MØTEINNKALLING. Vi ber om at forfall vert meldt til servicekontoret/utvalssekretær på telefon

Transkript

1 VOLDA KOMMUNE Utvalg: Formannskapet Møtestad: Møterom A, Volda rådhus Dato: Tid: 14:00 MØTEINNKALLING Medlemar som er ugilde i ei sak vert bedne om å gje melding, slik at varamedlemar kan bli kalla inn. Jf. 8, 3. ledd i forvaltningslova. Vi ber om at forfall vert meldt til servicekontoret/utvalssekretær på telefon Varamedlemar får saksdokumenta førebels berre til orientering. Dei får særskilt melding når dei skal møte. B- saker er underlagt teieplikt og er unnatekne offentleg innsyn. Møtet er ope for publikum, med unnatak når b-saker vert handsama. Saksdokumenta er lagt ut til gjennomsyn på servicekontoret og på folkebiblioteket til møtet vert halde. Side1

2 Saksnr PS 8/13 PS 9/13 PS 10/13 Sak Godkjenning av innkalling og sakliste Godkjenning av møteprotokoll frå forrige møte Disponering av tunellmasser frå deponi på Øvre Rotset og ved Volda stadion PS 11/13 Tilskotsordning for kollektivtransport i distrikta - KID 2013 PS 12/13 PS 13/13 PS 14/13 PS 15/13 OS 8/13 Cirkus Minimax - tilskot og/eller lån frå Næringsfondet Felles innkjøpsordning. Overgang til vertskommunesamarbeid. Urbakkfoten - godkjenning av avtalar Nominasjon Endra funksjonsfordeling og spareprosess i helseforetaket Side2

3 PS8/13Godkjenningavinnkallingogsakliste PS9/13Godkjenningavmøteprotokollfråforrigemøte Side3

4 VOLDA KOMMUNE SAKSDOKUMENT Sakshandsamar: Asbjørn J. Aasebø Arkivsak nr.: 2013/20 Arkivkode: L80 Utvalsaksnr Utval Møtedato 10/13 Formannskapet DISPONERING AV TUNELLMASSER FRÅ DEPONI PÅ ØVRE ROTSET OG VED VOLDA STADION Administrasjonen si tilråding: Formannskapet seier seg samd i framlegg til disponering av tunellmassene slik det fylgjer av saksutgreiinga i denne saka. Vedleggsliste: Ingen Uprenta saksvedlegg: Ingen Samandrag av saka: Volda kommune fekk i samband med bygging av Hjartåbergtunellen m3 tunellmasse transportert til deponi ved Volda stadion og ved Myrtun på Øvre Rotset. Kostnader i samband med klargjering av deponi og planering av masser på deponi er førebels ført på prosjekt industriområde Øvre Rotset. Delt ut på totalt m3 masse utgjer det ein kostnad på kr. 10,25 pr. m3. Anlegg som seinare brukar av desse massene bør betale ein m3-pris i deponikostnad som blir tilbakeført prosjekt industriområde Øvre Rotset. Eg rår til at massene vert prioritert brukt til kommunal infrastrukstur og andre samfunnsnyttige tiltak slik det går fram av saksutgreiinga i denne saka. Side4

5 Saksopplysningar: Volda kommune fekk i samband med bygging av Hjartåbergtunellen m3 tunellmasse transportert til deponi ved Volda stadion og ved Myrtun på Øvre Rotset. Kostnader i samband med klargjering av deponi og planering av masser på deponi er førebels ført på prosjekt industriområde Øvre Rotset. Delt ut på totalt m3 masse utgjer det ein kostnad på kr. 10,25 pr. m3. Eg rår til at anlegg som seinare brukar av desse massene betalar ein m3-pris i deponikostnad som blir tilbakeført prosjekt industriområde Øvre Rotset. Massene som kommunen har fått bør primært brukast til kommunal infrastruktur og andre samfunnsnyttige tiltak. Hittil har det vore gitt løyve til bruk av masse til fylgjande tiltak: skiskytingsanlegget på Reset 300m3 masse. Fyllmasse til veg i nytt bustadfelt Fyrde 990 m3. Plastringsstein veganlegg til Hjorthaug 650 m3. Vi står fram for mange kommunale utbyggingar som det kan vere aktuelt å nytte tunellmasse på. Pga. storleik på steinmassene reknar eg minimum 70cm nødvendig fyll høgde. Det vil vere nødvendig å knuse ein vesentleg del av massene med mobilt knuseverk dersom massene skal kunne nyttast til forsterkningslag med mindre fyllhøgder i vegbygging, Botnavegen o.l. Dette må vurderast ved detaljprosjektering av anlegga. Eg vil rå til slik prioritering av massene: Frå deponi ved stadion, vurdert mengde 6000m3: Tomt for fotballhall, anslag 5000 m3. Skatepark inkl. gangvegar 1000m3 Blokk og stor murstein skal fråsorterast ved uttak for seinare bruk/ disponering. Vi har ikkje eksakte mengder kor mykje som er i deponiet. Det vil verte underskott på masser, anslag 2500 m3, som må takast frå hovuddeponiet. Frå deponi ved Myrtun/ Øvre Rotset, totalt m3: Restmasse Stadion, skatepark,vegar, p-plass m.m. 2500m3. Skiskytingsanlegget på Reset 300m3. Fyllmasse til veg i nytt bustadfelt Fyrde 990m3. Plastringsstein veganlegg til Hjorthaug 650 m3. Sambindingsveg Storgata Lerkane 1600m3. Friområde Munken, sortert masse og murstein m.m. 50m3 Botnavegen m3, masse må knusast i mobilt knuseverk om den skal kunne nyttast. Vegbygging næringsareal Øvre Rotset på sørsida av Fv 651. Anslag ut frå 300m vegbygging 2000m3 Vegbygging næringsareal Øvre Rotset på austsida av Fv 651 (Myrtun). Forsterking av veg Rotsetstranda med tillegg av 3m fortau til 10 tonn aksellast (370m) og ny parallelveg 200m for å gi vegutløysing arealet aust for kommunen sitt garasjebygg på Myrtun. Anslag ut frå 3500 m3. Mengde disponert ut frå anslag ovanfor utgjer om lag m3. Rest udisponert er etter anslaga ovanfor m3. Vi har føreståande utbyggingstiltak som kan kome til utføring dei neste 3 åra som langt overstig restmengda: Sambindingsvegen mellom Klepp Raudemyrvegen, ikkje vurdert mengde m3. Bustadfelt Ottargarden i Bratteberget, K11 Engeset/ Klepp, ikkje vurdert mengde m3. B58 Bratteberg, ikkje vurdert behov m3 Side5

6 Drift/ vedlikehald kommunalt vegnett, ikkje vurdert behov m3 Vegar/ plassar nye Øyra skule, ikkje vurdert behov m3 Fråsortert blokk til plastring mot sjø/ elveforbyggingar m.m., ikkje vurdert behov/ m3 Eg rår difor til at restmengda vert liggande som ein reserve for seinare prioritering. Vurdering og konklusjon: Eg rår til at tunellmasser vert prioritert brukt slik det fylgjer av saksutgreiinga. Helse og miljøkonsekvensar: Evt. knusing av massene med mobilt knuseverk må gjennomførast slik at støy og støvplager vert minimalisert. Beredskapsmessige konsekvensar: Ikkje vurdert. Rune Sjurgard Rådmann Utskrift av endeleg vedtak: Kommunalteknisk avdeling Klageinstans: Ingen Side6

7 VOLDA KOMMUNE SAKSDOKUMENT Sakshandsamar: Per Ernst Lundberg Arkivsak nr.: 2012/2698 Arkivkode: 233 Utvalsaksnr Utval Møtedato 11/13 Formannskapet TILSKOTSORDNING FOR KOLLEKTIVTRANSPORT I DISTRIKTA - KID 2013 Administrasjonen si tilråding: Med bakgrunn i den økonomiske situasjonen der Volda kommune arbeider med prosessar for å redusere utgiftsnivået, så finn formannskapet ikkje å kunne søkje på KID-midlar som utløyser kommunal eigenandel. Vedleggsliste: 1. Brev av frå fylkeskommunen 2. Brev av frå Samferdselsdepartementet til fylkeskommunen Uprenta saksvedlegg: Rapport frå arbeidsgruppa for bygdebusetjing: Strategi for busetjing på bygdene (utsendt til fsk , OS 12/12) Samandrag av saka: Fylkeskommunen inviterer kommunane til å kome med søknad i høve tilskotsordninga Kollektivtransport i distriktene (KID). Det vert rådd til at kommunen søkjer om midlar til tiltak som arbeidsgruppa for bygdebusetjing har signalisert når det gjeld kollektivtransport. Saksopplysningar: Samferdselsdepartementet har vidareført ordninga med at det kan søkjast om tilskot til kollektivtransport i distrikta. Det er fylkeskommunane som er inviterte til å søkje, då det er desse som har ansvar for kollektivtransporten. Men KID ordninga opnar for at Side7

8 fylkeskommunane kan samarbeide med kommunane om tiltak som det kan søkjast om midlar til. I brevet frå fylkeskommunen av står det m.a.: Samferdselsdepartementet ønskjer å leggje vekt på prosjekt som har overføringsverdi til andre stadar i landet, og dei stiller krav om minst 50 % lokal eigendel i finansieringa av prosjektet. Eigendelen må dekkjast av kommunane sjølve. Som det går fram av brevet frå fylkeskommnen (vedlegg 1) er det tidlegare gjeve tilskot frå KID til mellom anna Garnes-prosjektet, med bygging av ny bussoppstillingsplass som blir knytt til ei ny rundkjøring. Prosjektet har som mål å få fleire bussavgangar og betre korrespondansar på søre Sunnmøre. Dette er eit stort og omfattande prosjekt der fylkeskommunen og vegvesenet legg inn betydelege eigne midlar. Dette prosjektet kjem heile søre Sunnmøre til gode. I rapporten frå arbeidsgruppa for bygdebusetjing: Strategi for busetjing på bygdene er det peika på at gode kommunikasjonar er viktige tiltak for måloppnåing. T.d. er det på side 10 omtalt følgjande: Bygdene opplever at skuleskyss, arbeidsruter m.m. ikkje er tilpassa til deira behov og at rasjonalisering og innskrenking gler tilbodet stadig dårlegare. Alle transportbehova på bygdene må sjåast i samanheng som transport til arbeid, skule, barnehage m.m. normalt morgon og ettermiddag, men og transport til fritidsaktivitetar, lagsarbeid m.m. Svært mykje av dette transportbehovet er mellom spreiddbygde område og bygdesentera/volda tettstad. Moglege tiltak: Sjå alle transportbehova i samanheng og utvikle eit fleksibelt tilbod ut frå reelle behov i dei ulike grendene, til dømes ved tett samarbeid med lokale drosjer, men og hjelp/støtte til privat organisering av sams transport. Sjå offentleg støtte i samanheng og ut frå reelle transportbehov til skule, lege, sjukehus, arbeid, service m.m. Til dømes ha kapasitet for andre passasjerar i skulebussar. Desse utfordringane ligg innafor eit av dei punkta departementet vil prioritere: Prosjekter som bidrar til økt livskvalitet og bolyst i spredt bebygde områder, jf. de distriktspolitiske virkeområder (ref. Kommunal- og regionaldepartementets hjemmeside på Nytt i år er at det også kan søkjast om midlar for betre samordning mellom lokal kollektivtransport og regionale ekspressbussruter. Betre koordinering og korrespondanse i knutepunkter vil bidra til å gi et betre tilbod til dei reisande og auke marknadsgrunnlaget for kollektivtransporten samla, går det fram i departementet sitt brev. Vurdering og konklusjon: I Volda sentrum har ringruta fungert godt i fleire år, og denne korresponderer med ekspressbussrutene Timeekspressen og Nor-Way Bussekspress sin ruter sør- og austover. Verre er det då med korrespondansar til desse for reisande frå vestsida, i hovudsak for reisande nordover grunna manglande korrespondanse mellom ferje og buss og manglande bussruter der, jfr. bygdebusetjingsutvalet sin rapport. Det ville vere aktuelt å søkje om midlar til å utvikle ruter Fyrde-Volda, Bjørkedal - Folkestad, Steinsvik - Folkestad/Lauvstad og Velsvik -Lauvstad i høve 1) jobb 2) kultur/idretteaktivitetar Side8

9 3) lege/sjukehus og slik at desse kan korrespondere med dei regionale bussrutene. Eit slikt prosjekt kan innehalde utvikling av rutetilbod, anten med faste ruter, samordning med skuleskyss og/eller bestillingsruter. Det er viktig også å samordne dette med fergerutene. Alternative tilrådingar: A: Ikkje utløyse ny aktivitet utover budsjettramma som er lagt for 2013: Med bakgrunn i den økonomiske situasjonen der Volda kommune arbeider med prosessar for å redusere utgiftsnivået, så finn formannskapet ikkje å kunne søkje på KID-midlar som utløyser kommunal eigenandel. B: Søkjer om midlar og finn dekning gjennom omdisponering av 2013-budsjettet i budsjettregulering: 1. Volda kommune søkjer om kr i KID midlar til forprosjekt for å utvikle ruter Fyrde-Volda, Bjørkedal - Folkestad, Steinsvik - Folkestad/Lauvstad, Velsvik - Lauvstad i høve a)jobb b)kultur/idretteaktivitetar c)lege/sjukehus og slik at desse kan korrespondere med dei regionale bussrutene. Eit slikt prosjekt kan innehalde utvikling av rutetilbod, anten med faste ruter, samordning med skuleskyss og/eller bestillingsruter. Viktig også å samordne dette med fergerutene. 2. Kommunen sin eigenandel vert å innarbeide i budsjettet, jfr. budsjettkorrigering 1/13. Eit slikt prosjekt krev medverknad frå fylkeskommunen, buss-selskapet, ferjeselskapet, grendalaga og drosjenæringa. Utvikling av lokalt transporttilbod vil vere eit godt tiltak. Samtidig er kommunen i ein svært vanskeleg balansesituasjon der kommunen skal kutte i kostnader. Rådmannen finn derfor ikkje å kunne tilrå dette som nytt tiltak som vil utløyse nye forventingar og utgifter i kommunen sitt budsjett og økonomiplan. Det vil verte ein viktig faktor for økonomisk styring at vi er i stand til å seie nei til nye tiltak framover. Helse og miljøkonsekvensar: Eit slikt lokalt prosjektet ville kunne.bidrar til økt livskvalitet og bolyst i spredt bebygde områder, jf. de distriktspolitiske virkeområder. Økonomiske konsekvensar: Som alltid når overordna mynde lyser ut midlar til ulike prosjekt må det stillast 50% lokal finansiering. Om kommunen skulle få tilslag på søknad, må eigne midlar innarbeidast i budsjettet. Kostnader til dekning av utgreiing vil vere på eit nivå som kanskje utan større vanskar kan dekkjast ved omdisponering i budsjettkorrigering i Ei evt etablering av drift vil utløyse større utgifter som må dekkjast inn i komande økonomiplan der det frå før er ein svært anstrengt balansesituasjon. Side9

10 Beredskapsmessige konsekvensar: Betra kollektivtransport vil styrke beredskapen Rune Sjurgard rådmann Utskrift av endeleg vedtak: Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset, 6404 Molde. Side10

11 VOLDA KOMMUNE Kommunane i Møre og Romsdal Saksnl Løpenr. 21 DES 2012 Avc Møre og Romsdal fylkeskommune 1\2_11<i riaswkiq, P Ki3sserinv S: Dykkar ref: Dykkar dato: Vår ref: 77635/2012/ Vår saksbehandlar: Vår dato: Frode Kvalhelm, Invitasjon til å søke om KID-midlar frå tilskotsordninga for kollektivtransporten i distrikta - KID 2013 Samferdselsdepartementet har invitert fylkeskommunane til å søke om støtte til prosjekt for kollektivtransport i distrikta for 2013, (sjå vedlegg). Samferdselsdepartementet ønskjer å leggje vekt på prosjekt som har overføringsverdi til andre stadar i landet, og dei stiller krav om minst 50 % lokal eigendel i finansieringa av prosjektet. Eigendelen må dekkjast av kommunane sjølve. Om det er kommunar som ikkje har konkrete prosjekt, men idear om stader eller løysingar som vi kan sjå på i denne samanhengen, så kom med innspel til oss. Det må i så fall gjerast så snart som mogleg. Døme på relevante KID-prosjekt er mellom anna Garnes-prosjektet med bygging av ny bussoppstillingsplass som blir knytt til ei ny rundkjøring. Prosjektet har som mål å få fleire bussavgangar og betre korrespondansar på søre Sunnmøre. Informasjon om prosjektet "Betre kollektivtilbod i Lillehammer regionen " kan dykk finne under kollektivtransport og KID. I tillegg prosjektet frå Hedmark ei godt prosjekt, "Anropsstyrt, offentleg betalt transport i Østerdalen (Tolga), presentasjon av prosjektet ligger under Kollektivtrafikkonferansen og "Tolga halv på hel". Frist for levering av søknad om KID-midlar til samferdselsavdelinga i Møre og Romsdal er måndag 28. januar Med helsing r-l Mag e Vinje I ass. samferdselssjef Frode Kvalheim rådgivar Postadresse: Fylkeshuset, 6404 Molde Besøksadresse: Julsundvelen 9 Telefon: Telefaks: e-post: post@mrfylke.no Side11

12 DET KONGELIGE SAMFERDSELSDEPARTEMENT Ifølge liste Deres ref. Vår ret 12/1991 Dato Tilskuddsordningen for kollektivtransport i distriktene - Søknad om KIDmidler for 2013 Regjeringen har i Prop. 1 S ( ) foreslått å videreføre tilskuddordningen for kollektivtransport i distriktene (KID) med en bevilgning på 25 mill, kr i Stortinget har gjort bevilgningsvedtak i samsvar med forslaget. På denne bakgrunn inviterer Samferdselsdepartementet fylkeskommunene tii å søke om midler til KID-prosjekter for Det vises til vedlagte retningslinjer. K1D-ordningen støtter prosjekter i distriktene som effektivt utnytter de virkemidler som har vist seg å gi resultater nasjonalt og internasjonalt (se bl.a. Tøl-rapport 887/2007 Bedre kollektivtransport i distriktene). Departementet vil for 2013 prioritere prosjekter utformet etter minst en av to hovedstolper: Prosjekter som utnytter modeller for bedre organisering og samordning av offentlig transport i distriktene på lengre sikt, på tvers av sektorgrenser og/eller forvaltningsnivåer. Samarbeidsprosjekter mellom helseforetak og fylkeskommuner vil bli prioritert spesielt. Prosjekter som bidrar til økt livskvalitet og bolyst i spredt bebygde områder, jf. de distriktspolitiske virkeområder (ref. Kommunal- og regionaldepartementets hjemmeside på Nytt i år er at det også kan søkes om midler for bedre samordning mellom lokal kollektivtransport og regionale ekspressbussruter. Bedre koordinering og korrespondanse i knutepunkter vil bidra til å gi et bedre tilbud til de reisende og øke Postadresse Kontoradresse Kollektivtransport- og Saksbehandler Postboks 8010 Dep Akersg. 59 baneavdelingen Ole Rasmus Owe 0030 Oslo postmottak@sd.dep.no Sentralbord: Org. nr Side12

13 markedsgrunnlaget for kollektivtransporten samlet. Gjennomføring av tiltak som takstsamordning og framstilling av felles grensekryssende reiseprodukter vil også bygge opp om dette. For søknad om tilskudd fra KID-ordningen benyttes eget søknadsskjema (vedlagt). Det stilles fortsatt krav om lokal egenandel på minst 50 prosent. Vi minner om at det er fylkeskommunene som er formell søker. Hvis prosjektforslaget stammer fra en kommune, er det fylkeskommunen som vurderer og prioriterer prosjektet i sin søknad til departementet. Departementet understreker at eventuell tildeling av midler i 2013 ikke er noen garanti for senere tildelinger, som blant annet vil være avhengig av Stortingets årlige budsjettvedtak. Tilskuddet skal være et tillegg til ikke erstatning for lokale midler. For allerede igangsatte prosjekter skal resultatene dokumenteres årlig så lenge prosjektene pågår. Rapportering er obligatorisk for alle fylkeskommuner som mottar midler fra KID-ordningen. Rapporten skal inneholde: Beskrivelse av prosjektet som fikk støtte, inkl. prosjektregnskap Hvorfor tiltaket (ikke) er blitt vellykket Hva som regnes å ha overføringsverdi til andre En vurdering av om tilsvarende prosjekt kunne blitt gjennomført i egenregi (uten statlig tilskudd). Rapportering for 2012 sendes samtidig med søknaden om midler for Søknader uten rapportering vil ikke bli behandlet dersom søkeren mottok midler i Søknadsskjema og retningslinjer kan også overbringes elektronisk ved henvendelse til departementet. Frist for levering av både søknader og rapportering er mandag 4. februar Ta gjerne kontakt med undertegnede hvis spørsmål. Vi ser fram til et fortsatt godt samarbeid. Med isen Arn n Øe (e.f.) avdelingsdirektør Ole Rasmus Owe seniorrådgiver Vedlegg Side 2 Side13

14 Adresseliste Akershus fylkeskommune Sentraladministrasjonen 0107 OSLO Aust-Agder fylkeskommune Pb 788 Stoa 4809 ARENDAL Buskerud fylkeskommune Postboks DRAMMEN Finnmark fylkeskommune Henry Karlsensplass VADSØ Hedrnark fylkeskommune Fylkeshuset 2325 HAMAR Hordaland fylkeskommune Postboks BERGEN Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset 6404 MOLDE Nordland fylkeskommune Fylkeshuset 8048 BODØ Nord-Trøndelag fylkeskommune Seilmakergata STEINKJER Oppland fylkeskommune Postboks LILLEHAMMER Rogaland fylkeskommune Postboks 130 Sentrum 4001 STAVANGER Sogn og Fjordane fylkeskommune Askedalen LEIKANGER Sør-Trøndelag fylkeskommune Postuttak 7004 TRONDHEIM Telemark fylkeskommune Fylkeshuset 3706 SKIEN Trorns Fylkeskommune Postboks TROMSØ Vest-Agder fylkeskommune Serviceboks KRISTIANSAND S Vestfold Fylkeskommune Sven Foynsgt TØNSBERG Østfold Fylkeskommune Postboks SARPSBORG Kopi Ruter AS NSB Jernbaneverket Vegdirektoratet Side 3 Side14

15 Samferdselsdepartementet TILSKUDDSORDNINGEN FOR BEDRE KOLLEKT1VTRANSPORT 1 DISTRIKTENE KID Retnin 1. Bakgrunn- Med bakgrunn i Prop. 1 S ( ) videreføres tilskuddsordningen for bedre kollektivtransport i distriktene (KID). Ordningen trådte opprinnelig i kraft f.o.m. budsjettåret 2007 og finansieres over Samferdselsdepartementets årlige budsjett. F.o.m utvides ordningen med tiltak for bedre koordinering også mellom lokal kollektivtransport og regional ekspressbuss. 2. Formål Formålet med ordningen er (1) på kort sikt å stimulere til gjennomføring av tiltak for bedre organisering og samordning av offentlig transport i distriktene på tvers av sektorgrenser og/eller forvaltningsnivåer, og (2) på lang sikt gjennomføring av strukturelle kollektivtiltak som bidrar til økt livskvalitet og bolyst i spredt bebygde områder. 3. Generelt - Beviigningsrammen for tildeling fastsettes ut fra Stortingets årlige vedtak om statsbudsjettet. Samferdselsdepartementet står fritt til å fordele midlene til de søkere som oppfyller retningslinjenes krav til tildeling. Det forutsettes at midlene kommer som tillegg til, og ikke erstatning for, midler fra lokale myndigheter. Midlene tildeles for ett år av gangen og brukes både til investeringer og drift, planlegging og detaljutforming av prosjekter. 4. Hvem kan søke?søker er fylkeskommunen som ansvarlig myndighet for den lokale kollektivtransporten. Det forutsettes samarbeid med alle berørte parter (kommuner, etater, virksomheter). 5. Grunnlag for tildeling - Grunnlag for innvilgning av søknad er knyttet til bakgrunnen og formålet for ordningen. KID prioriterer gjennomføring av prosjekter som utnytter de virkemidler som allerede har vist seg å gi gode resultater for reisende med kollektivtransport, og særlig tiltak for bedre linje- og bestillingstrafikk med gode knutepunkter. Prosjekter det søkes om midler om må imøtekomme følgende krav: økt mobilitet Prosjektet skal etter ferdigstillelsen kunne dokumentere økt mobilitet med lokal og regional linjetrafikk, koordinert i knutepunkter for bl.a. ekspressbuss og bestillingstransport, for den del av befolkningen som ikke bruker egen bil. Tydelig innretting - Prosjektet bør ha en innretting i samsvar med prinsippene angitt i TØI-rapport 887/2007 "Bedre kollektivtransport i distriktene" (tilgjengelig på Stabil gjennomføring Etter at prosjektet er gjennomført, skal det kunne bestå uten krav om fortsatte statlige tilskudd for opprettholdelse av driften. Det oppfordres til samhandling om persontransport innen skoleskyss, pasientreiser og kommunale tjenester (eldreomsorg m.v.) for fremstilling av et best mulig samlet og koordinert transporttilbud til kundene. Det oppfordres videre om samordning av takster og reiseprodukter mellom ulike aktører. 6. Prioritering av søknader De av prosjektene som etter departementets vurdering best sannsynliggjør mulighet for å oppnå vellykkede resultater innenfor rammene av pkt. 2 og 5 vil bli prioritert. Det samme gjelder prosjekter tilknyttet kommuner i sone III og IV i "Det distriktspolitiske virkeområdet", jf. htt : en.no nb de krd tema re ional- o distrikts olitikk/vitkeomrade notifisertvirkeomrade -for -de-distrikts ).htrnl?id= Ikke alle som søker er garantert å få tildelt midler. 7. Hva skal søknaden inneholde?søknadsskjema skal være fullstendig utfylt. Det skal vedlegges dokumentasjon som gir en utfyllende beskrivelse av prosjektet og hvorledes dette er planlagt gjennomført. En rapport som beskriver dagens situasjon (fortrinnsvis siste 12 mnd) skal vedlegges. I den grad annen relevant dokumentasjon er tilgjengelig, bør evt. også dette vedlegges. 8. Hva skal årsrapporten inneholde?årsrapporten skal gi et kortfattet og oversiktlig sammendrag over dagens situasjon og de virkemidler lokale myndigheter i samarbeid med andre har gjennomført (evt. planlegger å gjennomføre) for å oppnå resultater, og hva disse konkret består av. 9. Kontroll og oppfølging I samsvar med bevilgningsreglementets 10 kan departementet iverksette kontroll med bruken av midlene. Side15

16 VOLDA KOMMUNE SAKSDOKUMENT Sakshandsamar: Per Ernst Lundberg Arkivsak nr.: 2012/2660 Arkivkode: 243 Utvalsaksnr Utval Møtedato 12/13 Formannskapet CIRKUS MINIMAX - TILSKOT OG/ELLER LÅN FRÅ NÆRINGSFONDET Administrasjonen si tilråding: 1. Formannskapet løyver inntil kr ,- til Cirkus Minimax til investeringar basert på eit godkjent finansieringsgrunnlag på kr ,-, som omtalt i saksutgreiinga. 2. Utgiftsføring: teneste 325, hovudpost overføring til andre Finansiering: teneste 325, hovudpost finansieringsinntekter Begge på aktuelt ansvar og prosjekt ( ) 3. Det er eit krav at det skal leggast fram attestert rekneskap over bruken av midlane. Vedleggsliste: 1. Søknad av frå Cirkus Minimax 2. Generelle opplysningar 3. Retningsliner for tildeling frå næringsfond Uprenta saksvedlegg: Vedtak i f-sak 128/11, møte Samandrag av saka: Cirkus Minimax søkjer om kr ,- i støtte til kjøp av bil, campingvogn og diverse utstyr. Eg rår til at det vert ytt kr ,- i støtte til investering i diverse ustyr. Saksopplysningar: Cirkus Minimax har i søknad motteke her søkt om støtte på kr , til innkjøp av diverse utstyr og dekking av driftskostnader, jfr. vedlegg 1. Cirkus Minimax fekk i f-sak 128/11 kr ,- i støtte til kjøp av sirkustelt. Side16

17 Det er i søknaden no sett opp eit kostnadsoverslag på investeringr, utstyr og driftstiltak på til saman kr , og det vert søkt om 40 % dekking av dette frå næringsfond. Største kostnadane er bil kr ,- og campingvogn kr ,-. I søknaden er det gjort nærare greie for prosjektet, og eg viser til denne. Vurdering og konklusjon: I retningslinene for tildeling av midlar frå næringsfond stat/fylke heiter det at vedtekne kommunale strategiar skal ligge til grunn for bruken av midlane. I retningslinene for tildeling av midlar frå kommunalt næringsfond går det fram at dei i hovudsak ikkje vert ytt midlar til rullande materiell (bil og tilhengar) kontorutstyr og -maskiner Enn vidare går det fram at det ikkje blir ikkje løyvd midlar til tidlegare støtta tiltak før det har gått minst 5 år frå første gong det vart gjeve støtte til tiltaket. Eg viser her til nærare informasjon om dette i vedlegg 3. Det er også praksis på at driftsmidler ikkje kan inngå i søknadsgrunnlag. Om ein held seg strengt til desse retningslinene må følgjande postar i søknaden gå ut i søknadsgrunnlaget: o bilreparasjon kr ,- o Honorar kr ,- o Campingvogn kr ,- o Kursrekvisitter kr ,- o Bil kr ,- o Kioskvarer kr ,- o Kontorrekvisitter kr ,- o Overnatting/matutgifter kr ,- o Reiseutgifter kr ,- Kr Søknadsgrunnlaget vert då kr ,- for dei attverande postane. I søknaden er det alternativt søkt om lån. Dette kan ikkje kommunen gje til næringstiltak, jfr. kommunelova 51. Det som ein då må vurdere er to tilhøve: 1. Skal ein fråvike punktet om at det ikkje blir ikkje løyvd midlar til tidlegare støtta tiltak før det har gått minst 5 år frå første gong det vart gjeve støtte til tiltaket. 2. Skal ein fråvike at det i hovudsak ikkje vert gjeve midlar til rullande materiell. Eg meiner at det i høve punkt 1 kan gjerast unntak, då det som det no vert søkt om midlar til er viktig for å få tiltaket det vart løyvd midlar til sist opp og gå. Side17

18 Når det gjeld punkt 2 er det avgjerande for eit sirkus å kome seg på vegen ; det er der ute marknaden er; eit sirkus må vere mobilt, ein kan ikkje drive stadbunde sirkus i område der befolkningskonsentrasjonen ikkje er større enn Volda/Ørsta, enn sei søre Sunnmøre. Eg er såleis komen til at eg vil rå til at bil og campingvogn vert godkjent i søknadsgrunnlaget. Derimot vil eg ikkje rå til at driftsmidlar elles vert teke med. Ut frå dette vert søknadsgrunnlaget kr ,-. Eg rår til at det vert ytt eit tilskot på kr ,- basert på søknadsgrunnlag på ,-. Helse og miljøkonsekvensar: Er vurdert i f-sak 128/12. Økonomiske konsekvensar: Det vert rådd til at løyvinga vert gjort frå næringsfond stat/fylke, der det pr er disponibelt kr ,-. Beredskapsmessige konsekvensar: Ingen. Rune Sjurgard rådmann Utskrift av endeleg vedtak: Cirkus Minimax Lidavegen Volda. Rekneskapsseksjonen, GLL Samordning- og utviklingsstaben, AE Revisor Klageinstans: Kommunestyret Side18

19 RF Søknad tr VOLDA KQMMIME Saksnre2pjia. 0 Lø enr - Shs. Ar!: KlasseringP Klasserin 1 7 DES 2012 Søknadsnr Søknadsår 2012 Arkivsak Støtteordning Næringsfond (stat/fylke) Prosjektnavn Søknad om tilskudd og/eller lån til Cirkus Minimax Kort beskrivelse Cirkus Minimax skal være et omreisende cirkus med satsing på god underholdning for barnefamilier, samt satsing på aktivitet for barn og unge. Vårt mål er å formidle en god forestilling, samt flette inn barnas egen deltagelse i cirkuset. Barna får delta gratis på cirkus-workshop i teltet, under hver forstilling. Cirkus-workshop går i hovedask ut på at barna får prøve ut forskjellige cirkus disipliner, og barna som ønsker det får opptre under forestillingen. Prosjektbeskrivelse Cirkus Minimax vil i tillegg til å reise rundt med cirkus show og workshop, satse på å holde flere cirkus kurs for barn og unge. Målet vårt for fremtiden er også å opprette en fast cirkus gruppe for barn- og unge, hvor det på vinterstid vil være trening 1-2 ganger pr. uke. Cirkus Minimax markedsfører seg også aktivt mot aktuelle kunder i næringslivet, som vi kan levere underholdningspakker til hele året. Som oftest blir det også arrangert cirkus workshop under slike oppdrag. Slike oppdrag er sikker inntekt for oss, da fast pris er avtalt med kunde på forhånd, og det ikke er billettsalg inne i bildet. Vi mener at det er på tide at vestlandet også får et nytt og bredere tilbud, for fritidsaktiviteter for barnog unge. På arrangement vi har deltatt på har vi sett en stor interesse for denne typen aktivitet for barn, så vi mener at det absolutt er verdt å satse videre på denne typen tilbud. Cirkus Minimax vil dermed satse på cirkus hele året, istedenfor en begrenset periode. Cirkus Minimax vil også kunne skape nye arbeidsplasser. Kontaktopplysninger Mottatt offentlig støtte tidligere: Ja Høsten 2011 søkte vi Volda Næringsfond om støtte til teltkjøp, vi fikk innvilget 50% av kjøpsummen og fikk utbetalt kr , I 2011 søkte vi også Hordaland Fylkeskommune om støtte til cirkus kurs, vi fikk innvilget søknaden og fikk kr ,- i støtte til kurset. Midlene ble brukt til å utføre cirkus kurs på Osterøy sommeren Side19

20 RF Spesifikasjon Bakgrunn Carl-Andre Hjelvik har god erfaring med cirkus, og var bare 14 år den første gangen han jobbet i et cirkus. Siden den gang har han jobbet i flere cirkus i hele norden, og fått god erfaring med drift og hva som trengs for å lykkes i bransjen. I de forskjellige cirkusene har han jobbet med alt fra teltarbeid, og helt opp til det å lede en forestilling. Han har også tidigere ledet eget cirkus, og er nå klar for å starte opp igjen med et helt nytt og mere bærekraftig konsept, Cirkus Minimax. Ingrid Lone er utdannet kokk, og noen av hovedoppgavene i cirkuset vil være ansvaret for å drifte kiosken. Prosjektmål Vårt mål er å skape en lønnsom bedrift, og drive helårsdrift av cirkus. Et av hovedmålene til Cirkus Minimax er å satse stort på å inkludere barn- og unge, i form av å etablere en fast fritidsaktivitet i nærmiljøet. Når vi er ute på turne i sommerhalvåret, skal barna inkluderes igjennom våre cirkus workshop i teltet i forbindelse med forestillingene. Alle barn som ønsker og vise seg frem, skal få anledning til dette i et "åpent" nummer i forestillingen. Vårt ønske er også at barna som er med på fritidsgruppen, skal få anledning til å være med i cirkuset og opptre om sommeren i ferien. I tillegg til fast cirkus gruppe på vinterstid, vil vi også markedsføre oss mot næringslivet, og andre arrangement hvor vi kan få oppdrag. Vi har vært på flere slike oppdrag allerede, hvor vi har fremført et show og laget cirkus workshop for barna. Vi vil satse på å bygge opp bedriften sakte men sikkert, istedenfor å ta for store sjanser i starten. Forankring Prosjektet Cirkus Minimax er ikke forankret hos medvirkende organisasjoner i kommunen eller fylkeskommunen pr. idag. Prosjektorganisering Prosjektet er i all hovedsak ledet av Carl-Andre Hjelvik, som har god erfaring fra cirkusbransjen. Erfaringen er bygget på arbeid i flere cirkus i norden, og egen studering og enorme interesse i cirkusfaget. Med seg på laget er samboer og forlovede Ingrid Lone. Carl-Andre har et bredt kontakt nett i cirkus bransjen, og har opparbeidet god kontakt med andre som kan bistå i forbindelse med kurs, show og workshops. Carl-Andre er ildsjelen bak prosjektet, og gjør mesteparten av arbeidet selv. Ingrid Lone er utdannet kokk, og hovedansvaret i cirkuset er driften av kiosken. Ingrid Lone og Carl-Andre Hjelvik har også egne nummer i manesjen i cirkuset, og vi er selv tilstedet i alle ledd i driften. Alt fra teltarbeid, til leding av show og utførelse av cirkus workshop. Vi ønsker selv å ha hovedansvaret for driften av fritidsaktiviteter i hjemkommunen, men vi har et godt samarbeid med en artist fra Danmark som også er pedagog. Steen Offersen har en fast deltagelse i Cirkus Minimax, hvor han utfører cirkus show og hjelper til med workshops. Vi ønsker også å inkludere han i fritidsgruppen, men ikke på fast basis. Han vil være en person vi vil ta inn ved jevne mellomrom, for å sikre utviklingen til barna på en god måte. Samarbeidspartnere Vi har ingen faste samarbeidspartnere pr. idag, og står alene om det økonomiske i driften. Vi har lykkest med noen mindre sponsoravtaler i form av noe rabatt på innkjøp vi har gjort, men har ikke noen avtale videre utover det. I 2012 har vi brukt egenkapital på alle invisteringer, i tillegg til de tilskuddene vi har fått. Ingen lån er tatt opp i 2012 på driften, kun egne midler er disponert Side20

21 RF Fremover ser vi at det kommer til å bli nødvendig med lån/tilskudd for å komme oss videre fremover med en stabil og god drift, derfor søker vi nå om tilskudd og/eller lån. Aktiviteter Midlene som tilføres til prosjektet skal brukes på innkjøp av varebil, benker og campingvogn. Dette er nødvendige investeringer for vår drift fremover, og skal brukes under forestillinger og turneer. Å få på plass en driftsikker bil, vil være en helt nødvendig investering for oss. For å kunne reise rundt på oppdrag, turne og besøke skoler og andre arrangement må vi ha en bil som er stor nok og driftsikker for alt utstyret. Bilen er selve hjertet i bedriften, og uten den er det vanskelig å drive en mobil virksomhet. Benker skal brukes for sitteplasser for publikumere, og campingvogn trenger vi for å ha et sted å bo på veien. Det vil ikke være økonomisk for driften å leie rom/hytter rundt omkring. Aktivtiteter som skal utføres i 2013 er kortere turneer på vår/høst, sommerturne, etablering av fritidsgruppe og oppdrag på divers arrangement med vekt på sunn aktivitet for barna og god familieunderholdning. Vi har også søkt den kulturelle skolesekken i store deler av landet, og venter svar på søknadene iløpet av de nærmeste mnd. Målgrupper Målgruppen for vårt prosjekt er i aller høyeste grad barnefamilier, barn- og unge og skoler via den kulturelle skolesekken. En annen målgruppe vil også være næringslivet generelt i form av kjøpesenter, familieparker, campingplasser. Cirkus Minimax vil også prøve å nå vanlige bedrifter i Norge, som kanskje ønsker litt annerledes underholdning og kanskje teambuilding i form av artige cirkus aktiviteter. Vi vil drive med oppsøkende virksomhet, og målet er å være tilgjengelig i hele Norge. Fritidsgruppen vil være forankret i lokalmiljøet i første omgang, og vi håper at vi skal kunne bidra til noe positivt i mangfoldet. Resultat Vi forventer at resultatene fra våre prosjekter vil føre til et bedre mangfold i aktiviteter for barn- og unge, og bedre folkehelsen i form at aktivitet for barna. I de kursene og workshoppene vi har holdt for barn- og unge, har vi opplevd at de har hatt det så morro at de nesten glemmer at de er fysisk aktive. Det er absolutt en interesse til stede for dette, og vi er opptatt av å få med alle. Kanskje spesielt de som føler seg utenfor, og ikke har interesse for de vanlige aktivitetene som fotball og håndball. Resultatet av turneer rundt i landet, håper vi skal være at barnefamiliene med de yngste barna, skal velge oss fremfor de andre cirkusene. Ved å få barna til å føle seg inkludert, og at de får delta i cirkus aktiviteter håper vi skal trekke familiene til oss. Resultatet vi ønsker å sitte igjen med er at det norske folk får et unikt innblikk i et cirkus, og hvor vanskelig det faktisk er å utføre de forskjellige cirkus disiplinenen som sjonglering, balansekunster, diabolo, enhjulssykkel etc. Vi ønsker å skaffe ny interesse for cirkus, slik at vi i fremtiden kan sikre fremtiden for norske cirkus. Økonomisk forventer vi at dette skal resultere i en stabil drift, som vi etterhvert kan leve av. Effekter Effekten av å satse på nye aktiviteter for barn- og unge, vil føre til en større valgfrihet for barna i fritidsaktiviteter. Barna får muligheten til å utfolde seg på nye og spennende måter, og effekten kan være at inaktive barn kan ønske å bli mere aktive. For å oppnå den positive effekten dette kan ha på samfunnet er vi avhengig av midler i oppstarten, og at vi selv jobber hardt for å nå ut til både det offentlige og private markedet. Effekten av forestillinger og cirkus workshop i teltet, håper vi kan være at barnefamiliene får et nytt Side21

22 RF og mere positivt syn på cirkus. Barna vil føle at de er inkludert, og få sunn aktivitet iløpet av forestillingen. Den største utfordringen her er å få barnefamiliene til å komme, og her kommer aktiv markedsføring til å være veldig viktig for å lykkes. Tids- og kostnadsplan Tidsplan Tidsplan for aktiviteter 2013: Påsken 2013 har vi ønsker om å kjøre ut med en liten påsketurne, med et minishow i teltet og workshop for alle i familien. Sommerferien 2013 ønsker vi å reise ut på en sommerturne i ca. 4 uker, hvor vi vil besøke campingplasser og andre spillesteder. Konseptet her vil være det samme, forestilling i kombinasjon med cirkus workshop for hele familien i teltet. Høsten/ Vinteren 2013 er det ønskelig å jobbe med den kulturelle skolesekken rundt omkring i landet. Dette er ikke avklart enda, da vi ikke har motatt svar på våre søknader enda. Vi har søkt samtlige fylker i Norge. Hele 2013 skal vi jobbe mot oppdrag på forskjellige arrangement eller for eks. kjøpesenter, hvor vi kan stille med en kombinasjon av minishow og workshop eller worshop eller show alene. Høsten/vinteren 2013 er vi også veldig intressert i å etablere den faste barn- og ungdoms gruppen med trening ukentlig. Tidsplan for 2014: Innen 2014 er målet å komme ut på en lenger turne, 5-6 mnd. Ellers i året vil aktiviteten være den samme som i Side22

23 RF I I I, I I. Kontor rekvisitta Kostymer (3 stk.) inkl. frakt, toll og rens Materialer m/maling og hengsler Overnatting og matutgifter oppdrag Porto i forbindelse med markedsføring Reiseutgifter oppdrag Strømkabler og diverse utstyr Trykksaker i forbindelse med markedsføring Vedlikehold av cirkustelt Sum kostnad Finansieringsplan I I I, e I. Egne investeringer/utgifter av inntekter Volda kommune Geografi 1500-Møre og Romsdal Vedleggsliste II Cirkus Minimax Opplysninger.pdf - - I Side23

24 CIRKUS mam Minicirkus for hele familien! GENERELLE OPPLYSNINGER Cirkus Minimax har i 2012 gjort egne investeringer i utstyr til bedriften, ved hjelp av noe tilskudd i Vi har ikke tatt opp noe lån for driften i 2012, men ser det kommer til å bli nødvendig for å kunne drive bedriften fremover i det tempoet vi ønsker. Det er litt vanskelig å si helt nøyaktig hvor stor vår utgiftspostene kommer til å bli i 2013, men vi har prøvd så godt vi kan å gi et overslag på dette. Vårt mål for sesongen 2013 er å ta bedriften et godt skritt videre, men samtidig unngå for stor risiko. Vi mener at det er bedre å bygge bedriften gradvis oppover, istedenfor å ta for store sjanser i starten og falle. Tidligere erfaringer tilsier at dette er lurt, og vi har stor tro på å kunne bygge opp bedriften de neste årene. Et mål for neste år var å reise ut på 5-6 mnd. turn& men vi har justert noe på de målene. Vi har valgt å satse mere på å prøve å kjøre flere kortere turner, med trygge og gode samarbeidspartnere som vi er kjente med fra før. Vi vil prøve å få arrangert flere miniturner på maks en uke i strekk, og miniturn&ne vil være veldig godt planlagt i forkant. De målene vi satser hardest på for sesongen 2013 er å fortsette å markedsføre oss aktivt ut mot næringslivet, og få flere oppdrag med minishow kombinert med cirkus worshop. Dette er oppdrag som ikke innebærer noen som helst risiko for bedriften vår, da pris er avtalt med kunde på forhånd, og vi får honoraret som er avtalt. Her er mulighetene mange, og vi jobber hele tiden med nye tilbud til aktuelle kundegrupper. Vi vil fortsette å jobbe for å komme inn under den kulturelle skolesekken, og vi venter i spenning på svar fra de forskjellige fylkene. En satsing er også en sommerturné i fellesferien, som kommer til å gå i hele Juli mnd. Her kommer vi også til å bruke artister vi har kjennskap og tilknytning til å hjelpe oss, som vi er trygge på fra før. Sommerturri en er den som kanskje innebærer mest risiko for 2013, men vi skal jobbe aktivt med å prøve å selge ut underholdningspakker på forhånd. Kunder vi kommer til å henvende oss til er kjøpesenter, familieparker og campingplasser. I løpet av neste år har vi et veldig stort ønske om å ha på plass en fast fritidsgruppe for barn- og unge i vår hjemkommune, og satser på at vi skal få det ordentlig i gang i løpet av høsten Adresse: * CIRKUS MINIMAX * Lidavegen 44 NO-6105 Volda. NORWAY. Tlf. (+47) cirkus-minimax live.no Hjemmeside: Organisasjonsnummer: Side24

25 NÆRINGSFOND FOR VOLDA. Kommunen har næringsfond til disposisjon i høve direkte støtte til private næringstiltak. Då desse midlane er avgrensa, vert følgjande lagt til grunn for prioriteringa av bruken: Det vert normalt ikkje gjeve støtte til: importverksemd, detaljhandel/butikketableringar, kaféog restaurantverksemd, tradisjonell konsulentverksemd/bedriftsrådgiving, helse-/velværetilbod, web-design, nettbutikk. I dei tilfelle der det er nødvendig med noko form for autorisasjon e.l., blir det ikkje gjeve støtte før slik ligg føre. Ved etablering av handverksbedrifter skal søkjer ha nødvendig fagbrev. Det vil i hovudsak ikkje bli gjeve støtte til: rullande materiell (bil og tilhenga kontorutstyr og -maskiner handverkty bygningar (her unntatt produksjonsanlegg) Det blir ikkje løyvd midlar til tidlegare støtta tiltak før det har gått minst 5 år frå første gong det vart gjeve støtte til tiltaket. Dette hindrar ikkje at eventuelle nye eigarar kan søkje støtte til supplerande investeringar eller bedriftsutviklingstiltak. Vidare i tilfelle sal/nedlegging: Dersom verksemda blir selt eller nedlagt i løpet av 2 år frå tilsegn om støtte vert gjeve, skal næringsutvalet kunne krevje attendebetalt høvesvis del av innvilga tilskot etter nærare vurdering. Ved nyetableringar vil det etter nærare vurdering også kunne bli sett følgjande vilkår: Det er eit vilkår at søkjar vil ta del i etableraropplæring, t.d. Etablerarskulen. Fondsstyret vil dekkje 50 % av kostnadane til denne på vanleg måte. Utover dette vil søknader bli handsama individuelt og vurdert i kvart einskild tilfelle. Søkjarar må legge fram skatteattest før søknad vert handsama. Midlar frå Næringsfondet vert rekna som skattbar inntekt for søkjar. Søkjar må opplyse om søknaden kan offentleggjerast (A-sak), eller om den skal unntakast offentleggjering (off.l. 5, Fvl altså B-sak). Dersom opplysning om dette manglar, vil søknaden bli handsama som A-sak. Side25

26 Fondsstyret vil elles sjå positivt på søknader om midlar til fellestiltak initiert av næringslaga i kommunen. Side26

27 VOLDA KOMMUNE SAKSDOKUMENT Sakshandsamar: Jarle B. Krumsvik Arkivsak nr.: 2013/90 Arkivkode: 601 Utvalsaksnr Utval Møtedato 13/13 Formannskapet Kommunestyret FELLES INNKJØPSORDNING. OVERGANG TIL VERTSKOMMUNESAMARBEID. Administrasjonen si tilråding: Vertskommuneavtalen vert godkjent. Vedleggsliste: 1. Utkast til Vertskommuneavtale 2. Samarbeidsavtale om felles innkjøp mellom kommunane på Søre Sunnmøre. 3. Vegleiande betalingssatsar til vertskommunen for kontorplass og fellesutgifter. Samandrag av saka: Vedlagt fylgjer utkast til Vertskommunesamarbeid for felles kommunale innkjøp, slik at Søre Sunnmøre Innkjøpssamarbeid vert organisert som eit administrativt vertskommunesamarbeid etter Komm.l 28,b. Herøy kommune er vertskommune og Volda, Ørsta, Sande, Ulstein, Vanylven og Hareid er samarbeidskommunar. Rådmannsgruppa har tilrådd at alle dei sju kommunane i samarbeidet skal fremje sak om å slutte seg til ein slik vertskommunemodell. Saksopplysningar: Søre Sunnmøre Innkjøpssamarbeid, SSIS, vart oppstarta i mars 2008, og består av kommunane Volda, Ørsta, Sande, Ulstein, Vanylven, Hareid og Herøy. Kommunane har som målsetting gjennom samarbeidet å: Side27

28 - Optimaliser innkjøpa med omsyn til pris og rett kvalitet - Effektivisere innkjøpssamarbeidet - Sikre gode og trygge innkjøpsrutinar i samsvar med gjeldande lover og reglar. Samarbeidet er basert på ei formell samarbeidsavtale som vart godkjend av kommunestyra ved oppstart. Denne avtalen regulerer samarbeidet. Ein må kunne sei at dette innkjøpssamarbeidet har vore ei av dei få suksesshistoriene som har hatt sitt utspring i tidlegare Søre Sunnmøre Regionråd. Rådmannsgruppa ynskjer no at samarbeidet vert organisert som eit vertskommunesamarbeid etter Komm.l. 28,b. Det vert difor lagt fram ei tilleggsavtale i form av ei vertskommuneavtale der kommunestyra i i samarbeidet føreset at rådmennene i samarbeidskommunane delegerer mynde til rådmannen i Herøy når det gjeld enkeltsaker saker av ikkje prinsipiell betydning, jfr. Komm.l. 28,b, nr.3. Samarbeidsavtalen skal fortsatt gjelde, med unntak av pkt. 4: Organisering. Samarbeidet skal ha eit styre. Medlemer i styret skal vere rådmennene i dei deltakande kommunane. Og pkt. 5: styret sine oppgåver Desse punkta vert erstatta av pkt. 1 og 3 i den nye vertskommuneavtalen, vedlegg 1. Det er i tillegg utarbeidt vegleiande betalingssatsar for kontorplass og fellesutgifter som skal brukast av den kommune som til kvar tid er vertskommune, vedlegg 3. Vurdering og konklusjon: Vertskommunemodellen fungerer slik at ein eller fleire kommunar overlet bestemte oppgåver og mynde til ei kommune (vertskommune) som i denne samanheng vil sei kommunale innkjøp. Kommunelova opnar for 2 former for samarbeid i ein vertskommunemodell: - Administrativt vertskommunesamarbeid ( 28,b) - Vertskommune med interkommunal folkevald nemnd ( 28,c). Felles for dei to modellane er at ansvarsområdet det blir samarbeidt om, blir utført innafor den administrative organisasjonen til vertskommunen. Samarbeid med folkevald nemnd inneber at all offentleg mynde kan delegerast til vertskommunen, med mindre det er avskore ved lov. Eit administrativt samarbeid inneber ei ytterlegare avgrensing til saker som ikkje er av prinsipiell betydning. Modellen inneber ikkje etablering av eigen juridisk person. Samarbeidet om felles kommunale innkjøp har formelt sett ikkje vore avtalefesta mellom kommunane. Dei 4 siste åra har Vanylven i praksis vore vertskommune, men det er no tilsett ny innkjøpar og frå skal Herøy ha vertskommunerolla. Ved å godkjenne vertskommuneavtalen pålegg kommunestyret rådmannen å delegere dei administrative oppgåvene til rådmannen i Herøy. Helse og miljøkonsekvensar: Ingen Side28

29 Økonomiske konsekvensar: God innkjøpskompetanse vil kunne gje store innsparingar. Beredskapsmessige konsekvensar: Ingen Rune Sjurgard rådmann Utskrift av endeleg vedtak: Samarbeidskommunane og vertskommunen Side29

30 Vedlegg 1 1. Partane i avtalen 2. Formål 3. Mynde og delegasjon 4. Vertskommunen sine plikter VERTSKOMMUNEAVTALE FELLES KOMMUNALE INNKJØP Søre Sunnmøre Innkjøpssamarbeid Søre Sunnmøre innkjøpssamarbeid skal organiserast som eit administrativt vertskommunesamarbeid etter 28 b i kommuneloven. Herøy kommune er vertskommune og Volda, Ørsta, Sande, Ulstein, Vanylven og Hareid er samarbeidskommunar. Kommunane har inngått Samarbeidsavtale som regulerer avtaleforholdet. Denne avtalen gjeld fortsatt, med unntak av pkt 4 : «Organisering. Samarbeidet skal ha eit styre. Medlemmene i styret skal vere rådmennene i dei deltakande kommunane» og punkt 5 : «styret sine oppgåver». Desse punkta vert erstatta av pkt 1 og 3 i denne avtalen. Samarbeidskommunane delegerer mynde til Herøy kommune når det gjeld enkeltsaker eller typer av saker som ikkje er av prinsipiell tyding, i henhald til kommuneloven 28 b. Vertskommunen har arbeidsgjevaransvar og leairansvar for innkjøpsrådgjevar fører budsjett og rekneskap for samarbeidet. 5. Kostnadsdeling Følgjande kostnader skal fordelast mellom kommunane: Løn og sosiale utgifetr til innkjøpsrådgjevar Driftsutgifter for innkjøpsrådgjevar (regulert av vedlegg 1 : "Retningslinjer for betaling av husleige og driftskostnader til vertskommune." Føring av rekneskap Eventuelle inntekter kjem til frådrag i fordelingsgrunnlaget. Sore Sennmore Innkjopssamarbeid omfattar kommunane Orsta, J'anylven, Sande, Ulstein og Hareid. Side30

31 Nettokostnadene skal fordelast med halvparten likt på kvar kommune og halvparten i høve til folketalet pr 1. januar i året før. 6. Ikrafttreden Denne avtalen gjeld frå det tidspunkt alle kommunane har godkjent den. 7. Underskriftsdel Volda, Ørsta, Larsnes, Volda kommune Ørsta kommune Sande kommune Ulstein, Vanylven, Ulstein kommune Vanylven kommune Hareid, Fosnavåg, Hareid kommune Herøy kommune Sore Sunnmore Innkjopssamarbeid omfattar kommunane Volda. Orsta, 1-/'anylven, Sande, Heroy, tilstein og Hareid. Side31