SKAFJELLÅSEN BARNEHAGE SANDE KOMMUNE

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "SKAFJELLÅSEN BARNEHAGE SANDE KOMMUNE"

Transkript

1 SKAFJELLÅSEN BARNEHAGE SANDE KOMMUNE TERMISK RESPONSTEST DIMENSJONERING AV GEOENERGIANLEGG Oppdragsgiver Sande kommune Oppdragstaker Futurum Energi AS Bjørn Gleditsch Borgnes Sted / Dato Asker, Futurum Energi AS Adresse: Granbakken 4, 1386 Asker Telefon: Epost: Org.nr: MVA Bankkonto:

2 Sammendrag I forbindelse med prosjektet Skafjellåsen barnehage i Sande kommune planlegges et geoenergianlegg (varmepumpe og energibrønner). For å kartlegge de geologiske forholdene og dimensjonere den endelige brønnparken er det på en testbrønn utført diverse målinger, inkl. en termisk responstest. Med en termisk responstest kan fjellvolumets evne til å transportere energi måles, noe som er en av flere viktige inputparametre for å dimensjonere et større geoenergianlegg korrekt. Følgende kan oppsummeres for testbrønnen og den termiske responstesten: Brønndybde, totalt 250 meter Brønndiameter 115 mm Brønn boret i lodd/vinkel Loddrett Dybde til fjell 0 meter Grunnvannsnivå, før og etter responstest - 11,6 meter / -11,5 meter Urørt temperatur i grunnen (vannfylt) 8,9 C Type kollektor 2 x 40 mm SDR17, Standard glatt kollektor Målt termisk varmeledningsevne 3,74 W/m,K Borehullsmotstand, varmeopptak 0,1 K/(W/m) Borehullsmotstand, dumping av varme 0,08 K/(W/m) Lav løsmassemektighet (grunt til fjell) som her, er gunstig ved en realisering av et geoenergianlegg. Det antas at løsmassemektigheten kan variere noe i området. Grunnvannet står også rimelig høyt i området, noe som gjør at ca. 95 % av brønndybden kan regnes som aktiv. Starttemperaturen er høyere enn gjennomsnittet for målinger ellers i landet, noe som er gunstig ifm realiseringen av et geoenergianlegg. Målte temperaturgradienter i brønnen tilsier at det strømmer noe grunnvann inn i brønnen ved ca meters dyp. For øvrig er det ingen tegn til betydelig grunnvannspåvirkning i eller rundt brønnen. Målt termisk varmeledning er relativt høy sammenlignet med målinger utført andre steder i landet. Dette er gunstig ifm. etablering av et geoenergianlegg. Målt borehullsmotstand er som forventet for denne typen kollektor og dybden til brønnen. En energibrønnpark dimensjoneres både ut fra netto energiuttak gjennom et år og ut fra hvilken effektbelastning brønnparken utsettes for ved dimensjonerende forhold, dvs. når varmepumpen går for fullt mer eller mindre døgnet rundt. Energidimensjoneringen påvirker primært hvor stort volum brønnparken skal favne om, dvs. antall/dybde, innbyrdes avstand og formasjon. Det totale volumet må være stort nok til at temperaturen holder seg på et fornuftig nivå i hele anleggets levetid. Dimensjoneringen for fullastdrift (effektbelastning) påvirker primært hvor mange effektive brønnmeter brønnparken skal bestå av. Mottatte Simien-beregninger utarbeidet av EM Teknikk Energi AS, er bearbeidet videre for å beregne resulterende energi- og effektbelastning mot brønnpark. Det er i prosjektet foreslått en varmepumpe med ca. 55 kw ytelse. Denne vil kunne dekke ca. 90 % av det totale beregnede varmebehovet. Årlig energiopptak fra brønnparken er beregnet til ca kwh. Gjennom frikjøling om sommeren er det beregnet å tilbakeføre ca kwh/år. Basert på resultater fra den termiske responstesten og beregnet energi-/effektbelastning er det anbefalt at brønnparken består av minimum 1370 aktive (vannfylte) brønnmeter. Dette kan oppnås ved for eksempel å supplere den allerede borede testbrønnen med 5 nye brønner á 226 aktive meter (238 meter totaldybde). Brønnene må plasseres slik at innbyrdes effektiv avstand er minimum 22 meter. Ved å benytte skråboringer kan brønnparkens fotavtrykk reduseres. Våre anbefalninger er basert på mottatt underlag for bla. energi-/effektbehov. Betydelige endringer i disse forutsetningene vil også påvirke våre analyser og konklusjoner. SKAFJELLÅSEN BARNEHAGE Termisk responstest, dimensjonering av geoenergianlegg Side 2 av 15

3 Innholdsfortegnelse Sammendrag Bakgrunn Om prosjektet Grunnen som energikilde Lokale forutsetninger Testbrønnen Bergart Løsmassemektighet Målinger på testbrønn Utførte målinger Grunnvannsnivå Temperaturgradient og gjennomsnittlig temperatur i brønn Termisk responstest Hva er en termisk responstest? Loggede data Analyse av måledata Resultater sett i sammenheng Dimensjonering av geoenergianlegget Generelt Energi- og effektbelastning mot brønnpark Totalt produksjonsbehov for varmepumpe + elkjel Frikjøling lading av energibrønner Simuleringer dimensjonering av brønnpark Forutsetninger for simuleringer Anbefalt brønnpark Oppsummering, dimensjonering av brønnpark Plassering av brønner, skråboringer, mm Presiseringer Vedlegg A: Brønnrapport Vedlegg B: Plassering av testbrønn SKAFJELLÅSEN BARNEHAGE Termisk responstest, dimensjonering av geoenergianlegg Side 3 av 15

4 1 Bakgrunn 1.1 Om prosjektet Ifm. prosjektet Skafjellåsen barnehage i Sande kommune er det planlagt etablering av et geoenergianlegg. Futurum Energi AS er av Sande kommune engasjert for å analysere data fra diverse målinger, inkl. en termisk responstest på en testbrønn som er boret i aktuelt område for plassering av brønnpark. Praktisk gjennomføring av den termiske responstesten er i april 2016 utført av Båsum Boring AS, som også stod for boring av testbrønnen. Energi- og effektbehov til oppvarming og kjøling er innhentet fra EM Teknikk Energi AS v/ Bjørn André Hafsås. Foreløpig systemskisse er mottatt fra EM Teknikk AS v/ Arild Larsen. Resulterende energi- og effektbelastning mot brønnpark er beregnet av oss. 1.2 Grunnen som energikilde Grunnen som energikilde (geoenergi) kan i prinsippet utnyttes på følgende to måter: 1) Lukket system (kollektorer). Boring av x antall energibrønner, hvor det monteres plastkollektorer med sirkulerende vann-/etanol blanding. Kollektorene fungerer som varmevekslere mot omkringliggende fjellvolum. Energien som trekkes ut av fjellvolumet på et lavtemperaturnivå løftes vha. en varmepumpe opp til et tilstrekkelig temperaturnivå for bruk i et vannbårent varmesystem. 2) Åpent system (oppumpet grunnvann). Boring av x antall energibrønner (langt færre enn for et lukket system), hvor det monteres pumper for oppumping av grunnvann. Grunnvannet infiltreres normalt tilbake mot grunnen, etter utveksling av energi mot varmepumpen. Kjøling og sesonglagring For både lukkede og åpne systemer kan et geoenergianlegg i tillegg til varme, også produsere kjøling. Når temperaturen i energibrønnene er tilstrekkelig lav kan bygget forsynes med frikjøling, ved direkte veksling mot brønnene. Om frikjøling ikke er tilstrekkelig kan varmepumpen kjøres som kjølemaskin, og overskuddsvarme kan dumpes mot energibrønnene. Dette gjør at man i mange tilfeller kan oppnå effektiv sesonglagring av energi. Alternativt kan overskuddsvarme fra kjølemaskinen dumpes andre steder (tørrkjøler, avkastluft, etc.) slik at brønnene gjennom hele sesongen kan utnyttes til frikjøling. Valg av system Lukkede systemer med kollektor er det mest vanlige i Norge. Enkelte steder kan man imidlertid treffe på betydelige vannmengder i grunnen, som gjør at et åpent system er mer aktuelt. Kvaliteten på grunnvannet er også av betydning for hvordan et åpent system bygges. For dette prosjektet er det et lukket system med energibrønner og kollektorer som er aktuelt. SKAFJELLÅSEN BARNEHAGE Termisk responstest, dimensjonering av geoenergianlegg Side 4 av 15

5 2 Lokale forutsetninger 2.1 Testbrønnen Testbrønnen, boret 14. april 2016, har i følge mottatt brønnrapport følgende karakteristika: Dybde, energibrønn Diameter, energibrønn Foringsrør, lengde/diameter Brønn boret i lodd/vinkel Dybde til fjell Vanninnslag Vannmengde etter boring Kollektortype Kollektordybde Tabell meter 115 mm 3 meter / 139 mm Loddrett 0 meter Noe vann fra 60 meter Ikke oppgitt Enkel U, 40 mm Standard glatt 250 meter For plassering av testbrønnen samt ytterligere detaljer fra boringen, se vedlegg. 2.2 Bergart Fjellgrunnens evne til å transportere energi varierer fra bergart til bergart, og også innenfor èn og samme bergart. Jo høyere varmeledningsevne, dess bedre egnet er fjellgrunnen for etablering av et geoenergianlegg. For større prosjekter gjøres ofte en termisk responstest. Gjennom en slik test kan brønnens eksakte effektivitet avdekkes, og dette gir grunnlag for optimalisering av brønnparken (antall brønner, dybde og innbyrdes plassering). Ihht. NGUs geologiske kartdatabase består området rundt Skafjellåsen av Granitt, overgangstype mellom grovkornet granitt med fenokrystaller i klynger og middels- til grovkornet granitt. Figur 1 Geologisk kart ( 2.3 Løsmassemektighet Dybde til fast fjell påvirker investeringskostnadene, da meterprisen for boring gjennom løsmasser er 3-4 ganger så høy som for fjellboring. I tillegg har løsmasser normalt betydelig dårligere varmeledningsevne enn fjell. Det ideelle for etablering av et geoenergianlegg er 1-2 meter overdekning, mao. tilstrekkelig løsmasser for graving av grøfter til rørføring mellom brønntopper og samlekum/energisentral. Ifm boring av testbrønnen er det avdekket dybde til fjell på 0 meter. SKAFJELLÅSEN BARNEHAGE Termisk responstest, dimensjonering av geoenergianlegg Side 5 av 15

6 Dybde (m) 3 Målinger på testbrønn 3.1 Utførte målinger Foruten den termiske responstesten (TRT) er følgende målinger utført på testbrønnen: Grunnvannsnivå, temperaturgradient før TRT og temperaturgradient umiddelbart etter TRT. 3.2 Grunnvannsnivå Grunnvannsnivået er en viktig faktor ifm dimensjonering av et lukket geoenergianlegg, da varmeoverføringen mellom kollektoren og berget kun skjer i den vannfylte delen av energibrønnen. Over grunnvannsstanden er det luft som har stor termisk motstand, slik at varmeoverføringen her er ubetydelig i denne sammenheng. Ved lavt grunnvannsnivå kan det være aktuelt å injisere en termisk masse i den tørre delen av brønnen, slik at hele kollektoren får god termisk kontakt med fjellvolumet rundt brønnen. Dette er ofte et rimeligere tiltak enn å kompensere med flere borede brønnmeter. Grunnvannsnivået i testbrønnen ble før og etter termisk responstest målt til hhv. 11,6 og 11,5 meter under brønntopp. Dette betyr at ca. 95 % av brønndybden kan regnes som aktiv/effektiv. 3.3 Temperaturgradient og gjennomsnittlig temperatur i brønn Temperaturen i fjellvolumet og grunnvannet som omslutter energibrønnene varierer noe fra sted til sted, og er ofte direkte koblet mot stedets uteluft årsmiddeltemperatur. I Sør-Norge er gjennomsnittlig temperatur i de øvre meter som regel mellom 7 og 11 C, mens i kaldere klima kan utgangstemperaturen ligge helt ned mot 3-5 C. For et geoenergianlegg som primært skal benyttes til oppvarming (ikke kjøling), er det bedre jo høyere temperaturen i utgangspunktet er. Figur 2 Måling av temperaturgradient For dimensjonering av en brønnpark er det nødvendig å vite hvilken temperatur man i utgangspunktet har i fjellvolumet. Det er derfor foretatt målinger i brønnens profil, både før og etter utført termisk responstest (se figur 3). Gjennomsnittlig urørt temperatur er for testbrønnen målt til ca. 8,9 C. Dette er en relativt høy temperatur sammenlignet med andre målinger. Målt temperaturgradienter før og etter termisk responstest kan tyde på at det strømmer noe grunnvann inn i brønnen ved meters dyp, noe som også underbygges av erfaringer fra boringen. Det synes som det er en viss vertikal grunnvannsstrømning i brønnen mellom ca. 40 og 80 meter. For øvrig er det ikke tegn på betydelige grunnvannspåvirkninger. Fra meter og dypere er gradienten stabil, med en temperaturøkning på ca. 17,5 K/km Temperatur ( C) Figur 3 Målt temperaturgradient, før og etter TRT SKAFJELLÅSEN BARNEHAGE Termisk responstest, dimensjonering av geoenergianlegg Side 6 av 15

7 Tilført effekt (kw) Sirkulasjon (l/s) Kollektorvæske/uteluft, C 4 Termisk responstest 4.1 Hva er en termisk responstest? En termisk responstest utføres ved at man kobler en testrigg mot kollektorene i en ferdig boret energibrønn. Kollektorvæsken sirkuleres vha en pumpe i testriggen, typisk 0,4 0,8 l/s. Etter en periode med kun sirkulasjon slås elektriske varmeelementer på, og oppvarmet væske sirkulerer i kollektoren. Temperaturstigningen i kollektorvæsken, sammen med andre parametre, logges gjennom hele testperioden, som typisk varer i timer. Jo flatere temperaturkurve, dess bedre evne har brønnen og omliggende fjell/grunnvann til å svelge tilført energi. 4.2 Loggede data Termisk responstest ble gjennomført i perioden 22. til 25. april Etter innledende sirkulasjon ble det satt på 3 x 3 kw varmeelementer. Loggede temperaturer er vist i figuren under Tned ( C) Topp ( C) Utetemperatur -4 Figur 4 Loggede temperaturer Timer Målt tilført effekt og sirkulert mengde var som vist i figuren under. Variasjoner i tilført effekt skyldes normalt spenningsvariasjoner i strømkilde. I denne testen var det relativt store variasjoner i tilført effekt, noe det er korrigert for i de videre analysene Effekt Sirkulasjon Tid (timer) Figur 5 Tilført effekt (rød) og sirkulert mengde (blå)under testperioden SKAFJELLÅSEN BARNEHAGE Termisk responstest, dimensjonering av geoenergianlegg Side 7 av 15

8 C 4.3 Analyse av måledata Temperaturutviklingen i kollektorvæsken er lagt inn i et simuleringsprogram, og følgende representative verdier er målt og beregnet: Fjellgrunnens effektive varmeledningsevne: Borehullets termiske motstand, varmeuttak: Borehullets termiske motstand, dumping av varme: Tabell 2 Testbrønn 3,74 W/m,K 0,10 K/(W/m) 0,08 K/(W/m) Målt termisk varmeledningsevne er relativt høy sammenlignet med andre utførte målinger. Dette er positivt med tanke på investeringskostnadene for et geoenergianlegg. Borehullets termiske motstand er innenfor det som normalt måles for denne typen energibrønn/kollektor. I figuren under er vist målt gjennomsnittlig temperaturutvikling (T/R) i kollektorvæsken (rød) gjennom testen, samt teoretisk beregnet kurve (blå) basert på verdiene over. Tilpasningene er meget tilfredsstillende. Det er også vist hvordan temperaturutviklingen gjennom testen hadde vært dersom varmeledningsevnen (Lambda) hadde vært hhv. 3,0 og 4, Målt Lambda Teoretisk Lambda = 3.74 W/m,K Lambda = 3,0 W/m,K Lambda = 4,5 W/m,K timer Figur 6 Tilpasningskurve SKAFJELLÅSEN BARNEHAGE Termisk responstest, dimensjonering av geoenergianlegg Side 8 av 15

9 5 Resultater sett i sammenheng I figurene under vises resultatene for dette prosjektet (merket rødt) sammenlignet med øvrige termiske responstester utført av Futurum Energi AS i perioden Figur 7 Dybde til fjell Figur 8 Grunnvannsnivå Figur 9 Termisk varmeledning* Figur 10 Borehullsmotstand Figur 11 Starttemperatur i fjellgrunnen * For de fleste testene som har gitt svært høye varmeledningstall (over 5 W/m,K) har det vært helt spesielle forhold med betydelig påvirkning av grunnvannsbevegelse i og rundt testbrønnen. SKAFJELLÅSEN BARNEHAGE Termisk responstest, dimensjonering av geoenergianlegg Side 9 av 15

10 6 Dimensjonering av geoenergianlegget 6.1 Generelt En energibrønnpark må dimensjoneres både for maksimal effektbelastning og for årlig energibelastning. Effektbelastningen er hva brønnene utsettes for ved dimensjonerende vinterforhold, dvs. når varmepumpen går for fullt 24 timer/døgn, eller evt. ved dimensjonerende sommerforhold, når det skal dumpes overskuddsenergi fra kjølemaskiner. Effektbelastningen er normalt relativt kortvarig, og påvirker derfor primært hvor mange brønnmeter som må bores. Energibelastningen er summen av årlig energiuttak og evt. aktiv tilbakeføring av energi (lading). Energibelastningen påvirker normalt hvor stort volum brønnparken skal favne om, dvs. antall/dybde, innbyrdes avstand mellom brønner og brønnparkens formasjon. Volumet må være tilstrekkelig stort til at temperaturen i fjellet holder seg tilstrekkelig høy for god varmepumpedrift om vinteren, og evt. at temperaturen ikke blir for høy om sommeren i hele anleggets levetid. Først når ovennevnte er beregnet og simulert sammen med resultater fra den termiske responstesten, kan den endelige brønnparken dimensjoneres. 6.2 Energi- og effektbelastning mot brønnpark Mest mulig realistiske årssimuleringer og tilhørende timesverdifiler fra Simien-beregninger er mottatt fra EM Teknikk Energi AS v/ Bjørn André Hafsås. Det er videre oppgitt at det skal etableres anlegg for snøsmelting på et 370 m 2 stort areal. Med fornuftig drift er det antatt at årlig energiforbruk til snøsmelt er ca. 100 kwh/m 2, år. Dette gir følgende oppsett for årlig netto varmebehov: Post Totalt (kwh) Romoppvarming Ventilasjonsvarme Varmtvannsberedning Snøsmelt Sum varme Tabell 3 1 % 8 % 15 % 76 % Romoppvarming Ventilasjonsvarme Varmtvannsberedning Snøsmelt Figur Totalt produksjonsbehov for varmepumpe + elkjel For å beregne resulterende produksjonsbehov for varmepumpe og elkjel er følgende systemvirkningsgrader antatt av oss: Romoppvarming/ventilasjonsvarme: 90 % Varmtvannsoppvarming/snøsmelt: 100 % Det er videre antatt at varmepumpe + elkjel, pga. temperaturkrav, dekker ca. 70 % av det totale tappevannsbehovet, og at resterende dekkes av elektriske elementer i beredersystemet. SKAFJELLÅSEN BARNEHAGE Termisk responstest, dimensjonering av geoenergianlegg Side 10 av 15

11 kw Dette gir følgende oppsett for det totale varmeproduksjonsbehovet (varmepumpe + elkjel): Maks. verdier (kwh/h) måned Tot. varmeprod.behov (kwh) Time Døgnsnitt Jan % Feb % Mar % Apr % Mai % Jun % Jul % Aug % Sep % Okt % Nov % Des % SUM/MAKS % Tabell 4 Iht. mottatte opplysninger er det simulert med en varmepumpe med 55 kw ytelse. Denne gir en beregnet energidekning på ca. 92 % (90 % når det totale tappevannsbehovet er medregnet). Det er anslått at varmepumpen har en gjennomsnittlig COP på 3,5 og at COP ved dimensjonerende vinterforhold er ca. 3,3. Dette gir følgende oppsett for varmepumpens varmeproduksjon (kwh/mnd), dekningsgrad og tilhørende energiopptak fra brønnparken (kwh/mnd): Varmepumpedekning måned VP VP, % COP Fra brønner/kald side Jan % Feb % Mar % Apr % Mai % Jun % Jul % Aug % Sep % Okt % Nov % Des % SUM % Tabell 5 Ved dimensjonerende forhold vil varmepumpen trekke ca. 38 kw fra brønnparken. Figuren under viser effekt- /varighetskurve (eksl. spisslastelementer i VVB) med en varmepumpe på ca. 55 kw Spisslast Varmepumpe timer Figur 13 Effekt-/varighetskurve for varmeproduksjon SKAFJELLÅSEN BARNEHAGE Termisk responstest, dimensjonering av geoenergianlegg Side 11 av 15

12 6.2.2 Frikjøling lading av energibrønner Det er oppgitt at energibrønner skal benyttes til komfortkjøling (frikjøling) om sommeren, men at brønnparken ikke skal dimensjoneres for dette, dvs. man får det man får fra frikjølingen. Iht. mottatte Simien-beregninger er det reelle produksjonsbehovet til kjøling beregnet, med en antatt systemvirkningsgrad på 90 %. Maks. verdier (kwh/h) måned Tot. kjøleprod.behov (kwh) Time Døgnsnitt Jan - 0 % - - Feb - 0 % - - Mar - 0 % - - Apr 0 0 % 0 0 Mai % Jun % Jul % Aug % Sep % 25 3 Okt 5 0 % 5 0 Nov - 0 % - - Des - 0 % - - SUM/MAKS % Tabell 6 Det er videre sett på hvilke energidekningsgrader ulike kjøleeffekter gir. Kjøleytelse (kw) Effektdekning 52 % 69 % 87 % Energidekning 84.1 % 92.4 % 97.9 % Tabell 7 SKAFJELLÅSEN BARNEHAGE Termisk responstest, dimensjonering av geoenergianlegg Side 12 av 15

13 6.3 Simuleringer dimensjonering av brønnpark Forutsetninger for simuleringer Vi har utført simuleringer basert på resultater fra temperaturmålinger og den termiske responstesten, samt mottatt og bearbeidet energi-/effektbudsjett (foregående kapitler). Simuleringsprogrammet Earth Energy Designer (EED) er benyttet. For dimensjonering av energibrønner benyttes kriterier for temperaturer ved dimensjonerende forhold og for den generelle temperaturutviklingen i energibrønnene over tid. Dette gjøres for å sikre gode driftsforhold når varmepumpen går med full ytelse døgnet rundt og at brønnparken får en lang levetid. Normalt dimensjoneres brønnparker slik at man for eksempel etter 5 års drift ikke skal ha lavere kollektortemperatur enn ca. 0 C, og at temperaturfallet pr. år ikke skal være mer enn for eksempel 0,1-0,2 C etter det 5. driftsåret. Videre må temperaturen i brønnparken ikke bli for høy ved evt. dumping av kondensatorvarme eller ved frikjøling ved dimensjonerende sommerforhold. Det er gjort flere simuleringer hvor antall, dybde og innbyrdes avstand mellom brønnene er variert. I tillegg er dimensjonerende kjølebehov variert for å vurdere brønnenes kapasitet for frikjøling. Skråboringer For å redusere brønnparkens fotavtrykk kan skråboringer benyttes, normalt inntil 20. Ved skråboringer må innbyrdes avstand mellom brønntoppene likevel ikke være mindre enn meter. Dette fordi man, pga. tyngdekraften, kan anta at vinkelen vil avta underveis i boringen (kan variere med type bergart). Vinklingen på skråboringer må tilpasses slik at man holder seg innenfor egen eiendom i hele brønndybden. Evt. borede brønner på naboeiendommer bør også avklares. For skråboringer kan det teoretisk regnes følgende effektive avvik fra loddlinjen: Figur 14 SKAFJELLÅSEN BARNEHAGE Termisk responstest, dimensjonering av geoenergianlegg Side 13 av 15

14 Fluid temperature [ C] Annual min-max fluid temp. [ C] Anbefalt brønnpark For å tilfredsstille gode driftsforhold og lang levetid er det beregnet at brønnparken minimum må ha totalt 1370 effektive brønnmeter. Dette kan for eksempel oppnås ved å supplere allerede boret testbrønn med 5 nye brønner á 226 meter effektiv (vannfylt) dybde, dvs. ca. 238 meter totaldybde. Brønnene må ha effektiv innbyrdes avstand på minimum 22 meter. For kjøling er det i simuleringene benyttet dimensjonerende kjøleeffekt på 40 kw. Hvorvidt brønnparken har kapasitet til å levere en så høy frikjølingseffekt avhenger av hvilke temperaturkrav som legges til grunn for kjølebatterier i ventilasjonsaggregat. Jo høyere dimensjonerende temperaturkrav for kjølebatteriet, jo mer effektiv frikjøling kan oppnås. Frikjølingseffekten vil normalt bedres noe gjennom de første driftsårene. Temperaturutviklingen i kollektorvæsken over 10 år vil med disse forutsetningene bli omtrent som vist i figuren under Year Figur 15 Temperaturutvikling: 6 brønner (1370 effektive brønnmeter) og 22 meter effektiv avstand, driftsår Rød kurve viser gjennomsnittlig temperatur(t/r) i kollektoren ved dimensjonerende vinterforhold, dvs. når varmepumpen går med full ytelse 24 timer i døgnet. Grønn kurve viser gjennomsnittlig temperatur i kollektoren om vinteren som følge av energiuttaket pr. måned. Oransje kurve viser gjennomsnittlig temperatur i kollektoren om sommeren som følge av energibalansen pr. måned. Blå kurve viser gjennomsnittlig temperatur i kollektoren ved dimensjonerende sommerforhold (40 kw frikjøling) Figuren under viser temperaturforholdene i kollektorvæsken for driftsår JAN FEB MAR APR MAY JUN JUL AUG SEP OCT NOV DEC Year 5 Figur 16 Temperaturutvikling: 6 brønner (1370 effektive brønnmeter) og 22 meter effektiv avstand, driftsår 5. SKAFJELLÅSEN BARNEHAGE Termisk responstest, dimensjonering av geoenergianlegg Side 14 av 15

15 6.4 Oppsummering, dimensjonering av brønnpark Basert på de gitte forutsetningene for energi- og effektbelastning vil den foreslåtte brønnparken gi gode driftsbetingelser for varmepumpedrift og en tilnærmet evig levetid. 6.5 Plassering av brønner, skråboringer, mm. Plassering av brønner, optimale skråboringer, etc. må ses nærmere på. Under er vist et forslag til brønnplasseringer og angitte skråboringer, med forutsetning av at angitte parkeringsplass er tilgjengelig og hensiktsmessig for boring. Figur 17 Eksempel på plassering av brønner 7 Presiseringer Våre konklusjoner og analyser er bla. basert på innhentede opplysninger fra prosjektet. Det gjøres oppmerksom på at endrede forutsetninger for bla. energi-/effektbehov, systemløsning, etc. også vil kunne påvirke våre konklusjoner. SKAFJELLÅSEN BARNEHAGE Termisk responstest, dimensjonering av geoenergianlegg Side 15 av 15

16 VEDLEGG A BRØNNRAPPORT SKAFJELLÅSEN BARNEHAGE Termisk responstest Vedlegg A

17 VEDLEGG B PLASSERING AV TESTBRØNN SKAFJELLÅSEN BARNEHAGE Termisk responstest Vedlegg B

NORGES IDRETTSHØGSKOLE

NORGES IDRETTSHØGSKOLE NORGES IDRETTSHØGSKOLE TERMISK RESPONSTEST DIMENSJONERING AV GEOENERGIANLEGG FORPROSJEKT Oppdragsgiver Statsbygg Jan Tore Jørgensen Oppdragstaker Futurum Energi AS Bjørn Gleditsch Borgnes Sted / Dato Asker,

Detaljer

NORGES IDRETTSHØGSKOLE

NORGES IDRETTSHØGSKOLE NORGES IDRETTSHØGSKOLE TERMISKE RESPONSTESTER SONDERINGSBORINGER INPUT FOR DIMENSJONERING AV GEOENERGIANLEGG FORPROSJEKT AUGUST 2015 Oppdragsgiver Moe AS Arve Bjørnli Oppdragstaker Futurum Energi AS Bjørn

Detaljer

MODELLERING AV BRØNNPARKER. EED Earth Energy Designer

MODELLERING AV BRØNNPARKER. EED Earth Energy Designer MODELLERING AV BRØNNPARKER EED Earth Energy Designer Bjørn Gleditsch Borgnes Futurum Energi AS VVS-dagene Lillestrøm 22. oktober 2014 Grunnvarme (fellesbetegnelse) EED Geotermisk energi Direkte utnyttelse

Detaljer

Lørenskog Vinterpark

Lørenskog Vinterpark Lørenskog Vinterpark Energibruk Oslo, 25.09.2014 AJL AS Side 1 11 Innhold Sammendrag... 3 Innledning... 4 Energiproduksjon... 6 Skihallen.... 7 Energisentralen.... 10 Konsekvenser:... 11 Side 2 11 Sammendrag

Detaljer

Terralun - energilagring i grunnen - brønner

Terralun - energilagring i grunnen - brønner Terralun - energilagring i grunnen - brønner Månedens tema, Grønn Byggallianse Nær nullenergibygg 13.3.2013 Randi Kalskin Ramstad, Asplan Viak og NTNU Institutt for geologi og bergteknikk Per Daniel Pedersen,

Detaljer

Røyken Rådhus og brannstasjon - Design av brønnpark

Røyken Rådhus og brannstasjon - Design av brønnpark Teknisk notat Til: REINERTSEN AS, Divisjon Engineering v/: Trond Sigernes Kopi: Fra: NGI Dato: 23. april 2010 Dokumentnr.: 20100240-00-1-TN Prosjekt: Røyken Rådhus geoenergi TRT Utarbeidet av: Kirsti Midttømme

Detaljer

energibrønner vs. uteluft

energibrønner vs. uteluft energibrønner vs. uteluft som energikilde til varmepumper Oppdragsgiver Norsk brønnborerforening Bjørn Halvorsen Oppdragstaker Futurum Energi AS Bjørn Gleditsch Borgnes Sted / Dato Asker 31.03.09 Futurum

Detaljer

Nord-Trøndelag Fylkeskommune. Grunnundersøkelser ved Levanger videregående skole. Utgave: 1 Dato: 2009-06-26

Nord-Trøndelag Fylkeskommune. Grunnundersøkelser ved Levanger videregående skole. Utgave: 1 Dato: 2009-06-26 Grunnundersøkelser ved Levanger videregående skole Utgave: 1 Dato: 2009-06-26 Grunnundersøkelser ved Levanger videregående skole 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapportnavn: Grunnundersøkelser ved

Detaljer

Nytt energisystem for Mustad Eiendom

Nytt energisystem for Mustad Eiendom Nytt energisystem for Mustad Eiendom Nye løsninger for utnyttelse av geoenergi ASKER 24.03.2017 Thor Erik Musæus Adm.dir. Agenda 1. Innledning om Rock Energy AS 2. Energibrønner 2000 3. 4. 5. 6. Marked

Detaljer

Rådgivende ingeniører VVS - Klima - Kulde - Energi. Rådgivende ingeniører i miljø

Rådgivende ingeniører VVS - Klima - Kulde - Energi. Rådgivende ingeniører i miljø Rådgivende ingeniører VVS - Klima - Kulde - Energi Rådgivende ingeniører i miljø N 1 PROSJEKTORGANISASJON Utbygger/byggherre: Statsbygg RIV: Hovedentreprenør: HENT Rørlegger: VVS Senteret Automatikk: Siemens

Detaljer

1 Sammendrag og konklusjon Varmepumpeanlegget 6. 4 Vedlegg Data fra EED-simulering 13

1 Sammendrag og konklusjon Varmepumpeanlegget 6. 4 Vedlegg Data fra EED-simulering 13 MALVIK KOMMUNE BERGVARMEPUMPE FOR HOBOS OG FOLKETS HUS, HOMMELVIK ADRESSE COWI AS Otto Nielsens veg 12 Postboks 2564 Sentrum 7414 Trondheim Norge TLF +47 02694 WWW cowi.no INNHOLD 1 Sammendrag og konklusjon

Detaljer

Terralun. - smart skolevarme. Fremtidens energiløsning for skolene. Lisa Henden Groth. Asplan Viak 22. Septemebr 2010

Terralun. - smart skolevarme. Fremtidens energiløsning for skolene. Lisa Henden Groth. Asplan Viak 22. Septemebr 2010 Terralun - smart skolevarme Fremtidens energiløsning for skolene Lisa Henden Groth Asplan Viak 22. Septemebr 2010 Agenda Bakgrunn Terralun-konsept beskrivelse og illustrasjon Solenergi Borehullsbasert

Detaljer

Ekskursjon til Melhus sentrum Grunnvann til oppvarming 11. mars 2014

Ekskursjon til Melhus sentrum Grunnvann til oppvarming 11. mars 2014 Ekskursjon til Melhus sentrum Grunnvann til oppvarming 11. mars 2014 Utarbeidet av Randi Kalskin Ramstad, Bernt Olav Hilmo, Gaute Storrø og Bjørn Frengstad. Innhold Generelt om bruk av grunnvann til oppvarming

Detaljer

Forstudie Hogaåsen boligfelt fornybart energisystem

Forstudie Hogaåsen boligfelt fornybart energisystem Forstudie Hogaåsen boligfelt fornybart energisystem Oppdragsgiver: Oppdragstaker: Eid Kommune, Einar Hessevik, prosjektleiar ReNorway AS, Pieter Koopmans, teknisk direktør ReNorway AS, 24. mars 2015 Sammendrag

Detaljer

Avanserte simuleringer av energiforsyning praktiske erfaringer

Avanserte simuleringer av energiforsyning praktiske erfaringer Avanserte simuleringer av energiforsyning praktiske erfaringer V/ KRISTIAN H. KLUGE, ERICHSEN & HORGEN AS Nytt Nasjonalmuseum skal bygges på Vestbanen i Oslo. Byggherre: Statsbygg. Areal: 54.400 m² Byggestart:

Detaljer

Denne varmen kan en bergvarmepumpe foredle til varme. Ved å bore ett eller flere hull 80-300 meter ned i fjellet hentes varmen opp.

Denne varmen kan en bergvarmepumpe foredle til varme. Ved å bore ett eller flere hull 80-300 meter ned i fjellet hentes varmen opp. Varmepumpe brukt mot energibrønn. Systemsider. Novema kulde systemsider er ment som opplysende rundt en løsning. Sidene tar ikke hensyn til alle aspekter som vurderes rundt bygging av anlegg. Novema kulde

Detaljer

Sluttrapport for Gartneri F

Sluttrapport for Gartneri F PROSJEKT FOR INNSAMLING AV ERFARINGER OG DRIFTSDATA FRA PILOTANLEGG BIOBRENSEL OG VARMEPUMPER I VEKSTHUS. Sluttrapport for Gartneri F Gartneriet Veksthusanlegget er ca 6300 m2. Veksthus, form, tekkemateriale

Detaljer

HØGSKOLEN I MOLDE UTREDNING OPPTA VARME OG AVGI KONDENSATORVARME FRA VARMEPUMPE TIL VENTILASJONSANLEGGET FOR BYGG A. Ålesund,

HØGSKOLEN I MOLDE UTREDNING OPPTA VARME OG AVGI KONDENSATORVARME FRA VARMEPUMPE TIL VENTILASJONSANLEGGET FOR BYGG A. Ålesund, Side 1 av 10 HØGSKOLEN I MOLDE UTREDNING OPPTA VARME OG AVGI KONDENSATORVARME FRA VARMEPUMPE TIL VENTILASJONSANLEGGET FOR BYGG A Ålesund, 22.08.2013 Side 2 av 10 SAMMENDRAG Oppdrag Etter avtale med Statsbygg

Detaljer

Kombinasjon med sol og geoenergi eksempel fra Ljan skole

Kombinasjon med sol og geoenergi eksempel fra Ljan skole Kombinasjon med sol og geoenergi eksempel fra Ljan skole GeoEnergi 2013, Bergen 29. august Dr.ing. Randi Kalskin Ramstad Rådgiver Asplan Viak og førsteamanuensis II NTNU Institutt for geologi og bergteknikk

Detaljer

Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September

Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September Brødrene Dahl,s satsing på fornybare energikilder Hvilke standarder og direktiver finnes? Norsk Standard NS 3031 TEK 2007 med revisjon 2010. Krav om

Detaljer

Energiløsnings for framtidens bygninger

Energiløsnings for framtidens bygninger Energiløsnings for framtidens bygninger Solenergi integrerte løsninger gir høyeste gevinst Dr. Ing. Usman Dar Energidagen 2016 Sweco: Europas største rådgiverselskap innen Teknikk Miljø Arkitektur 14 500

Detaljer

SIMIEN Resultater årssimulering

SIMIEN Resultater årssimulering Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov a Romoppvarming 28330 kwh 52,5 kwh/m² b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 753 kwh 2,8 kwh/m² 2 Varmtvann (tappevann) 542 kwh 0,0 kwh/m² 3a Vifter

Detaljer

Bruk av grunnvarme Bidrag til energiutredning for Ringerike og Hole kommune.

Bruk av grunnvarme Bidrag til energiutredning for Ringerike og Hole kommune. Bruk av grunnvarme Bidrag til energiutredning for Ringerike og Hole kommune. Grunnvarme er energi lagret i løsmasser, berggrunn og grunnvann. Energien utnyttes ved bruk av varmepumpe. Uttak av grunnvarme

Detaljer

SIMIEN Resultater årssimulering

SIMIEN Resultater årssimulering Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov 1a Romoppvarming 13192 kwh 2,0 kwh/m² 1b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 36440 kwh 5,4 kwh/m² 2 Varmtvann (tappevann) 53250 kwh 7,9 kwh/m²

Detaljer

SIMIEN Resultater årssimulering

SIMIEN Resultater årssimulering Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov 1a Romoppvarming 15301 kwh 25,1 kwh/m² 1b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 12886 kwh 21,2 kwh/m² 2 Varmtvann (tappevann) 3052 kwh 5,0 kwh/m²

Detaljer

SIMIEN Resultater årssimulering

SIMIEN Resultater årssimulering Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov a Romoppvarming 7930 kwh 93,7 kwh/m² b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 0 kwh 0,0 kwh/m² 2 Varmtvann (tappevann) 3052 kwh 5,0 kwh/m² 3a Vifter

Detaljer

ffsimien Resultater årssimulering

ffsimien Resultater årssimulering ffsimien Energipost Energibudsjett Energibruk Spesifikk energibruk Romoppvarming 43114 kwh 48./m2 Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 1915 21.3 kwh/m2 111 Oppvarming av tappevann Vifter (ventilasjon) 10635

Detaljer

Prosjekteksempel varmepumpe

Prosjekteksempel varmepumpe Prosjekteksempel varmepumpe Prosjekt: Miljøforskningssenteret Ciens Ferdigstilt: november 2006. Byggherre: Miljøforskningssenteret ANS Kontaktperson og dok./referanser: Erik A. Hammer, hambra 1 TILTAKET

Detaljer

SIMIEN Resultater årssimulering

SIMIEN Resultater årssimulering SIMIEN Simuleringsnavn: Arssimulering Skedsmo VGS del A Tid/dato simulering: 15:32 5/10-2009 Inndatafil: U:\...\Skedsmo VGS Energisimulering Del A.smi Sone: 1 etg Del A Beskrivelse Inndata teknisk utstyr

Detaljer

Georessurser. Grunnvarme. Kirsti Midttømme, NGU

Georessurser. Grunnvarme. Kirsti Midttømme, NGU Georessurser Grunnvarme Kirsti Midttømme, NGU Sol Vind Forbrenning / fjernvarme Biobrensel Grunnvarme Hva er grunnvarme? - energi lagret i grunnen Foto: T. Grenne Stråling fra sola Termisk energi Gjenbruk

Detaljer

Den usynlige energien Grunnvann som ressurs og utfordring. Kirsti Midttømme

Den usynlige energien Grunnvann som ressurs og utfordring. Kirsti Midttømme Den usynlige energien Grunnvann som ressurs og utfordring Kirsti Midttømme Energisentralen Høgskolen i Bergen, 2 Varme og kjøle- «element» HiB bygget Boring av energibrønner Istanker Lukket system borehull

Detaljer

Utfasing av oljefyr. Varmepumper, biovarme og solvarme. Mai 2012 COWI. Jørn Stene

Utfasing av oljefyr. Varmepumper, biovarme og solvarme. Mai 2012 COWI. Jørn Stene Utfasing av oljefyr Varmepumper, biovarme og solvarme Jørn Stene jost@cowi.no AS Divisjon Bygninger NTNU Inst. energi- og prosessteknikk 1 Mai 2012 Pelletskjel eller -brenner Uteluft som varmekilde Jord

Detaljer

SIMIEN Resultater årssimulering

SIMIEN Resultater årssimulering Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov 1a Romoppvarming 17189 kwh 5,6 kwh/m² 1b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 10196 kwh 15,1 kwh/m² Varmtvann (tappevann) 0 kwh 0,0 kwh/m² 3a Vifter

Detaljer

SIMIEN Resultater årssimulering

SIMIEN Resultater årssimulering Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov a Romoppvarming 24073 kwh 27,2 kwh/m² b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 8593 kwh 9,7 kwh/m² 2 Varmtvann (tappevann) 20095 kwh 22,7 kwh/m²

Detaljer

SIMIEN Resultater årssimulering

SIMIEN Resultater årssimulering Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov a Romoppvarming 264828 kwh 3,0 kwh/m² b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 3042 kwh 5,4 kwh/m² 2 Varmtvann (tappevann) 9830 kwh 4,9 kwh/m² 3a

Detaljer

Grenland Bilskade Geovarmeanlegg

Grenland Bilskade Geovarmeanlegg Grenland Bilskade Geovarmeanlegg SLUTTRAPPORT Prosjekt: ENOVA SID 04-758 BB Miljøprosjekt: O2004.086 29.1.07 Bakgrunn På grunnlag av søknad til ENOVA ble prosjektet gitt en støtte på kr 50.000,- inkl.

Detaljer

SIMIEN Resultater årssimulering

SIMIEN Resultater årssimulering Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov 1a Romoppvarming 52504 kwh 6,3 kwh/m² 1b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 25250 kwh 3,0 kwh/m² 2 Varmtvann (tappevann) 41586 kwh 5,0 kwh/m²

Detaljer

SIMIEN. Resultater årssimulering

SIMIEN. Resultater årssimulering Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov 1a Romoppvarming 34588 kwh 3,5 kwh/m² 1b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 14696 kwh 14,5 kwh/m² Varmtvann (tappevann) 98661 kwh 10,0 kwh/m²

Detaljer

Varmepumper i fjern- og nærvarmeanlegg. Daniel Kristensen. ABK AS

Varmepumper i fjern- og nærvarmeanlegg. Daniel Kristensen. ABK AS Varmepumper i fjern- og nærvarmeanlegg. Om varmeopptak 04 november 2010 Om varmeopptak. 04.november 2010 Daniel Kristensen. ABK AS Om ABK Klimaprodukter ETABLERT: 1991. Juridisk navn. ABK AS. JOBBER MED:

Detaljer

SIMIEN Resultater årssimulering

SIMIEN Resultater årssimulering Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov 1a Romoppvarming 189974 kwh 8,7 kwh/m² 1b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 244520 kwh 11,2 kwh/m² 2 Varmtvann (tappevann) 108969 kwh 5,0 kwh/m²

Detaljer

Påregnelige verdier av vind, ekstremnedbør og høy vannstand i Flora kommune fram mot år 2100

Påregnelige verdier av vind, ekstremnedbør og høy vannstand i Flora kommune fram mot år 2100 Vervarslinga på Vestlandet Allégt. 70 5007 BERGEN 19. mai 006 Flora kommune ved Øyvind Bang-Olsen Strandgata 30 6900 Florø Påregnelige verdier av vind, ekstremnedbør og høy vannstand i Flora kommune fram

Detaljer

Nye Jordal Amfi Prosessanlegg Forprosjektrapport

Nye Jordal Amfi Prosessanlegg Forprosjektrapport Nye Jordal Amfi Prosessanlegg Forprosjektrapport Simen Bakken 03.06.14 Bakgrunn Jordal Amfi 1952 et av Nord-Europas mest avanserte isstadion O2022 Ny start Jordal skal bygges Dagens situasjon Målsetting

Detaljer

Sluttrapport for Gartneri E

Sluttrapport for Gartneri E PROSJEKT FOR INNSAMLING AV ERFARINGER OG DRIFTSDATA FRA PILOTANLEGG BIOBRENSEL OG VARMEPUMPER I VEKSTHUS. Sluttrapport for Gartneri E Innledning om gartneriet (NGF) Veksthusanlegget er ca 3700 m2. Veksthus,

Detaljer

Potensialstudie dypgeotermisk energi Siv.ing. Vidar Havellen

Potensialstudie dypgeotermisk energi Siv.ing. Vidar Havellen Potensialstudie dypgeotermisk energi Siv.ing. Vidar Havellen Bakgrunn Enova utlyste konkurranse om utarbeidelse av en potensialstudie for dypgeotermisk energi sist vinter. Norconsult fikk oppdraget. Ser

Detaljer

Smartnett for termisk energi Workshop / case Strømsø 20. september 2011

Smartnett for termisk energi Workshop / case Strømsø 20. september 2011 Smartnett for termisk energi Workshop / case Strømsø 20. september 2011 Øyvind Nilsen Hafslund Fjernvarme AS s.1 Hva er fjernvarme? s.2 Hafslund Fjernvarmes varmeproduksjon Fjernvarmeanlegg i Oslo og Akershus

Detaljer

SIMIEN Resultater årssimulering

SIMIEN Resultater årssimulering Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov a Romoppvarming 4645 kwh 339,3 kwh/m² b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 0 kwh 0,0 kwh/m² 2 Varmtvann (tappevann) 244 kwh 8,0 kwh/m² 3a Vifter

Detaljer

Sluttrapport for Gartneri G

Sluttrapport for Gartneri G PROSJEKT FOR INNSAMLING AV ERFARINGER OG DRIFTSDATA FRA PILOTANLEGG BIOBRENSEL OG VARMEPUMPER I VEKSTHUS. Sluttrapport for Gartneri G Veksthusanlegget er ca 2400 m2 med produksjonsareal og utsalg. Veksthus,

Detaljer

FoU Miljøbasert vannføring. Kriterier for bruk av omløpsventil i små kraftverk

FoU Miljøbasert vannføring. Kriterier for bruk av omløpsventil i små kraftverk FoU Miljøbasert vannføring Kriterier for bruk av omløpsventil i små kraftverk 1 2 Vannføring (m 3 /s) Vannføring i elva ovenfor utløp fra kraftverket - slukeevne 200%,"middels år" 1977 10,0 9,0 8,0 Før

Detaljer

SIMIEN Resultater årssimulering

SIMIEN Resultater årssimulering Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov a Romoppvarming 33259 kwh 6,6 kwh/m² b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 2509 kwh 5,0 kwh/m² 2 Varmtvann (tappevann) 22268 kwh 42,4 kwh/m² 3a

Detaljer

OSENSJØEN HYTTEGREND. Vurdering av alternativ oppvarming av hyttefelt.

OSENSJØEN HYTTEGREND. Vurdering av alternativ oppvarming av hyttefelt. OSENSJØEN HYTTEGREND. Vurdering av alternativ oppvarming av hyttefelt. Bakgrunn. Denne utredningen er utarbeidet på oppdrag fra Hans Nordli. Hensikten er å vurdere merkostnader og lønnsomhet ved å benytte

Detaljer

Innovative Varmepumpeløsninger. Grønn Byggallianse 23 oktober 2013

Innovative Varmepumpeløsninger. Grønn Byggallianse 23 oktober 2013 Grønn Byggallianse 23 oktober 2013 Kort om ABK Etablert 1991. Hovedkontor i Oslo Norges ledende grossist, leverandør og kompetansesenter innenfor varmepumper og varmeopptak 72 ansatte hvorav 17 ingeniører

Detaljer

Sluttrapport for Gartneri_I

Sluttrapport for Gartneri_I PROSJEKT FOR INNSAMLING AV ERFARINGER OG DRIFTSDATA FRA PILOTANLEGG BIOBRENSEL OG VARMEPUMPER I VEKSTHUS. Sluttrapport for Gartneri_I Innledning om gartneriet (NGF) Gartneriet ligger i Trøndelag. Veksthusanlegget

Detaljer

HEMNES FLISFYRINGSANLEGG UNDERLAG FOR DIMENSJONERING

HEMNES FLISFYRINGSANLEGG UNDERLAG FOR DIMENSJONERING Oppdragsgiver Aurskog Høland kommune v/ Dag Hovdhaugen Rapporttype Notat 2012-09-05 HEMNES FLISFYRINGSANLEGG UNDERLAG FOR DIMENSJONERING UNDERLAG FOR DIMENSJONERING 3 (10) UNDERLAG FOR DIMENSJONERING

Detaljer

Sotra Kystby Straume sentrum

Sotra Kystby Straume sentrum Ernst M Einarsen Administrerende direktør Sotra Kystby Straume sentrum BYUTVIKLING BASERT PÅ EVIG GRØNN LOKAL ENERGI! Straume Straume mykje meir enn kjøpesenter! Frå kjøpesenter til SENTRUM Sartor Storsenter

Detaljer

Utarbeidet av: Tore Settendal Sign: Sidemannskontroll: Distribusjon: Sigmund Tveit Åmli kommune

Utarbeidet av: Tore Settendal Sign: Sidemannskontroll: Distribusjon: Sigmund Tveit Åmli kommune NV-001 Oppdragsnavn: Sandvolleyball hall i Åmli Oppdragsnummer: 12142 Oppdragsgiver: Åmli kommune Dato: 19. oktober 2016 Revisjonsnummer: Revisjonsdato: Utarbeidet av: Tore Settendal Sign: Sidemannskontroll:

Detaljer

Meteorologisk vurdering av kraftig snøfall i Agder påsken 2008

Meteorologisk vurdering av kraftig snøfall i Agder påsken 2008 Meteorologisk vurdering av kraftig snøfall i Agder påsken 2008 Hans Olav Hygen og Ketil Isaksen (P.O. Box 43, N-0313 OSLO, NORWAY) ABSTRACT I forbindelse med at deler av Sørlandet ble rammet av et kraftig

Detaljer

Dimensjonering av varme og kjøleanlegg

Dimensjonering av varme og kjøleanlegg Dimensjonering av varme og kjøleanlegg Scandic Airport Flesland. CGER Bergen, 23 mai 2017. Henrik Holmberg PhD Asplan Viak AS Ove Sivertsen, Fondenes Rørlegger AS Disposisjon Scandic Flesland Airport Om

Detaljer

Fremtidens bygg hva er status

Fremtidens bygg hva er status Fremtidens bygg hva er status Tor Helge Dokka, SINTEF & ZEB Hva er nesten nullenergi (NZEB), nullenergi og plusshus 350 Energibruk typisk yrkesbygg 300 250 kwh/m2år 200 150 100 50 0 Sol-produksjon Kjøling

Detaljer

SCENARIOER FOR FRAMTIDENS STRØMFORBRUK VIL VI FORTSATT VÆRE KOBLET TIL STRØMNETTET?

SCENARIOER FOR FRAMTIDENS STRØMFORBRUK VIL VI FORTSATT VÆRE KOBLET TIL STRØMNETTET? Green Energy Day, Bergen 28. september 2017 SCENARIOER FOR FRAMTIDENS STRØMFORBRUK VIL VI FORTSATT VÆRE KOBLET TIL STRØMNETTET? Kristine Fiksen, THEMA MÅL FOR ENERGISYSTEMET : «..SIKRE EN EFFEKTIV, ROBUST

Detaljer

PERSVEIEN 26-28 BREEAM-NOR - ENE 5. Energiforsyning med lavt klimagassutslipp - Foranalyse. 2012-11-12 Oppdragsnr.: 5123317

PERSVEIEN 26-28 BREEAM-NOR - ENE 5. Energiforsyning med lavt klimagassutslipp - Foranalyse. 2012-11-12 Oppdragsnr.: 5123317 PERSVEIEN 26-28 BREEAM-NOR - ENE 5 Energiforsyning med lavt klimagassutslipp - Foranalyse 2012-11-12 Oppdragsnr.: 5123317 C1 2012-11-28 Vurdering energiforsyning Persveien 26-28 i henhold til ENE 5 BREEAM

Detaljer

- Vi tilbyr komplette løsninger

- Vi tilbyr komplette løsninger Bli oljefri med varmepumpe - Vi tilbyr komplette løsninger - Spar opptil 80% av energikostnadene! Oljefyren din er dyr i drift, og forurensende. Et godt og lønnsomt tiltak er å bytte den ut med en varmepumpe.

Detaljer

Om ishaller. Bjørn Aas Senter for Idrettsanlegg og Teknologi 2016-01-19. www.ntnu.no/siat. Kunnskap for en bedre verden

Om ishaller. Bjørn Aas Senter for Idrettsanlegg og Teknologi 2016-01-19. www.ntnu.no/siat. Kunnskap for en bedre verden Om ishaller Bjørn Aas Senter for Idrettsanlegg og Teknologi 2016-01-19 www.ntnu.no/siat Kunnskap for en bedre verden Sentermodell - idrett Senter for idrettsanlegg og teknologi Senter for toppidrettsforskning

Detaljer

Varmepumper miljøvennlig og kostnadseffektivt

Varmepumper miljøvennlig og kostnadseffektivt Varmepumper miljøvennlig og kostnadseffektivt Bjørn Gleditsch Borgnes Futurum Energi AS Rådgivning fornybar energi Mulighetsstudier, tidlig planlegging Varmepumper Andre energikilder (bio, sol, etc) Lønnsomhetskalkyler

Detaljer

Årssimulering av energiforbruk Folkehuset 120, 180 og 240 m 2

Årssimulering av energiforbruk Folkehuset 120, 180 og 240 m 2 Årssimulering av energiforbruk Folkehuset 120, 180 og 240 m 2 Zijdemans Consulting Simuleringene er gjennomført i henhold til NS 3031. For evaluering mot TEK 07 er standardverdier (bla. internlaster) fra

Detaljer

Varmesystemer i nye Energiregler TEK

Varmesystemer i nye Energiregler TEK Varmesystemer i nye Energiregler TEK muligheter for å se/e krav 3l dimensjonerende temperatur f.eks. 60 grader hvor stor andel skal omfa/es av kravet 3l fleksible løsninger mulige kostnadsbesparelser ved

Detaljer

Geotermisk energi og MEF-bedriftenes rolle

Geotermisk energi og MEF-bedriftenes rolle MEF-notat nr. 4-2011 September 2011 Geotermisk energi og MEF-bedriftenes rolle Geotermisk energi er fornybar energi Potensialer og fremtidsutsikter MEF engasjerer seg for grunnvarmeutbygging Det er behov

Detaljer

Hydrologiske data for Varåa (311.2B0), Trysil kommune i Hedmark. Utarbeidet av Thomas Væringstad

Hydrologiske data for Varåa (311.2B0), Trysil kommune i Hedmark. Utarbeidet av Thomas Væringstad Hydrologiske data for Varåa (311.2B0), Trysil kommune i Hedmark Utarbeidet av Thomas Væringstad Norges vassdrags- og energidirektorat 2011 Rapport Hydrologiske data for Varåa (311.2B0), Trysil kommune

Detaljer

Grunnvannsbaserte grunnvarmeanlegg

Grunnvannsbaserte grunnvarmeanlegg Grunnvannsbaserte grunnvarmeanlegg erfaringer fra mer enn 20 års drift Kirsti Midttømme og Randi K. Ramstad Typer grunnvarme /energilager Kilde: Olof Andersson, Sweco Grunnvarmebaserte varmepumper Land

Detaljer

Badeanlegg. Effekt - energi

Badeanlegg. Effekt - energi Badeanlegg. Effekt - energi Energibalanse i et badeanlegg Badeanlegg. Energi-Effekt Badeanlegg. Energi-Effekt ENERGIBEREGNING BASERT PÅ FØLGENDE BADEANLEGG: Vått areal basseng : 100 m 2 Bassengtemperatur

Detaljer

Regulering og temperatureffekter som kan avbøtes. Kjetil Arne Vaskinn

Regulering og temperatureffekter som kan avbøtes. Kjetil Arne Vaskinn Regulering og temperatureffekter som kan avbøtes Kjetil Arne Vaskinn 1 Norges vassdrags- og energidirektorat FOU prosjektet: Miljøbasert vannføring Temperatureffekter av vassdragsregulering: Kunnskapsoppsummering

Detaljer

NGU Rapport 2000.093. GRUNNVARME SOM ENERGIKILDE Innspill til fylkesdelplan for Hedmark med tema energi

NGU Rapport 2000.093. GRUNNVARME SOM ENERGIKILDE Innspill til fylkesdelplan for Hedmark med tema energi NGU Rapport 2000.093 GRUNNVARME SOM ENERGIKILDE Innspill til fylkesdelplan for Hedmark med tema energi Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport

Detaljer

Konsekvenser av ny TEK 15 dvs. endringer i TEK 10 kap.14

Konsekvenser av ny TEK 15 dvs. endringer i TEK 10 kap.14 Konsekvenser av ny TEK 15 dvs. endringer i TEK 10 kap.14 Seniorrådgiver Monica Berner, Enova Ikrafttredelse og overgangsperioder Kun kapittel14 -Energimed veileder som errevidert. Høring våren 2015 Trådteikraft1.

Detaljer

Sparebank1 Midt-Norge Om systemene og erfaring etter 5 års drift

Sparebank1 Midt-Norge Om systemene og erfaring etter 5 års drift Sparebank1 Midt-Norge Om systemene og erfaring etter 5 års drift Jens Petter Burud Direktør for Teknologi og Utvikling Energi i Bygg 10.4.2015 2 External / Internal / Confidential s fagområder Varme og

Detaljer

Tekniske installasjoner i Passivhus.

Tekniske installasjoner i Passivhus. . Øivind Bjørke Berntsen 06.11.2011 siv.ing. Øivind B. Berntsen AS Agder Wood 1 NS 3700 Passivhusstandard. (bolig) Sintef rapport 42: Kriterier for passivhus. Yrkesbygg 06.11.2011 siv.ing. Øivind B. Berntsen

Detaljer

Eurovent klassifiserer vannkjølte aggregat etter 2 kriterier, her har du en forklaring på forskjellen

Eurovent klassifiserer vannkjølte aggregat etter 2 kriterier, her har du en forklaring på forskjellen EER og ESEER Eurovent klassifiserer vannkjølte aggregat etter 2 kriterier, her har du en forklaring på forskjellen EER er rett og slett ytelse etter Eurovent standardtemperaturer. Man ser på kapasitet

Detaljer

SIMIEN Resultater årssimulering

SIMIEN Resultater årssimulering Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov a Romoppvarming 2327 kwh 20,5 kwh/m² b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 68 kwh 5,4 kwh/m² 2 Varmtvann (tappevann) 29758 kwh 26,4 kwh/m² 3a

Detaljer

RAPPORTTITTEL OPPDRAGSGIVER. Guro Hauge FORFATTERE SAMMENDRAG

RAPPORTTITTEL OPPDRAGSGIVER. Guro Hauge FORFATTERE SAMMENDRAG OSLO: Postboks 4464 Nydalen, 0403 Oslo Telefon: 22 02 63 00 LILLEHAMMER: Elvegata 19, 2609 Lillehammer Telefon: 61 27 59 00 SKIEN: Lyngbakkveien 5, 3736 Skien Telefon: 35 58 85 00 Epost: firmapost@erichsen-horgen.no

Detaljer

Kursdagene 2010 Sesjon 1, Klima, Energi og Miljø Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning

Kursdagene 2010 Sesjon 1, Klima, Energi og Miljø Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning Kursdagene 2010 Sesjon 1, Klima, Energi og Miljø Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning Hvordan påvirker de bransjen? Hallstein Ødegård, Oras as Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning

Detaljer

Varmeplan - Solstad Vest i Larvik.

Varmeplan - Solstad Vest i Larvik. Vedlegg 2 Varmeplan - Solstad Vest i Larvik. Oppdragsgivere : Stavern eiendom AS og LKE Larvik, 28.11.14 Innholdsfortegnelse 1. Innledning 2. Effekt og varmebehov 3. Varmesentral 4. Fjernvarmenettet 5.

Detaljer

Framtidens byer. Forbrukerfleksibilitet i Den smarte morgendagen. Rolf Erlend Grundt, Agder Energi Nett 7. februar 2012

Framtidens byer. Forbrukerfleksibilitet i Den smarte morgendagen. Rolf Erlend Grundt, Agder Energi Nett 7. februar 2012 Framtidens byer Forbrukerfleksibilitet i Den smarte morgendagen Rolf Erlend Grundt, Agder Energi Nett 7. februar 2012 Igjennom følgende Sett fra et nettselskaps ståsted 1. Hva bestemmer kapasiteten på

Detaljer

SAMSPILL MELLOM ELEKTRISITET OG FJERNVARME PÅ LOKAL- OG SYSTEMNIVÅ

SAMSPILL MELLOM ELEKTRISITET OG FJERNVARME PÅ LOKAL- OG SYSTEMNIVÅ SAMSPILL MELLOM ELEKTRISITET OG FJERNVARME PÅ LOKAL- OG SYSTEMNIVÅ Monica Havskjold Senior teknologianalytiker, Statkraft AS og førsteamanuensis (20%), NMBU, Institutt for Naturforvaltning Fjernvarmen

Detaljer

Energieffektivitet med åpent soveromsvindu i passivhus. Vegard Heide, Husbanken region Midt-Norge vegard.heide@husbanken.no

Energieffektivitet med åpent soveromsvindu i passivhus. Vegard Heide, Husbanken region Midt-Norge vegard.heide@husbanken.no Energieffektivitet med åpent soveromsvindu i passivhus Vegard Heide, Husbanken region Midt-Norge vegard.heide@husbanken.no Bakgrunn Mange liker å ha soveromsvinduet åpent om natta: opplevelse av kjølig,

Detaljer

Kan vi stole på klimamodellenes profetier for Arktis?

Kan vi stole på klimamodellenes profetier for Arktis? Kan vi stole på klimamodellenes profetier for Arktis? Øyvind Byrkjedal Geofysisk Institutt og Bjerknessenteret, Universitetet I Bergen Profetier for Arktis Observert trend 1953-2003, vinter Modellert trend

Detaljer

Er det overhodet behov for å installere varmeanlegg i godt isolerte bygg Ulike løsninger overordnet diskusjon og prosjekteksempler

Er det overhodet behov for å installere varmeanlegg i godt isolerte bygg Ulike løsninger overordnet diskusjon og prosjekteksempler Er det overhodet behov for å installere varmeanlegg i godt isolerte bygg Ulike løsninger overordnet diskusjon og prosjekteksempler Arne Førland-Larsen Docent Sivilingeniør Asplan Viak Presentasjon NAL

Detaljer

Implementering av nye krav om energiforsyning

Implementering av nye krav om energiforsyning Implementering av nye krav om energiforsyning i kommunale næringsbygg (Implementation of new official requirements for the supply of energy in municipal non residential buildings) 19.09.2008 Masteroppgave

Detaljer

Asplan Viak - Visjon. Vi skal være: Den fremste arena for samfunnsutvikling. Bilde fra Asplan Viaks kontor i Oslo Nominert til statens byggeskikkpris

Asplan Viak - Visjon. Vi skal være: Den fremste arena for samfunnsutvikling. Bilde fra Asplan Viaks kontor i Oslo Nominert til statens byggeskikkpris Energidagen Fornebu 2015 Powerhouse Kjørbo fra ordinært til fantastisk Peter Bernhard Energi og miljørådgiver Asplan Viak AS Dato: 6. oktober 2015 Asplan Viak - Visjon Vi skal være: Den fremste arena for

Detaljer

Nullutslipp er det mulig hva er utfordringene? Arne Førland-Larsen Asplan Viak/GBA

Nullutslipp er det mulig hva er utfordringene? Arne Førland-Larsen Asplan Viak/GBA Nullutslipp er det mulig hva er utfordringene? Arne Førland-Larsen Asplan Viak/GBA Nullutslippsbygg Ingen offisiell definisjon «Null klimagassutslipp knyttet til produksjon, drift og avhending av bygget»

Detaljer

Tappevannsoppvarming. System

Tappevannsoppvarming. System Tappevannsoppvarming Tappevannsforbruket varierer sterkt over døgnet og har i boliger en topp om morgenen og om kvelden. Vannet i nettet varierer litt over årstidene og kan gå fra 5 12 C når det tappes

Detaljer

Akvaplan-niva rapport

Akvaplan-niva rapport Månedlige temperatur, salinitets og oksygen registreringer ved Vadsø fra mars 1 til februar 2 og kort vurdering av. Akvaplan-niva rapport - - - - - - - -1-1 - Temperatur 1 2 Mars Mai Juli September November

Detaljer

KONSEKVENSUTREDNING - MASSEUTTAK OG GRUNNVANN. KLØFTEFOSS INDUSTRIOMRÅDE

KONSEKVENSUTREDNING - MASSEUTTAK OG GRUNNVANN. KLØFTEFOSS INDUSTRIOMRÅDE DESEMBER 2013 KRISTOFFER LOE & SØNNER AS KONSEKVENSUTREDNING - MASSEUTTAK OG GRUNNVANN. KLØFTEFOSS INDUSTRIOMRÅDE TEMA DELTEMA NATURRESSURSER GRUNNVANN FAGRAPPORT ADRESSE COWI AS Sandvenvegen 40 5600

Detaljer

Powerhouse - Et bygg med fremtidens energistandard

Powerhouse - Et bygg med fremtidens energistandard - Powerhouse - Et bygg med fremtidens energistandard Peter Bernhard Energi og miljørådgiver Asplan Viak AS Energiseminaret 2016 er «Energikappløpet med fremtiden som mål» 26. og 27. februar 2016, NMBU,

Detaljer

Området Stavanger Forum RÅDGIVANDE INGENJÖR KYLTEKNIK

Området Stavanger Forum RÅDGIVANDE INGENJÖR KYLTEKNIK Området Stavanger Forum Ny Ishall Siddishalle n Ny Utstillingshall Eks. hotell, IMI, Stavanger Forum Fremtidig hotell Fremtidig Oilers Arena Eks. idrett Eks. idrett Vedtak energibruk Stavanger Forum De

Detaljer

Toshiba kwsmart - luft-vann varmepumpe for nybygg og passivhus

Toshiba kwsmart - luft-vann varmepumpe for nybygg og passivhus Toshiba kwsmart - luft-vann varmepumpe for nybygg og passivhus Det smarteste du kan gjøre med boligen din Best i det lange løp Det smarteste valget Luft-vann varmepumpen Toshiba kwsmart utnytter gratis,

Detaljer

Ida H. Bryn, Arnkell J. Petersen og Søren Gedsø Varmeløsninger og deres dekningsgrader

Ida H. Bryn, Arnkell J. Petersen og Søren Gedsø Varmeløsninger og deres dekningsgrader Ida H. Bryn, Arnkell J. Petersen og Søren Gedsø Varmeløsninger og deres dekningsgrader Varmeløsning og deres dekningsgrader Redaktør : Ida H. Bryn Forfattere : Ida H. Bryn, Arnkell J. Petersen og Søren

Detaljer

Kjøpsveileder avtrekksvarmepumpe. Hjelp til deg som skal kjøpe avtrekksvarmepumpe.

Kjøpsveileder avtrekksvarmepumpe. Hjelp til deg som skal kjøpe avtrekksvarmepumpe. Kjøpsveileder avtrekksvarmepumpe Hjelp til deg som skal kjøpe avtrekksvarmepumpe. 1 Hva er en avtrekksvarmepumpe? Rundt oss finnes det energi over alt. Selv om luften, bakken og sjøen føles kald så er

Detaljer

14-7. Energiforsyning

14-7. Energiforsyning 14-7. Energiforsyning Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 09.10.2015 14-7. Energiforsyning (1) Det er ikke tillatt å installere oljekjel for fossilt brensel til grunnlast. (2) Bygning over 500

Detaljer

Energien kommer fra sola Sola som energikilde. Espen Olsen Førsteamanuensis, dr. ing. Institutt for matematiske realfag og teknologi - IMT

Energien kommer fra sola Sola som energikilde. Espen Olsen Førsteamanuensis, dr. ing. Institutt for matematiske realfag og teknologi - IMT Energien kommer fra sola Sola som energikilde Espen Olsen Førsteamanuensis, dr. ing. Institutt for matematiske realfag og teknologi - IMT Momenter i denne presentasjonen Sola som energikilde - hva er solenergi?

Detaljer

Rapport. Energi- og prosessoptimalisering ved slutt-tørking i eget lager (L6) Rasjonell klippfisktørking. Forfatter(e)

Rapport. Energi- og prosessoptimalisering ved slutt-tørking i eget lager (L6) Rasjonell klippfisktørking. Forfatter(e) - Åpen Rapport Energi- og prosessoptimalisering ved slutt-tørking i eget lager (L6) Rasjonell klippfisktørking Forfatter(e) Erlend Indergård. SINTEF Energi AS Effektiv energibruk 2015-04-22 Historikk

Detaljer

Varmegjenvinning fra industriprosesser til oppvarmingsformål. Av siv.ing. Vidar Havellen, Norconsult AS seksjon Energi og infrastruktur

Varmegjenvinning fra industriprosesser til oppvarmingsformål. Av siv.ing. Vidar Havellen, Norconsult AS seksjon Energi og infrastruktur Varmegjenvinning fra industriprosesser til oppvarmingsformål Av siv.ing. Vidar Havellen, Norconsult AS seksjon Energi og infrastruktur Industriprosesser fra lett -industri Overskuddsvarme fra autoklaver,

Detaljer

SIMIEN Resultater årssimulering

SIMIEN Resultater årssimulering Tid/dato simulering: 3:33 8/4-205 Programversjon: 5.50 Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov a Romoppvarming 342 kwh 575,0 kwh/m² b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 0 kwh 0,0 kwh/m²

Detaljer