Med Platon i klasserommet. 18 norsklæraren 4 I 08

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Med Platon i klasserommet. 18 norsklæraren 4 I 08"

Transkript

1 Norsk på yrkesfaga Med Platon i klasserommet Av Tommy Moum Den kanskje største utfordringen for norsklærere på yrkesfag er å skape interesse for de allmennfaglige emnene i læreplanen. De fleste elever som søker seg inn på yrkesfaglige linjer, gjør det sannsynligvis ikke fordi de elsket norsktimene på ungdomsskolen. Etter ti år med for det meste teoretiske fag, ser elevene fram til en skole med mer praksis. På hvilken måte kan vi skape interesse for kulturfaget norsk og samtidig beholde en yrkesrettet profil? 18 norsklæraren 4 I 08

2 Selv om vel ingen ønsker seg tilbake til blankettnorsken, mener jeg vi bør slå ring om yrkesrettingen. De viktigste sjangrene på yrkesfag bør være rapport, referat, brev, instruksjon, søknad, jobbintervju o.l. Foto: A.E. Kleiveland Fra blankettnorsk til Reform 94 Hvis vi skrur klokka tilbake et par tiår, er det noen av oss som fortsatt husker den såkalte blankettnorsken. Elevene på yrkesfag skulle lære seg en del om praktisk språkbruk som var direkte relevant for arbeidslivet. Norsktimene handlet i stor grad om praktiske øvelser som man mente elevene ville få bruk for i jobbsituasjoner. Fagets legitimitet hvilte på nytteverdien. Rapportskriving, søknader, referat og forretningsbrev var vanlige oppgavetyper. Dessuten hadde norsken en god porsjon samfunnskunnskap som også primært handlet om yrkesrelevante emner som organisasjonene i arbeidslivet, arbeidsmiljøloven osv. Et og annet innslag med litteratur fulgte nok også med på lasset, men den overordnede profilen var praktisk og orientert mot yrkeslivet. Nå skal vi selvsagt ikke idyllisere denne formen for norskundervisning. På sitt verste inneholdt timene meningsløse oppgaver som utfylling av postgiroer og avkryssing på bestillingslister. Men til tross for slike parodiske aktiviteter begrunnet egentlig norskfaget seg selv rimelig godt. Til og med skoletrøtte elever, som mest av alt ville skru på bil, lage mat eller snekre, forsto og aksepterte at visse ferdigheter i norsk språk var viktige for å kunne bli en god arbeider eller håndverker. Med Reform 94 ble mye av det gamle norskfaget for yrkesfagelever forandret. Samtlige studieretninger skulle kunne føre fram til studiekompetanse. Gjennom moduloppbyggingen av allmennfagene var det mulig for yrkesfagelever å skaffe seg studiekompetanse uten å måtte begynne helt forfra igjen. For å få til det måtte allmennfagene på yrkesfaglige studieretninger samkjøres med allmennfaglig studieretning (AØA). Samfunnskunnskapen ble flyttet ut av grunnkurset og fikk sine egne to timer på VK1, mens norsken fikk to timer på både GK og VK1. I tillegg ble tyngdepunktet i faget sterkt endret. Det tidligere redskapsfaget ble i større grad enn før et kulturfag. Plutselig var det obligatorisk for elevene både å se et skuespill, lese en roman, ha kjennskap til litteraturhistorie og vite noe om den språkhistoriske situasjonen og utviklingen i Norge. Den økte allmenngjøringen av norskfaget og teoretiseringen av yrkesfaglige studieretninger generelt var et uttrykk for et nytt, utvidet kompetansebegrep. Den herneske utopien ( De sju menneskene ), slik den er formulert i den generelle læreplanen, handler om et samfunnsengasjert menneske som både er kreativt, arbeidende, samarbeidende og kulturinteressert. Å lære seg et fag er noe mer enn å tilegne seg en del praktiske ferdigheter. Ikke minst handler det om å lære seg å lære. Den moderne verden er i så rask endring at enhver yrkesutøver må regne med å oppdatere seg gjennom et langt arbeidsliv. Og fordi jobben vil bli enda mer komplisert og teknifisert, vil det være nødvendig med større teoretiske kunnskaper. En yrkesutøver som i framtiden f.eks. ikke kan engelsk, vil ha et stort problem, uttalte utdanningsministeren ved flere anledninger. Yrkesretting som begrep Til tross for disse gode argumentene for endringene for yrkesfaglige studieretninger var det helt fra første stund stor skepsis mot å øke dosene med allmennfag. Mange lærere fryktet at mer teori ville være tungt å svelge for elevene. For første gang dukket derfor det nye uttrykket yrkesretting av allmennfagene opp, riktignok ikke i læreplanen, men i de metodiske veiledningene som fulgte med (tidligere snakket man om fagin- norsklæraren 4 I 08 19

3 Norsk på yrkesfaga tegrering ). I veiledningen for norsk sto det blant annet Å yrkesrette norsk innebærer at en i størst mulig grad vinkler faget mot det aktuelle grunnkurset eller beslektede grunnkurs slik at en oppnår samklang mellom faget og den yrkesopplæringen elevene står ved inngangen til, og at det dermed inngår som en meningsfylt del av fagopplæringen. [ ] Ferdighetssiden av norskfaget er iøynefallende når en tenker på yrkesfagelever: å kunne skrive rapporter og referater fra arbeidsoppgavene i yrkesteorien; å kunne gi muntlige og skriftlige instrukser i det hele tatt å kunne uttrykke seg klart og greit i ulike kommunikasjonssituasjoner (s. 31). Veiledningen slo dermed fast at norskfaget fortsatt måtte holde fast på en praktisk, yrkesrettet profil. Men så kom følgende underlige avsnitt Men yrkesretting handler like mye om de allmenne emnene i norskfaget litteraturen ikke minst. Elever på yrkesfaglige studieretninger er ikke annerledes enn allmennfagelever i det at de har et behov for å finne gjenkjennelse i litteraturen på et medmenneskelig og mellommenneskelig plan. Og litteraturarbeid er vesentlig for å synliggjøre og skape tilhørighet til felleskulturen (...) Samtidig ligger det vel til rette for å arbeide med litteratur tematisk og under de spesielle faglige vinklingene som den enkelte studieretning står for. En slik tilnærming vil kunne underbygge den yrkesfaglige identiteten. På den ene siden understrekes det at yrkesfagelever er akkurat som andre ungdommer når det gjelder behovet for gjenkjennelse i litteraturen. Snekkere og murere er like opptatt av havet, døden og kjærligheten som den som skal utdanne seg til lærer eller advokat. Det er derfor ikke noe som i seg selv skulle gjøre litteratur til et fremmedelement på yrkesfag. På den annen side antydes det at en tematisk vinkling av litteraturen kan underbygge den yrkesfaglige identiteten. Hva det vil si å yrkesrette de allmenne emnene, er samtidig en gåte. I mange tilfeller førte det til at lærere gikk på jakt etter dikt, noveller og romaner med bestemte yrkesgrupper i hovedrollen. Dersom elevene fikk lese om mekanikere og hjelpepleiere på jobb, ville de ha noen å identifisere seg med, var argumentet. På den måten kunne den yrkesfaglige identiteten bli styrket. Det er vel et understatement å si at yrkesrettingen av litteraturen ofte ble nokså tøvete. Mange lærere opplevde at de allmenne emnene godt kunne stå på egne bein, uten å bli presset inn i en krampaktig og unødvendig yrkesretting. Gode tekster satte lett i gang samtaler og meningsutvekslinger som vakte gjenkjennelse og engasjement hos elevene. Dikt og noveller skapte undring og refleksjon. Massemedier og kommunikasjon var hjemmebane for ungdommene, selv om avisartikler eller tv-program ikke handlet om bestemte yrkesgrupper. Problemet med de økte mengdene litteratur og språk var nok ikke emnene i seg selv, men heller formalistisk undervisning knyttet til diktanalyse, litterære tolkninger, språkhistorie og reklame. Sannsynligvis har ørkesløs drilling av tolkningsbegreper, virkemidler og litteraturhistoriske kjennetegn gjort mye for å drepe interessen for ellers spennende temaer. Kunnskapsløftets utfordringer Selv om Kunnskapsløftets læreplan innebærer nye elementer, er problemstillingen langt på vei den samme som med Reform 94. De fleste er enige om at for mye teori kan bidra til økende frafall i videregående skole. Hva kan vi så gjøre for at norsk for yrkesfag ikke bare blir studieforberedende light? Hvordan kan vi sørge for et praktisk orientert fag, samtidig som vi på en god måte tar opp de mange allmenne læreplanmålene? La oss ta det enkleste først. Selv om ingen ønsker seg tilbake til blankettnorsken, mener jeg vi bør slå ring om yrkesrettingen. De viktigste sjangrene på yrkesfag bør være rapport, referat, brev, instruksjon, søknad, jobbintervju o.l. Det er ikke vanskelig å begrunne at ferdigheter i slike sjangrer er nødvendige for å bli gode yrkesutøvere. Like lett er det ikke alltid å skulle forsvare verdien av en del allmenne emner i læreplanen. Mange yrkesfagelever har problemer med å se hvilken nytte det har å kunne eventyrlovene, se forskjellene på norrønt og moderne norsk, og vite distinksjonen mellom metafor, simile og symbol. Det er likevel ingen grunn til å fortvile. Yrkesfagelever har det samme behov for gjenkjennelse og tilhørighet til felleskulturen som elever på studieforberedende. Den nye læreplanen gir oss mange muligheter til å treffe noe som 20 norsklæraren 4 I 08

4 Først og fremst bør vi konsentrere oss om tekstenes opplevelsesdimensjon og gjenkjennelsesfaktor. Det tematiske bør være viktigst. ungdommene, uansett studieretning, er opptatt av. La meg trekke fram et par eksempler som kan være utgangspunkt for engasjerende norsktimer. Ett av læreplanmålene sier at elevene skal kunne vurdere fortellemåter og verdier i et representativt utvalg samtidstekster sammenlignet med tekster fra norrøn og samisk litteratur, myter og folkediktning fra flere land. Under kategorien sammensatte tekster står det at elevene skal kunne beskrive estetiske uttrykk i teater, film, musikkvideo, aviser og reklame og drøfte ulike funksjoner knyttet til språk og bilde. I disse utdragene finner vi minst to nye spennende innfallsvinkler. Den ene gjelder det diakrone perspektivet. I litteraturen skal vi sammenligne nåtidas og fortidas fortellemåter og verdier. Et halsbrekkende prosjekt, spesielt det siste. Er det i det hele tatt mulig for oss i dag å sette oss inn i hvordan menneskene tenkte for flere hundre, ja kanskje tusener av år siden? En skeptiker, som Dag Solstad, skriver et sted følgende: Hvordan kan jeg være så innbilsk at jeg med mine forutsetninger skal kunne forstå noe som helst av et 1500-tallsmenneske, med sine selvsagte forutsetninger, som for lengst har gått tapt for oss! Den mest løgnaktige sentensen i norsk litteratur står fru Undset for, den at menneskets hjerte ikke forandrer seg i gjennom historiens gang, det er ikke sant, og av den grunn går jeg ikke og ser filmen om OL på Lillehammer, som heter Kristin Lavransdatter, jeg tror ikke på den, a priori. (Fra Reisebok Europa 1492 (1996).) Til tross for slike innvendinger forutsetter altså læreplanen at vi skal kunne gjøre det historiske og kulturelle spranget fra Norge i dag og tilbake til blant annet mytenes verden. Premisset er at en slik sammenligning kan bidra til refleksjon over eksistensielle og moralske spørsmål som opptar ungdom i dag, samtidig som det gir innsikt i tidligere tiders tenkemåter. Den andre nye innfallsvinkelen er begrepet sammensatte tekster. Selv om mediekunnskap lenge har vært en del av norskfaget, har Kunnskapsløftet spesifikt innført den nye betegnelsen. Det utvidede tekstbegrepet omfatter teksttyper som gjennomsyrer elevenes hverdag, det være seg tv, film, nettsider og dataspill. Ungdom beveger seg inn i og ut av ulike kommunikasjonssituasjoner hele tiden, og repertoaret av sjangrer og medier har aldri vært større. Det skal godt gjøres om vi ikke finner tekster som oppleves relevante i det kommunikative mylderet elevene befinner seg i døgnet rundt. Platon som eksempel La meg presentere et forslag til hvordan de to nevnte læreplanmålene kan ivaretas uten å ende opp i kjedelig formalisme og lesning av det som oppleves som irrelevante eldre tekster. Opplegget, som finnes i læreverket Klar melding 1 (Cappelen 2006), tar utgangspunkt i filosofen Platons berømte hulelignelse, en av vår kulturs grunntekster. Platon (Sokrates) ber oss forestille oss en hule der menneskene sitter lenket fast med blikket festet på noen flimrende skyggebilder på hulens innerste vegg. Det de ser på veggen, er den eneste virkeligheten fangene kjenner. Men sett at en av dem kom seg løs fra lenkene? Når han snudde seg, ville han umiddelbart bli blendet av en ild. Foran ilden kunne han etter hvert se mennesker som gikk og holdt forskjellige figurer foran ilden. Det var disse som kastet skygger. Hvis han så beveget seg ut av hulen, ble lyset enda skarpere. Men da øynene endelig ble vant til det, kunne han se naturen, den blå himmelen og solen. Begeistret over alt det vakre og den nye innsikten, ville han så gå ned igjen i hulen for å fortelle de andre om det han hadde sett. Men budskapet hadde nok ikke blitt tatt godt i mot. Platon skriver at de andre ville slått ham i hjel om de hadde kunnet. Hulelignelsen er en stor fortelling som har formet vår virkelighetsforståelse og verdier. Slik sett kan vi si at den er en myte. Den sier noe om at virkeligheten ikke er det vi tror den er. Den handler om at menneskene søker sannheten, men også at sannheten ikke alltid er populær. Hulelignelsen finnes i et utall versjoner. Den har opp gjennom historien blitt gjenfortalt en rekke ganger. Jakten på sannheten og avsløringen finnes i kriminallitteraturen og i journalistikken. Utdanning er i bunn og grunn en reise fra skyggebildenes verden til økt erkjennelse, fra kunnskapsløshet til fornuft og innsikt. Fra historien kjenner vi en rekke personer som forsøkte å fortelle sannheten, men som mistet livet da mottakerne ikke tålte å høre den. Platons fortelling gir en utmerket norsklæraren 4 I 08 21

5 Norsk på yrkesfaga Hva kan vi så gjøre for at norsk for yrkesfag ikke bare blir studieforberedende light? Hvordan kan vi sørge for et praktisk orientert fag, samtidig som vi på en god måte tar opp de mange allmenne læreplanmålene? anledning for en spennende sammenligning av eldre og nye tekster. Den er kort og enkel å lese, og elevene får raskt tak i poengene i den. Med teksten som utgangspunkt kan vi så ta for oss en av flere moderne versjoner av den gamle historien. Ikke minst Hollywood har laget flere tankevekkende filmer som spinner videre på den. Et velegnet eksempel er The Truman Show (1998) med skuespilleren Jim Carrey i hovedrollen. Filmen handler om Truman, en mann på ca 30 år. Han har siden fødselen vært stjernen i et gigantisk reality-tv-show som går døgnet rundt over hele kloden. Truman selv vet ikke at hans verden er et tv-studio, men gradvis begynner han å fatte mistanke om at noe ikke stemmer. Etter hvert forstår han hvordan tingene henger sammen, og han kan endelig ta skrittet ut i friheten. The Truman Show reiser en rekke spørsmål om hvordan virkeligheten egentlig er, og om menneskene dypest sett ønsker å kjenne sannheten. En sammenligning av hulelignelsen og The Truman Show gir vanligvis livlig debatt i klasserommet. Den gamle myten er vevd inn i vår måte å forstå virkeligheten på, og slik sett oppleves den relevant også i dag. Elevene kjenner igjen tematikken, og det blir meningsfullt å sammenligne eldre tekster med nye. Fortellingens grunnstruktur Platons fortelling passer også til å få fram mer formale trekk i tekster. Som de fleste norsklærere vet, kan drilling av litterære virkemidler og form fort bli tørt og lite interessant. Det er likevel ett forhold som vanligvis fenger elevene ganske godt. Fortellingens grunnstruktur er noe alle er fortrolige med. Enkelt sagt har de fleste fortellinger følgende mønster: Normaltilstand > problem, konflikt, spenning bryter harmonien > spenningen øker > avklaring > ny normaltilstand, kanskje noe endret. Fortellingen er dessuten befolket av to prototyper: Helten: den som skal løse problemet, som regel sympatisk. Motstanderen: den som motarbeider helten, usympatisk. Med denne enkle modellen som utgangspunkt er det lett å analysere fortellemåten i både de eldre mytene og de moderne sammensatte tekstene. Hos Platon begynner fortellingen i normaltilstanden der fangene sitter lenket fast. Uroen oppstår når den ene kommer seg løs fra lenkene. Handlingen skyter fart og beveger seg mot en stadig større grad av erkjennelse. Men motstanden er ikke over, og fortellingen får en avklaring idet de andre eventuelt dreper ham. Tilbake blir likevel en erkjennelse av noe nytt. At sannhetens budbringer må bøte med livet, har ikke gitt morderne rett. I The Truman Show må helten Truman kjempe mot et helt kobbel av antagonister som vil hindre ham i å oppdage sannheten. Til slutt greier de likevel ikke å stanse ham, og filmen ender med at helten har sett noe han tidligere ikke forsto. Fortellingens grunnstruktur er lett identifiserbar i de fleste moderne sammensatte tekster. For ungdom som driver med dataspill, handler det ofte om å løse en gåte eller nedkjempe en som prøver å hindre helten (dataspilleren) i å komme til neste nivå. I spillefilmer, tv-serier, reality-show, debattprogram, dokumentarer og nyhetsinnslag finner vi et liknende mønster: normaltilstanden brytes, antagonistene står mot hverandre, jakten på sannheten og avsløringen er i gang (journalisten som konfronterer politikeren eller finansmannen; debattlederen som presser intervjuobjektene; realitydeltakerne som kjemper mot hverandre og vil overleve neste utstemming). Den samme strukturen finnes også i gamle skapelsesmyter. Et par eksempler som viser det, er Bibelens skapelsesberetning i 1. Mosebok og norrøne Voluspå. Det grunnleggende fortellemønsteret er til stede i begge. Tekstene er ikke spesielt vanskelige å lese, og de gir derfor også god anledning til diskusjon om verdier og eksistensielle spørsmål. Som moderne motstykke er Carl Sagans Kosmos er godt alternativ. Kontrasten mellom eldre tiders billedlige framstilling av skapelsen og Sagans naturvitenskapelige beskrivelse av universets og livets opprinnelse er slående. 22 norsklæraren 4 I 08

6 Ingen blåkopi Den nye læreplanen gir derfor et svært godt grunnlag for å få til spennende norsktimer, også for yrkesfagelever. Jeg har pekt på to allmennfaglige emner som lett vil kunne skape gjenkjennelse og engasjement blant ungdommene. Det finnes flere andre. Norsklærernes største fallgruve i arbeidet med tekster, mener jeg, er å være for opphengt i analysemodeller spekket med litterære termer og formale trekk. Det kan ikke være et viktig mål å lære elevene å skrive tradisjonelle litterære analyser! (Og la oss slippe skriftlige eksamensoppgaver av den sorten.) Først og fremst bør vi konsentrere oss om tekstenes opplevelsesdimensjon og gjenkjennelsesfaktor. Det tematiske bør være viktigst. Norsk for yrkesfag må for all del ikke bli en blåkopi av studieforberedende. Uten å falle tilbake til utfylling av blanketter, må vi fortsatt gi yrkesrettingen en tydelig plass i undervisningen. Selv om læreplanen er felles, bør vi begrense norskfagets tunge teoritradisjon. Gjør vi det, vil norsktimene for yrkesfagelever oppleves som nyttige, samtidig som de vil være et pustehull i en skolehverdag der det praktiske ellers dominerer. TOMMY MOUM er lektor ved Horten videregående skole. Han er medforfatter av Cappelens læreverk Klar melding 1 og 2 (norsk for yrkesfag) og Spenn 2 og 3 (norsk for studieforberedende). Han har også vært med på å skrive de nylig publiserte lærebøkene Historie og filosofi 1 og 2 (Cappelen Damm). årets lettle sbøker frå samlaget Les ein Komet og gje lese lysta ein pangstart! liv marie austrem Hund på kroken Ei forteljing om uvennskap og vennskap. Illustrert av Odd Henning Skyllingstad. kometbok for 7 8 år innb. kr 149,- tor arve røssland På rømmen i New York Full fart frå Tor Arve Røssland, forfattaren av dei popu lære Pode-bøkene. Illustrert av Henning Lystad. kometbok for 8 9 år innb. kr 149,- t. hellesen Kvalen Blå dansar salsa Ei lettlesbok som tematiserer det å dele livet med nokon, på godt og vondt fortald på ein vill og morosam måte. Illustrert av Anna Fiske. kometbok for år innb. kr 149,- linn. t. sunne Blå blondie Ungdomskomet frå fjorårets vinnar av Brageprisen for beste barne- og ungdomsbok! ungdomskomet 13 år innb. kr 179,- norsklæraren 4 I 08 23

Grip teksten Lærerressurs

Grip teksten Lærerressurs Årsplan for Grip teksten Vg1 Læreplanmål for Vg1 Læreplanmålene er markert med farge for de fire ulike hovedmålene; rødt for muntlige tekster, blått for skriftlige tekster, lilla for sammensatte tekster

Detaljer

02.02.2010 Litt fokus på læreplanen/ kompetansemålene i norsk etter 10. trinn

02.02.2010 Litt fokus på læreplanen/ kompetansemålene i norsk etter 10. trinn 02.02.2010 Litt fokus på læreplanen/ kompetansemålene i norsk etter 10. trinn Mål for opplæringen er at eleven skal kunne uttrykke egne meninger i diskusjoner og vurdere hva som er saklig argumentasjon

Detaljer

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering Navn: Fødselsnummer: Fag: Norsk 393 timer Fagkoder: NOR1211, NOR 1212 og NOR1213 Er hele faget godkjent? Ja Nei (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Muntlige tekster

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 9.TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Side 1 av 8

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 9.TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Side 1 av 8 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 9.TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Side 1 av 8 Periode 1: UKE 34-UKE 39 Skrive ulike typer tekster etter mønster av eksempeltekster og andre

Detaljer

Muntlig eksamen 48 timers modell. Tonje Lien Smedbråten Vikhammer ungdomsskole Malvik kommune

Muntlig eksamen 48 timers modell. Tonje Lien Smedbråten Vikhammer ungdomsskole Malvik kommune Muntlig eksamen 48 timers modell Tonje Lien Smedbråten Vikhammer ungdomsskole Malvik kommune 48-timers modell på VUS Eleven kan velge å gå opp individuelt eller i par (bestemmes i forkant) Eleven får vite

Detaljer

ÅRSPLAN i Norsk Skuleåret: 2011/2012 Klasse: 9 Faglærar: Alexander Fosse Andersen Læreverk/forlag: Neon 9 studiebok og tekstsamling/ Samlaget

ÅRSPLAN i Norsk Skuleåret: 2011/2012 Klasse: 9 Faglærar: Alexander Fosse Andersen Læreverk/forlag: Neon 9 studiebok og tekstsamling/ Samlaget ÅRSPLAN i Norsk Skuleåret: 2011/2012 Klasse: 9 Faglærar: Alexander Fosse Andersen Læreverk/forlag: Neon 9 studiebok og tekstsamling/ Samlaget Kompetansemål LK06 Læringsmål for perioden Periode Innhald

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NORSK 9. TRINN SKOLEÅR 2014 2015

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NORSK 9. TRINN SKOLEÅR 2014 2015 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NORSK 9. TRINN SKOLEÅR 2014 2015 Periode 1: - UKE 34 UKE 39 - Uttrykke seg med et variert ordforråd og mestre formverk, ortografi og tekstbinding. -

Detaljer

Orientering om forslag til justert læreplan i norsk

Orientering om forslag til justert læreplan i norsk Orientering om forslag til justert læreplan i norsk I 2011 fikk jeg i oppdrag å lede en gruppe som skulle komme med forslag til justert læreplan i norsk. I skrivende stund er forslaget på høring, med høringsfrist

Detaljer

Tema: Du er en skriver

Tema: Du er en skriver I den temabaserte årsplanen har vi valgt å plassere de klart yrkesrettede kapitlene tidlig i skoleåret. På den måten kan man gi signaler om hva som skiller norsk på yrkesfag fra det norskfaget elevene

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK FOR 4.KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN LÆREVERK: VI KAN LESE MER 4.KLASSE AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG

ÅRSPLAN I NORSK FOR 4.KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN LÆREVERK: VI KAN LESE MER 4.KLASSE AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG ÅRSPLAN I NORSK FOR 4.KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN LÆREVERK: VI KAN LESE MER 4.KLASSE AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG Læreverket består av: Lesebok, Arbeidsbok 1-2- 3,lettlestbøker,

Detaljer

Norsk på 30 sider. Boka for deg som skal ha studiekompetanse, og som trenger rask oversikt over pensumet i norsk for videregående skole.

Norsk på 30 sider. Boka for deg som skal ha studiekompetanse, og som trenger rask oversikt over pensumet i norsk for videregående skole. Norsk på 30 sider Boka for deg som skal ha studiekompetanse, og som trenger rask oversikt over pensumet i norsk for videregående skole. Leif Harboe - Sporisand forlag Oppdatert november 2015 Innledning

Detaljer

NORSK kjennetegn på måloppnåelse ved utgangen av 10.trinn Kompetansemål Lav grad av måloppnåelse Middels grad av måloppnåelse Høy grad av måloppnåelse

NORSK kjennetegn på måloppnåelse ved utgangen av 10.trinn Kompetansemål Lav grad av måloppnåelse Middels grad av måloppnåelse Høy grad av måloppnåelse Sandnes kommune NORSK kjennetegn på måloppnåelse ved utgangen av 10.trinn Kompetansemål Lav grad av måloppnåelse Middels grad av måloppnåelse Høy grad av måloppnåelse MUNTLIGE TEKSTER Mål for opplæringen

Detaljer

Rapportene om ildspåsettelser av nåværende og tidligere elever er mange.

Rapportene om ildspåsettelser av nåværende og tidligere elever er mange. Den andre dagen av professor Tom Tiller Skolen brenner Rapportene om ildspåsettelser av nåværende og tidligere elever er mange. Skolen har tatt utvendig fyr. Et enda større problem er det når skolen setter

Detaljer

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole Norsk 10.trinn Kompetansemål Muntlige tekster uttrykke egne meninger i diskusjoner og vurdere hva som er saklig argumentasjon delta i utforskende samtaler om litteratur,

Detaljer

Årsplan i norsk for 8. klasse 2015-2016 EMNE:

Årsplan i norsk for 8. klasse 2015-2016 EMNE: -beherske grammatiske begreper som beskriver hvordan språk er bygd opp tekster(..)og vurdere dem underveis i prosessen ved hjelp av kunnskap om språk -mestre formverk, ortografi og tekstbinding -lese og

Detaljer

Årsplan norsk 9. trinn 2015/2016 Bryne ungdomsskule

Årsplan norsk 9. trinn 2015/2016 Bryne ungdomsskule Veke Periode/emne Kompetansemål Læremiddel/lærestoff/ læringsstrategi: Vurdering Innhald/metode/ VFL 34-37 1. I gode og onde dagar Gjenkjenne virkemidlene humor, ironi, kontraster og sammenligninger, symboler

Detaljer

Utlysning: vi søker fire ungdommer til å sitte i nominasjonsjuryen

Utlysning: vi søker fire ungdommer til å sitte i nominasjonsjuryen Utlysning: vi søker fire ungdommer til å sitte i nominasjonsjuryen Går du på ungdomsskolen og ønsker en utfordring? Vi søker fire elever fra hele landet som skal nominere 5 bøker til UPrisen 2015. Vi leter

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Norsk 2 (8.-13. trinn) med vekt på 8.-10. trinn Norsk i mediesamfunnet Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Norsk 2 (8.-13. trinn) med vekt på 8.-10. trinn Norsk i mediesamfunnet Studieåret 2015/2016 Versjon 01/15 NTNU KOMPiS Studieplan for Norsk 2 (8.-13. trinn) med vekt på 8.-10. trinn Norsk i mediesamfunnet Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Mediesamfunnet stiller nye krav til norsklærerens

Detaljer

Forslag til for- og etterarbeid.

Forslag til for- og etterarbeid. Forslag til for- og etterarbeid. Forarbeid. For at elevene skal få maksimalt utbytte av forestillingen er det viktig å informere om hva de skal se og oppleve. Dette er en teaterforestilling. Vi befinner

Detaljer

Høringssvar fra Fellesrådet for kunstfagene i skolen læreplan i norsk

Høringssvar fra Fellesrådet for kunstfagene i skolen læreplan i norsk Norsk 2010/1094 Høringssvar fra Fellesrådet for kunstfagene i skolen læreplan i norsk Vg1 studieforberedende utdanningsprogram og Vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram Høringen er knyttet til de foreslåtte

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK 10. TRINN 2015 / 2016

ÅRSPLAN I NORSK 10. TRINN 2015 / 2016 Læreverk: Neon 10 Vi gjør oppmerksom på at det kan bli forandringer i årsplanen, men emnene vil bli de samme. Frosta skole, 18.08.2015 Faglærer: Anne Marie Rise, Heidi Brekken Kvamvold, Anne Jørstad Stenhaug

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Askermodellen en modell for skriveopplæring og vurdering

Askermodellen en modell for skriveopplæring og vurdering Askermodellen en modell for skriveopplæring og vurdering Fagskriving er en tverrfaglig disiplin. God fagskriving er viktig for å lykkes i de aller fleste fag. En felles utfordring for lærerne er hvordan

Detaljer

Oppsummering av dagen

Oppsummering av dagen 1 Oppsummering av dagen Hovedbudskapet som har kommet fram gjennom denne konferansen, er at fag- og yrkesopplæringen i Norge er et veletablert og i hovedsak velfungerende system Noen (av mange) styrker

Detaljer

Kristin Flood. Nærvær

Kristin Flood. Nærvær Kristin Flood Nærvær I TAKKNEMLIGHET til Alice, Deepak, Erik, Raymond og Ian. Hver av dere åpnet en dør for meg som ikke kan lukkes. Forord Forleden fikk jeg en telefon fra Venezia. Kristin spurte meg

Detaljer

Sandefjordskolen. LOKAL LÆREPLAN I ENGELSK FORDYPNING BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE 8. - 10. trinn. Utforsking av språk og tekst

Sandefjordskolen. LOKAL LÆREPLAN I ENGELSK FORDYPNING BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE 8. - 10. trinn. Utforsking av språk og tekst Sandefjordskolen LOKAL LÆREPLAN I ENGELSK FORDYPNING BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE. -. trinn KOMPETANSEMÅL FRA LÆREPLANEN Eleven skal kunne Utforsking av språk og tekst LOKALE KJENNETEGN FOR MÅLOPPNÅELSE Eleven

Detaljer

Kompetansebegrepet i Kunnskapsløftet

Kompetansebegrepet i Kunnskapsløftet Kompetansebegrepet i Kunnskapsløftet Kompetansebegrepets relevans for realkompetansevurdering Realkompetansevurdering skal ta utgangspunkt i kompetansemålene Læreplanene for fag angir læringsutbyttet (kompetanser),

Detaljer

Norsk lokal læreplan ved Sunnland skole, skoleåret 2011-2012

Norsk lokal læreplan ved Sunnland skole, skoleåret 2011-2012 Norsk lokal læreplan ved Sunnland skole, skoleåret 2011-2012 Nivådifferensiering: Lavt nivå, middels nivå, høyt nivå. Det forutsettes at eleven behersker kriteriene på laveste nivå, før han kan gå videre

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Her finner du utdrag fra læreplanen i engelsk.

Her finner du utdrag fra læreplanen i engelsk. Her finner du utdrag fra læreplanen i engelsk. Hele læreplanen kan du lese på Utdanningsdirektoratets nettsider: http://www.udir.no/lareplaner/grep/modul/?gmid=0&gmi=155925 Formål med faget Det engelske

Detaljer

FORSLAG TIL ÅRSPLANER

FORSLAG TIL ÅRSPLANER Harald Skottene: FORSLAG TIL ÅRSPLANER Fordi undervisningen blir organisert på forskjellig måte på ulike skoler, vil også årsplanene se forskjellige ut. Noen skoler driver periodeundervisning, andre har

Detaljer

Hva holder vi på med? Læring eller opplæring eller begge deler?

Hva holder vi på med? Læring eller opplæring eller begge deler? Hva holder vi på med? Læring eller opplæring eller begge deler? 1 Er det slik i norsk skole? 2 Læring er hardt individuelt arbeid! Hvordan møter vi kommentaren: «Du har ikke lært meg dette, lærer» 90%

Detaljer

ÅRSPLAN basert på Nettopp norsk SF Vg1 1. termin

ÅRSPLAN basert på Nettopp norsk SF Vg1 1. termin ÅRSPLAN basert på Nettopp norsk SF Vg1 1. termin Uke Emne 34 Introduksjon til faget Nettopp norsk - bok 35 Film Roman og film fortellinger i stort format s. 48 60 36 Film Roman og film fortellinger i stort

Detaljer

Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn.

Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn. Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn. Utarbeidet av lektor Øyvind Eide. Noen forslag til enkle spill i klasserommet Noen spørsmål/arbeidsoppgaver i forbindelse med stykket Gode teatergjenger Dette

Detaljer

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis

Detaljer

Emne Fokus Eleven skal kunne: Lesemåter og lesefaser. - kjenne til ulike lesestrategier og bruke Lesestrategier

Emne Fokus Eleven skal kunne: Lesemåter og lesefaser. - kjenne til ulike lesestrategier og bruke Lesestrategier Lokal læreplan Norsk Huseby skole 8. trinn Emne Fokus Eleven skal kunne: Lesemåter og lesefaser - kjenne til ulike lesestrategier og bruke Lesestrategier disse hensiktsmessig Lese i ulike sjangere - lese

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE

ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010 2011 LÆRER: MARTA GAMST LÆREVERK: VI KAN LESE 3.KLASSE AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG Læreverket består av: Lesebok, Arbeidsbok 1-2, lettlestbøker,

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 8.TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Side 1 av 6

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 8.TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Side 1 av 6 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 8.TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Side 1 av 6 Periode 1: UKE 34-UKE 39 Orientere seg i store tekstmengder på skjerm og papir for å finne, kombinere

Detaljer

FENGSLET EN BOK OM Å SITTE INNE. Bjørn Arild Ersland. Klassetrinn: videregående

FENGSLET EN BOK OM Å SITTE INNE. Bjørn Arild Ersland. Klassetrinn: videregående FENGSLET EN BOK OM Å SITTE INNE Bjørn Arild Ersland Klassetrinn: videregående Programpresentasjon Hvordan er det å sitte i fengsel? Det var dette spørsmålet forfatteren Bjørn Arild Ersland ville ha svar

Detaljer

RAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I STUDIEFORBEREDENDE NORSK ELEVER 2015

RAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I STUDIEFORBEREDENDE NORSK ELEVER 2015 RAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I STUDIEFORBEREDENDE NORSK ELEVER 2015 Gjelder for alle studieforberedende utdanningsprogram Fagkoder: NOR1213, NOR1233 Fellesfag Årstrinn: Vg3 Melding om trekk: 2 virkedager

Detaljer

Norsk - Forkurs for ingeniørutdanning

Norsk - Forkurs for ingeniørutdanning Norsk - Forkurs for ingeniørutdanning Emnekode: FIN110_3, Vekting: 0 studiepoeng Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for data- og elektroteknikk Semester undervisningsstart og

Detaljer

Religion, kompetansemål Etter Vg3

Religion, kompetansemål Etter Vg3 Relevante læreplanmål til Trønderbrura Kompetansemål samfunnsfag Etter Vg1/Vg2 i vidaregåande opplæring Individ og samfunn forklare kvifor kjønnsroller varierer mellom samfunn og kulturar og diskutere

Detaljer

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009 Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Gyldig fra 01.08.2009 Formål Historiefaget skal bidra til økt forståelse av sammenhenger mellom fortid, nåtid og framtid og gi innsikt

Detaljer

Prosjekt bedre vurderingspraksis: - på vei mot nasjonale kjennetegn?

Prosjekt bedre vurderingspraksis: - på vei mot nasjonale kjennetegn? Prosjekt bedre vurderingspraksis: - på vei mot nasjonale kjennetegn? Cecilie vil ha 5 eller 6! Hvordan skal C vite hva som forventes av en 5-er eller en 6-er? For å innfri forventningene trenger C kjennetegn

Detaljer

HARALDSVANG SKOLE Årsplan 10.trinn FAG: Norsk

HARALDSVANG SKOLE Årsplan 10.trinn FAG: Norsk HARALDSVANG SKOLE Årsplan 10.trinn 2011-12 FAG: Norsk UKE KOMPETANSEMÅL FRA LK06 ELEVENS KOLONNE KUN BASISBOK LÆRERENS KOLONNE (emne, oppgave- og litteraturforslag) 34 Oppstartsuke 35-36 lese og skrive

Detaljer

Reviderte læreplaner skoleåret 2013/2014

Reviderte læreplaner skoleåret 2013/2014 Reviderte læreplaner skoleåret 2013/2014 Statlig nivå Læreplaner, forskrift Lokalt nivå Lokale læreplaner Veiledninger i fag http://www.udir.no/lareplaner/ Hvilke læreplaner er revidert? Engelsk Matematikk

Detaljer

Årsplan i norsk 10.trinn 2013-2014

Årsplan i norsk 10.trinn 2013-2014 Årsplan i norsk 10.trinn 2013-2014 Muntlig kommunikasjon: lytte til, oppsummere hovedinnhold og trekke ut relevant informasjon i muntlige tekster lytte til, forstå og gjengi informasjon fra svensk og dansk

Detaljer

Taler og appeller. Tipshefte. www.frp.no

Taler og appeller. Tipshefte. www.frp.no Taler og appeller Tipshefte Fremskrittspartiets Hovedorganisasjon Karl Johans gate 25-0159 OSLO Tlf.: 23 13 54 00 - Faks: 23 13 54 01 E-post: frp@frp.no - Web: www.frp.no www.frp.no Innledning: I dette

Detaljer

VEILEDNING I LØSNING AV OPPGAVER SOM PRØVER HELHETLIG KOMPETANSE

VEILEDNING I LØSNING AV OPPGAVER SOM PRØVER HELHETLIG KOMPETANSE VEILEDNING I LØSNING AV OPPGAVER SOM PRØVER HELHETLIG KOMPETANSE INNHOLD MÅLGRUPPE...20 HENSIKTEN MED VEILEDNINGEN...20 HELHETLIG KOMPETANSE... 20 "VIRKELIGHETSNÆRE" OPPGAVER... 21 DITT ANSVAR!...22 HVORDAN

Detaljer

ÅRSPLAN 2013/2014 FAG:NORSK TRINN: 9.trinn

ÅRSPLAN 2013/2014 FAG:NORSK TRINN: 9.trinn ÅRSPLAN 2013/2014 FAG:NORSK TRINN: 9.trinn Muntlig kommunikasjon Mål for opplæringen er at eleven skal kunne lytte til, oppsummere hovedinnhold og trekke ut relevant informasjon i muntlige tekster (M1)

Detaljer

Jobbskygging og Kunnskapsløftet. Læringsplakaten. Formål for faget Utdanningsvalg

Jobbskygging og Kunnskapsløftet. Læringsplakaten. Formål for faget Utdanningsvalg Jobbskygging og Kunnskapsløftet Læringsplakaten Læringsplakaten består av elleve punkter som er førende for hvordan man skal organisere læring for elevene slik at de når kompetansemålene i hvert enkelt

Detaljer

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg!

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg! Videregående opplæring 2006 2007 Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering

Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering Årsplan: Norsk 2015 2016 Årstrinn: Lærer: 8. årstrinn Lena, Lasse, Anne Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering Mål for opplæringen

Detaljer

Årsplan engelsk fordypning 2015/2016

Årsplan engelsk fordypning 2015/2016 Årsplan engelsk fordypning 015/016 Fag Kode Klasse Skoleår Faglærer Engelsk 10 015/016 Lisa R. Nilsen fordypning Læreverk: On the Move 3 + kopier, hefter, bøker, aviser, IKT, bibliotek og filmer Tema/Emner:

Detaljer

Årsplan norsk fordypning 2015/2016

Årsplan norsk fordypning 2015/2016 Årsplan norsk fordypning 015/016 Fag Kode Klasse Skoleår Faglærer Norsk 10 015/016 Hege B. Knudsen fordypning Læreverk: Kontekst fordypning i norsk + kopier, hefter, bøker, aviser, IKT, bibliotek og filmer

Detaljer

Dei mest relevante formuleringane for oss

Dei mest relevante formuleringane for oss Dei mest relevante formuleringane for oss DEI FYRSTE KAPITLA DEL LK06 HØYRINGSFRAMLEGGET Føremålet I Norge er både bokmål, nynorsk og samisk offisielle skriftspråk, og det tales mange ulike dialekter og

Detaljer

- et blindspor så langt?

- et blindspor så langt? Fokus på grunnleggende ferdigheter, yrkesretting og læringsstrategier - et blindspor så langt? John Kristian Helland, Gand vgs Undervisningsrutiner Er det sannsynlig at lærerne bare legger om sine undervisningsrutiner

Detaljer

Læreplan i norsk for elever med samisk som førstespråk

Læreplan i norsk for elever med samisk som førstespråk Læreplan i norsk for elever med samisk som førstespråk Fastsatt som forskrift av Kunnskapsdepartementet 21.08.13 Gjelder fra 01.08.2013 http://www.udir.no/kl06/nor3-03 Formål Norsk for elever med samisk

Detaljer

Årsplan engelsk fordypning 2014/2015

Årsplan engelsk fordypning 2014/2015 Årsplan engelsk fordypning 014/015 Fag Kode Klasse Skoleår Faglærer Engelsk 9 014/015 Lisa R. Nilsen fordypning Læreverk: On the Move + kopier, hefter, bøker, aviser, IKT, bibliotek og filmer Tema/Emner:

Detaljer

Forslag til årsplan for Vg2

Forslag til årsplan for Vg2 Forslag til årsplan for Vg2 Læreplanmål for Vg2 Læreplanmålene er markert med farge for de fire ulike hovedmålene; rødt for muntlige tekster, blått for skriftlige tekster, lilla for sammensatte tekster

Detaljer

NORSK-Årsplan i 9.klasse 2014-15

NORSK-Årsplan i 9.klasse 2014-15 NORSK-Årsplan i 9.klasse 2014-15 Frå kunnskapaløftet Emne: Læremiddel: Frå saga til CD 34-38 -planlegge, utforme og bearbeide egne tekster prosessen ved hjelp av kunnskap om språk og tekst. -gjenkjenne

Detaljer

Ny GIV - påbygging norsk. Egil Weider Hartberg, Høgskolen i Lillehammer

Ny GIV - påbygging norsk. Egil Weider Hartberg, Høgskolen i Lillehammer Ny GIV - påbygging norsk Egil Weider Hartberg, Høgskolen i Lillehammer Avgjørende for læring og kompetanseutvikling i fag 1. At eleven arbeider hardt og mye 2. og fokuserer på det som er viktig i faget

Detaljer

VURDERINGSKRITERIER Kjennetegn på måloppnåelse

VURDERINGSKRITERIER Kjennetegn på måloppnåelse NORSK 4.trinn KOMPETANSEMÅL Mål for opplæringen er at eleven skal kunne: VURDERINGSKRITERIER Kjennetegn på måloppnåelse IDEBANKEN 1. Samhandle med andre gjennom lek, dramatisering, samtale og diskusjoner.

Detaljer

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live.

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED - basert på en sann historie I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED handler om

Detaljer

Filosofi i skolen. Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på. Hva er filosofi?

Filosofi i skolen. Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på. Hva er filosofi? Filosofi i skolen Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på hvordan filosofi kan fungere som fag og eller metode i dagens skole og lærerens rolle i denne sammenheng.

Detaljer

Sentralt gitt eksamen i engelsk, 10. trinn og voksne.

Sentralt gitt eksamen i engelsk, 10. trinn og voksne. Sentralt gitt eksamen i engelsk, 10. trinn og voksne. - Det er ingen endringer til eksamen i engelsk for 2014, slik som det er i norsk, kun et par justeringer. - Det vil ikke bli publisert nye eksempeloppgaver

Detaljer

LokaL LærepLan LærepLan 2012

LokaL LærepLan LærepLan 2012 Lokal læreplan trinn 8-10 Engelsk 8 Periodeplan 1: My life Kompetansemål Språklæring utnytte ulike situasjoner og strategier for å lære engelsk identifisere vesentlige språklige likheter og forskjeller

Detaljer

Appellative tekster: Sakprosatekster som har som mål å påvirke den som ser teksten, kalles appellative tekster. Eksempel på dette er reklametekster.

Appellative tekster: Sakprosatekster som har som mål å påvirke den som ser teksten, kalles appellative tekster. Eksempel på dette er reklametekster. Sakprosa Stoffet er hentet og bearbeidet fra Tekst og tanke Norsk for grunnkurset. Lære og Litteraturbok. Aschehoug. 2000 og Tekst og tanke Norsk for VKI og VKII Lærebok. Aschehoug 2003 Sakprosatekster

Detaljer

Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering

Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering Hvordan og hvorfor vi skriver. Tekstbinding. Nynorske ord og skrivemåter Uke 10] Skrive ulike typer tekster etter Jeg reflekterer over hvorfor jeg KURS 3.1 HVORFOR VI SKRIVER - HENSIKT mønster av eksempeltekster

Detaljer

NORSK Årsplan for 10. klasse 2015-2016

NORSK Årsplan for 10. klasse 2015-2016 NORSK Årsplan for 10. klasse 2015-2016 Veke Kompetansemål: Eleven skal kunne: Emne: Læremiddel: Frå Saga til CD Arbeidsmåte: Vurdering 35-36 - beskrive samspillet mellom estetiske virkemidler i sammensatte

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NORSK 10. TRINN SKOLEÅR 2014-2015. Periode 1: UKE 34-UKE 39. Kompetansemål: Læringsmål:

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NORSK 10. TRINN SKOLEÅR 2014-2015. Periode 1: UKE 34-UKE 39. Kompetansemål: Læringsmål: Sandefjordskolen Periode 1: UKE 34-UKE 39 BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NORSK 10. TRINN SKOLEÅR 2014-2015 samtale om form, innhold og formål i litteratur, teater og film og framføre tolkende opplesning

Detaljer

Innhold engelsk. Studieteknikk Samtaletrening. Setningsbygging.

Innhold engelsk. Studieteknikk Samtaletrening. Setningsbygging. 1 Levanger kommune, læreplaner NY LÆREPLAN 2007: Engelsk Grunnleggende ferdigheter: - å kunne uttrykke seg muntlig - å kunne uttrykke seg skriftlig - å kunne lese - å kunne regne - å kunne bruke digitale

Detaljer

ÅrsplanNorsk 2015 2016 Årstrinn: 9.årstrinn

ÅrsplanNorsk 2015 2016 Årstrinn: 9.årstrinn ÅrsplanNorsk 2015 2016 Årstrinn: 9.årstrinn Lærere: Vidar Apalset, Anne Bisgaard, Hanne Marie Haagensen, Ulla Heli Norsk på 9. trinn er i år prosjektorganisert. Vi har delt året inn i syv delprosjekter

Detaljer

Årsplan norsk fordypning 2015/2016

Årsplan norsk fordypning 2015/2016 Årsplan norsk fordypning 015/016 Fag Kode Klasse Skoleår Faglærer Norsk fordypning 9 015/016 Åshild A. Asmussen Læreverk: Kontekst fordypning i norsk + kopier, hefter, bøker, aviser, IKT, bibliotek og

Detaljer

ÅRSPLAN NORSK 2011-2012 Lycée français René Cassin d Oslo

ÅRSPLAN NORSK 2011-2012 Lycée français René Cassin d Oslo ÅRSPLAN NORSK 20112012 Lycée français René Cassin d Oslo Trinn8 (5 ) Jenny Juve Formål med faget med faget Norskfaget er et sentralt fag for kulturforståelse, kommunikasjon, dannelse og identitetsutvikling.

Detaljer

Lokal treårsplan i norsk ved Blussuvoll skole. Oppdatert 20.09.15

Lokal treårsplan i norsk ved Blussuvoll skole. Oppdatert 20.09.15 FAGET NORSK PÅ BLUSSUVOLL SKOLE Undervisning og emner Undervisningen består primært av tradisjonell klasseromundervisning, der én lærer underviser en hel klasse. Én time i uka har alle klassene en ekstra

Detaljer

Bør skoletrøtt ungdom heller jobbe?

Bør skoletrøtt ungdom heller jobbe? Håkon Høst Bør skoletrøtt ungdom heller jobbe? IA-konferanse Bodø 27.10.2014 Under 50 prosent fullfører yrkesfag i løpet av 5 år Tett sammenheng sosial bakgrunn og gjennomføring Ledet til pessimisme Kampen

Detaljer

FYR-SAMLING 22.03.2012 HVA VIL VI MED FYR-PROSJEKTET? Dannelse og grunnleggende ferdigheter

FYR-SAMLING 22.03.2012 HVA VIL VI MED FYR-PROSJEKTET? Dannelse og grunnleggende ferdigheter 1 FYR-SAMLING 22.03.2012 HVA VIL VI MED FYR-PROSJEKTET? Dannelse og grunnleggende ferdigheter Skole er forberedelse for framtida. Undervisninga må ha framtidsverdi for elevene. For å lykkes med det oppdraget,

Detaljer

Årsplan i norsk for 8B 2014-2015

Årsplan i norsk for 8B 2014-2015 Årsplan i norsk for 8B 2014-2015 34-37 -orientere seg i store mengder på skjerm og papir for å finne, kombinere og vurderer relevant informasjon i arbeid med faget Studieteknikk A-boka: Kap. 1: Korleis

Detaljer

Oppgave til novella Ung gutt i snø av Bjarte Breiteig

Oppgave til novella Ung gutt i snø av Bjarte Breiteig Oppgave til novella Ung gutt i snø av Bjarte Breiteig Kompetansemål etter Vg1 studieforberedende utdanningsprogram Muntlige tekster Mål for opplæringen er at eleven skal kunne bruke relevante og saklige

Detaljer

ÅRSPLAN 2013/2014 FAG:NORSK TRINN: 9.trinn

ÅRSPLAN 2013/2014 FAG:NORSK TRINN: 9.trinn ÅRSPLAN 2013/2014 FAG:NORSK TRINN: 9.trinn Muntlig kommunikasjon Mål for opplæringen er at eleven skal kunne lytte til, oppsummere hovedinnhold og trekke ut relevant informasjon i muntlige tekster (M1)

Detaljer

Årsplan Norsk 2014 2015

Årsplan Norsk 2014 2015 Årsplan Norsk 2014 2015 Årstrinn: Lærere: 9.årstrinn Anniken Løvdal, Lena Veimoen, Siri Wergeland Maria S. Grün, Hanne Marie Haagensen Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering

Detaljer

Lokal læreplan i muntlige ferdigheter. Beate Børresen Høgskolen i Oslo

Lokal læreplan i muntlige ferdigheter. Beate Børresen Høgskolen i Oslo Lokal læreplan i muntlige ferdigheter Beate Børresen Høgskolen i Oslo Muntlige ferdigheter i K06 å lytte å snakke å fortelle å forstå å undersøke sammen med andre å vurdere det som blir sagt/gjøre seg

Detaljer

PIKEN I SPEILET. Tom Egeland

PIKEN I SPEILET. Tom Egeland PIKEN I SPEILET Tom Egeland Kompetansemål etter vg 2 Muntlige tekster bruke norskfaglig kunnskap i samtale om tekster Skriftlige tekster bruke et bredt register av språklige virkemidler i egen skriving,

Detaljer

ÅRSPLAN 2013/2014 FAG:NORSK TRINN: 9.trinn

ÅRSPLAN 2013/2014 FAG:NORSK TRINN: 9.trinn ÅRSPLAN 2013/2014 FAG:NORSK TRINN: 9.trinn Praksis for underveisvurdering, framovermelding og egenvurdering i norsk ved Ugla skole Norsk skriftlig (norsk hovedmål/norsk sidemål): Elevene får varierte underveisvurderinger

Detaljer

Kursrekke Bergen kommune Skriftlig eksamen i norsk 2014 Marit Røine 30. oktober 2013

Kursrekke Bergen kommune Skriftlig eksamen i norsk 2014 Marit Røine 30. oktober 2013 NOR0214 NOR0215 NOR1415 EKSAMEN 2013: HEILT HELT? EKSEMPELOPPGAVER: EN HELT HAR MANGE ANSIKTER 2014??? Kursrekke Bergen kommune Skriftlig eksamen i norsk 2014 Marit Røine 30. oktober 2013 Eksamen i norsk

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Eller elevene kan skrive en drøftingsoppgave eller et leserinnlegg til avisen, om norsk asylpolitikk generelt eller spesielt om unge asylsøkere.

Eller elevene kan skrive en drøftingsoppgave eller et leserinnlegg til avisen, om norsk asylpolitikk generelt eller spesielt om unge asylsøkere. Forslag til for- og etterarbeid. Forarbeid. Som alltid er det viktig at elevene får informasjon om forestillingen i forkant. Det øker interessen og gir et bedre utbytte av det de opplever. Dette er en

Detaljer

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5 Side 1 av 5 Fadervår Herrens bønn Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 15. november 2003 Fadervår

Detaljer

Skriving i norskfaget - revidert læreplan, nye utfordringer? Lærernes hus 24.september 2013 Mette Haustreis

Skriving i norskfaget - revidert læreplan, nye utfordringer? Lærernes hus 24.september 2013 Mette Haustreis Skriving i norskfaget - revidert læreplan, nye utfordringer? Lærernes hus 24.september 2013 Mette Haustreis Ove Eide: Henger skoleskriving og eksamensskriving bedre sammen etter revidering av læreplanen?

Detaljer

Ny læreplan nye muligheter: Naturfag i yrke og hverdag

Ny læreplan nye muligheter: Naturfag i yrke og hverdag Ny læreplan nye muligheter: Naturfag i yrke og hverdag Seminar om motivasjon og læring i naturfaget 13. Oktober 2006 12.30 13.00 Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen

Detaljer