Informasjonsblad for eldre i Stavanger NR. 4/ ÅRGANG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Informasjonsblad for eldre i Stavanger NR. 4/2014 38. ÅRGANG"

Transkript

1 Informasjonsblad for eldre i Stavanger NR. 4/ ÅRGANG

2 Informasjonsblad for eldre i Stavanger Utgitt av: Stavanger kommune Oppvekst og levekår Redaktør: Stein Hugo Kjelby Redaksjonskomité: Geir Bloch Johansen Halvor Ingebrethsen Mette Bagge Stein Hugo Kjelby Redaksjonens adresse: «Mortepumpen» Olav Kyrresgt. 23 Servicetorget Postboks Stavanger Harald Sæther Paulsen Tlf / Bladet kommer ut 4 ganger pr. år og sendes fritt til alle over 67 år i Stavanger kommune Neste nummer kommer ut 2. mars 2015 Stoff må være i redaksjonen 20. januar 2015 Forside: Fra julehefte «Jul i bygda» Utgitt av Norges Bondelag, Norges Bondekvinnelag og Norges Bygdeungdomslag v/landbruksforlaget. Se forøvrig artikkel på s. 10 om juleheftenes historie. Opplag: eksemplarer På redaktørkrakken: Å tenke nytt Det skjer hver høst. Så snart bladene på trærne begynner å gulne, starter debatten om budsjettet og Handlings- og Økonomiplanen for de neste årene. Da opplever vi stort sett det samme som tidligere år. Vi blir presentert for en svakelig kommune økonomi og i dårlige tider må der spares, budsjettene må beskjæres som det så fint heter. Spørsmålet blir deretter, hvor skal det beskjæres? I de fleste tilfeller skjer ofte innstramningene på de svake gruppers bekostning. Rådmannen får skylden, men Rådmannen gjør bare jobben sin. Det yppes til strid blant politikere og ulike interesseområder. Eldrerådet kjemper for sin sak, best mulig eldreomsorg. Eldrerådet skriver i sin kommentar til Årsbudsjett 2015 og Handlings- og Økonomiplan for : «Eldrerådet er svært skuffet over Rådmannens forslag til budsjett for 2015 og HØP for Vi kan ikke tolke dette som annet enn en katastrofe for de eldre og deres pårørende.» Les mer om hvorfor på s All sunn økonomi drives vanligvis etter det folkelige begrepet «å sette tæring etter næring.» Det gjelder å bruke de dispo nible midlene en har på en best mulig og fornuftig måte. Kan hende må en tenke nytt for å få endene til å møtes? I Nederland har de gjort det. I forrige nummer av Mortepumpen fortalte vi om en «landsby» for demente. I dagens Mortepumpe s tar Seniorsaken opp Nederlendernes organisering av hjemmetjenestene som har vist seg å være meget effektiv og kostnadsbesparende. Her er det ideer å hente. Det vil ikke derved si at Stavanger kommune ikke har ideer og tenker nytt. Et heldig eksempel på det er prosjektet Hverdagsrehabilitering, som først var et pilotprosjekt i Madla bydel, men som fra i høst ble tilgjengelig i alle bydeler. Under mottoet «Leve HELE LIVET» presenteres Stavanger kommunes nye aktive eldresatsing. Med hverdagsrehabilitering skal brukerne bli aktive deltakere i stedet for passive mottakere. Går rådmannens forslag til budsjett igjennom kan det bli redusert tilgang på institusjonsplasser i årene fremover. Da er det i hverdagen og hjemme at forebyggende tiltak settes i verk for å forhindre eller utsette omfattende pleiebehov og funksjonssvikt. Layout: Grafica Hundsnes Trykk: Gunnarshaug AS Internett: Redaksjonen vil ønske leserne en riktig god jul, takke for samarbeidet i året som er gått og ønske et riktig godt nytt år!

3 PROFILEN Gammel norsk historiebok oversatt fra norrønt Edvard Eikill er oversetteren Tekst: Stein Hugo Kjelby. Foto: Stein Hugo Kjelby og Edvard Eikill Leserne har kanskje fått med seg at det i oktober ble utgitt en sensasjon av en bok. Da ble Flatøybok bind 1 presentert, oversatt fra det gamle norrøne sagaspråket til norsk. Flatøybok er en gammel norrøn historiebok, skrevet på Island på 1380 tallet og var ment som en styringsmanual for den unge kong Olav 4. Håkonsson som 10 år gammel ble plassert på Norges trone. Ved å lære om de første menneskene i Norge og de norske kongers styresett, ville han få kunnskap til å regjere på best mulig måte og unngå et tyrannisk styre. Med Olav Tryggvason og Olav den Hellige som forbilder ville de utdanne en rettferdig konge som skulle skape balanse mellom samfunnskreftene. Men planen gikk i vasken. Olav 4. døde bare 17 år gammel, like før boken skulle overrekkes. Det som er spesielt i denne sammenheng er at Flatøybok er oversatt fra norrønt til norsk av Edvard Eikill, pensjonert tannlege og stavangermann. Forfatteren Edvard Eikill forteller at han har vært interessert i norrøn historie og mytologi helt fra han var ung. Han har lest det meste av det som finnes av norrøn litteratur. Snorres saga har vært en av favorittene. Historie har for han alltid vært en prioritert hobby, en interesse som førte til at han selv ble forfatter, dog i en alder av 75 år. I 2005 skrev han sin første historiske roman, Lokes lek. Siden kom romanene Grim farmannen og Korsferd. Oversetteren En lidenskapelig hobby utviklet seg etter hvert til et omfattende arbeid. Da han pensjonerte seg begynte han å lære seg norrønt, et språk få nordmenn behersker. Edvard Eikill er autodidakt og Edvard Eikill. har tydelig lært språket grundig, for professor Torgrim Titlestad anmodet han til å oversette fra engelsk Samuel Laings innledning til sin oversettelse av Snorre til engelsk i 1844, den fikk den norske tittelen «Vikingene bedre enn sitt rykte». Professoren var så fornøyd med oversettelsen at det videre samarbeidet dem imellom var etablert. Edvard Eikill sier han har mye å takke Torgrim Titlestad for, det var jo han som satte ham i gang med dette spennende arbeidet! Oversettelsesoppdrag kom nå på løpende bånd. I 2007 oversatte Eikill Fagerskinna. Den store sagaen om Olav den Hellige ble oversatt i 2009 og seinere kom flere oversettelser av sagalitteratur. 3

4 Flatøybok i original versjon. Ordknekkeren På spørsmålet om ikke norrønt er et vanskelig språk der for eksempel et ord kan ha utallige ulike betydninger, svarer Eikill bekreftende at det er vanskelig. Særlig er oversettelse av kvad en utfordring. Her gjelder det å finne ord som hører sammen, ved å analysere setningsoppbyggingen og av og til kombinere første og siste linje i kvadet, for eksempel. Dette arbeidet hadde han ikke klart uten hjelpemidler så som Finnur Jonssons skaldekvad analyser, en bok som biblioteket har hjulpet han med å finne. Uten slik hjelp hadde han nok måtte melde pass. Du må få med at biblioteket har vært til uvurderlig hjelp å finne frem bøker fra magasinene, sier en begeistret Eikill. Så litt tilbake til Flatøybok. Den består av 2000 sider. Blir du ikke mismodig når du tenker på alle disse sidene du skal oversette, spør vi. Nei, svarer Edvard Eikill kontant. Jeg har aldri en kjedelig dag. Har du en hobby og brenner for den, blir det lett å arbeide. Dessuten har jeg bare 230 sider igjen å oversette av de 2000 sidene. Selv om arbeidet med oversettelsen har tatt fire år, har det vært en fornøyelse. 4 En allsidig mann I fagmiljøet betegnes Edvard Eikill, i en alder av 84 år, som en kulturinstitusjon. Få, om ingen nålevende person har gjort et så omfattende oversettelsesarbeid for å bevare den norrøne kulturarven. Det er få som vet at norrønt var nærmest et verdensspråk på tallet på den nordlige halvkule. Edvard Eikill har god helse. Han er takknemlig for det. Han har i alle år vært en aktiv mann. Helt til for fire år siden drev han jevnlig med badminton noe han krediterer for god helse. På arbeidsrommet står også et velbrukt ro apparat, en fin avveksling for norrøne gloser. En tid drev han med treskjæring etter å ha gått på kurs hos Roland Lengauer. Et eksempel på hans fingerferdighet innen trearbeid henger på veggen i trappen. Motivet er selvfølgelig fra norrøn mytologi og hentet fra heltekvadet om Helge Hundingsbane: «Vi to avlet ni ulver sammen». Mye av sin fritid har han også brukt i menighetssammenheng med ulike engasjement og verv i Hinna menighet. Selv om det norrøne har vært hans store interesse i livet var det først i 2013 at han besøkte Island.

5 Der fikk han oppleve Snorres verden og besøkte alle de historiske stedene sagaene forteller om. Kanskje den største opplevelsen var å få se originalutgaven av den boken han har holdt på med i fire år Flateyjarbok, med sin sirlige håndskrift på kalvelærsblader. Hvorfor er Flatøybok så interessant i dag? Da Snorre Sturlasson skapte sin Heimskringla 150 år før, skrev han da den norske kongemakt var på sitt sterkeste. Flatøybok er friere. Her kommer vi langt inn i de norske kongers personlige liv og kan sågar lese om Olav den Helliges ulike kvinnehistorier. Verket er mye større og saftigere enn Snorres flotte bok. Det betraktes som en kulturhistorisk forpliktelse å gjøre det tilgjengelig og forståelig for norske lesere og forskere, slik det nå blir gjort. Og så kan vi i Stavanger være stolte over å ha en norrøn entusiast som Edvard Eikill. Tre av flere norrøne verk som Edvard Eikill har oversatt til norsk. Edvard Eikills tre egne historiske romaner. Flatøybok Legg merke til det flotte preget på forsiden. niu åttum vit ulfa alna = Vi to avlet ni ulver sammen. Det er hentet fra heltekvadet om Helge Hundingsbane. Ulvene er utskåret av Edvard Eikil. Faktaboks Hva: «Flateyjarbok» en vel 600 år gammel islandsk bok om «Det norske folks liv og historie». Hvem: Skrevet på Island i 1387 for at den norske kongen Olav 4. Håkonsson skulle lære seg Norges historie. Nå: Verket er oversatt av Edvard Eikill med Bergsveinn Birgisson som litterær norrøn konsulent. Det første av syv bind var ferdig i oktober. Forlag Saga Bok A/s Korsferd. Hovedredaktør: Torgrim Titlestad. Medredaktør: Elizabeth Ashman Rowe og Bergsveinn Birgisson. Illustratør: Anders Kvåle Rue. Andre konsulenter: Oddvar Nes, Bjørn Kvalsvik Nicolaysen, Edvard Hoem og Gunnar Staalesen. 5

6 Inge Bø: Franz Dørr hvordan han var og kunne være kjøpt og videresolgt. I stedet skulle vi forfølge x er og y er over stokk og stein. Vi skulle lære tysk hvor det inngikk tre kjønn med der, die og das foran. Og vi fikk nye lærere én for hvert fag. De var til og med universitetsutdannede lektorer. Alt var nytt. Alt var spennende. Skuffelsen Vi ble skuffet og særlig av måten lektorene behandlet oss på. Tonen var streng, formell, ofte spydig og nedsettende. Rektor var fjern og oppblåst. Vi var pålagt å bruke Deformen, mens lektorene på sin side sa du. Å tiltale en lektor på Kongsgård med du, var som «å banna i kjerkå». Lærerværelset var dessuten et hellig tempel. Vi turte knapt kikke inn, langt mindre tre over terskelen. Dessuten brukte lektorene bare våre etternavn. Så når «Lundsky» som vi kalte henne ropte Olsen fram til tavla, var det Eldbjørg hun mente. Det virket rart. Franz Dørr. Jeg begynner på Kongsgård Fortellingen handler om Franz Dørr ( ). I sin tid var han en av Stavangers største størrelser både i høyde, vekt og posisjon, et ry han stadig bekreftet med den vide hatten han alltid gikk med. Men først om bakgrunnen: Jeg var blitt ferdig med folkeskolen på Tasta. Vi i klassen som ville videre, fikk begynne på Kongsgård. Året var Vi var 14 år og følte oss beæret. Kongsgård ga status. Vi fikk nye fag. Nå het det ikke lenger «praktisk rekning», men matematikk. Vi skulle ikke lenger regne ut hvor mye Grosserer Holm tjente eller tapte på et parti kaffe han hadde 6 Franz Dørr litt om hans ry Vi fikk Franz Dørr i musikk. Han var blitt 69 år. Opprinnelig hadde han begynt i den praktiske enden som sadelmaker. Det ble likevel i den lokale musikkens verden han fant sin plass. Men også her begynte han beskjedent: først som syngegutt i St.Petri og senere som kornettspiller i Avholdsforeningens musikkorps. Etter dette ble han som 15-åring med i Kommunekorpset og fra 1912 i Stavanger Byorkester. Nå var han blitt 33. I mellomtiden hadde han gjort valthornet til sin yndling, et instrument han også spilte i Teaterorkesteret og Filmteaterets orkester. Fra 1920-årene hadde han dirigert Solvangs og Kongsgårds guttekorps. Det siste korpset hadde han til og med stiftet. Ellers ryktes det at Dørr var impulsiv, romslig, sosial og lett å

7 begeistre, men også at han gjerne ble grinet når tingene gikk ham imot. Som det fremgår, hadde Dørr fra barnsben av opparbeidet et ry som byens patriark når det gjaldt janitsjar. Alt han gjorde, ga status. Han og sønnen Georg var f.eks. de eneste som fikk æren av å spille på oldtidsbronselurene som var funnet i ei myr på Revheim. Så da han fylte 70, ble han takket og priset med Kongens medalje som Stavangers mektigste musiker. Alle over 60 husker ham når han hver 17. mai stolt og smilende under den breie hatten promenerte i spissen for musikantene sine i pomp, prakt og egen takt. Katastrofen i sangtimen Slik var han, men etter min forstand en ulykke for sang på Kongsgård, et fag vi hadde én time i uka. Han var aldri forberedt. Programmet hans bar preg av rå populisme: å la oss synge «Ka-thinka, Kathinka lukk vinduet opp og lytt til min kjærlighetsvise», «Når mannen var ut etter øl», «Flickan i Havanna» og andre lettsindigheter. Vi hadde stor respekt for Dørr, men sang og musikk utover de drikkevisene vi fikk synge, husker jeg ikke. Én dag skjedde det en katastrofe: Det var midt i Dørrs time. Jeg hadde fattet mot til å spørre om noe som jeg ikke lenger husker. På en eller annen måte må jeg ha tiltalt ham med du. Kanskje jeg til og med sa «Du, Dørr»? Han reiste seg i hele sin velde, spratt fram på golvet og freste: «Når ble vi «dus»?» Det føltes som å bli løftet opp etter jakkekraven og bli filleristet i klassens påsyn. Aldri har jeg følt meg så ynkelig og pøbelaktig. Jeg stammet naturligvis fram en unnskyldning. Da timen var over, smøg jeg meg ut sønderknust. Vel ute fikk jeg heldigvis trøst og mange klemmer og særlig av jentene i klassen min fra Tasta. Dørr trenger nye musikanter Det gikk noen uker. Så en dag kom det et budskap om at Dørr trengte nye folk i musik- Sanglærer Franz Dørr bak kateteret på Kongsgård. korpset. Korpset var Dørrs hjertebarn. Han hadde jo selv startet det i De guttene som ville begynne, måtte møte i gymnastikksalen. (På den tiden trodde dirigentene at jenter ikke kunne blåse i messing.) Siden krigens slutt hadde jeg både i drøm og dagdrøm sett meg i rollen som trompetspiller i flott uniform, så jeg var ganske lysten på å begynne. På bakgrunn av episoden noen uker tidligere, var jeg likevel litt skeptisk med hensyn til Dørr. Imidlertid så det ut til at han hadde glemt heile greia. I alle fall hadde han ikke vist noen spesiell motvilje mot meg i timene. Egil ville være med. Vi gikk i samme klasse og hadde samme ambisjon trompet. Dermed stilte vi opp i gymnastikksalen. Nå var det sånn at vi begge var ganske høye over 1.90 m. Den maksimale skuffelsen Da vi trådte inn, sto Dørr med en haug av instrumenter mellom beina. Straks han så våre stør-relser, klappet han i hendene: «Du er født til å bære dustromma,» ropte han begeistret til Egil og løftet tromma opp i favnen hans. «Og du», sa han henvendt til meg, «har Vår Herre skapt til å spille tuba!» Og før jeg fikk summet meg, hang verdens største tuba over skuldrene. 7

8 eller de som hadde begått sabotasjen, måtte på et nærmere bestemt tidspunkt melde seg for Dørr i gymnastikksalen. Hvis ingen kom, og synderne ble kjent, ville de bli utvist. Franz Dørr foran Solvangguttene i Å spille «umpa» på tuba resten av livet ikke tal om! Skuffelsen var maksimal for begge inntil depresjon. Korpset begynte sine øvelser, men uten oss. For meg var det nå blitt enda en negativ konfrontasjon med Dørr, med den følge at det dypt i min sjel må ha dannet seg et ønske om hevn. Det gikk noen uker. Så kom denne meldingen: Årets nye korps skulle presentere seg. På en angitt dag skulle det spille fra Rektortrappa i «store fri». Sabotasjen En av de andre guttene i klassen vår hadde begynt i korpset. Til tross for at han var nesten like lang som meg, hadde han fått kornett. Urettferdig! I forbifarten fortalte han at Dørr hadde innkalt hele korpset til den siste finpussen i gymnastikksalen. Det skulle skje i første time den dagen konserten skulle holdes. Der hadde Egil og jeg sjansen: I det siste friminuttet før konserten lurte vi oss usett inn i den tomme salen. Der sto alle instrumentene. Nå måtte det jobbes: Vi åpnet instrumentene og stappet en liten bomullsdott inn i ventilene før vi løp tilbake til klasserommet. Ingen merket noe. Så kom «store fri». Korpset sto stolt og oppblåst i Rektortrappa, Dørr foran med hatten på snei. Men da han slo an, kom det bare et par korte «umpa er»: Vi hadde verken hatt tid eller bomull nok til tubaen på grunn av størrelsen. Full skandale. Dørr ble rasende, og alt neste dag kom det budskap fra rektor om at den 8 Nåde over nåde og vel så det Verken Egil eller jeg trodde sabotørene ville bli funnet. Vi bestemte oss likevel for å bekjenne vår synd. Begges instinkter hadde alt tidlig gitt til kjenne at vi lettest ville oppnå tilgivelse ved bruk av full liturgi: å legge oss flate på botsbenken. Det fikk ellers komme hva som komme måtte, så da vi sto foran døra, var vi ikke høye i hattene, særlig ikke jeg som også tidligere hadde utløst hans vrede. Dørr står midt på golvet. Vi håndhilser, presenterer oss, stotrer fram en uforbeholden bekjennelse, ber om unnskyldning og tilgivelse. Nå skjer overraskelsen: Ikke før er ritualet gjennomført, så slår Dørr armene omkring oss og roper med gråtkvalt stemme: «Guttene mine, jeg visste dere ville komme. Takk skal dere ha. Det hele er glemt; det er borte vekk, og vi snakker aldri mer om dette». Så føyer han til: «Kan ke vi være dus etter dette?» Og sånn ble det. Franz Dørr døde i 1962 med heder og verdighet 83 år gammel. Med sitt valthorn og sine korps gledet han mange med musikk. Om han ikke lærte meg så mye musikk, så lærte han meg å være raus i når jeg tilgir. Det takker jeg ham for. Litteraturliste Alsvik, Jan 1990: Franz Dørr i musikkens tjeneste. Stavanger: Hafrsfjord Forlag. Bø, Inge 2009: Va det bere før då alt va møje verre? Om å voksa opp i 40- og 50-årå. Stavanger: Egni forlag. Jensen, Erling, 2014: «Karl Franz Dørr». Bildene er fra boken Franz Dørr i musikkens tjeneste. Stavanger: Hafrsfjord Forlag. Gjenngitt med forfatterens tillatelse.

9 Stein Hugo Kjelby tildelt prisen som årets pensjonist Tekst og foto: Stavanger Eldreråd Onsdag 1. oktober feiret Eldrerådet den Internasjonale eldredagen med festmiddag på Clarion Hotell, sammen med 130 feststemte eldre. Varaordfører Bjørg Tysdal Moe ønsket velkommen og redaktør Tom Hetland holdt en inspirerende og tankevekkende tale. Det var sørget for veldig god underholdning som falt i smak blant alle gjestene. Prisen som Årets Pensjonist ble tildelt Stein Hugo Kjelby. Prisen ble overrakt av varaordføreren. Kjelby er født i Han er utdannet diakon og har sosionomutdannelse. Kjelby var den som tok initiativet til utgivelsen av Mortepumpen bladet som alle som har fylt 67 år i Stavanger kjenner godt. Kjelby har vært med i redaksjonen av bladet siden oppstarten i De første årene var dette en del av oppgavene hans som velferdskonsulent for eldre i Stavanger kommune. Da han etter 8 år gikk over i annet arbeid, fortsatte han imidlertid som redaktør av bladet. Mortepumpen er nå utgitt i 38 år, med 4 utgaver hvert år, fremdeles med Kjelby i redaksjonen. Formålet med Mortepumpen er å samle all informasjon for eldre i Stavanger på ett sted. I tillegg kommer historisk stoff og artikler om løst og fast. Det er sagt om Kjelby at han har «en genuin omsorg for eldre». For seks år siden, avsluttet han sin 40 år lange yrkeskarriere i Stavanger Kommune, de siste 23 år som styrer på Slåtthaug sykehjem. Man skulle tro at han da følte seg ferdig med arbeid blant eldre. Den gang ei. Han gikk rett inn som leder av eldretreffene i Madlamark kirke. Sammen med to andre arrangerer han formiddagstreff annenhver onsdag for eldre. Det må også nevnes at han er medlem av Madlamark Menighets Mannskor, et kor som ofte opptrer for eldre tilhørere. En gang i halvåret arrangerer han hyggestund på Slåtthaug sykehjem. Her stiller han også som sjåfør når beboerne skal ut på tur. Stort bedre kandidat til prisen kan man neppe finne. Kjelby er med på å fremme livskvaliteten for byens eldre. 9

10 Skuespiller Erik Svendsen ( ) var kjent i Stavanger for sitt engasjement for eldre. Han gledet Mortepumpens lesere med artikler omkring våre juletradisjoner. Erik Svendsen var i mange år ansatt på Rogaland teater. Før det virket han i Bergen og var den første i Norge som startet med kirkespill. Han utgav også sangboken «Kan du minnes», viser og sanger for eldre. Følgende artikkel sto i Mortepumpen nr Den gjengis nå til glede for nye lesere. Ingen jul uten julehefte Av Erik Svendsen Første hefte som fortjener å bli kalt julehefte ble kalt «Juleblus» og kom ut i Bergen i Julehefteideen var tysk, men forplantet seg over grensen til Danmark og videre til Norge. Skuespiller Erik Svendsen har samlet julehefter siden han var liten gutt og han gir i denne artikkelen et innblikk i juleheftenes historie. Skal De kjøpe et julehefte?? Jeg gruet meg aldri så lite til jul da jeg var gutt. Ikke til julen som høytid, men til julemåneden desember også «Christmaant» kallet. Det høres jo vakkert og fromt ut og var det, men? Hvorfor jeg gruet meg? Jeg gikk med menighetsbladet for Johannes menighet i Bergen. Hva dette har med å grue seg til julemåneden? Juleheftene! Vi måtte også selge julehefter vi små menighetsbladsbud og det var noe av det verste jeg visste. Den gang var det noe som het bladbøsser. Disse bar vi med oss og rakte håpefullt frem mot dem som åpnet entredøren. Det var en liflig sang når myntene i bøssen klang. Vi fikk 25 øre for hver krone bøssen inneholdt da klokkeren talte opp etter endt rute. Men det var Diakonforbundets julehefte som voldte meg kval. Ved siden av menighetsbladet skulle vi selge dette i desember. Oh gru! Jeg trakk pusten dypt inn og ringte på dørklokken. Innenfra lød mer eller mindre hastige skritt døren gikk opp. Jeg bukket dypt: «Skal De kjøpe et julehefte?» Og fikk det intelligente svar: «Julehefte?» Du hvor jeg syntes det var rasende dumt sagt. Noen sa ja og kjøpte. De var de blide. Andre sa ingen ting og smelte døren igjen. Det var de sure. Der sto jeg med min lille sorte veske og sa til meg selv at dette var siste året jeg skulle selge juleheftet. Men det ble noen år til, likevel. 10 Til tross for dette fikk jeg ikke noe negativt forhold til julehefter. Det ville vel egentlig ha vært det naturligeste?! Jeg syntes heftene var vakre og beholdt et eksemplar til meg selv. Det var dette å skulle selge som vakte vanskeligheter. Derfor har jeg også alltid vært en dårlig loddselger. Men jeg tør si at jeg er en god kjøper. Står der en liten julehefteselger utenfor min dør får han alltid ja på spørsmålet: «Skal De kjøpe et julehefte?» Det singler et gammelt viserefreng i øret: «Å jeg minnes! Å, nei og nei og nei hvor jeg minnes!» Hvorfor nettopp Diakonforbundets julehefte? Jo, det hadde seg slik at alle klokkerne den gang i 30 årene var utdannede diakoner. I hvert fall i bymenighetene. De var medlemmer av De norske diakoners Broderforbund, som igjen var utgiver av det omtalte julehefte. Ettersom heftet skulle selges med størst mulig fortjeneste til forbundets arbeide, bød det seg her en god anledning. Ved siden av Diakonforbundets julehefte var det barnebladet «Magne»s julenummer jeg høytidelig la til side. Disse ble begynnelsen til den samlingen av julehefter som jeg sitter inne med i dag. Når jeg blar i disse gamle heftene er det som jeg hører et ekko fra et gammelt folkeeventyr: «Hva skal du

11 med det? Kast det!» Kom jeg over noen som ville kaste gamle julehefter sa jeg: «Kast dem til meg!» De så på meg med «mistankens skjerpede blikk» som vi sa i de tider. Men de etterkom oppfordringen og kastet heftene til meg. Den som i de seinere år har forsøkt å følge med i det vi kan kalle juleheftelitteraturen har jo også høstet sørgelige erfaringer. Her som ellers er det selvsagt hederlige unntakelser, men de er bedrøvelig få. Kvalitetsheftene er praktisk talt helt forsvunnet. Tilbake står et mer eller mindre ideløst prosjekt. Hadde det ikke vært for omslaget kunne heftene kommet til hvilken som helst årstid. Innholdet har som regel lite med julen å gjøre. De fleste heftene presenterer nødtørftig en julebetraktning skrevet av en prest. Så er den saken i orden. Det blir med det. Nå skal det i sannhetens navn sies at de gamle juleheftene heller ikke brakte bare julestoff. Hellige Jul Utgitt av Det norske Misjonsselskap. Henry Imsland har tegnet forsiden. Bladet er trykket på Dreyer grafiske anstalt. De første juleheftene som kom ble hilst med glede og forventning. Det var ikke gatedørsalg den gang. Heftene måtte bestilles i god tid fra forlaget. De ble betraktet som et meget verdifullt innslag i kulturlivet og anmeldt i dagspressen på linje med årets boknyheter. Forfatteren Audun Hierman forteller: «Jeg har selv sittet som barn i timer i et lite poståpneri borte ved vestkysten en hellig julaften (ja, forbi den tid da klokkene kimte helgen inn) for å vente på en forsinket postbåt som brakte pakken med juleheftet.» Med en viss rett kan vi si at den nasjonalromantiske tonen fra de første juleheftene stort sett har holdt seg frem til i dag. Det er ikke den samme kunstneriske svip og kvalitet over produktene alltid, men tonen er der. Utgitt av Norges Bondelag m/flere. Mange regner «Julehilsen» et juleblad for de tusen hjem, under redaksjon av Moltke Moe, for det første moderne norske julehefte. Det kom ut i årene fra 1892 til Andre igjen mener at det første hefte som fortjener betegnelsen julehefte her i Norge er «Juleblus» som kom med sitt første nummer i 1888 i Bergen. Knud Claussen het mannen som var utgiver og redaktør. I likhet med «Julehilsen» ble det med tre årganger for «Juleblus» også. Jeg vil ikke påstå at juleheftene er noen norsk oppfinnelse. Ideen var tysk og forplantet seg fra Tyskland over Danmark til Norge. Men allerede fra 1850 årene kom det noen små norske hefter beregnet på barn. Før det igjen i 1821 ga Wilhelm Andreas Wexels i Christiania ut «Julegave» og i 1830 «Den muntre Juleven». Men julehefter i egentlig forstand var disse ikke. Et eksemplar av de juleheftene som voldte Erik Svendsen store kvaler før jul. 11

12 Derimot var Nordahl Rolfsens julenummer av hans blad «Illustrerede Tidende for Børn» helt i juleheftets ånd både i utstyr og tekst. I 1889 sender han ut et julenummer med denne anbefaling: «Mange Billeder, hvor av to kolorerede». Ved slutten av 90- årene åpnet der seg muligheter for fargetrykk. John Fredrikson s Kunstforlag i Kristiania grep sjansen og presenterte et nydelig hefte «Jul» i Kunne det skapes noe bedre? Joda! Enda mer glansfullt var «Julehelg» som Den norske Forfatterforening begynte å gi ut like før den første verdenskrig. Det var så levedyktig at det holdt seg helt til I disse heftene marsjerer datidens kjente og kjære diktere frem på rad. Sammen med kunstmalerne tryllet de hvert år frem et julehefte av absolutt fineste merke. Disse to norske heftene sloss lenge om førsteplassen på julebordet sammen med det danske «Juleroser». I årene finner vi Vilhelm Krag som redaktør for et nydelig og kvalitetsbevisst hefte. «Juleaften» het det. For Vilhelm Krag, som var født på selveste julaften måtte det være en spesiell glede å være redaktør for et hefte med dette navnet. Det sto fullt på høyde med «Jul» og «Julehelg». Ja, noen år var det, sammen med «Juleroser» det mest avholdte hefte på grunn av sitt varierte innhold. Omkring årene før første verdenskrig kom også «Jul i Norge» med Alf Harbitz og Brynjulf Larsson som redaktører. Dette tok opp skikken med å bringe komposisjoner med eget notebilag. Dette ble lansert i «julaften» i 1899 med «Petite Vals coquette» av Signe Lund Skabo og «Solaa geyme seg» (bemerk skrivemåten) og «Stev» av Anna Egeberg. «Jul i Norge» fulgte altså opp i 1913 med «Aftenvise» av Per Reidarson til tekst av Vilhelm Tvedt. I disse heftene er der også spennende annonser fordi de forteller om henfarne tider: «Rundemanden. Fortrinnlig Snaddetobakk. 60 øre pr. Æske. Brænder ikke på tungen. Otto Berentsen, Kristiania.» Ingwald Nielsen averterer: «Cona Glas-trakte Kaffemaskine til kr » For atter å sitere en gammel vise: «Akk, men de tider er nu forbi» Eberhard B. Oppi er jo fremdeles i full virksomhet i Oslo. I dag mest kjent for sin kortproduksjon. Dette kunstforlaget ga i mange år ut «Juleglede» under Kristoffer Eriksens ledelse. «Julehelg», «Juleroser», «Juleaften», «Jul i Norge» og «Juleglede» var alle kvalitetshefter. Her skrev våre fremste forfattere og våre kunstmalere illustrerte 12 artikler og dikt. I mange år fulgte det med opptil flere kunstbilag i førsteklasses utførelse. Disse ble ofte tatt vare på og rammet inn. Den dag i dag henger mange av disse i norske hjem. Jeg nevner her i rask rekkefølge noen forfatternavn og titler. Leserne kan more seg med å gjette på hvem har skrevet hva. Herman Wildenvey, Gabriel Scott, Vilhelm Krag, Hans E. Kink, Bernt Lie, Nils Johan Rud, Alf Prøysen. Her er titlene: Skibet i natten. Så ble det jul allikevel. Det blå bryggerhus. Herborgs-Peren. I de Dage. Juleregle. Høstjord. Dette er ikke en registreringskatalog over utkomne julehefter. Noen vil derfor savne titler på julehefter som de synes burde ha vært med. Det får stå sin prøve. Likevel! Vi skal ikke glemme barnebladet «Magne»s mange vakre julenumre. Disse brakte under fru pastor Jansons redaksjon absolutt ekte vare ut til barna. Her møtte de kanskje for første gang landets fremste tegnere, kunstmalere og diktere. Den fantasifulle tegneren Eivind Nielsen gikk i spissen og førte oss inn i en vidunderlig fantasiverden uten at vi tapte kontakten med virkeligheten. Louis Moe deltok hvert år med artige tegneserier om dyr. I noen av de tidligere numre opptrer Idar Handagard og Mons Breivik oversatt fra nynorsk. Senere får de slippe til på sitt eget målføre. Fru Janson har vel gått ut fra at bybarn ikke forsto «målet». Her forfektes nemlig et meget stivt riksmål. I 1924 finner vi f.eks. betegnelsen «juleklap» for julepresang og i 1934 sier en gutt: «Er det julestjernen, mon?» Barn talte ikke så overmåte veslevoksent, selv i 30-årene. Jeg kan i hvert fall ikke huske det. Men vi kjente begrepene og hadde ingen vanskeligheter med å forstå hva de sto for. Torvald Tu fortalte likevel eventyr på sitt mål. I 1929 finner vi Lyktemandens (Friman Clasen) barnesang «Lykkeliten» trykt for første gang. Annonsene er også her artig lesning: Nordlys Sæpekorn fra Lilleborg til 50 øre pakken. Kom og kjøp! Ser vi nærmere på innholdet fester vi oss ved at der bortsett fra julebetraktningen også her er forholdsvis få fortellinger om julen. Da er det flere som beretter om sommeren på setra. Men vi finner også titler som denne: «Da guttene laget julekveld på Stabburet». Jeg tror at grunnen til at heftet ikke var overtynget med julestoff kom av at fru Janson tenkte som så at julenummeret nådde videre ut enn bare til de faste abonnementer. Det var derfor en sjanse til å nå frem til nye proselytter.

13 Avholdssaken og da konsentrert om barnelosjearbeidet, sto i høysetet. Det var om å gjøre å nå så vidt som mulig med dette budskapet. «Magne» kommer ut fremdeles, men det har liksom ikke funnet igjen tonen etter Så vidt meget fortalt om «Magne» fordi det var mitt første møte med juleheftene av dem som talte til barn. Damebladet «Urd» husker vel de fleste. Det var viden berømt for sine smakfullt utstyrte julenumre. Jeg har nettopp sittet og tittet i «Hellige Jul» fra 1919 som er trykt i Det norske Missionselskaps trykkeri. Klisjéene er fra Dreyers reproduksjonsanstalt mens omslag og tittelside er laget i Dreyers grafiske anstalt. Dette er et helt igjennom produkt av Stavanger. Et meget vakkert hefte som viser at Dreyer allerede den gang var de fremste i sitt fag. Her er flere fine kunstbilag med navn som: Thomas Holmboe og Joseph Aubert. De fleste organisasjoner med respekt for seg selv utga julehefter. Speidernes hadde mange morsomme tegninger. Blant annet nikker vi gjenkjennende til navn som Sigurd Bærheim, Jakob Sømme, og Frank Wathne blant illustratørene. Johan og Herman Lunde, Bernt Støylen, Lars Eskeland, Fred. Tybring og Marie Michelet skriver. Heftet har et fint kristent siktepunkt og kan stille opp blant kvalitetsheftene uten å skamme seg. De fleste ukeblad, aviser og menighetsblad har sine julenumre. Jeg vil ikke si at disse alltid kommer i første rekke. Det er uhyggelig hvor ujevne disse er i valg av stoff. Som en kuriositet kan jeg nevne at Aftenpostens A-Magasinet kom med sitt første nummer som julehefte. Det skjedde i Ser vi på julehefteflommen i dag er det få som representerer den gode, gamle kvaliteten i innhold og utstyr. Nordmannsforbundet gir hvert år ut «Norges Jul». Det har alt hva et riktig julehefte skal ha. Kvalitet over hele linjen. Det gir leserne en følelse av sann glede som fyller en med takk for at der skapes særpregede julehefter også i dag. Det varmer en gammel julehefteelskers hjerte å blade i «Norges Jul». Ja, ja dere: Takk for drøsen! Vi må vel se å finne en avslutning. Jeg velger et sitat fra forfatteren Audun Hierman: «Muligens er juleheftenes tid omme, andre tider, andre idealer, og julen kan feires uten «Juleroser» og «Juleaften» på bordet. Men juleheftene fortjener et minneord. De var ikke bare en pryd for julebordet og med til å skape en stemning som i seg selv innebar en verdi men de var i all beskjedenhet små kultur- og lysbærere». Glædelig jul! Hilsen fra Erik Svendsen Barnebladet «Magne». Julen Et populært blad i mange gene rasjoner. Også Blåkors var med på julehefte bølgen. En god tiltrengt ekstrainntekt. Julehilsen 1951, trykket hos Dreyer i Stavanger. 13

14 Hinnasenterets tur til Irland, august 2014 Tekst: Eva Skavhaug Irlandsfarerne samlet til gruppefotografering. Hinnasenterets reisemål dette året var Irland. Våre turer er alltid lagt opp i samarbeid med Sverre Haga AS. For å komme til Irland med buss hadde vi et godt stykke vei foran oss. Men reisen, med alle opplevelsene underveis, starter når sjåfør Ernst Magne Haga lukker bussdørene utenfor Hinnasenteret. I år var første etappe fram til Risavika der Fjordlines «Stavangerfjord» hadde avgang kl Etter at vi hadde installert oss i fine utvendige lugarer ventet en deilig buffet i skipets restaurant på oss. Praten gikk allerede livlig rundt bordene: Nå var vi på tur igjen!!! Så var det bare å finne «køya» og sove seg fram til Hirtshals. Mandag 18. august kl ankom vi Hirtshals etter en fredelig overfart. Vi kjørte direkte til Tylstrup Kro hvor vi hadde deilig dansk «morgenmad». Vi gjorde også et stopp i Randers Regnskov hvor vi kunne vandre rundt under 3 store glasskupler og «hilse på» tropiske dyr, fugler og fisk fra 3 forskjellige kontinenter i naturtro omgivelser. Videre gikk turen til Stavangers vennskapsby, Esbjerg, der DFDS «Dana Sirena» hadde avgang kl for å ta oss over til Harwich. Det ble en vel frisk overfart i stiv 14 kuling. Ved frokosten neste morgen var vi ikke fulltallige. Noen trengte tid til å «ta seg inn» etter den rufsete natten. Tirsdag 19. august. Vi ankom Harwich kl i solskinn og 17 grader. Turen gikk nordvestover. Vi passerte universitetsbyen Cambridge. Et stykke før Birmingham stoppet trafikken helt. Derhadde vært et trafikkuhell. Det ble lenge å vente, men Alfrid visste råd. Hun fant fram sine spørsmål og rebuser og satte oss i sving. Vi kom omsider fram til Chester hvor vi skulle overnatte på Crowne Plaza Hotel. Chester er en av de få engelske byene som har bevart bymurene, som delvis stammer fra romertiden. Alle bindingsverkshusene fra tallet gir en følelse av å vandre i et utendørs museum. Onsdag 20. august. Fra Chester er det kort vei til Wales. Vi kjører gjennom flatt landskap som etter hvert blir mer kupert med åser og dype brede daler. Opp etter fjellsidene blomstrer lyngen. Sammen med forskjellige grønne nyanser er fjellsidene et flott syn! Vi kommer omsider til Anglesey hvor vi skal ta Irish Ferries fra Holyhead til Dublin. Fin overfart. I Dublin er det 18

15 grader og oppholdsvær. Her skal vi bo 4 netter på Hotel Gresham, hvor bl.a. kjendiser som Elisabeth Taylor og Richard Burton har bodd før oss, midt i sentrum av byen. Torsdag 21. august. Vår lokalguide møtte oss på hotellet og tok oss med på en veldig interessant tur rundt i Dublin og omegn. Dublin ble grunnlagt av norske vikinger som rundt år 840 seilte opp elva Liffey og anla en borg her. Vi kjørte langs elva der vikingene kom inn og kom etter hvert til Phoenix Park, som er den største i Europa. Dublin Zoo er hovedattraksjon i parken, som er 5 ganger større enn Hyde Park i London. Da pave Johannes Paul besøkte stedet i 1979, var 1 million mennesker samlet der for å høre ham tale. Stedet er i dag markert med et gigantisk kors, «Pavekorset». Presidentens bolig, som ligner Det Hvite Hus, ligger i nærheten. Turen gikk videre til Trinity College, Irlands eldste universitet. I Biblioteket finner vi «Book of Kells». Boken inneholder Det Nye Testamente, skrevet på 680 sider kalveskinn, og er fra ca. 800 tallet. Vi kom til St. Patricks Cathedral som er hovedkirke for den protestantiske kirke i Irland. Ved kirken ligger St. Patrick s Park,som ble finansiert av Edward Cecil Guinness. Videre gikk turen til Guinnes Store House, et moderne 7etasjes besøkssenter som illustrerte alt bryggeriet sto for. I toppetasjen var Gravity Bar som har 360 gra- ders utsikt over Dublin og omegn. Etter en svært innholdsrik dag ventet deilig middag på hotellet. Fredag 22. august. Etter en deilig frokost går turen gjennom vakkert landskap til den lille byen Tullamore hvor vi skal besøke whiskydestilleriet som produserer Tullamore Dew. Her vanker smaksprøver og mulighet for å kjøpe med seg diverse suvenirer. Ferden går videre til Kilkenny Castle, ett av Irlands mest besøkte slott. Byen Kilkenny, også kalt «Marmorbyen», er den best bevarte byen fra middelalderen. Lørdag 23. august. Denne dagen var avsatt til egen disposisjon. Noen ønsket å ta steder vi hadde blitt vist i nærmere ettersyn, andre ville shoppe og vandre rundt i Dublins gater. Om kvelden kjørte vi til Taylor s Farmhouse Bar hvor vi skulle få en irsk aften, både når det gjaldt mat og underholdning. Vår eminente sjåfør, Ernst Magne, var med og løftet innslaget med «Riverdance» til et om mulig enda høyere nivå. En 100% vellykket kveld! Søndag 24. august. Etter frokost måtte vi si farvel til Dublin for denne gang. Vårt første stopp på veien mot Limerick var Powerscourt House and Garden., en av de vakreste herregårdene i Irland. Hovedbygningen inneholder i dag både restauranter og butikker. Butikkene 15

16 har en mengde håndlagde varer som er typisk for Irland. Hagen rommer 10 forskjellige hager som representerer forskjellige land, f.eks Italia og Japan. Her er sjøer og springvann og eget gravsted for kjæledyr. Herfra gikk turen videre til Waterford, som ca.år 853 ble grunnlagt av norske vikinger. Byen er Irlands 5. største og er i dag mest kjent for sin produksjon av krystall. Vi besøkte House Waterford Crystal, en flott utstilling med omvisning og butikk. Deretter gikk turen til Limerick hvor vi skulle bo 2 netter på Limerick City Hotel. Hotellet ligger sentralt i byen, like ved elva Shannon. Her lå opprinnelig et pakkhus, hvor mange mennesker søkte tilflukt før utvandringen til USA under den store hungersnøden i , der 1 million emigrerte og ca.1million døde. Til minne om denne tragedien er det reist et minnesmerke utenfor hotellet, kalt «The broken heart memorial». Mandag 25. august. Fra morgenen av hadde vi lokalguide med oss i bussen rundt om i Limerick. Vi fikk se de viktigste kjente bygningene og stedene i byen, slik som King John s Castle, St.Munchin s kapell og St.Munchin s Catholic Church. Ved elvebredden står steinen der fredsavtalen med England ble signert i Limerick i oktober Om ettermiddagen kjørte vi ut til The Cliffs of Moher, en av Irlands mest kjente severdigheter. Klippene reiser seg 120 m opp fra Atlanterhavet. På en strekning av 8 km øker høyden på klippene til 214 m. ved et gammelt tårn, O Brien s Tower. Herfra kunne vi se både Aran øyene og Galway bukta. Ca fugler av 29 forskjellige arter holder til her, blant annet Lundefuglen. Besøket var en stor opplevelse. Tirsdag 26. august. Avreise tidlig om morgenen. I dag starter vi på hjemturen. Vi kjører nordøstover for å ta ferge fra Dun Laoghaire tilbake til Holyhead på Anglesey. Vel framme fortsetter turen «på hjul» fram til Chester for ny overnatting på Crowne Plaza Hotel. Onsdag 27. august. Vi våkner til en fin dag. Etter frokost går turen sørøstover, forbi Stokeon-Trent, Birmingham og Cambridge, og fram til Harwich. Hver dag under hele reisen spiste vi lunsj ute «i det fri». Ernst Magne og Ole Kåre rigget til med bord og stoler. Anne Lise og hennes «medarbeidere» tryllet fram de deiligste smørbrød i en fart. På siste lunsjstopp i England var det 22 grader, sol og mange sultne veps som ville smake på maten. Overfarten fra Harwich til Esbjerg var deilig og fredelig denne gang. Vi nøt en herlig middagsbuffet om kvelden og ditto frokost neste morgen. Torsdag 28. august.vi ankom Esbjerg kl Her var det sol og 20 grader. Vi kjørte øst- og nordover via Herning og Viborg. På Tylstrup Kro hadde vi deilig middag før vi dro den siste biten fram til Hirtshals hvor «Stavangerfjord» ventet. Fredag 29. august. Vi ankom Risavika etter en behagelig overfart som ble avsluttet med nok en herlig frokost om bord. Vel framme på Hinna kunne 35 glade turdeltakere se tilbake på 13 interessante og opplevelsesrike dager sammen. Takk for en kjempetur! Redaksjonen minner om at alle frivillige lag og organisasjoner, foreninger og menig heter får annonsere gratis i Mortepumpen. 16

17 Nytt tilbud for demente i Madla og Tjensvoll bydel Aktivitetssenter på Sunde sykehjem for personer med demens eller demenslignende symptomer. Tekst og foto: Selma Helland Ramstrøm Personer med demens fikk et helt nytt kommunalt tilbud i september. Aktivitetssenteret drives av Hjemmebaserte tjenester Madla og Tjensvoll men har lokaler på Sunde Sykehjem. Senterets hovedmål er å møte brukerne på sitt individuelle ståsted både mentalt og fysisk. Målet er at gjennom aktiviteter opprettholdes helse og funksjoner. Aktivitetene er tilpasset den enkeltes interesser og funksjon, og målet er daglig tur i terrenget i nærmiljø og å kjenne på vær og vind og gi fysisk velvære. Aktivitetssenteret er bemannet av ansatte fra hjemmebaserte tjenester og har utdanning og erfaring med denne brukergruppen. Senteret er åpent mandag til fredag. Aktivitetene her er varierte, alt fra strikking, lesing, maling til enkel snekring, etter den enkeltes interesse og ønske. Vi er så heldige og å få låne bussen til Sunde sykehjem så det blir både spontane og planlagte turer i nærmiljøet og ellers i distriktet. Turene lokker fram gode minner fra fortidens opplevelser og hendelser og allsangen runger underveis i bussen. Bløtkake laget av deltakerne på dagsenteret. Brukerne hentes om morgenen med taxi og kjøres trygt hjem med vår egen kjekke og hjelpsomme sjåfør. Brukerne trives sammen og det sosiale betyr mye for alle. Sammen med aktiviteter hver enkelt lyst å gjøre oppleves dagen meningsfull. Stemningen er stor og terningkastene høye. Tilbudet gir pårørende mulighet for litt alenetid og få gjøre plikter og oppgaver. Avlastningen kan være det som trengs for å få en bedre hverdag. Hverdagen kan være vanskelig å takle for mange. Tror du at dette kan være noe for deg selv eller noen du kjenner så ta kontakt med Madla helseog sosialkontor, tlf , eller ta turen innom oss for et besøk. Et godt kosthold er viktig og brukerne ønskes velkommen med nylaget kaffe og solid frokost. Den kan ofte bli lang, da en god prat sammen gjør at maten smaker bedre. Når en blir møtt med duften av nylagte rundstykker fra «hjemmebakeriet» smaker det ekstra godt og gir en god start på dagen. Middagen er også et høydepunkt, enten den er hjemmelaget på senteret eller kommer fra sentralkjøkkenet. Hjemmelaget lammefrikasse og får-i-kål er foreløpig favorittene. Dessert, kaffe og kake avslutter dagen. Brukerne deltar aktivt i tilberedelsene av måltidene. Området rundt Sunde sykehjem byr på unike turopplevelser. 17

18 Bakels, avletter, oblater og bakelsesjern Tekst og foto: Reidar Bringedal Strandabakels. Foto ukjent. 1. Innledning Den årvisse Skalldyrfestivalen arrangeres vanligvis i begynnelsen av august og markerer sesongslutt i feriebyen Mandal. Når festivalen er over og feriegjestene har dratt, brer det seg en slags dvaletilstand over folk og virksomhet. I 2014 ble den avviklet på tradisjonelt vis, med hovedvekt på god og rimelig sjømat. Nytt av året var handverkertelt og boder på Malmø-siden like ved kulturhuset Buen. Jeg hadde stoppet opp og betraktet en handverker i sving med noe metallarbeid. Det var smeden Rolf Saure fra Stranda på Sunnmøre, nylig pensjonert, som hadde funnet et interesse- og arbeidsfelt for sin nye tilværelse. Han sto og meislet inn et akantuslignende mønster i to sirkulære stålplater som minnet om krumkakejern. 2. Bakels og bakelsesjern Det kake- eller bakejern som smeden arbeidet med kalte han bakelsesjern. Denne jerntypen bruktes til å steike ei kake som var godt kjent bl.a. på Sunnmøre. Kaka ble kalt Strandabakels. Det var 18 et svært tynt og sprøtt bakverk som ble brukt til festmat. Både jernet og bakverket hadde en lang historie. Spesielt i Gudbrandsdalen og Østerdalen men også nordover på Møre var bakverket godt kjent. Naturlig nok fantes bakelstradisjonen også i Bardu og Målselv. Bakejern var nå blitt en gaveartikkel, ofte til ei datter i huset. I de tradisjonelle bruksdistriktene gikk jernet vanligvis i arv gjennom flere generasjoner. Kakebakst er vanligvis kona sitt domene, men spesielle matretter er det av og til far som står for, og slik var det med baking av bakels selv om kakejern ikke sto øverst på hans ønskeliste. 3. Rolf Sauges bakelsesjern Ethvert bakelsesjern har sin egen historie fortalte Saure. Fra Stranda og nærområdet fantes mange varianter av kakejern. Det eldste han hadde funnet var fra Han hadde studert de gamle mønstrene. Ut fra disse hadde han utviklet sin egen stil og sitt eget mønster. Han produserte også jern med spesialmønster på oppdrag. Til tider kan det dukke opp såkalt aposteljern, der de 12 apostlene er slått inn i sirkel rundt ytterkan-

19 Bakkelsjernets overflate. En stabel med bakkels/avlett. ten av jernet. Disse jernene ble regnet for å være de gjeveste. Nylig så jeg et slikt på finn.no, prisen var ,- kroner. kom oftest fra disse velstandshusene. De satte en standard som andre etter hvert forsøkte å nå opp til. Saure nevner at platene i jernet fremstilles av vanlig bløtt stål. Han bruker et v-formet spesialjern og meisler inn riller og mønster i jernflaten. Ved slik teknikk blir det ikke fortrengning av materiale rundt rillene og jernets overflate forblir jevn og plan. Han forteller at mange jern kan i senterområde ha tallet 32, eller som han sier 3.2. Mange har fundert på betydningen. Han var kommet til at det kan være henvisning til 3. Mosebok, 2. kapittel som beskriver et steikt brød som grødeofres til Herren. Det eksisterer ikke noe bevis for en slik sammenheng, men det er en tilforlatelig tanke. Jernene må ha kommet til Norge fra Tyskland og Holland fra 1600-tallet. Det eldste jernet vi vet om er fra 1685 og befinner seg på Norsk Folkemuseum. På denne tiden ble kakene steikt på glørne i grua. Da vedkomfyren kom i bruk ble de steikt på denne, og det ble lettere å få jevnt steikte kaker. Kaker steikt i jern forekommer vistnok ikke ute i Europa lenger men tradisjonen opprettholdes i Norge. 4. Tradisjonen i Norge Kaker steikt i forskjellige jern hører med blant de eldste kakeslagene våre. Folk flest manglet bakerovn, dermed ble kakejernene gode å ty til. I førstningen var det helst på storgårder og i kondisjonerte hus slike jern hørte hjemme. Eierne var gjerne de samme menneskene som allerede hadde bakerovn. Impulsene til forandringer på menyen Jeg har ikke gjort omfattende undersøkelse av utbredelse av kakejern, bakels og lignende bakverk i Norge. Heller ikke av de navnevarianter som finnes for kakene. Men det ser ut til at benevnelsen bakels brukes på Nord-Vestlandet, fra Sognefjorden og nordover. Jeg finner det ikke på Sør-Vestlandet og Sørlandet. Vi kan muligens i dette området finne andre skrivemåter for bakels som for eks. bakelse, bakkels. Det finner jeg heller ikke i det området jeg nevnte. I Midt-Norge, med konsentrasjon i Gudbrandsdalen og Østerdalen brukes begrepet avlett/avletter i 19

20 stedet for bakels. Avletter framstilles på samme måte selv om oppskrifter og ingredienser varierer fra sted til sted. I enkelte distrikter ser det ut som hvert bygdelag hadde sin spesielle variant. Med den utvandring som skjedde fra Østerdalen nord til Bardu og Målselv fulgte tradisjonen om jernet og kakene med. Baking av kakene har spesielt fått oppsving i Bardu kommune. Der har de utviklet eget jern og har sin egen oppskrift. 5. Oblater Jeg nevnte oblater, og mener det opprinnelige begrepsinnholdet. Ordet kommer fra latinsk oblatum, som betyr «det framsatte, det som er ofret». I utgangspunktet var dette det framsatte brødet som de første kristne bar med seg til sine nattverdsmåltider. Brødet var symbolet for evig liv. Oblat blev litt etter hvert benevnelsen på de små, tynne og hvite kakene av usyret brød med innpreget kors eller annet kristent symbol som deles ut ved nattverden. Bruk av kakerøre som presses mellom to jern kan føres tilbake til 800-tallet. Disse jernene besto av to rektangulære plater av jern, utstyrt med hvert sitt lange skaft. Oblatdeigen ble presset mellom jernplatene og holdt over åpen ild. Bare den ene platen hadde inngravert kristne symboler, mens det andre var slett. Det er ingen tvil om at her er mønsteret for vårt bakelses- eller avlettsjern. Vi ser også at avlett er den norske utgaven av ordet oblat. 6. Hvordan nytes dette bakverket Det bakverket en får ved hjelp av bakelsesjernene er en meget tynn og sprø kjeks/kake. Kakene skal være så tynne at en kan «se dagen» gjennom dem. Bakverket ble oftest brukt som festmat i forbindelse med høytider som jul og påske. Ofte var de avrunding av frokosten i julen. Kakene var på bordet, oftest på stettfat, ved familiebegivenheter som barnedåp, konfirmasjon, og kanskje helst til bryllup. Vanligvis spises de uten noen form for pålegg, men selvsagt kan man ta en og en, smøre forsiktig meierismør på halvparten av avletten bryter den i to, og legger den usmurte delen over den smurte. Fantastisk lekker smak, også med te til. Saure forteller at hotellet på Lesja benytter Strandabakels som festdessert. Hotellet serverer bl.a. små skåler med multekrem. Som lokk på skålene ligger Strandabakels, den brytes og benyttes til å spise kremen med, han mener for øvrig at bakels passer godt til et glass vin eller en kopp kaffi. 7. Strandabakels Rolf Saures oppskrift: 1 egg 2 dl fløte 2 ss sukker 2 ss seterrømme 5 dl vann 300 gr kveitemjøl En tanke salt Pisk sammen egg og sukker. Stivpisk kremfløten og bland den i eggedosisen sammen med rømmen. Tilsett vann, salt og mjøl, og rør til ei glatt røre. La den stå 3-4 timer før steiking. Varm opp jernet på kokeplate og legg i så mye røre at det flyter utover hele flaten. Set press på jernet, og steik kakene ferdige. Jernet skal snus i steikeprosessen. Bakelsene skal være lyst brune. Bruk svak varme og legg kakene under litt press for å holde dem flate. Kakene må legges på flatt underlag til avkjøling. Er de aldri så lite buet, går de i stykker når de blir lagt på hverandre. De må være helt kalde og sprø før de blir lagt i boks, med et lite, lett lokk øverst til press. Ta dem fram til festfrokoster, nyt dem, mens du tenker på at dette kanskje er blant våre aller eldste festkaker før steikeovnen, før eksotiske kryddere og hevemidler gjorde sitt inntog. 8. Etterlysing Skulle noen av leserne kjennet til lokal bruk av slike kakejern eller bakels, avletter, jernbrød eller hva slikt bakverk nå kan kalles ville jeg satt pris på en melding via redaksjonen. 20

Kapittel 12 Sammenheng i tekst

Kapittel 12 Sammenheng i tekst Kapittel 12 Sammenheng i tekst 12.1 vi har har vi har vi har vi 12.2 Anna har både god utdannelse og arbeidserfaring. Anna har verken hus eller bil. Både Jim og Anna har god utdannelse. Verken Jim eller

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, JANUAR 2013. Hei alle sammen! Da ønsker vi alle barn og foreldre velkommen til et nytt år på avdeling Sølje. Det er rart med det, men alltid etter en ferie ser vi forandringer

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SVERDET FEBRUAR 2012 Hei alle sammen Vi er på vei mot våren og vi gleder oss over at sola titter mer frem og at temperaturen stiger! Denne måneden har vi hatt karnevalsfeiring og

Detaljer

Eventyr Asbjørnsen og Moe

Eventyr Asbjørnsen og Moe Side 1 av 5 TROLLET UTEN HJERTE Sist oppdatert: 13. mars 2004 Det var engang en konge som hadde syv sønner. Da de var voksne, skulle seks av dem ut og fri. Den yngste, Askeladden, ville faren ha igjen

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

Uke:18 og 19 Navn: Gruppe: G

Uke:18 og 19 Navn: Gruppe: G Uke:18 og 19 Navn: Gruppe: G Ukens tema: Norge Norges nasjonaldag Norsk: Vi arbeider med nivå 1 og 2 i «Norsk start 8-10». Vi øver på å skrive fritekster i Word (Kristiansand). Vi øver på 17. mai sanger.

Detaljer

Middagen var ved 20 tiden, og etterpå var det sosialt samvær i peisestua. Det ble IKKE

Middagen var ved 20 tiden, og etterpå var det sosialt samvær i peisestua. Det ble IKKE Av hanne bakken Endelig står årets utflukt for tur og denne gangen går turen til Glitterheim. Noen forberedelser må til før en kan legge ut på tur, men denne gangen ble de ikke så omfattende som sist (

Detaljer

Nyhetsbrev for oktober Nyhetsbrevene kommer hver måned og viser med bilde og tekst hva vi har drevet med på Sofienberghjemmet måned for måned.

Nyhetsbrev for oktober Nyhetsbrevene kommer hver måned og viser med bilde og tekst hva vi har drevet med på Sofienberghjemmet måned for måned. Nyhetsbrev for oktober Nyhetsbrevene kommer hver måned og viser med bilde og tekst hva vi har drevet med på Sofienberghjemmet måned for måned. Årets andre høstmåned har kommet og gått med mildvær og vakre

Detaljer

Våre søsken i Øst trenger også hjelp og trøst.

Våre søsken i Øst trenger også hjelp og trøst. Våre søsken i Øst trenger også hjelp og trøst. Jeg har vært så heldig å få være med på hjelpesendingsturen med Hjelp til Russland nå i mai/juni. Dette var min første tur, så inntrykkene var mange og sterke.

Detaljer

(Vi har spurt om lov før vi har tatt bilde av de eldre)

(Vi har spurt om lov før vi har tatt bilde av de eldre) Malta uke 3 Så var vi alt på den siste uken, på tirsdagen arrangerte vi en «Beauty dag» på saura home. Vi Vasket hendene og masserte inn med fuktighets krem og lakkerte neglene deres. Det var mange som

Detaljer

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Den barmhjertig samaritan har igrunnen fått en slags kjendisstatus. Det er iallfall veldig mange som har hørt om ham.

Detaljer

Charlie og sjokoladefabrikken

Charlie og sjokoladefabrikken Roald Dahl Charlie og sjokoladefabrikken Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Oddmund Ljone Det er fem barn i denne boken: AUGUSTUS GLOOP en grådig gutt VERUCA SALT en pike som forkjæles av sine foreldre

Detaljer

Pedagogisk tilbakeblikk Sverdet November 2013

Pedagogisk tilbakeblikk Sverdet November 2013 Pedagogisk tilbakeblikk Sverdet November 2013 Hei, alle sammen. November var en veldig produktiv og fin måned. Vi fikk ommøblert på avdelingen på planleggingsdag, kjøpt inn nye leker og utstyr, og gjort

Detaljer

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser.

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser. Preken 4. S etter påske 26. april 2015 Kapellan Elisabeth Lund Gratisuka har blitt en festuke her på Fjellhamar, og vi er veldig glad for alle som har bidratt og alle som har kommet innom. Alt er gratis.

Detaljer

Senior Reiser «Allsang på grensen»

Senior Reiser «Allsang på grensen» Senior Reiser «Allsang på grensen» m/ Fredrikstad & Hvaler 10.08 14.08.2015 Dag 1 Mandag 10.08.2015 Stavanger Halden Avreise fra Skipper Worse Ledaal kl.08.00 og turen går via Kristiansand og Arendal inn

Detaljer

BLI MED PÅ TUR TIL IRLAND - Den grønne øya 24.mai 31.mai 2016 8 dager - med fly!

BLI MED PÅ TUR TIL IRLAND - Den grønne øya 24.mai 31.mai 2016 8 dager - med fly! TURPROGRAM 2016 Irland BLIMED PÅ TURTILIRLAND - Dengrønneøya 24.mai 31.mai2016 BLI MED PÅ TUR TIL IRLAND - Den grønne øya 24.mai 31.mai 2016 8 dager - med fly! Irland er irrgrøne enger og iblant en nesten

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Preken 5. s i treenighet 28. juni 2015 i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 28. Kapittel:

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 28. Kapittel: Preken 5. april 2015 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 28. Kapittel: Da sabbaten var over og det begynte å lysne den første dagen i uken, kom Maria Magdalena

Detaljer

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO:

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: 14 dagers Actionhefte Start i dag! En kickstart for det du ønsker å endre i ditt liv! Gratulerer! Bare ved å åpne dette

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

Maria budskapsdag 2016

Maria budskapsdag 2016 Maria budskapsdag 2016 Noen dager senere dro Maria av sted og skyndte seg opp i fjellbygdene, til den byen i Juda40 hvor Sakarja bodde. Der gikk hun inn til Elisabet og hilste på henne. 41 Da Elisabet

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer:

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer: EKSAMENSOPPGAVE NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS Kandidatnummer: Faglig kontakt under eksamen: Tlf instituttkontoret: 73 59 65 47 Eksamensdato: 1. desember 2011 Eksamenstid: 3 timer Studiepoeng: 7,5 Tillatte

Detaljer

Kjære alle Nytt Liv faddere og støttespillere!

Kjære alle Nytt Liv faddere og støttespillere! Kjære alle Nytt Liv faddere og støttespillere! November var en hektisk, men veldig fin, spennende og opplevelsesrik måned. Personlig var nok November den beste måned i dette året for meg - takket være

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Bjørn Ingvaldsen. Far din

Bjørn Ingvaldsen. Far din Bjørn Ingvaldsen Far din Far din, sa han. Det sto en svart bil i veien. En helt vanlig bil. Stasjonsvogn. Men den sto midt i veien og sperret all trafikk. Jeg var på vei hjem fra skolen, var sein, hadde

Detaljer

Prosjektrapport Hva gjemmer seg her? Base 3

Prosjektrapport Hva gjemmer seg her? Base 3 Prosjektrapport Hva gjemmer seg her? Base 3 september - oktober november 2013 Hovedmål: Å skape felles opplevelser hvor lek og glede står i fokus Delmål: Å være en del av gruppen Å få felles opplevelser

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

MÅNEDSBREV FOR MARIKÅPENE DESEMBER

MÅNEDSBREV FOR MARIKÅPENE DESEMBER MÅNEDSBREV FOR MARIKÅPENE DESEMBER Desember-sangen: (mel: O jul med din glede) Når dagen er mørkest, så vet vi en sang, vi hilser den alle velkommen, som barna har ønsket så mangen en gang titusener ganger

Detaljer

Erlend Thingvold Østgård, Edvard Solbak Simonsen - Norway. Tyrkia tur dagbok: Dag 1:

Erlend Thingvold Østgård, Edvard Solbak Simonsen - Norway. Tyrkia tur dagbok: Dag 1: Erlend Thingvold Østgård, Edvard Solbak Simonsen - Norway Tyrkia tur dagbok: Dag 1: Den følelsen når man ligger i en fremmed seng, i et fremmed hus, hos er fremmed familie, i en ny by og et veldig spesielt

Detaljer

Arbeidsplan for Gullhår desember - 14

Arbeidsplan for Gullhår desember - 14 Arbeidsplan for Gullhår desember - 14 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag 1/12 2/12 3/12 4/12 5/12 3 åringene har kulturskole. Felles samling i Agoraen kl 11. Juleverksted kl 10. Pepperkakedag. Foreldrekaffe

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Arbeidsplan for Rødhette desember 2014

Arbeidsplan for Rødhette desember 2014 Arbeidsplan for Rødhette desember 2014 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag 1 Adventsamling på avdeling kl 9.00 Med Ellen 3 9.00 med Marianne Kulturskole 3 år kl 10.15 4 år kl 11.00 8 9.00 med Marianne

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Preken 26. april 2009 I Fjellhamar kirke. 2.s e påske og samtalegudstjeneste for konfirmanter Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Jeg er den gode gjeteren.

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SVERDET JANUAR 2013 Godt nytt år alle sammen I dette tilbakeblikket vil dere få et lite innblikk i hvordan desember var her på Sverdet og hva vi har gjort sammen i januar. Barna

Detaljer

Moldova besøk september 2015

Moldova besøk september 2015 Moldova besøk september 2015 Lørdag 3. september var åpningsdatoen for vårt etterlengtede hjem for barna våre i Belt. Vi ankom Moldova sent torsdag kveld og ble kjørt fra flyplassen av Pedro fra Bethany

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

Stavkirken fra Strandheim «Heimatt» til Orkanger

Stavkirken fra Strandheim «Heimatt» til Orkanger Stavkirken fra Strandheim «Heimatt» til Orkanger Dag 1 Torsdag, 3. september Orkanger Værnes - København Chicago, IL Bussen går fra Orkanger kl. 03:00. Vi kjører til Værnes og tar flyet til København kl.

Detaljer

Rømskog fritidsklubbs Latviatur 2012

Rømskog fritidsklubbs Latviatur 2012 Rømskog fritidsklubbs Latviatur 2012 24/6 Vi reiste fra Rømskog og kjørte med buss til Stockholm. Vi stoppet to ganger på veien. Fremme i Stockholm tok vi båten til Riga. Inne på båten fant vi først rommene

Detaljer

Etter et kort stopp på Kvitsøy, gikk ferden videre til Skudeneshavn. Her er vi nesten ved fergeleiet i Skudeneshavn.

Etter et kort stopp på Kvitsøy, gikk ferden videre til Skudeneshavn. Her er vi nesten ved fergeleiet i Skudeneshavn. Torsdag 9.6.11 Avreise fra Sandvedbøen kl 1005, vi hadde overnattet på Gilje. Før avreise var Wenche på Mammografi i Stavanger og Vidar hos Hurtigruta Carglass på Forus for å fikse steinsprut i frontruta.

Detaljer

SIRKELEN OKTOBER. Her er et tilbakeblikk på september på Sirkelen TILBAKEBLIKK TURGRUPPER:

SIRKELEN OKTOBER. Her er et tilbakeblikk på september på Sirkelen TILBAKEBLIKK TURGRUPPER: SIRKELEN OKTOBER Høsten er her. Vi undres over blader som faller fra trærne i flotte ulike farger. Været forandres og vi trenger litt mer klær. Naturen gir rom for et mangfold av opphevelser og aktiviteter

Detaljer

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52 3. søndag i åpenbaringstiden (19. januar) Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31 Evangelietekst: Joh 2,1-11 NT tekst: Åp 21,1-6 Barnas tekst: Luk 2,40-52 I dansen også 14 S ø n d a g e n s t e k s t F OR V O K S N

Detaljer

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Helsefagarbeider på nattevakt s. 2 Hverdag med turnus s. 4 En smak på yrkeslivet s. 6 God lønnsutvikling for helsefagarbeidere s. 8 IS-1896 02/2011 Helsefagarbeider på nattevakt

Detaljer

Hanne Ørstavik Hakk. Entropi

Hanne Ørstavik Hakk. Entropi Hanne Ørstavik Hakk. Entropi 2012 Forlaget Oktober AS, Oslo Første gang utgitt i 1994/1995 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1026-9 Hakk En sel kommer mot

Detaljer

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER ET TAKKNEMLIG HJERTE Du som har gitt meg så mye, gi enda en ting: et takknemlig hjerte. Ikke et hjerte som takker når det passer meg; som om din velsignelse

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, MAI 2014. Hei alle sammen! Denne måneden har gått med på å avslutte årets prosjekt som har vært Vikingene kommer. Vi har hatt et prosjekt år hvor barna har lært om Vikingene

Detaljer

Aktiviteter på Dansebandfestivalen. Dænsebændet med Arnstein i spissen sørget for at det ble liv på dansegulvet på Cafeen.

Aktiviteter på Dansebandfestivalen. Dænsebændet med Arnstein i spissen sørget for at det ble liv på dansegulvet på Cafeen. Aktiviteter på Dansebandfestivalen Dænsebændet med Arnstein i spissen sørget for at det ble liv på dansegulvet på Cafeen. Torsdagen 7/7-05 Denne uken ble turen lagt til Telemark, bestemt Seljord. Dansebandfestivalen

Detaljer

Avisa vår. Våren 2014

Avisa vår. Våren 2014 Våren 2014 Avisa vår *Oppsett og informasjon om året hytte tur *Sjefens hjørne *Iddebo aktiviteter *Oppstart av besøksvenn med hund * 5 års jubileum solheim dagsenter * informasjon om bruker undersøkelsen

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

Fester og høytid i Norge -bursdag

Fester og høytid i Norge -bursdag Fester og høytid i Norge -bursdag Det er vanlig å feire bursdag eller fødselsdag i Norge slik som i mange land i verden. Ett-årsdagen er en stor begivenhet, spesielt for foreldre og for besteforeldre.

Detaljer

Etterpå gikk vi til gamlebyen i Antibes, der studerte vi de fine og gamle bygningene og tok en del bilder: Derifra var det også utsikt mot havet:

Etterpå gikk vi til gamlebyen i Antibes, der studerte vi de fine og gamle bygningene og tok en del bilder: Derifra var det også utsikt mot havet: Søndag 18.mars På søndag skulle alle møtes på Place Charles De Gaulle klokka 14. Før det fikk alle bli ordentlig kjent med vertsfamiliene som hadde hentet oss på flyplassen i Nice, natten før. Vi vandret

Detaljer

De kjenner ikke hverandre fra før,

De kjenner ikke hverandre fra før, EN SAMTALE OM UTLENDIGHET Hvordan er det egentlig å bo i utlandet i voksen alder? Er det slik at borte er bra, men hjemme er best? Ole Westerby har jobbet og bodd i Brussel i 15 år og kjenner landet godt,

Detaljer

Kjære Nytt Liv faddere og støttespillere!

Kjære Nytt Liv faddere og støttespillere! Kjære Nytt Liv faddere og støttespillere! Da var det klart for nyhetsbrevet for Juni. Også denne måneden er det mange ting som har skjedd. Her blir det aldri kjedelig «A» og «R». Jeg fikk telefon fra ex

Detaljer

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal Ellen Vahr Drømmekraft En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer Gyldendal Til Thea Marie og Kristen Innledning Trust in dreams, for in them is hidden the gate to eternity. Profeten Kahlil

Detaljer

Hedda syntes at nyttår, med alle nyttårsløftene, heller burde være i august. Det var jo da man var motivert for å forbedre seg.

Hedda syntes at nyttår, med alle nyttårsløftene, heller burde være i august. Det var jo da man var motivert for å forbedre seg. Kapittel 1 Pappa og mamma hadde stilt inn høyttalerne i bilen sånn at musikken bare hørtes bak. Hedda kunne nesten ha så høyt volum hun bare ville. Hun hørte på sommerhits som var lystige og trallete,

Detaljer

GENERALFORSAMLING Stavanger 5. 7. juni. Invitasjon. og program

GENERALFORSAMLING Stavanger 5. 7. juni. Invitasjon. og program 2015 GENERALFORSAMLING 5. 7. juni Invitasjon og program Rørentreprenørene Norge og Rørentreprenørene Norge Rogaland inviterer til Generalforsamling og lokal 100 års markering Velkommen til Clarion Hotel

Detaljer

2 Hva er KIM senteret? M A R S. 3 Navnekonkurranse. 4 Akademiet. 5 Latterhjørnet. 6 Datadrift. 7 Kafé No. 19

2 Hva er KIM senteret? M A R S. 3 Navnekonkurranse. 4 Akademiet. 5 Latterhjørnet. 6 Datadrift. 7 Kafé No. 19 Årgang 13 2011 Nr 1 2 Hva er KIM senteret? 3 Navnekonkurranse 4 Akademiet 5 Latterhjørnet 6 Datadrift 7 Kafé No. 19 M A R S Hva er KIM? Stiftelsen KIM-senteret er en attføringsbedrift i Trondheim sentrum.

Detaljer

OKTOBER PÅ SIRKELEN TILBAKEBLIKK. Samling:

OKTOBER PÅ SIRKELEN TILBAKEBLIKK. Samling: OKTOBER PÅ SIRKELEN Da er høsten her for fullt. Vi snakker om hva som skjer på høsten, hva slags vær og hva slag klær trenger vi da. Hva skjer med trærne og hva finner vi skogen. Mye spennende og undres

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan Individuell plan - for et bedre liv Individuell plan 1 Ta godt vare på dagen, la den gjøre deg glad og positiv. Se på resten av ditt liv, lev med musikk og sang. Ta godt vare på dagen, la den tenke på

Detaljer

17.mai-tale ved Bautaen på Borger, Haugsbygd, Ringerike mai 2015.

17.mai-tale ved Bautaen på Borger, Haugsbygd, Ringerike mai 2015. 17.mai-tale ved Bautaen på Borger, Haugsbygd, Ringerike mai 2015. Kjære alle sammen, Gratulerer med dagen! Vi møtes her i dag for å minnes at det er 75 år siden kampene i Haugsbygd. Vi møtes akkurat her,

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan - for et bedre liv 1 Til deg! Dette heftet er ment å være en hjelp til deg som ønsker en individuell plan. Her får du informasjon om hva en individuell plan er, og hva du kan få hjelp og støtte til. Til

Detaljer

Fellesskap og Brobygging

Fellesskap og Brobygging Preken Stavanger Baptistmenighet Tekst: Filipperne 2, 1-5 Dato: 21.05.2006 Ant. ord: 2076 Fellesskap og Brobygging Om det da er trøst i Kristus, oppmuntring i kjærligheten, fellesskap i Ånden, om det finnes

Detaljer

Hennes ukjente historie

Hennes ukjente historie Hennes ukjente historie 19. oktober 1957 Der sto den. Den lille, svarte, rosemalte boksen. De rosa håndmalte rosene strakk seg over lokket, og dekket hele overflaten. Og i midten av den ene rosen foran,

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer:

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer: EKSAMENSOPPGAVE NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS Kandidatnummer: Faglig kontakt under eksamen: Tlf instituttkontoret: 73 59 65 47 Eksamensdato: 1. desember 2011 Eksamenstid: 3 timer Studiepoeng: 7,5 Tillatte

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK BRYNJÅ APRIL 2016 Hei alle sammen! Da er nok en fin måned på Brynjå over. Ukene i april har gått fort, for vi har gjort mye kjekt sammen! Vi har begynt med svømmeopplæring i Tastahallen,

Detaljer

På tur til Rally Bohemia 2012 i

På tur til Rally Bohemia 2012 i På tur til Rally Bohemia 2012 i Mladá Boleslav er en by i Den tsjekkiske republikk. Byen ligger sju mil nord for Praha og har omkring 55 000 innbyggere. I byen ligger Skodas bilfabrikk, som er byens dominerende

Detaljer

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes 1 Bibelversene er fra: Bibelen Guds Ord. Bibelforlaget AS. Copyright av

Detaljer

Karin Haugane. Oder til Fenn. Sonetter

Karin Haugane. Oder til Fenn. Sonetter Karin Haugane Oder til Fenn Sonetter 1 Slik rosen klamrer seg til tornekvisten Når snøen daler og fyller bladene Roper jeg blindt: Å gå ikke ifra meg Gyng til kvisten står naken og avblåst Synger deg inn,

Detaljer

Med bibler til Selemet i Moldova

Med bibler til Selemet i Moldova 1 Med bibler til Selemet i Moldova I forbindelse med Songe Frikirkes Moldova arbeid reiste Knut Vangstad og undertegnede ned til Moldova 8. til 16. november 2015. Hovedoppdraget var å kjøpe inn og dele

Detaljer

ANITA forteller. om søndagsskolen og de sinte mennene

ANITA forteller. om søndagsskolen og de sinte mennene ANITA forteller om søndagsskolen og de sinte mennene Tekst og foto: Marianne Haugerud (Fortellingen bygger på virkelige hendelser, men er lagt i Anitas munn av Stefanusalliansen.) 1 Hei! Jeg heter Anita,

Detaljer

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt.

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt. Preken 25. juli i Skårer kirke 9. s e pinse Kapellan Elisabeth Lund En gang gikk en mann opp på et fjell. Han holdt en tale. En lang tale som mange tusen mennesker lyttet til. Han talte mot egoismen og

Detaljer

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER.

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. MANUSET LIGGER UTE PÅ NSKI SINE HJEMMESIDER, MEN KAN OGSÅ FÅES KJØPT PÅ ADLIBRIS.COM Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet. Hun kjenner knapt Rose

Detaljer

Hjemforbundets dag 7. oktober 2012 Tema: Livets brød

Hjemforbundets dag 7. oktober 2012 Tema: Livets brød Hjemforbundets dag 7. oktober 2012 Tema: Livets brød Hjemforbundet - et sted hvor hverdager deles Hjemforbundet er Frelsesarmeens verdensomspennende kvinneorganisasjon. Program og aktiviteter har utgangspunkt

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Arbeidsplan for Tyrihans mai 2014.

Arbeidsplan for Tyrihans mai 2014. Arbeidsplan for Tyrihans mai 2014. Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag 5 6 7 8 9 AKSJON VÅR RYDDING Tur dag DUGNAD I BARNEHAGEN Vi markerer at Aksel er 2 år! 12 13 14 15 16 Små Tur dag 19 20 21 Varm lunsj:

Detaljer

MÅNEDSBREV DESEMBER Grana

MÅNEDSBREV DESEMBER Grana MÅNEDSBREV DESEMBER Grana Det er desember! Og vi gjør oss klare til pepperkaker, julesanger, lussekatter, julegaver og masse julekos. Men først en liten oppsummering av november. Vi har fått gjort masse

Detaljer

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER Brenner broer, bryter opp, satser alt på et kort Satser alt på et kort. Lang reise ut igjen. Vil jeg komme hjem? Vil jeg komme hjem igjen? Melodi: Anders Eckeborn & Simon

Detaljer

Håp gjennom en god frokost

Håp gjennom en god frokost 2. søndag i påsketiden (27 april) Hovedtekst: Joh 21,1-14 GT tekst: Jes 43,10-13 Epistel tekst: 1 Kor 15,12-21 Barnas tekst: Joh 21,1-14 Håp gjennom en god frokost 60 S ø n d a g e n s t e k s t T E K

Detaljer

Utveksling til Malta Inga Marie og Victoria

Utveksling til Malta Inga Marie og Victoria Utveksling til Malta Inga Marie og Victoria Lørdag den 21. februar reiste vi sammen med fire andre fra helsefagarbeider klassen til Malta. Der skulle vi være i tre uker gjennom utvekslingsprogrammet Erasmus+.

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK. Sverdet - Juni 2014

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK. Sverdet - Juni 2014 PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK Sverdet - Juni 2014 Heisann! Sommerværet fortsatte i juni, og vi kunne tilbringe kjempemasse tid ute, og finne på masse kjekke aktiviteter som ofte faller ut resten av året på grunn

Detaljer

Mariken Halle. Min middag med

Mariken Halle. Min middag med Mariken Halle Min middag med Harald Eia Stemmer 7 Om forfatteren: Mariken Halle (f. 1982) er utdannet filmregissør fra Filmhögskolan i Gøteborg. Eksamensfilmen Kanskje i morgen (2011) fikk strålende mottakelse

Detaljer

Tore Kransberg til et helt nytt liv!

Tore Kransberg til et helt nytt liv! Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! De første stegene Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! www.gudidinby.no Innhold Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! Gud? 5 Frelst? 7

Detaljer

MÅNEDSPLAN FOR MÅNEN mars 2015

MÅNEDSPLAN FOR MÅNEN mars 2015 MÅNEDSPLAN FOR MÅNEN mars 2015 UKE MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG 10 2 3 4 Tur i nærmiljøet 5 Vannleik på vannrommet 6 Vannleik på vannrommet Formingsaktivitet/samling MAT Smøremåltid Matpakke Matpakke

Detaljer

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål!

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål! Jesus som tolvåring i tempelet Lukas 2, 41-52 Alternativ 1: Rollespill/ dramatisering Sted: Nasaret (plakat) og Jerusalem (plakat) Roller: Forteller/ leder Jesus Josef Maria Familie Venner Lærer FORTELLER:

Detaljer

Høstprogram 2015 Askim bibliotek

Høstprogram 2015 Askim bibliotek Høstprogram 2015 Askim bibliotek Vi åpner dørene til kunnskap og kultur Velkommen til biblioteket Høstens program byr på et mangfold av aktiviteter for alle aldersgrupper. Du får de tradisjonelle lesestundene

Detaljer

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone Tor Fretheim Kjære Miss Nina Simone FAMILIEN De trodde det ikke. De klarte ikke å forstå at det var sant. Ingen hadde noen gang kunnet tenke seg at noe slikt skulle skje. Sånt hender andre steder. Det

Detaljer

LÆR MEG ALT. vis meg rundt, på nye steder og ta dine erfaringer med før meg dit du vet der é glede for denne skogen hører andre té

LÆR MEG ALT. vis meg rundt, på nye steder og ta dine erfaringer med før meg dit du vet der é glede for denne skogen hører andre té LÆR MEG ALT vis meg rundt, på nye steder og ta dine erfaringer med før meg dit du vet der é glede for denne skogen hører andre té vekk meg opp før signalet kommer og legg en plan over kor vi ska gå fyll

Detaljer

mystiske med ørkenen og det som finner sted der.

mystiske med ørkenen og det som finner sted der. DEN STORE FAMILIEN TIL DENNE LEKSJONEN Tyngdepunkt: Gud er med sitt folk (1. Mos. 12 15,24) Hellig historie Kjernepresentasjon Om materiellet Plassering: hyllene med hellig historie Elementer: ørkenboks

Detaljer

Ikke bare en dans på roser

Ikke bare en dans på roser Ikke bare en dans på roser Den første bloggen var rene solskinnshistorien, men her kommer, omsider, litt om hvordan det var å komme hit og hvordan de første fire ukene har vært. Alle sa til meg; «Du er

Detaljer

8 eneboliger. på Kleppe

8 eneboliger. på Kleppe 8 eneboliger på Kleppe Det beste fra to verdener Vi sier ikke at livet er en dans på roser selv om du flytter til et sted utenfor byen. Vi tør likevel å påstå at å bo i Verdalen i Klepp kommune kan gi

Detaljer

Tempelnytt www.frelsesarmeen.no/templet. Følg Frelsesarmeen Templet, Oslo på

Tempelnytt www.frelsesarmeen.no/templet. Følg Frelsesarmeen Templet, Oslo på Tempelnytt www.frelsesarmeen.no/templet Følg Frelsesarmeen Templet, Oslo på Informasjonsblad for Frelsesarmeen Templet, Oslo august-september-oktober 2015 Ann Pender Korpsleder Da jeg reiste på ferie i

Detaljer

Noen må jo gjøre det. Tekst og foto: Myriam H. Bjerkli

Noen må jo gjøre det. Tekst og foto: Myriam H. Bjerkli Noen må jo gjøre det Tekst og foto: Myriam H. Bjerkli Mange av oss kan ha tanker om ting som burde eller kunne ha vært gjort. Men for de fleste er skrittet ganske langt fra å se det, tenke det og si det,

Detaljer

ALF VAN DER HAGEN KJELL ASKILDSEN. ET LIV FORLAGET OKTOBER 2014

ALF VAN DER HAGEN KJELL ASKILDSEN. ET LIV FORLAGET OKTOBER 2014 ALF VAN DER HAGEN KJELL ASKILDSEN. ET LIV FORLAGET OKTOBER 2014 «Man trenger noen ganger å være alene, så man slipper å gjøre seg mindre enn man er.» KJELL ASKILDSEN, notatbok, 24. februar 2007 INNHOLD

Detaljer

Oktober, November, Desember. Korpsnytt! Farsund Korps 2014. www.frelsesarmeen.no/farsund Facebook: frelsesarmeen farsund

Oktober, November, Desember. Korpsnytt! Farsund Korps 2014. www.frelsesarmeen.no/farsund Facebook: frelsesarmeen farsund Oktober, November, Desember Korpsnytt! Farsund Korps 2014 www.frelsesarmeen.no/farsund Facebook: frelsesarmeen farsund Høsten er her og vinteren nærmer seg. Akkurat det er intet nytt, men det er en stund

Detaljer

Roald Dahl. Matilda. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl

Roald Dahl. Matilda. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl Roald Dahl Matilda Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Tor Edvin Dahl Kapittel 1 Bokleseren Det er noe merkelig med foreldre. Selv når barnet deres er så ufyselig at du knapt kan tro det, synes de

Detaljer

Guatemala 2009. A trip to remember

Guatemala 2009. A trip to remember Guatemala 2009 A trip to remember Andreas Viggen Denne boken har jeg laget for at jeg skal kunne se tilbake på denne fantastiske reisen som virkelig gjorde inntrykk på meg. Håper du som leser av denne

Detaljer

SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER

SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER BAMSEBU BARNEHAGE SA Læring har lenge vært et viktig tema i barnehagen. Barna skal gjennom årene de går her bli godt forberedt til å møte skolen og den mer formelle undervisningen

Detaljer

Kari Wæge OMNIPAX, OSLO 2015

Kari Wæge OMNIPAX, OSLO 2015 Kari Wæge ADA SPLITTER NAKEN OMNIPAX, OSLO 2015 DREYERS FORLAG 2015 EPUB-PRODUKSJON: ROSENDAHLS BOOKPARTNERMEDIA ISBN 978-82-826-5042-1 Det må ikke kopieres eller tilgjengeliggjøres noe fra denne bok i

Detaljer

Runo Isaksen Noen har endelig funnet meg. Roman

Runo Isaksen Noen har endelig funnet meg. Roman Runo Isaksen Noen har endelig funnet meg Roman Om forfatteren: Runo Isaksen (f. 1968) er oppvokst i Lyngen (Troms) og Stavanger, nå bosatt ved Bergen. Han har tidligere utgitt fem romaner: Åpen bok (1997),

Detaljer