Samtalegrupper for skilsmissebarn som forebyggende helse-arbeid i skolen.

Transkript

1 Samtalegrupper for skilsmissebarn som forebyggende helse-arbeid i skolen.

2 Forskriftene Bakgrunnen for prosjektet Formålet med skolehelsetjenesten er å arbeide for å fremme elevenes totale helse og fremme gode sosiale og miljømessige forhold. (Forskrift av nr. 450 om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons-og skolehelsetjenesten). Egen erfaring Grupper siden 98 Skilsmissestatistikken barn i året opplever samlivsbrudd 25% av alle barn i Norge <18 år bor i hushold med kun en av foreldrene. (SSB 2007) Forskningen Skilsmissebarn har dobbelt så høy risiko for å få problemer som andre barn. (I.Størksen 2006) 2

3 Hva gjør skilsmissebarna til en sårbar gruppe? Barnas livsforhold blir betydelig forandret ved samlivsbrudd. De mister den daglige kontakten med en av foreldrene. De skal venne seg til å være sammen med en av foreldrene av gangen, og leve med savnet av den andre. Økonomiske og sosiale betingelser endres, og mange må flytte. Tilpasning til nye familiesituasjoner med nye regler og rutiner, nye ste-og halvsøsken Lojalitetsklemme

4

5 Skilsmissebarn går på to skoler -Dette kan bli de nye erstatningssakene i framtida, fordi barna ikke får det de skal i skolesammenheng, sier advokat Unni Culina til Dagbladet. Advokaten har bred erfaring fra barnefordelingssaker og reagerte da hun hørte om barn som gikk på to skoler for første gang. -Heldigvis er det ennå få foreldre som tyr til to skoler som en løsning, men vi ser at dette er ei tid der mor og far kvesser sablene og posisjonerer seg etter en stund med våpenhvile, sier hun til avisen. Økning i Tromsø Tromsø er en av kommunene som har fått en økning i søknader hvor det bes om at barna skal få plass på to skoler. - Vi har registrert en økning i antall ønsker om elevplass ved to skoler de siste årene. Men det er ikke noe stort problem foreløpig, sier Stein-Arne Johansen, skolefaglig rådgiver i Tromsø. Redd for utviklingen Unni Culina sier til Dagbladet at hun tror samfunnet er på gal vei når de tillater at barna er elever ved to skoler. -Hvis skolene godtar dette, er vi på en farlig vei. Barneloven kommer ikke til å anvendes før noen trykker på knappen. Dersom ingen bryr seg, kan foreldrene gjøre som de vil, sier hun. 5 Christine Jensen, Aftenposten.no, forbruker,

6

7

8 Skal skilsmissen snakkes om? Det blir ikke farligere fordi vi snakker om det Terapiens grunnelement:. å finne ord, setninger og fortellinger som rydder, ordner og arkiverer det som har hendt som en håndtert fortid er en metode som kan gi elevene en terapeutisk effekt. Når mennesker opplever psykologiske vanskeligheter, så er det nettopp noe av problemet at det mangler ord for eller ikke klarer å sette ord på den erfaringen som ligger bak opplevelsen Øvreeide, Samtaler med barn, 2006 Raundalen og Schultz, Krisepedagogikk, 2006

9 Hvorfor grupper? Gruppemetodens sentrale tanke er at den beste problemløsningen skjer gjennom egen bearbeiding av vanskene, i samvær og samhandling med andre. Gruppearbeid gir mulighet for selvhjelp og gjensidig hjelp, og kan derfor bidra til å forebygge, klargjøre og løse mange problemer. I grupper kan deltagerne hjelpe både seg selv og hverandre ved sammen å dele følelser og opplysninger, ved å sammenligne holdninger og erfaringer, ved å støtte hverandre i å eksperimentere, ta risiko og endre, ved å utveksle ideer, forslag og løsninger, ved å gi hverandre motforestillinger og ved utvikle personlige forhold seg imellom. Deltagerne preges av jevnbyrdighet, og ofte av inngående forståelse for og identifikasjon med hverandres livssituasjoner. Ken Heap, sosionom og kriseterapeut 9

10 Målsetting se at de er flere i samme båt, - at de er flere som strever med de samme tingene, og at de kan være til hjelp og støtte for hverandre, -løsningsorientert motivere til å snakke hjemme om det som er vanskelig for å gjøre hverdagen lettere forstå seg selv og foreldrene bedre, prøve å sette seg inn i andre menneskers tankegang finne fram til det som kan være positivt ved skilsmissen være et fristed for barna hvor de ikke er bundet av lojalitetshensyn hjelpe barna til å se sammenhenger i tilværelsen, for eksempel hvordan konflikter hjemme kan forplante seg til skolesituasjonen med dårlig konsentrasjon, irritasjon over medelever og lærer osv. være til hjelp for andre i samme situasjon

11 Og at dette vil kunne: Redusere utvikling av psykosomatiske symptomer Gi økt konsentrasjon og bedre trivsel på skolen Gjøre elevene mindre utsatt for rus og kriminalitet

12 Vårt håp. Ved at barna får hjelp og støtte til å bearbeide krisen og reagere følelsesmessig, kan dette bli en livserfaring som øker evnen til mestring senere i livet. De utvikler en psykologisk beredskap.

13 Plan for implementering av samtalegrupper for skilsmissebarn i grunnskolen i Bærum kommune.

14 SAMARBEIDSPROSJEKT SKOLE/HELSE STYRINGSGRUPPE: 2 REKTORER + 2 HELSELEDERE + PROSJEKTLEDER (HELSESØSTER). PROSJEKTGRUPPE: 2 LÆRERE, 1 PENSJONERT HELSESØSTER + 2 HELSESØSTRE I DRIFT.

15

16

17

18 HEI! VELKOMMEN I GRUPPE! TID STED.. Hilsen helsesøster.og.

19 1.møte Utstyr: store ark og farger Presentasjon Målsetting Hva skal skje framover. Forutsigbarhet. Tidsramme Taushetsplikt Gruppelederne Hvordan bli en fin gruppe? Informere om mulighet for individuelle samtaler. Alle tegner familien sin.

20

21 Line Karin

22

23 SAMTALESTOFF TIL EVEN OG SKILSMISSEN O P P B R U D D E T

24 Hvorfor samtale rundt bilder? Bilder gir muligheter for identifikasjon, assosiasjon og refleksjon. Gir nødvendig distanse til egne opplevelser, og gjør dem dermed bedre i stand til å snakke om det. Kan finne alternative løsninger på det som kan oppleves problematisk og vanskelig, noe som kan føre til større innsikt og muligheter for nye mestringsstrategier. Nissen (1988) erfarte at barn som hadde opplevd skilsmisse gjennom samtalebilder kom fram med informasjon som de av lojalitetsgrunner ikke ville ha kommet med hvis de ble spurt direkte om det samme. Barnas historier til bildene var i overensstemmelse med det de siden fortalte om sin situasjon i intervju. Holmsen 2007

25 FERIER Hva tror dere Even og lillesøsteren hadde begynt å tenke hvis mamma hadde blitt med på ferietur?

26 14 ULIKE KOMMUNIKASJONSMETODER Gule lapper, metode for kjappe tilbakemeldinger 4 ord som redskap Blåse opp ballong, sette seg på den. Røde flagg Solen skinner på Pedagogisk sol Ansikter som uttrykker forskjellig stemning Skjulte følelser Sirkulære følelser Konfliktdyret Fiskespillet Tegninger Skalering Barna dikter sin egen skilsmissehistorie

27

28 OPPFØLGINGSGRUPPER

29 EVALUERINGS-SKJEMAER Foreldre Elever Lærere

30 Litteraturliste

31 For gruppeledere eller evt. foreldre

32 VIDEO/DVD

33 JURIDISKE RETNINGSLINJER Har begge foreldre krav på informasjon om barnet? Skal begge foreldre inviteres til foreldremøter? Hvem av foreldrene kan gi samtykke til utredning av for eksempel PPT?

34 VEILEDNING AV GRUPPELEDERE Psykologspesialist Bettina Sunde fra Psykisk helsetjeneste for barn og unge er tilknyttet prosjektet som ressursperson. 2-3 miniseminardager i løpet av semesteret med ulike temaer (se Korte samlinger med nye gruppeledere hvor agendaen er egne erfaringer, spørsmål, frustrasjoner, vanskelige situasjoner som er oppstått etc. Prosjektleder er tilgjengelig på tlf.

35 OPPSUMMERING god informasjon på forhånd til skole, barn og foreldre. møtes 6 ganger 2 ledere 4-6 deltagere 5 temaer referater frukt/kjeks/spill evaluering tilbud om individuell oppfølging. back-up (psykolog,familierådgivningskontor).

36 Foreldre om barnets atferd etter å ha deltatt i gruppe (53) 39 m -14 p Blitt mer selvsikker Blitt roligere. Kommer fortere over raseri-anfall. Blitt bevisst på ulike problemstillinger Tør å si fra om ting som er vanskelig. Mer fornøyd med sin situasjon i forhold til klassevenner som ikke har to hjem. Flinkere til å sette ord på det hun tenker og mener. Lettere til sinns, mer åpen hjemme. Virker som dette har frigjort ham litt. Fått andre forventninger til far, ønsker flere aktiviteter sammen med ham. Mer åpen, fått løsnet litt på følelsene, kanskje mindre skyldfølelse. Tatt initiativ selv til å beskrive sine tanker rundt skilsmissen, og en slags lettelse over at flere har det som henne. Blitt mer åpen, snakker om hva som plager henne fordi mor og far ikke bor sammen. Mer opptatt enn tidligere av sin mor.

37 Kommentarer fra foreldre: Skulle ønske alle i tilsvarende situasjon kunne få samme tilbud. Vært positivt for henne å møte andre barn med de samme opplevelser og tanker som henne selv. Skilsmisse er blitt et tema man kan forholde seg til og snakke om, særlig med venninner som også har opplevd det. I familien snakker vi også mer om hva som er OK, og hva som er dumt. Er litt stolt over å gå i gruppa. Dette er noe som er hennes, litt hemmelig. Dette tiltaket gjør at jeg føler jeg har gjort noe for at han skal komme gjennom en vanskelig fase.

38 Elevenes evaluering, barneskole (101) Hva har vært bra med gruppen? Har fått snakket om ting det ikke er så lett å snakke om. Vi kan si hva vi mener Boka var kuuul! Man kan snakke om hva man vil uten at noen ler eller synes det er teit. Godt å være sammen med andre barn som har skilte foreldre. Jeg synes det har blitt mye lettere, har følt meg reddet. Hjelper å få snakket om problemene vår. Det er blitt lettere å snakke med foreldrene om ting. Det har vært supergøy! Blitt kjent med flere elever. Blitt bedre kjent med de voksne. Fått bedre selvtillit. Jeg skjønner litt mer. Jeg blir glad. Jeg forstår hvordan andre har det.

39 Synes du det er blitt lettere å snakke om ting som er vanskelig med foreldre eller venner etter å ha vært med i gruppe? Ja Litt Nei Ikke svart Synes du det er lettere å konsentrere seg om lekser og skole-arbeid etter å ha vært med i gruppe? Ja Litt Nei Ikke svart

40 Trinnlærernes syn på slike grupper (24) Alle har svart at de er positive til tiltaket. Kommentarer: Barna er glade for å komme i samtalegrupper. Godt for barna å få snakke med noen som har opplevd det samme som dem. Jeg synes dette er et flott tiltak. Det er viktig at de har et sted å komme med sine tanker og problemer. Det er tydelig at mine elever trenger mye oppmerksomhet og støtte. De trenger noen å snakke med. Tror dette er veldig viktig og bra. Mange barn får nok snakket alt for lite om dette hjemme. Supert!

41 DOKUMENTASJON Når vi målsettingen vår? Spørreundersøkelse i 5.og 7.klasse og 8. og 10.klasse 5.klasse

42 Samtalegrupper for skilsmissebarn som forebyggende helsearbeid i ungdoms-skolen.

43 Vi har tatt feil når vi har tenkt at det er selve oppbruddet som er det mest belastende stadiet.skilsmisse er en opplevelse som øker i styrke. Judith S. Wallerstein, forsker ved universitetet i Berkely (California), langvarig studie av 93 skilsmissebarn. Wallerstein er opptatt av at foreldre som er skilt eller skal skilles sørger for å underrette barna om hva som egentlig er årsaken til bruddet, for som hun sier: I de fleste familier blir skilsmissen et svart hull av stillhet.

44

45 Temaer Bli kjent med gruppeinnholdet og hverandre Oppbrudd Storfamilien Ferier og feiringer (konfirmasjon) Fremtiden Oppsummering og evaluering

46 METODER Gule lapper Familietegninger Pedagogisk sol Tegning av livslinje Nettverkskart Lesing av små vignetter Imaginær filming av egen framtid Forfatte skilsmissehistorie Skrive brev

47 KASAM Salutogenese Opplevelse av: Mening Interesse og motivasjon Delaktighet Overkommelighet Tilgang på ressurser Indre forutsetninger Ytre omstendigheter Forståelighet Mestring og stress Struktur Tydelighet A. Antonovski

48 FAMILIETEGNING Pluto Karen Maren

49 Martin Anine Randi Lars-Petter Marianne Magnus

50 Pedagogisk sol

51 Livslinje

52 Nettverkskart Marianne Anne Ida Elisabeth

53 Evaluering etter grupper i ungdomsskolen, - 58 svar. Hva har vært bra med å være med på en slik gruppe og hva har vært mest nyttig for deg? Maten, kaffen, stemningen, lederne, snakkingen, fått prate ut om det som er vanskelig, høre på de andre, høre hvordan de løser sine problemer, gi hverandre råd, blir hørt, deling av erfaringer, lært masse, blant annet at andre har det på samme måte, og at det går an å prate om ting som er vanskelige, at det blir lettere å snakke om ting etter hvert, tegningene, fått orden på tankene, koselig, åpenheten, fått ut masse som en har holdt inne i seg, fått sett på livet, fått noen personer nærmere, hatt det morsomt, ledd, blitt kjent med nye mennesker.

54

55 Utbytte av å være gruppeleder (26 svar). Utrolig hva barna kan spørre om når de opplever trygghet. Større innsikt i hvordan barn/ungdom opplever foreldrenes samlivsbrudd. Lært mye om det å lede en samtalegruppe, (teknikker, metoder, ped.opplegg). Blitt flinkere til å ordlegge meg når jeg snakker med barna. God kontakt med det enkelte barn i ettertid. Kontakt med foreldre. Får stille barn til å åpne seg. Positivt å oppleve at barna selv kommer med innspill, - aktiviteten og engasjementet i gruppa. Samtidig en utfordring å være i en gruppeprosess. Lært mye om det å være barn i store konflikter, - men også hvor fint det kan gå når bare foreldre setter barnet i fokus. Med knapphet på tid, er PIS-gruppene en måte å nå flere barn på. Ser at barna ofte for første gang får satt ord på sin situasjon. Dette gjør skolehelsetjenesten meningsfull! Hennes smil var belønning nok som gruppeleder! 14 gruppeledere har henvist elever til annen instans (PPT, BUP, Barnevern, Familievern, Psykisk helse for Barn og Unge).

56 Barneombudet møtte ungdommer på Bekkestua ungdomsskole Jeg synes det er viktig at dette skjer på skolen og i skoletiden. På fritiden har jeg lekser og fotballtrening 5 ganger i uka, så dette ville ikke blitt prioritert selv om det er veldig nyttig. At vi kjenner helsesøster fra før og har hørt om gruppene er bra. Det er blitt lettere å ta opp ting hjemme. Det hjelper faktisk å snakke om det som er vanskelig. Jeg har fått et annet syn på familien min etter å ha vært med i gruppen. Jeg var litt skeptisk før vi begynte, men jeg har lært masse av øvelsene vi har gjort. Det er helt greit å bli kalt skilsmissebarn. Det er ikke flaut å gå i grupper for skilsmissebarn.

57 *Pilotbriller *Spille i band *TerkeI i Knipe *Converse *Skate *Sol og sommer! *Store belter *Bohem *Forandring fryder(utseende) *Skilsmisse gruppene o *Arbokkomlteen *K&H prosjektet ilo. *Bilprosjektet i 9. *MTV *10 kl. ballet! *Prison break *Singellivet<3 *Svampebobb *Moped lappen *Is! *Hennes og Mauritz *=Oslo (bladet) *Sideskill og pannelugg *Helsesøster Orange brumkrem!! Bling bling! *Pappa betaler* Tv 2 Zebra Idol Bekkestua Strekøyenbryn Innlegg i Bh' en Scooter Zoon reklamen (hvorfor behandla hele kroppen) Rørleggersprekk! "Pulehår" The voice(tv) Big Brother Mira Craig Pia Haraldsen Fake, lange negler Midtskill Nagler Berter Sleskete Golf Chika(baldet)

58 Hvor står vi nå i prosjektet? 23 barneskoler har dette som et tilbud ved sin skole Grupper i gang på 8 ungdomsskoler. Markedsføringsbrosjyre for konseptet, både barn og ungdom er sendt ledende helsesøster i alle (437) kommuner. Solgt 180 veiledningskofferter til andre kommuner. Solgt 89 ungdomsveiledere. Tre tverrfaglige seminarer i kommunen. Hatt besøk av Barneombudet. Deltatt med poster eller/og innlegg på helsesøsterkongressen, sykepleierkongressen, seminarer/møter forskjellige steder i landet, Oppvekstkonferansen i Trondheim, Sammen om bruddet i Bergen, Reportasjer i Aftenposten, BT, NRK, TV2, F2F, Voksne for Barn, Vårt Land, Menighetssøsteren, Budstikka, Bæringen, KK. Samarbeid med Haslum menighet om tilbud til skilte foreldre, Sorgen som ingen sender blomster til. Egen nettside: (nær forespørsler) Veileder for barnehagepersonale. I startgropen med tilbud til elever i vdg. skole.

59 Veileder for barnehagepersonale i møte med barn som har opplevd samlivsbrudd

60 INNHOLD Hva skjer med barn og foreldre ved samlivsbrudd? (atferd og konsekvenser) Hvordan barnehagen kan støtte familier i oppløsning. (rutiner og metoder) Juss (lover, begreper og problemstillinger) Fingerregler for foreldre Samarbeidspartnere Litteratur