Årsstudiet i medier og kommunikasjon. One Year study in Media and Communication
|
|
- Siv Håland
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Årsstudiet i medier og kommunikasjon One Year study in Media and Communication 60 studiepoeng Heltid Godkjent av studieutvalget ved Fakultet for samfunnsfag Dato Gjeldende fra høstsemesteret 2014s Fakultet for samfunnsfag Institutt for journalistikk og mediefag
2 Innhold Innledning... 3 Målgruppe... 3 Opptakskrav... 3 Generell studiekompetanse Læringsutbytte... 3 Studiets arbeids- og undervisningsformer... 4 Internasjonalisering... 5 Arbeidskrav... 5 Vurderingsformer og sensorordninger... 5 Emneplaner... 8 Språklig formidling... 8 Medieteori I Praktisk medieproduksjon I Tekst og mening Medieteori II medier, kultur og samfunn Praktisk medieproduksjon II
3 Innledning Studiet i medier og kommunikasjon omfatter teoretiske, analytiske og praktisk-estetiske tilnærmingsmåter til emnet medier og kommunikasjon. Studiet gir en allmenn innføring i kulturelle, sosiale og politiske aspekter ved mediene, der det legges vekt på at studentene tilegner seg kunnskaper om og evne til refleksjon over ulike mediers egenart, bruk og samfunnsbetydning. Videre skal studentene utvikle kompetanse i å skape, presentere og formidle et budskap med ulike kombinasjoner av tekst-, lyd- og bildemedier. Studiet bygger på både humanistiske og samfunnsvitenskapelige tilnærmingsmåter. Årsstudiet i medier og kommunikasjon (60 studiepoeng) gir som selvstendig enhet ingen grad, men kan inngå i en bachelorgrad i medier og kommunikasjon, medievitenskap eller lignende. Årsstudiet kvalifiserer for innpassing til andre studieår av bachelorstudiet i medier og kommunikasjon. Målgruppe Årsstudiet i medier og kommunikasjon retter seg mot søkere som ønsker et utgangspunkt for ulike typer medierelevant arbeid i offentlig og privat sektor, eller videre studier Allmenn- og grunnskolelærerstudenter som ønsker medier og kommunikasjon som skolerelevant fag Opptakskrav Generell studiekompetanse. Læringsutbytte Årsstudiet i medier og kommunikasjon som selvstendig enhet skal gi et grunnleggende utgangspunkt for ulike typer medierelatert arbeid i privat og offentlig sektor, eller som et utgangspunkt for videre studier. Kunnskaper Kandidaten har grunnleggende teoretiske kunnskaper om medier, medienes makt og betydning for individ (kjønn, identitet, tilhørighet), kultur, samfunn og globale prosesser grunnleggende kunnskaper om medieproduksjon i tekst/lyd/bilde Ferdigheter Kandidaten kan skape, presentere og formidle kreativt i ulike tekst-, lyd- og bildemedier analysere og vurdere ulike medietekster arbeide med språklig kommunikasjon og språklig påvirkning 3
4 arbeide reflektert med informasjons- og kommunikasjonsetiske Generell kompetanse Kandidaten kan reflektere kritisk og etisk over ulike typer medierelatert arbeid Studiets innhold og oppbygging Studiet er ettårig. e går i de fleste emner sammen med første studieår av bachelorstudiet i medier og kommunikasjon. Emnene Medieteori 1 og II, Språklig formidling, Praktisk medieproduksjon I og II og Tekst og mening er obligatorisk. Studieåret inneholder følgende emner: Høstsemesteret Medieteori I medier, kultur og samfunn (10 studiepoeng) Praktisk medieproduksjon I (10 studiepoeng) Språklig formidling (10 studiepoeng) Vårsemesteret Medieteori II medier, kultur og samfunn (10 studiepoeng) Praktisk medieproduksjon II (10 studiepoeng) Tekst- og mening innføring i tekst- og bildeteori (10 studiepoeng) 1. semester Språklig formidling Medieteori 1 Praktisk medieproduksjon 1 2. semester Tekst og mening Medieteori 2 Praktisk medieproduksjon 2 Studiets arbeids- og undervisningsformer Arbeidsmåtene veksler mellom forelesninger, filmvisninger, prosjektarbeid, gruppearbeid, seminarer, praktisk arbeid med mer. e må regne med å utføre mye praktisk arbeid i grupper og individuelt. Den enkelte student må innstille seg på at det også er nødvendig å avsette tid om ettermiddagen og kvelden til studiearbeid. Undervisningen er organisert slik at det både gis felles teoriforelesninger gjennom hele semesteret, samt undervisning gruppevis. Det gis undervisning både på dag- og ettermiddags- /kveldstid. Alle emnene består av arbeidskrav som må være godkjent før man kan fremstilles seg til vurdering. Det forventes at studentene trekker med seg medieteoretisk refleksjon i det praktiske arbeidet med medieproduksjoner. Mer detaljert beskrivelse av organisering og arbeidsmåter finnes under hvert emne. 4
5 Internasjonalisering Det er ikke tilrettelagt i stor grad for internasjonalisering på årsstudiet, men produksjoner i emnene kan gjennomføres i utlandet etter nærmere avtale. Arbeidskrav I emner med tekniske/praktiske ferdighetskrav er det obligatorisk oppmøte på all undervisning eller på tekniske kurs. Fravær utover den aktuelle grensen på undervisning, se den enkelte emneplan, medfører at studenten ikke kan fremstille seg til eksamen. vil miste ett eksamensforsøk. Ved dokumentert sykdom eller andre vektige grunner, kan det gis skriftlige eller muntlige oppgaver for å dokumentere at studenten oppfyller ferdighetskravene i emnet. Slike oppgaver kompenserer fravær og regnes som ekstra arbeidskrav (se regler for arbeidskrav under Vurdering i den enkelte emneplan). Fravær fra obligatorisk deltagelse på tekniske kurs vil ikke kunne erstattes på denne måten. Studenter som mangler tekniske kurs må fullføre disse neste gang emnet tilbys og deretter fremstille seg for eksamen. Obligatoriske innleveringsoppgaver, kurs og faglige studentfremlegg (arbeidskrav) er integrert i studieforløpet. Det vil framgå av undervisningsplanen, som legges ut i Fronter ved semesterstart, hvilke oppgaver som skal innleveres til hvilken frist. e er selv ansvarlige for å holde seg orientert om de ulike tidsfristene. Arbeidskravene innleveres individuelt eller i samarbeid med andre studenter. Arbeidskrav vurderes som godkjent/ikke godkjent. Dersom et arbeidskrav blir vurdert til ikke godkjent, må det leveres et nytt produkt innen den frist som blir satt. Dersom et arbeidskrav ikke leveres innen angitt frist, må grunnen til dette dokumenteres, og det avtales en utsatt frist med faglærer. Arbeidskrav kan normalt leveres inntil tre ganger. Med mindre det er gjort endringer i emneplanen er arbeidskrav gyldige som grunnlag for eksamensrett i de to påfølgende studieårene. Alle arbeidskrav i et emne må være godkjent for å kunne gå opp til avsluttende vurdering. Man mister ett forsøk til eksamen ved manglende godkjente arbeidskrav. Hvor mange arbeidskrav som knytter seg til de enkelte emner, fremgår under beskrivelsen av hvert emne. Vurderingsformer og sensorordninger Det er avsluttende vurdering av hvert emne. Vurderingsformer som benyttes i studiet, inkluderer teoretiske og/eller praktiske semesteroppgaver, skoleeksamen, mappevurdering, hjemmeeksamen, muntlig høring og rapport. Det vil i de fleste emner kreves deltagelse i den organiserte undervisningen for at 5
6 studenten skal kunne besvare oppgaver ved avsluttende vurdering på en tilfredsstillende måte. Med mindre annet er oppgitt under overskriften Vurdering i emneplanene, kan eksamensbesvarelser leveres på norsk, dansk, svensk eller engelsk. Alle skriftlige besvarelser skal følge retningslinjer gitt i fagtekstmal ved Institutt for journalistikk og mediefag. Det benyttes bestått/ikke bestått eller en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått ved avsluttende vurdering av hvert emne. Hvilken vurderingsform og hvilket vurderingsuttrykk som benyttes, framgår av beskrivelsen av hvert emne. I emner hvor den avsluttende vurderingen består av to deler, danner del 1 grunnlag for karakteren, mens karakteren kan justeres ett trinn opp eller ned i en muntlig høring i del 2. Når en praktisk produksjon og/eller en oppgave gitt som arbeidskrav i et emne er tilknyttet en avsluttende vurdering, skal studenten som regel utarbeide et refleksjonsnotat. Et refleksjonsnotat er en metoderapport med drøfting i lys av pensum, der studentene skal beskrive og vurdere det de har jobbet med. I tilfeller hvor det i den avsluttende vurderingen inngår en oppgave opprinnelig gitt som arbeidskrav, er arbeidskravet å anse som et forarbeide til mappevurdering. kan gjøre endringer i teksten før innlevering. Ny/utsatt eksamen Dersom ikke annet fremkommer av emneplanen, må både vurderingsdel 1 og 2 tas på nytt ved ny/utsatt eksamen. Sensorordninger Vurdering og sensur skal foregå i samsvar med bestemmelsene om vurdering i lov av 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler og forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Som vurderingsuttrykk brukes enten bestått / ikke bestått eller en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. 6
7 Semester Emnekode og emnenavn Sp Vurderingsform Vurderingsuttrykk 1 MOKÅ Mappevurdering A-F Språklig formidling 1 MOKÅ Semesteroppgave A-F Medieteori 1 1 MOKÅ Medieproduksjon Bestått/ Ikke bestått Praktisk medieproduksjon 1 2 MOKÅ Semesteroppgave A-F Tekst og mening 2 MOKÅ Skoleeksamen A-F Medieteori 2 2 MOKÅ6500 Praktisk medieproduksjon 2 10 Prosjekt og muntlig høring A-F 7
8 Emneplaner Språklig formidling Emnekode og emnenavn MOKÅ6000 Språklig formidling Engelsk emnenavn Linguistics and communication Studieprogrammet emnet inngår i Bachelor i medier og kommunikasjon Studiepoeng 10 Semester Høst Undervisningsspråk Norsk Innledning Språklig formidling skal gjøre studentene til mer bevisste språkbrukere. Læringsutbytte Kunnskaper har kunnskap om norsk rettskriving og normer for god språkføring har oversikt ulike språklige sjangere har bevissthet og kunnskap om sammenhengen mellom språk, tanke og virkelighet har kunnskap om språkets rolle i samfunnet Ferdigheter har utviklet evnen til å uttrykke seg i et klart og engasjerende språk kan analysere skriftlige og muntlige tekster med utgangspunkt i retorikk og argumentasjonslære, diskursanalyse og sjangerteori kan presentere og drøfte faglige problemstillinger Organisering og arbeidsmåter Arbeidsformene veksler mellom forelesninger og seminarer i plenum, individuell og gruppebasert oppgaveløsning med gjennomgang i grupper og plenum, og studentorganiserte kollokviegrupper/pensumlesing. Praktisk og teoretisk orientert undervisning går hånd i hånd. Tanken er at teorien skal belyse og gi forståelse for det praktiske arbeidet og omvendt. Oppgaveløsning med veiledning og gjennomgang av produktene i grupper er en grunnstamme i undervisningen. Arbeidskrav e skal løse fire obligatoriske oppgaver tre skriftlige og én muntlig. De skriftlige oppgavene skal utgjøre til sammen ca sider. Noen oppgaver er praktiske 8
9 øvingsoppgaver knyttet til teorigjennomgang. Andre er produksjonsoppgaver, der studentene utfører praktiske skriveoppdrag. Også analyse- og drøftingsoppgaver, der pensumstoff trekkes mer direkte inn, vil forekomme. Enkelte av arbeidskravene skal leveres som en del av eksamen (se vurdering). Arbeidskrav skal leveres på norsk, da emnet er et norskfaglig ferdighetsfag. Arbeidskrav godkjennes av faglærer. De fleste oppgavene gjennomgås i grupper. Da får hver student faglig tilbakemelding fra en lærer og én eller flere medstudenter. Det legges vekt på at studentene fungerer som opponenter på hverandres oppgavebesvarelser. Det er obligatorisk å delta i disse gruppegjennomgangene, og fravær vil medføre tap av eksamensrett. Vurdering Karakteren gis på grunnlag av en mappevurdering. Det gis en individuell 2 dagers hjemmeeksamen, som er en drøftings- eller analyseoppgave knytta til pensum. Besvarelsen skal normalt være 5 10 sider avhengig av eksamensoppgaven. Dette presiseres nærmere i oppgaveteksten. Sammen med eksamensbesvarelsen skal studenten levere inn ett eller flere av de obligatoriske arbeidskravene. Hvilke(t) som skal leveres inn, oppgis ved utdeling av eksamensoppgaven. e står fritt til å gjøre endringer i godkjente arbeidskrav frem til innlevering av eksamensbesvarelsen. Eksamensbesvarelse skal leveres på norsk, da emnet er et norskfaglig ferdighetsfag. Hjemmeeksamen og arbeidskrav blir bedømt av en intern og en ekstern, eller to interne sensorer og får en samlet karakter. Det benyttes gradert skala fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Pensum Barthes, Roland (1994): «Forfatterens død». I Roland Barthes: I tegnets tid (s ). Oslo: Pax. (5 sider)* Eidnes, Trond (2005): Grammatikknøkkel. Bekkestua: NKI-forlaget. Side (27 sider) Fabricius, Julie og Thore Roksvold (2008): Anvendt retorik. Tag sproget i munden (3. utgave). København: Akademisk forlag. Side og (hele boka unntatt kapittel 10). (138 sider) Handgaard, Brynjulf mfl. (2013): «Godt journalistspråk»: I Brynjulf Handgaard, Anne Hege Simonsen og Steen Steensen: Journalistikk (s ). Oslo: Gyldendal Akademisk. (34 sider)* Hågvar, Yngve Benestad (2013): «Djevelen ligger i diskursen. En kritisk diskursanalyse av Marte Krogh-saken i VG». Norsk medietidsskrift årg. 20 nr. 3, s (23 sider)* 9
10 Johansen, Anders (2003): «Om å tenke seg om skriftlig». I Anders Johansen: Samtalens tynne tråd (s ). Oslo: Spartacus. (37 sider)* Johansen, Anders (2009): «Å skrive så folk flest forstår. Om valgprogrammene, og leserne som ikke finnes». Prosa årg. 15 nr. 4, s (4 sider)* Kulbrandstad, Lars Anders (2005): Språkets mønstre. Grammatiske begreper og metoder (3. utgave). Oslo: Universitetsforlaget. Side og (41 sider) * Rognsaa, Aage (2004): Kunsten å skrive godt (2. utgave). Oslo: Universitetsforlaget. Side og (hele boka unntatt kapittel 6). (196 sider) Skovholt, Karianne og Aslaug Veum (2014): Tekstanalyse. Ei innføring. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. (160 s.) Vannebo, Kjell Ivar (2002): «Hvorfor snakker vi slik vi gjør?» I Egil Børre Johnsen (red.): Vårt eget språk (s ). Oslo: Aschehoug. (9 sider) * Vinje, Finn-Erik (2002): «Å forbedre sine språkvaner». I Egil Børre Johnsen (red.): Vårt eget språk (s ). Oslo: Aschehoug. (33 sider)* Litteraturen merket * er samlet i kompendiet Språklig formidling, Høgskolen i Oslo, som fås kjøpt i Akademika bokhandel. Til sammen 707 sider 10
11 Medieteori I Emnekode og emnenavn MOKÅ6100 Medieteori I Engelsk emnenavn Media Theory I Media, Culture and Society Studieprogrammet emnet inngår i Bachelor i medier og kommunikasjon Studiepoeng 10 Semester Høst Undervisningsspråk Norsk Innledning Medieteori I skal introdusere studentene for medievitenskap. Læringsutbytte Kunnskaper har grunnleggende teoretisk kunnskap om forskjellige mediers egenart har kompetanse i å vurdere medienes rolle og funksjon i historisk, politisk, økonomisk, etisk og kulturelt perspektiv har kunnskap om og innsikt i medievitenskapens sentrale teorier og metoder Ferdigheter kan reflektere over hovedtrekk i nyere og eldre medie- og journalistikkforskning og forskningsmetode kan gjøre rede for teorier knyttet til kommunikasjon, mediebruk, resepsjon og påvirkning i et samtidig så vel som historisk perspektiv kan analysere mediebildet/medierte tekster ut fra teorier knyttet til Innhold o demokrati, offentlighet og meningsdannelse o det flerkulturelle samfunn og mediene Arbeidsformene veksler mellom forelesninger, seminarer, gruppearbeid, oppgaveløsning og kollokviearbeid. Arbeidskrav For endelig vurdering i Medieteori I skal det leveres inn en individuell teoretisk oppgave i tilknytning til pensumlitteraturen og forelesninger. Som arbeidskrav skal tema og disposisjon, ca. 1 side, godkjennes av faglærer. 11
12 Arbeidskrav godkjennes av faglærer. Frister og nærmere detaljer for innlevering av arbeidskrav framgår av undervisningsplanen som gjøres tilgjengelig ved begynnelsen av hvert semester. Vurderingsform og sensorordning. Vurderingsuttrykk Semesteroppgave. e skal skrive en individuell teoretisk oppgave med et omfang på sider. Det benyttes to interne sensorer for sensur av hver eksamensbesvarelse. Det benyttes gradert skala fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Pensum Gripsrud, Jostein (2007): Mediekultur, mediesamfunn (3.utgave). Universitetsforlaget. (352 sider) Orgeret, Kristin Skare (red.) (2012): Norske medier journalistikk, politikk og kultur. Cappelen Damm. Høyskoleforlaget. (433 sider) Ytreberg, Espen (2008): hva er MEDIEVITENSKAP. Oslo: Universitetsforlaget. (144 sider) Totalt 929 sider. 12
13 Praktisk medieproduksjon I Emnekode og emnenavn MOKÅ6200 Praktisk medieproduksjon I Engelsk emnenavn Media Production I Studieprogrammet emnet inngår i Bachelor i medier og kommunikasjon Studiepoeng 10 Semester Høst Undervisningsspråk Norsk Innledning Emnet er en grunnleggende praktisk og teoretisk innføring i medieproduksjon, med vekt på videoproduksjon. Emnet gis i samarbeid med AV-seksjonen ved HiOA. Læringsutbytte Kunnskaper har grunnleggende kunnskaper i aktuelle programmer for redigering har grunnleggende kunnskaper i opptaksteknikk for lyd, bilde og video har kjennskap til grunnleggende fortellerteknikker har grunnleggende kunnskap om planlegging og produksjon av medieproduksjoner Ferdigheter kan filbehandling og organisering av programmer og data kan mestre grunnleggende fortellerteknikker kan planlegge og gjennomføre enkle medieproduksjoner fra idé til ferdig produkt kan ta i bruk kreative og håndverksmessige delkunnskaper i en medieproduksjon kan gjennomføre enkle medieproduksjoner på en effektiv måte, både med tanke på organisering, samarbeid, produksjonsprosess og teknikk, og med hensyn til form og innhold Arbeids- og undervisningsformer Undervisning og veiledning gis dels i plenum og dels i mindre produksjonsgrupper/-team. For å sikre at studentene får faglig kontinuitet og grunnlag for å oppnå den nødvendige tekniske ferdighetskompetansen, er det obligatorisk deltagelse. Fravær utover 20 % medfører tap av eksamensrett. Arbeidskrav Det er fire arbeidskrav i emnet: Gjennomført innføringskurs i bruk av lydredigeringsprogrammet ProTools 13
14 Gjennomført innføringskurs i bruk av videoredigeringsprogrammet Final Cut Pro Gjennomført innføringskurs i bruk av videokamera Før eksamensproduksjonen Trigger skal alle studentene gjennomføre og bestå en prøve i videokamera, lyd og redigering. Arbeidskravene godkjennes av faglærer(e) og alle arbeidskrav skal være godkjent før studenten kan fremstille seg for eksamen. Frister og nærmere detaljer for innlevering av arbeidskrav framgår av undervisningsplanen som gjøres tilgjengelig ved begynnelsen av hvert semester. Vurdering For vurdering leveres en medieproduksjon med tilhørende manus og produksjonsplan. Frist for levering oppgis i studentweb. Medieproduksjonen er et gruppearbeid, og gjennomføres normalt i grupper på tre til fem studenter. Emnet avsluttes med en felles visning der de ulike gruppene presenterer sine produksjoner og mottar muntlige tilbakemeldinger på arbeidet fra faglærer. Produksjonen, manus og produksjonsplan vurderes til bestått eller ikke bestått av to interne sensorer. Pensum Jakobsen, Finn (2007): Videologi. Amalie forlag. (288 sider) Lindholm, Magne (2006): Lyd 2.0. GAN Forlag AS, Oslo. (240 sider) Thorsen, Henrik T. (uten årstall): Final Cut Pro 6. (40 sider) Til sammen 568 sider. 14
15 Tekst og mening Emnekode og emnenavn MOKÅ6300 Tekst og mening Engelsk emnenavn Text and Meaning Studieprogrammet emnet inngår i Bachelor i medier og kommunikasjon Studiepoeng 10 Semester Vår Undervisningsspråk Norsk Innledning Emnet er en innføring i analyse og estetisk vurdering av film og bilder. Læringsutbytte Kunnskaper har kunnskap om sentrale teorier og metoder til analyse av film og bilder: sjanger, form og språk kjenner hovedlinjene i filmhistorien har grunnleggende kunnskap om dramaturgi i fiksjonsfilm og dokumentarfilm har kunnskap om elementær bildeteori og bildehistorie Ferdigheter kan analysere og kvalitetsvurdere film og levende bilder kan analysere og kvalitetsvurdere stillbilder Arbeids- og undervisningsformer Arbeidsformene veksler mellom forelesninger, seminarer, studentframlegg, gruppearbeid, oppgaveløsning og kollokviearbeid. Arbeidskrav Det er knyttet to arbeidskrav til emnet. 1) En filmanmeldelse 1-2 sider, maksimalt 4000 tegn. 2) Et muntlig analyseframlegg på ca.10 minutter etter nærmere avtale. Arbeidskravene skal være godkjent av faglærer før studenten kan melde seg opp til eksamen. Frister og nærmere detaljer for innlevering av arbeidskrav framgår av undervisningsplanen som gjøres tilgjengelig ved begynnelsen av hvert semester. 15
16 Vurdering Semesteroppgave. Det gis en skriftlig analyseoppgave mot slutten av semesteret. Oppgaven skal ha et omfang på sider, og leveres innen den fristen som er angitt i undervisningsplanen. Det benyttes to interne eller en intern og en ekstern sensor for sensur av hver besvarelse. Det benyttes gradert skala fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Pensum Engelstad, Arne og Elise Seip Tønnessen (2011): Film en innføring. Cappelen Damm Akademisk (272 sider). Håvarstein, Maiken og Carsten Ohlmann (2014): Å bade i bilder fortelling og analyse. GAN-Aschehoug (336 sider) Larsen, Peter Harms (2012): De levende billeders dramaturgi 1. Fiktionsfilm. København: Lindhardt og Ringhoff. (243 sider). I alt 845sider. Anbefalt tilleggslitteratur: Kjørup, Søren (2000): Kunstens filosofi en indføring i æstetik. Roskilde Universitetsforlag. (213 sider). Larsen, Peter og Sigrid Lien (2008): Kunsten å lese bilder. Spartacus. Side 9-45 og (87 sider). 16
17 Medieteori II medier, kultur og samfunn Emnekode og emnenavn MOKÅ6400 Medieteori II medier, kultur og samfunn Engelsk emnenavn Media Theory II Media, Culture and Society Studieprogrammet emnet inngår i Bachelor i medier og kommunikasjon Studiepoeng 10 Semester Vår Undervisningsspråk Norsk Innledning Medieteori II bygger på Medieteori I og skal videreføre og utdype introduksjonen av medievitenskap som fag. Læringsutbytte Kunnskaper har teoretisk innsikt i de forskjellige mediers egenart ved å studere samspillet mellom mediene og kulturelle, sosiale og politiske prosesser i samfunnet har kunnskap om og innsikt i medievitenskapens sentrale teorier og metoder Ferdigheter kan reflektere over hovedtrekk i nyere og eldre medie- og journalistikkforskning og forskningsmetode kan vurdere medienes rolle og funksjon i historisk, politisk, økonomisk, etisk og kulturelt perspektiv kan gjøre rede for medieinstitusjonenes roller og oppgaver, samt mediepolitikk, medienes juridiske og etiske rammeverk kan bruke grunnleggende grep for å skrive en kronikk eller et debattinnlegg i en avis kan analysere mediebildet/medierte tekster ut fra teorier knyttet til o aktuelle utviklingstendenser som ny medieteknologi, konvergens, globalisering og internasjonalisering o kjønn og medier Arbeids- og undervisningsformer Arbeidsformene veksler mellom forelesninger, seminarer, gruppearbeid, oppgaveløsning og kollokviearbeid. Arbeidskrav I løpet av semesteret gis det et individuelt arbeidskrav hvor studenten skal skrive en kronikk på tegn. Tema velges i samråd med faglærer. Oppgaven innleveres i Fronter. 17
18 Kronikken presenteres muntlig som et kort foredrag (ca. 5 minutter) i plenum, evt. støttet av powerpoint eller film/video. Arbeidskrav godkjennes av faglærer. Frister og nærmere detaljer for innlevering av arbeidskrav framgår av undervisningsplanen som gjøres tilgjengelig ved begynnelsen av hvert semester. Vurderingsform og sensorordning. Vurderingsuttrykk Skoleeksamen på 4 timer. Det benyttes to interne eller en intern og en ekstern sensor for sensur av hver besvarelse. Det benyttes gradert skala fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Pensum Gripsrud, Jostein (2007): Mediekultur, mediesamfunn (3.utgave). Universitetsforlaget. (352 sider) Orgeret, Kristin Skare (red.) (2012): Norske medier journalistikk, politikk og kultur. Cappelen Damm. Høyskoleforlaget. (433 sider) Østbye, Helge, Knut Helland, Karl Knapskog, Leif Ove Larsen og Hallvard Moe (2013): Metodebok for mediefag. Fagbokforlaget. (316 sider) Totalt 1101 sider. 18
19 Praktisk medieproduksjon II Emnekode og emnenavn MOKÅ6500 Praktisk medieproduksjon II Engelsk emnenavn Media Production II Studieprogrammet emnet inngår i Bachelor i medier og kommunikasjon Studiepoeng 10 Semester Vår Undervisningsspråk Norsk Innledning Praktisk medieproduksjon II bygger på Praktisk medieproduksjon I. Emnet viderefører og utdyper kunnskap om og ferdigheter i produksjon av audiovisuelle fortellinger. Emnet gis i samarbeid med AV-seksjonen ved HiOA. Læringsutbytte Kunnskaper har utdypet kunnskap om prosjektorganisering og produksjonsarbeid har utdypet kunnskap i produksjonsplanlegging av en audiovisuell produksjon innen fakta eller fiksjon har kunnskap om ulike fagfunksjoner innen audiovisuelle produksjoner har grunnleggende kunnskap om manusskriving og filmatiske grunnelementer Ferdigheter kan produsere en fjernsynsreportasje har trening i ideutvikling, manusskriving og produksjonsplanlegging av en audiovisuell fortelling innen fakta eller fiksjon kan planlegge og gjennomføre vanlige medieproduksjoner fra idé til ferdig produkt på en effektiv måte med tanke på organisering, samarbeid, produksjonsprosess og teknikk med hensyn til både form og innhold kan ta i bruk kreative og håndverksmessige delkunnskaper, bringe med seg medieteoretiske perspektiver i arbeidet med, og tilpasse teknisk gjennomføringen i henhold til innholdsmessige fortellergrep i en medieproduksjon Arbeids- og undervisningsformer Undervisning og veiledning gis dels i klasserom og dels i mindre produksjonsgrupper/-team. I løpet av semesteret skal studentene lage en medieproduksjon som et prosjektarbeid i grupper på normalt 3-5 studenter. Prosjektarbeidet skal resultere i et medieprodukt og en teoretisk del knyttet til dette (se vurdering). Medieproduktet skal være innenfor et område studentene 19
20 ønsker å kvalifisere seg for: læremiddelutvikling, programskaping, informasjonsarbeid, undervisning med mer. I arbeidet med den teoretiske delen knyttet til medieproduktet stilles det krav om: en avgrenset problemstilling knyttet til prosjektarbeidet definert målgruppe en redegjørelse for idé, research og produksjon en prosjektplan som også inneholder produksjonsplan en egenevaluering av sluttproduktet og vurdering av gruppeprosessen på til sammen ca 10 sider Som vedlegg: siste versjon manus og produksjonsplan Arbeidskrav I tilknytning til prosjektet er det to arbeidskrav som skal leveres inn før produksjon: manusskisse produksjonsplan Alle studentene skal i tillegg gjennomføre og få godkjent en teoretisk test i pensum for å få gå opp til eksamen. Arbeidskravene godkjennes av faglærer. Frister for og nærmere detaljer om innlevering av arbeidskrav framgår av undervisningsplanen som gjøres tilgjengelig ved begynnelsen av hvert semester. Vurdering Avsluttende vurdering i emnet består av to deler: Eksamensdel 1: Prosjektet. Gruppas medieproduksjon inkludert teoretisk del leveres inn for vurdering. Det gis en felles vurdering for gruppa. Eksamensdel 2: Individuell muntlig høring. Kandidaten eksamineres både i prosjektoppgava og relevante deler av pensum fra det første studieåret. Karakteren fra eksamensdel I kan justeres ett trinn opp eller ned. Det benyttes en intern og en ekstern eller to eksterne sensorer på begge vurderingsdeler. Det benyttes gradert skala fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Pensum Larsen, Peter Harms (2003): De levende billeders dramaturgi 2. DR. Side (253 sider) I tilknytning til prosjektarbeidet skal det legges opp et individuelt, teoretisk pensum på ca. 400 sider. 20
Årsstudiet i medier og kommunikasjon One Year study in Media and Communication
Årsstudiet i medier og kommunikasjon One Year study in Media and Communication 60 studiepoeng Heltid Godkjent av studieutvalget ved Fakultet for samfunnsfag Dato xx.xx.xxxx Gjeldende fra høstsemesteret
DetaljerProgramplan for årsstudiet i medier og kommunikasjon. Programme description for the One Year programme in Media and Communication
Programplan for årsstudiet i medier og kommunikasjon Programme description for the One Year programme in Media and Communication Studieåret 2012-2013 Heltidsstudium, 60 Studiepoeng Godkjent av studieutvalget
DetaljerBachelorstudiet i medier og kommunikasjon
Bachelorstudiet i medier og kommunikasjon Bachelorstudiet i medier og kommunikasjon...1 Innedning...1 for studiet...1 Opptakskrav...2 Første studieår...3 Medieteori medier, kultur og samfunn (20 studiepoeng)...4
DetaljerStudieplan 2012/2013
Årsstudium i mediefag Studiepoeng: 60 Studiets varighet, omfang og nivå Studieplan 2012/2013 Studiet er en grunnutdanning som består av 60 studiepoeng og er normert til ett år som heltids studium. Innledning
DetaljerEmneplan Kulturjournalistikk
Emneplan Kulturjournalistikk Emnekode og emnenavn JKULT6000 Kulturjournalistikk Engelsk emnenavn Arts and Culture Journalism Studieprogrammet emnet inngår i Studiepoeng 15 Semester Høst og vår Undervisningsspråk
DetaljerStudieplan 2011/2012
Årsstudium i mediefag Studiepoeng: 60 Studiets varighet, omfang og nivå Studieplan 2011/2012 Studiet er en grunnutdanning som består av 60 studiepoeng og er normert til ett år som heltids studium. Innledning
DetaljerEmneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid
Emneplan for Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication 15 studiepoeng Deltid Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 29. oktober 2007 Sist endret i studieutvalget
DetaljerStudieplan 2008/ årig studium i mediefag. Studiepoeng: Arbeidsmengde i studiepoeng er: 60. Studiets varighet, omfang og nivå.
1-årig studium i mediefag Studieplan 2008/2009 Studiepoeng: Arbeidsmengde i studiepoeng er: 60. Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er en grunnutdanning som består av 60 studiepoeng og er normert
DetaljerStudieplan 2010/2011
Årsstudium i mediefag Studiepoeng: 60 Studiets varighet, omfang og nivå Studieplan 2010/2011 Studiet er en grunnutdanning som består av 60 studiepoeng og er normert til ett år som heltids studium. Innledning
DetaljerStudieplan 2009/2010. Årsstudium i mediefag. Studiepoeng: Arbeidsmengde i studiepoeng er: 60. Studiets varighet, omfang og nivå.
Årsstudium i mediefag Studieplan 2009/2010 Studiepoeng: Arbeidsmengde i studiepoeng er: 60. Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er en grunnutdanning som består av 60 studiepoeng og er normert til
DetaljerBachelor s Programme in Media and Communication
Bachelorstudium i medier og kommunikasjon Bachelor s Programme in Media and Communication 180 studiepoeng Heltid Godkjent av studieutvalget ved Fakultet for samfunnsfag Dato 17.03.2014 Gjeldende fra høstsemesteret
DetaljerEmneplan for. Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography. 15 studiepoeng Deltid
Emneplan for Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography 15 studiepoeng Deltid Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 29. oktober 2007 Sist endret i studieutvalget ved TKD 23.
DetaljerStudieplan 2009/2010. Årsstudium i mediefag. Studiepoeng: Arbeidsmengde i studiepoeng er: 60. Studiets varighet, omfang og nivå.
Årsstudium i mediefag Studieplan 2009/2010 Studiepoeng: Arbeidsmengde i studiepoeng er: 60. Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er en grunnutdanning som består av 60 studiepoeng og er normert til
DetaljerVidereutdanning i veiledning tverrprofesjonell tilnærming på individ- og gruppenivå
Videreutdanning i veiledning tverrprofesjonell tilnærming på individ- og gruppenivå Further Education in Supervision - an interprofessional approach at the individual and group level VEITV 20 studiepoeng
DetaljerProgramplan for studium i veiledning av helsefagstudenter
Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter Undergraduate Course in Supervision of Health Care Students Deltidsstudium 20 studiepoeng Kull høst 2014 Institutt for fysioterapi Fakultet for
DetaljerEmneplan for. Arkitektur kunst og håndverk (KHARK) Architecture Art and Design. 15 studiepoeng Deltid
Emneplan for Arkitektur kunst og håndverk (KHARK) Architecture Art and Design 15 studiepoeng Deltid Godkjent av høgskolestyret ved Høgskolen i Oslo 21. oktober 2010 Sist godkjent i studieutvalget ved TKD
DetaljerEmneplan for digital kompetanse for lærere
Emneplan for digital kompetanse for lærere Digital Skills for Teachers 30 studiepoeng Heltid: Studieprogramkode: DKLH Varighet: 1 semester Deltid: Studieprogramkode: DKL Varighet: 2 semester Godkjent av
DetaljerStudieplan 2008/2009
Studieplan 2008/2009 Årsstudium i informasjon og samfunnskontakt Studiepoeng: Arbeidsmengde i studiepoeng er: 60. Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er en grunnutdanning som består av 60 studiepoeng
DetaljerEmneplan for. Arkitektur og rom (ARKR) Architecture and Space. 15 studiepoeng Deltid
Emneplan for Arkitektur og rom (ARKR) Architecture and Space 15 studiepoeng Deltid Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 29. oktober 2007 Sist endret i studieutvalget ved TKD 23. mai 2012 Fakultet
DetaljerStudieplan for Norsk 2 (8-13) Norsk i mediesamfunnet
[Godkjent SU-fakultetet, dato] NTNU KOMPiS Studieplan for Norsk 2 (8-13) Norsk i mediesamfunnet Studieåret 2017/2018 Mediesamfunnet stiller nye krav til norsklærerens kompetanse. Studiet gir oppdatert
DetaljerVisuell kommunikasjon kunst og håndverk (KHVIS)
Emneplan for Visuell kommunikasjon kunst og håndverk (KHVIS) Visual Communication Art and Design 15 studiepoeng Deltid Godkjent av høgskolestyret ved Høgskolen i Oslo 21. oktober 2010 Sist godkjent i studieutvalget
DetaljerProgramplan for bachelorstudiet i medier og kommunikasjon. Programme description for the Bachelor Programme in Media and Communication
Programplan for bachelorstudiet i medier og kommunikasjon Programme description for the Bachelor Programme in Media and Communication Studieåret 2012-2013 Heltidsstudium, 180 Studiepoeng Godkjent av studieutvalget
DetaljerManagement of textile and laundry services Studieprogrammet emnet inngår i Videreutdanning Studiepoeng 15
Emneplan for Ledelse av tekstil- og vaskeritjenester Emnekode og emnenavn TEVO6000 Ledelse av tekstil- og vaskeritjenester Engelsk emnenavn Management of textile and laundry services Studieprogrammet emnet
DetaljerStudieplan 2017/2018
Studieplan 2017/2018 Årsstudium i kulturprosjektledelse (2017-2018) Studiepoeng: 60 Læringsutbytte Studiet gir studentene grunnleggende teoretisk ballast for og praktisk erfaring med organisering og gjennomføring
DetaljerProgramplan for videreutdanning i fysioterapi for barn
Programplan for videreutdanning i fysioterapi for barn Further Education in Physiotherapy for Children FYSBARN 30 studiepoeng Deltid Kull 2015 Fakultet for helsefag Institutt for fysioterapi Godkjent av
DetaljerPED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid
PED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid Emnekode: PED1002/1 Studiepoeng: 30 Språk Norsk (engelsk ved behov) Krav til forkunnskaper Ingen Læringsutbytte Problemområde 1: Pedagogiske grunnbegreper
DetaljerStudieplan 2019/2020
Studieplan 2019/2020 Årsstudium i kommunikasjonsrådgivning Studiepoeng: 60 Bakgrunn for studiet Årsstudium i kommunikasjonsrådgivning har som mål å utdanne gode kommunikasjonsrådgivere. Det stilles stadig
DetaljerStudieplan for Norsk 2 (8.-13.trinn)
januar 17 NTNU KOMPiS Studieplan for Norsk 2 (8.-13.trinn) Flerspråklighet og litterære kulturmøter Studieåret 2017/2018 Norsk 2 Flerspråklighet og litterære kulturmøter består av to emner og går over
DetaljerStudieplan for Norsk 1 ( trinn)
Versjon 01/17 NTNU KOMPiS Studieplan for Norsk 1 (8.-13. trinn) Norsk språk og litteratur i et globalisert samfunn Studieåret 2017/2018 Norsk 1 (8-13) Norsk språk og litteratur i et globalisert samfunn
DetaljerPED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid
PED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid Emnekode: PED1002/1 Studiepoeng: 30 Språk Norsk (engelsk ved behov) Krav til forkunnskaper Ingen Læringsutbytte Problemområde 1: Pedagogiske grunnbegreper
DetaljerStudieplan 2018/2019
Studieplan 2018/2019 Årsstudium i kommunikasjonsrådgivning (2018-2020) Studiepoeng: 60 Bakgrunn for studiet Årsstudium i kommunikasjonsrådgivning har som mål å utdanne gode kommunikasjonsrådgivere. Det
DetaljerPED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid. Formålet er oppnåelse av følgende kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse:
PED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid Emnekode: PED1002/1 Studiepoeng: 30 Språk Norsk (engelsk ved behov) Krav til forkunnskaper Ingen Læringsutbytte Formålet er oppnåelse av følgende kunnskaper,
DetaljerNTNU KOMPiS Studieplan for Norsk 2 (8.-13. trinn) med vekt på 8.-10. trinn Norsk i mediesamfunnet Studieåret 2015/2016
Versjon 01/15 NTNU KOMPiS Studieplan for Norsk 2 (8.-13. trinn) med vekt på 8.-10. trinn Norsk i mediesamfunnet Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Mediesamfunnet stiller nye krav til norsklærerens
DetaljerFeaturejournalistikk. Feature Journalism. Enkeltstående emne, 15 studiepoeng. Bachelornivå Deltidsstudium SAK NR XX/12. Godkjenningsmyndighet og dato:
SAK NR XX/12 Featurejournalistikk Feature Journalism Enkeltstående emne, 15 studiepoeng Bachelornivå Deltidsstudium Godkjenningsmyndighet og dato: Studieutvalget Fakultet for samfunnsfag 4. juni 2012 0
DetaljerVedlegg 1 til Reglement for utdanning i Forsvaret (RUF) Mal for. Ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret
Vedlegg 1 til Reglement for utdanning i Forsvaret (RUF) Mal for Ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret Mal for ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret 1 Innhold i rammeplan Rammeplan er en
DetaljerStudieplan for ENGELSK 1 (5.-10. trinn) med vekt på 8.-10. trinn
NTNU KOMPiS Studieplan for ENGELSK 1 (5.-10. trinn) med vekt på 8.-10. trinn Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Studiet retter seg mot lærere som underviser i engelsk og som har mindre enn 30
DetaljerStudieplan 2018/2019
Studieplan 2018/2019 Årsstudium i samfunnsfag Studiepoeng: 60 Studiets nivå og organisering Studiet er en grunnutdanning på 60 studiepoeng og går på heltid over ett år. Bakgrunn for studiet Årsstudiet
DetaljerEMNEKODE EMNENAVN FAGLIG NIVÅ. Innledning OMFANG VEKTINGSREDUKSJONER UNDERVISNINGSSEMESTER
EMNEKODE EMNENAVN Samfunnsfag 1, 5-10. Demokrati, deltakelse og medborgerskap Samfunnsfag 1, 5-10. Demokrati, deltaking og medborgarskap Social science 1, 5-10. Democracy, participation and citizenship
DetaljerStudieplan 2010/2011
Studieplan 2010/2011 210262 Årsstudium i film- og fjernsynsvitenskap (2010-2011) Dette er studiet for deg som ønsker å få grunnleggende teoretisk innsikt i film- og fjernsynsvitenskap. I løpet av året
DetaljerBachelorstudium i kunst og design. Bachelor Programme in Art and Design (ESTKD-BA) 180 studiepoeng. Heltid
Bachelorstudium i kunst og design (ESTKD-BA) Bachelor Programme in Art and Design 180 studiepoeng Heltid Godkjent av styret ved Høgskolen i Oslo 5. desember 2002 Sist endret av studieutvalget ved TKD 15.
DetaljerStudieplan 2005/2006
Studieplan 2005/2006 210392 Bachelor i fjernsynsregi (kull 2005-08) Utdanningen sikter mot studenter som vil kvalifisere seg for programskaping for fjernsyn. Studentene skal i løpet av studietiden oppnå
DetaljerStudieplan, Bachelor i journalistikk
Studieplan, Bachelor i journalistikk Innhold Navn Oppnådd grad / type studium Omfang Opptakskrav Journalistikk / Journalism Bachelorgrad 180 studiepoeng For å bli tatt opp til bachelorgradsprogrammet må
DetaljerStudieplan - KOMPiS Norsk 2 (8-13) - Flerspråklighet og litterære kulturmøter
Page 1 of 6 SharePoint Nyhetsfeed OneDrive Områder Randi Moen Sund Studieplan - KOMPiS Norsk 2 (8-13) - Flerspråklighet og litterære kulturmøter Rediger 6-3-Vertsenhet 3-1-Opprettet 3-Godkjent Gjelder
DetaljerEmneplan for bachelor med studieopphold utenfor Norge
Emneplan for bachelor med studieopphold utenfor Norge Bachelor s assignment Bachelorstudium barnehagelærerutdanning 15 studiepoeng Deltid og Ablu Emnekode deltid: BLD3900 Emnekode arbeidsplassbasert: BLA3900?
DetaljerStudieplan 2013/2014
Studieplan 2013/2014 Påbyggingsstudium i nordisk Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er på 30 studiepoeng og går over ett semester. Studiet kan også fordeles over 2 semestre. Innledning
DetaljerFORFATTERSTUDIUM 2. UiT Norges arktiske universitet Det kunstfaglige fakultet - Kunstakademiet
FORFATTERSTUDIUM 2 Navn Forfatterstudium 2 Forfattarstudium 2 Study in Creative Writing 2 Omfang 60 studiepoeng Opptakskrav, forkunnskapskrav, anbefalte forkunnskaper Generell studiekompetanse eller realkompetanse
DetaljerStudieplan 2017/2018
Studieplan 2017/2018 Spesialpedagogikk - Deltakelse og marginalisering del I og II - videreutdanning (2017-2018) Studiepoeng: 30 Læringsutbytte Studiet går over to semestre med temaet Deltagelse og marginalisering
DetaljerStudieplan 2017/2018
Norsk 1 for 5.-10. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering 1 / 9 Studieplan 2017/2018 Studiet er videreutdanning på bachelornivå for lærere på 5. til 10. trinn. Det er organisert i to emner
DetaljerStudieplan 2013/2014
IKT i barnehagen Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studieplan 2013/2014 Studiet er et heltidsstudium på ett semester og omfatter 30 studiepoeng. Innledning Barna opplever i dag en digital
DetaljerStudieplan Barn, barndom og barnehage - videreutdanning 30 studiepoeng Studieåret
www.dmmh.no Studieplan Barn, barndom og barnehage - videreutdanning 30 studiepoeng Studieåret 2014-2015 Godkjent av styret ved DMMH og NTNUs fagråd vår 2012 Sist revidert av fagansvarlig 01.03.2014 1 Studieprogrammets
DetaljerStudieplan 2017/2018
Studieplan 2017/2018 Årsstudium i kommunikasjonsrådgivning (2017-2019) Studiepoeng: 60 Bakgrunn for studiet Årsstudium i kommunikasjonsrådgivning har som mål å utdanne gode kommunikasjonsrådgivere. Det
DetaljerStudieplan 2014/2015
Studieplan 2014/2015 Påbyggingsstudium i nordisk Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er på 30 studiepoeng og går over ett semester. Studiet kan også fordeles over 2 semestre. Innledning
DetaljerStudieplan 2015/2016
Årsstudium i samfunnsfag Studiepoeng: 60 Studiets varighet, omfang og nivå Studieplan 2015/2016 Studiet er en grunnutdanning på 60 studiepoeng og går over ett år på heltid. Innledning Årsstudiet i samfunnsfag
DetaljerStudieplan for Forfatterutdanningen ved Norsk barnebokinstitutt. Utdanning i skrivekunst og litteraturformidling
Norsk barnebokinstitutt Studieplan for Forfatterutdanningen ved Norsk barnebokinstitutt. Utdanning i skrivekunst og litteraturformidling 60 studiepoeng Vedtatt av styret 20. mai 2009, revidert av styret
DetaljerEmneplan for. Design og idéutvikling (IDE) Design and Idea Development. 15 studiepoeng Deltid
Emneplan for Design og idéutvikling (IDE) Design and Idea Development 15 studiepoeng Deltid Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 29. oktober 2007 Sist endret i studieutvalget ved TKD 23. mai
DetaljerFORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING
FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING Studiet er et samarbeid mellom HiST og HiNT Godkjenning
DetaljerStudieplanendringer Bachelorstudium i arkiv og dokumentbehandling og Årsstudium i arkiv og dokumentbehandling
Til studieutvalget Dato: 17. desember 2013 VEDTAKSSAK NR 26/12 Saksnr.: Skriv inn saksnr. Journalnr.: Skriv inn journalnr. Saksbehandler: Anne Drag Tidemand-Fossum og Liv Gjestrum Studieplanendringer Bachelorstudium
DetaljerEmneplan for kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng)
Emneplan for kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng) Communication Through Digital Media Kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng) er det tredje av fire emner i studieplan for Design og
DetaljerEmneplan for flerkulturell forståelse og sosiologi for Toll- og avgiftsdirektoratet
Emneplan for flerkulturell forståelse og sosiologi for Toll- og avgiftsdirektoratet Intercultural Understanding and Sociology for the Directorate of Customs and Excise Studieprogramkode: FKFSO 15 studiepoeng/ects
DetaljerStudieplan 2017/2018
Norsk 2 for 8.-13. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studieplan 2017/2018 Studiet er videreutdanning på bachelornivå for lærere på 8. til 13. trinn. Det er organisert som et nettbasert
DetaljerStudieplan studieår 2014-2015. Årsenhet i Event & Sport Management
Studieplan studieår Årsenhet i HBV - Handelshøgskolen og fakultet for Høgskolen i Buskerud og Vestfold Grønland 58, 3045 Drammen Tlf. 32 20 64 00 Side 2/8 Endringshistorikk Dato Sign Endring 30.januar
DetaljerEmneplan for NORSK FOR TOLKER (15 studiepoeng)
Emneplan for NORSK FOR TOLKER (15 studiepoeng) Norwegian for interpreters (15 ECTS) Bachelornivå Studieprogramkode: NFT Emnekode: NFT6000 Deltid Emnet etablert og emneplan godkjent av rektor 5. juli 2012
Detaljer2MPEL171S-2 PEL 1, emne 2: Elevens læring
2MPEL171S-2 PEL 1, emne 2: Elevens læring Emnekode: 2MPEL171S-2 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Anbefalte forkunnskaper: 2MPEL171-1 PEL 1, emne 1 Læringsutbytte Ved bestått emne har
DetaljerSTUDIEPLAN. Bachelor i medieproduksjon
STUDIEPLAN Bachelor i medieproduksjon 180 studiepoeng Alta 2017-2018 3. studieår Studieplanen er godkjent av styret ved Fakultet for idrett, reiseliv og sosialfag Navn på studieprogram Oppnådd grad Målgruppe
DetaljerStudieplan 2011/2012
Studieplan 2011/2012 Påbyggingsstudium i nordisk Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er på 30 studiepoeng og går over ett semester. Studiet kan også fordeles over 2 semestre. Innledning
DetaljerStudieplan 2018/2019
Studieplan 2018/2019 Internasjonal politikk (vår 2018) Studiepoeng: 15 Læringsutbytte En kandidat med fullført kvalifikasjon skal ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell
DetaljerUNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk
UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk STUDIEPLAN FOR IKT i læring, Modul 4: Lese- og skriverollen med web 2.0 15stp Behandlet i instituttrådet:
DetaljerFerdighets- og prestasjonsutvikling i idrett, deltid, Meråker
Les mer om personvern ved Nord universitet og bruk av informasjonskapsler på dette nettstedet. Studieplan Ferdighets- og prestasjonsutvikling i idrett, deltid, Meråker Beskrivelse av studiet Studieenheten
DetaljerStudieplan 2017/2018
Studieplan 2017/2018 Årsstudium i norsk språk og kultur for internasjonale studenter Studiepoeng: 60 Studiets nivå og organisering Studiet er en grunnutdanning som går over ett år og gir 60 studiepoeng.
DetaljerStudieplan. Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehagen Videreutdanning. Deltid 30 sp. dmmh.no
dmmh.no Studieplan Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehagen Videreutdanning (studiet kan inngå som del av master i førskolepedagogikk) Deltid 30 sp 2014-2015 Navn Nynorsk navn Engelsk
DetaljerProgramplan for Innføring i spesialpedagogikk
Programplan for Innføring i spesialpedagogikk Introduction to Special Needs Education Bachelornivå 30 studiepoeng/30 ECTS Deltid Studieprogramkode: SPINO Godkjent av rektor ved Høgskolen i Akershus 06.12.2007
DetaljerSTUDIEPLAN. Bachelorgradsprogram i pedagogikk. 180 studiepoeng. Studiested: Tromsø
STUDIEPLAN Bachelorgradsprogram i pedagogikk 180 studiepoeng Studiested: Tromsø Studieplanen er godkjent av styret ved Fakultet for humaniora, samfunnsfag og lærerutdanning den . 2 Navn på
Detaljer120 studiepoenget. Studiet er et samlingsbasert deltidsstudium over 8 semestre.
Studieplan Masterprogram i veiledningspedagogikk studieplan Navn Oppnådd grad Opptakskrav, forkunnskapskrav, anbefalte forkunnskaper Masterprogram i veiledningspedagogikk Masterprogram i rettleiingspedagogikk
DetaljerStudieplan - KOMPiS Norsk 1 for trinn - Norsk språk og litteratur i et globalisert samfunn
Page 1 of 6 SharePoint Nyhetsfeed OneDrive Områder Randi Moen Sund Studieplan - KOMPiS Norsk 1 for 8.-13. trinn - Norsk språk og litteratur i et globalisert samfunn Rediger 6-3-Vertsenhet 3-1-Opprettet
DetaljerSTUDIEPLAN. Mastergradsprogram i teologi
STUDIEPLAN Mastergradsprogram i teologi 120 studiepoeng Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet Institutt for historie og religionsvitenskap Studieplanen er godkjent av styret ved Fakultet for
Detaljer2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 2
2PEL5101-2 Pedagogikk og elevkunnskap 2 Emnekode: 2PEL5101-2 Studiepoeng: 15 Semester Høst / Vår Språk Norsk Forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Faget i lærerutdanningen Fagplan i pedagogikk
DetaljerStudieplanfor bachelor i journalistikk
Studieplanfor bachelor i journalistikk Navn: Journalistikk / Journalism Oppnådd grad / type studium: Bachelorgrad Omfang: 180 studiepoeng Opptakskrav For å bli tatt opp til bachelorgradsprogrammet må man
DetaljerUNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk
UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk STUDIEPLAN FOR IKT i læring, Modul 1: Grunnleggende 15stp Behandlet i instituttrådet: Godkjent
DetaljerEMNEKODE: 4EN EMNENAVN Engelsk /English FAGLIG NIVÅ Emnet er på bachelornivå. OMFANG Emnets omfang er på 30 studiepoeng
EMNEKODE: 4EN2 5-10 EMNENAVN Engelsk 2 5-10/English 2 5-10 FAGLIG NIVÅ Emnet er på bachelornivå. OMFANG Emnets omfang er på 30 studiepoeng INNLEDNING Engelsk 2 for 5-10 bygger på Engelsk 1 for 5-10 og
DetaljerSTUDIEPLAN. Bachelor i medieproduksjon
STUDIEPLAN Bachelor i medieproduksjon 180 studiepoeng Alta Bachelor Medieproduksjon 3. studieår 19/20 Studieplanen er godkjent av styret ved Fakultet idrett, reiseliv og sosialfag 12.10.2016 Navn på studieprogram
DetaljerStudieplan 2016/2017
Årsstudium i samfunnsfag Studiepoeng: 60 Studiets nivå og organisering 1 / 11 Studieplan 2016/2017 Studiet er en grunnutdanning på 60 studiepoeng og går på heltid over ett år. Bakgrunn for studiet Årsstudiet
DetaljerStudieplan. Bachelorgradsprogram i russlandsstudier. Universitetet i Tromsø Det samfunnsvitenskapelig fakultetet Det humanistiske fakultet
Studieplan Bachelorgradsprogram i russlandsstudier Universitetet i Tromsø Det samfunnsvitenskapelig fakultetet Det humanistiske fakultet Gjelder fra og med høsten 2009 1 Tittel: Bokmål: Bachelorgradsprogram
DetaljerSamfunnsfag 1. Side 1 av 5 SAMFUNNSFAG 1. MORTEN MEDIÅ Studieprogramansvarlig Universitetslektor Tlf: E-post:
NO EN Samfunnsfag 1 Samfunnsfag 1 omfatter like deler historie, samfunnskunnskap og geografi. Emnet er derfor delt i de tre hovedområdene Historie, Samfunnskunnskap og Geografi med noe forskjellige faglige
DetaljerPåbygging i samfunnsvitenskapelig forskningsdesign, metode og analyse
Les mer om personvern ved Nord universitet og bruk av informasjonskapsler på dette nettstedet. NO EN Påbygging i samfunnsvitenskapelig forskningsdesign, metode og analyse Dette studiet vil kunne gjøre
DetaljerStudieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012
Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi Handelshøgskolen i Tromsø Studieplan Master i ledelse, innovasjon og marked Gjelder fra og med høsten 2012 Programmets navn Bokmål: Master i ledelse, innovasjon
DetaljerStudieplan 2019/2020
Studieplan 2019/2020 Rådgivning og veiledning i pedagogiske virksomheter I, deltid (våren 2019) Studiepoeng: 15 Læringsutbytte En kandidat med fullført kvalifikasjon skal ha følgende totale læringsutbytte
Detaljer2MPEL PEL 1, emne 2: Elevens læring og læringsmiljø
2MPEL5101-2 PEL 1, emne 2: Elevens læring og læringsmiljø Emnekode: 2MPEL5101-2 Studiepoeng: 15 Semester Vår Språk Norsk Krav til forkunnskaper Anbefalte forkunnskaper: 2MPEL5101-1 PEL 1, emne 1 Læringsutbytte
DetaljerStudieplan 2008/ Årsstudium i sosiologi ( ) Faglig innhold
Studieplan 2008/2009 210240 Årsstudium i sosiologi (2008-09) Faglig innhold Studiet består av 4 emner på 15 studiepoeng hver. Alle emnene er organisert som kurs som går parallelt gjennom semesteret. For
DetaljerPED1003/1 Individ, samfunn og pedagogikkens rolle
PED1003/1 Individ, samfunn og pedagogikkens rolle Emnekode: PED1003/1 Studiepoeng: 30 Semester Vår Språk Norsk (engelsk ved behov) Krav til forkunnskaper Ingen Læringsutbytte Problemområde 4: Dannelse
DetaljerStudieplan 2016/2017
Studieplan 2016/2017 Årsstudium i digital kommunikasjon Studiepoeng: 60 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er på 60 studiepoeng og tas på heltid over 1 år. Det er også mulig å ta det på deltid over
DetaljerMastergradsprogram i sosiologi
STUDIEPLAN Mastergradsprogram i sosiologi 120 studiepoeng Tromsø Studieplanen er godkjent av programstyret i sosiologi ved Institutt for samfunnsvitenskap den 5. februar 2019 Navn på studieprogram Bokmål:
DetaljerStudieplan 2016/2017
Engelsk 2 for 8.-13. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studieplan 2016/2017 Studiet er videreutdanning på bachelor nivå for lærere. Det går over to semestre og består av to emner på 15
DetaljerNTNU KOMPiS Studieplan for Nordisk språk og litteratur Studieåret 2014/2015
NTNU KOMPiS Studieplan for Nordisk språk og litteratur Studieåret 2014/2015 Profesjons- og yrkesmål Årsstudiet i Nordisk språk og litteratur skal gi studentene tilstrekkelig kompetanse for å kunne undervise
DetaljerStudieplan - KOMPiS Nordisk språk og litteratur (nettstudium)
Page 1 of 5 Studieplan - KOMPiS Nordisk språk og litteratur (nettstudium) Rediger Studieprogram NTNU 6-3-Gradnavn Enheter NTNU 3-1-Opprettet 3-Godkjent Gjelder studieår KOMPiS-NORD Studietilbudet gir ingen
Detaljer