SIDE 6 Stemningsrapport fra aktivitetsdag i Oslo

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "SIDE 6 Stemningsrapport fra aktivitetsdag i Oslo"

Transkript

1 SIDE 6 Stemningsrapport fra aktivitetsdag i Oslo Utvikling av Bliss og Hårdagsblisseri på Gjøvik Rapporter fra ISAAC-konferansen i Brasil ASK-studiet for andre år på rad Alternativ kommunikasjon og nettverksarbeid i Vestfold nr 2 / 2004

2 2 Dialog 2 / 2004 Aina Ask Leder av ISAAC Norge Ansvarlig redaktør: Arne Myklebust Redaksjonsgruppe: Asta Schulerud, Magadalena Skalegård, Arne Myklebust og Jørn Østvik Redigert av Jørn Østvik E-post: Web: Forsidefoto: Jørn Østvik ISSN: Leder Kjære alle ISAAC venner! Du sitter nå og leser et nytt Dialog med ny redaktør. Arne Myklebust som er jobber på Søreide kompetansesenter og er nytt varamedlem i ISAAC styret, har tatt på seg denne viktige jobben. Eirin Brænde gikk ut av styret på Generalforsamlingen i juni. Vi takker for en kjempejobb Eirin har virkelig lagt standarden for bladet vårt. Nå er det ikke bare opp til Arne, hvordan bladet skal se ut. Vi vil gjerne ha innspill fra dere. Dialog skal komme ut 2 ganger pr. år, og hvis dere skriver om ting som skjer, lure ideer, deler erfaringer skriver små rapporter etter nettverksamlinger osv. ja, så kan vi få en levende Dialog. Den andre som også sa takk for seg var Berit Hatlemark. Hun har tatt seg av økonomien og regnskapet vårt i mange år. Det blir også et stort savn, og det er ikke lett å finne noen som både er interessert i økonomi og ASK. Vårt andre nye varamedlem Tone Mjøen fra Habiliteringstjenesten i Vestfold, lot seg overtale til å ta på seg den økonomiske oppgaven. Hun kan ha en læretid frem til jul, siden kasserer og leder tiltrer først ved nyttårsskiftet etter at de er valgt inn. I tillegg vil Tone være en aktiv bidragsyter til vår nye spalte i Dialog Det praktiske hjørnet. Hun har også produsert mange kommunikasjonstavler til ulike situasjoner som for eksempel Flasketuten peker på. Disse vil bli lagt ut på vår hjemmesiden for nedlasting i PDF format. Dette styret er naturligvis godt i gang. Vi har mange nye oppgaver å ta fatt på, og mange som vi må følge opp. En viktig sak vi vil følge opp dette året er oppfølging etter de brev som styret i ISAAC Norge sendte til statsrådene i Helsedepartementet, Sosialdepartementet og Undervisnings- og forskningsdepartementet nå i sommer. Brevene hadde overskriften Rettigheter for personer som har behov for alternativ eller supplerende kommunikasjon. Vi sendte også brev til det nyopprettete Utdanningsdirektoratet v/direktør Petter Skarheim. Det omhandlet Kompetanse og rettigheter i forhold til alternativ og supplerende kommunikasjon. Vi vet at det ikke er nok å skrive et enkelt brev, men alle departementene og direktoratet fikk også tilsendt den utredningen som ble gjort etter at de ulike kompetanseenhetene i Norge jobbet sammen og laget et dokument kalt: Opplæring og tjenester for mennesker med store språk- og kommunikasjonsvansker (hele dette dokumentet ligger på vår hjemmeside det ligger på første side). Vi vil fortsette med å ta kontakt, for nå tror vi at det er ISAAC som må gjøre en jobb i forhold til dette viktige temaet. Videre er programmet til ISAAC konferansen 2005 nærmest klart. Håper dere har notert datoene 12., 13. og 14. april og at stedet er Sundvolden hotel. Vi vil legge ut programmet på vår hjemmeside så snart alle som er blitt forespurt om å holde forelesning har sagt ja. Første påmelding er satt til , og denne gangen er det god økonomi å være tidlig ute. Vi håper at konferansen skal bli like bra (og kanskje vel så det) som den vi hadde i Tittelen er satt til: Alternativ kommunikasjon: Ulike forutsetninger ulike tiltak. Etter forelesningene på konferansen har vi satt av tid til å diskutere hva som vil være hensiktsmessig for ISAAC og andre å gjøre fremover, slik at personer som bruker ASK får sine rettigheter til opplæring i sitt språk at nærpersoner får opplæring, og at det blir tilrettelagt undervisningsmateriell for denne gruppen. Det kan være lurt å beregne sen hjemkomst den 14.april. Håper at vi sees på konferansen. Hilsen Aina Styret i ISAAC Norge Aina Ask, leder Berit Hatlemark, styremedlem (ut 2004) Jørn Østvik, styremedlem Guro Tendal, styremedlem Laila Johansen, styremedlem Sylvi Storvik, styremedlem Arne Myklebust, varamedlem Tone Mjøen, varamedlem Blissgruppen Laila Johansen Torhild Kausrud Marit Hagemoen

3 Dialog 2 / For en enklere hverdag! Våre produktområder: Omgivelsekontroll Alarm Tale/Data Syn Hørsel Stipendordning i ISAAC I forbindelse med ISAAC-konferansen i april 2005 på Sundvolden vil vi informere om at: ISAAC har en stipendordning som skal gi våre medlemmer som kommuniserer med ASK og deres pårørende anledning til å delta på ISAAC-konferanser. Det kan søkes om støtte til reise, opphold eller konferanseavgift. Søknaden må inneholde følgende opplysninger: personalia kursavgift reiseutgifter om man søker eller mottar støtte fra andre organisasjoner Ved innvilget støtte må kvitteringer for utlegg fremlegges etter konferansen. Søknaden sendes til: Aina Ask, Hjelpemiddelsentralen i Hordaland Postboks 121 Kokstad 5863 Bergen Ytterligere opplysninger kan fåes på telefon / (jobb) eller e-post

4 4 Dialog 2 / 2004 ISAAC-konferansen april 2005 Den nasjonale ISAAC-konferansen 2005, vil bli holdt på Sundvollen hotell fra april. Tittel for konferansen vil være: Alternativ kommunikasjon ulike forutsetninger ulike tiltak Vi ønsker på denne konferansen å fokusere spesielt på utredning og kartlegging. Vi vil også ha forelesninger som presenterer ulike prosjekter som viser erfaringer fra arbeid innen alternativ kommunikasjon. Konferansen i 2005 vil ha forelesere fra både Danmark, Sverige og Norge. Foreløpig program Tirsdag 12. april Åpning av konferansen v/ Aina Ask, leder i ISAAC Norge Felles forelesning Generalforsamling for ISAACs medlemmer ISAAC i et internasjonalt perspektiv v/ Søren Vintergaard fra ISAAC Executive Committee Innledning v/ Stephen vom Tetzchner, professor ved Universitetet i Oslo Felles problemløsning ved alternativ og støttende kommunikasjon. Teknikken løser ingenting alene, det skal gode metoder til, hvis tiltak innenfor ASK skal lykkes. En dansk oversettelse av Gemensam problemløsning ved AKK. v/ Emmey Kjelmann, kommunikasjonsavdelingen, Behandlingscenteret Østerskoven Mulighet for å besøke firmaenes utstilling for andre deltakere Onsdag 13. april Felles forelesning Parallellsesjoner Maurtue, nøtter og jordbær. Barns betraktninger av symbolsystem brukt i dag. Tanker omkring kartlegging av symbolforståelse. v/ Line Kristiansen, M.S. (Master of Science) Logoped og mastergrad med spesialisering innenfor ASK ved Pennsylvania State University. A. Språket er barnets redskap til å befeste og sortere inntrykk, formulere tanker i ord og en vei til kunnskap. Forelesningen kommer til å handle om hvordan Bliss blir barnets språk og hvordan det leder fram til å kunne lese. v/ Margareta Jennische, universitetslektor, logoped ved Uppsala Universitet B. PECS (The Picture Exchange Communication System) som kommunikasjonssystem for barn med autisme. Erfaringer fra prosjektarbeid ved knutepunktet for autisme og alternativ kommunikasjon. v/ Kari Engan Laberg, rådgiver/cand.san./logoped ved Eikelund kompetansesenter, m/ flere fra knutepunktet C. Dette er mitt leketøy - simpelthen. Teknologien gir muligheter - men krever forutsetninger. En video om teknologiens muligheter også for barn fra 2 ½ - 3 årsalderen. v/ Anne Voss, IKT-gruppen, Småbørnscenteret, Århus

5 Dialog 2 / Onsdag 13. april forts. Pause Parallellsesjoner D. Ideer til utarbeidelse av brukervennlige dynamiske kommunikasjonsbøker. Forelesningen vil presentere noen sider ved organiseringen av kommunikasjonssystemer som Speech Pathologist Gayle Porter har erfaringer med. v/ Tone Mjøen, ergoterapeut ved Habiliteringstjenesten i Vestfold E. Digitale hjelpemidler for døvblinde v/ Michel Cyrus, synspedagog, SIKTE Rikstrygdeverket F. Alternativ kommunikasjon og personlige narrativer hos mennesker med autisme. ASK brukt som verktøy for å fremheve personligheter og deres livshistorier. Eksempler fra prosjekter. v/ Elisabeth Grindheim, psykolog, Autismeenheten, UIO Tid avsatt til å besøke firmaenes utstilling og poster Torsdag 14. april Parallellsesjoner Pause Parallellsesjoner Felles forelesning A. Jeg kan hvis du kan. Funksjonell bruk av datateknologi/talemaskiner innebærer at barnet mestrer styringen. Forelesningen vil ta utgangspunkt i hvordan en kartlegging av barnets forutsetninger for betjening i forhold til valg styringssystemer og programvare. v/ Anne Kathrine Halvorsen, ergoterapeut og Eirin Brænde, spesialpedagog, begge SIKTE Rikstrygdeverket B. Barn med flere grove funksjonshindringer, måleinstrument for samspill. Presentasjon av ulike typer måleinstrument og foreldres opplevelse av samspillet med sine barn utifra spørreskjemaet Barnet och ert Samspell. v/ Jenny Wilder, doktorand i psykologi, Mëlardalens høgskola og Stockholms universitet. C. Utforming av AKK-intervensjon for personer med autisme. AKK for personer med autisme utifra materialet Kom-klT (Kunnskap om kommunikasjonsstøtte og IT for personer med autisme) Kom-klT inneholder en vidoefilm, en informasjonsfolder, et utdanningsmateriale og demonstrasjonsmateriell. Utifra egen og andres forskning, og hva vi vet om AKK og autisme. v/ Gunnilla Thunberg, Leg logoped, DART Västra Sveriges Kommunikasjons- och dataresurscentrum för funksjonshindrade. D. ALS og kommunikasjonshjelpemidler. Hjelp når talen forsvinner. Brukere med ALS er intervjuet, og de viser hvordan de er avhengige av sine ulike kommunikasjonshjelpemidler. Her demonstreres øyestyring av PC, hodemus og bryterstyrt scanning. v/ Liv Stabell Kulø, logoped, SIKTE Rikstrygdeverket. E. Independent. En video som viser bruk av databaserte kommunikasjonshjelpemidler. v/ Espen Foss. F. Bilder til dialog og opplevelse. Forelesningen presenterer en historie om hvordan bilder har blitt en viktig del av livet til en ung, voksen jente med multifunksjonshemning. v/ Jørn Østvik, psykologisk samfunnsviter/atferdsviter med hovedfag i psykologi. Rådgiver ved Trøndelag kompetansesenter Presentasjon av aktuelle hovedfagsoppgaver Samtale med en person som benytter ASK Avslutning v/ Aina Ask Drøftingsmøte for å få mulige innspill til arbeidet med å fremme rettigheter for personer som har behov for ASK. Forbehold om eventuelle endringer. For mer informasjon om konferansen, se

6 6 Dialog 2 / 2004 Aktivitetsdag på Oslofjord hotell Av prosjektleder Aina Ask 7.juni hadde ISAAC Norge invitert til en aktivitetsdag der fokus skulle være bruk av datamaskin til fritidsaktivitet for barn og unge med så store vansker, at de måtte ha datamaskinen spesialtilpasset for at dette skulle ble en fritidsaktivitet. ISAAC Norge har dette året fått økonomisk støtte fra Helse og Rehabilitering slik at det var mulig å gjennomføre en slik dag, uten at det skulle koste deltakerne så mye. Vi fikk så mange påmeldinger at vi måtte si nei til så mange at vi en stund følte at vi kunne hatt dobbelt så mange deltakere. Vi måtte sette strek ved 92 påmeldte. Da var det ca ¼ som hadde behov for tilrettelegging av datamaskinen ¼ som var deres ledsagere og resterende ½ part var fagpersoner som kom alene eller sammen med kollegaer. ISAAC Norge hadde ikke hatt mulighet til å tilrettelegge en slik dag uten den oppgaven Spelhålan hadde, og den erfaring de har til å tilrettelegge slik databasert lek. All ære og takk til Spelhålan eller prosjektet Interagera Stor glede å spille motorsykkelspill. Foto: Jørn Østvik ved PeO Hedvall Håkan Larsson og Asta Schulerud. Vi satte opp over 20 datamaskiner til denne dagen. Vi hadde avtalt ca 10 datamaskiner til Spelhålan. 4 datamaskiner var koblet til prosjektører slik at det var mulig å kjøre bil spille tennis kjøre snowboard eller danse etter musikk fra Jungelboken med storskjerm på veggen. I tillegg var det tilrettelagt for bryterstyring berøringsskjem eller Flexiboard på de andre datamaskinene. Spelhålan hadde ikke bare spill som var tiltenkt gutter både jentene og noen av oss andre gikk oss nærmest vill i Barbie spill der vi kunne designe både møbler og klær og for ikke å forglemme Barbie på hest styrt med Flexiboard. De resterende datamaskiner ble satt opp med ulike styringsmuligheter og ulik programvare. Vi ønsket å ha programvare tilgjengelig for dem som fant det for vanskelig å styre standard programvare. I tillegg skulle det være en mulighet for fagpersoner både å prøve ulike styringsmuligheter,og ulik programvare. Det var satt av 10 datamaskiner til dette. Aktivitetsdagen startet med en fellesforelesning med PeO Hedvall og Håkan Larsson og så sto alt klart. I tillegg til datamaskiner med programvare var Torshov kompetansesenter der med bl.a bryterstyrt bowlingbane Det var GØY! UPS prosjektet hadde tilpasninger til vanlige TV spill og annet spennende. IGEL hadde bryterstyrt musikkprogram lag dine egne komposisjoner ved hjelp av en bryter STILIG. Noen av oss voksne hadde spesiell sans for web-kamera plassert på en IR styrt bil, slik at det ga oss en rask oversikt over støvtilstanden under sofaen. Andre leverandører viste muligheter med sine produkter,og hvordan disse kunne brukes til spill og lek. I tillegg hadde vi invitert andre leverandører til hjelp, slik av vi hadde nok brytebokser-brytere osv. En takk til alle som stilte villig opp for å hjelpe oss. I den første timen etter at vi hadde hatt fellesforelesning, virket det som om vi hadde lagt opp til 17.mai og Casino samtidig. Det skjedde noe alle steder og det var bra, men det var også køer alle steder og det var ikke bra. Vi trodde at vi hadde tatt høyde for at slike aktivitetsdager er plasskrevende og hadde derfor mange rom og mange kvadratmeter, men det var ganske tett en stund. Så ble det heldigvis tid for lunch og den var GOD og da roet alt seg ned. Etter lunch var det lagt opp til en variasjon med forelesning og spill-aktivitet. Logoped Håkan Larsson snakket om hvordan styre datamaskinen og spesialpedagog Asta Schulerud om musikk og drama sammen med ASK. Begge forelesningene var full-stappede og mange flere enn forhåndspåmeldte. Fikk mange gode tilbakemeldinger etter forelesningene. Mens de andre var på forelesning var det god plass til å prøve seg på ulike dataspill for de som valgte å være i Spelhålan. Det som overrasket mest var

7 Dialog 2 / kanskje hvor mye den enkelte klarte å gjøre f.eks balansebrettet (en cyberpuck under et balansebrett) eller slik det ble i virkeligheten et snowboard for å kjøre snowboard på storskjerm. Vi som har forholdsvis god motorikk måtte støtte oss mellom to stoler for å holde balansen men det var utrolig å se noen av ungdommene styre dette brettet fra rullestolen sin. Det å se hvordan en kan styre bil eller motorsykkel ved hjelp av brytere var også fascinerende. Igjen for noen av oss voksen, var det mer spennende å se på ansiktsuttrykkene til sjåføren enn det var å se på dataskjermen. Det var varierte aktiviteter og muligheter til å prøve de ulike spillene. Så var det tid for en liten pause med frukt og litt kake i pauserommet. Det var ikke alle som hadde tid til noen pauser men som forsvant raskt tilbake til aktivitetene. Andre måtte tørke litt svette og få påfyll med drikke for å klare resten av dagen. En del deltakere var på dagstur med skolene sine og måtte reise litt tidligere tilbake, slik at det etter hvert ble ganske rolig rundt aktivitetene. Var dette vellykket? Vanskeig å si siden vi ikke hadde noen evalueringsskjemamen det er kanskje ikke alt som skal evalueres. Aktivitetsdagen skulle være litt happening og det er ikke alltid lett å gradere følelser på en skala fra 1 til 9. De beste tilbakemeldingene var vel slike som: Hun som var svett helt opp i hårroten og holdt på helt til vi sluttet og fremdeles sa DATA med kraft i stemmen. Hun som nektet å ta pauser og stakk av for å gå tilbake til aktivitetene, og som egentlig var så sliten at hun sikkert sovnet før hun hadde passert Sandvika (morens spådommer). Han som fikk låne en bryterstyrt vannpistol av Torshov kompetansesenter for sommeren og allerede hadde fått alle oss andre voksne til å hoppe og sprette rundt for ikke å bli alt for våte. Og som viste med hele seg at: Dette er lykke. Vi har lært mye om hvordan tilrettelegge en slik dag. Vi har tatt bilder og video for å dokumentere dette. Rapporten til Helse og Rehab vil også være en dokumentasjon på hva en bør tenke på hvordan det kan være lurt å organisere osv men i skrivende stund er den ikke ferdig. Den vil bli tilgjengelig både på ISAAC sin hjemmeside og via Helse og Rehabilitering. Jeg vil igjen takke PeO Hedvall - Håkan Larsson og Asta Schulerud for en kjempejobb. Torshov ved Svein Lillestølen, Espen Ursin og Knut Slåtta for utrolig kreative innslag. Alle forhandlerne vi hadde forespurt, som stilte opp med utstyr og jobbet sammen med oss, og ikke å forglemme Christian Eger fra HMS-Oslo som jobbet så svetten silte for å få alt det tekniske og alt det andre som manglet på plass. DATA ER DATA. Hun som måtte ta bussen hjem, men sa: HADE NEI. Torshov kompetansesenter stilte med bryterstyrt bowlingbane. Foto: Jørn Østvik Fakta Spelhålan er del av prosjektet Project Interaga som går over tre år og drives av Furuboda Kompetenscenter i Sverige. Samarbeidspartnere er Datateket i Visby, Höghammarskolan i Bollnäs og Funka Nu AB. Project Interagera har to hovedmål: Informere om hvordan dataspill kan tilpasses mennesker med funksjonshemning Utvikle ny anvendelsesområder for dataspill for funksjonshemmede gjennom tre to-årige studier Les mer om Project Interagera på nettsiden:

8 8 Dialog 2 / 2004 Suksess med populære PC-spill på Forskningsdagene 2004 Av Maia Eric og Olav Skogseth Trøndelag kompetansesenter (TKS) var også i år medarrangør i Forskningsdagene som ble arrangert på campusen til Høgskolen i Nord-Trøndelag. Vi hadde to aktivitetsdager som rettet seg mot målgrupper med store sammensatte lærevansker: Først onsdag 22. september med Populære PC-spill, så fredag 24. september der overskriften var Å fortelle med bilder. Hovedhensikten med tiltakene var å gi nye grupper tilbud om deltakelse på forskningsdagene og gi de erfaringer med å bruke PC-spill og billedalbum. Ut fra det vi vet har ikke målgruppen store sammensatte lærevansker hatt noen tilbud på disse arrangementene tidligere. Med det som utgangspunkt var deltakelse og opplevelse sentrale ledetråder for dagene. Populære PC-spill TKS har over tid jobbet med å tilrettelegge kommersielle pc-spill for personer med kommunikasjonsvansker, kognitive vansker og/eller bevegelsesvansker. Vi ønsker at denne typen programvare skal være del av utvalget i vår eksempelsamling av dataprogrammer. Erfaringene viser at elektroniske spill har kvaliteter som kan skape motivasjon, entusiasme og glede, noe vi vet er positive faktorer også i læringssituasjoner. Vi hadde åpen invitasjon til aktivitetsdagene på forskningsdagenes nettsider men tok også kontakt med miljøer som kunne ha interesse av å delta. De kom og de deltok, ungdommer som voksne! En hadde vært med på utprøving av spill før og hadde fått fri fra jobben for å være assistent for de nye denne dagen. Det var stor stas! I forkant hadde vi organisert tre spillemiljøer der spillene kunne styres med brytere, ratt, matter etc. Vi brukte video, storskjerm og smartboard for å vise spillene. Lydnivået kunne bli rimelig høyt så vi la til rette for å bruke headset om ønskelig. Vi hadde valgt forskjellige Ivrige deltakere under Forskningsdagene 2004 Foto: Maia Eric programmer som tennis, bilspill, dansespill og spill med enklere oppsett uten for mange detaljer og ikke så mye lyd. Fra at noen i starten var litt skeptisk til det høye aktivitets- og lydnivået ble alle etter hvert grepet av spenningen som lå i å kunne gjøre noe sammen. Med brytere kunne én styre og en annen bruke gass eller brems; serve i tennis og passe på å slå ballen tilbake til riktig tid. Ledsagerne var slett ikke dem som mestret best; riktig eller galt var ikke fokus denne dagen, det var opplevelsen, likeverdig deltakelse og det beste av alt latter og skrekkblandet fryd. Opplevelsen der og da ble så altoppslukende at vi som arrangører hadde problemer med å få tid til å dokumentere ved å ta bilder og filme. Det kunne vi gjort bedre! Men vi har dagen og de spente ansiktene i friskt minne og er sikre på at noe lignende vil bli gjort på Forskningsdagene i 2005! Kommentar fra en av deltakerne sier også noe om det: Skal vi komme hit neste onsdag også? Vi legger til at ledsagerne resolutt lanserte ideen om å lage et lignende miljø for spill som et lokalt aktivitetstilbud for flere brukere. Å fortelle med bilder 24. september hadde vi en workshop for samme målgruppe der utgangspunktet for påmelding ble gjort på samme måte som første dag. Å bruke digitale bilder fra nærmiljøet som støtte i kommunikasjonssituasjoner er etter hvert blitt en ganske utbredt arbeidsmåte i spesialpedagogisk arbeid. At brukerne tar bilder selv og deltar aktivt i en presentasjonsprosess gir litt andre utfordringer. I pakt med intensjonene for forsknings-

9 Dialog 2 / dagene ønsket vi at dagen skulle bli en slags her og nå-aksjon uten individuell planlegging slik en er vant med fra tradisjonell opplæring. Det var viktig at brukerne var aktive og at de fikk snuse på noe som var litt nytt og annerledes. De fikk utdelt et digitalt kamera, vandret omkring sammen med ledsagerne og knipset litt i hytt og vær. Deretter brukte vi et standard presentasjonsprogram som PowerPoint for å se på, vurdere og sortere bildene for så å presentere dem for hverandre på storskjerm. For målgrupper som trenger mye trening for å mestre, vil det være behov for mer øving for å utnytte flere av de mulighetene som ligger i å bruke bilder i et verktøyprogram som PowerPoint. Denne dagen ble det nok å ta bilder, vurdere og presentere på den enkleste måten uten lyd og fikse overganger mellom bildene. Men vi rakk å få til noen flotte utskrifter og laget en minnebok fra dagen. Bildene og presentasjonene finnes der fortsatt i elektronisk form, så det er mulig å fortsette arbeidet lokalt om ønskelig. Forskningsdagene er en nasjonal, årlig festival der alle typer forsknings- og kunnskapsbaserte institusjoner inviteres til å vise fram sin virksomhet for folk flest. Arrangementene favner alt fra foredrag, demonstrasjoner, debatter og åpent hus til revyer, torgboder og konkurranser. Kilde: Ny Mini-Rolltalk og ny Programsnekker versjon 5! Kommunikasjon/tale: Innlest eller syntetisk tale, integrert skjermtastatur og tekst til tale løsninger Omgivelseskontroll: Styring av TV, CD, DVD, leker, dører, etc. fra Rolltalk Mobiltelefoni: Send og motta SMS på skjermen, skriv SMS med symboler eller tekst Ta egne bilder og video: Bruk Rolltalk som kamera ved å tilkople web-kamera Se også våre andre Rolltalk-modeller: Micro-Rolltalk: Håndholdt talemaskin Compact-Rolltalk: Tale og omgivelseskontroll Maxi-Rolltalk: Alternativ styring av elektrisk rullestol, tale og omgivelseskontroll COMPACT-ROLLTALK Ny Mini-Rolltalk: - Ekstremt solid, regnsikker - Vekt ca 2 kg Inkludert: - Windows XP, Programsnekker Rolltalk m/bilde- og fotobank, integrert skjermtastatur og kamera- og mobiltelefonløsning - Touch-skjerm, veske med displayåpning, lader og internbatteri IGEL Kompaniet AS, Boks 44, 1472 Fjellhamar Tlf: , Fax: , e-post:

10 10 Dialog 2 / 2004 Blissgruppens arbeid med utvikling av Bliss Av Marit Kval Hagemoen Årets blisstreff ble arrangerte 11. juni av blissgruppen i Isaac Norge. Blissgruppen består av logoped Laila Johansen fra Habiliteringstjenesten i Østfold, logoped Torhild Kausrud fra Bredtvet kompetansesenter og logoped Marit Kval Hagemoen fra Berg Gård skole. Fokus denne dagen var hovedsakelig rettet mot opplæring i bliss. Spesialpedagog Lisbeth Kristiansen fra Kopperud skole på Gjøvik og logoped Monica Fjelldal fra Haukåsen skole i Oslo foreleste om pedagogiske ideer og utfordringer rundt opplæring av elever som benytter bliss som alternativ og/eller supplerende kommunikasjon. Firmaene Igel, Cognita, Falckvital og Normedia viste aktuell programvare for bruk av bliss. Blissgruppen har det siste året arbeidet med utvikling av bliss både nasjonalt og internasjonalt. Det arbeides for at det skal utvikles mer ferdig blissmateriell. Astri Holgersen er i gang med å oversette en serie småbøker slik at de skal bli tilgjengelige for blissbrukere. Blissgruppen arbeider også med å skaffe midler slik at flere bøker for både barn og unge skal tilpasses blissbrukere. også er tilgjengelig i bliss. Det foreligger nå et forslag med nye grammatiske indikatorer som de nordiske landene har blitt enige om å bruke. Blissgruppen arbeider for å få revidert den norske blissordboken. Det har vært et nordisk samarbeid for å skaffe midler til revidering av alle de nordiske landenes blissordbøker, men gruppen har ennå ikke lykkes i dette arbeidet. I april deltok Laila Johansen og Marit Kval Hagemoen på internasjonalt blisskomiteemøte i Oxford. Her var det 17 deltagere fra 10 forskjellige land. Under dette møtet ble det arbeidet med blant annet utvikling og standardisering av nye symboler. Blissgruppen er i gang med å skrive mer om hva som skjer rundt arbeid med bliss i Norge. Så snart det er ferdig blir dette lagt ut på Isaac Norges hjemmeside. Videre i denne artikkelen vil spesialpedagog Lisbeth Kristiansen beskrive ideer og utfordringer fra sitt arbeid med bliss i praksis, med utgangspunkt i forelesningen som hun holdt på blisstreffet. De nordiske landene har over lang tid drøftet muligheten for å utvikle de grammatiske elementene i bliss-systemet slik at de nordiske landenes grammatikk 17 deltakere i den internasjonale Blisskomiteen samlet til møte i Oxford Hårdagsblisseri på Gjøvik Av Lisbeth Kristiansen Jeg er førskolelærer og spesialpedagog og jobber på Kopperud skole på Gjøvik. Det er en 1-10 skole med ca 450 elever. Der er jeg så heldig at jeg blant annet får være læreren til Birgitte, ei 14 år gammel jente som har bedre humør, mer tæl og pågangsmot enn de fleste. Birgitte har cerebral parese. Hun er sterkt bevegelseshemmet og har lite talespråk. For å kommunisere bruker hun øyepeketavle og Minirolltalk med blisssymboler. I tillegg kommuniserer hun via en basis med levende mimikk, gester og et talende blikk. Ja og nei uttaler hun relativt tydelig. Hun benytter pannepinne for å betjene talemaskinen og til å skrive på PC. Birgitte og jeg har gått en lang vei sammen. Vi møtte hverandre da hun var to år, og jeg har hele tida etterpå hatt hovedansvaret for opplæringa hennes. Mye har blitt sagt om kontinuitet og det er riktig at det finnes både fordeler å ulemper ved å knytte så tette bånd. Men når jeg ser meg omkring, ser jeg mange barn som hele tida har måttet begynne på nytt. Det har i hvert fall Birgitte unngått. Vi har hatt muligheten til å holde en rød tråd gjennom hele opplæringsløpet. Og det må også bemerkes at det ikke har vært noen kø av kvalifiserte lærere som har ønsket seg jobben min! Vi har hele tida arbeidet nøye med kartlegging og opplæringsplaner. Detaljerte planer med så konkrete og kvantifiserbare mål som mulig har dannet grunnlag for det daglige arbeidet.

11 Dialog 2 / Vi har vært nokså skriftlige av oss. Det tar tid, men alt som er nedfelt på papir blir av en eller annen grunn mer forpliktende! Ukeplanene limes inn i ei planbok, og gjennom dem og ukekommentaren er det lett også for andre å danne seg et bilde av det vi har brukt tida til. Det har imidlertid ikke vært lett å finne fram til ferdigkjøpt materiell eller verktøyprogrammer som kunne hjelpe oss å finne fram til eller lage egnede læringsaktiviteter. Etter å ha snust lenge rundt og sett på flere dataprogrammer, bestemte jeg meg for i første omgang å se nøyere på det jeg hadde, og som jeg tross alt kunne noe om. Jeg sto derfor igjen med to programmer; Word og Bliss for Windows (den nye utgaven av dette programmet heter nå Symbol for Windows). Etter en periode med prøving og feiling endte jeg med en arbeidsmetode som er tungvindt, men effektiv for meg jeg får til å lage oppgaver ut fra min egen tankegang! Jeg lager oppgaveoppsett i Word (ofte med tabeller) og limer inn filer fra eksportmodulen i Bliss for Windows. Når jeg jobber med begge disse programmene parallelt, kan jeg variere hvordan jeg vil at bliss-symbolene skal se ut. Jeg kan velge om jeg vil benytte fargekoden, hvilken skriftstørrelse eller bokstavtype jeg vil ha, om jeg vil nummerere symbolene eller ikke ha noe tekst i det hele tatt. Størrelsen på symbolene kan også varieres etter det jeg finner formålstjenlig. Ved hjelp av denne teknikken har jeg laget mange ulike typer oppgaver knyttet til innlæring av bliss-symboler, kommunikasjonstrening og lese- og skriveopplæring. Eksemplene må tas for det de er oppgaver som er laget til en elev i en bestemt setting. De er ikke umiddelbart overførbare til en annen elev i en annen setting. Men kan hende er det mulig å hente noen ideer? Jeg håper i hvert fall at noen kan bli inspirert til å tenke sjøl og finne sin egen vei. For meg handler god undervisning om å overføre noe en tror på, noe som føles ekte og riktig å bringe videre. Dette må springe ut av den enkelte lærers egen refleksjon og kan ikke ukritisk kopieres fra andre. Vi har brukt bliss fra Birgitte var ca 6 år. Symbolopplæringa har gått gradvis gjennom de aktivitetene vi har holdt på med, gjennom å blissifisere omgivelsene og de aktivitetene vi har vært opptatt av. Mye har blitt lekt inn gjennom ulike typer spill. Lotto, domino og bingo har vært gøy, men det er memory som er vår favoritt. Vi har laget utallige varianter og blir aldri lei! Akkurat nå arbeider vi mest med antonymer og å lage par av symboler og ordbilder. Boka Lesetrening for blissbrukere oversatt av Astrid Holgersen inspirerte oss til å lage arbeidsoppgaver. Denne boka benytter et system der hvert blisssymbol er nummerert. Dette nummeret skal så kobles til det riktige ordbildet. Vi har brukt dette systemet til mange typer oppgaver både med manuell peking og via data. Systemet har spesielt vært nyttig for oss når det gjelder oppgaver for å videreføre lese- og skriveopplæringen (eks. 1.). Ord med bokstaven a (A) Bliss-symbol Ordbilde kobles sammen med 1-6 symbol-nummer: Eksempel 1 Nr.: Ordbilde: ape hatt sag katt alle tak arm kam dra han and ball Bliss-symbol 7-12 Vi har prøvd å se opplæringen til Birgitte som en helhet og blant annet knytte lesing og kommunikasjonstrening sammen. Lesetreningsoppgaver har derfor også blitt lagt inn på talemaskinen, slik at øvingsmulighetene ble flere. Lytteleker og oppgaver har i stor grad blitt knyttet til øyepeking det har blitt mang en vandring rundt på skolen på ordjakt med ståstativ og øyepeketavle. Det gjelder å kombinere aktiviteter! Vi prøver å bruke kommunikasjonshjelpemidlene aktivt gjennom skoledagen og involvere Birgitte i tilrette-leggingen av dem. Hun er med på å bestemme hva som skal legges inn på talemaskinen, skriver ofte inn ordbildene og må godkjenne lydopptaket. Det er vesentlig at kommunikasjonshjelpemidlene er mest mulig tilgjengelige, og at vi viser at vi forventer at de blir brukt i alle slags sammenhenger. Jeg har ikke noen geniale eller banebrytende ideer i forhold til lese- og skriveopplæring. Grunntanken min er at de fleste mennesker lærer gjennom egen aktivitet og må gå fra det de er kjent med til det de ikke kan. Barn med CP trenger andre muligheter til å være aktive og til å gi respons, kanskje også mange flere repetisjoner og mye lengre tid enn andre barn. Likevel vil jeg tro at de aktivitetene som preger vanlig lese- og skriveopplæring i norsk skole også er gyldige for elever som Birgitte. Jeg har derfor laget tradisjonelle oppgaver som finn riktig ord (eks. 2), og skriv ferdig ordet (eks. 3) samt ulike skriveøvelser. Felles for oppgavene er at de tar utgangspunkt i bliss som et slags førstespråk. Vi bruker også tradisjonelle norskfaglige aktiviteter som fortelling, høytlesing, avskrift, å lage egne bøker, brev og plakater og blissifisering av korte tekster eller bildebøker. SETT KRYSS VED RIKTIG ORD: Ordbilde: tatt katt natt trall fall ball takk tak tull hatt hat hytte blå båt bål Eksempel 2 Kryss av: Bliss-symbol:

12 12 Dialog 2 / 2004 Skriv ferdig ordene: s k s m n n r m l n g m u i k k Eksempel 3 Det er ikke helt lett å finne holdbare systemer for progresjon når en skal koble sammen ord og symboler. En del dagligdagse begreper beskrives ved korte, enkle ordbilder, og av relativt kompliserte bliss-symboler. Da vi holdt på å lære bokstavlydene og formene ville jeg lage bokstavplakater knyttet til bliss-symboler og morsomme rim og regler for å henge opp i klasserommet (eks. 4). Jeg hadde bestemt meg for å følge tre prinsipper: 1) Bliss-symbolene skulle være enkle og bildelike 2) Ordene skulle vekselvis ha den bokstaven vi jobbet med både først, sist og i midten 3) Alle eksemplene skulle være hentet fra begreper Birgitte hadde et forhold til Det siste kriteriet var det som var lettest å oppfylle. Mange bliss-symboler som er i daglig bruk er bildelike, men sammensatte er det jammen mange av dem som er! Og hvor mange vanlige norske ord slutter egentlig med h? Det var heller ikke så enkelt som jeg trodde å finne fram til korte, morsomme og gjerne lydmalende rim og regler. Jeg måtte fire kraftig på prinsippene mine, men tror det var nyttig å ha dem i bunnen likevel! Kommunikasjonstreningen forgår også gjennom ulike typer skriftlige oppgaver. Birgitte er spesielt glad i å jobbe med det vi har kalt Hva er dette? (eks. 5a,5b). Fortell hva som skjuler seg under papiret uten å bruke det riktige ordet eller symbolet. Du finner noen ord/symboler som du kan bruke i rammen nederst på siden. Det er noen du ikke trenger der også. Be hjelperen din om å sette kryss over de du ikke synes passer. Etterpå må hun/han gjette hva du forteller om. Eksempel 5a Fortell hva som skjuler seg under papiret uten å bruke det riktige ordet eller symbolet. Du finner noen ord/symboler som du kan bruke i rammen nederst på siden. Det er noen du ikke trenger der også. Be hjelperen din om å sette kryss over de du ikke synes passer. Etterpå må hun/han gjette hva du forteller om. Eksempel 5b Denne formen for utelukkings-oppgaver gir trening i å finne fram til relevante kategorier som er greie å ha med når en skal beskrive noe. Vi tar utgangspunkt i et fotografi, ei tegning eller et symbol. Deretter lager vi en valgmeny der vi bruker begreper knyttet til objektets størrelse, form og farge, funksjon, om det er levende, et menneske, dyr eller en ting. I menyen tar vi med både det som er relevant og gjerne noen ville påstander. Bildet blir dekket til, og Birgitte får i oppdrag å leke gjettelek med den som skal hjelpe henne med leksene. Hun forteller da hva hun vil ha med fra menyen og hva som skal strykes. Jeg har inntrykk av at disse oppgavene også oppleves som morsomme og nyttige av hjelperne. Vi har også andre typer oppgaver som dreier seg om å fortelle om bilder, eller forklare symboler gjennom å beskrive dem. Det siste året har vi fått standardtavla lagt inn på talemaskinen. Vi har derfor også laget mange oppgaver knyttet til denne (eks.6). Eksempel 4

13 Dialog 2 / Bruk blisstavla på Rolltalken din og finn symbolene: Greide du det? Les opp alle symbolene du fant og se på oppgaven! Be hjelperen din om å høre på! Svar her kryss av: JA NEI Eksempel 6 Matching av symboler, å finne fram til symboler etter muntlig veiledning, å kunne finne symbolet ved å lese ordet, å kopiere modellsetninger og å kunne lage setninger på eget initiativ er eksempler på arbeidsoppgaver. Dette er eksempler hentet usminket ut fra hverdagen vår. Vårt hårdagsblisseri er ikke perfekt verken når det gjelder innhold eller utførelse. En blir gjerne litt blind for egne feil når en ikke har noen å diskutere med! Og fort må det også gå vi lærere produserer mye med henblikk på å få neste dag til å gå. Jo mer vi jobber dess flere ideer til oppgaver og aktiviteter får vi, men så var det den tida, da. Vi vet at de som arbeider med døve og hørselshemmede elever i fylket vårt har fått til å danne velfungerende lokale nettverk. Noe slik ønsker vi oss også! Jeg vet at det er langt fram før vår elevgruppe kan få tilgang til tilsvarende ressurser, men det er vel lov å drømme? Tenk om vi kunne ha arbeidsgrupper der vi diskuterte ideer og hjalp hverandre med å lage materiell! Tenk om vi kunne la brukerne møte hverandre jevnlig og finne på morsomme og nyttige aktiviteter de kunne samles om? Hva ville ikke det kunne bety for inspirasjon, utholdenhet og selvbilde? Det er frustrerende, slitsomt og ensomt å arbeide som lærer innenfor feltet alternativ og supplerende kommunikasjon. Men du verden så morsomt, spennende og utfordrende det er! Med hånda på hjertet jeg har aldri gruet meg til en time sammen med Birgitte på de tolv årene som har gått! Og hvor mange lærere har det slik? Norges største utvalg i dataprogrammer for for spesialundervisning og kommunikasjon. Skrive med bilder, et komplett skriveverktøy for utvikling av lese/skriveferdigheter og kommunikasjon, Klikker 4, Lag egne bøker med symboler. Vi har nå for salg 900 animerte PCS symboler. Skrive med Bilder Klikker 4 Du finner oversikt og informasjon om alle våre programmer på nettsiden: NorMedia A.S. P.b. 24, 1451 Nesoddtangen. Tlf.: Fax:

14 14 Dialog 2 / th Biennial Conference of the International Society for Augmentative and Alternative Communcation Av Arne Myklebust Etter internasjonale ISAAC konferansar i Dublin, Washington og sist i Odense, var turen i år komen til Natal i Brasil. Den 11.internasjonale konferanse var den første ISAAC konferansen som var arrangert på den sørlege halvkule. Ynskje om å støtte gryande interesse for ASK feltet i Brasil var hovudgrunnen til at konferansen denne gongen hamna i Sør Amerika. Natal som ligg Nord-Aust i Brasil, var valt som konferanseby m.a. fordi byen er godt tilrettelagt for funksjonshemma. Under overskrifta Communication for all arrangerte ISAAC sin internasjonale konferanse etter kjendt mønster. Først 2 dagar med pre-konferanse der deltakarane kunne velje mellom ½ dags eller heildags kurs. Så sjølve hovudkonferansen som varte 5 dagar. Etter dette vart konferansen avslutta med ein to dagars forskarkonferanse. Konferansen samla i underkant av 450 deltakarar. Dette er berre ca. halvparten av deltakartalet i Odense, Danmark i Sjølv om ein hadde forventa ein nedgang i tal deltakarar, var nok dette litt færre enn ein hadde håpa på. Ca.50 av deltakarane kom frå Brasil. I tillegg var det 10 deltakarar frå andre land i Sør Amerika. Norge stilte med 19 deltakar på konferansen. Den internasjonale presidenten Philip Lonke sa under opningssermonien at han ynskte at konferansen i Natal måtte bli ei av dei beste vekene i våre liv! Ei ambisiøs målsetting. I etterkant kan vi iallfall slå fast at det vart ei opplevingsrik veke både fagleg, kulturelt og sosialt. Eit breispektra program med spennande forelesningar og spennade kollegaer som er engasjert i ASK feltet frå alle delar av verda. Med opp til 8 paralelle forelesningar er det ein heil jobb berre å få oversikt og å prioritere kva ein skal delta på. Om du er mest oppteken av barn med CP, autisme eller vaksne med erverva skadar, vil ein alltid finne noko som er aktuelt. Oftast er det slik at du må prioritere hardt mellom mange innlegg du kunne tenkt deg å få med deg. Samla sett var konferansen ei stor oppleving som inspirerte til vidare aktivt arbeid i feltet. Ein får tilført ny kunnskap og oppdagar at faktisk er det slik at fagfolk rundt om på ulike kontinent er opptekne av tilsvarande utfordringar som ein sjølve står i. Gjennom dagane i konferanseromma og eit tettpakka sosialt program på kveldstid blir ein kjendt med andre konferansedeltakarar og får utvida sitt faglege nettverk med internasjonale kontaktar. Deltaking i slike konferansar er og av stor betydning for å styrke kontakten innad i det norske fagmiljøet. Til alle deltakarane frå Norge: Takk for fellesskap og flotte dagar i Brasil! Til dåkke som ikkje hadde høve denne gongen vel møtt i Dusseldorf i Tyskland i 2006! Kort presentasjon av innlegg frå norske deltakarar på konferansen i Brasil Guri Veel Svendsen: The book about Filip Filip hadde cerebral parese, quadriplegi. Han døydde berre 9 år gammal. Filip kommuniserte ved hjelp av Bliss. Boka om Filip har to hovuddelar. I den første delen fortel Filip om livet sitt. Filip sine små historier er illustrert med bilete og videoar. Den andre delen av boka vil fokusere på korleis boka vart laga. Boka vil bli tilgjengeleg på internett på fleire ulike språk. Tone Finne; Bredtvet kompetansesenter: Using language software to promote active participation for illiterate students Presentasjon av erfaringer med bruk av teknologi for elever med språkvanskar og store lese- og skrivevanskar, vanskar som for det meste har vore knytt til problem med auditivt kortidsminne. Finne presenterte ein gut som no er 17 år og kva resultat han har oppnådd ved bruk av dataprogrammet YAK YAK i kombinasjon med talesyntesen Info Vox. Han hadde på grunn av store talevanskar vore i kontakt med kompetansesenteret frå han var 3 år gammal. Han hadde store motoriske vanskar og var sosialt isolert. Han hadde svakt auditivt minnespenn,noko som medførte problem med lesing og skriving. I dag går han på vidaregåande skule og er ein ressurs for sine medelevar både teknisk og kunnskapsmessig.

15 Dialog 2 / Sylvi Storevik, Autismeenheten og Jens Bjørnar Jensen, Seksjon for barnehabilitering, Universitetssykehuset Nord-Norge, Tromsø Project work on AAC in the Norwegian network on autism Stephen von Tetzchner, Universitetet i Oslo Moderen approaches to cognitive development Presentasjon av nyare tilnærmingar innan kognitiv utviklingsteori m.a. Piaget sin nyare teori. Norsk senter for telemedisin. Vi kjem tilbake med presentasjon av fleire innlegg frå konferansen i neste nr. av Dialog. Presentasjon av det nasjonale autismenettverket og tre ulike prosjekt knytt til autisme og bruk av alternativ og suplerande kommunikasjon. Prosjekta som er gjennomført i ulike delar av landet viser korleis ASK på ulike måtar kan nyttast til å auke den funksjonelle kommunikasjonen hjå barn med autisme. Posterutstilling Posterutstillinga som var open under heile hovudkonferansen hadde også tre norske innslag: I have something to say Stategic language use among children who acquire alternative means of communication. Presentasjon av prosjekt rundt 6 barn som bruker ASK i alderen 8 12 år. Fokus på å skaffe kunnskap om kva faktorar som er viktige for at barn med kommunikasjonshjelpemiddel skal kunne bruke dette funksjonelt. Prosjektet er gjennomført på Berg gård/ Berg gård skole. Poster med presentasjon av det norske autismenettverket Trust and confidense as criteria for videoconferencing. Bruk av videokonferanse i rettleiing i høve til ASK for ei jente med autisme i utkant- Norge. Kerstin Hellberg og Marit Kval Hagemoen, begge Berg Gård skole Foto: Arne Myklebust AnnonseA5_VocaFlex og LightWriter rev2.qxd :30 Side 1 >> Med blikk for gode løsninger Kommunikasjon VocaFlex VocaFlex gir deg mulighet til å delta i samtaler, snakke i telefon, gi beskjeder og fortelle ting. Den er godt egnet for barn. LightWriter En bærbar skrivemaskin som gir mulighet til å føre en samtale med tekst og syntetisk tale. Har mange innstillingsmuligheter. Ta kontakt med vårt nærmeste kontor eller vårt hovednummer Falck Vital AS Risør Postboks Risør Besøksadresse: Melkeveien 9 T F Oslo Gjerdrums vei OSLO T F Enkelt, trygt og sikkert. Ja takk, send meg brosjyre på: VocaFlex LightWriter Navn:...Adresse:... Poststed:...Kupongen sendes til Falck Vital AS. Postboks 123, 4952 Risør Bergen Søråsbrotet Rådal T F Trondheim Bromstadveien Trondheim T F

16 16 Dialog 2 / 2004 Viktige møter under konferansen i Brasil Av Aina Ask Board of Directors Board of Directors er det internasjonale styret i ISAAC. Hvert Chapter har to representanter vanligvis slik som det er i Norge. En representant er valgt av generalforsamlingen (Laila Johansen for ISAAC Norge) og presidenten som sitter der som en del av sitt verv (Aina Ask for ISAAC Norge). For å få litt bedre oversikt over organisasjonen ha jeg prøvd å oversette organisasjonskartet (se nedenfor). Board of Directors har møte hvert annet år dvs under den internasjonale konferansen. I år var møtet lagt til tirsdag En intens dag vi startet og var ferdig 17. Møtet startet med The Old Board. Det er de som satt i Board sist vi var sammen i Danmark i Det første som skjer under møtet er at presidenten redegjør for hvilke oppgaver som det har vært fokus på de siste to årene og hvordan ting har gått. Det har nå vært Philip Loncke (han er hollandsk, men bor i USA) som har vært president og som vil være det til desember. Det har vært to tøffe år da det har vært stort skifte i hvem som har vært forretningsfører (tre foretningsførere på to år). Da dennes oppgave i første rekke er å samle inn ekstra penger fra ulike fond, tilsier det at økonomien ikke har vært god. Uten sikker økonomi er det vanskelig å jobbe med nye prosjekter. Hovedbudskapet til Philip Lonche var: Deltakelse av personer som bruker alternativ kommunikasjon. Vi må være en modell-organisasjon, slik at andre kan se hvordan det kan gjøres. I hvert styre må det minst være en som kommuniserer med ASK. ISAAC har søkt om å bli en organisasjon under FN. Om ISAAC blir en del av FNs organisasjoner blir bestemt i september Oversettelse til ulike språk som ISAAC sin Bullentin: Det er nå blitt gjort en del oversettelse til engelsk, spansk og italiensk. De nye språkene er fransk og kinesisk. Nye Chapters i ISAAC som er etablert siden vi var i Danmark er Australia og Sør Korea. Philip Lonche konkluderte at dette hadde vært 2 år med utfordringer og vansker, men organisasjonen vokser og har passert 3000 medlemmer. The New Board Nå var det tid for The New Board, dvs møte for de som skal sitte i Board, helt eller delvis, under den nye presidenten sin ledelse. Den nye presidenten i ISAAC vil være Marine Smith fra Dublin i Irland. Hun jobber på School of Clinical Speech & Language Studies. I sin Executive Commitee vil hun ha følgende personer: Suda Kaul (India); tidligere styremedlem, hun vil bli vise president og har i denne perioden vært Chair of the Board. Hun ledet hele møtet. Katie Price (England) Søren Vintergård (Danmark) Nye medlemmer vil bli: Tracy Kovac (USA); Denver Colorado Vic Valentic (Canada); ung mann som kommuniserer raskt og effektivt med ASK. Hilary Johnson (Australia); ny Chair of the Board Martine Smith la frem sin arbeidsplan for de neste 2 årene. Hun ba oss alle å tenke på Hvordan vil vi at ISAAC skal se ut om 10 år?. Dette er klart en viktig sak for oss som har styreverv rundt om i verden. Det er så lett å bare ha fokus på de oppgavene som ligger rett foran oss. I Norge ser vi gjerne fremover i et 2 års perspektiv, så dette er noe vi må jobbe med. Medlemmer fra deler av verden uten Chapters Medlemsskap i et Chapter (som medlemsskap i ISAAC Norge Medlemmene velger representanter i det internasjonale styret - Board of Directors Medlemmene i Board velger hvem som skal sitte i Executive Committee BOARD OF DIRECTORS Styret i ISAAC og ISAACs øverste organ Utvalg (Task Forces) Executive Committee ansetter en foretningsfører. EXECUTIVE COMMITTEE Komiteer

17 Dialog 2 / Laila Johansen, Suda Kaul og Aina Ask Videre var hun opptatt av tilgjengelighet spesielt når det gjelder språk-barrierer. Hun tenker at det skal ikke bare oversettes fra engelsk til andre språk men fra alle språk til andre språk. Det behøver ikke alltid være en selvfølge at det er engelsk som er førstepråket. Vi hadde derfor en lang diskusjon om det skal hete Plain english som i dag eller at det skal hete Plain Language. Dette ble det ikke tatt noe avgjørelse p, men det er noe som vi vil komme tilbake til. Denne diskusjonen kan virke som flisespikkeri, men det er viktig for oss dersom for hvis det blir hetende Plain language. Da må vi spesielt tenke på setningsoppbygging, ordbruk osv. på websidene våre, Dialog og alt annet skriftlig materiale som vi gir ut. Martine var også opptatt av at vi alle måtte jobbe aktivt for at personer som bruker ASK skal kunne delta aktivt på alle nivåer i ISAAC. Jeg noterte meg spesielt at vi må øke deltakelsen av personer som bruker ASK på våre møter og konferanser. Her har vi i Norge enda en utfordring som vi må jobbe med. Arbeidsplanen for de neste to årene var lang og jeg kan ikke ta alt opp her. Det ble lovet at planen skulle legges ut på nett og at den skulle oppdateres etter hvert som arbeidet skrider frem. Alle medlemmer skal kunne følge med i hvordan det arbeides internasjonalt i henhold til planen. Videre vil det bli lagt på nett både hvordan organisasjonskartet ser ut og hvem i Executive Commitee som er kontaktperson for hvem. I Norge er vår kontaktperson Søren Vintergaard, og han får tilsendt en rapport fra meg minst to ganger pr. år. Den store diskusjonen på møtet kom naturligvis da det ble snakk om penger. Spesielt behovet for å øke andelen av medlemsavgiften som vi sender til Canada. Det var et ønske om å øke andelen med 5 US dollar fra 2006 på profesjonelt medlemskap. De andre medlemskategoriene vil øke med 20%. I 2006 vil det være 8 år siden forrige økning. Denne økningen i medlemskontingent ble, om ikke enstemmig, vedtatt. For en del land vil dette være en alt for stor kostnad. Israel var for eksempel redd at de ville miste medlemmer. Det ble med en slik økning vedtatt at de land som ikke vil klare dette kunne ta kontakt med sekretariatet slik at de sammen kan komme frem til en løsning. For Norge sin del vil dette medføre at vi må øke medlemskontingenten fra 2006.Vi kan ikke ha en organisasjon der andre inntekter skal subsidiere medlemsavgiften, dvs. at vi sender mer til Canada enn det medlemmene selv betaler. Som siste sak på dagens møteprogram var etablering av paragraf 13 i FNs rettighetsartikler for funksjonshemmede. Paragraf 13 omhandler personer med kommunikasjonsvansker. Diskusjonen gikk på hvordan kan vi som en organisasjon som ennå ikke er en del av FN, påvirke denne paragrafen. Den kom frem at dette kan gjøres ved at enkeltpersoner tar kontakt med andre organisasjoner som en vet er en del av FN og dermed kunne påvirke indirekte. I dag er det som er skrevet ned følgende: Draft Article 13 Freedom of Expression and Option, and Access to Information. Sets out an obligation on States (countries) to ensure that people with disability can ecercise freedom of expression and option. Also provides that people with disability have the right to communicate and receive information in a range of accessible alternative formats. Mer om dette fines på følgende web adresser: og enable/rights/ahcwgreporta13.htm Det er faktisk en spennende jobb å sitte i Board; mange sakspapirer skal leses, og det skal diskuteres med den andre norske representanten, før vi sammen representerer Norge. I Board er det mange engasjerte personer, og ved at ISAAC Norge er en del av en internasjonal organisasjon, er det viktig at vi er godt forberedt. President meeting I tillegg til møte i Board of Directors var det også President meeting under konferansen, onsdag den Der var det i første rekke en diskusjon på hva vi kan gjøre for å øke antall medlemmer som ønsker å abonnere på AAC Journal. Det har vært en merkbar nedgang de siste årene. Chapter meeting Fredag den hadde vi et Chapter meeting i ISAAC Norge. Helt utrolig alle 19 norske deltakere under konferansen og fire norske ferierende deltok på møtet vårt. Alle som hadde hatt en eller annen form for faglig presentasjon under konferansen fikk en lang og god applaus. Vi serverte mye god frukt og forfriskninger og alle fikk en gjennomgang av de essensielle punktene under Board meeting. Det var utrolig, men vi var flere på Chapter meeting i Brasil enn vi var på siste generalforsamling hjemme i Norge!

18 18 Dialog 2 / 2004 Alternativ kommunikasjon og nettverksarbeid i Vestfold Av Tone Mjøen Alternativ og supplerende kommunikasjon er et tema som flere instanser befatter seg med på ulikt vis. Jeg vil presentere noe av det arbeidet som vi i Barneseksjonen, i Habiliteringstjenesten i Vestfold utfører på dette området. Mange av barna vi er i kontakt med har behov for alternativ eller supplerende kommunikasjon. Habiliteringstjenestens overordnede målsetning er å bedre klientens livskvalitet og styrke familiens evne til mestring og øke kommunenes fagkompetanse (Plan for Habiliteringstjenesten i Vestfold, -97, s6). I Barneseksjon har vi ansvar for spesialisttjenester både til barn med funksjonshemning, deres foreldre og profesjonelle nettverk. Oppgavene knyttet til dette er sammensatte og innbefatter individrettede tiltak. Eksempler på dette er konsultasjon, utredning, tiltaksutprøving og arbeidsformer som samtaler, møter og veiledning som er rettet mot privat- og profesjonelt nettverk på en rekke fagområder. Jeg velger å beskrive den delen av vårt tjenestetilbud som er systemrettet overfor nettverket til barn som har behov for alternativ kommunikasjon. Vi har valgt å kalle denne arbeidsformen kurs som arbeidsform. Systemrettede kompetansetiltak averteres i Barneseksjonens halvårlige kurskatalog og på www. habiliteringstjenesten.com. Kurs som arbeidsform kan være en rekke forskjellige arbeidsformer som har det til felles at hovedmålet er kompetanseutvikling for barnas nettverk. Gjennom år har vi tradisjon på å arrangere fagforum, halvårlige, yrkesspesifikke møtepunkter i fylket der fagspesifikk fagutvikling og erfaringsutveksling er vektlagt. Vi har også etablert temaspesifikke fora som for eksempel IKT-forum. Erfaringsutveksling og oppdatering av kunnskap på IKTområdet har vært et sentralt område for IKT-forum. Vi arrangerer noen såkalte åpne kurs der alle som ønsker det kan melde seg på. Men størstedelen av vårt kurstilbud et rettet mot spesielt inviterte personer, foreldre og lokale fagfolk. For at barn som trenger det skal få tilgang til alternativ eller støttende kommunikasjonsformer, må vi vektlegge arbeidet med å bygge opp forståelse og kunnskap om behovet for alternativ kommunikasjon i barnets nettverk. Barn får for eksempel tilgang til et grafisk språkmiljø, først når de voksne forstår behovet for dette og er i stand til å tilrettelegge for det. Vår erfaring er at kunnskap om alternativ kommunikasjon generelt har vært begrenset i de fleste lokalmiljø. Få fagfolk i barnets nærmiljø har spesifikk kunnskap på området og alternativ kommunikasjon er et nytt og ukjent felt for de fleste foreldre. Vi har derfor valgt å arrangere mange dagskurs og arbeidsseminarer årlig for foreldre og fagfolk om alternativ kommunikasjon. Vi inviterer nettverk til barn vi kjenner, der vi tror at et kurs/ arbeidsseminar kan være et av flere viktige tiltak. Når vi inviterer flere foreldre og fagfolk til en slik felles samling, varierer temaene etter barnas behov og vi har ofte flere målsetninger med valg av arbeidsform. Kurs som arbeidsform innebærer at kurs skreddersys til nettverket rundt navngitte barn. Her er noen eksempler på kurs/ work-shop vi har arrangert; Barn med multifunksjonshemning, Tidlig samspill, Taktil kommunikasjon, Fra handlingen trykke til velge i menyer, Alternativ og støttende kommunikasjon, Dynamiske og pragmatiske kommunikasjonsbøker, Lek og enkel kommunikasjon, Enkle talemaskiner, Uvanlige barns språk, Å skape kommunikasjon etc. Når vi inviterer til work-shop eller arbeidsseminar, så vektlegger vi praktiske oppgaver i tillegg til faglige innledninger. Vi har for eksempel samlet nettverket rundt flere barn som har behov for grafiske kommunikasjonsløsninger og jobbet i grupper med å lage kommunikasjonsmateriell, som tematavler. Vi har sett på ulike måter å tilpasse bøker med grafiske symboler, legge symboler til sangtekster, rim og regler og utvikle veggtavler og kontaktbøker for grafisk kommunikasjon. Temaene på kurs og arbeidsseminarer vil variere fra år til år etter hvilke barn vi er i kontakt med. De demografiske variasjonene vil påvirke hvilke tema som blir prioritert, men vi opplever også at økende kunnskap lokalt, øker etterspørselen etter ytterligere kompetansetiltak. Ettersom flere lokalmiljøet utviklet kompetanse på feks grafisk kommunikasjon, ser vi at flere barn enn tidligere nå får muligheter til å utvikle et alternativt kommunikasjonssystem. Vi jobber tverrfaglig med alternativ kommunikasjon og retter mange av tiltakene våre også mot tverrfaglige nettverk lokalt. Vi opplever en økende etterspørsel etter kunnskap om alternativ kommunikasjon fra flere fagmiljø. De siste to årene har vi arbeidet mye med å formidle erfaringene om hvordan man kan bygge opp og utvikle grafiske kommunikasjonsbøker til å bli effektive kommunikasjonsløsninger for barn med omfattende fysiske funksjonshemminger. Prinsippene Gayle Porter (Australia) formidlet på Isaac konferansen (Odense, 2002) om oppbygging av flersidede kommunikasjonsbøker, har vært bakgrunnen for flere av våre løsningsvalg i den siste tiden. Vi har valgt å oversette og tilpasse Gayle Porters materiale til norske forhold og dette har vært tema på en rekke kurs og arbeidsseminar for spesielt inviterte i Vestfold i 2003/2004. Flere barn med kombinasjonen store fysiske funksjonshemminger og gode kognitive og språklige forutsetninger, har profitert spesielt på dette. I samarbeid med Hjelpemiddelsentralen i Vestfold har vi i flere år arrangert kurs og work-shop knyttet spesielt til bruk av høyteknologiske kommunikasjonsverktøy som Klikker, Programsnekker, The Grid og Skrive med bilder. Kursene er ikke spesielt tilpasset en brukergruppe, men er åpne for alle etter påmelding og har i de siste årene foregått på Hjelpemiddelsentralen. I Vestfold har vi også tradisjoner på å samle nettverkene rundt barn som bruker spesielle høyteknologiske kommunikasjonsløsninger til work-shop. Disse samlingene har i hovedsak vært rettet mot foreldre og fagfolk, men noen av de eldste brukerne har også deltatt. Vi har samarbeidet med forhandlerne om slike nettverkssamlinger der erfaringsutveksling og informasjon om endringer i programmet har stått i fokus. Vinteren 2004 inviterte vi ni barn som har og bruker ulike talehjelpemidler til en brukersamling på Solvang. Åtte barn deltok og de var i alderen 6-14 år. Vi inviterte bare barnet og èn voksen fra

19 Dialog 2 / hvert barns skole til samlingen, fordi vi ønsket at barna skulle være i fokus. Barna skulle få anledning til å møte hverandre, de skulle få anledning til å leke, snakke med hverandre og bli litt kjent. Vanligvis retter vi våre tiltak mot de voksne, men på denne samlingen ville vi at barna skulle være i fokus. Det kom 16 voksne! På forhånd ba vi om at barna kom forberedt på at de skulle kommunisere med andre barn med talehjelpemidler. De ble bedt om å: -presentere seg og sin ASK løsning, - forberede seg på å fortelle om interesser hjemme, skole og fritid og forberede seg på lek gjemsel og tampen brenner. På slutten av dagen fikk vi tilbakemelding; vi vil møtes igjen, vi vil leke! Høsten -04 står brukersamlinger for to grupper barn på programmet. Avslutningsvis vil jeg påpeke at det innen habilitering inngår ansvar for kompetanseoppbygging mellom forvaltningsnivåene. 3.-linjetjenestene har ansvar for å overføre kompetanse til 2.-linjen, som igjen har ansvar for å bistå 1.- linjen med den kompetanse de ikke innehar. Alle nivåer har ansvar for å informere om og overføre kompetanse til barn og foresatte. Opplæring av pasient og pårørende er et sentralt ansvarsområde for spesialisthelsetjenesten som er fremhevet ytterligere de senere år, bl.a med fokus på pasientskoler, opprettelse av læringsog mestrings- sentre (LMS) osv. Det er viktig å nå nettverket rundt alle barn med behov for alternativ kommunikasjon med informasjon. Det er viktig å nå alle rundt barnet. Det er viktig med tverrfaglig forståelse og det er viktig med felles forståelse hos foreldre og fagfolk. I Barneseksjonen er vi opptatt av at denne kompetanseutviklingen også skal være tilnærmet gratis for deltakerne. Alle våre kurs og arbeidsseminarer rettet mot spesielt inviterte personer holdes derfor til selvkost. Tilrettelegging for utvikling av en grafisk kommunikasjonsform Når barnet skal kommunisere via grafiske kommunikasjonsformer, må språket være tilgjengelig. På ISAAC Norges nettsider finnes eksempler på slik tilrettelegging. - Vi vet at barn lærer språk i et språkmiljø. Barn som skal utvikle et språklig uttrykk er avhengig av at deres språklige uttrykk blir gjort tilgjengelig for dem og Symboler tilgjengelig i lesekroken Foto: Tone Mjøen deres samtalepartnere. Dette stiller store krav til omgivelsenes evne til å legge praktisk til rette for kommunikasjon, sier Tone Mjøen, spesialpedagog ved Habiliteringstjenesten for barn i Vestfold. Mjøen har laget en eksempelsamling som gir ideer til hvordan grafiske symboler kan gjøres tilgjengelige i barnets miljø. Her vises hvordan pictogram og andre grafiske symboler kan brukes på veggtavler i rom der barnet oppholder seg, med eksempler på hvordan innholdet i tavlene kan organiseres. Eksempelsamlingen omfatter ulike typer bøker der grafiske symboler er brukt. Fra enkle ordbøker med et pictogram på hver side, til bøker med grafiske symboler som støtte til bilder og tekst, til elektroniske bøker på datamaskin. Bøkene kan brukes som støtte ved benevning av konkreter, som pekebøker i samtale med barnet, som samling for sanger, rim og regler, eller som støtte til trening på to-,tre- og fireordssetninger. Samlingen gir eksempler på emnetavler til spesielle anledninger, kontaktbok mellom barnehage og hjem, temabøker, og kommunikasjonsbøker på ulike nivå. For de som er interessert, ligger eksempelsamlingen som nedlastbart PDFdokument på ISAAC Norges nettsider under menyen Fagstoff Metodikk og materiell. Rim og regler med symboler Eksempel på rim og regler Foto: Tone Mjøen»Tone Mjøen -04 Mer informasjon om Habiliteringstjensten i Vestfold finnes på deres nettsider:

20 20 Dialog 2 / 2004 TegnBrum - Tegn til tale på CD av Maia Eric I et nytt utviklingsprosjekt utvikles digitale læremidler for tegn til tale-brukere. Bak prosjektet står Møller kompetansesenter, Spesialpedagogisk senter i Nordland og Trøndelag kompetansesenter, alle del av det statlige spesialpedagogiske støttesystemet. De har gått sammen om et prosjekt for å bedre kommunikasjons- og læringsmulighetene til tegn til tale-brukerne. Bakgrunn for prosjektet er henvendelser fra foreldre/lærere/ppt. Disse har uttrykt behov behov for læremidler for mennesker som ønsker å ta i bruk tegn til tale (TTT). Prosjektet, som ledes av Maia Eric ved Trøndelag kompetansesenter, går ut på å utvikle læremidler med digitale tegn/videoer og tale som kan gi hjelp til selvhjelp. Elektroniske læremidler gir nye muligheter både når det gjelder læring og egenaktivitet. Det betinger at en har tilgang til et variert og tilpasset repertoar av tegn. Da blir det mulig å lage differensierte opplegg både for å uttrykke seg og tolke tegnene. Prosjektets mål Prosjektets mål er å bidra til at mennesker med behov for tegn til tale som støtte i kommunikasjon får tilgang til programvare og mulighet til å ta i bruk TTT i flere lærings- og samhandlingssituasjoner. Prosjektet er i gang Utgangspunktet er TegnRom-serien (CDer for hørselshemmede /døve barn) som er laget av Møller kompetansesenter til opplæring i bruk av tegnspråk for barn og foreldre. Kommunikasjonsformen i rammeprogrammet endres ved å skifte ut tegnspråksvideoene med TTT-videoer og tale. Mens tegnspråk er et fullstendig språk, er TTT enkelttegn som brukes som støtte til tale. TegnRom 1-4 kan med enkle tilpasninger endres. Det er lettere enn å lage et nytt produkt helt fra bunnen av. I første omgang er det valgt ut to moduler i TegnRom-serien for barn som skal begynne å lære TTT. Det er modulene Vinter og Vår i skogen. Prøveversjoner av disse ventes i løpet av høsten 2004.Modulene vil få et tydeligere og enklere språk og gir mulighet for valg av færre elementer i skjermbildene. Rikstrygdeverket, ved senter for IKThjelpemidler, NONITE har bidratt med prosjektmidler, og kompetansesentrene bidrar med sin fagkompetanse. Andebu kompetansesenter er faglig samtalepartner i prosjektet. Andebu kompetansesenter ønsker å lage en forenklet tegnspråkversjon av de to samme modulene. Dette arbeidet er også i gang. Prosjektgruppen betrakter dette som en start på å få i gang produksjon av en type læremidler som mangler. Det er også stort behov for en samle-cd med enkelt-tegn av tegnspråk/ttt videoer, der en kan søke, få vist tegnet og lest opp ordet. Møller kompetansesenter arbeider med innspilling av en digital tegnordbok for tegnspråkbrukere. Den kan være et utgangspunkt for videre arbeid med å tilrettelegge gode læremidler for TTT-brukere. Elektronisk diskusjonsforum for ASK Et nytt elektronisk diskusjonsforum for alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK) er etablert. Forumet skal stimulere til kontakt mellom personer som arbeider med ASK, og er gratis for alle deltakere. Forumet er etablert hos nettjenesten Yahoo! etter initiativ fra Kommunikasjonsteamet ved BNS Berg Gård ved Rikshospitalet. Bakgrunnen for etablering av forumet er et ønske fra fagfolk om muligheten til å komme i kontakt med andre som arbeider med ASK pr e-post. På en nettverkssamling på Berg gård tidligere i år ble et slikt forum diskutert. Et ønske med forumet er at det skal være et nettverk som gir mulighet til å: utveksle erfaringer diskutere problemstillinger utveksle gode ideer ta opp spørsmål og motta råd fra andre tipse om nyttige nettsteder utveksle informasjon om litteratur, kurs og møter Deltagelse i nettverket er gratis. En felles utfordring for alle som er med i forumet blir å delta i diskusjoner og svare på spørsmål. Dette er et utvekslings- og diskusjonsforum der det ikke er èn spesiell gruppe som har ansvar for å svare. Dersom du har lyst til å delta, eller har spørsmål om diskusjonsforumet, ta kontakt med Kari Opsal (kari. eller Arve K. Borøy telefon

Til. Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo. 17.januar 2007

Til. Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo. 17.januar 2007 Til Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo International Society for Augmentative and Alternative Communication NORGE 17.januar 2007.. Høringsuttalelse til "Forslag om lovfesting av skoleeiers

Detaljer

PECS (The Picture Exchange Communication System) som kommunikasjonssystem for barn med autisme

PECS (The Picture Exchange Communication System) som kommunikasjonssystem for barn med autisme PECS (The Picture Exchange Communication System) som kommunikasjonssystem for barn med autisme Erfaringer fra prosjektarbeid ved knutepunkt for autisme og alternativ kommunikasjon Kari Engan Laberg, Arne

Detaljer

Haukåsen skole Utadrettet virksomhet KURS. Kursoversikt vår 2015

Haukåsen skole Utadrettet virksomhet KURS. Kursoversikt vår 2015 tdanningsetaten Haukåsen skole Utadrettet virksomhet KURS Kursoversikt vår 2015 Utadrettet virksomhet ved Haukåsen skole tilbyr kurs. Kursene er egnet for ansatte i skoler og barnehager. Innholdsfortegnelse

Detaljer

Nettverksbrev nr. 22, oktober 2008

Nettverksbrev nr. 22, oktober 2008 Nettverksbrev nr. 22, oktober 2008 Kjære Reggio-nettverksmedlemmer, En rask informasjon om hva som kommer av arrangementer i nettverkets regi framover: Kurs Først på programmet er et dagskurs med Psykolog

Detaljer

Talefrihet Muligheter med Rolltalk

Talefrihet Muligheter med Rolltalk Talefrihet Muligheter med Rolltalk ROLLTALK Rolltalk er et kommunikasjonshjelpemiddel for personer med nedsatt taleevne eller motorikk, enten det er medfødt eller som følge av sykdom eller ulykke. Rolltalk

Detaljer

ASK-prosjekt i en inkluderende skole

ASK-prosjekt i en inkluderende skole Prosjektplan ASK-prosjekt i en inkluderende skole Samarbeidsparter 2 Målsettinger 2 Tidsperiode 2 Bakgrunn for prosjektet 2 Delprosjekter 3 A. Kartlegge / tilpasse verktøy for behovsanalyse hos elever

Detaljer

Prosjekt «Lære å lytte på ipad»

Prosjekt «Lære å lytte på ipad» Prosjekt «Lære å lytte på ipad» Prosjektnummer Extrastiftelsen: 2011/3/0322 Sluttrapport, desember 2012 Sammendrag Møller Trøndelag kompetansesenter (MTK) har tidligere utviklet et lytteprogram på PC for

Detaljer

Lær å lytte på ipad. Lytteprogram på ipad for små hørselshemmede barn

Lær å lytte på ipad. Lytteprogram på ipad for små hørselshemmede barn 1 Lær å lytte på ipad Lytteprogram på ipad for små hørselshemmede barn 1. Bakgrunn for prosjektet Møller Trøndelag kompetansesenter (MTK) har utviklet et lytteprogram på PC for små hørselshemmede barn.

Detaljer

Askeladden Kommunikasjonsbok

Askeladden Kommunikasjonsbok Veiledning Askeladden Kommunikasjonsbok Art. nr: 750 870 2 Innhold: 1 Hensikt og bakgrunn... 4 2 Om ASKeladden program og bok... 5 3 Bruk av ASKeladden kommunikasjonsbok... 6 3.1 Bokens oppbygging... 6

Detaljer

Innføring i bruk av Klikker 4

Innføring i bruk av Klikker 4 www.normedia.no Postboks 24 1451 Nesoddtangen. Tlf 66915440 Fax 66912045 e-post: kontakt@normedia.no www.cricksoft.com Innføring i bruk av Klikker 4 Det vil bare ta deg noen få minutter å lese denne lille

Detaljer

Haukåsen skole Utadrettet virksomhet KURS. Kursoversikt høst 2015

Haukåsen skole Utadrettet virksomhet KURS. Kursoversikt høst 2015 tdanningsetaten Haukåsen skole Utadrettet virksomhet KURS Kursoversikt høst 2015 Utadrettet virksomhet ved Haukåsen skole tilbyr kurs. Kursene er egnet for ansatte i skoler og barnehager. Innholdsfortegnelse

Detaljer

Erfaringer med bruk av digitalt kamera

Erfaringer med bruk av digitalt kamera Erfaringer med bruk av digitalt kamera 1 Erfaringer med bruk av digitalt kamera. Stadig flere ser nytten av digitale bilder til ulike formål. Bruk av bilder har flere perspektiver, en nytteverdi i ren

Detaljer

Når barnet ikke begynner å snakke hva gjør vi da? En informasjonsbrosjyre til foreldre og foresatte når barnet ikke utvikler forståelig tale.

Når barnet ikke begynner å snakke hva gjør vi da? En informasjonsbrosjyre til foreldre og foresatte når barnet ikke utvikler forståelig tale. Når barnet ikke begynner å snakke hva gjør vi da? En informasjonsbrosjyre til foreldre og foresatte når barnet ikke utvikler forståelig tale. Alle har noe de skal ha sagt Denne informasjonsbrosjyren er

Detaljer

Erfaringer med bruk av digitalt kamera

Erfaringer med bruk av digitalt kamera Erfaringer med bruk av digitalt kamera 1 Erfaringer med bruk av digitalt kamera Utbredelsen av digitalt kamera har ført til større og lettere tilgang på bildemateriale og stadig flere ser nytten av digitale

Detaljer

Alternativ og supplerende kommunikasjon

Alternativ og supplerende kommunikasjon Alternativ og supplerende kommunikasjon et velferdsteknologisk bidrag til bedre levekår for personer med utviklingshemning og andre med store språkvansker Jarle Eknes je@sorpost.no Torunn R. Homme trb@markvn10.com

Detaljer

Guri Gris. LESEVERKSTEDET Damm forlag. Oversatt til Bliss symbolspråk. Leseverkstedet En serie på 18 lettlesbøker fra Damm forlag

Guri Gris. LESEVERKSTEDET Damm forlag. Oversatt til Bliss symbolspråk. Leseverkstedet En serie på 18 lettlesbøker fra Damm forlag LESEVERKSTEDET Damm forlag Oversatt til Bliss symbolspråk Guri Gris Leseverkstedet En serie på 18 lettlesbøker fra Damm forlag Oversatt til Bliss symbolspråk av Astri Holgersen Tilrettelagt av Trøndelag

Detaljer

Språkmiljøets betydning for barns muligheter til å kommunisere. Forelesere: Mariëtte van Dijk, Ina Lill Sandmo Jensen, og Henning Gustavsen

Språkmiljøets betydning for barns muligheter til å kommunisere. Forelesere: Mariëtte van Dijk, Ina Lill Sandmo Jensen, og Henning Gustavsen Språkmiljøets betydning for barns muligheter til å kommunisere Forelesere: Mariëtte van Dijk, Ina Lill Sandmo Jensen, og Henning Gustavsen Hva er alternativ og supplerende kommunikasjon? (ASK) Alternativ

Detaljer

Prosjekt. Halvårs-rapport. til fordypning. Eva-Anita Thorsen 2MKA. 7.Januar, 2010

Prosjekt. Halvårs-rapport. til fordypning. Eva-Anita Thorsen 2MKA. 7.Januar, 2010 1 0 Prosjekt 7.Januar, 2010 til fordypning Eva-Anita Thorsen 2MKA Halvårs-rapport 0.1 innhold 2 INFO SIDE Innhold 2 Innledning 3 Hoveddel 4-8 Avslutning 9 Logg 10-12 Bakside 13 0.2 innledning 3 Innledning

Detaljer

Rolltalk Designer. Trondheim 15.oktober 2015. Mari Aakvik

Rolltalk Designer. Trondheim 15.oktober 2015. Mari Aakvik Rolltalk Designer Trondheim 15.oktober 2015 Mari Aakvik Abilia Vi jobber med hjelpemidler det handler om mennesker!. Abilia utvikler og leverer hjelpemidler innen fagområdene: Kognisjon Kommunikasjon Epilepsi

Detaljer

Åge venter. LESEVERKSTEDET Damm forlag. Oversatt til Bliss symbolspråk. Leseverkstedet En serie på 18 lettlesbøker fra Damm forlag

Åge venter. LESEVERKSTEDET Damm forlag. Oversatt til Bliss symbolspråk. Leseverkstedet En serie på 18 lettlesbøker fra Damm forlag LESEVERKSTEDET Damm forlag Oversatt til Bliss symbolspråk Ål Leseverkstedet En serie på 18 lettlesbøker fra Damm forlag Oversatt til Bliss symbolspråk av Astri Holgersen Tilrettelagt av Trøndelag kompetansesenter

Detaljer

Kommunikasjon og samspill ved sjeldne diagnoser med alvorlig /dyp grad av utviklingshemning. Fagkurs på Frambu 8. og 9. april 2014

Kommunikasjon og samspill ved sjeldne diagnoser med alvorlig /dyp grad av utviklingshemning. Fagkurs på Frambu 8. og 9. april 2014 Kommunikasjon og samspill ved sjeldne diagnoser med alvorlig /dyp grad av utviklingshemning Fagkurs på Frambu 8. og 9. april 2014 Program 8. april 08.30 09.00 Registrering / oppkobling av videostudioer

Detaljer

LESEVERKSTEDET Damm forlag

LESEVERKSTEDET Damm forlag LESEVERKSTEDET Damm forlag Oversatt til Bliss symbolspråk Ken og vennene hans Leseverkstedet En serie på 18 lettlesbøker fra Damm forlag Oversatt til Bliss symbolspråk av Astri Holgersen Tilrettelagt av

Detaljer

Tone Finne, Svein Lillestølen og Knut Slåtta, ISAAC 2009, Sundvollen

Tone Finne, Svein Lillestølen og Knut Slåtta, ISAAC 2009, Sundvollen Jeg vil også lese og skrive Tone Finne, Svein Lillestølen og Knut Slåtta, ISAAC 2009, Sundvollen To spørsmål Kan barn og unge med utviklingshemming nyttiggjøre seg PC med talestøtte i lesing og skriving?

Detaljer

LESEVERKSTEDET Damm forlag

LESEVERKSTEDET Damm forlag LESEVERKSTEDET Damm forlag Oversatt til Bliss symbolspråk Apen Api Leseverkstedet En serie på 18 lettlesbøker fra Damm forlag Oversatt til Bliss symbolspråk av Astri Holgersen Tilrettelagt av Trøndelag

Detaljer

LESEVERKSTEDET Damm forlag. Ærfugl. Det er vår. Oversatt til Bliss symbolspråk. Leseverkstedet En serie på 18 lettlesbøker fra Damm forlag

LESEVERKSTEDET Damm forlag. Ærfugl. Det er vår. Oversatt til Bliss symbolspråk. Leseverkstedet En serie på 18 lettlesbøker fra Damm forlag LESEVERKSTEDET Damm forlag Oversatt til Bliss symbolspråk Ærfugl Leseverkstedet En serie på 18 lettlesbøker fra Damm forlag Oversatt til Bliss symbolspråk av Astri Holgersen Tilrettelagt av Trøndelag kompetansesenter

Detaljer

Mine sirkler. Spotkonferansen 25.11.15 Ellen Kleven

Mine sirkler. Spotkonferansen 25.11.15 Ellen Kleven Mine sirkler Spotkonferansen 25.11.15 Ellen Kleven Bakgrunn: Kristin Mine sirkler Tok i bruk KAT- kassen i videregående skole Der møtte vi begrepet Mine sirkler Vi hadde et behov for å rydde i kaos Vi

Detaljer

ABC Hokus Bokus. Bamse og kaka. God natt Bamse si. Oversatt til Bliss symbolspråk. ABC Hokus Bokus. En serie på 18 lettlesbøker fra Damm forlag

ABC Hokus Bokus. Bamse og kaka. God natt Bamse si. Oversatt til Bliss symbolspråk. ABC Hokus Bokus. En serie på 18 lettlesbøker fra Damm forlag ABC Hokus Bokus Damm forlag Oversatt til Bliss symbolspråk Bamse og kaka ABC Hokus Bokus En serie på 18 lettlesbøker fra Damm forlag Oversatt til Bliss symbolspråk av Astri Holgersen Tilrettelagt av Trøndelag

Detaljer

ABC Hokus Bokus. Oversatt til Bliss symbolspråk. Venner og gaver. Liv er 7 år. Kake Is Bolle Brus Gave. ABC Hokus Bokus

ABC Hokus Bokus. Oversatt til Bliss symbolspråk. Venner og gaver. Liv er 7 år. Kake Is Bolle Brus Gave. ABC Hokus Bokus ABC Hokus Bokus Damm forlag Oversatt til Bliss symbolspråk Venner og gaver. ABC Hokus Bokus En serie på 18 lettlesbøker fra Damm forlag Oversatt til Bliss symbolspråk av Astri Holgersen Tilrettelagt av

Detaljer

LESEVERKSTEDET Damm forlag

LESEVERKSTEDET Damm forlag LESEVERKSTEDET Damm forlag Oversatt til Bliss symbolspråk Valpene Leseverkstedet En serie på 18 lettlesbøker fra Damm forlag Oversatt til Bliss symbolspråk av Astri Holgersen Tilrettelagt av Trøndelag

Detaljer

ABC Hokus Bokus. Oversatt til Bliss symbolspråk. Egg i farta. Her bor hønene. De legger egg. ABC Hokus Bokus

ABC Hokus Bokus. Oversatt til Bliss symbolspråk. Egg i farta. Her bor hønene. De legger egg. ABC Hokus Bokus De legger egg. ABC Hokus Bokus Damm forlag Oversatt til Bliss symbolspråk Egg i farta. ABC Hokus Bokus En serie på 18 lettlesbøker fra Damm forlag Oversatt til Bliss symbolspråk av Astri Holgersen Tilrettelagt

Detaljer

Haukåsen skole Utadrettet virksomhet KURS. Kursoversikt vår 2016

Haukåsen skole Utadrettet virksomhet KURS. Kursoversikt vår 2016 tdanningsetaten Haukåsen skole Utadrettet virksomhet KURS Kursoversikt vår 2016 Utadrettet virksomhet ved Haukåsen skole tilbyr kurs. Kursene er egnet for ansatte i skoler og barnehager. Innholdsfortegnelse

Detaljer

Isa og Ino. Vi ser Isa. LESEVERKSTEDET Damm forlag. Oversatt til Bliss symbolspråk. Leseverkstedet En serie på 18 lettlesbøker fra Damm forlag

Isa og Ino. Vi ser Isa. LESEVERKSTEDET Damm forlag. Oversatt til Bliss symbolspråk. Leseverkstedet En serie på 18 lettlesbøker fra Damm forlag LESEVERKSTEDET Damm forlag Oversatt til Bliss symbolspråk Isa og Ino Leseverkstedet En serie på 18 lettlesbøker fra Damm forlag Oversatt til Bliss symbolspråk av Astri Holgersen Tilrettelagt av Trøndelag

Detaljer

TIMSS & PIRLS 2011. Spørreskjema for elever. 4. trinn. Bokmål. Identifikasjonsboks. Lesesenteret Universitetet i Stavanger 4036 Stavanger

TIMSS & PIRLS 2011. Spørreskjema for elever. 4. trinn. Bokmål. Identifikasjonsboks. Lesesenteret Universitetet i Stavanger 4036 Stavanger Identifikasjonsboks TIMSS & PIRLS 2011 Spørreskjema for elever Bokmål 4. trinn Lesesenteret Universitetet i Stavanger 4036 Stavanger ILS Universitetet i Oslo 0317 Oslo IEA, 2011 Veiledning I dette heftet

Detaljer

Hanefar. Mormor har høner. LESEVERKSTEDET Damm forlag. Oversatt til Bliss symbolspråk. Leseverkstedet En serie på 18 lettlesbøker fra Damm forlag

Hanefar. Mormor har høner. LESEVERKSTEDET Damm forlag. Oversatt til Bliss symbolspråk. Leseverkstedet En serie på 18 lettlesbøker fra Damm forlag LESEVERKSTEDET Damm forlag Oversatt til Bliss symbolspråk Hanefar Leseverkstedet En serie på 18 lettlesbøker fra Damm forlag Oversatt til Bliss symbolspråk av Astri Holgersen Tilrettelagt av Trøndelag

Detaljer

Miniguide: Hvordan gjøre skolehverdagen

Miniguide: Hvordan gjøre skolehverdagen Miniguide: Hvordan gjøre skolehverdagen og studietiden lettere. Norsk Dyspraksiforening Miniguiden er delt inn i tips for foreldre/foresatte, lærere og studenter. Vi anbefaler allikevel at alle leser gjennom

Detaljer

Hvorfor må vi lære å lese på skolen?

Hvorfor må vi lære å lese på skolen? Hvorfor må vi lære å lese på skolen? Innlevert av Vibecke Moldestad ved Rolland skole (Bergen, Hordaland) Årets nysgjerrigper 2015 Klasse 1a fra Rolland skole ville svært gjerne være med på barnas forskningskonkurranse,

Detaljer

STORSAMLING. Velkommen til en frihelg med faglig påfyll, nyttig erfaringsutveksling og hyggelig samvær. Fredag 20. september til

STORSAMLING. Velkommen til en frihelg med faglig påfyll, nyttig erfaringsutveksling og hyggelig samvær. Fredag 20. september til STORSAMLING Fredag 20. september til 2013 søndag 22. september blir det Storsamling på Thon Hotel Arena på Lillestrøm. De to siste årene har vi opplevd et stort og trivelig fellesskap på CP-foreningens

Detaljer

LESEVERKSTEDET Damm forlag

LESEVERKSTEDET Damm forlag LESEVERKSTEDET Damm forlag Oversatt til Bliss symbolspråk Eseltøys Leseverkstedet En serie på 18 lettlesbøker fra Damm forlag Oversatt til Bliss symbolspråk av Astri Holgersen Tilrettelagt av Trøndelag

Detaljer

«Spill og moro» Et gruppetilbud i HABU i samarbeid med HMSØ

«Spill og moro» Et gruppetilbud i HABU i samarbeid med HMSØ «Spill og moro» Et gruppetilbud i HABU i samarbeid med HMSØ RHABU-konferansen 2016 Spesialpedagog Ellen Boye Brynildsen Spesialergoterapeut Lise Helene Engmo Målgruppe Ungdommer som har diagnosen Cerebral

Detaljer

Autisme / Asperger syndrom hva betyr det for meg? Innholdsfortegnelse

Autisme / Asperger syndrom hva betyr det for meg? Innholdsfortegnelse Autisme / Asperger syndrom hva betyr det for meg? Innholdsfortegnelse Forord. X Forord til den norske utgaven.. XI Til de voksne leserne: familier, lærere og andre XII Hvorfor denne boken ble laget XII

Detaljer

ABC Hokus Bokus. Oversatt til Bliss symbolspråk. Hva vil åmen? Et fat. ABC Hokus Bokus. En serie på 18 lettlesbøker fra Damm forlag

ABC Hokus Bokus. Oversatt til Bliss symbolspråk. Hva vil åmen? Et fat. ABC Hokus Bokus. En serie på 18 lettlesbøker fra Damm forlag ABC Hokus Bokus Damm forlag Oversatt til Bliss symbolspråk ABC Hokus Bokus En serie på 18 lettlesbøker fra Damm forlag Oversatt til Bliss symbolspråk av Astri Holgersen Tilrettelagt av Trøndelag kompetansesenter

Detaljer

LESEVERKSTEDET Damm forlag

LESEVERKSTEDET Damm forlag LESEVERKSTEDET Damm forlag Oversatt til Bliss symbolspråk Maur Leseverkstedet En serie på 18 lettlesbøker fra Damm forlag Oversatt til Bliss symbolspråk av Astri Holgersen Tilrettelagt av Trøndelag kompetansesenter

Detaljer

Digitale verktøy eller pedagogikk kan vi velge?

Digitale verktøy eller pedagogikk kan vi velge? Digitale verktøy eller pedagogikk kan vi velge? Førstelektor Tor Arne Wølner, Skolelederkonferansen Lillestrøm, fredag 11. november, 13:40 14:5 1 Læreren er opptatt av: Læreren at elevene skal være trygge

Detaljer

Min planleggingsbok. Sett inn et bilde av deg her. Denne boken tilhører

Min planleggingsbok. Sett inn et bilde av deg her. Denne boken tilhører Min planleggingsbok Sett inn et bilde av deg her Denne boken tilhører Av: Barbara McIntosh, Co-Director, Learning Disability Programme, The Foundation for People with Learning Disabilities, Mental Health

Detaljer

SAMSPILL: Aksel (t.v) peker og Magnus prater ved bruk av grafiske symboler. Ut med språket

SAMSPILL: Aksel (t.v) peker og Magnus prater ved bruk av grafiske symboler. Ut med språket Ut med språket Reportasje Sverre, Aksel og Mats mangler talespråk. Likevel har de sitt å si under klassens årlige aktivitetsdag i skogen. Alternativ og supplerende kommunikasjon gjør at alle elever ved

Detaljer

Nettverksbrev nr. 36, desember 2012

Nettverksbrev nr. 36, desember 2012 1 Nettverksbrev nr. 36, desember 2012 Fra boka Barns rettigheter en reise den engelske versjonen. Finnes nå i Norsk oversettelse. Til medlemmer i Norsk Reggio Emilia-nettverk (NREN) Kjære medlemmer. Det

Detaljer

Flersidede kommunikasjonsbøker. Forventninger til dagen? 23. mars 2007; kl:9.00 15.00. FNs 13 Rettigheter for funksjonshemmede

Flersidede kommunikasjonsbøker. Forventninger til dagen? 23. mars 2007; kl:9.00 15.00. FNs 13 Rettigheter for funksjonshemmede Flersidede kommunikasjonsbøker Prinsipper for planlegging og oppbygging av kommunikasjonsløsninger Papp-tech - low-tech løsninger Spesialpedagog Marit Langbach Ergoterapispesialist Tone Mjøen Habiliteringssenteret

Detaljer

Øyepeketavle. Unni Haglund. Unni Haglund - uhaglund@online.no

Øyepeketavle. Unni Haglund. Unni Haglund - uhaglund@online.no Øyepeketavle. Unni Haglund Øyepeketavlen Hvorfor vi laget et nytt kommunikasjonshjelpemiddel? Kartlegging av Per s kommunikative ferdigheter. Andre hjelpemidler som Per bruker. Prosessen. Resultatet. Hvordan

Detaljer

ABC Hokus Bokus. Pus og snømannen. Pus og Kim leker. Oversatt til Bliss symbolspråk. ABC Hokus Bokus. En serie på 18 lettlesbøker fra Damm forlag

ABC Hokus Bokus. Pus og snømannen. Pus og Kim leker. Oversatt til Bliss symbolspråk. ABC Hokus Bokus. En serie på 18 lettlesbøker fra Damm forlag ABC Hokus Bokus Damm forlag Oversatt til Bliss symbolspråk Pus og snømannen ABC Hokus Bokus En serie på 18 lettlesbøker fra Damm forlag Oversatt til Bliss symbolspråk av Astri Holgersen Tilrettelagt av

Detaljer

Velocardiofacialt syndrom

Velocardiofacialt syndrom Velocardiofacialt syndrom Kognitiv utvikling og læring David Bahr Spesialpedagog Store variasjoner Hva vet vi om personen? Hvordan stille riktige krav? Hvordan utnytte personens sterke sider ved læring?

Detaljer

Den internasjonale sommerskole Universitetet i Oslo

Den internasjonale sommerskole Universitetet i Oslo KANDIDATNUMMER NB: Husk å skrive kandidatnummer og sidetall på hver side av besvarelsen! (Remember to write your candidate number and page number on every page of the exam.) 2009 Den internasjonale sommerskole

Detaljer

Bilder til dialog og opplevelse. Jørn Østvik, Trøndelag kompetansesenter

Bilder til dialog og opplevelse. Jørn Østvik, Trøndelag kompetansesenter Bilder til dialog og opplevelse Jørn Østvik, Trøndelag kompetansesenter Ingrid Kristine Jørn Østvik, Trøndelag kompetansesenter (2005) 2 Den første interessen for bilder vekkes I barnehagen, ca 4 år Video

Detaljer

ipad, en suksess! - digitale ferdigheter og sosialisering for elever med særlige behov i videregående skole Asbjørn Kjølberg Greveskogen vgs

ipad, en suksess! - digitale ferdigheter og sosialisering for elever med særlige behov i videregående skole Asbjørn Kjølberg Greveskogen vgs ipad, en suksess! - digitale ferdigheter og sosialisering for elever med særlige behov i videregående skole Asbjørn Kjølberg Greveskogen vgs Redegjørelse for bruk av ipad som lærings-brett Digital kompetanse

Detaljer

Nynorsk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovudtest Elevspørjeskjema 8. klasse Rettleiing I dette heftet vil du finne spørsmål om deg sjølv. Nokre spørsmål dreier seg

Detaljer

LESEVERKSTEDET Damm forlag

LESEVERKSTEDET Damm forlag LESEVERKSTEDET Damm forlag Oversatt til Bliss symbolspråk Reven Leseverkstedet En serie på 18 lettlesbøker fra Damm forlag Oversatt til Bliss symbolspråk av Astri Holgersen Tilrettelagt av Trøndelag kompetansesenter

Detaljer

Ekstra tidlig og helhetlig innsats

Ekstra tidlig og helhetlig innsats Ekstra tidlig og helhetlig innsats Bravo-leken for barn med Downs syndrom LK2014, Trondheim, 21.03.14 Elisabeth Hunnes og Cecilie Høisæter Bakgrunn Verktøyet Demo Erfaringer Materiell Helheten Grunnprinsipper

Detaljer

for minoritetsspråklige elever Oppgaver

for minoritetsspråklige elever Oppgaver Astrid Brennhagen for minoritetsspråklige elever Oppgaver Arbeid med ord læremidler A/S Pb. 7085 Vestheiene, 4674 Kristiansand Tlf.: 38 03 30 02 Faks: 38 03 37 75 E-post: sven@arbeidmedord.no Internett:

Detaljer

Vil du være med så heng på! Barnehagen som digital arena

Vil du være med så heng på! Barnehagen som digital arena Vil du være med så heng på! Barnehagen som digital arena Skolen i digital utvikling Skolelederkonferansen på Lillestrøm 6. desember 2007 Nina Bølgan Førskolelærerutdanningen Avdeling for lærerutdanning

Detaljer

ERFARINGER MED Å LAGE OG BRUKE FLERSIDEDE KOMMUNIKASJONSBØKER KER MED PRAGMATISKE OG DYNAMISKE FUNKSJONER

ERFARINGER MED Å LAGE OG BRUKE FLERSIDEDE KOMMUNIKASJONSBØKER KER MED PRAGMATISKE OG DYNAMISKE FUNKSJONER ERFARINGER MED Å LAGE OG BRUKE FLERSIDEDE KOMMUNIKASJONSBØKER KER MED PRAGMATISKE OG DYNAMISKE FUNKSJONER Logoped Monica M. Fjelldal v/torshov kompetansesenter PROSESSEN Mitt møte m med bøkeneb Møte med

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Endelig student ved NTNU! - en guide for studenter med behov for tilrettelegging. NTNU Rådgivningstjenesten for studenter med funksjonshemming

Endelig student ved NTNU! - en guide for studenter med behov for tilrettelegging. NTNU Rådgivningstjenesten for studenter med funksjonshemming Foto: Eir Jørgen Bue Endelig student ved NTNU! - en guide for studenter med behov for tilrettelegging NTNU Rådgivningstjenesten for studenter med funksjonshemming D e t s k a p e n d e u n i v e r s i

Detaljer

ABC Hokus Bokus. Oversatt til Bliss symbolspråk. Hvem sover her? Natta er her. ABC Hokus Bokus. En serie på 18 lettlesbøker fra Damm forlag

ABC Hokus Bokus. Oversatt til Bliss symbolspråk. Hvem sover her? Natta er her. ABC Hokus Bokus. En serie på 18 lettlesbøker fra Damm forlag ABC Hokus Bokus Damm forlag Oversatt til Bliss symbolspråk Hvem sover her? ABC Hokus Bokus En serie på 18 lettlesbøker fra Damm forlag Oversatt til Bliss symbolspråk av Astri Holgersen Tilrettelagt av

Detaljer

Invitasjon. Internasjonalt Panelmøte i Oslo 10. 16. april 2011

Invitasjon. Internasjonalt Panelmøte i Oslo 10. 16. april 2011 Invitasjon The Blissymbolics Development Secretariat (BDS) inviterer til Internasjonalt Panelmøte i Oslo 10. 16. april 2011 Hensikten med det internasjonale møtet er å fortsette arbeidet med å utvikle

Detaljer

ABC Hokus Bokus. Ari Maur. Ole. Oversatt til Bliss symbolspråk. ABC Hokus Bokus. En serie på 18 lettlesbøker fra Damm forlag

ABC Hokus Bokus. Ari Maur. Ole. Oversatt til Bliss symbolspråk. ABC Hokus Bokus. En serie på 18 lettlesbøker fra Damm forlag ABC Hokus Bokus Damm forlag Oversatt til Bliss symbolspråk Ari Maur ABC Hokus Bokus En serie på 18 lettlesbøker fra Damm forlag Oversatt til Bliss symbolspråk av Astri Holgersen Tilrettelagt av Trøndelag

Detaljer

Fra vegring til mestring

Fra vegring til mestring Fra vegring til mestring Pedagogisk tilrettelegging for voksne med lese- og skrivevansker i utdanning og arbeid - et videreutdanningstilbud for alle som jobber med voksnes læring 15 studiepoeng Fra vegring

Detaljer

Elev ID: Elevspørreskjema. 8. årstrinn. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo

Elev ID: Elevspørreskjema. 8. årstrinn. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Elev ID: Elevspørreskjema 8. årstrinn Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo International Association for the Evaluation of Educational Achievement Copyright IEA, 2005 Veiledning

Detaljer

ABC Hokus Bokus. Oversatt til Bliss symbolspråk. Emil og isen. Is, sier Emil.. rosiner sier Emil. ABC Hokus Bokus

ABC Hokus Bokus. Oversatt til Bliss symbolspråk. Emil og isen. Is, sier Emil.. rosiner sier Emil. ABC Hokus Bokus ABC Hokus Bokus Damm forlag Oversatt til Bliss symbolspråk Emil og isen ABC Hokus Bokus En serie på 18 lettlesbøker fra Damm forlag Oversatt til Bliss symbolspråk av Astri Holgersen Tilrettelagt av Trøndelag

Detaljer

22 V e r k t ø y k a s s a N R 3 2 0 0 6

22 V e r k t ø y k a s s a N R 3 2 0 0 6 22 V e r k t ø y k a s s a N R 3 2 0 0 6 Syng og sans med kort! Det startet med at William på to år kom hjem fra barnehagen og sang «Bæ, bæ, lille lam» til et illustrert sangkort. En genial idé, tenkte

Detaljer

Hvorfor vil ungomsskoleelever sitte bakerst i bussen, men foran i bilen?

Hvorfor vil ungomsskoleelever sitte bakerst i bussen, men foran i bilen? Hvorfor vil ungomsskoleelever sitte bakerst i bussen, men foran i bilen? Innlevert av 3.trinn ved Granmoen skole (Vefsn, Nordland) Årets nysgjerrigper 2015 Vi i 3.klasse ved Granmoen skole har i vinter

Detaljer

Kommunikasjon og språkmiljø. Jørn Østvik, seniorrådgiver ved Trøndelag kompetansesenter

Kommunikasjon og språkmiljø. Jørn Østvik, seniorrådgiver ved Trøndelag kompetansesenter Kommunikasjon og språkmiljø Jørn Østvik, seniorrådgiver ved Trøndelag kompetansesenter Kommunikasjon Kommunikasjon: fra latinske COMMUNICARE - å gjøre felles Forutsetter felles oppmerksomhet Oppmerksomhet

Detaljer

Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovedtest Elevspørreskjema 8. klasse Veiledning I dette heftet vil du finne spørsmål om deg selv. Noen spørsmål dreier seg om fakta,

Detaljer

Fra vegring til mestring

Fra vegring til mestring Fra vegring til mestring Pedagogisk tilrettelegging for voksne med lese- og skrivevansker i utdanning og arbeid - et høgskolekurs for alle som jobber med voksnes læring 15 studiepoeng Fra vegring til mestring

Detaljer

ABC Hokus Bokus. Oversatt til Bliss symbolspråk FIN - FINT. Måsen har en fin låt. Hanen har en fin hale. ABC Hokus Bokus

ABC Hokus Bokus. Oversatt til Bliss symbolspråk FIN - FINT. Måsen har en fin låt. Hanen har en fin hale. ABC Hokus Bokus ABC Hokus Bokus Damm forlag Oversatt til Bliss symbolspråk FIN - FINT ABC Hokus Bokus En serie på 18 lettlesbøker fra Damm forlag Oversatt til Bliss symbolspråk av Astri Holgersen Tilrettelagt av Trøndelag

Detaljer

LESEVERKSTEDET Damm forlag. Tina på tur. Tina er på tur i. Oversatt til Bliss symbolspråk. Leseverkstedet En serie på 18 lettlesbøker fra Damm forlag

LESEVERKSTEDET Damm forlag. Tina på tur. Tina er på tur i. Oversatt til Bliss symbolspråk. Leseverkstedet En serie på 18 lettlesbøker fra Damm forlag LESEVERKSTEDET Damm forlag Oversatt til Bliss symbolspråk Tina på tur Leseverkstedet En serie på 18 lettlesbøker fra Damm forlag Oversatt til Bliss symbolspråk av Astri Holgersen Tilrettelagt av Trøndelag

Detaljer

Page 1 of 7 Forside Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivast på skolen. Det er frivillig å svare på undersøkinga,

Detaljer

Talking Mats. Parallellsesjon B Kursdager KommNett 2008 04.03.08 Hanne Jensen, spesialpedagog Barnehabiliteringstjenesten Helse NR HF

Talking Mats. Parallellsesjon B Kursdager KommNett 2008 04.03.08 Hanne Jensen, spesialpedagog Barnehabiliteringstjenesten Helse NR HF Talking Mats Parallellsesjon B Kursdager KommNett 2008 04.03.08 Hanne Jensen, spesialpedagog Barnehabiliteringstjenesten Helse NR HF Mål Hva er Talking Mats? Hvordan bruke verktøyet? Hvem passer det for?

Detaljer

ABC Hokus Bokus. Oversatt til Bliss symbolspråk. Her er den lille mauren. Mauren vil ha vann. ABC Hokus Bokus

ABC Hokus Bokus. Oversatt til Bliss symbolspråk. Her er den lille mauren. Mauren vil ha vann. ABC Hokus Bokus ABC Hokus Bokus Damm forlag Oversatt til Bliss symbolspråk To venner ABC Hokus Bokus En serie på 18 lettlesbøker fra Damm forlag Oversatt til Bliss symbolspråk av Astri Holgersen Tilrettelagt av Trøndelag

Detaljer

Nyhetsbrev desember 2013 ASK

Nyhetsbrev desember 2013 ASK Nyhetsbrev desember 2013 ASK regionalt fagnettverk Samling i nettverket 28. 29. oktober ASK nettverket var samlet i Tromsø på Barnehabiliteringen. Vi hadde to fine dager sammen. Alle NAV HMS var representert,

Detaljer

Ordforklaringer. Eksempel på dette finnes nedenfor:

Ordforklaringer. Eksempel på dette finnes nedenfor: Ordforklaringer Alternativ kommunikasjon: Noen mennesker vil ha behov for kommunikasjonsformer som helt erstatter talen. Alle kommunikative signaler som er med på å erstatte manglende tale, inngår i begrepet

Detaljer

Forberedelser til skolestart hva kan være lurt å tenke på? (både skole og skolefritidsordningen)

Forberedelser til skolestart hva kan være lurt å tenke på? (både skole og skolefritidsordningen) Vedlegg til e-læringskurs om dysmeli for ansatte i skolen Forberedelser til skolestart hva kan være lurt å tenke på? (både skole og skolefritidsordningen) Samarbeid mellom hjem og skole Forventningsavklaringer

Detaljer

LESEVERKSTEDET Damm forlag

LESEVERKSTEDET Damm forlag LESEVERKSTEDET Damm forlag Oversatt til Bliss symbolspråk Fisk Leseverkstedet En serie på 18 lettlesbøker fra Damm forlag Oversatt til Bliss symbolspråk av Astri Holgersen Tilrettelagt av Trøndelag kompetansesenter

Detaljer

Karlsrud skoles animasjons og fotoprosjekt

Karlsrud skoles animasjons og fotoprosjekt Karlsrud skoles animasjons og fotoprosjekt FAKTA OM SKOLEUTVIKLINGSPROSJEKTET 2013/14 Samarbeidspartner innenfor kunst- og kulturmiljø: Bente Aasheim (Animasjon i skolen) Maria Veie Sandvik og Iselin Lindstad

Detaljer

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Her finner dere spørsmålene fra Elevundersøkelsen. Nyheter høsten 2014: Høsten 2014 tar vi i bruk nye spørsmål rettet mot elever på yrkesfag. De er lagt inn som

Detaljer

Digital kompetanse. i barnehagen

Digital kompetanse. i barnehagen Digital kompetanse i barnehagen Både barnehageloven og rammeplanen legger stor vekt på at personalet skal støtte det nysgjerrige, kreative og lærevillige hos barna: «Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet,

Detaljer

Alternativ og supplerande kommunikasjon (ASK)

Alternativ og supplerande kommunikasjon (ASK) Alternativ og supplerande kommunikasjon (ASK) Oslo PPT-lederkonferansen Anne-Merete Kleppenes, seniorrådgjevar Statped 24. september 2015 Kva er ASK? Alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK) er kommunikasjon

Detaljer

Veiledning. ASK tematavler. Utviklet av Habiliteringstjenesten i Vestfold

Veiledning. ASK tematavler. Utviklet av Habiliteringstjenesten i Vestfold Veiledning ASK tematavler Utviklet av Habiliteringstjenesten i Vestfold Innhold: 1 Hensikt og bakgrunn... 3 2 Om ASK tematavler... 3 3 Bruk av tematavlene... 5 3.1 Når skal man starte med ASK?... 5 3.2

Detaljer

Sangkort - norsk med tegnstøtte

Sangkort - norsk med tegnstøtte Sangkort - norsk med tegnstøtte Sluttrapport Prosjektnummer: 2007/3/0014 Hørselshemmedes landsforbund Signe Torp Prosjektet er finansiert med Extra-midler fra Helse og Rehabilitering Forord..3 Sammendrag..4

Detaljer

SMART inspirerer til entreprenørskap! SMARTere VÆR for alle elevene på 4-7 trinn i Nordland.

SMART inspirerer til entreprenørskap! SMARTere VÆR for alle elevene på 4-7 trinn i Nordland. SMART inspirerer til entreprenørskap! Kunnskap om lokalsamfunnet og bruk av egen kreativitet utvikler evnen til å bidra til positive forandringer for seg selv og andre! Alle snakker om været, men? Med

Detaljer

Temadag for de gode hjelperne ASK

Temadag for de gode hjelperne ASK Temadag for de gode hjelperne ASK Målsetting Kartlegging Språkmiljø / samtalepartnere Videosnutter Praktiske oppgaver, bruke ASK materiell Målfrid Jelmert, spesialpedagog Bjørg Dåsvand Nuland, fagkonsulent,

Detaljer

KONFIDENSIELT INDIVIDUELL OPPLÆRINGSPLAN - DEL 1 GRUNNSKOLE

KONFIDENSIELT INDIVIDUELL OPPLÆRINGSPLAN - DEL 1 GRUNNSKOLE KONFIDENSIELT INDIVIDUELL OPPLÆRINGSPLAN - DEL 1 GRUNNSKOLE Navn: NN Født: 1.6.1997 Skole: Byskolen Klassetrinn: 6. Utarbeidet dato: 25.5.2009 Av lærer / spesialpedagog: NN I samarbeid med: Kontaktlærer:

Detaljer

Prosjektoppgave i IT1301 10.11.08. IKT - en sentral del av undervisningsopplegget

Prosjektoppgave i IT1301 10.11.08. IKT - en sentral del av undervisningsopplegget Prosjektoppgave i IT1301 10.11.08 IKT - en sentral del av undervisningsopplegget 1 Innholdsfortegnelse Sidetall Innledning 3 Undervisningsplan mandag uke 1 4 Undervisningsplan tirsdag uke 1 5 Undervisningsplan

Detaljer

Rolltalk series. Ytringsfrihet er en menneskerett. Rolltalk - ytringsfrihet er en menneskerett 1

Rolltalk series. Ytringsfrihet er en menneskerett. Rolltalk - ytringsfrihet er en menneskerett 1 Rolltalk series Ytringsfrihet er en menneskerett Rolltalk - ytringsfrihet er en menneskerett 1 Vi jobber ikke med teknikk, vi jobber med mennesker! I mange år har Rolltalk gitt tusenvis av mennesker en

Detaljer

Miniguide: Hvordan gjøre skolehverdagen

Miniguide: Hvordan gjøre skolehverdagen Miniguide: Hvordan gjøre skolehverdagen og studietiden lettere. Norsk Dyspraksiforening Miniguiden er delt inn i tips for foreldre/foresatte, lærere og studenter. Jeg anbefaler allikevel at alle leser

Detaljer

Lek og læring med digitale verktøy i barnehagene i Lillehammer

Lek og læring med digitale verktøy i barnehagene i Lillehammer Lek og læring med digitale verktøy i barnehagene i Lillehammer MÅL: Barnehagen skal gi barn grunnleggende kunnskap på sentrale og aktuelle områder. Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet

Detaljer

«Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen» Barnehageloven 1

«Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen» Barnehageloven 1 Månedsbrev fra Elgtråkket NOVEMBER 2013 VIPS, så var vi i november! Elgtråkket kan se tilbake på oktober med dager i full aktivitet ute i skogen, på tross av ELGJAKTA! Vi pustet lettet ut da vi ikke hørte

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

The Picture Exchange Communication System (PECS) Are Karlsen

The Picture Exchange Communication System (PECS) Are Karlsen The Picture Exchange Communication System (PECS) Are Karlsen arekar@online.no PECS Utviklet ved Delaware Autistic Program. Utviklet med det siktemål å gi barn med autisme eller andre former for utviklingsforstyrrelser,

Detaljer

Mmm Vi sier et eller annet sted i dette materiellet, i den skriftlige delen, så sier vi det kreves en landsby for å oppdra et barn og..

Mmm Vi sier et eller annet sted i dette materiellet, i den skriftlige delen, så sier vi det kreves en landsby for å oppdra et barn og.. TRINN 4 Trinn 4 Torill Barnets andre leveår. Tema for trinnet er tospråklig og tokulturell oppvekst og familieliv. Også snakker man om hva man skal se på ved start i barnehage. Observasjon av hvordan barnet

Detaljer

Skutvik skole. Kunstuka 2011 11. til 14. april. elever fra 1. til 6. klasse, skolens hyggelige lærere og Kari Malmberg / Kristin Risan fra NNKS.

Skutvik skole. Kunstuka 2011 11. til 14. april. elever fra 1. til 6. klasse, skolens hyggelige lærere og Kari Malmberg / Kristin Risan fra NNKS. Kunstuka 2011 11. til 14. april Skutvik skole elever fra 1. til 6. klasse, skolens hyggelige lærere og Kari Malmberg / Kristin Risan fra NNKS. (Prosjektet er gjennomført etter ide og initiativ fra Skutvik

Detaljer