Når livet er mitt eget. Recoverybasert hjelp til selvhjelp. Erfaringer fra USA og England hva kan vi lære?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Når livet er mitt eget. Recoverybasert hjelp til selvhjelp. Erfaringer fra USA og England hva kan vi lære?"

Transkript

1 Når livet er mitt eget. Recoverybasert hjelp til selvhjelp. Erfaringer fra USA og England hva kan vi lære? Inger Kari Nerheim, Stavanger Universitetssjukehus, Divisjon for psykiatri «Psykisk helse og rus». Seminar Fylkesmannen i Hordaland/Fylkesmannen i Rogaland 30. Oktober 2013, Stord Hotell Å bli bedre Tilfriskning Medbestemmelse EMPowerment Et verb og et substantiv: en prosess og et resultat En tilstand og et mål Aktivt, ikke passivt! Bedringsprosesser Bemyndiggjøring

2 Recovery «å bli bedre»? - tilfriskning? Hva skal barnet hete? Del 1. Liten begrepsdrøfting. Del 2. Vi reiser til USA og England: har vi noe å lære? Del 3. Hva kan skje, hvis «recovery» blir vår hverdag?

3 «Pasienten først», 1998: Hva er brukermedvirkning? Retten til å bestemme om problemet eksisterer definere hva problemet gjelder definere hva som skal gjøres med problemet velge mellom ulike former for hjelp opprette, vedlikeholde og avslutte kontakten med hjelpeinstansen. I helsetjenesten har hjelperne tradisjonelt hatt et eierforhold til alle disse områdene. Solfrid Vatne, Pasienten først? Om medvirkning i et omsorgsperspektiv, 1998

4 Hva er brukermedvirkning? 2012 «Brukermedvirkning vil si at de som berøres av en beslutning eller er brukere av tjenester, får innflytelse på beslutningsprosesser og utforming av tjenestetilbud. NOU 2001:22 «Brukeren har også sin sannhet.» «I Norge er det vedtatt at det skal være brukermedvirkning på alle nivåer. Det skal derfor også være slik at brukernes vurderinger og ønsker skal bety noe for innhold og organisering av tjenester for mennesker med psykiske lidelser.» Fra Almvik/Borge, red, Psykisk helsearbeid i nye sko, 2012

5 Menneskeverd? Hva betyr det, egentlig? Mistet vi noe på veien? Menneskeverd hører uten unntak til ethvert menneske. Det er ikke noe en kan gjøre seg fortjent til gjennom sin innsats, eller noe en kan miste ved å tape evner eller egenskaper, eller gjennom konflikt med andre menneskers menneskeverd. (Hans Joas, artikkel i Die Zeit Juni 2013), se også The Sacredness of the Person: A New Genealogy of Human Rights, Washington: Georgetown University Press 2013 Hvordan greide vi å omskrive dette til brukermedvirkning? Hvorfor er det organisasjoner som heter «We shall overcome» i psykiatrien?

6 Verdighet! «Løper bedre uten sko», Stavanger Aftenblad paradigmeskifte? Når livet er mitt eget hva da? Det er jeg som har skoen på. Jeg tror jeg tar boots i dag. Jeg velger mitt liv, hver dag: Veien til recovery det gode liv for meg Autonomi!

7 Min personlige reise i 2013 Etter 24 år som leder i helsesektoren, 14 i psykiatrien: Besøk hos Recovery Innovations, Phoenix, Journey Mental Health, Madison, 4 engelske sykehus: Dorset, Peterborough and Cambridge, Nottingham, og London W&N. IMROC-prosjektet i England/NHS Mange inspirerende mennesker Stor tenkning Svar på noen spørsmål jeg har stilt så lenge at jeg sluttet å spørre.. Hvorfor gjorde jeg ikke dette før!

8 Hvem holder på med recovery? Begrepet er tatt inn hos alle helseprofesjonene I New Zealand, og holdes for å være den største endringskraften i psykisk helsearbeid siden asylene ble lagt ned. Craig, Tom K. J. (2008) 'Recovery: Say what you mean and mean what you say', Journal of Mental Health, 17:2, Recovery ligger i kjernen av NHS Mental Health policy i England (Department of Health, 2001) Regjeringserklæringer i USA (New Freedom Commission on Mental Health, 2003). Arizona, California, Wisconsin, New Hampshire, Ohio, North Carolina Nasjonale styringsdokumenter i Australia, Irland (Dublin Mental Health Commission, 2005), New Zealand (Mental Health Commission, 1998) mfl.

9 Status: hva med oss i Norge? Er vi i sandkassen? Vi har snakket om brukermedvirkning i tjenestene i 20 år. En del forskere og helsearbeidere har reist ute i verden og kommet hjem med ideer og tanker, som er nedfelt i mange offentlige utredninger og nye lovverk. Flere doktorgrader. Kritikk av sykdomsorienterte psykaitriske sykehus som aktive motkrefter til recovery-bevegelsen. Mange har følt den kritikken urimelig.. Kritikk av markedsorientert styring av helsetjenestene med anbud og New Public Management kontinuitet, fleksibilitet og bruekrfokus har blitt vanskelig Kritikk av et snevert evidens begrep bare det virker, som kan måles og telles. Hva med den virkelige verden? Forskningen henger tilbake i begrepene, mens iverksettelse og følgeforskning av radikale forsøk er sporadiske. Individuell plan ikke gjennomført.

10 Status: hva med oss i Norge? Vi henter inspirasjon og eksperimenterer mange steder: Internasjonalt og i Norge : AA og NA Finland Open Dialogue Trento UFE ansatte med erfaring som pasient eller pårørende Vestre Viken: Basal eksponeringsterapi Soteria-house-tenkningen Fontenehuset Kronstad DPS - behandlingsmodell basert på recovery Høgskolen i Buskerud Helse Bergen og Bergen kommune NAV Sandnes kommune Stavanger kommune og Sola DPS Bærum kommune Høgskolen i Buskerud Napha Rådet for psykisk helse SEPREP Mye skjer: Fra MB-prosjektet: en ustoppelig bølge i det psykiske helseapparatet?

11 Status: hva med oss i Norge? Noen lovende nye fora/kompetansesentra med en klar recovery-agenda er etablert: NAPHA, erfaringskompetanse.no, WSO, RIO, mange nettsider og blogger, Rådet for psykisk helse Mange kommuner har tatt skrittet ut i recoverybasert tenkning. Mange brukerorganisasjoner har funnet en klar og tydelig stemme overfor tjenestene og myndigheter, og står tydeligere opp for sine menneskerettigheter og de når frem. Selvhjelpsgrupper vokser stadig. Lærings- og mestringssentre, Frisklivssentraler. Men tvangsbruk og bruk av makt er for høyt i helsetjenestene

12 Brukerorganisasjonene mener fortsatt at vi i helsetjenestene driver på med «oss» og «dem» Ingen fullstendig recoverybaserte tilbud i Norge Kronstad DPS? Mange recovery-verdier er implementert i levedyktige nye tiltak, som Housing First, IPS, JobbResept, Ingen samlet, overordnet forståelse av det store potensialet som ligger i recovery-tenkningen.

13 Hva er «recovery»? Allerede tidlig på 90-tallet var Recovery et gjennomtenkt begrep, med en klar forventning om potensialet. Recovery er noe alle opplever i sine liv, sa William Anthony. Folk opplever tap, sorg, skilsmisse, livstruende sykdom, ulykker, uførhet, - og livet, som de kjente det, er endret. Hvordan skal de komme seg over det som har hendt? De må selv gjøre noe, aktivt, på et eller annet tidspunkt. Når folk har kommet seg igjen, opplever de at livet slik det var før, ikke er der lenger. Virkningen av katastrofen er fortsatt til stede, men mennesket har endret seg, har funnet nye krefter og utviklet nye interesser og ny mening i livet. William Anthony, 1993

14 Hva er «recovery»? Recovery er en dypt personlig, unik prosess som vil endre et menneskes innstilling, verdier, følelser, mål, ferdigheter og/eller roller. Det er en måte å leve på, som gir et tilfredsstillende liv, et liv hvor en kan delta med sitt bidrag i samfunnet, et liv fylt av håp. Recovery betyr at en utvikler ny mening og hensikt med livet sitt, etter hvert som en vokser ut av og forbi de katastrofale virkningene av det psykiatriske selvbildet. William Anthony, 1993

15 Hva er «recovery»? Recovery fra psykisk sykdom og/eller i rusmiddelmisbruk: En endringsprosess hvor enkeltmennesker styrker sin helse og friskhet lever et selvstyrt liv arbeider for å nå sitt fulle potensiale. SAHMSHA, Substance Abuse and Mental Health Services Administration, USA, revidert desember 2011 etter en lang debatt med stor deltakelse

16 Hva er «recovery»? Recovery is remembering who you are, and using your strengths to become all that you were meant to be. Lori Ashcraft, Recovery Innovations, 2005

17 Hva er (veien til sunnhet)? (Veien til sunnhet) er å huske hvem du er, og å bruke dine sterke sider til å bli det mennesket du har mulighet for å være.

18 La oss gå nedover stien et stykke. Sammen: (Veien til sunnhet) begynner med nøkkelen: Utgangspunktet, fundamentet, er kjærlighet. Skal vi kunne hjelpe noen til å nå dette målet, må støtten være fundert i kjærlighet til mennesket vi skal hjelpe

19 Tør vi snakke om kjærlighet i Norge? Nestekjærlighet? Åpent og tilforlatelig? Øvelse 1. Snakk sammen to og to/tre om dere noen gang har opplevd at noen har vist nestekjærlighet i samarbeidet med dere. Var det viktig? Var det farlig? Bør vi våge å vise kjærlighet? Hvis du aldri har opplevd det, har du savnet det?

20 Del 2. Kurs i å bli en Peer Support Specialist Tenk deg at du er en som har hatt problemer, med rus og/eller psyken men er underveis i din endringsprosess, til å finne frem til det livet du ønsker deg.. Nå skal vi ha et lite kurs, hvor vi skal øve oss i å være en god hjelper, som støtter andre i å finne sin vei. Hvem er eksperten? å huske hvem du er, og å bruke dine sterke sider til å bli det mennesket du har mulighet for å være.

21 Et nytt språk Hva du sier, reflekterer hva du tenker Et nytt språk gir nye muligheter Det krever øvelse! Det kan bli spennende! Vi begynner også å se annerledes på oss selv.. Bli med til Recovery Innovations, Phoenix, Arizona! Forbered deg på forandring! å huske hvem du er, og å bruke dine sterke sider til å bli det mennesket du har mulighet for å være.

22 Et nytt språk Bruk vanlige menneskelige ord Pek på styrker Legg vekt på håp Vær likeverdig og gjensidig i tone, ordvalg og innlevelse vis at du har vært der selv Unngå doble standarder Kast på båten stigmaord Vær et menneske først vi er på like fot Alt du bidrar med, kommer fra et kjærlig sted. Er du i tvil, spør deg selv: hvor kommer dette fra? å huske hvem du er, og å bruke dine sterke sider til å bli det mennesket du har mulighet for å være.

23 (Veien til sunnhet) går gjennom fem stier: Håp Valg Egen kraft og myndighet Støttende omgivelser Mening og mål i livet, min plass i et større hele

24 Håp Da jeg først var blitt diagnosen min, var det ikke noen igjen å hjelpe. Hvem er jeg? Forsvant jeg i diagnosen? Forsvant jeg for de andre, først? Så.. etter hvert, forsvant jeg for meg selv? «Hadde ikke mannen min hatt troen på meg i de årene..» «Primærkontakten min ga aldri opp» å huske hvem du er, og å bruke dine sterke sider til å bli det mennesket du har mulighet for å være.

25 Håpet å huske hvem du er, og å bruke dine sterke sider til å bli det mennesket du har mulighet for å være. Mennesket, jeg, er der inne et sted. Under alle lag av diagnoser, medisiner, forferdelige opplevelser, fornedrelser, hjelpeløshet og håpløshet. Under alle pliktene, travelheten, strevet. Under fasaden. Se nærmere etter.. Der er jeg, jo! Håpet er ikke noe som formuleres en gang og gjentas til alle mål er nådd. Vi har stadig nye seire, som bekrefter hvem vi er, og at det nytter! La oss minne hverandre på hva vi oppnår underveis. Håpet kan stadig bygges, og bekrefter oss samtidig, vi er på rett vei! Øvelse 2. Jeg-diktet. En gave til deg selv.

26 Håpet Jeg gir meg i hvertfall ikke! Jeg greide å besøke mamma uten å krangle sist helg! Jeg betalte husleia på tida denne måneden! Jeg er trofast. Jeg er en god venn! Det nytter: En person nytter! Tenk over enkeltpersoner som har forandret verden gjennom sin vilje til å holde håpet for andre: Nelson Mandela.. Jeg var positiv på møtet i NAV Skriv opp en sann bekreftelse på speilet på badet om en styrke du har, som hjelper deg å nå ditt mål. å huske hvem du er, og å bruke dine sterke sider til å bli det mennesket du har mulighet for å være.

27 (Veien til sunnhet) går gjennom fem stier: Håp Valg Egen kraft og myndighet Støttende omgivelser Mening og mål i livet, min plass i et større hele

28 Valg kraften i å velge å huske hvem du er, og å bruke dine sterke sider til å bli det mennesket du har mulighet for å være. Å velge hjelper oss å se hvem vi er. Vi ser hva vi foretrekker, hva vi liker, og hvordan ønskene våre utspiller seg rundt oss i omgivelsene våre. Hvis jeg velger å pusse opp huset mitt, ser huset ut som meg, det reflekterer meg. Valgene våre er synlige rundt oss, og de minner oss på hvem vi er. Hele tiden utforsker vi oss selv ved våre valg, vi endrer oss, vi definerer oss, tegner bildet av oss selv for andre mennesker. Hvert valg vi gjør, bekrefter hva vi tenker, hvordan vi resonnerer, hvordan vi forstår vår virkelighet.

29 Valg hva med risikoen? Å velge betyr risiko. Å ta risiko gir meg muligheten til å se at jeg får noe til. Gikk det bra, da får jeg en bekreftelse på at mine handlinger kan føre til endringer i livet mitt. Dette viser meg at jeg har makt. Jeg kan få noe til å skje! Jeg begynner å tro på at jeg har en kraft til å skape noe, selv. Jeg kan faktisk også kanskje få til vanskelige ting. å huske hvem du er, og å bruke dine sterke sider til å bli det mennesket du har mulighet for å være.

30 Valg tenk om det går galt med Pelle? å huske hvem du er, og å bruke dine sterke sider til å bli det mennesket du har mulighet for å være. Å ta risiko gir Pelle mulighet til å gjøre feil, til å lære av feilene og utvikle sin motstandskraft og styrke. Prøving og feiling hjelper oss å vokse. Når jeg ser at jeg kan overleve feilen jeg gjorde, og endatil lære noe, vokser jeg. Jeg blir mer tilpasningsdyktig, mer ressurssterk og blir bedre til å komme på alternative løsninger neste gang. Ble resultatet et annet enn forventet, får vi en anledning til justering, til å utvikle vår kreativitet, finne en ny løsning, ta et nytt valg

31 Valg hvorfor er valg så viktig? å huske hvem du er, og å bruke dine sterke sider til å bli det mennesket du har mulighet for å være. Risiko vi selv tar, gir oss ansvar og myndighet. Når det gikk galt, lærte vi at hei, jeg tok en risiko! Og den var min!! Når andre velger for oss, - helsetjenesten, foreldre, er det faktisk ofte likevel vi selv som sitter med risikoen, konsekvensen av at det gikk galt. Vi slipper «skyld», men går glipp av gleden av å ha ansvar, av å kjenne på vekst, og gleden ved å eie vårt liv. Hver mulighet til å ta et eget valg, er en mulighet til å vokse! FRIHET! Øvelse 3. Del med sidemannen et valg som noen tok for deg, eller som du tok for noen. Tenk på om det kunne vært gjort annerledes.

32 (Veien til sunnhet) går gjennom fem stier: Håp Valg Egen kraft og myndighet Støttende omgivelser Mening og mål i livet, min plass i et større hele

33 Egen kraft og myndighet - empowerment Siden Recovery, veien til sunnhet, må gås av mennesket selv, trenger de all den kraften de har, for å nå målet. Hjelperne kan være fristet til å gjøre det for dem. Da tar de (ofte uten å vite eller ville det), kraften hos personen over til seg selv. Hjelperen kan føle seg sterk og kompetent, men personen de skal hjelpe, får ikke oppleve sin egen kraft som de nettopp trenger for å gjennomføre sin endringsprosess. å huske hvem du er, og å bruke dine sterke sider til å bli det mennesket du har mulighet for å være.

34 Egen kraft og myndighet empowerment hvordan bidra: Vær fullt til stede med personen du skal hjelpe, kollega eller venn, slik at du bekrefter og forsterker deres evner og sterke sider Vær en god lytter Tren på et motiverende språk Pek på fremgang Minn dem på et de er eksperten på sitt liv Og øv deg på å huske at du er eksperten på ditt!..det er en viss forskjell her.. å huske hvem du er, og å bruke dine sterke sider til å bli det mennesket du har mulighet for å være.

35 Egen kraft og myndighet empowerment hvordan bidra: Fremelsk evnen deres til å fremme sin sak selv Hjelp dem til å finne og se ressurser i lokalsamfunnet og i eget nettverk Hjelp dem å se hvor de bidrar og selv har en hjelpende rolle Vær en medspiller når motstanden topper seg, ikke gå i forsvar Gjør dette på en måte som fremmer deres egen kraft og styrke og kreativitet ØV! å huske hvem du er, og å bruke dine sterke sider til å bli det mennesket du har mulighet for å være.

36 (Veien til sunnhet) går gjennom fem stier: Håp Valg Egen kraft og myndighet Støttende omgivelser Mening og mål i livet, min plass i et større hele

37 Å skape støttende omgivelser når livet har stokket seg for noen: Har vi høye forventninger og håp for menneskene som kommer til oss og trenger hjelp eller lave forventninger? Bruker vi ord som «Behandlingsresistent»? Har vi en klar plan for forløpet av behandlingstilbud, eller har vi en slapp, se hvordan det går-holdning, med uendelig og udefinert pasientstatus? Oppmuntres selvbestemmelse, kritisk tenkning og egne valg eller er det mye snakk om «compliance»? Viser vi til frie valg, eller «det er dette vi mener er best» - vennlig overtalelse? Er det medisiner først, eller som et av flere virkemidler? Oppmuntres folk til å ta risiko og gjøre feil, eller «beskyttes» de?

38 Å velge støttende omgivelser når livet har stokket seg for meg: Vær oppmerksom på at håp og kjærlighet er synlige størrelser i en organisasjon, et hjem, en vennekrets vi skaper og velger hvordan vi vil ha det! Helbredelse skjer i relasjoner mellom mennesker. Vis at dere verdsetter en omgangsform preget av gjensidig respekt og snillhet Unngå sladder, snakk hverandre opp! Løft fram mangfold og variasjon, kulturelt, egenskaper, erfaringer, evner Del raust ut sosiale roller, oppgaver for fellesskapets beste til alle alle kan bidra med noe! Gi plass!

39 (Veien til sunnhet) går gjennom fem stier: Håp Valg Egen kraft og myndighet Støttende omgivelser Mening og mål i livet, min plass i et større hele

40 Mening og mål i livet, min plass i et større hele Alle har en oppfatning om sin plass i et større hele. Mange har personlige opplevelser av å få styrke og kraft utenfor seg selv, eller inne i seg selv, av følelser, tanker, kunstopplevelser, musikk, tanke på en høyere kraft. Dette er en kilde til glede og vekst, som gjør livet rikt, og hjelper fram veien til sunnhet. La oss våge å snakke om det! Visst har livet mening! Ulikt for hver og en, viktig for hver og en. Vi respekterer hverandres syn, og lytter og vokser å huske hvem du er, og å bruke dine sterke sider til å bli det mennesket du har mulighet for å være.

41 Hvordan arbeider en Peer Support Specialist? Transformerende handlinger Jeg-språk: vær autentisk Vær til stede. Lytt fullt og helt med øyenkontakt Fremhev den andres styrker i hver situasjon Bruk din empati og innlevelse Still åpne spørsmål Inviter den andre til å ta sine egne beslutninger. Spør om lov før du deler din historie Kommentar Men husk at det ikke handler om deg og din historie! «Jeg tror jeg forstår noe av hvordan du føler det.» ØV! På alle du kjenner!

42 Hvordan arbeider en Peer Support Specialist? Vi møter folk der de er, på deres sted. Tro på personen, gå ved siden av ham/henne med håp, la ham/henne vite at de betyr noe for deg. Gi personen du hjelper, god tid og rom til å uttrykke seg, tid til å reflektere, rom til å være sint eller lei om det trengs, tid til å lytte til seg selv og sine egne forslag. Se på personen du hjelper, som eksperten på seg selv. Lytt og gi rom, med kjærlighet, håp og full aksept for øyeblikkets situasjon Bekreft personens unike egenskaper det er bare en av ham/henne! «Har du tenkt på andre muligheter også?» «Det var en god ide. Kan du si mer om hva du tenker her?» Bekreft hvert lille skritt fremover i mot til egne valg.

43 Spør om lov, før du kommer med forslag Hold samtalen på et gjensidig nivå: like fot! Når du er i tvil, rådfør deg med din teamleder du er aldri alene! Når du opplever motstand, vær støttende, la følelsen få uttrykkes, bruk empati Vær ærlig om hva du kan gjøre og ikke gjøre. Alle mennesker ser ting forskjellig: min måte, din måte, en tredjes måte Den rette stien til sunnhet for din person finnes der et eller annet sted.. Du er på laget til personen du hjelper det betyr ikke at du er med på eller enig i alt de sier. Du har ansvar for å være autentisk overfor dine verdier. Vær en rollemodell

44 Del 3. Hva kan vi lære, når vi ser på erfaringene i England, USA, Australia, New Zealand? Endringskraften kommer når vi prøver ut prinsippene Jo mer vi er tro mot de grunnleggende tankene, jo bedre går det Enkelt språk, på befolkningens premisser La oss slutte å akademisere, og begynne å være sammen!

45 vordan endrer en recovery-basert helsetjeneste åde hjelpere og dem som søker hjelp? Først: den som søker hjelp, bygger opp sin autonomi, egenverdsfølelse, verdighet og blir vant til å forvente dette fra alle. Den autonome borger /pasient/bruker av tjenester blir til. Folk forandrer hva de gjør Folk får andre grunner for hva de gjør Verdier forandrer seg Vaner forandrer seg en ny syklus av handlinger blir til i hverdagen Talløse personlige fortellinger fra Arizona, Wisconsin, Bournemouth, Nottingham, London, Cambridge

46 Hvordan endrer en recovery-basert helsetjeneste både hjelpere og dem som søker hjelp? Når terapeuten,sykepleier/assistant/ renholder/ambulansesjåfør/lege snakker med folk og går inn i relasjoner som oppleves som grunnleggende frigjørende for individet de møter Da endrer deres selvoppfatning seg: den autonome medarbeider blir til. Vi ser en fundamental endring, som frigjør masse energi. Dette er smittsomt: Endringer i relasjoner til kolleger og andre etaters folk Endringer i relasjoner til

47 Hvordan endrer en recovery-basert helsetjeneste både hjelpere og dem som søker hjelp? Autonomi og verdighet Nøkkelord: Valg. Jeg velger selv Gjensidighet: En jeg-du-kultur i samhandlingen det kunne væt meg! Helbredende omgivelser: Helseorganisasjoner som blir frigjort og forvandlet Forskjellighet blir gøy! Strømlinjet er kjedelig! Vi har fokus på mening og mål I livet og med det vi gjør Glede og energi i overflod!

48 Hvordan endrer en recovery-basert helsetjeneste både hjelpere og dem som søker hjelp? En jeg-du-kultur mellom alle parter, som grunnleggende, levende verdier i daglig bruk. Ekte, autentiske verdier som er dypt forankret i universelle menneskerettigheter lekker ut i handlinger og samtaler og gjenskapes daglig og selvfølgelig mellom oss alle Denne kulturen og disse verdiene blir styrket og bekreftet daglig av livets mange små men livreddende seire

49 Jeg lærer noe hele veien, og jeg ser at jeg også kan hjelpe andre ha et bedre liv. (Veien til sunnhet) Jeg har funnet hvem jeg er, og bruker alle mine krefter til å delta i samfunnet og familien og vennskapene, med hele meg og den veien skal jeg gå på så lenge jeg lever!! Det kan gå opp og ned, men det gjør det for alle.

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Fra brudd til sammenheng Individuell Plan

Fra brudd til sammenheng Individuell Plan Fra brudd til sammenheng Individuell Plan Erfaring fra brukerorganisasjonen Kirsten H Paasche, Mental Helse Norge 1 Innhold Litt om Mental Helse Brukermedvirkning avgjørende Individuell Plan hva er viktig

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for

Detaljer

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE En veiledning* fra * basert på revidert utgave: Veiledning fra Angstringen Oslo dat. juni 1993 Dette er en veiledning til

Detaljer

BAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse 2011-2012

BAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse 2011-2012 BAKKEHAUGEN BARNEHAGE Sosial kompetanse 2011-2012 Sosial kompetanse Personalet er rollemodeller og bidrar gjennom egen væremåte til barns læring og sosiale ferdigheter. Et aktivt og tydelig personale er

Detaljer

«ET MENTALT TRENINGSSTUDIO»

«ET MENTALT TRENINGSSTUDIO» «ET MENTALT TRENINGSSTUDIO» Deltageropplevelser og erfaringer fra heterogene selvorganiserte selvhjelpsgrupper sett i helsefremmende perspektiv V/ ERNA HELEN MAJORMOEN L I N K O S L O 1 0 Å R 3 1. O K

Detaljer

Selvhjelp og igangsetting av grupper. Trondheim 9 og 10 januar 2008

Selvhjelp og igangsetting av grupper. Trondheim 9 og 10 januar 2008 Selvhjelp og igangsetting av grupper Trondheim 9 og 10 januar 2008 1 Hva er Nasjonalt knutepunkt for selvhjelp? Nasjonal plan for selvhjelp Oppdrag, oppdragsgiver og oppgaver 2 Mål for kurset Å sette seg

Detaljer

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal Ellen Vahr Drømmekraft En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer Gyldendal Til Thea Marie og Kristen Innledning Trust in dreams, for in them is hidden the gate to eternity. Profeten Kahlil

Detaljer

BAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse

BAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse BAKKEHAUGEN BARNEHAGE Sosial kompetanse Sosial kompetanse Personalet er rollemodeller og bidrar gjennom egen væremåte til barns læring og sosiale ferdigheter. Et aktivt og tydelig personale er nødvendig

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

Når en du er glad i får brystkreft

Når en du er glad i får brystkreft Når en du er glad i får brystkreft Du kan ikke hindre sorgens fugler i å fly over ditt hode, men du kan hindre dem i å bygge rede i ditt hår. våg å snakke om det Når en du er glad i berøres av brystkreft

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv Samtaler nær døden Historier av levd liv «Hver gang vi stiller et spørsmål, skaper vi en mulig versjon av et liv.» David Epston (Jo mindre du sier, jo mer får du vite ) Eksistensielle spørsmål Nær døden

Detaljer

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring Pedagogisk innhold Hva mener vi er viktigst i vårt arbeid med barna? Dette ønsker vi å forklare litt grundig, slik at dere som foreldre får et ganske klart bilde av hva barnehagene våre står for og hva

Detaljer

«Sammen om mestring» -Bruker som viktigste aktør. Ved Trond Asmussen Faglig rådgiver NAPHA

«Sammen om mestring» -Bruker som viktigste aktør. Ved Trond Asmussen Faglig rådgiver NAPHA «Sammen om mestring» -Bruker som viktigste aktør Ved Trond Asmussen Faglig rådgiver NAPHA Brukerperspektiv, potensiale til noe stort Reell brukermedvirkning, synliggjøring og bruk av brukeres kunnskap-

Detaljer

Hva er filosofi? Hva er filosofi med barn?

Hva er filosofi? Hva er filosofi med barn? Hva er filosofi? Hva er filosofi med barn? Ordet filosofi stammer fra gresk filo (kjærlighet) og sophia (visdom). Filosofi blir da kjærlighet til visdom Den filosofiske samtalen som en vei til verdibevissthet,

Detaljer

Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter

Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter Klasseromsferdigheter Ferdighet nr. 1: 1. Se på den som snakker 2. Husk å sitte rolig 3. Tenk på

Detaljer

Everything about you is so fucking beautiful

Everything about you is so fucking beautiful Everything about you is so fucking beautiful Innholdsfortegnelse Hva er psykisk helse? Dikt Hvordan skal jeg håndtere denne psykiske lidelsen? Dikt av Rikke NS Hva kan du gjøre for å hjelpe? Tekst av Karoline

Detaljer

Åpen dialog i relasjonsog nettverksarbeid i praksis

Åpen dialog i relasjonsog nettverksarbeid i praksis Åpen dialog i relasjonsog nettverksarbeid i praksis 2 Holdning eller metode Ikke bare en teknikk eller metode, men en holdning til seg selv og andre mennesker, som fysisk og verbalt reflekterer en måte

Detaljer

Sjekkliste for leder. Samtalens innhold (momentliste)

Sjekkliste for leder. Samtalens innhold (momentliste) OPPLEGG FOR MEDARBEIDERSAMTALE Mål, status og utvikling 1. Innledning og formålet med samtalen 2. Rammer for medarbeidersamtalen innhold og forberedelse 3. Hvordan gjennomføre den gode samtalen? 4. Oppsummeringsskjema

Detaljer

Omstendigheter omkring dødsfallet:. Min helse er: 1 veldig god 2 - god 3 sånn passe 4 ikke så god 5 ikke god i det hele tatt

Omstendigheter omkring dødsfallet:. Min helse er: 1 veldig god 2 - god 3 sånn passe 4 ikke så god 5 ikke god i det hele tatt Tosporsmodellen ved sorg. Selvrapporteringsskjema. The Two-Track Bereavement Questionnaire; Rubin, Malkinson, Bar Nadav & Koren, 2004. Oversatt til norsk ved S.Sørlie 2013 kun for klinisk bruk. De følgende

Detaljer

ET MENTALT TRENINGSSTUDIO

ET MENTALT TRENINGSSTUDIO ET MENTALT TRENINGSSTUDIO Deltageropplevelser og erfaringer fra heterogene selvorganiserte selvhjelpsgrupper sett i helsefremmende perspektiv Selvhjelp Norge Erna H. Majormoen Gjøvik, 20.oktober 2015 Betraktninger

Detaljer

Gjennomføring av frisklivssamtalen

Gjennomføring av frisklivssamtalen Gjennomføring av frisklivssamtalen Veileder ved Frisklivssentralen har ansvar for å ta opp adferd som berører deltakers helse. Samtidig kan det oppleves som utfordrende å snakke om endring av helseadferd.

Detaljer

Brukermedvirkning i forskning - Er ikke å forske på, men - å forske med!

Brukermedvirkning i forskning - Er ikke å forske på, men - å forske med! Brukermedvirkning i forskning - Er ikke å forske på, men - å forske med! Sammen med pasienten utvikler vi morgendagens behandling! Brukerrådet i KPHA Målet for kunnskapsbasert praksis - større og tettere

Detaljer

Gjennom brukermedvirkning, respekt og mindre tvang

Gjennom brukermedvirkning, respekt og mindre tvang Gjennom brukermedvirkning, respekt og mindre tvang Agenda: Snuoperasjon Prosessen Bat-prosjektet Master Endringsarbeid i akuttpost 2 Starten: Akuttposten på Reinsvoll har jobbet med å utvikle det kliniske

Detaljer

RECOVERY ET NYTT PERSPEKTIV!?

RECOVERY ET NYTT PERSPEKTIV!? RECOVERY ET NYTT PERSPEKTIV!? Hva er det ikke? En egen teoretisk modell En egen terapiform Noe som gjør at annen kunnskap ikke er viktig Snarere er det noe som gjør at all den kunnskapen vi har og alle

Detaljer

Nærværskompetanse møte med deg selv og andre

Nærværskompetanse møte med deg selv og andre + Nærværskompetanse møte med deg selv og andre Fagdager i Alta, 1. 2. april 2008, Stiftelsen Betania Førsteamanuensis Ingunn Størksen, Senter for atferdsforskning, Universitetet i Stavanger + Relasjoner

Detaljer

Egenerfaring. Lillian Sofie Eng. Erfaringskonsulent og medforsker Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning

Egenerfaring. Lillian Sofie Eng. Erfaringskonsulent og medforsker Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning Egenerfaring hvordan kan den brukes? Lillian Sofie Eng Erfaringskonsulent og medforsker Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning Brukerrådseminaret 2015 «Sammen med pasienten utvikler vi

Detaljer

Velg å være ÆRLIG. Forstå at jeg ikke er Gud R I G J O R T VALG 1. Sannhetens valg. Bønn til sannhetens valg

Velg å være ÆRLIG. Forstå at jeg ikke er Gud R I G J O R T VALG 1. Sannhetens valg. Bønn til sannhetens valg VALG 1 Forstå at jeg ikke er Gud R I G J O R T Jeg innrømmer at jeg er maktesløs og ute av stand til å kontrollere min tilbøyelighet til å gjøre gale ting, og at livet mitt ikke lar seg håndtere. Velg

Detaljer

Empowerment tenkning i møte med pasientene. Mestringsfilosofi. 08.02.2011 Høgskolen i Gjøvik, 8. februar 2011 1

Empowerment tenkning i møte med pasientene. Mestringsfilosofi. 08.02.2011 Høgskolen i Gjøvik, 8. februar 2011 1 Empowerment tenkning i møte med pasientene. Mestringsfilosofi 08.02.2011 Høgskolen i Gjøvik, 8. februar 2011 1 Hver pasient bærer sin egen lege inni seg. De kommer til oss og kjenner ikke denne sannheten.

Detaljer

Empowerment og Brukermedvirkning

Empowerment og Brukermedvirkning 1 Empowerment og Brukermedvirkning Helsepedagogikk-kurs LMS-SiV 12. oktober 2016 2 Et pasient-sukk «Det er så vanskelig å være pasient på en annens arbeidsplass!» Pasient Hva ligger det bak dette sukket,

Detaljer

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet 2 3 Innhold Innledning 4 Samfunnsoppdraget 6 Felles visjon og verdigrunnlag 8 Medarbeiderprinsipper 14 Ledelsesprinsipper 16 Etikk og samfunnsansvar 18 4

Detaljer

Fra småprat til pedagogisk verktøy. Høgskolelektor i pedagogikk Dag Sørmo

Fra småprat til pedagogisk verktøy. Høgskolelektor i pedagogikk Dag Sørmo Fra småprat til pedagogisk verktøy Det er ein som er så klok at i lag med han skjønar eg kor dum eg er. Så er det ein annan som er så klok at i lag med han er eg klok eg og. E. Indereide Dag Sørmo Alt

Detaljer

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Vil si at de som berøres av en beslutning, eller er bruker av tjenester, får innflytelse på beslutningsprosesser og utformingen av tjeneste tilbudet. Stortingsmelding

Detaljer

Opplæringspakken i rehabilitering del 3. støtteark

Opplæringspakken i rehabilitering del 3. støtteark Opplæringspakken i rehabilitering del 3 støtteark Definisjon FFO = Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon www.ffo.no 2 Brukermedvirking, konstruert begrep Mange andre ord brukes også om det som tidligere

Detaljer

ERFARINGER FRA KRONSTAD DPS. Klinikkdirektør Randi-Luise Møgster

ERFARINGER FRA KRONSTAD DPS. Klinikkdirektør Randi-Luise Møgster HVORFOR BRUKERMEDVIRKNING NYTTE SETT FRA FAGLIG HOLD ERFARINGER FRA KRONSTAD DPS Klinikkdirektør Randi-Luise Møgster KRONSTAD DPS Brukermedvirkning Dagtjenester Ambulante tjenester, Polikliniske tjenester

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 Gjelder fra november 2014 til november 2017 Innhold Innledning... 3 Vårt slagord... 3 Visjon... 3 Vår verdiplattform... 3 Lek og læring... 4 Vennskap... 5 Likeverd... 6 Satsningsområder...

Detaljer

Fladbyseter barnehage 2015

Fladbyseter barnehage 2015 ÅRSPLAN Fladbyseter barnehage 2015 Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere som et verktøy i forhold

Detaljer

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang 1 De sier jeg har fått livet i gave. Jeg er kvitt kreften, den kan ikke

Detaljer

Psykisk helse og rus - hva viser fremtidskula? Olav Elvemo, prosjektleder læringsnettverk psykisk helse og rus

Psykisk helse og rus - hva viser fremtidskula? Olav Elvemo, prosjektleder læringsnettverk psykisk helse og rus Psykisk helse og rus - hva viser fremtidskula? Olav Elvemo, prosjektleder læringsnettverk psykisk helse og rus Fremtidens tjenester innen psykisk helse og rusfeltet Pasientens helsetjeneste - Pasientens

Detaljer

Medvirkning inkluderer!

Medvirkning inkluderer! Medvirkning inkluderer! Ulike tradisjoner fra aksjonsforskning Myndiggjøring /Empowerment strategien Medvirkningsbaserte metoder Eksemplifisering To hovedstrategier i det forebyggende arbeidet Forebyggende

Detaljer

Nasjonalt knutepunkt for selvhjelp?

Nasjonalt knutepunkt for selvhjelp? Selvhjelp og igangsetting av grupper Nasjonalt knutepunkt for selvhjelp? Nasjonal plan for selvhjelp Oppdrag Oppdragsgiver Oppgaver Mål for kurset Å sette seg i stand til å sette igang selvhjelpsgrupper

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Visjon Oppdrag Identitet

Visjon Oppdrag Identitet Visjon Oppdrag Identitet Som alle kristne har også vi fått utfordringen om å forvalte Guds ord - i holdning, ord og handling. Men hvordan løser Misjonsforbundet og Misjonsforbundet UNG dette store oppdraget?

Detaljer

Opplegg til samling. Tema: Er jeg en god venn?

Opplegg til samling. Tema: Er jeg en god venn? Opplegg til samling Tema: Er jeg en god venn? Ramme for samlingen: Man kan gjøre alt i små grupper eller samle flere grupper på et sted og ha felles start og avslutning. Varighet (uten måltid) er beregnet

Detaljer

AK28 VIL SKAPE «VINNERE» PÅ ALLE NIVÅER! AK28s KLUBB UTVIKLING

AK28 VIL SKAPE «VINNERE» PÅ ALLE NIVÅER! AK28s KLUBB UTVIKLING AK28 VIL SKAPE «VINNERE» PÅ ALLE NIVÅER! AK28s KLUBB UTVIKLING AK28s plan for utvikling av klubb, ledere, trenere, lag, spillere, dommere, foreldre under utdanning, konkurranse og sosialt. Helge Bjorvand

Detaljer

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

Samarbeidsprosjektet treningskontakt Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen Motivasjon til endring Gro Toldnes, Frisklivssentralen i Levanger Treningskontaktkurs 26.10.15- Verdal Program for timen

Detaljer

Bli en aktiv forsvarer av menneskerettighetene

Bli en aktiv forsvarer av menneskerettighetene Mot uten grenser-modellen 1 Bli en aktiv forsvarer av menneskerettighetene Menneskerettighetene kan ikke tas som en selvfølge; de er kjempet frem og må kontinuerlig forsvares. Her har vi alle et felles

Detaljer

Ivaretagelse og motivasjon av ansatte. Norges Svømmeforbund

Ivaretagelse og motivasjon av ansatte. Norges Svømmeforbund Ivaretagelse og motivasjon av ansatte Norges Svømmeforbund Agenda 1. Hvem er jeg? 2. Ideal lederen hvordan ser han/hun ut? 3. Ideallederen i forskning hva sier den? 4. Hva motiverer? 5. Hvordan ivareta?

Detaljer

SELVHJELP. Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon...

SELVHJELP. Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon... SELVHJELP Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon... Gjennom andre blir vi kjent med oss selv. Selvhjelp starter i det øyeblikket du innser at du har et problem du vil gjøre noe med. Selvhjelp

Detaljer

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler

Detaljer

Håndbok I møte med de som skal hjelpe. Recoveryverksteder Ett samarbeidsprosjekt mellom Høgskolen i Sørøst-Norge og Asker kommune

Håndbok I møte med de som skal hjelpe. Recoveryverksteder Ett samarbeidsprosjekt mellom Høgskolen i Sørøst-Norge og Asker kommune Håndbok I møte med de som skal hjelpe Recoveryverksteder Ett samarbeidsprosjekt mellom Høgskolen i Sørøst-Norge og Asker kommune Hvis jeg var din beste venn. Si aldri at «sånn har vi det alle sammen»,

Detaljer

Selvhjelp prinsippene

Selvhjelp prinsippene Selvhjelp prinsippene Selvhjelp er for alle som har et problem i livet de ønsker å gjøre noe med. Det høres jo fint ut, men det svarer ikke på hvilke situasjoner en selvhjelpsgruppe er det verktøyet som

Detaljer

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

Samarbeidsprosjektet treningskontakt Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen Motivasjon og endring Gro Toldnes, Frisklivssentralen i Levanger Program for timen Motiverende samtaler om fysisk aktivitet

Detaljer

Likemannsarbeid i rehabiliteringen

Likemannsarbeid i rehabiliteringen Likemannsarbeid i rehabiliteringen Likemannen som rollemodell Hverdagskompetansen Spørsmål som ofte stilles Praktiske råd Rettighetsveiledning Selvhjelpsarbeid og egenutvikling 1 Likemannen som rollemodell

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

HELHETLIG BEHANDLING -SUKSESSKRITERIER? HVOR HELHETLIG OPPLEVER EGENTLIG BRUKERNE DET?

HELHETLIG BEHANDLING -SUKSESSKRITERIER? HVOR HELHETLIG OPPLEVER EGENTLIG BRUKERNE DET? HELHETLIG BEHANDLING -SUKSESSKRITERIER? HVOR HELHETLIG OPPLEVER EGENTLIG BRUKERNE DET? Asbjørn Larsen - Brukermedvirker RIO-Rusmisbrukernes interesse organisasjon, hele landet - Daglig leder kafé X i Tromsø

Detaljer

Arbeidsseminar Fagerlia vgs. 1. april 2014. Avdelingssjef Kari Nesseth Ålesund Behandlingssenter Klinikk for Rus- og avhengigheitsbehandling

Arbeidsseminar Fagerlia vgs. 1. april 2014. Avdelingssjef Kari Nesseth Ålesund Behandlingssenter Klinikk for Rus- og avhengigheitsbehandling Arbeidsseminar Fagerlia vgs. 1. april 2014 Avdelingssjef Kari Nesseth Ålesund Behandlingssenter Klinikk for Rus- og avhengigheitsbehandling Oppdraget mitt: Rus i familien Dialog med barn/unge som pårørende

Detaljer

Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den

Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den Endringer skjer hele livet, både inne i en og ute i møtet med andre. Ved endringer

Detaljer

MOTIVERENDE INTERVJU OG ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING

MOTIVERENDE INTERVJU OG ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING MOTIVERENDE INTERVJU OG ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING Trondheim 10. mai 2012 ved psykolog Magne Vik Psykologbistand as Stang ber østkantfolk lære av vestkanten Oslos ferske ordfører Fabian Stang har gjort

Detaljer

Brukermedvirkning og empowerment

Brukermedvirkning og empowerment 1 Brukermedvirkning og empowerment Helsepedagogikk LMS SiV 15. Oktober 2015 2 Anne og Ole hos legen. Anne: Akkurat da hadde vi bare så behov for at legen hørte på hva vi hadde å fortelle, og at han ville

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

SAVE: Self- Awareness Through Values and Emotions

SAVE: Self- Awareness Through Values and Emotions SAVE: Self- Awareness Through Values and Emotions Program for gruppeveiledning juli 2016 Brukeorientert, personsentrert gruppe-veiledningsmetodikk for bedre livsmestring gjennom økt bevissthet og selvforståelse

Detaljer

EMOSJONELL KOMPETANSE OG SELVLEDELSE

EMOSJONELL KOMPETANSE OG SELVLEDELSE EMOSJONELL KOMPETANSE OG SELVLEDELSE Vibeke Steen Seniorrådgiver HR PERSPEKTIVER Er ledelse viktig? Hva skal vi med følelser? Servicemedarbeidere og stresspåvirkning? Hva er emosjonell kompetanse? Kan

Detaljer

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern.

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern. Blant dagens ledere finnes det nikkedukker og «jattere» som ikke tør si hva de egentlig mener. Disse er direkte skadelige for bedriftene og burde ikke vært ledere. Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen

Detaljer

Målet mitt: Bare å forandre verden!! - en ahaopplevelse. gangen

Målet mitt: Bare å forandre verden!! - en ahaopplevelse. gangen Målet mitt: Bare å forandre verden!! - en ahaopplevelse om gangen Tre hovedtema utdypet med egne opplevelser: 1) Hvordan oppstår medavhengighet? 2) Hvordan oppleves det å være medavhengig? 3) UT av medavhengigheten

Detaljer

Autisme / Asperger syndrom hva betyr det for meg? Innholdsfortegnelse

Autisme / Asperger syndrom hva betyr det for meg? Innholdsfortegnelse Autisme / Asperger syndrom hva betyr det for meg? Innholdsfortegnelse Forord. X Forord til den norske utgaven.. XI Til de voksne leserne: familier, lærere og andre XII Hvorfor denne boken ble laget XII

Detaljer

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne Hedringsstund På den siste samlingen med 4 mødre og 6 barn som har opplevd vold, skulle alle hedre hverandre. Her er noe av det som ble sagt. Samlingen ble noe av det sterkeste terapeutene hadde opplevd.

Detaljer

Fossumkollektivet. Et godt sted å ha det vanskelig

Fossumkollektivet. Et godt sted å ha det vanskelig Fossumkollektivet Et godt sted å ha det vanskelig Fri fra avhengighet Mange med et rusproblem tror de er et problem. Slik er det ikke. De har et problem og det kan løses. Rusen starter for mange som en

Detaljer

Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk

Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk Når en i familien blir alvorlig syk, vil det berøre hele familien. Alvorlig sykdom innebærer ofte en dramatisk endring i livssituasjonen,

Detaljer

NETTVERKSMØTER OG ÅPEN DIALOG. Mestringsenheten

NETTVERKSMØTER OG ÅPEN DIALOG. Mestringsenheten NETTVERKSMØTER OG ÅPEN DIALOG Mestringsenheten Teoretiske bidrag for utvikling av nettverkstilnærminger/-møter bl.a.: John Barnes, sosiolog : den som regnes som opphavsmann for begrepet sosialt nettverk

Detaljer

Skolens oppgave er å støtte hver elev slik at den enkelte opplever livet som trygt og meningsfylt

Skolens oppgave er å støtte hver elev slik at den enkelte opplever livet som trygt og meningsfylt Vedlegg 1 Elevsynet i høringsutkastet Eksempler hentet fra kap 1 Gjennom opplæringen skal elevene tilegne seg verdier som gir retning for deres livsutfoldelse, og de skal forberedes til å bli kloke og

Detaljer

Rehabiliteringsdager ved Haraldsplass Diakonale Sykehus 9. mai 2017

Rehabiliteringsdager ved Haraldsplass Diakonale Sykehus 9. mai 2017 Rehabiliteringsdager ved Haraldsplass Diakonale Sykehus 9. mai 2017 Brukermedvirkning og empowerment en viktig del av rehabiliteringsprosessen. Magdalena Krossgått NAV Arbeidsrådgivning Hordaland. Min

Detaljer

Skal vi samarbeide eller skal vi sitte på hver vår tue? Samling for kommuner som har tilsette med brukererfaring hos Fylkesmannen

Skal vi samarbeide eller skal vi sitte på hver vår tue? Samling for kommuner som har tilsette med brukererfaring hos Fylkesmannen Skal vi samarbeide eller skal vi sitte på hver vår tue? Samling for kommuner som har tilsette med brukererfaring hos Fylkesmannen 23.11.15 Inger Kari Nerheim, Stavanger Universitetssjukehus HF Arbeidstittel:

Detaljer

PEDAGOGDAGENE 2014 DANS I MØTE MED BARN. Kunsthøgskolen i Oslo: Heidi Marian Haraldsen Veslemøy Ellefsen

PEDAGOGDAGENE 2014 DANS I MØTE MED BARN. Kunsthøgskolen i Oslo: Heidi Marian Haraldsen Veslemøy Ellefsen PEDAGOGDAGENE 2014 DANS I MØTE MED BARN Kunsthøgskolen i Oslo: Heidi Marian Haraldsen Veslemøy Ellefsen Dans i møte med barn - Hva tar dansen med seg inn i møtet med barnet? Barn i møte med dans - Hva

Detaljer

Pårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon

Pårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon Pårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon Pasientforløp Akutt sykdom, ulykke eller skade Livreddende behandling Organbevarende behandling Opphevet hjernesirkulasjon Samtykke Organdonasjon

Detaljer

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg. Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron

Detaljer

RAKALAUV BARNEHAGENS VISJON BARNEHAGE SA. I Modige Rakalauv får onga vara onger! Torhild Gran

RAKALAUV BARNEHAGENS VISJON BARNEHAGE SA. I Modige Rakalauv får onga vara onger! Torhild Gran 01.06.2012 RAKALAUV BARNEHAGE SA BARNEHAGENS VISJON 2012-2015. I Modige Rakalauv får onga vara onger! Torhild Gran Innledning: I 2007 utarbeidet ansatte i Rakalauv Barnehage visjonen, «I modige Rakalauv

Detaljer

Selvhjelp og igangsetting av grupper. Selvhjelp Norge

Selvhjelp og igangsetting av grupper. Selvhjelp Norge Selvhjelp og igangsetting av grupper Selvhjelp Norge - et nasjonalt knutepunkt for selvhjelp 1 Hva er Nasjonalt knutepunkt for selvhjelp? - Nasjonal plan for selvhjelp - Oppdrag, oppdragsgiver og oppgaver

Detaljer

En kort presentasjon av utvalgte resultater og terapeutsitater av Stangehjelpas leder Birgit Valla

En kort presentasjon av utvalgte resultater og terapeutsitater av Stangehjelpas leder Birgit Valla Klient- og resultatstyrt praksis i psykisk helsearbeid - Et terapeutperspektiv på implementering og tjenesteutvikling. Masteroppgave av Siri Vikrem Austdal En kort presentasjon av utvalgte resultater og

Detaljer

Du er klok som en bok, Line!

Du er klok som en bok, Line! Du er klok som en bok, Line! Denne boken handler om hvor vanskelig det kan være å ha oppmerksomhets svikt og problemer med å konsentrere seg. Man kan ha vansker med oppmerk somhet og konsentrasjon på

Detaljer

Likemannsarbeid i krisesituasjoner

Likemannsarbeid i krisesituasjoner Likemannsarbeid i krisesituasjoner Følelsesmessige reaksjoner i forbindelse med sykdom og funksjonshemning Kjennskap til diagnosen Progredierende funksjonstap 1 Følelsesmessige reaksjoner i forbindelse

Detaljer

Åpen dialog relasjons og nettverksarbeid

Åpen dialog relasjons og nettverksarbeid Åpen dialog relasjons og nettverksarbeid Intet menneske er en øy, hel og ubeskåret i seg selv. Hvert menneske er et stykke av fastlandet, en del av det hele. John Donne (1572-1631) John Donne engelsk

Detaljer

Å skape vennskap Ifølge Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver skal barnehagen tilby barna et omsorgs- og læringsmiljø som er til barnas beste. Å gi barn mulighet til å ta imot og gi omsorg er grunnlaget

Detaljer

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

Samarbeidsprosjektet treningskontakt Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen Motivasjon og endring Gro Toldnes, Frisklivssentralen i Levanger Program for timen Motiverende samtaler om fysisk aktivitet

Detaljer

Mot til å møte Det gode møtet

Mot til å møte Det gode møtet Mot til å møte Det gode møtet SE, FAVNE OG UTFORDRE sannheter respekt 2 Klar Tale Mot En persons eller gruppes evne til å være modig, uredd, og våge å utfordre seg selv til noe som vanligvis utløser angst,

Detaljer

Tanker og refleksjoner siden i går?

Tanker og refleksjoner siden i går? ?! Tanker og refleksjoner siden i går? Dag 2 Hva tenker du om selvhjelp i dag? Er det forskjellig fra i går? 2 1! berøre berøre -- la la seg seg berøre berøre Selvhjelp erfaring! erfaring! er å ta utgangspunkt

Detaljer

5. søndag i åpenbaringstiden (2. februar) Hovedtekst: Mark 2,1-12. GT tekst: 1 Mos 15,1-6. NT tekst: Rom 4,1-8. Barnas tekst: Mark 2-12.

5. søndag i åpenbaringstiden (2. februar) Hovedtekst: Mark 2,1-12. GT tekst: 1 Mos 15,1-6. NT tekst: Rom 4,1-8. Barnas tekst: Mark 2-12. 5. søndag i åpenbaringstiden (2. februar) Hovedtekst: Mark 2,1-12 GT tekst: 1 Mos 15,1-6 NT tekst: Rom 4,1-8 Barnas tekst: Mark 2-12 Tungt å bære 20 S ø n d a g e n s t e k s t F OR B A R N OG V O K S

Detaljer

Mikro-, Makro- og Meta Ledelse

Mikro-, Makro- og Meta Ledelse Page 1 of 5 Det Nye Ledelse Paradigmet Lederferdigheter - De viktigste ferdigheter du kan tilegne deg. Forfatter Robert B. Dilts Originaltittel: The New Leadership Paradigm Oversatt til Norsk av Torill

Detaljer

STEMMEHØRING OG TILFRISKNING -Debra Lampshires erfaringer*

STEMMEHØRING OG TILFRISKNING -Debra Lampshires erfaringer* STEMMEHØRING OG TILFRISKNING -Debra Lampshires erfaringer* Innlegg *SEPREPs landssamling på Høsbjør 20 09 12 *SEPREPs TU på Knappentunet 25 09 12 Leif Jonny Mandelid *Presentasjonen er basert på Debra

Detaljer

Hanna Charlotte Pedersen

Hanna Charlotte Pedersen FAGSEMINAR OM KOMMUNIKASJON - 19 MARS 2015 SE MEG, HØR MEG, MØT MEG NÅR HJERTET STARTER hanna_pedersen85@hotmail.com Hanna Charlotte Pedersen MIN BAKGRUNN Jeg er selv hjertesyk og har ICD Non compaction

Detaljer

Per Arne Dahl. Om å lete etter mening

Per Arne Dahl. Om å lete etter mening Større enn meg selv Per Arne Dahl Større enn meg selv Om å lete etter mening Per Arne Dahl: Større enn meg selv Schibsted Forlag, Oslo 2008 Elektronisk utgave 2013 Første versjon, 2013 Elektronisk tilrettelegging:

Detaljer

Vi utvikler oss i samspill med andre.

Vi utvikler oss i samspill med andre. Barnehagens innhold Skal bygge på et helhetlig læringssyn hvor omsorg, lek, læring og danning er sentrale deler. Vår pedagogiske plattform bygger på Barnehageloven og Rammeplan for barnehager. Vi legger

Detaljer

Nettstøtte for recovery og samarbeid innen psykisk helse. Brukerens eget verktøy i samarbeid med helsepersonell

Nettstøtte for recovery og samarbeid innen psykisk helse. Brukerens eget verktøy i samarbeid med helsepersonell Nettstøtte for recovery og samarbeid innen psykisk helse Brukerens eget verktøy i samarbeid med helsepersonell Hva er ReConnect? Brukerens nettbaserte støtteverktøy i samarbeid med helsepersonell Utviklet

Detaljer

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017 1 Innhold Kanvas pedagogiske plattform... 3 Kanvas formål... 3 Små barn store muligheter!... 3 Menneskesyn... 3 Læringssyn... 4 Kanvas kvalitetsnormer...

Detaljer

Samarbeidsprosjekt mellom: Lindesnes, Søgne, Marnardal, Audnedal, Songdalen og Hovedundervisnigssykehjemmet

Samarbeidsprosjekt mellom: Lindesnes, Søgne, Marnardal, Audnedal, Songdalen og Hovedundervisnigssykehjemmet Samarbeidsprosjekt mellom: Lindesnes, Søgne, Marnardal, Audnedal, Songdalen og Hovedundervisnigssykehjemmet Anny S. Kvelland Liv Heddeland Berit Westbye Janne Lossius Mette B. Nilsen Opplæringspakke-rehabilitering

Detaljer

Pårørendesamtaler med barn og og unge

Pårørendesamtaler med barn og og unge Forord Pårørendesamtaler med barn og og unge 6 Forord til boken ved Gunnar Eide pårørendesamtaler Denne boka handler om samtaler med barn og foreldre. Samtaler som tar sitt utgangspunkt i barn som pårørende

Detaljer

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog For 10 år siden: kursrekke for alle diagnosene våre over 45 år. jeg hadde ivret for lenge, opplevde det som kurs som

Detaljer

Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov

Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov Til HOD Pb. 8036 dep. 0030 Oslo 17.01.2011, Oslo Ref: 6.4/MW Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov er paraplyorganisasjonen for organisasjoner av, med og for unge med funksjonsnedsettelser

Detaljer