magasinet Røde Kors var på plass Tusenvis av lokale frivillige fra Myanmar Røde Kors var raskt tilstede i mange av de syklonrammede områdene.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "magasinet Røde Kors var på plass Tusenvis av lokale frivillige fra Myanmar Røde Kors var raskt tilstede i mange av de syklonrammede områdene."

Transkript

1 NR 2/ ÅRGANG Vi ønsker alle våre medlemmer en god sommer! magasinet SJØREDNING: Røde Kors oppfordrer til sunt båtvett NORD-KOREA: Matkrise truer det lukkede landet KLASEBOMBER: Historisk klaseforbud forhandlet fram MYANMAR: Røde Kors var på plass Tusenvis av lokale frivillige fra Myanmar Røde Kors var raskt tilstede i mange av de syklonrammede områdene. TEMA PAPIRLØSE I NORGE: Hvordan er framtiden for de som må skjule sin identitet?

2 INNHOLD Skjelvet i Kina SIDE 8 n Innspill Når nøden er størst er hjelpen nærmest 5 n Ute Myanmar: Mange mistet alt 6 Kina: Skjelvet som rystet verden 8 Somalia: Den største tragedien på ti år 10 Forbud mot klasebomber 11 Kosovo: Bomben som forandret alt 12 Nord-Korea: Trues av matkrise 14 n Tema Ingen framtid for de papirløse 16 n Sommerberedskap Vis sommervett! 22 Målet er færre drukningsulykker 24 n Innsikt Sulter i matkø 26 n Ungdomsdelegater Colombia: Kjemper for gatebarna 28 n Ildsjelen Inspirerer barn og unge 30 n Hjemme Artistgallaen: 5200 nye faddere til barn i nød 32 Gjenforent etter ti år 34 Konfirmanter på flukt 36 Lagkameratene 39 En gullgruve av historier 40 Sammen for syklonofrene 42 n Kryssord 46 tips oss: Send mms/sms til 2221 eller send e-post til PAPIRLØSE I NORGE: Hvordan er det å leve som irregulær innvandrer i Norge? SIDE 16 VIS SOMMERVETT! Vi gir deg råd og tips før sommeren setter inn. SIDE 22 Bli Røde Kors-fadder: Sms med kodeord fadder til 2221 n Igjen har Asia blitt rammet av naturkatastrofer. Takket være lokal tilstedeværelse kom både Myanmar Røde Kors og Kina Røde Kors ofrene raskt til unnsetning i den aller første fasen etter katastrofen. Men der kinesiske myndigheter gir det internasjonale samfunnet full tilgang og oversikt over ødeleggelsene og behovene ønsker myndighetene i Myanmar kun materiell hjelp utenfra. Regimet lukker landet og stenger grensene. Det internasjonale Røde Kors var raskt på plass i nabolandet Thailand, men ble nektet å komme inn i de berørte områdene. Selv om internasjonale nødhjelpseksperter etter hvert har sluppet inn, er tilgangen til ofrene fremdeles begrenset i Myanmar. n Nord-Korea er et lukket land på linje med Myanmar. Flommen i fjor høst ødela så mye av rismarkene og avlingene at befolkningen nå rammes av matmangel. Myndighetene greide ikke å fylle opp matvarelagrene og flere humanitære organisasjoner slår nå alarm. Økte matpriser gjør situasjonen ytterligere vanskelig. Røde Kors-magasinet møtte den eneste nordmannen på innsiden av dette lukkede landet. n Tenk deg en hverdag uten bankkort, førerkort eller annen identifikasjon? I Norge er det mange mennesker som venter på opphold i Norge. Av ulike årsaker lever de et liv i skjul, på falsk identitet, på lånt tid. De bor i det norske samfunnet, men har ingen rettigheter. I dette nummeret av Røde Korsmagasinet treffer du to av dem. n En historisk avtale ble inngått i Dublin i mai. Over 100 stater ble enige om et forbud mot klasebomber. Det sies at det reelle tallet på ofre som er blitt rammet av klaseammunisjon er så mange som hundre tusen uskyldige mennesker som har fått ødelagt sine liv. Det var på høy tid med et forbud! Nå jobber Røde Kors gjennom vårt nettverk for å få så mange stater som mulig til å komme til Oslo i desember og undertegne avtalen. Marianne Wellén Redaktør LEDER RØDE KORS-MAGASINET / 87. ÅRGANG Utgiver: Norges Røde Kors. President: Thorvald Stoltenberg. Generalsekretær: Trygve G. Nordby. Ansvarlig redaktør: Bernt G. Apeland. Redaktør: Marianne Wellén. I redaksjonen: Ståle Wig, Olav A. Saltbones, Vivian Paulsen, Vibeke Linn Blich. Forsidefoto: Reuters/Med tillatelse fra Alertnet.org. Redaksjonens adresse: Postboks 1 Grønland, 0133 Oslo. Tlf Faks E-post: Annonser: Ole Jørgen Strømberg, telefon Design og layout: Millimeterpress as, Trykk: Artko as. ISSN Røde Kors-magasinet går til medlemmer i Norges Røde Kors. Dersom din husstand mottar flere eksemplarer enn ønsket, har adresseforandring eller annet, meld fra til medlemsservice på telefon eller send en e-post til Besøk oss gjerne på

3 Når nøden er størst er hjelpen nærmest TRYGVE G. NORDBY GENERALsekretær I NORGES RØDE KORS 2. mai slo den tropiske syklonen Nargis inn over Myanmar (Burma).Vinder med en styrke på opp til 190 kilometer i timen raste gjennom landets største by Yangoon i mer enn ti timer. Over to millioner mistet alt de eier. INNSPILL ILLUSTRASJON: ANNA FISKE Hjem ble jevnet med jorden, trær revet opp med røttene, strømforsyningene ødelagt og veier sperret. På landsbygda ble 95 prosent av alle hjem ødelagt mennesker er så langt rapportert døde. Åtte dager senere ble nabolandet Kina rammet av et massivt jordskjelv. I den sørvestlige provinsen Sichuan mistet over mennesker livet. Like mange er savnet. 4,8 millioner like mange mennesker som det bor i hele Norge har mistet sine hjem. Responsen på de to katastrofene var veldig forskjellig i Myanmar og Kina. I Myanmar var hele verden vitne til hvordan militærjuntaen som styrer landet hindret internasjonal hjelp i å komme inn og hvordan militæret selv ikke tok aktiv del i redningsarbeidet. Kinesiske myndigheter viste på sin side fra første stund at de hadde god beredskap for å takle denne type katastrofer og åpnet umiddelbart for målrettet internasjonal assistanse. En avgjørende faktor var imidlertid lik i de to landene: det var lokale frivillige som gjorde den første og største innsatsen når det kom til å redde liv. Nok en gang ble det tydelig at det er den lokale tilstedeværelsen som er spydspissen i redningsarbeidet etter en katastrofe. De er først på plass, kan språket og kjenner den lokale geografien og de kulturelle kodene. Uansett overordnede planer og stor internasjonal vilje til å hjelpe: Det er den beredskapen man har på det aller laveste, lokale nivå som er til nytte og redder menneskeliv de første dagene. Betydningen av lokal beredskap har vi erfart også i de andre store katastrofene fra de siste årene. Enten vi snakker om jordskjelvet i Bam i 4,8 millioner, like mange mennesker som det bor i hele Norge, mistet sine hjem. Iran i 2003 som krevde menneskeliv, Tsunamien i 2004 som krevde menneskeliv, eller jordskjelvet i Kashmir i 2005 som krevde menneskeliv. Den viktigste hjelpen er den som blir gitt umiddelbart, basert på lokal erfaring og kunnskap og direkte kontakt mellom enkeltmennesker. Vi snakker da om gode varslingsrutiner, god førstehjelpskunnskap hos mennesker som bor i lokalsamfunn, lokale søk- og redningsteam og bygging av hus og infrastruktur i henhold til at ekstremsituasjoner kan inntreffe. Røde Kors-bevegelsens årlige oversikt over verdens katastrofebilde, World Disasters Report, viser at antall naturkatastrofer det siste tiåret har økt med 50 prosent sammenliknet med tiåret før. Årets rapport som lanseres 26. juni viser at 201 millioner mennesker ble berørt av katastrofer i 2007 en økning på 40 prosent fra året før. Syklonen Nargis styrke og intensitet overgikk alle liknende naturfenomener befolkningen i Myanmar hadde opplevd tidligere. Og selv om en katastrofe av stort omfang forhåpentligvis ikke rammer Norge, er det viktig at vi i Røde Kors, som beredskapsorganisasjon med lokal tilstedeværelse og lokalkunnskap, er foreberedt på at det ufattelige kan skje. Ikke alle katastrofer kan forhindres. Men vi kan gjøre mye for å begrense skadeomfanget. Nøkkelen ligger i å investere i lokal beredskap, lokal kunnskap og lokal handlekraft. n 4 RØDE KORS-MAGASINET 02.08

4 UTE foto: Reuters/MED TILLATELSE FRA ALERTNET Nektet visum Vi er trette selv om vi ikke har gjort det vi egentlig kom for å gjøre. Nyheter om innreisetillatelse uteblir fortsatt, fortalte Hossam Elsharkawi, nødhjelpskoordinator for Norges Røde Kors og FAC-team leder for Det internasjonale Forbundet for Røde Kors og Røde Halvmåneforeninger. 19. mai ga han og teamet hans opp etter å ha ventet på tillatelse til å komme i gang med hjelpearbeidet i Burma i nesten to uker. Operasjonssenteret til Røde Kors i Bangkok ble motvillig pakket sammen. Samtidig hørte de om forferdelige rapporter fra katastrofeområdet. Når katastrofen inntreffer reagerer man todelt. Den personlige delen reagerer med å bli følelsesmessig berørt. Røde Kors-delen av meg reagerer ved å ville gjøre noe med situasjonen, sa Elsharkawi. Dette er en nødhjelpers mareritt å ikke kunne hjelpe. Hossam har jobbet for Røde Kors i mange forskjellige deler av verden i over 18 år, og slutter aldri å bli engasjert i arbeidet. Etter et forgjeves forsøk i Myanmar ble han bedt om å lede hjelpeoperasjonen etter jordskjelvet i Kina. n Les mer på bloggen hans på FORTVILET: Orkanen Stan tok 70 liv i Mellom-Amerika i oktober Klar for orkansesongen FOTO: Daniel Aguilar/REUTERS/MED TILLATELSE FRA ALERTNET FAKTA Mange mistet alt MYANMAR: Da syklonen Nargis var på vei mot Myanmar 2. mai var det få som ventet at den skulle forårsake de største ødeleggelsene og tap av liv i Asia siden tsunamien fire år tidligere. Tekst: Vivian Paulsen Det tok også noen dager før man ble klar over omfanget av katastrofen. Etter hvert som meldingene sivet inn fra lavlandet i sør, ble både myndighetene i Myanmar og resten av verden klar over omfanget av naturkatastrofen. Over mennesker er fryktet omkommet, og FN estimerer at over to millioner mennesker er berørt av katastrofen. Hva skjedde? n Fredag 2. mai traff syklonen Nargis kysten av Myanmar med vindhastighet opp mot 190 km/t. n Syklonen utløste en flodbølge som førte til massive ødeleggelser i Irrawaddy-deltaet og rundt den tidligere hovedstaden Yangon. Hustak og infrastruktur ble revet vekk. Lokal hjelp Myanmar Røde Kors mobiliserte frivillige i de rammede områdene, og har bistått langt over mennesker som har fått midlertidig ly i skoler og pagodaer. De frivillige deler også ut mat, vann, såpe, medisiner og klær til menneskene som har fått ly i de provisoriske leirene. I tillegg er det utdelt vannrense - tabletter, myggnett, og mange lastebil - lass med nødhjelp i områdene rundt Yangon og i Irrawaddy-deltaet som n I følge myndigheter mistet mennesker livet i katastrofen. Over er fortsatt savnet. n I tiden etter syklonen førte mer regn og uvær til flom i katastrofeområdet. n Sjansen for infeksjoner og utbrudd av smittsomme sykdommer er stor. Flere steder er vannet forurenset av kjemikalier og lik. n Opp til 2,4 millioner er rammet av syklonen, i følge FN. Folk som ønsker å hjelpe syklonofrene i Myanmar kan benytte konto 10 ( ved bruk av nettbank) ble hardest rammet. Røde Kors har hatt daglige flyvninger med nødhjelp til landet, som har brakt mer enn tusen tonn med forsyninger til syklonofrene. I noen tilfeller er det fire-fem Røde Kors frivillige som gir førstehjelp til 200 mennesker i de syklonraserte områdene i Myanmar. Hjelpen når fram, og det nytter å gi, sier Trygve G. Nordby, generalsekretær i Røde Kors. n Dette gjør Røde Kors n Tusenvis av frivillige fra Myanmar Røde Kors var raskt til stede i katastrofeområdene og jobber hardt for å dele ut nødhjelp. n Mange av dem har stått på fra første dag med livreddende førstehjelp og distribusjon av blant annet drikkevann, klær, mat, plastkanner, hygienesett, tepper, vann og nødly. n De frivillige har også distribuert FOTO: VIVIAN PAULSEN UTESTENGT: Hossam Elsharkawi ledet en gruppe på over 30 Røde Korseksperter i Bangkok. Operasjonsenteret der var en god støtte for operasjonen i Myanmar, med bedre tilgang til telefoner, internett og andre humanitære organisasjoner for å koordinere hjelpearbeidet. Her forbereder Hossam seg før avreisen fra Oslo. forsyninger fra UNICEF og Verdens matvareprogram (WFP). n Da Røde Kors-magasinet gikk i trykken var over tusen tonn nødhjelp ankommet Yangon. n Daglig lander flere Røde Kors-fly med nødhjelp i Myanmar. n Det internasjonale Røde Kors har trent opp lokale ingeniører og frivillige til å bemanne vannrenseanlegg i katastrofeområdet, som har kapasitet til å rense over liter vann hver dag. n 288 førstehjelpssekker er sendt fra Røde Kors i Norge på fly til katastrofeområdene i Myanmar. n Røde Kors i Norge har også gitt en halv million kroner i direkte støtte til hjelpearbeidet. n Det vil ta tid å bygge opp landet etter de massive skadene, og Det internasjonale forbundet av Røde Kors og Røde Halvmåne-foreninger (IFRC) har samlet inn midler til å hjelpe mennesker i tre år. Over hele det amerikanske kontinentet gjør Røde Kors seg nå klar til det eksperter spår vil bli nok en travel orkansesong. Tekst: Ståle Wig Antallet varslede orkaner øker hvert år, og i 2008 beregner eksperter at 15 stormer vil inntreffe. Fire av dem ventes å bli spesielt alvorlige, med styrkekategori 3,4 eller 5. Det internasjonale forbundet av Røde Kors og Røde Halvmåne-foreninger (IFRC), flere nasjonalforeninger, FN og andre humanitære organisasjoner tar varslene alvorlig og forbereder seg på de kommende katastrofene. I år tar Røde Kors sikte på å gi en enda bedre, raskere og mer effektiv hjelp, sier Darío Álvarez, lederen for IFRCs panamerikanske enhet for katastroferespons. Mennesker kommer først, og det betyr at det er nødvendig å samarbeide med andre humanitære organisasjoner, myndigheter og lokalsamfunn for å få hjelpen raskt ut, sier han. Norsk støtte Marte Kristin Fremstedal er Røde Kors programkoordinator for Amerikas, og opplyser at Røde Kors i Norge samarbeider tett med Røde Kors-foreninger i de orkanutsatte områdene. Vi samarbeider med våre søsterforeninger på Belize, Cuba, Haiti og i Guatemala. Målet er å øke katastrofeberedskapen og arbeide med katastrofeforebyggende tiltak i hele området, sier hun. I tillegg til å samarbeide direkte med nasjonalforeningene, jobber vi med økt katastrofeberedskap gjennom IFRC, både i Karibia og i Sentral- Amerika, sier Fremstedal. Hva er beredskap? Økt beredskap involverer et stort spekter av tiltak. Alt fra evakueringsplaner og varslingssystemer, til lagring av drikkevann, mat og tepper i utsatte områder, er med på å øke beredskapen før en katastrofe. Desto bedre hjelpeorganisasjoner og lokalsamfunn er forberedt, desto tryggere vil folk bli på lang sikt, mener Fremstedal. IFRCs panamerikanske katastrofeenhet har i dag kapasitet til å imøtekomme behovene til mennesker hvis en katastrofe rammer kontinentet, og har lagre med plast - presenninger, kjøkkenutstyr, hygieneartikler og utstyr til lagring av drikke vann. n 6 RØDE KORS-MAGASINET RØDE KORS-MAGASINET

5 foto: Reuters/med tillatelse fra alertnet UTE Dette gjør Røde Kors-bevegelsen n Over én million jordskjelvofre har mottatt hjelp fra Røde Kors i Kina. n frivillige og medarbeidere i Kinesisk Røde Kors har jobbet med redning og helseteam med å dele ut telt, mat, vann, klær og medisiner. n Mer enn 100 lokale og regionale Røde Kors nødhjelps- og helseteam er satt i sving. Tysk Røde Kors har 120 feltsykehus i Dujiangan (Sichuan) bemannet med leger, teknikere og sykepleiere. n Eksperthjelp fra blant annet Røde Kors i Norge har reist inn i Kina for å bistå i å kartlegge behov og se nærmere på logistikk, boligforhold og langtids reetablering. n De viktigste behovene er nødly, psykososial støtte og medisinsk behandling. n Kinesisk Røde Kors sendte ut en appell på 100 millioner norske kroner til sine søsterforeninger og har fått god respons. n Kinesisk Røde Kors har også bedt om telt fra sine søsterforeninger utenfor Kina. De har skaffet telt til nødly, og flere er på vei. FAKTA Skjelvet som rystet verden Jordskjelvet i Kina n Ca mennesker er døde n er skadet n Over er savnet n 15 millioner mennesker er forflyttet, hvorav 5 millioner er hjemløse n Mange av de overlevende er traumatisert og trenger trøst og støtte. n 2 millioner hjem i Sichuanprovinsen er ødelagt n barn er foreldreløse n 8 provinser er berørt: Sichuan, Gansu, Shaanxi, Chongqing, Yunnan, Shanxi, Guizhou og Hubei. KINA: Antallet hjemløse etter jordskjelvet som rammet den sørvestlige Sichuanprovinsen i Kina, tilsvarer hele Norges befolkning. Det blir en langvarig prosess å rydde opp etter de enorme ødeleggelsene. Tekst: Vibeke Linn Blich Omkring mennesker er døde, er skadet, er savnet, 15 millioner mennesker er forflyttet, fem millioner mennesker har mistet sine hjem og barn er foreldreløse etter det kraftige jordskjelvet. Røde Kors-frivillige var på plass i Sichuan og andre steder lenge før jordskjelvet på 7,9 på Richter skala inntraff. Innen første time etter skjelvet stod Røde Kors-frivillige parat for å hjelpe jordskjelvofrene. Og frivillige vil fortsette å være der å gi hjelp i mange år fremover. Heldigvis. Gjenoppbyggingen Vi går nå mot slutten av den livreddende fasen og inn i fase to, som handler om å opprettholde liv og gi en bedre tjeneste til de overlevende, gi dem vann og hjelp i en overgangsfase, sier beredskapssjef Arnulv Torbjørnsen i Røde Kors. Ryddearbeidet består i å begrave døde, å bygge opp nye hus og infrastruktur i regionen. Medisinsk personell har gitt nødhjelp til tusenvis av de berørte. Røde Kors katastrofe- og beredskapslager har distribuert nødhjelp og satt opp telt for folk som har mistet sine hjem. Ifølge myndighetene kan gjenoppbyggingen av hjem og infrastruktur ta opptil tre år. Milliarder til nødhjelp Ødeleggelsene er så enorme at selv med sitt brede nettverk, trenger Kina internasjonal hjelp. Kinesisk Røde Kors er en sterk nasjonalforening som Røde Kors i Norge har samarbeidet med siden De siste fire årene har samarbeidet dreid seg om lederopplæring i alle fylker i provinsen, særlig i rekruttering og opplæring av frivillige og i katastrofeberedskap. Kinesisk Røde Kors har samlet inn 1,6 milliarder kroner. Av dette har Røde Kors i Norge med økonomisk støtte fra Utenriksdepartementet, bidratt med telt til en verdi av fem millioner kroner. Lever i frykt Røde Kors gir jordskjelvofre psykososial støtte og hjelper familier med å finne savnede. Mange av de overlevende er traumatisert og trenger trøst. Mange har mistet så mye sine kjære, sine hjem og sitt levebrød. Frykten for et nytt jordskjelv og en usikker fremtid, gjør de psykososiale behovene enorme, sier Amgaa Oyungerel, regional helsedelegat fra IFRC i Chengdu. Eksperthjelp fra Norge Nødhjelpsekspert Hossam Elsharkawi fra Røde Kors i Norge er i Kina for å bistå kinesisk Røde Kors med å kartlegge behov og koordinere hjelpearbeidet etter katastrofen. Elsharkawi leder hjelpeoperasjonen for Det internasjonale Forbundet av Røde Kors- og Røde Halvmåneforeninger (IFRC). n På kan du lese nødhjelpsekspert Elsharkawis blogg fra hjelpearbeidet etter jordskjelvet i Kina. Folk som ønsker å bidra til å hjelpe jordskjelvofrene i Kina kan benytte konto 69 ( ved bruk av nettbank) n Den internasjonale Røde Kors-komiteen (ICRC) sender telt, feltsykehus og internasjonale nødhjelpseksperter for å hjelpe overlevende etter jordskjelvet. n Kinesisk Røde Kors fortsetter å dele ut hjelp til befolkningen i katastrofeområdene ved å mobilisere medisinske- og psykososiale team. n Med sin 186 nasjonale foreninger er Røde Kors strukturert for å kunne respondere på flere katastrofer, spesielt i en region som er så utsatt for katastrofe som Asia. I fjor for eksempel, responderte Røde Kors på flom i India, Pakistan, Afghanistan og Bangladesh, samtidig som vi også responderte på flom i Kina og Sudan. n I årenes løp har titusener av ansatte og frivillige i Røde Kors hjulpet ofre for flom, orkaner, tyfoner, snøstormer og jordskjelv med medisinsk hjelp, redning, nødhjelpsutstyr og mat. FOTO: Sho Huang/IFRC 8 RØDE KORS-MAGASINET RØDE KORS-MAGASINET

6 UTE FOTO: RØDE KORS Støtter afghanske landmineofre I forbindelse med EM i fotball har det internasjonale Røde Kors og den europeiske fotball unionen, UEFA, slått seg sammen for å hjelpe landmineofre i Afghanistan. Kampanjen oppfordrer hjemmesitterne til å bidra økonomisk med å score virtuelle mål gjennom nettsidene og støtte sine favorittlag. Midler fra denne webbaserte kampanjen går til å hjelpe de afghanske mineofrene i deres kamp tilbake til livet. På kan fotballinteresserte fortsatt støtte sitt favorittlag, og hjelpe de mange landmineofre i Afghanistan. På flukt fra vold i Sør-Afrika En bølge av voldelige angrep mot innvandrere fra naboland rammet Sør-Afrika i mai. De fremmedfiendtlige angrepene startet i utkanten av Johannesburg, og spredde seg raskt til andre deler av landet. Et titalls personer omkom, hundrevis ble skadet og mer jaget på flukt fra volden. Fra dag én har frivillige og ansatte i Sør-Afrika Røde Kors jobbet med å distribuere nødhjelp og førstehjelp til flyktningene over hele landet. FOTO: PEDRAM YAZDI/ICRC Den største tragedien på ti år somalia: På grunn av den forverrede situasjonen i Somalia trapper nå Den internasjonale Røde Korskomiteen (ICRC) opp hjelpen til mennesker. Tekst: VIVIAN PAULSEN Vi er vitne til den verste tragedien på over 10 år, sier Pascal Hundt i ICRC i Somalia. Hundretusener av somaliere står overfor livstruende vann- og matmangel på grunn av økt konfliktnivå og omfattende tørke i sentrale deler av landet. Høy inflasjon og økte matvare- og drivstoffpriser bidrar også til å forverre situasjonen. Mange familier har det ekstremt vanskelig, sier Knut Kaspersen, nestleder i beredskapsavdelingen i Røde Kors. Kampen for å overleve tærer på, og mens kamper foregår midt i blant dem, må de allikevel skaffe seg vann og mat. Husly og medisiner er det blitt meget vanskelig å sikre seg, forteller han. Konfliktene trappet opp Mange sivile har blitt drept eller såret, og hundretusener av mennesker har måtte flykte for livet, på grunn av den økende konflikten mellom ulike væpnede grupper. Somalia har lenge vært blant de mest sårbare landene i verden, og situasjonen har siden nyttår forverret seg ytterligere. Mange lever nå i midlertidig leirer, og det er langt til nærmeste helsestasjon. Situasjonen er verst i sentrale deler av landet som har hatt dårlige avlinger de siste to årene på grunn av lite regn, sier Kaspersen. Hva gjør Røde Kors? ICRC skal i samarbeid med Verdens matvareprogram (WFP) og CARE distribuere tørket mat til mennesker som skal vare i fire måneder. Ytterligere mennesker vil få viktige husholdningsartikler som tepper, nødly og kjøkkenutstyr. Siden januar har Somalia Røde Halvmåne daglig distribuert 2,3 millioner liter vann til mennesker over hele landet. Det er et enormt behov for hjelp, og situasjonen er meget alvorlig for menneskene som bor i disse områdene, avslutter Kaspersen. n FAKTA Somalia: n Somalia har vært uten fungerende statsadministrasjon siden n mennesker har blitt drept siden den etiopiske invasjonen. n I følge hjelpearbeidere har Somalia nå 1,5 millioner internt fordrevne. Kilde: NTB Forbud mot klasebomber: En milepæl for folkeretten Etter to uker med tøffe forhandlinger i Dublin i mai, ble over 100 stater enige om innholdet i en konvensjon som forbyr klasebomber med uakseptable humanitære konsekvenser. Tekst: Ståle Wig HISTORISK: Noen øyeblikk er historiske, og øyeblikket da statene ble enige om klaseforbudet var et slikt øyeblikk, sier kommunikasjonssjef i Norges Røde Kors Bernt G. Apeland, som deltok i Dublin som forhandlingsleder for Det internasjonale Forbundet av Røde Kors- og Røde Halvmåne-foreninger (IFRC). Avtalen vil redde liv og forhindre lidelse både der klasebomber allerede er blitt brukt, og ikke minst alle de stedene hvor de nå ikke vil bli brukt, forteller han. Dette er en av de få gangene hvor verdenssamfunnet har forbudt et våpen før det har rukket å bli en global epidemi. Tatt i betraktning at det bare er 18 måneder siden Oslo-prosessen for å forby klasebomber ble lansert, er dette fantastisk, sier Apeland. Hver stat forplikter seg til ikke å: n Bruke klaseammunisjon. n Utvikle, produsere, lagre, direkte eller indirekte overføre klasevåpen til andre. n Hjelpe, oppfordre eller overtale noen til å ta del i aktiviteter forbudt under denne konvensjonen. n Statene forplikter seg til å gi assistanse til alle klasebombeofre som befinner seg på områder innenfor Dette er klasebombeforbudet: ENDELIG FORBUD: I 2007 møtte kommunikasjonssjef i Røde Kors, Bernt G. Apeland (t.h.) Saleh Krisht fra Libanon som fikk benet ødelagt da han gikk på en klasebombe. egen jurisdiksjon, inkludert medisinsk assistanse, rehabilitering og psykososial støtte, i tillegg til sosial og økonomisk inkludering. n Statene må bidra til opprydning av udetonerte sprenglegemer. Forbudet omfatter konvensjonell ammunisjon som sprer eksplosive mindre deler, hvor hver del veier mindre enn 20 kilo. Skal undertegnes i Norge Avtalen som nå foreligger etablerer et forbud mot alle klasebomber som har uakseptable humanitære konsekvenser. Avtalen innebærer også en styrking av innsatsen med å hjelpe de som allerede har blitt ofre for klasebomber, samt arbeidet med å rydde udetonerte klasebomber. Forbudet mot klasevåpen er et godt eksempel på enestående samarbeid mellom myndighetene og humanitære organisasjoner som Røde Kors og Norsk Folkehjelp. Forhandlingenes suksess skyldes at statene tillot klasebombeproblematikken å være et humanitært spørsmål og ikke et sikkerhetspolitisk eller våpenteknisk spørsmål. Ofrenes stemmer ble hørt, ikke minst takket være de utallige humanitære organisasjonene som har påvirket prosessen, understreker generalsekretær Trygve G. Nordby. Nå starter arbeidet med å få flest mulig av verdens stater til operahuset i Oslo 3. desember for å undertegne og ikke minst respektere forbudet mot klasebomber. n Unntatt fra dette er klasevåpen som inneholder færre enn 10 mindre sprenglegemer, som hver for seg veier mer enn 4 kilo, som er laget for å søke ut ett spesielt mål, som har en elektronisk selvødeleggelsesmekanisme. Stater som underskriver avtalen kan ha et samarbeid med land som ikke har underskrevet avtalen, men de tillates ikke å oppmuntre til bruk av klasevåpen. FOTO: OLAV A. SALTBONES 10 RØDE KORS-MAGASINET RØDE KORS-MAGASINET

7 UTE Bomben som forandret alt FAKTA Klasevåpen n 98 % av alle registrerte klasebombeofre er sivile. n Antatt 34 stater har produsert over 210 ulike typer klasebomber. n Milliarder av klasebomber ligger lagret i antatt 76 land. n Minst 24 land har blitt rammet av klasebomber. n Gjennom nitidig arbeid har Handicap International funnet registrerte og bekreftede ofre. Det reelle tallet kan være så høyt som ofre for klaseammunisjon. n Norge er blant landene som har klasebomber på lager. Klasebomber i Kosovo: n NATO-bombingen varte fra 24. mars til 10. juni 1999 KOSOVO: Dautc Mucoj (15) får en støttende hånd av sin far over engen hvor blomstene har erstattet eksplosivene som ødela deler av den venstre foten hans. Nede i lands byen står en minnetavle med bilder av fem av deres nærmeste familie. De døde da en udetonert klasebombe brått eksploderte. Tekst og foto: Olav A. Saltbones Våren 1999 stod landsbyen Jabllanica E Madhe like ved byen Peja i brann. I fjellene vest for landsbyen stod de serbiske styrkene. NATO bombet disse stillingene. Familien Mucoj flyktet nordover i retning Montenegro. De var fem familier som flyktet sammen og bodde under presenninger i skogen. Av 120 hus i landsbyen ble 80 helt ødelagt mens de siste 40 ble delvis ødelagt under krigen. Gravlagt i fjellet Ulykken skjedde etter halvannen måned i fjellene. Dautc var seks år gammel, men han husker fremdeles noe av det som skjedde. Han husker at mor, bror, onkel, tante og fetter lå igjen døde. Han husker at han selv ble båret hele veien til et sykehus i Montenegro. De døde ble gravlagt i fjellene samme dag. Venstrefoten til Dautc ble alvorlig skadd i eksplosjonen. Store deler av fotbladet er borte og fordi han fremdeles vokser har ikke legene funnet noe proteseløsning som fungerer. I Montenegro gjenomgikk Dautc sin første operasjon. To måneder etter ulykken kom de gjenlevende av Mucojfamilien tilbake til landsbyen. Da var krigen over. Noen ganger har jeg vondt i foten som ble skadd men jeg har mest smerter i den andre hoften, forteller 15-åringen. Traumatisert Det er 3,5 kilometer hjemmefra til skolen. Skaden gjør at han belaster kroppen skjevt og på grunn av dette blir han raskt sliten og har sterke smerter i høyre hofte. Fotballspiller blir han nok aldri, men det hender at han er med som målvakt når vennene spiller fotball. Faren Bimak vet at sønnen Dautc vil få problemer med foten resten av livet. Han forteller også at sønnen er traumatisert etter ulykken hvor han så fem nære familiemedlemmer dø i eksplosjonen. Derfor bruker han mye tid sammen med sønnen og tar han ofte med seg ut på aktiviteter for å gi han positive opplevelser slik at han ikke blir sittende hjemme og tenke. Jeg vil appeller til lederne at de ikke bruker slike bomber. Jeg forstår at slike bomber brukes for å nøytralisere fienden, men slike våpen må ikke brukes fordi de sivile lider mye på grunn av disse, sier Bimak. Midt i landsbyen er det reist en minnetavle som viser 15 navn og bilder av de som døde i krigen. Tre var soldater. Sju sivile som ble drept i serbiske angrep. Fem sivile ble drept av en udetonert klasebombe som lå igjen etter NATOs angrep. Alle fra samme familie. Fremdeles udetonerte eksplosiver De mest trafikkerte områdene har nå blitt ryddet for etterlatte sprenglegemer, men noen av skogsområdene er fremdeles ikke ryddet, og de er derfor utrygge for folk å ferdes i. Dautc s far vet godt om disse områdene nå fordi han til daglig jobber som skogsvokter. Området hvor han mistet nesten hele sin familie er nå ryddet. n n I følge NATOs egne beregninger (sitert i ICRCs 2001-rapport) var det ved krigens slutt ca ueksploderte klasebomber i Kosovo. Møtte klasebombeofrene Hvorfor klaseammunisjon er et humanitært problem: n De spres over et stort område og kan derfor ikke skille mellom sivile og militære mål, en av de mest sentrale pilarene innenfor krigens regler. Brukt i eller i nærheten av tettbygde områder kan konsekvensene bli ekstreme. n Mange klasebomber sprenger ikke når de treffer bakken og dreper og lemlester lenge etter krigens slutt. De er også mer dødelige enn antipersonellminer. MÅ HA HJELP: Dautc Mucoj (15) har fremdeles smerter når han går etter ulykken med klasebomben, og får ofte støtte av sin far Bimak. Trygve G. Nordby besøkte Kosovo i begynnelsen av mai. På et sykehus i Pristina møtte han Haki Kastrati som ble alvorlig skadd av en klasebombe i år. Familien Kastrati bor i landsbyen Nekovc, like i utkanten av Pristina. Haki var ute sammen med sin bror og sin sønn for å samle skrapmetall som de selger for 50 cent (euro) per kilo. Familien lever av skrapmetall og de hadde allerede vært en gang tidligere på dette stedet. Vi følte oss trygge der for det var ingen skilt med advarsler mot eksplosiver, forteller sønnen Saly, som også kom til skade. Ulykken skjedde da de jobbet med skrapmetall i området som heter Garucaq, i nærheten av flyplassen ved Pristina. Broren fant en metallgjenstand som Haki ble usikker på. I det øyeblikket han prøvde å advare broren mot å ta på gjenstanden, eksploderte den. Broren døde øyeblikkelig, Haki ble alvorlig kvestet og sønnen Saly ble også skadd, men er tilbake hos familien igjen. Haki mistet to fingre på venstre hånd, mistet synet på høyre øye, skadet hele høyre arm og fikk mange brudd i hele høyre bein fra låret og helt ned. Det er flere alvorlige sider ved denne historien. Den ene siden er naturligvis den personlige tragedien. På den andre siden sett i en større sammenheng er det svært alvorlig STERKT MØTE: Trygve G. Nordby ved sykesengen til Haki Kastrati som ble alvorlig skadd i en eksplosjon 1. april i år. at disse våpnene fortsatt ligger her på bakken og lemlester og dreper sivile mange år etter at de ble sluppet, sier Nordby. n 12 RØDE KORS-MAGASINET RØDE KORS-MAGASINET

8 UTE Oppdras til kollektiv lydighet Trues av matvarekrise NORD-KOREA: Ifølge FN står landet foran en akutt mat varekrise. Det er et stort behov for rask assistanse for å unngå en alvorlig tragedie, fastslo Verdens Matvareprogram (WFP) allerede i april. FAKTA Nord-Korea Styreform: Kommunistisk stat med presidentstyre Valg: Siste valg var i 1990 da Kim Il Sung ble gjenvalgt uten opposisjon. Etter hans død i 1994 har sønnen, Kim Jong Il, ledet landet. Areal: kvadratkilometer, omtrent på størrelse med Norges tre nordligste fylker. Innbyggere: 23 millioner Hovedstad: Pyongyang BNP per innbygger: 5980 kroner (anslag 1995) Lese- og skriveferdighet: 99% Grenser til: Kina, Russland og Sør-Korea Språk: Koreansk Religion: Buddhisme og konfusianisme, noen er kristne. Religiøse aktiviteter foregår omtrent ikke. Årsaken til at den alarmerende situasjonen: n Flommen i 2007 har bidratt til reduserte avlinger og det er behov for 1,66 millioner tonn mat. n Det kom ikke snø i vinter. Dette bidro til at avlinger plantet i høst frøs og den dyrkbare marken ikke ble tilført fuktighet. n Det har vært svært lite regn de siste månedene. På små dansesko, stivpyntet og sminket som små dukker og med innøvd mimikk, fremføres vakre nordkoreanske barneregler, -sanger og små artige sketsjer. Til og med levende duer trylles rutinert fram av små barnehender uten et eneste feilskjær. DISIPLIN: Et tyvetalls barn i alderen fire til seks år ønsker velkommen til barnehjemmet i byen Sariwon som ligger drøyt seks mil sør for hovedstaden Pyongyang. De besøkende er representanter fra Nord-Korea Røde Kors og Norges Røde Kors. Barna gir en imponerende forestilling og de er stolte, men tydelig slitne når det hele er over. Uten tvil har det vært en kraftanstrengelse for de små, med drilling og streng disiplin og sikkert mange tårer. For regimet i Nord-Korea er barna en viktig ressurs. De er en fremtidig arbeidskraft og er også landets utstillingsvindu utad. Alle barn oppdras etter streng disiplin, det legges vekt på idrett og kultur. For eksempel må alle barn spille minst ett instrument, de lærer sang og dans fra de er små. Trillinger en gave til nasjonen På et annet barnehjem i den samme byen er det for tiden syv trillingkull. Barnehjemmet er for foreldreløse barn, mens alle trillinger blir tatt fra foreldrene og plasseres på barnehjem. Myndighetene overtar omsorgen rett etter fødselen, for som det sies, ansvaret blir for tungt å bære for foreldrene. Kim il Sung har også sagt at alle trillinger er en gave til nasjonen og derfor er det myndighetenes oppgave å overta ansvaret. Foreldrene har imidlertid anledning til å besøke sine barn på barnehjemmet. Små skritt i riktig retning I løpet av en femårsperiode er forholdene på de to barnehjemmene i Sariwon blitt gradvis forbedret. Norges Røde Alle trillinger blir tatt fra foreldrene og plasseres på barnehjem Kors har, via Nord-Korea Røde Kors, støttet vannforsyningssystem som gir barnehjemmene rent vann, noe som har bidratt til færre diaré-utbrudd og bedre helse blant barna. Røde Kors forsyner oss også med kull, mat, klær og gaver fra private givere, spesielt fra utenlandske koreanere, forteller direk tøren for North Hwanghae barne hjemmet i Sariwon fru U Hyon Sun. På barne hjemmet er det 470 barn fra 0 12 år, der 30 prosent er jenter og 70 prosent er gutter. Lokalbefolkningen adop terer barn herfra, og at de fleste ønsker seg jenter er forklaringen på den skjeve fordelingen. Nord-Korea tillater ikke utenlandsadopsjon. Perso nellet på 162 personer har to hovedoppgaver: Å fostre opp de foreldreløse barna mentalt og fysisk og å fostre opp trillingkullene, forteller fru Sun. Kvaliteten på barnehjemmet er bedret, men det gjenstår mye. FOSTRES: Barna på barnehjem i Sariwon blir tidlig drillet og lærer fort hvem som bestemmer i Nord-Korea, der bilder av den store lederen Kim Jong Il henger i alle offentlige bygninger. Tidligere hadde vi tredve prosent feilernæring blant barna, nå er vi nede i 10 prosent takket være støtten fra Røde Kors, sier direktøren. Men når de helt grunnleggende behovene er dekket, og barna kan spise seg noenlunde mette og får varme klær, er den pedagogisk strenge og regimepregede skoleringen også en utfordring. For at barna skal bli spontane, nysgjerrige og selvstendige individer som voksne. n Tekst og foto: Marianne Wellén Landet befinner seg i en svært kritisk humanitær situasjon og går mot en forventet matvarekrise. WFP anslår matvarebehovet til 1,66 millioner tonn en dobling av behovet som ble registrert i 2007 og det høyeste målt siden Matvareprisene i Pyongyang er doblet i løpet av det siste året og er på høyeste nivået siden I mars var generalsekretær i Norges Røde Kors Trygve G. Nordby i Nord- Korea. Sett fra et humanitært ståsted er det ingen tvil om at befolkningen i Nord-Korea fortsatt trenger vår hjelp og det internasjonale samfunnets oppmerksomhet, sier Nordby. Flom ødela avlingene I august i fjor ble Nord-Korea rammet av det kraftigste regnværet på ti år. Det utløste flom og omfattende oversvømmelser som ødela og vasket bort en tidel av landets dyrkbare mark og reduserte ris- og maisavlingene med henholdsvis 25 og 33 prosent. 450 mennesker omkom og over mennesker ble hjemløse. I tillegg til matmangel er det også mangel på medisiner og medisinsk utstyr, samt varme og energi. Om vinteren er kull dyrere enn mat, forteller Trygve G. Nordby. Av den grunn må flere helseklinikker holde stengt om vinteren, da det ikke er tilgang på verken varme eller energi. Røde Kors støtter over 2000 sykehus og klinikker som berører 8,1 millioner mennesker i landet, forteller han. I følge anslagene til FN lider 6,5 millioner mennesker av matmangel, et tall som forventes å øke om det ikke tilføres eksterne leveranser. Rapporten kommer på det tidspunktet på året da matlagrene allerede er på sitt laveste nivå. Som følge av fjorårets dårlige avlinger kommer denne perioden tidligere i år og vil følgelig bli ytterligere forverret på grunn av svært lite nedbør i løpet av vintermånedene. Dette kan føre til sult og flere underernærte blant befolkningen på 23 millioner mennesker. I løpet av de siste to månedene er prisen på ris doblet, noe som forverrer situasjonen ytterligere. n Eneste nordmann i Nord-Korea Nord-Korea er annerledes og til tider vanskelig å jobbe i. Landet er fattig og svært avhengig av internasjonal hjelp, sier Terje Lysholm som er eneste nordmann på innsiden av dette lukkede landet. FÅ UTLENDINGER: Terje Lysholm har jobbet som program-koordinator for Det internasjonale forbundet av Røde Kors- og Røde Halvmåneforeninger (IFRC) i Nord-Korea siden høsten Hjelpearbeidet til Nord-Korea er det største programmet til Forbundet hvis man holder tsunamien og jordskjelvet i Pakistan utenfor. Stadige restriksjoner for hjelpeorganisasjonene gjør imidlertid arbeidet vanskelig. Blant annet har Forbundet blitt pålagt å redusere antallet fra 11 til tre delegater de siste årene, sier han. Til sammen er det nå 150 utenlandske statsborgere i landet, de aller fleste tilknyttet internasjonale hjelpeorganisasjoner. Terje Lysholm fra Trøndelag er en av dem. Mange oppdrag Lysholm er en erfaren delegat og var ute på sitt første oppdrag i Irak i Siden gikk det slag i slag på nittitallet: Korte eller lengre delegatoppdrag i Afghanistan, Kambodsja, Aserbadsjan og Kosovo, da med permisjon fra stillingen som helse- og sosialsjef i Åfjord kommune. Så var det nok for en stund. Jeg har alltid vært redd for å ha sett «alt» slik at følelsene «skaller» av. Derfor søkte jeg etter noe helt annet og fikk jobben som daglig leder for Røde Kors-senteret «Merket» på fjellet i Valdres. Det var en utfordring og glede å jobbe med handikappede og å lede en stab med flinke og kreative folk, forteller Lysholm. I 2004 bar det ut i verden igjen. Denne gangen som prosjektleder for ambulansetjenesten i Kabul i Afghanistan. Så kom tsunamien og Lysholm dro til Banda Ache i Indonesia i fem-seks uker som sykehusadministrator. n ERFAREN: Delegat Terje Lysholm er bekymret for nord-koreanernes fremtid. 14 RØDE KORS-MAGASINET RØDE KORS-MAGASINET

9 TEMA: papirløse Ingen framtid Hvordan er det å leve som irregulær innvandrer i Norge? Er det noen som er villig til å gi «de papirløse» en stemme, og snakke om livet i skjul? Tekst: Parisa RadpeY Foto: Olav A. Saltbones for de papirløse? 16 RØDE KORS-MAGASINET RØDE KORS-MAGASINET

10 TEMA: papirløse TEMA: papirløse PÅ UTSIDEN: Etter seks år i Norge, må denne mannen fortsatt skjule sin identitet. De papirløse har i følge dagens regelverk rett på øyeblikkelig hjelp, vurdering og behandling av akutt oppståtte lidelser. De har ingen rettigheter i oppfølging av kroniske lidelser. bare 20 år gammel. Planen var å returnere til Etiopia etter endt studier. Like etter at han var ferdig med studiene, kom brevet med krav om å forlate vertslandet: «Han var ikke lenger student og måtte derfor reise hjem». I mellomtiden hadde det skjedd mye på den politiske fronten i Etiopia. Mengistu var ikke lenger ved makten. Familien i hjemlandet, og venner i eksil, beskrev forholdene som meget ustabile med få fremtidsutsikter. «Landet er preget av politisk ustabilitet, og du vil aldri kunne ta i bruk din utdannelse under omstendighetene som råder» var beskjeden Davit fikk. Alle advarte han mot å reise tilbake. Hva skulle han gjøre i et land uten fremtidsutsikter? Han var redd for å bli returnert. I dag er Davit 38 år og far til en sjuåring som er født og oppvokst i Oslo. Selv bor han også i hovedstaden. Ifølge norsk lov har han ulovlig opphold i Norge. Davit kom til Norge i år Han søkte asyl. Kjæresten fra studielandet var hyppig på besøk. Da hun ble gravid valgte hun å flytte til Norge. Hennes østeuropeiske bakgrunn var en fordel, med tanken på å skaffe jobb og lovlig opphold. For Davit ble tilværelsen derimot alt annet enn den han hadde håpet. Avslaget på asylsøknaden kom allerede år Da det endelige avslaget kom, argumenterte han for å bli i landet på familiegjenforeningsgrunnlag. Heller ikke det førte til endring av status i saken. Davit livnærer seg av sine oppsparte midler. Pengene fra den tiden da han hadde arbeidstillatelse, og jobbet som renholder på et sykehus. Han takker aldri nei til en strøjobb. Da jobber han svart, har han en annen mulighet? Å reise hjem til Etiopia er definitivt ikke noe valg. Etter 18 år i utlandet føler han ingen tilknytning til hjemlandet. Dessuten: Hva med sønnen om han reiser tilbake? Takk og pris er han frisk. Ja, livet er en konstant kamp mellom frykt og usikkerhet. Men Gud er med ham overalt, sier han. Nei, han har verken mistet håpet eller grep om livet. Det er mange andre som har det mye verre. De som bokstavelig talt ikke fins i systemet, konstaterer han. Han er jo tross alt der. n «De papirløse har i følge dagens regelverk rett på øyeblikkelig hjelp, vurdering og behandling av akutt oppståtte lidelser. De har ingen rettigheter i oppfølging av kroniske lidelser. Legevakten møter denne gruppen relativt ofte og de får samme vurdering og behandling som andre pasienter. Enkelte kommer med falske papirer eller utgir seg for å være andre enn den de er. Det er et problem når pasienter skal eventuelt følges opp. I utgangspunktet er det pasienten vi vurderer og ikke papirene som avgjør hvilken hjelp de skal få. Om en har hemoroide og burde opereres, avgjøres det av sykehusene. Men hovedregelen er at det er en tilstand som må opereres som øyeblikkelig hjelp. En slitt hofte eller kne vil ikke bli operert. Akutte operasjoner avgjøres om det en livstruende tilstand eller at ikke å operere vil medføre alvorlig komplikasjon og svekket helse». Endre Sandvik, direktør Legevakten i Oslo «Politiet bruker ikke begrepet papirløse. Vi snakker om personer som ikke kan bekrefte den identiteten de oppgir til myndighetene. De som er i landet uten lovlig opphold med en uavklart identitet kan bli pågrepet. Noen blir varetektsfengslet mens politiet jobber med å avklare identiteten. Alle på Trandum er varetektsfengslet. Det er enten personer uten kjent identitet eller de som skal sendes ut. De er der i snitt 3 dager, men i noen kompliserte identitetssaker kan de bli der lengre». Roar Hanssen, informasjonssjef i Politiets utlendingsenhet Spørsmålet og mobilnummeret spres gjennom kontaktene våre. Det er en kamp om tiden, med deadline rundt hjørnet. Men: Drøyt to timer senere strømmer de inn, sms etter sms. De forteller gjerne om et liv på utsiden av samfunnet. Men bare på én betingelse: «Verken navnet eller ansiktet skal stå på trykk». Han bor i det norske samfunnet, men er ikke en del av det. Det byr på utfordringer. Kurderen foran oss er fra Iran. Han er bare 36 år gammel, men utseendemessig ser han ut til å være godt over 40. Et utgått asylkort, utstedt ved ankomsten til Norge i år 2002, er hans eneste form for legitimasjon. Reisen fra Iran var lang og farlig. Over fjellene til Tyrkia, så til Hellas og derfra med trailer til Norge. Men det var absolutt bedre enn å risikere døden i et iransk fengsel. Han hadde allerede fått en ørliten smak av livet i enecelle de tre månedene han satt inne. Men Norge ville ikke ta imot ham. I 2005 fikk Karwan endelig avslag på asylsøknaden sin her, med beskjed om å forlate landet. Det ville han ikke. Så han er gått under jorda. Han bor i det norske samfunnet, men er ikke en del av det. Det byr på utfordringer. Spesielt når en lider av fysiske plager som burde ha blitt tatt hånd om øyeblikkelig. De uutholdelige smertene kom en dag mens han var på jobben. Han hadde lenge prøvd å få bukt med hemoroidene gjennom lindrende salver, uten særlig hjelp. Har man penger i lomma, er det bare å komme seg til de private klinikkene. Men de koster flesk, og i hans tilfelle virket heller ikke salvene. Den dagen så han ikke annen råd enn å oppsøke legevakta. Selvfølgelig var det en stor risk å ta, å henvende seg til et offentlig helsekontor når man er illegal i landet. Valget stod mellom de skrekkelige smertene eller angsten for å bli tatt. Han måtte ha følge av en kamerat som behersket norsk og kunne tolke. «Når skulle han ha lært seg norsk? Det var ikke særlig med norsk undervisning mens han bodde i mottak. Og slik som han lever nå har han verken råd eller ork til noe som helst». På legevakta vises det utgåtte asylkortet frem. Det funker, og han blir undersøkt. Han burde ha blitt operert, men det skjer ikke. Kameraten tolker noe i retning av at «siden han ikke har rett til opphold i Norge, kommer sykehuset til å vurdere om han har rett til en slik operasjon siden det koster noe for staten. Han må vente på et brev fra sykehuset». Han blir sendt hjem. Smertene er fremdeles like forferdelige som de var. Men hva skal han gjøre? Tre måneder senere mottar Karwan et brev fra sykehuset. Han har fått innvilget operasjonen på bakgrunn av pasientrettighetsloven. Paragraf 2-1 handler om retten til nødvendig helsehjelp. Fikk stipend Det var under Mengistu-regjeringen i Etiopia Davit fikk tildelt stipend for å studere forvaltningsrett i et østeuropeisk land. Han forlot hjemlandet i 1990, IKKE TILBAKE: Etter nesten 20 år i utlandet mister mange tilknytningen til hjemlandet. «Regjeringen besluttet i 2005 å opprette ventemottak, blant annet for å få en bedre oversikt over tidligere asylsøkere som oppholder seg ulovlig i landet. Botilbudet i ventemottak gjelder i mens de venter på utreisen. Ventemottaket skal ha en nøktern, men forsvarlig standard med enkel forpleining. De som bor på ventemottak skal aktivt informeres om returordninger og motiveres til retur. Det fins to ventemottak i Norge i Lier og på Fagerli i Nannestad». Utlendingsdirektoratet Røde Kors utfordrer på ingen måte at det er myndighetene som har ansvaret for å bestemme migrasjonspolitikken og derved hvem som har rett til lovlig opphold i Norge. Men vi påpeker det faktum at irregulære migranter også har sosiale og helsemessige behov og et menneskeverd, som gjør at de som trenger humanitær hjelp må få det uavhengig av sin juridiske status. Trygve G. Nordby, generalsekretær i Norges Røde Kors 18 RØDE KORS-MAGASINET RØDE KORS-MAGASINET

11 TEMA: papirløse Livet på vent Det bor 80 personer på Lier ventemottak, men nesten ingen er å se når vi ankommer. Vårsola skinner på sitt sterkeste. Lyden av en ball som treffer asfalten er det eneste tegnet på liv i det ellers så ødslige mottaket. I TRANSITT: En ansatt som kommer løpende mot oss. Han vil vite hvem vi er og hvorfor vi er der. Vi forklarer hvem vi er. Vi henviser til avtalen som er gjort med Utlendingsdirektoratet (UDI). Etter 10 minutters venting tar han oss til mottakslederens kontor. Harald Nesset er en travel mann, sier han, nesten litt unnskyldende. Nesten før vi har rukket å sette oss ned, er vi ved sakens kjerne. Nesset er ikke særlig imponert av journalistenes fremstillinger i asylsaker. Han er opptatt av å rette opp i begrepsbruken. Det er viktig å bruke begrepet «ureturnerbar» med omhu. Alle er returnerbare. De nekter bare å følge norsk lov. Samtidig angriper de systemet for at de blir sittende for lenge på ventemottakene. Begrepet ureturnerbar gjelder ytterst få. I fjor var det bare 18 personer som virkelig kvalifiserte til betegnelsen. Så finnes det en del land, som Iran, Irak og Somalia, hvor myndighetene er så arrogante at de nekter å ta imot sine egne borgere. Mange av de migrantene som befinner seg i den papirløse tilværelsen blir forvirret. De klarer ikke å gjenfortelle livsløpet sitt på en forståelig måte. Derfor blir det veldig vanskelig å danne seg et helhetlig bilde av deres situasjon. Nessets jobb handler om å motivere til retur. Det dreier seg om å få til en varig og verdig retur av dem som bor på mottaket. Han sier at de uformelle samtalene virker best. Det skjer i gitte situasjoner at vi kan snakke slik, og hvor de får anledning til å ta opp temaet «livet på et ventemottak» kontra retur til hjemlandet. Som i et fengsel Det er i mottakets TV-rom vi finner Francis. Han er fra Sør-Sudan. Francis er en av de som har bodd lengst på Lier. Helt siden 4. oktober Livet på ventemottaket sammenligner han med fengsel. De sier at det er fred i Sør-Sudan, og derfor trygt for meg å reise tilbake. Tror du virkelig at jeg hadde MOTIVERER TIL RETUR: Det er viktig å bruke begrepet «ureturnerbar» med omhu, sier Harald Nesset, mottaksleder ved Lier ventemottak. Derfor må de papirløse få hjelp Det sier prosjektleder for prosjektet «papirløse migranter» Solveig Holmedal Ottesen i Kirkens Bymisjon, og rådgiver Celine Blom i Oslo Røde Kors. Siden de ikke har fast bopel oppstår det ofte også rot i papirene deres. De har manglende fremtidsutsikter. De er som regel uten sosiale nettverk og de bærer mye frustrasjon med seg. Mange uttrykker at livet har vært urettferdig mot dem. Vi vet at leger ofte ser gjennom fingrene og behandler de som har behov for helsehjelp, også utover akutt legehjelp. Men det største problemet ligger i psyken. Det utrygge livet de lever og alt det de har opplevd blir etter hvert en stor psykisk påkjenning, forklarer Holmedal Ottesen. Siden nyttår har Kirkens Bymisjon jobbet med å kartlegge behovet blant de irregulære migranter i Norge. Avstand fra det hele Det som slo oss da vi besøkte et av de frivillige valgt dette uverdige livet, dersom jeg kunne reise tilbake? Forestill deg: To år med søvnløse netter, og fire personer med totalt ulik bakgrunn, i et lite rom. Livet her er en segregasjon på grensen til rasisme, sier Francis. Vårt tilstedsværelse virker som en magnet. Plutselig er det mer folk i rommet. Alle er engasjerte, de vil meddele noe. Stemningen bærer preg av frustrasjon og fortvilelse. Vi har nesten ingen kontakt med omverdenen. De få gangene noen engasjerte mennesker har besøkt mottaket har de blitt beskyldt for å være bråkmakere som vil hisse opp stemningen, sier en. Hva gjør vi om dagene? Hva så det ut som vi gjorde da dere kom? Ingenting. Absolutt ingenting. hjelpetiltakene i Stockholm, var hvordan noen av dem som hadde vært lenge i denne tilværelsen fikk en slags avstand fra det hele. De ble på en måte stående på utsiden av seg selv og sitt eget liv, forklarer Blom. Etter at stortingsflertallet presiserte at det ikke var kriminelt å hjelpe irregulære migranter, inngikk Oslo Røde Kors og Kirkens Bymisjon et tettere samarbeid for å hjelpe denne gruppen. Denne avgjørelsen gir oss mulighet til å kunne bistå. Vi vil være i mål med utredningsarbeidet vårt den 1. juli. Neste steg blir å sette opp konkrete forslag over tiltak som vi mener er nødvendig. Disse skal være på plass innen utgangen av Vi har allerede lavterskel helse- og informasjonstilbud, og juridisk rådgivning på lista, forteller de, og presiserer at de vil være avhengige av hjelp fra frivillige med ulik kompetanse for å kunne drive de ulike tilbudene. n Iblant besøker vi Liertoppen kjøpesenter. Vi har selvfølgelig ingen penger å handle for. Vi drar dit bare for å komme oss litt ut. Men der også blir vi møtt med mistenksomme blikk, som om vi var kriminelle, forteller en annen. På vei ut vil enda en fortelle sin historie til oss. Han sa knapt noe mens andre pratet. Han er fra Guinea. I fjor ble han eskortert av politiet til Guineas ambassade i København. Det var etter at han hadde blitt holdt seks måneder på Trandum. Målet med reisen var å skaffe ham reisedokumenter. Noe ambassaden nektet. Derfor er han på Lier. Skriv ned min historie. Før var jeg et menneske, i dag er jeg bare knokler og skinn. n «De fire første månedene i 2008 ble 794 personer uttransportert. Politiet kan uttransportere personer til alle land dersom vi har reisedokumenter. Noen land krever at de som skal sendes hjem søker reisedokumenter frivillig. De som ikke gjør dette motarbeider politiets arbeid». Roar Hanssen, informasjonssjef i Politiets utlendingsenhet FOTO: PARISA RADPEY MOTTAK: Det finnes to ventemottak i Norge, det ene her på Lier og det andre på Fagerli i Nannestad. ENGASJERTE: Solveig Holmedal Ottesen i Kirkens Bymisjon og Celine Blom i Oslo Røde Kors. Migrasjon på dagsordenen Kirkens Bymisjon har lenge vært i kontakt med de såkalt irregulære migranter og Røde Kors har i alle år vært opptatt av hvilke humanitære konsekvenser migrasjon på lokalt og globalt nivå får. KARTLEGGER: Vi har gjennom mange av våre virksomheter i byen stadig møtt på denne gruppen. Men uten å vite helt hva vi kan gjøre, og hvordan vi skal hjelpe dem. Derfor har de blitt kasteballer mellom ulike frivillige hjelpeinstanser, forteller Holmedal Ottesen. For å danne et helhetlig bilde av situasjonen til de irregulære, har Holmedal Ottesen og Blom vært på studieturer til forskjellige land i Europa. I september 2007 tok Norges Røde Kors initiativet til et nettverk for organisasjoner som jobber med irregulære migranter. Kirkens Bymisjon har kartlagt situasjonen ved å snakke med ulike organisasjoner, sentre og forskningsinstitutter. Vi har vært i kontakt med alle instanser som i sitt daglige arbeid møter denne gruppen. I tillegg har vi deltatt på europeiske konferanser, og besøkt tiltakstilbudene i Sverige, Danmark, Nederland, Sveits, Frankrike, Spania og Belgia. Mange av disse landene har for lengst innsett nødvendigheten av å hjelpe irregulære migranter, og har et meget godt organisert tilbud. Vi ble blant annet meget imponert over engasjementet blant vanlige folk og de frivillige organisasjoner på denne fronten i vårt naboland Sverige, sier Celine Blom. HØYE TALL: I Sverige anslår organisasjoner at det finnes mellom irregulære migranter. Norge verst ut Norge, Danmark og Tyskland kommer definitivt verst ut blant de fleste land i Vest-Europa. I Norge fins det per dags dato ingen tilbud til de papirløse. Dette skyldes kanskje folks holdning til disse menneskene, og ikke minst den store tiltroen til staten. Har staten bestemt at de ikke har grunnlag for å bli i landet, så har de helt sikkert ikke det og derfor burde de reise hjem. Det er en del som tenker slik. Det man ofte ikke ser er at disse menneskene er en brikke i et større bilde. I dag lever rundt fem million mennesker papirløst rundt omkring i Europa. I Sverige anslår organisasjoner et tall mellom Selvhjelp for innvandrere og flyktninger tror at det tilsvarende tallet for Norge ligger et sted mellom Man kan selvfølgelig spørre seg hvor pålitelige disse tallene er, da de tross alt omhandler mennesker som ikke lar seg telle. Det vi vet med sikkerhet er at de fleste irregulære migranter bor i de store byene hvor det er lett å gjemme seg, eller i Nord-Norge, i grenseområdene til Russland, forteller Blom og Holmedal Ottesen. Hvem er disse menneskene? De er definitivt ingen ensartet gruppe. Her snakker vi om mennesker som har blitt berørt av Dublin-konvensjonen, ofre for trafficing, unge mennesker uten lovlig opphold som reiser fra land til land i Europa, de statsløse, og noen arbeidsinnvandrere fra Øst- Europa. Noen av dem jobber uten lovlig visum i Norge. De lever under ganske så dårlige kår. De har ikke råd til å betale forsikringer, og jobber under uordnete arbeidsforhold. Det er nok mange av dem, flere enn vi tror, sier representantene fra Kirkens Bymisjon og Røde Kors. n 20 RØDE KORS-MAGASINET RØDE KORS-MAGASINET

12 sommerberedskap Vis sommervett! Sjøvett n Bruk typegodkjent båt n Ta med nødvendig utstyr, øsekar, årer, tollepinner, tau, dregg og lykt n Rett deg etter vær og værvarsel n Bruk båten kun i farvann som den passer for n Alle om bord i båten skal bruke godkjent redningsvest n Vis hensyn overfor andre og miljøet n Ta med pose for søppel n Vær uthvilt og edru når du fører båt n Si fra hvor du drar, og hvor lenge du blir borte n Ta med kart og kompass n Sitt rolig i småbåter n Skal noen bytte plass, må bare én reise seg om gangen n Ha riktig brannslukkingsutstyr i båten n Lær å bruke utstyret n Hvis båten kantrer: bli værende i båten og rop om hjelp n Følg sjøens trafikkregler, husk å vike i tide n Respekter fartsbegrensningene Solvett Solforbrenninger er smertefulle, og egentlig forholdsvis enkelt å forebygge. Bruk av solkrem med høy beskyttelsesfaktor er beste forsikring mot å bli brent. Hold små barn unna sola, deres hud er spesielt ømfintlig for solens skarpe stråler. Start forsiktig med solingen, korte perioder med høy faktor, så blir du brun uten å bli forbrent! Er du uheldig og blir brent, hold deg unna solen (dekk til forbrente områder med tøy), og smør eventuelt huden med xylocain salve for å lindre smertene. En lett solforbrenning trenger som regel ingen behandling. Smertene lindres med kaldt vann eller kalde omslag på det forbrente stedet, som må skjermes fra mer sol. Alvorlige solforbrenninger må behandles av lege. n Vis respekt for solen n Kjenn din egen og dine barns hudtype n Med vinterblek hud bør du være ekstra forsiktig n Bruk høy faktor n Unngå solen midt på dagen n Smør deg ofte n Beskytt barna n Solarier kan ikke lenger anbefales n Bruke noe på hodet for å beskytte deg mot sola, dette er spesielt viktig for barn n Bruk solbriller FOTO: scanpix Den idylliske båtturen kan få en dramatisk vending dersom noen om bord blir syke eller skadet. Husk derfor alltid å ha førstehjelpsutstyr om bord. Norges Røde Kors anbefaler at følgende førstehjelpsutstyr bør finnes i enhver båt: n Munn-til-munn duk n Engangshansker i plast n Plaster n Heftplaster (tape) n Trekanttørkler n Elastisk bind n Saks n Pinsett n Sikkerhetsnåler n Sterile kompresser n Øyebadevann n Sårrenseveske n Termometer uten kvikksølv n Smertestillende/febernedsettende tabletter n Medisinsk kull n Ispose n Solkrem n Xylokain til smertelindring av huden Badevett n Lær å svømme n Bad aldri alene n Bad ikke når du er sulten, lide etter du har spist eller når du er påvirket av rusmidler n Stup ikke uten å vite hvor grunt det er n Svøm langs land n Svøm ikke under brygge og foran stupebrett n Dytt ikke andre ut i vannet n Dukk aldri noen under vann n Gå på land dersom du føler deg kald eller uvel n Rop på hjelp bare dersom du er i fare aldri ellers n Bruk godkjent redningsvest Andre tips n Bitt og stikk kan føre til allergiske reaksjoner. Pasienten kan da bli urolig, engstelig, kvalm, få utslett eller bli svært blek, få pusteproblemer, kramper og bli bevisstløs. n Personer med kjent allergi er mest utsatt. En allergisk reaksjon kan være farlig og har en mistanke om allergisk reaksjon skal man ringe 113. Smerter etter bitt og stikk kan forøvrig lindres med xylocain. n Ved insektsstikk bør brodden fjernes forsiktig, først og fremst for å forebygge infeksjon i stikkstedet. n Blir man bitt av flått/skaumann så fjern denne ved å ta tak så nær hodet som mulig med for eksempel en pinsett og vri rundt. Dersom den som blir bitt får rødt utslett eller føler seg uvel med feber, ta kontakt med lege. n Ved huggormbitt er det viktig å ta det med ro slik at giften ikke spres raskt i kroppen. Kontakt lege. Dersom den som er bitt føler seg uvel og svimmel, svett og kvalm, ring 113. n Kommer du i kontakt med brennmanet, er det første du bør gjøre å skylle med rikelig med vann. Dette kan få vekk noe av neslecellene, som gir irritasjon i huden. Deretter kan du smøre på Xylocain salve (fås på apotek), som virker bedøvende på huden. Det samme rådet gjelder dersom du har vært i kontakt med brennesle. n I Sør-Norge finnes fjesingen. Det er en bunnfisk, som har en giftig brodd på kroppen. Den trives på bunnen i relativt grunt, varmt vann. Dersom du trår på en fjesing, vil du etter hvert få kraftige smerter i foten. For allergiske personer kan et fjesingstikk være farlig, og de må oppsøke lege snarest. Ellers er fjesingstikk relativt ufarlig, men meget smertefullt. Behandling med smertestillende medikamenter kan bli nødvendig. 22 RØDE KORS-MAGASINET RØDE KORS-MAGASINET

13 sommerberedskap Røde Kors går sjøveien: Målet er færre drukningsulykker Ferske tall fra statistisk sentralbyrå gir Hordaland plass på verdenstoppen når det gjelder drukningsulykker. Ved å få folk til å bruke sunt båtvett vil Røde Kors snu tallrekken. Tekst og foto: Vibeke Linn Blich SJØVETT: Med en landstrakt kystlinje på 8741 kilometer, inkludert fastland og øyer, er det kanskje ikke så rart at Hordaland ligger på drukningstoppen på landsbasis. Denne trenden håper Røde Kors å snu når Hordaland Røde Kors båten kaster los. Når Røde Kors er til stede med egen uniformert båt på sjøen, vil det i seg selv ha en forebyggende effekt på alle rundt oss. Vi ønsker at sjøvett og båtvett skal være gjeldende slik at alle kan føle seg trygge og oppleve gleden ved å være på sjøen, sier Jarle Ro i Hordaland Røde Kors Hjelpekorps. Ny spesialbåt Røde Kors Hjelpekorps i Hordaland har gått til anskaffelse av en Minor 37 båt, som skal kjøre langs kysten av fylket med et spesialtrent mannskap bestående av frivillige i hjelpekorpset som har ekspertise innen sjøredning. Alt som er positivt for redning er positivt for oss. De frivillige er en bærebjelke i samfunnet, sier Konrad Grindeland i Hordaland Politidistrikt. Røde Kors-båten skal, gjennom sitt virke, minne folk på å ta spesielle forholdsregler når de ferdes på sjøen og at man må vise sjøvett. Informasjonskampanjer og demonstrering av livreddende førstehjelp blir en del av aktiviteten. I tillegg vil ulike grupper i og utenfor Røde Kors kunne bestille turer med båten hvor det fokuseres på sunt båtvett og førstehjelp. Dette båtprosjektet er spennende. Vi har, og skal ha, en sterk beredskap. Å starte med det forebyggende arbeidet er et viktig bidrag. Et supplement i hele redningstjenesten, sier Karl Otto Nesdal som er vara brannsjef i Bergen. Vi setter stor pris på Røde Kors sitt bidrag. Vi er helt avhengig av de forsterkende styrkene, sier han. Røde Kors-foreninger i Hordaland og andre steder i landet har lenge hatt båter på vannet som brukes i forbindelse med redningsaksjoner, men for Hordaland Røde Kors er båten først og fremst et verktøy som skal brukes for å formidle det fore byggende budskapet. Den vil selvsagt også bli brukt i reelle redningsaksjoner om det skulle bli nød vendig. Båtprosjektet tar utgangspunkt i det store behovet for forebyggende arbeid mot ulykker og dødsfall i tilknytning til vann og sjø i Norge og Hordaland spesielt. n Hva om ingen gjorde noe? Redningstjenesten i Norge avhenger av frivillig innsats. Gjennom «What if?» har justisministeren bedt frivillige organisasjoner om å se på de største utfordringene for redningstjenesten i et 20-års perspektiv. DÅP: Tidligere president i Røde Kors, Astrid Nøklebye Heiberg, fikk æren av å være gudmor under båtdåpen på Bryggen i Bergen, 3. mai Til høyre Ole Gladsø, Landsråds leder for Røde Kors Hjelpekorps. WHAT IF: Hva om vi ikke klarte å ta vare på den norske redningstjenestemodellen? Hva om det ikke var en lokal, robust redningstjeneste? Hva om vi ikke klarte å ta vare på verdier som solidaritet og det å bry oss? Hva om ingen gjorde noen når det virkelig gjaldt? Hva om vi mistet fokuset på ulykkesforebyggende arbeid og dialog om sikkerhet? Prosjektet «What if?» ble opprettet i 2006 sammen med de frivillige hjelpeorganisasjonene, med mål om å få levert en analyse innen utgangen av Hovedkonklusjonen er at vi er inne i en brytningstid for den frivillige redningstjenesten i Norge. Det er behov for en helhetlig satsing rundt den frivillige redningstjenesten, og at man må ha en samlet plan for tiltak, som på ulike måter kan bidra til å styrke og utvikle en lokalt forankret, robust og fremtidsrettet frivillig redningstjeneste. I følge rapporten lurer store utfordringer bak neste sving: n Strengere krav fra arbeidsgiver gjør at flere får fri fra jobb til å delta på leteaksjoner n Et kaldere samfunn gjør at færre bryr seg n Medlemstall blant de frivillige går ned n Politiet får mer å gjøre og det kan bli mindre fokus på øvelser medredningstjenesten n Forbyggende arbeid blir redusert Redningstjenesten anno 2030 Den norske redningstjenesten vil være etterspurt i 2030, antakeligvis i vesentlig høyere grad og med større forventninger enn hva som er tilfellet i dag. Tjenesten må håndtere nye utfordringer i takt med endringer i teknologi, klima, samfunnsforhold og ikke minst betingelsene for frivillig engasjement, som redningstjenesten er tuftet på. NY BÅT: Det forebyggende prosjektet i Hordaland er en «pilot» som senere skal utvides til andre distrikt med samme problemer. Båten er en gave kilde: What if?-rapporten fra Norges Røde Kors til Hordaland Røde Kors. 24 RØDE KORS-MAGASINET RØDE KORS-MAGASINET

14 INNSIKT MATKRISE FOTO: OLAV A. SALTBONES Dør av sult i matkø De økte matvareprisene rammer de fattigste, og flere land hamstrer ris for å sikre mat til egen befolkning. Verdens kornlagre er minket til de laveste nivåene på flere år, mens investorer ser muligheten til å tjene penger på en råvare det stadig blir større etterspørsel etter. FAKTA TEKST: STÅLE WIG Sosial uro og sult rammet mer enn 30 land, da mat- og energiprisene skjøt i været i vinter. Nyheter om dødsfall i brødkøen i Kairo, matopprør på Haiti og voldelige opptøyer i en rekke afrikanske land, sjokkerte verden. I dag ser matprisene imidlertid ut til å flate ut, og på noen varer synker også prisen. Samtidig er en mer dyptgående krise er under oppseiling, hevder økonomiekspert Barbara Boyle Saidi i Den internasjonale Røde Kors-komiteen (ICRC). Hun forsøker å sette matkrisen inn i en større sammenheng: Det vi ser er en bredere strukturell krise, der matkrisen bare er et av en flere symptomer. Et spekter av sammenhengende faktorer spiller inn. Matkrise n Prisen på flere matvarer har fordoblet seg siden 2007, og siden årsskiftet har over 30 land blitt rammet av matmangel. n Verdens matvareprogram (WFP) advarer mot at matvarekrisen kan kaste over 100 millioner mennesker ut i sult og fattigdom. n Det finnes nok mat til alle, likevel er en av syv mennesker i verden rammet av sult og feilernæring. n Siden du begynte å lese denne faktaboksen har minst tre barn dødd av sykdommer relatert til sult. Tørke og klimaforandringer har ført til en nedgang i matvareproduksjonen. For eksempel i Australia har hveteproduksjonen falt med 52 prosent fra 2004 til 2006, mens kornproduksjonen falt med 13 prosent i USA, og 14 prosent i EU i samme periode, sier Saidi, som også peker på endrede forbruksmønstre i Asia, urbanisering og dyrking av mat til biodrivstoff, som noen av årsakene til krisen. Spekulasjon med matvarer er også en av tingene som gjør situasjonen svært ustabil, legger hun til. Rammer de mest sårbare En vanlig forbruker i et industrialisert land bruker rundt 15 prosent av hans eller hennes inntekt på mat. I utviklingsland øker andelen til 30 prosent, Dette gjør Røde Kors n I tillegg til matvaredistribusjon i krig, konflikt og katastrofer, satser Røde Kors-bevegelsen på langsiktige tiltak for å bekjempe sult og feilernæring. n Den nyeste satsingen kommer fra Det internasjonale forbundet av Røde Kors og Røde Halvmåneforeninger (IFRC), som har lansert en ny matsikkerhetsstrategi for å sikre mat til 2,25 millioner mennesker i 15 afrikanske land. n Røde Kors- og Røde Halvmåneforeninger i Burkina Faso, Kongo, Etiopia, Kenya, Lesotho, Malawi, Mali, Mauritania, Namibia, Niger, Rwanda, Sudan, Swaziland, Uganda og Zambia deltar i programmet. n Røde Kors i Norge støtter IFRCs matsikkerhetsprogram med 10 millioner kroner. n Til tross for prisøkningen opprettholder Den internasjonale Røde Kors-komiteen (ICRC) matvarehjelpen i de 51 landene organisasjonen er aktiv. Noen steder øker ICRC hjelpen, slik som i Somalia og Yemen. n ICRC oppfordrer myndigheter til å beskytte befolkninger fra volds utbrudd relatert til de økte matprisene. Kilder: WFP, FAO, ICRC, IFRC, Alertnet mens befolkningen i land som er rammet av konflikt eller katastrofe, bruker opp til tre fjerdedeler av sine inntekter på matvarer. Dette sier noe om hvem som rammes hardest av prisøkning, mener president Jacob Kellenberger i ICRC. Den siste økningen i prisen på mat og brennstoff gjør livet enda tyngre for de fattige som allerede lever med krig og intern vold. Dette gjelder spesielt i land som Tsjad, Somalia, Yemen, Afghanistan og Haiti, sier han. I Afghanistan kom den globale økningen i matpriser på toppen av en rekordkald vinter, som førte til at mange bønder mistet årets avlinger, og den pågående væpnede konflikten. Til tross for økte matvarepriser, vil ICRC opprettholde distribusjonen av mat, drikkevann, medi- Les mer om Røde Kors arbeid for å sikre mat til verdens fattige på Dyrker mat: Røde Kors hageprosjekt i Swaziland skal hjelpe lokalsamfunnet til å forsørge seg selv. FOTO: IFRC LITE Å DELE PÅ: Land som er rammet av konflikt eller katastrofe bruker opptil tre fjerdedeler av sine inntekter på mat. Her fra en flyktningleir i Tsjad. siner og utstyr i Afghanistan, og de 51 andre landene organisasjonen arbeider i. I noen land økes også aktiviteten: ICRC planlegger også å øke matvarehjelpen i noen av landene som er verst rammet av prisøkning og væpnet konflikt, som for eksempel i Yemen og Somalia, forteller Kellenberger. Langsiktig satsing løsningen Lederen for Det internasjonale Røde Kors og Røde Halvmåne-forbundet (IFRC) Markku Niskala, tror langsiktig lokal satsing blir avgjørende i kampen mot sult og feilernæring. Prisøkningen på matvarer føyer seg til den lange listen over eksempler på at det humanitære samfunnet må bevege i retning en av mer forebyggende og utviklingsmessig tilnærming til hjelpearbeid, sier Niskala, som understreker at dette må komme i tillegg til nødhjelp i krisesituasjoner. Lokalsamfunnene må rustes opp for å produsere sin egen mat lokalt, slik at de blir mindre avhengig av matvarehjelp og mindre sårbare for svingende markeder, sier Niskala. Trapper opp i Afrika Til tross for at det internasjonale samfunnet gjennom FNs tusenårsmål forplikter seg til å halvere fattigdommen innen 2015, øker stadig feilernæring i Afrika. For å bekjempe denne trenden har IFRC lansert en ny strategi, som skal sikre mat til 2,25 millioner mennesker over hele kontinentet, de neste fem årene. I 15 afrikanske land skal det investeres i teknisk støtte til lokalt ansatte og frivillige, utvikling av ny teknologi, frøbanker, og bevaring av jordsmonn. Mikrofinansiering, vanningsprosjekter og etablering av overvåkningssystemer som skal avdekke Økningen i prisen på mat og brennstoff gjør livet enda tyngre for de fattige som allerede lever med krig og intern vold sultfare, er noen av virkemidlene som tas i bruk. Selve kjernen i satsingen er den lokale innsatsen fra frivillige og ansatte, som kjenner forholdene best. Hagestell gir håp I Swaziland et av landene som inngår i storsatsingen er rundt 1 av 3 rammet HIV/AIDS, og fattigdom er svært utbredt. Med støtte fra Røde Kors i Norge, har over 250 husholdninger fått hjelp til å dyrke mat i sin egen, eller en felles hage. Prosjektet retter seg spesielt mot foreldreløse barn, og mennesker som på grunn av HIV/AIDS har blitt familiens overhode. Familiene har fått utstyr, gjødsel, frø, og ikke minst opplæring i jordbruk, fra lokale Røde Kors-medarbeidere. Barna får også medisinsk behandling og råd hos en lokal klinikk, som en del av programmet. Farid Abdulkadir i Det internasjonale Forbundet av Røde Kors- og Røde Halvmåneforeninger (IFRC) jobber tett på den nye strategien i sørlige Afrika, og er fornøyd med det han ser. De foreldreløse barna som inngår i programmet er veldig optimistiske. De bekymrer seg ikke lenger for sitt neste måltid og har håp for framtida. De bygger opp motstandsdyktighet. Lokalsamfunnet kan forsørge seg selv og husholdningene har tilgang til næringsrik mat gjennom hele året. n 26 RØDE KORS-MAGASINET RØDE KORS-MAGASINET

15 UNGDOMSDELEGAT Kjemper for gatebarna COLOMBIA: Livet som ungdomsdelegat i Røde Kors er ingen dans på roser, men Hanne Beate Vatnedal og Ingvild Magnæs Gjelsvik ville ikke ha byttet med noen. I den colombianske byen Santa Marta står de på døgnet rundt for å redde gatebarn. Tekst: Jan P. Solberg Foto: Olav A. Saltbones Klokken er syv en onsdag morgen i februar. En hvit pick-up-bil merket med Røde Kors-emblem glir gjennom gatene i Santa Marta, en by på den colombianske Karibia-kysten. I kupeen sitter Hanne Beate Vatnedal og Ingvild Magnæs Gjelsvik. Begge er 24 år. Begge er ungdomsdelegater i Røde Kors. Ansiktene deres er konsentrerte, blikkene skarpe og rettet ut vinduene. De ser etter barn. Gatebarn. Pusher-street Bebyggelsen endrer karakter. Husene blir lavere, fasaden dårligere. Snart er vi omgitt av slum. Grå plankehus med rustne blikktak. Gaten jeg ser foran meg er som tatt ut fra en grøsserfilm. Husene er rønner. Overalt flyter søppel. Selv om vinduene på bilen er lukket, kjenner jeg kloakkstanken. Her og der brenner bål som folk sitter rundt. Hanne Beate og Ingvild forklarer at gaten heter El Boro, og hit søker de narkomane for å kjøpe stoff. Også de minste. Mange gatebarn holder til her om natten. Se der er Miguel, sier Hanne Beate ivrig. Hun åpner bildøren og forsvinner ut i det grå morgenlyset. Der er Victor også, sier Ingvild, og stiger ut av bilen på andre siden. Slum: El Boro heter slumgaten hvor mange av gatebarna holder til om natten og ruser seg. Miljøet er beinhardt. Det kan gå døgn mellom hver gang ungene spiser og sover. Langs husveggene ser jeg skygger og skikkelser. Noen ligger. Andre sitter. En kar fyrer opp en lighter og jeg skvetter da jeg ser det harde ansiktet hans. Flammen suges ned i en pipe, og øynene hans blir store og ville. På vei hit har Ingvild og Hanne Beate forklart meg at gatebarna røyker et narkotisk stoff som kalles bazuco. Det lages av slaggstoffer etter kokainproduksjonen, iblandet støv fra murstein. Stoffet er svært vanedannende, og nedturene voldsomme. Livet til gatebarna handler mye om å skaffe penger og kjøpe mer bazuco, for å holde rusen ved like. Utenfor sidevinduet ser jeg Hanne Beate og Ingvild som står ved siden av hvert sitt barn. De magre kroppene har rykkete bevegelser. Plutselig springer barna av sted. Like etter hører jeg lyder på lasteplanet, og gjennom bakruten ser jeg at flere unger har kløvet oppå. Da det blir stille, åpner jeg bildøren forsiktig og ser ut. Hanne Beate står med armen rundt livet på en annen tynn gutt. Kom og hils på Miguel, sier hun. Hilse? Jeg nøler, men går omsider bort og rekker jeg ut hånden. Gutten tar den. Jeg kjenner at han skjelver. Nå skal vi dra og spise, Miguel, sier Hanne Beate på spansk og stryker gutten over håret. Er du klar? Miguel nikker og klyver opp på lasteplanet på pick-upen. Neseblod og tillit Vi kjører gjennom byen. Hver gang sjåføren stopper på rødt, snur jentene seg og kikker engstelig gjennom bakruten. Det hender at barna hopper av underveis, og Ingvild og Hanne Beate syns det er like ergerlig hver gang. Men denne dagen går det bra. Ingen stikker av. I en morgenstille gate klarer jentene til og med å hanke inn enda en skitten guttunge. Vi ønsker å gi gatebarna et pusterom, et fristed hvor de får lov til å være barn, forteller jentene. Hver onsdag samler Røde Kors gatebarna på et sted som går under navnet «Stiftelsen». Stedet består av en stor uteplass omgitt av falleferdige bygninger. Her får ungene frokost og lunsj og samtaler med voksne. En psykolog og to psykologistudenter er på plass. Og det kan trenges. Jeg står et stykke unna og ser på at tre-fire gutter løper rundt og hyler og dunker ned mangofrukter fra trærne med lange Gatebarna røyker et stoff som kalles bazuco. Det lages av slaggstoffer etter kokainproduksjon, iblandet støv fra murstein. stokker. Ingvild og Hanne Beate forsøker å roe dem, men forgjeves. De forklarer at ungene ofte starter dagen slik. Kroppen deres er full av stoff, kanskje har de ikke sovet eller spist på flere dager. Omsider roer ungeflokken seg, og det er tid for bading. Det skjer bak en halvvegg. Ungene øser vann over seg fra et avskåret oljefat, og gårdsplassen fylles med skrik og latter. Ingvild og Hanne Beate står et stykke unna, og nå smiler de. Da Røde Kors begynte å samle gatebarna ved Stiftelsen, ville ingen av ungene bade. Det var bare et halvår siden. Nå bader alle sammen, og jentene ser det som en stor seier. Etterpå får ungene rene klær. Plaggene er merket «Stiftelsen» store stygge stempel. Det er nødvendig, ellers tar ungene av seg klærne og selger dem for å kjøpe dop. Skuffelser Totalt er 28 gatebarn med i prosjektet. Hvert barn har sin egen mappe. Overordnet mål er å få dem tilbake til et normalt liv, med hus og seng og skolegang. Men veien er lang, og tilbakeskrittene mange. Det er det tyngste med jobben, innrømmer sunnmørsjenta Hanne Beate. Tilbakeskrittene. Man tror man får GJENSYNSGLEDE: Maria (17) blir alltid glad for å se de norske jentene i gatene. Maria bor på gata, men drar av og til hjem til en gammel dame hun kan overnatte hos. god kontakt en av ungene, men så blir man skuffet. Gang på gang skjer det. Allerede samme kveld forstår jeg hva hun mener. Vi møter Miguel i dopgaten, han har fått seg en på tygga og blør fra et kutt ved neseroten. Hanne tar ham med til Røde Kors-bygget, og får renset såret. Deretter tar hun ham med til et legesenter og får sydd såret. Hun ber ham la være å dope seg, slik at såret får grodd ordentlig. På vei fra legen sitter Miguel lent mot skulderen hennes, og Hanne Beate kjenner varmen fra kinnet hans. Men da hun møter ham igjen noen dager etter, er han neddopet og kjølig mot henne. Det er slikt som sårer, men vi kan ikke ta det personlig, fortsetter Hanne Beate. Vi må jobbe videre, gjøre det vi kan for å vinne ungenes tillit. Det er mulig for gatebarn å komme seg ut det og få et vanlig liv. Faktisk har vi sett trefire eksempler på unger som har flyttet hjem igjen. Men det skal mye jobbing til, og de må selv være motiverte. Tid for frokost De nyvaskede ungene setter seg ved langbordet som står under de skyggefulle trærne på «Stiftelsen». Nå er det tid for frokost. Smørbrød med ost og skinke forsvinner inn i sultne munner. Ungene blir stille. De siger ned i plaststolene, øyelokkene er tunge. Mange sovner når de har fått mat, forteller Ingvild, som er oppvokst på Nesodden utenfor Oslo. Hos oss føler de seg trygge. Noen sover så tungt at de nesten er umulig å vekke igjen. Jeg våger meg til å sette meg ved bordet. Ingvild stryker en gutt over håret som hun presenterer som Victor. Hun småprater med ham og spør hvordan han har det og hva han har gjort siden sist. Ingvild forteller til meg på norsk at Victor har forandret Hos oss føler de seg trygge. Noen sover så tungt at det nesten er umulig å vekke dem igjen. seg mye på kort tid. Da hun ble kjent med ham, var han sky og aggressiv og lunefull. På stotrende spansk blir jeg med i samtalen deres. Gutten er bare 14 år, men ansiktet hans har allerede rynker. Han forteller at han stakk hjemmefra fordi stefaren mishandlet ham. Livet på gata er tøft, sier han. Jeg må særlig passe meg for de større guttene. For å få være i fred, er det nødvendig å vise at jeg ikke er redd for noe. Gutten gjesper, og sekunder etter sover han med hodet oppå bordet. Victor tjener penger på å synge på busser. Andre gatebarn tigger eller selger småting på gaten. Fordi Santa Marta har vakre strender og mange turister, er det også mye prostitusjon i byen. Uten at ungene forteller så mye om det. Stikker hjemmefra På motsatt side av bordet sitter Carolina, som er 16. Ansiktet er vakkert, kroppen syltynn. Denne dagen er jenta full av dop, og klarer ikke å holde armer og bein i ro når hun sitter. Jentene på gata har det aller verst, forklarer Jose Raul Garcia, leder av Colombia Røde Kors Ungdom. De har liten råderett over egen kropp og utsettes stadig for overgrep. Barna som lever på gaten trenger å ha voksne som setter grenser, forklarer Ingvild. Grensesetting er noe vi jobber mye med. For eksempel forlanger vi at alle ungene bader før de får mat. Vi forlanger at alle sitter ordentlig ved bordet og takker for maten. I begynnelsen opponerte de, men etter hvert virker som de setter pris på at vi også er litt strenge. Etter frokost er det workshop, og stoler settes i ring. Denne dagen er temaet hiv/aids. Slike informasjonsstunder kan aldri vare lenge, forklarer Ingvild. Dop og lite søvn gjør konsentrasjonen svært begrenset. Dessuten blir de trøtte når de har spist. Workshopen er knapt over før det ligger sluknede barnekropper rundt om på området. På benker, under mangotrærne, på gressplenen. Jakten på innhold Man blir verken rik eller berømt av å jobbe med gatebarn. Noe behagelig liv er det heller ikke. Men jentene liker utfordringer. Og begge er opptatt av at tilværelsen skal være innholdsrik og meningsfull. Jeg har ikke lyst til å sitte på gamlehjemmet og tenke på alt jeg ikke fikk gjort, sier Hanne Beate. Ingvild sier at hennes ambisjon i livet er å lære mest mulig, og gjerne om mennesker i ulike livsfaser og i ulike kulturer. Denne kunnskapen får man ikke på skolen. Man må ut. Jeg tror nok at noen av vennene mine oppfatter meg som gal, sier Ingvild. Hvem drar til Colombia i ni måneder for å jobbe nesten gratis? n 28 RØDE KORS-MAGASINET RØDE KORS-MAGASINET

16 ILDSJELEN Navn: Farhad Saljoughi YRKE: Sivilingeniør ARBEIDSsted: Vegdirektoratet Aktuell: Engasjert leksehjelper i Asker Inspirerer barn og unge Når barna blir glade eller når de får det til, så får jeg en veldig god følelse, sier Farhad Saljoughi, iransk sivilingeniør og frivillig leksehjelper for Asker Røde Kors. Tekst: Vivian Paulsen FOTO: OLAV A. SALTBONES n Hvordan ble du engasjert i Røde Kors? Jeg ville bidra med noen i en periode da jeg var arbeidsledig. Røde Kors foreslo at jeg skulle prøve meg som leksehjelper for barn og unge, og fikk sommeren 2007 ansvaret for leksehjelptilbudet i Asker. n Er det behov for en tjeneste som leksehjelp? Ja, absolutt. Lærere gjør sitt arbeid med å undervise barna, men det er ikke nok. For noen mennesker er det ikke nok. Det er mange som sliter med skolearbeidet, og de tør kanskje ikke å si det, eller vet ikke hvordan de skal løse det. Mange fremmedspråklige elever sliter først og fremst med språket, men vi hadde mange etnisk norske elever også som sliter med oppgavene. Det sentrale som en leksehjelper kan gjøre er å hjelpe eleven med å finne roten til problemet, eller spørsmålet, for så å oppmuntre dem videre. n Hvordan fikk du elevene til å komme til leksehjelpen? Vi hadde ingen ressurser, så det var bare en lærer som heter Robin og jeg som satte opp tjenesten på Asker bibliotek. Vi rekrutterte på skoler, og andre ganger mer direkte. Noen ganger gikk vi rett og slett rundt på biblioteket og spurte elevene som satt der om de hadde problemer med noe. Så ble de invitert inn til leksehjelp-rommet. Vi hadde ikke noe tall på hvor mange barn som skulle komme, men det kom så mange at noen ganger hadde vi barn som satt på bord utenfor biblioteket. De ba oss om hjelp og vi gikk frem og tilbake mellom rommene. Alle som hadde vanskeligheter fikk hjelp. n Hva har det å være leksehjelp betydd for deg? Det har vært en kjempeopplevelse. Det har vært utrolig fint å ha den dialogen med barna, særlig de yngre. Det at man kan være nyttig, at man kan bidra med noe som betyr noe for andre mennesker, det er en av de gode opplevelsene i livet. n Hva slags resultater har dere? Vi har mange som kommer regelmessig, og jeg håper jo det er fordi de får noe positivt ut av hjelpen. Man ser resultatene på små barn, når de blir fornøyde, så gir det meg mye. Mange av de eldre ungdommene er flinke til å takke for hjelpen, så vi vet at vi når frem og gjør noe riktig. n Hva har vært den største utfordringen? Å snakke med yngre barn. De trenger en helt anner ledes kommunikasjon enn eldre ungdommer og voksne. De trenger mer tålmodighet. Men det har også vært det som har gitt meg mest glede, det å kunne hjelpe barn til å forstå noe. En annen ting som har vært utfordrende er mangelen på ressurser. Med flere frivillige leksehjelpere så hadde vi kunnet hjelpe flere barn og ungdommer, og også hatt et mer nyansert tilbud i forksjellige fagområder. Det er jo mange potensielle leksehjelpere i samfunnet; eldre, pensjonerte lærere og andre kunne blitt involverte. Men det er kanskje ikke så mange som vet om at tilbudet finnes. n Hva er det med deg som inspirerer folk rundt deg? Det har jeg ikke tenkt på. Hva som inspirerer? Jeg ser at kanskje alle mennesker har et perspektiv på hva som er det ideelle her i livet. For noen kan det være rettferdighet, mens for andre kan det å være positive mot sine medmennesker som er det ideelle. Jeg tror at min holdning til livet ligger litt rundt disse ideene. Jeg prøver å være en slik person i hvert fall. n Tror du at du med din bakgrunn inspirerer litt ekstra hos barn med innvandrer bakgrunn? Det kan være. Noen ganger har fremmedspråklige elever spurt meg om råd for utdanning videre. Da har jeg snakket om mitt yrke, sivilingeniør, og kanskje inspirert noen til å ta den veien. Utdannelse er jo så viktig for å klare seg videre i livet. n Hva betyr frivillighet for deg? Det at man har et hjerte med i aktiviteten er kanskje det aller viktigste med frivillig arbeid. Slik jeg ser det så er det mange som bare gjør en jobb når man er ansatt et sted. Forskjellen med frivillig arbeid blir da at man virkelig har lyst til å gjøre noe og gir da det lille ekstra som trengs. Resultatene blir deretter. Det gir meg en god følelse at jeg har klart å gjøre noe, og at det er så mange som har benyttet tilbudet i Asker har vært veldig fint. 30 RØDE KORS-MAGASINET RØDE KORS-MAGASINET

17 HJEMME Foto: Olav A. Saltbones 5200 nye faddere til barn i nød Dette er helt strålende først og fremst for de vi skal hjelpe, sa en fornøyd president i Røde Kors Thorvald Stoltenberg etter en vellykket artistgalla i Drammen Teater. Bli Røde Kors-fadder: Sms med kodeord fadder til 2221 Tekst: ANNE-MERETHE PEDERSEN ARTISTGALLAEN: De nye fadderne gir Røde Kors muligheten til å hjelpe enda flere barn i Sør-Afrika, Lesotho, Rwanda, Russland og Colombia. Pengene er øremerket prosjekter for fattige, foreldreløse og sårbare barn. At så mange ønsker å bidra er helt avgjørende for barn som de vi har sett i reportasjene her i kveld og for de tusener av barn som ikke har vært på TV, men som trenger hjelpen minst like mye, sa generalsekretær i Røde Kors Trygve G. Nordby da TV-showet var over. Frivillig telefon-innsats I tillegg til telefonpanelet i Drammen Teater, brukte 90 ansatte i selskapet Transcom, et titalls lokalpolitikere og 25 frivillige fra Fredrikstad og Gressvik Røde Kors lørdagskvelden på å ta i mot telefonene som etter hvert strømmet inn. Det var imponerende å se stå-på-viljen hos de mange frivillige, sier Aud Laugerud Enersen, leder i Fredrikstad Røde Kors, som selv deltok på dugnaden for barn i nød. En fornøyd generalsekretær Trygve G. Nordby oppsummerte kvelden: Vi er kjempefornøyde og veldig glade for den hjertevarmen folk har vist i kveld. Nå håper vi at disse barna ikke glemmes selv om tv-showet er over, sa han da sendingen var over. n Håp om egen framtid LESOTHO: Fumani og Montgomohe var to av barna som var med i reportasjene som ble vist på Artistgallaen på TV2 i april. De er venninner og naboer fra landsbyen Hale City, et av stedene Sondre Lerche og kona Mona Fastvold besøkte i Lesotho. Som giver til Røde Kors Fadder er du med og hjelper barn som Fumani og Montgomohe til å få en bedre fremtid. Begge jentene er HIV-positive og trenger tilgang på medisiner, riktig næring og ikke minst støtte og omsorg i hverdagen. Gjennom lokale Røde Kors frivillige får de noen som kan gi dem gode råd, sikre tilgang på medisiner, skolegang og praktisk veileding i å dyrke jorden for selv å kunne dekke de grunnleggende behovene. I tillegg til den praktiske støtten i hverdagen jobber også Røde Kors med rådgivning og livsveiledning en viktig del av prosessen for at barna som har mistet en eller begge foreldre kan bearbeide sorgen og få håp for sin egne framtid. n 32 RØDE KORS-MAGASINET

18 HJEMME Gjenforent etter ti år Foto: BRITA LIHOLM JOHANNESSEN ENDELIG SAMMEN: Farha og moren brukte mye tid på å fortelle hva som hadde skjedd siden sist de så hverandre. FAKTA Røde Kors oppsporingstjeneste: Hjelper mennesker som er kommet bort fra hverandre på grunn av krig, konflikt og katastrofer. 8.mai et nasjonalt løft Flere av de flyktningene og asylsøkerne som kommer til Norge har mistet kontakten med noen av sine nærmeste. Det å leve i slik uvisshet er forferdelig. Oppsporingskampanjen ble markert over hele landet 8.mai. Mitt navn er Farha og jeg tror du er moren min, sa Farha Sharif på telefon til en kvinne hun ikke hadde sett på over ti år. Gråtende svarte moren: Jeg er din mor, men jeg vet at du er død. Hva skjedde med deg? Tekst: Vivian Paulsen HJELPER: Det å vite hva som har skjedd med våre nærmeste, er utrolig viktig for oss, sier oppsporingsansvarlig i Røde Kors Brita Liholm Johannessen. oppsporing: Ingen hverdagssamtale for de fleste, men fullt mulig som resultat av Røde Kors oppsporingsarbeid av de som kommer bort fra hverandre under krig, konflikter eller andre katastrofer. Farha var bare ni år gammel i 1991 da borgerkrigen startet i hennes hjemland Somalia. Havnebyen Kismayo var et ettertraktet mål for klaner nordfra, og særlig også farens virksomhet med import av varer. Familien måtte flykte til Mombasa i Kenya, hvor mor Amina Ibrahim, far Mohamed Sharif, Farha og den to år yngre søsteren Nasra fikk plass i en flyktningleir. Familien hadde allerede vært rammet av en tragedie tidligere, da eldste søsteren Saida ble drept i en alder av bare ni år i en av områdets mange konflikter. Somalias brokete fortid har vært preget av konflikter mellom klaner, kolonisering av Storbritannia og Italia, frigjøring i 1960, og det er enda ikke fred i landet. Med familien trygt plassert i flyktningleiren dro Mohamed tilbake til hjembyen for å prøve å sikre forretningen og å hjelpe gjenværende slektninger. Det er det siste Farha og familien hørte fra ham, og ingen vet til den dag i dag hva som har skjedd med faren. Hadde mistet alt håp Etter fire år i flyktningleiren blir Farha tatt med til Nairobi av noen slektninger, mens moren og søsteren blir igjen i Mombasa. Hun trodde aldri at det skulle bli over ti år før hun igjen så moren sin. Moren og søsteren forlot også leiren kort tid etter, og de mistet kontakt med hverandre. Moren trodde etter hvert at Farha var død, og hadde mistet alt håp om på treffe henne igjen. Reisen til Farha gikk videre til Nederland, hvor hun fikk skolegang og et nederlandsk pass. Da trengte hun ikke å flykte mer. Likevel, slektninger i London lokket, og hun valgte i 2006 å flytte for å være nær morens søster og annen familie. I flere år har hun vært i kontakt med Røde Kors, i både Nederland og England, for å prøve å finne sin mor og søster. Fra Mombasa til Moi Sent på året i 2006 kom det et tips om at det var en kvinne fra Farhas stamme, Barvanes, på et flyktningsmottak i Norge, og Norges Røde Kors ble kontaktet. Siden Farha lette etter to personer, var hun ikke videre optimistisk på at det var hennes mor eller søster. Allikevel begynte Røde Kors å undersøke litt nærmere. Etter å ha konstatert at dette mottaket hadde blitt nedlagt, fant de i august 2007 til slutt en kvinne ved navn Amina Ibrahim i flyktningmottaket på Moi, i Rogaland. Mottaket fortalte Amina at det var noen som lette etter henne. Da de sa at hun het Farha sa kvinnen at det ikke kunne være hennes datter for hun var sikker på at datteren var død. Brita Liholm Johannessen fra Norges Røde Kors ga Farha et telefonnummer til mottaket slik at hun I flere år har hun vært i kontakt med Røde Kors, i både Nederland og England, for å prøve å finne sin mor og søster kunne snakke med Amina. På det tidspunktet tenkte Farha at det kanskje kunne være en eldre kvinne som hun kjente, siden hun var fra samme stamme som seg selv, men trodde allikevel ikke at det kunne være moren. Den første samtalen var meget emosjonell, og mye tid ble brukt til å overbevise moren at det faktisk var mulig at datteren hennes Farha hadde overlevd. Tårevått møte Oppsporingsansvarlig i Norges Røde Kors Brita Liholm Johannessen fulgte Farha kort tid etter til det første møtet med Amina. På togstasjonen fikk Farha sitt første tårevåte møte med moren på over ti år. Kontrasten mellom flyktningleiren i Kenya til den norske landsbygda var enorm, og årene og opplevelsene mange. Det å vite hva som har skjedd med våre nærmeste er så utrolig viktig for oss, sier Brita Liholm Johannessen. Mange flyktninger lever traumatisert for resten av livet. Jeg var så glad, men samtidig fylt med panikk for hva som ville skje videre, sa Farha etter sitt første møte med moren. De fikk en uke sammen ved det første besøket, hvor de brukte mye tid på å fortelle hverandre hva som hadde skjedd siden sist de så hverandre. De kunne dele hverandres sorg over ikke å vite hva som har skjedd med søsteren Nasra, som kom bort fra moren på den lange reisen fra Kenya til Norge. Røde Kors jobber nå med å oppspore Nasra. Ønsker å bo sammen Farha synes moren har blitt veldig redusert, hun er ikke den samme livlige moren som hun var for lenge siden. I sin daglige jobb i London med eldre mennesker har Farha kontakt med mange som sliter med alderdomsplager, mye av det nedsatt mental helse. Hun kjenner igjen noen av symptomene på demens hos moren sin, og er trist fordi hun ikke når frem til henne som hun kunne ønsket. Men, sier hun, noen år senere hadde det kanskje vært for sent. Farha jobber nå med å få moren over til England slik at de kan være sammen. Hennes største ønske nå? Å få bo sammen med henne, sier Farha stille. Et unikt nettverk Brita Liholm Johannessen sier at Farhas sak viser hvor viktig det er at Røde Kors er tilgjengelig når mennesker kommer bort fra hverandre, og henvender seg for å få hjelp til oppsporing. At denne saken hadde et positivt resultat skyldes mye det gode samarbeidet mellom Røde Kors nasjonalforeninger i de ulike landene. Det viser hvor viktig det er at man har de samme rutinene, skjemaer og kriterier for henvendelser om oppsporing, og det gjorde det enklere for Farha og for oss, sier hun. n Internasjonalt: ICRC hadde i oppsporingshenvendelser personer ble funnet. Norge: n I 2007 kom det 300 oppsporingshenvendelser til Røde Kors i Norge. Det kom 50 meldinger. n Meldinger/brev blir overlevert av Røde Kors fra noen som er i områder hvor det ikke er et fungerende postsystem, f. eks flyktningleirer og fengsler. n 50% av alle oppsporingshenvendelsene får et svar. Noen ønsker ikke å bli funnet, men mange blir gjenforent med de som leter etter dem. Type henvendelser: n Krig: Både gamle og nye kriger. Det er fremdeles noen som leter etter familie eller bekjente som ble borte under 2. verdenskrig. n Noen leter etter sine biologiske foreldre fra 2. verdens krig, for eksempel tyske fedre. n Nye kriger: Flyktninger som kommer til Norge kontakter ofte Røde Kors for å finne sine slektninger. n Katastrofer: Røde Kors har bidratt med oppsporingsarbeid i forbindelse med katastrofer som; tsunamien i Sør-Asia, jordskjelvet i Pakistan, flommen i Guatemala. Oppsporingstjenesten er gratis og tilgjengelig for alle, og vi har taushetsplikt. Kontakt: Les mer om oss på: BERGEN: Frivillige i Hjelpekorpset delte ut informasjon om oppsporingstjenesten og det viktige arbeidet som Røde Kors gjør. TRONDHEIM: Det ble hengt opp en rekke oppsporingssaker. ROLVSØY: Rolvsøy Røde Kors fikk ett nytt og fornøyd medlem. 34 RØDE KORS-MAGASINET RØDE KORS-MAGASINET

19 HJEMME Konfirmanter på flukt SORTLAND: Røde Kors Ungdom arrangerer rollespillet «På flukt» over hele landet. Denne helga er det ungdom fra Vesterålen og Lofoten som får føle på kroppen hvordan det er å være flyktning. TEKST OG FOTO: Hilde Jørgensen/ Bladet Vesterålen Oppe på en høyde i vårkvelden ved Sortland videregående skole i Kleiva høres rop og kommandoer. Stedet er omgjort til en grenseovergang, vaktene går i militærklær. Klokka er åtte på kvelden og det begynner å bli kaldt, men «flyktningene» har en lang natt foran seg. Søsteren din er en hore, sier en vakt, og ser en femten år gammel konfirmant stivt inn i øynene. Ungdommen viker ikke blikket. Så brøler vakten at han skal heve ryggsekken over armene og hoppe opp og ned. I bakgrunnen blir en kvinne slept etter håret av en annen vakt, mens hun hulker skjærende. Dette er satt i scene av skuespillere fra Røde Kors Ungdom for å gjøre grenseovergangen mer dramatisk. Det er forbudt å bruke vold mot deltakerne. Hundre ganger verre Dette kunne vært en realistisk situasjon for flyktninger, men er det ikke. Vel 60 humanistiske konfirmanter fra Vesterålen og Lofoten er samlet i rollespillet «På flukt». De får kjenne på kroppen hvordan det er å være flyktning for et døgn. «Flukten» går fra Somalia til Norge, der de skal søke asyl. Spillet er hardt fysisk, men også psykisk. 16 frivillige instruktører fra Røde Kors Ungdom er med, og de spiller rollene svært realistisk. Noen spiller grensevakter, andre er menneskesmuglere, deler ut mat i flyktningeleir eller jobber på kontorer som deltakerne besøker i løpet av spillet (toll, helsesjekk, behandling av asylsøknader osv). Konfirmanten som det påstås har ENGASJERT: Spilleleder Knut Sverre. en søster som er umoralsk, har lagt seg på bakken. Han følger situasjonen med et trett blikk. Utfordringen er å huske at dette er et spill, og at truslene ikke er personlig ment. Ungdommene er ikke flyktninger på ordentlig. I virkeligheten har mange flyktninger det hundre ganger verre enn dette, sier spilleleder Knut Sverre, fra Røde Kors Ungdom. Mange lever på flukt i svært lang tid, mens ungdommene her bare trenger å holde ut i et døgn. Et alvorlig tema Ikke alle konfirmantene klarer å fullføre spillet. I løpet av 24 timer får de cirka 30 gram ris å spise i en «leir». Like etterpå blir de jaget på «flukt» og må gå 6 7 kilometer i 23-tida på kvelden. Jeg ble litt skremt da jeg ble truet av en «militær», men forstod at det ikke var på ordentlig. Jeg visste ikke at flyktninger kunne ha det så fælt, sier Ingrid Skjoldvær, når spillet er over. I rollespillet kan deltakerne dra i «nødbremsen» hvis de ønsker å avbryte. Det ble litt for tøft for noen av deltakerne i Ingrids gruppe. De som trakk seg fra spillet underveis fikk overnatte på skolen, der medlemmer av Human-Etisk Forbund lokalt og foreldre var vakt. Jeg bestemte meg for å være med til siste slutt for å få fullt utbytte, sier Ingrid. Jeg ble veldig sulten, men ble med videre likevel, sier Lise Blekastad, som opplevde at fire i gruppa trakk seg fra spillet med de mange prøvelsene. Vil prøve igjen De som var motiverte taklet dette veldig bra. Vår umiddelbare reaksjon er at vi vil prøve dette opplegget på nytt, gjennom samarbeid med Humanetisk Forbund (HEF) i Lofoten, sier leder for lokallaget av HEF i Veste rålen, Marian Leonhardsen. Det er første gangen at «På flukt» blir tatt i bruk i Vesterålen som en del av konfirmantundervisningen hos Human-Etisk Forbund. I landet forøvrig framføres spillet med ungdom ca 12 ganger i halvåret på ulike steder. Dette er en aktivitet som setter fokus på et alvorlig tema, sier Knut Sverre (19), som har vært engasjert med rollespillet i to år. Jeg vil bidra til å gjøre en forskjell til det bedre i samfunnet. Dette er en måte å gjøre det på, sier han. Forbedrer holdninger Knut Sverre, som er spill-leder fra Røde Kors Ungdom, tror at rollespillet kan være med på å gjøre integreringen av flyktninger lettere i Norge. Bedre holdninger hos ungdom bidrar til at Norge blir et enda større kulturelt samfunn enn det er i dag. Deltakerne får føle på kroppen hvordan det er å være flyktninger. Dette skaper en innlevelse og identifisering som gjør mye sterkere inntrykk enn fakta og foredrag, forteller Knut. n SPENNENDE: Ingrid Skjoldvær og Lise Blekastad var med i det 24 timer lange rollespillet «På flukt». Venstre: Jane R. Iversen, Maja Solfall, Johanne Steffensen og Ingrid Nordahl, alle fra Vågan deltok. Midten: Rasmus Pedersen og Malin Paulsen blir «forhørt» av en grensevakt. Høyre: «Leger» deler ut medisin. Henrik Abrahamsen får smake først. Ingrid Skjoldvær og Ingrid Rist ser på. På flukt n Røde Kors Ungdom arrangerer rollespillet På flukt over hele landet. Over ungdommer har vært igjennom rollespillet! n Det er rundt 25 store spill i året, med omkring 2000 deltakere totalt. I tillegg arrangeres jevnlig kurs for frivillige i Røde Kors Ungdom som skal ha ansvar for spillene. n På flukt er et omfattende pedagogisk opplegg og består av forarbeid, selve rollespillet på 24 timer, og etterarbeid. Dette tilsvarer 40 skoletimer, omtrent 5 skoledager. n Deltakerne er alt fra konfirmasjonsgrupper fra Humanetisk forbund eller kirker, via skoler, folkehøyskoler, universitet, til forskjellige foreninger og klubber. n I tillegg til vanlige spill har Røde Kors Ungdom minirollespill, markeringer og lokale aksjoner for å sette fokus på flyktningers situasjon. Les mer på www. rodekorsungdom.no FAKTA Postkort mot klasebomber Postkassen til utenriksminister Jonas Gahr Støre ble i midten av mai fylt til randen med postkort signert av mennesker fra hele Norge. På postkortene blir norske myndigheter oppfordret til å vise styrke i forhandlingene om klasevåpenforbud. Jøss, dette var mye. Så bra!, sa statssekretær Raymond Johansen, da han mottok de over 700 kortene av leder i Røde Kors Ungdom Aleksander Vallestad. Postkortkampanjen var et samarbeid mellom Røde Kors Ungdom, Norsk Folkehjelp, Amnesty International og Atlas Alliansen. Folkefest på Bislett Røde Kors-kampanjen mot malaria under Bislett Games ble en suksess. Tilskuerne hadde en festfylt kveld og deltok flittig i konkurransen om en ny norsk rekord av Andreas Thorkildsen. Andreas Thorkildsen lanserte en spennende konkurranse under stevnet, hvor folk kunne stemme på om han satte ny norsk rekord eller ikke, der inntektene gikk til Røde Kors sin anti-malaria kampanje. Folk tok han på ordet og det ble sendt mange sms er. Over kroner kom inn under stevnet. 36 RØDE KORS-MAGASINET RØDE KORS-MAGASINET

20 HJEMME Mini-VM i fotball Stavanger Røde Kors arrangerte Mini-VM i fotball lørdag 26. april der nærmere 50 deltakere fra flere forskjellige nasjoner stilte sammen med frivillige fra Røde Kors. Turneringen var åpen for alle fotballentusiaster og spillere fra Serbia, Monte Negro, Somalia, Tsjetsjenia, Burma og Kina. Målet med arrangementet er å nå ungdommer med minoritetsbakgrunn og skape møteplasser for inkludering. Tanken er at fotball er uten kulturelle begrensninger og har en samlende funksjon. Girobrev som vedlegg i Røde Kors-magasinet Siden høsten 2006 har det i de fleste utgavene av Røde Korsmagasinet blitt lagt ved innsamlingsbrev med giro. I løpet av denne tiden er det mange titusen Røde Kors-medlemmer som har benyttet disse anledningene til å gi en ekstra gave i tillegg til medlemskontingenten. Disse gavene fra våre medlemmer kommer ekstra godt med i en periode hvor store inntekter fra andre kilder har blitt borte, sier generalsekretær Trygve G. Nordby. Jeg er takknemlig for at mange av våre trofaste medlemmer på denne måten gjør det mulig for Røde Kors å opprettholde våre aktiviteter for å hjelpe de som trenger det mest, sier han. Medlemmer som ikke ønsker å få girobrev sammen med Røde Kors-magasinet skal selvsagt slippe dette. Det er bare å kontakte Røde Kors medlems- og giverservice og gi beskjed, så vil du bli satt på reser vasjonslisten, og slipper å motta girobrev, sier Nordby. Samarbeid med Löfbergs Lila Røde Kors har i 2008 startet et samarbeid med kaffehuset Löfbergs Lila. Tekst: IRENE LØKEN Samarbeidet er fokusert rundt Löfberg Lila s kaffe av merket Fair Play, som er både økologisk og Fairtrademerket. Löfbergs Lila gir 2 kroner per solgte kilo kaffe til Røde Kors, samt muligheten til profilering av utvalgte Røde Kors-kampanjer på kaffeposen, i brosjyrer og butikkmateriell. I tillegg bidrar Löfbergs Lila inn mot flere kampanjer, deriblant Artistgallaen i april. Samarbeidet er basert på initiativ fra Löfbergs norske kontor, og har en langsiktig tidshorisont. Löfbergs Lila ble grunnlagt i 1906 og er et av Nordens største kaffehus. Kaffe er faktisk den nest største handelsvare i verden, etter olje. Det betyr at bransjen har en enorm påvirkningsmulighet til å bidra til en bedre samfunnsutvikling i de kaffeproduserende landene. Gjennom samarbeidet med Røde Kors ønsker Löfbergs Lila å ytterligere styrke bedriftens fokus på samfunnsansvar. Landsmøtet oktober 2008 Norges Røde Kors er en beredskapsorganisasjon med et særpreg som vi ønsker å ta vare på. Det viktigste er å synliggjøre at det er en medlemsorganisasjon og ikke et foretak, sier distriktsleder i Buskerud Røde Kors Per Dæhlen. Derfor er det en forutsetning at lokalforeningene og de tillitsvalgte medlemmene kjenner sin besøkelsestid og sine demokratiske rettigheter og deltar på Lands møtet i oktober, sier han. Det er ingen organisasjon som Vi har jobbet tett med partnere i utviklingsland siden 60-tallet. Vi reiser også mye til produsentlandene, der vi blant annet undersøker sosiale og etiske forhold, sier Kathrine Löfberg, markedsdirektør i Löfbergs Lila. Selskapet er en av grunnleggerne av stiftelsen International Coffee Partners, som støtter ulike prosjekter i utviklingsland. Hovedfokus for prosjektene er å bygge opp infrastruktur i de kaffeproduserende landene, og gi kaffebøndene og deres barn utdanning. Målet er hjelp til selvhjelp, slik at bøndene i fremtiden kan produsere mer kaffe av høyere kvalitet, noe som igjen vil gi de større inntekter og et bedre liv, forteller Löfberg. Kaffebøndene i prosjektene er selvstendige, og trenger ikke å selge kaffen sin til Löfbergs Lila. Samfunnsansvar er en del av kjernestrategien. Vi tenker miljø og sosialt ansvar i alle beslutninger, fra innkjøp av maskiner til reklamefilmer, forteller Löfberg. Bedriften har en lang tradisjon for sosialt engasjement, og samfunnsansvar inngår som en naturlig del av selskapet. Det har vært så selvsagt for oss, at det er først de siste årene vi har begynt å kommunisere hva vi gjør på området, sier hun. Bruk stemmen din! har et så godt lokalt apparat som Røde Kors derfor er det spesielt viktig at de som har mulighet og har fått invitasjon deltar på Landsmøtet i Tønsberg oktober, understreker Dæhlen. Landsmøtet er det høyeste beslutningsorganet til Røde Kors i Norge der alle de rundt 420 lokalog spesialavdelingenes ledere hvert tredje år møtes. Der vedtas mange viktige saker som hovedprogrammet for de neste tre årene (fram til neste landsmøte) og der vedtas SAMARBEID: Samfunnsansvar er en del av kjernestrategien, sier Kathrine Löfberg, markedsdirektør i Löfbergs Lila. Vi arbeider med sosialt ansvar i hele kjeden, og alle ansatte i Löfbergs Lila involveres og læres opp i bedriftens CSR-politikk. Motivasjonen bak denne tankegangen ligger i omsorgen for mennesker og miljø. Det må finnes en fremtid for oss og bransjen, sier hun. Det går ikke an å ikke gjøre noe. Det har også en konkurransefordel både i forhold til konsumenter; rekrutteringen av personal og det å beholde personalet over tid. Samfunnsansvar lønner seg rett og slett! n nye lover som har betydning for de lokale ledds videre arbeid. Dette bør inspirere til deltakelse, mener Dæhlen og understreker at det er Røde Kors-medlemmenes og de tillitsvalgtes ve og vel det handler om. Det er på Landsmøtet vi legger kursen for de neste årene, bruk din stemmerett, oppfordrer Per Dæhlen som sammen med Vestfold Røde Kors og Telemark Røde Kors ønsker velkommen til Landsmøtet i Tønsberg i oktober. n FOTO: löfbergs Oslo Røde Kors nettverksarbeid: Lagkameratene Ettermiddagssolen henger lavt over gressbanene på Voldsøkka i Oslo hvor en gjeng tidligere straffedømte sparker fotball sammen. Tekst og foto: Vibeke Linn Blich KOMPIS: For et år siden gikk Per Erik Hagen (36) og Tomas Myra (36) over fra å være vanlige deltakere på Oslo Røde Kors nettverksaktiviteter til å bli frivillige aktivitetsledere på fotballlaget «Røde Kors Kompis». For uinnvidde har lagnavnet dobbelbetydning: Kompis er også navnet på det datasystemet som brukes i fengselet et datasystem de 20 tidligere straffedømte fotballspillerne kjenner godt til. Vi hadde lyst til å gjøre noe sammen. Ikke bare sitte på kafé. Vi hadde lyst til å sparke fotball. Jeg trengte venner. Jeg hadde ingen, bortsett fra Per Erik, sier Tomas Myra. Reint spill De spiller bra. Løper, sentrer, roper, dribler, svetter, sikter og skyter på mål. Innimellom hviler de litt med vannflaska, og en røyk. Eneste regelen som gjelder her er at man oppfører seg ordentlig NYTT PROSJEKT: For at arbeidsinnvandrere og familiegjenforente raskere skal komme inn i det norske samfunnet, vil Røde Kors nå stille med frivillige som «guider». Nær arbeidsinnvandrere ble registrert i Norge i 2007, mens kom til landet som familieinnvandrere. Hva kan Røde Kors bidra med for at også arbeids- og familieinnvandrere skal bli inkludert i lokalsamfunnet der de bor og arbeider? Arbeidet er fortsatt i støpeskjeen, men hovedessensen er å koble arbeids- og familieinnvandrere med frivillige som kan fungere som en guide i det norske samfunnet. De frivillige vil få både ny kunnskap og et verdifullt bekjentskap tilbake, sier prosjektleder Stig Søderstrøm. Han forklarer at det vil være aktuelt å koble ett og ett menneske eller skape møteplasser for større grupper, alt etter lokale behov. Gjennom jevnlige møter mellom innvandrere og frivillige kan de selv finne en form på samværet som passer dem best. Røde Kors sin rolle blir selve koblingen og ikke kommer ruset på trening eller kamp. Det er ikke et lag i bedriftsserien som spiller reinere enn oss, sier Myra. Vi har ikke fått et rødt kort hittil i år, og heller ingen gule, sier han stolt. Med dette håper de på å vinne bedriftsserien i år. Fotballguttene har dessuten tjent kroner på å tømme bygårder for gammelt skrot. Pengene fra dugnadstimene skal de bruke til å reise på treningsleir i sommer. En ny start Ved løslatelse fra fengsel er det ikke lett å ta fatt på ett helt vanlig liv igjen. Isolasjonen og ensomheten mange opplever av innvandrer og frivillig, samt å følge dem opp gjennom prosessen. Vi har bred erfaring med lignende tiltak, som Flyktningguiden og Nettverksarbeid for tidligere rusmisbrukere, psykisk syke og løslatte fra soning i fengsel. Nå vil vi nå nye grupper med denne typen inkluderingsarbeid, sier Søderstrøm. Arbeidet med å utvikle aktiviteten startet som pilotprosjekt i Akershus, Vestfold, Oslo og Sør-Trøndelag før årsskiftet, og vil fortsette frem til sommeren bak murene setter sine spor. Noen vil helst unngå «gamle venner» når de slipper ut. De trenger et nytt nettverk. n FLOTT TILTAK: Miljøet som skapes her er imponerende, sier Thorvald Stoltenberg, president i Røde Kors i Norge. Vil hjelpe arbeidsinnvandrere og familiegjenforente For å få kontakt med målgruppene skal vi nå samarbeide lokalt både med arbeidsgivere, bedrifter og kommuner, sier Søderstrøm. Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) har foreløpig støttet prosjektet med 1,3 millioner kroner. n integrering: De frivillige kan bistå med alt fra praktiske gjøremål til å knekke kulturelle koder, sier prosjektleder Stig Søderstrøm. 38 RØDE KORS-MAGASINET RØDE KORS-MAGASINET

Informasjon til asylsøkere i Norge

Informasjon til asylsøkere i Norge Informasjon til asylsøkere i Norge Denne brosjyren er laget av Norsk Organisasjon for Asylsøkere (NOAS). NOAS er en ikke-statlig menneskerettighetsorganisasjon som gir informasjon og juridisk bistand til

Detaljer

barna jongcheol Be for de glemte barna i nord-korea overlevde ikke. Han døde for sin tro på Jesus.

barna jongcheol Be for de glemte barna i nord-korea overlevde ikke. Han døde for sin tro på Jesus. Be for de i nord-korea jongcheol Noen gatebarn (på folkemunne: vandrende svaler ) greier å flykte fra Nord-Korea. Jong-Cheol var 11 da han rømte til Kina. Åpne Dører ble kjent med ham, og han fikk bo hos

Detaljer

Hva gjorde du i hjemlandet ditt? Gikk du på skole? Jeg var liten da jeg måtte forlate Bhutan. Jeg var ikke gammel nok til å begynne på skole.

Hva gjorde du i hjemlandet ditt? Gikk du på skole? Jeg var liten da jeg måtte forlate Bhutan. Jeg var ikke gammel nok til å begynne på skole. Intervju med Devi Charan Chamlagai Presentasjon Hvordan introduserer du deg? Navnet mitt er Devi Charan Chamlagai, og jeg er 24 år. Dette er mitt fullstendige navn. Jeg bruker dette navnet overalt. Jeg

Detaljer

Hjelpen kommer frem! Filippinene 1. desember 2013

Hjelpen kommer frem! Filippinene 1. desember 2013 Filippinene 1. desember 2013 Hjelpen kommer frem! ShelterBox Norway sender ut dette nyhetsbrevet til de som velvillig har bidratt med donasjoner. Forrige nyhetsbrev var datert 22. november. Dette er tilgjengelig

Detaljer

Spørsmål og svar om papirløse

Spørsmål og svar om papirløse Norsk Organisasjon for Asylsøkere Spørsmål og svar om papirløse Hva menes med at en person er papirløs? Med papirløs menes en person som oppholder seg i Norge uten papirer som viser lovlig opphold, med

Detaljer

Røde Kors i Norge skal jobbe innenfor disse kjerneområdene i landsmøteperioden

Røde Kors i Norge skal jobbe innenfor disse kjerneområdene i landsmøteperioden Vårt oppdrag er å avdekke, hindre og lindre menneskelig nød og lidelse Mangfold og lokal variasjon er Røde Kors styrke. Det finnes imidlertid noen brede kjerneområder som binder oss sammen over hele landet

Detaljer

Vedlegg 1: Informasjon om tidsbegrenset returinnsats

Vedlegg 1: Informasjon om tidsbegrenset returinnsats Vedlegg 1: Informasjon om tidsbegrenset returinnsats Utlendingsdirektoratet arrangerer en returinnsats i en tidsbegrenset periode fremover. Vi ønsker å tilby 10 000 kroner ekstra til de 500 første personene

Detaljer

Midlands-fadder. Skap en bedre verden et barn av gangen. Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? Bli sponsor. Organisasjonen.

Midlands-fadder. Skap en bedre verden et barn av gangen. Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? Bli sponsor. Organisasjonen. M I D L A N D S C H I L D R E N H O P E P R O J E C T Midlands-fadder Skap en bedre verden et barn av gangen Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? - 100% av ditt donerte beløp vil gå direkte

Detaljer

Leger Uten Grenser MSF

Leger Uten Grenser MSF Leger Uten Grenser MSF 1969: Biafra-krigen i Nigeria. Humanitære organisasjoner nektes adgang til en befolkning i nød og bistand manipuleres 1971: Den uavhengige organisasjonen Leger Uten Grenser stiftes

Detaljer

Sjømannskirkens ARBEID. Nr 2 2011. Når krisen rammer... Sjømannskirkens BEREDSKAPSTJENESTE

Sjømannskirkens ARBEID. Nr 2 2011. Når krisen rammer... Sjømannskirkens BEREDSKAPSTJENESTE Sjømannskirkens ARBEID Nr 2 2011 Når krisen rammer... Sjømannskirkens BEREDSKAPSTJENESTE ... er vi der Når naturen dramatisk rammer, når bomber sprenges, når ulykken skjer når vanskelige sitasjoner oppstår

Detaljer

Til foreldre om. Barn, krig og flukt

Til foreldre om. Barn, krig og flukt Til foreldre om Barn, krig og flukt Barns reaksjoner på krig og flukt Stadig flere familier og barn blir rammet av krigshandlinger og må flykte. Eksil er ofte endestasjonen på en lang reise som kan ha

Detaljer

z Livet som flyktning z

z Livet som flyktning z OKTOBER 2015 z Livet som flyktning z Som nevnt tidligere er jeg i Norge nå og har en rundreise til forskjellige steder og menigheter i landet, hovedsakelig innenfor DFEF, og det har vært spennene! Men

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Okhaldhunga Times, Mai 2015. Nr 2 Jordskjelvnytt

Okhaldhunga Times, Mai 2015. Nr 2 Jordskjelvnytt Okhaldhunga Times, Mai 2015. Nr 2 Jordskjelvnytt Kjære venner Her i Nepal er livet svært preget av jordskjelvet, og vi vil gi en liten oppdatering til alle dere som følger med: Fremdeles pågår nødhjelpsarbeidet

Detaljer

Et liv på startstreken...

Et liv på startstreken... VOL sommerutgave VOL sommerutgave VOL sommerutgave vern om livet m e n n e s keve r d somm e r 2012 Etter 21 dager slår hjertet side 2 HVORFOR VELGER SÅ MANGE Å TA ABORT? side 4 Et liv på startstreken...

Detaljer

Vlada med mamma i fengsel

Vlada med mamma i fengsel Vlada med mamma i fengsel Vlada Carlig f 14.03 2000, er også en av pasientene på tuberkulose sykehuset som Maria besøker jevnlig. Etter klovn underholdningen på avdelingen julen 2012 kommer Vlada bort

Detaljer

kursmateriell for deltakere Forfatter: M. Birch, redaktører: M. Rowson og K. Melf, oversetter: E. Krystad

kursmateriell for deltakere Forfatter: M. Birch, redaktører: M. Rowson og K. Melf, oversetter: E. Krystad Kapittel 1: Asyl og migrasjon Øvelse 1, del 1 Deltakerne deles inn i grupper og mottar instruksjoner som gjør det mulig å gjennomføre øvelsen. DEFINISJONER TIL BRUK I GRUPPEARBEIDET 1) En flyktning er

Detaljer

Spørsmål og svar om papirløse

Spørsmål og svar om papirløse Norsk Organisasjon for Asylsøkere Spørsmål og svar om papirløse Hva menes med at en person er papirløs? Med papirløs menes en person som oppholder seg i Norge uten papirer som viser lovlig opphold, med

Detaljer

Hjelp Kjære Simon. Jeg har raket løv i bestemors hage for da fikk jeg penger som jeg skal sende til Kosovo-flyktningene.

Hjelp Kjære Simon. Jeg har raket løv i bestemors hage for da fikk jeg penger som jeg skal sende til Kosovo-flyktningene. På skråss med Aftenposten Morgen 22.05.1999 DEVOLD SIMON FLEM Seksjon: Nyheter Sistesiden Side: 56 Krigen i Kosovo og Jugoslavia Jeg får mange brev fra barn og tenåringer som skriver om det som skjer i

Detaljer

Kristin Solberg. Livets skole. Historien om de afganske kvinnene som risikerer alt for å redde liv

Kristin Solberg. Livets skole. Historien om de afganske kvinnene som risikerer alt for å redde liv Kristin Solberg Livets skole Historien om de afganske kvinnene som risikerer alt for å redde liv Om forfatteren: Kristin Solberg (f. 1982) er journalist og forfatter, bosatt i Kairo. Under arbeidet med

Detaljer

Høringsuttalelse til forslag til endringer i utlendingslovgivningen Kristiansand Venstre

Høringsuttalelse til forslag til endringer i utlendingslovgivningen Kristiansand Venstre Høringsuttalelse til forslag til endringer i utlendingslovgivningen Kristiansand Venstre Bakgrunn Det vises til høringsnotatet datert 28.12.2015 med en rekke forslag om endringer i utlendingsloven og utlendingsforskriften

Detaljer

Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv?

Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv? Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv? Om du kan ha kjæreste? Om du skal gifte deg? Når du skal gifte deg? Hvem du skal gifte deg med? Sara, 18 år Sara har en kjæreste som foreldrene

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Preken 17. Februar 2013 1. søndag i fastetiden Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Så kom Jesus sammen med disiplene til et sted som heter Getsemane,

Detaljer

KATRINS HISTORIE. Godkjent av: En pedagogisk kampanje av: Finansiert ved en støtte fra Reckitt Benckiser Pharmaceuticals.

KATRINS HISTORIE. Godkjent av: En pedagogisk kampanje av: Finansiert ved en støtte fra Reckitt Benckiser Pharmaceuticals. KATRINS HISTORIE Katrin begynte å bruke heroin da hun var ca. 12 år gammel, men bare sporadisk. Vi hadde ikke nok penger. En stor tragedie i livet hennes førte henne til å bruke mer og mer. Jeg brukte

Detaljer

Fra Kongo til Melhus Nye muligheter i et nytt samfunn.

Fra Kongo til Melhus Nye muligheter i et nytt samfunn. Fra Kongo til Melhus Nye muligheter i et nytt samfunn. Ann-Magrit Austenå, assisterende generalsekretær Norges Røde Kors Verden i dag Internasjonal migrasjon doblet de siste 25 årene i dag 200 millioner

Detaljer

Enslige mindreårige asylsøkere - først og fremst barn

Enslige mindreårige asylsøkere - først og fremst barn Enslige mindreårige asylsøkere - først og fremst barn Redd Barna Disposisjon Barn som flykter alene Møtet med Norge Livet på mottak hva sier barna selv? Bosetting i kommune Hvordan kan vi best ta i mot

Detaljer

Migrasjon, helse og sårbare migrantgrupper. Ida Marie Bregård, fagutviklingssykepleier og undervisningsleder, NAKMI Ida.bregaard@nakmi.

Migrasjon, helse og sårbare migrantgrupper. Ida Marie Bregård, fagutviklingssykepleier og undervisningsleder, NAKMI Ida.bregaard@nakmi. Migrasjon, helse og sårbare migrantgrupper Ida Marie Bregård, fagutviklingssykepleier og undervisningsleder, NAKMI Ida.bregaard@nakmi.no 1 UTSATTE MIGRANTGRUPPER Enkelte innvandrergrupper kan være i mer

Detaljer

Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen.

Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen. av Tonje Dyrdahl Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen. Fakta Vann er livsviktig for alle organismer. Til tross for det blirvassdragene

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

Saksnr Innhold PS 61/11 Godkjenning av protokoll fra formannskapets møte 29. juni 2011 PS 62/11 Kampanje for de sultrammede på Afrikas Horn

Saksnr Innhold PS 61/11 Godkjenning av protokoll fra formannskapets møte 29. juni 2011 PS 62/11 Kampanje for de sultrammede på Afrikas Horn Levanger kommune Møteinnkalling Utvalg: Levanger formannskap Møtested: 1119 (v/kommunestyresalen), Levanger Rådhus Dato: 17.08.2011 Tid: 13:00 Faste medlemmer er med dette kalt inn til møtet. Den som har

Detaljer

Informasjon til deg som identifiseres som mulig offer for menneskehandel

Informasjon til deg som identifiseres som mulig offer for menneskehandel Informasjon til deg som identifiseres som mulig offer for menneskehandel 1 2 Hva er menneskehandel? Hvert år blir hundretusener av mennesker ofre for menneskehandel. I løpet av de siste årene har flere

Detaljer

Utviklingen på migrasjonsfeltet - nye utfordringer. Direktør Trygve G. Nordby, UDI Foredrag for Polyteknisk Forening 28.

Utviklingen på migrasjonsfeltet - nye utfordringer. Direktør Trygve G. Nordby, UDI Foredrag for Polyteknisk Forening 28. Utviklingen på migrasjonsfeltet - nye utfordringer Direktør Trygve G. Nordby, UDI Foredrag for Polyteknisk Forening 28. september 2005 Ulike typer tillatelser gitt 1995-2004 60000 40000 20000 0 1995 1996

Detaljer

Reisebrev nr. 3. 26.02.2012

Reisebrev nr. 3. 26.02.2012 Reisebrev nr. 3. 26.02.2012 Første uka i alle nye prosjekt er alltid spennende, ny organisasjon, nye folk, nytt sted. Alt skal analyseres og det viktigste av alt, vi må finne vår naturlige plass i systemet

Detaljer

Representantforslag 18 S

Representantforslag 18 S Representantforslag 18 S (2014 2015) fra stortingsrepresentantene Karin Andersen og Audun Lysbakken Dokument 8:18 S (2014 2015) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Karin Andersen og Audun

Detaljer

Det magiske klasserommet

Det magiske klasserommet 1 ABC redder barna Det magiske klasserommet Manus til tavlen i Det magiske klasserommet 2 Intro Manuset kan brukes til å presentere elementene på tavlen i det magiske klasserommet for elevene. Elementene

Detaljer

ASYLSØKERS HVERDAG I FREDRIKSTAD TRO HÅP & KJÆRLIGHET. En fortelling om asylsøkerens hverdag i tekst og bilder. Foto: Christin Olsen - DMpro - 09

ASYLSØKERS HVERDAG I FREDRIKSTAD TRO HÅP & KJÆRLIGHET. En fortelling om asylsøkerens hverdag i tekst og bilder. Foto: Christin Olsen - DMpro - 09 ASYLSØKERS HVERDAG I FREDRIKSTAD TRO HÅP & K KJÆRLIGHET En fortelling om asylsøkerens hverdag i tekst og bilder Veumallen - Norsk Folkehjelp Veumallen - Norsk Folkehjelp Foto: Trond Thorvaldsen Foto: Erik

Detaljer

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett»

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I dag skal vi tale over emnet «Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I tillegg skal vi tale om hvordan du kan ta imot ditt mirakel. Siden vi er i oppstarten av en nytt «menighetsår»

Detaljer

Underveis: En studie av enslige mindreårige asylsøkere Fafo-frokost 18. juni 2010 Cecilie Øien

Underveis: En studie av enslige mindreårige asylsøkere Fafo-frokost 18. juni 2010 Cecilie Øien Underveis: En studie av enslige mindreårige asylsøkere Fafo-frokost 18. juni 2010 Cecilie Øien 1 Hvem er de enslige mindreårige? Utlendingsdirektoratet (UDI) definerer enslige mindreårige som asylsøkere

Detaljer

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg. Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron

Detaljer

Helseutfordringer hos papirløse

Helseutfordringer hos papirløse Helseutfordringer hos papirløse Frode Eick Dagleg leiar Helsesenteret for papirløse migranter Kven er dei? Personer uten oppholdstillatelse i Norge. Går også under betegnelsen illegale/ ulovlige innvandrere,

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Folk forandrer verden når de står sammen.

Folk forandrer verden når de står sammen. Kamerater! Gratulerer med dagen! I dag samles vi for å kjempe sammen, og for å forandre verden til det bedre. Verden over samles vi under paroler med større og mindre saker. Norsk Folkehjelp tror på folks

Detaljer

CRO MBALE. Gatebarna i Uganda. står lavt i kurs. Men noen ser dem. Og gir dem muligheten til å skape et bedre liv. På egen hånd.

CRO MBALE. Gatebarna i Uganda. står lavt i kurs. Men noen ser dem. Og gir dem muligheten til å skape et bedre liv. På egen hånd. CRO MBALE RAPPORT 2012 Gatebarna i Uganda står lavt i kurs. Men noen ser dem. Og gir dem muligheten til å skape et bedre liv. På egen hånd. PROSJEKTNAVN: Child Restoration Outreach Mbale LAND: Uganda SAMARBEIDSPARTNER:

Detaljer

Hvordan håndterer Oslo kommune flyktningsituasjonen? Trygve G. Nordby Oslo. 9. mars 2016

Hvordan håndterer Oslo kommune flyktningsituasjonen? Trygve G. Nordby Oslo. 9. mars 2016 Hvordan håndterer Oslo kommune flyktningsituasjonen? Trygve G. Nordby Oslo. 9. mars 2016 En historie om migrasjon i vår tid La oss tenke oss seks brødre og søstre fra et land i krig, konflikt og fattigdom

Detaljer

2012/2013 SKOLEINFO. side 1

2012/2013 SKOLEINFO. side 1 side 1 Fakta Originaltittel: De andre Regi: Margreth Olin Roller: Hassan Husein Ali, Goli Mohammed Ali, Khalid Faqiri Manus: Margreth Olin Genre: DOKUMENTAR Nasjonalitet: NOR Språk: Norsk Produsent: Margreth

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Sjømannskirkens ARBEID

Sjømannskirkens ARBEID Med hjertet på rett sted Nr.1 2013 ARBEID videre! I fjor mottok vi 2-3 henvendelser hver uke på vår Beredskapstelefon + 47 951 19 181 2 Når nordmenn rammes i utlandet Takket være din og andre giveres gode

Detaljer

FORSLAG TIL PRINSIPPROGRAM

FORSLAG TIL PRINSIPPROGRAM FORSLAG TIL PRINSIPPROGRAM FOR PERIODEN 2015-2019 Redningstjeneste og førstehjelp Flyktning og integrering Utviklingssamarbeid Humanitær nedrustning Høringsdokument Norsk Folkehjelps 19. ordinære landsmøte

Detaljer

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Den barmhjertig samaritan har igrunnen fått en slags kjendisstatus. Det er iallfall veldig mange som har hørt om ham.

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Okhaldhunga Times Juni 2010

Okhaldhunga Times Juni 2010 Okhaldhunga Times Juni 2010 Kjære venner, Noen ganger kan det bli mye sykdom og strev i dette bladet vårt. Livet her inneholder mye annet også, blant annet er det fullt av vakre småkryp. Disse møtte jeg

Detaljer

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER ET TAKKNEMLIG HJERTE Du som har gitt meg så mye, gi enda en ting: et takknemlig hjerte. Ikke et hjerte som takker når det passer meg; som om din velsignelse

Detaljer

Prosjekt Hannas bønnekalender juni 2016

Prosjekt Hannas bønnekalender juni 2016 Prosjekt Hannas bønnekalender juni 2016 I fokus: Angola og Mosambik. Prosjekt Hannas bønnearbeid begynte i Angola i 2001. Det ble en rask vekst i antall bønnegrupper og kvinners liv forandret seg når de

Detaljer

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt.

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt. Preken 25. juli i Skårer kirke 9. s e pinse Kapellan Elisabeth Lund En gang gikk en mann opp på et fjell. Han holdt en tale. En lang tale som mange tusen mennesker lyttet til. Han talte mot egoismen og

Detaljer

På flukt fra klimaendringer

På flukt fra klimaendringer På flukt fra klimaendringer På flukt fra klimaendringer I 2010 ble hele 42,3 millioner mennesker drevet på flukt av plutselige naturkatastrofer. 90 % er klimarelaterte. Foto: En død ku ved et utørket vannhull

Detaljer

snakke Hvordan med barn om ulykker og kriser

snakke Hvordan med barn om ulykker og kriser Senter for Krisepsykologi AS Hvordan snakke med barn om ulykker og kriser I denne brosjyren får du råd om hva du kan si til barn om en krise rammer. Du kan ha nytte av å lese hele brosjyren, ikke bare

Detaljer

Felles sorg/ kriseplan for Kåfjord barnehager

Felles sorg/ kriseplan for Kåfjord barnehager Felles sorg/ kriseplan for Kåfjord barnehager Kontaktpersoner for deltakelse i sorg- og krisearbeid Nødtelefon ved ulykker: 113 Øyeblikkelig hjelp på dagtid: 415 76 543 Kåfjord prestekontor: 777 18 114

Detaljer

Når barn og foreldre opplever kriser og sorg i forbindelse med flukt og migrasjon

Når barn og foreldre opplever kriser og sorg i forbindelse med flukt og migrasjon Når barn og foreldre opplever kriser og sorg i forbindelse med flukt og migrasjon Hvordan barn opplever etableringsfasen i et nytt land, påvirkes i stor grad av familiens bakgrunn, og hvorfor de har forlatt

Detaljer

Filmen EN DAG MED HATI

Filmen EN DAG MED HATI Filmen EN DAG MED HATI Filmen er laget med støtte fra: 1 Relevante kompetansemål Samfunnsfag Samfunnskunnskap: Samtale om variasjoner i familieformer og om relasjoner og oppgaver i familien. Forklare hvilke

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE. Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere

OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE. Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere 1 OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE Magne Raundalen, barnepsykolog Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere Det finnes ingen oppskrift for hvordan vi

Detaljer

Det magiske klasserommet klima Lærerveiledning

Det magiske klasserommet klima Lærerveiledning Det magiske klasserommet klima Lærerveiledning www.reddbarna.no/klasserom Innholdsfortegnelse Det magiske klasserommet klima s. 3 Oversikt over Klimarommet s. 4 7 Undervisningsopplegg 1 Bli en klimavinner!

Detaljer

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Til deg og dine nære Fra Ønskebarn, norsk forening for fertilitet og barnløshet Visste du dette? For de fleste mennesker er det en selvfølge å få barn. Ønsket om barn

Detaljer

Sjømannskirkens ARBEID

Sjømannskirkens ARBEID Nr.3 2013 Sjømannskirkens ARBEID Barn i vansker Sjømannskirken er tilstede for barn og unge som opplever vanskelige familieliv Titusenvis av nordmenn lever det gode liv i Spania. De fleste klarer seg veldig

Detaljer

TEKSTLESNING 1: Anne Lise: Det står skrevet i Jesaja kapittel 40:

TEKSTLESNING 1: Anne Lise: Det står skrevet i Jesaja kapittel 40: INNGANGSPROSESJON Bære korset: Andreas Bære blomster og sette på alteret pluss tenne lys under forbønnen: Angelica og Stine Marie Bære nattverdsbegeret: André Bære nattverdsbrødet: Ragnhild H Bære nattverdsvinen:

Detaljer

FRA SLUM TIL DRØMMEHUSET

FRA SLUM TIL DRØMMEHUSET YOUNG LIFE FOUNDATION FILIPPINENE FRA SLUM TIL DRØMMEHUSET VIA Egencia støtter organisasjonen Young Life Foundation på Cebu i Filippinene. VIA har mye trafikk til Filippinene og opererer med 2 kontorer

Detaljer

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv Samtaler nær døden Historier av levd liv «Hver gang vi stiller et spørsmål, skaper vi en mulig versjon av et liv.» David Epston (Jo mindre du sier, jo mer får du vite ) Eksistensielle spørsmål Nær døden

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

DSBs operative, humanitære innsats 2004-2014, en oversikt.

DSBs operative, humanitære innsats 2004-2014, en oversikt. DSBs operative, humanitære innsats 2004-2014, en oversikt. Bakgrunn: DSB har siden slutten av 1990-tallet hatt to humanitære konsepter, med finansiering fra Utenriksdepartementet.: Norwegian Support Team

Detaljer

Barna på flyttelasset. Psykolog Svein Ramung Privat praksis

Barna på flyttelasset. Psykolog Svein Ramung Privat praksis Barna på flyttelasset Psykolog Svein Ramung Privat praksis Om å være i verden Millioner av barn fødes hvert år - uten at de registreres Millioner av barn lever i dag under svært vanskelige kår - uten at

Detaljer

Store forskjeller i ekteskapsmønstre blant innvandrere i Norge

Store forskjeller i ekteskapsmønstre blant innvandrere i Norge Store forskjeller i ekteskapsmønstre blant innvandrere i Norge Innvandrere fra Pakistan og Vietnam gifter seg nesten utelukkende med personer med samme landbakgrunn. I andre grupper er de fleste gift med

Detaljer

Okhaldhunga Times November 2010

Okhaldhunga Times November 2010 Okhaldhunga Times November 2010 Kjære venner Denne måneden har vært fylt med det store spørsmålet, hvordan skal vi komme til enighet om landkjøp for sykehusutbygging? Mange møter, innspill og bønner. Følg

Detaljer

Reisebrev 21. desember 2013

Reisebrev 21. desember 2013 Reisebrev 21. desember 2013 Jeg er akkurat tilbake i Cebu City, etter noen dager i Tacloban. Jeg har pakket det meste av utstyret, og er ikke langt unna å dra til flyplassen. Derfra blir det Seol/Korea-

Detaljer

Flyktningehelsetjenesten i Tromsø kommune

Flyktningehelsetjenesten i Tromsø kommune Flyktningehelsetjenesten i Tromsø kommune Sentrum helsestasjon To helsesøstre for bosatte flyktninger 1,8 % stilling Lege for bosatte flyktninger Camilla Eilifsen Midtbu 20 % stilling Jordmor for både

Detaljer

Amal Aden. Min drøm om frihet. En selvbiografisk fortelling

Amal Aden. Min drøm om frihet. En selvbiografisk fortelling Amal Aden Min drøm om frihet En selvbiografisk fortelling 2009, 2011 H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard), Oslo www.aschehoug.no Tilrettelagt for ebok av Book Partner Media, København 2011 ISBN 978-82-03-29246-0

Detaljer

FLYKTNINGREGNSKAPET 2013

FLYKTNINGREGNSKAPET 2013 FLYKTNING 2013 REGNSKAPET ALT om mennesker På FLuKT verden over Hovedtall og trender Hovedfunn GLOBALT 45,2 millioner mennesker er på flukt verden over. Dette er det høyeste tallet som er registrert etter

Detaljer

16. Guds allmakt og det onde 80 17. Lidende suverenitet 83 18. Troens trøst 86 19. Livet har siste ordet 92

16. Guds allmakt og det onde 80 17. Lidende suverenitet 83 18. Troens trøst 86 19. Livet har siste ordet 92 Innhold I FORORD 7 II DØDEN 1. Avreisen 17 2. Katastrofen 18 3. Økende frykt svinnende håp 19 4. Møtet med døden 21 5. Minnehøytideligheten 22 6. Reisen til Thailand 24 III SORGEN 1. I sorgens landskap

Detaljer

VETERANEN. Alexander J. L. Olafsen. Kjellbergveien 16 3213 Sandefjord alexander_olafsen@live.no 406 01 138

VETERANEN. Alexander J. L. Olafsen. Kjellbergveien 16 3213 Sandefjord alexander_olafsen@live.no 406 01 138 VETERANEN By Alexander J. L. Olafsen Copyright (C) 2014 Alexander J. L. Olafsen Kjellbergveien 16 3213 Sandefjord alexander_olafsen@live.no 406 01 138 1 INT. I STUA - DAG (SKUDD AVFYRES) I en stor hvit

Detaljer

+ Verdensomspennende motstand mot antipersonelllandminer

+ Verdensomspennende motstand mot antipersonelllandminer Hovedpunkter Landminekonvensjonen og landminekampanjen generelt gjør store framskritt i kampen mot et totalforbud mot antipersonell-landminer (APM) og i forhold til å redde liv og lemmer i hver eneste

Detaljer

Angst en alarmreaksjon (1)

Angst en alarmreaksjon (1) Angst en alarmreaksjon (1) Det å oppleve sterk angst kan være skremmende. Her følger en beskrivelse av de vanligste kroppslige endringene du kan oppleve under et angstanfall. Mange føler seg tryggere når

Detaljer

Katrine Olsen Gillerdalen. En mors kamp for sin sønn

Katrine Olsen Gillerdalen. En mors kamp for sin sønn Katrine Olsen Gillerdalen Odin En mors kamp for sin sønn Til Odin Mitt gull, min vakre gutt. Takk for alt du har gitt meg. Jeg elsker deg høyere enn stjernene. For alltid, din mamma Forord Jeg er verdens

Detaljer

HIDRADENITIS SUPPURATIVA (HS)

HIDRADENITIS SUPPURATIVA (HS) HIDRADENITIS SUPPURATIVA (HS) «Det jeg synes er vanskeligst med HS, er at man ikke finner særlig forståelse fordi folk flest ikke vet hva det er. Det er kjipt å være den som ikke klarer å delta og være

Detaljer

Om plager som kan komme fordi man har opplevd livstruende hendelser. Og hva som kan være til hjelp. Hvorfor drikker Jeppe? Kan Jeppe bli bedre?

Om plager som kan komme fordi man har opplevd livstruende hendelser. Og hva som kan være til hjelp. Hvorfor drikker Jeppe? Kan Jeppe bli bedre? Hvorfor drikker Jeppe? Kan Jeppe bli bedre? Om plager som kan komme fordi man har opplevd livstruende hendelser Og hva som kan være til hjelp Psykiater Per Jonas Øglænd Hvilke plager er det jeg har? Som

Detaljer

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1 Kultur og samfunn å leve sammen Del 1 1 1 2 Kapittel 1 Du og de andre Jenta på bildet ser seg selv i et speil. Hva tror du hun tenker når hun ser seg i speilet? Ser hun den samme personen som vennene hennes

Detaljer

Kjære kamerater, gratulerer med dagen!

Kjære kamerater, gratulerer med dagen! LISE SELNES TALE PÅ SKOGVANG 1. MAI 1015 Kjære kamerater, gratulerer med dagen! Jeg er veldig glad for at jeg får lov til å være akkurat her i dag, sammen med dere. Jeg vil takke for det og jeg vil ikke

Detaljer

Ingen mennesker er ulovlige. Gi din underskrift!

Ingen mennesker er ulovlige. Gi din underskrift! Ingen mennesker er ulovlige. Gi din underskrift! Det er nødvendig å finne en løsning for menneskene som har levd papirløst i det norske samfunnet i mange år nesten uten rettigheter, noen i opptil 17 år,

Detaljer

Røde Kors - prinsippene

Røde Kors - prinsippene Røde Kors - prinsippene Røde Kors-prinsippene er kjernen i vårt verdigrunnlag, og legger rammene for all aktivitet i Røde Kors Ungdom. Humanitet Røde Kors er grunnlagt ut fra ønsket om upartisk å bringe

Detaljer

Informasjon til alle delegasjonene

Informasjon til alle delegasjonene Informasjon til alle delegasjonene Dere har reist til hovedstaden i Den demokratiske republikk Kongo, Kinshasa, for å delta i forhandlinger om vern av Epulu regnskogen i Orientalprovinsen. De siste årene

Detaljer

3. Hvilke kurs/emner tok du (før opp emnekoder)? Jeg hadde medisinsk og psykiatrisk praksis i England.

3. Hvilke kurs/emner tok du (før opp emnekoder)? Jeg hadde medisinsk og psykiatrisk praksis i England. STUDENTRAPPORT NAVN PÅ VERTSINSTITUSJON: University og Nottingham BY: Nottingham LAND: England UTVEKSLINGSPERIODE: 09.09.13 08.12.13 EVENTUELL FERIEPERIODE I LØPET AV UTVEKSLINGEN: Dro ned 1 uke før praksisstart

Detaljer

Dette er en sann historie. Men mange navn er endret av hensyn til dem som er med.

Dette er en sann historie. Men mange navn er endret av hensyn til dem som er med. Dette er en sann historie. Men mange navn er endret av hensyn til dem som er med. Takk Takk til Yvonne Iragahoraho for støtten hele veien. Takk også til hennes og min familie, institusjonen Fritt Ord,

Detaljer

Heisann alle sammen! Nå har det gått noen mnd siden sist nyhetsbrev, så nå er det på tide med noen oppdateringer fra oss her i Nytt Liv. Her i Bolivia startet nytt skoleår i februar, og vi fikk også i

Detaljer

9.9 Beredskap og krisehåndtering

9.9 Beredskap og krisehåndtering 9.9 Beredskap og krisehåndtering Planen skal oppdateres årlig med nye navn etter hvert årsmøte eller dersom andre forhold tilsier oppdatering. VIKTIGE TELEFONNUMMER Landsdekkende: Norge - Brann 110 Norge

Detaljer

d Mitt nye eventyr og utfordringer d

d Mitt nye eventyr og utfordringer d DESEMBER 2015 d Mitt nye eventyr og utfordringer d Nå nærmer julen seg med stormskritt, og selv her i Nord-Thailand er nettene kalde nå. Det er ikke bare julen som nærmer seg, men det er heller ikke så

Detaljer

Kriseberedskapsplan for NTNU i Gjøviks studenter i utlandet

Kriseberedskapsplan for NTNU i Gjøviks studenter i utlandet Kriseberedskapsplan for NTNU i Gjøviks studenter i utlandet Formålet med kriseberedskapsplanen er at NTNU i Gjøvik skal være best mulig forberedt dersom en krise skulle ramme NTNUs studenter som oppholder

Detaljer

BARNEOMBUDET. Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 15/01154-1 Anders Cameron 17. september 2015

BARNEOMBUDET. Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 15/01154-1 Anders Cameron 17. september 2015 BARNEOMBUDET Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD) Postboks 8036 Dep 0030 OSLO E-post: postmottak@bld.dep.no Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 15/01154-1 Anders Cameron 17. september

Detaljer

NORD- OG SØR-KOREA INNGIKK

NORD- OG SØR-KOREA INNGIKK ALLSANG: Nils S. Egelien ble hedret med en ærepris under årsmøtet til Norsk-Koreansk vennskapsforening i forrige uke. 77-åringen takket for prisen ved å få forsamlingen til å synge med på den koreanske

Detaljer

Det magiske klasserommet fred Lærerveiledning

Det magiske klasserommet fred Lærerveiledning Det magiske klasserommet fred Lærerveiledning www.reddbarna.no/klasserom Innholdsfortegnelse Kjære lærer s. 3 Oversikt over Det magiske klasserommet fred s. 4-7 Aktuelle kompetansemål s. 7 Undervisningsopplegg

Detaljer