Samfunnsviteren. Med hele verden som arbeidsplass! Med hele verden som arbeidsplass! Organ for Samfunnsviternes fagforening

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Samfunnsviteren. Med hele verden som arbeidsplass! Med hele verden som arbeidsplass! Organ for Samfunnsviternes fagforening 2 2003"

Transkript

1 Samfunnsviteren Organ for Samfunnsviternes fagforening Med hele verden som arbeidsplass! Med hele verden som arbeidsplass! 1

2 redaktørens spalte Gunn Kvalsvik, redaktør bestemor mi var ein sentral person i min oppvekst. Ho hadde i relativ ung alder hatt eit lårbeinsbrot og var avhengig av krykker derfor var ho alltid heime, sat ved vindauget og såg ut eller laga mat. Så fortalte ho historier gjerne om att og om att dei same. Ei av historiene var om då ho hadde vore ute og reist. Ja, for det var snakk om eit eingongstilfelle. Bestemor hadde i vaksen alder fått være med ein av fiskebåtane langs kysten, til Bergen. Sjølve reisa høyrde eg eigentleg lite om, men det at ho hadde vore i Bergen, at bergensarane var annleis og at ho hadde kjøpt seg ferdigsydd kåpe - var hovudpoenga i historia. Ho sa aldri at ho skulle ynskje at ho kunne få reise meir det vart med den eine gongen. Då eg starta disposisjonen til dette magasinet botna motivasjonen i ei slags misunning for dei som kjem etter meg. La meg klårgjere: Utan samanlikning med slik det var då eg tok utdanning verkar det som om dagens 20åringar tenkjer globalt og internasjonalt når dei skal velje land for utdanning. Polen, Australia og USA er populære. Andre vel Italia, Spania eller Frankrike. Så kjem dei heim - ikkje berre med ny fagkunnskap, men også med erfaringar og måtar å sjå verda på som er verdifulle. Skal ein tru på tala er dette ein tendens som ser ut til å vedvare og som vil auke i omfang ettersom fleire land og studiar vil tilpasse seg ein utlenlandsk marknad. Når det kjem til jobbmobilitet på tvers av landegrenser verkar ikkje biletet å ta den same forma, iallfall dersom ein skal måle den etter storleik. Etter å ha sett litt på globusen og forstått kor liten del av verda dei fleste av oss røyrer oss på når vi tenkjer jobb og bustad er det nesten komisk at vi tenkjer så avgrensa. Ein bitte liten del sånn øvst til venstre, der er det vi held til. OK, rett skal vere rett, nokre av oss er litt meir mobile og «globale». Men ser ein nærare på kva som lokkar desse menneska til eit liv i utlende er det anten norske bedrifter i utlandet, internasjonalt hjelpearbeid eller ambassadeliv og eit lite Noreg midt i verda. Kva ville du gjort dersom du vann nokre millionar? Dei fleste, inkludert meg sjølv, tenkjer umiddelbart flytte til ein varmare stad, med betre mat, og spanande kultur. Draumen om ei opa terrassedør og billig vin lokkar. Engelsk forskning som fokuser på kva lottomillionærar gjer, fortel at i røynda gjer vi likevel ikkje akkurat det. Det interessante er at dei fleste tenkte fyrst varme, nytt land og opa terrassedør men når alt kom til alt vart dei verande i heimlandet. Eit skifte i nabolag eller nytt hus ned i gata var det som var norma. Kontrasten frå bestemor sitt liv til mitt verkar enorm. Ho hadde denne eine reisa til Bergen. Eg har mange reiser å fortelje historier frå. Historier som eg håpar har dobla seg i tal når eg eingong kan fortelje dei vidare til mine barnebarn. Men når det gjeld å flytte til utlandet - trur eg det vert med lottomillionærdraumen. Kanskje dersom eit spanande tilbod kom dettande i fanget mitt, men då måtte det vere i norsk målestokk både med omsyn til vilkår og løn og eigentleg berre for ei periode. I fylgje både StepStone og Aetat er det stigande mobilitet mellom landegrensene, særlig i Europa. Og kanskje vil neste generasjon sjå det som heilt naturleg å bu andre stadar? Det hadde vore morosamt om mitt barnebarn eingong kunne skrive like eksotisk om meg som eg kan om mi bestemor. Om meg som var nøgd med litle Noreg. 2 Redaktør: GUNN KVALSVIK Redaksjonsråd: GUNN KVALSVIK, SYNNØVE K. BØEN, ODD JENVIN og SILJE OPHEIM. Grafisk utforming: GUNN KVALSVIK Utkommer 8 ganger i året. Opplag Styret for 2002: SYNNØVE K. BØEN (leder), ODD JENVIN (nestleder), MONA HALSBAKK, SØLVI LERFALD, ARNT-EINAR LITSHEIM, FAMARA SANYANG, TERJE THUSETH og STEIN ELIASSEN. Ansvarlig utgiver: SAMFUNNSVITERNES FAGFORENING. Trykk: HAGEN OFFSET AS For annonser, ta kontakt med vårt sekretariat, tlf E-post:

3 innhold FN som arbeidsplass A etat EURES nettverk a mbassade og utenrikstenesten Botswana les side 5 Flyktningerådets beredskapsstyrke NORSTAFF formidler jobber for ca. 25 yrkeskategorier til FN, deriblant statsviteren Liv Moberg. Men før hun fikk jobb hadde mange runder med jobbintervjuer og avslag tært kraftig på selvtilliten. Les veien i Mobergs yrkeskarriere. side 8 Kva gjer ein når ein ynskjer sol heile året, er lei av norske kjøttkaker eller kan tenkje seg nye utfordringar i (arbeids)kvardagen? Eit råd er å ta kontakt med Aetat sitt utlandskontor. side 11 Kristin Hestflått tenker høyt rundt forholdet mellom dannelse og utdannelse - og konkluderer med at selv de med doktorgrader om sosial differensiering - kan de være blottet for dannelse. side 12 Hvordan er det egentlig å jobbe ved en ambassade? Er det et liv i glamour og høy cocktailføring eller er det også en faglig interessant arbeidsplass? Samfunnsviteren har spurt en av de mange samfunnsviterne som har funnet sin plass der ute i den store verden. side14 Som organisert i Samfunnsviternes fagforening er du noe som stadig færre i Norge er. Organisasjonsgraden har i løpet av de siste tyve årene nemlig sunket fra 57 til 52. Fra Universitetsforlaget får vi presentert to bøker som forteller om utviklingen i arbeidslivet. side16 StepStone er en av Europas ledende virksomheter innen karriereog rekrutteringstjenester på internett. Med et nettverk som strekker seg til hele 22 land i Europa, i tillegg til India, mener StepStone å dekke behov til de fleste som ønsker seg jobb, eller har en jobb å tilby, enten de holder til på Jæren eller i India. side 18 For mange er solidaritet ensbetydende med en fagbevegelse i Polen, eller noe diffust og ubestemmelig som rødvinsdrikkende holdt på med i ei tid da det var vanlig med flere a-endelser i språket. La oss kikke under skjørtene på dette begrepet, og kaste en smule lys over dets vesen. LAT inviterer nemlig til solidaritetsarbeid i Brasil. side 20 Kirkens nødhjelp har ca. 30 nordmenn som arbeider i Afrika, Asia, Latin-Amerika og Europa. Bistand fungerer best når en jobber tett med lokale organisasjoner mener Kirkens Nødhjelp. Hvilken kompetanse de etterspør varierer etter behov, men akkurat nå er det en antropolog i Botswana. side 23 Samfunnsviterne utfordret Andreas Selliaas, forsker ved NUPI, til å avslutte en innholdsrik fagkonferanse. Selliaas fikk en fortjent applaus for en særegen vinkling av EU sin utvidelsesprosess - en prosess med dilemmaer i flere retninger. Vi har manus og deler det gjerne. 3

4 Akademikerne i mot regjeringens forslag om å flytte statlige tilsyn Akademikernes styre fattet 11. februar 2003 vedtak vedrørende St.meld. nr 17 ( ): styret Akademikerne har i en tidligere uttalelse om statlige tilsyn understreket nødvendigheten av at forslag følges opp med løsninger som fullt ut ivaretar akseptable løsninger for de ansatte og sikrer kvaliteten på tjenestene samt ivaretar hensynet til opprettholdelse og videreføring av gode fagmiljøer. Stortingsmelding nr. 17 ( ) har ikke ivaretatt dette. Derfor går Akademikerne i mot regjeringens forslag om flytting av de statlige tilsynene. Akademikerne stiller seg negativ til en politisk beslutning om relokalisering som i realiteten innebærer et forslag om massive rasjonaliseringstiltak. Dette fører til at avtaleverket undermineres og arbeidstakerne stiller i en svekket forhandlingsposisjon når de skal ivareta sine interesser. Stortinget vil fatte endelig beslutning om de berørte tilsynenes lokalisering, muligens allerede før påske. Dersom flytting blir vedtatt, vil Samfunnsviterne arbeide for å ivareta de berørte medlemmenes interesser og rettigheter på en best mulig måte. Synnøve Bøen leder Norges forhold til EU Fagkonferansen ble 6. februar avviklet for åttende gang, med rekordhøy deltakelse. I år var temaet Norges forhold til EU. Gitt den lange planleggingshorisonten, ble fagutvalget berømmet for valg av tema og ikke minst den gode timingen! Temaer som regionalpolitikk, demokrati, vilje til implementering av direktiver og betydningen av Islands forhold til EU for den norske EU-debatten ble bredt belyst både fra politisk og faglig hold. Vi fikk også et innblikk i utvidelsen østover og de pågående EØS- forhandlingene. Avslutningsinnlegget på konferansen finner du på side Synnøve K. Bøen kan nåes via e-post: eller på tlf: , mobil: Ulik rekruttering til styreverv Econ Senter for økonomisk analyse har nylig undersøkt hvordan kvinner og menn rekrutteres til styreverv i almenaksjeselskaper (asa). Hver fjerde mann får vervet gjennom venner og kjente, mens bare hver 20. kvinne får verv på denne måten. 73,7 % av kvinnene sier at de ble rekruttert gjennom formelt nettverk som jobb, fagforening, bransjeorganisasjon eller politikk. Undersøkelsen viser også at menn i større grad snakker sammen før styremøtene, og da først og fremst med andre menn. 45,9 prosent av mannlige styremedlemmer i asa svarer at de ofte diskuterer saker med andre styrerepresentanter i forkant av møtene, mens bare 21,1 prosent av kvinnelige styremedlemmer diskuterer saker med andre i forkant. Gjør de det, er det i over 70 prosent av tilfellene med en annen kvinne. Og de er det som kjent få av, bare 5,4 prosent av styremedlemmer i asa er kvinner. Målet til regjeringen er 40 prosent innen At styrerrepresentantene også har det forskjellig på hjemmebane er tydelig. Kvinnene har mindre avlastning hjemme. Ingen kvinnelige styremedlemmer har hjemmeværende partner, mens en tredjedel av mannlige styremedlemmer har det. I tillegg jobber mennenes ektefeller eller samboere mye mindre enn partnerne til kvinnene i undersøkelsen. 80 prosent av kvinnene har en partner som jobber mer enn 41 timer i uken mot 11 prosent av mennene. Ikke overraskende er det flere av de mannlige enn de kvinnelige styremedlemmene som har barn. Dagens Næringsliv (DN) kommenterer undersøkelsen på lederplass 14. februar 2003 under overskriften Finn kvinnene. DN mener at en avskaffing av skatteklasse II som forslått av skattekommisjonen kan bidra til å rette opp bitte - litt. I det minste vil de kvinnelige styremedlemmene slippe å bidra til å subsidiere sine mannlige kolleger og konkurrenters hjemmeværende partnere. Flere gode forslag? Hva med å øke andelen rekruttert gjennom formelle nettverk, arbeide for likelønn og friste de aktuelle kvinnene med betalt barnepass og vaskehjelp? Hva med å få en bredere kompetansebakgrunn inn i styrene? Hva er vel bedre enn kvinnelige samfunnsvitere i styrer?

5 ..verden som arbeidsplass alternativt jobbvalg Flyktningerådets beredskapsstyrke NORSTAFF formidler jobber for ca. 25 yrkeskategorier til FN, deriblant statsviteren Liv Moberg. Men før hun fikk jobb hadde mange runder med jobbintervjuer og avslag tært kraftig på selvtilliten. TEKST OG FOTO TERJE MARØY Liv Moberg er statsviter, og som nyutdannede ofte opplever. Det er vanskelig å få de første jobbene. Dermed er det vanskelig å få den erfaring som kan få karrieren til å skyte fart. I den situasjonen erfarte hun at beredskapsstyrken NORSTAFF som administreres av Flyktningerådet kan by på utfordringer og ansvar som svært få arbeidsgivere kan tilby her til lands. Samtidig ferdes man i et internasjonalt miljø og suger inntrykk. UN OCHA Liv Mobergs første oppdrag var i Nord-Uganda for UN OCHA. Uten forkortelser ville internasjonal bistand antakkelig stoppet opp, i alle fall den tiden det tar å uttale United Nations Office for Coordination og Humanitarian Affairs. Rundt om i verden finnes hundrevis av frivillige hjelpeorganisasjoner med høyst ulike prosjekter som drives mer eller mindre vellykket. Ofte ser man at enkelte formål i enkelte regioner får mye støtte, mens tilsvarende behov andre steder ikke blir dekket. UN OCHAs oppgave er å koordinere dette arbeidet. Det er vanskelig nok, ettersom organisasjonene selv avgjør hva de vil bruke sine ressurser på. Gulu har vært herjet av opprørsstyrker de siste årene. 80 % av befolkningen har bodd i noe nær husarrest i flyktningeleire de siste 5-6 årene. Det tidligere statseide hotellet Acholi Inn ble bombet, men har nå rødrutede duker på bord i hagen, stearinlys, god mat og kaldt øl en helg i mars etter travle dager med budsjettkonferanse. Det er 5

6 ..verden som arbeidsplass fire år siden Uganda innførte desentralisert styring. Jeg har prøvd å motivere de humanitære organisasjonene til å støtte opp om lokaldemokrati og desentralisert planlegging, noe mange av dem hadde nedprioritert. Denne uken har det, etter mye overtalelser, lykkes å overtale de internasjonale hjelpeorganisasjonene (NGOer) til å stille opp på distriktsmyndighetenes budsjettkonferanse. De skal presentere sine programmer, hva de har gjort siste år, hva de planlegger videre, hvilke utfordringer de ser og hvilke problemer de har støtt på, forteller Liv. - Konferansen ga underdistriktene anledning til å legge frem sine behov og planer. - Det har vært livlige dager i det varme, møkkete samfunnshuset hvor viftene går for fullt og det er vanskelig å følge med på hva hver taler sier. Det er mye latter og det er stor åpenhet i diskusjonene. Kritikken av dårlige planer og beskyldninger om feilbruk av midler hagler. Planene presenteres på flip-overs. De er skrevet med tusj. De består stort sett av kravspesifikasjoner, forteller hun Får ansvar Oppgavene for en beredskapsarbeider gir en yrkeserfaring og evne til problemløsning som man drar nytte av uansett hva livet senere byr på.. Da jeg presenterte vårt program, nevnte jeg at de største problemene jeg hadde i mitt arbeid var NGOenes holdning til koordinering. De hadde sjelden tid til å informere om egne prosjekter, eller til å utforske muligheter for økt samarbeid. Dernest, sa jeg, har mitt største problem vært folks totale mangel på «time keeping» i dette distriktet. Når det er vanlig å komme opptil to timer for seint til møter sier det seg selv at det er vanskelig å få til samordning av distriktets og NGO enes planer. Alle lo, men jeg får en god følelse nå når Ordføreren (med stor O) i sitt sluttinnlegg ga meg full støtte. Han ville ikke høre flere ganger at folk ikke prioriterte koordinering. Ordføreren er en tidligere rebell, som får gjort en hel del om enn med noe uortodokse metoder. Alternativ karriere Liv ser tilbake på perioden ; statsviter med interesse for Nord-Sør-spørsmål søker jobb. - I løpet av studieårene hadde jeg lært mye interessant, men jeg oppdaget fort hvor vanskelig det er å være jobbsøker med generalist- og ikke yrkesrettet utdannelse. Jeg hadde pirket borti mange spennende problemstillinger og det var flere av dem jeg kunne tenke meg å jobbe videre med. - Verdensbankens strukturtilpasningsprogrammer var på sitt mest omdiskuterte. Debatten om det «afrikanske demokrati» var et annet forvirrende tema. Hun skrev hovedoppgaven sin om kooperativer og demokratiseringsprosessen i Tanzania. FNs historie og mange dilemmaer. Hun forsto at enhver kritikk av FN systemet kan møtes med en forklaring av typen «FN er hva medlemsstatene gjør det til». I kurset «Demokratiske Regimer» lærte hun mye generelt om demokratiseringsprosesser rundt omkring i verden og en del teoretiske modeller som belyste disse. - Noe av det mest håndfaste jeg studerte var samfunnsfaglig metode og statistikk, og det er det jeg har fått mest direkte nytte av i arbeidslivet. Nedturene Hun fikk noen spennende engasjementer og vikariater, men ikke innenfor sitt fagfelt. - I tre år søkte jeg stort sett alle utlyste stillinger med Nord-Sør-tilsnitt. Etterhvert kom jeg på intervju. Som oftest fikk jeg bare en søkerliste hvor jeg så at det var søkere, de fleste med hovedfag og mange med flere språk. Intervjuene var selsomme opplevelser. Det er noe ubehagelig guffent og nedbrytende over å gire seg opp rundt mulighetene for å få en spennende jobb i et spennende miljø, tenke ut interessante og intelligente spørsmål, ta på seg den nystrøkne skjorta, og så bli plassert i en stol foran tre alvorlige steinansikter. Liv Moberg ville jobbe med Nord-Sør-spørsmål etter endt Så første spørsmål: Fortell oss litt om utdanning. Tilslutt lykkes hun. deg selv. Hæ, hva skal jeg fortelle, hvor skal jeg begynne? Jeg er «en passe tykk og gjennomklok dame i min beste alder», med en morsom og lærerik studietid bak meg og to års arbeidserfaring. Så kommer hele lista med spørsmål som jeg har svart på så mange ganger før, uten at jeg noen gang har følt at intervjuerne tenker at det var artig å høre, - så interessant. - Jeg ble forbauset over hvor liten vekt man tilsynelatende la på å finne ut av hvilke personlige egenskaper og kvalifikasjoner jeg har utviklet ved siden av formell utdanning og arbeidserfaring. Selv føler jeg at det jeg har lært av å jobbe på psykiatrisk sikkerhetsavsnitt, reise alene på feltarbeid til Tanzania, alle mine reiser ellers i Afrika, det å finne

7 ..verden som arbeidsplass sommerjobb hvert år fra jeg var tretten har langt større betydning for hvordan jeg tilnærmer meg og finner løsninger på ulike problemstillinger, enn mine mange timer på Blindern. - Etter tre år med avslagsbrev merket jeg at selvtilliten min begynte å rakne. Jeg ble nervøs, begynte lett å grine og rødmet for den minste kommentar. Blink Flyktningerådets beredskapsstyrke viste seg å være et blinkskudd. - Intervjuprosessen var artig og utfordrende. Tre ble innkalt samtidig. Vi fikk presentert forskjellige situasjoner og dilemmaer vi skulle løse. Jeg fikk beskjed om at jeg var sendt ut i et afrikansk land i en nødhjelpssituasjon. Jeg skulle forholde meg til et vanskelig internasjonalt arbeidslag. Ulike scenarier ble stilt opp, og jeg måtte opptre og treffe avgjørelser etter beste evne. Etter en halv time hadde intervjuerne dannet seg et inntrykk av oss som personer, og vi fikk alle tilbud om å være med på et tre dagers kurs. Vi ville bli observert i forhold til en del kriterier i løpet av kurset, før endelig opptak til styrken. For første gang følte hun at de på den andre siden av bordet var oppriktig og naturlig interessert i å bli kjent med henne som person. - Med CV n min oppfylte jeg kravene de stilte til formell bakgrunn, men hva venter egentlig? Jeg fikk allikevel en slags aha-opplevelse da en av intervjuerne sa noe sånt som: «Vi vet at dere ønsker å jobbe ute i felt, være der det skjer, jobbe med menneskene, dele ut mat og ulltepper, men dere må regne med å havne som «mellomledd», på feltkontoret og få ansvar for organisasjon, administrasjon, kontakt mot hovedkontor og mot felt.» Perfekt - tenkte jeg. Jeg er teoretiker, jeg vil samle inn data, analysere situasjoner og skrive rapporter. Jeg vil bidra til resultatstyring og kvalitetssikring. Kort varsel Selv om tiden fra varsel til utsendelse vil variere, må beredskapspersonalet være forberedt på å reise raskt. - Vel tilbake på jobb fikk jeg arbeidsgiveren min til å signere på at jeg kunne reise på 72 timers varsel. Men jeg tvilte på oppdrag med det første. Beredskapsstyrken skrek etter teleteknikere, logistikere, radiooperatører og lærere. Før det hadde gått to uker ringte NORSTAFF. - Det var drømmejobben. Jeg skulle reise aleine til Nord Uganda for UN OCHA. Der skulle jeg samle inn data om alle nødhjelpsorganisasjonenes prosjekter. Jeg skulle sende jevnlig oppdatering til hovedkontoret om situasjonen i internflyktningenes leirer. Jeg skulle bistå distriktsmyndighetene med å koordinere internasjonal bistand. Og jeg skulle gi råd om muligheter for samarbeid mellom de ulike aktørene. Litt skeptisk ble jeg da de ringte fra OCHA Uganda og spurte meg hvor tøff jeg er, og om jeg takler mannsjåvinistiske miljøer. Vi vil jo helst slippe å sende deg hjem igjen hvis du ikke tåler å høre skyting om natta sa min fremtidige sjef. Hun er fornøyd med sitt første oppdrag. - Kollegaene mine i OCHA i Kampala var usedvanlig hyggelige og profesjonelle. Det var ensomt og utfordrende å skulle representere OCHA alene i Nord, men desto mer givende å få til et godt samarbeid med distriktsmyndighetene og de andre nødhjelpsorganisasjonene. Det var skremmende i begynnelsen, da jeg oppdaget hvor store forventninger alle i Distriktet hadde til meg. Jeg ble presentert ved et par anledninger som Madam OCHA som var kommet for å «ordne opp». Desto mer tilfredsstillende var det etter hvert å merke at jeg fikk en nyttig funksjon. Liv Moberg er nettopp sendt på nytt oppdrag til Sri Lanka for UNDP FNs utviklingsprogram.. Flyktningerådets beredskapsstyrke Etter først å ha kommet innenfor - går det mye lettere Flyktningerådet har i dag to modeller for beredskapsstyrker; NORSTAFF og NORAFRIC, som drives av Flyktningerådet, og NORDEM, som drives i samarbeid med Institutt for Menneskerettigheter (IMR), UiO. Informasjon er lagt ut på Mandatet for NORSTAFF og NORAFRIC er å styrke FN-organisasjonenes personellberedskap i nødhjelpsoperasjoner. Flyktningerådet stiller imidlertid også personell til disposisjon for organisasjoner utenfor FNsystemet. NORSTAFF er en bredt anlagt beredskapsstyrke som består av 300 kvinner og menn i 25 yrkeskategorier. I over ti år har NORSTAFF-medlemmer rykket ut verden over på kort varsel. Personell fra beredskapsstyrken har som sin primære oppgave å jobbe sammen med FN-eksperter for å hjelpe og beskytte flyktninger og internt fordrevne utenfor Norges grenser. Flyktningerådet har nå beredskapsavtaler med UNHCR (FNs høykommissær for flyktninger), WFP (Verdens matvareprogram), UNICEF (FNs barnefond), UNESCO (FN-organisasjonen for utdanning, vitenskap, kultur og kommunikasjon), UNDP (FNs utviklingsprogram), WHO (Verdens helseorganisasjon), OCHA (Kontoret for koordinering av humanitære saker) og IOM (Internasjonal organisasjon for migrasjon) Søknadsfristen for neste rekruttering til NORSTAFF er høsten 2003.

8 ..verden som arbeidsplass søk jobb i Europa gjennom Aetat og EURES-nettverket Kva gjer ein når ein ynskjer sol heile året, er lei av norske kjøttkaker eller kan tenkje seg nye utfordringar i (arbeids)kvardagen? Kanskje bør ein ta fram globusen, trille den rundt nokre gongar, lukke augo og peike ut sitt draumeland? Eit anna råd er å ta kontakt med Aetat sitt utlandskontor og la dei hjelpe deg til å ta eit realistisk val? AV GUNN KVALSVIK e tter fleire mislykka søk gjennom internett med orda jobb + utland som søkeord, dukka Aetat opp. På sine heimesider skjult mellom to fylker- finn ein søke jobb i utlandet valet. Ei avgrensing er at dei berre kan tilby europeiske jobbar, men det er då mykje sol og ein litt annan kvardag når ein til dømes reiser til Syd Europa. Etter ein telefon har eg Eugenia Tecusan, frå Aetat utland, på telefonen. Ho stiller gjerne opp for å fortelje om Aetats EURES nettverk. Kva er EURES? Aetat si utlandformidling er ein integrert del av EURES, som igjen er ei korting for europeisk arbeidsformidling. Sidan Noreg underskreiv EØS-avtala i 1994, har vi hatt tilgong til EUs indre marknad og til fritt å ta del i den europeiske arbeidsmarknaden. EURES nettverket er etablert og skal fungere for at folk lettare skal orientere seg i andre land sitt arbeidsmarknad, forklarar Eurenia Tecusan, som har sine røter frå Hellas. - Det høyrast fint ut med opne grenser og fri flyt av arbeidskraft, men fungerer det i praksis? - Ja, i teorien fungerer det. Og etterkvart vil det bli lettare og meir vanlig å tilsette personar frå andre nasjonar. Per i dag er vi organisert i ein nettverksbasert organisasjon som går på tvers av landegrenser og etatar. Alle land har eigne folk som arbeider mot eit konkret land. Her heime tyder det til dømes at eg har ansvar for Hellas begge vegar. - Begge vegar? - Ja. La meg klårgjere. Skulle ein frå Noreg ynskje seg arbeid i Hellas kan eg hjelpe til. Då gjev eg råd om kva reglar som gjeld, kva erfaringar vi har frå andre som har søkt jobb innan eit særskilt fagfelt, kvar ein bør starte å leite og websider som er gode å starte med. I tillegg kan eg ta kontakt med min greske kollega som har Noreg som sitt ansvar. EURES andre side På den andre side skal EURES nettverket fungere som arbeidsformidlar for utlendingar som ynskjer jobb i Noreg. Som oftast skjer det ved at mine kollegaer kontaktar meg og ber om råd. - Er tilstrøyminga og interessa stor for å jobbe i utlandet? - Det er vel å overdrive at mange nordmenn tek seg jobb i utlandet. Dei fleste tenkjer ikkje på muligheita. Ein viktig variabel er nok at vi har så låg arbeidsløyse, hadde den vore høgare ville kanskje folk sett seg nøydde til å flagge ut. 8

9 ..verden som arbeidsplass WEB formidling Mykje av arbeidsformidlinga mellom dei europeiske landa går via internett. Alt skal leggjast inn på web med søkemotor som både går på land og profesjon. Via internett kan ein også lese seg opp på kva vilkår og reglar dei ulike landa har. - Vi har utarbeidd eigne brosjyrar om kva vilkår som finst i dei ulike landa, men med eit slikt endringstempo i kva vilkår som gjeld i ulike land er det umogleg å ha fullt oppdatert materiale til ei kvar tid. Dei nesten nye hefta som finnast i dag er eigentleg utrangerte på grunn av endringar. Her er internettsatsing ikkje berre nyttig, men heilt naudsynleg. Tesucan tek ein telefon, avklarar med ein kollega og seiar: - Du må få med at våre nye heimesider er klåre i april og at det vil lette søkearbeidet for dei som er interesserte. - Korleis er etterspurnaden etter tenesta? - Vi reknar med eit rush når dei nye landa kjem med i EU. Mange frå Aust-Europa har store forventningar om kva vesten kan tilby både med omsyn til levestandar og arbeidsplassar, men erfaringsmessig vil dette gje seg. Elles jobbar vi periodisk for å importere arbeidskraft til Noreg. Slikt som byggingsarbeidarar og helsepersonell. - Kva gjer de då? - I det siste har vi samarbeida mykje med Tyskland. Der er det høg arbeidsløyse, folk er relativt mobile og Noreg er eit godt alternativ for mange. I tillegg er tyskarar kjende for å være mobile. Med dagpengar til utlandet - La oss tenkje oss at eg var jobbsøkjande og kunne tenkje meg ein jobb i Syd Europa? Kva kunne du gjere for meg? - Fyrst ville eg råde deg til å setje deg inn i dei retningslinjene som landet du ynskjer deg til har. Så kan du leite etter ein passande jobb på vår database. Står du open for land, kan du byrje i andre enden, å leite etter jobb - for så å sjekke landet sine vilkår. - Og dersom eg ikkje finn ein jobb akkurat då? - Då kan du gjere som mange andre gjer - og som fungerer best når ein skal søkje jobb. Å reise dit du ynskjer å bu. Har du ikkje jobb og mottek dagpengar i Noreg er regelverket slik at du kan ta med deg retten til pengar også i det landet du kjem til. Det som er positivt for oss nordmenn er at vi får norske satsar i utlandet, noko som faktisk gjer at vi kan leve relativt godt i mange land der både kostnads- og inntektsnivået er lågare. For å få dagpengar må ein gjere ting på rett vis og i rett rekkjefylje, men det er altså berre ein formalitet. CV på nettet - Kven er mest attraktive i utlandet? Veit du noko om etterspurnaden etter samfunnsvitarar? - Det varierer sjølvsagt frå land til land kva ein etterspør, men det er klårt at høgt utdanna kompetanse også er etterspurd i Europa. Utfordringa, eller flaskehalsen, ligg helst i om ein kan språket godt nok. I utlandet er utvekslinga mellom landa så stor at ein attpåtil har eigne EURESkonsulentar på universiteta for å informere og hjelpe nyutdanna til å røyre seg over landegrensene. Dersom du er i tenkjeboksen med omsyn til utlandskarriere er eit godt tips å legge CVen ut på nettet. Denne tenesta er gratis og di kompetanse vert marknadsført i alle land. - Kva med andre land i verda? - I Aetat har vi konsentrert oss kring Europa og EURES nettverket. Ynskjer du deg til Latin- Amerika eller Afrika må du nesten operere på eigen hand. Internasjonale organisasjonar, større bedrifter og spørje seg for kan vere ein nøkkel. Å vitje landet og gjere forarbeid er også ein god start. Nyttige linkar (EURES jobbdatabase for EU/ EØS- området) (EURES CV-database) (lenker til dei fleste etatar og offentlige kontor) (godkjenning av utdanning) 9

10 Kjekt å vite.. Derfor hikker du Hva i himmelens navn kan være poenget med hikke? Franske forskere tror refleksen stammer fra den gangen vi lå og plasket i urhavet. De første skapningene som krøp opp på land hadde nemlig både gjeller og lunger. Lungefisk og amfibier som lever i dag har fremdeles de samme trekkene. Og tro det eller ei, disse krypene trenger og bruker pustereaksjoner som ligner temmelig mye på våre egne hjelpeløse hikk, melder New Scientist. JOBBE I BRUSSEL I og rundt EU-institusjonene i Brussel er det varierte og spennende jobbmuligheter, også for nordmenn. Som EØS-borgere har norske arbeidstakere stort sett de samme rettighetene som borgere fra EU-land. Et viktig unntak er faste stillinger i en av EU-institusjonene. Her kan bare EU-borgere søke. Men med utgangspunkt i EØS-avtalen kan norske arbeidstakere arbeide i EU-kommisjonen gjennom utvekslingsavtaler med den norske statsforvaltningen eller underliggende etater. Kilde: Rundt selve EU-institusjonene er det en bred flora av institusjoner knyttet til næringsliv, konsulentbransje, frivillige organisasjoner, regionale representasjonskontorer osv., som nordmenn kan søke på. Nyttige linker: I Dagens Næringsliv 21. februar spør lederen for Samfunnsviterne hvorfor man ikke styrker virksomheten i styrerommene med en bredere kompetanse, også utdanningsmessig som finnes i de formelle nettverkene? Det er stort sett menn som rekrutterer andre menn, med noenlunde lik utdanningsbakgrunn, gjennom egne uformelle nettverk. Det er ingen tvil om at det er siviløkonomene som er spesialister på økonomiske rammebetingelser og markedet. Men de politiske rammebetingelsene og kontakten mot myndighetene er det ingen som behersker bedre enn samfunnsvitere! I de formelle nettverkene finnes det mange dyktige kvinner, også samfunnsvitere som ville gjøre en utmerket jobb i mange styrerom! Riktig med svangerskapspenger til selvstendig næ- ringsdrivende Det er riktig og viktig at selvstendig næringsdrivende får rett til svangerskapspermisjon. Men de bør få like mye i svangerskapspenger som de som er ansatte. Det skriver Akademikerne i sitt høringssvar til Barne- og Familiedepartementet. I Dagsavisen kunne vi lese svart på hvitt at de ansatte i departementene er lønnsvinnere. Månedsfortjenesten for heltidsansatte i departementene utgjorde i snitt kr , en økning på 6,3 % sammenlignet med fjoråret. Til orientering jobber hele 689 av samfunnsviternes medlemmer i ulike departement - altså en god grunn for å glede seg. 10

11 Med skrått blikk på samfunnet Sosiolog på vift Han var en gjest, det så jeg godt. Han hadde en sånn veldig beige frakk, det jeg alltid har antatt at må være en kamelhårsfrakk. Han var godt preparert på alle måter, med små krøller som helt sikkert var dyrt klippet. Men gjesten var litt urolig, han fant ikke noen plass på dette etablissementet. Stedet var for det første fullt, og i tillegg var det ikke åpenbart at gjesten var kommet til riktig adresse. Hm. hadde langt hår. Gjesten åpner med å avsløre seg som akademiker, men vil ikke si noe navn. Med den begrunnelse at dette navnet er så betydningsfullt at det kunne forstyrre vår naturlige konversasjon. En liten start på en forbannelse begynner å ta form i meg allerede nå. Den beigekledde forteller at han er opptatt av sosial differensiering og at dette er hans særlige forskningsfelt. Og så har han forsket på kjønn sier han. Han snakker om den gode smaken, og trekker fram Se & Hør som et eksempel på den dårlige smaken. Jeg etterlyser et litt mer originalt eksempel, siden han er ekspert på feltet. Jeg får umiddelbart en beskyldning om å være intellektuell, og en påminnelse om at Trondheim er en karrieremessig bakevje. Jaja. Jeg gikk og kjøpte meg en ny øl og tenkte over saken. Og kom fram til at jeg er passe intellektuell og Om dannelse og utdannelse... og sosiologer... Kristin Hestflått er fast skribent for spalten «med skrått blikk på samfunnet». Foto: Privat Selv hadde jeg det utmerket, som plommen i egget og fisken i vannet. Dette eggevannet er Trondheims utested for eldre, det vil si de over tredve. Enda mer presist så er det 3B for eldre. 3B er et legendarisk og ganske usivilisert sted, hvor det innerste rommet da også kalles «mitt Afrika». De som har holdt liv i 3B i en års tid er nå slitne, og de ønsket seg et eget sted, det har de fått - eller snarere skapt. Heldigvis er dette nygamle stedet også befolket av noen som ikke har brukt sitt siste tiår på 3B, så rett som det er finnes det litt energi og driv. Til og med noen fancy folk som gir stedet litt stil, og innimellom noen unge som kaster glans over veteranene. Det var akkurat på dette nye eldrestedet jeg følte meg hjemme, og det var kanskje derfor jeg instinktivt vurderte å hjelpe den beigekledde. Han sto midt på gulvet og kikket søkende rundt i lokalet. Han var ikke komfortabel med å drikke stående, og søkte rom for seg og halvliteren sin. Jeg så mannens behov for en sitteplass tydelig, og som den høflige trønder jeg er, nikket jeg han ned på en ledig plass ved vårt bord. Og gjesten ble lettet og tilfreds. Jeg syntes jeg hadde vært både observant og galant -mot noen som kunne mistenkes for også å være nettopp galant. Det er nødvendig å klargjøre at jeg ikke tilhører den gruppen av unge som kaster glans, jeg er heller ikke påtrengende fancy, men tross alt hverken utslitt eller utbrent -trodde jeg. Men sant skal sies, jeg hadde to andre hunkjønn ved bordet som var (mye) yngre - og den ene Trondheim er ei passe bakevje. Begge deler kan jeg leve med. Så jeg går fortsatt rolig og goddemt til sinns for å sette meg godt ned med den nye ølen. Men plassen min er opptatt. Jeg må sette meg ytterst på en benk, og høre på gjesten som sitter på plassen min og snakker med den langhårede, Han sier: «Jeg har veldig lyst til å bli bedre kjent med deg. Jeg er i byen for noen uker.» Heldigvis finnes det litt rettferdighet i verden, og når den unge langhårede kommer til orde mellom klisjeene, får hun sagt det: «Jeg er et dårlig elskerinneemne». Konklusjonen må være at en skal se opp for beigekledde frakker som ser forvirret ut. Selv med en ulastelig appearance som skulle tilsi at de var hjelpeløse på en pub for voksne, og med doktorgrader om sosial differensiering, kan de være blottet for dannelse. Visste vi det ikke. Kristin Hestflått er sosialantropolog, og ansatt ved Institutt for tverrfaglige kuklturstudier ved NTNU. 11

12 ..verden som arbeidsplass Ambassadearbeider Hvordan er det egentlig å jobbe ved en ambassade? Er det et liv i glamour og høy cocktailføring eller er det også en faglig interessant arbeidsplass? Samfunnsviteren har spurt en av de mange samfunnsviterne som har funnet sin plass der ute i den store verden. AV GUNN KVALSVIK Å leve og bo i utlandet I følge Grongstad varierer både arbeid og ambassadelivet etter hvilket land man plasseres i. En liten ambassade i et land i Afrika står nødvendigvis i en annen situasjon en ambassaden i Washington. - Her kan det sies mye, og alt etter hvilket utland man bor i vil vel vektleggingen være forskjellig. Siden jeg jobber i utenrikstjenesten er mange av de praktiske problemene som flytting, bosted, oppholdstillatelse, etc. ordnet av andre. Gjennom jobben kommer man lett i kontakt med andre mennesker, ikke minst likesinnede som stort sett har de samme tilpasningene de må gjøre (skole, barnehage, etc.), og man kan dra nytte av hverandres erfaringer. Irland er jo ikke et så veldig eksotisk utland, og tingene fungerer noenlunde på samme måte som i Norge selv om det for en nordmann kan ta litt tid å bli vant til mañana-kulturen, som er høyst levende, og manglende infrastruktur. For oss er ulempene med å bo i utlandet først og fremst knyttet til atskillelse fra familie, venner, og alt man har kjært i Norge. Det er også flere utfordringer for kjernefamilien ved slike utenlandsopphold. Som oftest er det kun den ene som jobber, og den andre er enten med «på lasset», eller man velger å splitte familien ved at partneren ikke følger med ut. Vi har vært heldige og min kone har funnet interessante ting å gjøre, men det at hennes karriere har blitt lagt på is mens vi er her kan ha uheldige konsekven- or mange er aspirantkurs og senere jobb på en av våre ambassader i utlandet en drøm som vanskelig lar seg realisere. Bare noen få kommer gjen- Fnom nåløyet. En av dem er Trond Jørgen Grongstad. Han er 35 år og jobber som ambassadesekretær ved ambassaden i Dublin. ser, særlig ved langvarige utenlandsopphold. Dessuten merkes jo bortfall av én inntekt. - Hvilken utdanning har du i tillegg til aspirantkurset? - Jeg har hovedfag i Sammenlignende Politikk fra UiB, med historie og sosialantropologi som støttefag. Målbevisst - Har du vært målbevisst når du har tatt valgene som gjør at du er der du er i dag? - Nei. Det har vært tilfeldighetenes spill. Mine foreldre ville at jeg skulle studere på NTH, og kanskje som en opposisjon til det begynte jeg heller på NHH. Dette skulle raskt vise seg ikke å være noe for meg, og gjennom tips fra venner endte jeg opp med Sammenlignende Politikk. Etter endt hovedfag jobbet jeg 1 1/2 år som lærer ved universitetet i Tartu, Estland. Da jeg kom tilbake derfra i 1998, var det bare å søke jobber. Etter nærmere 50 søknader uten napp, fikk jeg tilbud om en midlertidig stilling i UD. Der i gjennom søkte jeg aspirantkurset og kom inn etter et par forsøk. - Hvordan er (arbeids)hverdagen ved en ambassade? - På en liten ambassade som i Dublin er vi så få ansatte (tre diplomater og tre lokalt ansatte) at det ikke er særlig rom for spesialiserte arbeidsoppgaver. Dersom en større oppgave skal løses, må alle trø til. Som en følge av dette kan arbeidsdagen bli relativt variert. Ansvar for å følge med Hovedansvaret til Grongstad er å følge med på den økonomiske og politiske utviklingen i Irland og rapportere om det som skjer, men arbeidsdagen kan inneholde såpass ulike oppgaver som å forhandle leiekontrakt for ambassaden, være vaktmester, behandle visumsøknader, holde foredrag, gå på møter i utenriksdepartementet og plan- 12

13 ..verden som arbeidsplass legge besøk fra konge eller regjering. - Får du brukt din samfunnsvitenskaplige bakgrunn i jobben din? - Ja, til en viss grad. Det er begrenset hvor mye av den teoretiske ballasten man får bruk for. Faktakunnskapen og de analytiske evnene man forhåpentligvis har tilegnet seg gjennom universitetet er det mer bruk for. Likevel, på grunn av at en stor del av arbeidsoppgavene dreier seg om andre ting enn samfunnsfag, er min erfaring at en bred allmenkunnskapelig bakgrunn er vel så viktig som en samfunnsvitenskapelig bakgrunn. Utenrikstjenesten Norsk utenrikstjeneste består av Utenriksdepartementet og utenriksstasjonene. Utenrikstjenesten er regjeringens redskap for gjennomføringen av sin utenrikspolitikk. I dag omfatter vår utenrikspolitikk praktisk talt alle sider av internasjonalt samkvem som forsvars- og sikkerhetspolitikk, nedrustning og rustningskontroll, handelspolitikk, økonomi-, finans- og valutaspørsmål, bistands- og utviklingspolitikk, menneskerettigheter, miljøvern, forskning og teknologi, kultur, presse og norgesinformasjon, skipsfart, luftfart og turisme. Norge må til enhver tid «tale med én stemme i internasjonal sammenheng i samsvar med hovedlinjene i norsk utenrikspolitikk. Utenriksdepartementet har derfor viktige samordnende og rådgivende funksjoner i forhold til andre deler av norsk statsforvaltning. Det er regjeringens og Stortingets forutsetning at utenriksministeren skal ha ansvaret for samordningen av det totale norske utenrikspolitiske engasjement. Den overordnede oppgave for norsk utenrikstjeneste er å fremme norske interesser i forholdet til utlandet og herunder bidra til løsning av internasjonale fellesproblemer. I tillegg skal utenrikstjenesten yte nordmenn råd, hjelp og beskyttelse overfor utenlandske myndigheter, personer og institusjoner. Dublin er kjent for å være en vakker og spennende by - her er to av byens turistattraksjoner, HaPenny bruen og parlamentsbygningen. Kvalifikasjoner - Hvilke planer har du videre? - Min periode i Dublin går ut sommeren Da er planen å dra hjem til Norge for en tid. Nærhet til familie og venner, min kones jobb, og ønsket om å gi vårt barn røtter i Norge og et fast oppvekstmiljø, er utslagsgivende. - Noen gode tips til andre som ønsker å gjør lignende karriere? - For å kvalifisere seg trenger man en utdanning i bunn, som regel minst på cand.mag-nivå. De vanlige utdanningene er alle slags samfunnsfag, språkfag, historie, jus og økonomi. I tillegg vil all slags internasjonal erfaring telle positivt. For øvrig vil bred kunnskap og forståelse for samfunnsforhold være viktig. Husk at man er «ambassadør» for sitt eget land, slik at kunnskap om Norge er minst like viktig som kunnskap om internasjonale forhold. Det er mange fordeler og ulemper med en slik karriere, så dersom man tenker i slike baner, kan det være gunstig å kontakte folk som allerede jobber i UD for å få synspunkter, tips og råd. Trond Jørgen Grongstad er gift med Rachel Glasser (også samfunnsviter), som er hjemmeværende. De har ingen barn, men dersom alt går som det skal blir det familieforøkning til sommeren. Han er opprinnelig fra Høylandet i Nord- Trøndelag. Foto: Privat De direkte og umiddelbare norske nasjonale interesser av hovedsakelig politisk, økonomisk og ressursmessig karakter er geografisk særlig knyttet til norsk territorium og nærområde, samt til Europa og Nord-Amerika. Det kan være mange forhold som er bestemmende for Norges spesielle interesser: vår geografiske plassering i et strategisk område, Norges åpne økonomi med et omfattende internasjonalt økonomisk samkvem, Norges posisjon som kyststat og forvalter av store fiskeriressurser og omfattende eksport av olje og gass mv. Ivaretakelsen av de spesielle norske interesser er et ansvar som påhviler Norge alene. Men våre interesser kan ofte fremmes på en bedre måte i samarbeid med nærstående land. Ivaretakelsen av Norges interesser vil samtidig kunne lede til interessemotsetninger i forhold til andre land eller grupper av land. Å håndtere slike interessemotsetninger på en måte som er til beste for Norge, og uten at konflikt oppstår, vil alltid være en hovedoppgave i utenrikspolitikken. Utenrikstjenesten arbeider for løsning av globale spørsmål for å fremme fred og sikkerhet, en internasjonal rettsorden, en økonomisk verdensorden og en bærekraftig utvikling. En løsning av slike spørsmål er også i norsk interesse, samtidig som arbeidet er et uttrykk for internasjonal solidaritet. Betydningen av et forpliktende internasjonalt samarbeid om felles løsninger øker i takt med den økende internasjonalisering av stadig flere samfunnsområder. Mer informasjon finnes på norsk/publ/veiledninger/ / 13

14 Torgeir Aarvaag Stokke, Stein Evju og Hans Otto Frøland Det kollektive arbeidslivet Organisasjoner, tariffavtaler, lønnsoppgjør og inntektspolitikk Universitetsforlaget 2003 Kollektive fedre eller Fleksibelt arbeidsliv s om organisert i Samfunnsviternes fagforening er du noe som stadig færre i Norge er. Organisasjonsgraden har i løpet av de siste tyve årene nemlig sunket fra 57 til 52. Er tilbakegangen dramatisk, og er organisasjonsgraden likevel høy? Da må man som kjent jamføre. I Sverige og Finland er den på 78 %, og i Danmark ligger organisasjonsgraden på 75. I tillegg til å ligge vesentlig høyere enn oss, har våre Nordiske naboer heller ikke hatt nedgang de siste tyve årene. Storbritannia og Østerrike hadde i 1980 en organisasjonsgrad på henholdsvis 53 og 49. Der har tilbakegangen vært dramatisk og er nå på 29 % og 24 %. I dette perspektivet blir tilbakegangen i Norge nesten ubetydelig. I Det kollektive arbeidslivet har en sosiolog fra Fafo (Stokke), en jurist fra BI (Evju) og en historiker fra NTNU (Frøland) gått sammen og skrevet boken mange har savnet i lang tid. Det kollektive arbeidslivet tar for seg organisasjoner, tariffavtaler, lønnsoppgjør og inntektspolitikk, og er en grundig analyse av det organiserte arbeidslivet. Boken er den første av sitt slag og vil nok bli uunnværlig for partene i arbeidslivet og organisasjonslivet, men også for de av oss med interesse for hvordan denne delen av samfunnet er sammensatt og fungerer. Ikke minst er det interessant å AV SVEIN SKARHEIM, FORLAGSREDAKTØR FOR HISTORIE OG SAMFUNNSFAG VED UNIVERSITETSFORLAGET bli minnet om vår nære historie: I oktober 1974 ble det holdt konstituerende årsmøte for Akademikernes Fellesorganisasjon (AF), og fra 1. januar påfølgende år omfattet AF omtrent medlemmer. Høsten 1997 ble Akademikerne dannet, og flere AF-forbund som organiserer yrkesgrupper med universitetsutdanning eller tilsvarende, brøt ut og stiftet den nye hovedorganisasjonen. Akademikerne ble imidlertid ikke fullt operative før i lønnsoppgjøret 1999, dette på grunn av kravet om lang utmeldingstid i hovedorganisasjonenes vedtekter. Akademikerne har nå 15 medlemsforbund med medlemmer (hvorav ca i Samfunnsviternes). Forfatterne slår fast at Akademikerne har klart å etablere en mer enhetlig lønnspolitikk enn det AF hadde. Boken gir en samfunnsvitenskapelig, juridisk og historisk oversikt over tariffavtalenes betydning i samfunnet, og de organisasjoner og institusjoner som forvalter avtalene. Hele boken er bygd opp rundt tariffavtalen som reguleringsinstrument. Tariffavtalen er som kjent grunnelementet i hele det organiserte arbeidslivet, og er en avtale som påfører organisasjonene fredsplikt. Samtidig er det organiserte arbeidslivet en av de få arenaene i det moderne samfunnet der det er legitimt å slåss for å skade motparten. 14

15 Keep you doped with religion and sex and TV And you think you re so clever and classless and free But you re still fucking peasants as far as I can see A working class hero is something to be A working class hero is something to be å Nytt arbeide fra overtid samfunnsforskning uten at økonomi eller strenge arbeidsgivere tvinger dem til det. Nærværende fedre dreier seg blant annet om grensesetting i det grenseløse arbeidslivet. Er det noen som kjenner seg igjen? Foto: UiO. Foto: UiO. Hvorvidt John Lennons trettitre år gamle beskrivelse fortsatt er gyldig blir selvfølgelig ikke besvart i Det kollektive arbeidslivet. Men kanskje redaktøren av Samfunnsviteren hadde Lennon i tankene da hun i forrige nummer skrev: «Når arbeidsdagen er over er det eit kafs med å rekkje barnehage, etter at partnaren har ringt for å informere om at han kjem noko seinare. Lettvint tomatsuppemiddag, og endeleg barne TV. Takk NRK, for barne TV!» Sosiologene Berit Brandth og Elin Kvande har i lang tid forsket på fars-rollen i det moderne arbeidslivet. Fleksible fedre tar utgangspunkt i de store familiepolitiske reformene som ble innført på begynnelsen av 1990-tallet. Reformer som innebærer at vi har en av de beste permisjonsordningene i verden. De nye ordningene har gitt småbarnsfedre muligheten til å utforme sine farsprosjekter på helt nye måter! Forfatterne bygger sine analyser først og fremst på intervjudata, men i bunn ligger også spørreskjema som ble besvart av 1377 menn som hadde fått barn. Fedrenes egne stemmer og erfaringer kommer dermed frem, og boken fokuserer på det som i stor grad har vært fraværende i forskningen om fedre å se farskapet fra et farsperspektiv. Undertittelen, Maskulinitet, arbeid, velferdsstat, illustrere at forfatterne også studerer fedre som menn, og innebærer at forholdet til arbeidslivet og til dominerende maskulinitetsformer er med i analysen. Boken belyser hva som i realiteten har skjedd med fedres omsorgspraksis. Har egne permisjonsordninger ført til flere nærværende og omsorgsfulle fedre? Har det ført til at fedre velger å jobbe mindre og bruke mer tid på barna? Åtti prosent tar ut fedrekvote, et slikt tall tyder på at de nye permisjonsordningene har bidratt til å endre familiemønsteret. Målsetningen om den nye nærværende far må da langt på vei være nådd? Et av bokens mange interessante funn er at fedrene ser på seg selv som nærværende fedre i kontrast til forrige generasjon men at de likevel jobber mye. Idealet om hvordan en far skal være har med andre ord endret seg, men veldig mye er ved det samme når det gjelder praksis i forhold til lønnsarbeidet. Forfatterne påpeker at det dominerende tidsregimet i dagens arbeidsliv, koblet til en sterk arbeidsetikk, gjør at lønnsarbeidet lett spiser seg inn i familietiden. Arbeidet konkurrerer med omsorg fordi det trekker fedrene bort fra barna og produserer fraværende fedre. Det kan oppstå en konflikt mellom fars ønske om å være en nærværende far og arbeidslivet som produserer farsfravær. I ønske om å tilfredsstille arbeidslivets krav strekker fedrene seg langt, og mange fedre ender opp med Berit Brandth og Elin Kvande Fleksible fedre Maskulinitet, arbeid, velferdsstat Universitetsforlaget 2003 Svein Skarheim er forlagsredaktør for historie og samfunnsfag i Universitetsforlaget 15

16 ..verden som arbeidsplass StepStone - dot verden StepStone er en av Europas ledende virksomheter innen karriere- og rekrutteringstjenester på internett. Med et nettverk i hele 22 land i Europa, i tillegg til India, mener StepStone å dekke behov til de fleste som ønsker seg jobb, eller har en jobb å tilby, enten de holder til på Jæren eller i India. TEKST OG FOTO GUNN KVALSVIK stepstone tilhører kategorien dot.com-bedrift. En aktør som gjorde det stort på slutten av forrige århundre, for så å stupe etter en vellykket børsnotering. I motsetning til de fleste andre i denne kategorien lever StepStone fremdeles, et resultat som ifølge StepStone bunner i at bedriften har klart å tilpasse seg verden der ute. Ja, det sier iallfall Hugo Bråten som leder det norske StepStone leddet, og som villig stiller opp når vi spør om et intervju. - Grunnen til at vi har klart å overleve er at vi hele tiden har evnet å se markedet og tilpasse oss det relativt fort. I likhet med mange andre slet vi med store bølgedaler, men med stadig nytenkning og fokus på markedstilpasning. Godt norsk Selv om ikke akkurat navnet avslører det, har StepStone et norsk opphav, og det hele startet på midten av nittitalet da to gründere utviklet karriereguiden. Dette var en guide til arbeidssøkere, primært med høyere utdanning, der en i tekstform fikk tips og råd til hvordan en skulle planlegge karrieren. I tillegg hadde bedrifter muligheter for å presentere seg og annonsere arbeidskraft de trengte. - Men på denne tiden var vi i papirform. Store permer med hullark. Tenk at det var moderne da!! He,he. Men allerede i 1998 hadde vi utviklet internettproduktet. Så gikk det slag i slag, ekspandering til flere land, på børs og stor optimisme. - Men så kom altså smellet? - Nei, ikke akkurat et smell. Verdien på firmaet ble mindre og vi måtte innse at markedet ute i Europa og i verden ikke var helt klart for oss. I tillegg måtte vi justere ekspansjonen siden kultur og arbeidsmarked fungere på ulike måter i hvert enkelt land. 1 million CVer på nett StepStones varemerke er at de er rettet mot mennesker som ønsker noe nytt som er ute etter nye utfordringer. Det er altså ikke bare de arbeidsledige som er aktuelle StepStone (arbeids)kandidater. StepStone ønsker å være de som kan knytte den beste arbeidskraften opp mot aktuelle bedrifter, forklarer Bråten. Men at det bare er noen grupper arbeidssøkere som kan bruke StepStone sine tjenester vil Bråten dementere på det sterkeste. - Tidligere var vi nok mer målrettet i forhold til målgrupper. Særlig formidlet vi jobber for IT-folk og mer kommersielle fagpersoner. I dag har vi faktisk de fleste yrkesgrupper presentert. Faktisk kan vi skryte av å ha over 1 million CVer lagt ut på internett. - Sett at jeg var arbeidssøkende og tok kontakt med dere kunne dere tilby noe for en sosialantropolog? - Selvsagt. Det første vi ville gjøre er å definere hvilke ønsker du har og hvor i verden du vil jobbe, gå Hugo Bråten, leder for norske StepStone, mener at flere og flere vil fokusere over landegrensene når de søker jobb.

17 ..verden som arbeidsplass Hugo Bråten er leder ved StepStone sitt kontor i Norge inn i våre søkemotorer og finne hva tilbud som ligger ute. Vårt søkeverktøy og jobbkategorisering er lik uansett hvor du søker i verden. Finner du ingenting akkurat nå, legger du ut profil på de landene du ønsker å jobbe og/eller en mer fullstendig CV på nettet. Er du mer klar på hva du spesifikt ønsker deg, kan du legges inn i et mer aktivert system - og du vil bli kontaktet når aktuelle jobber dukker opp. Bråten tenker seg om før han fortsetter: - Personlig tror jeg at sosialantropologer og andre utdanninger som har breddekompetanse har et stort marked, det handler bare om å gjøre arbeidsgivere klar over hva dere kan brukes til. - Og hva koster dette? - I praksis tilbyr vi personer som er ute etter ny jobb et gratis tilbud. Det koster ingenting å legge ut CVen sin på nettet og en betaler ikke for å få en mer aktiv oppfølging. StepStone konseptet er basert på at det er bedrifter som betaler, det er de som står for våre inntekter. Når en bedrift annonserer hos oss må de betale for det. Fra job board til talent management - Du snakker om en tilpassing til markedet, hvordan møter StepStone den nye arbeidsledigheten en opplever i Norge og særlig i resten av verden? - Nytt fokus, svarer Hugo Bråten kontant. Før var utfordringen å jobbe for å få flest mulig kandida- ter til en stilling, nå er utfordringen å sile søkermassen. Det vi har gjort er å utvikle et verktøy som vi kaller talent management. Talent management betyr at vi har et program som siler ut kandidater som ikke er aktuelle for en jobb, på den måten er det lettere for bedrifter å sitte med en håndterlig masse med søkere, og kandidater som er uaktuelle trenger ikke å bruke tiden sin på jobber en ikke passer for. - Er det ikke et problem at det menneskelige forsvinner? - Nei, det tror jeg ikke. Maskinene hjelper til i første fase. Etterpå er det vanlige prosedyrer med samtaler og møter mellom en aktuell kandidat og bedrift. StepStone på Jæren Mobiliteten mellom land er ikke stor særlig ikke mellom Norge og resten av verden. Derfor fungerer StepStone mer som matchmaker mellom arbeidssøker og bedrift i det enkelte land. Bråten understreker likevel at de ser en økende tendens til nytenking og at flere søker over landegrensene enn før. Særlig ser en det på den nye generasjonen som er på vei inn på arbeidsmarkedet. - Med StepStones geografiske spredning er tilbudet stort. I de ulike landene er det mange internasjonale bedrifter som også søker kandidater gjennom oss. Forgreninger i Afrika, Asia og Sør-Amerika er ikke uvanlig. Det betyr at dersom noen ønsker seg land vi ikke har kontor i - så kan vi også hjelpe disse.

18 ..verden som arbeidsplass Hva er solidaritetsarbeid? For mange er solidaritet ensbetydende med en fagbevegelse i Polen, eller noe diffust og ubestemmelig som rødvinsdrikkende holdt på med i ei tid da det var vanlig med flere a-endelser i språket. La oss kikke under skjørtene på dette begrepet, og kaste en smule lys over dets vesen. TEKST OG BILDE LATIN-AMERIKA GRUPPEN Å hjelpe de fattige av de fattige Det finnes en rekke eksempler på at folk på den politiske venstresida, har følt det maktpåliggende å reise langt for å støtte tilsvarende politiske bevegelser, eller rett og slett fattige mennesker, i kampen for et anstendig liv. Ofte har kreftene det har blitt kjempet imot hatt en fascistisk karakter. Det er nok å vise til borgerkrigen i Spania, da politiske aktivister fra hele Europa og USA reiste til Iberia for å sloss mot Francos fascisme, og 1980-tallet i Nicaragua, da mange sluttet seg til sandinistenes revolusjon for å hjelpe til i kampen mot Ronald Reagans «frihetskjempere». Vi må erkjenne at vi tapte begge bataljene. En kamp som ikke er tapt, men som har antatt en, for mange, tvilsom koloritt, er Cubas fortvilede forsøk på å skape et alterna- I arbeiderbevegelsen var solidaritet, og ikke minst internasjonal solidaritet, for noen tiår tilbake en hjørnestein i bevegelsens teoretiske og praktiske anliggender. I venstresidas politiske arbeid for demokra- tiske og faglige rettigheter, var det en selvfølge at man ikke bare melet sine egne kaker, men at de politiske framskrittene man gjorde, og de rettighetene man oppnådde, skulle gjelde for alle som var i samme situasjon. I kontrast til 1980 og 1990-tallets «karre til seg selv», og «realiser deg selv»-ideologi, var det altså en gang, i en ikke veldig fjern fortid, skikk og bruk å tenke på andres vel og ve. Det ble sett på som en plikt å stille opp for folk som trengte hjelp, uansett om disse andre befant seg i Spania eller i naboblokka. tivt samfunn til den rådende og allmektige idé at markedets usynlige hånd er den eneste som tillates å holde i tømmene som tøyler nasjonene. Frihandelens fanebærer, USA, har aldri gitt den cubanske revolusjonen mulighet til å utvikle et bærekraftig alternativ, men gjennom de 40 årene revolusjonen har pågått, har folk som har vært opptatt av internasjonal solidaritet valfartet til Cuba. Internasjonal solidaritet LAG har i dag to hovedmålsettinger med vårt internasjonale solidaritetsarbeid: I. Vise folk som sliter for å forbedre sine livsvilkår at de ikke er aleine. Vi vil vise dem at i arbeidet med å skaffe seg rettigheter, er vi med dem og vi er villige til å gi dem håndstrekninger og vennskap. Ved vår fysiske tilstedeværelse er vi også påminnelse til myndighetene i de ulike landene vi arbeider med, at det er internasjonal oppmerksomhet rettet mot forholdene. De (myndighetene) vil derfor måtte fare varsomt fram i sin behandling av saken. II. Drive opplysningsarbeid i Norge. Et vesentlig element i arbeidet for at folk i land med begrenset demokratisk tradisjon skal få muligheten til å leve bedre liv, er at det finnes en internasjonal opinion som legger press på landets myndigheter. Solidaritetsarbeidere har en vesentlig oppgave i å informere hjemme om forholdene i 18

19 ..verden som arbeidsplass Hvordan bli soildaritetsarbeider? Søknadsfrist: 15. mai Alder: Fra 20 år Språkkunnskaper: Fordel med grunnleggende spansk - eller portugisisk kunnskaper Helgeseminar: ca juli Kurs i Norge: ca august Avreise Brasil: ca. 16. august Avslutning Brasil: ca. 23. desember (mulighet for 6 ukers reising på egenhånd etter avsluttet program). Infoarbeidsperiode i Norge: januar - august 2003 Egenandel: kr kroner Vaksiner: ca kroner Forsikring: ca kroner (anslagsvis pris for studenter) I tillegg kommer det reiseutgifter til helgeseminar og kurs før avreise, og mat under politisk program og informasjonsarbeidsuker i Brasil, samt lommepenger. Vi regner at en brigadist kan bruke opptil alt i alt. Med forbehold! Latin-Amerikagruppene tar forbehold om endringer i både opplegg og priser. Hvis situasjonen i Brasil skulle endre seg drastisk, eller det oppstår problemer med våre samarbeidspartnere, forbeholder LAG seg retten til å sende brigader til et annet land, eller eventuelt gjennom en andre samarbeidspartnere. landene de besøker, for å bidra til opinionsdanning og skolering av mennesker som er opptatt av internasjonal politikk. Det er viktig å ikke ha altfor store forhåpninger til hva man kan bidra til i praktisk forstand den tiden man jobber ute. Det er aldri mangel på arbeidskraft som ligger bak ønsket om å ha en internasjonal representant i rekkene. Tidvis kan vi bidra med å overføre kompetanse, men den vesentligste jobben er å lære om en annen kultur og en politisk kamp. De erfaringene vi gjør oss forplikter vi oss til å dele med andre når vi kommer hjem. Som solidaritetsarbeider blir man ikke rik på penger, men gleden av å hjelpe kombinert med fellesskap og lærdommen ved å være i et annet land, gjør at det er verdt å prøve. Til slutt: Solidaritetsarbeid kan ha mye til felles med bistand, men skiller seg ut ved at arbeidet er politisk motivert. Vi støtter ikke hvilken som helst struktur, men de strukturer vi sympatiserer med. 19

20 ..verden som arbeidsplass Samfunnsviter i felten - Får du benyttet din samfunnsvitenskaplige bakgrunn i jobben din? - Ja det vil jeg absolutt si. Det at jeg kjenner regionen fra jeg arbeidet med hovedoppgaven er absolutt en fordel. Dessuten trenger man en samfunnsvitenskaplig tilpå jobb i utlandet med familie i Botswana Kirkens nødhjelp har ca. 30 nordmenn som arbeider i Afrika, Asia, Latin- Amerika og Europa. Bistand fungerer best når en jobber tett med lokale organisasjoner mener Kirkens Nødhjelp. Hvilken kompetanse de etterspør varierer etter behov, men akkurat nå er der en antropolog i Botswana. AV GUNN KVALSVIK Planlegging Det er nok mange som kunne tenke seg å havne i Kårstad sin situasjon. Utfordringen er å ta de rette valgene kanskje uten å vite hva de er. - Ja det har jeg vel vært målbevisst på en måte, selv om ting ikke alltid går som man planlegger. Jeg hadde vel i har bodd 10 måneder i Botswana og trives kjempegodt. Jeg jobber som Regional Program Koordinator ved Kirkens Nødhjelps Regionale kon- Vtor for det Sørlige Afrika. Vi er et lite kontor med kun meg og min sjef som norske expatriates. Resten er lokalt ansatte, forteller Haldis Kårstad som tydelig er fornøyd med sitt liv langt sør for ekvator: -Botswana er et lite land befolkningsmessig og er ikke plaget av kriminalitet slik som Sør-Afrika. Vi har aldri følt oss utrygge her og folk er vennlige. Jeg skulle gjerne lært meg mer av det lokale språket,da du mister en del av konteksten når du ikke kan det, selv om de fleste er veldig gode i engelsk. Botswana har fantastiske muligheter for utendørsliv og har mange fine nasjonalparker. Det krever imidlertid en god bil og god tid siden avstandene er store. Siden jeg har bodd i Sør-Afrika tidligere var Botswana ikke så fremmed for meg og jeg følte meg hjemme nesten med en gang. Det berømte kultursjokket uteble. - Hva slags fagbakgrunn har du? - Jeg er utdannet sosialantropolog og tok feltarbeidet mitt i Sør-Afrika i Jeg studerte de hvites endring av identet i forbindelse med demokratiseringsprosessen i Sør-Afrika. I tillegg til sosialantropologi har jeg 3 årig sosionomutdanning. som mange med meg relativt urealistiske forventinger til hva jeg kunne få av jobber som nyutdannet sosialantropolog. Jeg ville ut og det så raskt som mulig. Men det er ikke mange jobber ute for forholdsvis unge personer så jeg fikk ikke denne jobben før jeg hadde nærmere 7 års arbeidserfaring. Slik må det nok på mange måter være også. Man trenger litt ballast for å møte en del av de utfordringene man gjør ute, men det betyr ikke at alle jobbene bør besettes av 50 åringer heller. Unge mennesker har pågangsmot og entusiasme som også er viktig å ha med seg i denne type jobber. - Hvordan er arbeidsdagen som koordinator ved Kirkens Nødhjelps kontor i Botswana? - Den er meget variert siden jeg reiser så mye. Jeg har ansvar for Angola, Zimbabwe, deler av Sør-Afrika og Botswana. Jeg følger opp våre partnere i disse landene i tillegg til at jeg har koordinerende ansvar for arbeidet med Gender og korrupsjon i hele regionen. Det blir også mye administrasjon siden det er ganske omfattende rapporteringssystemer vi har for å følge opp budsjetter og lignende. Det krever at man er systematisk og får ting unna. Men jeg må si at dette på mange måter er drømmejobben for meg. Kirkens Nødhjelp har mange flotte og engasjerte partnere og det er virkelig interessant å se hva folk får til av relativt få midler. 20

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA TIL LEKSJONEN Fokus: Kjøpmannen og den verdifulle perla. Tekst: Matt 13.45 Likning Kjernepresentasjon MATERIELL: Plassering: Hylle for likningar Deler: Gulleske med kvitt

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

Ein tydeleg medspelar. frå elev til lærling. Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass

Ein tydeleg medspelar. frå elev til lærling. Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass Ein tydeleg medspelar frå elev til lærling Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass SØKNADEN Må vere ryddig Søknad/CV skal ikkje ha skrivefeil Spør norsklærar om hjelp Hugs å skrive under

Detaljer

Skal skal ikkje. Det startar gjerne med ein vag idé eller ein draum om å bruka interessene dine og kompetansen din på nye måtar på garden din.

Skal skal ikkje. Det startar gjerne med ein vag idé eller ein draum om å bruka interessene dine og kompetansen din på nye måtar på garden din. Skal skal ikkje Har du ein draum om å driva Inn på tunet verksemd? Gjennom dette kapittelet i netthandboka får du tankehjelp og praktisk hjelp i dei første fasane mot etablering; frå draum til forretningsplan.

Detaljer

Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost

Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost Kvam herad Bruka e-post lesaren til Kvam herad Alle ansatte i Kvam herad har gratis e-post via heradet sine nettsider. LOGGE INN OG UT AV E-POSTLESAREN TIL

Detaljer

Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking

Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking Mål: Elevane skal kjenne til utbreiinga av hallingmålet i nærmiljøet. Dei skal vita noko om korleis hallingmålet har utvikla seg

Detaljer

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet Samtaleguide om lesing Innleiing Samtaleguiden er meint som ei støtte for opne samtalar mellom lærar, elev og foreldre. Merksemda blir retta mot lesevanar, lesaridentitet

Detaljer

Med tre spesialitetar i kofferten

Med tre spesialitetar i kofferten Med tre spesialitetar i kofferten Av Eli Gunnvor Grønsdal Doktor Dorota Malgorzata Wojcik nøgde seg ikkje med å vere spesialist i eitt fag. Ho tok like godt tre. No brukar ho kunnskapen sin, ikkje berre

Detaljer

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 På tur med barnehagen Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 Standarane, teikn på kvalitet. Desse tre standarane er felles for alle barnehagane i Eid kommune. Dei skal vise veg til korleis vi skal få god kvalitet

Detaljer

Jon Fosse. For seint. Libretto

Jon Fosse. For seint. Libretto Jon Fosse For seint Libretto Personar Eldre kvinne, kring seksti-sytti Middelaldrande kvinne, kring førti Mann, kring femti Fylgje Yngre kvinne, kring tretti Med takk til Du Wei 2 Ei seng fremst, godt

Detaljer

Lønnsundersøkinga for 2014

Lønnsundersøkinga for 2014 Lønnsundersøkinga for 2014 Sidan 2009 har NFFs forhandlingsseksjon utført ei årleg lønnsundersøking blant medlemane i dei største tariffområda for fysioterapeutar. Resultata av undersøkinga per desember

Detaljer

sekstiåring. Vi er sjølvsagt positive til prioriteringa av ungdom, og har allereie utfordra statsråden til å invitere oss med på utforminga av tiltak.

sekstiåring. Vi er sjølvsagt positive til prioriteringa av ungdom, og har allereie utfordra statsråden til å invitere oss med på utforminga av tiltak. Vi takkar for mulegheita til å vere til stades og kommentere nye og spennande tal. For oss som interesseorganisasjon er det naturleg å gå rett på operasjonalisering av ny kunnskap. Bør funna vi har fått

Detaljer

Jobb i Europa. eurodesk.no. Hvorfor søke jobb i Europa?

Jobb i Europa. eurodesk.no. Hvorfor søke jobb i Europa? Jobb i Europa... Hvorfor søke jobb i Europa? Du får viktig erfaring som ser bra ut på cv-en Du blir kjent med en annen kultur Du treffer nye mennesker og får venner Du får utvidet nettverk Språkkunnskapene

Detaljer

Psykologisk førstehjelp i skulen

Psykologisk førstehjelp i skulen Psykologisk førstehjelp i skulen Fagnettverk for psykisk helse Sogndal 21. mars 2014 Solrun Samnøy, prosjekt leiar Psykologisk førstehjelp Sjølvhjelpsmateriell laga av Solfrid Raknes Barneversjon og ungdomsversjon

Detaljer

Nynorsk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovudtest Elevspørjeskjema 8. klasse Rettleiing I dette heftet vil du finne spørsmål om deg sjølv. Nokre spørsmål dreier seg

Detaljer

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn Jobbskygging side 1 Jobbskygging Innhald Handverk, industri og primærnæring Omgrepa handverk, industri og primærnæring. Kva betyr omgrepa? Lokalt næringsliv etter 1945 Korleis har lokalt næringsliv utvikla

Detaljer

STYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK:

STYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 06.10.2014 SAKSHANDSAMAR: Ingvill Skogseth SAKA GJELD: Høyring - Stønad til helsetenester mottatt i eit anna EØS-land- Gjennomføring av pasientrettighetsdirektivet

Detaljer

Du kan skrive inn data på same måte som i figuren under :

Du kan skrive inn data på same måte som i figuren under : Excel som database av Kjell Skjeldestad Sidan ein database i realiteten berre er ei samling tabellar, kan me bruke eit rekneark til å framstille enkle databasar. I Excel er det lagt inn nokre funksjonar

Detaljer

mmm...med SMAK på timeplanen

mmm...med SMAK på timeplanen mmm...med SMAK på timeplanen Eit undervisningsopplegg for 6. trinn utvikla av Opplysningskontora i landbruket i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet. Smakssansen Grunnsmakane Forsøk 1 Forsøk 2

Detaljer

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7 Den gode gjetaren Lukas 15:1-7 Bakgrunn I denne forteljinga formidlar du noko om kva ei likning er. Difor er delen om gullboksen relativt lang. Det å snakke om dei ulike filtstykka som ligg i boksen, er

Detaljer

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike Molde Domkirke 2016 Konfirmasjonspreike Så er altså dagen her. Den store dagen. Dagen eg trur mange av dykk har gleda seg til lenge. Og det er lov å kjenne litt sommarfuglar i magen og både glede og grue

Detaljer

Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet:

Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet: Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet: Har igjen fått sps om dekninga i Sør. Veit ein meir om når utbygging av skal skje? Kor mange barn i sør får ikkje plass i nær? Svar frå administrasjonen: Vi syner til

Detaljer

Vil forbetre diagnostiseringa av tuberkulose

Vil forbetre diagnostiseringa av tuberkulose Vil forbetre diagnostiseringa av tuberkulose Av Eli Gunnvor Grønsdal Då Tehmina Mustafa kom til Noreg, som nyutdanna lege, fekk ho melding om å ta utdanninga på nytt. Ho nekta. I dag er ho professor i

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Gründercamp Samarbeid skule næringsliv

Gründercamp Samarbeid skule næringsliv Gründercamp Samarbeid skule næringsliv Kva er gründercamp? Treningsleir i kreativitet og nyskaping Elevane får eit reelt oppdrag med ei definert problemstilling Skal presentere ei løysing innanfor eit

Detaljer

Undersøking. Berre spør! Få svar. I behandling På sjukehuset. Ved utskriving

Undersøking. Berre spør! Få svar. I behandling På sjukehuset. Ved utskriving Berre spør! Undersøking Få svar I behandling På sjukehuset Er du pasient eller pårørande? Det er viktig at du spør dersom noko er uklart. Slik kan du hjelpe til med å redusere risikoen for feil og misforståingar.

Detaljer

Rettleiing for revisor sin særattestasjon

Rettleiing for revisor sin særattestasjon Rettleiing for revisor sin særattestasjon Om grunnstønad til nasjonalt arbeid til frivillige barne- og ungdomsorganisasjonar, statsbudsjettets kap. 857, post 70 (Jf. føresegn om tilskot til frivillige

Detaljer

SØKNAD OM STØTTEKONTAKT

SØKNAD OM STØTTEKONTAKT MASFJORDEN KOMMUNE Sosialtenesta Nav Masfjorden Postboks 14, 5987 Hosteland Tlf 815 81 000/47452171 Unnateke for offentleg innsyn Jf. Offlentleglova 13 SØKNAD OM STØTTEKONTAKT Eg vil ha søknaden handsama

Detaljer

Undervisningsopplegg for filmen VEGAS

Undervisningsopplegg for filmen VEGAS Undervisningsopplegg for filmen VEGAS Samandrag og stikkord om filmen Det er seinsommar i Bergen. Thomas må flytte til gråsonen, ein omplasseringsheim for unge, som av ulike grunnar ikkje har nokon stad

Detaljer

Sosialdemokratiet i dag?

Sosialdemokratiet i dag? Sosialdemokratiet i dag? Georg Arnestad Møtet med pensjonistgruppa i Sogn og Fjordane Ap 4.11.2010 Sosialdemokratiet i dag? Om GA: fou-byråkrat, skribent, spaltist, (sofa)raddis, passiv og (nesten alltid)

Detaljer

Lotteri- og stiftingstilsynet

Lotteri- og stiftingstilsynet www.isobar.no Isobar Norge Org.nr. 990 566 445mva Pilestredet 8 / N- 0180 Oslo. hello@isobar.no Lotteri- og stiftingstilsynet - Vurdering av publiseringsløysingar basert på open kjeldekode Utarbeida for:

Detaljer

Joakim Hunnes. Bøen. noveller

Joakim Hunnes. Bøen. noveller Joakim Hunnes Bøen noveller Preludium Alt er slik det plar vere, kvifor skulle noko vere annleis. Eg sit ved kjøkenvindauget og ser ut. Det snør, det har snødd i dagevis, eg har allereie vore ute og moka.

Detaljer

Stråling frå elektronisk kommunikasjon

Stråling frå elektronisk kommunikasjon Stråling frå elektronisk kommunikasjon Ei orientering frå Statens strålevern og Post- og teletilsynet Kva er stråling? I kvardagen omgjev vi oss med ulike typar stråling, frå både naturlege og menneskeskapte

Detaljer

Ulikskapens magre kår eit eit hinder for god stadsutvikling? Ulikhetens magre kår Ulikhetens magre Eksempel I: J g er me

Ulikskapens magre kår eit eit hinder for god stadsutvikling? Ulikhetens magre kår Ulikhetens magre Eksempel I: J g er me Ulikskapens magre kår eit hinder for god stadsutvikling? Rådgjevar Eli Janette Fosso Fylkesmannen i Hordaland, Landbruksavdelinga Ulikhetens magre kår Eksempel I: Jeg er mektig lei li av alle ll kjenner

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Forord Ein dag stod eg i stova til ein professor. Han drog fleire tjukke bøker ut av dei velfylte bokhyllene sine og viste meg svære avhandlingar; mange tettskrivne, innhaldsmetta, gjennomtenkte, djuptpløyande

Detaljer

KoønnWEK. v/sidgr.1- or 11(0I: &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. iii

KoønnWEK. v/sidgr.1- or 11(0I: &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. iii KoønnWEK v/sidgr.1- or 11(0I: iii &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. Opplysningar om søkjaren: Namn:Jorun Larsen Adresse: Seimsvegen 73 Postnr./stad: 5472 SEIMSFOSS Telefon: 91398512 Organisasjonsnr:

Detaljer

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid)

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid) Mikkel, Anders og Tim Pressemelding I årets Kvitebjørnprosjekt valde me å samanlikna lesevanane hjå 12-13 åringar (7. og 8.klasse) i forhold til lesevanane til 17-18 åringar (TVN 2. og 3.vgs). Me tenkte

Detaljer

11 Eg i arbeidslivet

11 Eg i arbeidslivet 11 Eg i arbeidslivet Arbeidsmarknaden Arbeidsmarknaden er stadig i utvikling. Ein kan rekne med å måtte skifte yrke fleire gonger gjennom ein arbeidskarriere. Arbeidsmarknaden blir meir internasjonal.

Detaljer

Informasjon til elevane

Informasjon til elevane Informasjon til elevane Skulen din er vald ut til å vere med i undersøkinga RESPEKT. Elevar ved fleire skular deltek i undersøkinga, som vert gjennomført av Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger.

Detaljer

Pasienthotellet Fss Plassering: 7. etg Kapasitet: 21 sengar fordelt på 7 dobbeltrom/7 enkeltrom

Pasienthotellet Fss Plassering: 7. etg Kapasitet: 21 sengar fordelt på 7 dobbeltrom/7 enkeltrom Pasienthotellet Fss Plassering: 7. etg Kapasitet: 21 sengar fordelt på 7 dobbeltrom/7 enkeltrom Formål med pasienthotelllet: Hovudoppgåva er å vere eit tilbod for at pasientane skal behandlast på beste

Detaljer

Søking til skuleåret 2012-2013

Søking til skuleåret 2012-2013 Søking til skuleåret 2012-2013 Opplæringsavdelinga, inntak og formidling Rådgjevarkonferansen 2011 Korleis søkjer du? Du søkjer og svarar på vigo.no, logg inn med MinID Søknadsfrist: 1. mars for ordinært

Detaljer

Kompetanse for ei kunnskapsintensiv framtid

Kompetanse for ei kunnskapsintensiv framtid Kompetanse for ei kunnskapsintensiv framtid Finn Ove Båtevik Else Ragni Yttredal Marthe Hanche-Olsen Presentasjon VRI Forskersamling, 6.-7. mai 2013 Kva påverkar attraktiviteten til arbeidsplassar i marine

Detaljer

Rådgjevarkonferanse 2009

Rådgjevarkonferanse 2009 Rådgjevarkonferanse 2009 Vidaregåande opplæring Sogn og Fjordane fylkeskommune Opplæringsavdelinga Inntak og formidling Askedalen 2 6863 Leikanger Telefon 57 65 62 99 etter Vg2 Design og duodji Gravørfaget

Detaljer

6. trinn. Veke 24 Navn:

6. trinn. Veke 24 Navn: 6. trinn Veke 24 Navn: Takk for ei fantastisk fin førestilling i går! Det var veldig kjekt å sjå dykk, både på formiddagen og på ettermiddagen. Eg vart veldig stolt! No må vi få rydda opp og pakka litt

Detaljer

Utfordringsdokument. Status for Hjelmeland kommune, pr. oktober 2013.

Utfordringsdokument. Status for Hjelmeland kommune, pr. oktober 2013. Utfordringsdokument Basert på Folkehelsekartlegging for Hjelmeland kommune, pr. 01.10.13. (FSK-sak 116/13) Status for Hjelmeland kommune, pr. oktober 2013. DEMOGRAFI Ca. 16 % av befolkninga i Hjelmeland

Detaljer

Matematikk 1, 4MX15-10E1 A

Matematikk 1, 4MX15-10E1 A Skriftlig eksamen i Matematikk 1, 4MX15-10E1 A 15 studiepoeng ORDINÆR EKSAMEN 19. desember 2011. BOKMÅL Sensur faller innen onsdag 11. januar 2012. Resultatet blir tilgjengelig på studentweb første virkedag

Detaljer

PLANLEGGING FOR KOMPETANSE- ARBEIDSPLASSAR

PLANLEGGING FOR KOMPETANSE- ARBEIDSPLASSAR PLANLEGGING FOR KOMPETANSE- ARBEIDSPLASSAR Hans-Erik Ringkjøb Ordførar, Voss kommune SLIDE 1 AGENDA Kva er kompetansearbeidsplassar? To framtidsbilder SAIL Port Northern Europe Attraktivitet gjennom kvalitetar

Detaljer

Far min sa ein gong at ein må velje sine kampar

Far min sa ein gong at ein må velje sine kampar «Alt kveg bør ut å beite i utmarka», skriv Torbjørn Tufte. Foto: Mariann Tvete Far min sa ein gong at ein må velje sine kampar Jordbruksnæringa no må samle seg og velje kva kampar dei vil ta til fulle,

Detaljer

Matpakkematematikk. Data frå Miljølære til undervisning. Samarbeid mellom Pollen skule og Miljølære. Statistikk i 7.klasse

Matpakkematematikk. Data frå Miljølære til undervisning. Samarbeid mellom Pollen skule og Miljølære. Statistikk i 7.klasse Samarbeid mellom og Miljølære Matpakkematematikk Data frå Miljølære til undervisning Statistikk i 7.klasse Samarbeid mellom og Miljølære Lag riktig diagram Oppgåva går ut på å utarbeide ei grafisk framstilling

Detaljer

Me har sett opp eit tankekart og mål for dei ulike intelligensane, dette heng som vedlegg.

Me har sett opp eit tankekart og mål for dei ulike intelligensane, dette heng som vedlegg. JANUAR 2015! Ja, i går vart friluftsåret 2015 erklært for opna og me er alle ved godt mot og har store forhåpningar om eit aktivt år. Det gjeld å ha store tankar og arbeida medvite for å gjennomføra dei.

Detaljer

Blir du lurt? Unngå anbodssamarbeid ved innkjøp

Blir du lurt? Unngå anbodssamarbeid ved innkjøp Blir du lurt? Unngå anbodssamarbeid ved innkjøp Anbodssamarbeid er blant dei alvorlegaste formene for økonomisk kriminalitet. Anbodssamarbeid inneber at konkurrentar samarbeider om prisar og vilkår før

Detaljer

Metodiske verktøy ved kursleiing

Metodiske verktøy ved kursleiing Metodiske verktøy ved kursleiing Lærings- og Meistringssenter Helse Fonna 30.03.2015 Metodiske verktøy - LMS Helse Fonna 1 Runde Enkel måte å få alle til å delta: Gi ei enkel oppgåve som er mogeleg for

Detaljer

Lærlingundersøking om eit fagskuletilbod innan agrogastronomi på Hjeltnes. AUD-notat nr. 1-2015

Lærlingundersøking om eit fagskuletilbod innan agrogastronomi på Hjeltnes. AUD-notat nr. 1-2015 Lærlingundersøking om eit fagskuletilbod innan agrogastronomi på Hjeltnes AUD-notat nr. 1-2015 Bakgrunn og metode Undersøkinga er utført på oppdrag frå Næringsseksjonen i Hordaland fylkeskommune Bakgrunnen

Detaljer

Planlegging av partnarskapet Utført av partnarane på ein heil dags work-shop 16.12.09, Bergen Revidert av partnarane 08.09.

Planlegging av partnarskapet Utført av partnarane på ein heil dags work-shop 16.12.09, Bergen Revidert av partnarane 08.09. Planlegging av partnarskapet Utført av partnarane på ein heil dags work-shop 16.12.09, Bergen Revidert av partnarane 08.09.2010, Sarpsborg - 1. Kom fram til nokre overordna felles mål for partnarskapet

Detaljer

Society and workplace diversity group

Society and workplace diversity group Rekruttering i flerkulturelle samfunn Professor Gro Mjeldheim Sandal, Universitetet i Bergen Ab-konferansen, Fornebu 08.november 2012 Society and workplace diversity group http://www.uib.no/psyfa/isp/diversity/index.htm

Detaljer

Kvifor vèl folk å busetje seg i kommuna vår?

Kvifor vèl folk å busetje seg i kommuna vår? Kvifor vèl folk å busetje seg i kommuna vår? Innlevert av 7B ved Bergsøy skule (Herøy, Møre og Romsdal) Årets nysgjerrigper 2015 Vi i klasse 7B har mange ulike ting vi lurer på, og synes det høyrdes spanande

Detaljer

Rapport om målbruk i offentleg teneste 2007

Rapport om målbruk i offentleg teneste 2007 Rapport om målbruk i offentleg teneste 27 Institusjon: Adresse: Postnummer og -stad: Kontaktperson: E-post: Tlf.: Dato: Høgskolen i Sør-Trøndelag 74 Trondheim Lisbeth Viken lisbeth.viken@hist.no 7355927

Detaljer

Bli verande eller reise vidare? avgjerande faktorar når høgt utdanna vel å bu og arbeide i distrikta

Bli verande eller reise vidare? avgjerande faktorar når høgt utdanna vel å bu og arbeide i distrikta Bli verande eller reise vidare? avgjerande faktorar når høgt utdanna vel å bu og arbeide i distrikta Bygdeforskingdagen, Trondheim 5. november 2013 Finn Ove Båtevik Ein studie av bedrifter og tilsette

Detaljer

Kva kompetanse treng bonden i 2014?

Kva kompetanse treng bonden i 2014? Kva kompetanse treng bonden i 2014? Fagleiar Bjørn Gunnar Hansen TINE Rådgjeving Samtalar med 150 mjølkebønder dei siste 6 åra, frå Østfold til Nordland Kompetanse Kunnskap (Fagleg innsikt) Ferdigheiter

Detaljer

Løysingsfokusert tilnærming LØFT tenking og metode

Løysingsfokusert tilnærming LØFT tenking og metode Løysingsfokusert tilnærming LØFT tenking og metode Ved Kari Vik Stuhaug Helsepedagogikk Helse Fonna 5. Mars 2015 09.03.2015 Kari Vik Stuhaug, LMS Helse Fonna 1 Kva gjer du når du får eit problem? Og kva

Detaljer

JAMNE BØLGJER. også dei grøne greinene i jamn rørsle att og fram er som kjærasten min

JAMNE BØLGJER. også dei grøne greinene i jamn rørsle att og fram er som kjærasten min DET MØRKNAR SVEVNENS KJÆRLEIK JAMNE BØLGJER EIT FJELL I DAGEN eg står og ser på dei to hjortane og dei to hjortane står og ser på meg lenge står vi slik eg står urørleg hjortane står urørlege ikkje noko

Detaljer

Samfunnstryggleik eit felles ansvar ei historie frå dei kommunale tenestene

Samfunnstryggleik eit felles ansvar ei historie frå dei kommunale tenestene Kva når hjelpa ikkje helper? Samfunnstryggleik eit felles ansvar ei historie frå dei kommunale tenestene Ansvar! Eit ansvar for samfunnstryggleiken Der er vi kvar dag! Vi kjenner på ansvar, vi har ansvar

Detaljer

Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå?

Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå? Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå? Statssekretær Jens Revold Kunnskapsdepartementet UHRs seminar om internasjonalisering av forskning 9. juni 2008 Forskningsinvesteringer globalt 2 Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Jon Fosse. Kveldsvævd. Forteljing. Oslo

Jon Fosse. Kveldsvævd. Forteljing. Oslo Jon Fosse Kveldsvævd Forteljing Oslo 2014 Det Norske Samlaget www.samlaget.no Tilrettelagt for ebok av BookPartnerMedia, København 2013 ISBN 978-82-521-8585-0 Om denne boka Kveldsvævd er ein frittståande

Detaljer

Referat frå møte i Internasjonalt forum

Referat frå møte i Internasjonalt forum Referat frå møte i Internasjonalt forum Når: Tysdag 31.januar kl.12 Stad: Foss, stort møterom Til stades: Terje Bjelle, Bjarne Gjermundstad, Kari Thorsen, Åge Wiberg Bøyum, Ane Bergersen, Erik Kyrkjebø,

Detaljer

Carl Frode Tiller Innsirkling 3. Roman

Carl Frode Tiller Innsirkling 3. Roman Carl Frode Tiller Innsirkling 3 Roman OM FORFATTEREN: Carl Frode Tiller (f. 1970) er ein av dei fremste forfattarane i norsk samtidslitteratur. For dei fire romanane Skråninga (2001), Bipersonar (2003),

Detaljer

Saksframlegg. Sakshandsamar: Bente Bakke Arkiv: 400 Arkivsaksnr.: 10/401-1. Retningslinjer for uønska deltid. * Tilråding:

Saksframlegg. Sakshandsamar: Bente Bakke Arkiv: 400 Arkivsaksnr.: 10/401-1. Retningslinjer for uønska deltid. * Tilråding: Saksframlegg Sakshandsamar: Bente Bakke Arkiv: 400 Arkivsaksnr.: 10/401-1 Retningslinjer for uønska deltid * Tilråding: Administrasjonsutvalet vedtek retningslinjer for å handsame uønska deltid, dagsett.11.02.2010.

Detaljer

BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR

BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR TIME KOMMUNE Arkiv: K1-070, K3-&32 Vår ref (saksnr.): 08/1355-6 JournalpostID: 08/14810 Saksbeh.: Helge Herigstad BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR Saksgang: Utval Saksnummer

Detaljer

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE»

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» «ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» FYLKESREVISJONEN Møre og Romsdal fylkeskommune RAPPORT, FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT NR. 4-2000 INNHALDSREGISTER 1. INNLEIING I 2. FORMÅL 1 3. METODE OG DATAGRUNNLAG

Detaljer

1. Krav til ventetider for avvikla (behandla) pasientar skal i styringsdokumenta for 2015 vere:

1. Krav til ventetider for avvikla (behandla) pasientar skal i styringsdokumenta for 2015 vere: STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 16.01.2015 SAKSHANDSAMAR: Baard-Christian Schem SAKA GJELD: Differensierte ventetider ARKIVSAK: 2015/1407/ STYRESAK: 012/15 STYREMØTE: 04.02.

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

Olaug Nilssen. Få meg på, for faen. Roman

Olaug Nilssen. Få meg på, for faen. Roman Olaug Nilssen Få meg på, for faen Roman 2005 Det Norske Samlaget www.samlaget.no Tilrettelagt for ebok av BookPartnerMedia, København 2012 ISBN 978-82-521-8231-6 Om denne boka Ein humorstisk roman om trongen

Detaljer

Matematisk samtale og undersøkingslandskap

Matematisk samtale og undersøkingslandskap Matematisk samtale og undersøkingslandskap En visuell representasjon av de ulike matematiske kompetansene 5-Mar-06 5-Mar-06 2 Tankegang og resonnementskompetanse Tankegang og resonnementskompetansen er

Detaljer

Kort om føresetnadene for folketalsprognosen

Kort om føresetnadene for folketalsprognosen Kort om føresetnadene for folketalsprognosen Folketalsutviklinga i PANDA vert bestemt av fødselsoverskotet (fødde minus døde) + nettoflyttinga (innflytting minus utflytting). Fødselsfrekvensar og dødsratar

Detaljer

Rådgjevarkonferanse 2010

Rådgjevarkonferanse 2010 Rådgjevarkonferanse 2010 Sogn og Fjordane fylkeskommune Opplæringsavdelinga Inntak og formidling Askedalen 2 6863 Leikanger Telefon 57 65 62 99 Logg inn på vigo.no med MinID Alle må bruke MinID for å

Detaljer

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball.

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. HEILSETNINGAR 2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. Vi reiser til Cuba. Carmen les ei bok. Arne lagar middag. Luisa er på skulen. Det snør. I

Detaljer

Alle barn har rett til å seie meininga si, og meininga deira skal bli tatt på alvor

Alle barn har rett til å seie meininga si, og meininga deira skal bli tatt på alvor Eit undervisningsopplegg om BARNERETTANE MÅL frå læreplanen DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING Artikkel 2: Alle barn har rett til vern mot diskriminering PRIVATLIV Artikkel 16: Alle barn har rett til

Detaljer

Prosedyre Barn med nedsett funksjonsevne i Stord kommune

Prosedyre Barn med nedsett funksjonsevne i Stord kommune Prosedyre Barn med nedsett funksjonsevne i Stord kommune Gjeld frå august 2015 1. BARN MED NEDSETT FUNKSJONSEVNE Barn med nedsett funksjonsevne kan ha trong for særleg tilrettelegging av fysiske og personalmessige

Detaljer

Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013

Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013 Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013 Etter at importen av fottøy i 2011 økte med 13,1 prosent i verdi, den høyeste verdiveksten siden 1985, falt importen i verdi med 4,9 prosent i 2012. I 2013 var

Detaljer

Kvifor er dei fleste mobiltelefonar rektangulære?

Kvifor er dei fleste mobiltelefonar rektangulære? Kvifor er dei fleste mobiltelefonar rektangulære? Innlevert av 6. og 7. ved Marvik Skule (Suldal, Rogaland) Årets nysgjerrigper 2015 Det er første gong både lærar og elevar i 6. og 7. ved Marvik skule

Detaljer

Kvifor ikkje berre bruke engelsk? Ei haldningsundersøking blant økonomistudentarar.

Kvifor ikkje berre bruke engelsk? Ei haldningsundersøking blant økonomistudentarar. Kvifor ikkje berre bruke engelsk? Ei haldningsundersøking blant økonomistudentarar. Trude Bukve Institutt for lingvistikk, litteratur og estetiske fag Kort om masteroppgåva.. Ei undersøking av finansterminologi

Detaljer

ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER

ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER AV ALF KJETIL WALGERMO Mitt bankande hjarte. Ungdomsroman. Cappelen Damm, 2011 Mor og far i himmelen. Illustrert barnebok. Cappelen Damm, 2009 Keegan og sjiraffen. Illustrert

Detaljer

BLIKK PÅ NORDEN - europeisk perspektiv på arbeidsmarked og økonomi

BLIKK PÅ NORDEN - europeisk perspektiv på arbeidsmarked og økonomi LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 11/12 BLIKK PÅ NORDEN - europeisk perspektiv på arbeidsmarked og økonomi 1. Lavere arbeidsløshet i Norden; men? 2. Må også se på sysselsettingsraten

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO kandidatundersøkelsen 2014

UNIVERSITETET I OSLO kandidatundersøkelsen 2014 UNIVERSITETET I OSLO kandidatundersøkelsen 2014 Arbeidslivstilknytning og tilfredshet med egen utdannelse blant kandidater uteksaminert i perioden 2011 2013. Hovedresultater Innledning Universitetet i

Detaljer

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger.

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. PREPOSISJONAR 1 Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. Luisa går på skule i Ålesund. Skulen ligg midt i byen. Klasserommet ligg i tredje etasje

Detaljer

Tyra Teodora Tronstad og Bjørn Sortland. Det blir pinlig uansett

Tyra Teodora Tronstad og Bjørn Sortland. Det blir pinlig uansett Tyra Teodora Tronstad og Bjørn Sortland Det blir pinlig uansett Om forfatterne: Tyra Teodora Tronstad og Bjørn Sortland kjente ikke hverandre mens de skrev denne boka. De skrev uten å ha snakket sammen,

Detaljer

ehandel og lokalt næringsliv

ehandel og lokalt næringsliv ehandel og lokalt næringsliv Kvifor ehandel? Del av regjeringas digitaliseringsarbeid det offentlege skal tilby digitale løysingar både til enkeltpersonar og næringsliv Næringslivet sjølve ønskjer ehandel

Detaljer

Når sjøhesten sviktar. KPI-Notat 4/2006. Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge

Når sjøhesten sviktar. KPI-Notat 4/2006. Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge KPI-Notat 4/2006 Når sjøhesten sviktar Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge En notatserie fra Kompetansesenter for pasientinformasjon og pasientopplæring Side 1 Sjøhesten (eller hippocampus)

Detaljer

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv.

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv. Særemne 3-100 år med stemmerett I 2013 er det hundre år sidan alle fekk stemmerett i Noreg. På Norsk Folkemuseum arbeider vi i desse dagar med ei utstilling som skal opne i høve jubileet. I 2010 sendte

Detaljer

Retningsline for samordna opptak i barnehagar i Stord kommune

Retningsline for samordna opptak i barnehagar i Stord kommune Foto: Naustvågen barnehage Retningsline for samordna opptak i i Stord kommune 1 INNLEIING Alle godkjende i kommunen skal samarbeida om opptak av barn i barnehage, jamfør Lov om 12. Kommunen skal leggja

Detaljer

Innspelsundersøking. Kommunestruktur i Vest-Telemark GUNN KRISTIN AASEN LEIKVOLL

Innspelsundersøking. Kommunestruktur i Vest-Telemark GUNN KRISTIN AASEN LEIKVOLL Innspelsundersøking Kommunestruktur i Vest-Telemark GUNN KRISTIN AASEN LEIKVOLL Innhald 1. Innleiing... 3 1.1 Status og mål... 3 1.2 Vurderingar av mål knytt til kommunesamanslåing... 4 1.3 Haldningar

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 9. trinn

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 9. trinn Jobbskygging side 1 Jobbskygging Innhald Lokalt arbeids- og næringsliv Næringsliv, bransje, offentleg og privat sektor. Kva betyr omgrepa? Lokale arbeidsplassar Kvifor treng lokalsamfunnet eit variert

Detaljer

IKT-kompetanse for øvingsskular

IKT-kompetanse for øvingsskular Notat / Svein Arnesen IKT-kompetanse for øvingsskular Spørjeundersøking ved Vartdal skule VOLDA Forfattar Ansvarleg utgjevar ISSN Sats Distribusjon Svein Arnesen Høgskulen i Volda -7 Svein Arnesen http://www.hivolda.no/fou

Detaljer

Søking til skuleåret 2013-2014

Søking til skuleåret 2013-2014 Søking til skuleåret 2013-2014 Opplæringsavdelinga, inntak og formidling Rådgjevarkonferansen 2012 Helse og sosialfag er endra til helse og oppvekstfag Korleis søkjer du? Du søkjer og svarar på vigo.no,

Detaljer