Oppsummering av status 2015 for tiltak i klima- og energihandlingsplan for Bergen kommune

Transkript

1 Vedlegg 2: Oppsummering avstatus 2015 av tiltak i Klima - og energihandlingsplan for 2010 Oppsummering av status 2015 for tiltak i klima- og energihandlingsplan for kommune Tiltakslistene i vedlegg 2 ble utarbeidet i prosessen med å skrive klima- og energihandlingsplanen som ble vedtatt i Lenke til planen: Prosjektene har samlet bidratt til et bedre bymiljø, og er i ferd med å bidra til en byutvikling med lavere klimagassutslipp. Handlingsprogrammet for Klima og energihandlingsplanen har vært sammenfallende med handlingsprogrammet for den nasjonale satsingen Framtidens byer (avsluttet i 2015), og har vært nært knyttet til strategiene i kommuneplanens arealdel. Tiltak for området Areal og transport Tiltakene er delt inn i følgene kategorier AT1 - Konsentrert arealbruk AT2 - Styrket kollektivtransport AT3 - Styrket gang- og sykkeltrafikk AT4 - Begrense biltrafikk AT1 AT1.1 Konsentrert arealbruk Fortetting ved kollektivknutepunkt Jfr prosjekt 1.2 i Framtidens byer og arealstrategiene i kommuneplanenes arealdel og arbeidet med rullering av arealdelen. Redusert transportbehov. Mer kollektivtrafikk. Aktiv tilrettelegging for fortetting i knutepunkt gjennom offentlig plan for bl.a. Paradis (vedtatt 2014), Indre Arna (parallelloppdrag), Fyllingsdalen (planprogram), Mindemyren (planvedtak), KDP Blomsterdalen/Ytrebygda (høring). AT1.2 Utnytte arealpotensialet langs dagens og framtidige bybanekorridorer Utredning av fortettingspotensialet viser at det er fysisk rom for en byutvikling i disse områdene som dekker befolkningsveksten i 25 til 30 år. Innarbeides i arbeidet med rullering av For offentlige planer: Se kommentarer over ang. Paradis. De fleste private planforslag som kommer inn til behandling ligger i tilknytning til eksisterende eller framtidige bybanestopp. Når det gjelder byggesaker er det stor interesse for å Klimaseksjonen felles 1(21)

2 Vedlegg 2: Oppsummering avstatus 2015 av tiltak i Klima - og energihandlingsplan for 2010 AT1.3 kommuneplanens arealdel. Redusert transportbehov. Større andel av befolkningen nær bybanetilbud. fortette nær bybanestoppene, men mye er på plan- og utredningsstadiet. Det har skjedd en viss fortetting rundt stoppene Florida, Danmarksplass, Kronstad, Fantoft, Sandsli og Kokstad. Vurdering: Så langt har en i større grad lykkes med dette. Men, det er fortsatt mer krevende for utbyggere å få til gode prosjekter i sentrale strøk enn i perifere. Transporthensyn i næringslokalisering Sikre at virksomheter med mange arbeidsplasser og stor besøkstrafikk lokaliseres med god tilgjengelighet til et kollektivtilbud med høy frekvens. Redusert behov for privatbil ved arbeidsreiser og besøksreiser. AT1.4 Redusere byspredning Restriktiv arealpolitikk for utbygging i områder med dårlig kollektivbetjening og bidra til regional koordinert boliglokalisering. Mindre bilavhengighet og mer effektiv kollektivbetjening AT1.5 AT1.6 Klimahensyn ved behandling av plansaker Lokalisering av kommunale tjenester Generell fokus på å redusere transportbehovet og sikre byutvikling med god kollektivdekning gjennom behandling av enkeltsaker. Vil bidra til at tiltakshavere følger opp klimavennlige intensjoner i byutviklingen. Lokalisering av kommunale tjenester og kontorer i forhold til god kollektivtilgjengelighet for ansatte og besøkende. Hordaland fylkes Nabokommunene. planbehandling og byggesak. kommune Dette blir gjort i den grad det er mulig. Bør i de fleste tilfeller avklares i overordnet plan. Det jobbes med ferdigstilling av fortettingsplan for næringsområdet Kokstad øst, og med planforslag for Nyborg. Vurdering: Utfordringen er ubalanse mellom boliger og arbeidsplasser i bydelene. Typisk eksempel er overvekt av boliger i Åsane og arbeidsplasser i Kokstad / Sandsliområdet. Dette skaper mye transport. En viss bedring kommer med utbyggingen av bybanen mot sør. Fortsatt utfordring å stille krav i hver enkelt sak. Private planer er restriktive og anbefaler ikke byspredning. Byggesaker behandles i tråd med reguleringsplanene. Det er mange gamle reguleringsplaner som fortsatt er gyldige. Byggesak må legge disse planene til grunn, så lenge planen ikke er opphevet. Mange av de gamle planene er laget i en tid da byspredning var idealet. Konklusjon: Krevende å få til konsekvent fortetting i sentrale strøk. Koster mer, og krever mer omfattende prosesser. Nabokommunene følger ofte ikke opp dette, og bidrar til høyere transportbehov. Private planer oppfordrer til bruk av grønne tak, miljøvennlig materialbruk og fremtidsrettete løsninger som gjerne går ut over de krav som følger av gjeldende lovverk, i den hensikt å redusere energiforbruket til et minimum. Krevende utfordring å redusere transportbehovet. Det har vært møter på tvers av sektorene i kommunen, med formål å lokalisere offentlige tilbud og tjenester i senterstrukturen. Viktig å tenke gjennom hvordan kommunen kan få tilgang til areal/eiendommer som gjør en Klimaseksjonen felles 2(21)

3 Vedlegg 2: Oppsummering avstatus 2015 av tiltak i Klima - og energihandlingsplan for 2010 AT2 AT2.1 AT2.2 AT2.3 AT2.4 slik lokalisering mulig. Samlokalisering og lokalisering på lokalsentre og knutepunkter er delvis gjennomført. Utfordringer med noen av skolene. Styrket kollektivtransport Videre utbygging av bybanenettet Bedre framkommelighet for kollektivtransporten Bedring av kollektivtilbudet Sikre klimahensyn i overordnet transportplanlegging Jfr prosjekt 1.1 i Framtidens byer. Reguleringsplan for bybane forlengelse til Flesland, traseavklaring til Åsane, og utredning om framtidig samlet bybanenett gjennomføres i løpet av Dette vil danne grunnlag for videre utbygging av Bybanen. Oppfølging av prosjektet Fram- om framkommelighet for kollektivtransporten. Større regularitet og 10-20% raskere kollektivtransport, Styrker kollektivtrafikkens konkurranseevne. Kontinuerlig vurdering av kollektivtilbudet mht forbedring av frekvens, kapasitet, takster, informasjon, nytt billetteringssystem og ruteopplegg. Styrker kollektivtrafikkens konkurranseevne. Langsiktig utvikling av kollektivtilbudet gjøres gjennom sprogrammet og utvikling av Bymilljøavtale. I første omgang sikre at klimahensyn får en framtredende plass i forslag til utforming av framtidig transportsystem gjennom arbeid med KVU for regionpakke i 2009 og Langsiktige rammer for økt kollektivandel og redusert bilavhengighet. Statens vegvesen, Hordaland fylkes Statens vegvesen, Hordaland fylkes Hordaland fylkeskommune og Skyss. Statens vegvesen, Hordaland fylkes AT3 Styrket gang- og sykkeltrafikk AT3.1 Oppfølging av Planlegge og bygge minst 50 km Ikke gjennomført. Byggetrinn 2 til Lagunen åpnet i juni Byggetrinn 3 til Flesland åpner sommeren Planprogram for bybane til Fyllingsdalen er sendt på høring, og oppstart KDP kollektivløsning for Vest meldt opp. Bybane til Åsane stilt i bero (2015). Planforslag for kollektiv i Fyllingsdalen ferdigstilt. Prosjektet Fram- er i gjennomføringsfase. Kollektivstrategi for Hordaland. Skyss har forbedret kvaliteten på kollektivtransporten (kapasitet, informasjon, billetteringssystem og ruteopplegg) de siste årene. Økning i antall kollektivreisende. Kontinuerlig oppfølging av sprogammet, se egne statistikker og rapporter. Stortingets klimaforlik om at all vekst skal tas med kollektiv, gange og sykkel viktig for å nå målet, det samme gjelder politisk vedtak om 10% reduksjon i privatbiltrafikk i hele. Utbygging av privatbilkapasitet på innfartsårer fra sør og vest reduserer muligheten til å oppnå disse målene. Klimaseksjonen felles 3(21)

4 Vedlegg 2: Oppsummering avstatus 2015 av tiltak i Klima - og energihandlingsplan for 2010 Sykkelstrategien for manglende hovedsykkelvegnett. Prioritere sykkeltrafikk framfor biltrafikk. Etablere 1500 nye sikre sykkelparkeringsplasser i sentrum. Oppnå høyere standard på drift og vedlikehold, barvegstrategi på hovedrutene. 0-visjonen skal legges til grunn for trafikksikkerhetsarbeidet. Arealplanleggingen skal legge til rette for økt sykkelbruk. Bedre overgangsmulighetene mellom sykkel og andre transportmidler. Utføre informasjons- og mobilitetstiltak. AT4 Begrense biltrafikk AT4.1 Bompenger / køprising Avhengig av avgiftsnivå, plassering av innkrevingssted og variasjon over døgnet. Kan variere fra 5 til 20 % redusert biltrafikk. AT4.2 Parkering, Parkeringsrestriksjoner i sentrum parkeringspolitikk sammen med etablering av innfartsparkering i ytterområdene. 40 mill er bevilget til utbygging av innfartsparkering samt sikre at innfartsparkeringsplasser blir benyttet av kollektivreisende. Innfartsparkering alene har liten effekt, men kombinert med restriksjoner vil de ha direkte effekt på biltrafikken. AT4.3 Avstemt utbygging av vegkapasitet Unngå utbygging av ny vegkapasitet som skaper ny trafikk og som forverrer situasjonen for kollektivtrafikken. AT4.4 Mobilitetsrådgivning Videreføring av kommunes mobilitetsrådgivning for å endre reisevaner. Dette omfatter bedriftsrettet Statens vegvesen, Hordaland fylkes Mobilitetsrådgivningstjenesten i Hordaland fylkes Hordaland fylkes Statens vegvesen, Hordaland fylkes Mobilitetsrådgivningstjenesten i kommune Delvis gjennomført. Mye gjenstår. Gjennomført. Delvis, men mye gjenstår. Sykkelbyavtale. Sykkelsjef. Mobilitetsrådgivningstjenesten i kommune nedlagt Ny rådgiver med mobilitet i porteføljen fra Bompenger økt til 25 kr fra juli Køprising innført fra kr i rushtid og 19 kr utenom. Et stort antall parkeringsplasser på gateplan i sentrumsområdene er fjernet. Hordaland fylkeskommune har utarbeidet rapport om innfartsparkering. Planlagt utbygging av ny kapasitet (4-felts motorvei) på innfartsårer fra sør og vest er i strid med Stortingets klimaforlik og Bystyrets vedtak om 10% reduksjon i privatbiltrafikken i Mobilitetsrådgivningstjenesten i kommune nedlagt Ny rådgiver med mobilitet i porteføljen fra jobber Klimaseksjonen felles 4(21)

5 Vedlegg 2: Oppsummering avstatus 2015 av tiltak i Klima - og energihandlingsplan for 2010 AT4.5 AT4.6 AT4.7 AT4.8 og personlig reiserådgivning for å få flere til å reise miljøvennlig, samt ulike kampanjer som mobilitetsuken og andre tiltak og arrangement som fremmer miljøvennlig transport. Særlig fokus rettes mot kommunens egen virksomhet og egne ansatte. med mobiliteten i befolkningen og tjenestemobiliteten i Satsing på den europeiske mobilitetsuken med kampanjer og arrangementer i samarbeid med andre aktører. Energieffektivisering og bruk av ladbare biler Informasjon og opplæring i drivstoffbesparende kjørestil Krav om lavutslippsbiler hos underleverandører Lavutslippsbiler i egen virksomhet Tilbud om opplæring i EcoDriving både hos eksterne og i egen virksomhet. Krav om bruk av ladbare biler hos underleverandører med stort lokalt transportbehov. Bruk av ladbare biler i kommunal virksomhet. AT4.9 Etablere ladepunkter Etablere og gi støtte til nye ladepunkter for elbiler. Støtteordningen til Transnova utnyttes. Øker tilgjengeligheten for lading og bidrar til økt bruk av ladbare biler. AT4.10 Forsøk i områder med beboerparkering Forsøk med beboerparkering for ladbare biler i områder med fellesparkering og boligsoneparkering. Øker tilgjengeligheten for lading og bidrar til økt bruk av ladbare biler. Mobilitetsrådgivningstjenesten i kommune innkjøpsavdelingen. Gode insentiver og mange nye elbilmodeller har gitt stort salg av elbiler, og disse har utgjort opp til 20% av totalt bilsalg. 3% elbilandel av bilparken passert i Målet om 10% elbiler i 2020 er innen rekkevidde om gode insentiver opprettholdes. kommune samarbeider med Hordaland fylkeskommune og BKK om utbygging av ladeinfrastruktur, og åpnet verdens største universelle hurtigladestasjon på Danmarks plass i januar Forsøkene med EcoDriving har så langt vist liten varig effekt på kjørevaner og drivstofforbruk. Lite aktuelt å videreføre dette. Kan bli aktuelt for taxiturer i tjeneste, samt anbud for transporttjenester. Ny oppfølging av bilpolicy vedtatt høsten Krav om at alle nye biler skal ha nullutslippsteknologi. Unntak krever god begrunnelse. 10% elbiler passert i Må følges opp med utbygging av ladepunkter etter behov. Lite støtte til basislading etter kommune har bidratt til stor hurtigladestasjon på Danmarks plass og har etatblert nye offentlige basisladepunkter på gateplan med betaling fra HFK har støttet borettslag og kommuner ved etablering ladepunkter. Gjennomført i mars 2015 med 18 nye ladepunkter i boligsonene, samt 8 punkter på Laksevåg og Landås. Også vedtak om utvidelse av boligsoneordningen. Dette vil gi færre parkeringsmuligheter i store områder, og overgang til kollektiv og sykkel. Klimaseksjonen felles 5(21)

6 Vedlegg 2: Oppsummering avstatus 2015 av tiltak i Klima - og energihandlingsplan for 2010 Tiltak for området stasjonær energi Tiltakene for stasjonær energi er delt mellom kommunens egne tiltak som går under "Feie for egen dør" og tiltak som går utover kommunens egen bygningsmasse. Tiltakene er delt i følgende kategorier: EK 1 Energieffektivisering EK 2 Konvertering/mindre bruk av fossil energi EK 3 Fjernvarme EK 4 Ny fornybar energi EK 5 Energieffektive bygg - nye og rehabiliterte De langsiktige tiltakene er delt i tilsvarende kategorier som er benevnt EL1, EL2 osv. Under konvertering inngår både økt bruk av fjernvarme og fornybar energi, og mindre bruk av fossil energi. Kortsiktige tiltak EK3 EK3.1 EK3.2 Fjernvarme Utvidelse av fjernvarme i Lokale fjernvarmenett Utvidelse av fjernvarme i. BKK Varme. Fjernvarme anlegget i blir utviklet etter planen, og tilknyttes stadig nye kunder. Lokale fjernvarmenett inkl. bioenergi. BKK Varme. Etablering av lokale fjernvarme anlegg i Åsane og Loddefjord er skrinlagt. EK2 Konvertering/redusert bruk av fossile energikilder EK2.1 Oljefri.no Fossil energi skal fases ut gjennom utskifting av oljekjeler. EK2.2 Elektrifisering av havnen Etablere landstrøm for skip i havn. Naturvernforbundet, BKK og BKK nett og Pågående prosjekt som har bra effekt. Videreføres. Er etablert landstrøm for supplyskip. Har søkt Enova om støtte til utbygging for Hurtigruten og andre skip. EK4 Ny fornybar energiproduksjon EK4.1 Ny fornybar Ny fornybar energiproduksjon. Produksjon av el i vannverkene ved Osavatnet og Espedal har Klimaseksjonen felles 6(21)

7 Vedlegg 2: Oppsummering avstatus 2015 av tiltak i Klima - og energihandlingsplan for 2010 energiproduksjon vært i drift siden 2012, produserte 3,6 GWh i 2014, dette tilsvarer strømforbruk til 180 boliger. Produksjonen utvides. EK4.2 Biogass Produksjon av biogass fra avløpsslam. Oppgradering av avløpsanleggene fra mekanisk til sekundær rensing medfører økte slammengder, disse skal utnyttes til produksjon av biogass. Anlegget ferdigstilles i EK1 Energieffektivisering EK1.1 Vrakpantordning Bytte ut gamle vedovner med rentbrennende Pågår, er lyst ut for vedovner. kommune EK5 Energieffektive bygg - nybygg EK5.1 EK5.2 EK5.3 Energieffektive bygninger i nye utbyggingsområder Bygging av passivhus Hordaland Fylkeskommune Retningslinjer for energieffektive bygninger i nye utbyggingsområder Forbildebygg i Framtidens byer Bygging av passivhusboliger og næringsbygg. Bygging av ny svømmehall og videregående skole med fremtidsrettede energiløsninger Energieffektive bygg - rehabilitering EK5.3 Rehabilitering til passivhus Forbildebygg i Framtidens byer Rehabilitering av boliger og næringsbygg til passivhusstandard Private byggherrer for eksempel borettslag EK5.5 Tid for Tre Tresatsing i. Bruk av biomasse knyttet til treproduksjon, som pellets, ved, tømmer, bygg etc. Utgangspunktet er at skog binder og lagrer CO 2. Del av forbildeprosjekter i Framtidens byer Private utbyggere Fylkeskommunen og BKB. Private utbyggere Videreutvikles. Håkonsvern- nytt administrasjons-bygg, Forsvarsbygg. Norges mest energieffektive kontorbygg. Nullutslipp. Nøstegaten 65A Lovfestede krav. Nøstegaten 65A. Boligprosjekt kombinert rehabilitering og nybygg til passivhusstandard. Massivtre. kommune er en aktiv part i Nordiske Trebyer og i Treklang, lokalt nettverk for å fremme bygging i tre. BOB har bygget Treet, verdens høyeste trehus ved Puddefjordsbroen, dette er en innovativ teknisk konstruksjon. Søreide skole, Ulsmåg skole og Rådalslien bofellesskap er bygget i tre. FEIE FOR EIGEN DØR EK2 Konvertering/redusert bruk av fossile energikilder EK2.3 Utskifting av oljekjeler Utskifting av oljekjeler i kommunale bygg utenfor konsesjonsområdet for fjernvarme 3 gjenstående oljekjeler. Det pågår arbeid for å skifte ut disse til fornybar energi eller fjernvarme. EK2.4 Fornybar energi Byrådet har vedtatt å benytte en opsjon i Dette er avsluttet. kommune kjøper i dag ikke kraft med Klimaseksjonen felles 7(21)

8 Vedlegg 2: Oppsummering avstatus 2015 av tiltak i Klima - og energihandlingsplan for 2010 EK2.5 EK1 EK1.2 EK1.3 Ikke bruk av fossil gass Energieffektivisering Miljøledelse Energiløsninger i kommunale bygg avtalen med Fjordkraft AS, som sikrer at kommune kun kjøper kraft som kommer fra fornybare kilder. Man skal ikke legge til rette for fossil gassbruk i kommunale bygg Arbeid med energiledelse startet i 2006, og videreføres i og med innføring av miljøledelse i alle kommunale enheter. Energieffektivisering og alternative energikilder i kommunal bygningsmasse opprinnelsesgaranti. Gjennomføres. Energiledelse er ikke godt nok fulgt opp grunnet arbeid med vedlikeholdsetterslepet. Kraftleverandørens EOS system blir i dag brukt i de 100 største byggene, det kjøpes inn et EOS system som er uavhengig av kraftleverandør. I Energiledelsesprosjektet i perioden ble det årlige energiforbruket redusert med 9,2GWh (8 %). 185 bygg (ca m 2 ) inngikk i prosjektet. I underkant av 200 bygg blir fortsatt fulgt opp og rapportert til KOSTRA og NVE. EK1.4 Earth Hour kommune og fleste mulig offentlige og privat bygg skal slukke lyset en time på et gitt tidspunkt og dag i året. EK5 EK5.6 Energieffektive bygg - nybygg Kommunale boliger med passivhusstandard Kommunale boliger for vanskeligstilte med passivhusstandard. EK5.7 Ny Søreide skole Ny Søreide skole. EK5 Energieffektive bygg - rehabilitering EK5.8 Ny Krohnborg skole Ny Krohnborg skole - et nytt lokalsenter med energi- og miljøambisjoner. EK5.9 Rehabilitering av Rehabilitering av kommunale boliger. kommunale boliger Foruten enkelte tiltak i Energiledelsesprosjektet er det ikke gjort spesifikke energieffektiviseringstiltak utover standard rehabilitering av eldre bygg. Dette er et kostnadsspørsmål, og stram prioritering av vedlikeholdsetterslepet er gjort. Det er ikke blitt gjort tiltak på energiforsyning utover evt tilknytning til fjernvarme i aktuelle områder. Denne kampanjen gjennomføres årlig. Vanskelig å måle effekt vurderes som en kampanje for å minne befolkningen på klimautfordringene. Rådalslien bofellesskap bygget i tre med passivhusstandard - ferdigstilt i Ny Søreide skole i tre, med passivhusstandard og solfangere, ble ferdigstilt i Ny Krohnborg skole er ferdigstilt og er et flott bygg - energi- og miljøambisjonene ble i liten grad fulgt opp. Ikke gjennomført rehabiliteringer med energifokus. Klimaseksjonen felles 8(21)

9 Vedlegg 2: Oppsummering avstatus 2015 av tiltak i Klima - og energihandlingsplan for 2010 Langsiktige tiltak FEIE FOR EGEN DØR EL1 Energieffektivisering 1.1 Redusert energibruk i kommunale bygg 1.2 Redusert energibruk i behandlingsanlegg 1.3 Produksjon av el fra vannverk 1.4 Redusert energibruk i vegbelysning 1.5 Energieffektivisering i Rådhus 1.6 Energieffektive PCer og dataservere 1.7 Redusert energibruk i utleie- og sosialboliger Tiltak i bygningsmasse, 250 GWh/år. Optimere drift av pumper, UV-behandling og ventilasjon. Trykkreduksjon vanntilførsel Optimering av belysningsanlegg/dimming. Forbildeprosjekt energi. Velge energieffektive produkt ved innkjøp. Ved innkjøp samt styring, hvitevarer, belysning mm. 1.8 Byfornyelse Rehabilitering. 1.9 Redusert energibruk i Energirevisjon av planlagte nyanlegg/drift Hordaland infrastruktur bybane Fylkes 1.10 Redusert energibruk Optimering av og omegn belysning belysningsanlegg/dimming. havnevesen (BOH) Redusert energibruk - Reguleringsbestemmelser. næring 1.12 Redusert energibruk bolig Reguleringsbestemmelser Det er utført en tilstandskartlegging med en enøkanalyse i forbindelse med energimerking av kommunale bygg. Arbeidet gir et utgangspunkt for prioritering av arbeidet i årene framover. Optimalisering av vannbehandlingsprosessene pågår. Kjemikalietilførsel, spylefrekvens på sandfiltrene og styring av UV-behandling tilpasses til endringer i råvannskvalitet. Dette gir redusert energi- og kjemikalieforbruk. Gjennomført, se EK 4.1. Det er gjort gjennomgang av turveibelysning for tidsstyrt slukking. Ny belysning er med LED-teknologi, og har mulighet for dimming og tidsstyring. Det pågår en kontinuerlig oppgradering av veibelysningen på kommunale veier til LED belysning. Rådhuset har fått fjernvarme og automatisk varme- og lysstyring. Gjennomføres. Oppgangsbelysning som blir etablert eller skiftet ut blir utstyrt med sensorer der det ikke gir ekstra kostnader. Hvitevarer er det beboerne selv som står for.. Det pågår rehabilitering av en rekke skolebygg. Fylkeskommunen har ansvar for drift av bybanen. BOH har skiftet ut 50 % av belysningen både inne og ute med LED teknologi. Planen for 2017 er 75 % LED belysning. På lengre sikt vil man også skifte ut lyskasterne i høymastene. Ikke startet opp. Vil bli tatt opp i arbeidet med ny Kommuneplanens arealdel. Ikke startet opp. Vil bli tatt opp i arbeidet med ny Kommuneplanens arealdel. Klimaseksjonen felles 9(21)

10 Vedlegg 2: Oppsummering avstatus 2015 av tiltak i Klima - og energihandlingsplan for Redusert energibruk bolig Frivillige avtaler Redusert energibruk bolig Frivillige avtaler Redusert energibruk Energimerking av kommunale bygg. bygg 1.16 Krav ved kjøp av materiell og kontorutstyr 1.17 Krav til leverandørs Bærekraftige innkjøp. CO 2 -fotavtrykk 1.18 Bygging av passivhus - Nye kommunale bygg med nybygg passivhusstandard eller bedre Bygging av passivhus - Rehabiliteringer blir gjort så nær rehabilitering passivhusstandard som mulig. EL2 Konvertering/mindre bruk av fossile energikilder 2.1 Erstatte olje og gass Erstatte fossile brensler, 7 GWh/år. med alternative energikilder 2.2 Utskifting av gamle Varkpantordningen - bytte til nye vedovner rentbrennende vedovner. EL3 Fjernvarme 3.1 Varmepumpe basert Bruke avløpsvann til å produsere varme på avløpsvann til fjernvarmenettet. 3.2 Enkle vannbårne varmeløsninger i bygg EL4 Ny fornybar energi 4.1 Produksjon av el fra biogass 4.2 Introduksjon av biopellets/solcelle i nybygg Øke bruk av enkle vannbårne løsninger. Utnytte biogass fra behandlingsanlegg. Intern opplæring. tomteselskap BKK Varme, BKK Varme, Leverandører, Det jobbes målrettet med å redusere vedlikeholdsetterslepet og samtidig prioritere tiltak som bidrar til å redusere energibehovet. Ikke startet opp. tomteselskap er avviklet. Det er gjennomført en tilstandskartelegging av alle kommunale bygg, og byggene har blitt energimerket. Gjennomført - stiller miljøkrav for å vurdere tilbud eller i tildelingskriteriene. Har krav om nullutslipp ved innkjøp/leasing av kjøretøy. Ellers stilles ulike typer miljøkrav avhengig av produkt. Er innført fom Er innført fom Dette pågår men det er behov for å intensivere og legge en plan for total utfasing av olje, dette tas videre i ny plan for kommunens egen drift. Det er bevilget penger for 2016 til utskifting av gamle vedovner til rentbrennende ovner. Det blir brukt varmepumper for å nyttiggjøre seg av energien i avløpsvannet for å redusere internt energibruk i anlegget brukes ikke til å produsere fjernvarme. kommune har bidratt til en utredning om mulighetene. Biogassen fra biogassanlegget vil bli brukt i bussparken i. kommune har pt ikke solcelleanlegg. Det er planlagt å etablere et lite prøveanlegg på Nye Varden skole. Klimaseksjonen felles 10(21)

11 Vedlegg 2: Oppsummering avstatus 2015 av tiltak i Klima - og energihandlingsplan for Introduksjon av solvarme for tappevannsproduksjon i nybygg 4.4 Kjøpe andeler i Offshore vind Intern opplæring. Leverandører, Det er bygget noen nybygg med solvarmeanlegg, for eksempel Søreide skole. Ikke gjennomført. ANDRE EL1 Energieffektivisering 1.20 Redusert energibruk i kirker og kapeller 2.21 Redusert energibruk i overføringssystemet 1.22 Redusert energibruk bolig 1.23 Redusert energibruk skoler Varme- og lysstyring av kirker og kapeller. kirkelige fellesråd. Det er installert SD anlegg og ulike typer styring i en del kirkebygg, og det er gjennomført et stort prosjekt, med støtte fra Enova, for å få lysstyring i flere kirker. De aller fleste kirker har nå styring av flomlysanlegg, og mange gamle anlegg er skiftet ut med nye. Energieffektive fordelingstrafoer. BKK Nett. Nettap er alltid en faktor ved nyinvestering, men det er aldri en utløsende faktor for nettinvesteringer. Overgang fra 11kV til 22kV i distribusjonsnettet vil ha stor betydning for nettapet. Gjennom frivillige avtaler. Boligbyggelag og sameier. Det er gjennomført et lite prosjekt rettet mot borettslag, i samarbeid med Naturvernforbundet med midler fra Miljøverndirektoratet. Bruk av energiportalen er startet opp i Gjennom frivillige avtaler. Fylkes Fylkeskommunen har med Maritime skole deltatt i et prosjekt finansiert av Enova, med fokus på energireduksjon, som har gitt ca 7% reduksjon fra 2008 til deltar i nettverket Delta i nettverk Covenant of Mayors. EL2 Konvertering/redusert bruk av fossile energikilder 2..3 Erstatte bruk av olje/gass med alternative energikilder Erstatte fossile brensler. 2.4 Oljefri.no Videreføre prosjektet Oljefri.no - Utskifting av gamle oljefyrer kirkelige fellesråd. Naturvernforbundet, kommune og BKK. Det er installert varmepumper i to kirker for å prøve det ut. I flere kirker er det installert moderne oppvarmingssystem som gir hurtig brukertilpasset oppvarming. Prosjektet pågår, og gir god hjelp til å skifte fra olje til fornybar energi. Prosjektet planlegges videreført til Klimaseksjonen felles 11(21)

12 Vedlegg 2: Oppsummering avstatus 2015 av tiltak i Klima - og energihandlingsplan for 2010 EL3 Fjernvarme 3.3 Fjernvarme Vekst i bruk av fjernvarme i fra BKK Varme. Utbyggingen av fjernvarmenettet i har pågått kontinuerlig i planperioden, og det blir årlig knyttet på nye kunder. Se EK Fjernvarme Vekst i fjernvarme i fra BKK Varme. Utbyggingen av fjernvarmenettet i vil fortsette. Nye bygg innenfor konsesjonsområde får krav om tilknytning så fremt de ikke har valgt mer miljøvennlige energiløsninger. 3.5 Nye nærvarmeanlegg Konvertere fra olje til fjernvarme. BKK Varme. BKK tilbyr nye mindre nærvarmeløsninger for bygg utenfor konsesjonsområdet for fjernvarme. 3.6 Konvertere fra gass til Økt markedsarbeid. BKK Varme. Pågår. fjernvarme 3.7 Fjernvarme i Åsane Bruke fornybar energi i lokalt BKK Varme. Skal ikke gjennomføres. fjernvarmenett i Åsane 3.8 Fjernvarme i Bruke fornybar energi i lokalt BKK Varme. Skal ikke gjennomføres. Loddefjord fjernvarmenett i Loddefjord. 3.9 Fase ut fossile spisslastreserver Utrede bruk av bioolje som tilleggsenergi. BKK Varme. Utredning av muligheter er gjennomført. PROSJEKTER KNYTTET TIL KLIMA- OG ENERGIFONDET EL1 Energieffektivisering 1.25 Redusert energibruk boliger og mindre næringsbygg Varmepumpe erstatter direkte el 1.26 Redusert energibruk Etterisolering, bedre vinduer boliger og mindre næringsbygg Bruk av Energiportalen vil bidra til å øke folks bevissthet og hjelpe med å se potensialet i ulike tiltak for å redusere energibruk ved innføring av nye energiløsninger. Bruk av Energiportalen vil bidra til å øke folks bevissthet og hjelpe med å se potensialet i ulike tiltak for å redusere energibruk ved oppgradering av bolig. Det er gitt midler gjennom klimafondet til Kulturhuset Ervingen for å utrede muligheter for å redusere energibruk i bygget. Pågår Redusert energibruk privatboliger Kurs, informasjon, opplæring Redusert energibruk Tilskudd, kurs, informasjon. Pågår, eksempelvis ved å arrangere månedlige frokostmøter. næring 1.29 Redusert energibruk Frivillige avtaler. kommune deltar i Klimaparter, som er en viktig industri samarbeidspartner på dette feltet Redusert energibruk Forenklede varmeløsninger, økt Det er i samarbeid med BOB og BKK varme gjennomført en Klimaseksjonen felles 12(21)

13 Vedlegg 2: Oppsummering avstatus 2015 av tiltak i Klima - og energihandlingsplan for 2010 næring og boliger tilgjengelighet for kunder. utredning om forenklede vannbårne system. EL2 Konvertering og redusert bruk av fossile energikilder 2.5 Konvertere fra bruk av gass i næring, bolig og offentlig tjenesteyting Avhende gassbruk. Deltakelse i Oljefri. 2.6 Konvertere fra bruk av olje i næring, industri, offentlig og privat tjenesteyting 2.7 Konvertere fra gassbruk i næringsbygg, boliger og offentlig tjenesteyting Avhende oljebruk. Avhende gassbruk Deltakelse i Oljefri. Deltakelse i Oljefri. TILTAK AVHENGIGE AV STATLIGE VIRKEMIDLER Energieffektivisering 1.31 Redusert energibruk Nye EU forskrifter med forbud. Statlige etater. Er gjennomført. ved utskifting av alle glødelamper 1.32 Redusert energibruk i statlige bygg Gjennom frivillige avtaler. Statlige etater Gjennomføres av statlige etater. Klimaseksjonen felles 13(21)

14 Vedlegg 2: Oppsummering avstatus 2015 av tiltak i Klima - og energihandlingsplan for 2010 Tiltak for området Forbruksmønster og avfall Tiltak er delt opp i ulike kategorier: TA.1 Forbruksmønster TA.2 Avfallsminimering TA 3 Bedre privat og offentlig avfallsbehandling TA 4 Deponiopprusting TA 5 Bedre løsninger for næringsavfall NR TA1 TA1.1 Bærekraftig forbrukssamfunn - kort og lang sikt Samfunnsdugnad for bærekraftig forbruk Nettverksbygging, diskusjonsforum, tankesmier. Opplysnings- og motivasjonskampanjer, økonomiske insentiver for å bidra til mindre avfallsgenerering. Miljøfyrtårn og Grønt Flagg. Kommune og lokale offentlige etater og instanser. TA1.2 Grønn hverdag Introdusere og formidle medlemskap i Grønn hverdag. TA1.3 Økt klima- og Forbedrede innkjøpskrav med høynet miljø- og klimaranking og miljøvekting i vekting mot økonomi og andre forhold. offentlige Opplæring av innkjøpere, evt bistand fra anskaffelser spisskompetanse/ekspertise. Ha en portal som popper opp før vi handler flyreiser som forteller om hvor vi har videokonferanseutstyr. TA1.4 Renere materialbruk Stimulere til renere materialbruk uten materialblanding i produkter, initiere og støtte påvirkning av nasjonale aktører. Nasjonale myndigheter og aktører, BIR. Er i stor grad gjennomført gjennom arrangementer og tiltak som Klimauker, Klimahandling, Miljøfyrtårnsertifisering m.m. Arbeidet videreføres. Det har vært diverse samarbeid med Grønn hverdag. Organisasjonen er avviklet. Gjennomført i samarbeid med Innkjøpsavdelingen og Miljøfyrtårnordningen. Arbeidet videreføres. Gjennom nettverket Framtidens byer forbruk og avfall har kommune gitt innspill til utarbeidelsen av stortingsmelding om avfall «Kvalitetsgjenvinning» er innarbeidet som begrep i avfallsstrategi fra BIR. Klimaseksjonen felles 14(21)

15 Vedlegg 2: Oppsummering avstatus 2015 av tiltak i Klima - og energihandlingsplan for 2010 TA1.5 TA2 TA2.1 TA2.2 TA2.3 TA2.4 TA2.5 TA2.6 TA3 TA3.1 Lengre produktlevetid Initiativ for å stimulere til bedre og mer holdbare produkter. Avfallsminimering - strakstiltak Tilrettelegge for Opplysnings- og motivasjonskampanje. Samarbeid med bedrifter økt gjenbruk og organisasjoner. Mindre postutsending Redusere mengde engangsposer Økt hjemmekompostering Premiere avfallsreduksjon Etablere miljøfond Redusere reklameutsending, redusere annen papirutsending og reklameinnstikk (telefonkataloger, årsrapporter osv.) - speilvending av reservasjon mot reklame (ja hvis vil ha, ellers automatisk nei) - Initiativ mot sentrale aktører og myndigheter. Redusere mengde engangsposer av plast og papir i avfallet - opplysnings- og motivasjonskampanje Mer hjemmekompostering av våtorganisk avfall, med ekstra fokus på løsninger for borettslag osv. Opplysnings- og motivasjonskampanje, økonomiske insentiver, opplæring og støtte. Premiere avfallsreduksjon hos publikum. Avgiftsendring mht vekt, nytt tømme- og beholdersutstyr. Prinsipp: Lavere avgift dersom mindre mengder levert Etablere et miljøfond som kan dekke gode avfallsprosjekter. Introduksjon av nye, bærekraftige løsninger Bedre privat og offentlig avfallsbehandling Bedre tilbud til sortering i hjemmene innbygere, næringsliv BIR Privat AS innbygere, næringsliv, Naturvernfor -bundet innbygere, næringsliv. BIR Privat AS, BIR Privat AS. BIR BIR Privat AS. Gjennom nettverket Framtidens byer forbruk og avfall har kommune gitt innspill til utarbeidelsen av stortingsmelding om avfall Samarbeid med Innkjøpsavdelingen, kommunens gjenbrukssentral, Framtidens byer, BIR og VilVite, blant annet om årlige Redesignkonkurranser. Videreføres. Gjennomført i samarbeid med Naturvernforbundet og Miljøagentene. Har vært et nasjonalt tema. Har vært gjennomført av BIR, ikke lenger så høyt prioritert. Bystyret har vedtatt 2-årig prøveprosjekt med fleksibelt renovasjonsgebyr fra Klima- og miljøfond er etablert, har et budsjett på kr i Bossnett vil gi sentrumsbeboerne et godt kildesorteringstilbud. Klimaseksjonen felles 15(21)

16 Vedlegg 2: Oppsummering avstatus 2015 av tiltak i Klima - og energihandlingsplan for 2010 TA3.2 TA3.3 TA3.4 Forbedret sorteringsløsning i borettslag Bedre informasjon om returordninger Forenklede gjenvinningsfraksjoner Tilby og premiere bedre løsninger for oppsamling av flere fraksjoner i borettslag (større beholdere). Vurdere innkjøp av annet supplerende utstyr, endret innsamling, stimulere til bedre sortering (økonomisk). Gjennomføre informasjonskampanjer om eksisterende mottaksordninger i bransjeregi - kontroll med bransjemottaket i utsalgssteder osv. Mottak av plast og metall som ikke er emballasje Gjennomføre tiltak som medfører at all plast er plast og alt metall er metall. Evt subsidiere marginal plast. Utvidet ettersortering og kontroll. Kommune, BIR Privat AS, avfallsentrep renører Kommune, BIR Privat AS Kommune, BIR, andre avfallsvirkso mheter Følges opp av BIR i samsvar med avfallsplanen. Følges opp av BIR i samsvar med avfallsplanen. Følges opp av BIR i samsvar med avfallsplanen TA3.5 GIS-basert avfallsog miljøkart Etablere interaktivt miljøkart med nøkkelinformasjon til publikum og næringsliv BK, evt. BIR, Naturvernforbundet Nettstedet Klimahandling.no er utviklet med et slikt kart. Avslutte TA3.6 TA3.7 TA3.8 TA3.9 TA3.10 Bedre avfallshåndtering i all kommunal og offentlig virksomhet Etablere Klimaog miljøfond Forbedret returpunktsystem Forbedret avfallsinnsamling Økt forbrenningskapasitet Tilrettelegge for og stimulere til et standardisert, avansert og bærekraftig avfallsopplegg ved alle offentlige virksomheter. Opplysning, instruksjon og motivasjon. Koordinering. Supplering av nødvendig utstyr til kommunale virksomheter. Etablere et miljøfond som kan dekke gode prosjekter innen avfallsbehandling Tettere og utvidet og standardisert returpunkt-system - Flere punkter, alle punkter med samme mottak og utforming. Etablering og utvidelse av Bossnett Ny ovnslinje - redusert avfall til deponi og mindre oljebasert støttefyring BK og kommunale institusjoner BK, evt. BIR BIR Privat AS, BK, BIR Privat AS, BIR Nett AS BIR Er langt på veg gjennomført ved innføring av miljøledelse og miljøsertifisering Klima/miljøfond er etablert og «påfylt» kr i budsjett Følges opp av BIR i samsvar med avfallsplanen. Kommunens innsats styrket ved en stilling på Etat for utbyggingsavtaler Bossnett utvikles i sentrum Gjennomført Avslutte Klimaseksjonen felles 16(21)

17 Vedlegg 2: Oppsummering avstatus 2015 av tiltak i Klima - og energihandlingsplan for 2010 TA3.11 TA3.12 Biogass av våtorganisk avfall fra husholdningene Utnyttelse av biogass Etablere separat innsamling og biologisk behandling (med biogass) av våtorganisk avfall fra husholdningene - Etablering av innsamlingssystem og sentralt behandlingsanlegg. Bruk av gassenergien i fjernvarmesystemet. Bruk av biogass fra utråtning av organisk avfall til bussdrift i stedet for annen energibruk BK, BIR Privat AS Vil bli vurdert etter biogassanlegget for kloakkslam blir tatt i bruk etter 2020 Anlegget er under bygging og skal i første omgang bruke avløpsslam men er enda ikke komet i drift. TA4.1 TA4 Bedre deponigassanlegg i Rådalen Deponiopprustning Utbedre, oppgradere og ved behov utvide uttaksanlegget Grønn Etat Ca % av gassbrønnene er utbedret. Ellers oppgraderinger/utbedringer i form av EX-sikre gass analyseskap m.m. Stort sett fokus på å vedlikeholde, skifte ut og reparere det gamle anlegget ved behov. Ingen utvidelse er gjort. TA4.2 TA4.3 Bedre toppdekke på deponi i Rådalen Utnyttelse av deponigass I Rådalen TA4.4 Opprusting av 6-8 nedlagte deponier TA5 TA5.1 Bedre kontroll med behandling av næringsavfall Bedre tildekking og spesialtilpasset toppdekke- Grønn Etat En del av toppdekket sør i Rådalen mot Hordnesvegen (Sagstykket) er utbedret. Har stoppet metanlekkasje i området (filmet med IRkamera i 2008, ny filming høst 2014 viste ingen lekkasje her). Fulltids drift av gasskjele eller mindre el-aggregat plassert nær forbrenningsanlegg og fjernvarmenett Grønn Etat? Rolls-Royce sin gassmotor har vært svært lite i drift det siste året pga. mangler ved oppsamlingssystemet og motor. RR har planer om å installere en ny motor ved anlegget, men usikkert når dette kommer på plass.? Bedre tildekking og spesialtilpasset toppdekke. Grønn Etat Foreløpig kun Hjortland som er utbedret Næringsavfall Etablere kommunalt tilsyn av håndtering av næringsavfall. Ta inn i kommunal forskrift. Innføre gebyr som dekker tilsyn. BK Evt. BIR Interkommunalt prøveprosjekt igangsatt i regi av BIR. har valgt å stå utenfor. Klimaseksjonen felles 17(21)

18 Vedlegg 2: Oppsummering avstatus 2015 av tiltak i Klima - og energihandlingsplan for 2010 TA5.2 TA5.3 TA5.4 TA5.5 TA5.6 TA5.7 Næringsavfall til Bossnett Bedre gjenvinning av næringsplast Separat behandling av våtorganisk avfall Bedre kildesortering i næringsvirksomh et Bedre gjenvinning i byggebransjen Bedre avfallsbehandling og ressursutnyttelse i primærnæringene Sørge for at næringsvirksomhet benytter Bossnett når tilgjengelig Stimulere og motivere avfallsentreprenører og deponieiere til materialgjenvinning framfor deponering og forbrenning - Samarbeide i regionen - ha høy mottaksavgift for plast på deponi. Utspill mot nasjonale aktører om deponiforbud mot plast Påby/stimulere til separat biologisk behandling av avfall fra storkjøkken og næringsmiddelvirksomhet - Stimulere og motivere til maksimal kildesortering og behandling på høyest mulig nivå. Info-/motivasjonskampanjer Håndheving og oppfølging av krav til avfallsplaner for bygg- og anleggsvirksomhet. Stimulere til utbygging av private gjenvinnings/behandlingsanlegg (betong osv.) Biologisk behandling av husdyrgjødsel, egnet landbruksavfall - Bygging av biogassanlegg med energiutnyttelse for gjødsel. Mottak av andre materialfraksjoner fra primærnæring gratis/rimelig ved gjenvinningsstasjonene BK, næringslivet, BIR; Bossnett BK, næringslivet, nabodeponie r næringsorganisasjonene BK, evt. BIR Bygge- og anleggsmarkedet landbruksorganisasjonene, primærnærin gen Følges opp av BIR i samsvar med avfallsplanen. Kommunens innsats styrket ved en stilling på Etat for utbyggingsavtaler Uavklart plast går neppe til deponering lenger Avslutte? Biogassanlegg bygget Kommunen har vært med å utarbeide innspill til planlagt st. meld. Om avfall gjennom nettverket Framtidens byer forbruk og avfall? Så langt kjent ikke gjennomført Avslutte Følges opp av Etat for landbruk? Biogassanlegg for hestemøkk etablert hos travpark Avslutte Klimaseksjonen felles 18(21)

19 Vedlegg 2: Oppsummering avstatus 2015 av tiltak i Klima - og energihandlingsplan for 2010 Tiltak for området Tilpassning til Klimaendringer. Her er tiltakene i form av ulike forsknings og samarbeidsprosjekt. Tiltak/Prosjekt Beskrivelse Ansvar Status 4.1 Vannforsyning og effekter av klimaendringer. 4.2 Avløpshåndtering og effekter av klimaendringer. 4.3 Haukåsvassdraget en ny bydel med åpne overvannsløsninger. Styrke sikkerheten i vannbehandlingen og utvikle bedre indikatorer for overvåking av kilde og vannbehandling. Et multidisiplinært program i regi av EU der SINTEF er prosjektleder. er med i prosjektet både som case og sluttbruker. Modellere hele avløpsnettet for å identifisere kritiske punkter og områder for å etablere nye åpne løsninger eller åpne opp igjen tidligere bekker. Det er ønskelig at overvannet skal være en ressurs og det pågår delprosjekter innen for klimatilpasning hvor dette blir sett på, jf. Prosjektene Haukåsvassdraget og Vann mellom Lungegårdsvannene. Synliggjøre en strategi for klimatilpasning i et vassdrag med utbyggingsplaner, der det er små inngrep/utbygginger fra før. Opprettholde en mest mulig naturlig håndtering av overvann i nedbørsfeltet, også med hensyn på sikkerhet og miljø. 4.4 Nestunvassdraget. Synliggjøre en strategi for klimatilpassning i et vassdrag som allerede har store utbygginger i nedbørsfeltet. Øke kunnskapen om vassdraget, få en god økologisk status, planlegge for bruk og vern og stimulere til faglige og økonomiske bidrag fra lokalmiljø, myndigheter og næringsliv. VA-etaten VA-etaten VA-etaten Grønn VA-etaten Grønn Prosjektet er avsluttet, men kommune viderefører arbeidet på anleggene sine i samarbeid med SINTEF. Det arbeides med separering og flomveier, samt å beregne kapasitet på eksisterende og fremtidig nett. I tillegg pågår det modellering av avløpsnettet. For alle reguleringsplaner og utbyggingsprosjekter blir det laget planer for håndtering av overvann inklusiv flomveier. Lokal overvannshåndtering/fordrøyning skal være førstevalg iht. kommunens retningslinjer for håndtering av overvann. kommune har utredet hvordan utbygging av dette området kan gjennomføres ved lokal overvannsdisponering basert på prinsipper som fordrøyning, infiltrasjon og ved å bevare og bruke det naturlige vassdraget. Det er utarbeidet en overordnet plan for Haukåsvassdraget som angir mulige løsninger for håndtering av overvann i området innenfor de krav som kommunen stiller. Forprosjekt for flomsikring er ferdigstilt, og VA-etaten er i dialog med interessenter. Klimaseksjonen felles 19(21)

20 Vedlegg 2: Oppsummering avstatus 2015 av tiltak i Klima - og energihandlingsplan for 2010 Tiltak/Prosjekt Beskrivelse Ansvar Status 4.5 Vann mellom Lungegårdsvannene. Forskningsprosjekt om havnivåstigning 4.7 Dimensjonering av overvannsystemet 4.8 MARE - Managing Adaptive Responses to Changing flood risk in the North Sea region. Åpne opp kanal mellom Store og Lille Lungegårdsvannene. Prosjektet inneholder fem overordnede tema: Prinsipp for skille mellom innsjø og sjø Håndtering av overvann Vannkvalitet Opplevelse og kvalitet Læring og sikkerhet. Utarbeide prognoser/ scenarier for hvordan havnivået vil stige i. Utarbeide fremtidige dimensjoneringsgrunnlag for overvannsystemet og tiltak i vassdrag gjennom bruk av globale klimamodeller og data for lokale klimaendringer Utarbeide nye bærekraftige tilnærminger for håndtering av flomrisiko og avbøtende tiltak. 4.9 Regionalt klimapanel Fange opp regionale utfordringer, registrerer dem slik at kommunene kan ta stilling til dem i sitt arbeid. Plan- og Geodata Planforslaget har vært utlagt til offentlig ettersyn og bearbeides for behandling i bystyret. Reguleringsforslaget legger opp til flytting av parkering fra Bygarasjen (som forutsettes revet), til et underjordisk anlegg under Smålungeren. Det er igangsatt reguleringsarbeid for Smålungeren og tilstøtende områder for å innpasse et slikt parkeringsanlegg. Klimaseksjonen De siste 20 årene har globalt havnivå steget med vel 3 millimeter i året. Denne stigningen er rundt dobbelt så raskt som gjennomsnittet for forrige århundre. For sområdet viser målt havstigning en økning på ca. 1 millimeter i året de siste 50 år. De nyeste beregningene gir mellom 20 og 80 cm høyere vannstand i om 100 år. Prosektet er fedigstilt. VA-etaten Bjerknessenteret og kommune har samarbeidet om å nedskalere de globale klimamodellene for å fremskaffe et bedre grunnlag for å vurdere effektene lokalt og regionalt. Dette arbeidet var en viktig del av Interregprosjektet MARE, der var partner. Klimaseksjonen Det er utviklet en overnasjonal tilnærming til vassdragsforvaltning som tar lokale forholdsregler for flomrisiko med bakgrunn i flomdirektivets krav. Prosjektet har også tatt opp hvordan risiko for flom og beredskapsopplegg skal kommuniseres til de som er utsatt, og hvordan beboere og næringsliv skal involveres. Prosjektet er avsluttet men arbeidet viderføres i nytt EU prosjekt CAMINO. CAMINO avsluttes i juni Klimaseksjonen Regionalt klimapanel med representanter fra regionrådet og Business Region. Klimapanelet ble etablert i Det ble også etablert et faglig Klimanettverk, som skal være en Klimaseksjonen felles 20(21)

21 Vedlegg 2: Oppsummering avstatus 2015 av tiltak i Klima - og energihandlingsplan for 2010 Tiltak/Prosjekt Beskrivelse Ansvar Status 4.10 NORADAPT Prosjektet skal belyse hvordan klimaendringer henger sammen med endringer i sosiale og institusjonelle forhold, og hvordan disse sammenhengene påvirker sårbarhet og tilpasning til klimaendringer på kommunenivå i Norge ROS-analyse i kommuneplanen arealdel. Oppfølging/ rullering 4.14 GIS Oppfølging/ videreutvikling av aktsomhetskart/ klimasårbarhet Utarbeide en konsekvensanalyse av utvalgte hendelser og foreslå tiltak for å kunne tilpasse seg uønskede hendelser. Videreutvikle GIS som verktøy til bruk i planleggingen for å tilpasse seg uønskede hendelser Klimaseksjonen Plan og geodata Plan og geodata møteplass for fagpersoner i kommunene på administrativt nivå. Pågår Prosjektet har avdekket at det er store forskjeller i hvordan små landkommuner og store bykommuner prioriterer arbeidet med klimatilpasning, og at det er viktig at staten engasjerer seg sterkere. Kommunene er pålagt ansvaret for klimatilpasning, men opplever at de mangler styringssignaler fra sentralt politisk hold. Prosjektet er avsluttet. Byrådet har behandlet risiko- og sårbarhetsanalyse for. Dette er en sluttrapport for arbeidet med å gjennomføre en overordnet og helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) for. I analysen er det identifisert over 80 tenkte uønskede hendelser. Hendelsene er vurdert etter årsaker, sannsynlighet, konsekvens, risiko og tiltak. Når de er blitt slått sammen ender resultatet av analysen på 31 overordnede uønskede hendelser fra bysamfunnet. Ekstremvær topper listen. Arbeidet er gjennomført i henhold til lov om kommunal beredskapsplikt. Saken går videre til behandling i komité og bystyre. Datasettene er gjort tilgjengelig i GIS-løsningen, og det er laget funksjonalitet for visning av de i alt 136 delrapportene. Klimaseksjonen felles 21(21)