Stavanger domkirke søndre tårn

Transkript

1 Stavanger domkirke søndre tårn Prosjektrapport fra restaureringsarbeidene for Stavanger kirkelige fellesråd v / Kirkevergen Desember 2012 Helge Schjelderup sivilarkitekter MNAL Per M. Schjelderup

2 Rapportens innhold 1.0 Innledning side Prosjektorganisasjon 1 Innledende beskrivelse 2 Tegninger fra forprosjektet Rapportering bygningsdel for bygningsdel I denne delen gjennomgår vi tiltaket bygningsdel for bygningsdel der vernefaglige og tekniske forutsetninger, valg og tiltak blir beskrevet detaljert. I tilhørende tabeller er tidsaspektet tatt med der det er relevant Oversikt fag for fag 32 En opplisting av de enkelte fagenes oppgaver, leveranser og utførelse. Kildeliste og vedlegg Flere at deloppgavene i tiltaket er ledsaget av grundig rapportering, beskrivelse eller særskilte søknader/ godkjenninger. Disse er lagt ved dersom de bidrar til å undervygge eller utdype teksten. Helge Schjelderup sivilarkitekter MNAL as Per M. Schjelderup 2

3 Prosjektorganisasjon Tiltakshaver og eier: Stavanger kirkelige fellesråd, representert ved kirkeverge Svein Inge Thorstvedt og bygg- og anleggssjef Jan Henrik Kauf. Prosjektledelse: Stavanger eiendom (Stavanger kommune) ved Knut Georg Nilsen. Restaureringsarkitekt, ansvarlig søker og byggeleder: Helge Schjelderup sivilarkitekter MNAL as ved Helge Schjelderup, Per M. Schjelderup og Live Gram, alle sivilarkitekter MNAL. Helge Schjelderup har hatt det overordnede faglige ansvaret for kontorets prosjektering. Per M. Schjelderup og Live Gram har hatt ansvaret for daglig prosjektering og byggeledelse. Tiltaket er godkjent i tiltaksklasse 3. Vernemyndighet: Riksantikvaren, representert ved Bård Langvandslien, Per D. Martinsen, Einar Karlsen og Hanne Merete R. Moldung (grunnarbeider). Brukerne har vært representert ved daglig leder i Domkirkens menighet, Randi Dykesten. Helge Schjelderup sivilarkitekter MNAL as Per M. Schjelderup 1

4 1.0 Innledning Stavanger Domkirkes søndre tårn har gjennomgått en omfattende og gjennomgripende restaurering med anleggsperiode fra januar 2011 frem til ferdigbefaring den 16. april Forut for hovedprosjektets oppstartsmøte av forhold som berører tiltaket. Tårnets ene rom har et stort gotisk vin- taljer i kleberstein. Over dette er det loft som er dekket av spirets trekonstruksjoner og kobbertekking. Rommet har frem til nå fungert som dåpssakristi, omkledningsrom for spesielle anledninger, utstilling av bispeportretter, koking og klargjøring av nattverdsbeger, lager og bøttekott. Rommets (potensielle) sakrale funksjon og karakter har derfor kommet i bakgrunnen for mer pragmatiske behov. Helt til venstre ser vi stigen som var plassert her i mangel på gode alternativer. Mål, mandat og roller Utgangspunkt for tiltaket var fuktansamling og fuktutslag som ga skader på tårnets murvegger og bidrog til et svært ugunstig inneklima. Enda mer akutt var fremveksten av ekte hussopp i tårnets trebjelkelag. Dette krevde umiddelbar sannering av hele bjelkelaget samt restaurering av selve murverket. Den omfattende bygningsmessige restaureringen gjorde det nødvendig å demontere alt innvendig inventar og ble samtidig en anledning til å foreta estetiske, funksjonelle og tekniske oppgraderinger. Vårt mandat og tiltakets mål har vært å gjennomføre en restaurering med størst mulig respekt for byggets unike kulturhistoriske verdi, dets vernestatus og dets sakrale funksjon og historie. Samtidig har vår oppgave vært å Dette vil i praksis bety å gå svært grundig inn i små og store problemstillinger underveis samt å etablere et godt faglig samarbeid mellom brukere og deres representanter, Kirkevergen, Stavanger kommune og en rekke eksperter, konsulenter og entreprenører. Helt avgjørende rammer for å lykkes i prosjektet var Kirkevergens uttalte vilje til kvalitet og forståelse av prosjektet, et nært og godt samarbeid med Riksantikvaren, høy faglig kompetanse og samarbeidsevne hos arkitekt, prosjektleder og andre sentrale aktører samt de økonomiske rammebetingelsene fra Stavanger kommune som bevilgende myndighet. Vår rolle har vært arkitektfaglig prosjektering og byggeledelse. Med omfattende erfaringsgrunnlag og spesialkompetanse fra bygningsantikvariske arbeider og lengre tids oppfølging av Stavanger domkirke, har vi kunnet se dette prosjektet i sammenheng med lignende restaureringsprosjekter og Helge Schjelderup sivilarkitekter MNAL as Per M. Schjelderup 2

5 med tidligere (og fremtidige) restaureringer. Dette går både på kjennskap til selve bygningen og på kjennskap til aktører i fagfeltet som gjennom sin kompetanse kan bidra til kvalitet og fremdrift. Dette har gitt store gevinster i form av godt tverrfaglig samarbeid og god oppfølging av bygningsteknisk utførelse. Samtidig har det bidratt til ytterligere styrking av lokale bedrifters restaureringsfaglige kompetanse. Et slikt prosjekt blir derfor også en faglig møteplass og en læreprosess der det utvikles relevant og viktig kunnskap og kompetanse. For fremtiden til et bygg som Stavanger domkirke er denne prosessen av avgjørende betydning. Tårnets gotiske murverk etter å ha gjennomgått en fullstendig rehabilitering. Sørveggen mot Bispekapellet. En sjeldent godt bevart middelalderkirke Stavanger domkirke regnes som Norges best bevarte middelalderkatedral og er følgelig blant landets mest verdifulle kulturskatter. Bygningen har de store ombyggingene og dermed beholdt sine hovedkonstruksjoner intakt helt fra starten. Derfor fremstår kirken i dag som en sjeldent autentisk middelalderkirke. Det er også unikt i nasjonal sammenheng at den samme bygningen har vært i kontinuerlig bruk fra den ble bygget frem til i dag. Den eldste delen er skipet, bygget i romansk stil i første halvdel av 1100-tallet. Koret og østfronten med de to tårnene er bygget på slutten av 1200-tallet som gjenreising og utvidelse etter en brann i Denne delen er i gotisk stil. Stavanger Domkirke gjennomgikk omfattende restaureringer i 1870-årene og likeledes i 1940-årene. Også på 1990-tallet er det gjort en del restaure- både utvendig og innvendig i kirken pusset med sementblandet kalkmørtel. Under restaureringsarbeidene i 1940-årene ble denne pussen hugget av igjen og veggene ble i stor grad fuget med sementbasert mørtel. Helge Schjelderup sivilarkitekter MNAL as Per M. Schjelderup 3

6 Vernestatus Stavanger domkirke er et før-reformatorisk kulturminne og er følgelig automatisk fredet med Riksantikvaren som vernemyndighet. Ingen inngrep også for grunnen i området omkring kirken. Riksantikvaren er derfor holdt orientert og oppdatert om restaureringsplanene og om det fortløpende ar- gjort mange avklaringer og godkjenninger av enkeltvalg og løsninger underveis i prosjektet. Tiltaket i en rekke av tiltak Stavanger domkirke har nå behov for restaurering langt ut over dette tiltaket. I alle deler av bygningen og de tekniske anleggene er det behov og utfordringer ut over det som inngår i ordinært vedlikehold. Parallelt med dette tiltaket arbeides det nå med utredning og restaurering av kirkeskipets vinduer, fornyelse av inngangspartiet i våpenhuset, oppgradering av brannsikring og slokkeberedskap, utredning av helhetlig og forsvarlig klimaløsning, utredning av restaurering av ytterdører samt reparasjon og sikring av glassmalerier og vinduer som er usatt for hærverk. Riksantikvaren som vernemyndighet har bidratt gjennom befaringer, drøftinger og avklaringer underveis. Her representert ved Einar Karlsen i samtale med kirkevergens bygg- og anleggssjef Jan Henrik Kauf. Både daglig bruk og slitasje og det som oppstår av akutte skader vil av og til medføre ekstraordinære reparasjoner og rehabilitering. I en fredet middelalderbygning som Stavanger domkirke vil slike tiltak være svært arbeids- og kompetansekrevende og følgelig medføre høye kostnader. Det er derfor være av stor betydning både for byggets eier, vernemyndigheter og bevilgende myndigheter at det nå utarbeides en helhetlig vedlikeholds- og restaureringsplan for det samlede anlegget. Viktigheten av god dokumentasjon Situasjon, behov og utfordringer for nordre tårn vil selvsagt ha mange fellestrekk med det vi nå har sett og gjort i søndre tårn. Erfaringer fra dette prosjektet vil derfor gi grunnlag og premisser for forestående arbeid med nordre tårn og andre deler og faser av restaureringsarbeidene ved Stavanger domkirke. Generelt er det viktig at restaureringsarbeider ved domkirken planlegges, gjennomføres og dokumenteres slik at det også øker kompetansen på denne typen bygg generelt og på dette bygget spesielt. Et fredet kulturminne er ment å tas vare på for alltid. Et godt gjennomdokumentert prosjekt vil være en viktig ressurs for fremtidig forvaltning og restaurering. En viktig del av vårt arbeid med dette tiltaket har derfor vært å dokumentere byggets tilstand og de valg og vurderinger som er gjort i prosjekteringen og gjennomføring. Det foreligger et omfattende dokumentmateriale fra hele pros- denne rapporten. Viktigheten av lokal kompetanse Middelalderkirker av denne stand og størrelse krever lokal kompetanse med inngående kjennskap til akkurat disse byggene. Det er også viktig at denne kompetansen holdes i hevd, utvikles og faktisk er tilgjengelig når den trengs. I Trondheim tar en stor og kyndig stab i Nidaros domkirkes restaureringsarbeider (NDR) seg av Nidarosdomens omfattende konserverings-, Helge Schjelderup sivilarkitekter MNAL as Per M. Schjelderup 4

7 vedlikeholds- og restaurereingsbehov. Bergen kirkelige fellesråd har egen stab med håndverkere som har spesialkompetanse på historisk håndverk innen murer-, tømmer- og snekkerfaget. Her i Stavanger er vi helt avhengige aktørene, noe som krever tilgang til de kompetansekrevende oppgavene. Vi er heldige å ha godt samarbeid med svært dyktige håndverkere innen de ulike fagene, noe som har vært helt avgjørende for kvaliteten på arbeidet som nå er gjennomført, både på prosessen og på resultatet. Ikke minst er det viktig å utvikle et faglig og praktisk samarbeid og forståelse mellom håndverkere og andre fagmiljøer som f.eks. Arkeologisk Museum og vernemyndigheter. Anbudsregler og innkjøpsordninger gjør det utfordrende å holde et slikt håndverkerteam samlet og ajour over tid. Dette stiller igjen særlige krav til arkitekt og prosjektledelse når arbeid skal beskrives og kompetansekrav Rapporten vil også kommentere dette problemområdet under avsnittene om mur- og klebersteinsarbeider. Økonomi I et slikt prosjekt vil lite eller ingenting kunne kostnadsberegnes på grunnlag av erfaringetall fra ordinære byggeprosjekter. Enhver oppgave vil kreve spesiell kompetanse og ekstraordinær kvalitet både i materialer og gjennomføring. I tillegg vil det i slike prosjekter alltid avdekkes utfordringer som forandrer premissene underveis, noe som stiller krav til kreativitet og omstillingsevne hos håndverkere, konsulenter, arkitekt, prosjektledelse, tiltakshaver og i mange tilfeller også hos bevilgende myndigheter. Det er altså en stor utfordring å fremskaffe realistiske kalkyler til slike dynamiske prosjekter. Våre erfaringer fra blant annet St. Petri kirke, Orre gamle kirke og Utstein kloster har gitt uvurderlig erfaring i å kjenne kostnadssiden ved kompetansekrevende arbeider med verneverdige bygninger. På grunnlag av våre kalkyler ble hele prosjektet budsjettertmed en kostnadsramme på kr. Ved fullført prosjekt viser regnskapet kostnader på vel kr. Prosjektet har dermed hatt kostnadsrammer som har gjort det mulig å jobbe kompromissløst med kvalitet på byggets premisser. Alle aktører og instanser skal ha honnør for dette og det bør kunne danne mønster for fremtidig gjennomføring av de mange prosjekter som venter i Stavanger domkirke. Helge Schjelderup sivilarkitekter MNAL as Per M. Schjelderup 5

8 original A3 Tegningene er ikke i målestokk. Den detaljerte østfasaden er kopiert fra von Hanno s oppmålingstegning fra 1856 (Fisher, 1964) Helge Schjelderup sivilarkitekter MNAL as Per M. Schjelderup 6

9 original A3 Tegningene er ikke i målestokk. Vindusdetaljer er kopiert fra tidligere oppmålingstegning. (KILDE?) Helge Schjelderup sivilarkitekter MNAL as Per M. Schjelderup 7

10 original A3 Tegningene er ikke i målestokk. Helge Schjelderup sivilarkitekter MNAL as Per M. Schjelderup 8

11 original A3 Tegningen er ikke i målestokk. Helge Schjelderup sivilarkitekter MNAL as Per M. Schjelderup 9

12 2.0 Rapportering bygningsdel for bygningsdel Kapittelets innhold: side 2.1 Grunnarbeider utvendig Grunnarbeider innvendig Utvendig murverk Innvendig murverk Klebersteinsarbeid Trapp utvendig Bjelkelag, golv Innerdører Tak, renner, nedløp og lynvern Arbeider på loft over kor og tårn Arbeider i krypten under koret Fast inventar og møbler i sakristi Løse gjenstander: Malerier, steintavler og lysekrone Tiltak for klima i kjeller og sakristi 31 Helge Schjelderup sivilarkitekter MNAL as Per M. Schjelderup 10

13 2.1 GRUNNARBEIDER UTVENDIG Taknedløpene rundt hele kirken ble undersøkt. Disse er ikke tilkoblet avløspnettet, men stopper like under bakken nær kirkens murer. Tilstand, prosjektering og tiltak Det var i forprosjektet lagt opp til graving, drenering og utskifting av masser primært med tanke på mulige fuktproblemer i grunnen ved sørtårnet. Det var stor usikkerhet omkring tilstand og funksjon på eksisterende dreneringer og avløp. Det ble derfor satt i gang en omfattende kartlegging og rørinspeksjon, gjennomført i regi av Finn Midbøe as. Denne avslørte blant annet mangelfull avrenning til terreng fra taknedløpene. Ut over dette ble det ikke gjort arbeider med utvendig grunn i regi av dette tiltaket. Vårt primære mål var forholdene innenfor tårnets murer. Se eget kapittel om masser i grunn innvendig. Det er fremdeles uavklart når og hvordan dreneringen rundt kirken skal bringes til et tilfredsstillende nivå. Dette bør sees i sammenheng med en helhetlig restaureringsplan for kirken og samkjøres med andre tiltak som innebærer grunnarbeider og graving. Før tiltaket var området beplantet slik at hekken vernet store deler av sokkelsteinen i kleberstein. Nedgravd veggbelysning gjør det umulig å reetablere hekken langs veggen Til Høyre: Kirkens nordside med de nymonterte mastene med lysarmaturer. Lengst borte ser vi nordre tårn og litt nærmere ser vi det smale tårnet som rommer vindeltrappen opp til korloftet. dirkete mot Domkirkens sokkelsteiner. Dette er potensielt svært skadelig for den sårbare klebersteinen. Betongen skal nå være fjernet under oppsyn fra Arkeologisk museum / UiS og lyskassene montert lengre fra muren. Grunnarbeider i regi av Belysningsprosjektet, Stavanger kommune Samtidig med vårt tiltak ble det foretatt omfattende graving rundt hele kirken i regi av det kommunale belysningsprosjektet. Det ble satt opp master med arkeologiske hensyn og i tildels grell kontrast til den strenge vernepraksis som lå til grunn for restaureringsarbeidene forøvrig. En prosjektstyring med større fokus og kompetanse på antikvarisk og arkeologisk vern både i planlegging og gjennomføring ville bedre sikret både vernemyndighetenes og kirkevergens interesser, og dermed Domkirkens. For å unngå en slik situasjon er vi av alle prosjekter som berører Domkirken og tomten omkring må vurderes i sammenheng og utføres i tråd med en helhetlig verne- og restaureringsplan. Her står samarbeidet mellom Kirkevergen og Riksantikvaren helt sentralt. Helge Schjelderup sivilarkitekter MNAL as Per M. Schjelderup 11

14 2.2 GRUNNARBEIDER INNVENDIG Tilstand, prosjektering og tiltak Det var først medregnet arbeid i selve grunnen, som opprydning, fuktregulerende duk og utskifting av masser. Det ble tidlig i prosjektet klart fra Riksantikvaren at grunnen i tårnkjelleren skal berøres minst mulig av tiltaket. I det hele tatt var det ikke ønskelig med endringer i massene av arkeologiske grunner. Saksbehandler var Hanne Merete Moldung ved Riksantikvarens distriktskontor i Bergen. Ønsket om videreføring av dagens situasjon reduserte også behovet for tiltak utvendig (jfr. punktet over). I hele gjennomføringsperioden er det derfor lagt vekt på minst mulig belastning og forsøpling av grunnen gjennom tildekking og kun nødvendig opprydning av løse gjenstander etter byggevirksomheten. Gulvmassene er uendret etter tiltaket. Til høyre: Grunnen innenfor ble tårnets murer i byggeperioden tildekket for å unngå at bygningsdeler og avfall forurenset den opprinnelige grunnen. Innvendig stillas ble satt på trykkfordelende plater for å skåne underlaget. Ved opprydning etter arbeidet ble kun nyere bygningsrester og gjenstander fjernet. Opprydningen ble gjort under tilsyn av Arkeologisk Museum. Helge Schjelderup sivilarkitekter MNAL as Per M. Schjelderup 12

15 2.3 UTVENDIG MURVERK Tårnet er oppført i typisk gotisk murverk: på steinen vende ut og baserer seg på stor tillit til kalkmørtelen som bindemiddel / konstruktivt element. Dette medførte utstrakt bruk av mindre stein som utfylling i breie fuger, - såkalte pinninger. Dette står i kontrast til hovedskipets romanske murverk der den lødde muren er det konstruktive hovedprinsipp. Her er betongen utmeislet av fugene i murverket. Det som står igjen er den op- ser vi også rester etter hvitpussingen som tidligere har dekket hele murverket, utenom klebersteinsdetaljene. Utmeisling langs kleberstein og rundt pinninger måtte gjøres særlig forsiktig. Utmeisling mellom klebersteinene ble senere foretatt av Arkeologisk Museum ved Ann Meeks. Historisk beskrivelse av murverket Murverket i den gotiske del av kirken er karakteristisk for denne periodens måte å mure på. I det eldre romanske murverket ble det lagt større vekt på steinenes kvalitet som elementer i en lødd mur. Mørtel i fugene hadde der en sekundær funksjon som binde- og tettemiddel. Ved overgangen til gotisk murverk ser vi en øket tillit til kalkmørtelen som et sterkt og varig materiale. Dermed ser vi mer bruk av stein med dårligere stablekvalitet, men gjerne dre steiner, såkalte pinninger. Tilstand og tiltak Det er utarbeidet tilstandsrapport ved Bakken og Magnussen as, ved Geir Magnussen (Bakken & Magnussen, 2007). Dette er et restaureringsverksted med spesialkompetanse blant annet fra restaureringsarbeidene ved Nidarosdomen i Trondheim. Deres rapport konkluderer med at fuktansamling i muren i stor grad skyldes at pusslaget i kalkmørtel som tidligere dekket murverket ble fjernet ved midten av 1900-tallet og at det da ble spekket med sementbasert mørtel i fugene. Sementbasert mørtel herder til en trykksterk, hard og tett fuge og ble derfor sett som en naturlig oppgradering i forhold restaureringer av gammelt murverk. Det har vist seg mange steder at sementmørtelens gode egenskaper blir et problem på sikt, særlig i kombinas- sprekker ved setninger og andre påkjenninger. Selv små riss tillater fukt å trenge inn i muren. Særlig ved slagregn bidrar vindtrykket til å presse vannet inn i sprekkene. De diffusjonstette fugene hindrer også at fukten får trekke ut igjen når klimaet ellers tillater det. Fuktansamlingen fører i sin tur vasking av salter og fare for frostsprengning. Kalkmørtelens styrke er at den På bakgrunn av dette var det viktigste tiltaket å meisle ut igjen de sementbaserte fugene og erstatte med kalkmørtel. Murverk og hjørnekvader ferdig spekket med ny kalkmørtel. Pinningenene trer her tydelig frem. Til høyre: Sørveggen slik den stod under tørkeperioden, godt beskyttet av stillaset og nettet. Ved utmeisling her piplet det synlig frem vann som var holdt inne av de tette fugene. Helge Schjelderup sivilarkitekter MNAL as Per M. Schjelderup 13

16 Rapporten anbefaler også å pusse murverket forøvrig med kalkmørtel og hvitting for å beskytte ytterligere mot værslitasje og vanninntrenging. Det ble tidlig klart at det sistnevnte ikke blir aktuelt som del av dette tiltaket da det vil være et kontroversielt grep som krever en omfattende utredning og offentlig debatt. Etter refuging med kalkmørtel vet vi at murverket vil være langt mer diffusjonsåpent og dermed mindre utsatt for oppsamling av fukt. For å sikre en effektiv uttørking lot vi likevel muren stå med utmeislede fuger over lengre tid, beskyttet av stillas og duk. Efaringer vi har fra lignende prosjekter viser at selve uttørkingen kan ta lang tid. Den massive murens reelle fuktinnhold, dens evne til å holde på fukten og de klimatiske forhold i tørkeperioden er faktorer som er vanskelige å beregne og fastsette på forhånd. Vi tok derfor høyde for at stillas og nett måtte stå opp til ett år før refuging burde starte. I vurdert tørt nok. Denne vurderingen ble gjort av arkitekt og murer i samråd med overingeniør Eirik Aarebrot ved Arkeologisk museum / UiS. Til høyre: Det ble satt opp stillas med sikkerhetsnetting på alle tilgjengelige sider av tårnet, selvsagt for sikker atkomst til arbeidene men også som klimatisk beskyttelse under tørkeperioden. Nettingen sørget for vern mot slagregn samtidig som det tillot god utlufting av murverket. Gjennomføring Stillas ble leid inn fra Ramirent as i regi av murerentreprenør. Det dekket nordside. Sementmørtel ble meislet bort uten skade på steinene i murverket. Eventuelt løsnede pinninger ble tatt vare på og plassert på samme sted. Det ble vist spesiell varsomhet i møte med klebesteinsdetaljene. Fugene mellom disse ble skiftet ut av steinkonservator Ann Meeks fra Arkeologisk museum / UiS. Helge Schjelderup sivilarkitekter MNAL as Per M. Schjelderup 14

17 Tiltaket bestod i hovedsak av følgende arbeider: Tid Arbeid Utførende Dokument Uke Utmeisling av sementfuger Garpestad & Gausland as FDV Murerarb. Uke 11 Støvfjerning Som over Som over Til uke 26 Uttørking av murverk, Som over Som over ca. 4 mnd. støvfjerning Fra uke 26 Refuging med Som over Som over kalkbasert mørtel 1. nov Ferdigstilling protokollført for murerarbeidene Viktigheten av lokal murerkompetanse Murerentreprisen er selvsagt helt sentral i tiltak av denne typen. Arbeid med middelaldermurverk krever erfaringer og kompetanse som er svært sjelden lokalt, at den opprettholdes og utvikles. Dette er ikke minst viktig med tanke på det kontinuerlige vedlikeholds- og reparasjonsarbeidet som Domkirken vil kreve. Murermestrene Garpestad & Gausland as har spilt en sentral rolle i gjennomføringen av prosjektet, ikke bare på grunn av sin verdifulle spesialkompetanse på middelaldersk murverk, men også ved at de har lang erfaring i å forholde seg til vernemyndigheter, restaureringsarkitekt og andre fagmiljøer. I dette tilfellet ha deres gode samarbeid med Arkeologisk museum. Som samarbeid med andre entreprenører. Parallelt med restaureringsarbeidene i Domkirken har murmester Garpestad og Gausland også arbeidet med byggingen av Abbedens hus ved Utstein kloster. Nye vindus- og døråpninger i kleberstein er også her utført av Ann Meeks ved Arkeologisk museum/uis. Prosjektet har gitt håndverkere og andre i fagmiljøet unike og uvurderlige erfaringer og kompetanse innen middelaldersk murverk. Denne kompetansen kommer også Stavanger domkirke til gode. Bildet til høyre viser Abbedens hus nær ferdigstilling. Bildet over viser murverket og nye kleberdetaljer før påføring av kalkpuss. Helge Schjelderup sivilarkitekter MNAL as Per M. Schjelderup 15

18 2.4 INNVENDIG MURVERK Tilstand, prosjektering og tiltak Vi viser også her til tilstandsrapport fra Bakken og Magnussen as (B&M, men fugene i murverket var ispekket med sementbasert mørtel. Resultatet var innestengt fukt i ytterveggene med fuktutslag og lekkasjer der det var sprekker i mørtelen. Rapporten anbefaler også her utmeisling og utskifting av fugene, fjerning av puss og ny kalkhvitting. Dette er nå gjennomført i henhold til anbefalingene. Nordveggen mot koret er også strippet for gammel puss og hvitting, men her var det i mindre grad brukt sement i fugene. Refugingen ble gjennomført ned til bjelkelaget. I kjelleren er muren beholdt uendret. Til høyre: Særlig veggen mot sør (til høyre på bildet) hadde store skader etter fukt og utfelling av salter. Dette er mest synlig men har også gjort stor skade på klebersteinsdetaljene. Ved demontering av fast inventar og steintavler kom det fram at innerveg- konkluderer med at dette er maling som er påført en gang etter 1912 (Ann Meeks, Januar 2011). De tidligste elektriske installasjonene (1912) er blant annet overmalt med denne fargen. Med vår tilnærming til von der Lippes restaurering har malingen derfor begrenset interesse. Likevel er det interessant å dokumentere som en del av rommets og byggets historie. Etter avklaringer med Riksantikvaren valgte vi derfor å bevare okerfargen på veggpartier som forblir skjult av steintavler og av ny benk. Av den grunn er noen mindre partier av veggen ikke utmeislet og refuget. Murverket ble behandlet for sopp på utsatte steder i tilknytning til tidligere forekomst av ekte hussopp. Se eget avsnitt om soppbehandling. kalkpuss (hvitting). Her ser vi også okerfargen som kom frem bak inventar og steintavler. Helge Schjelderup sivilarkitekter MNAL as Per M. Schjelderup 16

19 Gjennomføring Det ble satt opp innvendig stillas fra jordgolvet og helt opp slik at hvelvingens topp og rosett kunne bearbeides direkte. Tiltaket bestod i hovedsak av følgende arbeider: Tid Arbeid Utførende Dokument Uke Ca 5 mnd. Fra uke 36 Utmeisling av sementfuger Garpestad & Gausland as FDV Støvbinding Som over Som over Uttørking av murverk. Som over Som over Inkl. mekanisk avfukting, loggført Hvitting med tynnpuss Som over Som over av kalkmørtel Bildene over viser veggene i sakristiet slik de fremstår etter ny hvitting. Til høyre: Etter rivning av bjelkelaget, før restaurering av murverket innvendig. Vi ser at pusslaget er både skadet, misfarget og nedsotet. Indre dørfelt er fremdeles overmalt i grågrønn farge. Rester av oker maling står igjen på veggen der steintavlene er demonterte. Helge Schjelderup sivilarkitekter MNAL as Per M. Schjelderup 17

20 2.5 KLEBERSTEINSARBEID Tilstand, prosjektering og tiltak Bakken og Magnussen (G&M, 2007) påpeker i sin tilstandsvurdering at det er betydelig forvitring og skader på kleberstein både inne og ute. Det konkluderes også med at det trengs videre kartlegging og utredning. Dette er fulgt grundig opp i prosjektet gjennom undersøkelser og rapporter fra steinkonservator Ann Meeks (Meeks, april 2011, mai 2011, mai 2012b). Disse viser at kleberstein rundt hele tårnet har skader som må utbedres for at ikke forfallet skal akselerere. Særlig på den rike utsmykningen mot øst er det store skader etter forvitring. Også de smale fugene mellom klebersteinene trengte utskifting og reparasjoner. Klebersteinsdetaljene på Domkirkens murverk er kontinuerlig utsatt for slitasje og forvitring og har mange synlige skader og spor etter tidligere reparasjoner og utskiftninger. Det vil vil være behov for jevnt tilsyn og arbeid med dette, også etter en større restaurering. Rosetten øverst i sakristiets vindusfelt. Innenfor rammen av dette tiltaket ble omfuging og reparasjon av gesimser og hjørnekvadere på sørtårnet prioritert. Dette tiltakets arbeid med kleberstein inngår i en større kartlegging og rehabilitering av kleberstein som vil omfatte hele kirkebygget. Av budsjettmessige grunner ble utvendige reparasjoner på vest- og sørvegg prioritert i denne omgang. I tillegg ble det foretatt noen få helt akutte reparasjoner i klebersteinsdetaljene rundt det østvendte vinduet. Gjenstående restaurering på østsiden av tårnet er så omfattende at det ble utsatt til et senere prosjekt der hele østfronten tas under ett. Store deler av det gjenstående arbeidet er fremdeles å betegne som akutt og en utsettelse vil øke omfanget og kompleksiteten i restaureringesarbeidet. Også etter en omfattende restaurering må klebersteinsarbeidene tas med i planer og budsjetter for kontinuerlig vedlikehold. Lokal kompetanse resentert ved steinkonservator Ann Meeks, har vært uvurderlig for prosjektet. I tillegg til svært kompetent utførelse av steinarbeidene har vi hatt løpende behov for vurderinger og konsultasjoner på høyt faglig nivå. Dette kommunikasjon med Riksantikvarens kulturminneavdeling. Det er svært Gjennomføring God tilgang var sikret via stillas i samarbeid med murerentreprenør. Arbeidet med kleberstein gikk parallelt og i nært samarbeid med murer etter en prioriteringsliste satt opp av Ann Meeks. Tiltaket bestod i hovedsak av følgende arbeider: Tid Arbeid Utførende Dokument t.o.m. april 2011 t.o.m. oktober 2011 juni 2011 mars 2012 Rensing og rehabilitering av innvendig kleberstein Rensing og rehabilitering av utvendig kleberstein Utmeisling og refuging av hjørnekvadere Reparasjon ved lås i døråpning mot kor UiS/AM v/ann Meeks Som over Som over Som over Meeks, mai 2011 Som over Meeks, 9.mai 2012b Meeks, 13.des 2011 Reparasjon med ny kleber i døråpningen mot koret. Helge Schjelderup sivilarkitekter MNAL as Per M. Schjelderup 18

21 2.6 UTVENDIG TRAPP Tilstand, prosjektering og tiltak Bakken og Magnussen (2007) peker i sin tilstandsvurdering på at trappen måtte etterfuges og at gelender trengte rustbehandling. Trappen var til dels dårlig oppmurt med store fuger og ujevnheter. Etter at stillas var tatt bort ble det gjennomført reparasjonsarbeider på trappen Trappen med demontert gelender og håndrekke. Selve trappens murverk er i åpenbart dårlig tilstand. Rustende jernanker står igjen i veggens fuger, direkte i kleberstein og i trappetrinnene. Disse er fjernet for å forhindre ytterligere visuell og mekanisk skade. Jernanker for håndrekken plassert i fugen. Jernanker direkte i kleberstein. Særlig denne innfestingen representerte stor fare for utsprengning. Bildet under viser kalkmørtel i hullet etter reparasjon. Gelender langs trappens ytterkant Vi har vurdert gelenderet som så rustet nederst ved trappetrinnene at det enten måtte repareres eller skiftes helt ut. Dette ble kappet og senere kjerneboret ut av trinnene. Etter vurdering av skadeomfang og pris ble det gjennomført påsveising av nye nedre ender, rensing, rustbehandling og maling. Disse arbeidene ble utført av Westcon Service Sveis as. En hjørnebit av et trappetrinn kom løs i forbindelse med kjerneboring av gammelt gelender. Dette skyldes sannsynligvis tidligere sprekkdannelse. Steinskaden ble reparert av Ann Meeks, Arkeologisk Museum Håndrekke montert direkte på tårnvegg Denne var enkelt utført massivt jern med sirkulært tverrsnitt, festet på tre steder direkte inn i stein og fuger. Håndrekken i seg selv var i forholdsvis god stand, men pågående rustutvikling i innfestingene representerte stor fare for utsprenging i selve murverket. Festepunktene avsatte også nedgradert denne trappen fra å være rømningsvei fra koret ble det også lovlig å fjerne håndrekken uten fare for redusert rømningssikkerhet. Håndrekkens tre jernanker ble senere fjernet av Ann Meeks (Meeks, 2012a). Helge Schjelderup sivilarkitekter MNAL as Per M. Schjelderup 19

22 Setninger og skadede fuger mellom tårnmur og trappetrinn. Gjennomføring Tiltaket bestod i hovedsak av følgende arbeider: Tid Arbeid Utførende Dokument juni 2010 november 2011 januar 2012 februar 2012 Kapping / fjerning av gelender Reparasjon av gelender Fjerning av jernanker i murverk Remontering av gelender Westcon Service Sveis as Som over UiS/Arkeologisk museum Westcon Service Sveis as mars 2012 Reparasjon trappetrinn UiS/Arkeologisk museum Uke Refuging / gjenoppmuring av trapp Garpestad & Gausland as Meeks, 2012a foto foto foto Bildene over viser gelender etter restaurering. Helge Schjelderup sivilarkitekter MNAL as Per M. Schjelderup 20

23 2.7 BJELKELAG / GOLV Angrepet av ekte hussopp skyldtes en lengre tids lekkasje fra vasken i sakristiet. Her ser vi gammelt nedløp og annet røropplegg like under vasken, hvor soppen er mekanisk fjernet. Det er gjort en grundig og fullstendig oppmåling og fotoregistrering av det gamle bjelkelaget. Her ser vi at ramme og bjelker ligger i samme plan og vi ser en av de vertikale støtten som er tappet inn i rammen. Demontering av gammelt golv. Særlig stubbloftet var i dårlig forfatning. Til venstre ser vi den oker veggmalingen som kom frem ved demontering av skaprekken. I nytt bjelkelag ble det brukt svalehaler i alle horisontale sammenføyninger. Tilstand, prosjektering og tiltak Det ble i 2009 oppdaget kraftig angrep av ekte hussopp i deler av bjelkelaget. Dette skyldes med stor sannsynlighet lengre tids lekkasje fra vask og bereder i sakristiets skaprekke. Dette soppangrepet var utslagsgivende for avgjørelsen om å fjerne hele det gamle bjelkelaget. I løpet av prosjektperioden var det diskusjon om best mulig behandling for å fjerne rester av soppen og å forebygge fremtidig oppblomstring i selve murverket. Lavtox as ved Folkedal var konsulent men Riksantikvaren hadde det avgjørende ordet og konkluderte med at forebyggende impregnering med Boracol ville være tilstrekkelig i kombinasjon med et bedret inneklima. Utsatte deler av murverket og deler av nytt bjelkelag ble impregnert. Det ble også påpekt fare for spredning til korets bjelkelag gjennom mur og under helle i dørsmyg. Derfor ble himling i kjelleren åpnet for inspeksjon og behandling av usatte steder mellom. Det ble ikke påvist spredning til dette bjelkelaget. Treverk i det avdekkede området ble likevel impregnert før himlingen ble kledd igjen. Eksisterende bjelkelag var sannsynligvis uendret fra von der Lippes restaurering rundt Det var bygget med ramme og bjelker i ett plan med stubbloft (tilføyd senere?) mellom bjelkene. Stubbloftet var mangelfullt og i dårlig stand. I tillegg til å hvile på murverkets opprinnelige oppleggssteiner i hvert hjørne var det et par steder understøttet med stolper som stod på opplødde steinfundamenter. Deler av bjelkelaget hadde spor som kunne tyde på tidligere bruk. Flere av sammenføyningene var påfallende simpelt utført i forhold til den tids typiske teknikker og den håndverksmessige standard man kan ombygging, muligens av et eldre bjelkelag tilsvarende og nederste av de men kan antas å være fra ca eller 1700-tallet. Det er konstruert med primær bæring (øst-vest) og sekundær bæring (nord-sør), helt uten bruk av ekstra støtter mellom oppleggssteinene. Tårnrommet i nord (prestesakristiet) har mye høyere dørterskel fra koret, noe som muligens forklarer hvorfor von der Lippe har lagt sitt bjelkelag oppå det gamle golvet i nordtårnet men På eksisterende bjelkelag var det lagt et kraftig undergolv i gran og ganske smale golvbord i eik, sannsynligvis fra 1940-restaureringen. Nytt bjelkelag Ved utskifting av golvet har det vært ønskelig å gjennomføre en tilbakeføring til materialkvaliteter og tekniske løsninger vi kjenner fra perioden for von der Lippe sin restaurering rundt Nytt bjelkelag er bygget som replika på grunnlag av antikvarisk oppmåling og fotodokumentasjon gjort av arkitekten og på grunnlag av detaljer som kom frem under rivning. Sammenføyninger er likevel utført med svalehale, noe som representerer en teknisk og tidstypisk standardheving i forhold til det som ble revet. Etter modell fra midtre golvsjikt i nordre tårn (sannsynligvis von der Lippe 1870) ble det lagt golvbord av beste kvalitet furu direkte på bjelkelaget, dimensjon 145 x 34 mm. Dette ga også best mulig tilpasning til material og dimensjonering i koret. Golvets materialer, dimensjoner, kvalitet, og voksested er godt dokumentert i vedlagt FDV fra tømrer. Helge Schjelderup sivilarkitekter MNAL as Per M. Schjelderup 21

24 Eksisterende golv i koret (her ved inngangen til sørtårnet) er temmelig likt det golvet som lå i tårnrommene etter von der Lippes restaurering i 1870-årene. Det nye golvet i sørtårnet har samme dimensjoner og vil med samme oljebehandling over lengre tid få et tilsvarende utseende. Golvet ble slipt og behandlet med TripTrap-olje (Woca), farge lys brun. Dette er samme olje og farge som er benyttet ved vedlikehold av golvene i kor og skip. Denne fargetonen gir likevel i første omgang et mye et lysere golv enn i koret. Dette vil jevne seg ut over tid ved at treet mørkner og Det var også fra Riksantikvarens side ønskelig med en enklest mulig oppbygging av nytt golv, ikke minst for optimal diffusjonsåpenhet. Stubbloft ble derfor droppet. Luke i golv ble utvidet noe for sikrere atkomst til kjelleren, for målinger, inspeksjon og tilsyn av installasjoner. Ny demonterbar trappestige ble bygget. Beslag og hengsler til golvluken ble valgt i sort smijern med best mulig tilpasning til beslag i dørene. Ved kontakt eller umiddelbar nærhet mellom stein og treverk ble det benyttet papp som mellomlegg. Det ble også foretatt impregnering mot sopp på bjelkeender og i utsatte områder. Se eget kapittel om dette. Til høyre: Ved gjenoppbygging av golvet ble det brukt tettvokst furu av beste kvalitet. Golvet ble bygget etter oppmålingstegningene og etter bevarte deler av det gamle golvet. Golvluken ble utvidet noe uten at endringer ble gjort i selve bjelkelaget. Det ble også laget en trappestige som muliggjør lett atkomst til de tekniske installasjonene i kjelleren. Gjennomføring Tid Arbeid Utførende Dokument juni-aug 2009 mars 2011 november 2011 desember 2011 januar 2012 Antikvarisk oppmåling av bjelkelag Riving av gammelt bjelkelag Nybygging av bjelkelag, golv og trapp Sliping og oljing av golvbord Montering av beslag på kjellerluke Arkitekten v/ Per M Schjelderup Sagen as Sagen as Sola Parkettsliperi as for Sagen as Låsesmedmester Hveding as foto og tegninger s. 6-9 foto FDV Tømmer FDV Tømmer Helge Schjelderup sivilarkitekter MNAL as Per M. Schjelderup 22

25 2.8 INNERDØRER Tilstand, prosjektering og tiltak Dørene i sakristiet er fra von der Lippes restaurering rundt De er utført i solid dimensjonert og var opprinnelig behandlet med mørkpigmentert olje. Den opprinnelige behandlingen var ennå synlig og intakt mot koret. Mot sakristiet var dører med tilhørende paneler og listverk malt i en grågrønn farge med en laseringsteknikk som kunne mine om stopling. Umiddelbart en og den historiske verdien til dette ytterste malingssjiktet ble drøftet underveis både med Riksantikvaren og med malerikonservator Anne Ytterdal ved UiS/Arkeologisk museum. Etter å ha konkludert med at dette ikke har en alder eller interesser om forsvarer konservering, ble man enige om å tilbakeføre dørene til opprinnelig oljet utførelse. Dørenes opprinnelige oljebehandling var overmalt en grå-grønn farge med en slags stoplings-teknikk. Tidspunktet for denne behandlingen er noe usikkert. Til høyre: Indre dørfelt åpnet mot ytterdøren før restaurering. Indre dørfelt mot utgangen etter restaurering hos Bergblaa as. Behandling av både treverk og jernbeslag er så lik som mulig den originale. Rømningsbeslaget utgangen ikke lengre er rømningsvei fra kirkerommet. Vi valgte likevel å ikke gjøre ytterligere inngrep for å fjerne beslagene. Dette bør vurderes ved et senere ønske om en mer fullstendig tilbakeføring. Dørene ble tidlig i prosjektet fraktet til Bergblaa as sitt verksted i Hillevåg for sikker lagring og restaurering. Det ble skrapet helt ned med spesiallagete med pigmentert olje. rett farge og glans. Helge Schjelderup sivilarkitekter MNAL as Per M. Schjelderup 23

26 ingsdør, noe som blant annet innebar fresing av spor i dørbladets kant til espagnolettlås og rømingsbeslag. Dette er tildels meget skjemmende utført og ikke i tråd med dørens verneverdi. Det ble i dette tiltaket ikke gjort endringer for tilbakeføring til originalstand, da det først ganske sent i prosjektet ble klart at utgangen ikke lenger skal være rømningsvei fra koret. Vi anbefaler at dette gjøres som eget prosjekt, eller i forbindelse med restaurering av ytterdørene. På dør dørbladets kant (mot koret) var det rester av et stiftet tekstilbånd, sannsynligvis som pakning for å dempe (lyden av) slag mot karmen i kleberstein. Restene av dette ble fjernet og tatt vare på av Bergblaa as. Døra fra koret ut til sakristiet. Ny kleberstein er satt inn som reparasjon ved lås. Gjennomføring Tiltaket bestod i hovedsak av følgende arbeider: Tid Arbeid Utførende Dok. mars 2011 desember 2011 april 2012 Demontering av dørblad, indre dører bragt til verksted for lagring og restaurering Vurdering av eksiterende alder Fjerning av maling, skraping og oljing av dørblad (utført på verksted) Fjerning av maling, skraping og oljing av listverk og panel over dørfelt, vestvegg Bergblaa as Bergblaa as og UiS/AM v/anne Ytterdal Bergblaa as Bergblaa as Korrespondanse Foto Foto Remontering av dører Bergblaa as foto Utskifting av slitt terskelbeslag, indre dørfelt mot vest. Mesterblikk as foto Sluttkommentar hengsle demonteres, repareres (smedarbeid) og remonteres. Arbeid på ytterdøren ble ikke tatt med i dette tiltaket selv om denne også (alle?) kirkens ytterdører. Det er derfor å anbefale at de restaureres samlet i et snarlig prosjekt. Helge Schjelderup sivilarkitekter MNAL as Per M. Schjelderup 24

27 2.9 TAK, RENNER OG NEDLØP Stillaset ga anledning til befaring av toppsvill og underkledning på takutstikk. Tilstand, prosjektering og tiltak Tiltaket omfattet ikke arbeider med tårnets eller korets tak. Det ble likevel foretatt befaringer av takets tilstand når stillaset først var satt opp. Eksisterende tekking, renner og beslag er god stand, både på tårnet og i overgan- stand. Det ble oppdaget noen budd og mangler i skifertekkingen på korets tak. Ved oppsetting av stillaset ble det lagt ut trykkavlastende plater på skifertaket. Det var likevel fare for nye skader i forbindelse med forankring og forstøtning til stillaset. Derfor ble det skaffet skifer fra kommunalt lager for supplering der det ble funnet brudd. Dette ble utført av tømrer (Sagen as) og også fulgt opp i forbindelse med demontering av stillaset. Renner, beslag og nedløp i kobber ble kontrollert av Mesterblikk as. Det ble ikke funnet behov for endringer og eller utskiftinger. Problemer med taknedløp begrenser seg til nedre del og avrenning til grunn. Dette er også kommentert i avsnitt om grunnarbeider. Kobbertekking, takrenner og nedløp var i god stand og uten betydelige skader. Gjennomføring Tiltaket bestod i hovedsak av følgende arbeider: Tid Arbeid Utførende Dok. februar 2011 februar 2011 oktober 2011 november 2011 Befaring av tilstand på renner, nedløp og beslag Demontering av nedløp for murarbeider Reparasjon, supplering og remontering av nedløp,og lynvern Supplering av skadde skiferheller på tak Mesterblikk as Som over Som over Sagen as foto foto Til høyre: Bildet viser feste for nedløp og lynvernledning. Dette var i god stand og ble derfor beholdt uendret. Innfestingen direkte i steinen er gjort med kobbernagler og representerer ikke fare for utsprengning. Helge Schjelderup sivilarkitekter MNAL as Per M. Schjelderup 25

28 2.10 ARBEIDER PÅ LOFT OVER KOR OG TÅRN Loftet over koret har tilkomst via vindeltrapp. Her er det direkte atkomst til tårnets loft (over murt hvelving). Dette muliggjorde tilkobling til stømnettet og installasjon av røykdetektor uten installasjoner i selve sakristiet. Tilstand, prosjektering og tiltak Loftet over hvelving i tårnet har tilkomst via loft over koret. Rommet er i utgangspunktet tomt og er uten installasjoner. Det ligger en del rester her etter tidligere arbeid og utskiftinger. Det var laget et hull gjennom topprosetten for opphenging av lysekronen i sakristiet. I dette prosjektet valgte vi å bruke det samme hullet til å tre ned ledning til lysekronen samt snifferslange for røykdetektor. Selve detektorapparatet er montert på korloftet. Dermed har vi unngått synlig installasjon av apparat og ledninger under himling. til feste for nevnte slange og ledninger. Det er planlagt utvidelse og automatisering av korloftets slokkeanlegg (vanntåke) til også å dekke loftene over hvert tårn. Vi viser til egen rapport fra Multiconsult as (RIBR). Dette er ikke utført pr oktober Atkomsten gjennom muren til sørtårnets loft. På bjelken til venstre monteres apparat for røykdeteksjon via plastslange som tres gjennom murhvelving og festes til lysekronens opphengsstag. Gjennomføring Tiltaket bestod i hovedsak av følgende arbeider: Tid Arbeid Utførende Dokument oktober 2011 oktober 2011 gjenstår Montering av apparat for røykvarsling (sniffer). Festet på takkonstruksjon over kor. Montering av snifferslange gjennom murhimling Bygging av trapp over tårnloft Tilslutning fast strøm til lysekrone Utvidelse av eksisterende vanntåkeanlegg Apply as Apply as Sagen as Apply as FDV Apply as FDV Apply as Foto Watermist as Nilsson, 2010 Helge Schjelderup sivilarkitekter MNAL as Per M. Schjelderup 26

29 2.11 ARBEIDER I KRYPTEN UNDER KORET Himlingen innerst i krypten er her demi ontert for kontroll og forebyggende behandling mot hussopp. Anledningen ble også benyttet til å legge el-trekker over murveggen under alteret. Dette for å lette fremtidige installasjoner i nordtårnet. Tilstand, prosjektering og tiltak Krypten gjennomgikk i 1989 en omfattende ombygging og restaurering i regi av sivilarkitekt Louis Kloster og hadde i seg selv ikke behov for tiltak i denne omgang. To forhold gjorde at krypten likevel ble berørt av Sørtår- føringer via krypten gjennom muren til tårnet. For det andre ble det nødvendig å te ned deler av himlingen i krypen for kontroll og forebyggende behandling mot sopp. Begge inngrepene fører kun til kosmetiske endringer i nye bygningsdeler. I forbindelse med at himlingen var åpnet ble det lagt trekkerør over til himling over toalettet i krypten. Dette for å slippe å åpne samme himling ved restaurering i og mot nordre tårn. Gjennomføring Tid Arbeid Utførende Dok. september 2011 septemeber 2011 februar 2012 mars 2012 Demontering av himling for soppinspeksjon Impregnering av bjelkelag med Boracol. Demontering / åpning av kasser for elføringer El-føringer fra skap til tårnkjeller og til himling over toalett mot nordtårn Remontering av himling og kasser Montering av rør og avløp for sørtårn Sagen as Skadedyrsenteret for Lavtox Sagen as Apply as Sagen as Finn Midbøe as foto foto foto foto FDV rør Helge Schjelderup sivilarkitekter MNAL as Per M. Schjelderup 27

30 2.12 FAST INVENTAR OG MØBLER Oker veggfarge ble avdekket ved demontering av skaprekken fra 1940-tallet. Malingslaget har usikker datering, men er påført etter monteringen av elektrisk anlegg i Fargen er beholdt også bak ny fast benk. Rester av noe som kan se ut som tidligere inventar (1870?) var satt inn i veggfugene som spikerslag. Trebitene hadde maling som ligner på den grønne dørbehandlingen. Disse er tatt vare på av UiS/ Arkeologisk Museum. Til høyre: Den gamle skaprekken var tilsynelatende i god stand, men gjorde mye av lagring som primær funksjon. Det innbygde kjøkkenet skjulte lenge lekkasjen som førte til utbrudd av ekte hussopp. Ved at den nye innredningen er mye lavere enn den gamle får veggene og det gotiske vindusfeltet prege rommet på en helt annen måte enn før. Tilstand, prosjektering og tiltak Sakristiets faste innredning før tiltaket var en skaprekke i hele østveggens bredde, bygget ved Mostue og Schistad sin restaurering i Denne var i seg selv i brukbar eller reparerbar teknisk stand men var lite egnet til å dekke de behov den skulle betjene. Vask og kokeutstyr var blant annet skjult bak skapdørene, noe som i sin tid medvirket til at lekkasjer innredningen for overdimensjonert og lukket og bidrog til å gi rommet et lagerpreg. Dette hadde i sin tid virkning på bruken. Helge Schjelderup sivilarkitekter MNAL as Per M. Schjelderup 28

31 Den nye benken er utført i beste kvalitet massiv eik og har en enkel detaljering bak skapdører. Blant annet stod stiger, vasketralle og annet utstyr åpent lagret i rommet. En sakral bruk av rommet var derfor problematisk. Generelt er det ikke ønskelig at lagring blir en synlig funksjon ved rommet da rommet primært skal betjene sakrale og historiske funksjoner. Noen tidligere lagringsfunksjoner må derfor dekkes på andre vis og på andre steder. Det gis ikke plass for kirkens renholdsutstyr i sakristiet. Dette må derfor medbringes av renholderne. Likevel var det også etter tiltaket behov for at rommet kunne betjene praktiske funksjoner knyttet til dåp, nattverd, bønn og foreningsliv. Dette kom frem i korrespondanse og møte med brukere. Der ble det også ble uttrykt ønske om bedre lagringskapasitet enn det vi har gitt plass til. Beste løsning for de ulike behovene ble å lage en enklest mulig benk i massiv eik langs østveggen. Benken vil betjene alle de gamle funksjonene sakristiet har hatt, men med begrenset kapasitet for lagring. Benken under oppbygging. Alle rommets tekniske installasjoner er samlet i benken (til venstre). brannslange, røykvalser, IR-sensor og diverse ledninger var plassert og montert på mer eller mindre tilfeldig og skjemmende måte. Ved at brannslange, brytere, kontakter og følere nå er innebygget i selve benken har vi klart å eliminere alle slike installasjoner og eneste faste installasjon i rommet utenom benken er en golvmontert ribberørsovn. eik. Den primære funksjonen til møbleringen er å kunne arrangere små møter i bønn og samtale samt hvile og avlastning ved dåp. Ved ekstraordinære anledninger vil rommet bli benyttet til omkledning (ved bispevigsler og lignende). Et løst klesstativ bør da settes inn for anledningen. Gjennom tiltaket har rommet fått fornyet og øket både sine sakrale og praktiske funksjoner. Det er viktig at fremtidig bruk også støtter dette. Skaprekken som ble demontert var festet ved at trekiler var satt inn i murfugene som spikerslag. Disse kilene hadde malingrester som lignet på den grønnfargen som var på innerdørene. Kilene kan derfor godt ha vært laget av tidligere demontert innredning fra samme rom. Dette ble ikke endelig avklart, men kilene er fjernet tatt vare på av Arkeologisk Museum ved avdelingsleder og malerikonservator Anne Ytterdal. Skisse som viser første forslag til benkens plassering og størrelse. Øvre del viser oppriss av østveggen, nedre del viser horisontalsnitt / plan. Ikke i målestokk. Gjennomføring Tiltaket bestod i hovedsak av følgende arbeider: Tid Arbeid Utførende Dokument mars 2011 Demontering av innredninger fra 1940 Sagen as foto mars 2011 mars - april 2012 april 2012 Fjerning og lagring av trekiler Produksjon og montering av ny benk inkl. vaskebeslag og brannslange Tilkoblinger vann og avløp UiS/AM v/ Ann Meeks Time Interiør as Finn Midbøe as Meeks, 2012 FDV FDV april 2012 Installasjon av el-utstyr Apply as FDV Helge Schjelderup sivilarkitekter MNAL as Per M. Schjelderup 29