H e l g a K r i s t i n e T e i g e

Transkript

1 H e l g a K r i s t i n e T e i g e M a s t e r i A r k i t e k t u r

2 O m m e g / C V H e l g a K r i s t i n e T e i g e Født: Master i Arkitektur, NTNU 2012 Adresse: Sørligata 8D, 0577 Oslo Mail: helga.teige@gmail.com Tlf: Hjemmeside: U t d a n n i n g : : : A r b e i d s e r f a r i n g Sommer 2011: K u r s Høst 2010: Sommer 2010: Sommer 2009: Sommer 2008: Sommer 2007: Vår 2012: Vår 2012: Master i Arkitektur ved NTNU Grunnkurs Psykologi ved NTNU Allmenn studiekompetanse med fordypning i mattematikk, fysikk og kjemi ved Elverum Videregående Skole Assistent Moen Sjukehjem, Elverum Treningsinstruktør for SINTEF Assistent Moen Sjukehjem, Elverum Assistent Moen Sjukehjem, Elverum Maler (utvendig), Ringve Museum, Trondheim. Arbeidet bestod i å fjerne gammel maling, samt male på nytt, basert på korrekt antikvarisk måte Assistent Moen Sjukehjem, Elverum Dagseminar i entreprisekontrakter i praksis ved jurist Helge Tryti fra Advokatfirmaet Tryti & Co. Dagskurs i praktisk bygningsfysikk i regi av NAL O r g a n i s a s j o n s a r b e i d Høst 2008 høst 2009: Januar 2007 januar 2008: Vår 2007 høst 2007: Høst 2006 februar 2007: K o n k u r r a n s e r Høst 2008: W o r k s h o p s Høst 2010: A n n e t Sommer 2010: P r o g r a m m e r Adobepakken: Archicad Vectorworks S p r å k Norsk: Engelsk: Tysk: Arkitekt i Byggeprosjektet, UKA-09 Kostymegjengen i Studentersamfundets Interne Teater (SIT) Kostymetegner og arbeidsleder for syere til UKE-revyen Funksjonær i seremonigjengen ISFiT-07 Vinner av åpen arkitektkonkurranse om ombygging av Strossa på Studentersamfundet i Trondheim. Ferdigstilt høst 2009 Deltok på workshop i forbindelse med Oslo Arkitekturtriennale 2010 (ManMade/Sanseres Rike på Youngstorget) Presentasjon av Strossaprosjektet på Pecha Kucha Hedmark, Volumfestivalen 2010 Indesign, Illustrator, Photoshop Flytende Behersker godt Forstår noe

3 I n n h o l d Transformation in Trondheim Town house Røros Building a sauna Urban design Lilleby Stavne Work Training Center Strossa - a bar at Studentersamfundet Housing at Brøset Pilgrim Center Building in scale 1:1, first year

4 T r a n s f o r m a t i o n i n T r o n d h e i m Vår Diplomoppgave Prosjektet tar tak i et kvartal i hjertet av Midtbyen i Trondheim. Kvartalet har mye forretningsaktivitet mot gatene, men innover i kvartalet har vedlikehold blitt glemt, aktivitet har forsvunnet og bygninger har ikke holdt følge med tiden. Likevel finnes det mange skjulte kvaliteter som kan ligge til grunn for en transformasjon av kvartalet. Prosjektets hovedfokus er på gårdsrommene og bygningene rundt gårdsrommene. Det har vært et mål å skape mer aktivitet og liv i gårdsrommene, og å bygge videre på de eksisterende kvalitetene. I det nord-østlige hjørnet av kvartalet, har bygningene fått en grundigere behandling. To bygninger er fjernet, og en ny teglbygning er lagt til. To gamle trehus er transformert og knyttet sammen med det nye bygget. Programmet er forretning og bolig. Grepene som er gjort med disse byggene henger tett sammen med den spesifikke tomten, men det er også et mål at behandlingen av byggene kan ha overføringsverdi til en transformasjon av hele kvartalet.

5 Kart over kvartalet Dagens uterom i kvartalet Plan, gårdsrommene Visjon for nye uterom i kvartalet

6 Snitt, nord-sør

7 Snitt, øst-vest

8 Det nord-østlige hjørnet av kvartalet Dagens situasjon Bygninger som transformeres Illustrasjon, transformerte trebygg

9 Det nord-østlige hjørnet av kvartalet Bygninger som fjernes Illustrasjon, nytt teglbygg Nytt bygg

10 T o w n h o u s e R ø r o s Vår Tektonikk: eksperimentering og utforskning, teori, bygging 1:1 Prosjektet tar utgangspunkt i en fascinasjon for de litt skjulte bakgårdene på Røros som man plutselig oppdager når man utforsker byen. Det finnes nærmest en annen verden i bakgårdene enn det man får inntrykk av når man vandrer opp og ned hovedgatene. Innimellom husene er det små veter og enda mindre passasjer som leder til bakgårdsrom med en helt annen karakter enn fasadene i hobedgatene. I bakgårdene er det ubehandlede trevegger og rare takformer, og strukturen i disse bakgårdsrommene er friere enn de stramme fasaderekkene i hovedgatene. Prosjektet er basert på den eksisterende bakgårdsstrukturen på Røros, og består av et bygg med en litt skjult bakgård. Bygningen er delt inn i fire volumer som knyttes sammen gjennom bakgården. Programmet er små butikker og en restaurant. Hovedkonstruksjonen er laft, og prosjektet har i stor grad vært en utforsking av laftekonstruksjonen. Det har vært en studie av ulike laftemetoder, og hva slags potensiale som ligger i denne konstruksjonen.

11 Plan, 1. etasje N Plan, 2. etasje N 10 m 10 m Detalj, overgang mot grunnen Takdetalj 1 Takdetalj 2

12 10 m Snitt 10 m Fasade mot gangvei (vet) 10 m Fasade mot hovedgate

13

14 B u i l d i n g a s a u n a Vår Tektonikk: eksperimentering og utforskning, teori, bygging 1:1 I mai 2011 dro en gruppe på ca. 20 studenter til Rindal kommune for å bygge en sauna. Prosjektet var et samarbeid mellom NTNU og RIndal kommune, og er en del av KUL-TUR-STIprosjektet i Rindal. Dette er et prosjekt som har til hensikt å knytte det lille samfunnet tettere sammen gjennom en gangvei. Langs denne gangveien er det planlagt ulike funksjoner som skal skape aktivitet. Saunaen er en av disse funksjonene. Konseptet ble utviklet gjennom en intens konkurranse mellom studentene. Et designteam vant konkurransen, og det var dette forslaget som ble bygget. Konseptet og alle detaljer ble imidlertid videreutviklet og utført på stedet. Tomten ligger nydelig til ved et lite tjern, ved foten av Trollheimen.

15

16 U r b a n d e s i g n L i l l e b y Høst Ark. 5: By- og tettstedsforming Prosjektet tar for seg utviklingen av området Lilleby, et byområde sentralt i Trondheim. I dag er området delvis et kommersielt og industrielt område, og delvis et boligområde. Det meste av den industrielle aktiviteten er lagt ned. Området har stort potensial. Noen av de forlatte industrielle bygningene er bevaringsverdige, og det er et spennende åpent landskap. Konseptet for prosjektet er Lilleby - Recharge, med fokus på hvor ressurser kommer fra. Ved å synliggjøre hvordan dagligdagse forbruksvarer blir produsert, blir innbyggerne mer bevisste på sitt eget forbruk. Ved å ta del i matvareproduksjon i en mindre skala, og ved å produsere energi ved hjelp av vindkraft og solenergi, får innbyggerne innblikk i hvordan disse prosessene fungerer. I Lilleby er det rikelig med plass til dyrking av egen mat, ved smelteverket produseres energi ved hjelp av vindkraft og solenergi, og du kan leie eller lade el-bil. For å redusere innbyggernes bilbruk, er det lagt en bybanestopp i Lilleby, i tillegg til parkeringsplasser for bysykkel.

17 Situasjonsplan, Lilleby

18

19 Plass ved fjorden Kryss ved bybanestopp Det transformerte smelteverket Plass ved jernbanestasjon ParkPark - parkering og park Torget Vindmøllepark ved smelteverket Park mot den gjenåpnede Ladebekken Oversikt over viktige punkter i prosjektet som er utarbeidet i mindre detaljprosjekter. Mer på

20 S t a v n e W o r k T r a i n i n g C e n t e r Vår Ark. 6: Større bygg i plankontekst Stavne Arbeidstreningssenter er en organisasjon som tilbyr støtte og veiledning til folk som trenger hjelp til å komme seg tilbake til arbeidslivet. Senteret er en del av et program for arbeidsledige, i regi av NAV. Hovedintensjonen på Stavne har vært å lage et bygg som bidrar til å skape et fellesskap mellom brukerne, og som knytter de forskjellige avdelingene sammen. Det har vært et fokus at alle skal få være en del av dette fellesskapet og senteret har derfor en kompakt struktur hvor man kan ha oversikt over alle byggene og ha lik avstand til fellesarealer. Det er lagt opp til en fri logistikk. Bygget har en sirkulær hovedbevegelse, noe som gir valgfrihet i forhold til hvordan man beveger seg. Dette er viktig fordi mange av brukerne på Stavne sliter med sosial angst. Det er forsøkt å finne en balanse mellom det at brukerne er i en skjermet bedrift, og det at de skal tilbake til arbeidslivet. Dette er gjort ved å legge opp til en introvert hovedstruktur, men at de forskjellige avdelingene eksponeres for hverandre innad på Stavne. Kantine, resepsjon og mediatek er plassert i et bygg midt i strukturen. Dette bygget er tenkt som hovedmøteplass, både innad på Stavne og mellom brukerne på Stavne og publikum.

21

22 Plan 2. etasje Plan kjeller Plan 1. etasje

23 Sittenisjer utenfor kantine Sti mellom trærne Gangbro over til mediatek og kantine Inne hos salmakeren Inne i mediateket Inne i kantinen

24 S t r o s s a - a b a r a t S t u d e n t e r s a m f u n d e t Høst 2008 høst Arkitektur A: Selvprogrammert prosjektemne: Strossa Prosjektet var byggeprosjekt for kulturfestivalen UKA i UKA er Norges største kulturfestival, og arrangeres i oktober annet hvert år i Trondheim. UKA har sterk tilknytning til Studentersamfundet i Trondheim, og tar over hele huset når festivalen arrangeres. For å gi noe tilbake, blir et av lokalene på Studentersamufndet transformert hver gang UKA arrangeres. I 2009 var det baren Strossa som var valgt som byggeprosjekt. Det ble avholdt en arkitektkonkurranse høsten Som vinner av konkurransen var premien å realisere prosjektet. Et av varemerkene for UKA er at hele festivalen er arrangert av frivillige studenter. Dette gjelder også for byggeprosjektet. Prosjeketet ble hovedsaklig gjennomført av ufaglærte studenter. Prosjektgruppen besto av 72 studenter. Budsjettet var på 1 million kroner, og tidsrammen var på ca. 1 år.

25 Gammel planløsning Ny planløsning

26

27

28 H o u s i n g a t B r ø s e t Vår Ark. 4: Boligprosjektering Et boligområde som innbyr til sosial og fysisk aktivitet hvor alle kan bevege seg fritt uavhengig av fysiske begrensninger. Målet med dette boligprosjektet var å studere universell utforming, med spesielt fokus på tilgjengelighet. Det var et ønske å lage boliger spesielt tilpasset for rullestolbrukere. Det var imidlertid også et mål å skape et spennende boligområde som kunne tilby utfordrende omgivelser til de mest aktive beboerne. Det er jobbet med ulike nivåer, både i gatene og inne i husene. Nivåene er tilpasset rullestolbrukere, men det er også tenkt at de kan brukes til mange aktiviteter av ulike brukere. I gaterommet er det lagt opp til aktivitet og møteplasser. All ferdsel foregår her, noe som kan bidra til at terskelen for å ta kontakt med andre mennesker blir lavere. Gaterommet er en sekvens av forskjellige nivåer hvor det er lagt opp til ulik aktivitet. Ved hjelp av ramper er disse nivåene tilgjengelig for alle. Eksempler på aktiviteter er skating, lek med vann, lek i sandkasse og sitteplasser. Prosjektet består av to ulike boligtyper; én 2-roms bolig og én 4-roms bolig.

29 Ulik bruk av nivåer i gata

30 Plan og snitt, 4-roms bolig

31 Plan og snitt, 2-roms bolig

32 P i l g r i m C e n t e r Høst Ark. 3: Studier i tektonisk kultur Prosjektet er et forslag til nytt pilgrimsenter i Trondheim. Etter en lang vandring inne i landet kommer pilegrimene endelig til fjorden, byen, og ikke minst målet; Nidarosdomen. Omtrent ved utløpet av Nidelva ligger et sted laget for vandrerne; et pilegrimssenter. Senteret skal være for turister som har reist langt; et sted å vaske seg og sove, et sted å være sammen og utveksle erfaringer. Samtidig skal det være mulighet for å trekke seg tilbake, tenke og være alene. Byens befolkning skal også føle tilhørighet til bygget, og kafeen og biblioteket skal være for alle. Bygget består av en bærende betongkjerne med flere utkragede trebokser. Konseptuelt sett inneholder betongkjernen alle støttefunksjoner, mens treboksene inneholder de mer spesifikke funksjonene i senteret. På sør-siden av bygget er et en treboks for kafé, en treboks for bibliotek og en boks for kontemplasjon hvor man kan være alene. På nord-siden er det flere sove-bokser, og i boksen på toppen av bygningen er det et fellesrom for pilegrimene. Snitt Snitt

33

34 B u i l d i n g i n s c a l e 1 : 1 - f i r s t y e a r Høst Ark. 1: Introduksjon til Arkitektur, rom, struktur og form Mitt første arkitekturprosjekt var dette byggeprosjektet i skala 1:1. Formålet med oppgaven var å undersøke og bygge ulike romlige situasjoner innenfor en gitt overordnet plan. Den overordnede planen besto av fire fellesrom som ble definert av mindre omkringliggende volumer. Prosjektet var et gruppeprosjekt, og hver gruppe var ansvarlig for å utvikle og bygge et av disse volumene. Volumets dimensjoner var gitt, men utformingen var helt opp til hver enkelt gruppe. Volumene skulle bygges i tre, og konstruksjonen var en bypass-konstruksjon. Prosjektet hadde ikke en bestemt funksjon. Hensikten var å få folk til å lure. Hvordan skal dette stedet brukes? Hva er hensikten? Har det en bestemt funksjon?

35

36 S t u d i e f o r l ø p Master i Arkitektur ved NTNU, Fakultetet for arkitektur og billedkunst årskurs: Grunnutdanning grunnleggende, obligatoriske emner årskurs: Master valgfrie, videregående emner 1. årskurs Filosofi og vitenskapsteori (høst 2006) Psykologiens historie (høst 2006) Arkitektur 1 - Introduksjon til arkitektur, rom, struktur, form (høst 2007) Arkitektur 2 - Bygningens komponenter (vår 2008) Form og farge 1 (vår 2008) Konstruksjonslære (vår 2008) 2. årskurs Arkitektur 3 - Studier i tektonisk kultur (høst 2008) Bygningsfysikk og materiallære (høst 2008) Form og farge 2 (vår 2009) Arkitekturens teori og historie A (vår 2009) Arkitektur 4 - Boligprosjektering (vår 2010) 4. årskurs Arkitektur A - Selvprogrammert prosjektemne: Strossa (høst 2009) Arkitektur B - Selvprogrammert kunnskapsemne: Rapport om Strossa-prosjektet (høst 2009) Visuell kommunikasjon 3 (høst 2010) Tektonikk - Eksperimentering og utforskning, teori, bygging 1:1 (vår 2011) Byggematerialer - Materialenes egenskaper, anvendelse og estetikk (vår 2011) Eksperter i team - fremtidens arbeidsplass (vår 2011) 5. årskurs Transformasjon i bygget miljø - Vern og utvikling av eksisterende bygningsmiljø (høst 2011) Bygningsdokumentasjon og analyse (høst 2011) Metodelære (høst 2011) Diplomoppgave (vår 2012) 3. årskurs Arkitekturens teori og historie B (høst 2009) Arkitektur 6 - Større bygg i plankontekst (vår 2010) Arkitekturens teori og historie C (vår 2010) Arkitektur 5 - By- og tettstedsforming (høst 2010)

37