Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for scenekunst

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for scenekunst"

Transkript

1 Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for scenekunst Fagplan for praktisk-pedagogisk utdanning i dans/ praktisk-pedagogisk utdanning i teater 60 studiepoeng Godkjent av styret for Scenekunstfakultetet, Kunsthøgskolen i Oslo ,revisjon godkjent i Styret for Kunsthøgskolen i Oslo , revidert av dekan DANS OG TEATER I OPPLÆRINGSSYSTEMET DANS I OPPLÆRINGSSYSTEMET TEATER I OPPLÆRINGSSYSTEMET UTDANNING AV LÆRERE I DANS OG TEATER I NORGE Lærere i dans Lærere i teater MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV PPU I DANS PPU I TEATER FOR BEGGE STUDIERETNINGER KVALIFIKASJONER / KOMPETANSE STUDIETS OPPBYGNING OG SAMMENSETNING For PPU dans For PPU teater FAGPLANER FOR PEDAGOGIKK OG FAGDIDAKTIKK MÅLOMRÅDER Læreren og eleven Læreren og organisasjonen Læreren og samfunnet FAGDIDAKTIKK I DANS Allmenn danseopplæring Valgenhet 1 - Klassisk ballett Valgenhet 2 Moderne dans og samtidsdans Valgenhet 3 Jazzdans FAGDIDAKTIKK I TEATER Allmenn teateropplæring Regi og metode FAGPLAN FOR PRAKSISOPPLÆRING LÆREREN OG ELEVEN LÆREREN OG ORGANISASJONEN LÆREREN OG SAMFUNNET ORGANISERING, ARBEIDS- OG UNDERVISNINGSFORMER ORGANISERING AV UNDERVISNINGEN ORGANISERING AV PRAKSISOPPLÆRING VURDERING OG EKSAMENSFORM VURDERING UNDERVEIS AVSLUTTENDE EKSAMEN VURDERING AV SKIKKETHET LITTERATURLISTE STUDENTEVALUERING

2 1. DANS OG TEATER I OPPLÆRINGSSYSTEMET 1.1 Dans i opplæringssystemet Dans er tydeliggjort i både rammeplanen for barnehagen og i grunnopplæringen. Dans er ikke et obligatorisk fag med egne timer i grunnskolen, men kommer inn i hovedområdet idrett og dans i kroppsøvingsfaget og som et element i å musisere i musikkfaget. Dans er også et sentralt element i tverrfaglig tema- og prosjektarbeid, i sosial samhandling, i kulturforståelse og i mange fellesarrangementer på skolen. I videregående opplæring er dans et eget programområde i utdanningsprogrammet musikk, dans, drama. Flere folkehøgskoler tilbyr dans som fag på egne linjer. I frivillig opplæring har danseskoler og ballettskoler lenge hatt en sterk posisjon, og etter hvert har dans blitt en del av tilbudet i kulturskolene. I tillegg har en rekke private skoler etablert utdanningstilbud i dans på ulike nivå. På universitets/-høgskolenivå gis det forskjellige tilbud i dans. Ved KHiO tilbys dansestudier (bachelorprogramme i klassisk ballett, moderne dans og samtidsdans og jazzdans) og masterprogram i koreografi. 1.2 Teater i opplæringssystemet Selv om drama og teater ikke er egne fag i grunnskolen (1.-10.kl), stiller læreplanene store krav til bruk av drama og teater som metode og arbeidsform i undervisningen i ulike fag. I videregående opplæring er teater et eget programområde i utdanningsprogrammet musikk, dans, drama. Mange folkehøgskoler har teater i sine utdanningsprogram, hvorav noen er mer spesialiserte for eksempel innenfor revy. På universitets/-høgskolenivå gis det flere tilbud i drama og teater, både på bachelor- og masternivå. Ved KHiO tilbys følgende teaterutdanninger: bachelorprogram for skuespiller, regi, scenografi og masterprogram i regi. I tillegg til den formaliserte utdanningen, er teater en viktig del av kulturskolenes tilbud og det frivillige organisasjonsliv, gjennom amatørteaterbevegelsen. 1.3 Utdanning av lærere i dans og teater i Norge Utdanning av lærere i dans og teater er relativt unge utdanninger i Norge, sammenlignet med lærerutdanning i andre fag. Utdanning av dansere og skuespillere har også en kort historie i Norge, og var i mange år ivaretatt av Den norske opera, private foregangspersoner og institusjonsteatrene Lærere i dans Dansepedagogutdanningen hadde, siden den ble etablert i daværende Statens ballettskole i 1979, hatt en sterk stilling, og det ble utdannet mellom tre og ti dansepedagoger hvert år. Fra høsten 2004 ble dansepedagogutdanningen avløst av et 1-årig komprimert praktisk-pedagogisk utdanning som påbygging på en 3-årig danseutdanning. Pedagogisk teori og fagdidaktikk har siden opprettelsen av dansepedagogutdanningen vært en del av studietilbudet og det er utviklet metoder og innhold i fagdidaktikk for dans. Dette gjelder særlig innenfor klassisk ballett, moderne dans og jazzdans. Fagdidaktikk for allmenn danseopplæring, som 2

3 omfatter danselek, improvisasjon og skapende arbeid med dans, partnerarbeid og folkedans, har også vært en viktig del av dansepedagogutdanningen. En vesentlig del av praksisopplæringen ble tidligere knyttet til egen øvingsskole. Etter hvert som dans kom mer og mer inn i skolen og dans ble etablert som eget fag i videregående skole, har praksisopplæringen endret karakter og inkluderer nå også praksis i skoleverket. Praksisopplæringen i den integrerte dansepedagogutdanningen i dans, har hatt praksisopplæring i barnehage, frivillig opplæring, grunnskole, videregående skole og i fakultetets ordinære undervisning. Dansepedagogutdanningen ga faglærerkompetanse(3-årig) i dans. Faglærerutdanning i dans tilbys ikke ved KHiO i dag. Med dagens studieordning, blir studenter som tar praktisk-pedagogisk utdanning på grunnlag av en 3-årig godkjent danseutdanning adjunkter i skoleverket Lærere i teater Praktisk-pedagogisk utdanning for skuespillere og regissører er en videreutvikling av KHiOs utdanningstilbud og fagportefølje. Studiet inneholder de fagkomponentene som kreves for sertifisering som lærer, men kan også benyttes i relasjon til pedagogisk arbeid i teateret. Faglærerkompetanse til skoleverket ble tidligere gitt på grunnlag av 3-årig skuespillerutdanning og ½ årig/1-årig praktisk-pedagogisk utdanning tatt ved et universitet eller en høgskole. Senere ble det også utviklet en 3-årig faglærerutdanning i drama ved enkelte lærerhøgskolene/de pedagogiske høgskolene. Dramafaget inngikk som et praktisk-estetisk fag i førskolelærer- og allmennlærerutdanninga, eller kunne tas som videreutdanning (halvårs-/årsenheter). Nå tilbyr flere høgskoler faglærerutdanning i drama eller den nye 4-årige faglærerutdanningen i praktisk-estetiske fag der drama/teater kan inngå. Studenter som tar praktisk-pedagogisk utdanning på grunnlag av en 3-årig godkjent skuespiller- eller regi-/instruktørutdanning vil bli adjunkter i skoleverket. 2. MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV 2.1 PPU i dans Studiet er en videreutdanning for dansere og koreografer som ønsker å virke som dansepedagoger og som faglærere i grunnskolen, videregående opplæring, folkehøgskoler, kulturskoler og høgskoler. Kravet til opptak er: - 3-årig godkjent høgskoleutdanning i dans eller koreografi eller - Godkjent profesjonsrettet danser- eller koreografutdanning, generell studiekompetanse og minst 2 års etterfølgende danserelatert praksis. eller - Vurdert og godkjent realkompetanse (for mer informasjon se punkt 2.3). 2.2 PPU i teater Studiet er en videreutdanning for skuespillere og regissører som ønsker en pedagogisk kompetanse for teaterarbeid i ulike sammenhenger og som ønsker å virke som lærere i grunnskolen, videregående opplæring, folkehøgskoler, kulturskoler og høgskoler. Kravet til opptak er: - Generell studiekompetanse og 3-årig godkjent høgskoleutdanning i skuespiller eller regissør eller - Generell studiekompetanse og godkjent profesjonsrettet skuespiller eller regiutdanning og minst 2 års etterfølgende relevant praksis. eller - Vurdert og godkjent realkompetanse. 3

4 2.3 For begge studieretninger For vurdering av realkompetanse kreves at søkeren fyller minst 25 år i opptaksåret og har minimum 5 års relevant fulltids yrkespraksis eller en kombinasjon av relevant utdanning og yrkespraksis som samlet utgjør minimum 5 år fulltid. Søkeren må dokumentere kommunikative ferdigheter i norsk(eller annet nordisk språk) og engelsk til å gjennomføre studiet. Godkjent realkompetanse for studiet medfører ikke automatisk at man får studieplass. Godkjent realkompetanse for å gjennomføre studiet, er ikke nødvendigvis det samme som faglig godkjenning av bakgrunn som jevngod med 3-årig grad/3-års høyere utdanning. Søkere kan bli innkalt til praktisk prøve/intervju/samtale i forbindelse med opptak. 3. KVALIFIKASJONER / KOMPETANSE Praktisk-pedagogisk utdanning skal kvalifisere for læreryrket. Avhengig av studentenes forutgående fagutdanning/fagbakgrunn, kvalifiserer utdanningen for arbeid i grunnskolen, i videregående opplæring og i voksenopplæring. Utdanningen har også som mål at studentene skal få kunnskaper om opplæring av barn i førskolealder, i frivillig opplæring som kulturskoler, private ballettskoler/barneteatergrupper o.l. Med bakgrunn i fagenes egenart og studentenes spesielle fagbakgrunn (jf opptakskravene), favner praktisk-pedagogisk utdanning noe videre. Studiet har derfor også som mål å utdanne faglærere til universitet/høgskoler og til å gi kvalifikasjoner for å kunne lede innstudering/instruksjon av profesjonelle utøvere i kulturinstitusjoner og profesjonelle og frie grupper, samt å kunne anvende faget i andre og nye pedagogiske sammenhenger. Siden praktisk-pedagogisk utdanning fører til sertifisering som lærer 1 skal utdanningen samlet dekke de 5 kompetanseområdene presisert i rammeplanen: Faglig kompetanse Didaktisk kompetanse Sosial kompetanse Yrkesetisk kompetanse Endrings- og utviklingskompetanse 4. STUDIETS OPPBYGNING OG SAMMENSETNING 4.1 Varighet og omfang Praktisk-pedagogisk utdanning i dans bygger på Rammeplan for praktisk-pedagogisk utdanning, fastsatt 3. april 2003 av Utdannings- og forskningsdepartementet 2 og Forskrift til rammeplan for praktisk-pedagogisk utdanning fastsatt 13.desember Utdanningen har et omfang på 60 studiepoeng og er et 1-årig fulltidsstudium. Studiet består av følgende deler: Pedagogikk 30 studiepoeng Fagdidaktikk 30 studiepoeng Praksisopplæring uker Praksisopplæringen er en integrert del av pedagogikk og fagdidaktikk. 1 Gjelder for studenter som gjennom forutdanning fyller de faglige kravene for tilsetting, jf Forskrift til opplæringsloven

5 4.1.1 For PPU dans Pedagogikk (30 sp) og fagdidaktikk(30 sp) som består av allmenn danseopplæring (15 sp), klassisk ballett, moderne dans og samtidsdans og jazzdans (10sp). I tillegg skal studentene velge én av de tre danseteknikkene som fagdidaktisk fordypning(5sp). Studiet er slik organisert for å styrke studentens mulighet til å arbeide innenfor ulike dansefelt. Uavhengig av studentens kompetanse vil de fleste kunne undervise i flere danseteknikker. Praksisopplæringen vil gjenspeile de fagdidaktiske enhetene i allmenn danseopplæring og studentens valg av fordypning. Studiemodell, PPU i Dans FAGDIDAKTIKK I DANS (30 studiepoeng) PEDAGOGIKK (30 studiepoeng) OBLIGATORISK (Felles med PPU for teater) ALLMENN DANSEOPPLÆRING (15 studiepoeng) Obligatorisk studieenhet KLASSISK BALLETT/ MODERNE DANS OG SAMTIDSDANS OG JAZZDANS (10 studiepoeng) Obligatorisk studieenhet Valg 4 - Fordypning (5 studiepoeng) 1. KLASSISK BALLETT eller 2. MODERNE DANS OG SAMTIDSDANS eller 3.JAZZDANS PRAKSISOPPLÆRING Skoleverket, barnehage, kulturskole eller privat ballettskole PRAKSISOPPLÆRING Videregående opplæring, kulturskole eller privat ballettskole, evt. høgskole/universitet 4 Studentene velger 1, 2 eller 3 som fordypning 5

6 4.1.2 For PPU teater Pedagogikk (30 sp) og fagdidaktikk i teater (30sp) er obligatoriske enheter for alle. Fagdidaktikk i teater er delt inn i allmenn teateropplæring (15sp) og regi og metode (15sp). Fagdidaktikken vil fokusere på ulike teatermetoder velegnet for arbeid med barn og unge og til praktiske øvelser og workshops knyttet til ulike metoder. Praksisopplæringen vil gjenspeile de fagdidaktiske studieenhetene, enten praksis er i organisert undervisningssammenheng eller i frivillig og/eller profesjonell teatervirksomhet. Studiemodell, PPU i Teater FAGDIDAKTIKK I TEATER (30 studiepoeng) ALLMENN TEATEROPPLÆRING (15 studiepoeng) REGI OG METODE (15 studiepoeng) PEDAGOGIKK (30 studiepoeng) Obligatorisk studieenhet Obligatorisk studieenhet OBLIGATORISK (Felles med PPU for dans) PRAKSISOPPLÆRING Barnehage, grunnskole/ videregående opplæring/ folkehøgskole og kulturskole evt. høgskole PRAKSISOPPLÆRING - videregående skole - folkehøgskole - kulturskoler eller private/frie grupper - teater-/revyproduksjon 5. FAGPLANER FOR PEDAGOGIKK OG FAGDIDAKTIKK Fagplanen i pedagogikk, fagdidaktikk og for praksisopplæringen vil sammen søke å oppnå målene i rammeplanen gjennom å konkretisere målene i forhold til de virksomhetsområdene kunsthøgskolen skal ivareta. Studiets mål er å synliggjøre helhet og sammenheng i pedagogikk og fagdidaktikk, og å integrere praktisk erfaringskunnskap i en pedagogisk virkelighet Målområder Fagplanen i pedagogikk og fagdidaktikk vil til sammen søke å oppnå målene i rammeplanen. Rammeplanen omfatter de tre målområdene læreren og eleven, læreren og organisasjonen og læreren og samfunnet. Fagplanen i praktisk-pedagogisk utdanning i dans og praktisk-pedagogisk utdanning i teater følger disse målområdene og beskrivelsene av disse. For å synliggjøre helhet og sammenheng i pedagogikk og fagdidaktikk fremstilles fagene i én fagplan. Konkretisering av de fagdidaktiske enhetene følger nedenfor Læreren og eleven Målområdet omfatter undervisning og læring i dans eller teater for ulike målgrupper. I dette området arbeides det med spørsmål knyttet til utvikling og læring, organisering og tilrettelegging for tilpasset opplæring innenfor dans- og teaterfaglig opplegg. Studentene skal arbeide med oppgaver og lærestoff knyttet til målene nedenfor. 6

7 Gjennom arbeidet i studiet legges det til rette for at studentene skal bli i stand til å: kunne analysere elevenes læringsprosess og utviklingsnivå i lys av ulike teoretiske perspektiver for å kunne legge til rette for tilpasset opplæring i et trygt og inkluderende læringsmiljø kunne planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning i ulike danse- eller teaterfaglige emner og for ulike målgrupper og tilpasse dette til elevenes interesser og forutsetninger kunne samarbeide med andre i planlegging, gjennomføring og vurdering av danse- og teaterpedagogisk virksomhet kunne bruke og kunne begrunne varierte arbeids- og vurderingsformer i sin danse- eller teaterpedagogiske virksomhet kunne reflektere over grunnleggende didaktiske spørsmål i forhold til sosiale, kulturelle og individuelle perspektiver og tilegne seg innsikt i didaktisk grunnlagstenkning kunne anvende det aktuelle læreplanverk og begrunne valg i forhold til verdigrunnlag, kunnskapsog læringssyn kunne velge, vurdere og videreutvikle innholdet i egen undervisningsvirksomhet kunne reflektere over og være bevisst egen lærer- og veilederrolle kunne være en tydelig leder av et demokratisk læringsfellesskap ha kunnskap om kreativitet, kreativ utvikling og betydningen av estetisk erfaring kunne initiere og gjennomføre forsknings- og utviklingsarbeid kunne gi omsorg og støtte til elever i krise ha et bevisst forhold til seg selv som rollemodell både som lærer og kulturarbeider kunne bidra til å forebygge og bearbeide mobbing gjennom å skape gode læringsmiljøer Læreren og organisasjonen Målområdet omfatter forståelse av mål og egenart for de ulike arenaer hvor danse- eller teateropplæring foregår og de forutsetninger som setter rammer for disse. Kommunikasjon, samhandling, endring og utvikling, samt ledelse av grupper er viktige temaer. Videre omfatter området kunnskaps- og læringssyn og sammenhengen mellom opplæringens mål, pedagogisk grunnsyn og den aktuelle skoles praksis. Gjennom dette arbeidet legges det til rette for at studentene skal kunne analysere og vurdere ulike arenaer for danse- eller teaterundervisning ut fra flere perspektiver kunne forstå særtrekk ved de ulike arenaene for danse- eller teatervirksomhet kunne forstå, vurdere og utvikle samspillet mellom gode organiseringsformer og læringsformer som f. eks kulturelle skolesekken kunne samarbeide med aktuelle samarbeidspartnere i barn og unges oppvekst- og læringsmiljø kunne vurdere behov for pedagogisk utviklingsarbeid kunne være bevisst eget fag-, lærings- og kunnskapssyn og se dette i relasjon til pedagogisk grunnsyn, opplæringens mål og den aktuelle institusjons praksis tilegne seg innsikt i danse- eller teaterdidaktisk grunnlagstenkning kunne møte utfordringer knyttet til kjønnsroller og flerkulturelle problemstillinger Læreren og samfunnet Målområdet omhandler samspillet mellom danse- eller teaterpedagogisk praksis, lærerens fagdidaktiske forståelse og det verdigrunnlag som er i dansefaget eller teaterfaget sett i relasjon til samfunnet. I dette området analyseres skolens og ulike kunstfaglige institusjoners/lærers rolle i et historisk perspektiv. Dette knyttes blant annet til barn og unges signaliseringsprosess. Didaktiske vurderinger og valg i et nåtids- og framtidsperspektiv og utfordringer knyttet til et flerkulturelt samfunn er også sentralt. En lærer står overfor mange yrkesetiske dilemmaer som vil være utgangspunkt for drøfting. Samfunnets verdier og politiske prioriteringer vil alltid være i endring. Spørsmål rundt de estetiske fagenes plass i skolen og i samfunnet vil være sentralt i denne sammenheng. Gjennom dette arbeidet legges det til rette for at studentene skal ha innsikt i skolens og andre arenaer for danse- og teateropplæring sin historiske og aktuelle rolle i samfunnet og som kulturbærer 7

8 ha innsikt i barne- og ungdomskulturen og den rolle dans eller teater har i disse reflektere rundt dans- og teaterkultur og identitet og ut fra det behov samfunnet har for danse- og teaterfaglig kompetanse kunne bruke lokalsamfunnet som læringsarena og samarbeide med andre institusjoner og personer for å realisere et variert og tilpasset opplæringstilbud kunne analysere danse- eller teaterpedagogisk virksomhet i lys av det norske opplæringssystemet og kunne videreutvikle fagfeltet kunne forstå og reflektere over endringer i lærer- og elevrollen ut fra et historisk, filosofisk og samfunnsmessig perspektiv kjenne til lærers forpliktelse i forhold til aktuelle lover og læreplaner ha kunnskap om og innsikt i pedagogikkfagets røtter, vitenskapelige basis og de muligheter som knytter seg til møtet mellom teori og praksis i opplæring innenfor estetiske fagområder kunne drøfte yrkesetiske dilemmaer være bevisst forholdet mellom danseridentitet/skuespilleridentitet og læreridentitet kunne legge til rette for danse- eller teater/dramaopplæring til elever med ulik kulturell bakgrunn, nasjonalt og lokalt kunne videreutvikle dans og teater som fag og benytte seg av egnede metoder for dette ha innsikt i drift av aktuell virksomhet 5.2 Fagdidaktikk i dans Allmenn danseopplæring Undervisningen retter seg mot barn i førskolealder, elever i grunnskolen og på videregående nivå, der generelle motoriske ferdigheter, kreativitet og den enkeltes frie bevegelsesuttrykk står sentralt. Improvisasjon, danselek og sosiale danser som folkedans, ungdomskulturens danseformer er sentrale komponenter innenfor denne enheten. Deler av dette emne samt deler av tilsvarende emne for skuespiller kan være felles for studentene. Gjennom dette arbeidet legges det til rette for at studentene skal kunne anvende danselek som metode for å utvikle barns motoriske ferdigheter og kreativitet kunne anvende improvisasjon som redskap og metode i skapende arbeid med dans kunne vurdere og veilede barn og unge i skapende arbeid med dans kunne observere og analysere bevegelsesmønstre kunne redegjøre for oppøving av kroppsbevissthet hos elevene kunne redegjøre for oppøving av rombevissthet hos elevene kunne gi form til mindre koreografiske arbeider med barn og unge ha innsikt i og kunnskap om partnerarbeid og sensitivitet i forhold til partner ha kunnskap i sosiale danser Valgenhet 1 - Klassisk ballett Klassisk ballett er en av de grunnleggende teknikkene innen scenisk dans. Kunnskap i og om ulike retninger og metoder i klassisk ballett med vekt på forståelse, formidling, planlegging og tilrettelegging for undervisning er hovedkomponenter i fagdidaktikk i klassisk ballett. Det vektlegges at studentene kan reflektere bevisst over dette i forhold til didaktiske spørsmål. Gjennom dette arbeidet legges det til rette for at studentene skal ha et bevisst forhold til klassisk ballett som kunstfag og dens relevans i ulike sammenhenger kunne redegjøre for klassisk balletts terminologi og grunnprinsipper kunne velge øvelser, trinn og kombinasjoner sett i forhold til elevgruppenes alder, ferdigheter, forutsetninger og situasjon ha kunnskap om valg av musikk og kunne samarbeide med musiker(e). ha kunnskap om og være bevisst de krav som stilles til lærerrollen i klassisk ballett 8

9 5.2.3 Valgenhet 2 Moderne dans og samtidsdans Moderne dans omfatter den nyskapende samtidsdansens uttrykk fra 1900 og fram til vår tid. Kunnskap i og om ulike retninger og metoder i moderne dans med vekt på forståelse, formidling, planlegging og tilrettelegging for undervisning er hovedkomponenten i fagdidaktikk i moderne dans og samtidsdans. Det vektlegges at studentene kan reflektere bevisst over dette i forhold til didaktiske spørsmål. Gjennom dette arbeidet legges det til rette for at studentene skal ha et bevisst forhold til moderne dans som kunstfag og dens relevans i ulike sammenhenger kunne redegjøre for terminologi og grunnprinsipper innen moderne dans og samtidsdans kunne velge øvelser, trinn og kombinasjoner sett i forhold til elevgruppenes alder, ferdigheter, forutsetninger og situasjon ha kunnskap om valg av musikk og kunne samarbeide med musiker(e). ha kunnskap om og være bevisst de krav som stilles til lærerrollen i moderne dans og samtidsdans Valgenhet 3 Jazzdans Jazzdans har sitt utspring i USA fra de afrikanske slavenes musikk og dansekultur. Jazzdansen er i stadig utvikling og endring i takt med ungdomskulturens musikalske uttrykksformer. Kunnskap om ulike retninger og metoder i jazzdans med vekt på forståelse, formidling, planlegging og tilrettelegging for undervisning er hovedkomponenten i fagdidaktikk i jazzdans. Det vektlegges at studentene kan reflektere bevisst over dette i forhold til didaktiske spørsmål. Gjennom dette arbeidet legges det til rette for at studentene skal ha et bevisst forhold til jazzdans som kunstfag og dens relevans i ulike sammenhenger kunne redegjøre for jazzdansens terminologi og grunnprinsipper kunne velge øvelser, trinn og kombinasjoner sett i forhold til elevgruppenes alder, ferdigheter, forutsetninger og situasjon ha kunnskap om valg av musikk ha kunnskap om, og være bevisst de krav som stilles til lærerrollen i jazzdans 5.3 Fagdidaktikk i teater Allmenn teateropplæring Kunnskap om barns estetiske utvikling er sentralt for å forstå hvordan en kan planlegge og gjennomføre teaterundervising med barn om unge. Undervisningen retter seg mot barn i førskolealder, elever i grunnskolen og på videregående nivå. Motoriske ferdigheter, grunnleggende spillkompetanse, samspill og kreativitet er sentrale arbeidsområder. Deler av dette emne kan være felles for studentene i dans og teater. Gjennom dette arbeidet legges det til rette for at studentene skal: kunne anvende teaterlek som metode for å utvikle barns spillkompetanse og evne til å gå inn i en fiksjon kunne anvende ulike former for improvisasjon kunne vurdere bruken av ulike metoder i teaterarbeid med barn og unge kunne observere og analysere faglig utvikling kunne gi form til visninger og mindre forestillinger i teaterarbeid med barn og unge ha kunnskap om fysiske teaterformer bruke grunnleggende øvinger for oppvarming, konsentrasjon og spill kunne gi respons og instruksjon til barn og unge Regi og metode 9

10 Målområdet er knyttet til studentens fremtidige arbeid som lærer/instruktør, og fokusere på regi og metode. Det vektlegges at studentene kan reflektere bevisst over dette i forhold til didaktiske spørsmål. Studenten skal kunne velge ut tekster, oppgaver og øvelser i forhold til alder, ferdigheter og situasjon. instruere elever i grunnleggende rolleinnstudering og skuespillerteknikk instruere elever i relevante verktøy som for eksempel stemme, tekst og bevegelse instruere elever i mindre sceniske produksjoner arbeide bevisst med genre og spillestil 6. FAGPLAN FOR PRAKSISOPPLÆRING I praksisopplæringen vil studentene møte de utfordringer og oppgaver som de vil stå overfor i sitt framtidige virke som danse- og teaterlærere. Praksisopplæringen vil være en sentral arena for å binde sammen pedagogikk og fagdidaktikk. Målområdene for praksisopplæringen følger nedenfor. 6.1 Læreren og eleven Studentene vil i praksisopplæringen oppøve kunnskap og ferdighet i: planlegging av undervisning og undervisningsrelaterte oppgaver bruk av ulike undervisningsmetoder organisering av gruppearbeid og gruppeundervisning improvisasjonsbasert opplæring prosjektbasert undervisning veiledning og vurdering å tilpasse undervisning til alle elever 6.2 Læreren og organisasjonen Studentene vil i praksisopplæringen oppøve kunnskap og ferdighet i: samarbeid med praksisveileder om undervisning samarbeid med administrasjonen og øvrige ansatte på praksisstedet samarbeid med andre lærerstudenter om undervisning samarbeid med elever om undervisning samarbeid med foreldre deltakelse i relevante faglige eller yrkesrelaterte organer på praksisstedet forholdet mellom utøveridentitet og læreridentitet utvikling av lærerrollen som leder, veileder og samarbeidspartner 6.3 Læreren og samfunnet Studentene vil i praksisopplæringen oppøve kunnskap og ferdighet i det yrkesetiske grunnlaget for læreryrket utvikling av lærerpersonligheten argumentere for kunstfagenes plass i dagens samfunn 10

11 7. ORGANISERING, ARBEIDS- OG UNDERVISNINGSFORMER Studiet er et fulltidsstudium. 7.1 Organisering av undervisningen Studiets nære forbindelse til yrkeslivet krever at studentene på særskilt vis forplikter seg og tar ansvar både for individuell utvikling og samarbeid i grupper. Avdelingen stiller krav til frammøte og aktiv deltakelse i studiet og i planlegging og gjennomføring av praksis. Arbeidsformene i studiet vil variere og kan være forelesninger, gruppearbeid, selvstudium, prosjektarbeid, skriftlige arbeider, praksis, ekskursjoner, utstillinger, forestillinger mv. I skolen legges det stadig større vekt på tverrfaglig temaog prosjektarbeid. Dette krever at studentene gjennom studiet skal bli i stand til å planlegge og vurdere på tvers av faggrenser. Utdanningen er derfor i stor grad basert på at læringen foregår sammen med andre. En slik læreprosess krever samvær og samarbeid over tid. Erfaring i ulike former for samarbeid er en viktig yrkesforberedelse, og vil bli vektlagt i utdanningen gjennom utstrakt bruk av arbeid i grupper. Det er derfor obligatorisk med 80% frammøte. IKT 5 søkes integrert i studiet der hvor det synes tjenlig. Bruk av IKT for informasjonshenting vil stå sentralt. 7.2 Organisering av praksisopplæring Praksisopplæringen vil ha et samlet omfang på uker. Praksisopplæringen knyttes til de fagdidaktiske enhetene allmenn danse- eller teateropplæring i høstsemesteret og danseteknikker eller regi og metode i vårsemesteret. Studentene skal til vanlig ha praksisopplæring ved minimum to opplæringsinstitusjoner, og det legges vekt på at studentene følger en klasse eller gruppe over noe lengre tid. Praksisveileder har hovedansvar for å legge til rette for studentenes praksisopplæring på praksisstedet i nært samarbeid med praksisansvarlig ved høgskolen. Praksisveileder skal veilede studentene i forbindelse med planlegging og gjennomføring av undervisningen, og når studentene skal vurdere, systematisere og reflektere over sine erfaringer og handlinger. Videre skal praksisveilederne til vanlig være til stede sammen med studentene, dels som utførende lærere, dels som studentens kollega i tolærerforhold og dels som observatør av studentenes undervisning. Praksisveilederne skal, sammen med faglærere fra fakultetet for scenekunst, bidra til å knytte problemstillinger fra undervisningen i fagdidaktikk og pedagogikk sammen med de observasjoner, erfaringer og refleksjoner studentene gjør i praksisopplæringen. I tillegg til praksisveiledernes veiledning skal faglige representanter ved fakultetet støtte opp om og være tilgjengelige for studenten under praksisperioden(e). Hvis en student p.g.a. sykdom eller av andre grunner uteblir fra praksis, har studenten plikt til straks å melde fra til praksisveileder og medstudenter i gruppen. Dersom fraværet strekker seg over mer enn to dager, skal studenten også melde fra til høgskolen. Fravær kan føre til at studenten ikke får avsluttet studiet til fastsatt tid. Praksisansvarlig avgjør sammen med øvingslærer hvordan eventuelt praksisopplæring skal tas igjen. Ekstra praksisdager kan bli lagt på egne studiedager eller etter endt undervisning på høgskolen slik at obligatorisk undervisning på høgskolen ikke blir berørt. Øvingslærer kan gi studenten permisjon fra praksisopplæringen for enkelttimer og inntil en hel dag i løpet av en praksisperiode. Studentene må være forberedt på at det kan være aktuelt å reise til et annet sted for å ivareta undervisning og praksis. Eventuelle utgifter i forbindelse med slike reiser må studenten bekoste selv. 5 Informasjons- og kommunikasjonsteknologi 11

12 8. VURDERING OG EKSAMENSFORM 8.1 Vurdering underveis Veiledning og vurdering er en kontinuerlig prosess med utgangspunkt i fagets mål og innhold. Undervisningen er obligatorisk, og det er en forutsetning med 80 % frammøte for å kunne få vurdering i de ulike målområdene. Dette gjelder også praksisopplæringen Vurderingen underveis i pedagogikk og fagdidaktikk baserer seg på studentens aktive deltakelse i undervisningen og vurdering av arbeidskravene. Vurdering underveis i praksisopplæring baserer seg på den enkelte students lærerdyktighet. Denne skjer i samarbeid mellom praksisveileder og studiets fagansvarlig. Arbeidskravene for pedagogikk er: 1. bestått frammøte, og aktiv deltagelse i undervervisningen samt gjennomførte pålagte faglige oppgaver underveis. 2. skriftlig individuell oppgave på 3-4 sider, utarbeidet i responsgruppe. Denne inngår som del av studentens mappe. Arbeidskravene for fagdidaktikk er: 1. bestått frammøte og aktiv deltagelse i undervisningen og gjennomførte pålagte faglige oppgaver Arbeidskravene for praksisopplæring er: 1. Planleggingsdokumenter og praksisrapporter fra: a) praksisrapport i tilknytning til praksisopplæring med barn i førskolealder, 3 sider (kan være i gruppe). b) praksisrapport i tilknytning med elever i grunnskolealder, 4 sider (kan være i gruppe). c) Praksisrapport/er i tilknytning til praksisopplæring innen fordypningsområde, 8-10 sider (individuell). Praksisrapporter a, b og c inngår i studentens mappe. Mappen skal også inneholde refleksjonsnotater relatert til students arbeider. 8.2 Avsluttende eksamen 1. Alle arbeidskrav i pedagogikk, fagdidaktikk og praksisopplæring må være bestått for å fremstille seg til avsluttende eksamen. 2. Bestått skriftlig individuell oppgave på maksimum 16 sider. Denne inngår i mappen. 3. Muntlig eksamen a) studenten reflekterer kort rundt egen utvikling med utgangspunkt i mappen b) muntlig eksaminasjon Muntlig eksamen vurderes til bestått/ ikke-bestått. Til avsluttende eksamen punkt 2 og 3 benyttes tre sensorer, hvorav minst en ekstern. Vurderingen uttrykkes i en samlet karakter, bestått/ikke-bestått. 8.4 Vurdering av skikkethet Utdanningsinstitusjonen har ansvar for å vurdere om studentene er skikket for læreryrket (jfr 4-10 og 4-11 i Lov om Universiteter og høgskoler). Dette vil være er en helhetsvurdering av studenten som omfatter både faglige, pedagogiske og personlige forutsetninger. Slik vurdering vil foregå under hele studiet og vil omfatte både studieperioder og praksisperioder. Beslutninger om skikkethet kan fattes gjennom hele studiet. 12

13 9. LITTERATURLISTE Omfanget av litteratur er på ca 2000 sider. Nedenfor følger bøkene som representerer de grunnleggende hovedområder innenfor studiet: Imsen, Gunn (2005). Elevens verden. Innføring i pedagogisk psykologi. Universitetesforlaget. 450s. Lyngsnes, K og Rismark, M. (1999): Didaktisk arbeid. Universitetsforlaget. Ca 120s. Solerød, Erling (2005). Pedagogiske grunnproblemer - i historisk lys. Universitetsforlaget. Ca. 200s. Stensaasen, Svein og Sletta, Olav (1996). Gruppeprosesser. Universitetsforlaget. Ca. 250s. Se vedlegg 1 for fullstendig litteraturliste for studieåret 2008/ STUDENTEVALUERING Det arbeides kontinuerlig for å bedre studiekvaliteten og for at den enkelte student skal få gode læringsvilkår og det forutsettes at studentene er aktive i det løpende evalueringsarbeidet. Studentene skal hvert semester/år gi en nettbasert evaluering av studietilbudet. 13

14 Vedlegg 1 Litteraturliste for PPU i dans og teater, skoleåret 2008/09 Pedagogisk historie og filosofi: Eng, Helga (1918): Kunstpædagogik. H. Asschhoug & Co. 7 s. Myhre, Reidar (1985): Pedagogisk idéhistorie fra 1850 til i dag. Gyldendal Norsk Forlag. 9 s. Solerød, Erling (2005): Pedagogiske grunnproblemer - i historisk lys. Universitetsforlaget. Ca. 200s. * Steen, Ella Ursin (1994): Dansen i skolehistorien/begrunnelse for dans i norsk skole i et historisk perspektiv.i Drama- Nordisk dramapedagogisk tidsskrift. I/1994. Thurèn (2001): Vitenskapsteori for nybegynnere. Gyldendal Akademisk. Ca 120 s. Pedagogisk psykologi: Buhl, Charlotte (2007): Kampen om kroppen og følelsene. I Kvinnekraft nr. 4/07. Medlemsblad for Interessegruppa for Kvinner med Spiseforstyrrelser. 6 s. Eik, L T (1997): Lekende læring og lærende lek i den nye småskolen. Pedlex, norsk skoleinformasjon. 86s. Hagen, Conrad (2006): Gardners multiple intelligenser- fra teori til praksis. Artikkel i Arabesk 3/06. 7s. Hagen, Conrad (2007): Gardners multiple intelligenser- i praksis. Artikkel i Arabesk, kunstpedagogisk tidsskrift 1/07. 7s. Imsen, Gunn (2005): Elevens verden. Innføring i pedagogisk psykologi. Universitetesforlaget. 450s. Kaufman, Geir (2006): Hva er kreativitet. Kap 1. Universitetsforlaget. 36s. Kruse, Bjørn (2000): Å gripe det ubegripelige på en uredd måte. Artikkel i Arabesk, kunstpedagogisk tidskrift 1/00. 3s. Larsson, E. (2001): Mobbet? Det har vi ikke merket. Utdrag. Oslo. NKS-forlaget. Ca 60s. Nielsen, Klaus (2000): Kropp, musikk og læring. Artikkel i Arabesk- kunstpedagogisk tidsskrift for dans og musikk 3/00. 5s. *Rustad, Hilde (2008): Dans og identitet. I Svee, T Ø (2008): Dans og didaktikk (red.) S Tapir forlag. 11s. Sigmundsson, H. Og Haga, M. (red.) (2005): Ferdighetsutvikling. Kap. 1, 2, Universitetsforlaget. Ca. 75s. *Sherborne, Veronica (1997): Utvikling gjennom bevegelse. Cappelen akademiske forlag. Ca 100s. Steen, Ella Ursin (2004): Læring gjennom kropp. Foredrag ved Nasjonal konferanse om kulturell kompetanse i skolen. Arrangør, Dans i Skolen (DiS). KHiO. 9s. Stensaasen, Svein og Sletta, Olav (1996): Gruppeprosesser. Universitetsforlaget. Ca. 250s. Didaktikk og læreplanteori: Bergem, T. (1998): Læreren i etikkens motlys. Kap. 1,2. AdNotam. 60s. Dugstad, B S (1999): Kulturdimensjonen i norsk skole i historisk perspektiv. Artikkel i Arabeskkunstpedagogisk tidskrift for dans og musikk nr. 1/99. 6s. 14

15 Engebrigtsen, Kjersti (2004): Kroppen, skolen og stortingsmelding nr. 30. Artikkel i Arabeskkunstpedagogisk tidsskrift for dans og musikk 4/04. 4s. Engelsen, B U (2006): Kan læring planlegges? Ad Notam Gyldendal. 278s. *Glad, Åse Løvseth (2002): Dans på timeplanen. Kap 1,2. Tell forlag. 38s. *Grönlund, E og Wigert, A (2004): Röster om danspedagogik. Del 1 s og del 2 s Carlson Bokförlag och respektive författare. 57s. Hernes, L m.fl, (1993): Lek dans og teate. Tell forlag. 165 s. Koritzinsky, T (1995): Estetiske fag i grunnskolereformene. Artikkel i Norsk pedagogisk tidsskrift 6/95. 8s. Kruse, Bjørn (1995): Felles kunstspråk, felles kunstforståelse. Artikkel i Kunstfagene til begjær eller besvær. Utgitt av Fellesrådet for kunstfagene i skolen (FKS). Tell forlag. 15s. **Meek, Anne (2000): Lek, drama og teater i skolen. Tell forlag. 120s. Safvenbom, R. (red.). (2005): Fritid og aktiviteter i moderne oppvekst. Kap. 1,2,3,8. Universitetsforlaget. Ca. 45s. Steinsholt, K og Sommerro H (2006): Improvisasjon- kunsten å sette seg selv på spill. Kap 2,8,10, 12. Damm forlag. 85s. * Kap. 10, ** Kap. 8. Svee, T Ø (2008): Dans og didaktikk. S Tapir forlag. 23 s. **Sæbø, Aud Bergraff (1998): Drama- et kunstfag. Den kunstfaglige dramaprosessen i undervisning, læring og erkjennelse. Tano Aschehoug AS. (utdrag 150 s.) Kunstteori og kunstdidaktikk: Bjørkvold, Jon Roar (1992): Det musiske menneske. s og Freidig forlag. 120s. Haraldsen, H M (2005): Det estetiske mennesket- betingelser for en mer estetisk pedagogikk. Hovedoppgave. Kap 3, 4, 5. Pedagogisk forskningsinstitutt, UiO. 55s. Steen, Ella Ursin (2000): Dans som estetisk fenomen. Artikkel i Arabesk, kunstpedagogisk tidsskrift 1/00. 5s. Svendsen, Lars Fr. H. Og Saatela, S. (2004): Det sanne, det gode og det skjønne. Kap Universitetsforlaget. Ca.50s. Varkøy, Ø (2003): Strategi og lykke. Kap. 8, 9, 10 og 12. Cappelen Akademisk forlag. 45 s. Opplæringsloven og læreplanverket for grunnskolen, videregående opplæring og andre aktuelle planer. * Kun for dans ** Kun for teater I tillegg: Utdelt materiell / kompendier om ulike fagdidaktiske emner og temaer. HMH/VE Med forbehold om endringer. 15

Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for scenekunst

Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for scenekunst Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for scenekunst Fagplan for praktisk-pedagogisk utdanning i dans/ praktisk-pedagogisk utdanning i teater 60 studiepoeng Godkjent av styret for Scenekunstfakultetet, Kunsthøgskolen

Detaljer

Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for scenekunst

Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for scenekunst Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for scenekunst Fagplan for praktisk-pedagogisk utdanning i dans/ praktisk-pedagogisk utdanning i teater 60 studiepoeng Godkjent av styret for Scenekunstfakultetet, Kunsthøgskolen

Detaljer

Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for scenekunst

Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for scenekunst Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for scenekunst Fagplan for praktisk pedagogisk utdanning i dans/praktisk pedagogisk utdanning i teater 60 studiepoeng Godkjent av styret for Scenekunstfakultetet, Kunsthøgskolen

Detaljer

Studieplan for praktisk pedagogisk utdanning i dans (Postgraduate Certificate in Education in Dance) 60 Studiepoeng

Studieplan for praktisk pedagogisk utdanning i dans (Postgraduate Certificate in Education in Dance) 60 Studiepoeng Studieplan for praktisk pedagogisk utdanning i dans (Postgraduate Certificate in Education in Dance) 60 Studiepoeng Vedtatt i høgskolestyret 19.06.12 Revidert av dekan 28.11.14, 12.10.15 Innholdsfortegnelse:

Detaljer

Studieplan for praktisk pedagogisk utdanning i teater (Postgraduate Certificate in Education in Theatre) 60 Studiepoeng

Studieplan for praktisk pedagogisk utdanning i teater (Postgraduate Certificate in Education in Theatre) 60 Studiepoeng Studieplan for praktisk pedagogisk utdanning i teater (Postgraduate Certificate in Education in Theatre) 60 Studiepoeng Vedtatt i høgskolestyret (dato) Revidert av dekan (dato) Innholdsfortegnelse: DEL

Detaljer

Studieplan for praktisk pedagogisk utdanning i dans (Postgraduate Certificate in Education in Dance) 60 Studiepoeng

Studieplan for praktisk pedagogisk utdanning i dans (Postgraduate Certificate in Education in Dance) 60 Studiepoeng Studieplan for praktisk pedagogisk utdanning i dans (Postgraduate Certificate in Education in Dance) 60 Studiepoeng Vedtatt i høgskolestyret 19.06.12 Revidert av dekan 28.11.14, 12.10.15, 06.04.16 Innholdsfortegnelse:

Detaljer

Rammer for praksisopplæring ved praktisk- pedagogisk utdanningen ved Kunsthøgskolen i Oslo.

Rammer for praksisopplæring ved praktisk- pedagogisk utdanningen ved Kunsthøgskolen i Oslo. Rammer for praksisopplæring ved praktisk- pedagogisk utdanningen ved Kunsthøgskolen i Oslo. Innledning Overordnet mål og innhold for praksisopplæringen er gitt i rammeplan for praktiskpedagogisk opplæring

Detaljer

Rammer for praksisopplæring ved praktisk- pedagogisk utdanningen ved Kunsthøgskolen i Oslo.

Rammer for praksisopplæring ved praktisk- pedagogisk utdanningen ved Kunsthøgskolen i Oslo. Rammer for praksisopplæring ved praktisk- pedagogisk utdanningen ved Kunsthøgskolen i Oslo. 1. INNLEDNING... 1 2. MÅL... 1 3. INNHOLD OG ORGANISERING... 2 3.1 FAGLIG- OG PEDAGOGISK FOKUS I PRAKSISOPPLÆRING:...

Detaljer

Drama og kommunikasjon - årsstudium

Drama og kommunikasjon - årsstudium Drama og kommunikasjon - årsstudium Vekting: 60 studiepoeng Studienivå: Årsstudium Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk Heltid/deltid:

Detaljer

Praktisk pedagogisk utdanning i musikk og dans

Praktisk pedagogisk utdanning i musikk og dans Studieprogram P-PPUMUDA, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:44:00 Praktisk pedagogisk utdanning i musikk og dans Vekting: 60 studiepoeng Studienivå: Praktisk pedagogisk utdanning Tilbys av: Det

Detaljer

Emnebeskrivelse Drama fordypning, 30 studiepoeng.

Emnebeskrivelse Drama fordypning, 30 studiepoeng. Universitetet i Stavanger Institutt for førskolelærerutdanning Emnebeskrivelse Drama fordypning, 30 studiepoeng. Emne BFØ340: Drama fordypning Behandlet i Instituttråd, IFU 09.12.08 Godkjent av dekan 12.03.08

Detaljer

Pedagogisk arbeid på småskoletrinnet 2

Pedagogisk arbeid på småskoletrinnet 2 Pedagogisk arbeid på småskoletrinnet 2 1studieår på deltid 30 studiepoeng Godkjent av avdelingsleder Dato: 25.06.04 Endret av Dato: Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV...

Detaljer

PEL 1. år (5. - 10. trinn); Lærerens tilrettelegging for elevenes læring og utvikling

PEL 1. år (5. - 10. trinn); Lærerens tilrettelegging for elevenes læring og utvikling Emne GLU2100_1, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:17:09 PEL 1. år (5. - 10. trinn); Lærerens tilrettelegging for elevenes læring og utvikling Emnekode: GLU2100_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys

Detaljer

Praksisdokument for PPU studenter ved Kunsthøgskolen i Oslo:

Praksisdokument for PPU studenter ved Kunsthøgskolen i Oslo: Praksisdokument for PPU studenter ved Kunsthøgskolen i Oslo: Innhold og organisering av praksisopplæringen: Praksisarena Omfang Faglig fokus Pedagogisk fokus Kulturskole /ballettskole/ teaterskole Videregående

Detaljer

Emneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid

Emneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid Emneplan for Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication 15 studiepoeng Deltid Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 29. oktober 2007 Sist endret i studieutvalget

Detaljer

STUDIEPLAN. Drama 1 (Drama og produksjon for sal og scene), 15+15 studiepoeng. Drama and production for auditorium and stage

STUDIEPLAN. Drama 1 (Drama og produksjon for sal og scene), 15+15 studiepoeng. Drama and production for auditorium and stage HØGSKOLEN I FINNMARK STUDIEPLAN Drama 1 (Drama og produksjon for sal og scene), 15+15 studiepoeng Drama and production for auditorium and stage Studieåret 2012/13 Deltid, Storslett/Lyngen Vedtatt av instituttleder

Detaljer

Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 20. april 2005 (sak A19/05), med senere justeringer av dekan høsten 2008.

Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 20. april 2005 (sak A19/05), med senere justeringer av dekan høsten 2008. HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Fag: KROPPSØVING 1 Kode: KØ 130 Studiepoeng: 30 Vedtatt: Fagplanens inndeling: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 20. april 2005 (sak A19/05), med senere justeringer

Detaljer

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet xx.xx 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd.

Detaljer

FAGPLAN FOR 3-ÅRIG YRKESFAGLÆRERUTDANNING PEDAGOGIKK OG PRAKSISOPPLÆRING.

FAGPLAN FOR 3-ÅRIG YRKESFAGLÆRERUTDANNING PEDAGOGIKK OG PRAKSISOPPLÆRING. FAGPLAN FOR 3-ÅRIG YRKESFAGLÆRERUTDANNING PEDAGOGIKK OG PRAKSISOPPLÆRING. 1. Innledning Denne fagplanen bygger på rammeplan for yrkesfaglærerutdanning i pedagogikk (rammeplan for pedagogikk) og rammeplan

Detaljer

BARRATT DUE MUSIKKINSTITUTT STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I MUSIKKDIDAKTIKK RETTET MOT MUSIKKBARNEHAGE 0-6 ÅR OG GRUNNSKOLENS 1. - 2.

BARRATT DUE MUSIKKINSTITUTT STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I MUSIKKDIDAKTIKK RETTET MOT MUSIKKBARNEHAGE 0-6 ÅR OG GRUNNSKOLENS 1. - 2. BARRATT DUE MUSIKKINSTITUTT STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I MUSIKKDIDAKTIKK RETTET MOT MUSIKKBARNEHAGE 0-6 ÅR OG GRUNNSKOLENS 1. - 2. ÅRSTRINN INNLEDNING Generelt om utdanningen Musikkbarnehagen, undervisning

Detaljer

Plan for veiledet praksis

Plan for veiledet praksis Lærerutdanning for tospråklige lærere Plan for veiledet praksis Practical Training in Teacher Education for Bilingual Teachers Varighet: 8 semester Studieprogramkode: TOSBA Godkjent av fakultetets studieutvalg

Detaljer

BARRATT DUE MUSIKKINSTITUTT STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I MUSIKKDIDAKTIKK RETTET MOT MUSIKKBARNEHAGE 0-6 ÅR OG GRUNNSKOLENS 1. - 2.

BARRATT DUE MUSIKKINSTITUTT STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I MUSIKKDIDAKTIKK RETTET MOT MUSIKKBARNEHAGE 0-6 ÅR OG GRUNNSKOLENS 1. - 2. BARRATT DUE MUSIKKINSTITUTT STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I MUSIKKDIDAKTIKK RETTET MOT MUSIKKBARNEHAGE 0-6 ÅR OG GRUNNSKOLENS 1. - 2. ÅRSTRINN INNLEDNING Generelt om utdanningen Musikkbarnehagen, med

Detaljer

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr.

Detaljer

Fagplan for praksisopplæring i praktiskpedagogisk

Fagplan for praksisopplæring i praktiskpedagogisk Fagplan for praksisopplæring i praktiskpedagogisk utdanning (12 uker) Teaching Practice Fagplan for praksisopplæring bygger på rammeplan for praktisk-pedagogisk utdanning, fastsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Emneplan for. Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography. 15 studiepoeng Deltid

Emneplan for. Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography. 15 studiepoeng Deltid Emneplan for Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography 15 studiepoeng Deltid Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 29. oktober 2007 Sist endret i studieutvalget ved TKD 23.

Detaljer

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 4. juni 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd. 1. Virkeområde

Detaljer

Konsekvenspedagogikk Delvis nettbasert 1 år, deltid 30 studiepoeng

Konsekvenspedagogikk Delvis nettbasert 1 år, deltid 30 studiepoeng Konsekvenspedagogikk Delvis nettbasert 1 år, deltid 30 studiepoeng Godkjent av avdelingsleder Dato:18.06.04 Endret av Dato: Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 3 STUDIETS

Detaljer

Studieplan for. Årsstudium. Barneveileder i skolefritidsordningen

Studieplan for. Årsstudium. Barneveileder i skolefritidsordningen Studieplan for Årsstudium Barneveileder i skolefritidsordningen 60 studiepoeng Studieplanen er godkjent/revidert: 19.2.2010 Studiet er etablert av Høgskolestyret: 1.3.2010 Innholdsfortegnelse A. Overordnet

Detaljer

Læreplan i scenisk dans - programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for dans

Læreplan i scenisk dans - programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for dans Læreplan i scenisk dans - programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for dans Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 4. april 2006 etter delegasjon i brev 26. september

Detaljer

PEL 1. år (5. - 10. trinn); Lærerens tilrettelegging for elevenes læring og utvikling

PEL 1. år (5. - 10. trinn); Lærerens tilrettelegging for elevenes læring og utvikling Emne GLU2100_1, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:42:15 PEL 1. år (5. - 10. trinn); Lærerens tilrettelegging for elevenes læring og utvikling Emnekode: GLU2100_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys

Detaljer

Studiet er lagt til siste studieår i Bachelorstudium - Førskolelærerutdanning, deltid.

Studiet er lagt til siste studieår i Bachelorstudium - Førskolelærerutdanning, deltid. Drama fordypning Emnekode: BFD340_1, Vekting: 30 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for barnehagelærerutdanning Semester undervisningsstart og varighet: Høst, 2 semestre Semester

Detaljer

FORDYPNINGSENHET I DRAMA (10 vekttall)

FORDYPNINGSENHET I DRAMA (10 vekttall) RAMMEPLAN FOR FORDYPNINGSENHET I DRAMA (10 vekttall) FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN Godkjent av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet 3. mars 1997 RAMMEPLAN FOR FORDYPNING I DRAMA I FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN

Detaljer

Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU)

Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) PPU gir undervisningskompetanse. Avhengig av faglig utdanning gjelder undervisningskompetansen for mellom- og ungdomstrinnet i grunnskolen og/eller videregående opplæring

Detaljer

Fagplan for kroppsøving (30 studiepoeng), trinn 5-10

Fagplan for kroppsøving (30 studiepoeng), trinn 5-10 Fagplan for kroppsøving (30 studiepoeng), trinn 5-10 Fagplanen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars

Detaljer

Studieplan. Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere, modul 1. NIVÅ: Etter- og videreutdanning / 6100-nivå. OMFANG: 7,5 studiepoeng

Studieplan. Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere, modul 1. NIVÅ: Etter- og videreutdanning / 6100-nivå. OMFANG: 7,5 studiepoeng Studieplan Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere, modul 1 NIVÅ: Etter- og videreutdanning / 6100-nivå OMFANG: 7,5 studiepoeng BAKGRUNN Veiledning av nytilsatte nyutdannede lærere er et av tiltakene

Detaljer

SØKNAD OM OPPTAK 2008

SØKNAD OM OPPTAK 2008 SØKNAD OM OPPTAK 2008 PRAKTISK-PEDAGOGISK UTDANNING I DANS PRAKTISK-PEDAGOGISK UTDANNING I TEATER Søknadsfrist 1. april 2008 SETT KRYSS Fest passbilde her 1. PERSONLIGE OPPLYSNINGER Fullt navn Fødselsdato

Detaljer

Studiepoeng: 30 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i.. (sak A.)

Studiepoeng: 30 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i.. (sak A.) HiST Avdeling for lærerutdanning og tegnspråk Fag: KROPPSØVING Kode: KØ130 Studiepoeng: 30 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i.. (sak A.) Fagplanens inndeling: 1. Nasjonal Rammeplan 2. Innledning til

Detaljer

Spesialpedagogikk 1. 1 år deltid 30 studiepoeng Påbyggingsstudium/bachelorutdanning. Godkjent av avdelingsleder Dato: 29.06.

Spesialpedagogikk 1. 1 år deltid 30 studiepoeng Påbyggingsstudium/bachelorutdanning. Godkjent av avdelingsleder Dato: 29.06. Spesialpedagogikk 1 1 år deltid 30 studiepoeng Påbyggingsstudium/bachelorutdanning Godkjent av avdelingsleder Dato: 29.06.04 Endret av Dato: Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE...2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV...3

Detaljer

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING Studiet er et samarbeid mellom HiST og HiNT Godkjenning

Detaljer

2. 3-ÅRIG YRKESFAGLÆRERUTDANNING

2. 3-ÅRIG YRKESFAGLÆRERUTDANNING 2. 3-ÅRIG YRKESFAGLÆRERUTDANNING 2.1 FORMÅL OG EGENART Den 3-årige yrkesfaglærerutdanningen kvalifiserer for yrkesfaglig lærerarbeid i videregående skole og lærebedrift. I tillegg kan utdanningen kvalifisere

Detaljer

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn 1 Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn 1 Virkeområde og formål (1) Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning for trinn 5-10,

Detaljer

Oslo musikk- og kulturskole Intensivt Kveldsstudium i Dans Avdeling dans

Oslo musikk- og kulturskole Intensivt Kveldsstudium i Dans Avdeling dans Oslo musikk- og kulturskole Intensivt Kveldsstudium i Dans Avdeling dans Innledning......2 1. Innhold... 2 2. Mål.3 a. Dansetekniske hovedfag....3 b. Andre fag....4 c. Scenisk arbeid-kreativt arbeid....4

Detaljer

Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelser om forslag til forskrift om rammeplaner for lærerutdanning trinn 8-13.

Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelser om forslag til forskrift om rammeplaner for lærerutdanning trinn 8-13. Til: Kunnskapsdepartementet Fra: Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Deres ref. 12/3854 Oslo: 29.11.2012 Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelser om forslag til forskrift om rammeplaner

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 Studieplan 2015/2016 Årsstudium for ansatte i Aktivitetsskolen Studiepoeng: 60 Studiets varighet, omfang og nivå Et studium på til sammen 60 studiepoeng, som tilbys som et deltidsstudium over to studieår.

Detaljer

Emnets navn: Pedagogikk. Kode heltid: 1PT23PH Kode deltid: 1PT23PD Studiepoeng: 30 Semester: Høst

Emnets navn: Pedagogikk. Kode heltid: 1PT23PH Kode deltid: 1PT23PD Studiepoeng: 30 Semester: Høst Emnets navn: Pedagogikk Kode heltid: 1PT23PH Kode deltid: 1PT23PD Studiepoeng: 30 Semester: Høst Innledning: Denne emnebeskrivelsen omfatter 30 studiepoeng pedagogikk på praktisk pedagogisk utdanning.

Detaljer

FORDYPNINGSENHET I MUSIKK (10 vekttall)

FORDYPNINGSENHET I MUSIKK (10 vekttall) RAMMEPLAN FOR FORDYPNINGSENHET I MUSIKK (10 vekttall) FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN Godkjent av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet 3. mars 1997 RAMMEPLAN FOR FORDYPNINGSENHET I MUSIKK (10 VEKTTALL)

Detaljer

Læringsutbytte (kunnskapsmål, ferdighetsmål og generell kompetanse):

Læringsutbytte (kunnskapsmål, ferdighetsmål og generell kompetanse): Studiets navn (norsk): PEDAGOGISK VEILEDNING Studiets nivå: Videreutdanning Studiepoeng: 30 Undervisningsspråk: Norsk Studiets varighet: Studiet består av to emner, hvert på 15 studiepoeng, og gjennomføres

Detaljer

Norsk som andrespråk. Studiet går over to semestre 30 studiepoeng. Godkjent av avdelingsleder Dato: 25.06.04 Endret av Dato:

Norsk som andrespråk. Studiet går over to semestre 30 studiepoeng. Godkjent av avdelingsleder Dato: 25.06.04 Endret av Dato: Norsk som andrespråk Studiet går over to semestre 30 studiepoeng Godkjent av avdelingsleder Dato: 25.06.04 Endret av Dato: Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 3 STUDIETS

Detaljer

Høgskolen i Oslo og Akershus

Høgskolen i Oslo og Akershus Høgskolen i Oslo og Akershus Studieplan for norsk som andrespråk 15 + 15 studiepoeng Godkjent av rektor ved Høgskolen i Akershus 10. september 2008 Revisjon godkjent av dekan 7. mai 2012 Fakultet for lærerutdanning

Detaljer

STUDIEPLAN. Videreutdanning musikkbarnehage rettet mot barn i alderen 0-6 år og grunnskolens 1. og 2. årstrinn

STUDIEPLAN. Videreutdanning musikkbarnehage rettet mot barn i alderen 0-6 år og grunnskolens 1. og 2. årstrinn STUDIEPLAN Videreutdanning musikkbarnehage rettet mot barn i alderen 0-6 år og grunnskolens 1. og 2. årstrinn BARRATT DUE MUSIKKINSTITUTT Akkreditert av NOKUT mai 2009 Sist revidert februar 2014 Kull 14-15

Detaljer

Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn

Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn 1 Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn 1 Virkeområde og formål Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning for 1. 7.trinn,

Detaljer

Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen

Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen På de neste sidene ber vi deg svare på en rekke spørsmål eller ta stilling til en rekke påstander. Merk av det svaralternativet som passer

Detaljer

Programplan for Lærerutdanning for tospråklige lærere, bachelorstudium

Programplan for Lærerutdanning for tospråklige lærere, bachelorstudium Programplan for Lærerutdanning for tospråklige lærere, bachelorstudium Teacher Education for Bilingual Teachers, Bachelor Programme Vekting: 180 studiepoeng Varighet: 8 semester (deltid) Studieprogramkode:

Detaljer

Grunnenhet i spesialpedagogikk 30 studiepoeng Deltid over 1 år

Grunnenhet i spesialpedagogikk 30 studiepoeng Deltid over 1 år Grunnenhet i spesialpedagogikk 30 studiepoeng Deltid over 1 år Grunnutdanning / bachelorutdanning Godkjent av avdelingsleder Dato: 17.06.04 Endret av Dato: Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE... 2

Detaljer

Høgskolen i Finnmark Studieforbundet Kultur og Tradisjon HATS kompetansesenter for revy og teater FAGPLAN

Høgskolen i Finnmark Studieforbundet Kultur og Tradisjon HATS kompetansesenter for revy og teater FAGPLAN Høgskolen i Finnmark Studieforbundet Kultur og Tradisjon HATS kompetansesenter for revy og teater FAGPLAN Instruktør for det frivillige revy- og teaterfeltet 15 stp STUDIEÅRET 2012-2013 Deltid Alta/Tromsø

Detaljer

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Gjelder fra studieåret 2012-2013. Med forbehold om godkjenning i Høgskolens studienemnd. Studiet er initiert av Kunnskapdepartementet innenfor

Detaljer

GRUNNLEGGENDE LESE-, SKRIVE- OG MATEMATIKKOPPLÆRING

GRUNNLEGGENDE LESE-, SKRIVE- OG MATEMATIKKOPPLÆRING HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Fag: GRUNNLEGGENDE LESE-, SKRIVE- OG MATEMATIKKOPPLÆRING Kode: GLSM110-B Studiepoeng: 10 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 2004 (sak A../04) 1. Nasjonal

Detaljer

Musikk I. 30 studiepoeng. Kompetanse for kvalitet videreutdanning for lærere

Musikk I. 30 studiepoeng. Kompetanse for kvalitet videreutdanning for lærere Musikk I 30 studiepoeng Kompetanse for kvalitet videreutdanning for lærere NMH januar 2012 Musikk 1 (15 + 15 studiepoeng) KORT OM STUDIET Studiet består av to moduler à 15 studiepoeng som begge inneholder

Detaljer

Den samiske grunnskolelærerutdanningen er likeverdig med den norske grunnskolelærerutdanningen.

Den samiske grunnskolelærerutdanningen er likeverdig med den norske grunnskolelærerutdanningen. Forskrift om rammeplan for samiske grunnskolelærerutdanninger for 1.-7. trinn og 5. 10. trinn ved Samisk høgskole i VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskriften gjelder samisk grunnskolelærerutdanning som tilbys

Detaljer

Fagplan for kroppsøving 1 (30 studiepoeng)

Fagplan for kroppsøving 1 (30 studiepoeng) Fagplan for kroppsøving 1 (30 studiepoeng) Fagplanen bygger på rammeplan for allmennlærerutdanning av 2003. Fagplan godkjent av Avdelingsstyret 1. april 2005. Siste revisjon godkjent av dekan 18. juni

Detaljer

dmmh.no Studieplan KompAss Kompetanseutvikling for assistenter i barnehage

dmmh.no Studieplan KompAss Kompetanseutvikling for assistenter i barnehage dmmh.no Studieplan KompAss Kompetanseutvikling for assistenter i barnehage 2015-2016 EMNEKODE: VUKOA 6000 Kompetanseutvikling for assistenter i barnehage Navn Engelsk navn Kompetanseutvikling for assistenter

Detaljer

Høgskolen i Oslo og Akershus

Høgskolen i Oslo og Akershus Høgskolen i Oslo og Akershus Studieplan for folkehelsearbeid for tannhelsepersonell Health Promotion and Dental Care 15 studiepoeng/ects Studiet godkjent av rektor for Høgskolen i Akershus 9. november

Detaljer

Studiepoeng: 60 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 18. juni 2002 (sak A50/02) med senere justeringer av dekan våren 2003 og august 2004.

Studiepoeng: 60 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 18. juni 2002 (sak A50/02) med senere justeringer av dekan våren 2003 og august 2004. HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Fag: TEGNSPRÅK Kode: TG160 Studiepoeng: 60 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 18. juni 2002 (sak A50/02) med senere justeringer av dekan våren 2003 og

Detaljer

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I ENGELSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I ENGELSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I ENGELSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING Godkjenning Godkjent av dekan 19.01.2012. Det tas forbehold

Detaljer

Studieplan 30.04.2015. Form og farge i steinerpedagogisk perspektiv Årsenhet - 60 studiepoeng STEINERHØYSKOLEN OSLO RUDOLF STEINER UNIVERSITY COLLEGE

Studieplan 30.04.2015. Form og farge i steinerpedagogisk perspektiv Årsenhet - 60 studiepoeng STEINERHØYSKOLEN OSLO RUDOLF STEINER UNIVERSITY COLLEGE STEINERHØYSKOLEN OSLO RUDOLF STEINER UNIVERSITY COLLEGE Studieplan Form og farge i steinerpedagogisk perspektiv Årsenhet - 60 studiepoeng 30.04.2015 Versjon 2.0 Rudolf Steinerhøyskolen Professor Dahls

Detaljer

Emnebeskrivelse Pedagogisk utviklingsarbeid i barnehagen med musikk som verktøy og med fokus på de yngste barna

Emnebeskrivelse Pedagogisk utviklingsarbeid i barnehagen med musikk som verktøy og med fokus på de yngste barna Universitetet i Stavanger Institutt for barnehagelærerutdanning Emnebeskrivelse Pedagogisk utviklingsarbeid i barnehagen med musikk som verktøy og med fokus på de yngste barna 30 studiepoeng Pedagogical

Detaljer

Musikk - fordypning. Introduksjon. Læringsutbytte. Innhold

Musikk - fordypning. Introduksjon. Læringsutbytte. Innhold Musikk - fordypning Emnekode: BFØ380_1, Vekting: 30 studiepoeng Semester undervisningsstart og varighet: Vår, 1 semester Semester eksamen/vurdering: Vår Introduksjon Dette emnet er en del av fordypning

Detaljer

HØGSKOLEN I FINNMARK. Studieplan. Kompetansehevingskurs for assistenter i barnehage. 20 Studiepoeng

HØGSKOLEN I FINNMARK. Studieplan. Kompetansehevingskurs for assistenter i barnehage. 20 Studiepoeng HØGSKOLEN I FINNMARK Studieplan Kompetansehevingskurs for assistenter i barnehage 20 Studiepoeng Studieår 2013-2014 høst 2013- vår 2014 Samlings- og nettbasert kurs Vedtatt av instituttleder ved pedagogiske-

Detaljer

Emneplan for digital kompetanse for lærere

Emneplan for digital kompetanse for lærere Emneplan for digital kompetanse for lærere Digital Skills for Teachers 30 studiepoeng Heltid: Studieprogramkode: DKLH Varighet: 1 semester Deltid: Studieprogramkode: DKL Varighet: 2 semester Godkjent av

Detaljer

Musikk 1 - emne 2: Musikkopplæring på 1-7 trinn

Musikk 1 - emne 2: Musikkopplæring på 1-7 trinn Musikk 1 - emne 2: Musikkopplæring på 1-7 trinn Emnekode: GLU1071_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk Semester

Detaljer

2. FAGPLAN PEDAGOGIKK. Emnets navn: Pedagogikk. Mål og målområder

2. FAGPLAN PEDAGOGIKK. Emnets navn: Pedagogikk. Mål og målområder 2. FAGPLAN PEDAGOGIKK Emnets navn: Pedagogikk Kode heltid: 1PT23PH Kode deltid: 1PT23PD Studiepoeng: 30 Semester: Høst Innledning: Denne emnebeskrivelsen omfatter 30 studiepoeng pedagogikk på praktisk-pedagogisk

Detaljer

Fagplan for pedagogikk 1 (30 studiepoeng)

Fagplan for pedagogikk 1 (30 studiepoeng) Fagplan for pedagogikk 1 (30 studiepoeng) Fagplanen bygger på rammeplan for allmennlærerutdanning av 2003. Revisjon godkjent av dekan 18. juni 2009 på fullmakt fra Avdelingsstyret. Denne fagplanen gjelder

Detaljer

Barnehagevitenskap - masterstudium -deltid

Barnehagevitenskap - masterstudium -deltid Barnehagevitenskap - masterstudium -deltid Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for førskolelærerutdanning Fører til grad: Master

Detaljer

Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon

Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon Avdeling for sykepleierutdanning HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon 30 studiepoeng (10+10+10) Modul 1: Innføring i veiledningspedagogikk og

Detaljer

dmmh.no Fagplan Lek og læring i utemiljø Videreutdanning 30 sp

dmmh.no Fagplan Lek og læring i utemiljø Videreutdanning 30 sp dmmh.no Fagplan Lek og læring i utemiljø Videreutdanning 30 sp 2015-2016 Navn Nynorsk Lek og læring i utemiljø Lek og læring i utemiljø Engelsk Play and learning in outdoor environment Studiepoeng 30 Heltid/Deltid

Detaljer

RAMMEPLAN FOR FORDYPNINGSENHET I SMÅBARNSPEDAGOGIKK - Pedagogisk arbeid med barn under 3 år (10 vekttall) FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN

RAMMEPLAN FOR FORDYPNINGSENHET I SMÅBARNSPEDAGOGIKK - Pedagogisk arbeid med barn under 3 år (10 vekttall) FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN RAMMEPLAN FOR FORDYPNINGSENHET I SMÅBARNSPEDAGOGIKK - Pedagogisk arbeid med barn under 3 år (10 vekttall) FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN Godkjent av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet 2. september

Detaljer

Studieplan. Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehagen Videreutdanning. Deltid 30 sp. dmmh.no

Studieplan. Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehagen Videreutdanning. Deltid 30 sp. dmmh.no dmmh.no Studieplan Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehagen Videreutdanning (studiet kan inngå som del av master i førskolepedagogikk) Deltid 30 sp 2014-2015 Navn Nynorsk navn Engelsk

Detaljer

Praktisk mat og kultur (1.-7. trinn)

Praktisk mat og kultur (1.-7. trinn) Praktisk mat og kultur (1.-7. trinn) Emnekode: GLU1091_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk Semester undervisningsstart

Detaljer

HØGSKOLEN I TROMSØ. MUSIKK OG DRAMA I BARNEHAGEN Music and Drama in kindergarten. Gjeldende fra høsten 2008. 30 studiepoeng

HØGSKOLEN I TROMSØ. MUSIKK OG DRAMA I BARNEHAGEN Music and Drama in kindergarten. Gjeldende fra høsten 2008. 30 studiepoeng HØGSKOLEN I TROMSØ MUSIKK OG DRAMA I BARNEHAGEN Music and Drama in kindergarten Gjeldende fra høsten 2008. 30 studiepoeng Vedtatt av avdelingsstyret 2.5.2008 Musikk og drama i barnehagen 2008 1 1. Mål

Detaljer

Innføring i spesialpedagogikk

Innføring i spesialpedagogikk Page 1 of 9 Innføring i spesialpedagogikk Studieprogramkode SPESPED Offisielt studieprogramnavn Innføring i spesialpedagogikk Nivå/grad Studieprogrammets varighet (antall år) 1,00 Antall studiepoeng 60

Detaljer

PRAKSISDOKUMENT 2004-2005 PLAN FOR

PRAKSISDOKUMENT 2004-2005 PLAN FOR Avdeling for sykepleier-, ingeniør - og lærerutdanning, Levanger PRAKSISDOKUMENT 2004-2005 PLAN FOR PRAKSISSTUDIER I VEILEDNING SYKEPLEIERENS PEDAGOGISKE FUNKSJON SYKEPLEIERUTDANNING 3. studieenhet Kull

Detaljer

MUSIKK Temabasert studium 2 semestre 30 studiepoeng Påbygging

MUSIKK Temabasert studium 2 semestre 30 studiepoeng Påbygging MUSIKK Temabasert studium 2 semestre 30 studiepoeng Påbygging Godkjent Av: Kjersti Berggraf Jacobsen for Dato: 30.06.04 avdelingsleder, LU Endret av Dato: Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 MÅLGRUPPE

Detaljer

Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter

Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter Undergraduate Course in Supervision of Health Care Students Deltidsstudium 20 studiepoeng Kull høst 2014 Institutt for fysioterapi Fakultet for

Detaljer

Profesjonsfaget i faglærerutdanningene. Jostein Sandven Instituttleder IFF. Høgskolen i Telemark

Profesjonsfaget i faglærerutdanningene. Jostein Sandven Instituttleder IFF. Høgskolen i Telemark Profesjonsfaget i faglærerutdanningene Jostein Sandven Instituttleder IFF. Høgskolen i Telemark Forskriftens formål Forskriftens formål er å legge til rette for at utdanningsinstitusjonene tilbyr en faglærerutdanning

Detaljer

Studieplan 2014/2015

Studieplan 2014/2015 1 / 9 Studieplan 2014/2015 Matematikk, uteskole og digital kompetanse fra barnehage til 7. trinn Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er et deltidsstudium på grunnivå med normert studietid

Detaljer

Emneplan for. Arkitektur og rom (ARKR) Architecture and Space. 15 studiepoeng Deltid

Emneplan for. Arkitektur og rom (ARKR) Architecture and Space. 15 studiepoeng Deltid Emneplan for Arkitektur og rom (ARKR) Architecture and Space 15 studiepoeng Deltid Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 29. oktober 2007 Sist endret i studieutvalget ved TKD 23. mai 2012 Fakultet

Detaljer

Praksisopplæring for Grunnskolelærerutdanningen Læringsutbyttebeskrivelser

Praksisopplæring for Grunnskolelærerutdanningen Læringsutbyttebeskrivelser Praksisopplæring for Grunnskolelærerutdanningen Læringsutbyttebeskrivelser Innhold: Læringsutbyttebeskrivelse 1.-7. trinn s.1 Læringsutbyttebeskrivelse 5.-10. trinn s.5 Læringsutbyttebeskrivelse 1.-7.

Detaljer

Studieplan for masterprogram i spesialpedagogikk

Studieplan for masterprogram i spesialpedagogikk Institutt for lærerutdanning og pedagogikk Studieplan for masterprogram i spesialpedagogikk Gyldig fra og med oppstart høst 2014 Navn Oppnådd grad omfang Læringsutbytte Masterprogram i spesialpedagogikk

Detaljer

PLAN FOR PRAKSISOPPLÆRING - BTL

PLAN FOR PRAKSISOPPLÆRING - BTL PLAN FOR PRAKSISOPPLÆRING - BTL Gjelder for studieåret 2015-2016 Innholdsfortegnelse Innledning...s.1 Omfang og organisering... s.1 Mål....s.2 Innhold i praksis. s.2 Arbeidskrav til studenten..s.3 Progresjon

Detaljer

Universitetet i Stavanger Institutt for førskolelærerutdanning. Emnebeskrivelse. Forming fordypning 30 studiepoeng.

Universitetet i Stavanger Institutt for førskolelærerutdanning. Emnebeskrivelse. Forming fordypning 30 studiepoeng. Universitetet i Stavanger Institutt for førskolelærerutdanning Emnebeskrivelse Forming fordypning 30 studiepoeng Emnekode: BFØ 365 Fagplan godkjent av dekanen: 30.11.2007 Sist revidert: 20.05.2011 1. Emnekode,

Detaljer

Studieplan Engelsk 1 (1-7)

Studieplan Engelsk 1 (1-7) Studieplan Engelsk 1 (1-7) A. Overordnet beskrivelse av studiet 1. Engelsk 1 2. FS kode: K2ENG17 3. Studiepoeng Arbeidsmengde i studiepoeng er: 30 (15 + 15) 4. Dato for etablering: 24.02.12 5. NOKUT akkreditert:

Detaljer

AVDELING FOR LÆRERUTDANNING OG NATURVITENSKAP. Plan for praksisopplæringen i Bachelorstudiet Faglærerutdanning for tospråklige lærere

AVDELING FOR LÆRERUTDANNING OG NATURVITENSKAP. Plan for praksisopplæringen i Bachelorstudiet Faglærerutdanning for tospråklige lærere AVDELING FOR LÆRERUTDANNING OG NATURVITENSKAP Plan for praksisopplæringen i Bachelorstudiet Faglærerutdanning for tospråklige lærere 2008-2009 Velkommen til studieåret 2008-2009 Gjennom heftet Plan for

Detaljer

Studiepoeng: 30 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 20. april 2005 (sak A19/05)

Studiepoeng: 30 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 20. april 2005 (sak A19/05) HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Fag: Mat og helse 1 Kode: MH130 Studiepoeng: 30 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 20. april 2005 (sak A19/05) Fagplanens inndeling: 1. Nasjonal rammeplan

Detaljer

Praksisplan for Praktisk-pedagogisk utdanning

Praksisplan for Praktisk-pedagogisk utdanning Rettledning, plan og avtaler for Praksisplan for Praktisk-pedagogisk utdanning Kunst-og designhøgskolen i Bergen 1 Innhold: Organisering, mål og innhold... 3 Organisering av praksis... 3 Praksismodell

Detaljer

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I VEILEDNINGSPEDAGOGIKK

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I VEILEDNINGSPEDAGOGIKK STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I VEILEDNINGSPEDAGOGIKK 30 studiepoeng Godkjent i styret 6. juni 2012 Revisjon godkjent av rektor 5. september 2013 1. Innledning Veiledning utøves innenfor mange områder i politi-

Detaljer

Kunst Målområdet omfatter skapende arbeid med bilde og skulptur som estetisk uttrykk for opplevelse, erkjennelse, undring og innovasjon.

Kunst Målområdet omfatter skapende arbeid med bilde og skulptur som estetisk uttrykk for opplevelse, erkjennelse, undring og innovasjon. HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Fag: Fag: NATURFAG 1 - modulbasert NA130MOD1/NA130MOD2 Kunst og håndverk 1 med vekt på flerkulturelt skapende arbeid Kode: Studiepoeng: 30 Vedtatt: Vedtatt i

Detaljer

RAPPORT. Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen

RAPPORT. Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen RAPPORT Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen Studiet skal kvalifisere lærere til å utøve veiledningsoppgaver for nytilsatte nyutdannende lærere i barnehage,

Detaljer