Medlemsblad for Norsk interesseforening for stamme (NIFS) Nr 3/ september David Shapiro til Oslo. Kommer du?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Medlemsblad for Norsk interesseforening for stamme (NIFS) Nr 3/2014 - september 2014. David Shapiro til Oslo. Kommer du?"

Transkript

1 Medlemsblad for Norsk interesseforening for stamme (NIFS) Nr 3/ september 2014 David Shapiro til Oslo. Kommer du? I to år har NIFS og Statped ønsket David Shapiro, en av verdens fremste forskere innen stamming, til Oslo oktober er han i Oslo under Høstweekend. Side 4 og 5 Suksess for Familiecamp på Gjøvik Familiehelgen hadde 42 deltagere og fikk nesten kroner i støtte. Side 6 og 7 Legger ned stridsøksen: NIFS vs. McGuire Det er ingen grunn til at NIFS skal være skeptiske til behandlingsmetoder som hjelper enkelte av våre medlemmer, skriver styreleder Bjørn Erik Sættem. Side 8, 9 og 10

2 Vi vil satse på barn og unge Individuell hjelp og støttte BJØRN ERIK SÆTTEM Styreleder i NIFS MARTIN AASEN WRIGHT Redaktør av Innhold: SIDE 4-6: Friheten til å snakke fritt SIDE 6-7: Familiehelgen: 42 deltagere og kroner i støtte SIDE 7: Lokallagsmøter i Stavanger SIDE 8-9: Et alternativ i stammebehandlingen SIDE 9: NIFS holdning til ulike behandlingsmetoder SIDE 10: Urettferdig kritikk av logopedmiljøet SIDE 11: Barn som stammer og kommunikasjonsholdninger SIDE 12: Fantastisk ELSA-camp i Nederland SIDE 13: Det er gøy å stamme! SIDE 14: Min stammehistorie: Svein Jacobsen SIDE 14: En flott liten guide SIDE 15: Vi stammer i pressen og på sosiale medier Bidragsytere i dette nummer: Liv Marit Goldstein Oscar Aaslund Hovin Jon-Øivind Finbraaten Elisabeth Frydenlund Linn Stokke Guttormsen Eivind Urdahls Ronny Hansen Svein Jacobsen I sommer skrev NIFS foreningshistorie: Vi arrangerte for første gang en familiehelg, hvor 42 personer deltok. Halvparten var barn og unge! Frem til nå har arrangementene i NIFS vært primært for voksne. Den siste helgen i juni var det altså over 40 medlemmer som var samlet på Hotel Strand på Gjøvik. Den yngste deltageren var 5 måneder og den eldste var 70. Brorparten av de unge var i alderen år, og mange fant seg nye venner! Lenger bak i bladet kan du lese en stemningsrapport fra den meget vellykkede helgen, som inneholdt mye lek og moro inne og ute, besøk på Vitensenteret samt litt faglig innhold. Det er på høy tid at stammeforeningen har et eget arrangement for barn og unge. Vi vet jo at andelen som stammer blant ban er langt høyere enn blant voksne. Vi vet også at tidlig innsats er viktig. En del barn som stammer har aldri møtt andre barn som har samme problemet som dem. Å få anledning til å se at «jeg er ikke alene i verden med dette hersens taleproblemet» er verdifullt. Jeg husker selv da jeg var på Bredtvedt senter for logopedi for første gang som førsteklassing og møtte andre som stammet. Jeg følte meg fri og var ikke redd for å snakke i det hele tatt! En ny opplevelse for meg som syvåring. Dette er følelser NIFS nå har gitt og kan gi langt flere andre barn som stammer. En av årsaken til denne positive dreiningen mot barn og unge er at foreningen har fått sin egen foreldrekontakt i styret, Elisabeth Frydenlund. Hun har selv en tenåringsdatter som stammer, og har ivret for en egen familiecamp i et års tid. Hun har jobbet i dagevis for å gjøre familiehelgen til en opplevelse for store og små tusen takk, Elisabeth! Det er også verdt å merke seg at det er lettere å få økonomisk støtte til arrangement for barn og unge. Vi fikk nesten kroner ekstra tilskudd til familiehelgen, penger vi neppe hadde fått dersom vi hadde avholdt en ordinær Stamcamp for voksne. Vi fikk kr fra Barne-, ungdoms og familiedirektoratet, samt kr fra pensjonsleverandøren Storebrand (hvor jeg jobber). Takk også til dem! De gode erfaringene fra familiehelgen gjør at vi tar sikte på å arrangere et lignende opplegg neste sommer. Styret har allerede begynt planleggingen, og vi har notert enkelte forbedringspunkter. Blant annet ser vi behov for å ha noen separate gruppeaktiviteter for barn/unge og eget opplegg for voksne. Dette vil vi komme tilbake til. Neste arrangement er Høstweekenden. Den holdes i Oslo oktober. Temaet er: Hva betyr det å stamme?. Vi har vært så utrolig heldige å få «stammeguru» og professor David Shapiro over fra USA. Vi sees der! Redaktør: Martin Aasen Wright Redaksjon: Jon-Øivind Finbråten Oscar Aaslund Hovin Bjørn Erik Sættem Utgiver: Norsk interesseforening for stamme (NIFS) Trykkeri: Land Trykkeri AS Opplag: 400 Materiellfrister: Nr. 4/14: 1. desember Nr. 1/15: 1. mars Nr. 2/15: 1. juni Nr. 3/15: 1. september Nr. 4/15: 1. desember McGuire-teknikken og logopedstudiet i Bergen ble diskutert i forrige nummer av. I dette nummeret kan du lese en lengre artikkel som forklarer hva McGuire-teknikken går ut på. I tillegg gir styrelder Bjørn Erik Sættem uttrykk for hva NIFS mener om McGuire-kurset og andre behandlingsmetoder. Konklusjonen er at NIFS er åpen for seriøse og fornuftige behandlingsmetoder som hjelper personer som stammer. McGuire-kurset er et tilbud som NIFS er positive til. Jeg har hatt størst utbytte av å gå på (hittil) fem McGuire-kurs og være aktivt med i støttegruppe i Oslo regelmessig. Men, det betyr ikke at jeg ikke fikk konstruktiv hjelp av logopeder. Jeg er kjent med at ikke alle som er med i McGuire-programmet har positiv erfaring med logopedtjenesten, og det er noe som NIFS jobber med for å styrke. I den sammenheng er det også viktig å få frem at vi er flere som har hatt nytte av å gå til logoped. Faktisk var det min siste logoped som anbefalte meg å begynne i McGuire-programmet. Logopeden brukte da også flere elementer som også er en del av McGuire-teknikken, i sin behandling. Med andre ord, bildet er ikke nødvendigvis svart-hvitt tradisjonell logopedbehandling vs. McGuire-programmet. Og det skal understrekes at grunnlegger Dave McGuire baserte sitt kurs på flere allerede kjente teknikker. Det er summen av de forskjellige teknikkene som utgjør McGuire-kurset. Selv om jeg samlet sett har hatt stor grad av vellykkethet ved bruk av McGuire-teknikken har det ikke vært uten motstand. Jeg har flere ganger følt meg motløs, ja, jeg var faktisk nære på å gi opp teknikken helt. Det som reddet meg var de jevnlige støttegruppemøtene i Oslo. Mine medstudenter ga meg ny giv. Det andre store temaet i dette nummeret er selvfølgelig norgesbesøket av David Shapiro. Besøket kommer gjennom et samarbeid mellom Statped og NIFS. Hvis du ikke har meldt deg på årets Høstweekend i Oslo, er siste frist 15. september. det er ikke hver dag en forening med cirka 300 medlemmer får så stort besøk. Shapiro holder foredrag om sin erfaring med stamming - gjennom å ha stammet selv i cirka 60 år og sitt kliniske arbeid i nærmere 40. Fra og med dette nummeret vil teste ut en egen barneside. Etter suksessen med sommerens familiehelg vil medlemsbladet ha en fast side som er myntet på foreningens yngste medlemmer. Som initiativtaker Ronny Hansen selv skriver, det er dere som er fremtiden, ikke vi. Et medlemsblad er kontinuerlig i utvikling. Har du innspill til hvordan bladet kan bli bedre, er det saker du savner? Ta kontakt! Da møtes vi under Høstweekend! 2 3

3 HØSTWEEKEND 2014 TIL OSLO: David Shapiro Shapiro har et tredelt budskap til de som stammer, det går bl.a. på at det er håp. Han vil definere hva han mener med kommunikasjonsfrihet, eller kanskje det er bedre å si friheten til å kommunisere fritt uansett taleflytvansker. Han har mange budskap til logopeder og For oss som stammer er det derfor helt avgjørende at vi innser hvilke utfordringer vi står overfor og hvilken person vi ønsker å være David Shapiro andre som behandler stamming, det går i korthet utpå å fokusere på det som er bra. Han tar også opp forholdet klient-behandler. Friheten til å snakke fritt MORSOMT ARBEID: David Shapiro lover mye moro og mye hardt arbeid i Oslo under Høstweekend. FOTO: Gjengitt med tillatelse fra David Shapiro David Shapiro har stammet i 60 år. Under Høstweekend vil han fortelle om sin erfaring med stamming klinisk praksis snart 40 år. Stammet i 60 år David Shapiro som har stammet i rundt 60 år, vil holde foredrag om sine egne erfaringer som stammer. Han regner med at dette vil avstedkomme en del spørsmål og innspill. På verdenskongressen i fjor holdt han noenlunde det samme foredraget. Tiden ble alt for kort, folk stimlet sammen rundt han og bombarderte han med spørsmål. Vi håper jo selvsagt at han vil få mange spørsmål, refleksjoner og innspill. Vi skal hjelpe med oversettelse til og fra hvis folk ønsker det. Martin Aasen Wright og Liv Marit Goldstein Jeg tror ikke så mange logopeder eller personer som stammer reflekterer så mye over hva det vil si å stamme. For oss som stammer er det derfor helt avgjørende at vi innser hvilke utfordringer vi står overfor og hvilken person vi ønsker å være. Først da vil vi være i stand til å forstå hvilke begrensninger og muligheter vi har, forteller David Shapiro til. Tema for årets Høstweekend er hva vil det si å stamme. Den amerikanske professoren David Shapiro, som er spesialist på kommunikasjonsvitenskap og kommunikasjonsvansker, vil holde foredrag og workshops om stamming og kommunikasjon oktober. David Shapiro jobber ved Western Carolina University i Cullowhee, North Carolina i USA. Han anses som en av verdens fremste forskere innen stamming, og ga i 2011 ut boken «Stuttering Invention: A Collaborative Journey to Fluency Freedom», som brukes av logopeder, også i Norge. 4 Positive tanker Shapiro vil også komme inn på følgende: premissene for behandling. hva målene i behandling er. hvordan oppnå resistans mot potensielle taleflytbrudd? hvordan etablere eller holde oppe positive tanker og følelser om kommunikasjon og en selv som kommunikatør? hvordan opprettholde flyteffekten av det en har lært i behandlingen? Det blir arbeid med ovennevnte i workshops. David Shapiro lover hardt arbeid og mye moro. Egen klinisk praksis Shapiro har drevet sin egen kliniske praksis i fire årtier, deltatt på konferanser og seminarer og drevet med forskning på seks kontinenter. Han er aktiv i IFA (The International Fluency Association). I 2006 mottok han en ærespris fra IFA i Dublin, og ble leder av IFA i Siden stammeterapi ikke hjalp David Shapiro, begynte han heller å hjelpe andre i samme situasjon. En del av honorarene Shapiro får for å holde foredrag går til den tredje verden. Rett etter Oslo-besøket reiser han til Afrika. Hvis en person som ikke stammer, spør deg hva det vil si å stamme, hva svarer du innen ett minutt? Jeg tror at det å gi et svar på hva det vil si å stamme innen ett minutt, ville svekke hvilken forståelse utenforstående får for stamming, og hva det å snakke fritt og åpent betyr for folk som stammer. Dato: oktober Sted: Thon Hotel Opera, Oslo Program fredag 10.oktober: De som har lyst, treffes i baren på hotellet utover kvelden. Ellers ingen program Program lørdag 11.oktober: Kl 9.00 Introduksjon, registrering deltakere osv. Kl 9.30 Foredrag av David Shapiro med påfølgende diskusjon og samtale Kl Lunsj Kl Workshop Kl Middag Program søndag 12.oktober: Kl 9.00 Workshop Kl Samtale, erfaringsdeling, oppsummering Kl Lunsj og avslutning Egenandeler: Ingen hotellovernatting. Kun lunsj lørdag og søndag samt middag lørdag: kr 100. Egenandel betales ved påmelding til NIFS på konto Merk innbetalingen med navnet ditt og «Høstweekend 2014». Overnatting på enkeltrom: kr 645,-. Egenandelen betales ved at du selv bestiller og betaler hotellrom på velg Thon Hotel Opera og oktober, «Supertilbud på enkeltrom». Overnatting på dobbeltrom kr 964,-. Egenandelen betales ved at du selv bestiller og betaler hotellrom på velg Thon Hotel Opera og oktober, «Thon WebDeal». Reisetilskudd: Deltakere som har reiseutgifter over ca 400 kr kan søke reisetilskudd. Det blir gitt reisetilskudd med inntil 1000 kr. (Har du 1400 kr i utgifter, kan du altså få 1000 kr i tilskudd) Påmelding: Påmelding innen 15. september til eller tlf (Liv Goldstein). Vennligst spesifiser om du skal bo på hotellet og har bestilt rom. Du må være medlem i NIFS for å delta på Høstweekend. 5

4 SUKSESS: Alle deltagere på NIFS Familiehelg samlet etter siste økt NATUR: Spennende utendørsaktiviteter hos Skog & Heiberg. Familiehelgen: NIFS er også for barn og unge NIFS første og etterlengte familiehelg ble avholdt den juni 2014 på Hotel Strand Gjøvik. Helgen ble veldig vellykket og vi fikk flere deltagere enn vi kunnet drømme om - 42 totalt! Elisabeth Frydenlund Familiekontakt NIFS har lenge ønsket å arrangere en helg for foreldre og barn, og vi var heldig og fikk med oss mange gode og engasjerte deltagere og flere gode hjelpere. Deltagerne kom til Gjøvik fra hele landet, fra bl. a. Bodø, Ålesund, Sandefjord, Hamar og Oslo. Den yngste deltageren var 5 måneder og den eldste var 70, og om lag halvparten var barn og unge. Brorparten av de unge var i alderen år, og mange fant seg nye venner! Besøk fra Sverige Vi hadde lagt opp til et variert program, med både lek og moro og faglige aktiviteter. Vi var heldige og fikk hjelp av Anita og Kim fra den svenske stammeforeningen Staminingsförbundet som har arrangert Familieleir i mange år på Gotland. De arrangerte leker for små og store veldig artig! Skuespiller Steinar Johansen, kjent fra Hotel Cæsar, stilte med en halv dag med teaterlek og moro for barn og voksne. Likepersonarbeid var også en viktig del av dette arrangementet, og to av NIFS likepersoner deltok aktivt. påvirker om stammingen opphør eller ikke i barndommen. Være foreldre På den faglige siden fikk vi et meget profesjonelt gjennomført og interessant felles foredrag av logoped Kirsten Howells (Statped sørøst) og psykolog Leif Skare (tidligere Statped sørøst). Kirsten og Leif snakket om både stamming og løpsk tale, med fokus på hvordan det er å være forelder til et barn med taleflytvansker og hvordan vi kan hjelpe våre barn. De snakket om at barn opplever sin stamming på forskjellige måter noen stammer åpent og andre mer skjult. Noen er glade i å prate, mens andre unngår kommunikasjon i stor grad. De fortalte at cirka 10 prosent av alle barn stammer, flere gutter enn jenter. Stammingen opphører etter hvert hos mange barn, og blant voksne er insidensen cirka 1 prosent. Faktorer som kjønn, arvelighet og tid som har gått siden stammingen startet 6 Tidlig behandling Det er viktig med et målbevisst samarbeid med logoped fra tidlig alder. Man bør starte logopedbehandlingen av barn som stammer eller har løpsk tale så snart man oppdager taleflytvansken. Dette kan være så tidlig som når barnet begynner å snakke i 2-3-årsalderen. Kirsten sa at målsetningen for logopedbehandlingen for førskolebarn er opphør av taleflytvansken. Dersom barnet har stammet lenger uten logopedsamarbeid, og først kommer til behandling i skolealder eller som tenåring vil målsetningen være mestring og at barnet skal kunne leve godt med taleflytvansken. Leif og Kirsten sa at i tillegg til logopedsamarbeidet var det viktig å sørge for at barnet fikk sosialt samvær med andre med taleflytvansker, og de anbefalte NIFS-samlinger eller å bruke logopeden for å finne jevnaldrende med samme taleflytvanske. De anbefalte også å hjelpe barnet å utvikle andre interesser og evner, for eksempel teater, sang, idrett, tegning, fotografi, kontakt med dyr, etc. Mange foreldre ga uttrykk for at de satte stot pris på dette foredraget, og vi fikk besvart mange av våre spørsmål! Årlig tradisjon Vi besøkte også Vitensenteret, Gjøvik Sjokoladefabrikk og utendørscampen Over Skog & Heiberg i løpet av helgen. Her fikk vi blant annet prøve å lage vår egen luftballong, teste skyting med pil og bue, grille og hilse på hundene. Hotel Strand Gjøvik var godt egnet for arrangementet, og mange avsluttet helgen med et besøk i badeanlegget i den flotte Spa-avdelingen! Familiehelgen bør bli en årlig tradisjon, og vi håper at NIFS også etter hvert kan arrangere Ungdomshelger. Årets helg har vist at behovet er stort og at NIFS har en viktig rolle å fylle. Avslutningsvis kan det understrekes at NIFS søkte om tilskudd til familiehelgen og fikk tilsagn om kr fra Barne-, ungdoms og familiedirektoratet, samt kr fra pensjonsleverandøren Storebrand, noe som kom godt med! LOKALLAGSMØTE I STAVANGER 16. SEPTEMBER Arne Hope samler til møte i Stavanger. Tidspunktet er 19:00, stedet er ikke helt bestemt ennå. Invitasjonen er som følger: «Nå e det på tiå å ha et møde. Me satse på å treffes mær regelmessigt udøve hausten. Me ska snakka samen, øva på å snakka i trygge omgivelser. å ikkje minst ska me ha det kjekt. Alle så stamme og som bor i Stavanger eller området rondt e inviterte. Om du bor på Sandnes, Randaberg, Sola, Gjesdal, Klepp, Time eller så langt vekke så i Hå, så e du liga velkommen for det!» Kontaktinformasjonen til Arne Hope Tlf: / E-post: 7

5 McGuire-programmet Et alternativ i stammebehandling Dave McGuire utviklet i 1994 et stammebehandlingsprogram som tok utgangspunkt i bruk av ulike metoder, som gjorde at han fikk kontroll på sin stamming. Oscar Aaslund Hovin Kontaktperson for Norge i den skandinaviske regionen og Certified Primary Coach (CPC) Jeg gikk på mitt første stammebehandlingskurs i september Frem til den gang, hadde jeg en følelse av at jeg ikke greide å utnytte mitt potensial. Jeg har mange ulike tidligere erfaringer, både på godt og vondt. Selv om mange av de behandlingsmetodene jeg tidligere har prøvd har fungert, så har dette kun vært i korte perioder. Er jeg kurert? Nei! Vil jeg noensinne bli kurert? Nei. Jeg vil alltid være en person som stammer, men jeg har en verktøykasse med ulike teknikker som fungerer for meg. Basert på flere teorier Kursprogrammet er basert på ulike teorier, og finnes nå i alle verdensdeler. Flere tusen mennesker har vært på ett eller flere av kursene. Målsetningen er at man lærer et verktøy som man bruker for å bli en veltalende person. Kurset varer vanligvis i fire dager og nye studenter må være forberedt på lange og intense dager fylt av hard jobbing, disiplin, engasjement og grensesprengende opplevelser. Det mest sentrale, er vårt fokus på pust. For å kunne forklare dette på en enkel måte, må vi se litt på hva som skjer rent fysisk når man har en blokkering. Blokkeringen kan skje i ulike områder diafragma, stemmebånd og artikulatorer. Man har også en psykologisk del, men først ønsker jeg å redegjøre for hva som skjer fysisk når man får en blokkering. Mellomgulvet Mellomgulvet (diafragma) er en muskel som er delt opp i to deler: Den krurale delen og den kostale delen. Begge delene er semiautomatiske, det vil si at de er aktive både bevisst og ubevisst. Den krurale muskulaturen er festet til ryggraden og den kostale muskulaturen er festet nederst i brystkassen. Den kostale muskulaturen kan vi kontrollere med egen vilje, i motsetning til den krurale. Resultatet blir da at den kostale muskulaturen har et bedre utgangspunkt for et kraftig og dypt innpust, og kan derned bedre sikre en jevn luftstrøm over stemmebåndene. Stemmebånd og artikulatorer De to andre delene hvor en blokkering kan forekomme er i stemmebånd og artikulatorer. Stemmebåndene er en paret slimhinnefold i strupehodet på overgangen mellom øvre og nedre luftveier. Artikulatorene består av lepper, tunge og tenner. Vi puster vanligvis med den krurale delen av diafragma. Når man får en blokkering, fryser mellomgulvet. Siden den krurale delen av diafragma responderer på frykt ved å trekke seg sammen og fryse, lærer man å puste med den kostale delen av diafragma, som ikke responderer i så stor grad på frykt og derfor heller ikke trekker seg sammen og fryser på samme måte som den krurale delen gjør. Den psykologiske delen av stammingen består blant annet av frykt, panikk, skam, skyldfølelse og en følelse av isolasjon. For å motvirke dette, har man en del teknikker som man bruker for å motvirke problemene som skapes i den fysiske delen og den psykologiske delen. Fysisk: kostalpust, hit and hold (brukes for å forhindre at stemmebåndene klapper seg sammen), blokkeringsutløsning (brukes for å motvirke forvrenging i artikulatorene), dyp og luftig stemme (gjør at man enklere får gjennom lyder gjennom stemmebåndene, samt at dette også motvirker forvrenging av artikulatorene). Psykisk: frivillig stamming (en mentalitet hvor man bevisst viser at man er en person som arbeider med sin tale), avsløringer (at man forteller til personer at man stammer, men at man arbeider for å bli en mer veltalende person), overdrivelse (dersom man har spesielle ord eller lyder hvor man ofte får blokkering, så arbeider man med dette ordet til frykten for blokkering er borte fra å ha full panikk på dette ordet eller denne lyden, til at man synes det er svært kjedelig) og ubegrenset støttesystem resten av livet. Døgnåpent støtteapparat Nye studenter får utdelt en primærtrener, som skal følge opp studentene de første 18 månedene etter kurset. Både primærtrenerene, instruktørene og andre som er aktive på de ulike nivåene i programmet, er selv personer som stammer og som har vært gjennom det samme kursprogrammet. Dette fører til at man ikke føler seg alene om sine vansker, men at man snakker med mennesker som selv vet hvordan dette er og vet hvilket arbeid som ligger bak for å bli vellykkede med å få kontroll på sin tale. Man har også tilgang til en telefonliste, hvor man kan kontakte primærtrenere, instruktører og andre sertifiserte medlemmer av programmet, døgnet rundt. Alle som har deltatt på ett kurs, får tilgang til å delta på så mange kurs man ønsker, over hele verden, dette til en mindre kostnad for å dekke utgifter i forbindelse med organisering av kursene. Graden av vellykkethet For at man skal vite om resultatene, er det viktig at man har ulike kriterier for hvordan man måler graden av vellykkethet for nye studenter i programmet. Hver student blir evaluert to til tre ganger det første året, for man skal kunne vite noe om den generelle kvaliteten i programmet, for å kunne forbedre og utvikle programmet enda mer. Evalueringene legges ut en gang hvert år i desember. De siste evalueringene er fra Globalt i 2012 var det 355 personer som deltok på sitt første kurs og av disse er 258 personer (73 %) klassifisert som vellykkede i programmet. I den skandinaviske regionen var det 27 personer som deltok på sitt første kurs. Av disse er 23 personer (78 %) klassifisert som vellykkede. En vellykket student er en student som har kontroll over sin stamming og som arbeider med sin tale, for å bli en mer veltalende person. Det nærmeste man kommer til en undersøkelse om langtidseffekten etter å ha deltatt på kurs, er en randomisert undersøkelse blant 100 tidligere deltagere i den skandinaviske regionen, utført av 8 VILJESTYRT: McGuire-studentene lærer å snakke ved bruk av den viljestyrte pusten, det vil si ved bruk av den kostale diafragma. ILLUSTRASJON: Gjengitt med tillatelse fra Dave McGuire Magne Jørgensen. Denne undersøkelsen hadde en svarprosent på 37 % og er publisert i Norsk logopedlags magasin (Logopeden 1/2009). I undersøkelsen, kommer det frem at 7 av respondentene opplevde noe nytte av å være på kurs, mens 15 opplevde stor nytte og de siste 15 respondentene opplevde svært stor nytte av programmet. Om opplevd utvikling av stamming er det ingenting som tyder på, på bakgrunn av denne undersøkelsen, at folk har falt tilbake til den grad av stamming, som var før sitt første kurs. Samtidig er det heller ingen signifikante resultater om opplevd utvikling i unngåelse. Til slutt i undersøkelsen, peker Jørgensen på at mange av de ulike metodene i McGuire-programmet også er vanlige å bruke blant logopeder, men at mange mennesker som stammer, opplever at disse elementene har en vesentlig bedre effekt i regi av McGuire-programmet. Dette kan skyldes at logopedbehandling har en lavere grad av intensitet, disiplin, systematikk, krav til egeninnsats og oppfølging. Grunnene til at ikke alle studenter lykkes i programmet, kan være mange. For eksempel kan det være mangel på motivasjon, at de ulike teknikkene ikke er hensiktsmessige for dem i deres situasjon, at man har problemer som gjør det vanskelig å arbeide sin tale eller at man har funnet ut at programmet ikke er noe som fungerer for de. Programmet er ikke riktig for alle, noe man sier til alle nye studenter. Derfor har man en politikk på at man som ny student kan bruke tiden frem til formiddagen på dag to, på å bestemme seg om programmet er noe for vedkommende eller ikke. Dersom studenten føler at dette ikke er riktig, kan han eller hun dra hjem, uten å måtte betale kursavgiften. Studentene må, ved påmelding, betale et depositum for å bekrefte sin plass. Dersom studenten drar hjem, refunderes ikke depositumet, som er en mindre sum i forbindelse til kostnader for administrasjon og organisering av kurs. Jeg har lært en teknikk som gjør at jeg er i kontroll over stammingen - og ikke omvendt. NIFS holdning til ulike behandlingsmetoder I mange år har det dessverre vært et dårlig forhold mellom NIFS og McGuire-programmet i Norge. Det er ulike årsaker til det. KOMMENTAR: Bjørn Erik Sættem Styreleder i NIFS JEG HAR blitt fortalt at en årsak er trolig at noen medlemmer har oppfattet enkelte McGuire-studenter som påtrengende hjelpsomme, og at de har en tendens til å fremstille McGuire-metoden som «løsningen for alle som stammer». Jeg kjenner meg ikke igjen i beskrivelsen jeg tok selv McGuirekurset rundt år DET SITTENDE styret i NIFS har diskutert foreningens holdning til McGuire-programmet og andre behandlingsformer det siste året. Vi er alle enige om at det er ingen grunn til at NIFS skal være skeptiske til behandlingsmetoder som hjelper enkelte av våre medlemmer. Såfremt metodene er fornuftige, har dokumenterbar effekt for enkelte og ikke er priset skyhøyt, er NIFS i utgangspunktet positive til at det finnes ulike behandlingstilbud i tillegg til den tradisjonelle logopedtjenesten. STYRET VIL også jobbe for at de ulike behandlingsmetodene skal være et tema på et kommende medlemsarrangement. Vi ser for oss at utvalgte medlemmer kan fortelle om ulike behandlingsmetoder de har prøvd og legge frem pro et contra-argumentasjon. VI VIL også forsøke å gi litt mer informasjon om ulike behandlingstilbud på nettsiden vår, slik den svenske stammeforeningen har. Vi kan og vil selvsagt ikke rangere kvaliteten på dem, siden det vil være nærmest umulig. En metode som passer for noen kan ha null effekt på andre. Men vi vil jobbe for mer åpenhet og informasjon omkring behandlingsmetodene som finnes. 9

6 McGuire-programmet Urettferdig kritikk av logopedmiljøet Da jeg leste innlegget til Lindebotten og Fjellanger i , var det en del jeg reagerte på. Jeg mener innlegget deres gir urettferdig kritikk av hele logopedmiljøet i Norge. Jon-Øivind Finbraaten «Faglig arroganse» Det første jeg vil kommenter er skepsisen som Lindebotten og Fjellanger nevner som har vært og som er blant enkelte logopeder til McGuire-programmet. Jeg har snakket med flere logopeder i Trondheim om dette, samt flere av logopedene som har deltatt på NIFS samlinger i Oslo de siste 12 månedene jeg har vært medlem. McGuire-programmet slik jeg har forstått frontet i sine tidligere dager at de «kurerte» stamming. Det var i alle fall slik det ble oppfattet i logopedmiljøet. Dette reagerte logopeder på. De logopedene jeg har snakket med har ikke noe i mot McGuire-programmet i dag, da McGuire-programmet har endret ordbruken til «veltalenhet», en overgang flere uavhengig av hverandre nevnte til meg. Alle de logopedene jeg har snakket med roser oppfølgingstilbudet, noe det ikke er ressurser i norske kommuner til å gjennomføre. Flere av logopedene har til og med anbefalt McGuire-programmet, da det tilbyr en intensitet og opplegg som kan passe for mange. Lindebotten og Fjellanger bruker ordene «faglig arroganse» om et tilfelle der en logoped på Bredtvedt ikke ville anbefale McGuire-programmet. Er det faglig arroganse å mene at en selv gjør det rette? Er det faglig arroganse å mene at et kurstilbud som tilbød en kur mot stamming for cirka kroner er drøyt? Er det faglig arroganse å anbefale det som er gratis? Når en ikke har satt seg inn i de ulike private tilbudene som innimellom spretter opp er det da faglig arroganse ikke å anbefale det også? Er det faglig arroganse sett fra ståstedet til en som vellykket bruker et avansert høreapparat mot stamming om logopeder ikke anbefaler dette med en gang? Jeg vil kalle det yrkesstolthet at man ikke anbefaler noe en ikke har satt seg 100 % inn i, spesielt når det koster cirka private kroner. Lindebotten og Fjellanger mener at det er metodevalget til McGuire-programmet som har gjort at logopeder er/ har vært skeptiske. Jeg vil påstå med argumentene over at det er mer innviklet enn som så. Når det kommer til metodevalg så kan jeg kjenne igjen McGuire-elementer i slik min egen logoped holdt på, uten at jeg skal ta stilling til hvem som kom først av høna og egget. Logopedutdanning på UiB Det andre jeg vil kommentere er hva logopedstudentene lærer. Nå er det ikke slik en at toårig masterutdanning for å bli logoped inneholder to ganger 60 studiepoeng om stamming. Hovedvekten her er teoretiske metodefag, masteroppgaven og ulik praksis. Mastergradsutdanning skal være forskningsrelatert, noe de er pålagt. Jeg er enig med Lindebotten og Fjellanger at det er feil å si at stamming bare er fysisk betinget. Her kan NIFS gjøre en jobb mot å informere denne utdanningsinstitusjonen, nærmere sagt UiB. På UiB har de et større emne på 25 studiepoeng som tar for seg alle 6 ulike temaer innenfor logopedi, hvorav taleflytvansker er et av disse. Dette tar de etter et introduksjonsemne på 15 studiepoeng som tar for seg fonetikk, anatomi etc. Om de ønsker å lære mer om taleflytvansker, må de ta et fordypningsemne på 5 studiepoeng før de går inn for masteroppgaven. Andre vil kanskje heller satse på afasi og vil naturligvis velge et emne om det i stedet. Dermed er det et hovedområde de spesialiserer seg inn mot, og 5 andre som ikke får like mye fokus. Nå er det også slik at logopedyrket er en levende profesjon, på lik linje med ganske mange andre. Dette innebærer kursing og videreutdanning. På NIFS arrangementer det siste året har det vært mange logopeder som har deltatt. De sier selv at vi som forening tar opp spennende og interessante temaer, som de gjerne ønsker mer fokus på og vil lære mer om. Dette er noe de selv vinner mye på, og noe vi som interesseforening tjener mye på. Jeg har ikke noe annet enn ros å gi til de logopedene jeg har møtt privat og i regi av NIFS. Jeg kjenner ikke igjen beskrivelsen av logopeder (generelt) som arrogante. Motsatt konklusjon? Det er noen uheldige hopp i innlegget fra sist nummer. Lindebotten og Fjellanger går fra å kritisere innholdet ved utdanningen i UiB, til å snakke om og kritisere logopedmiljøet i Norge og logopeder generelt: «En standard logoped lærer deg forskjellige triks og knep med artikulatorene, men går ikke til bunns i hovedproblemet bak blokkeringene.» Jeg stiller spørsmål om Lindebotten og Fjellanger vet hva samtlige logopeder i Norge driver med. Min logoped gjennom ukentlige og månedlige timer i 8 år hjalp meg til å få bedre kontroll over stammingen. Vi fokuserte på å fjerne alle «triks» jeg hadde lært meg selv å gjøre for å unngå stamming. Vi fokuserte på pust, muskulaturen i kroppen og øvelser jeg kunne gjøre for å varme opp før fremføring i klassen, samt taletempo. Fordi jeg hatet å ta telefonen, så ringte vi rundt og spurte om ting. Vi gikk dermed til kjernen av problemet, både det fysiske og det psykiske. Skal jeg trekke en konklusjon på samme måte som Lindebotten og Fjellanger ut fra mine erfaringer kommer jeg dermed med motsatt konklusjon om hele logopedmiljøet. Ros til slutt Til slutt vil jeg rose Lindebotten og Fjellanger for det de gjør ved å stille opp på UiB. Det er flott at de supplerer med egne erfaringer, og utdyper/fyller hull i læreplanen. Det er like flott at studentene selv tar initiativ til å lære mer. Jeg har selv ingenting i mot McGuire-programmet, noe som jeg ser på som et fantastisk supplement for å hjelpe mennesker som stammer. Kritikken her har rettet seg mot innholdet i innlegget deres som etter min mening gir i overkant ubegrunnet kritikk til logopedprofesjonen og logopedmiljøet under ett, da jeg selv vil påstå at det blir feil å generalisere hva en så stor gruppe kan, gjør og mener ut i fra hva de hørte på UiB og sine egne erfaringer på Bredtvet. Barn som stammer og kommunikasjonsholdninger Forskning viser at barn allerede fra 2-årsalder kan være bevisst på og påvirket av stammingen. Hovedfokuset for doktorgradsprosjektet er å kartlegge mulige faktorer som innvirker på stammeutviklingen. Linn Stokke Guttormsen Doktorgradsstipendiat Presentasjon av doktorgradsprosjekt: Linn Stokke Guttormsen Master i spesialpedagogikk, fordypning i logopedi Institutt for spesialpedagogikk, Universitetet i Oslo For to tiår siden begynte man å fokusere på tanker, følelser og holdninger til egen måte å kommunisere på (heretter kommunikasjonsholdninger) hos barn som stammer. Nærmere undersøkelse av dette har vist at barn som stammer har mer negative kommunikasjonsholdninger enn barn som ikke stammer (Clark, Conture, Frankel, & Walden, 2012). Disse resultatene indikerer at barn er bevisst på og påvirkes av stammingen. Forskjellene mellom barn som stammer og barn som ikke stammer har vist seg allerede i 3-årsalderen (Vanryckeghem & Brutten, 2007), mens bevissthet rundt stammingen kan være tilstede hos barn som er 2 år gamle (Ezrati-Vinacour, Platzky & Yairi, 2001). Majoriteten av studiene som har undersøkt kommunikasjonsholdninger har brukt spørreskjemaer med ja/nei spørsmål som er tilpasset barnets alder. Resultatene indikerer at barn som stammer i større grad ser på muntlig kommunikasjon som vanskelig og at de vurderer seg selv som mindre kompetente til å snakke. HVA VIL DU LESE MER OM? ønsker å vite om det er stoff om stamming som du gjerne vil lese mer om. Problemstillinger du savner? Tidlig stammeutvikling Det overordnede temaet for mitt doktorgradsarbeid er tidlig stammeutvikling og kommunikasjonsholdninger. Hovedfokuset for doktorgradsprosjektet er å kartlegge mulige faktorer som innvirker på stammeutviklingen, deriblant kommunikasjonsholdninger, språkferdigheter og temperament. Siden kommunikasjonsholdninger er et område hvor barn som stammer er forskjellig fra barn som ikke stammer, kan det tenkes at kommunikasjonsholdninger er en faktor som kan innvirke på stammeutviklingen. Forskningshypotesene som er utgangspunktet for studien av barn som stammer i dette doktorgradsprosjektet er følgende: 1. Tilstedeværelse av negative kommunikasjonsholdninger kort tid etter stammingen har oppstått kan innvirke på den videre stammeutviklingen. 2. Barn med mer alvorlig grad av stamming vil ha mer negative kommunikasjonsholdninger enn barn med en mindre alvorlig grad av stamming. 3. Dersom barnet slutter å stamme vil kommunikasjonsholdningene bli mindre negative. 4. Disse temperamentstrekk kan innvirke på stammeutviklingen. 5. Språkferdigheter kan innvirke på stammeutviklingen. Forskningshypotesen undersøkes ved å måle stamming, kommunikasjonsholdninger, temperament og språkferdigheter hos barn som stammer og barn som ikke stammer i alderen 3-6 år over 1 år. Dette gjøres i samarbeid med logopeder i Norge. For å måle kommunikasjonsholdninger vil spørreskjemaet KiddyCAT (Vanryckeghem & Brutten, 2007) bli oversatt til norsk og normert til norske barn. Temperament kartlegges ved bruk av et spørreskjema til foresatte, og språkferdigheter ved en test som undersøker barnets språkforståelse. Avhandlingen vil bestå av 3 artikler: Barns kommunikasjonsholdninger: en meta-analyse. KiddyCAT: norsk normering. Kommunikasjonsholdninger og stammeutvikling hos yngre barn. Veiledere: Hovedveileder: Kari-Anne Bottegaard Næss, Institutt for spesialpedagogikk.biveileder: Charles Hulme, University College London/Institutt for Spesialpedagogikk. Forskergruppe: Child Language & Learning ved Institutt for spesialpedagogikk. Denne studien er avhengig av et godt samarbeid med logopeder i Norge, og jeg vil derfor sette veldig stor pris på at logopeder tar kontakt med meg for å få mer informasjon om studien. Dersom det er noen foreldre som ønsker å vite mer om studien er dere også hjertelig velkomne til å kontakte meg. Referanse: Clark, C. E., Conture, E. G., Frankel, C. B., & Walden, T. A. (2012). Communicative and psychological dimensions of the KiddyCAT. Journal of communication disorders, 45(3), doi: /j. jcomdis Vanryckeghem, M., & Brutten, E. (2007). Communication Attitude Test for Preschool and Kindergarten Children Who Stutter: San Diego, CA: Plural Publishing. ønsker også flere bidragsytere. Har du skrivekløe og vil skrive for medlemsbladet? Ta kontakt med redaktøren på epost eller telefon

7 Fantastisk ELSA-camp i Nederland Barn, se her! juli i år arrangerte den europeiske stammeorganisasjonen, ELSA, stammecamp for unge mellom 18 og 28 år i Heische Hoeve, Nederland. På campen var det 30 deltakarar. Einar Urdahls De kom frå Noreg, Sverige, Finland, Island, Polen, Estland, Tyskland, Austerrike, Storbritannia, Irland, Belgia, Nederland, Kroatsia, Spania og Israel. I flotte omgivnadar lærte deltakarane om tale- og kommunikasjonskunst, samt om korleis det europeiske systemet for tildeling av støtte til frivillige organisasjonar fungerer. Det var også føredrag om korleis ein opprettar ungdomsorganisasjonar for personar som stammar, og rundt dette tema skulle deltakarane arbeide gruppevis med eit prosjekt, som munna ut i munnlege presentasjonar. Desse vart bedømt av ein juri, og ein vinnar vart kåra. INTERNASJONALT: Over 30 deltarar frå Noreg, Sverige, Finland, Island, Polen, Estland, Tyskland, Austerrike, Storbritannia, Irland, Belgia, Nederland, Kroatsia, Spania og Israel. Styrka sjølvkjensle Minst like viktig som det faglege, var det sosiale. Mange av deltakarane fekk venner for livet, og dei fekk ein styrka sjølvkjensle. Ein deltakar skriv på face book i etterkant: «Det eg likte best ved campen var enkelt og greitt det å stamme, utan å prøve å gøyme det eller føle skam, slik eg har gjort i så mange år.» Denne campen vart gjort mogleg av fantastiske frivillige leiarar/føredragshaldarar; Anita Blom frå Sverige, Richard Bourgondien og familien Borghuis frå Nederland, Edwin J Farr og Harry Dhillon frå England, og Gudbjörg Huldudóttir frå Island. På agendaen, i Europa ELSA står for European League of Stuttering Associations, og dei arbeider for: Å kople saman og fremme samarbeid mellom europeiske nasjonale stammeorganisasjonar. Å lage eit forum for utveksling av erfaringar med tanke på stammeterapi og sjølvhjelp. Å hjelpe til med å representere og drive lobbyverksemd for interessene til personar som stammar opp mot europeiske og andre internasjonale organ. Å sette stamming på agendaen i Europa for å sikre at behova og utfordringane til personar som stammer blir tekne omsyn til i europeisk samanheng. Å hjelpe til med den personlege utviklinga til unge personar som stammar. Diverre er det slik at ELSA strevar svært med å få økonomisk støtte, og det er difor høgst usikkert om ELSA vil klare å arrangere fleire konferansar for unge, slik som denne. Dette er alvorleg, då slike arrangement er utruleg viktige for å auke sjølvtilliten hjå oss som stammar, og mange fortel om at eit slikt arrangement har endra livet deira. NIFS ØNSKER ENDA FLERE LIKEPERSONER I Oslo oktober på Thon Hotel Opera er det tid for likepersonskurs. NIFS og FFO betaler for kurset og reiseutgifter. Send en mail til om du er interessert i å bli likeperson. Hva er likepersonsarbeid? Likepersonsarbeid er brukernes egen omsorgsarena. Det skiller seg klart fra profesjonelt hjelpearbeid og skal være noe kvalitativt annet enn det offentlige hjelpeapparatet. Likepersonsarbeid er organisert samhandling mellom personer i samme situasjon/med samme funksjonshemning. Det kan være mellom to personer eller i en gruppe. En av dem som inngår i samhandlingen har kommet lenger i bearbeidingen av problemene/erfaringene enn den (de) andre. Likepersonsarbeid henspiller på situasjoner hvor personer forsøker å hjelpe og støtte hverandre gjennom utveksling av egenbaserte erfaringer. Erfaringsutvekslingen kan gå på praktiske spørsmål eller følelsesmessige spørsmål som en ønsker å sette ord på, for eksempel erfaringer, problemer og utfordringer knyttet til stamming og løpsk tale. 12 Det er gøy å stamme! Familiecamp er helt nytt for oss i NIFS, det er nesten litt nifst over det. Aldri før har vi i styret tenkt og hatt slikt fokus på barn og unge som nettopp nå. Ronny Hansen Vi har en storstilt satsing der barn og unge har en undertanke i nesten alt vi tenker og gjør. Vi må satse på yngre krefter, på fremtiden, på dere. Vi i styret begynner å bli gamle, selv om vi ikke vil innrømme det selv. Dere er fremtiden ikke vi. Lære av svenskene Under familiecampen på Gjøvik i slutten av juni hadde vi besøk av to venner fra vår svenske søsterforening, Anita Blom og Kim Lindbom-Carlsson som var kjempeflinke til å aktivisere ungene på treffet vårt og tok tak i de fra første stund. Vi skjønte raskt at vi har masse å lære av dem og hvordan de tenker når de arrangerer sine treff. De har barn og unge i hovedfokus allerede fra de starter planleggingen og alt fra tematikk til mat tilpasses til yngre aldersgrupper. Der har vi i NIFS nok vært litt for dårlige de siste årene. Dette ønsker vi å gjøre noe med. Vi vil ha dere med på laget. Vi vil at dere skal få lov til å være med på å bestemme litt hva dere tenker og ønsker om våre treff. Det skal være kult og gøy å være på treff med NIFS også for dere unge. Det skal være gøy å stamme! Ballonglek En av de lekene Anita og Kim valgte å avslutte med var noe de kalte ballongleken. Denne gikk ut på at alle sammen, både de som kunne skrive og de som ikke kunne skrive, de voksne og dere unge, skulle skrive en tilbakemelding til oss som arrangører om hvordan dere hadde hatt det på samlingen. Tilbakemeldingen skulle være på bare noen få ord. Denne lille lappen ble stappet i hver sin ballong. Ballongen ble blåst opp og kastet opp i lufta. Hele forsamlingen, fra den yngste til den eldste måtte være med, danset så til musikk og alle skulle hjelpe til med å holde alle allongene i lufta samtidig. De FREMTIDEN: Vi må satse på yngre krefter, på fremtiden, på dere. Vi i styret begynner å bli gamle, selv om vi ikke vil innrømme det selv. Dere er fremtiden ikke vi, skriver Ronny Hansen. ballongene som ramlet på gulvet skulle sprenges. Til slutt skulle alle lappene inni ballongene samles opp og leses høyt. Det var ene og alene gode tilbakemeldinger. Alle skrøt av opplegget og så ut til å ha stortrives denne helgen. Mange hadde fått seg nye venner, noen hadde lært seg nye leker, noen hadde sunget masse, noen syntes det var godt å se andre jevnaldrende som stammer og alle hadde hatt det gøy og ingen ville reise hjem igjen. Det er gøy å stamme! Og det skal være gøy å stamme! Vi er forskjellige Foreningen har selv vært unge og stammet. Jeg hadde aldri anledningen til å dra på et slikt treff der jeg kunne se at det faktisk var mange flere enn kun meg som stammet. Jeg hadde riktignok et par venner i Bodø som også stammet, men det ble litt på en annen måte. Vi tror at det å treffe andre ukjente som er omtrentlig jevngamle og som også stammer/løpsk tale, kan være godt for alle også dere unge. Dere ser at dere er ikke alene om å stamme eller ha løpsk tale og dere ser at også vi som stammer/ løpsk tale er like forskjellige som alle andre. Men vi har en ting felles som ikke de andre har. Nemlig vi stammer, eller har løpsk tale, eller kanskje begge deler. Vi har også en annen ting felles med alle de andre vi møter og ser hver dag. Vi kan ha det gøy sammen. Vi kan finne på sprø og morsomme ting. Det skal være gøy å stamme! Hva ønsker du? Foreningen har allerede bestemt at familiecampen skal videreføres til neste år og vi ønsker gjerne noen innspill om hva nettopp DU vil skal skje der. Hvis du har noen tanker om hva du hadde likt, hvem du vil treffe igjen, hva du håper skal skje, hva slags mat du vil ha, hvilke leker du vil skal lekes Ja, kort og godt, uansett hva du måtte synes og mene, så send oss gjerne noen ord om det. Eller få mamma eller pappa til å skrive for deg. Send det til oss så lover jeg at vi skal forsøke å få til så mye som mulig av deres ønsker. Det er viktig at dere har det gøy og det er viktig at det er gøy å stamme! Send din tilbakemelding til oss i styret på 13

8 Min stammehistorie: Vi stammer i pressen og på sosiale medier: kultur 6 Comet Kid på Dama di BODØ: Bandet Comet Kid har opp- En beretning fra hverdagen Ledd av foran 100 mennesker Jeg har stammet siden jeg begynte å snakke og håper å fortsette med det enda noen år til jeg slutter av naturlige grunner. Svein Jacobsen På folkeskolen hadde vi helsekort hvor det sto om høyde, vekt, vaksiner o. l. På helsekortet mitt sto det diagonalt med store bokstaver på forsiden: «STAMMER». Jeg har aldri gått til noen behandling. Jeg har i likhet med mange andre stammere en del historier å velge i. En historie for ca. 45 år siden: Jeg hadde deltatt på et kursopplegg sammen med rundt 100 personer. Sam- TORSDAG 28. AUGUST 2014 AVISA NORDLAND menhengen spiller ingen rolle her. Ved avslutningen var det et opplegg med et panel av fire kloke mennesker på podiet som skulle svare på spørsmål fra salen. Det ble jo stilt noen spørsmål og det gikk greit. Jeg stilte også et spørsmål og det krølla seg litt med noe stamming, ikke verre en at spørsmålet ble oppfattet. Han «kloke mann» som skulle svare på mitt spørsmål begynte å le. Han prøvde seg på et svar, men han lo så mye at det mislyktes. Det endte med at en annen person fra panelet gikk fram på talerstoen og overtok slik at han kunne få flire seg ferdig. Etter en sånn episode er det ikke så enkelt å be om ordet på nytt. Denne historien ble ikke kommentert av noen etterpå som jeg hørte, men ble sikkert snakket noe om allikevel. Dette er en av historiene jeg minnes med blandede følelser. nådd svært mye på den korte tiden de har holdt på, allerede siden debutplaten Roots utkom i januar 2014, har bandet rukket å bli en stor konsertattraksjon, langt utover hovedstadens grenser. Nå gleder Comet Kid, ifølge eget utsagn, seg enormt til å vende nesene nordover på en liten høstturné. Bandet innrømmer at de ikke har vært nord for Trondheim, og håper noen engasjerte publikummere vil henvende seg til dem via deres Facebook-side, og komme med gode forslag til en skikkelig bra «Nord-Norge-Experience» mens de er her. Bandet lover å premiere det beste forslaget med ut en fin merchpakke eller konsertbilletter. I Bodø spiller Comet Kid på Dama di den 4. september. FAB FOUR: Håvard Jackwitz (16) (lengst til høyre) fikk rollen som Seb (George) i «Beatles» fordi han stammer. FAKSIMILE: AVISA NORDLAND *%, )-/- -'% % $ % "'$ % -!'% 3 -$ -/4"", ' -$, //, * ' ), 2%-/ 2#/2,+ 2- "" 3 /, 3 %-"4 '5,/ / '3 % ' #'% %+ 2- " #-" #, - * % (& 06 %"! * $ ) # ) ' $* " " ), $ ) * $ % $,, $ *" ) * * ## $ # * $ ) $$ &-" ) $,, ) / "-. %!%#'%$ *, ) $,) ( ((+ +(& 06 Andre nifse folk Jeg har vært medlem av NIFS siden Felleskapet med andre nifse folk har vært veldig positivt. Her kan vi prate om slike historier som dette og lignende ting som vi ikke føler trang til å skryte av. I dag tilhører jeg den eldre garde av NIFSE mennesker. Har vært gift i snart 50 år har en datter og to voksne barnebarn. Et virkelig problem ble stammingen da jeg var på jobbintervju i fjor, sier Lasse Trygg-Andersen. Han er 25 år og har stammet siden han var fire. Etter bistand fra Statped og Inger Elisabeth Lind, logoped i Gjøvik kommune, er han ( + (& 06 nå bedre rustet i jobbsøkingen. En jobb innen datateknikk er målet. Ingen klassiker. Louis Williams, Ole Nicolai Jørgensen, Halvor Tangen Schultz og Håvard Jackwitz spiller hovedrollene i «Beatles». De gjør en god jobb, men filmen blir aldri en klassiker på linje med boken. Slapp Beatles-film Jeg leste Beatles med liv og lyst for en halv mannsalder siden. Filmen er på langt nær like bra. )$ Det er noe irriterende uforløst over «Beatles». Den kommer aldri helt i gang, og den første timen er til tider kjedelig. Rett og slett kjedelig. Det hjelper ikke at scenografien er flott, fotograferingen upåklagelig og skuespillerpresta-,$),$)* * #* * $#!! * "! # /). * &#*.!! #, * LES MER: Statpedmagasinet 1/2014 (hele nummeret handler om stamming). ter mest pris på i Lars Saabye Christensens romaner er det små språklige fiffighetene. De forsvinner i filmen. Det er et og annet gullkorn her, men man får naturlig nok aldri sjansen til å nyte dem skikkelig. Filmformatet tillater ikke det. «Beatles» handler om tapt og funnet kjærlighet, nostalgi, musikk, og hormoner. Bandet Beatles blir et samlingspunkt for vennegjengen Kim, Seb, Ola og Gunnar, som sliter med alt fra kåte husmødre til stamming, men som alltid lar vennskapet komme først. Det er til tider søtt og rørende, men altfor ofte forutsigbart og platt. Kjedelig. Filmen har et brukbart tempo hele veien, det dveles ikke unødvendig, men det blir for lavmælt. Spenningskurven er for flat og det er først helt mot slutten at vi kan ane en viss dramatikk i historien. Når man sier noe om det store i det små er det helt greit, men her drukner poengene i kjedsomhet. " #,!) * ", ) "&, * ) # ".*, %' ) $ %# ) ' ), * $ $ ( ( sjonene gode. Det går for sakte. Det blir for flatt. Til tider søtt. Noe av det jeg set- # #* * # *.,*,!! # '# ) ' ) ( " )!( %-(00 ) ( ## # ' '# # # ( ( ( -0% Hvitmalt gjerde. Selv skulle jeg ønske en større dose musikk i filmen. Men dette er på ingen måte en musikkfilm selv om guttenes ønske om å lage eget band, å bli Oslos Beatles står sentralt. Bandet Hvitmalt gjerde fungerer som et musikalsk bakteppe i deler av filmen. De skal snart spille på Sinus, og det kan bli et artig gjensyn. Fungert bedre i «Beatles» er nok en artig tidskapsel for alle over 60. Selv sitter jeg igjen med en følelse av at filmen hadde fortjent å bli fortalt i vår tid. Med kulisser anno Da hadde den nok inkludert et yngre kinopublikum. For dette er på alle måter en ungdomsfilm. Helge Grønmo film «Beatles» Regi: Peter Flinth Skuespillere: Louis Williams, Ole Nicolai Jørgensen, Halvor Tangen Schultz, Håvard Jackwitz, Susanne Boucher, Peter Gantzler, Gard B. Eidsvold, Marit Andreassen Nasjonalitet: Norsk Tid: 1t 54 min Aldersgrense: 7 år KRITIKK: Filmen har stort sett fått middelmådige anmeldelser i pressen, men produsenten bryr seg tydeligvis ikke så mye om det, skriver P3.no. FAKSIMILE: NRK P3 Sangeren Jan Groth er død OSLO: Sangeren Jan Groth døde onsdag etter å ha vært syk med kreft ett års tid. Han ble 68 år gammel. Det bekrefter Groths nære venn Ketil Furberg Henriksen, som også har gitt ut to av Groths album, overfor Vårt Land. Groths karriere som sanger strekker seg tilbake til 1960-tallet. Han er kanskje mest kjent som vokalist i rockebandet Aunt Mary og som en av de fire sangerne i Just 4 Fun på henholdsvis 1970 og 1990 tallet. Groth beskrives som en foregangsmann for norsk rock og kristenrock.(anb NTB) En flott liten guide Cottrell har selv barn som stammer, og har vært aktiv i støttegrupper rundt Newsport, Wales. Anmeldt av Jon-Øivind Finbråten «Hva kan jeg fortelle deg om stamming? En guide for venner, familie og fagpersoner» Forfatter: Sue Cottrell Norsk oversettelse: Bjørn FayeSchjøll Kommuneforlaget, sider med illustrasjoner av Sophie Khan I boken får vi møte Henrik, som stammer. Gjennom Henrik får vi et innblikk i ulike aspekter ved livet med stamming. «Du kan ikke se på meg at jeg stammer, jeg ser ut som alle andre gutter» - sier Henrik. Henrik tar oss med innom temaer som skole, det å føle seg frustrert og alene, og forskjellen mellom tydelig og skjult stamming. Noe av det aller siste er råd og tips til hvordan personer i nærmiljøet kan være til hjelp. Det Henrik presenterer for leseren er reflektert, og noe alle som stammer og som lever rundt en som stammer kan kjenne seg godt igjen i. For eksempel så trekker Henrik frem forskjellen mellom gode og dårlige dager. Dager der talen går lett, og dager da alt ser ut til bokstavelig talt å stoppe opp. Henrik tar også opp temaet «hvordan å bli kvitt stammingen sin». Her trekker han frem at vi ikke kan se på alle som stammer under et, og at en behandling som fungerer for andre ikke nødvendigvis ville passet for ham selv. Henrik har også en storebror som opplever tilbakefall med stammingen sin. Boken kan være en ressurs og en enkel guide for foreldre og andre personer på hvordan en som stammer har det. Med bakgrunn i det jeg har lest i denne boken vil jeg også si at det er noe som lærere og andre fagpersoner kan bruke som en enkel og rådgivende introduksjon til stamming. Boken kan bestilles på nett via kommuneforlaget sine nettsider, eller andre nettsider ved å søke opp tittelen på boken på google.no

9 Hjemmeside: Facebook: Søk på «stamming» Styret i NIFS: Leder: Bjørn Erik Sættem Øvre Båstad vei Asker Nestleder: Are Albrigtsen Munkedamsveien 79c 0270 Oslo / Sekretær: Liv Marit Dalen Goldstein Heimavågsvegen Ågotnes Regnskapsansvarlig: Eivind Nordli Mispeveien Tolvsrød Webansvarlig: Jon-Øivind Finbråten Odd Brockmanns vei Trondheim Foreldrekontakt: Elisabeth Sjøberg Frydenlund Sagatunvegen Hamar Medlemsansvarlig: Ronny Hansen Høglia Bodø Varamedlemmer: Joachim Norum, Einar Urdshals, Oscar Aaslund Hovin, Martin Aasen Wright, B-ØKONOMI Retur: Ronny Hansen, Høglia 69, 8027 Bodø Ta gjerne kontakt med likepersonene i NIFS: Arne Hope Stavanger / Tomas Larsen Stavanger Are Albrigtsen Oslo / Land Trykkeri as, Dokka - tlf Oscar Aaslund Hovin Midtre Gauldal, Støren Ole Johnny Jørgensen Lavangen Jon-Øivind Finbraaten Trondheim Martin Aasen Wright Oslo Kontaktperson for personer med løpsk tale: Helene Kvenseth Trondheim

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Innhold 1 Innledning 3 2 Spørreskjemaet 3 3 Resultater fra

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, MAI 2013. Hei alle sammen! Mai måned har vært en spennende måned. Vi har gjort så mange kjekke ting og dagene fyker av gårde. Det nærmer seg sommer og vi har hatt noen nydelige

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, JANUAR 2013. Hei alle sammen! Da ønsker vi alle barn og foreldre velkommen til et nytt år på avdeling Sølje. Det er rart med det, men alltid etter en ferie ser vi forandringer

Detaljer

Utlysning: vi søker fire ungdommer til å sitte i nominasjonsjuryen

Utlysning: vi søker fire ungdommer til å sitte i nominasjonsjuryen Utlysning: vi søker fire ungdommer til å sitte i nominasjonsjuryen Går du på ungdomsskolen og ønsker en utfordring? Vi søker fire elever fra hele landet som skal nominere 5 bøker til UPrisen 2015. Vi leter

Detaljer

Årsberetning for Norsk Interesseforening for Stamme for 2011

Årsberetning for Norsk Interesseforening for Stamme for 2011 Norsk Interesseforening for Stamme En organisasjon for personer som stammer og personer med løpsk tale Årsberetning for Norsk Interesseforening for Stamme for 2011 1. Foreningens art Norsk Interesseforening

Detaljer

Månedsbrev for Marikåpene januar 2014

Månedsbrev for Marikåpene januar 2014 Månedsbrev for Marikåpene januar 2014 Jeg heter januar og jeg er svært til kar, og kommer jeg så må du ikke gå med nesa bar. Men gaver kan jeg gi hvis du vil stå på ski så strør jeg snø på vei og sti -

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

De kjenner ikke hverandre fra før,

De kjenner ikke hverandre fra før, EN SAMTALE OM UTLENDIGHET Hvordan er det egentlig å bo i utlandet i voksen alder? Er det slik at borte er bra, men hjemme er best? Ole Westerby har jobbet og bodd i Brussel i 15 år og kjenner landet godt,

Detaljer

Middagen var ved 20 tiden, og etterpå var det sosialt samvær i peisestua. Det ble IKKE

Middagen var ved 20 tiden, og etterpå var det sosialt samvær i peisestua. Det ble IKKE Av hanne bakken Endelig står årets utflukt for tur og denne gangen går turen til Glitterheim. Noen forberedelser må til før en kan legge ut på tur, men denne gangen ble de ikke så omfattende som sist (

Detaljer

Årsberetning for Norsk Interesseforening for Stamme for 2014

Årsberetning for Norsk Interesseforening for Stamme for 2014 En organisasjon for personer som stammer og personer med løpsk tale Årsberetning for Norsk Interesseforening for Stamme for 2014 1. Foreningens art Norsk Interesseforening for Stamme er en landsomfattende

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle.

ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle. ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle. OM NAVNET «OK FOTO».., OK Foto. - Stemmer det. Husker du

Detaljer

Årsberetning Vassøy idrettslag 2013 side 2 av 7

Årsberetning Vassøy idrettslag 2013 side 2 av 7 Årsberetning 2013 Årsberetning Vassøy idrettslag 2013 side 2 av 7 Styrets sammensetning 2013 Leder: Ole Jacob Johannessen Nestleder: Espen Lyse Styremedlemmer: Kjersti Trondsen, Stig Arve Alveskjær Varamedlemmer:

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SVERDET APRIL 2013 Hei alle sammen Denne måneden har vi gjort masse kjekke ting sammen på Sverdet, vi har blant annet hatt mange fine turer, spilt spill og ikke minst sunget og

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, NOVEMBER 2014. Hei alle sammen og takk for en flott måned preget av mye fantastisk kjekk lek som har ført til mye LÆRING og vennskaps dannelse. Denne måneden har vennskap

Detaljer

Sammendrag av evaluering av konfirmantene, holistisk konfirmasjon 2010. Hvorfor meldte du deg på til den holistiske konfirmasjonen?

Sammendrag av evaluering av konfirmantene, holistisk konfirmasjon 2010. Hvorfor meldte du deg på til den holistiske konfirmasjonen? Sammendrag av evaluering av konfirmantene, holistisk konfirmasjon 2010. Innkomne svar: 10. Av håndskriftene å dømme, kan det virke som om det er flere jenter enn gutter som har svart. Konklusjonene er

Detaljer

IAESTE jobb i Oman 2006

IAESTE jobb i Oman 2006 IAESTE jobb i Oman 2006 Som mange har innledet rapportene sine med før. Hvis du er i tvil om du skal reise til Oman, så er det ingenting å tenke på. Får du sjansen så reis! Oman er et utrolig vakkert land

Detaljer

NYHETSBREV JANUAR 2015 (* = se omtale i Nyhetsbrevet, # = lukket tilbud, % = oppslag om tilbudet kommer på SMI eller på hjemmesiden/facebook)

NYHETSBREV JANUAR 2015 (* = se omtale i Nyhetsbrevet, # = lukket tilbud, % = oppslag om tilbudet kommer på SMI eller på hjemmesiden/facebook) NYHETSBREV JANUAR 2015 (* = se omtale i Nyhetsbrevet, # = lukket tilbud, % = oppslag om tilbudet kommer på SMI eller på hjemmesiden/facebook) Brukertilbud Uke 01 Dato: Tid: Tema: Torsdag 01. januar Hele

Detaljer

STYREMØTE NOVEMBER 28-29 2011 PARK INN GARDERMOEN

STYREMØTE NOVEMBER 28-29 2011 PARK INN GARDERMOEN STYREMØTE NOVEMBER 28-29 2011 PARK INN GARDERMOEN Til stede Jan Olav Vagle Per Henrik Bykvist Roar Gjerde Stein Dølplads Frafall Tom Løvskogen Randi Spørck Hening Johansen Grete Bru Trygve Møllerbakk Sak

Detaljer

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole?

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole? Kristine og dragen. Kristine er en fem år gammel jente. Hun har en eldre bror som heter Ole. Ole er åtte år og går i andre klasse på Puseby Skole. Kristine og Ole er som regel gode venner. Men av og til

Detaljer

Hei. 1 Høstprosjekt, se etter høsttegn. Side 1 av 3

Hei. 1 Høstprosjekt, se etter høsttegn. Side 1 av 3 Hei September måned har vært fylt med mye aktiviteter og utelek. Høstprosjektet har gått ganske etter planen, og vi har fått gjennomført det meste vi hadde tenkt i forhold til dette temaarbeidet. Prosjektet

Detaljer

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler

Detaljer

Månedsbrev for Marikåpene februar 2014

Månedsbrev for Marikåpene februar 2014 Månedsbrev for Marikåpene februar 2014 Hu og hei, du og jeg danser dagen lang. Januar og februar har fest og bjelleklang. Snø og sno har vi to, hvis du liker det. Vil du heller ha litt sol, så vent på

Detaljer

Ikkevoldelig kommunikasjon Con-flict. Det handler om å være sammen. Arne Næss

Ikkevoldelig kommunikasjon Con-flict. Det handler om å være sammen. Arne Næss 2 Ikkevoldelig kommunikasjon Ikkevoldelig kommunikasjon Con-flict. Det handler om å være sammen. Arne Næss Ikke-voldelig kommunikasjon (IVK) er skapt av den amerikanske psykologen Marshall Rosenberg. Det

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Rogaland og Agder redaktørforening evaluering

Rogaland og Agder redaktørforening evaluering Rogaland og Agder redaktørforening evaluering Litt om undersøkelsen Undersøkelsen sendt ut via e-post til 63 medlemmer den 03 september. 31 medlemmer svarte på undersøkelsen. Kjønn Alder og status 0,0%

Detaljer

Referat fra Temakveld om lobbyvirksomhet 27.1.2011 Innleder: Håvard B. øvregård, leiar for Noregs Mållag

Referat fra Temakveld om lobbyvirksomhet 27.1.2011 Innleder: Håvard B. øvregård, leiar for Noregs Mållag Referat fra Temakveld om lobbyvirksomhet 27.1.2011 Innleder: Håvard B. øvregård, leiar for Noregs Mållag Definisjon lobbyvirksomhet Personers forsøk på å påvirke politikere/makthavere/beslutningstakere

Detaljer

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne Hedringsstund På den siste samlingen med 4 mødre og 6 barn som har opplevd vold, skulle alle hedre hverandre. Her er noe av det som ble sagt. Samlingen ble noe av det sterkeste terapeutene hadde opplevd.

Detaljer

(Ruth, meg, Soazic og Mike)

(Ruth, meg, Soazic og Mike) USA 2014 Endelig var dagen jeg hadde ventet så lenge på endelig kommet. Endelig var jeg landet i Oslo og nå var de bare for meg å finne hotellet mitt hvor jeg skulle tilbringe den siste natta jeg hadde

Detaljer

Nytt fra volontørene. Media og jungeltelegrafen

Nytt fra volontørene. Media og jungeltelegrafen NUMMER 3 Nytt fra volontørene Nytt fra april 2011 I dette nummeret 1 Media og jungeltelegrafen 2 Hundvåg bydelshus 3 Metropolis 4 Tasta bydelshus 5 Bekkefaret bydelshus 5 Neste måned Media og jungeltelegrafen

Detaljer

Ett semester ved University of Cape Town

Ett semester ved University of Cape Town Ett semester ved University of Cape Town Øystein Liltved Før man bestemmer seg for å dra på utveksling så føles det som et veldig stort valg, det gjorde det i alle fall for meg. Etter å ha vært på utveksling

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, OKTOBER 2012 Hei alle sammen! Da er enda en måned over og oktober måned har vært en spennende måned på avdelingen vår. Vi er i løpet av denne måneden blitt full barnegruppe,

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, SEPTEMBER 2012 Hei alle sammen! Da har enda en måned gått og vi på Sølje har hatt en fantasisk fin og rolig måned hvor vi har blitt enda bedre kjent med bara deres. Det er

Detaljer

Velkommen til Ledersamling. for hjelpekorps 2015 6. - 8. november

Velkommen til Ledersamling. for hjelpekorps 2015 6. - 8. november Velkommen til Ledersamling Kjære Røde Korser. for hjelpekorps 2015 6. - 8. november Radisson Royal Hotel, Bryggen Hver 3 deltaker er gratis! Det er en stor glede for Distriktsråd Hjelpekorps å kunne ønske

Detaljer

Evaluering av LOGO335 påhørspraksis høsten 2014,

Evaluering av LOGO335 påhørspraksis høsten 2014, Evaluering av LOGO335 påhørspraksis høsten 2014, Praksis skal medvirke til oppøving av kliniske ferdigheter, og skal hjelpe til at studenten blir i stand til å integrere teoretisk kunnskap med praktisk,

Detaljer

Nytt fra CISV-Rogaland

Nytt fra CISV-Rogaland Nytt fra CISV-Rogaland April 2011 Innhold 1) Pre-camp for barneleirer med ledere 2) CISV strand & grillfest 3) Barneleir i Rogaland 2012 4) Verden i Stavanger Sommeren 2011 5) Ny juniorgruppe (15 26år)

Detaljer

Etterarbeid til forestillingen «Frosk er Frosk sammen og alene»

Etterarbeid til forestillingen «Frosk er Frosk sammen og alene» Etterarbeid til forestillingen «Frosk er Frosk sammen og alene» Beate Børresen har laget dette opplegget til filosofisk samtale og aktivitet i klasserommet i samarbeid med utøverne. Del II, Øvelser, er

Detaljer

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser.

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser. Preken 4. S etter påske 26. april 2015 Kapellan Elisabeth Lund Gratisuka har blitt en festuke her på Fjellhamar, og vi er veldig glad for alle som har bidratt og alle som har kommet innom. Alt er gratis.

Detaljer

OLE JAKOP & ENDENE VED NIDELVA BARNAS HUS BARNEHAGE. Grønt flagg rapport Barnas Hus 2012-13

OLE JAKOP & ENDENE VED NIDELVA BARNAS HUS BARNEHAGE. Grønt flagg rapport Barnas Hus 2012-13 BARNAS HUS BARNEHAGE OLE JAKOP & ENDENE VED NIDELVA «Vår egen Ole Jakop» Slik har vi jobbet med temaet «Ole Jakop» I denne rapporten vil vi dokumentere at vi i perioden sept. 2012 - april 13 har vi nådd

Detaljer

Eksperters rolle i avhør av barn

Eksperters rolle i avhør av barn Eksperters rolle i avhør av barn Hva vet vi om kvaliteten i dommeravhør av barn gjennomført i Norge? Miriam Johnson Psykolog og doktorgradsstipendiat Enheten for kognitiv utviklingspsykologi Miriam.sinkerud@psykologi.uio.no

Detaljer

25. februar 2014. Side 1 av 7

25. februar 2014. Side 1 av 7 Årsrapport 2013 25. februar 2014 Side 1 av 7 1 Innledning 1.1 Generelt Vi gjennomførte i 2013 tradisjonelle aktiviteter for våre medlemmer. Både Familiesamlingen og ungdomssamlingen ble lagt til Quality

Detaljer

Invitasjon til KULTURSAMLING, tillitsvalgt - og likemannsopplæring. Thon hotel Bergen Airport lørdag 24.og søndag 25.oktober 2015

Invitasjon til KULTURSAMLING, tillitsvalgt - og likemannsopplæring. Thon hotel Bergen Airport lørdag 24.og søndag 25.oktober 2015 Invitasjon til KULTURSAMLING, tillitsvalgt - og likemannsopplæring. Thon hotel Bergen Airport lørdag 24.og søndag 25.oktober 2015 NFU fylkeslag inviterer hvert år til kultursamling for mennesker med nedsatt

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, MAI, 2015. Hei alle sammen! Vi har hatt en kjempe fin mai måned. Vi har gått mange flotte turer i skog og mark. Sunget mange fine vår- og sommersanger. Og ikke minst gått

Detaljer

Meningen med livet. Mitt logiske bidrag til det jeg kaller meningen med livet starter med følgende påstand:

Meningen med livet. Mitt logiske bidrag til det jeg kaller meningen med livet starter med følgende påstand: Meningen med livet Aristoteles mener at lykken er det høyeste og mest endelige formål for menneskelig virksomhet. Å realisere sitt iboende potensial som menneske er en viktig faktor for å kunne bli lykkelig

Detaljer

Høsttur 2011 med Hordaland Foreldrelag

Høsttur 2011 med Hordaland Foreldrelag Høsttur 2011 med Hordaland Foreldrelag Hadde tenkt å skrive enda en vellykket tur men nå er det blitt en selvfølge at HFH arrangerer vellykkede turer, og hva er bedre enn det. Helgen 27-29 august bar det

Detaljer

Utveksling til Malta Inga Marie og Victoria

Utveksling til Malta Inga Marie og Victoria Utveksling til Malta Inga Marie og Victoria Lørdag den 21. februar reiste vi sammen med fire andre fra helsefagarbeider klassen til Malta. Der skulle vi være i tre uker gjennom utvekslingsprogrammet Erasmus+.

Detaljer

Rapport frå Samhandlingsseminar mellom kommunane i Sunnhordaland og Stord sjukehus, Helse Fonna Dato: 04.des.2014

Rapport frå Samhandlingsseminar mellom kommunane i Sunnhordaland og Stord sjukehus, Helse Fonna Dato: 04.des.2014 Rapport frå Samhandlingsseminar mellom kommunane i Sunnhordaland og Stord sjukehus, Helse Fonna Dato: 04.des.2014 Tema: Utskriving av pasientar frå sjukehus til kommune Samhandling mellom Stord sjukehus

Detaljer

Søknadsskjema til kurs i The Phil Parker Lightning Process

Søknadsskjema til kurs i The Phil Parker Lightning Process Søknadsskjema til kurs i The Phil Parker Lightning Process Mann Kvinne Navn: Adresse: Postnummer: Poststed: Mobil: Telefon 2: E-post: Person nr. (11): Yrke: Er jeg klar for å ta kurset? The Lightning Process

Detaljer

Evalueringsrapport Kurs for ALLE nye studenter ved Høgskolen i Ålesund Gruppe II, Ålesund 2013

Evalueringsrapport Kurs for ALLE nye studenter ved Høgskolen i Ålesund Gruppe II, Ålesund 2013 Evalueringsrapport Kurs for ALLE nye studenter ved Høgskolen i Ålesund Gruppe II, Ålesund 2013 Tema: Studiemestring, studieteknikk og motivasjon Antall: 166 stk Karakterskala 1-6, hvor 1 = Svært dårlig

Detaljer

Nytt fra CISV-Rogaland

Nytt fra CISV-Rogaland Nytt fra CISV-Rogaland Januar 2011 Innhold 1) Bli medlem i CISV 2) Ledige plasser i sommer 3) Pre-camp for barneleirer 4) Helgeleir 10+ 5) Helgeleir 13+ 6) Søknadsfrister 7) IPP skal arrangeres i Rogaland

Detaljer

Nettverksbrev nr. 22, oktober 2008

Nettverksbrev nr. 22, oktober 2008 Nettverksbrev nr. 22, oktober 2008 Kjære Reggio-nettverksmedlemmer, En rask informasjon om hva som kommer av arrangementer i nettverkets regi framover: Kurs Først på programmet er et dagskurs med Psykolog

Detaljer

Barnebymarsjen med SOS-barnebyer

Barnebymarsjen med SOS-barnebyer Barnebymarsjen med SOS-barnebyer Standardrapport Totalt antall besvarelser: 54 I hvilken by deltok du på årets Barnebymarsj? 1% 7% 19% Bergen Kristiansund Levanger Lillestrøm Mo i Rana Oppdal 15% Oslo

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SVERDET OKTOBER 2012 Hei alle sammen Takk for enda en kjekk måned sammen med barna deres! Det har skjedd mye denne måneden også, mange fine turer, god lek og spennende samtaler.

Detaljer

NFSS. Habiliteringstjenestene i Norge. Nettverk: Funksjonshemmede, seksualitet og samliv. Årskonferanse

NFSS. Habiliteringstjenestene i Norge. Nettverk: Funksjonshemmede, seksualitet og samliv. Årskonferanse NFSS Habiliteringstjenestene i Norge Nettverk: Funksjonshemmede, seksualitet og samliv Årskonferanse Rica Ishavshotell Tromsø 13. 15. mars 2007 PROGRAM TIRSDAG 13. mars 2007 Kl 11 00 12 00 Registrering

Detaljer

TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd.

TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd. TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd. Kjønn (4) 100 % Kvinne (0) 0 % Mann Alder 42-63 Måned & år skjema fylt ut april. 2015 Deltaker 1. Kvinne 45 år, sosionom i 100 % jobb. Hyppig

Detaljer

INVITASJON TIL Todagers kurs i renholdsledelse

INVITASJON TIL Todagers kurs i renholdsledelse INVITASJON TIL Todagers kurs i renholdsledelse God renholdsledelse betyr å jobbe og lede smartere. I fremtiden vil nytt og forbedret utstyr og bedre produkter modernisere renholdet, men det menneskelige

Detaljer

MEDLEMS INFO. Fortsatt ledig plass på vertskapskurs 3. 4. juni. Du finner mer info i invitasjonen som ble sendt ut 8.4. Nye nettsider Side 3

MEDLEMS INFO. Fortsatt ledig plass på vertskapskurs 3. 4. juni. Du finner mer info i invitasjonen som ble sendt ut 8.4. Nye nettsider Side 3 MEDLEMS INFO Årgang 16 nummer 2 April 2015 Deltagelse på messer Side 2 Nye nettsider Side 3 Nye medlemmer Side 5 Fortsatt ledig plass på vertskapskurs 3. 4. juni Vi vil minner om invitasjonen til vertskapskurs

Detaljer

Tipsene som stanser sutringa

Tipsene som stanser sutringa Page 1 of 12 Publisert søndag 07.10.2012 kl. 12:00 SLITSOMT: Sutrete barn er slitsomt for hele familien. Her får du gode råd av fagpersoner. FOTO: Colourbox.com Tipsene som stanser sutringa Slitsomt for

Detaljer

Referat fra møte i håndballgruppa 25.02.2015.

Referat fra møte i håndballgruppa 25.02.2015. Referat fra møte i håndballgruppa 25.02.2015. Trenere, lagledere og styret var innkalt til møte. Tilstede: Sissel Romundset, Helen Romundset, Randi Stormyr, Ina Ulfsnes, Rolf Terje Ulfsnes, Ingeborg Dyrnes,

Detaljer

Fellesskap og Brobygging

Fellesskap og Brobygging Preken Stavanger Baptistmenighet Tekst: Filipperne 2, 1-5 Dato: 21.05.2006 Ant. ord: 2076 Fellesskap og Brobygging Om det da er trøst i Kristus, oppmuntring i kjærligheten, fellesskap i Ånden, om det finnes

Detaljer

Årets nysgjerrigper 2010

Årets nysgjerrigper 2010 Årets nysgjerrigper 2010 Prosjekttittel: Hvorfor iser tennene Klasse: 4A og 4B Skole: Emblem skule (Ålesund, Møre og Romsdal) Antall deltagere (elever): 20 Dato: 03.06.2010 Side 1 Vi er ei klasse på 20.

Detaljer

31/10-13 Lillehammer hotell

31/10-13 Lillehammer hotell 31/10-13 Lillehammer hotell LUNDGAARDSLØKKA BARNEHAGE Satsningsområde: Aktive barn 64 plasser 15 Årsverk, 4 menn i faste stillinger. Baklivegen 181 2625 Fåberg Lillehammer kommune BAKRUNN FOR PROSJEKTET

Detaljer

Årsberetning Turner syndrom foreningen 2013!

Årsberetning Turner syndrom foreningen 2013! Årsberetning Turner syndrom foreningen 2013! Årsmøte 2013 ble avholdt på Solsiden Scandic hotell i Trondheim lørdag 15 Mars. 23 Stemmeberettiget var til stede. Styret 2013 besto av: Leder Nest leder/kasserer

Detaljer

Vinn flotte friluftspremier fra Helsport til deres barnehage!

Vinn flotte friluftspremier fra Helsport til deres barnehage! VEILEDNING TIL DE VOKSNE Hvorfor Naturvakt? Allemannsretten gir oss fantastiske muligheter (rettigheter) til å oppleve og bruke naturen omkring oss. Det er også få steder som egner seg så godt til lek,

Detaljer

Tre trinn til mental styrke

Tre trinn til mental styrke Tre trinn til mental styrke Det er enklere å gå gjennom tøffe tider hvis man er mentalt sterk Det er heldigvis mulig å trene opp denne styrken Dette er tre enkle trinn på veien Elin Maageng Jakobsen Gjennomførte

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, SEPTEMBER 2014. Hei alle sammen og tusen takk for en lærerik og spennende måned sammen med barna deres. Det er en utrolig fin barnegruppe som har gjort mye kjekt sammen,

Detaljer

Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN»

Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN» Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN» Beate Børresen har laget dette opplegget til filosofisk samtale og aktivitet i klasserommet i samarbeid med utøverne. Det er en fordel at klassen arbeider

Detaljer

Heisann alle sammen! Nå har det gått noen mnd siden sist nyhetsbrev, så nå er det på tide med noen oppdateringer fra oss her i Nytt Liv. Her i Bolivia startet nytt skoleår i februar, og vi fikk også i

Detaljer

Hvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige?

Hvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige? Hvordan fungerer ordninger for unge og langtidsledige? Av Heidi Vannevjen SaMMENDRAG I 29 ble det innført ordninger for unge mellom 2 og 24 år og langtidsledige som hadde vært ledige i to år. Garantien

Detaljer

The agency for brain development

The agency for brain development The agency for brain development Hvor er jeg, hvem er jeg? Jeg hører pusten min som går fort. Jeg kan bare se mørke, og jeg har smerter i hele kroppen. Det er en ubeskrivelig smerte, som ikke vil slutte.

Detaljer

Motivasjon i Angstringen

Motivasjon i Angstringen Motivasjon i Angstringen Hva er motivasjon? Ordet motivasjon eller «motiv-asjon» referer til et motiv, - et mål, - en intensjon eller en hensikt som skaper drivkraft. Begrepet motivasjon er nær knyttet

Detaljer

VELKOMMEN 04.09 VELKOMMEN TIL. foto: John Ingemundse, design: sommersethdesign.no TRENER/LEDER KONFERANSEN

VELKOMMEN 04.09 VELKOMMEN TIL. foto: John Ingemundse, design: sommersethdesign.no TRENER/LEDER KONFERANSEN VELKOMMEN 04.09 foto: John Ingemundse, design: sommersethdesign.no VELKOMMEN TIL TRENER/LEDER TRENER/LEDER VELKOMMEN TIL TRENER-/LEDERKONFERANSE Trener/Lederkonferansen er en arena for motivasjon, læring

Detaljer

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt.

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt. Preken 25. juli i Skårer kirke 9. s e pinse Kapellan Elisabeth Lund En gang gikk en mann opp på et fjell. Han holdt en tale. En lang tale som mange tusen mennesker lyttet til. Han talte mot egoismen og

Detaljer

«Motivasjon, mestring og muligheiter»

«Motivasjon, mestring og muligheiter» «Motivasjon, mestring og muligheiter» Korleis kan vi saman og kvar for oss auke lærelysta og heve kompetansen hjå våre elevar? Program 23.11.12 09.00 Åpning og velkommen v/ Svein Heggheim Status på NyGIV

Detaljer

2-årsberetning Norsk Tidsskrift for Logopedi (NTL)

2-årsberetning Norsk Tidsskrift for Logopedi (NTL) 2-årsberetning Norsk Tidsskrift for Logopedi (NTL) for perioden juli 2014 juni 2016 Redaksjonens sammensetning Landsmøtet i Tromsø i juni 2014 valgte følgende medlemmer til redaksjon for Norsk Tidsskrift

Detaljer

RTS Posten. NR 36 Sommeren 2008 FORENINGEN FOR RUBINSTEIN TAYBI SYNDROM

RTS Posten. NR 36 Sommeren 2008 FORENINGEN FOR RUBINSTEIN TAYBI SYNDROM RTS Posten NR 36 Sommeren 2008 FORENINGEN FOR RUBINSTEIN TAYBI SYNDROM Leder http//www.rts-foreningen.no er ny adresse til hjemmesiden RTS-Posten -- trenger stoff til avisa(leserinnlegg) eller tips til

Detaljer

Husk: Mandag 1. april er barnehagen stengt da det er 2. påskedag

Husk: Mandag 1. april er barnehagen stengt da det er 2. påskedag MÅNEDSPLAN FOR SOLBLOM Mars 2013 9 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag 1. 10 Mandag 4. Tirsdag 5. opplegg Onsdag 6. hele uka Torsdag 7. Fredag 8. Frist for påmelding til påskeferien 11 Mandag 11. Teaterforestilling

Detaljer

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO:

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: 14 dagers Actionhefte Start i dag! En kickstart for det du ønsker å endre i ditt liv! Gratulerer! Bare ved å åpne dette

Detaljer

Friskere liv med forebygging

Friskere liv med forebygging Friskere liv med forebygging Rapport fra spørreundersøkelse Grimstad, Kristiansand og Songdalen kommune September 2014 1. Bakgrunn... 3 2. Målsetning... 3 2.1. Tabell 1. Antall utsendte skjema og svar....

Detaljer

Besøk 1, 7. klasse Ungdom med MOT November/desember/januar

Besøk 1, 7. klasse Ungdom med MOT November/desember/januar Kan ikke kopieres Besøk 1, 7. klasse Ungdom med MOT November/desember/januar VÆR GODT FORBEREDT, ha en lek eller to i bakhånd Lær manus Tenk ut egne eksempler Sjekk at utstyr er på plass Ta dere en tur

Detaljer

Utgitt av MUIL: Myra ungdoms-og idrettslag. Sykkel- og snowboardløype på Myra

Utgitt av MUIL: Myra ungdoms-og idrettslag. Sykkel- og snowboardløype på Myra Nr. 1-2011. Opplag: 750. Årgang 33 Ansvarlig redaktør.vanja Grut Utgitt av MUIL: Myra ungdoms-og idrettslag vanja.grut@gmail.com www.muil.no Sykkel- og snowboardløype på Myra Myra UIL har fått bevilget

Detaljer

I Tromsø: Dyrisk bra levert

I Tromsø: Dyrisk bra levert I Tromsø: Dyrisk bra levert Elevene ved Steinerskolen tok oss med inn i en verden hvor dyr kan både synge og prate på nordnorsk. Allerede før sceneteppet gikk opp, sørget lydeffekter for å ta med publikum

Detaljer

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på

Detaljer

Årsberetning for Norsk Interesseforening for Stamme for 2013

Årsberetning for Norsk Interesseforening for Stamme for 2013 Norsk Interesseforening for Stamme - NIFS En organisasjon for personer som stammer og personer med løpsk tale Årsberetning for Norsk Interesseforening for Stamme for 2013 1. Foreningens art Norsk Interesseforening

Detaljer

Hennie 10 år og Stammer

Hennie 10 år og Stammer Hennie 10 år og Stammer Hennie stammer - derfor synes hun det er skræmmende at skulle holde foredrag for klassen. Men hun gør det alligevel. Side 1 af 2 Hennie 10 år... og stammer Hopper du først? Vil

Detaljer

Fokus på adjektiv som forarbeid til lesing av bildebok

Fokus på adjektiv som forarbeid til lesing av bildebok Fokus på adjektiv som forarbeid til lesing av bildebok - et undervisningsopplegg med flerspråklige elever på 2. trinn Delt av Anne Kathrine Nedrebø Hadland, student på Lesing 2 Lesesenteret Universitetet

Detaljer

STRATEGIPLAN 2016-2019

STRATEGIPLAN 2016-2019 STRATEGIPLAN 2016-2019 utarbeidet av styret i NORSK DYSTONIFORENING Vedtatt av Styret 29.01.2016 ORG.NR. 980 202 453 INNLEDNING HVOR STÅR NDF I DAG? Norsk Dystoniforening i 2015: NDF er en moderne mellomstor

Detaljer

STUP Magasin i New York 2014. 1. Samlet utbytte av hele turen: STUP Magasin i New York 2014 14.11.2014 12:21

STUP Magasin i New York 2014. 1. Samlet utbytte av hele turen: STUP Magasin i New York 2014 14.11.2014 12:21 STUP Magasin i New York 2014 1. Samlet utbytte av hele turen: 6 5 5 4 Antall 3 2 2 1 0 0 0 1 Antall 1 = Uakseptabelt dårlig 0 2 = Ganske dårlig 0 3 = Middels 1 4 = Bra 2 5 = Meget bra 5 2. Hvorfor ga du

Detaljer

Årvoll. Kurser og tilbud for tredje trinn høsten 2015!

Årvoll. Kurser og tilbud for tredje trinn høsten 2015! Kurser og tilbud for tredje trinn høsten 2015! Velkommen til tredje trinn på Årvoll Aktivitetsskole! Ett stort Hei til både barn og foresatte! Sammen med de andre voksne på AKS har vi laget, et hva vi

Detaljer

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson Kristina Ohlsson Glassbarna Oversatt av Elisabeth Bjørnson Om forfatteren: Kristina Ohlsson (f. 1979) omtales som Sveriges nye barnebokforfatter, og sammenliknes med Maria Gripe. Glassbarna er hennes første

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

Nytt fra CISV-Rogaland. oktober 2010- nr 10. 1. Ny dato for 13+leir blir 22.-24.oktober

Nytt fra CISV-Rogaland. oktober 2010- nr 10. 1. Ny dato for 13+leir blir 22.-24.oktober Nytt fra CISV-Rogaland oktober 2010- nr 10 1. NY DATO FOR 13+LEIR blir 22.-24.oktober 2. Helgeleirer 10+ post-camp høsten 2010 3. Nye ledere i JAG(Junioraktivitetsgruppen) 4. Workshop Mer av Norge - 15-25

Detaljer

La din stemme høres!

La din stemme høres! Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene

Detaljer

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman Du glemmer ikke, men noe klangløst tar bolig i deg. Roland Barthes Jeg ville kaste nøklene om jeg kunne, men jeg kommer alltid tilbake til de låste dørene for å åpne rom etter

Detaljer

OKTOBER PÅ SIRKELEN TILBAKEBLIKK. Samling:

OKTOBER PÅ SIRKELEN TILBAKEBLIKK. Samling: OKTOBER PÅ SIRKELEN Da er høsten her for fullt. Vi snakker om hva som skjer på høsten, hva slags vær og hva slag klær trenger vi da. Hva skjer med trærne og hva finner vi skogen. Mye spennende og undres

Detaljer