Transportøkonomisk institutt Stiftelsen Norsk senter for samferdsetsforskning. Arbeidsdokument Oslo Avinor Harald Thune-Larsen

Transkript

1 Transportøkonomisk institutt Stiftelsen Norsk senter for samferdsetsforskning \iejlejs Arbeidsdokument Oslo Avinor Harald Thune-Larsen Trafikkprognoser for Avinor Innhold 1 Innledning 2 2 Metodikk INNLAND OFF SHORE UTLAND 4 3 Forutsetninger for grunnprognosene Befolkning Økonomisk utvikling Andre forutsetninger 7 4 Grunnprognoser Hovedresultater 8 5 Beregnede elastisiteter i NTM Forutsetninger Befolkning Gjennomgang av økonomiske prognoser Økonomiske forutsetninger for referansealternativet 15 7 Trafikkprognoser for Tromsø Trafikkutvikling utland Fritidsreiser til utlandet Fritidsreiser fra utlandet Destinasjoner i utlandet Trafikkutvikling innland Næringstrafikk innland Reisefrekvens Passasjerprognoser Tromsø Trafikkprognoser Tromsø 28 Gaustadallen 21 Tlf: E-post: toi@toi.no Bankgiro: Org.nr: MVA NO 0349 Oslo Faks: DNB NOR

2 1 Innledning Avinor Avinor benytter langsiktige trafikkprognoser til en rekke forhold. For å sikre et felles grunnlag for langsiktig planlegging har Avinor ved strategistab derfor bedt TØI om å få utarbeidet trafikkprognoser for samtlige Avinor-lufthavner til 2040 i løpet av vinteren 2014/2015. Tilsvarende bestillinger planlegges gjennomført hvert 3. år. Leveransen består av: Passasjertall/antall flybevegelser fordelt på innland, utland og offshore Offshore prognoser utarbeides kun for lufthavner med offshoretrafikk. Pr 2014 gjelder dette SVG, BGO, FRO, KSU, BNN, HFT Leveransen dokumenteres i form av Dokument med forklaring av bakgrunn, metode og overordnede funn. Beskrivelse pr flyplass for gruppe 1-3 (se under) og etter relevans for øvrige lufthavner. Excel dokument med prognoser for hver flyplass fordelt pr år for hele prognoseperioden. Det utarbeides prognoser for alle flyplasser. Det er ulike krav til omfang/detaljeringsnivå for ulike lufthavnene, med størst omfang i de øvre gruppene. Gruppe 1: OSL Gruppe 2: BGO,SVG,TRD Gruppe 3: AES,B00,TOS,KRS,MOL,HAU,EVE,KSU,HFT Gruppe 4: Øvrige flyplasser Grunnet interne behov i Avinor leveres prognoser for følgende lufthavner først: BNN, TOS, FRO, RVK \\sgm434.1v.no\avdelinger2s\fkl\sikkerhettlysikkerhet\lufthavner\tc\konsesjon\2014 \Underlagsdokumentasjon\Trafikkprognos er TOS.docx 2

3 OSL For OSL spesielt er situasjonen at terminalkapasiteten ved Oslo lufthavn skal utvides fordelt på to faser. Den første fasen planlegges ferdigstilt i OSL har derfor bedt TØI om en årlig vurdering av sannsynlig trafikkvekst OSL frem til 2040 i: Et referansescenario Høyt/lavt scenario som grunnlag for sensitivitetsanalyser Vurdering nr. 1 ble levert 15. desember 2011, nr. 2 den 15. desember 2012 og nr.3 den 16.desember Dette er vurdering nr. 4 etter at trafikken for samt 10 av 12 måneder i 2014 er kjent. Vurderingen i årene etter 2015 tar utgangspunkt i OSLs vurdering av utsiktene for 2014 og Det forutsettes generelt: At både OSL, Rygge og Torp bygges ut etter behov At det ikke kommer høyhastighetstilbud av betydning for flytrafikken før At avgifter og skatter på luftfart ikke endres vesentlig. for \\sgm434.1v.no\avdelinger2$\fkl\sikkerhettlysikkerhet\lufthavner\tc\konsesjon\2014\underlagsdokumentasjon\trafikkprognos er TOS.docx 3

4 2 Metodikk 2.1 INNLAND Innlandsprognosene baseres på simuleringer med transportmodellen NTM6 med påfølgende utlegging på det innenlandske flyrutenettet. Sentrale variable som det er aktuelt å variere er utvikling, inntektsutvikling og billettprisutvikling og kanskje rutefrekvens. I den utstrekning det har vært mulig er det utarbeidet en: Offisiell grunnprognose (simulert utenom prosjektet) 1 scenario med høy befolkningsvekst 1 scenario med lav befolkningsvekst 1 scenario med høyere inntektsvekst per capita 1 scenario med lavere billettpriser 1 scenario (eventuelt) med økt rutefrekvens 1 alternativt hovedscenario (eventuelt) med spesifiserte utviklingstrekk avvikende fra grunnprognosen Vi tar forbehold om at modellen fremdeles er ny og ukjent for oss, slik at det per i dag er vanskelig å si hvor fornøyd vi blir med resultatene. NTM6 dekker rene innlandsreiser for nordmenn >12 år. Disse må kompletteres med prognoser/vurderinger for: Barn Utlendinger Innlandsreiser med transfer til/fra utland Til slutt er innlandsprognosene fordelt ut fra forhold som antas å ikke være dekket av modellsimuleringene. Dette gjelder primært oljereiser, men kan også gjelde andre forhold. Innsatsen her varieres etter lufthavngruppe. 2.2 OFF SHORE Scenarier/utsikter bygger på opplysninger så langt disse er tilgjengelige og i samarbeid med Avinor så lang dette har vært mulig. 2.3 UTLAND Utgangspunktet er en enkel modell som tar hensyn til antall utlandsreiser per innbygger, BNP-utviklingen for Norge og Norges handelspartnere, utviklingen i billettpriser og fordelingen av befolkningsutviklingen i Norge. I tillegg kommer vurderinger av effekter av sannsynlig utvikling i rutetilbud. \\sgm434.1v.no\avdelinger2s\fkl\sikkerhettlysikkerheaufthavner\tc\konsesjon\2014\underlagsdokumentasjon\trafikkprognos er TOS.docx 4

5 3 Forutsetninger for grunnprognosene Grunnprognosene og forutsetningene for disse omtales i egen publikasjon fra TØI. Under refereres hvilke forutsetninger som er lagt til grunn for grunnprognosen. 3.1 Befolkning Statistisk sentralbyrå (SSB) offentliggjorde nye befolkningsframskrivninger i juni For landet gir SSB prognoser fram til 2100, mens regionale framskrivninger på kommunenivå kun går til I grunnprognosens referansebane benyttes det midlere alternativet (MMMM) for befolkningsvekst. Dette gir følgende befolkning i Norge i hvert av prognoseårene. Tabell 3.1 Framskrevet folkemengde i Norge i hvert av prognoseårene. Alternativ MMMM, Statistisk sentralbyrå. År Befolkning Årlig vekst for Norge og fordelt på fylker i MMMM-alternativet 3.2. er vist i tabell Tabell 3.2 Framskrevet folkemengde Nivå i 2014 og årlig vekst (prosentpr år) i prognoseperioden. Alternativ MMMM, Statistisk sentralbyrå østfold ,1 1,0 1,0 0,7 0,9 Akershus ,4 1,2 1,1 0,8 1,0 Oslo ,7 1,3 1,0 0,7 1,0 Hedmark ,5 0,6 0,6 0,5 0,5 Oppland ,5 0,5 0,5 0,4 0,5 Buskerud ,2 1,1 1,0 0,7 0,9 Vestfold ,9 0,9 0,9 0,6 0,8 Telemark ,4 0,5 0,5 0,4 0,4 Aust-Agder ,1 1,2 1,1 0,8 0,9 Vest-Agder ,3 1,1 1,0 0,8 1,0 Rogaland ,4 1,2 1,1 0,8 1,0 Hordaland ,3 1,1 1,0 0,7 0,9 \\sgm434.1v.no\avdelinger2stkl\sikkerhettlysikkerhet\lufthavner\tc\konsesjon\2014\underlagsdokumentasjon\trafikkprognos er TOS.docx 5

6 Sogn og Fj ,3 0,4 0,4 0,3 0,3 Møre og Ro ,9 0,8 0,7 0,5 0,7 Sør-Trøndelag ,0 1,0 0,8 0,6 0,8 Nord-Trøndelag ,7 0,8 0,7 0,5 0,7 Nordland ,6 0,5 0,4 0,3 0,4 Troms ,8 0,6 0,5 0,3 0,5 Finnmark ,7 0,5 0,4 0,3 0,4 Landet ,1 1,0 0,9 0,6 0,8 I tillegg til endring i antall personer, så er også befolkningens alderssammensetning av stor betydning for transportprognosene. Ulike aldersgrupper har ulikt reiseomfang, gjennomfører reiser med ulike reiseformål og har også ulik tendens til å velge de forskjellige transportmidlene. I figur 3.2 ser vi hvordan befolkningssammensetningen i aldersgrupper er forventet å endre seg fremover. 16% 14% 12% 10% 8% 6% 4% 2% 0% 0-9 år år år år år år år år år år 100 år eller eldre Figur 3.2 Andel i ulike aldersgrupper sentralbyrå og Alternativ MMMM, Statistisk Figuren viser oss hvordan aldersgruppene fra 70 år og oppover vil utgjøre en stadig større andel av befolkningen, mens andelen i alle de yrkesaktive aldersgruppene reduseres, med unntak av gruppen år. Også andel barn og unge går ned. \\sgm434.1v.no\avde1inger2wkl\sikkerhet\flysikkerhet\lufthavner\tc\konsesjon\2014\underlagsdokmentasjon\trafikkprognos er TOS.docx 6

7 3.2 Økonomisk utvikling For utvikling i privat konsum benyttes prognoser fra Perspektivmeldingen 2013, levert fra Finansdepartementet september Disse er bearbeidet til indekser for privat konsum pr innbygger. Følgende tabell viser indeksert utvikling når nivået i 2014 er satt til 100. Tabell 3.5 Utvikling i privat konsum og privat konsum pr innbygger. Indeksert utvikling (2014 =100). Kilde: Finansdepartementet. Indeksert utvikling (2014=100) Privat konsum Privat konsum pr innb. (MMMM) Følgende tabell viser prosentvis årlig vekst i de ulike prognoseperiodene. Tabell 3.6 Utvikling i privat konsum og privat konsum pr innbygger. Prosentvis årlig vekst. Kilde: Finansdepartementet Årlig vekst (%) Privat konsum 4,5 3,9 3,4 2,4 2,3 3,2 2,9 Privat konsum pr innb. (MMMM) 3,4 2,9 2,5 1,8 1,8 2,5 2,2 3.3 Andre forutsetninger Det forutsettes uendrede reelle billettpriser etter 2014, ruteføring og reisetider som i 2010 samt kun vedtatt forbedring av infrastruktur. \\sgrn434.1v.no\avdelinger2$tkl\sikkerhettlysikkerheaufthavner\tc\konsesjon\2014\underlagsdokumentasjon\trafikkprognos er TOS.docx 7

8 4 Grunnprognoser 4.1 Hovedresultater Grunnprognosene er beregnet for korte og lange reiser for utvalgte prognoseår. For lange reiser er trafikken igjen fordelt på mellomlange strekninger ( km uten flytilbud) og lange reiser (over 200 km samt kortere strekninger med flytilbud). De lange reisene er fordelt på 4 reisemåter; Bilfører Bilpassasjer Kollektiv (utenom fly) Fly Hovedtrekkene i grunnprognosen er gjengitt under. Tabell 4.1 Grunnprognose etter reisemåte sammenlignet med befolkningsutvikling. Indeks Bilfører Bilpassasjer Kollektiv Fly SUM 100,0 108,1 115,7 127, ,8 Befolkning 100,0 104,5 108,7 114,6 123,8 129,4 Det fremgår at det er vegtransport som får høyest vekst ifølge grunnprognosen. En av årsakene til dette er at økende inntekt fører til økende bilhold. I tillegg er grunnprognosene Neste tabell fordeler grunnprognosene spesielt. fordelt på 5 reiseformål. på reiseformål for både total trafikk og fly Tabell 4.2 Grunnprognose etter reisehensikt. Indeks Alle reisemåter Arbeid Tjeneste Fritid Besok Privat SUM Kun fly \\sgm434.1v.no\avdelinger2stkl\sikkerhettlysikkerhet\lufthavner\tc\konsesjon\2014 \Underlagsdokumentasjon\Trafikkprognos er TOS.doex 8

9 Arbeid Tjeneste Fritid Besok Privat SUM I alle sammenhenger er det de private reisehensiktene som forventes å øke mest. For fly synker andelen arbeidsbetingede reiser basert på dette fra 45 % i 2014 til 37 % i Til sammenligning falt andelen fra 66 % i 1982 til 50 % i 2013 i Avinors reisevaneundersøkelser for fly. \\sgm434.lv.no\avdelioger2stkl\sikkerhettlysikkerhet\lufthavner\tc\konsesjon\2014 \Underlagsdokumentasjon\Trafikkprognos er TOS.docx 9

10 5 Beregnede elastisiteter i NTM6 Det er gjennomført beregninger av forskj ellige elastisiteter for Direkte elastisiteter som er beregnet for fly utenom sommerferien: Inntekt 0,11 Billettpris -0,89 Ombordtid -0,34 Tilbringertid -0,62 Ventetid -0,14 Beregnede krysspriselastisiteter som er av interesse er: Kilometerkostnad bil 0,10 Bompenger 0,01 Reisetid bil 0,35 Tilbringertid til kollektiv 0,03 Billettpris kollektiv 0,06 Ombordtid kollektiv 0,15 Ventetid kollektiv 0,04 Dette kan tolkes slik at hvis inntekt per innbygger øker med 1 % så øker innlands flytrafikk generelt med 0,11 %. Det som gir størst prosentvise utslag av en bestemt relativ endring er ut fra dette billettpris på fly, tilbringertid til flyplass, ombordtid på fly og reisetid med bil. Inntektselastisitetene er enda lavere enn i tidligere NTM-versjoner. Siden inntekt er den hovedsakelige drivkraften i prognosene i tillegg til \\sgm434.1v.no\avdelinger2$wkl\sikkerhefflysikkerhet\lufthavner\tc\konsesjon\2014\underlagsdokumentasjon\trafikkprognos er TOS.docx 10

11 6 Forutsetninger Forutsetningene i referansealternativet bygger på forutsetningene for grunnprognosene, men en del av forutsetningene må kompletteres. 6.1 Befolkning Bygger som Grunnprognosen på siste midlere befolkningsfremskriving (MMMM) spesifisert i avsnitt Gjennomgang av økonomiske prognoser For trafikkprognoser til 2040 er de langsiktige utviklingstrekkene viktige, og vi gjør her rede for 3 viktige analyser av den langsiktige utviklingen. I tillegg ser vi på de siste vurderingene i økonomiske Analyser fra SSB. Perspektivmeldingen 2013; Meld. St.12 ( ) Grunnprognosen bygger på forutsetninger for privat konsum hentet fra Perspektivmeldingen 2013 datert 8.februar Privat konsum ligger an til å øke med 3,2 % per år i perioden og 2,9 % per år i perioden Dette er vesentlig mer enn antatt vekst disponibel realinntekt for Norge, som i tabell 3.1 i Perspektivmeldingen er anslått til 2,1 % per år i perioden Per innbygger bygger Grunnprognosen på en vekst i privat konsum på 2,5 % per år til 2040 og 2,2 % per år til Det siste tallet kan sammenlignes med en antatt årlig vekst per innbygger i Perspektivmeldingen ( ) på 1,4 % vekst for realdisponibel inntekt i Norge, 1,3 % for BNP og 1,6 % for fastlands- BNP. I perspektivmeldingen gjengis også langsiktige vekstforventninger fra OECD. Her øker BNP i Norge med 2,9 % per år til 2030 og 1,9 % per år siden. For OECD generelt er vestutsiktene 2,2 % til 2030 og 1,8 % fra 2030 til \\sgm434.1v.no\avdelinger2$\fkl\sikkerhet\flysikkerhet\lufthavner\tc\konsesjon\2014 \Underlagsdokumentasjon\Trafikkprognos er TOS.docx 11

12 Tabell 6.1 OECDs anslag for veksten i BNP i hovedalternativet. Gjennomsnittlig årlig prosentvis vekst Verden 3,5 3,7 2,3 OECD 2,2 2,2 1,8 USA 2,5 2,3 2,0 Japan 0.9 1,2 1,4 Sto.143ritlania 2.3 1,9 2,2 Tysk1and 1,4 1,3 1,0 Ft-ankrike 1,7 2,0 1,4... LO 1,3 1,5 2,9 2,0 1,4 Norge 3,0 2,9 1,9 Lnd utenfor OECD 6.7 5,9 2,8 IGna 10,0 +5,6 2,3 India 7.5 6,7 4,0 Indonesia. 4,4 5,3 3,4 OECD Petroleumsvirksomhetens virkning på norsk økonomi og lønnsdannelse; SSB Rapporter 59/2013 I det siste har oljeprisen falt dramatisk, og konsekvensene av dette for norsk økonomi er blitt et sentralt tema. I denne SSB-rapporten datert 11.november 2013 fremskrives norsk økonomi til 2040 i et referansescenario der privat konsum årlig øker med 2,7 %, BNP med 1,5 % og fastlands-bnp med 2 %. Her forutsettes det en realpris på olje på 94 USD/fat regnet i 2015-verdi. Tabell 6.2 Utvikling i privat konsum og BNP i SSBs referansescenario (Rapporter 59/2013). Prosentvis årlig vekst Privat konsum 3,8 3,2 3 2,3 2,7 2,3 2,7 BNP 2,4 1,9 1,5 1,2 1,3 1,4 1,5 Fastlands-BNP 3,0 2,3 2,1 1,8 1,9 1,8 2,0 For privat konsum ligger altså referanseprognosen 0,5 % per år lavere enn grunnlaget for Grunnprognosen til I to alternative scenarier beskrives antatte effekter på norsk økonomi av et relativt dramatisk fall i oljeprisen. I det ene scenariet skyldes fallet økt tilbud. I det andre scenariet, som betyr mest for norsk økonomi, skyldes oljeprisfallet et kraftig tilbakeslag i internasjonal økonomi. I dette scenariet faller oljeprisen til 60 USD/fat fra 2016 og utover. \\sgm434.1v.no\avde1inger2stkl\sikkerhet\flysikkerhet\lufthavner\tc\konsesjon\2014\underlagsdokumentasjon\trafikkprognos er TOS.docx 12

13 Tabell 6.3 Utvikling iprivat konsum og BNP i SSBs scenario med lav oljepris grunnet lav etterspørsel ute (Rapporter 59/2013). Prosent. Avvik fra referansebanen Årlig vekst Privat konsum -1,2-6,7-5,1-9,6 2,3 BNP -2,4-5 -3,6-6 1,2 Fastlands-BNP -3-5,7-2,6-4,7 1,8 OECD Economic Outlook volume 2013/1. OECD har presentert langsiktige prognoser for BNP. For våre handelspartnere ligger de på 1-2 % de første årene og i overkant av 2 % frem mot Etter 2030 trekker veksten nedover mot 1,5 % per år for både Norge og OECD. Tabell 6.4 Utvikling i BNP i OECD Economic Outlook 2013/1. Prosentvis årlig vekst Fastlands-Norge 2,7 2,4 1,6 Euro-området 1,0 2,0 1,3 OECD 1,9 2,3 1,6 USA 2,0 2,1 1,7 Verden 3,7 3,6 2,2 De mest oppdaterte prognosene er mer kortsiktige, og går nå generelt frem til til For privat konsum er spesielt SSBs prognoser nedjustert en god del fra Skillet går i dag mellom SSB/DNB/NB med rundt 3 % vekst til 2017 og Handelsbanken, som i sin ferske oktober 2014-prognose legger til grunn rundt 2 % årlig vekst til Også for fastlands-bnp ligger Handelsbanken godt under de øvrige, med rundt 1,8 % forventet vekst. \\sgm434.1v.no\avdelinger2$wkl\sikkerhetwlysikkerhet\lufthavner\tc\konsesjonk2014\underlagsdokumentasjon\tratikkprognos er TOS.docx 13

14 Tabell 6.5. Makrookonomiske utsikter Prosentvis vekst Privat konsum: Øk.analyser 6/2012 4,2 4,4 3,8 Øk.analyser 3/2013 3,5 4,3 4,4 4,0 Øk.analyser 4/2014 2,1 2,1 2,9 3,1 3,2 DNB aug ,7 3,1 3,0 2,7 DNB aug ,1 2,3 2,9 3,0 3,2 Norges Bank 4/2013 2,25 1,75 3,0 3,0 Norges Bank 2/2014 2,1 2,25 3,5 3,25 2,75 Handelsbanken okt ,1 2,1 1,8 2,0 2,0 BNP-fastland: Øk.analyser 6/2012 2,9 3,5 3,4 Øk.analyser 3/2013 2,4 3,0 3,3 3,2 Øk.analyser 4/2014 2,0 2,2 2,1 3,0 2,8 DNB aug ,0 2,0 2,0 2,1 DNB aug ,0 2,1 1,6 2,4 2,7 Norges Bank 4/2013 1,75 2,0 2,5 3,0 Norges Bank 2/2014 2,0 2,0 2,25 2,75 3,0 Handelsbanken okt ,0 2,2 1,7 1,8 1,8 BNP Handelspartnerne Øk.analyser 6/2012 1,1 1,9 2,5 Øk.analyser 3/2013 0,8 1,6 2,2 2,9 Øk analyser 4/2014 1,0 1,7 1,8 2,4 2,8 DNB aug ,3 1,8 1,9 1,8 DNB aug ,7 1,4 1,7 1,9 1,9 Norges Bank 4/2013 1,0 2,25 2,5 2,5 Norges Bank 2/2014 1,25 2,25 2,5 2,5 2,5 BNP-Eurosonen Øk.analyser 6/2012-0,1 1,0 1,5 Øk.analyser 3/2013-0,7 1,5 1,6 1,4 Øk analyser 4/2014-0,5 0,6 0,7 1,4 1,7 DNB aug ,4 1,6 1,1 DNB aug ,4 0,7 1,1 1,5 1,5 Nordea (sep 2013) -0,5 1,0 1,5 Norges Bank 4/2013-0,5 1,0 1,5 1,5 Norges Bank 2/2014-0,4 1,0 1,5 1,5 1,75 Oljereiser står for 13 % av innlandstrafikken og en ukjent andel av utlandstrafikken. Den mest variable delen av oljeaktiviteten er investeringene. I Øk.analyser 4/2014 anslås endringene i oljeinvesteringene til -7,5 % i 2015 og en tilsvarende oppgang tilbake til omtrentlig 2014-nivå i Samtidig forutsetter SSB 630 NOK/fat råolje til \\sgm434.1v.no\avdelinger2$\fkl\sikkerhettlysikkerhet\lufthavner\tc\konsesjon\2014 \Underlagsdokumentasjon\Trafikkprognos er TOS.docx 14

15 Handelsbanken viser blant annet til SSBs investeringstelling fra august og anslår fallet i oljeinvesteringer til 10 % i 2015 og 4 % per år i Det tilsvarer en samlet nedgang på 17 % fra 2014 til 2017, noe som tilsvarer veksten i oljeinvesteringer fra 2012 til 2013, men med motsatt fortegn. Handelsbanken ser ikke bort fra at USD 80/fat er en realistisk oljepris noen år fremover. Med dagens valutakurs (6,85 NOK/USD) tilsvarer det 550 NOK/fat, altså 13 % lavere enn forutsatt i Øk.analyser 4/ Økonomiske forutsetninger for referansealternativet Norge De økonomiske utsiktene på kort sikt er merkbart dårligere for Norge nå enn for få måneder siden. På kort sikt legger vi derfor til grunn at Handelbankens scenarier for norsk økonomi til Etter 2017 foreligger det to alternative referansescenarier. For privat konsum til 2040 ligger Perspektivanalysen/Grunnprognosen på 3,2 % og SSBs referansescenario på 2,7 % per år. Vi legger til grunn at vekstutsiktene etter 2017 ikke er endret etter at Perspektivanalysen ble utarbeidet, og tar utgangspunkt i forutsetningene for Grunnprognosen. Det foreligger ikke noe scenario for BNP som er konsistent med Grunnprognosen for den aktuelle perioden. I SSB-rapportens referansescenario øker fastlands-bnp i denne perioden med 2,05 % per år til 2030 og 1,85 % per år fra 2030 til 2040 mens OECD legger til grunn 2,4 % til 2030 og 1,6 % siden. Begge disse scenariene gir rundt 2 % i løpet av hele perioden, og vi legger her til grunn SSB's prognose. Utlandet For BNP-vekst i utlandet legger vi til grunn prognosen for OECD. Billettpriser På kort sikt varsler flyselskapene økte billettpriser. I det siste har billettprisene også gått opp. Samtidig vil reduserte oljepriser redusere flyselskapenes kostnader etter hvert som leveringskontraktene fornyes. I sum velger vi å legge til grunn uendrede billettpris for fly. Aktivitet i petroleumssektoren I SSBs rapport reduseres petroleumsvirksomhetens etterspørsel fra nær 14 % av fastlands-bnp i 2014 til 4 % i Vi legger til grunn at denne etterspørselen på nasjonalt nivå erstattes av annen aktivitet. Petroleumssektoren står imidlertid i 2013 for 26 % av forretningstrafikken, altså det dobbelte av andelen av BNP. I makro legger vi til grunn at oljereisene faller fra 26 % til 8 %, men erstattes halvveis av andre forretningsreiser slik at samlet nedgang i forretningstrafikken vil tilsvare omtrent 1/3 av oljereisene fordelt over 26 år. På noen lufthavner vil dette etter hvert gi store utslag, men lokale forhold kan tilsi andre konklusjoner. \\sgm434.1v.no\avdelinger2stkl\sikkerhettlysikkerheaufthavner\tc\konsesjori\2014 \Underlagsdokumentasjon\Trafikkprognos er TOS.docx 15

16 Tabell 6.6 Utvikling i privat konsum og privat konsum pr innbygger i referansealternativet. Prosentvis årlig vekst. Kilde: Handelsbanken til finansdepartementet fra Årlig vekst (%) Privat konsum 2,0 3,9 3,4 2,4 Privat konsum pr innb. (MMMM) 0,9 2,9 2,5 1,8 Tabell 6.7 Utvikling i BNP i Norge og utlandet i referansealternativet. Prosentvis årlig vekst. Kilde: SSB Rapporter og OECD Årlig vekst (%) Fastlands-BNP 1,8 2,3 2,1 1,8 1,8 BNP Handelpartnere/OECD 2,3 2,3 2,3 2,3 1,6 \\sgm434.1v.no\avdelinger2stkl\sikkerhettlysikkerheaufthavner\tc\konsesjon\2014 \Underlagsdokumentasjon\Trafikkprognos er TOS.docx 16

17 7 Trafikkprognoser for Tromsø 7.1 Trafikkutvikling utland Utlandstrafikken på Tromsø har primært økt i to faser, først i 2008 og deretter i I 2014 har veksten vært 13 % ut september Utlands terminalpassasjerer TROMSØ lufthavn Figur 7.1 Trafikkveksten i senere tid går i første rekke til UK, Sverige og Spania Utlandsdestinasjoner fra Tromsø 2002-okt Terminalpassasjerer E United Kingdom E Tu rkey Sweden Spain and Canary islands Greece Øvrige ')Q. Q. Q, Q, <) Z. Q, Q1 It k- b, '.1, ', '-t, 1, '1, 1, '-, 1, '1, 1.,.-1, ', 1 Figur 7.2 \\sgm434.1v.no\avdelinger2stkl\sikkerhettlysikkerhet\lufthavner\tc\konsesjon\2014\underlagsdokumentasjon\trafikkprognos er TOS.docx 17

18 Den direkte utlandstrafikken i ligger dermed an til å øke fra i 2007 til over Det er også omfattende passasjertrafikk mellom Tromsø og utlandet via andre lufthavner, hovedsakelig OSL. Denne indirekte utlandstrafikken økte raskt fra passasjerer i 2003 til passasjerer i 2007 og i 2011, men ble redusert til i I 2014 ligger denne trafikken an til å ende opp på noe over Summen av alle utlandspassasjerer har dermed økt fra i 2007 til i 2011 for så å falle til i Total utlandsutviklingen kan dermed summeres opp som 7 % årlig vekst og tilnærmet stagnasjon Total trafikk Tromsø-utland Terminalpassasjerer Sum utland Indirekte Di re kte Figur 7.3 For 1.halvår 2014 indikerer data fra RVU en vekst i total (direkte og indirekte) utlandstrafikk på 16 % i forhold til Det gir et foreløpig anslag for 2014 på rundt flyreiser på Tromsø med utlandet som destinasjon. 7.2 Fritidsreiser til utlandet Den direkte utlandstrafikken bestod i 2013 av 86 % fritidsreiser til utlandet, men totaltrafikken til utlandet er noe jevnere fordelt, med halvparten fritidsreiser til utlandet 30 % innkommende fritidsreiser og 20 % arbeidsreiser. I sum er altså 80 % av trafikken fritidsrelatert. I 2007 var det omtrent arbeidsreiser til/fra utlandet mens tallet i 2013 lå på Antallet fritidsreiser økte ut fra dette fra i 2007 til i Nordmenns fritidsreiser stod for av disse reisene i Totalt stod befolkningen i Tromsø kommune for fritidsreiser til utlandet i Det tilsvarer 2 utlands reiser per innbygger i Tromsø, som er litt over landsgjennomsnittet på 1,9 (for trafikk over Avinors lufthavner) men et stykke under gjennomsnittet for kommunene som er tatt med i figur 7.5. Alle \\sgm434.1v.no\avdelinger2$\fkl\sikkerheff lysikkerhet\lufthavner\tc\konsesjon2014 \Underlagsdokumentasjon\Trafikkprognos er TOS.doex 18

19 gjennomsnitt og tall for Oslo-området er imidlertid preget av konkurransen fra Rygge og Torp. Fritid utland 31 % FORMÅLSFORDELING TROMSØ 2013 Arbeid norsk 9 % Arbeid utland 11 % Fritid norsk 49 % Figur 7.4 Privat reisefrekvens utland 2013 for utvalgte kommuner , , ,-,01-0,-,11-,N ,1--,01- CK,LOCOMV, ,00 Ni Ni 0 0 NN-,NNiNNI,,,CrINLON,N,NNUINN- 0 JUDNJN-,N00 Co 0 CO LO LOONLOCO UJOUJOWN.J000UJONJO-10.1,0-4,01-,ON,OOJO NOL.LOANNJUJUJON-N00 LO O., , I-,...1 CN 1-01 I- CO N.,.0. N , k.0 lid - 1- N.., 04=. I-' Crt.. cg', 7-. '',',,, 2, - 2, j oo_ o_ = 2 : 0r2 3= oz, 0 o Ni Ni Ni Ni l 30,1.0 g1z = n.tcu cr< cro Eu ro Keetit FRI -Snitt utvalg 010Norge Figur 7.5 \\sgm434.1v.no\avdelinger2stkl\sikkerhett1ysikkerheaufthavner\tc\konsesjon\2014 \Underlagsdokumentasjon\Trafilckprognos er TOS.docx 19

20 De mest sammenlignbare frekvensene finner vi derfor for kommunene rundt OSL og utenfor Østlandet. De høyeste frekvensene finner vi da rundt OSL og i Stavanger og Bergen, der reisefrekvensen ligger på 3-3,5 per år. Det neste sjiktet er kommuner med rundt 2,5 i reisefrekvens, som Trondheim, Ålesund, Molde, Kristiansand samt flere av omegnskommunene til byer på Vestlandet. Først i neste sjikt finner vi Tromsø og byer som Bodø og Kristiansund med 2 fritidsreiser per år per innbygger til utlandet i Fritidsreiser fra utlandet Fritidsreiser fra utlandet stod for reiser i 2013 og er antagelig doblet siden UK og Tyskland står for hhv og av disse reisene. Trafikken fra UK er mer enn 4-doblet og trafikken fra Tyskland 3-doblet til tros for at all trafikk til Tyskland går via andre lufthavner. De neste 3 landene var Sverige, Frankrike og Danmark, med innkommende fritidspassasjerer hver. Med unntak av UK ligger alle disse an til solid vekst i 2014 på bakgrunn av utviklingen i 1.halvår. 7.4 Destinasjoner i utlandet Største destinasjon er London dit ca. halvparten av trafikken gikk direkte. De tre neste destinasjonene preges av direkte fly. Deretter kommer Stockholm og Alicante som nå har fått (flere) direkte flygninger. Den mest opplagte kandidaten for direkte flygninger fremover København. På sikt ser vi også for oss mulige ruter til Tyskland/Frankrike deler av året i tillegg til flere utpregede syden-ruter Tabell 7.1 Utenlandsreiser til/fra Tromsø sortert etter destinasjon Indirekte Direkte Sum London Antalya Bourgas Chania Stockholm Alicante Copenhagen Paris Berlin Palma Mallorca \\sgm434.1v.no\avdelinger2s\fkl\sikkerhefflysikkerhettufthavner\tc\konsesjon\2014 \Underlagsdokumentasjon\Trafikkprognos er TOS.docx 20

21 Munich Amsterdam Frankfurt Las Palmas Moscow Zurich Bangkok Reykjavik Prague Øvrige Trafikkutvikling innland Utviklingen i innlandstrafikken på Tromsø har i likhet med mye av den øvrige innlandstrafikken fulgt en hovedsakelig lineær trend med en vekst på rundt passasjerer årlig siden tidlig 80-tall. Referanseprognosen til 2020 i siste prognosenotat fra 2006 ligger også på omtrent dette nivået. For 2013 tilsvarer referanseprognosen omtrent 99 % av statistikken hvis en legger til grunn lineær vekst fra 2010 til Regnet i prosent har veksten vært omtrent 2,5 % både siden 2006 og Terminalpassasjerer Tromsø innland statistikk og prognose y = 35983x = 0, Statisti kk HØY REF LAV m tr) m Lr) N a m u-) N ci) cr) co co cn O O O 0 0 G 0 co CO O CD 1-1 a a al C71 CY) al CD CD rq CN r.j r.] r.ics1 \\sgm434.lv.no\avdelinger2$ \FKL\SikkerhetTlysikkerher\Lufthavner\TC\Konsesjori \2014\Underlagsdokumentasjon\Trafikkprognos er TOS.docx 21

22 Figur 7.6 Transfertrafikken har variert en del, men har endret seg lite over tid. Derfor blir trendveksten akkurat den samme målt i kommet/reist passasjerer som for terminalpassasjerer. Trenden forklarer her 98 % av veksten de siste 30 årene. Terminalpassasjerer kommet og reist TROMSØ y = 35801x R2= 0,98Q m C 1 m CO In N O Cr) co CO CO CO O On Cn Cn O G CD G CD Cn CD CD G CD G CD r-1 Figur 7.7 Det aller meste av veksten har skjedd på ruten til Oslo, der trafikken fra 2003 til 2013 har økt med passasjerer (64 %). Nye ruter til destinasjoner i Sør- Norge har overtatt en del tidligere Oslo-trafikk og total Sør-Norge trafikk økte med passasjerer (65 %) fra passasjerer i 2003 til passasjerer i Trafikken til øvrig Nord-Norge økte med passasjerer (16 %) fra i 2003 til i Det tilsvarer 1,5 % per år Trafikkstrømmer til/fra Tromsø innland Terminalpassasjerer OSL ffi HFT øvrig nord-n øvrig Finnmark ALF BOO øvrig sør-n Figur 7.8 \\sgm434.1v.no\avdelinger2$\fkl\sikkerhet\flysikkerhet\ Lufthavner\TC\Konsesjon\2014\Underlagsdokumentasjon\Trafikkprognos er TOS.docx 22

23 Samtidig doblet utlandstrafikken via Oslo seg fra passasjerer i 2003 til i Veksten til Sør-Norge utenom reelle utlandspassasjerer ble derfor ca passasjerer (58 %), eller 4,7 % per år. Veksten til Sør-Norge har tiltatt i 2014 (den økte til 8 % i januar-oktober) mens trafikken til øvrig nord har gått noe ned (-3 %). Dermed ligger Sør-Norge trafikken an til å nå 1,07 millioner passasjerer i 2014, mens trafikken til det øvrige nord kan bli rundt Fordelt på flyselskap viser det seg at total vekst på den viktige Oslo-ruten fra 2002 til 2013 nesten er identisk med Norwegians trafikk. Siden 2010 har imidlertid trafikken til SAS økt mest. Oslo-Tromsø fordelt på flyselskap Terminalpassasjerer Norwegian SAS Figur 7.9 Strekningen domineres av fritidsreiser. 58 % av Oslo-trafikken var fritidsreiser i Andelen var den samme i 2003, men var nede i 55 % i \\sgro434.1v.no\avdelinger2stkl\sikkerhettlysikkerhet\lufthavner\tc\konsesjon\2014 \Underlagsdokumentasjon\TrafIkkprognos er TOS.docx 23

24 Diagramtittel Fritid Arbeide Figur Næringstrafikk innland Den totale arbeidsrelaterte innlandstrafikken til/fra Tromsø økte med 11 % fra reiser i 2007 til reiser i Primærnæringenes andel av trafikken falt fra 5 % til 3 % mens andelen offentlig administrasjon falt fra 29 % til 19 %. Alle andre næringer har økt både sin trafikk og sin andel av trafikken. Bank, transport, industri og olje har hatt over 50 % vekst siden 2007, og har økt sin samlede andel fra 19 % i 2007 til 29 i For olje/gass-næringen økte andelen fra 6 % i 2007 til 9 % i Andelen oljerelaterte reiser økte imidlertid fra 7 % til 11 % mens antallet økte med 65 %. NÆRINGSFORDELING 2007 Primær øvrig 5 % Olje 6 % 20 % El/vann/anlegg 6 % Handel/hotell 8 % Bank/finan 4 % Annen tj.yting 13 % \\sgm434.1v.no\avdelinger2s\fkl\sikkerhet\flysikkerhet\lufthavner\tc\konsesjon\2014\underlagsdokumemasjon\trafikkprognos er T05.docx 24

25 NÆRINGSFORDELING 2013 Primær Olje øvrig 3 % 9 % 18 % Industil 6 El/vann/anlegg 6 % Off adm 19 % Handel/hotell 10 % Annen tj.yting Bank/finans 15 % 7 % Figur Reisefrekvens Reisefrekvensen i Troms er den nest høyeste i landet etter Finnmark. Tabell 7.2 viser at reisefrekvensen er doblet siden 1998 og har økt med 55 % siden Tabell 7.2: Totalt antall reiser med rutefly i Norge og reisefrekvens (enkeltreiser) per år etter ftlke Kilde: TOI-rapport 1335/2014. Reisefrekvens Antallreiser Helelandet ,7 2,6 2,3 2,4 2,1 2,0 Østfold ,6 0,9 0,8 0,8 0,6 0,6 Akershus ,8 1,6 1,4 1,6 1,4 1,6 Oslo ,0 2,1 1,8 2,0 1,7 1,9 Hedmark ,8 0,9 0,7 0,6 0,5 0,3 Oppland ,6 0,6 0,5 0,6 0,5 0,4 Buskerud ,9 1,0 0,8 1,0 0,7 0,9 Vestfold ,3 1,1 1,0 1,0 0,9 0,8 Telemark ,1 0,9 0,9 0,9 0,7 0,7 Aust-Agder ,5 1,4 1,3 1,4 1,3 1,9 Vest-Agder ,4 2,3 1,9 2,1 1,9 2,2 Rogaland ,6 3,4 3,3 3,6 2,9 3,2 Hordaland ,3 3,5 3,2 3,3 2,8 3,2 Sognog Fjordane ,3 2,1 2,0 1,9 1,6 1,4 Møreog Romsdal ,9 3,9 3,3 3,5 3,0 2,5 \\sgm434.1v.no\avdelinger2s\fkl\sikkerhettlysikkerheaufthavner\tc\konsesjon\2014 \Underlagsdokumentasjon\Trafikkprognos er TOS.docx 25

26 Sør-Trøndelag ,9 3,9 3,7 3,8 3,4 2,9 Nord-Trøndelag ,4 3,2 2,9 2,8 2,4 1,9 Nordland ,7 5,7 5,1 5,1 4,4 3,4 Troms ,8 5,3 5,4 5,4 4,4 3,5 Finnmark,inkl.Svalbard ,6 7,5 6,6 6,5 6,2 5,6 7.8 Passasjerprognoser Tromsø Innlandstrafikken anslås til å bli 1,785 millioner i 2014 på bakgrunn av statistikk for januar-september. Utlandsdelen av denne trafikken anslås til på bakgrunn av 20 % observert vekst i den indirekte utlandstrafikken i første halvår 2014 ifølge RVU. Den «rene» innlandstrafikken anslås dermed til 1,565 millioner passasjerer. Anslått antall terminalpassasjerer innenlands Anslått indirekte utlandstrafikk = Ren norsk innenlandstrafikk Vurdering av veksten i ren innlandstrafikk Det er ingen spesielle forhold ved næringsstrukturen som skulle tilsi spesielle justeringer av trafikkveksten i forhold til modellprognosene. Oljereiser er generelt utsatt med synkende oljepris på kort sikt og dalende aktivitet på sokkelen på lang sikt, men oljeaktiviteten i nord kan godt komme til å tilta, og utgjør uansett kun 4-5 % av trafikken på Tromsø i Ruten til Stavanger avvikles i første halvpart av 2014 følge ruteprogrammet, men dette utgjør bare 1 % av setekapasiteten på Tromsø. Tromsø er blant de lufthavnene der NTM6 treffer nesten nøyaktig på antallet reelle innlandsreiser til og fra lufthavnen. Transfer er vanskeligere å forutse, men kan komme til å øke mer enn tidligere pga. vekst til lufthavner i nord som ikke har direkte ruter til Oslo. Ved en eventuell utbygging av Hammerfest kan bildet bli modifisert. I alt gir gjennomgangen av innlandstrafikken ingen klare holdepunkter for å avvike fra modellberegningene i sum. Vi tror imidlertid at Oslo-trafikken vil fortsette å stå for det meste av veksten, noe som vil gjenspeile seg i trafikkprognosen for Tromsø. Vurdering av veksten i total utlandstrafikk \\sgm434.1v.no\avdelinger2stkl\sikkerhettlysikkerhet\lufthavner\tc\konsesjon\2014 \Underlagsdokumentasjon\Trafikkprognos er TOS.docx 26

27 Den utenlandske delen av innlandstrafikken anslås til knapt passasjerer i 2014 mens den direkte utlandstrafikken i 2014 anslås til vel passasjerer. Total trafikk til/fra utlandet anslås dermed til passasjerer i Dette innebærer en vekst til 2014 på 10,5 % årlig siden 2003 og 6,7 % årlig siden 2007, mens den generelle veksten i utlandstrafikken for tilsvarende perioder har vært 8 % siden 2003 og 6 % siden Siden utlandstrafikken generelt toppet seg i 2007 har utlandsveksten på Tromsø ligget ca 0,5-1 % over den nasjonale veksten. På den annen side har veksten vært svært lav fra 2009 til Det altså ingen klart høyere trend for Tromsø enn ellers i landet før Reisefrekvensen for private flyreiser til utlandet var relativt lav i forhold til gjennomsnittet i 2013, på den annen side var den omtrent på nivå med Bodø, og relativt høy i forhold til resten av Nord-Norge. Med den voldsomme utlandsveksten som er lagt til grunn for 2014 (+16 %) ligger det dessuten an til en vesentlig høyere privat reisefrekvens i Tromsø i 2014 mens veksten for hele Norge har vært svært moderat (3,6 %) ut oktober I 2015 ligger det dessuten an til svak nedgang i setetilbudet i første halvår. Både Alicante og Stockholm får ifølge ruteprogrammet redusert tilbudet mens Murmansk bortfaller helt i første halvår. På den annen side øker tilbudet til Helsinki i årets første måneder. Ut fra dette legger vi til grunn veksten i utlandsmodellen for utlandsprognosen og legger til grunn samme vekst for indirekte og direkte utlandstrafikk. Passasjerprognoser - referanse Passasjerprognosene er gjengitt i tabell 7.3 og sammenlignet med referanseprognosene som ble utarbeidet i desember 2006 (Ref 2006). Den nye referansebanen skiller seg lite fra prognosene fra Tabell 7.3 Referansebane Tromsø. Millioner terminalpassasjerer Innland 1,35 1,50 1,51 1,73 1,79 1,95 2,21 2,43 Utland 0,02 0,04 0,07 0,10 0,11 0,14 0,19 0,23 Sum 1,37 1,54 1,58 1,83 1,90 2,09 2,40 2,65 Ref ,37 1,54 1,64 1,76 1,80 2,05 2,30 2,63 \\sgm434.1v.no\avdelinger2stkl\sikkerhettlysikkerhekofthavner\tc\konsesjon\2014\underlagsdokumentasjon\trafikkprognos er TOS.docx 27

28 Referansebane Tromsø Terminalpassasjerer UM SUM SUM 0 C) C 1 LO CO r l d-lo CO C) rjdt N dt-lo CO CD C) C) 0 (,) rnonmenrn CD r J C I r r cs1 r I ("N rs1 rsi r oj r OJ C.1 c" Figur Trafikkprognoser Tromsø Innland Trafikk og passasjerutvikling innenlands utviklet seg omtrent parallelt til Fra 2006 til 2013 har bare passasjertallet har økt. 1,40 Trafikk og passasjerer Tromsø innland Indeks der år 2000=1 1,20 1,00 0,80 0,60 0,40 0,20 - Ni NJ Ni Ni Ni Ni Ni Ni Ni Ni Ni le ) LO LO LO lc) LO LO 0 CD C) C) CD LO LO LO) 11) C) 0 I, I, 0 0 (13 LU LO 0-) Ni CO LO 0 oo LO 0 Ni LO TOS pax -TOS bev Figur 7.13 \\sgm434.1v.no\avdelinger2wkl\sikkerhettlysikkerhet\lufthavner\tc\konsesjon\2014 \Underlagsdokumentasjon\Trafikkprognos er TOS.docx 28

29 le Veksten i passasjerer/fly var 13 % både for Oslo-trafikken og for øvrig trafikk, men i sum økte antallet passasjerer/fly med 18 på grunn av omfordeling av trafikk fra øvrige ruter til Oslo-ruten. For utviklingen i antall flybevegelser innenlands er det lagt til grunn at: Oslo-ruten stod for 31 % av flybevegelsene og halvparten av passasjerene i Gjennomsnittlig flystørrelse i 2013 var 159 seter. Passasjerveksten har vært spesielt høy til Oslo og det legges til grunn dobbelt så høy passasjervekst som på øvrige destinasjoner fremover. Halvparten av veksten dekkes med økt antall flybevegelser, mens andre halvparten dekkes med større fly. Alta og Bodø stod for 22 % av flybevegelsene i Gjennomsnittlig flystørrelse i 2013 var 122 seter for Bodø og 71 seter for Alta. Antar at 11 passasjervekst dekkes med større fly. Trafikken til øvrige destinasjoner (47 av trafikken i 2013) øker i takt med passasjerveksten. Dette er destinasjoner med lav frekvens og/eller små muligheter for å øke flystørrelsen. Utland Antall passasj erer/fly har variert enormt over tid og ligger i 2014 på rundt 80 passasjerer/fly etter å ha vært oppe i 140 passasjerer og nede under 40. Antagelig vil både antallet passasjerer og passasjerer per fly variere sterkt fremover, og vi legger derfor til grunn 80 passasjerer/fly fra Passasjerer/fly Tromsø utland 01 C) r-i Ltl LO N CO LO C) (r) Lrl L0 N CO LO C) 00 cn LO LO cn LO cn LO LO cn rr),1" Lrl ce OICSICTCTCTCnCnencTCncni:DOCDOCDC)OcDCDOC)C,CDCDO s- 1 ("N NNNNNNNNNN \\sgm434.1v.no\avdelinger2$\fkl\sikkerhettlysikkerhet\lufthavner\tc\konsesjon\2014 \Underlagsdokumentasjon\Trafikkprognos er TOS.docx 29

30 Trafikkprognoser Passasjerprognosene er gjengitt i tabell 7.3 og sammenlignet med referanseprognosene som ble utarbeidet i desember 2006 (Ref 2006). Den nye referansebanen skiller seg lite fra referansebanen fra 2006 i 2014, men ligger langt undrer den forrige referansebanen utover i perioden. Tabell 7.4 Referansebane Tromsø. 1000flybevegelser Innland 28,5 30,8 28,7 32,1 33,9 35,6 38,1 40,1 Utland 0,4 0,9 1,8 1,2 1,4 1,8 2,4 2,8 Sum 29,0 31,8 30,4 33,2 35,3 37,3 40,4 42,9 Ref ,0 31,8 34,2 36,5 37, \\sgm434.1v.no\avdelinger2wkl\sikkerhet\flysikkerheaufthavner\tc\konsesjon\2014\underlagsdokumentasjon\trafikkprognos er TOS.docx 30