Vestlandsforsking. Boks 163, 6851 Sogndal Tlf Fax Internett: Årsmelding 2004

Transkript

1 Vestlandsforsking Boks 163, 6851 Sogndal Tlf Fax Internett: Årsmelding Styggevatn, Jostedal, 30. september

2 VESTLANDSFORSKING Mål Vestlandsforsking skal medvirke til utvikling og fornying i offentleg sektor og i næringslivet, gjennom å levere relevante kunnskapsbidrag av høg kvalitet. Arbeidet skal bidra til auka innsikt, omstillingsevne og nytenking - både i politikkutforming, forvaltning, næringsutvikling og verdiskaping. Oppdrag Vestlandsforsking utfører forsking, utviklingsarbeid og utgreiingar på oppdrag for offentleg sektor, næringslivet og forskingsråd. Oppdraga omfattar både regionale, nasjonale og internasjonale prosjekt. Vestlandsforsking har lang erfaring med deltaking og leiing av store nasjonale og internasjonale prosjekt. Organisasjon Vestlandsforsking er eit frittståande forskingsinstitutt etablert i 1985, organisert som stifting og med eige styre. Instituttet inngår i det nasjonale forskingssystemet som del av instituttsektoren, og har ca. 30 medarbeidarar. Det er etablert nært samarbeid med Høgskulen i Sogn og Fjordane. Forskarane Forskarane ved instituttet er organisert i to sjølvstyrte grupper, IT og miljø. Begge forskargruppene har fleirfagleg samansetjing med tyngda i tekniske- og økonomiske fag. Men også fag som historie, samfunnsvitskap, realfag, landbruksfag og multimedia er representerte. FORSKINGSOMRÅDA BRUKSRETTA INFORMASJONS- OG KOMMUNIKASJONSTEKNOLOGI e-handel i små og mellomstore bedrifter open forvaltning IKT og omstilling i offentleg sektor infrastruktur og nettverksutvikling MILJØ transport og miljø miljøutfordringar i distriktsnæringane kommunal og regional miljøpolitikk REGIONAL UTVIKLING OMSTILLING OG NYSKAPING omstilling, nettverksbygging og nyskaping endringsprosessar i privat og offentleg sektor kompetansemekling Euro Info Centre Vest er eitt av fem EU-informasjonssenter i Norge informasjon og rådgjeving til næringslivet om EU og EØS-avtalen norsk distributør av mellom anna EU-kommisjonen sine databasar Vestlandsforsking, Postboks 163, 6851 Sogndal Telefon Fax: E-post: info@vestforsk.no - Internett:

3 INSTITUTTET Oppdrag 56 prosjekt var under arbeid i. Oppdraga fordelte seg slik etter storleik (i tusen kroner): Prosjekt Tal prosjekt Del av storleik omsetninga prosjekt 37 % prosjekt 32% Over prosjekt 31% Fleire av prosjekta går over fleire år og blir utført i samarbeid med andre fagmiljø både i regionen, i landet elles og internasjonalt. Omsetnad og finansiering Omsetnaden i var på ca. 15,6 mill. kroner. Grunnløyving frå forskingsrådet utgjorde 11% av inntektene, grunnløyving frå fylkeskommunen 6%, medan 83% var oppdragsinntekter. Oppdraga fordeler seg slik etter oppdragsgjevar/finansieringskjelde: EU/Utland 19% 11% 13% 13% Forskingsråd 23% 17% 14% 16% Kommunesektoren 14% 25% 18% 17% Statsforvaltninga 20% 26% 28% 23% Næringsliv og org. 24% 21% 27% 31% Oversikten viser omsetnad etter oppdragsgjevarar, men gir ikkje eit bilete av kva brukarar eller tema prosjekta er retta mot. Både EU-kommisjonen, forskingsråd og statsforvaltninga er oppdragsgjevarar for ei rekkje prosjekt retta mot næringslivet og kommunesektoren. Kommunar og næringsliv Næringslivet medverka i 31 av dei 56 prosjekta ved instituttet i. Verksemdene er frå ulike bransjar og i alle storleikar, frå einmannsbedrifter til dei største verksemdene i landet. I 15 av dei 56 prosjekta under arbeid i var kommunar frå alle kantar av landet deltakarar på ulike vis. I nokre prosjekt er kommunane oppdragsgjevarar, i andre er dei kjelde for primærdata eller utprøvingskommune. Regionalt samarbeid Det regionale samarbeidet vart ytterlegare styrka i både gjennom prosjekt, rådgjeving og anna kunnskapssamarbeid. Fylkesmannen, fylkeskommunen, kommunane, næringslivet, organisasjonar og høgskulen i Sogn og Fjordane er viktige samarbeidspartar i mange større prosjekt Internasjonalt samarbeid Vestlandsforsking har vektlagt internasjonalt arbeid. 11 av prosjekta i er prosjekt i samarbeid med forskarar i andre land i Europa. Desse prosjekta er gjerne større prosjekt som går over fleire år. Forskarar frå instituttet held 13 foredrag på internasjonale konferansar/seminar i 7 land. Publisering, formidling og informasjon Forskarane har i bidrege med 6 artiklar i internasjonale tidsskrift med referee-ordning. Det vart gitt ut 8 VF-rapportar og 18 notat ved instituttet. Forskarane held til saman 59 foredrag, inkl. framlagde paper og foredrag utgitt i konferanserapportar. Dei har bidrege med 5 artiklar i bøker og tidsskrift. Det vart gitt undervisningstenester til ein høgskule og to universitet. Vestlandsforsking har vore arrangør/medarrangør av 10 konferansar/seminar i. Alle VF-publikasjonar ligg også på instituttet sine vevsider. I nokre høve nyttar instituttet berre nettpublisering, ikkje papirutgåver i det heile. Fleire av prosjekta har eigne nettstader der informasjon om kva som skjer blir lagt ut. Personale og kompetanseutvikling Det vart utført ca. 21 årsverk ved instituttet i. Ved utgangen av året hadde instituttet 22 tilsette. Det er gjennomført ei rekkje internprosjekt, seminar og andre aktivitetar som lekk i instituttet sitt eige utviklingsarbeid. Arbeidet har omfatta m.a. internasjonalisering, organisasjonsutvikling og forskingsmetodikk og er for ein stor del finansiert av grunnløyvingsmidlar. Professor Per Kristen Mydske og førsteamanuensis dr.scient. Arild Jansen, Universitetet i Oslo, var i knytt til instituttet i bistillingar for å gi fagleg rettleiing. Ved utgangen av var det fem forskarar ved instituttet med doktorgrad. To er i gang med doktorgradsarbeid. Vestlandsforsking ønskjer å legge til rette for at hovudfagsstudentar kan ha arbeidsplass ved instituttet. Finansiering/oppdragsgjevarar I utgjorde instituttet si grunnløyving frå stat og fylkeskommune om lag 17% av inntektene, medan 83% var oppdragsinntekter. Oppdragsgjevarane fordelte seg slik etter brukt prosjektløyving:

4 Prosjektinntekter fordelt etter oppdragsgjevar Prosentvis fordeling EU Forskingsråd Kommunesektoren Statsforvaltning Næringsliv/org. STYRE OG LEIING Styret Liv Signe Navarsete, leiar, Lærdal Ester Belsvik, nestleiar, Florø Inger Elise Birkeland, Oslo William Lafferty, Oslo Tor Steig, Oslo Inger Johanne Sundby, Oslo Terje Aaberge, Vestlandsforsking til Eivind Brendehaug, Vestlandsforsking fra Varamedlemer Nina Andresen, Oslo Åshild Kjelsnes, Florø Reidar Sandal, Florø Per Ole Johansen, Oslo Jan Heggheim, Stryn Erland Fagermoen, Balestrand Håvard Myrvang, Sogndal Dagleg leiing Direktør Marit O. Mauritzen Kontorleiar Bjørg Haukereid Miljøgruppa Forskingsleiar Karl G. Høyer Gruppeleiar Carlo Aall PERSONALE Otto Andersen, PH.D. forskar II Eivind Brendehaug, cand.agric., forskar III Heather Broomfield, BA, forskar III, Thor Andre Fløtre, cand.agric.,forskar III Kyrre Groven, cand.philol, forskar III Ivar Petter Grøtte, cand.scient., forskingsleiar Oluf Haugen, MIT, systemkonsulent Bjørg Haukereid, kontorleiar Erling Holden, dr.ing., forskar II Nils Arne Hove, systemutviklar Karl Georg Høyer, Ph.d., forskingsleiar Arild Jansen, dr.scient. 20% bistilling Siri Kvammen, sekretær Gard Lindseth, cand.polit.,stipendiat, Øyvind Heimset Larsen, siv.ing., forskar III Marit Orheim Mauritzen, direktør Håvard Myrvang, IT-ansvarleg Per Kristian Mydske, dr,philos. 20% bistilling Ingjerd Skogseid, MSc, forskar III Anne Lise Uglum Skaar, informasjonssekretær Geir Strand, Master i samf.planlegging, forskar III Svein Ølnes, cand.agric., forskar III Terje Aaberge, Dr.ès sc., forskar II Carlo Aall, Ph.D. forskar II IT-gruppa Forskingsleiar Ivar Petter Grøtte Gruppeleiar Svein Ølnes

5 RESULTATREKNESKAP DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER 2003 Driftsinntekter Lønnskostnader m.m. (note) Andre driftskostnader Driftskostnader Driftsresultat FINANSINNTEKTER OG FINANSKOSTNADER Resultat av finansposter ÅRSRESULTAT BALANSE EIGENDELER Anleggsmidler Omløpsmidlar Prosjekt under arbeid Fordringer Bankinnskot, kontanter og lignende Omløpsmidlar SUM EIGENDELER GJELD OG EIGENKAPITAL Eigenkapital Grunnfond Annan eigenkapital Sum eigenkapital Gjeld Langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld SUM GJELD OG EIGENKAPITAL Note til lønnskostnader Lønnskostnader 2003 Lønn Folketrygdavgift Andre ytelser Sum Gjennomsnittleg tilsette i var 24 personar Ytingar til leiande personar Lønn direktør Kostnadsførte revisjonshonorar for utgjer kr , av dette utgjer andre tenester kr ,- 5

6 STYRET SI VURDERING Det er eit sterkt og framtidsretta forskingsinstitutt som i 2005 kan feire sitt 20-årsjubileum. Innan begge dei utvalde forskingsområda, IKT og miljø, held arbeidet ved Vestlandsforsking høg kvalitet. Instituttet har høg del internasjonale prosjekt, og styret ser det som viktig å oppretthalde dette i framtida. Styret er nøgd med at vi no har fem forskarar med doktorgrad medan to er i gang med doktorgradsarbeid. Dei økonomiske rammevilkåra er framleis utfordrande, men nøktern budsjettering og god budsjettdisiplin gir rekneskap i balanse. At så mykje som 83% av aktiviteten ved instituttet er finansiert ved eksterne oppdrag set store krav til forskarane si evne til akkvisisjon. Tre faktorar vil påverke instituttet si utvikling dei komande åra: Styret og administrasjonen har siste året arbeidd for å få på plass ei nasjonal satsing på forsking for og om kvalitetsturisme. I løpet av 2005 vil det bli avgjort om vi lukkast i å etablere eit strategisk utviklingsprogram som mellom anna vil utvikle ny kunnskap om turisme i og omkring verneområda våre. Ei arbeidsgruppe leia av tidlegare direktør ved Vestlandsforsking, Jan Per Styve, har vurdert ulike modellar for samordning av forskingsaktiviteten ved Vestlandsforsking og Høgskulen i Sogn og Fjordane. Innstillinga skal ut på høyring våren 2005 før styra for dei to institusjonane tek stilling til innhaldet. Regjeringa skal våren 2005 leggje fram stortingsmelding om forskingspolitikken. Der vil det mellom anna bli drøfta kva plass dei regionale institutta skal ha i det nasjonale system av forskingsinstitusjonar. Også dei økonomiske rammevilkåra, som har hatt lita utvikling dei seinare åra, bør få merksemd i arbeidet med forskingsmeldinga. I jubileumsåret vil det slik vere viktige strategiske val som skal gjerast, både frå nasjonale styresmakter og i vårt eige styre. Etter 20 år er Vestlandsforsking eit etablert institutt som samhandlar godt med offentlege etatar og privat næringsliv i regionen. Dersom instituttet skal vidareutvikle den lokale utviklingsrolla og samstundes oppretthalde kvalitet i forskinga krev det at grunnløyvinga bør aukast, i det minste til same nivå som andre samfunnsfaglege institutt. Styret er nøgd med at så mykje som 63 % av oppdraga til instituttet har storleik over ein halv million kroner og at 19 % av prosjekta har internasjonale oppdragsgjevarar. Begge deler er viktig for å vidareutvikle den faglege kvaliteten ved instituttet. Styret er godt nøgd med arbeidet på instituttet i. Arbeidet held høg kvalitet og gruppene samhandlar godt med omgjevnaden, både lokalt, nasjonale og internasjonalt. Sjukefråværet er lågt og arbeidsmiljøet er godt. Verksemda ved stiftinga forureinar ikkje det ytre miljøet dersom vi ser bort frå reiseaktiviteten. Liv Signe Navarsete Ester Belsvik Tor Steig William Lafferty Inger Johanne Sundby Inger Elise Birkeland Eivind Brendehaug 6

7 Frå aktiviteten i Distriktspolitikk Vestlandsforsking laga i ein rapport om distriktspolitikk og utvikling i Sogn og Fjordane på oppdrag frå Sogn og Fjordane fylkeskommune. Rapporten er laga av Karl G. Høyer og utforma som eit innspel til Distriktskommisjonen. I rapporten oppsummerar han tidlegare forsking om distriktspolitikk og formulerar ti tesar. Hovudspørsmålet rapporten stiller, er i kva grad norsk distriktspolitikk gjev svar på dei utfordringar distrikta har. Rapporten viser at store endringar i den generelle politikken det siste tiåret har ført til ei omfattande sentralisering der arbeidsplassar med høg kompetanse flyt mot dei store byane, og spesielt Oslo-området. Rapporten peikar vidare på nokre samfunnsformer som er ganske særskilde for fylket vårt, og som synest å ha stor verdi for den framtidige utviklinga; nemleg mangesysslerisamfunnet, småkommunesamfunnet, samfunnsbedriftene og det todelte ungdomssamfunnet med "dei praktisk flinke" og "dei teoretisk flinke". Spørsmåla som blir stilte er korleis den store distriktspolitikken, det vil seie dei samla offentlege budsjetta, påverkar desse samfunnsformene, og om den vesle distriktspolitikken, det vil seie dei særskilde verkemidlane, har svar på dei utfordringane desse samfunna står framfor. Rapporten peiker vidare på framveksten av nyregionalisme som ein politisk ideologi, m.a. bore fram av tankane i EU om "regionenes Europa, og faren for at den klassiske distriktspolitikken vert avvikla. No skal ressursane delast meir etter folketal og mindre etter nasjonale distriktspolitiske prioriteringar. Avslutningsvis tek rapporten for seg at dagens fornyings- og utviklingspolitikk har i seg sentraliserande krefter og viser særleg til at sentrale miljø trur at fornying og nyskaping berre kan skje i store, urbane miljø. Rapporten viser at dette er fagleg sett svakt fundert oppfatningar. Klimasårbarhet I avslutta Vestlandsforsking eit fleirårig forskingsprosjekt på temaet klimasårbarhet, med tittelen Climate Change in Norway: An Analysis of Economic and Social Impacts and Adaptations. Prosjektet var finansiert av Norges forskningsråd og har blitt gjennomført i samarbeid med Senter for klimaforskning ved Universitetet i Oslo (CICERO), Program for forskning og utredning for et bærekraftig samfunn ved Universitetet i Oslo (ProSus) og Stiftelsen for samfunns- og næringslivsforskning (SNF). Vestlandsforsking har gjennomført seks delprosjekt: 1. Ein internasjonal kunnskapsstudie om korleis ver og klima påverkar reiselivs- og rekreasjonsatferd. 2. Ein komparativ empirisk analyse av korleis sommarturisme i Noreg og New Zealand blir påverka av ver og klima, med eksempel frå brerelatert turisme. 3. Ein empirisk breiddeanalyse av dei samfunnsøkonomiske verknadene av nyårsorkanen i Ein empirisk djupneanalyse av den same nyårsorkanen, men no med fokus på institusjonell læring. Djupneanalysen tok føre seg beredskap. 5. Ein teoretisk analyse av kva type tverrgåande institusjonelle system som er sentrale i arbeidet med lokal klimatilpassing i Noreg. 6. Ei utgreiing av eit mogeleg indikatorbasert system for vurdering av lokal klimasårbarhet. Mange norske lokalsamfunn er sårbare for framtidige klimaendringar. For å finne ut av dette er det innafor programmet utvikla eit sett sårbarhetsindikatorar som kombinerer sårbarhet overfor klimatiltak og klimaendringar. Det er første gang et slikt system er utarbeida internasjonalt. Stor og vellykka Høykom-satsing i Sogn og Fjordane Forskarar frå Vestlandsforsking var i initiativtakarar til og prosjektleiarar for to store Høykom-satsingar i Sogn og Fjordane. 25 grunnskular i heile fylket får tilgang til breiband med støtte frå Høykom Skoleprogrammet. Prosjektet omfattar også utvikling av breibands-krevjande tenester med bruk av digitale kart som basis. Prosjektet har ei økonomisk ramme på 14 mill kr for og 2005 og 50% av ramma blir støtte av Høykom. Gjennom Høykom Distrikt-programmet fekk 5 kommunesenter og 6 bygdelag tilgang til breiband. Over dei siste 2 åra har Vestlandsforsking vore involvert i ei rekkje aktivitetar knytt til utvikling av breibandinfrastruktur og breibandtenester i Sogn og Fjordane. Eit særtrekk ved prosjekta har vore samarbeid mellom mange kommunar, med Sogn og Fjordane fylkeskommune, med næringslivet og med kompetansemiljøa i fylket. Etter at dette samarbeidet kom i stand har fylket fått initiert prosjektaktivitetar med eit totalt omfang på over 50 mill kr. 7

8 Interreg på fleire områder Vestlandsforsking har eit betydeleg engasjement i internasjonalt prosjektarbeid. I har instituttet hatt særleg stor aktivitet i EU sine Interregprogram. Vestlandsforsking er prosjektleiar i GeoShareprosjektet i Interreg IIIB Nordsjøprogrammet. GeoShare er eit samarbeid mellom Sogn og Fjordane, City of Edinburgh, Hansestadt Bremen og Province of Groningen. Prosjektet arbeider med avanserte IKT-tenester med særleg vekt på digitale kartapplikasjonar for kystsoneforvaltning, regional natur- og kulturarv og visualisering av regional arbeidsmarknadsstatistikk. Prosjektet har vist korleis regionar rundt Nordsjøen kan samarbeide og samaordne prosedyrer, grensesnitt og metadata for avanserte IKT-system. Prosjektet viser også korleis slike tenester kan overførast til andre regionar og integrerast i regionale utviklingstiltak. GeoShare er ferdig i Vestlandsforsking har vidare ei sentral rolle i Interreg IIIC East Zone prosjektet Enable. Prosjektet er eit samarbeid mellom Hordaland, Sogn og Fjordane, Thüringen i Tyskland, Kärnten i Austerrike og Kaunas i Lithauen. Målet er å utvikle og teste nye instrument for stimulering av entreprenørskap og internasjonalisering. Prosjektet er ein såkalla "Regional Framework Operation", eit forsøk frå EU på å flytte ut store programsatsingar frå EU-systema til regionane. Enable er eit av eit fåtal slike programsatsingar som er under gjennomføring, og programmet har som mål å ha 18 bedriftsretta delprosjekt der næringsliv og organisasjonar frå dei involverte regionane skal utvikle sine eigne internasjonale prosjekt. Enable skal vere ferdig i PUBLISERING VITSKAPLEGE ARTIKLAR MED REFEREE Andersen, O; Lundli, H-E.; Holden, E. and Høyer, K.G. Transport Scenarios in a Company Strategy. Business Strategy and the Environment 13: Holden, Erling Towards sustainable consumption do green households have smaller ecological footprints? International Journal on Sustainable Development 7 (1): Ecological Footprints and Sustainable Urban Form. Journal of Housing and the Built Environment 19 (1): Lindseth, Gard The Cities for Climate Protection Campaign (CCPC) and the Framing of Local Climate Policy. Local Environment. The International Journal of Justice and Sustainability ;9(4): Lindseth, Gard og Hovden, Eivind. Discourses in Norwegian Climate Policy: National Action or Thinking Globally? Political Studies ;52:63-81 Skogseid, Inngjerd Entering the European Information Society: Four Rural Development Projects. In: The Information Society, 20: 1-12,. Taylor & Francis Inc. VF-RAPPORTAR OG NOTAT VF-Rapportar 1/04 Kvalitetsindikatorer for reiselivsbaserte netttjenester. Av Svein Ølnes 2/04 Elektronisk marknadsplass for småskala matprodusentar. Terje Aaberge 3/04 Evaluering av Nynorsk Pluss. Svein Ølnes 4/04 Handbok for innføring av LivsIT. Svein Ølnes og Terje Aaberge 5/04 Delrapport 1 Ungdom og medverknad i Ung i Sogn og Fjordane. Av Astrid Øydvin 6/04 Evaluering av Ung i Sogn og Fjordane Del 2 Prosjekta i programmet. Av Astrid Øydvin 7/04 Nordisk Transportpolitisk Nettverk (NTN): Hvordan utvikle bærekraftige godstransportløsninger? Av Carlo Aall 8/04 Evaluering av kvalitetssystem i landbruket. Av Kyrre Groven, Eivind Brendehaug, Carlo Aall og Olav Kvitastein VF-Notat 1/04 Berekraftmelding. Kva retning går utvikling i Sogn og Fjordane i høve til målet om ei berekraftig utvikling? Carlo Aall og Kyrre Groven 2/04 Innføring av felles elektronisk innkjøpssystem i konsernet Sogn og Fjordane Energi. Av Øyvind Heimset Larsen og Ingjerd Skogseid 3/04 Institutt for kvalitetsturisme. Identifisering av eit kunnskapsfelt. Av Carlo Aall og Kyrre Groven 4/04 Etablerarverkemiddelet Alkymisten - evaluering av prosess og resultat. Av Thor Andre Fløtre 8

9 5/04 Evaluering av etablerarverkemiddelet Alkymisten. Dokumentasjonsrapport til vf-notat Av Thor Andre Fløtre 6/04 Samfunnsregnskap for Oslo Sporveier Otto Andersen 7/04 Standardiseringsarbeidet i BIT Reiseliv. Oluf Haugen, Ingjerd Skogseid og Svein Ølnes 8/04 Konvertering av kommunale organisasjonsdata. Yngve Håkonsen og Thomas Sløk Tvedt 9/04 Nordisk Transportpolitisk Nettverk. Eksempler på bærekraftig godstransport. Dokumentasjonsrapport. Carlo Aall, Otto Andersen 10/04 Økonomiske faktorer og forhold ved anvendelse av hydrogen i transport. Av Otto Andersen 11/04 Ungdomsbarometer for Sogn og Fjordane. Av Thor Andre Fløtre 12/04 Ungdomsbarometer for Sogn og Fjordane.Kortversjon. Av Thor Andre Fløtre 13/04 WISS Kartleggingskonferanse 3. og 4. desember. Geir L. Strand og Ingjerd Skogseid, VF og Jarle Hildrum, Arbeidsforskingsinstituttet. 14/04 Distriktspolitikk og utvikling i Sogn og Fjordane Av Karl G. Høyer 15/04 Kva meiner turistane? Brukarundersøking av Sognefjord.no. Øyvind Heimset Larsen og Svein Ølnes 16/04 Å gjere Sognefjorden synleg på Internett. Svein Ølnes 17/04 Lego for reiselivet i Sogn? Arkitektur og publisering på internett. Terje Aaberge, Nils Arne Hove, Øyvind Heimset Larsen, Håvard Myrvang, Svein Ølnes, Ivar Petter Grøtte 18/04 Årsrapport 2003/ BIT Reiseliv Sogn. Ivar Petter Grøtte ARTIKLAR I BØKER/TIDSSKRIFT/KONFERANSERAPPORTAR Holden, Erling Vi må reise mindre. I: Spurkeland, E. Rødt lys for biljournalistikk. IJ-forlaget AS Holden, Erling Bærekraftighet - det nye imperativet i transportpolitikken. Samferdsel. Nr. 10, Desember Bolig, biff og bil. Energisk. Nr.3/ Høyer, Karl G. og Aall, Carlo Tourism and climate change adaptation - the Norwegian case. In Hall, C.M., Higham, J.. Tourism, Recreation and Climate Change. London: Channelview Press (in press). Terje Aaberge, Ivar Petter Grøtte, Oluf Haugen, Ingjerd Skogseid and Svein Ølnes Evaluation of Tourism Web Sites: A Theoretical Framework. Information and Communication Technologies in Tourism. Editor: Andrew J. Frew. Springer Computer Science RAPPORTAR UTGITT AV ANDRE Holden, E. og Norland, I. SusHomes En undersøkelse av husholdningers forbruk av energi til bolig og transport i Stor-Oslo. Rapport nr. 3 /04. Universitetet i Oslo: Program for forskning og utredning for et bærekraftig samfunn (ProSus) Lindseth, Gard og Aall, Carlo. Kommuner og klima. En vanskelig kombinasjon En spørreundersøkelse om klima- og energiplanlegging i norske kommuner og fylkeskommuner : ProSus. ISBN s. PAPER OG KONFERANSEARTIKLAR Haugen, Oluf og Skogseid, Ingjerd Evaluation of tourism web sites: A theoretical framework.paper. ENTER Cairo, januar Holden, Erling Sustainable Urban Form Household consumption of energy and transport in eight Norwegian Residential areas. The European Network of Housing Research (ENHR) International Housing Conference. Cambridge UK, July 2 nd July 6 th. Den besværlige mobiliteten - Ulike strategier for å begrense energibruk og CO 2 -utslipp fra transportsektoren. Via Nordica vejkongressen : Mennesker og mobilitet juni Bella Center, København Skogseid, Ingjerd Local and regional development of broadband infrastructure. Konferanseartikkel m referee: IRIS 9

10 27 Learn IT, Know IT, Move IT. August 14 17, Falkenberg, Sweden Local Actors Bridge the Broadband Divides. Konferanseartikkel m referee: NOKOBIT The 11th Norwegian Conference on Information Systems , Stavanger Ølnes, Svein, Larsen Øyvind Heimset og Terje Aaberge Construction of Expert Evaluation Systems for Web Sites. Paper. IADIS WWW/Internet. Madrid, Ølnes Svein og Aaberge, Terje Search Engine Assisted Information Portals. Scandinavian Conference on egovernment. Örebro Ølnes, Svein og Jansen, Arild Quality Assessment and Benchmarking of Norwegian Public Web Sites. 4th European Conferance on E-Government, Dublin, 17. og 18. juni Aall, Carlo Lokal planlegging som virkemiddel i klimapolitikken. Innlegg under forskerkonferanse for KlimaProg, KlimaEffekter og Polar klimaforskning 7-8 januar, Lillehammer Aall, Carlo og Brendehaug, Eivind Kvalitetsturisme: reiselivssatsing med fokus på kvalitet og berekraft. Drøfting av utviklingspotensiale med grunnlag i ei spørjegransking i Sogn og Fjordane. Paper lagt frem på Nordisk forskningsseminar om fjell og friluftsliv i Oslo, august FOREDRAG/UNDERVISNING Brendehaug, Eivind Governance in the field of biotechnology and operationalising the Precautionary Principle, på programseminar Etikk, samfunn og bioteknologi i regi av Norges Forskingsråd, april. Grøtte, Ivar Petter Oppsummering av Nærinett. Bergen Presentasjon av Enable-prosjektet, Voss, og Bergen Strategidag om internasjonalt arbeid. Hordaland fylkeskommune, Bergen Presentasjon av Geoshare. Vellinge, Sverige, Norske EØS-midlar og Enable. Litauen, juni Breibandorganiseringa på Vestlandet. Sametinget, Karasjok, Presentasjon av breibandsøknader. Fondsstyret for arbeidsgjevaravgiftsmidlar. Førde, Haugen, Oluf IKT i reiselivet HiL, undervisning i mai: Oluf Haugen og Arne Glenn Flåten Brukervennlighet på internett hvorfor er dette ukjent for reklamebyråene? Fjord Norge, Bergen 14. september: Oluf Haugen og Arne Glenn Flåten IKT i reiselivet. Jotunheimen Reiselivslag: 25. oktober, Oluf Haugen Holden, Erling Bærekraftig mobilitet. Natur og Ungdoms sommerleir. Olsby, 3.august Ecological footprints. Energy Planning and Sustainable Development: The International Summer School, Centre for Development and the Environment. University of Oslo, 29 July Sustainable mobility. Energy Planning and Sustainable Development: The International Summer School, Centre for Development and the Environment. University of Oslo, 29 July Den besværlige mobiliteten ulike strategier for å begrense energibruk og CO2-utslipp fra transportsektoren. Via Nordica vejkongressen : Mennesker og mobilitet juni i Bella Center, København Veier til bærekraftig mobilitet. Instituttseminar, Statens institutt for forbruksforskning, 7.mai Veier til bærekraftig mobilitet.. Instituttseminar, Senter for teknologi, innovasjon og kultur,universitetet i Oslo, 6.mai Veier til bærekraftig mobilitet. Fagtreff, SINTEF Bygg og miljø, 30.april Bærekraftig mobilitet. SIB 8010 Transportanalyse. Trondheim: Institutt for bygg, anlegg og transport, NTNU, 29.april Forbruk av energi og transport i norske husholdninger. Fagseminar, ProSus. Senter for Utvikling og miljø, Universitetet i Oslo, 22.mars Alternative energibærere og bærekraftig transport. TMM 4145 Komponentutforming og økologi. 10

11 Trondheim: Institutt for produktutvikling og materialer, NTNU, 25. februar Larsen, Øyvind Heimset Om Internett - diverse foredrag, testar og nettrebusgjennomføring. Operasjon Skuleverk. Arrangør: Dataforeningen, Hyen 22.januar Larsen, Øyvind Heimset og Aaberge, Terje Kvalitet på nett. Kurs - BIT/Vestlandsforsking. Sogndal 30. april Lindseth, Gard Klimadebatten i Norge: Nasjonale og lokale perspektiver. Forelesning på Kurset SUM 3000; Arr: SUM/UiO Kunnskap, klima og lokal planlegging. Dagssamling på Rådhuset i Fredrikstad Arr: Fredrikstad kommune Lokal klimapolitikk - hindringer og muligheter. Foredrag for Oslo Arbeiderpartis miljøgruppe; Skogseid, Ingjerd Community of Practice. Seminar: Overføring og utvikling av kunnskap innan og mellom organisasjonar, arr. Av HISF/AØS og VF. Februar 6., Sogndal The Influence of Local and Regional Driven Development of Broadband Infrastructure in Norway on Enterprise and Innovation. Konferanse: Knowledge based regions in the Information Society. The role of Broadband technology in securing a vibrant esociety. Arrangør: South West Regional Authority, Ireland and Committee of the Regions (EU) April 6., Killarney, Co. Kerry, Ireland Local Actors Bridge the Broadband Divides. NOKOBIT, Høgskulen i Stavanger Stavanger Cooperation and Networking of SME. ENABLE prosjektet. Arrangør: Hordaland Fylkeskommune, Bergen Kompetansemekling. ENABLE prosjektet. Arrangør: Sogn og Fjordane Fylkeskommune Florø Operasjon skuledag; Kva er internett. Seminar/kurs o.l: Operasjon skuledag, Arrangør: Den norske dataforening. Voss, Skogseid, Ingjerd og Haugen Oluf Evaluation of Tourism Web Sites: A Theoretical Framework. ENTER. Arrangør: International Federation for Information technilogy and Travel & Tourism. January 26th, - Cairo, Egypt Strand, Geir Verdiskaping 2010 Sogn og Fjordane. Hermansverk, Stjernemøte, Stjernelaget Nettverk som næringsutviklande kraft VS2010 Sogn og Fjordane. Prosjektleiar-samling VS2010. Noregs forskningsråd, Oslo, Skulenett Sogn og Fjordane fase 2. Prosjektleiarsamling HØYKOM Skole. Noregs forskningsråd, Høykom, Bergen, Høykom status og rutinar. IKT konferanse Sogn Regionråd, Solvorn, Regionalisering angår det næringslivet? Trainee samling, Trainee-nettverket S&F, Loen, Ølnes, Svein Søk på Internett. Undervisning, UiO, inst. for rettsinformatikk, avd. for forvaltningsinformatikk. Oslo, Kva er folk ute etter på nettet? Samling for Kommunenes informasjonskollegium/fylkeskomm... Oslo, Kvalitet på offentlege vevtenester. Kurs for arkivarar arr. av Fylkesarkivet i Sogn og Fjordane. Balestrand, Construction of Expert Evaluation Systems for Web Sites. IADIS WWW/Internet. Madrid, Teknisk evaluering av LivsIT. Seminar for brukarar og leverandørar av LivsIT arr. av Moderniseringsdepartementet. Oslo, Aall, Carlo Bustad, forbruk og økologisk fotavtrykk - korleis påverkar utforming og lokalisering av bustader forbruket? Presentasjon for Husbanken - Trondheim 18. Mars Miljøpolitikk, klimautfordringar vilkår og mogeleg lokalt engasjemen. Innlegg under Konferanse om energi, klima, miljø og næringsutvikling. Arrangert i Florø av Flora kommune, Sogn og Fjordane Fylkeskommune, EWOS AS, Sogn og Fjordane Energi AS, INC Energy AS, Sunnfjord 2020 AS 11

12 Reiseliv og miljø. Ulike formar for miljøvenleg reiseliv. Førelesning i kurset Landskapsplanlegging (PL 411) ved Høgskulen i Sogn og Fjordane, Norway and the Environment - national and international challanges. Innlegg på seminar for Elderhostel, Sogndal Folkehøgskule, 6. og 20. juni 2000 Forskningsperspektiv på bruk og vern. Innlegg under Naturbrukskonferansen i Jostedalen, september. Arrangør: Sogn og Fjordane SV Kommunalt klimaarbeid. Hva kan kommunen gjøre for å redusere utslipp av klimagasser? Hvilke klimaendringer må vi være forberedt på? Presentasjon på møte i Trondheim kommune sitt klimautvalget, Utvikling av bærekraftige transportløsninger i transportkoridoren Norge-Sverige-Danmark- Tyskland. Innlegg på seminaret "Transport som konkurranseparameter- Effektive transportkorridorer i en globalisert verden. Arrangert av Nordisk Transportpolitisk Netværk, Århus oktober KRONIKKAR/INTERVJU Holden, Erling Den nye transportpolitikken. forskning.no, 26.oktober Tenk om alle bodde i Oslo. Dagsavisen, 13.oktober Ja takk, begge deler? Adresseavisen, 5.oktober Forbrukersamfunnets usynlige hånd. Dagbladet, 6.juni Begeistring og provokasjon. Bergens Tidende, 11.mai Lindseth, Gard. Bergen får miljøskryt. Omtale i Bergens Tidende Best på miljø. Intervju i Fædrelandsvennen, Kristiansand Frykten for Markedet. Innlegg i Dagbladet Klimafond kan styrke lokalt miljøarbeid. Intervju på NRK Sogn og Fjordane Kommunalt frieri fra Hareide. Intervju i Kommunal Rapport Kommunalt miljøvern. Kronikk i Dagsavisen Kommunene savner strategi for miljøvern. Intervju i Aftenposten Kristiansand bra på buss, miljø og klima. Omtale på NRK Sørlandet Lyse ødela for klimamålet. Intervju i Stavanger Aftenblad Miljøsatsing i særklasse. Intervju i Varden Ølnes, Svein Lenger til Brussel. Intervju i ComputerWorld Noreg Lenger til Brussel. Intervju med bakgrunn i ComputerWorld-artikkel. NRK Sogn og Fjordane, Aall, Carlo Kan vi "verne oss" til flere arbeidsplasser i reiselivet? Kronikk i Nationen, Aall, Carlo og Norland, I.T. Lokal klimasårbarhet og lokal klimapolitikk. Cicerone, (1): VERV/SENSUR/RETTLEIING Andersen, Otto Styremedlem i HyNor Hydrogenveien i Norge, knutepunktsgruppe Oslo Medlem i nasjonale og internasjonale Komitéer/Forum/Nettverk Brendehaug, Eivind Medlem av Strategigruppe i Norges Forskningsråd for utvikling av forskningsstrategier innen økologisk landbruk i. Holden, Erling Nasjonal kontaktperson i International Partnership for a Hydrogen Economy (IPHE): Socio-economic aspects Medlem i NorNet: Bolig, forbruk og bærekraftig utvikling, Nordisk nettverk for forbruksforskere Medlem i European Network on Housing Research, Working Group 13: Housing Sustainability Associate Editor of International Journal of Alternative Propulsion (InderScience Publishers) Referee for: Urban Studies, Journal of Housing and the Built Environment Strand, Geir Verv: Styremedlem Dataforeningen Nordvestlandet Ølnes, Svein Medlem av e-norge-forum oppnemnd av Moderniseringsdepartementet Aall, Carlo Biveileder for doktorgradsstudent ved Institutt for Geografi, Universitetet i Bergen. Biveileder for masterstudent ved University in Edenburg, Skotland. 12

13 ÅRSRAPPORT FRÅ IKT-GRUPPA Forskingsområdet Gruppe for bruksretta informasjonsteknologi legg vekt på å setje informasjonsteknologien inn i nye samanhengar, tilpasse og vidareutvikle system og utvikle nye løysingar der det finst spesielle behov. Analysar, praktisk retta eksperiment og evaluering av samhandling mellom brukarar og ulike informasjons- og telekommunikasjonsløysingar (IKT) er sentrale arbeidsmetodar for slik kunnskapsproduksjon. Forskingsaktiviteten er særleg retta mot IKT i små og mellomstore bedrifter (SMB) og IKT i regional og lokal forvaltning. Begge områda er breitt samansette og har sterk regional forankring. I tillegg til god lokal forankring har forskingsområdet også fotfeste nasjonalt, og fleire av forskarane er deltakarar i nasjonale fora og initiativ. Forskingsområdet har lenge hatt ein sterk internasjonal forankring gjennom prosjekt finansiert gjennom ulike EU-samarbeid. Samstundes har utprøvingsarenaen vore lokalt og regionalt. Forskingsområdet har dei siste åra i stadig sterkare grad fått nasjonal betydning gjennom sentrale oppdrag både frå forvaltninga og Forskingsrådet. IT-gruppa sluttførde i det strategiske instituttprogrammet (SIP) E-handel og IKT-basert samarbeid. Programmet ga rom for fleire publikasjonar og bidrag ved internasjonale konferansar og har vore eit viktig kunnskapsløft for forskingsområdet. Aktivitet Viktige stikkord for aktiviteten i har vore infrastruktur- og tenesteutbygging gjennom Høykom-prosjekta Skulenett S&fj og Breibandforum S&Fj. har vidare vore eit viktig år for satsing innan reiselivet og gjennom prosjektet Sognefjord.no, gjennomført for reiselivsnæringa langs Sognefjorden, har det blitt etablert eit nytt, viktig område for IKT-forskinga. Arbeidet med kvalitet på internett-tenester er vidareført, både i offentleg sektor og i næringslivet (reiselivet) og gjennom prosjektet Verdiskaping 2010 er nyskaping og bruk av IKT sett på dagsorden. Dette arbeidet blir forsterka gjennom deltaking i det Interreg-prosjektet Enable og gjennom Forskingsråds-prosjektet MOBI. Gruppa hadde rundt 25 oppdragsbaserte prosjekt under arbeid i 2003 og det vart publisert seks VFrapportar og fire notat. Gruppa har også publisert ein del artiklar i ulike tidsskrift. Ved utgangen av året var det 11 personar knytt til gruppa med ein samla forskarinnsats på rundt 10 årsverk. Ein av forskarane ved gruppa er i ferd med å avslutta doktorgradsutdanning. Personale Heather Broomfield, BA, prosjektkoordinator Ivar Petter Grøtte, forskingsleiar, cand.scient. Nils Arne Hove, systemutviklar, ingeniør Oluf Haugen, systemutviklar/designer, MIT Øyvind Heimset Larsen, forskar III, siv.ing. Håvard Myrvang, IT-ansvarleg, Cand. Mag. Ingjerd Skogseid, forskar III, M.Sc. Geir Strand, forskar III, Master i samf.planlegging Svein Ølnes, gruppeleiar, forskar III,cand.agric. Terje Aaberge, forskar II, dr.és sc. I bistilling: Arild Jansen, dr. scient, Universitetet i Oslo institutt for forvaltningsinformatikk Prosjekt IT-forum. Euro Info. EU-kommisjonen. Kvalitetsvurdering av offentlege vevtenester. norge.no GeoShare. Interreg IIIB Nordsjøprogrammet og Sogn og Fjordane fylkeskom. Breibandforum. Sogn og Fjordane fylkeskommune/ IT-forum Sogn og Fjordane. E-handel og IKT-basert samarbeid. Strategisk Instituttprogram, Norges forskningsråd Evaluering av LivsIT, KS ( Enable- Enabling Entrepreneurship, Hordaland og Sogn&Fj fylkeskommunar. Skulenett Sogn og Fjordane, Sogn og Fjordane fylkeskommune Trivsel.net, Idrettssenteret AS og Sogndal Trivsel AS Verdiskaping 2010, Noregs forskningsråd Tilrettelegging av data i kommunal organisasjonsdatabase, Kommunal- og regionaldep. Sognefjord.no, RBL på vegne av styringsgruppa for BIT reiseliv og hotellgruppa i Sogn Balder, NORA-programmet, Nordisk Ministerråd Høykom distrikt, Sogn og Fjordane fylkeskommune/norges forskningsråd Oppsummering av status for standardisering i BIT reiseliv. RBL Fjordatorget. Innovasjon Noreg Kompetansemegling. Sogn og Fjordane fylkeskommune/norges forskningsråd 13

14 ÅRSRAPPORT FRÅ MILJØ- OG SAMFUNNSGRUPPA Forskingsområdet Miljø- og samfunnsgruppa arbeider innafor tre hovudområde: Berekraftig utvikling, transport og miljø og kommunal og regional miljøpolitikk. Omgrepet berekraftig utvikling har vore i fokus i arbeid ved gruppa heilt sidan starten. Det gjeld spørsmålet om korleis ein kan forstå omgrepet, korleis ein kan nytte omgrepet som grunnlag for å evaluere privat og offentlig verksemd, korleis omgrepet kan danne utgangspunkt for ulike former for utviklingsprosessar og kva for implikasjonar det kan ha for den enkelte om samfunnet skulle følgje målet om ei berekraftig utvikling. Fleire av prosjekta har tatt utgangspunkt i de spesielle utfordringane berekrafttematikken medfører for distrikts-norge. Sentralt i denne delen av arbeidet ved gruppa har vært ei nær faglig dialog gjennom fleire år med Program for forskning og utredning for eit berekraftig samfunn (ProSus) ved Universitetet i Oslo. Gruppa har transport og miljø som spissområde. Det vert arbeidd både med metodeutvikling og konkrete analysar av energi- og miljøkarakteristika for ulike transportmiddel. Området omfattar også grunnleggjande forsking kring forholdet mellom mobilitet og miljø og forsking og utvikling innafor alternative drivstoff. Gruppa har også strategisk instituttprogram om bruken av hydrogen som energiberar i transportsektoren. Viktige samarbeidspartnarar på dette området er Norsk Hydro, Oslo Sporveier, Norsk teknisk naturvitenskapelige universitet, Universitetet i Aalborg og Oxford Brookes University. Kommunal og regional miljøpolitikk er det tredje området som har vore med heilt frå starten. Prosjekta har retta seg inn mot ulike aspekt ved kommunal og fylkeskommunal miljøpolitikk, men der hovudfokus heile tida har vore retta mot dei spesielle utfordringane som knyter seg til målet om ei berekraftig utvikling og med ein særleg fokus på Lokal og Regional Agenda 21. Til dette forskingsområdet har det vore knytt eit strategisk instituttprogram om kommunal miljøpolitikk og Lokal Agenda 21. I dei siste åra har klimapolitikk og klimatilpassing blitt knytt til dette forskingsområdet. Viktige samarbeidspartnarar hor vore ProSus og Senter for klimaforsking ved Universitetet i Oslo (CICERO). I den seinare tida har innovasjon og omstilling i offentleg og privat verksemd etablert seg som et fjerde hovudområde, med særleg vekt på reiseliv og landbruk. Til dette området høyrer også studiar av omstillingar innafor offentleg verksemd, m.a. knytt til spørsmålet om kommunesamanslåing der gruppa har samarbeidd tett med Møreforsking Volda. Aktivitet Miljø- og samfunnsgruppa har i arbeidd med fleire prosjekt med tilknyting til temaet lokal mat og landbruk. Eitt av desse ere it europeisk prosjekt finansiert av EU-kommisjonen: Strategic Information for the Development of Agricultural Quality Product in the Europen Mountain Areas. Prosjektet kartlegg m.a. suksesskriterium for lokal mat i ei rekkje land i Europa, frå Romania og Polen i aust til Noreg og Scotland i vest. Prosjektet skal også gje innspel til politikkutforming i EU på lokal mat. I er det vidare starta eit større prosjekt innafor forskingsrådet sitt såkalla verdiskapingsprogram VS 2010: Verdiskaping 2010 i Sogn og Fjordane. VS2010 er ei nasjonal satsing med eigne regionale prosjekt som omfattar dei fleste fylka i landet. Programmet set fokus på forskingsbasert bedriftsutvikling, nettverksrelasjonar mellom bedrifter og regionale partnerskap for næringsutvikling. Samarbeid mellom partane i arbeidslivet (leiing og arbeidstakar) står sentralt i programmet. Forprosjektet til VS2010 i Sogn og Fjordane identifiserte omstilling, nettverksbygging og nyskaping i det ressurs- og naturbaserte næringslivet som overordna tema. Miljø- og samfunnsgruppa har hovudansvaret for det ein av to delprosjekt med tema nyskaping innan kvalitetsmat og naturformidling i reiselivet i Indre Sogn. Vestlandsforsking har saman med Stiftinga for næringslivsforskning i Bergen og på oppdrag frå Statens landbruksforvatning gjennomført ei evaluering av kvalitetssystemet i landbruket (KSL). Førmålet med evalueringa var tredelt: Vurdere ulike årsaker til at ikkje alle bønder har innført KSL; vurdere status for KSL-arbeidet, og komme med tilrådingar for det vidare arbeidet med KSLordninga. Evalueringa viser at 68 prosent av alle bønder med innvilga produksjonstilskot deltar i KSL. Viktige årsaker til svak oppslutning om KSL hos bøndene er knytt til både utforming, innføring og gjennomføring av ordninga. I var det tilsett åtte forskarar ved miljø- og samfunnsgruppa. Ein av forskarane har for tida ei 20 prosent stilling i samband med oppstart av eit post-doc studium ved Noregs Teknisk- Naturvitenskapelige Universitet i Trondheim, medan ein av forskarane held på med eit doktorgradsstudium ved same universitet. 14

15 Personale Otto Andersen, forskar II, Ph.D.. Eivind Brendehaug, forskar III, cand.agric. Thor-André Fløtre, forskar III, cand. agric. Kyrre Groven, forskar III, cand.philol. Erling Holden, forskar II, Dr.ing. 20 % stilling Karl Georg Høyer, professor i miljøplanlegging, forskingsleiar Gard Lindseth, stipendiat, cand.polit. Carlo Aall, forskar II, Ph.D. gruppeleiar Per Kristen Mydske, professor II, Dr.philos. (20% stilling) Utprøving av Gult kort som tiltak for å redusere sjukefråvær i arbeidslivet. Fylkestrygdekontoret i Sogn og Fjordane Expanding the use of biofuels in Northern Periphery. Interreg IIIB Nordlig Periferi HyWays The Development and Detailes Evaluation of a Harmonised European Hydrogen Energy Roadmap. EU-kommisjonen Ungdomsbarometer i Sogn og Fjordane Prosjekt Lokal klima- og energiplanlegging, Noregs forskningsråd Systemer for implementering av hydrogenenergi i transportsektoren, Strategisk instituttprogram, Noregs forskningsråd Føre var og bioteknologi, Noregs forskningsråd Bolig, forbruk og bærekraftig utvikling - et nordisk perspektiv, Nordisk ministerråd Strategic Information for the Development of Agricultural Quality Product in the Europen Mountain Areas, EU-kommisjonen Tiltaksdel i strategiverktøy for småskala matvareprodusentar, SND Evaluering av pilotprosjekt innan økologisk landbruk, Statens landbruksforvaltning HyNor, Hydro Berekraftige kommunar i praksis - Oppdatering av indikatorliste, KS Innspel til distriktskommisjonen Ei utgreiing frå Sogn og Fjordane. Sogn og Fjordane fylkeskommune Utarbeiding av samfunnsrekneskap for Oslo Sporveier. Oslo Sporveier Alkymisten ei evaluering av prosess og resultat for Sogn og Fjordane. Innovasjon Norge Utgreiing om forsking på kvalitetsturisme. Innovasjon Noreg Evaluering av kvalitetssystem i landbruket. Statens Landbruksforvaltning Nordisk transportpolitisk Nettverk Vurdering av klimasårbarhet i boligplanlegging. Husbanken Bok om LA21-arbeidet i Noreg. ProSus 15