GODE EKSEMPEL FRÅ DISI. Stranda barnehage, juni 2009

Transkript

1 GODE EKSEMPEL FRÅ DISI Stranda barnehage, juni 2009

2 Innhald Innleiing Prosjekt i barnegruppa Språkstimulering Matematisk språk Kartlegging (TRAS og MIO) Diffrensierte tiltak språkgruppe Overgang barnehage - skule

3 0 Innleiing 0.1 Delmål Stranda barnehage Gje barna konkrete sanseerfaringar som grunnlag for utvikling av språk og omgrep knytt til tema. Arbeide med grunnleggjande matematiske omgrep,gjennom erfaringsbasert læring knytt til tema. Skal stimulere barna sin interesse, praktiske utforsking, problemløysning og forståing innan områda teknologi og realfag. Kartlegging i barnehagen med TRAS. ( Tidleg registrering av språkvanskar ) og MIO Oppfølging av barn med språkvanskar i språkgrupper, differensierte tiltak med utg.punkt barnas ulike føresetnad Gode planer og samarbeids rutinar ved overgang frå barnehage til skule for å sørgje for å skape kontinuitet for barna, foreldra, pedagogiske tiltak og aktivitetar, og pedagogane og lærarane ved overgongen mellom barnehagen og skulen. Heving av personalet sin kompetanse på områda språk, kommunikasjon, teknologi og matematikk Personalet skal utvikle metodar og arbeidsmåtar med utgangspunkt i barna sin eigen aktivitet. 0.2 Aktivitetar i løpet av to år Høgt aktivitetsnivå på alle avdelingar. Her viser vi berre dei gode eksempla.

4 1 PROSJEKT I BARNEGRUPPA Læring gjennom tre pedagogar: fysisk miljø andre barn vaksne Reggio Emilia-inspirert arbeidsmetode: Barn lærer best ved bruk av mange språk (alle fagområda); jfr: Loris Malaguzzi: Barn har 100 språk Korleis? Introduksjon til tema (inntrykk) Tankekart, barn sin medverknad Erfaringslæring gjennom ulik innfallsvinklar (inntrykk og uttrykk) Avrunding: fest, utstilling eller liknande

5 1.2 Vikingtokt - eit godt eksempel Mål: Erfaring med matematikk og språk gjennom kunst og kreativitet Metode (Reggio Emilia): - små grupper på kvar avdeling jobbar intensivt i 2-3 veker - 1 dag pr. veke med kunstmedarbeidar - alle barn på avdeling får litt del gjennom samlingsstund, fysisk miljø,litteratur og festar/turar

6

7 1.2 Ulike stopp på vegen Vikingeskipet Starten på reisa. Kva trengte skutene til desse lange ferdene? Få inn matematikken, 5 poser mel, 3 hester osv. 10 skjold. Lag et vikingeskip i papir, maling, leire el isopor, forsøk med vindkraft. Sjøsette en modell i fjæra. Navigasjon Stjerneteiken, galaksa, sola, nordlys, planetene. Lage stjernekikkert, lage sin egen planet, bruke sjølvlysande maling. Lage en film om exo-planetene. Kvart barn fortel om sin planet dei har skapt. Island Jorda sitt indre, vulkanar, steinar, krystaller, kontinenta som flytter på seg, geysir, busetjingar. Byggje ei vulkanøy, vulkan eksperiment. Grønland Inuitene, kultur, iglo, sel, kvalross, isen, isbre. Barna skal lage ein iglo (hvis det blir snø) Eksperiment med is, iskunst. Vinland Møte med indianarane, musikk, kultur, overtru, tipi, totempel,smykker, kano, regndans/vårdans. Havet og djupet sitt mystikk Stormar på havet, havstraumar, naturkreftene, bøljer, flo og fjære, kjempeblekksprutar, kvalartar, Midgardsormen, sjøuhyrer, draugen, nøkken, sjøtroll. Tur med losbåten el Loyal. Færøyene Dyr i vikingetida. Sau, svin, ku. etc april/mai. Vi besøker fjøs/bondegård. Reise ut til Håkholmen for å sjå villsau. Livet i havet Fiskar, krabbe, kreps, kråkebolle. Fanga fisk i fjæra, Øyvind snorkler i fjæra og fanger dyr til barna. Tur til akvariet el Grønevika.

8 1.3 Navigasjon Planetprosjektet Stort læringsutbytte Tre små grupper jobba med tema, men alle på stor avdeling vart engasjert i tema og lærte mykje. Karnevalet var suksess!

9 2 SPRÅKSTIMULERING Planlagde Aktivitetar: Prosjekt Samlingsstund Tur mm Kompetanse utvikling: Kurs/etterutd. Litteratur Praksiserfaring Språkstimulering Kvardagsakt: Leik Måltid Garderobe mm Observasjon ved Hjelp av TRAS

10 2.1 Eksempel: Språkstimulering i førskulegruppa Organisering: ca 30 min 2-3gongar pr veke ca 6 barn pr gruppe Kartlegging av ulike område innan språkstimulering gjennom ulike tilrettelagde aktivtetar.

11 2.1.1 Språk - fonemtrening: rimord, samansette ord, stavingar i ord, første lyd i ordet, - høgtlesing Hoppe stavingar i orda

12 2.1.2 Skriftspråk blyantgrep gjennkjenning av symbol (bokstavar og tal) skrive namnet (evt delar av namnet) leikeskriving hemmeleg skrift

13 2.1.3 Hemmeleg skrift

14 2.2 Evaluering Viktig å ikkje setje for store krav sjølvbilete Variere oppgåvene ulik vinkling slik at alle forstår Redusere hyppighet til 1 gang pr veke gjennom heile året Oftare for dei som strevar (avd./støtteped) Bruke eksempel frå TRAS for kva som bør vektleggjast i språkutviklinga til barnet. (Tidkrevjande å finne på alle aktivitetar sjølv!)

15 3 MATEMATISK SPRÅK Planlagde Aktivitetar: Prosjekt Samlingsstund Tur mm Kompetanseutvikling: Kurs/etterutd Litteratur Praksiserfaring Matematikk Kvardagsakt: Leik Måltid Garderobe mm Observasjon Ved hjelp Av MIO

16 3.1 Eksempel på bruk av matematikk i planlagd aktivitet: FØRSKULEGRUPPA

17 3.1.1 Organisering Førskulebarna har fast utedag. 24barn blir delt i mindre grupper. Fire voksne Trollskogen er fast turplass. Mål: Bli godt kjend før skulestart Erfaring i bruk av teknologi og matematisk språk og tenking.

18 3.1.2 Bygging av vedkasse Og kva har barna lært? Måling: lengde, flate og volum (kor mange vedkubbar får vi plass til?) Tallforståelse: Kor mange plankar treng vi? Erfaring med vekt og fordeling av vekt. Teknologi: Redskap: riktig redskap til ulike arbeidsoppgåver.

19 3.1.3 Bæring B av material, som vi skal bruke til vedkassen.

20 3.1.4 Ramma til vedkassen begynner å ta form.

21 3.1.5 Jente 5 år r har brukt mal for å finne ut hvor lang planken måm være for å passe til kassen

22 3.1.6 Her går g r det unna, flinke gutter og jenter med hammer og spiker.

23 3.1.7 Jenter 5 år r tar mål m l for å lage lokk til vedkassen. Jente 5 år har laga ramma til lokket.

24 3.1.8 Lokket begynner å ta form.

25 3.1.9 Det ferdige resultatet Vedkassen kan jo også brukast som bord!

26 3.2 Eksempel frå kvardagsaktivitetar Barns forteljing: Ved frukosten : Fredrik seier under frukosten: Sjå Therese! Eg har trekant sår s Dei andre rundt bordet: Få sjå trekant såret ditt? Elida og Asbjørn seier : Ja, du har trekant sår r du

27 3.3 Andre eksempel Kan eit ark bli til ein kopp? Begrep og teknologi. Erfaringar.

28 4 KARTLEGGING TRAS Tidleg registrering av spåkutvikling - Observasjon frå barnet fyller 3år. - Oppfølging på avdeling og i språkgrupper. MIO Matematikken, indivdet og omgivelsene - Observerasjon av 3åringar og førskulebarn - Oppfølging på avdeling (evt med støtteped.)

29 5 DIFFRENSIERTE TILTAK - SPRÅKGRUPPE Støttepedagog jobbar intensivt (2-3 gangar pr veke) med enkeltbarn eller små grupper Språkstimulerande aktivitetar: snakkepakken, ulike spel, eventyr m.m. Testar: Askeladden, KOPS m.m. Rettleiing frå PPT er viktig.

30 6 OVERGANG BHG - SKULE Overføringsmøte mellom pedagogiske leiarar og lærar til ny førsteklasse (godkjenning frå foreldra): - korleis fungerer barnet og gruppa sosialt - språkleg fungering Observasjon i TRAS - Matematisk kompetanse Observasjon MiO - eigne samtalar for barn med særskilde behov. Førskuledag på skulen. 1klasse kjem på besøk i barnehagen