Vestby kommune Kommunestyret

Transkript

1 Vestby kommune Kommunestyret Utvalg: KOMMUNESTYRET Møtested: Kommunestyresalen Møtedato: Tid: 18:00 MØTEINNKALLING Innkallingen sendes også til varamedlemmene. Disse skal imidlertid bare møte etter nærmere beskjed. Eventuelt forfall meldes til tlf SAKSLISTE K -8/15 KONTROLUTVALGETS ÅRSRAPPORT 2014 K -9/15 ETISKE UTFORDRINGER I VESTBY KOMMUNE K -10/15 GAMLE PEPPERSTAD BARNEHAGE K -11/15 BYGNINGSMESSIGE FORHOLD VED FOLLO BARNE- OG UNGDOMSSKOLE (FELLES SAK I EIERKOMMUNENE) K -12/15 KONSEPTVALGUTREDNING FOR KRYSSING AV OSLOFJORDEN - HØRINGSUTTALELSE K -13/15 HØRINGSUTTALELSE TIL REGIONAL PLAN FOR AREAL OG TRANSPORT I OSLO OG AKERSHUS K -14/15 Særutskrift fra beh. i SOK ettersendes el. legges på bordet ENDRING AV OPPSTART OG AVSLUTNING AV BARNEHAGE OG SFO ÅRET K -15/15 Særutskrift fra beh. i SOK ettersendes el. legges på bordet ENDRING AV OPPTAKSOMRÅDER MELLOM HØLEN OG VESTBY SKOLER K -16/15 SON SENTRUM-TRAFIKKAVVIKLING, PARKERING SAMT BRUK OG UTLEIE AV KOMMUNALT UTEAREAL

2 K -17/15 Særutskrift fra beh. i SOK ettersendes el. legges på bordet TILSKUDD SPILLEMIDLER - SON KULTURKIRKE K -18/15 REGELMESSIG TORGHANDEL - SON TORG K -19/15 SØKNAD OM FRITAK SOM MEDLEM AV ELDRERÅDET - SUPPLERINGSVALG K -20/15 TILSETTING AV RÅDMANN Vestby, John A. Ødbehr Ordfører

3 Sak K -8/15 Behandling Utvalgssaksnr Møtedato Kommunestyret K -8/ Arkivkode Saksnummer Saksbehandler Klageadgang 216// 08/287 Elin Tokerød * K -8/15 KONTROLUTVALGETS ÅRSRAPPORT 2014 Dokumenter Dato Trykt vedlegg til 1. Særutskrift fra Kontrollutvalgets møte K 2. Årsrapport 2014 K SAKSFREMLEGG 1. SAKSOPPLYSNINGER Sekretariatets innstilling: Kontrollutvalgets årsrapport for 2014 vedtas. Årsrapporten oversendes kommunestyret med følgende forslag til vedtak: Kommunestyret tar kontrollutvalgets årsrapport for 2014 til orientering. Vestby kontrollutvalgs behandling : Votering: Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Vestby kontrollutvalgs vedtak : Kontrollutvalgets årsrapport for 2014 vedtas. Årsrapporten oversendes kommunestyret med følgende forslag til vedtak: Kommunestyret tar kontrollutvalgets årsrapport for 2014 til orientering. KONTROLLUTVALGETS INNSTILLING: Kommunestyret tar kontrollutvalgets årsrapport for 2014 til orientering. Side 3 av 48

4 Sak K -9/15 Behandling Utvalgssaksnr Møtedato Kommunestyret K -9/ Arkivkode Saksnummer Saksbehandler Klageadgang 030// 15/218 Elin Tokerød * K -9/15 ETISKE UTFORDRINGER I VESTBY KOMMUNE Dokumenter Dato Trykt vedlegg til 1. Særutskrift fra Kontrollutvalgets møte K 2. Etiske retningslinjer Vestby kommune K 3. Utdrag av rapport en opplyst offentlig samtale? K SAKSFREMLEGG 1. SAKSOPPLYSNINGER Sekretariatets innstilling: Dialogen med ordfører og rådmann om de etiske utfordringene i Vestby kommune tas til orientering. Vestby kontrollutvalgs behandling : 1. Ordfører og rådmannen orienterte om statusen for arbeidet med etiske spørsmål i henholdsvis administrasjonen og blant de folkevalgte. Rådmannen orienterte om at administrasjonen hadde satt i gang et arbeid med å ajourføre de etiske retningslinjene og kommunestyret vil få en sak om dette, trolig ved starten av neste kommunestyreperiode. I debatten ble blant annet følgende tema trukket fram: varslingsregler, publikums innsynsrett, de ansattes ytringsfrihet, hvordan politikere opptrer overfor hverandre og hvordan de framstår overfor innbyggerne, regler for korrupsjon, hvordan reglene følges opp etc. Det var enighet om at de folkevalgte i kommunen bør spille en aktiv rolle i den videre utviklingen av de etiske retningslinjene og kommunestyret bør bli oppfordret til å markere dette. Votering: Innstillingen, med tilføyelse av pkt. 2, jf. vedtaket, ble enstemmig vedtatt. Vestby kontrollutvalgs vedtak : 1. Dialogen med ordfører og rådmann om de etiske utfordringene i Vestby kommune tas til orientering. 2. Saken oversendes kommunestyret med følgende forslag til vedtak: Kommunestyret ønsker å ha en aktiv rolle i den videre utvikling av de etiske retningslinjene for kommunen og ber rådmannen legge til rette for det. Side 4 av 48

5 KONTROLLUTVALGETS INNSTILLING: Sak K -9/15 Kommunestyret ønsker å ha en aktiv rolle i den videre utvikling av de etiske retningslinjene for kommunen og ber rådmannen legge til rette for det. Side 5 av 48

6 Sak K -10/15 Behandling Utvalgssaksnr Møtedato Formannskapet F -22/ Kommunestyret K -43/ Formannskapet F -11/ Kommunestyret K -10/ Arkivkode Saksnummer Saksbehandler Klageadgang 611/A10/ 14/128 Ellen Konstali * K -10/15 GAMLE PEPPERSTAD BARNEHAGE Dokumenter Dato Trykt vedlegg til 1. Samlet saksfremstilling K-43/ F, K 2. Kart Pepperstad gamle barnehage F, K 3. Kart Pepperstad nye barnehage F, K 4. Tilstandsrapport gamle Pepperstad barnehage F, K SAKSFREMLEGG 1. SAKSOPPLYSNINGER Kommunestyret vedtok den (sak K-43/14 pkt. 4) blant annet: Saken vedrørende Pepperstad barnehage skal vurderes senere. Eksisterende barnehage i Jomfru Møllers vei søkes solgt. Saken utredes av administrasjonen for senere behandling i Formannskapet og Kommunestyret. Gamle Pepperstad barnehage (gnr. 6 bnr. 767) ligger inne på et boligfelt omkranset av små veier. Offentlig transport stopper et stykke unna. Barnehagetomten er på ca kvm. Barnehagedekning per i dag i Vestby Nord og framtidig behov Per er det 16 barn på venteliste. Av de 16 søkerne er det fem søkere som ønsker barnehageplass på området Pepperstad. Befolkningsframskrivning viser at antall barn i alderen mellom 0 6 år har en svak nedgang fram mot år 2018, før antall barn i alderen 0 2 år øker igjen. Dette var allerede synlig ved hovedopptak , da barnehagekontoret mottok 60 færre søkere til barnehageplass enn året før. Kommunestyret tok konsekvensen av dette ved behandling av handlingsprogram i desember 2014, og vedtok nedleggelse av en avdeling i Støttumveien barnehage. Behov for rehabilitering og barnehagens tilstand Pepperstad barnehage i Jomfru Møllers vei vil ha behov for en omfattende rehabilitering, da den på flere områder ikke fyller dagens krav til barnehagedrift. Barnehagen ble bygget i 1985 og har dermed andre krav i dag enn hva som var tilfelle den gang. Hvis bygget skal brukes til barnehage må det hele ombygges. Det ble i august utarbeidet en tilstandsrapport for barnehagen. Rapporten, samt uttalelser fra den Side 6 av 48

7 Sak K -10/15 tidligere barnehagesjefen viser at det gamle barnehagebygget ikke er godt nok for bruk til barnehage, uansett eierskap. Selv om det er drenert i nyere tid, er det fortsatt mye vannsamlinger ved nedbør. Dette medfører blant annet fukt og råte. Grunnarbeidet er heller ikke tilfredsstillende da grunnen synker. Barnehagebygningen er bygget med hems over avdelingene. Brannvesenet har forbudt bruken grunnet mangel på rømningsvei. Således har ikke barnehagen ventilasjon og er ikke godt vedlikeholdt. 2. VURDERING Behov for barnehageplasser I følge befolkningsframskrivningen og erfaring fra antall barnehagesøkere er ikke behovet stort nok til å fylle både en kommunal og privat barnehage på Pepperstad. Hvis den gamle barnehagen på Pepperstad blir solgt til private for videre drift med nåværende organisering, innebærer dette inntil 60 plasser. Den nye kommunale barnehagen (område A1 på plankartet) som er tenkt bygget på Pepperstad skal ha plass til inntil 104 barn. En barnehage med 104 plasser vil kunne tilfredsstille områdets behov for barnehageplasser. Det er derfor bare behov for en barnehage på Pepperstad. Den gamle barnehagen på Pepperstad har liten kapasitet med tanke på utbyggingen av området. Selve barnehagetomta er på ca kvm. Det er ikke ønskelig med en utvidelse av barnehagen da dette vil gå på bekostning av friområdet rundt. En utvidelse av den gamle barnehagen vil videre medføre økt trafikk i nabolaget. Dersom den gamle barnehagen drives videre med dagens kapasitet vil grunnlaget for ny barnehage bortfalle. Det vil da bli en underdekning av barnehageplasser. Ved å bygge ny, og samtidig drifte den gamle, vil det bli overdekning. Rehabilitering Ved en eventuell virksomhetsoverdragelse eller videre kommunal drift av barnehagen, må barnehagen ha ny godkjenning etter blant annet forskrift om miljørettet helsevern i skoler og barnehager mv og etter barnehageloven. Barnehagen er ikke etter dagens standard, og ville fått mange pålegg før godkjenning. Enten det blir rehabilitering av Pepperstad barnehage i Jomfru Møllers vei eller nybygd barnehage, er det viktig at barnehagen er utformet slik at den møter dagens og framtidens krav til en barnehage jf. Barnehageloven og forskrift for rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Om barnehagen må stenges for rehabilitering, og det ikke er bygd ny barnehage på Pepperstadområdet, vil kommunen mangle barnehageplasser en periode selv om den nedlagte avdelingen i Støttumveien barnehage åpnes igjen. Ved å bygge ny barnehage på Pepperstad, og omregulere den gamle til boliger, vil barna og de ansatte i den gamle barnehagen flytte over når den nye står ferdigstilt. Dette er en god løsning på barnehageproblematikken og hensynet til barna og de ansatte. Ansatte i barnehagen Vestby kommune har per i dag 14 fast ansatte med arbeidssted Pepperstad barnehage. I utgangspunktet er det tenkt at alle ansatte følger over til ny kommunal barnehage. Om det ikke blir bygd ny kommunal barnehage, vil ansatte kunne få tilbud om arbeid i andre kommunale barnehager eller i andre tjenesteområder i Vestby kommune. Det er også mulig ved et salg at Pepperstad barnehage og virksomhetsoverdragelse fra kommunal drift til privat drift å legge inn et vilkår om at personalet skal få tilbud om fortsatt arbeid. Beliggenhet Side 7 av 48

8 Sak K -10/15 Barnehagen ligger inne i boligområdet, og genererer mye trafikk ved levering og henting via boligområdene. Veiene er smale, og det er spesielt vanskelige kjøreforhold i vinterhalvåret. Det er også et stykke til nærmeste holdeplass for kollektivtransport. Barn går til og fra skolen. Barnehagen får varer levert med lastebil. Trafikkfarlige situasjoner kan lett oppstå. Ved å flytte barnehagen, vil en del trafikkfarlige situasjoner forsvinne, det vil også bilkjøring og eksos i bomiljøet gjøre. Ny barnehage på Pepperstad kan få et større nedslagsfelt da den vil ligge ved en hovedvei på feltet, og ikke inne i boområdet. Barnehagen vil oppleves som mer tilgjengelig for flere, både grunnet adkomst, men også grunnet beliggenheten i utkanten av et område. Pepperstad skog betjenes med buss i dag. Det er regulert busslommer videre nordover i nærhet av barnehagen. Omregulering til boligformål Ved en omregulering til boligformål vil det kunne utparselleres tre boligtomter som kan bebygges med tomannsboliger. Dette innebærer totalt 6 boenheter. Boligtomtene vil bli en naturlig del av allerede eksisterende boligområde. Eiendommen gnr. 6 bnr. 846 er regulert til offentlig friområde. Eiendommen er kjøpt av Skogen vel iht. avtale. Eiendommen gnr. 7 bnr. 767, hvor eksisterende barnehage på Pepperstad er plassert, er regulert til offentlig formål og har et areal på ca kvm. Hvis man tenker seg at denne eiendommen etter omregulering kan utparselleres til tre boligtomter kan den nok selges for ca. 1,2 millioner kroner pr. tomt, det vil si ca. 3,6 millioner kroner. Eiendommen gnr. 6 bnr. 846 er regulert til offentlig friområde. Slik det ser ut vil det være mer problematisk å omregulere denne til boligformål. Økonomi Kommunens tilskudd til private barnehager utregnes etter nivået på de kommunale utgiftene per barnehageplass. Gamle Pepperstad barnehage er den siste barnehagen i kommunalt eie som ikke er en fireavdelingsbarnehage. Å fortsette driften som 2,2 avdelingsbarnehage er fordyrende for kommunen da både driften er urasjonell og grunnlaget for tilskudd til private barnehager er unødvendig høyt. 3. ALTERNATIVER Alternativet til rådmannens innstilling er enten å drifte den gamle Pepperstad barnehage videre i kommunalt eie etter en omfattende renovering, eller å selge gamle Pepperstad barnehage til private aktører for videre barnehagedrift i privat eie. Begge disse alternativene vil i stor grad medføre overkapasitet på Pepperstad, og dermed øke kommunale kostnader. 4. KONKLUSJON Den gamle barnehagen på Pepperstad er i så dårlig forfatning at det kreves omfattende rehabilitering før en eventuell videre drift. Beliggenheten til den gamle barnehagen på Pepperstad ligger inne i et boligområde og veien frem er smal. Barnehagen genererer mye trafikk ved henting og levering i barnehagen. Ved å bygge den planlagte barnehagen på Pepperstad vil den nye barnehagen få en gunstigere plassering da den vil ligge langs en hovedvei på feltet. I følge befolkningsframskrivningene er det ikke behov for to barnehager på Pepperstad. Ved et eventuelt salg av barnehagen for videre drift av private aktører vil den nye barnehagen på Pepperstad ikke være hensiktsmessig å bygge. Side 8 av 48

9 Sak K -10/15 Oppsummert mener rådmannen at det økonomiske fordelaktige er å selge gamle Pepperstad barnehage etter en omregulering til boligformål. RÅDMANNENS INNSTILLING Den gamle barnehagen på Pepperstad i Jomfru Møllers vei blir omregulert til boligformål og solgt. Den nye barnehagen på Pepperstad blir bygget. BEHANDLING I Formannskapet DEN Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. VEDTAK: Den gamle barnehagen på Pepperstad i Jomfru Møllers vei blir omregulert til boligformål og solgt. Den nye barnehagen på Pepperstad blir bygget. Side 9 av 48

10 Sak K -11/15 Behandling Utvalgssaksnr Møtedato Formannskapet F -6/ Kommunestyret K -11/ Arkivkode Saksnummer Saksbehandler Klageadgang 026/A76/ 06/1735 Sjur Authen * K -11/15 BYGNINGSMESSIGE FORHOLD VED FOLLO BARNE- OG UNGDOMSSKOLE (FELLES SAK I EIERKOMMUNENE) Dokumenter Dato Trykt vedlegg til 1. Vedlegg A - Prisestimat F, K 2. Vedlegg B Underlag for prisestimat F, K 3. Vedlegg C Utkast til romprogram F, K 4. Vedlegg D Milepælsplan F, K SAKSFREMLEGG 1. SAKSOPPLYSNINGER Follo barne- og ungdomsskole (FBU) har behov for økte bevilgninger til rehabilitering og ombygging av eksisterende bygg og for økt kapasitet ved nybygg. FBU har i flere år hatt utilfredsstillende arealer til gruppe-, møte-, arbeids- og lagerrom. Deler av bygningsmassen er nedslitt og bærer preg av utilstrekkelig vedlikehold og av manglende oppgradering over lengre tid. Gymbygget har et kritisk rehabiliteringsbehov. Det vises til FBUs eierskapsavtale 7.1 og Bygningsmassen 7.1 Eierforholdene Kommunene eier bygningene med slik fordeling av eierandeler som angitt i Vedlikehold og oppgradering av bygningsmassen Vedlikeholdsutgifter dekkes over driftsbudsjettet og av eventuelt disposisjonsfond, Jfr og Ved behov for standardheving av investeringsmessig karakter og andre investeringer i bygningsmassen, fremmer vertskommunen egen sak for eierkommunene. Forslag til slike investeringer må kommunestyrene i eierkommune ta stilling til. FBU har i flere år slitt med utilstrekkelige arealer til gruppe-, møte-, arbeids- og lagerrom. Dette har vært forsøkt løst midlertidig med noe ombygging. Deler av bygningsmassen er nedslitt. Den bærer preg av utilstrekkelig vedlikehold og oppgradering over lengre tid. Dette gjelder i særlig grad gymbygget med garderobe- og dusjanlegg. I 2014 ble utvendig hovedtak på dette bygget byttet, som en akutt vedlikeholds sak på grunn av lekkasjer. Andre deler av taket har vært reparert tidligere av samme årsak. Utvendig panel bærer preg av råte. Inngangsdører er ikke mulig å tilpasse dagens krav til framkommelighet for rullestolbrukere og kravet til universell utforming. Personer som benytter rullestol, er helt avhengige av andres hjelp for å komme seg inn og ut av bygget. Garderobe og dusjanlegget er svært nedslitt, uhygienisk og lite tidsmessig. Om vinteren er garderobene kalde, Side 10 av 48

11 Sak K -11/15 fordi vindfanget ikke er stort nok til å kunne fungere som sluse inn mot dette arealet. Ventilasjonsanlegget er såpass slitt at det slås av så snart det ikke er elever. Dette for å spare både vifter og motor fra å gå helt i stykker. Ventilasjonsanlegget var anbefalt utskiftet ved siste kontroll, våren Skolen har imidlertid ikke økonomi til å rehabilitere anlegget innenfor ordinært driftsbudsjett. Det ansees som kritisk å få gjort noe med dette bygget snarest mulig. Dermed unngår man å måtte stenge bygget og for deretter å måtte rehabilitere utover det som foreslås her. FBU har i de seinere årene fått stadig flere elever innenfor autismespekteret. Spesielt disse elevene trenger å være i små grupper og i rolige omgivelser. Dette fordrer lydisolering av rom, fordi flere av elevene utagerer med høyt lydnivå. Undervisningsrommene i administrasjonsbygget har dårlig lydisolering mellom seg. Det er for stor lydgjennomgang fra spesialrom for musikk og rom for og fra kunst- og håndverksrom, som ligger inntil vanlig klasserom. Skolen har etter søknad fra hjemkommunene også tatt inn elever med cerebral parese og annen fysisk funksjonsnedsettelse i tillegg til redusert kognitiv kapasitet. Disse elevene benytter rullestol av forskjellig type, avhengig av aktivitet og sted. I tillegg benyttes ulikt utstyr både for strekking, uteaktiviteter og læring. Skolen har svært begrenset lagerplass til slikt utstyr. Utstyret bør, i følge leverandør, ikke lagres på kaldtlager med variabel temperatur, da tekstiler lett vil få jordslag med fare for mugg- og soppangrep. Skolen har kun ett møterom. I skoletiden er dette den eneste muligheten for møter med foreldre/foresatte og øvrige samarbeidspartnere. Alle elevene ved skolen har individuell opplæringsplan (IOP). Mange har også individuell plan (IP), der IOP en inngår. I forbindelse med dette arbeidet, arrangeres det ca. to møter pr. elev pr. semester, altså ca 160 møter pr. skoleår. I tillegg kommer andre møter som avholdes, så som ordinære utviklingssamtaler, samarbeidsmøter med foreldre/foresatte og andre samarbeidspartnere. Ved å få et påbygg til gymsalbygget, vil noen av rommene i administrasjonsbygget frigjøres til både lager og andre rombehov som skolen har. Skolen har nå ca 50 ansatte. Det er tatt i bruk alt av rom for å dekke behov for arbeidsplasser for personalet. Likevel er dette ikke tilfredsstillende lokaliteter slik som arealene framstår nå. Skolen har ikke andre egnede rom enn gymsalen for å kunne samle alle ansatte, som f.eks. på fellesmøter og planleggingsdager. Både Arbeidstilsynet og hovedverneombudet var for et par år tilbake inne i forbindelse med arbeidsmiljøtiltak. Arbeidslivssenteret har også vært brukt. Nevnte instanser har påpekt mangler ved bygningsmassen. Gjennom medarbeiderundersøkelser de siste fire årene, har det kommet fram stigende misnøye med de fysiske arbeidsforholdene. Kostnadene ved forprosjektet er anslått av UnionConsult til ca. 1, 062 mill. kroner. Byggeprosjektet er foreløpig anslått til totalt ca. 30 mill. kr. på basis av antall kvadratmeter og gjengs markedspris. Det tas forbehold om utfallet av detaljprosjektering og tilbud fra entreprenører. Prosjektering i 2015 vil gi sikrere økonomiske anslag for egen sak våren 2015 om rehabilitering og om- og påbygging i VURDERING Rådmannen vurderer at FBU trenger mere tidsmessige og bedre vedlikeholdte lokaler, både for elever og ansatte. Rådmannen mener det derfor er nødvendig med investeringsmidler til om- og påbygging. Side 11 av 48

12 Sak K -11/15 For å få til et nøkternt byggeprosjekt, vurderer rådmannen det som hensiktsmessig at det først blir gjort et grundig forarbeid. Et slikt forprosjekt vil benyttes ved utforming av en egen sak til eierkommunene våren 2015, og dernest som anbudsgrunnlag. Økonomiske konsekvenser: Follo barne- og ungdomsskole har behov for en million kroner i 2015 til forprosjektering, fordelt andelsmessig på eierkommunene. Kostnader i forbindelse med prosjektering fram til rammesøknad er hentet fra UnionConsults estimat datert Vestby kommunes andel av forprosjektet, kr , finansieres i forbindelse med tertialrapport nr 1. På bakgrunn av forprosjektet, vil det fremmes ny sak for eierkommunene våren Dette som grunnlag for forslag til avsetning i investeringsbudsjettene for 2016 i eierkommunene. Kostnadene er inkludert merverdiavgift, som vil avregnes ved regnskapsavslutningen og refunderes eierkommunene - i samsvar med den enkelte kommunes investeringsbidrag. Kommune Eierandel/ skoleplasser Forprosjektmidler 2015 Anslag, investeringsmidler 2016 Ski kommune Oppegård kommune Nesodden kommune Ås kommune Frogn kommune Vestby kommune Enebakk kommune Sum ALTERNATIVER Ingen utredet. 4. KONKLUSJON Rådmannen foreslår at Follo barne- og ungdomsskole for budsjettåret 2015 tildeles 1,0 millioner kroner, fordelt andelsmessig på eierkommunene. Midlene benyttes i 2015 til å forprosjektere en kritisk nødvendig rehabilitering av - og påbygging - til gymbygget i 2016 og ombygging av administrasjonsbygget i Forprosjektet gir grunnlag for en egen sak i eierkommunene med forslag til avsetning i investeringsbudsjettene for Kostnadene dekkes andelsmessig av eierkommunene, som vist i tabellen. Alle summer er inklusive moms, som refunderes eierkommunene. Ski kommune står som byggherre. RÅDMANNENS INNSTILLING Side 12 av 48

13 Sak K -11/15 1. Det gjennomføres et helhetlig forprosjekt i 2015 med ramme 1,0 mill. kr. Vestby kommunes andel av forprosjektet, kr innarbeides i tertialrapport nr Det skal forprosjekteres rehabilitering av gymbygget, rehabilitering og ombygging av både administrasjonsbygget og undervisnings- og møteroms arealer i nytt påbygg til gymbygget. Kostnader og tempoplan for gjennomføring skal kvalitetssikres. 3. Ny sak fremmes for eierkommunene når forprosjektet er gjennomført. 4. Det skal planlegges for at rehabilitering, ombygging og nybygging kan gjennomføres i Eierkommunene skal godtgjøres for deres andel av mva.-refusjonen. 6. Ski kommune er ansvarshavende og byggherre. 7. Kostnadene med det samlede prosjektet, inklusive forprosjekt, anslås til ca. 31,0 mill. kr. Kostnaden fordeles på eierkommunene i henhold til eierandelene i Eierskapsavtalen. BEHANDLING I Formannskapet DEN Repr. Tom Anders Ludvigsen (Ap) fremmet følgende forslag: Saken oversendes kommunestyret uten realitetsbehandling. Votering: Repr. Tom Aners Ludvigsens forslag ble enstemmig vedtatt. VEDTAK: Saken oversendes kommunestyret uten realitetsbehandling. Side 13 av 48

14 Sak K -12/15 Behandling Utvalgssaksnr Møtedato Formannskapet F -8/ Kommunestyret K -12/ Arkivkode Saksnummer Saksbehandler Klageadgang /Q30/&13 14/2083 Ragne Storsul * K -12/15 KONSEPTVALGUTREDNING FOR KRYSSING AV OSLOFJORDEN - HØRINGSUTTALELSE Dokumenter Dato Trykt vedlegg til 1 Høringsbrev fra Statens vegvesen F, K 2 KVU for kryssing av Oslofjorden November Kortversjon KVU for kryssing av Oslofjorden November 2014 F, K SAKSFREMLEGG 1. SAKSOPPLYSNINGER Mandatet Statens vegvesen, Jernbaneverket og Kystverket har på oppdrag fra samferdselsdepartementet utarbeidet en konseptvalgutredning for å se på alternative løsninger til for et bedre transporttilbud over Oslofjorden, i et område fra Drøbak-Sande i nord til Rygge-Tønsberg i sør. Trafikkberegninger, samfunnsøkonomisk analyse og vurdering av regionale virkninger omfatter mulige virkninger i et større område som inkluderer fylkene Østfold, Akershus, Vestfold og Oslo og deler av Buskerud og Telemark. Oppdraget var todelt, og skulle utrede konsepter som kan redusere Oslofjorden som barriere for transport, i tillegg til å utrede bru for riksvei 23 som alternativ til utvidelse av Oslofjordtunnelen. Det prosjektutløsende behovet var å redusere ulempene knyttet til Oslofjorden som trafikal barriere, spesielt for gods- og næringstransport. Samfunnsmålet for utredningen satt av samferdselsdepartementet er Et miljøvennlig og effektivt transportsystem med forutsigbar reisetid, som ivaretar næringslivets behov, og som knytter bolig- og arbeidsmarkedet på hver side av Oslofjorden tettere sammen. Effektmålene er redusert reisetid, mindre forsinkelser og redusert risiko for stenging, utvikling av en større og integrert region og begrensing av klimagassutslipp. I tillegg er det satt krav til at alle konsepter med bru skal ha seilingshøyde i hovedleden på minimum 72 meter, og at konsepter ikke skal gi varige inngrep i landskapet i store, nasjonale verneområder. Prosessen Flere alternativer har vært utredet, og de berørte kommunene og andre berørte interessenter har vært involvert gjennom hele prosessen. Underveis ble flere av alternativene lagt til side etter hvert, og det sto i slutten av prosessen igjen tre hovedkorridorer. Det var en korridor mellom Drøbak og Røyken, en korridor mellom Vestby og Hurum, og en korridor mellom Moss/Rygge og Horten. Alternativet som berørte Vestby var det eneste alternativet som ville kombinere begge dagens fjordkryssinger, og som muligens ville kunne kombineres med jernbane. Jernbane ble det klart at det ikke var forsvarlig å gå videre med. Videre ble det også klart at alternativet i Vestby ville bli en dårligere løsning for både den nordlige kryssingen og den sydlige kryssingen av fjorden, da de betjener to forskjellige markeder. De forkastede konseptene fra første fase av utredningen var: Side 14 av 48

15 Sak K -12/15 Koblinger mellom rv. 23 og E18 over Drammensfjorden Undersjøisk tunnel mellom Kambo og Tofte og tunnel videre til E18 Holmestrand Bruforbindelse mellom Vestfold og Østfold sør for Jeløya, i området Larkollen-Tønsberg Flytting av dagens ferjeleier på en eller begge sider av fjorden Undersjøisk tunnel mellom Østfold og Vestgold sør for Jeløy, i området Larkollen-Tønsberg Nordre jernbanekorridor Drøbak-Sætre-Spikkestad Søndre jernbanekorridor Rygge-Larkollen-Slagentangen-Barkåker Disse konseptene ble forkastet fordi de i liten grad ser ut til å oppfylle samfunnsmålet og effektmålene, fordi antatt samfunnsnytte ikke ser ut til å stå i forhold tilkostnadene, eller fordi arealkonfliktene vurderes som svært store og vanskelig kan unngås. De anbefalte løsningene i KVUen som nå er på høring De løsningene som står igjen som anbefalinger i KVUen er: 1. Videre utredning av en ny fast forbindelse i korridoren Moss-Horten På kort sikt anbefales det at rv. 19 utvikles med et høyfrekvent og mest mulig miljøvennlig ferjetilbud som skissert i konsept K1 Forbedret ferjetilbud. Dette forutsetter at rv. 19 gjennom Moss bygges ut som anbefalt i KVU for hovedvegsystemet i Moss og Rygge. Det anbefales videre utredning og planlegging av en fast vegforbindelse i korridoren Moss-Horten. En fast forbindelse gir størst nytte for trafikantene og bidrar mest til regionforstørring. Horten og Jeløya peker seg ut som landingspunkter for bru eller tunnel ut fra trafikale virkninger og forhold knyttet til grunnforhold, teknologi, kostnader samt muligheter for å begrense arealkonflikter. K3 Bru Moss-Horten gir bedre muligheter for kollektivtransport og sykling og for å knytte byområdene tettere sammen enn tunnel. Basert på de analyserte variantene framstår konsept K4 Tunnel Moss-Horten som best når det gjelder prissatte virkninger fordi byggekostnadene antas å være vesentlig lavere enn for bru. Usikkerheten knyttet til kostnader, trafikantnytte, tekniske løsninger og risiko og sårbarhet er fortsatt så stor av valg mellom bru og tunnel krever videre utredning. 2. Ikke marked for jernbane over Oslofjorden Per i dag er det vanskelig å se at en jernbaneinvestering på det aktuelle nivået (40-50 milliarder kroner) kan forsvares. På lengre sikt kan det likevel være aktuelt å vurdere en Oslofjordkryssing over Hurum i det vider arbeidet med å utvikle jernbanen, for eksempel som et strategisk grep for langsiktig utvikling av areal- og transportsystemet i Oslo-området. 3. Rv. 23 Oslofjordforbindelsen bru kan gi størst nytte på lang sikt En utvidet tunnel med to løp vil gi en vegforbindelse som tilfredsstiller kravene i tunnelsikkerhetsforskriften og med samme kapasitet som en løsning med bru. Det skisserte alternativet med bru vil imidlertid korte inn strekningen Vassum-Krokodden med seks kilometer. I den samfunnsøkonomiske analysen, basert på kostnader for langsiktig investeringsbehov mellom Vassum og Krokodden, vurderes bygging av ny rv. 23 med bru over Oslofjorden som bedre enn nytt løp i Oslofjordtunnelen. Dette henger blant annet sammen med at brua gir større trafikantnytte. Videre vurderes bru å gi samme eller bedre oppnåelse av mål for trafikksikkerhet og forutsigbarhet. Valg mellom bru eller tunnel må gjøres ut fra en helhetlig avveiing. På lang sikt vurderes alternativet med bru som vesentlig bedre i den samfunnsøkonomiske analysen. Brualternativet er Side 15 av 48

16 Sak K -12/15 også noe bedre når det gjelder måloppnåelse. For å kunne oppnå mernytten av ei bru kreves imidlertid en mye større statlig investering i løpet av de neste årene. 2. VURDERING Rådmannen vil først og fremst fremheve det gode og omfattende arbeidet som er lagt ned i KVUen og den gode medvirkningsprosessen som har vært i forbindelse med utredningen. De ulike alternativene som har vært utredet har berørt oss i ulik grad, og men vi ser også at andre alternativer berører andre interesser. Det er store prosjekter som nødvendigvis vil komme i konflikt med flere ulike interesser, og det er viktig at det tas beslutninger på et så godt utredet grunnlag som mulig for å dempe arealkonfliktene i størst mulig grad samtidig som måloppnåelsen må være førende for hvilke løsninger som velges. Alternativet som berører Vestby vil medføre svært store arealkonflikter, og gir i tillegg en dårlig måloppnåelse. Her ligger et sammenhengende grøntdrag som er kanskje det største gjenværende langs Oslofjorden, og det er svært viktig at dette beholdes slik det ligger i dag. Friluftsområdene her er svært mye benyttet av befolkningen, og strandområdet Emmerstad som er et av kommunens mest brukte friluftsområder langs fjorden vil bli berørt i svært stor grad. De valgte løsningene som anbefales i KVUen kan rådmannen gi sin tilslutning til. Det er gjort svært gode vurderinger som både møter behovet på best mulig måte og samtidig gir langt mindre arealkonflikter enn Vestby-alternativet. Den foreslåtte broløsningen med kunstige øyer og kulvert virker som et spennende og mindre konfliktfylt alternativ enn bro fra landsiden på Jeløy til landsiden i Horten, men videre utredninger må avgjøre hvorvidt en slik broløsning eller en bru vil være beste alternativ her, men dersom alternativene kommer ut nokså likt, vil en broløsning som skissert være å foretrekke framfor en lang og bratt tunnel under hele fjorden. En bruløsning mellom Drøbak og Røyken peker seg ut som et klart bedre alternativ på sikt enn nytt tunnelløp, men det er viktig at også infrastrukturen på vestsiden videre til Drammen blir god, uansett løsning for fjordkryssing. I dag er det ikke bussruter som krysser fjorden. Med dagens ferger kan gående og syklister ta ferga mellom Moss og Horten uten å ha med bil, med en tunnel vil det ikke lenger være mulig å krysse fjorden uten bil. En bru vil kunne benyttes av gående og syklende, men terskelen vil være langt høyere enn å sette seg på en av dagens ferger. Vi ser det som viktig at det opprettes offentlig kommunikasjon som krysser fjorden som et alternativ og tillegg til biltrafikk, det vil være med på å bidra til å redusere fjorden som en barriere i enda større grad. Det gjelder først og fremst mellom Moss og Horten, men bør utredes også for rv 23. Uavhengig av om man ender opp med tunnel, bru eller videre fergedrift, så er det viktig at arbeidet med rv 19 gjennom Moss bygges ut som anbefalt i KVU for hovedvegsystemet i Moss og Rygge, dette arbeidet kan ikke stanse i påvente av videre utredninger av løsninger for fjordkryssingen. 3. ALTERNATIVER Det er ikke utredet alternativer til innstillingen. 4. KONKLUSJON Anbefalingene i KVUen er gode, og vil både møte behovet og føre til mindre arealkonflikter enn konseptet som berører Vestby. Det er viktig at de løsningene som velges har et langsiktig perspektiv og at ikke kortsiktige investeringskostnader blir et hinder for de samfunnsmessig beste løsningene i et større perspektiv. Side 16 av 48

17 Vestby kommune støtter de anbefalte løsningene i KVU for kryssing av Oslofjorden. RÅDMANNENS INNSTILLING Sak K -12/15 Vestby kommune slutter seg til anbefalingene i konseptvalgutredningen om videre utredning av en ny fast forbindelse i korridoren Moss-Horten. Dersom mulig, vil bruløsning som skissert med kunstige øyer utenfor strandlinjen være et foretrukket alternativ. Videre slutter Vestby kommune seg til bru framfor en utvidet tunnel med to løp på rv. 23 Oslofjordforbindelsen, og at jernbane over Oslofjorden ikke er aktuelt på det nåværende tidspunkt. Arbeidet med utbygging av rv 19 gjennom Moss som anbefalt i KVU for hovedvegsystemet i Moss og Rygge må fortsette uavhengig av videre utredninger om løsning for kryssing av fjorden. Det er viktig at det opprettes kollektivtransport som gjør det mulig å krysse fjorden uten bil, og særlig dersom fergetrafikken erstattes med fast forbindelse mellom Moss og Horten. Det bør utredes om det er behov for kollektivtransport som krysser fjorden også på rv 23. BEHANDLING I Formannskapet DEN Repr. Tom Anders Ludvigsen (Ap) fremmet følgende fellesforslag fra Ap og Sp: 1. Rv.19 utvikles med et høyfrekvent og mest mulig miljøvennlig ferjetilbud som beskrevet i konsept K 1 forbedret ferjetilbud. 2. Ikke bygging av bro, verken ved Moss-Horten, Vestby-Hurum eller Rv Rv. 23 utvides med tunnel med to løp som vil gi en veiforbindelse som tilfredsstiller kravene i tunnelsikkerhetsforskriften og med samme kapasitet som en løsning ved bro. Dette vil gi minst mulig inngrep i landskap rundt Oslofjorden som har i seg store nasjonale verneområder. Repr. John A. Ødbehr (H) ba om gruppemøte. Votering: Rådmannens innstilling fikk 0 stemmer. Repr. Tom Anders Ludvigsens fellesforslag ble enstemmig vedtatt med tilslutning fra Krf, V, H. VEDTAK: 1. Rv.19 utvikles med et høyfrekvent og mest mulig miljøvennlig ferjetilbud som beskrevet i konsept K 1 forbedret ferjetilbud. 2. Ikke bygging av bro, verken ved Moss-Horten, Vestby-Hurum eller Rv Rv. 23 utvides med tunnel med to løp som vil gi en veiforbindelse som tilfredsstiller kravene i tunnelsikkerhetsforskriften og med samme kapasitet som en løsning ved bro. Dette vil gi minst mulig inngrep i landskap rundt Oslofjorden som har i seg store nasjonale verneområder. Side 17 av 48

18 Sak K -13/15 Behandling Utvalgssaksnr Møtedato Formannskapet F -9/ Kommunestyret K -13/ Arkivkode Saksnummer Saksbehandler Klageadgang 026/N00/ 09/1338 Ragne Storsul * K -13/15 HØRINGSUTTALELSE TIL REGIONAL PLAN FOR AREAL OG TRANSPORT I OSLO OG AKERSHUS Dokumenter Dato Trykt vedlegg til 1 Forslag til regional plan for areal og transport i Oslo 17./ F, K og Akershus 2 Kommunestyrets høringsuttalelse til drøftingsdokument for plansamarbeidet 3 Follorådets høringsuttalelse til forslag til regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus SAKSFREMLEGG 1. SAKSOPPLYSNINGER Fylkestinget i Akershus og byrådet i Oslo vedtok hhv og å legge høringsforslag til Regional plan for areal og transport med handlingsprogram og konsekvensutredning ut til offentlig ettersyn med hjemmel i plan- og bygningsloven 8-3. Høringsprosessen skal skje samtidig i Oslo kommune og Akershus fylkeskommune, slik at alle uttalelsene vurderes samlet av begge organ. Etter høringen skal forslag til Regional plan for areal og transport behandles parallelt i Oslo bystyre og Akershus fylkesting innen utgangen av Planforslaget Felles mål: Osloregionen skal være en konkurransedyktig og bærekraftig region i Europa. Utbyggingsmønsteret skal være arealeffektivt basert på prinsipper om flerkjernet utvikling og bevaring av overordnet grønnstruktur. Transportsystemet skal på en rasjonell måte knytte den flerkjernede regionen sammen, til resten av landet og til utlandet. Transportsystemet skal være effektivt, miljøvennlig, med tilgjengelighet for alle og med lavest mulig behov for biltransport. Oslo kommune og Akershus fylkeskommune har i tillegg felles mål om å halvere klimautslippene innen Både Stortingets klimaforlik og Oslopakke 3 har som mål at persontransportveksten i området skal tas med kollektivtransport, gang og sykkel. Det vil bidra til å opprettholde tilgjengelighet og mobilitet også for dem som har behov for å bruke bil. Videreutvikle dagens struktur: Den regionale planen for Oslo og Akershus er en videreutvikling av dagens senterstruktur. Det er definert en regional areal- og transportstruktur som skal prioriteres av stat, fylke og kommuner og ligge til grunn for videre samarbeid. Mer konsentrasjon og mindre spredt vekst i Akershus: En viktig forskjell fra dagens utvikling er en sterkere konsentrasjon av bolig- og arbeidsplassveksten til noen prioriterte vekstområder (80-90 %), og en tilsvarende klar begrensning på spredt vekst utenfor disse områdene (vedlikeholdsvekst på %). Prioriterte vekstområder er Oslo by, de regionale byene i Akershus, bybåndet som strekker seg fra Oslo by til Asker, Ski og Side 18 av 48

19 Sak K -13/15 Lillestrøm/Kjeller, og prioriterte lokale byer og tettsteder i Akershus. For å få til en kursendring i tråd med regional plan er det nødvendig å vurdere uregulerte utbyggingsarealer i dagens kommuneplaner på nytt. Levende byer med god bokvalitet: Når vi konsenterer veksten til noen steder gir det grunnlag for mer levende byer og tettsteder med bedre handels-, service- og kollektivtilbud, og at flere kan gå og sykle i hverdagen. For å få til det må stedene utvikles med flerfunksjonalitet og kvalitet i sentrum, høy arealutnyttelse, gode bomiljøer som kan appelere til en bredt sammensatt befolkning, og gangavstand mellom funksjonene. Lokalisering av næring og handel må bygge opp under sentrum. Fotgjengere, syklister og gode knutepunkt for kollektivtransport må prioriteres, samtidig som sentrum bør være tilgjengelige med bil. I prinsippet gjelder det samme for tettsteder utenfor de prioriterte vekstområdene. Sterkere prioritering av både vekst og vern: Vekst bør gå foran vern av jordbruksområder og regional grønnstruktur i prioriterte vekstområder, mens vernet bør stå sterkere utenfor. Det gjør det mulig å planlegge for en langsiktig god utvikling av stedene, samtidig som tap av grønne arealer i sum reduseres. De bør ikke gis innsigelser til planer på forhold som er avklart regionalt. Øke veksten i kollektivtransporten: De fem siste årene har veksten i kollektivtransporten vært høyere enn veksten i biltransporten og befolkningsveksten. Hvis veksten skal fortsette i tråd med målene krever det et stort løft i kollektivtransporten. Det er særlig behov for tiltak for å øke kapasiteten inn mot og gjennom Oslo, tiltak for økt fremkommelighet, og økte midler til drift og vedlikehold/reinvestering som følge av befolkningsøkning og økte kollektivandelser. Oslo og Akershus er ikke i stand til å finansiere den veksten som målene tilsier, og er avhengige av bidrag fra staten. Veinettet og personbilene må utnyttes mer effektivt: Byområdene har svært begrensede muligheter for å ta i mot flere personbiler, skal vi lykkes, må utnyttingen av veiarealene bli mer effektiv. Kollektivtransport, sykkel og gang må i økende grad prioriteres, for å gi et godt alternativ til bil. Næringstransport vil øke med befolkningen, og må sikres plass i et begrenset veinett. Videreutvikle Osloregionens nav/satellitt-strategi for gods og logistikk: Det utredes nye regionale godsterminaler med jernbanetilknytning for å avlaste Oslo og muliggjre mer gods på jernbane. Terminalområdene må utvikles slik at større arealkrevende virksomheter for gods og logistikk kan legges her, samt til noen felles regionale næringsområder. Det gjør det mulig å møte veksten i godstransporten på en samordnet måte, og å frigjøre arealer i byer og tettsteder til annen utvikling. Utvikling av regional areal- og rransportstruktur: Oslo by skal videreutvikles som landets hovedstad, nasjonalt knutepunkt for transport og tyndepunkt for næringsutvikling. Byutviklingen videreføres innenfra og ut. Regionale byer skal ta en høy andel av veksten og få en sterkere rolle i regionen. Større arbeidsplassintensive virksomheter må være tilgjengelige med kollektivtransport fra hele regionen, og skal legges til sentrumsområdene og i utpekte områder der kollektivtilgjengeligheten skal bedres. Det er pekt ut særlige innsatsområder for økt by- og næringsutvikling på Romerike og i Follo. Større arbeidsplasskonsentrasjoner her kan bl.a. bidra til bedre utnytting av transportsystemet inn og ut av Oslo og bedre tverrgående kollektivtilbud i delregionene. Her må det skje en langsiktig og samordnet satsning fra alle aktørene som inkuderer kollektivtiltak, arealplanlegging og samhandling med næringslivet. Side 19 av 48

20 Sak K -13/15 Bybåndet skal ta en høyere vekst enn i dag, fordi kollektivtransporten her er særlig kapasitetsstrek og konkurransedyktig. Veksten skal i hovedsak skje langs jernbane- og T-banenettet. Det er behov for økt samarbeid om senterstruktur, transportforbindelser og sammenhenger i bystrukturen. Det prioriteres noen lokale byer og tettsteder der befolkningsvekst kan gi kundegrunnlag for bredt handels- og tjenestetilbud, kollektivtransport som er god nok til å bli et naturlig førstevalg, og at innbyggerne kan gå og sykle til arbeidsplasser, fritidsaktiviteter og andre daglige gjøremål. Minst ett sted i hver kommune er prioritert, og kollektivforbindelsene fra disse stedene og inn mot de regionale byene skal styrkes i takt med at stedene vokser. Utenfor prioriterte vekstområder skal det kunne legges til rette for noe utbygging / vedlikeholdsvekst for å opprettholde stabile bomiljø. Sterkere prioritering av et transportsystem som bygger opp om strukturen. For å bygge opp om den regionale areal- og transportstrukturen, er det - i tillegg til å styrke de reiseforbindelsene som er tunge i dag nødvendig å gjøre noen strategiske kollektivprioriteringer. For å sikre dette er det definert noen prinsipper for hvordan kollektivsystemet skal utvikles. Jernbane er ryggraden i det regionale kollektivsystemet, og må knytte Oslo by og de regionale byene i Akershus sammen med sterke forbindelser. Eksisterende og nye arbeidsplasskonsentrasjoner i Oslo og Akershus må gjøres lett tilgjengelige i det regionale kollektivsystemet. Kollektivnettverket i bybåndet skal videreutvikles med mange reisemuligheter, også i retning av de regionale byene. Kollektivtilbudet på tvers i delregionene, fra prioriterte lokale byer og tettsteder og inn mot de regionale byene, må bedres. Felles høringsuttalelse fra Follorådet Follorådet vedtok følgende høringsuttalelse til regional areal- og transportplan: Vedtak: 1. Follorådet slutter seg til mål og undermål i regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus, og mener at planen er et godt verktøy for å håndtere forventet vekst og bidra til en bærekraftig utvikling i regionen. 2. Follorådet slutter seg til hovedtrekkene i den regionale areal- og transportstrukturen. Kollektivtilbudet i Follo må utbedres og deretter holde tritt med befolkningsveksten, for å gi regionen reell tilknytning til bo- og arbeidsmarkedet i Osloregionen. Buss og båt er gode alternativer i tillegg til bane. Stat og fylke må forplikte seg til å øke kapasiteten, både gjennom Oslo og på fjorden. 3. Follorådet ser at det kan være nødvendig å vurdere områder i gjeldende kommuneplaner som ikke er i tråd med mål, strategier og retningslinjer i den regionale planen. Follorådet forutsetter at områder i Oslo, slik som Gjersrud-Stensrud, underlegges den samme vurderingen som områder i andre kommuner. 4. Follorådet vil fremheve at det er viktig at vedlikeholdsveksten knyttes til eksisterende lokalsamfunn og bebyggelse. Nye boligområder utenom knutepunktene forutsetter utvikling av kollektivtransporttilbud. De minste lokalsamfunnene skal likevel tillates vedlikeholdsutvikling, uten at det stilles ufravikelige krav om nær geografisk tilknytning til kollektivtransport. Alternativet er at denne type lokalsamfunn vil dø ut. Follorådet viser til sin vedtatte målsetning om at boligveksten i Follo bør skje med ca 75 % i kollektivknutepunktene langs jernbanen, 20 % i tilknytning til andre tettsteder og 5 % spredt. 5. Follorådet forventer en tydeligere prioritering av Østfoldbanen som en viktig kollektivakse som knytter sammen byer og tettsteder i bybåndet. Side 20 av 48

21 Sak K -13/15 6. Follorådet støtter opp om matestrategi inn mot kollektivknutepunkt. Prioriterte lokale byer og tettsteder må imidlertid også ha gode forbindelser på tvers i Follo og inn mot Oslo. Direkte bussforbindelser må opprettholdes der matestrategien gir uhensiktsmessig omstiging og lang reisetid. 7. Follorådet forventer at stat, fylke og transportselskap aktivt vurderer fjordens potensiale som transportåre. Disse samferdselsaktørene må innta en pådriverrolle i å utvikle flere båtsamband, samt legge til rette for mer miljøvennlige og kostnadseffektive fartøytyper. 8. Follorådet vil understreke at godstransport på vei og jernbane gjennom Follo representerer store miljø- og beredskapsmessige utfordringer. Follorådet vil peke på at en løsning med havn i Moss og godsterminal i Vestby sammen med en robust Oslofjordkryssing vil være av stor betydning. Framtidig transport av gods inn til Oslo må finne en annen løsning enn bruk av Østfoldbanen gjennom prioriterte vekstområder mellom Ski og Oslo. 9. Planen må følges opp med forpliktende avtaler mellom både statlige, fylkeskommunale og kommunale parter så vel som private utbyggere. Det bør utvikles modeller for avtalefestede transport- og arealpakker mellom statlige transportetater, fylkeskommune og kommunene. Det er spesielt behov for avtaler i forbindelse med utvikling av komplekse kollektivknutepunkter der både offentlige myndigheter og private aktører er med. Det er viktig at den regionale planen legger til rette for at Follo styrkes som region, og dersom overordnet myndighet tar forpliktende ansvar for kollektivløsningene, så vil kommunene i Follo forplikte oss til knutepunktene og hovedaksene for kollektivtransport. Mindretallsmerknad fra ordfører i Ås punktene 1, 3 og 4: 1 Ordfører i Ås kan ikke slutte seg til planens mål (side 27) om at minimum 90 % av boligveksten skal skje innenfor planens prioriterte vekstområder, dvs. Ås sentrum og grenseområdene mot Ski. 3 Ordfører i Ås kan ikke stille seg bak forslaget om å vurdere på nytt områder som i gjeldende kommuneplan er regulert eller under regulering til boligformål. 4 Ordfører i Ås kan ikke slutte seg til forslaget om at det må ikke etableres nye boligområder utenom knutepunktene osv. før saken er behandlet i eget kommunestyre. 2. VURDERING Godsterminal for jernbane ligger inne i forslaget med plassering i Vestby kommune. Rådmannen ser det som viktig at det klargjøres hvilket areal som vil være nødvendig for å sikre tilstrekkelig linjekapasitet for fremtiden dersom det skal være både godstrafikk og persontrafikk på vestre linje, slik at knutepunktsfortettingen som skal skje i samsvar med planen ikke blir til hinder for nødvendig kapasitetsutvidelse på jernbanen. Det er nødvendig med et forpliktende samarbeid mellom stat og kommune i det omfattende jernbaneløftet som ligger inne som følge av dette planforslaget. Rådmannen mener det vil være avgjørende for at regionene skal kunne fungere som bo- og arbeidsregioner at det sikres gode kollektivforbindelser med buss der det ikke er togtilbud, for å binde hele regionen sammen. Dersom vi skal greie målsetningen om å ta i mot den estimerte befolkningsveksten uten vekst i personbiltrafikken, krever det vesentlig bedre busstilbud lokalt enn det vi har i dag, i tillegg til målsetningen om at hovedvekten av boligveksten skal skje ved de prioriterte kollektivknutepunktene langs jernbanen. Eksisterende boligområder i øvrige deler av kommunen og regionen kommer fortsatt til å ligge der de ligger, og skal etter planen også ha en viss vedlikeholdsvekst. Det må derfor etableres alternativer til privatbilen for at målsetningene skal nås, i alle fall i de større boligområdene. Det gjelder også matebusser til toget, som vil avlaste behovet for innfartsparkering, men det vil også redusere parkeringsbehovet i sentrumsområdene dersom busstilbudet dekker et større behov enn bare for de som pendler til Oslo og Ski med toget. Hele grepet med flerkjernet struktur er avhengig av at regionene kan fungere selvstendig med etablering av arbeidsplasser, handel og kulturelle tilbud som langt på vei kan dekke behovet i regionen, slik at Side 21 av 48

22 Sak K -13/15 færrest mulig er avhengig av å sette seg på toget inn til Oslo men kan velge både å arbeide og gjøre sine daglige gjøremål i regionen. Det bør være mulig å komme seg til og fra jobb, skoler/barnehager, fritidsaktiviteter og handel ved gange, sykkel og kollektiv fra i alle fall de store boligområdene. Toget dekker ikke denne delen av innbyggernes behov, verken nå eller i framtiden. Folloregionen har i følge planforslaget fått to regionale tvillingbyer i Ski og Ås, mens Kolbotn er prioritert by i bybåndet og Vestby er prioritert lokal by med jernbaneknutepunkt. Årsaken til at Ås er valgt til regional by av denne størrelsen som planen innebærer, er at Ås har universitetet og får også veterinærhøyskolen. Det skal derfor legges til rette for etablering av næringsklynger av kunnskapsbedrifter i tilknytning til de etablerte miljøene på Ås. Vestby skal også ta sin del av veksten i sentrum, men har ikke samme grunnlag for en slik formidabel befolkningsvekst som det legges opp til at Ås skal ta i mot. Rådmannen mener det er viktig at Vestby framover viser at vi tar utfordringen på alvor, og legger til rette for en stor fortetting av sentrum og ikke sprer boligbyggingen og næringsutviklingen utover i sørlige deler av kommunen. Det vil ellers svekke Vestby sentrums muligheter til å vokse tilstrekkelig til å få det nødvendige befolkningsgrunnlaget for et bærekraftig og levende sentrum med alle de bymessige funksjoner vi ønsker å tilby våre innbyggere. Det er viktig med gode boområder, gode skoler, gode barnehager og gode nærmiljøer for at innbyggere skal trives og velge å bosette seg her, og det er også viktig for næringsetablering i kommunen at bedriftene ser at de ansatte finner attraktive boligområder i nærområdet. Vi bør utnytte mulighetene som ligger i motstrømspendlingen langt bedre enn i dag, og gjøre Vestby sentrum til et attraktivt sted å etablere næring hvor befolkningsgrunnlaget er godt nok. Veksten for Vestby sentrum som følger av planforslaget er etter rådmannens syn tilstrekkelig innenfor planperioden. Kommunen skal også følge opp utviklingen med offentlig tjenestetilbud og infrastruktur, og en raskere vekst enn det som her ligger inne vil by på store utfordringer i tillegg til den planlagte etableringen av godsterminal og jernbane. Byen Vestby må vokse innenfra og ut, og da vil det være rom for videre utvikling av sentrum utover senere. All framtidig utvikling skal ikke skje i løpet av denne planperioden, og skal derfor heller ikke ligge inne i planen i denne omgang. Son og Brevik er områder i Vestby kommune som ligger usentralt til i forhold til jernbanen, og disse områdene har vokst mye de senere årene. I forbindelse med pågående rullering av kommuneplanen ligger det inne til dels store utbygginger i dette området, som i tillegg til allerede regulerte områder vil medføre en befolkningsvekst som sammen med Pepperstad, Hvitsten, Hølen og Garder langt overstiger det som er behovet for vedlikeholdsvekst i kommunen. Det er en direkte utfordring til kommunene å stramme inn på den spredte byggingen og konsentrere hoveddelen av den fremtidige veksten i sentrum. Dette krever, slik rådmannen ser det, at kommunen begynner å se alle utbyggingsprosjekter i en helhetlig sammenheng. Det vil være nødvendig for å utvikle et bærekraftig og levedyktig sentrum for både innbyggere og næringslivet. Kommunestyret vedtok i handlingsprogrammet for den : 10. Vestby kommune ser det fornuftig og formålstjenlig for innbyggerne å bremse boligveksten i kommunen og vil være svært restriktive med å legge inn nye boligområder, spesielt i Brevik, Son og Hølen skolekrets. Forslaget til regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus er således i samsvar med den vedtatte politikken for Vestby kommune framover hva angår nye boligområder utenfor Vestby sentrum. 3. ALTERNATIVER Ikke utredet. Side 22 av 48