ROGALAND. i utvikling. Nr. 4 des årgang. Gass inn i skolen. Ungt entreprenørskap. Kolumbus på nye veier Kulturplan

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "ROGALAND. i utvikling. Nr. 4 des. 2002 7. årgang. Gass inn i skolen. Ungt entreprenørskap. Kolumbus på nye veier Kulturplan"

Transkript

1 ROGALAND i utvikling Nr. 4 des årgang Gass inn i skolen Rogaland Fylkeskommune Regionalutviklingsavdelingen Ungt entreprenørskap Kolumbus på nye veier Kulturplan

2 4. Videregående skole som regional utviklingsaktør 7. Gass inn i videregående opplæring - Forprosjekt 9. World Skills Competition Norge og Rogaland i 2009? 13. It's learning i videregående skole - en elektronisk motorvei 14. Delt rådgivingstjeneste forsøksprosjekt 16. Ungt Entreprenørskap -arbeid i skjæringspunktet mellom næringsliv og utdanning 19. Internasjonalisering - vi besøker Rogalandslærlinger i Dublin 21. Forsøksordning Kranfaget som lærefag 23. Gagns menneske eller bortskjemde slappfiskar 26. Norske juleskikker presenteres i tysk delstatsparlament 29. Reiselivssjefen som ble rektor 30. Kolumbus på nye veier 32. Europahjørnet Norge demokratisk underskudd både her og der 33. Rogaland Reiselivs produkt-pris Referat fra inspirasjonsseminaret " MY WAY" på Etablererskolen for kvinner i Rogaland (EKR) 35. Evaluering av Etablererskolen for kvinner i Rogaland 37. Viktig internasjonal konferanse avholdes i Stavanger 38. SAVOS - Internasjonalt partnerskap for økt maritim godstransport 40. Luftambulansen (NLA), en viktig medspiller i distriktspolitikken 42. Hva er "HiTrans"? 44. Sideblikk - Av Oddbjørn Bukve 45. Start sykkelturen i bassenget! 46. Planprisen Gjesteskribenten Av Kjell Ursin- Smith 49. Strategisk kulturplan for Rogaland 50. Intermodalt logistikk-knutepunkt på Nord-Jæren 52. Gode kulturopplevelser for alle 54. Norge behøver fri bevegelse INNHold Nr. 4. des årgang Ansvarlig redaktør: Terje Fatland Redaktør: Edme R. Fredriksen Layout: Petter Mikaelsen/ Edme R. Fredriksen Trykk og repro: Spesialtrykk Rogaland Fylkeskommune Regionalutviklingsavdelingen Postboks 798, 4001 Stavanger Telefon: Telefaks: E-post: f. kommune.no ISSN: Forside: Kårstø Foto: Statoil 4. Videregående skole som regional utviklingsaktør 16. Ungt entreprenørskap 21. Kranfaget som lærefag 30. Kolumbus på nye veier 2 Rogaland i utvikling

3 UTVIKLINGSAKTØR KVA SÅ? Terje Fatland, fylkesdirektør Regional utvikling Foto: Harald Fredriksen " Dei fleste har vel fått med seg at fylkeskommunen si framtid ligg i å vera utviklingsaktør regional utviklingsaktør. Men mange undrast og spør kva dette inneber. Skal alt bytast ut med nytt? Må hjul og krut finnast opp på nytt? Nei det er nok vesentleg enklare. Det kan vera nok å skjela til det fylkeskommunen har gjort før, kva som skjer idag,og å ha vareteljing i eigen verktøykasse. For å friska minnet kan me hengja historia på nokre få knaggar for å visa fylkeskommunen som aktør: forhandlingspartner for kommunane ved Ulla-Førre utbygginga, gjenreising av Stavanger Stål, lobby for å få gass ilandført på Kårstø, aksjon Jærvassdrag, Rennfast og utvikling av Ullandhaugmiljøet. Og i nåtid: plan for langsiktig byutvikling på Jæren, areal og transportplar for Ryfylke og Nord-Rogaland med intenst engasjement for å realisera prosjekter som dobbeltspor på jærbanen,ryfast,finnfast, T-samband,Etneveg,bru over Sandsfjorden og Rogfast. På ei liste som kunne bli lang kan me til slutt nemna spelemidler,støtte til lag og organisasjonar og høghastnett i Ryfylke og i Dalane. Dette viser at Rogaland fylkeskommune i har vore, og er,regional utviklingsaktør. Framtida blir altså at me i sterkare grad reindyrkar og gjer meir av det me har gjort før. Men når me skal varetelja i verktøykassen kan me oppleva at achilleshælen kjem til syne. Rett nok er det sterkt verkemiddel og viktig verktøy at fylkeskommunen eig og driv 32 vidaregåande skular. Der får komande generasjonar sertifikat til å tileigne seg meir kunnskap og kompetanse til bruk for å utvikla fylket vårt. Det ligg og ein styrke i å ha eit regionalt utviklingsfond på over 100 millionar kroner. Men skal fylkeskommunen som utvikligsaktør leva opp til Stortinget sine ambisjonar, må den tilførast meir økonomisk handlekraft Det er vanskeleg,for ikkje å seia umogeleg å vera utviklingsaktør og partnerskapbyggjar, dersom ein ikkje er i stand til å driva fram og gjennomføra tiltak og prosjekter ein i lag med andre er einige om å prioritera. Difor lyttar og speidar me etter sterkare signal frå hovudstaden. Men elles er det som julegåve å rekna når investorar i Stavanger vel å leggja arbeidsplasser til distriktskommunar i Rogaland. Det er nå etablert nummer-opplysingsbedrifter både i Sauda og Sokndal. Førebels med 20 arbeidplasser på kvar stad. Så når du treng nummer-opplysing,så skal du vita at du ved å ringja 1888 gjer ditt for å tryggja arbeidsplasser både heilt nord og lengst sør i fylket. Så takk for det. Me seier takk til alle me har samarbeidd med i året som har gått. Me ynskjer deg god jul! Terje Fatland Rogaland i utvikling 3

4 Fotos: Edme R. Fredriksen Videregående skole som regional utviklingsaktør Magne Nesvik Fylkesdirektør. Opplæringsavdelingen, p.t. engasjert som sekretær for Kvalitetsutvalget Opplæringens mål er å ruste barn, unge og voksne til å møte livets oppgaver og mestre utfordringer sammen med andre. Den skal gi hver elev kyndighet til å ta hånd om seg selv og sitt liv, og samtidig overskudd og vilje til å stå andre bi. Slik er skolens oppgave formulert i læreplanens generelle del. Opplæringssystemets mandat er knyttet til disse to oppgaveområder, å skape gode arbeidstakere for framtida og å skape gode samfunnsborgere med evne til å ta hånd om seg selv å stå andre bi. Skolen og den humane kapital. Imange land, også i Norge, gjøres det nå forsøk med å måle verdien av human kapital i befolkningen. Det handler om å kartlegge landets kompetanse og kunnskapsressurser i forhold til antakelser om framtidig verdiskapning og å identifisere nasjonale utfordringer og behov for videre utvikling av menneskelige ressurser. Kunnskapssamfunnet er avhengig av individer som fortsetter med å opplære seg selv og som lærer av hverandre. Befolkningens kompetanse blir vurdert som den viktigste enkeltfaktoren i et lands økonomiske yteevne. Vi er vant med å betrakte skolen som kunnskapsformidler og sosialiseringsarena, det nye er å vurdere den rollen skolen spiller i næringspolitikken, arbeidsmarkedspolitikken og distriktspolitikken. I Rogaland har vi 32 offentlige videregående skoler. De skal ikke lenger utelukkende betraktes som organisasjoner som utdanner unge mennesker og Lundehaugen v.g. skole 4 Rogaland i utvikling

5 formidler kulturverdier, men også som vesentlige faktorer i vårt arbeid for å legge til rette for økonomisk vekst og utvikling, lokalt og regionalt. Skolen i kunnskapssamfunnet Kunnskapssamfunnet er et læringssamfunn som forutsetter at vi til enhver tid fremmer oppfinnsomhet og utvikler kapasitet til å hanskes med endring. Skolene er selv slike organisasjoner, og må selv vise evne til omstilling og utvikling, men de er også de institusjonene som skal hjelpe andre organisasjoner å kunne tilby sine ansatte oppgradering og etterutdanning. Kvaliteten på arbeidskraftens framtidige kompetanse er en nøkkelverdi i samfunnet, derfor er tiltak som understøtter læring stadig viktigere for økonomien. Men kunnskap og kompetanse i seg selv bidrar ikke til økonomisk vekst. Den må bli brukt til å produsere varer og tjenester. Samarbeidet mellom skoler og bedrifter må også handle om å legge til rette for personers muligheter til å bruke, styre, utnytte og dele sin opparbeidede kompetanse, enten det er med elever på vei inn i arbeidsmarkedet, eller med andre arbeidstakere i andre organisasjoner. Her må skolene i samarbeid med kommunale instanser og bedrifter bidra til å etablere arenaer for utveksling av kompetanse og for utprøving av nye ideer og initiativ. I Norge har vi et høyt utdanningsnivå og dermed et godt grunnlag for overgangen til en kunnskapsbasert økonomi, men dette må tas vare på gjennom å bygge opp og utnytte kompetansen. Her må videregående skoler påta seg nye oppgaver i lokalsamfunnet. Skolen og arbeidsmarkedspolitikken God kvalitet og tilgang på videregående opplæring er viktig for å vedlikeholde kvaliteten på arbeidsstyrken og viser seg også å være en vesentlig faktor for at flere skal bli lenger i arbeidslivet. Kompetansenivået er avgjørende for motivasjon og evne til å møte omstillinger i arbeidslivet. Derfor må vi gi alle våre unge et solid læringsfundament. De som faller ut av skolen, er også dem som faller ut av arbeidslivet med de samfunnsøkonomiske og individuelle kostnader det representerer. Det er ingen motsetning mellom skolens oppgaver overfor den oppvoksende generasjon og de oppgavene skolene har overfor voksne som har behov for etter- og videreutdanning. På lokalt og regionalt nivå må videregående skoler samarbeide med arbeidsmarkedsetat og bedrifter om tiltak som nettopp kan gjøre arbeidskraften omstillingsdyktig. Skolen og næringspolitikken I næringspolitisk sammenheng er det viktig å sørge for arbeidsstokkens kompetanse samt å utdanne et tilstrekkelig antall innenfor utdanninger som bidrar til innovasjon og nyetableringer. Det må finnes utdanninger som både gir kunnskap om og skaper interesse for nyskaping, men enda viktigere blir det at slik kunnskap innarbeides i etablerte utdanninger og etterutdanninger. Elever, enten de er unge eller voksne, må selv gjøre sine utdanningsvalg, men skolen må vise sitt kjennskap til arbeidslivets behov for arbeidskraft både når de rådgir sine elever og når de planlegger sine opplæringstiltak. Mange skoler disponerer utstyr og lokaler som kan komme lokale bedrifter til nytte enten direkte i produksjonen eller som øvingsarealer i forbindelse med etterutdanning. Tilsvarende vil mange bedrifter ha utstyr og lokaler som skolen bør kunne utnytte for å gi et best mulig utdanningstilbud. Med et slikt perspektiv blir det viktig å bygge ned grensene mellom skole og bedrift. Institusjonene trenger hverandre, og det er gjennom et Sola v.g. skole Rogaland i utvikling 5

6 aktivt samarbeid skolen kan bidra til bedrifts- og næringsutvikling lokalt, og det lokale arbeids- og næringsliv kan bidra til å utvikle skolen. Skolen og distriktspolitikken Utdanningspolitikken har en sentral plass i distriktspolitikken. Regionale og lokale utdanningsinstitusjoner er viktige for tilgangen til utdanning og har en ikke ubetydelig sysselsettingseffekt der de etableres. Derfor er det opprettet universiteter, høyskoler og videregående skoler over hele landet. Det har alltid vært en forutsetning at høgskolene og universitetene skal spille en viktig rolle for det regionale arbeids- og samfunnsliv og bidra til utvikling av nærings- og samfunnsliv i regionen. De videregående skolene har i mange distriktskommuner samme posisjon som høgskoler og universitet har i de større byene og vi må nå bli mer bevisst på rollen skolene skal spille når fylkeskommunen utvikler sin rolle som regional utviklingsaktør. Rogalandsskolen og Rogaland i utvikling Rogaland fylkeskommune har et godt utbygd kompetansenettverk i hele fylket. Et regionalt kompetanseregnskap ville vist oss at vi har relevant kompetanse på en rekke områder, men at vi snaut nok vet om det og slettes ikke utnytter det optimalt. I arbeidet med å utvikle rollen som utviklingsaktør, og i arbeidet med å framstå som en attraktiv samarbeidspartner for såvel kommuner som bedrifter, må vi legge større vekt på den kompetansen skolene våre besitter. Når skolene skal bli regionale utviklingssentre, må både ledelse og lærere heve blikket, se etter mulighetene, engasjere seg og la seg engasjere St. Olav v.g.skole har besøk fra Columbia. Å male på vegg er folkekunst. 6 Rogaland i utvikling

7 Gass inn i videregående opplæring - Forprosjekt Øvelsesbox nr. 5 for innregulering og feilsøking ved Selandia - Center for erhvervsuddannelse. Av Harald Fylkesnes Opplæringsavdelingen, seksjon for fagopplæring Gass fra Nordsjøen blir i økende grad en ettertraktet energikilde til industri og bolig. Deler av Rogaland har allerede et distribusjonsnett for Naturgass, et nett som er under utbygging, og åpner for tilgang på naturgass i nye områder. Også andre deler av landet ser i økende grad på muligheter for tilgang på og anvendelse av naturgass. Utbyggingen skaper en stadig større etterspørsel etter fagfolk. Frem til i dag har personell i hovedsak blitt rekruttert fra rørleggerbransjen, og nødvendig gasskompetanse har en fått på kurs fra ulike kursarrangører - med varierende kvaliteter. Erfaringer viser at kompetansebehovet på videregående nivå ofte blir synliggjort lenge etter at faget er etablert, noe som kan skape problemer når faget skal settes inn i en ordinær utdannelsesstruktur. Våren 2002 startet derfor Rogaland Fylkeskommune v/ Seksjon for fagopplæring, sammen med LO Industri, NHO, SOMF (Stavanger Offsh. og Maritime Forum), Haugaland v.g. skole, og GassSenteret et forprosjekt for å kartlegge kompetansebehovet for den fremtidige gassinstallatør. Dette er en del av et større regionalt prosjekt som skal se på kompetansbehovet innen gassbransjen, opplæringstilbudet innen videregående opplæring og på høyskolenivå. Parallelt med dette startet Risør videregående Skole / Risør Ressurs, etter påtrykk fra lokale bedrifter og Statoil s LPG avdeling, et tilsvarende prosjekt. Våren 2002 ble det innledet kontakt mellom prosjektgruppene. Dette førte til en intensjonsavtale der samarbeidsform og fordeling av oppgaver ble definert. Studietur Mange land i Europa - spesielt Danmark - har allerede en etablert utdannelsesstruktur for gassinstallatører. I denne sammenheng gjennomførte gruppen en studietur til Danmark i oktober. Her ble det opprettet kontakt med videregående skoler som er aktive i opplæringsprosessen både innen den videregående opplæring og voksenopplæring. Videre fikk vi informasjon fra TEKNIQ Dansk installatørorganisasjon og HNG, som er en lokal naturgass distributør. Deler av prosjektgruppen utenfor hotellet. Klar for dagens utfart. Rogaland i utvikling 7

8 Målsetting Det overordnede mål for prosjektet er en plan for en formalisert utdanning med fagbrev i Gassinstallatørerfaget på videregående nivå. Kompetansebehovet for faget skal kartlegges, og det skal legges rammer og begrensninger for et nytt lærefag. Dette skal skje gjennom et nært samarbeid med aktørene i gassmarkedet, altså leverandører, installatører, brukere, statlige organer og bransjeorganisasjoner. I tillegg til markedsundersøkelser og kontakt med aktørene i bransjen skal det arrangeres en konferanse og workshop den 15. januar Konferansedeltagerne vil blant annet få anledning til å komme med innspill, i tillegg til å gi sine bidrag gjennom en idedugnad. Det er planen at forprosjektet skal avsluttes i februar/mars Deretter vil arbeidet med å utvikle læreplan starte opp. Billedtekst: Øvelsesstands tilknyttet naturgass, elektrisitet, vann og avtrekk, og utstyr med forskjellige typer kjeler, vannvarmere og beredere, fra forskjellige fabrikanter, i tillegg til annet utstyr til kjøkken og bad. Utstyret på standene var enten gaver, eller lånt fra leverandørene, og det var lagt stor vekt på at utstyret til enhver tid var det mest moderne, og siste modell. På standene legges det inn feil og problemer på anlegget som kandidatene må finne frem til, rette opp for så å innregulere og sette i drift igjen. Som støtte i arbeidet med feilsøking og problemløsning var det utarbeidet et dataprogram der kandidaten kunne plotte inn feilmeldingen og problemstillinger, for å få ut mulige løsninger. I tillegg var de tilknyttet internett, og kandidaten kunne innhente info/kontakte fabrikant og leverandør for assistanse. Det var typisk for undervisningen i laboratoriene at lærerne fungerte kun som veiledere, og bare i spesielle cases og tema foretok tavleundervisning. Standene ble også brukt til å gjennomføre de årlige kontrollrutiner og serviceer som VVS-innstallatørene var pålagt til å ta på vegne av gassdistributørene. Her ble DGP s (Dansk Gassmateriel Prøving) regelverk brukt som oppslagsverk, i tillegg til distributørens kontrollskjema. DGP er det statlige autorisasjons- og sertifiseringsorganisasjon i Danmark, og standene blir også brukt ved sertifiseringer av installatørene. I tillegg til oredinær videregående opplæring, ble lokalitetene brukt til kursing av VVS-innstallatører og AMO-kurser. Disse gikk gjerne parallelt med den ordinære videregående undervisningen, og ble sett på som en stor ressurs. 8 Rogaland i utvikling8 Rogaland i utvikling

9 World Skills Competition Norge og Rogaland i 2009? Av Siri Eidissen Opplæringsavdelingen, seksjon for fagopplæring yrkesfag, endte med forslag om å søke om å få arrangere World Skills Competition i Hvorfor søke? Skal næringslivet hevde seg i den internasjonale konkurransen er dyktige fagarbeidere en av suksessfaktorene. Idag er det ikke helt samsvarer mellom de unges valg av utdanning og næringslivets behov for faglært arbeidskraft. For mange ungdommer velger en utdannelse innen data, media og servicefag og for få ungdommer velger en tradisjonell fagutdanning. Det er derfor viktig å skape ny interesse for alle mulighetene innenfor fagopplæringssystemet. En diskusjon i Rogaland fylkeskommune rundt utfordringen med å få flere ungdommer til å velge mer tradisjonelle World Skills Competition er ikke det viktigste. Det viktigste er ikke å arrangere World Skills Competition i 2009, men at søkerprosessen, forberedelsene og etterarbeidet gir oss mulighet til å sette fagutdanning på dagsorden på en helt annen måte enn tidligere. Det viktigste er at fagopplæringsordningen får et positivt omdømme og at yrkesfagene øker sin status. World Skills Competition gir oss anledning til å presentere norsk yrkesutdanning og kompetansenivå for mange tusen mennesker. Det er et mål at det som presenteres er best mulig. Tiden fram til World Skills Competition skal derfor benyttes til å evaluere og videreutvikle vårt arbeid innenfor flere områder knyttet til fagutdanningen. I første omgang har vi valgt å se nærmere på arbeidet med å få til en bedre yrkesorientering, arbeidet med internasjonalisering, skolekonkurranser, konkurranser for lærlinger og unge fagarbeidere og trening av lærlinger og dommere. Vi er nå igang med å settes et mål for dette arbeidet både på kort og lang sikt, på et regionalt og et nasjonalt nivå. Det er blant annet viktig å arbeide for at flest mulig unge får bedre mulighet til å velge riktig utdanningsvei ved første gangs valg. Det må f.eks. stilles spørsmål vedrørende yrkesveiledningen i skolene og den informasjon som i dag formidles via yrkesmessene. Kan dette gjøres bedre? Og i så fall hvordan bør vi gjøre dette? Rogaland i utvikling 9l

10 På yrkesmessen i Stavanger i 2003 vil det for første gang bli arrangert konkurranser i flere forskjellige yrkesfag. Dette er et ledd i arbeidet med å få mer fokus på yrkesfagene. Hvis dette blir vellykket, ønsker vi å arrangere flere fagkonkurranser i tilknytning til den årlige yrkesmessen. Internasjonalisering er et annet viktig utviklingsområde. Etablering av internasjonale faglige og sosiale nettverk er viktige for en videreutvikling av utdanningssystemet og for å gi flere elever og lærlinger mulighet til å gjennomføre deler av sin opplæring i utlandet. Kompetanse i et globalt perspektiv vil bli satt på dagsorden både under selve arrangementet og i sammenheng med forberedelser og etterarbeid. Prosjektet "World Skills Competition 2009" er mer enn bare konkurransen det gir oss en mulighet til å bli bedre på flere viktige felter innenfor yrkesutdanningen! Søknad utarbeides. Søknaden om å få arrangere World Skills Competition er under utarbeiding og skal presenteres i St. Gallen i Avgjørelsen om hvem som får arrangere Gode ideer å hente i Manchester. Annet hvert år arrangeres SkillCity i England. SkillCity er en "messe" med fokus på yrkesfaglig utdanning. Her kan ungdom få informasjon om et bredt spekter av yrker, og prøve seg i flere av dem. Mange utstillere informerer om fag og jobbmuligheter på messen og det arrangeres konkurranser i flere fag. Store deler av SkillCity er viet regionale og nasjonale mesterskap. I tillegg arrangeres det flere konferanser for ulike målgrupper. SkillCity var et flott arrangement som ga oss ideer og inspirasjon til videre satsning i Rogaland. 10 Rogaland i utvikling

11 World Skills Competition blir imidlertid ikke tatt før i mars Generalforsamlingen i International Vocational Training Organisation (IVTO), som for tiden har 37 medlemsland fra hele verden, avgjør hvilket land som skal få arrangere World Skills Competition i Initiativet til å få lagt World Skills Competition til Norge og Rogaland i 2009, har fått støtte fra mange hold. Både generalforsamlingen i Yrkes OL Norge, Utdannings- og forskningsdepartementet, NHO og LO har gitt sin fulle støtte til arbeidet med å få lagt World Skills Competition til Norge og Rogaland. Med denne sterke støtten i ryggen har vi et godt håp om at Rogaland kan bli vertskap for World Skills Competition i 2009 og at vi kan møtes til en spennende begivenhet i Stavanger Forum. FAKTA World Skills Competition arrangeres annet hvert år og er verdens største internasjonale fagkonkurranse for lærlinger og unge fagarbeidere under 23 år. Konkurransen går over 24 timer fordelt på 4 dager og kan best sammenlignes med knallharde fag- eller svenneprøver. I 2001 ble World Skills Competition avviklet i Seoul i Sør Korea. 664 ungdommer fra 35 ulike nasjoner konkurrerte i 45 forskjellige fag. Norge deltok med 19 ungdommer i 18 fag. Arrangementet tiltrekker seg mange tusen besøkende fra hele verden. Rogaland i utvikling 11l

12 12 Rogaland i utvikling

13 It's learning i videregående skole - en elektronisk motorvei Av: Tore G. Steen Opplæringsavdelingen, seksjon for opplæring i skole De videregående skoler i Rogaland og Rogaland Kurs- og Kompetansesenter har i et samarbeid tatt i bruk læringsplattformen it s: learning som er et helhetlig og pedagogisk verktøy som er utviklet for bruk i den norske skolen. Det har en rekke muligheter for kommunikasjon innebygd, har sterke produksjonsverktøy og gir lærere og elever nye muligheter for administrasjon, rapportering, oversikt og kontroll over den enkeltes læringsløp. Løsningen gir skolene mulighet til å bruke Internett på skolen under mer kontrollerbare omgivelser, og hjelper den alminnelige lærer enkelt å mestre Internett som læringsarena. it s: learning er et verktøy som enkelt tilrettelegger for læringsaktivitet på Nettet. Muligheter en læringsplattform gir for lærere og elever En litt annen måte å se på læringsplattformen it s:learning er de pedagogiske mulighetene dette gir. For lærerne: bedre oppfølging av den enkelte elev enklere å administrere arbeidet i en klasse mer kontroll over nettet enkelt å gjøre læringsressurser tilgjengelig for elevene mange pedagogiske verktøy er tilgjengelig større muligheter for å variere undervisningen For elevene: gir enkel tilgang til læringsressurser skaper rom for samarbeid uavhengig av tid og sted legger til rette for mer refleksjon og selvstendig arbeid samarbeid med andre om oppgaver og prosjekter gir bedre orden og oversikt Læreren blir mer tilgjengelig for den enkelte elev. Kommunikasjon og samarbeid Plattformen har en mengde innebygde kommunikasjonsverktøy, blant annet: Internt meldingssystem (kan erstattes med epost, eller opprettholdes i tillegg til intern epost) Diskusjonsfora med kunnskapsbygging Oppslagstavler/Nyhetstjeneste på gruppenivå Hvem er pålogget m/direktemelding Chat/Prat Videokonferanse, Whiteboard og applikasjonsdeling Samlekalender/ individuell timeplan med informasjon fra lærer SMS varsling Prosjektrom for deling av ressurser og kommunikasjon Der finnes også en rekke andre kommunikasjonsmuligheter i it s:learning. Det som kjennetegner dem er at de er spesielt utviklet for å støtte læreprosessene og forbedre kommunikasjonen i de aktivitetene som foregår. Administrasjon og rapportering av læringsløpet Dette er også et verktøy der læreren administrerer sin klasse og får rapporter på elevaktivitet, oppgaveinnleveringer og lignende. Noen nyttige funksjoner: Full oversikt over enkeltelevers læringsløp og all aktivitet i fagene. Administrativ oversikt over oppgaveinnlevering Tester og kartlegging som gjøres blant elever og lærere Muligheter for intern evaluering, men også bruk av evalueringsverktøyet eksternt Fraværsrapportering elektronisk Spesielle funksjoner og moduler 1. Prosessorientert skriving - tekstsamling Verktøyet er utviklet i samarbeid med Universitet i Bergen og vil kunne støtte lærere og elever igjennom hele skriveprosessen, og verktøyet kan for eksempel brukes på følgende måte: Hver elev skriver en oppgave i 4 trinn (problemstilling, disposisjon, førsteutkast og endelig versjon), og de har fått tilbakemelding fra faglærer på hvert av trinnene. Slik får elevene praktisk øving i et skriftlig arbeide og kanskje i en bestemt litterær genre. Faglærer kan enkelt gå inn i teksten og skrive sine kommentarer til hvert avsnitt. Alle oppgavene på alle trinn er tilgjengelig for alle elevene på gruppa. De kan altså lese hverandres oppgaver, samt faglærers kommentarer. For faglærer er det tidsbesparende at studentene kan lære av den veiledningen som er gitt til andre. Det er også obligatorisk å kommentere minst én medelevs oppgave. 2. Fraværsmodul Det er utviklet en egen fraværsmodul i it s:learning som gjøres tilgjengelig i de enkelte fagene for alle skolene i Rogaland fylkeskommune. Lærer kan selv velge om det skal føres fravær i et fag. 3. Læringsnettet 1. Læringsnettet som nå er utviklet binder skolene i Norge sammen. Med denne koblingen vil skolene i Fylket kunne samarbeide med lærere (og elever) ved Norges Handelshøyskole, Høgskolen i Bergen, Høgskolen Stord Haugesund. Lærerakademiet samt alle videregående skoler i Rogaland, Akershus, Vestfold. I tillegg kommer en rekke skoler over hele landet. 4. Tegnsett / formeleditor for matematikk og naturfag it s:learning har innebygd en kraftig formeleditor som gjør produksjon av formler på Nettet enkelt. Dette er en utgave av den samme editor som en finner i MS Word men nå integrert i it s:learnings generelle editor for innholdsproduksjon. 5. Intranett for pedagogisk bruk i skolene Dette er en informasjonsstruktur som i utgangspunktet er uavhengig av begrepet fag. Opplæringsavdelingen i Rogaland fylkeskommune vil bruke intranett som et verktøy for å sende ut skriftlig informasjon til de 31 skolene som tilhører fylkeskommunen. Rogaland i utvikling 13

14 Delt rådgivingstjeneste - forsøksprosjekt Av Erik Lindboe Opplæringsavdelingen Utover på 90-tallet hevet både skolefolk og politikere røstene og mente at rådgivingstjenesten i skoleverket burde gås nærmere etter i sømmene. Det ble hevdet at den sosialpedagogiske rådgivningen var blitt for dominerende i forhold til yrkes- og utdanningsveiledningen i såvel grunnskole som i videregående skole. Høsten 1999 ba Stortinget Regjeringen initiere et prøveprosjekt med å skille rådgivningsfunksjonen i en sosialpedagogisk del og en utdannings- og yrkesrettleiingdel. Og dermed var vi i gang. Våren 2000 inviterte Utdannings- og forskningsdepartementet landets kommuner og fylkeskommuner til å delta i et 3-årig, nasjonalt prøveprosjekt, med oppstart høsten 2000 og avslutning våren Læringssenteret fikk ansvaret for å gjennomføre prøveprosjektet, og de lokale SU-kontorene fikk prosjektansvar i de enkelte fylkene. Gjennom prosjektet ønsker en at elever i grunnskole og videregående opplæring bedre blir satt i stand til å gjøre bevisste utdanningsvalg, uten at den sosialpedagogiske rådgivningen blir svekket. Fire fylker meldte sin interesse for prosjektet: Rogaland, Oslo, Akershus og Oppland, og i Rogaland ble en rekke skoler med: Bryne, Time, Hetland og 14 Rogaland i utvikling

15 Bergeland videregående skoler, og ungdomsskolene Gautesete, Gosen, Smiodden, Teinå, Frøyland, Lye, Nærbø, Ogna, Varhaug og Vigrestad. Kriterier Det er en forutsetning for deltakerskolene at rådgivingstjenesten deles i en utdannings-/yrkesrettet del og en sosialpedagogisk del. I løpet av prosjektperioden skal deltakerskolene prøve ut forskjellige modeller for organiseringen av utdannings- og yrkesveiledningen. Arbeidet skal foregå på tre nivå: 1) systematisk arbeid i skolene som er med i prosjektet 2) mellom grunnskole og videregående skole 3) mellom skole og arbeidsliv. Prosjektplaner og tiltak Hver skole utarbeider sin egen prosjektplan, som innarbeides i skolens "årshjul". Eksempler på elementer: - prosjektet forankres i skolens ledelse - prosjektet integreres i skolens hverdag - lærerne motiveres - kompetanseheving for lærerne, bl. a. når det gjelder veiledning og kunnskap om ungdomskulturer og innvandrerkulturer - bygge opp infotek - hospiteringsordninger for elever og lærere - karriereplanlegging for elevene - arbeidslivskunnskap - samarbeid med lokalt næringsliv og offentlige instanser - partnerskapsbedrifter - skolebesøk og bedriftsbesøk - nettverksbygging i forhold til overgang mellom grunnskole og videregående skole, og videre til høgskole - foreldre som rollemodeller - bruk av YoU-basen (internettbasert yrkes/utdanningsbase) - bruk av dataverktøyet "Interesse- og ferdighetstesten" (utarbeidet ved Bergeland vg skole), for å nevne noen av de tiltakene skolene jobber med. Litt skryt Prosjektet har bidratt til å videreutvikle samarbeidet mellom deltakerskolene. Felles arbeidsgruppe er etablert for grunnskolene og de videregående skolene som er lokalisert i Stavanger, og det samme er gjort for alle deltakerskolene på Jæren. Dessuten er det satt i gang samarbeid med blant andre Næringslivets Opplæringshus på Forus, Høgskolesenteret, Rogalandsforskning, Kunnskapsparken, Oljedirektoratet og a- etat. Prosjektet følges kontinuerlig opp av forskere fra SINTEF. Både ved nasjonale prosjektsamlinger og gjennom SINTEFs delrapporter har Rogaland fått skryt og gode tilbakemeldinger for arbeidet som legges ned i Delt rådgivingstjeneste. Veien videre Underveis har diskusjonene gått livlig om delingsmodeller, om økonomiske forhold, om prosjektplaner og tiltak og spørsmål som: Er en god rådgivingstjeneste avhengig av at tjenesten absolutt må deles? Eller om delingsmodellen for mange skoler er den eneste muligheten til å få tilstrekkelig tid til å fokusere på yrkes- og utdanningsveiledning. Vi har snautt et år igjen av prøveprosjektet. Det er vel derfor ikke riktig i dag å trekke endelige konklusjoner på en modell med delt rådgivingstjenestes være/ikke-være i fremtiden. Det er i løpet av denne siste fasen at skolenes planlagte aktiviteter virkelig skal settes på prøve og fungere i fullskala. Som tidligere nevnt avsluttes prosjektet til sommeren, og SINTEFs sluttrapport vil foreligge høsten Flere opplysninger om Delt rådgivingstjeneste finner du på Internett, der prosjektet har egen nettside: Også Statens utdanningskontor i Rogaland har omtale av prosjektet: Rogaland i utvikling 15

16 Ungt Entreprenørskap -arbeid i skjæringspunktet mellom næringsliv og utdanning. En metode for å inspirere og utruste unge mennesker til å lære og til å lykkes gjennom foretaksomhet og entreprenørskap Av daglig leder Catrine Utne Pettersen Ungt Entreprenørskap Rogaland Ungt Entreprenørskap er en fri og uavhengig medlemsorganisasjon som ble etablert i I Rogaland ble det etablert forening i 1999 og styret i Rogaland består av medlemmer fra Sparebanken 1-SR Bank, Rogaland Kunnskapspark, Statens Utdanningskontor i Rogaland, Rogaland Fylkeskommune, Fylkesskattekontoret i Rogaland, LO Rogaland og NHO Rogaland. Andre viktige støttespillere er Fylkesmannens Landbruksavdeling, SND Rogaland og Jærrådet. 16 Rogaland i utvikling

17 Organisasjonen har som formål å gi barn og ungdom forståelse for betydningen av verdiskaping og nyskaping i arbeids- og næringsliv, og styrke samarbeidet mellom næringsliv og skole. Gjennom å jobbe etter denne metoden, fremmes barn og unges kreativitet, samarbeidsevne og ansvarsbevissthet. Elevene gjennomgår hele prosessen med å drive egen virksomhet; starte opp, drive og avvikle bedriften. Målet er å så spirer og å dyrke fram gründere. Det arrangeres kick-off hver høst som gir elevene inspirasjon og motivasjon til å gå i gang med egen virksomhet. Elevene setter opp virksomhetside, setter ned et styre, lyser ut stillingene, søker på disse og fordeler på dette viset ungdomsbedriftens oppgaver. Ungdommene driver i løpet av et skoleår en mini-bedrift fra start til avvikling, med hjelp fra lærere og rådgivere fra næringslivet. Konseptet går ut på at ung- Fylkesmessen for ungdomsbedrifter. Her vinnere i kategorien Beste innovate produkt. Guttene i Alu Pro representert ved fra venstre Erik Seglem, Frode Sundvor og Roald Larsen, kledd i sydvest og oljebukser, deler ut ferske reker til forbipasserende. Rogaland i utvikling 17

18 Geir Ove Bøe var daglig leder i ungdomsbedriften Mega HArd skoleåret Bedriften vant prisen for beste innovative produkt på fylkesmessen for ungdomsbedrifter på Kvadrat feb. 2002, og reiste til NM i Stjørdal for å presentere produktet sitt. Her sammen med fra venstre: Gunnar Byrkjedal, daglig leder Geir Ove Bøe, næringssjef Kristin Barvik, Jostein Rovik og lærer Are Torsvik. dommene arbeider ut fra virkelige forretningsideer, de driver virkelig produksjon og salg, har virkelige kunder, virkelige penger og virkelig regnskap. Eventuelt overskudd virksomheten gir, er det ungdommene selv som styrer. Det sentrale for entreprenørskap og en mer dynamisk næringsutvikling er tilstrekkelig tilgang av mennesker med forretningsideer og kompetanse, og som har tilstrekkelig pågangsmot og handlingsevne til å sette ideene ut i livet. Derfor er en strategi for å utvikle de menneskelige ressursene for entreprenørskap sentralt. Siden det først og fremst er gjennom utdanning på ulike nivåer at dette oppnås, bør det satses på entreprenørskap i skole og utdanning på alle nivåer fra førskole til videregående skole, på høyere utdanning og etter- og videreutdanning. Så langt har entreprenørskap i utdanningen vært i begrenset omfang - relativt få skoler er involvert, og på de skolene som er involvert, er det bare en mindre andel av elevene som har et reelt tilbud om deltakelse. Det kreves derfor et stort løft for at tilbud om entreprenørskap i skolen skal nå ut til alle som er interessert, og at tilstrekkelig arbeidslivsorientering og kontakt med næringslivet skal bli en realitet for alle elever i skoleverket. Skal dette nås, må det gjøres en stor innsats i forhold til lærerne som skal tilrettelegge for dette, og det må utvikles et aktivt samspill mellom skolene og det lokale næringsliv. Mange av de ungdommene som går ut av skolen i dag, må være forberedt på å skape sin egen arbeidsplass. Det er nettopp et av motivene for å satse på entreprenørskap i skolen. Skolen skal sørge for at elevene fatter interesse for utviklingen av eget livsmiljø og etablering av egen arbeidsplass. Sett i et distriktspolitisk motiv, er dette en metode der skolen kan motivere barn og ungdom til å bli kjent med og ta i bruk lokale ressurser slik at ungdommen etter endt utdanning kan finne arbeids- og bomuligheter i eget distrikt. Skolen skal utdanne ungdom til framtidige oppgaver i et næringsliv er i stadig endring og noe av det viktigste ungdommen kan lære på skolen i dag, er evne til omstilling, fornyelse og lyst til etablering av ny virksomhet. Skoleåret , starter det opp ungdomsbedrifter ved 15 videregående skoler i fylket. Det omfatter ca.400 elever. Hvor mange bedrifter dette blir, er enda ikke klart, da ungdommene nå holder på å registrere bedriftene sine. I februar blir det arrangert en Fylkesmesse for ungdomsbedriftene der elevene får anledning til å presentere sin forretningsidé, stille ut og selge sine produkter og tjenester. Juryer sammensatt av folk fra næringslivet kårer vinnere i 10 ulike kategorier. Den beste ungdomsbedriften får representere Rogaland i NM og det kåres også vinnere som får reisestipend for å representerer Norge på internasjonale messer. 18 Rogaland i utvikling

19 INTERNASJONALISERING VI BESØKER ROGALANDSLÆRLINGER I DUBLIN Av Randi Aasbø-Hansen Opplæringsavdelingen, seksjon for fagopplæring Et samarbeid mellom Rogaland fylkeskommune, RKK og Leonardo gjorde det mulig for de 3 lærlingene, Anders Ravnås, Roy Ollestad og Ingve Nomeland å reise til Dublin den 26. august for å starte i lære hos Hewlett Packard. Midler fra Leonardo lot også en reise for 4 faglige ledere bli en virkelighet. Den 30. oktober reiste Malene Kommedal (prøvenemnda i automatikerfaget), Gunnar Fuglestad (prøvenemnda i automatikkmekanikerfaget) og Torbjørn Fidtje (faglærer fra Gand vg skole) samt artikkelskribenten for å besøke HP og lærlingene. Og vi ble imponert! Irenes gjestfrihet og evne til å ville gjøre det best mulig for sin neste kom oss virkelig til gode. Vi ble hentet på flyplassen og på hotellet neste dag for så å bli vist rundt på HP's enorme eiendom. For Hewlett Packard's teknologiske område og omgivelser i Liffey Park kan gjøre inntrykk på noen og en hver. Vi fikk en grundig omvisning i fabrikasjonslokalene der de forskjellige blekkpatronene blir produsert og vi ble deretter satt inn i hvilken opplæring lærlingene fikk på de forskjellige linjer. Og vi var så heldige å få innta lunch i HP's kantine eller rettere sagt restaurant. Her sto kokkene og fristet med x- antall middagsretter og konditorvarer og desserter stod på rekke og rad. Med et velfylt lunchbrett satte man seg så ned og skuet ut gjennom glassvegger som avspeilte hundrevis av kvadratmeter med plener og fin beplantning. Her kunne lærlingene spise til rimelig penge hver dag selv når de hadde fri. Og fritid hadde de nok av i og med at de arbeidet 12-timers skift og hadde en tredagers friperiode etter hvert skift. På disse fridagene var de også ivrige brukere av timrommene inne på området. Over: Malene Kommedal, prøvenemdsmedlem - automatikerfaget og Lærer Torbjørn Fidtje på Gand v.g.s. Under: Treningsrommert på Hewlett Packard Rogaland i utvikling 19

20 F.v. Ingve, Anders og Roy. Den første uken betalte HP for bopel for dem på et Bed & Breakfast sted for så å finne et hus til dem ca. 10 minutters sykkeltur fra arbeidsstedet. (Sykler har de fått kjøpt til en rimelig penge gjennom HP' s innkjøpsordning). Noe av hovedhensikten med vårt besøk var å ha en dialog med HP om innholdet i opplæringen av lærlingene, og å forvisse både oss og dem om at alle målene i læreplanen kunne nås gjennom den ordinære produksjonen. Dette ble det brukt mye tid på og et samarbeid med FAS (et opplæringssenter som kan sammenlignes med våre nedlagte AMO-sentre) ville bli satt i gang på områder der HP ikke kunne gi tilstrekkelig faglig fordypning. Opplæringssenteret Utstyrsparken på automatiker- og automatikkmekanikersiden overgikk det de norske fagpersonene noen gang hadde sett i undervisningssammenheng. Men de hadde også allerede lært seg å nyte Dublin City og bli kjent med irenes livsstil. Selv om nok både kjærester, venner og familie i Norge lå i erindringen syntes de Dublin var et ypperlig sted å oppholde seg og innså følgelig hvor privilegerte de var som fikk oppleve dette. Den 15. desember setter de seg på flyet med retning mors kjøttkaker og juleferie - en reise som HP allerede har betalt for dem. Med andre ord jeg tror den læretiden disse 3 norske ungdommene får ved HP er fylt med mye god lærdom og med mye av intensjonene og målsettingene til Leonardo. Mange norske lærebedrifter har noe å lære av måten HP tar sitt opplæringsansvar på. Måtte vi bare håpe at også andre norske lærlinger i fremtiden kan få oppleve noe av det Anders, Roy og Ingve nå tar del i. Vi møtte 3 tilsynelatende veldig fornøyde lærlinger. Språkunnskapene ble bedre for hver dag og de hadde funnet seg vel til rette med arbeidskolleger og den irske kultur. De innså hvor heldige de hadde vært som hadde takket ja til denne enestående muligheten til å ta læretiden sin på 18 måneder ved HP. De tok ansvar for sin læring og var bevisste på hva de ønsket av oppholdet fagmessig. Over: Fra et av klasserommene. FAS - treningssenter Under: Fra et av produksjonslokalene, Hewlett Packard 20 Rogaland i utvikling

INFORMASJON TIL BEDRIFTEN OM FAGET UTDANNINGSVALG

INFORMASJON TIL BEDRIFTEN OM FAGET UTDANNINGSVALG INFORMASJON TIL BEDRIFTEN OM FAGET UTDANNINGSVALG Utprøving av yrker i reiselivet ELEV I DAG DIN LÆRLING I MORGEN? Reiseliv Resepsjon Servitør Kokk REISELIVSNÆRINGEN 1 Rekruttering En investering i fremtiden!

Detaljer

Hospiteringsordning for tilsette ved Odda vidaregåande skule

Hospiteringsordning for tilsette ved Odda vidaregåande skule Hospiteringsordning for tilsette ved Odda vidaregåande skule Bergen 8.september 2015 Geir T. Rønningen Avdelingsleiar YF Innleiing til prosjekt hospitering for y-lærarar Prosjektet vart initiert som ein

Detaljer

SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser

SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser Innledning Det norske arbeidslivet er avhengig av god rekruttering av fagarbeidere med høye kvalifikasjoner. For å lykkes med dette, er det nødvendig at yrkesfagene

Detaljer

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015 Innovativ Ungdom Fremtidscamp2015 TjerandAgaSilde MatsFiolLien AnnaGjersøeBuran KarolineJohannessenLitland SiljeKristineLarsen AnetteCelius 15.mars2015 1 Sammendrag Innovasjon Norge har utfordret deltagere

Detaljer

Årsmelding Bergen tekniske fagskole 2-årig fagskoleutdanning Automatisering

Årsmelding Bergen tekniske fagskole 2-årig fagskoleutdanning Automatisering Årsmelding Bergen tekniske fagskole 2-årig fagskoleutdanning Automatisering Årsmeldinga frå Bergen tekniske fagskole gjev ei oppsummering av dei viktigaste funna i student-, lærar- og sensorvurderingane

Detaljer

lier.vgs.no YRKESFAG gjør deg attraktiv! INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE

lier.vgs.no YRKESFAG gjør deg attraktiv! INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE lier.vgs.no YRKESFAG gjør deg attraktiv! INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE Dobbeltkompetanse eller påbygging? Elektro eller Helse- og oppvekstfag? veien videre går via Lier! Design og

Detaljer

Hva gjør Ungt Entreprenørskap

Hva gjør Ungt Entreprenørskap Hva gjør Ungt Entreprenørskap Ungt Entreprenørskap (UE) er en ideell organisasjon som arbeider med entreprenørskap i skolen og som stimulerer til samarbeid mellom skole og næringsliv. UEs formål er i samspill

Detaljer

UNGDOMSBEDRIFT. Spilleregler i arbeidslivet VEILEDERHEFTE

UNGDOMSBEDRIFT. Spilleregler i arbeidslivet VEILEDERHEFTE UNGDOMSBEDRIFT Spilleregler i arbeidslivet VEILEDERHEFTE Spilleregler i arbeidslivet skal gi elevene innsikt i og kjennskap til de viktigste spillereglene i arbeidslivet, hva arbeidsgiver og arbeidstaker

Detaljer

31.10.2012 Inger Lise Blyverket Rett kompetanse Hordaland

31.10.2012 Inger Lise Blyverket Rett kompetanse Hordaland REKRUTTERING FRAMOVER ARBEIDSLIVETS ROLLE OG MULIGHETER Inger Lise Blyverket leder Arbeidslivspolitikk Rett kompetanse Hordaland fylkeskommune 31.10.2012 SKOLE OG ARBEIDSLIV SOM LIKEVERDIGE ARENAER FOR

Detaljer

Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS.

Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS. Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS. Hvilken rolle kan voksenopplæringen spille for forankring og rekruttering til nye

Detaljer

Arbeidslivet. Vivil Hunding Strømme Næringslivets hovedorganisasjon. NHO Vestfold

Arbeidslivet. Vivil Hunding Strømme Næringslivets hovedorganisasjon. NHO Vestfold Arbeidslivet Vivil Hunding Strømme Næringslivets hovedorganisasjon NHO Vestfold Næringslivets hovedorganisasjon i Vestfold Ungdom i Vestfold rusler gjerne rundt for å se eller handle i butikker, og de

Detaljer

Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013. Torgeir Nyen

Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013. Torgeir Nyen Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013 Torgeir Nyen Bakgrunn Fagopplæring etter Reform 94 Læring på to arenaer knyttes sammen: skole og bedrift Kunnskapsløftet

Detaljer

HAUGALANDET SKOLE ARBEIDSLIV

HAUGALANDET SKOLE ARBEIDSLIV HAUGALANDET SKOLE ARBEIDSLIV - brobygger mellom skole og arbeidsliv Tore August Bauer-Nilsen 2013 HVEM ER HSA? Et interkommunalt samarbeid om utviklingsarbeid i skolen mellom syv kommuner. Bokn, Haugesund,

Detaljer

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012 1 Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012 BILDE 1 Først vi jeg takke for at jeg er invitert til å snakke for dere i dag. Jeg vil starte med å si at Vefsn

Detaljer

Hammerfest 12. oktober 2011 Hammerfest og Omegn Næringsutvikling AS

Hammerfest 12. oktober 2011 Hammerfest og Omegn Næringsutvikling AS Hege Hansen Postboks 301 9615 Hammerfest Tel: 784 06 236 E-post: hege@honu.no Bakgrunn For å øke andelen av arbeidskraft med høyere utdannelse i Finnmark og heve kompetansenivået og konkurranseevnen til

Detaljer

Prosjekt til fordypning sluttrapporten

Prosjekt til fordypning sluttrapporten Prosjekt til fordypning sluttrapporten Samhandlingsdag skole bedrift Nord-Trøndelag fylkeskommune 14. november 2012 Anna Hagen Tønder Opplegget for presentasjonen Prosjekt til fordypning i Kunnskapsløftet

Detaljer

Karrieretjenesten ved Veiledningssenteret Romerike. Vårkonferansen 18. - 19. april 2013

Karrieretjenesten ved Veiledningssenteret Romerike. Vårkonferansen 18. - 19. april 2013 Karrieretjenesten ved Veiledningssenteret Romerike Vårkonferansen 18. - 19. april 2013 Fortid Partnerskap for Karriereveiledning Karriere Akershus Prosjekt lærling-ansvarlig Prosjekt rådgiver mot ungdomsskolen

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Visjon, hovedmål og strategiske satsingsområder for

Visjon, hovedmål og strategiske satsingsområder for Visjon, hovedmål og strategiske satsingsområder for Ungt Entreprenørskap Finnmark 2011-2014 Ungt Entreprenørskaps visjon Ungt Entreprenørskap skal inspirere unge til å tenke nytt og til å skape verdier.

Detaljer

UB-EGENEVALUERING SKOLEÅRET 2014/15 RESULTATER

UB-EGENEVALUERING SKOLEÅRET 2014/15 RESULTATER UB-EGENEVALUERING SKOLEÅRET 2014/15 RESULTATER Innhold I. INNLEDNING... 2 II. RESULTATER... 3 III. ANALYSE AV VEGARD JOHANSEN...13 IV. VIDEREUTVIKLING AV UNGDOMSBEDRIFTDPROGRAMMET...14 Helge Gjørven og

Detaljer

Vocational school abroad with a shadow teacher at home Yrkesfaglig skole i utlandet med en skyggelærer hjemme

Vocational school abroad with a shadow teacher at home Yrkesfaglig skole i utlandet med en skyggelærer hjemme Vocational school abroad with a shadow teacher at home Yrkesfaglig skole i utlandet med en skyggelærer hjemme Trinn: Engelsk, yrkesfaglige utdanningsprogram (Vg2). Tema: Elevene tilbringer opptil ett år

Detaljer

UTDANNINGSVAL. Lokal læreplan FORUM FOR OPPVEKST I SUNNHORDLAND. Planen er revidert og oppdatert i samsvar med ny sentral læreplan.

UTDANNINGSVAL. Lokal læreplan FORUM FOR OPPVEKST I SUNNHORDLAND. Planen er revidert og oppdatert i samsvar med ny sentral læreplan. FORUM FOR OPPVEKST I SUNNHORDLAND O S F UTDANNINGSVAL Lokal læreplan Planen er revidert og oppdatert i samsvar med ny sentral læreplan. Vedtatt i Styringsgruppa 24.6.16. 0 INNHALD 1 FORMÅL... 1 2 SÆRPREG

Detaljer

Retten til spesialundervisning

Retten til spesialundervisning Retten til spesialundervisning Elevens individuelle rett til spesialundervisning Gunda Kallestad OT/PPT Opplæringslova 5-1, første ledd Elevar som ikkje har, eller som ikkje kan få tilfredsstillande utbytte

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 20.06.2011 52/11

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 20.06.2011 52/11 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 201103118 : E: A20 : Richard Olsen Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 20.06.2011 52/11 SANDNES KOMMUNE

Detaljer

Ungt Entreprenørskap Hordaland

Ungt Entreprenørskap Hordaland Ungt Entreprenørskap Hordaland Regionrådet i Nordhordland Inger Grete Strømme, daglig leder 01.11.2013 Ungt Entreprenørskap 17 fylkesorganisasjoner 20 ulike programmer 352 kommuner 1 271 skoler 9 480 lærere

Detaljer

Modellen må diskuteres og koordineres i regionene. Ledelsen må involveres, handler om økonomi. Viktig at lærere som følger elevene i Utdanningsvalg

Modellen må diskuteres og koordineres i regionene. Ledelsen må involveres, handler om økonomi. Viktig at lærere som følger elevene i Utdanningsvalg Modellen må diskuteres og koordineres i regionene. Ledelsen må involveres, handler om økonomi. Viktig at lærere som følger elevene i Utdanningsvalg virkelig deltar aktivt. Er utsendt minimumsmodell for

Detaljer

Randaberg kommune LÆREPLAN FOR UTDANNINGSVALG (UTV) 8. - 10. KLASSE 2010-2011

Randaberg kommune LÆREPLAN FOR UTDANNINGSVALG (UTV) 8. - 10. KLASSE 2010-2011 Randaberg kommune LÆREPLAN FOR UTDANNINGSVALG (UTV) 8. - 10. KLASSE 2010-2011 Alle grunnskoleelever i Randaberg skal få en omfattende og god utdanningsog yrkesveiledning som gjør at de blir i stand til

Detaljer

OKIO (Opplæringskontoret for industribedrifter Østlandet) Tone Skulstad, daglig leder, Sandra Ø Skjønhaug, rådgiver/konsulent

OKIO (Opplæringskontoret for industribedrifter Østlandet) Tone Skulstad, daglig leder, Sandra Ø Skjønhaug, rådgiver/konsulent OKIO (Opplæringskontoret for industribedrifter Østlandet) Tone Skulstad, daglig leder, Sandra Ø Skjønhaug, rådgiver/konsulent Organisert som en forening. Styret: Leder Anne Lise Finsrud; Karrieretjenesten,

Detaljer

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy Kvalitetsmelding 2014 - kortversjon Innledning Du holder nå i handa kortversjonen av en rapport som opplæringsloven pålegger skoleeiere

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR VURDERING

RETNINGSLINJER FOR VURDERING RETNINGSLINJER FOR VURDERING I ROGALAND FYLKESKOMMUNE FORORD Dette heftet «Retningslinjer for vurdering i Rogaland fylkeskommune» bygger på at kapittel 3 i forskrift til opplæringsloven gjelder hele det

Detaljer

Ein tydeleg medspelar. frå elev til lærling. Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass

Ein tydeleg medspelar. frå elev til lærling. Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass Ein tydeleg medspelar frå elev til lærling Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass SØKNADEN Må vere ryddig Søknad/CV skal ikkje ha skrivefeil Spør norsklærar om hjelp Hugs å skrive under

Detaljer

Hvordan og hvorfor bli en lærebedrift hva innebærer det?

Hvordan og hvorfor bli en lærebedrift hva innebærer det? Hvordan og hvorfor bli en lærebedrift hva innebærer det? Godt, nok og sikkert drikkevann. Rene vannkilder. Hvordan sikrer vi dette i de neste planperioder for kommende generasjoner? Hvordan bli en lærebedrift?

Detaljer

Arne Roar Lier Høgskolen i Akershus

Arne Roar Lier Høgskolen i Akershus Arne Roar Lier Høgskolen i Akershus Kvalitet fag- og yrkesopplæringen i Kvalitet Hva er kvalitet? En definisjon: Helheten av egenskaper en enhet har og som vedrører dens evne til å tilfredsstille uttalte

Detaljer

Lærlingeskolen. Informasjon til bedrifter. innen byggfag. NORDNORSKE ENTREPRENØRERS SERVICE-ORGANISASJON sa

Lærlingeskolen. Informasjon til bedrifter. innen byggfag. NORDNORSKE ENTREPRENØRERS SERVICE-ORGANISASJON sa Lærlingeskolen innen byggfag Informasjon til bedrifter NORDNORSKE ENTREPRENØRERS SERVICE-ORGANISASJON sa Skolens faglige innhold Lærlingene følger en samlingsbasert modell, og kan ta fagbrev i følgende

Detaljer

Lærlingundersøkelsen 2012-2013

Lærlingundersøkelsen 2012-2013 Utvalg Gjennomføring Inviterte Besvarte Svarprosent Prikket Data oppdatert Nasjonalt-Lærling 2012-2013 13211 6712 50,81 01.05.2013 Buskerud-Lærling 2012-2013 860 241 28,02 01.05.2013 Lærlingundersøkelsen

Detaljer

Prosjekt til fordyping

Prosjekt til fordyping Virksomhet: Østfold fylkeskommune Omfatter: Prosjekt til fordyping Hjemmel: Opplæringsloven 13-10 Ansvarsomfang 2. ledd Godkjent av: Direktør for Opplæringsavdelingen Dokumentutgave: Dokumentdato: Versjon

Detaljer

Gjennomføres i samarbeid med Gjensidigestiftelsen. Er forebyggende, utviklende, aktivitetsskapende og samfunnsbyggende

Gjennomføres i samarbeid med Gjensidigestiftelsen. Er forebyggende, utviklende, aktivitetsskapende og samfunnsbyggende Gjør noe med det! Elevene identifiserer sosiale utfordringer, samarbeider om å finne løsninger og organiserer seg i en elevbedrift for å gjøre noe med det. Gjør noe med det Gjennomføres i samarbeid med

Detaljer

Entreprenørskap i utdanning samarbeid skole næringsliv Næringssamling 24.03.11. Anne Kathrine Slungård Admdir Ungt Entreprenørskap Norge

Entreprenørskap i utdanning samarbeid skole næringsliv Næringssamling 24.03.11. Anne Kathrine Slungård Admdir Ungt Entreprenørskap Norge Entreprenørskap i utdanning samarbeid skole næringsliv Næringssamling 24.03.11 Anne Kathrine Slungård Admdir Ungt Entreprenørskap Norge De som er ledere og etablerere i 2030 kjører ikke Mercedes mopeden

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN 2. STRUKTUR, TIMETALL OG ORGANISERING

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN 2. STRUKTUR, TIMETALL OG ORGANISERING Glemmen videregående skole LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte

Detaljer

Hjem-skolesamarbeid og lovverket

Hjem-skolesamarbeid og lovverket Hjem-skolesamarbeid og lovverket Det formelle grunnlaget for hjem-skolesamarbeidet finner vi hovedsakelig i følgende dokumenter: FNs menneskerettighetserklæring Barneloven Opplæringsloven m/tilhørende

Detaljer

Entreprenørskap. Vrådal 19. november 2010

Entreprenørskap. Vrådal 19. november 2010 Entreprenørskap Vrådal 19. november 2010 Hva er Ungt Entreprenørskap? Hva er entreprenørskap i utdanning? Hvorfor entreprenørskap i utdanning? Stanley Jacobsen Daglig leder i Ungt Entreprenørskap Telemark

Detaljer

Skogbrukets landsforening og NHO Mat og Bio. Espen Lynghaug Fagsjef kompetanse og fagopplæring

Skogbrukets landsforening og NHO Mat og Bio. Espen Lynghaug Fagsjef kompetanse og fagopplæring Skogbrukets landsforening og NHO Mat og Bio Espen Lynghaug Fagsjef kompetanse og fagopplæring Emneoversikt Litt om SL og NHO Mat og Bio Kunnskapsløftet, lokal organisering og behovet for godt samarbeid

Detaljer

bilbransjen og hva kan vi gjøre med det?»

bilbransjen og hva kan vi gjøre med det?» «Hvorfor velger ikke norsk ungdom bilbransjen og hva kan vi gjøre med det?» Hva gjøres i dag Øke antall lærebedrifter Aksjon lærebedrift samt Samfunnskontrakten Øke kvaliteten på lærebedriftene I styret

Detaljer

Kvalitet i fremtidens fag- og yrkesopplæring Prosjekt til fordypning Ny fagopplærings Giv

Kvalitet i fremtidens fag- og yrkesopplæring Prosjekt til fordypning Ny fagopplærings Giv Kvalitet i fremtidens fag- og yrkesopplæring Prosjekt til fordypning Ny fagopplærings Giv Bakgrunn «Rogalandsmetoden» for en helhetlig fag- og yrkesopplæring er et resultat av lokalt utviklingsarbeid i

Detaljer

Formålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning.

Formålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning. LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 TEKNIKK OG INDUSTRIEL PRODUKSJON KJEMI OG PROSESSFAG 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller

Detaljer

Samarbeid i det fireårige læreløpet Skole og bedrift/ok Fagsamling Bodø 6 mars 2013

Samarbeid i det fireårige læreløpet Skole og bedrift/ok Fagsamling Bodø 6 mars 2013 Samarbeid i det fireårige læreløpet Skole og bedrift/ok Fagsamling Bodø 6 mars 2013 Tverrfaglig Opplæringskontor ytre Helgeland Etablert 1991som OVH + OFH 1993 = TOH 2005 Tverrfaglig kontor Vel 110 medlemsbedrifter,

Detaljer

Vi inspirerer unge til å tenke nytt og til å skape verdier. ue.no

Vi inspirerer unge til å tenke nytt og til å skape verdier. ue.no Vi inspirerer unge til å tenke nytt og til å skape verdier UNGT ENTREPRENØRSKAP (UE) SKAL BIDRA TIL Å SKAPE KULTUR FOR ENTREPRENØRSKAP Ideell organisasjon Fremmer entreprenørskap i hele utdanningsløpet

Detaljer

Samarbeid skole - arbeidsliv Bergen, 27.03.08 Avdelingsdirektør Knut Alfarnæs Sentrale styringsdokumenter Kunnskapsløftet St.meld 16 (2006-2007) og ingen sto igjen St.prop nr 1 (2007-2008) Entreprenørskapsplanen

Detaljer

Notat. Parallelt med oppfølgingsarbeidet fortsetter derfor arbeidet med oppfølgingen av partenes forpliktelser i Samfunnskontrakten, herunder:

Notat. Parallelt med oppfølgingsarbeidet fortsetter derfor arbeidet med oppfølgingen av partenes forpliktelser i Samfunnskontrakten, herunder: Dato: 22.11.2013 Saksnummer:2013/93 Notat Til Utdanningsdirektoratet og Kunnskapsdepartementet Fra SRY Etter anbefaling fra Arbeidsgruppen v/kristian Ilner (NHO), Rolf Jørn Karlsen (LO) og Astrid Sund

Detaljer

Skolens rådgivning på vei mot framtida?

Skolens rådgivning på vei mot framtida? Skolens rådgivning på vei mot framtida? Trond Buland SINTEF Teknologi og samfunn Gruppe for skole- og utdanningsforskning Lillehammer 16.11.2010 Teknologi og samfunn 1 Evaluering av skolens rådgivning

Detaljer

STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring

STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring UTVIKLINGSMÅL 2012-2015 Forpliktende og regelmessig samarbeid om den enkelte elevs faglige og personlige utvikling gjennom hele opplæringsløpet bygd på systematisk

Detaljer

Visiting an International Workplace Besøk på en internasjonal arbeidsplass

Visiting an International Workplace Besøk på en internasjonal arbeidsplass Visiting an International Workplace Besøk på en internasjonal arbeidsplass Trinn: Engelsk, yrkesfaglige utdanningsprogram Tema: Elevgruppen besøker en arbeidsplass der engelsk blir brukt som arbeidsspråk.

Detaljer

Konferanse om hospitering - 22.mai 2014 Quality Hotell og Resort i Sørlandsparken, Kristiansand

Konferanse om hospitering - 22.mai 2014 Quality Hotell og Resort i Sørlandsparken, Kristiansand Konferanse om hospitering - 22.mai 2014 Quality Hotell og Resort i Sørlandsparken, Kristiansand Hele Norge hospiterer Videreføring av hospiteringsordninger 2013 2015 Erfaring fra hospitering på Kiwi v/

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Side 1 av 6 Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Attraktive regioner gjennom økt samspill mellom forskning og næringsliv Takk for invitasjonen til Kommunal-

Detaljer

- et blindspor så langt?

- et blindspor så langt? Fokus på grunnleggende ferdigheter, yrkesretting og læringsstrategier - et blindspor så langt? John Kristian Helland, Gand vgs Undervisningsrutiner Er det sannsynlig at lærerne bare legger om sine undervisningsrutiner

Detaljer

SØKJARINFORMASJON LÆREPLASS

SØKJARINFORMASJON LÆREPLASS 2006 SØKJARINFORMASJON LÆREPLASS FAGOPPLÆRINGSKONTORET Ekspedisjonstider: 15. mai 14. september kl. 08.00 15.00 15. september 14. mai kl. 08.00 15.45 55 23 99 00 Faks: 55 23 99 09 Internett: http://fagbrev.invest.no

Detaljer

Entreprenørskapsprosjektet i Kristiansand 2011-2014. v/rådgiver Bente Hansson Oppvekstdirektørens stab

Entreprenørskapsprosjektet i Kristiansand 2011-2014. v/rådgiver Bente Hansson Oppvekstdirektørens stab Entreprenørskapsprosjektet i Kristiansand 2011-2014 v/rådgiver Bente Hansson Oppvekstdirektørens stab Forankret i planer Meld.St.22. Motivasjon. Mestring. Muligheter Handlingsplan Entreprenørskap i utdanningen

Detaljer

Møte med Finanskomiteen i Oslo Rådhus 03.11.10

Møte med Finanskomiteen i Oslo Rådhus 03.11.10 Møte med Finanskomiteen i Oslo Rådhus 03.11.10 Y-nemdas ansvar og oppgaver etter Kunnskapsløftet. Tor Petlund, Egil Mongstad Oppgavene til yrkesopplæringsnemnda: Y-nemnda skal bidra til å sikre samarbeidet

Detaljer

Et kunnskapsbasert Nord Norge(1)

Et kunnskapsbasert Nord Norge(1) Et kunnskapsbasert Nord Norge(). Vennligst velg riktig organisasjonsform for din bedrift Bedrifter som er datterselskap i et konsern skal besvare spørsmålene på vegne av sin egen bedrift og dens eventuelle

Detaljer

Veileder for lærebedrifter i Agder JANUAR 2014

Veileder for lærebedrifter i Agder JANUAR 2014 Veileder for lærebedrifter i Agder JANUAR 2014 Lærebedrift Informasjon til lærebedrifter i Agder Hvordan bli en godkjent lærebedrift? Hvordan rekruttere lærlinger? Hvilke fordeler har en lærebedrift? Kurs

Detaljer

Tilhører: HAUGALANDET SKOLE ARBEIDSLIV. Utdanningsvalg i praksis. Lokalt arbeidshefte i faget utdanningsvalg

Tilhører: HAUGALANDET SKOLE ARBEIDSLIV. Utdanningsvalg i praksis. Lokalt arbeidshefte i faget utdanningsvalg Tilhører: HAUGALANDET Utdanningsvalg i praksis Lokalt arbeidshefte i faget utdanningsvalg 9. trinn HAUGALANDET Velkommen til faget utdanningsvalg I løpet av dine år på ungdomsskolen skal faget utdanningsvalg

Detaljer

https://web.questback.com/isarep/chart.aspx?valueid=34584464&questid=4184610&reporterset... 1 of 1 3/24/11 12:41 PM

https://web.questback.com/isarep/chart.aspx?valueid=34584464&questid=4184610&reporterset... 1 of 1 3/24/11 12:41 PM Quest Reporter - Chart https://web.questback.com/isarep/chart.aspx?valueid=34584464&questid=4184610&reporterset... Har du utdanning og/eller kurs i karriereveiledning? Sammenligne: - Uten sammenligning

Detaljer

Evaluering kunnskapsløftet. Kurs for lokallagsledere og hovedtillitsvalgte 10.-11. oktober 2012

Evaluering kunnskapsløftet. Kurs for lokallagsledere og hovedtillitsvalgte 10.-11. oktober 2012 Kurs for lokallagsledere og hovedtillitsvalgte 10.-11. oktober 2012 3 områder til evaluering Det er valgt ut 3 områder som skal evalueres i Kunnskapsløftet. Disse områdene har blitt grundig belyst av forskningsinstitusjoner

Detaljer

Elevbedrift i valgfaget produksjon av varer og tjenester

Elevbedrift i valgfaget produksjon av varer og tjenester Elevbedrift i valgfaget produksjon av varer og tjenester Samfunnet trenger skapende mennesker som ser muligheter for nye og framtidige arbeidsplasser som kan sikre videreføring og utvikling av velferd

Detaljer

Bostadutvalget Formålet med opplæringen og formål for barnehagen

Bostadutvalget Formålet med opplæringen og formål for barnehagen Bostadutvalget Formålet med opplæringen og formål for barnehagen Regjeringen har oppnevnt et utvalg som har fått i oppdrag å gjennomgå formålet for opplæringen og formålet med barnehagen. Utvalget har

Detaljer

UDIR. nov. 2015. Fra Konkretisering av læreplan og PTF, til kvalitet i opplæring.

UDIR. nov. 2015. Fra Konkretisering av læreplan og PTF, til kvalitet i opplæring. UDIR. nov. 2015 Fra Konkretisering av læreplan og PTF, til kvalitet i opplæring. 04.12.2015 Jonny H Olsen Byggopp 10 kontor i kongeriket Byggopp Hålogaland Nordland, Troms og Finnmark Byggopp, Møre og

Detaljer

Page 1 of 7 Forside Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivast på skolen. Det er frivillig å svare på undersøkinga,

Detaljer

Vil du at dine investeringer i bolig skoler næringsbygg og veier, som skal leve i 100 år, skal bygges av uskolert personell??

Vil du at dine investeringer i bolig skoler næringsbygg og veier, som skal leve i 100 år, skal bygges av uskolert personell?? Vil du at dine investeringer i bolig skoler næringsbygg og veier, som skal leve i 100 år, skal bygges av uskolert personell?? Rauland, september 2010. v/ Tore Jan Hansen 1 Nedgang i rekruttering til BA

Detaljer

Ny GIV. (= gjennomføring i vidaregåande skule)

Ny GIV. (= gjennomføring i vidaregåande skule) Ny GIV (= gjennomføring i vidaregåande skule) Ny GIV Gjennomføringsbarometeret Overgangsprosjektet Oppfølgingsprosjektet Informasjon Ny GIV-heimesida Gjennomføringsbarometeret 2010-kullet frå ungdomsskulen

Detaljer

John Arve Eide, regiondirektør videregående opplæring Akershus fylkeskommune

John Arve Eide, regiondirektør videregående opplæring Akershus fylkeskommune John Arve Eide, regiondirektør videregående opplæring Akershus fylkeskommune Kvalitetsområder Struktur: Persondata om den som er i opplæring Fagopplæringens oppbygging og organisering Læreplan Dimensjonering

Detaljer

Grunnkompetanse Fagsamling OFK

Grunnkompetanse Fagsamling OFK Grunnkompetanse Fagsamling OFK 13. November 2012 Rådgiver Helene Ruud Lunner Mulighetenes Oppland 1 Ole: Yrkesønske & skolevalg Ole går i 9. klasse. Han har faglige vansker & ADHD. Ole har vedtak om spesialundervisning

Detaljer

Veileder for klassens time ved Thor Heyerdahl vgs.

Veileder for klassens time ved Thor Heyerdahl vgs. Veileder for klassens time ved Thor Heyerdahl vgs. 1 Innhold 1 Rammer for gjennomføring... 3 2 Målsetting... 3 3 Prioriterte temaer på Vg1, Vg2 og Vg3... 3 4 Årshjul... 4 4.1 Innhold skolestart høstferie

Detaljer

Vestfoldmodellen 2010-2011

Vestfoldmodellen 2010-2011 Vestfoldmodellen 2010-2011 Struktur for helhetlig karriereveiledning/utdannings- og yrkesrådgivning i grunnopplæringen: fra 8.trinn til Vg3 Innledning Vestfoldmodellen skal: Bidra til en helhet og sammenheng

Detaljer

UTVIKLINGSPLAN 2011-2013

UTVIKLINGSPLAN 2011-2013 VERDAL VIDEREGÅENDE SKOLE UTVIKLINGSPLAN 2011-2013 Vår visjon: Læring i et inkluderende fellesskap Revidert august 2012 Utviklingsplanen er skolens styringsdokument. Den synliggjør skolens prioriteringer,

Detaljer

UTDANNINGSVEIER til olje- og gassindustrien

UTDANNINGSVEIER til olje- og gassindustrien UTDANNINGSVEIER til olje- og gassindustrien Ønsker du å ta fagbrev eller å studere ved et universitet eller en høyskole? Over hele landet vil et mangfold av studieretninger gjøre deg attraktiv for olje-

Detaljer

Utviklingsplan for Ringsaker videregående skole. Skoleåret 2014/15

Utviklingsplan for Ringsaker videregående skole. Skoleåret 2014/15 Utviklingsplan for Ringsaker videregående skole. Skoleåret 2014/15 Innledning Opplæringspolitisk plattform for Hedmark 2009 2013 ble vedtatt av fylkestinget i desember 2008. Dette er et plandokument som

Detaljer

Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen spesielt

Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen spesielt Kunnskapsdepartementet Postboks 8119, Dep 0032 Oslo Oslo, 13.09.2012 Vår ref. 42377/HS36 Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen

Detaljer

Karriereveiledning og sosialpedagogikk

Karriereveiledning og sosialpedagogikk -Ein tydeleg medspelar Karriereveiledning og sosialpedagogikk Rose Mari Skarset Fagsamling hos Fylkesmannen 8. mai 2014 Gjennomføring videregående opplæring 2007-kullet 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0

Detaljer

Veileder til deg som søker læreplass i Aust-Agder

Veileder til deg som søker læreplass i Aust-Agder Veileder til deg som søker læreplass i Aust-Agder Velkommen som søker til læreplass Slik søker du læreplass Hvordan behandles søknaden? Er du garantert å få læreplass? Søknad og intervju Forventninger

Detaljer

Rådgjevarkonferansen 2014 Gjennomføring i vidaregåande opplæring.

Rådgjevarkonferansen 2014 Gjennomføring i vidaregåande opplæring. Rådgjevarkonferansen 2014 Gjennomføring i vidaregåande opplæring. www.sfj.no Sysselsetting av ungdom mellom 16 og 25 år Verken fullført og bestått eller deltar i videregående opplæring, ikke sysselsatt

Detaljer

Utdanningsvalg Nafo fokustreff 12.11.15. Nina Røvik

Utdanningsvalg Nafo fokustreff 12.11.15. Nina Røvik Utdanningsvalg Nafo fokustreff 12.11.15 Nina Røvik Grunnskole for voksne 4A-1 i Opplæringslova er grunnlaget for de voksnes grunnskoletilbud. Retten omfatter til vanlig de fagene en trenger for å få vitnemål

Detaljer

Opplæring med bakgrunn i industriens behov. Anita Lund, Leder Industriskolen, Norsk Industri

Opplæring med bakgrunn i industriens behov. Anita Lund, Leder Industriskolen, Norsk Industri Opplæring med bakgrunn i industriens behov Anita Lund, Leder Industriskolen, Norsk Industri Agenda 1. Om Norsk Industri 2. Opplæring ut fra industriens behov 3. Om Industriskolen 4. Tre eksempler fra Industriskolen

Detaljer

Formålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning. VG3 Dataelektroniker

Formålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning. VG3 Dataelektroniker LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 ELEKTROFAG DATA OG ELEKTRONIKK 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å få erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter

Detaljer

Randaberg kommune LÆREPLAN FOR UTDANNINGSVALG (UTV) 8. - 10. KLASSE 2011-2012

Randaberg kommune LÆREPLAN FOR UTDANNINGSVALG (UTV) 8. - 10. KLASSE 2011-2012 Randaberg kommune LÆREPLAN FOR UTDANNINGSVALG (UTV) 8. - 10. KLASSE 2011-2012 Alle grunnskoleelever i Randaberg skal få en omfattende og god utdanningsog yrkesveiledning som gjør at de blir i stand til

Detaljer

Hvordan sikre en helhetlig veiledningstjeneste i fylket? NORDPLUS-konferansen 2013

Hvordan sikre en helhetlig veiledningstjeneste i fylket? NORDPLUS-konferansen 2013 Hvordan sikre en helhetlig veiledningstjeneste i fylket? NORDPLUS-konferansen 2013 Rica Saga Hotell, 23.05.2013, Geir Syvertsen, Østfold fylkeskommune 1 Mitt innlegg 2 Bakgrunnen OECD rapport og politiske

Detaljer

En annerledes park KUNNSKAPSPARKEN. jobber for å utvikle Helgeland

En annerledes park KUNNSKAPSPARKEN. jobber for å utvikle Helgeland En annerledes park KUNNSKAPSPARKEN jobber for å utvikle Helgeland Aktiv og annerledes Samspill skaper vekst Vekst kommer ikke av seg selv. Kompetanse regnes som en av de For å oppnå vekst, er det nødvendig

Detaljer

ROGALAND KRANSKOLE. Ove Tjosavik

ROGALAND KRANSKOLE. Ove Tjosavik ROGALAND KRANSKOLE Ove Tjosavik Kort historikk 1980: Kranføreropplæringen i Rogaland startet som Amo-kurs ved Gand Videregående Skole i Sandnes. 1990: Kranførerlinja ble nedlagt og Gjesdal Kommune overtok

Detaljer

Hvordan kan du bidra til at ditt barn velger riktig videregående utdanning?

Hvordan kan du bidra til at ditt barn velger riktig videregående utdanning? Hvordan kan du bidra til at ditt barn velger riktig videregående utdanning? Viktig informasjon til foreldre med barn i ungdomsskolen i Asker og Bærum om et av livets viktige valg. Og ikke minst om kvalitet,

Detaljer

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn Jobbskygging side 1 Jobbskygging Innhald Handverk, industri og primærnæring Omgrepa handverk, industri og primærnæring. Kva betyr omgrepa? Lokalt næringsliv etter 1945 Korleis har lokalt næringsliv utvikla

Detaljer

EUs Program for livslang læring (LLP)

EUs Program for livslang læring (LLP) EUs Program for livslang læring (LLP) Programmet består av fire sektorprogram: Comenius for barnehage, grunnskole og videregående skole (og lærerutdanning) Erasmus for høgre utdanning Grundtvig for voksnes

Detaljer

Yrkesfagleg Grunnutdanning

Yrkesfagleg Grunnutdanning Yrkesfagleg Grunnutdanning Innhold Hvem passer Yrkesfaglig grunnutdanning for? Hva oppnår eleven ved å velge Yrkesfaglig grunnutdanning? Hvilke sosiale kompetanser trenger elever lære seg for å få jobb?

Detaljer

SANDEFJORD KOMMUNE BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE

SANDEFJORD KOMMUNE BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE UTDANNINGSVALG, 1. Læreplan for utdanningsvalg Formål: Utdanningsvalg (UV) skal bidra til å skape sammenheng i grunnopplæringen og knytte grunnskolen og videregående opplæring bedre sammen. Å få prøve

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 DESIGN OG HÅNDVERK

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 DESIGN OG HÅNDVERK LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 DESIGN OG HÅNDVERK Frisør 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere sider av aktuelle lærefag

Detaljer

Industrien sine innspill til endringer i fag- og yrkesopplæringen

Industrien sine innspill til endringer i fag- og yrkesopplæringen Industrien sine innspill til endringer i fag- og yrkesopplæringen En tilbudsstruktur med kvalitet og relevans Anita Østro og Kjetil Tvedt Norsk Industri Utreding av ny fag- og yrkesopplæring Et innhold

Detaljer

Ot/ppt sin plan for førebyggande arbeid mot fråfall i vidaregåande opplæring

Ot/ppt sin plan for førebyggande arbeid mot fråfall i vidaregåande opplæring Ot/ppt sin plan for førebyggande arbeid mot fråfall i vidaregåande opplæring 2 Ot/ppt sin plan for førebyggande arbeid mot fråfall i vidaregåande opplæring Førebygging på tre nivå OT/PPT sin førebyggjande

Detaljer

Kompetansesamarbeid mellom grunnskole, videregående skole og høgskole/universitet

Kompetansesamarbeid mellom grunnskole, videregående skole og høgskole/universitet Kompetansesamarbeid mellom grunnskole, videregående skole og høgskole/universitet Mitt innlegg Verdal videregående skole Generasjon Y Dagens samarbeid innen yrkes- og karrierevalg Framtidig samarbeid Fakta

Detaljer