Når livet er mitt eget. Recoverybasert hjelp til selvhjelp. Erfaringer fra USA og England hva kan vi lære?

Transkript

1 Når livet er mitt eget. Recoverybasert hjelp til selvhjelp. Erfaringer fra USA og England hva kan vi lære? Inger Kari Nerheim, Stavanger Universitetssjukehus, Divisjon for psykiatri «Psykisk helse og rus». Seminar Fylkesmannen i Hordaland/Fylkesmannen i Rogaland 30. Oktober 2013, Stord Hotell Å bli bedre Tilfriskning Medbestemmelse EMPowerment Et verb og et substantiv: en prosess og et resultat En tilstand og et mål Aktivt, ikke passivt! Bedringsprosesser Bemyndiggjøring

2 Recovery «å bli bedre»? - tilfriskning? Hva skal barnet hete? Del 1. Liten begrepsdrøfting. Del 2. Vi reiser til USA og England: har vi noe å lære? Del 3. Hva kan skje, hvis «recovery» blir vår hverdag?

3 «Pasienten først», 1998: Hva er brukermedvirkning? Retten til å bestemme om problemet eksisterer definere hva problemet gjelder definere hva som skal gjøres med problemet velge mellom ulike former for hjelp opprette, vedlikeholde og avslutte kontakten med hjelpeinstansen. I helsetjenesten har hjelperne tradisjonelt hatt et eierforhold til alle disse områdene. Solfrid Vatne, Pasienten først? Om medvirkning i et omsorgsperspektiv, 1998

4 Hva er brukermedvirkning? 2012 «Brukermedvirkning vil si at de som berøres av en beslutning eller er brukere av tjenester, får innflytelse på beslutningsprosesser og utforming av tjenestetilbud. NOU 2001:22 «Brukeren har også sin sannhet.» «I Norge er det vedtatt at det skal være brukermedvirkning på alle nivåer. Det skal derfor også være slik at brukernes vurderinger og ønsker skal bety noe for innhold og organisering av tjenester for mennesker med psykiske lidelser.» Fra Almvik/Borge, red, Psykisk helsearbeid i nye sko, 2012

5 Menneskeverd? Hva betyr det, egentlig? Mistet vi noe på veien? Menneskeverd hører uten unntak til ethvert menneske. Det er ikke noe en kan gjøre seg fortjent til gjennom sin innsats, eller noe en kan miste ved å tape evner eller egenskaper, eller gjennom konflikt med andre menneskers menneskeverd. (Hans Joas, artikkel i Die Zeit Juni 2013), se også The Sacredness of the Person: A New Genealogy of Human Rights, Washington: Georgetown University Press 2013 Hvordan greide vi å omskrive dette til brukermedvirkning? Hvorfor er det organisasjoner som heter «We shall overcome» i psykiatrien?

6 Verdighet! «Løper bedre uten sko», Stavanger Aftenblad paradigmeskifte? Når livet er mitt eget hva da? Det er jeg som har skoen på. Jeg tror jeg tar boots i dag. Jeg velger mitt liv, hver dag: Veien til recovery det gode liv for meg Autonomi!

7 Min personlige reise i 2013 Etter 24 år som leder i helsesektoren, 14 i psykiatrien: Besøk hos Recovery Innovations, Phoenix, Journey Mental Health, Madison, 4 engelske sykehus: Dorset, Peterborough and Cambridge, Nottingham, og London W&N. IMROC-prosjektet i England/NHS Mange inspirerende mennesker Stor tenkning Svar på noen spørsmål jeg har stilt så lenge at jeg sluttet å spørre.. Hvorfor gjorde jeg ikke dette før!

8 Hvem holder på med recovery? Begrepet er tatt inn hos alle helseprofesjonene I New Zealand, og holdes for å være den største endringskraften i psykisk helsearbeid siden asylene ble lagt ned. Craig, Tom K. J. (2008) 'Recovery: Say what you mean and mean what you say', Journal of Mental Health, 17:2, Recovery ligger i kjernen av NHS Mental Health policy i England (Department of Health, 2001) Regjeringserklæringer i USA (New Freedom Commission on Mental Health, 2003). Arizona, California, Wisconsin, New Hampshire, Ohio, North Carolina Nasjonale styringsdokumenter i Australia, Irland (Dublin Mental Health Commission, 2005), New Zealand (Mental Health Commission, 1998) mfl.

9 Status: hva med oss i Norge? Er vi i sandkassen? Vi har snakket om brukermedvirkning i tjenestene i 20 år. En del forskere og helsearbeidere har reist ute i verden og kommet hjem med ideer og tanker, som er nedfelt i mange offentlige utredninger og nye lovverk. Flere doktorgrader. Kritikk av sykdomsorienterte psykaitriske sykehus som aktive motkrefter til recovery-bevegelsen. Mange har følt den kritikken urimelig.. Kritikk av markedsorientert styring av helsetjenestene med anbud og New Public Management kontinuitet, fleksibilitet og bruekrfokus har blitt vanskelig Kritikk av et snevert evidens begrep bare det virker, som kan måles og telles. Hva med den virkelige verden? Forskningen henger tilbake i begrepene, mens iverksettelse og følgeforskning av radikale forsøk er sporadiske. Individuell plan ikke gjennomført.

10 Status: hva med oss i Norge? Vi henter inspirasjon og eksperimenterer mange steder: Internasjonalt og i Norge : AA og NA Finland Open Dialogue Trento UFE ansatte med erfaring som pasient eller pårørende Vestre Viken: Basal eksponeringsterapi Soteria-house-tenkningen Fontenehuset Kronstad DPS - behandlingsmodell basert på recovery Høgskolen i Buskerud Helse Bergen og Bergen kommune NAV Sandnes kommune Stavanger kommune og Sola DPS Bærum kommune Høgskolen i Buskerud Napha Rådet for psykisk helse SEPREP Mye skjer: Fra MB-prosjektet: en ustoppelig bølge i det psykiske helseapparatet?

11 Status: hva med oss i Norge? Noen lovende nye fora/kompetansesentra med en klar recovery-agenda er etablert: NAPHA, erfaringskompetanse.no, WSO, RIO, mange nettsider og blogger, Rådet for psykisk helse Mange kommuner har tatt skrittet ut i recoverybasert tenkning. Mange brukerorganisasjoner har funnet en klar og tydelig stemme overfor tjenestene og myndigheter, og står tydeligere opp for sine menneskerettigheter og de når frem. Selvhjelpsgrupper vokser stadig. Lærings- og mestringssentre, Frisklivssentraler. Men tvangsbruk og bruk av makt er for høyt i helsetjenestene

12 Brukerorganisasjonene mener fortsatt at vi i helsetjenestene driver på med «oss» og «dem» Ingen fullstendig recoverybaserte tilbud i Norge Kronstad DPS? Mange recovery-verdier er implementert i levedyktige nye tiltak, som Housing First, IPS, JobbResept, Ingen samlet, overordnet forståelse av det store potensialet som ligger i recovery-tenkningen.

13 Hva er «recovery»? Allerede tidlig på 90-tallet var Recovery et gjennomtenkt begrep, med en klar forventning om potensialet. Recovery er noe alle opplever i sine liv, sa William Anthony. Folk opplever tap, sorg, skilsmisse, livstruende sykdom, ulykker, uførhet, - og livet, som de kjente det, er endret. Hvordan skal de komme seg over det som har hendt? De må selv gjøre noe, aktivt, på et eller annet tidspunkt. Når folk har kommet seg igjen, opplever de at livet slik det var før, ikke er der lenger. Virkningen av katastrofen er fortsatt til stede, men mennesket har endret seg, har funnet nye krefter og utviklet nye interesser og ny mening i livet. William Anthony, 1993

14 Hva er «recovery»? Recovery er en dypt personlig, unik prosess som vil endre et menneskes innstilling, verdier, følelser, mål, ferdigheter og/eller roller. Det er en måte å leve på, som gir et tilfredsstillende liv, et liv hvor en kan delta med sitt bidrag i samfunnet, et liv fylt av håp. Recovery betyr at en utvikler ny mening og hensikt med livet sitt, etter hvert som en vokser ut av og forbi de katastrofale virkningene av det psykiatriske selvbildet. William Anthony, 1993

15 Hva er «recovery»? Recovery fra psykisk sykdom og/eller i rusmiddelmisbruk: En endringsprosess hvor enkeltmennesker styrker sin helse og friskhet lever et selvstyrt liv arbeider for å nå sitt fulle potensiale. SAHMSHA, Substance Abuse and Mental Health Services Administration, USA, revidert desember 2011 etter en lang debatt med stor deltakelse

16 Hva er «recovery»? Recovery is remembering who you are, and using your strengths to become all that you were meant to be. Lori Ashcraft, Recovery Innovations, 2005

17 Hva er (veien til sunnhet)? (Veien til sunnhet) er å huske hvem du er, og å bruke dine sterke sider til å bli det mennesket du har mulighet for å være.

18 La oss gå nedover stien et stykke. Sammen: (Veien til sunnhet) begynner med nøkkelen: Utgangspunktet, fundamentet, er kjærlighet. Skal vi kunne hjelpe noen til å nå dette målet, må støtten være fundert i kjærlighet til mennesket vi skal hjelpe

19 Tør vi snakke om kjærlighet i Norge? Nestekjærlighet? Åpent og tilforlatelig? Øvelse 1. Snakk sammen to og to/tre om dere noen gang har opplevd at noen har vist nestekjærlighet i samarbeidet med dere. Var det viktig? Var det farlig? Bør vi våge å vise kjærlighet? Hvis du aldri har opplevd det, har du savnet det?

20 Del 2. Kurs i å bli en Peer Support Specialist Tenk deg at du er en som har hatt problemer, med rus og/eller psyken men er underveis i din endringsprosess, til å finne frem til det livet du ønsker deg.. Nå skal vi ha et lite kurs, hvor vi skal øve oss i å være en god hjelper, som støtter andre i å finne sin vei. Hvem er eksperten? å huske hvem du er, og å bruke dine sterke sider til å bli det mennesket du har mulighet for å være.

21 Et nytt språk Hva du sier, reflekterer hva du tenker Et nytt språk gir nye muligheter Det krever øvelse! Det kan bli spennende! Vi begynner også å se annerledes på oss selv.. Bli med til Recovery Innovations, Phoenix, Arizona! Forbered deg på forandring! å huske hvem du er, og å bruke dine sterke sider til å bli det mennesket du har mulighet for å være.

22 Et nytt språk Bruk vanlige menneskelige ord Pek på styrker Legg vekt på håp Vær likeverdig og gjensidig i tone, ordvalg og innlevelse vis at du har vært der selv Unngå doble standarder Kast på båten stigmaord Vær et menneske først vi er på like fot Alt du bidrar med, kommer fra et kjærlig sted. Er du i tvil, spør deg selv: hvor kommer dette fra? å huske hvem du er, og å bruke dine sterke sider til å bli det mennesket du har mulighet for å være.

23 (Veien til sunnhet) går gjennom fem stier: Håp Valg Egen kraft og myndighet Støttende omgivelser Mening og mål i livet, min plass i et større hele

24 Håp Da jeg først var blitt diagnosen min, var det ikke noen igjen å hjelpe. Hvem er jeg? Forsvant jeg i diagnosen? Forsvant jeg for de andre, først? Så.. etter hvert, forsvant jeg for meg selv? «Hadde ikke mannen min hatt troen på meg i de årene..» «Primærkontakten min ga aldri opp» å huske hvem du er, og å bruke dine sterke sider til å bli det mennesket du har mulighet for å være.

25 Håpet å huske hvem du er, og å bruke dine sterke sider til å bli det mennesket du har mulighet for å være. Mennesket, jeg, er der inne et sted. Under alle lag av diagnoser, medisiner, forferdelige opplevelser, fornedrelser, hjelpeløshet og håpløshet. Under alle pliktene, travelheten, strevet. Under fasaden. Se nærmere etter.. Der er jeg, jo! Håpet er ikke noe som formuleres en gang og gjentas til alle mål er nådd. Vi har stadig nye seire, som bekrefter hvem vi er, og at det nytter! La oss minne hverandre på hva vi oppnår underveis. Håpet kan stadig bygges, og bekrefter oss samtidig, vi er på rett vei! Øvelse 2. Jeg-diktet. En gave til deg selv.

26 Håpet Jeg gir meg i hvertfall ikke! Jeg greide å besøke mamma uten å krangle sist helg! Jeg betalte husleia på tida denne måneden! Jeg er trofast. Jeg er en god venn! Det nytter: En person nytter! Tenk over enkeltpersoner som har forandret verden gjennom sin vilje til å holde håpet for andre: Nelson Mandela.. Jeg var positiv på møtet i NAV Skriv opp en sann bekreftelse på speilet på badet om en styrke du har, som hjelper deg å nå ditt mål. å huske hvem du er, og å bruke dine sterke sider til å bli det mennesket du har mulighet for å være.

28 Valg kraften i å velge å huske hvem du er, og å bruke dine sterke sider til å bli det mennesket du har mulighet for å være. Å velge hjelper oss å se hvem vi er. Vi ser hva vi foretrekker, hva vi liker, og hvordan ønskene våre utspiller seg rundt oss i omgivelsene våre. Hvis jeg velger å pusse opp huset mitt, ser huset ut som meg, det reflekterer meg. Valgene våre er synlige rundt oss, og de minner oss på hvem vi er. Hele tiden utforsker vi oss selv ved våre valg, vi endrer oss, vi definerer oss, tegner bildet av oss selv for andre mennesker. Hvert valg vi gjør, bekrefter hva vi tenker, hvordan vi resonnerer, hvordan vi forstår vår virkelighet.

29 Valg hva med risikoen? Å velge betyr risiko. Å ta risiko gir meg muligheten til å se at jeg får noe til. Gikk det bra, da får jeg en bekreftelse på at mine handlinger kan føre til endringer i livet mitt. Dette viser meg at jeg har makt. Jeg kan få noe til å skje! Jeg begynner å tro på at jeg har en kraft til å skape noe, selv. Jeg kan faktisk også kanskje få til vanskelige ting. å huske hvem du er, og å bruke dine sterke sider til å bli det mennesket du har mulighet for å være.

30 Valg tenk om det går galt med Pelle? å huske hvem du er, og å bruke dine sterke sider til å bli det mennesket du har mulighet for å være. Å ta risiko gir Pelle mulighet til å gjøre feil, til å lære av feilene og utvikle sin motstandskraft og styrke. Prøving og feiling hjelper oss å vokse. Når jeg ser at jeg kan overleve feilen jeg gjorde, og endatil lære noe, vokser jeg. Jeg blir mer tilpasningsdyktig, mer ressurssterk og blir bedre til å komme på alternative løsninger neste gang. Ble resultatet et annet enn forventet, får vi en anledning til justering, til å utvikle vår kreativitet, finne en ny løsning, ta et nytt valg

31 Valg hvorfor er valg så viktig? å huske hvem du er, og å bruke dine sterke sider til å bli det mennesket du har mulighet for å være. Risiko vi selv tar, gir oss ansvar og myndighet. Når det gikk galt, lærte vi at hei, jeg tok en risiko! Og den var min!! Når andre velger for oss, - helsetjenesten, foreldre, er det faktisk ofte likevel vi selv som sitter med risikoen, konsekvensen av at det gikk galt. Vi slipper «skyld», men går glipp av gleden av å ha ansvar, av å kjenne på vekst, og gleden ved å eie vårt liv. Hver mulighet til å ta et eget valg, er en mulighet til å vokse! FRIHET! Øvelse 3. Del med sidemannen et valg som noen tok for deg, eller som du tok for noen. Tenk på om det kunne vært gjort annerledes.

33 Egen kraft og myndighet - empowerment Siden Recovery, veien til sunnhet, må gås av mennesket selv, trenger de all den kraften de har, for å nå målet. Hjelperne kan være fristet til å gjøre det for dem. Da tar de (ofte uten å vite eller ville det), kraften hos personen over til seg selv. Hjelperen kan føle seg sterk og kompetent, men personen de skal hjelpe, får ikke oppleve sin egen kraft som de nettopp trenger for å gjennomføre sin endringsprosess. å huske hvem du er, og å bruke dine sterke sider til å bli det mennesket du har mulighet for å være.

34 Egen kraft og myndighet empowerment hvordan bidra: Vær fullt til stede med personen du skal hjelpe, kollega eller venn, slik at du bekrefter og forsterker deres evner og sterke sider Vær en god lytter Tren på et motiverende språk Pek på fremgang Minn dem på et de er eksperten på sitt liv Og øv deg på å huske at du er eksperten på ditt!..det er en viss forskjell her.. å huske hvem du er, og å bruke dine sterke sider til å bli det mennesket du har mulighet for å være.

35 Egen kraft og myndighet empowerment hvordan bidra: Fremelsk evnen deres til å fremme sin sak selv Hjelp dem til å finne og se ressurser i lokalsamfunnet og i eget nettverk Hjelp dem å se hvor de bidrar og selv har en hjelpende rolle Vær en medspiller når motstanden topper seg, ikke gå i forsvar Gjør dette på en måte som fremmer deres egen kraft og styrke og kreativitet ØV! å huske hvem du er, og å bruke dine sterke sider til å bli det mennesket du har mulighet for å være.

37 Å skape støttende omgivelser når livet har stokket seg for noen: Har vi høye forventninger og håp for menneskene som kommer til oss og trenger hjelp eller lave forventninger? Bruker vi ord som «Behandlingsresistent»? Har vi en klar plan for forløpet av behandlingstilbud, eller har vi en slapp, se hvordan det går-holdning, med uendelig og udefinert pasientstatus? Oppmuntres selvbestemmelse, kritisk tenkning og egne valg eller er det mye snakk om «compliance»? Viser vi til frie valg, eller «det er dette vi mener er best» - vennlig overtalelse? Er det medisiner først, eller som et av flere virkemidler? Oppmuntres folk til å ta risiko og gjøre feil, eller «beskyttes» de?

38 Å velge støttende omgivelser når livet har stokket seg for meg: Vær oppmerksom på at håp og kjærlighet er synlige størrelser i en organisasjon, et hjem, en vennekrets vi skaper og velger hvordan vi vil ha det! Helbredelse skjer i relasjoner mellom mennesker. Vis at dere verdsetter en omgangsform preget av gjensidig respekt og snillhet Unngå sladder, snakk hverandre opp! Løft fram mangfold og variasjon, kulturelt, egenskaper, erfaringer, evner Del raust ut sosiale roller, oppgaver for fellesskapets beste til alle alle kan bidra med noe! Gi plass!

40 Mening og mål i livet, min plass i et større hele Alle har en oppfatning om sin plass i et større hele. Mange har personlige opplevelser av å få styrke og kraft utenfor seg selv, eller inne i seg selv, av følelser, tanker, kunstopplevelser, musikk, tanke på en høyere kraft. Dette er en kilde til glede og vekst, som gjør livet rikt, og hjelper fram veien til sunnhet. La oss våge å snakke om det! Visst har livet mening! Ulikt for hver og en, viktig for hver og en. Vi respekterer hverandres syn, og lytter og vokser å huske hvem du er, og å bruke dine sterke sider til å bli det mennesket du har mulighet for å være.

41 Hvordan arbeider en Peer Support Specialist? Transformerende handlinger Jeg-språk: vær autentisk Vær til stede. Lytt fullt og helt med øyenkontakt Fremhev den andres styrker i hver situasjon Bruk din empati og innlevelse Still åpne spørsmål Inviter den andre til å ta sine egne beslutninger. Spør om lov før du deler din historie Kommentar Men husk at det ikke handler om deg og din historie! «Jeg tror jeg forstår noe av hvordan du føler det.» ØV! På alle du kjenner!

42 Hvordan arbeider en Peer Support Specialist? Vi møter folk der de er, på deres sted. Tro på personen, gå ved siden av ham/henne med håp, la ham/henne vite at de betyr noe for deg. Gi personen du hjelper, god tid og rom til å uttrykke seg, tid til å reflektere, rom til å være sint eller lei om det trengs, tid til å lytte til seg selv og sine egne forslag. Se på personen du hjelper, som eksperten på seg selv. Lytt og gi rom, med kjærlighet, håp og full aksept for øyeblikkets situasjon Bekreft personens unike egenskaper det er bare en av ham/henne! «Har du tenkt på andre muligheter også?» «Det var en god ide. Kan du si mer om hva du tenker her?» Bekreft hvert lille skritt fremover i mot til egne valg.

43 Spør om lov, før du kommer med forslag Hold samtalen på et gjensidig nivå: like fot! Når du er i tvil, rådfør deg med din teamleder du er aldri alene! Når du opplever motstand, vær støttende, la følelsen få uttrykkes, bruk empati Vær ærlig om hva du kan gjøre og ikke gjøre. Alle mennesker ser ting forskjellig: min måte, din måte, en tredjes måte Den rette stien til sunnhet for din person finnes der et eller annet sted.. Du er på laget til personen du hjelper det betyr ikke at du er med på eller enig i alt de sier. Du har ansvar for å være autentisk overfor dine verdier. Vær en rollemodell

44 Del 3. Hva kan vi lære, når vi ser på erfaringene i England, USA, Australia, New Zealand? Endringskraften kommer når vi prøver ut prinsippene Jo mer vi er tro mot de grunnleggende tankene, jo bedre går det Enkelt språk, på befolkningens premisser La oss slutte å akademisere, og begynne å være sammen!

45 vordan endrer en recovery-basert helsetjeneste åde hjelpere og dem som søker hjelp? Først: den som søker hjelp, bygger opp sin autonomi, egenverdsfølelse, verdighet og blir vant til å forvente dette fra alle. Den autonome borger /pasient/bruker av tjenester blir til. Folk forandrer hva de gjør Folk får andre grunner for hva de gjør Verdier forandrer seg Vaner forandrer seg en ny syklus av handlinger blir til i hverdagen Talløse personlige fortellinger fra Arizona, Wisconsin, Bournemouth, Nottingham, London, Cambridge

46 Hvordan endrer en recovery-basert helsetjeneste både hjelpere og dem som søker hjelp? Når terapeuten,sykepleier/assistant/ renholder/ambulansesjåfør/lege snakker med folk og går inn i relasjoner som oppleves som grunnleggende frigjørende for individet de møter Da endrer deres selvoppfatning seg: den autonome medarbeider blir til. Vi ser en fundamental endring, som frigjør masse energi. Dette er smittsomt: Endringer i relasjoner til kolleger og andre etaters folk Endringer i relasjoner til

47 Hvordan endrer en recovery-basert helsetjeneste både hjelpere og dem som søker hjelp? Autonomi og verdighet Nøkkelord: Valg. Jeg velger selv Gjensidighet: En jeg-du-kultur i samhandlingen det kunne væt meg! Helbredende omgivelser: Helseorganisasjoner som blir frigjort og forvandlet Forskjellighet blir gøy! Strømlinjet er kjedelig! Vi har fokus på mening og mål I livet og med det vi gjør Glede og energi i overflod!

48 Hvordan endrer en recovery-basert helsetjeneste både hjelpere og dem som søker hjelp? En jeg-du-kultur mellom alle parter, som grunnleggende, levende verdier i daglig bruk. Ekte, autentiske verdier som er dypt forankret i universelle menneskerettigheter lekker ut i handlinger og samtaler og gjenskapes daglig og selvfølgelig mellom oss alle Denne kulturen og disse verdiene blir styrket og bekreftet daglig av livets mange små men livreddende seire

49 Jeg lærer noe hele veien, og jeg ser at jeg også kan hjelpe andre ha et bedre liv. (Veien til sunnhet) Jeg har funnet hvem jeg er, og bruker alle mine krefter til å delta i samfunnet og familien og vennskapene, med hele meg og den veien skal jeg gå på så lenge jeg lever!! Det kan gå opp og ned, men det gjør det for alle.