon: På jakt etter barnas perspektiv Vil du vite mer, kom gjerne på besøk Våre åpningstider: Mandager, Babykafé kl. 11.30 14.30 Spesielt for 0 1 åringer Tirsdager, onsdager og torsdager kl. 10.00 14.30

Detaljer

EIGENGRAU av Penelope Skinner

EIGENGRAU av Penelope Skinner EIGENGRAU av Penelope Skinner Scene for en mann og en kvinne. Manus ligger på NSKI sine sider, men kan også fåes kjøpt på www.adlibris.com Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet.

Detaljer

En plan som viser vei videre

En plan som viser vei videre Strategisk plan 2014 2017 En plan som viser vei videre I denne planen har Sanitetskvinnene nedfelt hva som skal være innretningen på vår innsats i denne fireårsperioden. Planen slår fast hva som er formålet

Detaljer

SOMMERBREV TIL SANITETSFORENINGENE.

SOMMERBREV TIL SANITETSFORENINGENE. SOMMERBREV TIL SANITETSFORENINGENE. Nok en sommer står for tur, og en lang og kald vinter er over. Dette betyr også «sommerferie» i sanitetsforeningene rundt omkring i fylket vårt. Dere fortjener en ferie

Detaljer

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO)

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) Reza er 17 (år alder årer). Han bor i Stavanger, men han (før kommer reise) fra Afghanistan. Han (besøk bor - kom) til Norge for to år (siden senere før). Reza går på Johannes

Detaljer

Velkommen til Kåtorp. Informasjonsbrosjyre til nye beboere og deres pårørende

Velkommen til Kåtorp. Informasjonsbrosjyre til nye beboere og deres pårørende Velkommen til Kåtorp Informasjonsbrosjyre til nye beboere og deres pårørende Kåtorp er et bo- og aktivitetssenter med 36 beboere. I tillegg har vi en korttidsplass. Vi er en del av hjemmebasert omsorg.

Detaljer

Om aviser Kjære Simon!

Om aviser Kjære Simon! t Om aviser Kjære Simon! Aftenposten Morgen - 15.11.2008 - Side: 18 - Seksjon: Simon - Del: 2 Mannen min og jeg sitter hver morgen med avisene og drøfter det som er oppe i tiden. Jeg har i mange år ment

Detaljer