Kartlegging av anleggsfagenes ressurstilgang

Transkript

1 Maskinentreprenørenes Forbund Kartlegging av anleggsfagenes ressurstilgang Ekstern gjennomgang Rapport 24. februar 2016

2 R9230 Oppdragsgiver: Maskinentreprenørenes Forbund Rapport nr.: 9230 Rapportens tittel: Ansvarlig konsulent: Kartlegging av anleggsfagenes ressurstilgang Odd Helgesen Dato:

3 Kartlegging av anleggsfagenes ressurstilgang Innhold 1 INNLEDNING BAKGRUNN FORMÅLET MED OPPDRAGET OM GJENNOMFØRING AV UNDERSØKELSEN 8 2 KORT OM FINANSIERINGSORDNINGEN FYLKESKOMMUNALE VIDEREGÅENDE SKOLER LANDSLINJER 10 3 RESULTATER FRA KARTLEGGINGEN SKOLER SOM HAR DELTATT I UNDERSØKELSEN HOVEDTALL OM SKOLENE SOM HAR DELTATT I UNDERSØKELSEN NØKKELTALL LÆRERÅRSVERK PR. KLASSE OG ELEV NØKKELTALL DIREKTE UTGIFTER PR. ELEV OG KLASSE TILGANG ANLEGGSMASKINER 17 4 OPPSUMMERING 19 3

4 Kartlegging av anleggsfagenes ressurstilgang Forord Agenda Kaupang har på oppdrag fra Maskinentreprenørenes Forbund gjennomført en kartlegging av ressurstilgangen til det videregående faget vg-2 anleggsteknikk. Undersøkelsen har omfattet 11 videregående skoler fra ulike deler av landet. Fem av disse skolene har status som landslinje for anleggsfaget vg-2 anleggsteknikk. Arbeidet er utført av Odd Helgesen. Stabekk, Agenda Kaupang AS 5

5 Kartlegging av anleggsfagenes ressurstilgang 1 Innledning 1.1 Bakgrunn Maskinentreprenørenes Forbund (MEF) har ønsket å gjennomføre en kartlegging av ressurstilgangen til det videregående faget vg-2 anleggsteknikk. Faget består av: Fellesfag 252 timer Felles program fag 477 timer Prosjekter til fordypning 253 timer Vg-2 anleggsteknikk tilbys i dag ved 18 videregående skoler. Utdanningen ved seks av skolene har status som landslinje, se figur 1.1 nedenfor. Landslinjer og fylkeskommunale linjer Landslinjer Solør vgs. Sam Eyde vgs. Øksnevad vgs. Os vgs. Fauske vgs. Kirkenes vgs. Fylkeskommunale linjer Kalnes vgs. Tomb vgs. Skedsmo vgs. Kongsberg vgs. Re vgs. Nome vgs. Mo og Øyrane vgs. Sogndal vgs. Borgund vgs. Gauldal vgs. Åfjord vgs. Ole Vig vgs. 4 Figur 1-1 Faget vg-2 anleggsteknikk tilbys ved 18 videregående skoler MEF opplever at det er betydelige variasjoner i ressurstilgangen blant de skolene som tilbyr vg-2 anleggsteknikk. Dette kan føre til ulik kvalitet på utdanningen, noe som skaper forskjeller i kompetanse- og ferdighetsnivå blant elevene på de ulike skolene. Dette er uheldig for elevene selv, og for næringslivet som skal ta imot elevene. Læreplanen for vg-2 anleggsteknikk er generell. Den har klare mål, men det er også samtidig gitt rom for betydelig ulik tolking av disse målene ved skolene. En tolkning som har gjort at opplæringen har blitt svært ulik fra skole til skole. Skoler med liten tilgang på ressurser har store utfordringer med å gi en grunnleggende opplæring som bransjen er tjent med. Det er tydelig at det er stor forskjell på både teoretiske kunnskaper og praktiske ferdigheter hos lærlinger over hele landet. 1 Det er, og skal være, rom for ulikheter i form av lokal tilpasning. En del grunnleggende ting må imidlertid være så likt som mulig, uansett hvilken skole elevene går på. HMS, med blant annet sikkerhetsopplæring i henhold til forskrifter, er viktig i opplæringen i en skole som må ha nasjonal standard. Vg-2 anleggsteknikk er dessuten et særlig ressurskrevende utdanningstilbud, fordi det krever bruk av maskiner og utstyr med betydelige investerings- og driftskostnader. Det kan derfor være utfordrende å få opprettet tilstrekkelig antall skoleplasser, sett i forhold til næringslivets behov. 1 Kilde: Notat utarbeidet av Stein Solli på oppdrag for MEF: Nødvendige ressurser for gjennomføring av Vg-2 anleggsteknikk. 7

6 R Formålet med oppdraget MEF har satt to krav til oppdraget. Det skal gis en omtale av finansieringsordningen for vg-2 anleggsteknikk både for de skolene som finansieres over fylkeskommunenes rammebevilgninger, og for landslinjene, som får sine bevilgninger gjennom øremerkede midler fra staten. Hovedformålet med oppdraget har imidlertid vært å kartlegge ressursbruken for et representativt utvalg videregående skoler som tilbyr vg-2 anleggsteknikk. En første henvendelse til et utvalg av seks skoler ga bare fire svar. Etter ny henvendelse til alle de øvrige skolene som tilbyr dette faget, fikk vi svar fra syv andre videregående skoler. En av disse skolene har svart på vegne av både «seg selv» og tre andre skoler, hvilket betyr at vi til sammen har svar fra 11 skoler. Resultatet av kartleggingen ble presentert på MEFs årlige Artic Entrepreneur konferanse på Gardermoen 20. januar Om gjennomføring av undersøkelsen Ressurskartleggingen er gjennomført ved hjelp av en spørreundersøkelse blant de aktuelle skolene. Tabell 1.1, 1.2 og 1.3 nedenfor viser hvilke opplysninger vi har spurt om. Tabell 1.1 Noen fakta om vg-2 anleggsteknikk Noen fakta om vg-2 anleggsteknikk Antall elever Antall klasser Antall lærerårsverk programfag. Antall lærerårsverk fellesfag (engelsk, norsk, kroppsøving, samfunnsfag) Andre lærerårsverk Antall Tabell 1.2 Ressursbruk vg-2 anleggsteknikk Kostnader Direkte utgifter Lønnsutgifter inkl. sosiale utgifter programfag Lønnsutgifter inkl. sosiale utgifter fellesfag Andre direkte lønnsutgifter inkl. sosiale utgifter Drift av maskiner inkl. avskrivninger Drift av øvingsområder Andre direkte driftsutgifter Sum direkte utgifter vg-2 anleggsteknikk Andel av skolens fellesutgifter Andel av skolens utgifter til ledelse rektor, avdelingsleder Andel av skolens felles kontorutgifter Andel av skolens driftsutgifter; strøm, husleie, forsikringer, kommunale gebyrer m.m. Andel av andre fellesutgifter Sum andel av skolens fellesutgifter Totalt Kroner 8

7 Kartlegging av anleggsfagenes ressurstilgang Tabell 1.3 Opplysninger om anleggsmaskiner Type Årstall for anskaffelse Anskaffelseskostnad ca. pris Etter vår vurdering har vi fått sikre tall når det gjelder fakta om vg-2 anleggsteknikk (tabell 1.1) og skolenes direkte utgifter knyttet til gjennomføring av vg-2 anleggsteknikk (tabell 1.2). Opplysninger om anleggsfagets andel av skolenes fellesutgifter, synes å være beheftet med stor usikkerhet og kan ikke benyttes for å gi et sikkert bilde av disse utgiftene. Det viktigste har likevel vært å innhente gode sammenlikningstall om anleggsfagets direkte utgifter og ressursinnsats i form av lærerårsverk. Spørsmålet i tabell 1.3 om hva skolene har av anleggsmaskiner, er besvart på ulik måte, men har gitt tilstrekkelig innsikt om skolenes ressurssituasjon om maskiner og utstyr. 9

8 R Kort om finansieringsordningen Finansieringsordningen for det videregående faget vg-2 anleggsteknikk er noe forskjellig, avhengig av om tilbudet gis gjennom det ordinære skoletilbudet i fylket eller om tilbudet er organisert som landslinje ved en av fylkeskommunens videregående skoler. 2.1 Fylkeskommunale videregående skoler Rammetilskudd Fylkeskommunenes utgifter til videregående opplæring inngår i rammetilskudd til fylkeskommunene. Beregnet utgiftsbehov for videregående opplæring tar utgangspunkt i to kriterier: innbyggere år (77,5 % av delkostnadsnøkkelen) og søkere til yrkesfaglige utdanningsprogrammer (22,5 % av delkostnadsnøkkelen). Førstnevnte kriterium gir et uttrykk for etterspørsel etter videregående opplæring. Sistnevnte kriterium ivaretar kostnadsforskjeller mellom yrkesfaglige og studieforberedende utdanningsprogrammer, siden det har vært gjennomgående dyrere å gi videregående opplæring til elever ved yrkesfaglige utdanningsprogrammer enn til elever ved allmennfaglige utdanningsprogrammer. I søkerkriteriet inngår antall søkere til alle utdanningsprogrammer, med unntak av studiespesialisering, idrettsfag og musikk, dans og drama. Antallet åringer er den faktoren som har størst effekt på utgifter til videregående opplæring, og vil følgelig ha størst vekt i delkostnadsnøkkelen. Elevtallet vil imidlertid være høyere enn dette, da retten til videregående opplæring kan tas ut innen utgangen av det året man fyller 24 år (ungdomsrett). I tillegg har voksne som ikke har fullført videregående opplæring, rett etter søknad fra de er 25 år (voksenrett). Analyser viser at innbyggere i aldersgrupper over 18 år ikke har effekt på utgiftsforskjellene mellom fylkene i videregående opplæring, og det er derfor ikke tatt hensyn til noe alderskriterium utover innbygger år. Fylkeskommunenes budsjettfordelingsmodeller Innenfor rammen av beregnet tilskudd til videregående opplæring (gjennom fylkeskommunenes inntektssystem) har fylkeskommunene utarbeidet egne modeller for tildeling av ressurser til de videregående skolene. Det finnes lite tilgjengelig informasjon om hvordan disse modellene er bygd opp. Modellene er ofte lite gjennomsiktige og etterprøvbare. 2 Mange modeller består av en variabel del, som beregner utgiftsbehov for gjennomføring av selve undervisningen avhengig av antall klasser og elever, og en fast del, som skal dekke andel av skolens faste utgifter til husleie, drift av bygninger og andel av skolens fellesadministrasjon og ledelse. Budsjetteringen av utgiftene til gjennomføring av undervisningen kan være basert på standardsatser eller regnes ut ved hjelp av et sett med kriterier. 2.2 Landslinjer Målsettingen med landslinjeordningen er å opprettholde tilbud i Norge i fag som er små, det vil si at det i fylkeskommuner ikke er tilstrekkelig grunnlag for å ha tilbud og fag som er særlig ressurskrevende: De er for kostbare for fylkeskommunen å drive selv. Ordningen finansieres ved siden av inntektssystemet, noe som betyr at finansieringen holdes utenfor fylkeskommunens budsjettforhandlinger. Tilbud som av Stortinget er gitt landslinjestatus, er fag og fordypninger ved utvalgte videregående skoler som man mener det er av nasjonal betydning å opprettholde. Disse skolene skal bidra til å sikre elever fra hele landet et nasjonalt tilbud i små og/eller kostbare kurs i videregående opplæring (Utdanningsdirektoratet 2015). 2 Kilde: Agenda Kaupang. Forvaltningsrevisjon av utviklingsplan for videregående opplæring i Eiksundregionen (Møre og Romsdal). Telemarksforsking/EY: Evaluering av budsjettmodell for de videregående skolene i Telemark. 10

9 Kroner Kartlegging av anleggsfagenes ressurstilgang Landslinjene er relativt dyre linjer, og elever over hele landet står fritt til å velge landslinje. Staten har valgt å finansiere dagens ordning med øremerkede tilskudd gjennom en samlet bevilgning over statsbudsjettet. Størrelsen på driftstilskuddssatsen for de forskjellige landslinjene blir vedtatt av Stortinget. Tilskuddsordningen for landslinjer slik vi kjenner den i dag, stammer tilbake fra Ved behandlingen av statsbudsjettet vedtok Stortinget da å gjeninnføre ordningen fra tilbake i tid, hvor «normalkostnaden» for disse elevene ble trukket ut av fylkeskommunens rammetilskudd og lagt inn i den øremerkede ordningen. Tilskuddet fordeles ut til skolene etter bestemte satser, elevtall og kapasitet. Midlene til landslinjene bevilges over kapittel 225 post 60 på budsjettet til Kunnskapsdepartementet. Størrelsen på bevilgningen og dimensjoneringen av opplæringstilbudet fastlegges av Stortinget i den årlige budsjettbehandlingen. Den samlede tilskuddsrammen som bevilges over statsbudsjettet, skal dekke både driftstilskudd og utgifter som enkelte linjer har til utstyr. Men det forutsettes at skolefylkene stiller både lokaler, diverse utstyr, verksted, øvingslokaler mv. til disposisjon. Utstyrstilskuddet er derfor ment kun å benyttes til kjøp, leie eller vedlikehold av teknisk utstyr. Utdanningsdirektoratet etterprøver fylkenes disponering av utstyrstilskuddet. Undersøkelser som er foretatt av Senter for økonomisk forskning (SØF), viser at statstilskuddet til videregående skoler med landslinje innenfor anleggsfagene ikke har holdt tritt med den generelle lønns- og prisveksten. For 2014 ble enhetskostnaden for kostnader pr. elev for anleggsfagene estimert til kr , mens driftstilskuddet utgjorde kr Anleggsfagene Driftstilskudd fra staten pr. plass til landslinjene har ikke fulgt den generelle kostnadsutviklingen V2008 H Driftstilskudd fra staten per plass Kilde: SØF-rapport nr. 02/15 Figur 2-1 Driftstilskudd til videregående skoler med anleggsfag Kilde: SØF-rapport nr. 02/15 13 Etterslepet i driftstilskuddet til landslinjer med anleggsfag oppstod altså i perioden , da det ikke ble foretatt justeringer i driftstilskuddet fra staten. Dette synliggjøres enda bedre i neste figur, der vi har illustrert utviklingen i driftstilskuddet i sammenlikning med den generelle prisutviklingen i Norge. 11

10 Indeks R9230 Vi har brukt konsumprisindeksen som grunnlag for å vise prisutviklingen. Den reelle årlige prisveksten for skolene har antakelig vært noe høyere enn det konsumprisindeksen viser. 160,0 Økning i driftstilskudd sammenliknet med generell prisutvikling 140,0 120,0 100,0 80,0 60,0 40,0 20,0 0, Økning i driftstilskudd. 100,0 100,0 104,4 108,2 110,9 114,2 117,9 121,8 Prisvekst 100,0 133,9 136,8 140,2 141,9 143,0 146,0 149,0 Figur 2-2 Økning i driftstilskudd til landslinjer med anleggsfag sammenliknet med den generelle prisutviklingen fra 1994 til Basisår Figuren viser altså at man ikke har klart å ta igjen gapet som oppstod i perioden , mellom faktiske driftsutgifter til anleggsfagene ved landslinjene og driftstilskuddet fra staten. 12

11 Kartlegging av anleggsfagenes ressurstilgang 3 Resultater fra kartleggingen 3.1 Skoler som har deltatt i undersøkelsen Følgende skoler har svart på undersøkelsen: Øksnevad vgs. (1) Solør vgs. (2) Sam Eyde vgs. (2) Os vgs. (2) Fauske vgs. (2) Mo og Øyrane vgs. (3) Skedsmo vgs. (4) Kongsberg vgs. (5) Ole Vig vgs. (6) Nome vgs. (7) Åfjord vgs. (8) I presentasjonen nedenfor er tallene for fire skoler, som har avgitt felles svar, slått sammen. 3.2 Hovedtall om skolene som har deltatt i undersøkelsen Nedenfor vises nøkkelopplysninger om skolene. Vi har valgt å anonymisere skolene, siden det ikke har vært hensikten å presentere tall for den enkelte skole. Formålet har vært å undersøke om MEFs hypotese om store ulikheter i ressurstilgang til faget vg-2 anleggsteknikk, er sann. Tabell 3.1 Nøkkeltall om skolene som har deltatt i undersøkelsen Tabellen viser altså at det er en store ulikheter i hvor store lærerressurser som settes inn ved de ulike skolene, uavhengig av størrelse. 3.3 Nøkkeltall lærerårsverk pr. klasse og elev Ulikhetene mellom skolene kommer bedre fram når vi viser lærerårsverk pr. klasse og pr. elev. Se figur 3.1 og 3.2. Vi viser først en sammenlikning av lærerårsverk pr. klasse. 13

12 Lærerårsverk pr. klasse R9230 Lærerårsverk pr. klasse 4,00 3,50 3,00 2,50 2,00 1,50 1,00 0,50 0, Gjennomsnitt Lærerårsverk år klasse 2,50 3,38 1,80 1,80 2,50 1,63 1,75 1,90 2,33 Figur 3-1 Lærerårsverk pr. klasse Det er i hovedsak videregående skoler med landslinje som har best ressurstilgang i form av lærerårsverk pr. klasse. En av de fylkeskommunale skolene skiller seg ut fra de andre fylkeskommunale tilbudene, ved å ha flere lærerårsverk pr. klasse. Av tabell 3.1 ser vi at det er noen forskjeller i klassestørrelse mellom de ulike skolene. Dette gir seg utslag i ganske store ulikheter i lærerårsverk, fra 0,10 til 0,23 årsverk pr. elev. Se figur

13 Lærerårsvek pr. elev Kartlegging av anleggsfagenes ressurstilgang 0,25 Lærerårsverk pr. elev 0,20 0,15 0,10 0,05 0, Gjennomsnitt Lærerårsverk pr elev 0,17 0,23 0,15 0,15 0,17 0,11 0,12 0,10 0,16 Figur 3-2 Lærerårsverk pr. elev Vi har ikke undersøkt eller hatt tilgang til materiale som sier noe om kvaliteten på utdanningen som gis ved de videregående skolene i faget vg-2 anleggsteknikk. Det er imidlertid grunn til å tro at det er samvariasjon mellom lærerårsverk og kvalitet i utdanningen. Lærerårsverk pr. elev regnes som en særlig kritisk faktor i maskinopplæringen. Opplæringen krever at lærerne har et begrenset antall elever for å kunne holde oversikt og kunne gripe fort inn hvis farlige situasjoner skulle oppstå. I notatet utarbeidet for MEF er det anbefalt at en klasse med 15 elever deles i tre grupper i forbindelse med maskinopplæringen. Da klarer læreren å holde oversikten, og elevene får god, instruktiv og trygg opplæring. I tillegg får elevene den nødvendige ferdighetstrening som kreves i dette faget før en starter som lærling. 3.4 Nøkkeltall direkte utgifter pr. elev og klasse Før vi viser nøkkeltall om direkte utgifter pr. elev og klasse, gjengir vi hva skolene har rapportert inn av utgifter som kan henføres direkte til gjennomføring av vg-2 anleggsteknikk. Tabell 3.2 Direkte kostnader pr. skole Skole Kostnader Direkte driftsutgifter Lønnsutgifter inkl. sosiale utgifter - programfag Lønnsutgifter inkl. sosiale utgifter - fellesfag Andre direkte lønnsutgifter inkl. sosiale utgifter Drift av maskiner inklusiv avskrivninger Drift av øvingsområder Andre direkte driftsutgifter Sum direkte utgifter - vg-2 anleggsteknikk

14 Kroner R9230 Når vi kobler disse dataene sammen med antall klasser og elever ved de ulike skolene, får vi følgende nøkkeltall om direkte driftsutgifter pr. klasse og elev. Vi starter med direkte utgifter pr klasse Direkte utgifter pr. klasse Gjennomsnitt Direkte utgifter pr klasse Figur 3-3 Direkte utgifter pr. klasse Det er naturlig nok stor grad av samsvar mellom antall lærerårsverk pr. klasse og direkte utgifter pr. klasse. Men forskjellene i utgifter til drift og avskrivning av anleggsmaskiner, øvingslokaler og andre direkte driftsutgifter, forandrer bildet noe. Det er til dels store ulikheter i hva skolene har av utgifter til drift og avskrivninger av anleggsmaskiner. Når de direkte utgiftene fordeles pr. elev, ser vi at det er betydelige ulikheter mellom skolene. Utgiftene varier fra kr til kr pr. elev. Det må tas høyde for at det kan være unøyaktigheter i de innrapporterte tallene, men dette vil uansett ikke føre til store endringer i det bildet som formidles i figur 3.4 under. 16

15 Kroner pr. elev Kartlegging av anleggsfagenes ressurstilgang Direkte utgifter pr. elev Gjennomsnitt Direkte utgifter pr elev Figur 3-4 Direkte utgifter pr. elev 3.5 Tilgang anleggsmaskiner Det er grunn til å tro at tilgang til anleggsmaskiner kan ha betydning for kvaliteten for faget vg-2 anleggsteknikk. Læreplanen beskriver blant annet at eleven skal kunne bruke gravemaskin og minst én annen anleggsmaskin til graving og flytting av løsmasser utføre daglig kontroll og periodisk vedlikehold av maskiner og utstyr i henhold til service- og brukermanualer utføre grunnleggende veg- og baneoppbygging etter tegninger og beskrivelser utføre grunnleggende arbeider med grøfter og ledningsanlegg etter tegninger og beskrivelser utføre borearbeid og sprengning etter utarbeidet plan og i samsvar med gjeldende regelverk Dette er mål som krever at det finnes et minimum av maskiner, utstyr og øvingsarealer som skolene disponerer. I spørreundersøkelsen ble derfor skolene bedt om angi type anleggsmaskin årstall for anskaffelsen anskaffelseskostnad Kartleggingen viser at det er til dels store ulikheter mellom kommunene når det gjelder anleggsmaskiner. Landslinjer har gjennomgående flere anleggsmaskiner enn de fylkeskommunale skolene. En viktig forklaring på dette er at alle landslinjene også tilbyr anleggsmaskinmekanikerlinje, som gir mulighet for felles utnyttelse av en større maskinpark. En av skolene skriver: «Et annet moment i forhold til maskinparken, som det ikke spørres etter i undersøkelsen, er at disse maskinene er læringsarenaer for anleggsmaskinmekanikerelever. Og at uten deres innsats ville våre drifts- og vedlikeholdsutgifter hatt et helt annet omfang.» 17

16 R9230 Én av skolene i undersøkelsen eier ikke maskiner selv, men leier de inn fra et eksternt firma. Etter det vi forstår, har spørsmålet om eie eller leie anleggsmaskiner vært diskutert en del blant skoler som tilbyr vg-2 anleggsteknikk. Innleie av maskiner på timebasis til spesielle tider faller rimeligere ut enn å eie maskinene selv, men begrenser skolens mulighet for fleksibel bruk av anleggsmaskiner. Spørsmålet om eie eller leie må derfor ofte løses gjennom en avveining mellom kostnader og behovet for fleksibel tilgang til anleggsmaskiner. 18

17 Kartlegging av anleggsfagenes ressurstilgang 4 Oppsummering Undersøkelsen har vist at det er til dels store kostnadsforskjeller mellom de videregående skolene når det gjelder ressurstilgang til vg-2 anleggsteknikk. Hovedskillelinjen går mellom utdanning gitt ved skoler med landslinjestatus og utdanning gitt gjennom det fylkeskommunale tilbudet. Vi har ikke grunnlag for å si hvilken betydning dette har for kvaliteten ved utdanningen. Det er imidlertid grunn til å tro at høyere lærertetthet og tilgang til nødvendig utstyr gir høyere kvalitet i utdanningen. Det finnes etter det vi kjenner til lite offentlig statistikk om sammenhengen mellom kvalitet i videregående opplæring og ressursinnsats. Det må derfor gjennomføres egne analyser for å få mer håndfast kunnskap om disse sammenhengene. En spørreundersøkelse blant arbeidsgivere innenfor anleggsbransjen ville kunne gi verdifull tilbakemelding om eventuelle forskjeller i kompetansenivået hos elever som får kontrakt om læreplass. I Prop.1 S ( ) fra Kunnskapsdepartementet ble det varslet at departementet skulle «gjennomgå landslinjeordningen for å vurdere om landslinjene innenfor ordningen samsvarer med målet for ordningen og om det er grunnlag for å endre fordelingen av kapasiteten ved landslinjene». Det er ennå ikke tatt stilling til om det skal gjøres endringer i landslinjeordningen, og hvilke endringer som eventuelt vil bli foreslått. Dersom ordningen blir avviklet, er oppfatningen blant rektorer 3 på skoler med landslinjer at tilbudene ikke videreføres i samme omfang i fylkeskommunal regi. For MEF blir det derfor særs viktig å følge med på prosessene om eventuelle endringer i landslinjeordningen, herunder virkninger for vg-2 anleggsteknikk. 3 SØF-rapport nr. 02/15 side