Velkommen til årsmøte!

Transkript

1 Velkommen til årsmøte! Vi kaller med dette inn til årsmøte i Rogaland Nei til EU lørdag 12. februar kl på Havly hotell i Stavanger. Politisk punkt på årsmøtet: EUs landbrukspolitikk hva nå? Den felles landbrukspolitikken var et politikkområde som på slutten av 1960-tallet ble sett på som en av de første store politiske suksessene i det daværende EF. 20 år senere ble det omtalt i en helt annen ordlyd. I løpet av 2011 skal en ny landbrukspolitikk utformes i EU. Hvordan skal EU sikre matsikkerhet og matforsyning til unionen når matetterspørselen globalt øker? Hvordan ser EU på klimaendringer og bærekraftig forvaltning av naturresurssene? Hvordan skal EU opprettholde ruralproduksjonen og kulturlandskapet, og derigjennom sikre bosetningen i distriktene? Hildegunn Gjengedal er ny nestleder i Nei til EU og kommer på årsmøtet for å innlede om nettopp EU og landbruket. Hildegunn har lang erfaring med landbrukspolitikk: Hun var politisk rådgiver i Landbruks- og matdepartementet i , har vært direktør for Landbrukets Brusselkontor i fire år og arbeider som internasjonal konsulent i Norges Bondelag. Sakliste for årsmøtet, mer informasjon og sakpapirer finner du i dette nummeret av Orientering. Les også om vikardirektivet og om Jon Michelet, fotball og Irland. Støtt Nei til EU som medlem Me er glade for alle dykk 3000 i Rogaland som er medlemmer i organisasjonen. Sjølv om me står sterkt på meiningsmålingane, treng me dykk som medlemmer! Både for å ha ein sterk fagleg og økonomisk ryggdekning og å sikra ein tydeleg og levande debatt om EU, treng med mange medlemmer. Me håpar at du vil fortsetja å vera medlem og at du gjerne prøver å få andre i omgangskretsen din til å melda seg inn. Dette er det beste tiltaket for å sikra eit Noreg utanfor EU og i framtida. Olaf Gjedrem leiar i Rogaland Nei til EU

2 VIKARDIREKTIVET PÅ Den Europeiske Union (EU) har 27 medlemsland og et indre marked med blant annet felles regler for kjøp og salg av varer og tjenester. Norge er gjennom EØS-avtalen underlagt de samme reglene. Norge er gjennom EØS-avtalen forpliktet til å innføre nye regler vedtatt i EU («direktiver»). Nå har EU vedtatt vikarbyrådirektivet. Men vi kan si nei. Her får du vikardirektivet på Dette er direktivet Sommeren 2008 vedtok EU vikardirektivet. Et viktig mål er at det skal bidra til økonomisk vekst ved et mer fleksibelt arbeidsmarked. Det skal blant annet skje ved å tvinge landene til å endre lover og tariffavtaler som begrenser midlertidig arbeid. Direktivet skal også gjøre behandlingen av vikarbyråene likere i hele EU og EØS. Det innfører et prinsipp om likebehandling av midlertidig og fast ansatte, men åpner for unntak og uthuling av dette. 2. Dette er problemet Det er særlig artikkel 4 i direktivet som skaper problemer i forholdet til den norske Arbeidsmiljøloven og en rekke tariffavtaler. Denne paragrafen sier: «Forbud mod og restriktioner i anvendelsen af vikararbejde kan kun begrundes i almene hensyn til især beskyttelse af vikaransatte og krav til sundhed og sikkerhed på arbejdspladsen eller i behovet for at sikre et velfungerende arbejdsmarked og forebygge misbrug.» Dermed kan Norge bli tvunget til å endre en viktig paragraf i Arbeidsmiljøloven: Paragraf som hindrer bruk av vikarbyrå for å omgå kravet om fast stilling, kan være i strid med direktivet og dermed ulovlig. Dette kan igjen undergrave paragraf 14-9 om at fast stilling er det normale, ettersom bortfall av paragraf vil utvide markedet for bemanningsbyråene. 3. Hva nå? Direktivet skal senest gjøres til norsk lov (implementeres) 5. desember Også en rekke tariffavtaler må gås gjennom og revideres. Saken blir trolig behandlet i Stortinget våren Fagbevegelsen har lagt fram flere forslag til tiltak for å minske problemene med direktivet: Kjempe for å beholde dagens Arbeidsmiljølov og punkter i tariffavtaler som begrenser og kontrollerer midlertidig arbeidskraft. Organisere ansatte i vikarbyråer og øke innsatsen for faste ansettelser som det normale. Sørge for at midlertidige får samme lønn som faste, inkludert alle lokale tillegg og akkorder. At vikarer lønnes med gjennomsittslønn for bransjen der det ikke finnes tariffavtale. Norge har også formell mulighet til å la være å implementere direktivet, det vil si å bruke vetoretten i EØS. Teksten er henta fra Manifest Analyses hefte Utrygg om vikardirektivet. Heftet kan kjøpes for 59 kr på 2

3 Vikardirektivet og forholdet til reglene om midlertidige ansettelser i norsk arbeidsrett Av Kjell Bygfjeld, advokat og styremedlem i Rogaland Nei til EU Ved siden av datalagringsdirektivet står det nå strid her til lands om gjennomføringen av det såkalte Vikardirektivet i norsk rett. Advokat Kjell Byrgfjeld i Stavanger kommenterer her begrepsbruk og aktualiteten av direktivet. Av en eller annen grunn har enkelte begynt å kalle direktivet for Vikarbyrådirektivet. Dette gjelder blant annet LO i sin uttalelse til gjennomføringen av direktivet i norsk rett og De Factos rapport om direktivet. Nå har allerede EU regler rundt vikarbyråers virksomhet, og det aktuelle direktiv dreier seg om helt andre forhold. Upresis begrepsbruk I Danmark har direktivet fått navnet «Rådsdirektiv om vikararbejde», men det er heller ikke helt treffende, men skyldes nok den danske betydning av begrepet vikar. På engelsk omhandler direktivet Temporary Agency Work, og da er vi ved sakens kjerne. Direktivet er et generelt direktiv om innleie av midlertidig arbeidskraft fra utleiebedrifter (vikarbyrå) til brukervirk-somheter. Dette følger av definisjonen i direktivets artikkel 3. Vikaransatt er i artikkel 3 nr. 1 c) definert som en arbeidstaker som har inngått en arbeidsavtale med et vikarbyrå med det formål å bli utsendt til en brukervirksomhet for midlertidig å utføre arbeidsoppgaver under dennes ledelse og tilsyn. Direktivet omhandler dermed selvfølgelig også tradisjonelle vikarer (som ikke representerer noen problemstilling i norsk arbeidsrett siden det er full adgang til å benytte vikarer for fast ansatte som for eksempel er syke eller fraværende av andre grunner), men det går altså langt videre enn som så. Ved at direktivet etter ordlyd angår midlertidige ansettelsesforhold generelt har det en betydelig større rekkevidde og betydning enn det som synes forutsatt av blant annet LO i deres høringsuttalelse. 3

4 Forbud og restriksjoner avvikles Direktivets artikkel 4 begrenser EU/EØSlandenes adgang til å ha forbud mot eller restriksjoner lagt på det som er vikararbeid, men som altså gjelder generelt for midlertidige tilsettingsforhold. Slike forbud eller restriksjoner kan bare begrunnes i beskyttelsen av midlertidige ansatte, krav til sunnhet og sikkerhet på arbeidsplassen, et velfungerende arbeidsmarked eller for å forebygge misbruk. Etter praksis fra EU-domstolen skal de svært mye til for at slike forbud eller restriksjoner kan aksepteres. Alle forbud og restriksjoner skal etter direktivet avvikles innen 5. desember Dette betyr naturligvis at arbeidsmiljølovens som inneholder en grunnleggende restriksjon mot innleie gjennom referansen til arbeidsmiljøloven 14-9 står for fall. Men viktigere er det likevel at det generelle forbudet mot midlertidige tilsettingsforhold som følger av lovens 14-9 etter min mening også står for fall. Etter loven er det bare tillatt med midlertidige tilsettingsforhold i enkelte definerte situasjoner, og i rettspraksis tolkes bestemmelsen meget strengt. Forbudet mot slike restriksjoner gjelder etter artikkel 4 også ordninger rundt innleie som er avtalt i tariffavtaler. Forandring av arbeidslivet Dersom 14-9 må fjernes, eventuelt at virkeområdet for bestemmelsen begrenses, vil det rokke ved en grunnpilar i norsk arbeidsrett, nemlig det faste tilsettingsforhold og det velutviklede vernet mot usaklige oppsigelser som vi har i norsk arbeidsrett. Jeg tror nok at fast tilsetting fortsatt vil være hovedregelen i norsk arbeidsliv, i alle fall i tider med stramt arbeidsmarked, men med de tendenser vi ser vil selvfølgelig bruken av midlertidige tilsettinger øke i betydelig grad. Dette vil åpenbart forandre norsk arbeidsliv. Direktivet inneholder selvfølgelig også bestemmelser som vil ha positiv betydning for ansatte i utleiebyråer, de lar jeg ligge i denne sammenheng, men det inneholder også bestemmelser om lønnsforhold som det er svært uklart hvordan vil fungere i en norsk sammenheng. Disse får vi eventuelt komme tilbake til. 4

5 INVITASJON TIL NEI TIL EUS KOMMUNALKONFERANSE 2. APRIL Norske kommunar er under sterkt press gjennom EØS-avtalen. Lokaldemokrati, faglege rettar, næringsutvikling og velferdstilbod blir ramma av EU-tilpassing. Nei til EU vil setje søkjeljos på kommunekvardagen og EU fram mot lokalvalet, og inviterer difor til landskonferanse om temaet i Oslo laurdag 2. april. Konferansen er for alle medlemer i Nei til EU og andre interesserte, og passar særleg godt for deg som er oppteken av kommunepolitikk og ynskjer å arbeide med dette feltet fram mot valet. Velkomen til Oslo! Programmet for kommunalkonferansen: Laurdag 2. april klokka Norsk Design- og arkitektursenter, Hausmannsgate 16, Oslo 10.00: Velkomen og kommune-kultur Heming Olaussen, leiar i Nei til EU René Stavnes, kommunal-trubadur 10.30: EU og lokaldemokratiet på Jens Kihl, kommunalpolitisk sekretær, Nei til EU 11.00: Kor mykje og kva bestemmer Brussel? Dag Seierstad: Handlingsrommet finst! Kommentarar frå kommunesektoren 12.00: Velferd på anbod Kva gjer det eigentleg med lokalsamfunnet når alt skal ut på anbod? Sosial dumping, dårleg tenestetilbod og konsekvensar for lokale arbeidsplassar. Innleiar ikkje klar : Lønsj 14.00: Frykta for feilsteg Helene Bank, spesialrådgjevar i For Velferdsstaten, innleier om kva som skjer når EU-reglane blir så vanskelege at lokalpolitikarane vegrar seg for å blande seg inn i avgjerdene byråkratiet tek : Postdirektivet og lokale konsekvensar Næringsliv, folketal, lokaldemokrati og faglege rettar: Over og ut med postdirektivet? Odd Christian Øverland, leiar i Postkom 15.30: Ja til lokaldemokrati nei til EU Statssekretær Hege Solbakken innleier om hennar visjonar for lokaldemokratiet i eit EU-perspektiv. Ho blir utfordra av eit breitt samansett panel : Lokalval er EU-val! Torunn Husvik og Jens Kihl frå kommunalpolitisk arbeidsgruppe inspirerer alle til å bli med i lokalvalkampanjen. 5

6 FORSLAG TIL ARBEIDSPLAN FOR ROGALAND NEI TIL EU 2011 Rogaland Nei til EU skal i 2011 halda fram arbeidet med å styrka folkeopinionen mot norsk medlemskap i EU. Det er gjennom å ta del i den offentlege debatten og å halda oppe og vidareutvikla organisasjonen Nei til EU, at me kan lukkast med denne oppgåva. Rogaland Nei til EU viser elles til arbeidsplanen for heile organisasjonen, vedteke på landsmøtet Rogaland Nei til EU skal i 2011 ha minst 6 styremøte og eit fungerande arbeidsutval (AU). Hovudkampanjen i 2011 er kommune- og fylkestingsvalet. Den norske kommunesektoren vert i stor grad påvirka av EU gjennom EØS-avtala. Kommunalpolitikk er derfor viktig i Nei til EUs valkampanje. Arbeidet skal særleg ha som mål å få andre parti og organisasjonar til å løfta EU-spørsmål i valkampen, og å visa korleis EØS-avtalen svekkjer lokaldemokratiet. Verving til organisasjonen skal vera ei sentral oppgåve for fylkeslaget. Målet for 2011 er 3100 betalande medlemmer. Me vil ta initiativ til felles opne møte med ulike fagleg organisasjonar, miljøorganisasjonar, landbruks-organisasjonar, solidaritetsorganisasjonar og fiskeriorganisasjonar. Fylkeslaget vil driva målretta ungdoms- og studentarbeid. Me vil støtta Ungdom mot EU i Stavanger og studentlaget ved Universitetet i Stavanger i deira arbeid. Fylkeslaget skal senda ut minst to nyheitsbrev («Orientering») til alle medlemmene i fylket. Nyheitsbrevet dette brevet skal gje oppdatering om medlemsverving og anna arbeid i organisasjonen. Nyheitsbrevet skal koma ut før jul og før sommaren. Fylkeslaget skal gjera ein innsats for å delta på dei viktigaste marknadene og messene i fylket. Arbeidet med å sikra kommunekontaktar i alle kommunar skal halda fram, og der det er mogleg, skal fylkeslaget trø til for å organisera lokallag. Me vil ha eit spesielt fokus på å få fleire kvinnelege kommunekontaktar i Rogaland. Oppdatering av heimesida skal vera ei prioritert oppgåve. Me vil organisera to studiesamlingar i løpet av året for å ta opp kva for følgjer EØS-avtala har for norsk politikk, slik det kjem til uttrykk gjennom aktuelle direktiv. Ei samling skal vera i nordfylket og ei samling skal vera i sørfylket. 6

7 ÅRSMELDING FOR ROGALAND NEI TIL EU 2010 Innleiing Rogaland Nei til EU er det største fylkeslaget i Nei til EU. Det meste av arbeidet i Rogaland Nei til EU er knytta til fylkesstyret og møta i fylkesstyret. i Politiets Fellesforbund i Rogaland) debatterte, og debatten vart leia av Knut Gjerseth Olsen, journalist i Stavanger Aftenblad. 15. september arrangerte vi eit ope møte på same utestad mellom Torunn Husvik og Svein Tuastad. Tema var: «Trenger Norge EU?». Debatten vart leia av Sara Mauland. 25. november arrangerte fylkesstyret saman med LO i Haugesund og omegn eit møte om vikarbyrådirektivet i Haugesund. Innleiarar var Kjell Byrgfjeld og Kjell Skjærvø frå Fellesforbundet. Kampen mot datalagringsdirektivet vart på årsmøtet vedteke som den viktigaste oppgåva til fylkeslaget i Vi har arrangert opne møte om direktivet og skrive høyringssvar. I påvente av at Høgre skulle bestemma seg for kva dei meinte om datalagringsdirektivet, vart kampanjen sett noko «på vent» frå sentralt, og dimed også lokalt. I forhold til arbeidsplanen for 2010 meiner styret at vi har oppfylt denne i stor grad. Aktivitet Opne møte Vi har arrangert fire opne møte, alle med god oppslutnad. 22. februar arrangerte vi eit ope møte på Sandnes med ca 15 til stades. Heming Olaussen innleia om den politiske situasjonen. 29. mars arrangerte vi eit ope møte om datalagringsdirektivet på utestaden Cementen i Stavanger. Heidi Nordby Lunde (Vampus, Stopp DLD), Marit Halse (Tiram og Rødt) og Arild Sandstøl (leder Studiesamlingar Vi har ikkje arrangert studiesamlingar i år. Stands Fylkeslaget har hatt stands på Bjerkremsmarken og på Dyrskuen i Seljord, det siste i samarbeid med Telemark, Aust-Agder og Vest-Agder Nei til EU. Vi lukkast diverre ikkje å få sendt representantar til Etne-marknaden. Stand på Etne-marknaden har vore eit samarbeidsprosjekt mellom Hordaland og Rogaland NTEU, men i år bidrog vi berre økonomisk. Orientering Orientering er medlemsbladet til Rogaland Nei til EU. Det har kome ut to gongar i 2010: Eit før sommaren og eit ved nyttår (med innkalling til årsmøte). 7

8 Årsmøtet, fylkesstyret og andre verv Årsmøtet i Rogaland Nei til EU fann stad på Jæren hotell på Bryne, 27. februar. 20 personar møtte. Styret 2010 vald på årsmøtet: Olaf Gjedrem leiar gjenval Bjerkreim Samuel Thengs nestleiar gjenval Egersund Kjell Brygfjeld styremedlem gjenval Stavanger Bjarne Undheim styremedlem gjenval Jæren Trond Håland styremedlem ny Figgjo Gunnar Sirevåg styremedlem ny Sandnes Jens Peter Hansen styremedlem gjenval Jæren Kjell Jamne styremedlem gjenval Haugesund Jan Refsnes styremedlem gjenval Sandnes Tove Solli styremedlem gjenval Stavanger Asgeir Bell styremedlem gjenval Stavanger Ingrid Schjelderup styremedlem gjenval Stavanger Olav Lian styremedlem gjenval Stavanger Tønnes Thorsen styremedlem gjenval Stavanger Wenche H. Havrevoll varamedlem gjenval Suldal Gerd Irene Dahl varamedlem gjenval Sandnes Caroline Ordaz representerte Ungdom mot EU i styret på vårparten, og Truls Drageset Dydland tok over i haustsemesteret. Olaf Gjedrem, Tove Solli og Samuel Thengs vart på styremøtet i september valde til arbeidsutval (AU) AU har ikkje hatt nokre møte, men har kommunisert pr. e-post og vore til støtte for fylkessekretæren. Revisor: Årsmøtet valde ikkje revisor, og oppgåva vart oversendt til fylkesstyret. På fylkesstyremøtet i september vart Asgeir Bell vald som revisor. Valkomite Årsmøtet valde ikkje valkomite, og oppgåva vart oversendt til fylkesstyret. På fylkesstyremøtet i september vart Ingeborg Sanner, Arne Kverneland og ein person frå Haugalandet vald til valkomite. Fylkesstyret har hatt 9 styremøte i perioden. Det har vore godt oppmøte på dei fleste styremøta. Økonomi Dette punktet var ikkje ferdig når årsmeldinga vart vedteke av styret. Økonomien er god, og vi har eit jamnt overskot kvart år. Den gode økonomien til Rogaland skuldast at vi ikkje lenger brukar lokale midlar til å løna fylkessekretæren og at medlemstalet jamnt over held seg høgt. I 2010 har ingen lokallag teke ut støtte til eiga drift. Signe Henriksen som til dagleg arbeider i Rogaland Bondelag, fører framleis rekneskapen for Rogaland Nei til EU. Denne ordninga gjev oss ei svært god handsaming av økonomien. 8

9 Ungdom mot EU og Studentar mot EU Ungdom mot EU hadde hausten 2010 ein ny oppstart i Stavanger fordi dei fleste i styret flytta. UmEU i Stavanger har no god og jamn aktivitet, og målet er at dei skal få fotfeste andre stader i fylket. Ungdom mot EU brukar kontoret i Øvre Holmegate, noko fylkesstyret ser positivt på. Caroline Ordaz var fast representant i fylkesstyret fram til sommaren, og i haustsemestert har Truls Drageset Dydland representert Ungdom mot EU i fylkesstyret. Det vart også denne hausten starta opp eit studentlag ved Universitetet i Stavanger. Leiar her Vegard Østhagen. Laget har ikkje hatt mykje aktivitet enno, men har god kontakt med studentsekretæren sentralt og det nettverket som finst kring studentorganiseringa. Fylkessekretær Ingeborg Sanner var tilsett som fylkessekretær i Rogaland i 50 prosent stilling som fylkessekretær til 31. juli. Eva Marie Mathisen vart tilsett i 40 prosent stilling som fylkessekretær i Rogaland. Mathisen er tilsett hos Nei til EU sentralt og kombinerer stillinga i Rogaland med andre arbeidsoppgåver. Mathisen bur og arbeider frå Oslo. Det er derfor svært sporadisk tilsette på kontoret i Øvre Holmegate. Organisasjon Sandnes Nei til EU hadde årsmøte 25. mars, som førte til ei revitalisering i laget. Det har vore jamn aktivitet i lokallaget med m.a. stands. Elles har vi ikkje fått fleire aktive lokallag eller kommunekontaktar i Dei kommunane med ei form for organisering gjennom kommunekontakt eller styre er Stavanger, Sandnes, Jæren, Tysvær, Hjelmeland, Suldal, Haugesund, Lund, Strand, Bjerkreim, Sokndal, Egersund, Sokndal, Sola, Randaberg, Sauda, Vindafjord (Ølen) og Bokn. Rogaland Nei til EU reknar dette for kontaktpersonane i kommunane: Stavanger: Sandnes: Jæren: Suldal: Hjelmeland: Ølen/Vindafj: Lund: Sokndal: Strand: Tysvær: Eigersund: Haugesund: Bjerkreim: Randaberg: Sola: Sokndal: Bokn: Sauda: Olav Lian Gunnar Sirevåg Jens P. Hansen Ola Jelsa Knut Vadla Åsmund Kalstveit Kjell Andreas Heskestad Kristian Berglyd Arne Alsvik John Ragnar Susort Samuel Thengs Kjell Jamne Egil Svela Dag Raustein Alf Jan Bysheim Kristian Berglyd Harry Vågshaug Svein Ramsnes Fylkessekretæren er formelt dagleg leiar for styret. Fylkessekretæren deltek på regelmessige samlingar for fylkes- og regionssekretærar i Nei til EU og på telefonkonferansar for sekretærane. 9

10 Medlemsutvikling og verving Rogaland Nei til EU hadde pr medlemmer. På landsbasis runda Nei til EU medlemmer. Rogaland er framleis det største fylkeslaget for Nei til EU. Medlemsutvikling Nei til EU-Rogaland År Tal medlemmer: Fylkesstyret har arbeidd med «gjenverving» ved å ringja til medlemmer som ikkje har betalt. Heimesida har vorte jamleg oppdatert. Nei til EU fekk nye heimesider rett før landsmøtet i november, og desse sidene har fungert svært godt. Møte, tilskipingar og konferansar sentralt Rådsmøtet i vår var arrangert 14. mars og då møtte Jens Peter Hansen. På rådsmøtet oktober var Rogaland representert med Jens Peter Hansen og Ingrid Schjelderup. Kjell Brygfjeld var fast representant til rådet Olaf Gjedrem har hatt fast plass i styret sentralt i Nei til EU, og vart attvald på landsmøtet i Rundt 10 nye medlemmer vart verva på Dyrskun i Seljord, det same på Bjerkremsmarken. I november og desember deltok fylkeslaget på ringjedugnaden som sentralt organiserte, der alle som stod på lister til kommunevalet 2007 frå partia Raudt, SP, SV, Kystpartiet, Venstre og tverrpolitiske lister fekk tilbod om medlemskap, pluss avisa Standpunkt og eit nummer av Vett om kommunalpolitikk. Det vart vera 56 medlemmer på denne aksjonen. I desember vart det sendt ut ein adressert giro med oppfordring til medlemskap til alle innbyggjarane i Bokn kommune. Dette gav oss 4 nye medlemmer. Landsmøte i Nei til EU, november 2010 på Gardermoen hadde desse deltakarane frå Rogaland: Samuel Thengs (delegasjonsleiar), Ingrid Schjelderup, Tron Håland, Hilde Firman Fjellså, Bjarne Undheim og Truls Drageset Dydland. I tillegg deltok Olaf Gjerdrem som sit i styret for Nei til EU og Eva Marie Mathisen som tilsett. Media, debatt og heimeside Lokalavisene hungrar ikkje etter EU-stoff. Det tyder på at mykje EU-stoff er (for) vanskeleg for pressa når det ikkje er stoff i tida. Målretta avis-skriving er viktig på det jamne, men vi kan ikkje rekna med stor uttelling når det ikkje er heile pressa si store sak. Vi har ikkje skrive lesarbrev i år. 10

11 Ydmykelsen av Irland Av Jon Michelet, 18. november Onsdag den 17. november 2010 slo Norges herrelandslag i fotball, Drillos, Irland med 2-1. Det var et forsmedelig nederlag for Irland på hjemmebane. Men noen nasjonal ydmykelse var det jo ikke. Dagen etter fotballtapet troppet topptunge delegasjoner opp i Dublin for å presse den irske regjeringen til å ta imot økonomisk bistand som regjeringen ikke ønsker. Det var ydmykende. Dette besøket av delegasjonene fra Det internasjonale pengefondet (IMF) og Den europeiske sentralbanken (ECB) ble av irske politikere ikke sett på med blide øyne. Dagbladets journalist Mentz Tore Amundsen skrev i en artikkel den 18. november: Den irske regjeringen er ikke sultne på pengehjelpen. Politikerne mener det vil være pinlig og en nasjonal ydmykelse å ta imot hjelpen fra EU. De påpeker at Irland er en stolt nasjon som har slåss en lang krig mot britene for sin uavhengighet, og ikke vil miste sin rett til å styre seg selv til en annen stormakt, i dette tilfelle EU. Den irske industriministeren sier det slik: - Det har vært en lang og tung kamp å vinne selvestendighet for dette landet, og regjeringen gir ikke bort denne selvstendigheten til noen. Når dette skrives den 18. november har jeg akkurat hørt i Dagsnytt på NRK at den irske sentralbanksjefen sier at Irland etter all sannsynlighet kommer til å ta imot pengehjelpen utenfra. Det ser ut til at ydmykelsen av Irland vil bli et faktum. Irland vil ikke miste selvstendigheten sin fullstendig, men en del av denne selvstendigheten vil gå tapt når Irland må ta imot penger som statsminister Brian Cowen og hans regjering i utgangspunktet ikke ønsker. Irland tvinges fordi EUkommisjonen frykter at Irlands krise som er reell, med råtne banker skal smitte over til Spania og Portugal. Irlands problem i denne situasjonen er at landet har bundet seg til masta, EUmasta, gjennom medlemskapet sitt i Den europeiske unionen. Dermed må Irland ta diktatet fra Brussel, selv om det betyr sterke inngrep i den irske selvråderetten og en trøkk for den nasjonale stoltheten. Norge er, heldigvis, ikke i Irlands økonomiske situasjon. Men eksemplet Irland bør tjene som en kraftig advarsel til oss om hva et EU-medlemskap kan medføre. Nei-sida står stadig fjellstøtt på meningsmålingene i Norge. Men lobbyen som vil ha Norge inn i EU er stadig sterk og operativ, og gir seg aldri. Etter et regjeringsskifte ved valget i 2013 kan denne lobbyen få vann på mølla, og spørsmålet om norsk medlemskap i EU kan igjen komme på dagsordenen. Derfor er det så viktig at Nei til EU styrkes, videreutvikles og stadig er på offensiven. Eksemplet Irland bør brukes av Nei til EU for alt hva det er verdt. Nå skal det mer til for å knekke republikken Irlands stolthet enn et pengelån landet egentlig ikke ville ha. Irland vil fortsette å fighte for sin hardt tilkjempede selvstendighet. Irland vil fortsatt synge vakre sanger, brygge mørkt øl og spille en bedre fotball enn den landslaget presterte mot Drillos. I dagens situasjon, med det ydmykende pengelånet på trappene, passer det godt å ta en skål for Irland, og utbryte det gamle kampropet: Lenge leve et fritt og selvstendig Irland! Jon Michelet er forfatter. Han var aktiv på nei-sida foran folkeavstemningene om EEC i 1972 og EU i 1994, og er stadig ihuga EU-mostander. Teksten er først publisert under «Ukens skribent» på Nei til EUs hjemmeside. Vi har en ny skribent hver uke. Les flere innlegg på 11

12 Returadresse: Rogaland Nei til EU, Storgata 32, 0184 Oslo INNKALLING TIL ÅRSMØTE I ROGALAND NEI TIL EU 2011 Med dette kallar vi inn til årsmøte i Rogaland Nei til EU. Alle medlemmer er hjarteleg velkomne! Forslag til fråsegner (resolusjonar) kan sendast til rogaland@neitileu.no. Ta kontakt med fylkessekretær Eva Marie Mathisen på om de har spørsmål! Laurdag 12. februar, kl , på Havly hotell, Valberggata 1, Stavanger SAKLISTE FOR ÅRSMØTET Kl. 11 EUs landbrukspolitikk kva no? Innleiing ved Hildegunn Gjengedal, nestleiar i Nei til EU Kl Lunsj Kl Årsmøtesaker: 1. Konstituering - godkjenning av innkalling og sakliste - val av ordstyrar - val av referent 2. Årsmelding for Rogaland Nei til EU for 2010 v/olaf Gjedrem 3. Rekneskap for 2010 v/eva Marie Mathisen 4. Arbeidsplan for 2010 v/styret 5. Innkomne forslag og fråsegner v/styret 6. Budsjett for 2011 v/eva Marie Mathisen 7. Val - innstilling frå valkomiteen til styre for innstilling frå valkomiteen til revisor for innstilling frå styret til valkomite for